Brigadeavisa - ny årgang 19 - nr 2 - september 2022
BRIGADEAVISA
Medlemsblad for Brigadeveteranforbundet
Soldater fra Ingeniørbataljonen i Brigade Nord støttet Luftforsvaret og amerikanerne med å berge den nødlandede Osprey MV-22, tilhørende Air Force Special Operations Command, som hadde stått i naturreservatet på Stongodden sør på Senja siden midten av august. Ingeniørsoldatene sørget for å lage en ”rullebane” slik at flymaskinen kunne flyttes ned til vannkanten og bli løftet med kran over til en lekter. På bildet er soldatene i full gang med å demontere konstruksjonen som ble laget for å skåne naturen og forflytte Ospreyen. Les mer på side 3.
Foto Trygve Hongset, Forsvaret
Brigadeavisa - ny årgang 19 - nr 2 - september 2022
Innhold
Leder
Kjære medlemmer og alle lesere av Brigadeavisa! I min forrige leder understreket jeg etter mitt syn de to viktigste oppgavene for Brigadeveteranforbundet; ivaretagelse og kunnskapsformidling og derigjennom hvordan disse er med på å skape forsvarsvilje.
Kunnskapsprosjektet til forbundet er operasjonalisering av kunnskapsformidlingen. Dette arbeidet har blitt lagt merke til, og forbundet har mottatt ytterligere støtte fra Forsvaret til å drive prosjektet videre.
Samarbeidet med Hæren gjør at vi sammen kan heve kunnskapen om både historien og dagens brigade, hær og forsvar. Forhåpentligvis bidrar vi således også til rekrutteringen av fremtidige unge kvinner og menn til Forsvaret.
Kunnskapsprosjektet skal i starten av november besøke Porsanger, og Rena står for tur i begynnelsen av desember. Når dette er gjennomført er det over 1000 elever som har fått besøk.
Dette arbeidet gjør seg ikke selv, og generalsekretæren sammen med lokalforeningene, skal ha mye av æren for suksessen. For å ytterligere videreutvikle arbeidet, oppfordrer jeg alle medlemmer til å melde sin interesse for å bidra til at vi bevarer og utvikler vår forsvarsvilje.
Under forbundets landsmøte ble det satt ned et utvalg som skulle revidere vedtektene til forbundet. Utvalget har gjort en flott jobb, og forslaget er sendt ut på høring for at dere skal bidra med innspill.
Jeg ønsker dere god lesing og minner igjen om at det er lov å bidra med ferdigskrevet stoff til Brigadeavisa.
Johan S. Carho presidentPå sidene 15-18 er Brigadeveteranforbundets profilerings-klær presentert. Disse sidene kan tas ut av bladet, ved bestilling av artikler. Takk til Stor-Oslo brigadeveteranforening for initiativet og gjennomføringen!
Ansvarlig redaktør:
President Johan S. Carho
Redaktør: Øivind Baardsen
Forbundets adresse:
Brigadeveteranforbundet
Adr: Brigade Nord, Postmottak
Kapellveien 2, 9325 Bardufoss
Mob: 400 29 914 (Generalsekretær)
Kontonummer: 4776 10 14893
Redaktørens spalte
Det er mye arbeid som ligger bak en utgave av Brigadeavisa. Takk til dere som bidrar med stoff til hvert nummer av medlemsbladet vårt!
Men, vi kan allikevel ikke la muligheten til å gå fra oss i å oppfordre til å sende oss mer stoff. Bilder med litt tekst, ferdig artikler, korte historier eller annet stoff, blir satt veldig pris på - uansett! Tradisjonell post eller elektronisk forsendelse, fungerer like godt. Papirbilder som vi mottar, returneres selvfølgelig etter avfotografering (scanning).
Dette nummer av Brigadeavisa innholder både stoff fra Tysklandsbrigaden, Brigaden i Nord-Norge og dagens brigade - Brigade Nord. Vi prøver i hver utgave å bidra med stoff fra alle disse periodene.
Til neste år - 2023 - skal brigaden markere at det er 70 år siden Tysklandsbrigaden ble avviklet og Brigaden i Nord-Norge ble opprettet. Vi vil komme tilbake med en oversikt over hvordan denne markeringen vil materialisere seg, når dette er klart.
Noen vil kanskje hevde at det ville vært mer naturlig å markere 75-årsjubiléet i 2028. Dette sammenfaller ”dessverre” med Hærens 400-årsjubiléum. Man frykter at det kanskje da ville ”drukne” i Hærens markering.
Forbundet markerte 65-årsjubiléet i 2018, men blant annet besøk av den første administrasjonsoffiseren i det første Brigadestabskompaniet, Emil Johan Høie. Det var fantastisk å høre han fortelle fra avviklingen av Tysklandsbrigaden og opprettelsen av Brigaden i NordNorge.
I neste nummer av Brigadeavisa har vi tatt mål av oss å publisere en fyldig artikkel om veterinærtjenesten i brigaden og Hæren. Hvis noen har historier eller episoder med kobling til militære veterinærer, ville vi satt pris på å motta slike.
Forsidebildet på dette nummeret viser den amerikanske Osprey MV-22 (Bell/Boing) som måtte nødlande på Stangodden helt sør på Senja 12. august. Det ble en spesiell operasjon for å berge flymaskinen da nødlandingen skjedde i et naturreservat.
Den amerikanske avdelingen som opererer hybridflyene og Maritim helikopterving på Bardufoss planla bergingsoperasjonen som hadde som mål og etterlate naturen mest mulig ”uberørt”. I tillegg bidro Hæren, Heimevernet, Statsforvalteren, og flere sivile aktører.
Nærmeste vei var fire kilometer unna, slik at 430 tonn med utstyr som skulle brukes ble fraktet dit med lekter. Det ble en komplisert operasjon som innebar å bygge en drøyt 70 meter lang ”rullebane” av stokkematter som soldater fra Ingeniørbataljonen sørget for.
Det var langgrunt der Ospreyen skulle berges ut, slik at en båt med 70 meter lang kran kom fra Bergen, og løftet maskinen over på en lekter som fraktet den til Sørreisa. Derfra ble maskinen satt på en lastebil som frakte den videre til Bardufoss for reparasjon.
Ospreyen veier 20 tonn og koster omtrent 800 millioner, så kranføreren hadde sikkert litt puls denne dagen.
Selv om utstyret var på plass og alt etter hvert ble klart for løfting av maskinen, måtte man vente på gunstig vær. Kravet var at det maksimalt kunne være en bølgehøyde på 30 centimeter. Allikevel ble det et par dager å vente, til forholdene var perfekte.
Etter nødlandingen på Senja satte Air Force Special Operations Command alle sine 52 Osprey-maskiner på bakken av sikkerhetshensyn. I mars under øvelse Cold Response styrtet samme type maskin i Beiarn i Nordland, hvor fire amerikanske soldater mistet livet.
God lesing og god høst!
Veteranportrettet
planer om å avslutte tjenesten til neste sommer.
En av episodene han husker spesielt godt, var hans første møte med Nord-Norge. Vinterøvelsen i 1986 ble en spesiell opplevelse. –Vi var en del av Host Nation Support Unit, som støttet amerikanerne på øvelsen, og vi hadde Johannes Irgens som kompanisjef. Vi var etablert på Evertmoen ved Brøstadbotn, forteller Bakke. De var bare så vidt kommet i gang med øvelsen da snøskredet i Vassdalen gikk og hele NATO-øvelsen Anchor Express ble avblåst. –Som ung befalingsmann, så gjorde denne opplevelsen sterkt inntrykk, forteller han.
Ulykken på Rustahøgda under militærøvelsen Joint Winter i mars 2000, der tre offiserer omkom, minnes han også da han selv deltok på samme øvelse.
Knut Bakke har også fått med seg en periode i Afghanistan i 2008, og hadde en fin kontingentopplevelse der, selv om de ankom området bare noen uker etter terrorangrepet på Kabul Serena hotell.
Knut Bakke er fra Valdres, har bodd i Bardu siden 1986 og har vært medlem i Brigadeveteranforbundet i mange år. Han overtok som forbundets kasserer i juni 2014 etter landsmøtet det året.
Knut startet sin militære løpebane på Hærens yrkesskole for våpenteknisk befal (HYSVT) på Helgelandsmoen i 1983, og fikk fagbrev som bilmekaniker etter tre år der.
Etter fullført utdanning sommeren 1986 startet bilturen mot Setermoen sammen med to kullkamerater. Der startet de på verkstedet til Artilleribataljon som var samlokalisert med Setermoen tekniske verksted (SMTV). Knut var på belteverkstedet den første tiden, men var også innom en periode på hjulverkstedet.
Sommeren 1990 overtok han som troppsjef for verkstedtroppen, og hadde den stillingen til han ble transportoffiser i bataljonen i 1994.
I 1995 reiste han til Statens trafikklærerskole i Stjørdal og ble kjøreskolelærer. Etter utdanningen der kom han til Trenbataljonen på Bardufoss, og ble der i hele 13 år.
I 2009 startet han i Sanitetsbataljonen på Setermoen hvor han jobbet som vedlikeholdsbefal. En jobb han har fortsatt. Han nærmer seg pensjonisttilværelsen og har
–Jeg har hatt det bra i alle årene i Forsvaret, poengterer Knut Bakke. Noe av grunnen til det er at han kun har byttet ”beite” tre ganger under karrieren. Dette har gjort at han er blitt veldig godt kjent med hver avdeling der han har jobbet og de stillingene han har hatt. –Det har vært et bevisst valg, at jeg ikke har byttet stillinger ofte. –Jeg har ikke hatt noe behov for å komme meg ”opp og fram” karrieremessig, da jeg har hatt det veldig fint i de jobbene jeg har hatt, presiserer han.
–Noe av det som driver meg, er det å jobbe med unge folk, som er veldig givende, i følge Bakke. Han har hatt veldig flinke kolleger som er godt motiverte og gjør en god jobb. I tillegg har soldatmassen endret seg radikalt de senere årene, med langt flere jenter enn tidligere og hvor de aller fleste i dag ønsker å gjennomføre førstegangstjenesten. Det var langt større utfordringer på 80-tallet, da ”samtlige” unge menn skulle inn.
Når uniformen leveres inn til neste år, gleder han seg til mer tid til familie, hus, hjem og fritidsboligen i Vesterålen. Famlien kjøpte seg også campingvogn i fjor, så det blir vel noe caravan-liv fremover.
Forbundet håper allikevel at Knut Bakke vil sitte som kasserer i mange år fortsatt.
Soldatportrettet
Jonas Vårvik Lund er en rastløs og selvstendig ung mann. Han dimitterte i sommer etter å ha vært soldat i Brigade Nord, men jobber nå som resepsjonist på Bessheim fjellstue, like ved Besseggen i Jotunheimen.
Han husker rekruttperioden som er bra opplevelse, men etter at han ble plassert i ny tropp, tok det litt tid før han fant seg til rette. Etter jul så han straks lysere på situasjonen, etter at han hadde byttet stilling.
Han har vært inne på tanken om å verve seg eller ta en utdannelse i Hæren. Men han la blant annet merke til at sersjanter med mange års erfaring, som kom med gode forslag på løsninger, ble ”overkjørt” av unge offiserer som mente de hadde fasiten. Dette var noe som Jonas reagerte på, og noe som ikke direkte tiltalte han, hvis han skulle valgt å satse på Forsvaret fremover.
Han har i noen år tenkt på flyskolen og har vært i kontakt med Luftforsvaret for å sjekke hvordan mulighetene er. Petroleumsingeniør er også noe han har vurdert, men han har ikke bestemt seg for noe ennå.
På Bessheim er selvfølgelig hoveddelen av kundene folk som skal gå Besseggen. Jonas jobbet tidligere på Spiterstulen, ved Glittertind og Galdhøpiggen, og der var det reinspikka fjellturisme. På Bessheim har de dessuten en restaurant som er eksepsjonelt bra, med en kokk som er kompis med sjølveste Arne Brimi. –Derfor er det mange kunder som kommer hit, bare for maten sin skyld, sier Jonas.
Batterisjefen dekorerte selv alle soldatene i batteri Nils som dimitterte i sommer. Her er Vernedyktighetsmedaljen på plass hos Jonas Vårvik Lund. Foto Øivind Baardsen
Jonas gjennomførte førstegangstjenesten i Batteri Nils i Artilleribataljonen på Setermoen, men var bare en uke hjemom etter dimisjon og besøkte familien i tillegg til en uke sammen med noen kamerater i Drøbak, før han var i full jobb.
Etter rekruttperioden startet Jonas i stilling som OPSass (operasjonsassistent1) og vognfører for noen av befalet i batteriet.
Jobben gikk i hovedsak ut på å gjøre hverdagen lettere for befalet i avdelingen. Etter hvert ble han også administrasjonsassistent, og jobbet tett sammen med avdelingens administrasjonsbefal.
1 operasjonsassistent: soldat som utfører arbeidsoppgaver i avdelingens kommandoplass/stab
Han snakker ganske greit spansk, i tillegg til engelsk selvfølgelig, og bruker språkene så ofte han får muligheten. Spansk hadde han ett år på ungdomsskolen og på videregående. Jonas bor sammen med flere av de som jobber på Bessheim i et stort tømmerhus, hvor de av og til har noen festligheter. –Det er nesten som en folkehøyskole, i følge Jonas.
Nå skal Bessheim fjellstue og hytter avslutte sesongen 9. oktober, så da er Jonas på utkikk etter ny jobb.
Soldatene i kontingent 2108 i batteri Nils trer av fra førstegangstjenesten. En vemodig batterisjef, kaptein Helge Olav Bergstøl (til v.) bivåner det hele. Foto Øivind Baardsen
Brigadeavisa - ny årgang 19 - nr 2 - september 2022
Tysklandsbrigaden - del 2
Forsvar av Skandinavia
Etter hvert kom derfor forsvarsrollen mer og mer inn i bildet. Med Berlin-krisen våren 1948 tilspisset forholdet mellom seiersmaktene seg og brigaden ble overført til Schleswig-Holstein. Her var brigaden plassert i en naturlig stilling for forsvar av Skandinavias sørflanke. Først etter opprettelsen av NATO i 1949 resulterte dette i et operativt oppdrag.
Organisering
Den norske brigaden var satt opp som en kombinert brigade med ca. 4200 mann. Brigadene ble skiftet hver sjette måned og ble navnsatt med et tresifret tall. De to første sifrene viste årstallet, og det siste tallet indikerte om det var første eller andre brigaden dette året. Den første brigaden ble opprettet i 1947 og fikk dermed betegnelsen Brigade 471. Så ble det Brig. 472, Brig. 481 og så videre - den siste ble Brigade 522.
Den gangen bestod en operativt oppsatt brigade normalt av ca. 6000 mann med avdelinger fra alle våpengrener. Stortinget hadde for Tysklandsbrigadene fastsatt en ramme på ca. 4000 mann, og derfor måtte oppsetningen bli noe redusert og ble derfor seende slik ut:
- Brigadekommando med stabskompani og sikkerhetslag
- Tre infanteribataljoner
- Oppklaringseskadron
- Feltartilleriregiment1
- Ingeniørkompani
- Sambandskompani
- Transport- og forsyningskompani
- Militærpoliti-kompani
- Brigadeverksted og fire lette mobile verksteder
- Feltdepot
- Sanitetskompani og felthygienisk enhet
Britisk ledelse
Tysklandsbrigaden ble som nevnt satt opp som en selvstendig infanteribrigade, ledet av en brigadesjef med stab. Denne inngikk operativt i en britisk divisjon (5. Yorkshire Divisjon), som i Tyskland var del av den britiske Rhin-armé (British Army of the Rhine, BAOR). Senere kom den norske avdelingen under den britiske distriktskommandoen i Hannover, som senere flyttet til
Hamburg.
Brigaden var administrativt underlagt en norsk general; sjefen for det som ble kalt Tysklandskommandoen. Via Hærens overkommando (HOK) representerte vedkommende norske myndigheter overfor de britiske militære myndighetene i Tyskland, i tillegg til norske myndigheter hjemme.
Tysklandsbrigaden bestod som én avdeling fra innsettingen i 1947 til uttrekkingen i 1953. Tysklandsbrigadens første sjef (Brig 471) var oberst Arthur R. Hauge; og den siste (Brig 522) ble oberst Finn Fougner.
Erfaringsgrunnlag
Mange offiserer med erfaring fra krigen hadde lederstillinger i Tysklandsbrigaden; blant disse var brigadesjefene oberstene Ivar Hyldmo (Brig 512) og Nils Hunstad (Brig 521), som ledet avdelinger under kampene ved Narvik i 1940. I tillegg var oberst Odd Lindbäck-Larsen (sjef for Brig 491), stabssjef i 6. divisjon ved krigsutbruddet, og ledet den norske motstanden i Nord-Norge. Blant de menige soldatene som deltok, ble to av disse senere norske statsministre – Odvar Nordli
og Kåre Willoch.
–Som økonomistudent ble jeg plassert i et kontor sammen med tysk personell, har Willoch fortalt. Blant dem var en eldre, distingvert herre som hadde mistet alt. Han hadde langt på vei resignert, og savnet inderlig sin kone og alle barna. Jeg forsøkte med mine ungdommelige, og sikkert umodne, tanker å trøste ham med verdien av de gode årene de hadde tilbrakt sammen, men for ham var det ikke lett å tenke slik. Jeg hadde ikke vært lenge i Tyskland før jeg følte at denne mannen, og tyskerne generelt, så på oss i Tysklandsbrigaden mer som beskyttere mot russerne, enn som okkupanter, har Kåre Willoch uttalt.
En annen tysklandsveteran ble forsvars- og deretter utenriksminister. Det var Thorvald Stoltenberg. Tre andre tysklandsveteraner ble senere norske forsvarssjefer; generalene Herman Fredrik Zeiner-Gundersen, Sverre Hamre og Fredrik Bull-Hansen.
Skandinavisk forsvarssamarbeid
Med den økte spenningen mot slutten av 40-årene, vokste frykten for en militær konfrontasjon frem. Omgrupperingen høsten 1948 var derfor sikkerhetspolitisk betinget. Før Norges og Danmarks tilslutning til NATO i 1949, ble mulighetene for et skandinavisk forsvarsforbund2 drøftet. Denne omplassering av den norske og danske styrken ville derfor passe med et slikt forsvarssamarbeid. Det skandinaviske forbundet ble ikke noe av, men en forflytning av brigaden til Schleswig-Holstein ble avtalt under forhandlingene om videre deltakelse i okkupasjonsstyrken, sommeren 1948.
Avviklingen
Behovet for å styrke det norske forsvaret og utviklingen under den kalde krigen, påvirket beslutningen om å avvikle Tysklandsbrigaden. Bidraget ble dermed avviklet i april 1953, og den siste styrken ankom Oslo 1. mai.
Forut for uttrekningen ble nye planer diskutert om å etablere to stående brigader i Norge; én i sør (Brigaden i Sør-Norge, Brig S) og én i nord (Brigaden i Nord-Norge, Brig N). Dette ble vurdert som urealistisk samtidig med videreføring av en brigade i Tyskland, og dermed ble uttrekning av Tysklandsbrigaden konklusjonen. Nord-Norge ble prioritert i den nye sikkerhetspolitiske situasjon, blant annet fordi NATO-medlemskapet var forutsatt å bidra til å sikre Sør-Norge. Flere befal med erfaring fra Tysklandskontingenten utgjorde
kjernen i Brig N, fra tidspunktet da den sto klar i september 1953. Emil Johan Høie fra Halden kom fra Tysklandsbrigaden som ung befalingsmann og ble med i opprettelsen av Brigaden i Nord-Norge. –Et par uker før vi var ferdige i Tyskland fikk jeg en telefon fra kaptein Hamre hjemme i Norge, som lurte på om jeg ville være med til Nord-Norge. Det skulle opprettes en stående brigade, og der ville de ha meg med som administrasjonsoffiser i Brigadestabskompaniet, fortalte Høie. -Om fem dager skal du melde deg i Oslo, sa Hamre i telefonen. En mandag morgen i starten av juli fant Høie veien til Sannergata 14 i Oslo, hvor han skulle melde seg. Han kom inn på et kontor hvor det satt tre mann rundt et bord. -Jeg skulle melde meg for brigadestaben, sa jeg. Da fikk jeg til svar at dette var brigadestaben - hele brigadestaben. Det var oberstløytnant Rolstad, kaptein Hamre og kaptein Kraby. Sistnevnte skulle være sjef for Brigadestabskompaniet, minnes Emil Johan Høie.
Tysklandsbrigaden var Norges første stående brigade. Erfaringene man høstet i Tyskland og rutiner man utviklet ble benyttet i utviklingen av Hæren hjemme. Deltakelsen bidro til å øke forståelsen for situasjonen hos den tyske befolkningen etter krigen, og støtte en demokratisk utvikling av den nye forbundsrepublikken. Bidraget førte også til styrking av de nære politiske og militære forbindelsene med Storbritannia.
1) Artilleriregiment. Så lenge avdelingene lå i Hartz ble den britiske benevnelsen ”regiment” nyttet i stedet for bataljon (hvor ett av tre kanonbatterier var sløyfet).
2) Et skandinavisk forsvarsforbund var en politisk idé om et felles, forpliktende militært forsvarssamarbeid mellom Danmark, Norge og Sverige. Tanken ble lansert og utredet de første årene etter andre verdenskrig, men et slikt forbund ble ikke realisert.
Luftvernet som forsvant
I serien om avdelinger som ble avviklet, er vi denne gangen kommet til luftvernet. Riktignok er kapasiteten som var fraværende i nærmere 20 år, nå tilbake i brigaden –sterkere enn noen gang.
De første årene
Lett luftvernartilleribatteri/Brigaden i Nord-Norge (LLAbtt/Brig N), som var avdelingens opprinnelige navn, ble opprettet på Evjemoen 1. september 1953. I august året etter ble batteriet overført til Bodin leir ved Bodø. Her ble batteriet til april 1955, da de overtok grensevakttjenesten i Skibotn, i perioden mai til august. Etter dette fulgte en litt mer stabil tilværelse på Skattøra i Tromsø. Den gang var det 40 millimeter Bofors maskinkanoner som gjaldt, 12 stykker i tallet, med seks stykker i tillegg på mobiliseringsstatus. I tillegg hadde avdelingen 14 stykker Browning mitraljøser - seks av disse på mob-status. Dette var effektive våpen den gang, med praktiske rekkevidder på henholdsvis 2000 og 1500 meter.
ammunisjonstypen som ble brukt var sprenggranat av anslagstypen. De typiske oppdragene for avdelingen var beskyttelse av brigadens kommandoplass (Brigko) og viktige broer i ansvarsområdene. Viktige oppdrag, men kapasiteten den gang ga begrenset luftverndekning.
70-tallet
Mobiliteten til brigaden økte utover 70-årene, samtidig ble det utviklet flere systemer slik at lufttrusselen økte, noe som gjorde at ønsket om et mer mobilt og lettere luftvern vokste fram. Høyere skuddtakt og økt effektivitet mot helikoptre stod øverst på ønskelista.
Skattøra var forlegning Luftvernbatteriet/Brigaden i Nord-Norge 1955-58. Bildet viser befalsmessa. Foto via Kjetil Pedersønn
Batteriet var den første tiden omtrent 320 mann, og bestod av en stabstropp, en sambandstropp, to kanontropper (pluss én på mob-status) og en trentropp. I november 1958 flyttet batteriet inn i Rusta leir, ved Bardufoss flystasjon. Frem til starten på 70-tallet ble dette en stabil periode, med bra våpensystemer og etablerte rutiner for kontroll av luftvernet.
Kontroll- og varslingstjenesten ble gjort gjennom et samarbeid med Luftforsvarets stasjon Sørreisa, Control and Reporting Centre (CRC). Flykjenning var også den gangen et viktig tema for luftvernartilleristene. Dessverre var det få hjelpemidler i undervisningen, og
I perioden 1972-76 leverte Kongsberg 20 millimeter luftvernkanoner (NM 45) som inngikk som bevæpning ved alle lette luftvernbatterier. Disse hadde en skuddtakt på 900 i minuttet, og rekkevidde til 1500 meter. 24 skyts (fire tropper med seks skyts hver) ble tildelt batteriet. I tillegg beholdt man en del 12,7 millimeter mitraljøser. Organiseringen forble stort sett uendret, men taktikken for batteriet ble videreutviklet, da batteriet nå kunne dekke fremføringsakser og luftlandsettinger innen brigadens operasjonsområde. Man hadde også innsett behovet for tidlig varsling og bedre overvåking av luftrommet, men det var ikke økonomi til å investere i radarkapasitet. Det 40 millimeter luftvernet (L/60) som Hæren hadde tidligere ble i perioden utrangert.
Rakettalderen
I perioden 1979 til 1994 viste utviklingen og bruken av moderne jagerfly med våpensystemer som kunne leveres på lengre avstander, behovet for større rekkevidde enn det 20 millimeter luftvernkanonene klarte. Manuelle siktesystemer var heller ikke godt nok. Disse utfordringene førte til innføring av rakettluftvern, med elektroniske siktesystemer og automatiske følge- og styringssystemer. Det svenske systemet Robot 70 (RB-70)
utviklet av Bofors med Giraffe radar og måldatamottaker produsert av Saab ble derfor valgt. Batteriet mottok til sammen 18 utskytingsenheter (seks var på mob-status), og tre radarenheter (to i daglig bruk). Radarene hadde en overvåkningsradius på 40 kilometer, og kunne sammen dekke de mest aktuelle innflygningsretningene mot brigadens operasjonsområde, og ga samtidig måltilvisning til ildenhetene (RB-70). Første generasjon av RB-70-raketten (Mk I) hadde en rekkevidde på fem kilometer, med en høydedekning på tre. Senere i perioden tok man i bruk Mk II, med rekkevidde på sju kilometer og høydedekning på fire. Man beholdt allikevel luftvernkanonene (20 mm) men antallet ble redusert til 12 (fire på mob-status).
og trentropp. Batteriets taktikk var i perioden kombinasjonsbruk av kanon og rakett.
Simulatorbruk og bataljonsstruktur Mot slutten av 1993 stod et nytt simulatorbygg på plass i Rusta leir. I forbindelse med feiring av artilleristenes skytshelgen, Sankta Barbara, ble bygget åpnet 4. desember.
En effektiv og moderne opplæring av mannskapene ble etablert gjennom NALLADS – Norwegian Army Low Level Air Defence System, og kom på plass i simulatorbygget. Systemet sørget i felt for dataoverføring mellom radarene, og fra radar til rakett, gjennom det taktiske digitale kommunikasjonssystemet TADKOM og Multi Role Radio (MRR). Selve raketten (RB-70) ble videreutviklet i perioden og våpensystemet fikk også nattkapasitet mot slutten av 90-tallet. Den nye radaren (Mk IV), montert på beltevogn (BV206), sammen med nye våpenterminaler økte luftvernets effektivitet betraktelig.
Bygget som i dag brukes av Hærstaben og Trenregimentet, har fortsatt navnet NALLADS, selv om simulatorbygget ble fraflyttet og forrige generasjon luftvern i Hæren ble avviklet i 2004-2005.
Da Brigaden i Nord-Norge ble nedlagt i sin opprinnelige form i 1996, så det ærverdige navnet 6. divisjon igjen dagens lys. I den forbindelse gikk Luftvernbatteriet i Rusta leir på Bardufoss over til å hete Luftvernbataljonen. Da Robot 70-missilene og Giraffe 50AT-radarene ble utfaset i 2004, fra henholdsvis Bofors og Ericsson som begge i dag tilhører Saab, ble missilene sendt til Litauen. Bataljonen ble nedlagt i juni 2005.
Essensiell kapasitet terminert
Utvikling
I materiellgrunnlaget for Brigade 90-strukturen ble det bedt om fortsatt anskaffelse av Robot 70 (luftvernrakett) til alle brigadeluftvernbatterier (hvert med 18 enheter) og til to batterier på divisjonsnivå (hvert med 24 enheter).
Organiseringen bestod nå av stabstropp, radartropp, seks rakett-tropper (to på mob-status), kanontropp
Det har bestandig vært en forutsetning at infanteri-/ manøverbataljonene i felthæren opererer som del av en høyere operativ enhet (for eksempel brigade). Essensielle funksjoner som tung ildstøtte, luftvern, langtrekkende panservern, tunge minefelt og annen ingeniørstøtte, er viktige ressurser som leveres av enheter utenfor manøverbataljonene.
Luftforsvaret viktig støttespiller
I perioden etter 2005 baserte Hæren seg på støtte av Luftforsvaret, når det gjaldt luftvern ved hjelp av luftvernbatteriene ved Bodø og Ørland (etter 2014)
Brigadeavisa - ny årgang 19 - nr 2 - september 2022
flystasjoner. På de store øvelsene hvor brigaden deltok stilte Luftforsvaret med personell og materiell (NASAMS). NASAMS er et mobilt modulbasert mellomdistanse luftvernsystem utviklet av Kongsberggruppen i samarbeid med amerikanske Raytheon.
En ny æra
Etter planen skal Hæren fra 2023 igjen skal bli i stand til å bekjempe lufttrusler på egen hånd med et nyutviklet mobilt luftvern som kan følge manøveravdelingene. De siste par-tre årene er befal utdannet, blant annet gjennom et samarbeid med Luftforsvaret og nytt materiell er blitt anskaffet.
På handlelista står utskytningsenheter, passive sensorer, missiler, reservedeler til å dekke to års drift, testutstyr, opplæring og simulator.
Dette skal også suppleres med et bærbart luftvern, som på engelsk kalles «man-portable air-defence system» (MANPADS).
Det første materiellet som kom på plass, var NASAMS. Den første leveransen overtok Hæren fra Luftforsvaret, og den første selvstendige skarpskytingen skjedde på Andøya i 2021. Etter dette har Kampluftvernbatteriet også mottatt amerikanske Humvee-kjøretøy påmontert missil-launcher – som sammen kalles en High Mobility Launcher.
kommende artillerilokaliseringsradarer.
To andre nyanskaffelser er også med i prosjektet: Det mobile launchersystemet til Iris-T fra tyske Diehl Defence GmbH og radar fra danske Weibel Scientific A/S.
Materiell er én ting, men personellet skal utdannes, rutiner, taktikk og kompetanse skal på nytt bygges. Dette tar tid, men man er godt i gang. Luftvernet er endelig tilbake i Hæren.
Humor er viktig!
Slike humoristiske postkort kunne man kjøpe på Forsvarets kantiner, og kantinekiosker en gang i tiden. Bjørn Hovden er en av brigadeveteranene som samler på slike. Hovden tjenestegjorde i 2. bataljon på Skjold, så han erfarte nok selv hvordan vinteren kan være her i nord.
Arne Taraldsen, er han som står bak disse kortene, og var aktiv i motstandsbevegelsen under krigen. Les mer på side 13 og 14.
En såkalt High Mobility Launcher, en spesialbygd Humvee, avfyrer AMRAAM-missiler for første gang. I nær fremtid vil hjulgående Humveer og pansrede beltekjøretøy sørge for beskyttelse mot angrepsfly ute i felten. Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret
Nallads-plattformen var basert på mobiliteten til BV206, men det nye kampluftvernet skal i tillegg benytte pansrede kjøretøyer av typen ACSV G5 («Armoured Combat Support Vehicle») fra tyske Flensburger Fahrzeugbau GmbH (FFG). Totalt 44 slike kampstøttevogner skal leveres, som i tillegg skal brukes som plattform for
Nye bruer i Vassdalen
Elleve soldater fraktet elementene, verktøy, mat og vann innover Vassdalen, og brukte bare tre dager å få broene på plass og ferdig montert.
En av grunneierne, Roar Olsen, er veldig fornøyd med at Brigade Nord nå har sørget for å få på plass nye bruer. – Etter hvert som årene gikk, ble det vanskeligere for oss å følge opp vedlikeholdet, da vi også er blitt eldre.
At det er soldater fra den samme bataljonen som sørger for en trygg fremkomst til ulykkesstedet, ga oppdraget ekstra mening. Etter at arbeidet var ferdig gjennomførte soldatene en liten minnestund ved minnesmerket.
Vassdalenulykka huskes godt av de som tjenestegjorde i Hæren i 1986 og årene etter. Lokalbefolkningen i dalen nord for Bjerkvik fikk også tragedien tett på kroppen.
Det ble året etter ulykka etablert en skogsvei/sti inn til stedet der de 16 soldatene fra Ingeniørbataljonen omkom den fatale mars-dagen under NATO-øvelsen Anchor Express. Over et par elver bygget noen av grunneierne bruer.
Grunneier Roar Olsen forteller at området brukes generelt av turfolk, samt de som ønsker å besøke stedet for Vassdalenulykka og minneplata som er montert her inne, 3,5 kilometer fra snuplassen ved veis ende i Vassdalen. Foto Ole-Sverre Haugli/Forsvaret
PS! Det jobbes med å få til en offisiell åpning av de nye bruene i høst.
31 soldater og tre beltevogner ble tatt av skredet som gikk i Vassdalen 5. mars 1986. 16 unge soldater omkom. Foto Olav Urdahl/Aftenposten
Vær og vind, tidens tann og isgang, tok til slutt knekken på bruene i fjor. Pårørende og andre fotturister har i alle år etter ulykka brukt veien og bruene på tur inn til rasstedet og minnesmerket over ulykka.
De gamle bruene er nå erstattet med nye. I begynnelsen av juli fikk Ingeniørbataljonen montert bruene som er bygget sammen av moduler i trevirke. Modulene hadde de allerede ferdige høsten 2021, men man rakk ikke å få de på plass før snøen kom.
De opprinnelige bruene måtte etter mange år gi tapt for naturkreftene og tidens tann. Foto Emil Roligheten/Forsvaret
Øvelse Sigerfjord vinteren 1969
Av Asbjørn Liberg
BN 3/N ble på folkemunne kalt «tang og tarebataljonen» og sikkert med rette. Fiskeskøyter, M2-båter, motortorpedo-båter (MTB) og notbåter ble blant annet brukt.
Været ble ikke bedre og grunnet nettopp dét, tok turen lengre tid enn planlagt. Jeg hadde sett litt på kartet og stedsnavnet Sigerfjord husker jeg godt. Etter noen timers seilas nærmet vi oss landingsstedet. Skøyta stanset opp og soldatene strømmet opp på dekk. De hadde hatt tilhold i lasterommet og luka var skalket. At de var stridsdyktig da de kom stormende opp på dekket er meg fortsatt et under. Jeg husker godt at en MG 1’er kom over skuldrene på de andre soldatene i lasterommet og ropte «jeg vil ut!».
Illustrasjonsbilde: Befalsskoleelver ved Befalsskolen for infanteriet i Trøndelag (BSIT), sommeren 2001 i en M2-båt. Foto Per Thrana/Forsvaret
Historien her omhandler et forlis av en notbåt under en bataljonsøvelse. Troppen jeg var i skulle gå om bord i en fiskeskøyte i Kasfjorden. Været var ustadig, det begynte å blåse og vi kunne se hvite topper på bølgene. Det var mørkt, surt og kaldt og antagelig i februar måned i 1969.
Sersjant Einarsen var nok den mest sjøvante av oss og anropte mannskapet på fiskeskøyta som lå like oppunder land. Etter noen plunder jeg tror skyldes været og lysforholdene kom notbåten inn til land og vi kom oss om bord. Jeg kan tilføye at soldatene nettopp var ferdig med rekruttskolen på IØ III (Steinkjersannan, red. anm.) og møtte i Åsegarden på nyåret 1969. Vi hadde allerede hatt en øvelse med notbåt der vi ble «landfast» på Trondenes og notbåten måtte trekkes løs etter at den var tømt.
Været denne dagen ble ikke bedre. Vi kom oss bort til skøyta, og det å laste opp rundt 40 mann med pakning tok sin tid. Det var hektisk og bedre ble det ikke da en av fiskerne falt over bord og på hodet ned i notbåten som nå lå langs båtsida. Vi fikk fiskeren opp og plasserte han i mannskaps-lugaren og så vidt jeg usikker var han der under hele turen. Han hadde det ikke bra.
Etter noen forberedelser ble notbåten fylt av soldater. Notbåtene ble betjent av en rormann og en motormann fra støttekompaniet. Om vi ved turen fra skøyta og mot land hadde redningsvester på kan jeg ikke huske, men tviler på det. Om bord i notbåten var det rundt 40 mann med stridssekk og våpen og det var trangt. Grovt regnet var det omtrent tre tonn med last.
Landingsstedet var etter det jeg vet rekognosert og utgangspunktet for en vellykket landing var på flo sjø. Men uværet skapte som anført forsinkelser og floa begynte å trekke seg tilbake. Det begynte å lysne. Min plass under turen var foran i baugen og jeg kunne se havbunnen rett foran notbåten og jeg ropte til motormannen at han måtte stanse noe han prøvde. Men den tungt lastede notbåten og vekta av den i tillegg gjorde at båten fortsatte forover og der smalt det og båten grunnstøtte og det til gangs. Baugen reiste seg og akterenden sank ned under vannoverflata. Det iskalde vannet fylte båten og nå måtte det reageres raskt. Jeg hoppet over bord og kom meg midtveis mellom baugen og land. Da slo sjøen over midja mi.
Løytnant Kåre Bangshaug var med som min troppssjef. Jeg har en erindring av at baugen var høyere enn løytnanten. I tur og orden hoppet soldatene ned i sjøen hvor Bangshaug tok imot dem og han sendte de videre til meg og sammen fikk vi tømt notbåten. Jeg mener sjt Einarsen var den siste i land.
Vi kom oss alle på land. Men å påstå at vi der og da var stridsdyktige, er en overdrivelse. Jeg husker at det var myrlendt der med ca. 20 cm snø og tung sort myrjord. Vi fikk ta inn i det som var av husvære og noen av oss havnet i en torvsjå. Vi satte i gang med opptørking og jeg husker godt matpakkene som var gjennomvåte. Reinskinna likeså. Da vi holdt dem opp rant vannet av dem.
Krigsveteran og humorist
Kanskje
Kompanisjefen kaptein Ole Rønning ga oss noen timer pause til klargjøring og ut på ettermiddagen var troppen klar til strid. Vi ble fortalt at under tauing av notbåten sank den.
Som ett under fikk vi med oss alt av utstyr og det er grunn til å sende noen tanker til soldatene som beholdt roen under hele evakueringen. Om det var roping og skriking husker jeg ikke, men uansett forsvant det i vinden og støyen fra sjøen. Det kunne ha endt med totalt forlis. Jeg tillater meg å mene at årsaken til at båten ikke gled av der den grunnstøtte, var vekta på båten og at vind og sjø stod mot land og ikke fra land.
Arne Taraldsen var en norsk avistegner og illustratør. Han var kommunist og aktivt med i motstandsbevegelsen under andre verdenskrig. Han både illustrerte og hjalp til med å distribuere illegale aviser. Etter krigen ble han kjent for sine humoristiske tegninger og postkort av troll, nisser og fra soldatlivet.
Arne var født i Oslo 12. november 1917 og døde på Voss 2. august 1989.
Tegneferdigheter
I 1930-årene tok Arne kveldskurs på Kunst- og håndverksskolen, men var hovedsakelig selvlært. Tegnerkarrieren startet med karikaturer til illegale aviser som Sabotøren1. Avisene ble trykt på en offset trykkpresse som befant seg i kjelleren under et grisehus i Oslo. Taraldsen tegnet også forsiden til Asbjørn «Osvald» Sundes ”Håndbok for sabotøren”.
Signaturene som han brukte som tegner i motstandsbevegelsen, var gjerne en femkantet stjerne, eller under pseudonymene Vidar Vangen og Kåre
Brattås.
Motstandsmannen
Arne Taraldsen avtjente førstegangstjenesten i 1938. Ved krigsutbruddet 9. april 1940 ble han mobilisert, og møtte på Tune prestegård i Østfold. Etter kapitulasjonen i Østfold, tok han seg over til Sverige sammen med noen kamerater. De ønsket å melde seg til kampene som foregikk lengre nord i Norge. 29. april 1940 ble han innrullert som frivillig i Infanterriregiment 14 i Mosjøen. Mitraljøsetroppen han var en del av ble raskt sendt til Svenningdal som var den sørligste fronten. Etter kampene i søndre Nordland ble han så sendt til Narvik, der han lå i fjellet fram til kapitulasjonen i juni 1940.
I august 1940 var han tilbake i Oslo og ble da aktivt med i motstandsbevegelsen gjennom AUF. Han gikk senere over til en kommunistisk gruppe og begynte da med organisert motstandsarbeid. I 1943 måtte han gå i dekning etter at flere av hans kamerater ble arrestert og henrettet. Han ble senere dét året spurt av Peder Furubotn om å bli med i hans motstandsgruppe, som holdt til i Sollia pensjonat i Søndre Land. Dermed ble Taraldsen i Valdres til krigens slutt.
Videre karriere
Etter krigen fortsatte han som avistegner i Norges kommunistiske partis sentrale avis ”Friheten” og senere i den sosialistiske avisa ”Orientering”.
Han drev også sitt eget reklamebyrå og tegnet blant annet postkort med humoristiske motiver av troll, nisser og soldatliv. Illustrasjonene signerte han med AT, Tate eller taral.
Han giftet seg rett etter krigen med Eli Aanjesen fra Trondheim, som også var en norsk motstandskvinne i tillegg til lærer. De fikk to døtre sammen. I 1960 ble han skilt og slet også med reaksjoner og ettervirkninger av opplevelsene under krigen. I 1961 flyttet han til Voss, hvor det i 1986 ble opprettet et Tarald-museum.
1) ”Sabotøren” var en illegal avis som utkom med fire nummer fra januar 1945. Avisen inneholdt b.la. oppfordringer til sivil ulydighet og sabotasje. Heftene er rikt illustrert
Revidering av Brigadeveteranforbundets vedtekter
Av Dagfinn Danielsen
På landsmøtet 6. – 7. april 2022 ble det nedsatt et utvalg som skulle gjennomgå eksisterende vedtekter og foreslå endringer.
Landsmøtet vedtok: Det nedsettes et utvalg med oppdrag å utarbeide et forslag til vedtekter som legges frem på Landsmøtet i 2023. Utvalget skal bestå av tre medlemmer, hvor to medlemmer representerer lokalforeningene.
Videre fikk utvalget følgende sammensetning: leder Dagfinn Danielsen, Stor-Oslo, Jardar Gjørv, Tromsø og Jørn Kildedal, Sørlandet.
Det gjenstår nå en finpussing før utvalget kan fremme sitt forslag til forbundsstyret. Utvalget har lagt vekt på argumentene som lå til grunn for Landsmøtets vedtak. Lokalforeningene har fått mer plass i vedtektene. De får mer handlefrihet til å organisere seg og drive aktiviteter tilpasset lokale forhold.
Hovedlinjene er selvsagt beholdt slik de er i gjeldende vedtekter, men det er gjort noen formelle innstramminger og det er tatt med elementer som ikke er med i dagens vedtekter.
Vi regner med at forslaget blir sendt til lokalforeningene i god tid før landsmøtet i 2023. Kanskje bør det også sendes ut til de medlemmene som ikke er organisert i noen lokalforening. Vi håper lokalforeningene tar en grundig gjennomgang og sender inn sine merknader i god tid før landsmøtet.
Red.anm. Forslaget til reviderte vedtekter er nå sendt på høring til lokalforeningene og direktemedlemmene.
Grillaften i Nord-Trøndelag
Av Odd Kr. Bendiksen
Fredag 19. august møtte et 40-talls personer til grillaften i den nedlagte kavallerileiren på Rinnleiret. Etter lengre tid med liten aktivitet var det gledelig mange som hadde tid og anledning til å delta.
Kjøttvarer, velvillig sponset av Nortura, ble sakkyndig varmebehandlet av Erling og Inge. De karene har tydeligvis flere ferdigheter enn å sørge for sikker transport av veteraner på tur.
Marit med gode hjelpere på kjøkkenet sørget for delikat tilbehør. Smakfulle kaker til etterfølgende kaffe, ble også påskjønnet av forsamlingen. Til sammen ble det en overflod av mat, som mettet mange mager og som ikke var like godt for livvidda. Serveringen av føde ble fulgt av myke toner servert av glade musikanter fra Mosvik trekkspillklubb.
Godlyd fra bordene vitnet om trivsel. Når Rolf fra sitt enorme lager av gode historier, hvorav alle ikke er like egnet til gjengivelse, bidrog også det til den gode stemningen. God stemning og rause gevinster gjorde at kronene satt løst og loddsalget gikk strykende og bidrog godt til en ikke overfylt foreningskasse og kassererens tilfredshet.
Da Vårherre, som hadde en god del oppspart godvær etter en heller miserabel sommer, raust velsignet forsamlingen med sol og milde vinder, ble dette til en svært vellykket aften – noe som våre veteraner og innbedte gjester fortjener.
Vi ønsker velkommen til senere aktiviteter!
Grunnlovsdagen markert
Hordaland brigadeveteranforeningen deltok med fire medlemmer i Forsvarets deltagelse i 17. mai prosesjonen i Bergen. På bildet nederst i venstre spalte, fra venstre: Ketil Sverre Bessesen, Stein Bøye Størksen, Helge Grønning og Einar Drageland. Foto via Einar Drageland
Tromsø brigadeveteranforening deltok i 17. maifeiringen i Tromsø. Foreningen støttet Trenregimentet og Brigade Nord under 17. mai-arrangementet i Tromsø, hvor oblt (p) Jardar Gjørv (bildet) holdt tale og la ned krans over de falne fra Tromsø under Andre verdenskrig ved minnebautaen på Rambergan. Soldater fra Sambandsbataljonen stilte æresvakt. Foto via Jardar Gjørv
Det går mot kaldere tider og mange brigadeveteraner kjenner seg sikkert igjen i dette postkortet som Bjørn Hovden har bidratt med.
Brigadeavisa - ny årgang 19 - nr 2 - september 2022
Kunnskapsprosjektet
Prosjektet ble initiert av brigadeledelsen ovenfor Brigadeveteranforbundet i 2018. Behovet for å informere ungdommene i ungdoms- og videregående skole, om Forsvaret, er helt klart til stede. De tidligere rekrutteringsoffiserene/-befalet man hadde i bataljonene, er en rolle man ikke lenger bruker tid og ressurser på.
Derfor ble forbundet utfordret på å bidra til å spre kunnskap om verneplikten, utdannings- og jobbmuligheter i Forsvaret og informere om lokal krigshistorie. Dessverre er det meget varierende hvor mye elevene i skolen lærer om krigen i dag. I dag ser vi at krigen ikke bare er ”historie”, etter at Russland angrep Ukraina i februar.
Dessuten har Forsvarsdepartementet støttet prosjektet økonomisk, ved å tildele midler to år på rad.
foreldre, med på en reise tilbake i den relativt lokale militære historien om etterretning under 2. verdenskrig. Bjørnar har holdt krigshistoriske foredrag i skolen i Sørreisa i mer en tjue år, og ga i 2003 ut boka “Karoline kaller Kari”, om lokale krigshistorier i nord 1940-1945.
På nært hold
Kunnskap om Forsvaret og
lokal krigshistorie
I sommer fikk elever fra ungdomsskolene i Ibestad og Bardu, en dag med lokal krigshistorie og et innblikk i livet som soldat i Setermoen leir i begynnelsen av juni.
Kunnskapsprosjektet og Brigadeveteranforbundet fikk spørsmål fra skolene i Ibestad og Bardu kommune om å arrangere en dag i Setermoen leir, som en gjentakelse av suksessen fra mai 2019.
En annerledes skoledag
Dagen startet med informasjon om Setermoen leir og hva som finnes der, før generalsekretær Bjørnar Nicolaisen i Brigadeveteranforbundet, tok elevene, lærere og et par
Tidligere offiser og brigadeveteran Stein-Wiggo Bones holdt så et foredrag om fluktrutene som ble brukt under krigen, fra Bones i Salangsdalen og til Bjørnfjell på svensk side av grensa. Stein-Wiggo ble født i 1940 og fikk selv krigen på nært hold som guttunge.
Etter lunsj i spisemessa i leiren, ble elevene delt i fire grupper som fikk snakke med soldater og befal, i tillegg å ta både våpen og stridskjøretøy i nærmere øyensyn. I tillegg fikk de prøve seg på noen av de fysiske testene som soldatene må gjennom. Kroppsheving i bom, stille lengde og kast av en ti kilo tung medisinball ble prøvd.
Interessant og lærerikt
10. klassen ved Ibestad skole syntes dagen var interessant og lærerik. –Flere elever sa de ville vurdere å gjøre noe i militæret i framtiden etter opplevelsen, ifølge kontaktlærer Ella Irons. Som lærer syntes jeg dagen inneholdt en passende kombinasjon av teori og praksis. Vi var også meget godt ivaretatt før dagen med god informasjon og oppfølging. Jeg håper vi får invitasjon også til neste år, oppsummerte hun.
Støtte fra departementet
Forsvarsdepartementet støttet prosjektet i 2020 med kr 70000,- etter søknad. Brigadeveteranforbundet
har også søkt om midler i år. Målet er å legge disse arrangementene i nærheten av Hærens leire og invitere elever fra ungdomsskoler og/eller videregående skoler i nærområdene.
Det jobbes med planer om å gjennomføre prosjektet for andre gang på Elverum (Rena) og i Lakselv (Garnisonen i Porsanger) nå i høst.
Lokalforeningene engasjeres
Samtidig er noe av hensikten å engasjere forbundets lokalforeninger, der de finnes, til å bidra på disse arrangementene. Lokalt finnes både kunnskap om lokal krigshistorie, nettverk for å skaffe blant annet busstransport og andre ressurser. Forbundet oppfordrer lokalforeninger som kunne tenke seg gjennomføring i sitt nærområde, om å ta kontakt med generalsekretæren vår, Bjørnar Nicolaisen. Kravet er at det finnes en militær leir i drift i nærheten, og at noen kan holde foredrag om lokal krigshistorie.
Gjennomføringer
Følgende skoler har fått informasjon og en dag i militære leire:
• Fredag 3. mai 2019: Bardufoss ungdomsskole
(Bardufoss leir) 70 elever og 2 lærere.
• Mandag 20. mai 2019: Bardu ungdomsskole
(Setermoen leir) 45 elever og 2 lærere.
• Tirsdag 21. mai 2019: Bardufoss videregående skole (Bardufoss leir) 65 elever og 2 lærere.
• Fredag 24. mai 2019: Bjørkeng oppvekstsenter og Øvergård montessoriskole (Skjold leir) 30 elever og 2 lærere.
• 29. oktober 2019 ble Porsangmoen besøkt med elever fra Lakselv ungdomsskole. 108 elever og 6 lærere.
• 21. oktober 2021. Terningmoen hvor 270 elever og lærere deltok fra Elverum og Hanstad ungdomsskoler.
• 8. juni. Setermoen. Ibestad og Bardu ungdomsskole. Totalt 73 stykker - elever, foreldre og lærere.
Nordmøringer og trøndere på tur
10.-16. juni i år var medlemmer fra Nord-Trøndelag, Nordmøre og Trondheim brigadeveteranforeninger for første gang sammen på tur til Nord-Norge.
De fra Trondheim og Nordmøre overnattet på Rinnleiret før turen. I Rinnleiret har Nord-Trøndelag brigadeveteranforening tilhold for mange av sine aktiviteter. Blant annet er det laget en utstilling med noe materiell fra tiden i Brigaden i Nord-Norge.
Søndag 12. juni var de innom Gratangsbotn for å hedre Trønderbataljonen, noe som skal bli en årlig tradisjon (se bildet). Det var en flott og interessant tur!
Brigadeavisa - ny årgang 19 - nr 2 - september 2022
Frigjørings- og veterandagen 8. mai
Hver enkelt kommune i landet er oppfordret til å markere denne dagen, hvor vi hedrer alle veteraner for deres innsats for Norge. Dette gjelder både veteranene fra andre verdenskrig og veteraner fra operasjoner som har kommet senere.
Forsvaret støtter arrangementene der det finnes militære avdelinger.
- minnesmerke over Fredrik Kayser, Rotunden i Veiten, Sjømannsmonumentet på Torgalmenning, Nord-stjernen og Shetlands-Larsen-monumentet, Krigsmoderen på Nordnes, Kronstad hovedgård –seremoni i regi av Stiftelsen Krigsveteranenes minne.
Det ble en avslutning med lunsj på Kronstad hovedgård. Totalt stilte ti av våre medlemmer opp på disse markeringene.
Hordaland brigadeveteranforening deltok på markeringer og bekransninger av minnesmerker i Bergens-området, søndag 8. mai (bildet over).
Bekransninger av to minneplater og Haakon VII-statuen på Bergenhus Festning, ved Veteranmonumentet på paradeplassen, Lancaster-monumentet ved Store Lungegårdsvann, Møllendal - Samveldelandenes krigs-graver, Solheim æreskirkegård, Storetvedt
Under markeringen i Sørreisa, Målselv og Bardu, var det landbruks- og matminster, Sandra Borch (bildet), som var Regjeringens representant og holdt tale. Dagen startet i Sørreisa med flaggheising og veteranfrokost.
Turen gikk videre til Andselv hvor Borch, sammen med Målselv-ordfører, Bengt Magne Luneng, og representant fra Hæren, oberstløytnant Lars Fossberg, la ned blomsterkrans ved veteranmonumentet Touchpoint.
Olav Winther 85 år
og informasjonstavler, mellom Bardufoss og Narvik. Prosjektet ønsket forslag til navn på E6-strekningen mellom Narvik og Bardufoss, og Olav var en av de som foreslo at veien burde hete «General Fleischers vei», som ble vedtatt.
Olav Andreas Winther kommer fra Skogen like ved Finnsnes, og fylte 85 år i august. Som mangeårig leder av Midt-Troms brigadeveteranforening og en ivrig pådriver for veteransaken, fortjener han spalteplass her i Brigadeavisa.
Etter grunnskole og framhaldsskole ble det en periode på skoleskipet Gann, etterfulgt av 16 måneder i utenriksfart. Olav tok så artium som privatist og begynte etterpå i Posten. Yrkeskarrieren endte som postmester i Sørreisa.
Militærtjenesten startet på Trandum i kavaleriet. Han kom så til Bardufoss og var skytter på stridsvogn. Han ble oppfordret til å søke befalsskolen, men med jobb i postverket valgte han å fortsette der. Det var 16 måneder tjeneste den gangen og Olav fikk med seg fire repetisjonsøvelser.
Brigadeveteran
Olav meldte seg inn Brigadeveteranforbundet i 2007, og ble valgt som nestleder samme år i Midt-Troms brigadeveteranforening. I 2011 ble han valgt som leder og var det i fire år. –Det var en meget interessant tid, hvor jeg fikk mange gode kamerater og et godt nettverk, har Olav fortalt. Han fikk også en god relasjon til flere av offiserene i Brigade Nord, fra ledelsen og ned. Brigade Nord har vært en god støtte for Brigadeveteranforbundet. Samarbeidet med forbundets dyktige generalsekretær, Bjørnar Nicolaisen, har han også satt veldig pris på.
Krigshistoriske minnesmerker
I 2009 ble Krigshistorisk landskap åpnet av Kong Harald. Installasjonen består av seks minnesmerker
Ordføreren i Lenvik var meget positiv da Olav introduserte idéen om et minnesmerke på Finnsnes for alle militære veteraner. En komité jobbet frem minnesmerket, med god hjelp og støtte fra Lenvik kommune og Sparebanken Nord-Norge. På frigjøringsog veterandagen 8. mai 2015, foretok Klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft avdukingen av veteranmonumentet på paviljongnesset ved Finsnesvannet og sjef Brigade Nord, brigadér Eldar Berli var også til stede.
Olav har også vært en ivrig jeger, leder i Finnsnes Rotaryklubb, han spiller trekkspill og i ungdommen spilte han fotball på Pionér.
Musikkinteressen
Olav spilte også i korps i ungdomsårene og har spilt trekkspill i mange år.
I anledning av at Brigade Nord rundet 60 år i 2013, skrev Winther «Brigadeveteranens Boogie», som ble urfremført av det som da het Forsvarets Musikkorps Nord-Norge under en jubileumskonsert i Istindportalen 22. juni dét året. Til 65-årsjubileet slo Winther til med en ny marsj. –Denne marsjen skrev jeg for å hedre veteranene som har deltatt i nasjonal og internasjonal tjeneste, forklarte Winther, som har et håp om marsjen også kan benyttes under fremtidige jubileer for Brigadeveteranforbundet.
–Begge musikkstykkene er en takk fra meg til alle som har båret det norske flagget på armen i tjeneste for Forsvaret. Det er viktig for meg at det gjelder absolutt alle. At alle er inkludert, understreker Winther. Dirigent og komponist Lars Erik Gudim arrangerte melodiene for korps.
Olav Winther er opptatt av forsvarssaken og understreker at brigaden har vært garantisten for den tryggheten vi hadde tidligere, og som han håper vi får tilbake ved at dagens Brigade Nord blir ytterligere styrket.
Forsvarshistorisk sommertur - Nordmøre brigadeverteranforening
På en fin sensommerdag, lørdag 10. september, avviklet Nordmøre brigadeveteranforening sin tradisjonelle forsvarshistoriske sommertur. I år gikk turen til Sunndal og Sunndalsøra der det var betydelig aktivitet under krigen 1940 -1945. Ti deltakere møtte opp ved Sunndal rådhus der Espen Flaa Bolstad stod klar for å orientere og vise rundt i nærområdet om den tyske aktiviteten under krigen. Etter en kort orientering om dagen og kort stopp ved en «rullesten» nedfelt i gaten over en jødisk innbygger som mistet livet i en tysk konsentrasjonsleir, gikk turen til en gammel bunkers på Sande som det er planer om å renovere og sette i stand for innsyn for stedets befolkning. Bunkersen har de seneste år vært brukt av Forsvaret ved Heimevernet.
Neste stopp var besøk ved krigskirkegården der 19 russiske/ukrainske krigsfanger er begravet. Leder Olav Jostein Holten la ned blomster ved minnesmerket. Siste stopp var Leikvin bygdemuseum, der omviser Bolstad orienterte om den store tyske aktiviteten under krigen på stedet. På det meste var det over 2000 tyske mannskaper på stedet, som var forlagt i et hundretall brakker/bygninger. Gamle bilder fra krigen ble vist.
Turen ble avsluttet med besøk ved en vandreutstilling som var satt opp ved museet i regi av Falstadsentret og i tillegg en meget interessant utstilling i privat regi av Bolstad over krigens gang og utstyr og gjenstander fra krigens dager i Sunndal. Denne var meget imponerende. En flott og vellykket forsvarshisorisk dag var til ende og
foreningen vil takke Bolstad for et utmerket opplegg.
Lars Indreiten, sekretær
Det nærmer seg vinter og den kan by på mange slags utfordringer. Brigadeveteran Bjørn Hovden samler på slike postkort som i sin tid ble solgt på Statens kantiner i leirene. Situasjonene som er gjengitt på kortene kan mang en brigadesoldat kjenne seg igjen i og kjærester, mor og far, ble servert en humoristisk vri på mange av de mytene som ble fortalt om militærlivet. På sidene 13 og 14 kan du lese om tegneren bak disse kortene, Arne Taraldsen. Han var motstandsmann, kommunist og deltok i kampene ved Narvik til kapitulajonen i juni 1940.
Minneord Thoralf Reinsnes
Thoralf var en ekte brigadeveteran som tjenestegjorde blant annet over ti år som troppssjef i infanteriet i BN2 på Skjold, hvor han hadde ansvaret for sine soldater på godt og ondt, nærmeste på heltid.
I mars i 1966 forulykket et amerikansk militærfly i Svanfjell på Senja, og alle sju av besetningen omkom. Med en patrulje var Thoralf blant de første som kom frem til ulykkesstedet og utførte nødvendige tiltak. Patruljen ble senere innlemmet i redningstjenesten fra Luftforsvaret for å hjelpe til.
Han holdt senere foredrag på veterankvelder om denne hendelsen. Han ble utnevnt som Æresbrigadeveteran på Setermoen i juni 2004, og dekorert av tidligere forsvarssjef Arne Solli og tidligere brigadesjef Håkon Kværnmo.
Jeg har mistet min gode veteranvenn som jeg hadde mange gode samtaler med.
Fred over ditt gode minne Thoralf!
Kjell Edvard Olsen, Elverum
Gje meg handa di, ven
Tekst: Sondre Bratland Musikk: Skotsk folketone
Thoralf Reinsnes
F. 7-10-1936 D. 29-6-2022
Elverum kirke
Fredag 8. juli 2022
Det er med vemod jeg opplever at min gode venn og veteran Thoralf Reinsnes har gått bort.
Thoralf ble bisatt fra Elverum kirke 8. juli 2022, og tilstede var mange av hans venner og veteraner etter et langt liv i Forsvarets tjeneste.
Gje meg handa di, ven, når det kveldar det blir mørkt og me treng ei hand. La dei ljose og venlege tankar fylgje oss inn i draumars land.
La varmen frå ein som er glad i deg, tenne stjerner i mørkaste natt!
Gje meg handa di, ven, når det kveldar, det blir mørkt og me treng ei hand.
Varme tankar og hender som trøystar er som sol over frosen jord.
Kjenne varmen frå ein som er nær deg gjev langt meir enn store ore ord.
Brigadeavisa - ny årgang 19 - nr 2 - september 2022
Minnetale ved Thoralf
Reinsnes bisettelse i Elverum
kirke 8. juli 2022
Oberst (p) Hans Harviken
Ved Thoralf Reinsnes bortgang har Forsvarets seniorforbund avdeling Elverum mistet et verdsatt medlem i mange år. Han var også medlem i Brigadeveteranforbundet hvor han var utnevnt til Æresbrigadeveteran, og tilknyttet foreningen i Hedmark.
Vi som fikk anledning til å tjenestegjøre sammen med han vil for alltid huske en meget dyktig og engasjert kollega som alltid tok vare på sine soldater og ansatte. Han kom inn i Forsvaret før arbeidstidsbestemmelsene (ATM) satte rammer for virksomheten. 24-7 er et relativt nytt begrep om engasjerte mennesker. Thoralf ville gått inn i den kategorien.
Han hadde jobben i Forsvaret både som yrke og hobby! Det er godt å høre fra hans datter, Ingrid, at han også var en omsorgsfull familiefar.
Når boken om Brigaden i Nord Norge, BRIG N, skulle skrives fikk Thoralf i oppdrag å skrive et kapittel om ”En troppssjefs hverdag”. Det er verdt å lese for nåværende befal i brigaden også.
Han var en av de som hadde lengst tjeneste som troppssjef i Brigaden. Ved Infanteribataljon 2 på Skjold
tjenestegjorde han i mer enn ti år som troppssjef. Der var han veteran, og der startet familielivet med Else fra Tamokdalen.
Hun ble ei verdifull kone for han livet ut og som tok vare på familien spesielt i tider hvor Thoralf var på øvelser og trening. I de mest hektiske årene kunne det være mer enn hundre døgn i året.
Thoralf Reinsnes nedla også en betydelig jobb utenom Brigaden i Nord-Norge. I Infanteriet vil han bli husket for sin innsats på Befalsskolen for Infanteriet i SørNorge, BSIS, på Heistadmoen. Flere av hans tidligere elever er til stede her i dag. Ved skyte- og vinterskolen for Infanteriet på Terningmoen, SVI, var han en verdsatt instruktør ved teknisk avdeling og sjef for Geværkompaniet/ SVI. I Hans Majestet Kongens Garde (HMKG) var han operasjonsoffiser (S-3) i staben. I Heimevernet vil han bli husket som øvingsleder ved Stor-Oslo heimevernsdistrikt 02 i flere år, men mest av alt som sjef for Heimevernsskolen på Dombås i åtte år. Derfra ble han pensjonist.
Jeg husker enda når han ble takket av. Det ble en lang seanse når HV-staben, alle HV-distrikter og sivile samarbeidspartnere skulle gi han sin verdsettelse og takknemmelighet for innsatsen.
Thoralf vil bli husket som en leder og instruktør som tok ansvar og viste omsorg for sine ansatte, soldater og elever. Takk for årene sammen!
Takk for det du gav av erfaringer videre til yngre befal! Hvil i fred gode venn og kollega!
Fra Forsvarets seniorforbund Elverum, en bårebukett med sløyfe. En siste hilsen.
Thor Espenes til minne
Thor ble rammet av sykdom som svekket han og til sist måtte han gi tapt for sykdommen med sine nærmeste rundt seg 31. august i år på Kongsberg.
Thor etterlater seg kona, Randi, to sønner med familier og fem barnebarn. Thor ble bisatt fra Kongsberg kirke fredag 9. september og minnestunden var i Logegården til Odd Fellow. Familie og venner fulgte Thor til hans siste hvilested.
Brigadeveteranene lyser fred over Thor sitt minne.
Blå salme
Tekst: Erik Bye, Melodi: Henning Sommero
Jeg synger meg en blå, blå salme når dagen svinger hatten til farvel og ror med sakte åretak mot strender dit alle dager ror når det blir kveld. Da søker jeg min hvile ved treets trygge rot mens sankthansormer gløder grønt i gresset ved min fot. Da synger jeg min salme.
Thor Espenes ble født 25.januar 1943, og vokste opp på Mo i Rana. Thor gikk bombekasterlinjen på Befalsskolen for infanteriet i Nord-Norge (BSIN) som lå i Harstad.
Etter befalsskolen ble det elleve år i Infanteribataljon Nr 1 på Setermoen og brigaden. Her bekledte han flere viktige stillinger. Dette med et avbrudd på sju måneder hvor Thor tjenestegjorde i Gaza. Etter tiden på Setermoen gikk turen sørover til Kongsberg.
Thor hadde flere stillinger på Kongsberg og i Oslo. I flere år var Thor tillitsvalgt for befalet. I flere år drev Thor også et eget firma med blant annet profileringsartikler. Dette var noe Brigadeveteranforbundet fikk nyte godt av.
Thor var med på å etablere Brigadeveteranforbundet og han var med i forbundsstyret i åtte år. Thor Espenes ble takket for sin innsats for brigadeveteranene i november 2019.
Thor var en omsorgsperson og glad i mennesker og spesielt de som stod han nær. Thor var med i Odd Fellow på Kongsberg og trivdes med med friluftsliv og båtliv.
Jeg synger meg en blå, blå salme og takker for all grøde som ble min. For lyse døgn, for barneskritt i tunet og dine gode kjærtegn mot mitt kinn. Men óg for våkenetter, som aldri unte ro, men gav min dag et dunkelt drag jeg aldri helt forsto. Na synger jeg min salme.
Jeg synger meg en blå, blå salme til deg, du Hånd som sanker og som sår og senker deg med signing over jorden med legedom for alle våre sår. Som byr oss rette ryggen, stå opp og gå i strid. Med løftet hode skal hver sjel gå inn i Herrens tid. Så synger vi vår salme.
Brigadeavisa - ny årgang 19 - nr 2 - september 2022
Brigadeveteranenes bilder
Vi ønsker at våre lesere sender oss bilder og medfølgende tekst, for publisering i Brigadeavisa.
En av mange øltimer i Stor-Oslo brigadeveteranforening. En fin måte å møtes på, hvor praten går livlig rundt bordene. Foto via Stor-Oslo brigadeveteranforening på Facebook
Egil Ødegård fra Eina hadde førstegangstjenesten i radartroppen i feltartilleriet (FAbn) på Setermoen i 1968-69. Han mener å huske at det ikke var så slitsomt, men at det var en utrolig fin natur og han har mange fine minner fra brakkelivet, samt turer både nært og fjernt. Hurtigrutetur til Hammerfest husker han spesielt godt. Hvis noen av leserne tjenestgjorde sammen med han, ville han blitt glad hvis de tar kontakt. Han bor i dag på Reinsvoll, Vestre Toten.
Forbundets tidligere president, Asgeir Nikolaisen, her flankert av Svein J. Sandal (venstre) og Håkon Tvedt. Asgeir var president i to perioder, 2012-2014 og 2018-2021. Generalsekretær Bjørnar Nicolaisen og Asgeir besøkte Hordaland brigadeveteranforening 20. november 2019, da dette bildet ble tatt. Håkon var leder av brigadeveteranene i Hordaland fra oppstarten i 2004, og frem til Svein Johan overtok i 2015. Fra i år er det Einar Drageland som leder brigadeveteranene i vesterled. Ingen av disse tre lederne i Hordaland har vært befal, men menige soldater i sin tid i brigaden. Tjenesten deres satte spor som gjorde at de valgte å bli medlemmer av Brigadeveteranforbundet og ta vare på samholdet og minnene. Foto Bjørnar Nicolaisen
Her er deltakere på et veterinærkurs på Skjold i 1982. Veterinærene i Hæren jobbet mye med hestene, så lenge vi hadde dem. Senere ble det blant annet fokus på felthygiene og kontroll med forpleiningen. I dag sjekker også veterinærene at våre allierte har papirene i orden og sjekker materiell som ankommer, med tog, lastebil, fly eller skip.
I neste nummer av Brigadeavisa planlegger vi en større artikkel om veterinærtjenesten i brigaden, fra ”tidenes morgen” og til i dag. Foto via Janne I. Dahlkvist
Opplæring i adskilling og sammensetning av MG3, Bn3/N 1970. Fra venstre: fenrik Rolf Arne Johansen, løytnant Odd Hansen, løytnant Kurt Arne Berglund og kaptein Ole Rønning. Foto via Rolf A. Johansen
Brigadeveteranene i Hordaland gjennomførte tur til Fløien 15. juni. Der møttes de på øverste Fløibanestasjon og tok deretter en rusletur til Skomakerdiket. Ketil Sverre Bessesen førte an og viste frem noen av Fløiens kuriositeter. Her er noen av deltakerne. Foto via Einar Drageland
Grensevakt i Skibotndalen. Fra 1957 hadde ett av geværkompaniene ved BN II/BrigN ansvaret for tjenesten som grensevaktkompani i Skibotndalen. I mai måned 1960 var det vår tur. Jeg tjenestegjorde da som NK i 1. Tr/Kp B/Bn II/BrigN. Troppssjef var lt Arnold I. Hansen, kpsjef var kapt Støland og bnsjef var oblt Arne Heimsjø, som senere ble oberst og brigadesjef. Overlappingen og avløsningen av den avdelingen som hadde vært i Skibotndalen siden februar tok et par dager. Rutinemessig patruljering langs grensen og øving på beredskapsoppdragene ble straks iverksatt. De forberedte kommunikasjonsødeleggelsene (KOMØD) langs veien ble inspisert.
Fra Åsegarden der BN3 holdt til en gang. Kontorbygget med kaserna til Stabskompaniet bak. I underetasjen på kontorbygget var postekspedisjon og materiellseksjonen. Bildet er tatt fra oppstillingsplassen til Kompani C. BN 3 hadde ansvaret for å stille et geværkompani på Andøya tre måneder av gangen, frem til sommeren 1975 da Kp A ble til kompani Andøya og ble fast stasjonert der. Stabskompaniet, Støttekompaniet i tillegg til Feltartilleri-batteriet holdt til i faste kaserner, mens infanterikompaniene flyttet inn der det var ledig. Bildet er tatt i juni i år av Jan Martin Skoglund.
Området var et eldorado for fiskeinteresserte. Det var ørret og røye i alle elver og vann. På fritiden var det mange muligheter for en friluftsinteressert ungdom. De tre månedene gikk altfor fort. I slutten av august ble det bestemt at etter avløsning skulle avdelingen ta seg ned til Skjold ved egen hjelp. Det ble en fin opplevelse å gå, først langs grensen mot Finland, ned til Treriksrøysa og videre langs grensen mot Sverige, deretter ned Rostadalen og frem til Skjold.
På bildet fra venstre: Lt Rødhall (NK), kapt Støland (kpsjef) og lt Mikkelsen (admoff) som har funnet seg en snøflekk for å unngå myggen. Tekst og foto via Arild Hjerde
”– Noen transportoppdrag fra Rustadleiren var av det mer hyggelige slaget. Dette er fra en tur hvor vi skulle kjøre åtte Volvo-jeeper fra Bardufoss til Banak flyplass. Jeepene skulle brukes i en eller annen øvelse. Jeg klarer ikke å kjenne igjen han som kjører lederbilen. Han som fekter med armene kan være 69 Ham? Det ble buss på tilbaketuren.” Dette skriver Bjørn Inge Rodal på Facebook-sidene til Brigadeveteranforbundet.
Ikke akkurat veteraner, men disse «tjenestegjorde» en kort periode i Brig N. Sekstenåringer fra hele landet var samlet på to ukers sommerleir i Inf.bn I på Sætermoen, sommeren 1968. Sjef var kaptein Jacob Skipenes med assistent fenrik Thomas Bowim. Foto via Kåre Antonsen
Red. anm.: slike sommerleire ble fortsatt arrangert tidlig på 80-tallet, og Skipenes ble senere sjef Troms HV-16.
Brigadeavisa - ny årgang 19 - nr 2 - september 2022
Årsmøtet i Stor-Oslo brigadeveteranforening
Etter at pandemibegrensningene ble hevet, er vi kommet godt i gang. Grunnlaget ble lagt i 2021 da årsmøtet ble kansellert.
Samtlige styremedlemmer og varamedlemmer sa ja til å forlenge funksjonstiden med ett år. Årsregnskap og årsmelding ble sendt ut til alle medlemmer med oppfordring å kommentere dokumentene.
Årsmøtet i 2022 kunne gjennomføres på vanlig måte. De styremedlemmene som da hadde sittet i tre år, sto på valg, men de som hadde sittet i to år fortsatte ett år til.
Etter årsmøtet er styresammensetningen slik:
Leder: Dagfinn Danielsen (2020-2023)
Nestleder: Odd Sars-Olsen (2022-2024)
Kasserer: Tore Granlund (2020-2023)
Styremedlem: Tor Munkelien (2020-2023)
Styremedlem: John Vaagland (2022-2024)
Varamedlem: Bjørn Olstad (2022-2023)
Varamedlem: Jens-Tore Alfei (2022-2023)
Lokalforeningsnytt
Hordaland brigadeveteranforening
Høstens aktiviteter ble besluttet på siste styremøte i august.
Foreningen avholder en uformell samling første onsdag
i måneden på Festningsmuseet fra kl 11.00 – 13.00. Dette blir den 7. september, 5. oktober og 2. november.
I desember vil foreningens tradisjonelle julebord bli arrangert.
Det planlegges utover de uformelle møtene å besøke Gestapomuseet i Bergen og Espeland fangeleir.
Nord-Trøndelag
brigadeveteranforening
Foreningen skal gjennomføre styremøte onsdag 5. september klokken 10:00 på Rinnleiret. De planlegger julebord i slutten av november.
Stor-Oslo brigadeveteranforening
Etter at pandemibegrensningene ble hevet, er de kommet godt i gang igjen. Årsmøtet kunne gjennomføres på vanlig måte. Foreningen har også utarbeidet profilartikler for oss brigadeveteraner, et arbeid ledet av Odd Sars-Olsen. Se sidene 15-18. En avtale med Hotell Bondeheimen om å bruke Kaffistovas underetasje til foreningens møter, er på plass. Sosiale sammenkomster er den viktigste aktiviteten. Såkalte ”øl-timer”, gjerne med foredrag. Medlemsverving er også en prioritert aktivitet, og foreningen har rekruttert mange nye medlemmer.
Sørlandet brigadeveteranforening Foreningen gjennomfører foredrag siste torsdag i hver måned.
20. oktober blir det foredrag med generalløytnant Arne Bård Dalhaug i Grimstad om krigen i Ukraina.
Så er det planlagt informasjon om status Agder og Rogaland heimevernsdistrikt 08 (HV-08) med sjef oberstløytnant Øystein Fossum Nilsen.
Det blir julebordscruise med Color Line i desember.
Lokalforeningen planlegger et besøk på Kristiansand kanonmuseum Møvik i høst, men dato er ikke fastsatt.
Ellers så hadde vi foredrag 18. august med president i NROF, og tidligere forsvarsattache ved den norske ambassaden i Moskva, Jørn Buø. Han besøkte oss og holdt et foredrag om sine erfaringer og observasjoner
av russisk militært lederskap. Han kom også med noen anekdoter fra sin tid som forsvarsattache i Moskva. Det var et meget engasjerende og aktuelt foredrag. Møtet var som vanlig åpent for alle interesserte og det ble lett servering i forbindelse med møtet.
Trondheim brigadeveteranforening
Trondheim brigadeveteranforening har følgende aktiviteter planlagt for resten av året: FN-marsjen i forbindelse med FN-dagen 24. oktober. Håper at mange vil bli med og gå marsjen. Medlemsmøte i løpet av første halvdel av oktober. Nærmere info vil bli sendt ut. Møte/foredrag i forbindelse med brigadesjefens besøk i løpet av høsten. Info om tid og sted kommer senere.
Østfold brigadeveteranforening
Foreningen i Østfold har vært med på noen aktiviteter i år. Markering av frihetsdagen og veterandagen 8. mai ved Fossum Bro, Askim.
Den 26. juni var de på omvisning ved Forsvarets flysamling på Gardermoen. Der fikk de en veldig fin orientering om alle flyene som er samlet der.
De var også med på guidet omvisning i fjellanlegget på Høytorp Fort, Mysen, den 3. september.
Foreningen hadde også en fin tur til Norsk Jernbanemuseum i Hamar den 10. september.
De satser på å avslutte året med julemiddag på Majoren kro i Gamlebyen, Fredrikstad i desember.
Forbundsnytt
Kunnskapsprosjektet
Prosjektet fortsetter og forbundet planlegger med nye gjennomføringer i Lakselv (Garnisonen i Porsanger) og på Elverum (Rena), nå i høst. Forbundet mottar økonomisk støtte fra Forsvarsdepartementet og har fått meget gode tilbakemeldinger fra lærere og elever ved ungdomsskolene ved tidligere gjennomføringer ved Lakselv, Elverum, Bardufoss, Øverbygd og Setermoen (to ganger). Prosjektet fokuserer på rekruttering, informasjon om Forsvaret og lokal krigshistorie, ved
hjelp av noen foredrag/info. I tillegg får skole-elevene lunsj, de får sett på (og prøvd) militært materiell og snakket med soldater og ansatte. I forbindelse med de lokale gjennomføringene vil det inviteres media, for å spre informasjon om prosjektet.
Veterankino
Nylig arrangerte Heggelia kino og Brigadeveteranforbundet veterankino i Istindportalen i Heggelia. Det var det nye filmen Krigsseileren som ble vist. Gratis inngang for veteraner, ansatte og soldater.
Besøk til lokalforeningene
Brigadesjef brigader Pål E. Berglund ønsker å besøke Brigadeveteranforbundets lokalforeninger når det måtte passe i brigadesjefens hektiske hverdag. Lokalforeninger som ønsker besøk kan ta kontakt med generalsekretæren vår, Bjørnar Nicolaisen, så koordinerer han dette med brigadesjefen. Det er også mulig å be om besøk av forbundsledelsen. Nylig holdt Nicolaisen foredrag hos Stor-Oslo brigadeveteranforening.
Jubileumsåret 2023
Til neste år er Brigadeveteranforbundet 20 år og Brigade Nord skal markere sine 70 år. Det blir ingen stor
markering i forbindelse med 20-årsjubiléet. Brigaden ønsker med sine markeringer å øke bevisstheten rundt Brigade Nord. Lanseringen av den nye NRK-serien fra førstegangstjenesten i brigaden, som har premiere tidlig i 2023, vil være en glimrende anledning å “koble” mot 70-årsmarkeringen. Det er nedsatt en arbeidsgruppe i brigaden, som skal jobbe med prosjektet. Det vil bli gjennomført flere ulike markeringer gjennom året. Blant annet vil brigaden være vertsavdeling under Norsk militær tattoo 2023 i Oslo spektrum. Vi vil informere om markeringene når programmet er klart.
Visepresidenten
Ole Kristian Karlsen ble valgt til visepresident på landsmøtet i april. Han er stadig tjenestegjørende og er i dag oberst i Hærstaben på Bardufoss. Han har tidligere vært sjef HV-16 og han var stabssjef i Brigade Nord, før han jobbet som sjef for Multinational Force & Observers (MFO), i Egypt. Han er artillerist og har også jobbet mange år i Artilleribataljonen på Setermoen, hvor han endte som bataljonssjef. Han bor på Elverum hvor han er gift og har to sønner. Han liker å gå på jakt og har fuglehund.
Ny NRK-serie
NRK Troms med regissør Helga Bones i spissen, har siden i fjor sommer jobbet med opptak til en ny TVserie som har premiere i januar 2023. Hun har hatt stor suksess med seriene ”113” og ”Brøyt i vei”.
Serien har fulgt soldater gjennom hele førstegangstjenesten fra sommeren 2021, og som har forberedt seg på å gå i krigen for Norge.
Opptakene er gjort i Setermoen leir i Bardu, der Hærens største avdeling Brigade nord holder til.
– Vi ser fram til å dokumentere hva som skjer når jenter og gutter går inn i denne ukjente verdenen. Den er jo ukjent for meg også, og det tenker jeg kan være et positivt utgangspunkt, sa regissør Helga Bones i NRK, da de startet opptakene.
FORBUNDETS ELLEVE LOKALFORENINGER
Hordaland brigadeveteranforening
Leder: Einar Drageland
Einerhaugen 18 B, 5141 Fyllingsdalen 958 70 544, ein.drag@gmail.com
Nordmøre brigadeveteranforening
Leder: Olav Jostein Holten
Bøverdalsvegen 1469, 6644 Beverfjord 932 86 821
Ringerike brigadeveteranforening
Leder: Leif Harald Olsen
Dales veg 1, 2760 Brandbu 922 60 161, leif-harald@hotmail.com
Sørlandet brigadeveteranforening
Leder: Jørn Kildedal Furulia 6F, 4622 Kristiansand S 990 45 612, jorn.kildedal@wemail.no
Tromsø brigadeveteranforening
Leder: Jardar Gjørv
Kapteinvn. 22, 9014 Tromsø 400 29 891, jagjorv@hotmail.com
Østfold brigadeveteranforening
Leder: Arve Gerhardt Ryen
Bingenveien 244, 1860 Trøgstad 922 14 263, arve.g.ryen@gmail.com
Midt-Troms brigadeveteranforening
Leder: Tommy Sarnes
Trollvikveien 367A, 9307 Finnsnes
911 19 521, tommy@sarnes.no
Nord-Trøndelag brigadeveteranforening
Leder: Hallvar Morten Klæth, Dalbygdveien 234, 7730 Beitstad 913 29 193, hallvar.morten.klæth@gmail.com
Stor-Oslo brigadeveteranforening
Leder: Dagfinn Peder Danielsen Dyrløkkevn. 2, 1448 Drøbak 906 05 729, da-dani@online.no
Torghatten brigadeveteranforening
Leder: Jørn Georg Johansen Blomstervikveien 5, 8907 Brønnøysund 900 26 615, joernjohansen@hotmail.com
Trondheim brigadeveteranforening
Leder: Christian Fredrik Reese Withbro
Rydningen 19B, 7027 Trondheim 406 12 610, christwithbro@gmail.com
ADRESSELISTE FORBUNDSSTYRET 2022-2023
President
Johan Sebastian Carho
Olderveien 18, 9360 Bardu 400 29 850 johan.sebastian.carho@forsvarsbygg.no
Generalsekretær
Bjørnar Nicolaisen
Sørreisaveien 213, 9310 Sørreisa 400 29 914 bjnicolaisen@mil.no
Styremedlem
Stein Anton Juul
Hyllelia 37A, 4622 Kristiansand S 489 93 705 steinjuul@hotmail.com
Varamedlem 1
Hildur Johanna Sæther
Soløyveien 40, 9357 Tennevoll 416 25 119 sveisae2@online.no
Kasserer
Knut Bakke
Stormyrveien 11, 9360 Bardu 970 49 294 kbakke@mil.no
Medlem valgkomité
Håkon Hofstad
Øvre Salangen, 9350 Sjøvegan 995 74 466 hhofstad@online.no
Representant for direktemedlemmer
Bjørnar Nicolaisen
Kontortid; tirsdag og onsdag
77 62 89 14 / 400 29 914 bjnicolaisen@mil.no
Visepresident Ole Kristian Karlsen
Tangenvegen 13, 2408 Elverum 400 29 714 olkarlsen@icloud.com
Styremedlem
Lars Johan Hellefossmo
Tversethveien 101, 9350 Sjøvegan 922 47 855 larsjohanhellefossmo@gmail.com
Styremedlem
Jardar Gjørv
Kapteinvegen 22, 9014 Tromsø 400 29 891 jagjorv@hotmail.com
Varamedlem 2 Gunnheid Eidissen Berg
Finnfjordveien 196, 9309 Finnsnes 400 29 556 gunnheid.e.berg@gmail.com
Leder valgkomité
Bjørn Haakseth
Skogveien 12, 9360 Bardu 932 68 036 bjohaak@online.no
Medlem valgkomité
Jørund Skaali
Lille-Fauskevåg 43, 9419 Sørvik 990 92 240 jskaali@gmail.com
Redaktør Brigadeavisa/sekretær
Øivind Baardsen
Vestre Forseth 66, 9360 BARDU 400 29 634 redaktor@brigadeveteran.org