Luftforsvaret fyller 60 år – gratulerer! Kristin Krohn Devold

LUFTFORSVARET FYLLER 60 ÅR – GRATULERER!

Vi lever i en globalisert verden hvor sikkerhetsutfordringene krever stor tilpasningsdyktighet av det norske forsvaret.Vi trygger verden med helikoptre til Kosovo,C-130 og F-16 til Afghanistan og våre styrkebidrag til NATO Response Force.Utfordringene som våre styrkebidrag har,og fortsatt vil møte,stiller store krav til både menneskelig og teknologisk kompetanse.Derfor har Luftforsvaret i dag det beste utstyr tilgjengelig, med presisjonsvåpen og nattsynskapasitet på våre F-16 som sikrer at vi treffer riktige mål.Dette beskriver den virkeligheten vi lever i,og det beskriver hvilke krav som stilles til hele Luftforsvarets organisasjon.

TEKST: Forsvarsminister Kristin Krohn Devold

LLuftforsvaret har i flere ulike internasjonale operasjoner vist sin evne som leveringsdyktig aktør. Tildelingen av den høythengende internasjonale prisen «Balanced Scorecard Hall of Fame» sommeren 2003 var en anerkjennelse av dette, og viser at

Luftforsvaret har nådd langt i sin omstilling og modernisering.

I gleden over de resultater som er oppnådd må vi likevel ikke glemme at luftoperasjoner alltid har vært forbundet med risiko for personellet. I markeringen av Luftforsvarets 60 års jubileum skal vi derfor også minnes de mange som har gitt sitt liv i tjeneste for Luftforsvaret.

LUFTFORSVARET OPPRETTES

Luftforsvaret ble opprettet i Storbritannia i 1944 ved at Marinens og Hærens flyvåpen ble slått sammen. Det norske Luftforsvaret var i etableringsfasen en integrert del av britenes Royal Air Force (RAF), noe som utvilsomt har preget forsvarsgrenens operasjonsmønster, ledelsesform, kultur og språk. Luftforsvarets befal og menige returnerte til et fritt Norge i mai- og junidagene 1945 med en betydelig kamperfaring, noe som var viktig i gjenoppbyggingen av Forsvaret her hjemme.

LUFTFORSVARETS UTVIKLING

En viktig lærdom fra april- og maidagene 1940 er hvilken betydning vår manglende kontroll av luftrommet hadde for vår evne til å yte militær motstand mot tyskerne og motta alliert hjelp. Denne lærdommen har hatt stor betydning for etterkrigstidens utvikling av Luftforsvaret, som siden 1945 har hatt som en hovedoppgave å utøve kontroll med norsk luftrom og sikre mottak av alliert hjelp i en krisesituasjon. Under den første del av den kalde krigen fikk Norge, gjennom amerikansk våpenhjelp, et stort antall jagerbombere med kapasitet til både offensive og defensive operasjoner. Alliert økonomisk støtte gjorde det også mulig å bygge ut en omfattende og landsdekkende flystasjon- og luftkontrollstruktur. Den amerikanske våpenhjelpen og den militære opplæringen i USA har sammen med den britiske arven satt sitt særpreg på Luftforsvarets organisasjonskultur.

Ved kjøpet av F-16 i 1980 valgte vi et operasjonskonsept som i all hovedsak var av defensiv karakter og hvor primærrollen opprinnelig var å bekjempe fiendtlige fly i luft-til-luft rollen. En sekundærrolle var evnen til å angripe skip med Penguin missiler. I de senere år har også Luftforsvaret tilpasset seg dagens situasjon, der fellesoperasjoner er hovedoppgave, og luft-til-bakke kapasitet avgjørende for vår forsvarsevne. Luft-til-bakke kapasitet, ble anvendt med suksess i Operation Enduring Freedom. Selv om F-16 begynner å dra på årene, gjør Midlife Update (MLU) at våre kampfly er blant de beste i verden. Våre flygere og bakkemannskaper viser at de holder verdensklasse og at vi tilfredsstiller de krav NATO setter til oss.

LUFTFORSVARETS OPPGAVER Luftforsvaret utøver et mangfold av komplekse og krevende oppgaver. Jeg nevner her kort; luft-til-bakke operasjoner, overvåking, oppsyn med våre havområder, transport av personell og utstyr, redningstjeneste og luftvern. Disse oppgaver utgjør et sentralt ledd

i gjennomføring av dagens fellesoperative militære operasjoner.

Luftforsvaret er mer enn kampfly og flygere. Uten dyktige medarbeidere i støttefunksjonene er det ikke mulig å gjennomføre en effektiv produksjon av luftmakt. Luftforsvarets oppgaver er sammensatte og krevende, og forutsetter høyt kvalifiserte og motiverte medarbeidere i alle organisasjonsledd.

HVOR STÅR LUFTFORSVARET I DAG

Luftforsvarets avdelinger har høstet stor anerkjennelse blant våre samarbeidspartnere i internasjonale operasjoner. Jeg vil særlig fremheve Luftforsvarets deployering til Kirgisistan med både transport- og jagerfly. Våre jagerfly fløy mer enn 3000 timer under sitt oppdrag, hvor vi fikk vist at vi er blant de beste, og at den sterke satsing på omstilling, kompetansebygging og teknologisk oppgradering har vært en riktig prioritering. Ikke minst fikk vi vist at Luftforsvaret evner å samarbeide om skarpe oppdrag med våre allierte.

Luftforsvaret utfører en formidabel jobb gjennom å produsere luftmakt og samtidig møte kravene til omstilling og transformasjon. Jeg er meget imponert over det kompetansenivå, den innsatsvilje og den høye motivasjon jeg møter i Luftforsvarets avdelinger. Jeg

Nye kampfly: – Skal Luftforsvaret være best når det gjelder vil anskaffelse av nye kampfly og utnyttelse av den teknologiske utvikling være svært viktig,skriver Forsvarsminister Kristin Krohn Devold i denne kronikken. FOTO:Torgeir Haugaard/FMS høster også meget gode tilbakemeldinger på de offiserene i lyseblått som tjenestegjør i internasjonale stillinger.

VEIEN VIDERE

Selv om Luftforsvaret har kommet langt, må vi videre. Transformasjonen skal fortsette i Luftforsvaret, som i resten av Forsvaret. Nøkkelord er fleksibilitet, reaksjonsevne, mobilitet, utholdenhet og gripbarhet. Vi skal til enhver tid kunne stille med relevante og kompetente styrker i luften, på land og på havet. Selv om luftmakt ofte brukes i en tidlig fase av en militær operasjon skal vårt hovedfokus fortsatt være den fellesoperative rammen. Det er den fellesoperative rammen som skaper de beste resultater. Ingen forsvarsgren kan alene vinne krigen. Derfor skal fokuset på fellesoperasjoner i økende grad vektlegges i kompetansebygging, materiellanskaffelser og doktrineutvikling.

Det gode samarbeidet mellom European Participating Air Forces (EPAF), herunder etableringen av EPAF Expeditionary Air Wing (EEAW) skal videreutvikles. Erfaringene fra Kirgisistan, hvor Norge, Nederland og Danmark med suksess opererte sammen i én avdeling, er veien å gå for et luftforsvar som sammen med nære allierte skal levere relevante og meningsfylte bidrag i allierte flernasjonale operasjoner.

Luftforsvarets kjerneoppgave er å produsere luftmakt. Skal Luftforsvaret være best når det gjelder vil anskaffelse av nye kampfly og utnyttelse av den teknologiske utvikling som åpner for nyvinninger som UAV, nye sensorer og ikke minst videreutviklingen av det nettverksbaserte forsvarkonsept være svært viktig.

Luftforsvaret kan se tilbake på 60 spennende år. De 60 neste år vil ikke bli mindre spennende. Jeg er stolt av Luftforsvaret, og jeg vil gi alle som har eller har hatt sitt virke i forsvarsgrenen de beste gratulasjoner.