Hageglede by Marianne Stokke

No2 • 2012 • kr. 69,-

nyttig og spennende hageblad

god som

mer

Lag dine egne

roser

hagetilbehør

Sommerens beste bærmelding

fløyelsplen

Regnbueblomsten

Flinke klatrere Slik dyrker du god jord!

Hager på Hedmarken 1

GARTN ERTEKN I KK AS

PAVI L JONGER & TERASSETAK

Elegante løsninger:

Glede og nytelse hele året Rondo

Enhver Modplan Nordic skreddersyes Rondo er en hagestue som Hagestue gjør meg,kan og kanskje andre litt misunnelig. Denne som passer både husets og grader uttrykk.og dreies rundt seg selv. paviljongen/hagestuen kanstørrelse åpnes 180 Familiens behov ogi Kuppel interesser. Kan leveres med tak (som vises på bilde), i Pagodatak (kinavipp) eller Konstruksjonen er Herdet lett, men sterkglass og stabil. skråtak. Leveres med 6 mm i sidene og plexi tak. finnes modeller og masse muligheter. FraDet 3,3 m – 10 mange m i diameter.

Gartnerteknikk AS Mildeveien 99 5259 Hjellestad

Telefon: 55 98 97 10 Telefax: 55 98 97 11 Mobil: 91 66 50 41 / 91 54 68 68

Epost: post@gartnerteknikk.no

Terrassetak

Har du en liten «krok» eller uteplass som trenger et tak, så har vi sikkert tak varianter som passer deg. Våre produkter er stilrene og vedlikehold frie. Vi kan levere de flest løsningene etter deres ønske. Mange av modellene er for selvmontering.

Paviljoner

Har du et ønske om å sitte ute og benytte hagen, selv om det regner og blåser. Våre kvalitets paviljonger fra Modplan Nordic har mange bruker muligheter. Paviljongene har veldig god isolasjonsverdi i både profiler og dekkmateriale og kan brukes alle årstider. Her kan du plassere fine hagemøbler uten bekymring, nyte eventuell flott utsikt og bruke som gjesterom for overnattings gjester. Modellene og størrelsene er mange, som tilfredstiller de fleste.

w w w. gar t ner t eknikk.n o

Innhold

Sunnere enn sunt

Er du en av mange som helst vil spise grønnsaker som er dyrket økologisk? Dyrk dem selv! På s. 30 vil Kari Bøckmann gi deg alle sine beste råd om hvordan du dyrker grønnsakene dine fram til et helsesunt resultat. Fordelene med økologisk dyrking kan vi ta allerede her: Du slipper å kjøpe dyr kunstgjødsel og enda dyrere sprøytemidler. I stedet kan du bruke det som allerede finnes i hagen din. Kompost og gressklipp er gode, økologiske stikkord.

Utvandret

Se denne nydelige statuen som står i hagen til Randi Bergan Fogstad. Den er kjøpt på et hagesenter nær Hvittingfoss, så du trenger ikke dra til England for å finne noe fint til hagen. Nå skal vi ikke stikke under en stol at engelskmennene er utrolig flinke til å lage lekkert hagetilbehør. Har du besøkt Chelsea Flower show i år, er du sikkert enig. På s. 54 har vi samlet et lite knippe hagetilbehør, både møbler, statuer, krukker og en flott bålpanne, og dette kommer både fra Norge og England.

Simenstad gård

Brit Skurdal Braastad på Simenstad gård er den lykkelige eier av en romantisk bondehage. Der dyrker hun mer enn 20 forskjellige sorter rabarbra, så du får helt sikkert servert rabarbra sjampagne hvis du besøker denne praktgården på Rudshøgda. Kanskje får du også smake Brits steinbakte brød. Vi har også besøkt to andre gårdshager ikke langt fra gården til Brit, så bli med på et annerledes hagebesøk på s. 72.

Utvalgt

Foto:OBP

Klokkeblomstene våre . . . . . . . . . . . . s. 8 Austins roser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 16 Bli kvitt rosestråleflekk . . . . . . . . . . s. 22 Snart ferie, hva med plantene? . . . . s. 24 Hagedagbok . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 26 Gå for grønt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 34 Sommerens beste bærmelding . . . . s. 38 Hagedagbok del 2 . . . . . . . . . . . . . . . s. 46 Tråkk gjerne på plenen . . . . . . . . . . s. 50 5 flinke klatrere . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 60 Hekketid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 64 Spørsmål om trær . . . . . . . . . . . . . . . s. 67 Iris i Hvittingfoss . . . . . . . . . . . . . . . s. 68 Gardimellom på Hedmarken . . . . . s. 72 Edelsyriner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 84 Kongens oransjeri . . . . . . . . . . . . . . . s. 86 Trassige Borago . . . . . . . . . . . . . . . . s. 88 Bentes skjønne petit . . . . . . . . . . . . . s. 90

Hvert år utnevner Opplysningskontoret for blomster og planter Årets staude. Viktig å legge merke til, for disse staudene har som regel mange gode egenskaper. I år er det panserbergknapp som fått hedersbetegnelsen og som sikkert skal markedsføres litt ekstra på hagesentrene. Den yndige, hardføre stauden med blomster i hvitt, kan du lese om på s. 48. På denne og de neste sidene får du dessuten flere gode hagetips i kortversjon.

kolofon

Rotekte!

Jeg har vært i mange rosehager, men den jeg besøkte i fjor sommer skilte seg klart ut. Hun som eier rosehagen viser på bildet fram en Rosa Helenae hybrid, og den hadde klatret helt til topps i hagens lindetre. Hemmeligheten bak den fantastiske vekstkraften ligger gjemt i roserøttene. I Storehagen vokser nemlig alle rosene på egen rot, de er rotekte! Vil du vite mer om hvordan du stiklingsformerer roser, kos deg i hagen til Kickie og Stig på s. 12.

Ansvarlig redaktør:

Linnea Forlag v/Marlen Foseid post@bladethageglede.no www.bladethageglede.no

Layout/design:

Mac Stokke www.macstokke.no

Forside Foto:

Line Strandbakken

Trykk: Meedia Zone OÜ Distribusjon:

Narvesen Bogrønt-kjeden Hageland

ISSN: ISSN 1504-4866 Har du spørsmål

om planter og hagestell? Send en e-post til: post@bladethageglede.no

Foto: Line Strandbakken

r e n e st m o Blantenes smil. pl ille Pe t e r H

LEDER:

Jordbær og jord

å bildet ser du Vilde og Martine i full sving med å rense årets første jordbær. Vi er enige om en ting, Vilde, Martine og jeg, de norske jordbærene smaker best! For de smaker sommer! Ta deg noen minutter og drøm deg bort: Det er sol, det er godt med varmegrader, kanskje har du sand mellom tærne og utsikt til salt sjø. I hendene har du en kurv med solmodne jordbær. Klar til å nytes. En sommerdrøm som sikkert går i oppfyllelse for mange av oss. Når jeg skriver dette er vårens blåveis og hvitveis i ferd med å blomstre av. Den går lynfort, den nordiske våren. Godt da å vite at sommeren er like

rundt svingen. I juni og juli skal jeg spise masse jordbær og skal jeg ta på alvor å dyrke jord! Eller for å si det på en bedre måte, jeg skal ta godt vare på den jorda jeg har. Til-

sette litt kompost, litt gjødsel, kanskje litt ekstra god kjøpejord. For det er helt riktig det Kari Bøckmann sier i en artikkel i dette bladet; for å få en fin hage, må mikroorganismene som bor inne i jordpartiklene få mye omtanke og riktig næring. De er ørsmå og knapt synlige, men de graver og lufter jorda rundt planterøttene hver eneste dag, en jobb du aldri ville greid alene. Så gi dem godt med "mat". God jordbærsommer til deg og alle de bitte små leieboerne jeg håper du har i jorda di. Og jeg må ikke glemme meitemarken. Den må også få en sommerhilsen fra Hageglede.

Hilsen Marlén 7

Klokkene

ringer for deg

tur, r e t t e r e r st m lo b Klokkeblomstene en avlĂ¸ser den andre. mst den ene klokkeblo i klokkefamilien glede deg med ten n a i r enn a v e e r d g u n a le st , l i n e r e m Slik v e av som st e m t e d n. g e n g i r a h st i r blom a h u d r aude de fleste andre st 8

klokkeblomstene våre

Klokke (Campanula) er for mange symbolet på sommeren. Få andre blomster kan vekke frem så søte sommerminner som klokkene, sier informasjonsansvarlig Tonje Bergh ved Opplysningskontoret for blomster og planter. Her presenterer vi to i klokkefamilien som ikke er så vanlige, og en vi mener er til stor plage hvis den sniker seg inn i staudebedet.

Kommer fra Alpene - Campanula har sin opprinnelse i Alpene, de østlige middelhavslandene og Kaukasus. Noen få viltvoksende arter vokser i nordlige regioner, og hos oss er blåklokke den mest kjente klokkeblomsten. Campanula kommer av det latinske ordet campa, som betyr klokke, forteller Tonje. Fra begynnelsen av april kan vi se de første klokkene i salg i blomsterbutikkene. I Norge blir det produsert ca. 200.000 klokkeplanter. At plantene er produsert i Norge, betyr at det er kort vei fra gartneren til blomsterbutikken og hjem til deg. Dermed er du sikret friske og holdbare planter du kan glede deg lenge over. Tonje mener at de aller fleste klokkeblomstene du får kjøpt i potter blir nydelig pynt på sommerens festbord. Etter festen kan blomstene plantes ut i krukker og bed.

Stjerneklokke En av klokkene har blitt svært populær med årene, og det til tross for det vanskelige navnet. Stjerneklokke (Campanula poscharskyana) har lange, blomstrende ranker med små stjerneformede, blå blomster. Planten er en staude, blir bare 30 cm

høy, og er fin å bruke i ampler, i forkant av staudebedet eller i foran noen fine steiner i fjellhagen. Stjerneklokke kan blomstre fra juni til august, men for å få det til, bør du klippe av de avblomstrede blomstene. Stjerneklokke trives best i halvskygge og må vannes og gjødsles regelmessig.

Andre ganske kjente, men kanskje ikke så mye brukte stauder i klokkefamilien er: • Fagerklokke (Campanula persicifolia) • Toppklokke (Campanula glomerata) • Småklokke (Campanula cochleariifolia) • Karpatklokke (Campanula carpatica)

klokkeblomstene våre

Orientalsk skjønnhet som trives på Toten Poselensklokke ligner på mange måter en knøttliten skjør tekopp i sart kinesisk porselen. Dette er en sjelden staude, men den finnes i Helen Fredholms hage nær Totenvika. Her kan du lese brevet fra Helen der hun skriver om planten.

Hei Marlén!

Hilsen Helen

Foto: Helen Fredholm.

uden. le botaniske navnet på denne sta ful det ne fin å d me litt bet job r Jeg ha n var sperten Magnar Aspaker, men ha eek ud sta t kte nta ko t ne an nt Har bla Codonopdet er. Det jeg vet er at det er en pe ty en ilk hv på ker sik e ikk heller r mollis. sis, og muligens clematidea elle som r 15 år siden av ei hagevenninne ove for ve ga n lite en som den k Jeg fik e, og jeg t allerede en av de første sesongen tre ms blo n De v. sel den d såd e hadd . Men hvordan var herdigheten? den av att bet dig vel ng ga en d ble me sakgodt her på Toten og utvider seg dig vel seg rt kla den r ha is gv Heldi te, men sikkert. De siste årene har jeg greit å dele fra noen få eksemplarer. Jeg er ekstra svak for disse blyge, beskjedene klokkene som bøyer hodet selv om de absolutt burde vise de vakre tegningene i svelget. Men det er jo en godt bevart hemmelighet, helt til noen går bort og kikker litt nøyere på denne vakre planten. Med sin skjønnhet er den derfor tilgitt sin noe ubehagelige duft. Den bør derfor ikke plasseres nær sitteplassen. Er det vindstille, og planten ikke berøres, er den duftfri.

klokkeblomstene våre

Men dette er en klokkeblomst du ikke skal ta vare på

Få den vekk! Som regel er vi ikke så glade for å se ugressklokka i hagen. Røttene vrir og bukter seg rundt i blomsterbedene, og de fine hageplantene har ikke mye å stille opp mot ugrassklokkene. Det er alltid ugressklokka som ”vinner”. En gang, det er ikke så lenge siden, hadde ugressklokka status som hageplante, men det var før vi visste hvor fæle røtter den hadde. Blomstene er nesten fiolette og sitter tett i tett på høye stilker. Hvis du har så godt med plass at du kan gi ugressklokka et eget bed til disposisjon, behøver du ikke luke den vekk, da kan den faktisk være en pryd for hagen.

Nettbutikk

Ugressklokka er mer sta enn det vi er, og hvis det bare blir igjen en bitte liten rotbit i bedet, er den der igjen, like blå og vakker som i fjor. For selv om ugrasklokka er en vi helst ikke vil ha besøk av i hagen, er den veldig pen. Det ulykkelige er at den tar næring og vann fra alt annet som gror i hagen.

• Roser • Klematis • Stauder • Prydbusker • Vintergrønt • Løk/frø • Drivhus • Gavekort www.bogrontrom.no • Roser • Klematis

Nettbutikk

FØLG ÅRSTIDENE PÅ

Stend

Nettbutikk Nettbutikk • Stauder • Prydbusker Nettbutikk • Klematis er • Klematis • Roser • Vintergrønt •Klematis Løk/frø• Prydbusker • •Roser der Prydbusker ••Stauder • •Stauder ••Vintergrønt • Løk/frø ergrønt Løk/frø • Drivhus •Prydbusker Gavekort • •Vintergrønt Løk/frø • Gavekort hus Gavekort ••Drivhus www.bogrontrom.no www.bogrontrom.no • Drivhus • Gavekort ww.bogrontrom.no

Gardsbutikk og Gartneri Gardsbutikken bugner av kortreist og økologisk mat - hele året I Gartneriet dyrker vi et vell av blomster av topp kvalitet - vår, sommer og jul. VELKOMMEN! Åpningstider mai/juni + desember: man-fre 10-19, lør 10-15. Resten av året: man-ons 10-15, tor-fre 10-19, lør 10-15.

www.bogrontrom.no

Fanavegen 249, 5244 Fana Tlf: 55 91 53 08

Rotekte

i Sverige

For en del år tilbake bygde Stig en kjærlighetsbue til Kickie. Ved buen plantet han en ´Flammentanz´ som har vokst seg større og mer blomsterrik for hvert år. 12

Rotekte

i Sverige

Vårt gemensamma intresse berikar! Trädgården har vuxit utifrån behovet av att umgås och känna frihet. Färg och form är drivkraften till att skapa ett uterum som alla får ta del av. Kic k ie Gu s taf s s o n

Kickie Gustafsson nøyer seg ikke med å lukte på rosene, hun spiser likegodt også et par kronblader mens hun snakker med besøket fra Norge. Roseblader kan nemlig godt spises, forsikrer den blide damen med det herlige smilet. Men hun synes rosene bør være rotekte!

Kickie blir riktig ivrig og entusiastisk når hun snakker om Nordlandsrosen. Vintrene 2010-2011 var utrolig lange og kalde på Storehagen, men Nordlandsrosen klarte seg like fint uten å fryse tilbake. Kickie mener denne rosen er sikker helt til vekstsone 5-6 og er som skreddersydd for nordiske forhold.

ickie og Stig har 500 rotekte roser i sin tre mål store hage utenfor Uddevalla. Ekteparets felles interesse for roser og hage er blitt til en fantastisk besøkshage du bør reise innom hvis du skal til Uddevalla, for denne rosehagen ligger like i nærheten. Her kan du kjøpe en førsteklasses lunsj og nyte den i selskap med roser som klatrer høyt til topps på vegger og i trær. Her kan du melde deg på rosekurs, du kan

kjøpe rotekte roser og du kan få all verdens råd om hvordan du skal få rosene til å trives. Der de tre målene tar slutt, finner du et veksthus. I følge Kickie er rosefloret så langt i fra et sommerfenomen i dette nybygde veksthuset. De første rosene blomstrer i begynnelsen av mai og slutter ikke før utgangen av oktober. Til og med oppunder jul plukker Kickie inn roser.

Rotekte

i Sverige

For å få vackra rosor i sin trädgård, måste man ha vackra rosor i sitt hjärta. Fordeler med rotekte roser

Og noen få ulemper

• Forskning i Finland og Canada viser at roser som vokser på egen rot er mer hardføre enn okulerte roser. Det finnes ikke noe podepunkt som må beskyttes. De tradisjonelle grunnstammene R. multiflora og R. canina som hageroser er okulerte på, er som regel bare hardføre til vekstsone 4-5.

• Alle roser kan dyrkes som rotekte, men det kan være et problem å få til en del stilk og klaseroser. Disse rosene klarer ikke å utvikle et «bærekraftig» rotsystem.

• Busk, klatre og bunndekkende roser vokser godt på egen rot. Rotekte roser har lengre levetid, de får ingen brysomme villskudd og avmodner mer naturlig om høsten enn de okulerte rosene.

• En annen ulempe er at det ofte går 3-4 år før rotekte roser får noe særlig størrelse.

• Noen rotekte roser sprer seg voldsomt med rotskudd.

rida

b Helenea Hy

Rosa Helenea Hybrida er her på vei opp i et lindetre. På Storehagen har de flere Helenear som er opptil 7 meter høye. Kickie mener de vokser i høyden så lenge de har noe å klatre på. 14

Kickie med en Glansros, en rose som vokser vill i Nord Amerika og som minner litt om vanlige nyperoser.

Rotekte

i Sverige

s´

ng ´Golden Wi

´Jungfruros Stig forklarer hvordan stiklinger bør være før du setter den i pluggbrett.

Slik stiklingsformerer du dine egne roser: • Bruk pluggbrett med dype hull.Fyll hullene med god stikkjord. S- jord tilsatt perlite er perfekt. Ikke bruke jord tilsatt for mye gjødsel. Merk brettet med navnet til rosen.

• Plasser brettet slik at det får nok lys, men ikke for sterk sol. • De hvite røttene stikker ut av hullet i bunnen av pluggbretet etter 4-7uker.

• Ta stiklingen før midtsommer og pass på at veden på rosen stikkes helt ned til bunnen av plantehullet.

• De små plantene bør nå plantes om i små, dype rosepotter.

• Dusj plantene og dekk brettet med plast. Dekk alle sider slik at det blir helt tett.

• Det er viktig at rosene har dannet mest mulig røtter før vinteren kommer.

Besøk Storehagen Rotäkta Rosor i Uddevalla Dette er en av Sveriges største private rosehager. En nydelig hage med velstelte bed og morsomme små stilleben av planter. Hagen inneholder det meste av roser, alt fra enorme slyngroser til busk- og klaseroser. Her var det masse å se, både roser, prydgress, klematis og stauder. I år er Storehagen åpen for publikum 1, 8, 15, 22 juli, og 11-12 august. Da er alle hjertlig velkommen. Større grupper må imidlertid avtale besøk på forhånd. For informasjon og veibeskrivelse se www.storehagen.se

rt o f m o c o Roseshdeart the m (1579) a h g n a L m Willia

Austins roser

Visst finnes de, rosene som har alt; et gammeldags og sjarmerende utseende, fantastisk roseduft og friskt bladverk. Austinroser er sommerens rosetrend.

Store, tettfylte med mange kronblader, slik er de fleste Austinrosene. Blomstene skal ha et så gammeldags preg som mulig. Her ’Jude the Obscure’.

avid Austin er bondesønnen som allerede som tenåring ble interessert i roseforedling. Det var en gammel bok om historiske roser som ga den unge Austin ideen til å krysse de historiske rosene med moderne roser, de som ofte kalles tehybrider. På 1980-tallet fikk Austins moderne roser med gammeldags duft et gjennombrudd. I dag finnes 150 David Austin roser som igjen deles i fire grupper: English Old Rose Hybrids, Leander Group, English Musk Roses og Alba Rose Hybrids. Det er familien Austin som bestemmer hva rosene skal hete, og det er ju-

bileer og berømte personer som i mange tilfeller gir rosene navn. David Austin er godt over 80 år nå, men er fremdeles sterkt engasjert i roseforedlingsarbeid. Den eldste av sønnene hans, også han heter David Austin, har tatt over driften som sysselsetter 100 personer. Hvert år kommer det nye rosesorter fra Rosehuset David Austin. Du finner David Austins rosehus i Albrighton nær Wolverhampton. I snart 50 år har David Austin skapt roser som med tiden er blitt svært populære blant engelske rosedyrkere. Men trives David Austins roser i norske hager?

Rose for norske hager Rosegartner Knut Auke har over 100 Austin sorter i sitt sjarmerende veksthus på Vollen i Asker. Han mener at de aller fleste av David Austins roser klarer seg fint i vekstsone 4, men at enkelte av rosene i sortimentet er faktisk langt tøffere og kan brukes i vekstsone 5. Rundt 90% av alle Austin rosene er gjenblomstrende, og de aller fleste har sterk duft. Noen hevder at Austins roser dufter sterkere enn alle andre roser, så hvis det er et savn at de moderne rosene ikke har duft, bør du plante en Austin rose.

Austins roser

´Graham Thomas´ har dyp gule blomster. Plant minst tre roser sammen i en gruppe. Da får du bedre effekt av roseblomstringen og rosene støtter hverandre.

Austins roser

David Austin junior er å se på Chelsea Flower Show hvert eneste år. Her viser han fram en kurv fylt med rosene ´Juliet´ og ´Patience´.

Den første Austinrosen er fra 1961 og ble døpt Ćonstanse Spry´. Dette er Austin rosen med sterkest duft. Ćonstanse Spryér også svært motstandsdyktig mot ulike soppsykdommer.

´Summer Song´ er en sort med en spesiell oransje farge som er sjelden å finne blant andre roser. Rosen har god duft, er herdig i sone H4. Rosen remonterer godt og er sterk mot sykdommer.

David Austin senior er blitt 86 år, men er fremdeles aktiv i familiebedriften.

Austins roser

´Crown Princess Margareta´ er en sort med flott orange/ aprikos farge og mye duft. Sorten vokser kraftig og kan benyttes som en klatrerose inntil vegg. Velformede blomster som er litt over middels store.

’Grace’ har nettopp sprunget ut i lys aprikos. Når den er helt utsprunget, minner den om en dahlia med kronblader som sitter tett i tett.

Slik får du fine Austin roser

– Med unntak av noen få sorter, skal ikke busken beskjæres for hardt, sier Auke. Han anbefaler å skjære tilbake rosene omtrent til det halve når de er nye, men etter hvert holder det å fjerne ca. 1/3 av skuddenes lengde. Om våren bør du selvsagt også fjerne alle frostskadde greiner. Auke mener at disse rosene krever kraftig gjødsling. – Du bør gjødsle Austinrosene

3 ganger pr. vekstsesong. Busken skal bære frem mange store og flotte blomster og trenger mat! Det er også viktig at du gir en fullverdig sammensatt gjødsling, ikke bare hønsegjødsel eller kugjødselkompost. Husk at du avslutter gjødslingen rundt 15 juli, rosene trenger godt med tid for å forberede avmodingen før vinteren, råder Knut Auke.

Austins roser

Hvem var Gertrude Jekyll ? (1 8 4 3 -1 9 3 2 )

Som Englands store hagearkitekt Gertrude Jekyll sa det på begynnelsen av 1900-tallet: Man lærer alltid noe av å besøke andres hager. Jeg vil si: Man lærer mye av å studere Gertrude Jekylls spesielle hagedesign. Jekyll designet over 400 hager i Storbritannia, USA og Europa og har skrevet over 1000 artikler som handler om hagedesign. Skjønt design, hun var i svært mange hager også gartneren, hun elsket praktisk hagearbeide. Gertrude Jekyll var svært opptatt av å plante bed med hardføre stauder, og var inspirert av impresjonismen i malekunsten.

Rosen som bærer Gertrude Jekylls navn er en av de beste Austin rosene. Den dype rosafargen holder hele veien fra knopp til avblomstring, og duften er helt på høyde med den vi forbinder med de historiske, gammeldagse rosene, de som ble foredlet før 1864.

Norges største utvalg av Austinroser (engelske roser). Vi har også historiske og andre sjeldne roser i vårt utvalg!

Rosedagene i Freiaparken 7. og 8. juli 2012

www.norskroseforening.com Følg oss på facebook

På jakt etter drueplanter? Vi har Norges største utvalg av sorter som er testet for Norske forhold!

Kontakt oss

på tlf. 90 74 68 43 eller på e-post: he-gartn@online.no

Husk dette når høsten nærmer seg:

Ikke la sopp ta knekken på rosene dine Rydder du opp i rosebedet ditt om høsten, er det store sjanser for at du unngår sykdommer på neste sommers roseblomstring. Særlig rosestråleflekk har lett for å overvintre hvis du ikke fjerne alle angrepne blader på sensommeren og om høsten. I midten av de sorte flekkene dannes det sporehus. For å spire er disse sporene avhengige av fuktighet, og derfor trives sporene bra om høsten når det er mye fuktighet i lufta. Men husk, soppsporene overvintrer ikke bare på angrepne blader, men også på greinene. Så sjekk rosegreinene.

Her er noen gode råd for å få bukt med rosestråleflekk: Velg riktig sort: Mange roser har ulik motstandsevne mot rosestråleflekk. Du kan lese deg til mye informasjon om dette i rosebøker, men spør også på et hagesenter nær deg. Mye sol: Plant rosene med god avstand og velg en plass der det er rikelig med sol det meste av dagen. Unngå vann på bladene: Unngå brusing på bladverket, selv om det har vært sol og tørke lenge. Vann tidlig om morgenen og helst ikke for sent om kvelden. Hvis du vanner en sen kveldstime, vil bladverket ikke rekke å tørke opp før kvelden. Slik får rosestråleflekk gunstige forhold til å utvikle seg. Riktig næring: Unngå gjødsel med høyt nitrogeninnhold. Rosene dine bør ikke få kalksalpeter. Kjemi: Enkelte rosesorter må sprøytes med kjemiske soppmidler for å unngå at rosestråleflekk får feste. Det er viktig at du sprøyter med en gang du ser tegn til angrep. Hvis du ikke vil bruke kjemiske sprøytemidler, prøv grønnsåpe eller bakepulver. Det kan ha forebyggende effekt, men hjelper lite hvis rosestråleflekk først har etablert seg.

Angrep av rosestråleflekk vil reduserer fotosyntesen, rosene svekkes og de blir ikke så vinterherdige som de burde være. Derfor kan du oppleve at mange roser som er angrepet av rosestråleflekk dør ut om vinteren. Rosestråleflekk starter som små, grønne flekker på bladenes overside. Etter en stund blir flekkene brune eller sorte. Kantene på flekkene er ujevne, kanskje minner det om en stråle, derav navnet. Bladene blir etter hvert gule og faller av.

Nøye rengjøring: Blad og greiner som er angrepet av rosestråleflekk må du som sagt fjerne. Kutt tilbake greiner som er angrepet, fjern alle blader med tegn til sopp. Alt avfallet kaster du i en søppelsekk eller brenner det. Slikt avfall skal aldri på kompostbingen. Ki lde: Bi of orsk

Ny utgave i salg nå!

Les om våre vakre norske hus og hager!

Rosa ‘Ritausma’ E

Tegn abonnement innen 01.juli 2012 Få neste utgave i postkassen og spar kr 145,-

® Abelia mosanensis IDA• E

(i forhold til løssalg)

SMS til 1963 merket GHHI + navn og adresse + HG eller tegn abonnement via våre nettsider! Husk! oppgi kode HG

Clematis ‘Propertius’ E

Kun 329,- (ord. 359,-) for 1 år / 6 utgaver Se årets nyheter på

Tilbud gyldig tom 1. juli 2012

www.eplante.no

www.ghhi.no Kundeservice tlf 922 58 954, mandag-fredag 10-16. Tilbudet gjelder nye abonnenter i Norge over 18 år. Ordinær pris kr 359,- pr.år/6 utg. Abonnementet gjelder automatisk fra neste utgave og løper til oppsigelse.

Hageglede_2_2012_90x257mm.indd 1

23.04.12 10.28

Snart ferie – men ikke for plantene

Ta ampler, potter og kasser ned og sett dem et sted der det er mye skygge. Gjennomvann til pottene er helt tunge før du reiser, og sett den gjerne på en skål med vann slik at plantene har vannreserver som de kan ta til seg etter behov.

1. 2. 3. 24

Du skal på ferie. Plantene blir hjemme. Hvordan skal de greie seg uten deg og det daglige ettersynet? Hvis du ikke har gode naboer eller venner som kan vanne for deg, kan det være lurt å installere et tidsstyrt vanningssystem. Det består av en vanningscomputer som kan programmeres slik at plantene får vann til faste tider. Halm eller plenklipp i bedene beskytter jorda mot uttørking. Sørg for å vanne grundig i blomsterbedene før du reiser. Planter som står i større krukker, tørker ikke så fort ut. La planter i krukker og kasser få et ekstra lag med jord før du reiser på ferie.

4. 5. 6. 7.

Sett krukker og kasser et sted der det er mye skygge, da trenger de ikke så mye vann. Fyll store brusflasker med vann og sett dem på hodet i pottene. Slik får du et supert selvvanningssystem. Klipp ned margeritter og stemor til noen stubber. Da vil de knoppe seg og blomstre på nytt når du kommer hjem fra ferie. Klipp gresset og luk ugress før du reiser.

Når kun det beste er godt nok

Hvilken jord skal jeg velge når jeg skal plante i krukker og bed? Ikke den billigste tilbudsjorden! BoGrønts plantejord er en god, porøs kvalitetsjord som er tilsatt naturgjødsel og viktige næringsstoffer. Mikroorganismer er alfa og omega for fruktbar og god jord.

0 5 x

r e it

, 9

*Nord-Norge

149,-

Din lokale gartner Finn ditt lokale hagesenter på www.bogront.no

hagedagbok

Marléns

...for sommeren

Gud skapte bare to saker perfekte: Kvinnen og rosen Vic to r Hu g o

Spennende Susanne Thunbergia er flerårig, den klatrer og er helt fantastisk vakker! De traktformede blomstene har et brunfiolett svelg, derav klengenavnet ´Susanna med det svarte øyet´. Vanligvis er blomstene oransje, men blomsterfargen kan like gjerne være gul og en sjelden gang hvit. Thunbergia vokser raskt og frodig, derfor bør du gi planten et espalier eller noe annet å klatre på tidlig i utviklingen. Hjelp skuddene til å finne en egnet plass på espalieret. En enkelt støtte lager du ved hjelp av noen bambuskjepper. Thunbergia trenger varme og må beskyttes mot trekk. Gi vanlig blomstergjødsel hver uke.

Ny istid Det kan være et problem å vanne ampler. Overskytende vann renner nesten alltid ut der det ikke skal være fuktig, for eksempel på tregulv. Fra et engelsk hagetidsskrift har vi sakset følgende råd: Legg tre, fire store isterninger i ampelen, og vannet vil bli avgitt i langsomt tempo uten sjenerende «avrenning».

Unngå

vannskudd

Det er en gammel tradisjon å beskjære eldre epletrær om vinteren eller vårvinteren. Egentlig kan det være bedre å vente til sensommeren eller høsten.

pletrær som beskjæres for tidlig får som regel en mengde vannskudd. Dessuten heles sårkanten på kuttstedet på greinen fortere under vekstsesongen enn når treet er i vinterhvile. Sensommerbeskjæring gir derfor mindre risiko for at treet får frostskader.

Mange lever som frø, men vi er født til å blomstre. Sørg for at du slår ut i full blomst. Nøy deg ikke med å luke i hagen.

l i t t d ø f r ...vibleomstre... å

Gjemsel

p p o d n Bi

i det grønne Denne sommeren bør du unne deg å plante squash. Bare husk å høste squash mens de er forholdsvis små. Forvokste squash kan gå tilbake til komposten. Det hender at den første gule blomsten på squash faller av uten å sette frukt. Forklaringen er like enkel som den er vanskelig; som regel er de første blomstene hankjønn. Hun-blomster kommer senere og har en ørliten squash i blomstens basis. Det er denne som utvikler seg videre til en velsmakende squash etter at blomsten er pollinert og blomstret av.

Husk at du binder opp høye stauder, riddersporer og pioner er bare to eksempler, tidlig i sesongen. Bruk myk oppbindingstråd som ikke skader stilkene.

Marléns

hagedagbok

Roser blir fin jord,

bananskall gir flotte roser Samler du roseavfallet i en bøtte og strør på litt jord mellom lagene, vil rosebladene fort bli den fineste kompost. Visste du forresten at roser elsker bananer? Bananskallet gir ekstratilskudd av nyttige næringsstoffer som kalsium, kisel, natrium og svovel. Skjær bananskallet opp i biter i og legg det i plantehullet når du planter roser.10-20 gram margarin i plantehullet skal også hjelpe rosene slik at de etablerer seg godt.

Out in the garden, up in a tree. There is a blackbird singing to me. come out in the garden, come out and hear! Stand still and listen (but not to near) Ph il l is Dr ays o n

Ćelina´ Vi har ikke så stor produksjon av pærer i Norge, bare i snitt 7 prosent av den samlede produksjonen av epler og pærer i Hardanger. Men nå er det utviklet en helt ny norsk pæresort, Ćelina´, som bransjen venter skal gi pæredyrking en ny giv. Pæresorten er prøvd ut i Belgia og i Sør-Afrika og tilbakemeldingene er svært gode. Fruktdyrker Terje Larssen sier til Hardanger Folkeblad at han regner med å få fram en mindre mengde Ćelina´-pærer i 2014, og at den nye pæresorten vil være i butikkene innen 2016.

Økologisk grønnsaksdyrking:

Bli sunn – dyrk jord! I en økologisk hage dyrker du ikke bare planter. Du dyrker først og fremst jord. Derfor finner du ikke sekker med fullgjødsel i hager som dyrkes økologisk. Fullgjødsel fremmer ikke mikroorganismene i jorda, og på sikt blir jorda både utarmet og surere enn det som er sunt for plantene. I stedet for fullgjødsel bruker økologiske dyrkere organisk gjødsel, særlig hønsegjødsel.

Kari Bøckmann mener at økologisk grønnsaksdyrking er blitt ”trendy” i 2012! Det synes hun er både gøy og fornuftig.

Tenk jord Økologisk dyrking er en form for helhetstenking, sier Kari, hun jobber i gårdsbutikken ved Stend vidaregåande i Fana utenfor Bergen. – Økologisk dyrking betyr kort fortalt at vi ikke skal skade fugler og dyr som lever i hagen. Dernest betyr det at vi blir flinkere til å dyrke, ikke bare planter og grønnsaker, men jord! – For, fortsetter Kari, hvis jorda har fått mye stell, omsorg og omtanke, da blir den fruktbar, og da vil garantert grønnsakene dine trives og bli sunne. For å få dette til, må du tilføre jordlivet ”levende” næring, det vil si planterester, husdyrgjødsel og/eller kompost. På den måten vil mikroorganismer og meitemark hele tiden få nok mat slik at de kan jobbe på og gjøre jorda fruktbar.

Jorddekke er viktig i en økologisk drevet hage. Ser du deg om i naturen, er det sjelden du

ser brun, udekket jord. Når du dekker med avklipp av gress mellom stauder og grønnsaker, holder gresset på fuktigheten i jorda samtidig som du gir meitemarkene et gourmetmåltid. Markene henter flittig av gresset og tygger det om til den fineste jord. Slik øker du moldinnholdet i bedene og du slipper å kjøre til hagesenteret med en bil som forurenser for å kjøpe jord og torv.

Foto: Line Strandbakken

Kar i B ø c k man n

Tenk vekstskifte Hvis du skal dyrke økologisk, må du med andre ord bli flink til å dyrke jorda, sier Kari. – Dernest er det viktig og helt nødvendig at du lærer deg prinsippene for vekstskifte. Vekstskifte betyr enkelt fortalt at du ikke dyrker de samme grønnsakslagene på samme sted år etter år. Dyrker du uten å tenke vekstskifte, vil det bli en overopphoping av skadegjørere og sykdommer som er typiske for grønnsakslaget. Jeg skal ta et eksempel; Gulrot får ofte besøk av gulrotflue. I jorda lagres gulrotflueegg, og de kan gjøre stor skade neste år hvis du ikke flytter gulrøttene til et annet jordstykke.

Vekstskifte er avgjørende for å få sunne planter. I grønnsakhagen bør du absolutt ta vare på denne gamle kunnskapen. Der du hadde gulrøtter i fjor, kan du kanskje ha salat i år. Dessuten bør du velge sorter som er resistente mot sykdommer.

Blomster til grønnsakene I en grønnsakshage er det fordel å blande arter. Det kan raskt bli angrep av skadedyr i en monokultur. Hvis du blander grønnsaker og blomster, blir skadeinsektene forvirret og finner ikke like lett fram til favorittmålet sitt.

Lurt å så blomster . mellom grønnsakene

Tenk næring Det tredje og siste rådet Kari vil gi, er at du tenker på grønnsakene dine som individualister. Det vil si at hvert grønnsakslag trenger ulike former for næring. Bruk kompost, brent hestegjødsel eller brent hønsegjødsel og bland det godt inn i jorda. Alt dette er gode gjødselslag. Men så må du tenke på at grønnsakene dine har ulike gjødselbehov. Kål, løk, purre og selleri skal ha mye gjødsel, salat og poteter mye mindre. – Selv bruker jeg et 5 cm tykt lag med gressklipp som gjødsel. Det hindrer at frøugresset fra å spire, det hindrer at jorda tørker ut, og det avgir verdifull gjødsel, avslutter Kari Bøckmann.

Her er noen tips til samplantinger:

Gulrøtter: Plant noen duftende urter mellom radene. Gulrotfluen liker ikke duften av lavendel, timian og isop.

Tomater

: Med ringblomster i nærheten av tomater, får du flere tomater.

Poteter: Poteter trives sammen med ringblomster og blomkarse. Løk: Løkfluen blir helt forvirret av urter med sterk duft. 33

Gå

for grønt!

Store vakre kålhoder ser ut som kjempestore roser som ligger på et teppe av blader. I motlys må du gå tett innpå og studere kålbladene nøye. Da vil du se det fine nettverket i kålbladene. Håper bare ikke kålflua finner fram og forstyrrer idyllen. Den legger som kjent egg på kålbladene og forårsaker hullete, stygge kålblader.

I løpet av de siste årene har det

veldig sunn! Grønne grønnsaker

dukket opp nye kåltyper i grønn- inneholder nemlig mye klorofyll saksdisken, et eksempel er den som sannsynligvis virker kreftasiatiske pak choy. La deg inspi-

forebyggende. Det hevdes også

rer av utenlandske kjøkken og ut- at man kan redusere aldringsprovid repertoaret, for kålen er en an-

sessen ved å spise grønne grønn-

vendelig grønnsak - og ikke minst,

saker. Så gå for grønt!

Viktig: Du bør koke kålgrønnsakene så lite som mulig, og i minst mulig vann. Å dampkoke eller å tilberede kål i wok-panne er best. Samtidig gjør det også grønnsakene mer delikate og velsmakende.

Kål – mangfold med god smak.

Her er en oversikt over hva du kan velge i av kålsorter:

Nykål - sommerkål - spisskål - kinakål Dette er lette kålvarianter med sprø blader som er raske å tilberede. Smaken er mild og delikat, og de kan også spises rå. Kinakålen er mest brukt i salater, men det er veldig god i wokken også, bare pass på tiden, for den blir fort ferdig.

Pak choy Bladkål som brukes i enorme mengder i hele Asia. Det er mange varianter på navnet, men det er den samme kålen, ofte i ulike størrelser. Pak choy er veldig god både til wok og damping.

Blomkål - romanesco Hodekål - grønnkål - hvitkål - rødkål - savoykål Dette er blomsterkålvarianter med mild og delikat smak. De Dette er tunge og faste kålhoder med kraftig kålsmak og tyk- kokes hele eller deles opp. Blomkål og romanesco er også veldig ke blader. De egner seg best til koking, steking eller bresering. gode gratinert og som puré.

Den sunneste av dem alle

rønnkål er kalorifattig og rik på Aog C-vitaminer. Den inneholder også kalsium og fosfor og er en av de grønnsakene som inneholder mest jern. Grønnkål danner ikke et fast hode, men består av stilker i forskjellige lengder med mer eller mindre krusete blader. Grønnkål er mørkegrønn, saftig og sprø. Den har en kraftig kålsmak, men kålsmaken kan bli litt mildere om grønnkålen blir utsatt for frost. Bruksområde Grønnkål har en relativt kraftig kålsmak. Den kan brukes kokt i suppe eller stuinger. Den kan også smørdampes, kokes eller stekes. Grønnkål brukes også som pynt i stedet for salat.

K i lde: Fr ukt .no

Bringebær og jordbær

Sommerens beste

bærmelding

Bringebær har vært dyrket i Norden siden middelalderen, men bærene har trolig opphavet sitt i Sør-Asia. Mot slutten av 1800-tallet var det skatt på bringebær i norske husmannskontrakter, for bringebær var en sjelden delikatesse.

Bringebær

ringebær skal aldri gjødsles etter St. Hans. Gressklipp mellom radene holder på fuktigheten og hindrer at det blir for mye ugress. Er bladene gule? Det er et tegn på at jorda er for mager og næringsfattig der du dyrker bringebær. Forbedre jorda med kompost. Får bringebærplantene hvite blader i toppen, er dette et tegn på at plantene får for

lite jern. Litt jernsulfat blandet inn i jorden, gjør hvite blader grønne. Bruk aldri kalk der du skal dyrke bringebær. Du behøver normalt ikke vanne bringebærplantene dine, men er det ekstremt tørt, bør du gi plantene en real rotbløyte. For mange er bringebær synonymt med mark. Marken kommer fra en gulbrun bille som legger egg i blomstene om våren. Det går an å få bort mark i bringebæ-

rene, men det krever at du renplukker buskene for bær om høsten. Jo flere larver som får bli igjen i bærene, desto flere blir til små mark neste år. Kast aldri bringebær med mark på komposten, kast dem i søppelet! For å få bringebærfeltet til å bære rikt med kart på forsommmeren, må du beskjære buskene riktig sent på høsten eller tidlig om våren.

Bringebærsalget rett til værs Salget av friske bringebær er mer enn doblet på fem år. Nå er den norske bringebærsesongen her for fullt, men vær rask, for om en måned er den over. – Bringebær er jordbærets herlige lillesøster her i landet. Det er et anvendelig gourmetbær som kan brukes til utrolig mye forskjellig. Salgskurvene for bringebær i butikk peker rett oppover, sier informasjonssjef Britt Kåsin

i Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG). I fjor ble det solgt 922 tonn bringebær i Norge, mot 411 tonn i 2006. – Vi spiser mest norske bær, men også importen øker. Vi kan nå få friske bringebær i butikkene hele året. Den norske sesongen varer fra midten av juli til siste halvdel av august. Det er i den perioden vi spiser desidert mest bringebær, sier Britt Kåsin.

Foto: frukt.no.

Nesten hjemmelaget bringebæris Nesten hjemmelaget is smaker kjempegodt og er en perfekt dessert å lage sammen med barna. Du kan også bytte ut bringebær med andre frukter og bær og lage din egen favorittis. Ingredienser

1 l vaniljeis (velg gjerne en god kvalitet) 100 g frosne bringebær 100 g sukker 2 ½ dl vann 1 stk vaniljestang 2 ss potetmel Fremgangsmåte La isen tine litt slik at du får rørt rundt i den. Kok opp bringebær, vann, sukker og vaniljestang. Ta av platen og jevn ut med litt potetmeljevning for at sausen skal tykne litt. Sil sausen for å få bort frøene. Bland i en del av sausen og sett isen tilbake i fryseren. Her kan du selv bestemme hvor mye bringebærsaus du vil blande i isen, og hvor mye du vil spare til servering. Server med resten av sausen og friske bringebær.

Foto: Svenn Ivar Bjørkavåg

E-plante Norge (se etter etikett med en stor E og et løvblad), produserer virusfrie bringebærsorter som er tilpasset norsk klima. Bringebær ‘Stioria’ E har store, litt avlange røde bær. Sorten er middels tidlig. Bærene holder seg lenge etter at de er høstet. Skuddene har torner, men ikke så spisse at det er sjenerende når du skal høste bærene. ’Stiora’ E er supre å fryse. Vil du ha gule bringebær, skal du prøve den flotte og holdbare sorten ’Varnes’ E.

Elite

bringebær

- alt til vann i hagen Fontenedam m/LED lys

Fontenedam 1000 liter*

Hagedam 3000 liter*

Monteres enkelt på 1 time

Monteres enkelt på under 2 timer

Monteres enkelt på noen timer

1948,og LED-lys

998,-

UVC-lys

2498,-

pumpe og filter med UVC-lys

3998,-

*Oppgitt volum er ca. volum. Våre utgifter til frakt kommer i tillegg. Alle priser er inkl. mva. Bilder viser kun eksempel på dammer.

Koi-Shop Heio 23 - Postboks 520 5403 STORD

Telefon: 915 96 044 www.hagedammen.no info@hagedammen.no

Vi sender over hele landet.

Sommerens beste

bærmelding Moderne jordbær er et resultat av en lang krysningsprosess av ulike viltvoksende jordbærplanter. Det var en krysning av de beste jordbærplantene fra Nord- og Sør-Amerika med de beste europeiske artene som til slutt førte fram til de store, saftige jordbærene som du får kjøpt i dag.

Slik dyrker du

jordbær Godt å vite om jordbær 1. Vann ved behov. Når bærene utvikles, trenger plantene mye vann. For å forebygge soppsykdommer, bør du vanne om morgenen. Da rekker plantene å tørke opp før kvelden. 2. Så fort du ser et jordbær som har fått soppsykdom, fjerner du det slik at det ikke smitter de andre. Klipp bort stiklinger som vokser ut mot radene. De tar vann og næring fra planter som skal produsere bær. 3. Etter høsting tar du bort alle blad som ikke er friskt grønne. Så fyller du på med litt god jord eller kompost mellom radene. Men ikke overdriv gjødsling av jordbær. Mye nitrogen gir frodige planter og lite bær. Et par kilo kompostert stallgjødsel er passe mengde til en kvadrat. Plant nye jordbærplanter hvert fjerde år.

Dagens mest populære jordbærslag heter ´Korona´. Det er få år siden ´Senga Segana´ var mest populær, men nå tar ´Korona´ 65 % markedsandel. I dag finnes det norske gartnere som dyrker jordbær året rundt i varme veksthus. Egentlig er jordbæret en oppsvulmet blomsterbunn som inneholder bitte små jordbærfrø.

Når jordbærplantene blomstrer, legger du halm eller trespon under plantene. Du kan også beskytte plantene med svart plast. Slik unngår du at de modne bærene råtner før du får høstet dem. På denne måten beskytter du også plantene mot snegler og andre småkryp.

Jordbæret – beste kilde til vitamin C Jordbæret en av de aller beste kildene til vitamin C. Dessuten er dette bæret full av mineraler og kalsium som er bra for tenner og skjellett. Og som om ikke det er nok, er jordbæret ranket som en av ti bærslag med høyest innhold av antioksidanter. Så det er rett og slett ikke måte på. Ta konsekvensen av dette. Fråts i jordbær nå når sommeren er like rundt hjørnet.

Tilslørte sommerpiker

Foto: frukt.no.

Kombinasjonen av jordbær og rabarbra er supergodt! Her får virkelig den kjente epledesserten konkurranse!

Ingredienser 2 stilker rabarbra 1 dl vann ½ kurv jordbær sukker etter smak 5 stk digestive kjeks 3 dl kremfløte Fremgangsmåte Skjær rabarbra i skiver og kok med vann og sukker etter smak til det har fått tykk konsistens. Avkjøl. Skjær jordbær i skiver og knus kjeksen. Pisk kremfløte og sukker stivt. Legg knust kjeks, jordbær, rabarbra og pisket kremfløte lagvis i gjennomsiktige glass. Avslutt med krem. Pynt gjerne med noen bær og noen mynteblader.

Du inviteres med på en sensommertur til Nord-England. Opplev et spektakulært landskap med Englands høyeste fjell og lengste sjøer. Denne reisen tar deg med til en meget spesiell del av England med fantastiske hager. Vi flyr direkte til Manchester og starter opplevesturen i den naturskjønne nasjonalparken Peak District. Pittoreske landsbyer, publunsj og herskapshuset Haddon Hall kjent fra TV-serier; “Stolthet og fordom” etter roman av Jane Austen og “Jane Eyre”. Videre til Yorkshire med vakre lyngheier og bølgende landskap. De to første nettene bor vi i historiske York, som ligger “oppå” en romersk by, grunnlagt i 71 e.kr. Her besøker vi Jorvik, den prisbelønte utstillingen om vikingtidens York. York Minster som er den største gotiske kirken nord for Alpene og har Storbritannias største samling av glassmalerier fra middelalderen. Vi opplever Castle Howard som er et av Englands flotteste barokkslott. Og i Haworth Village besøker vi prestegården der de berømte søstrene Brontè vokste opp. På vei mot Lake District ser vi den prisbelønte hagen Newby Hall og i den lille markedsbyen Thirsk besøker vi den kjente veterinæren og forfatteren James Herriot sin klinikk. Vi bor to netter i den spesielle og koselige byen Ambleside. Område Lake District og Cumbria har mye å by på, både av vakker natur og kultur. Båttur på Windemere og et privat hagebesøk hører med. Siste natten tilbringer vi i Manchester og vi spiser en hyggelig avslutningsmiddag ute på byen. På flyplassen i Manchester møter vi vår skandinavisktalende Blue Badges guide som har arbeidet i Storbritannia i en årrekke. Teknisk reiseleder fra Linnea Reiser er med fra Gardermoen.

Kr. 14.550,- per person i dobl. rom Enkeltrom kr. 1.600,-

Inkluderer: Fly Oslo-Manchester (Enkelt og rimelig med tilslutningsfly. Pris på forespørsel). Flyskatt kr. 455 per jan. 2012, 5 døgn på gode hotell. Måltider: Engelsk frokost (5), 1 lunsj og 4 middager på hotell/restauranter, kaffe/te ved hagebesøk, innholdsrikt program, alle innganger (11) inkl. båttur. Buss, sjåfør/autorisert skandinavist talende Blue Badges guide under hele turen. Teknisk reiseleder fra Linnea Reiser. Tips til guide, sjåfør, restauranter og hotell. Lokale skatter, mva. Etc.

Postboks 2603 Solli, 0203 Oslo Tlf.: 91 83 05 75 E-post: post@linneareiser.no

hagedagbok

Marléns

...for sommeren

Få morsdagspresangen til å

gjenblomstre

Fikk du en hortensia til morsdagen? Har du hage? Plant presangen ut i et bed når faren for nattefrost er over i mai. Klipp den helt ned slik at planten får anledning til å danne nye blomsterknopper på nye skudd før du må ta den inn senhøstes. Blomsterknoppene dannes når det er kjølig i været, så ta den ikke inn for tidlig, men absolutt før frosten tar tak. Vel innomhus, må planten få det kjøligste, nordvendte rommet du har. Der bør den stå noen uker før den tas inn i et rom med 20 lunende plussgrader for videre driving av knoppene.

Staude som

glitrer

Det flotteste ved marikåpen er ikke de grønngule, bittesmå blomstene. Det vi først legger merke til er vanndråpen i bunnen av bladet. Den fine dråpen blinker om kapp med de første solstrålene om morgenen. Det er bladet selv som lager dråpen, for i kanten av bladet sitter ørsmå kjertler som skiller ut væske. Om dagen fordamper væsken, så du må være ganske tidlig oppe for å se marikåpen glitre

Marléns

hagedagbok

A garden should always look bigger than it really is A l e xan dre l e Bl o n d ( 1 7 1 2 )

Potetmangfold e d n e m d ø ...einpproldemor... t

Kameliahistorie

fra svunnen tid

Min tipp-oldemor ville ha rødmet hvis en mann forærte henne en kamelia. Kamelia var på datidens blomsterspråk ikke til å misforstå, og ingenting kledde brudens hår så godt som en kamelia. Kamelia er en blomst forbeholdt sørlige breddegrader. Det er den nok enda, men nye hybrider er mer herdige, så herdige at enkelte har begynt å dyrke planten i norske hager. Og det er ikke bare herdigheten som har forandret seg. Moderne kultivarer kan vise til et mangfold av farger og fasonger. I de tropiske skogsområdene som strekker seg fra Korea til Japan, Taiwan og fastlandet av Kina og Indokina, skal det finnes hele 80 ulike arter av kamelia. I Europa har vi lenge bare kjent en eneste art, Camellia japonica, og det var rett og slett en tilfeldighet som brakte den til det europeiske kontinentet. Europeiske kjøpmenn hadde bestemt seg for å bryte kinesernes monopol på eksport av te. De ville starte sine egne teplantasjer i Europa. De prøvde å få kjøpt teplanter, Camellia chinensis, av kinesiske bønder, men fikk i stedet sendt Camellia japonica. Kjøpmennene opplevde sikkert stor skuffelse, men folk som så busken blomstre seg gjennom den sørlige europeiske vinteren, ble imponerte. De som hadde både penger og hage, ville straks eie en kamelia. Slik ble kamelia en handelsvare som kanskje kastet like mye av seg som te.

På hagesentre får du kjøpt små forpakninger av settepoteter. Det gir deg en sjanse til å prøve litt forskjellig. Det er mange nye potetsorter i handelen nå, blant annet ’Blue Kongo’ som gir deg en fremragende blå potetstappe. Husk at poteter trives best i sandblandet, moldrik jord. Du skal verken kalke eller gi potetlandet ditt for mye nitrogengjødsel. For mye nitrogen gir mye bladverk og lite poteter på riset.

’Blå Kongo’ er en spennende, anderledes matpotet som gir helt blå potetstappe.

Marléns

hagedagbok

Hvor mye oftere blir man ikke stukket av en rose enn brent av en nesle. Selm a Lager lö f

Panserbergknapp – årets staude 2012

Staudegruppen i Norsk Gartnerforbund har valgt panserbergknapp (Sedum pac-

hyclados) til årets staude i 2012. – Panserbergknapp er en dekorativ, anvendelig og lettdyrket staude som varmt kan anbefales, sier daglig leder Tonje Bergh ved Opplysningskontoret for blomster og

Blomstring og plassering Panserbergknapp har små stjerneformede hvite eller svakt rosa blomster på korte stengler. Hovedblomstringstiden er juni-juli, men sporadisk blomstring kan forekomme på ettersommeren og tidlig høst. Voksestedet bør ha full sol det meste av dagen. Dårlige lysforhold gir glissen vekst og lange stengler. Jorda må være godt drenert og forholdsvis næringsfattig. Kraftig gjødsling gir overfrodig og løs bladvekst og kan føre til soppangrep og problemer med å overvintre. Planten er hardfør over det aller meste av landet.

Foto:OBP

planter (OBP).

Marléns

hagedagbok

Potter for et hvert behov

De gamle grekerne brukte terrakottapotter til plantene sine og plasserte pottene i templene, men den masseproduserte leirpotten kom ikke produksjon før rundt 1860. Pottene brennes på lav temperatur, og blir følgelig porøse. Pottene puster, og røttene får tilstrekkelig luft. De litt høye pottene gir rikelig rom for røttene, særlig rosmarin og andre urter trives godt i potter som gir godt med rom for røttene.

Rose

i stripete pyjamas Dette er selve ur-rosen. Rosa gallica ’Versicolor’ er en stripete mutasjon av apotekerrosen og har prydet hagene helt siden 1540-tallet. Mange kaller den ’Rosa Mundi’ eller polkagrisrosen, men uansett navn, vi kan garantere deg at dette er en sunn og livskraftig rose.

Beskjedne hasselurt Hasselurt er en av de beskjedne plantene som du sikkert ikke legger merke til ved første øyekast. Men se to ganger på denne fantastiske planten og kjøp gjerne med et eksemplar hjem neste gang du er på hagesenteret. Hasselurt er nemlig en av våre mest effektive bunndekkere og har flotte blader året rundt. Blomster? Nei, du ser dem ikke så godt. Men løfter du litt på bladverket kommer det fram små, unnselige, “pelskledde” brune blomster.

Tråkk gjerne på

Foto: Chris Collyer

plenen

Chris Collyer vanner sommerblomstene sine med begge hender. Men plenen trenger ikke så mye vann selv om det skulle bli lange tørkeperioder om sommeren. Den tar seg fort opp igjen ved første regnskyll.

Skal du anlegge ny plen i hagen din? Da bør du legge litt tid i forarbeidet, sier Chris Collyer, en engelskmann som steller plenen slik bare engelskmennene gjør. Her er hans råd:

Når du skal anlegge ny plen Hvis du har en plen som for det meste består av mose og ugress, anbefaler Chris å starte helt forfra. – Drep først den eksisterende plenvegetasjonen med glyfosat. Følg instruksjonene på boksen nøye. Når du har ”rene ark”, må du sørge for riktig underlag for gressplantene. Er det jord med mye grus eller er det leirholdig jord der du skal anlegge plenen? Tilfør torv (hvis det er for mye leire) eller matjord (hvis det er for mye sand). Gressplantene får en god start hvis jorda under er ca. 10-15 cm dyp. Pass på at underlaget luter vekk fra huset. Det rekker lenge med et par cm helling per meter for at vannet skal renne i riktig retning, råder Collyer. – La det gå en god stund før du gjødsler nysådd plen. Når du skal begynne å gjødsle plenen, bør du velge gjødselslag med høyt ka-

lium og nitrogeninnhold. Høyt kaliuminnhold gjør nysådd gress friskere, nitrogennivået påvirker hvor fort gresset vokser. Litt jern i gjødselen tar knekken på mose. Vann alltid godt slik at gjødslet trekker godt ned i bakken. – Rak ut jordblandingen slik at det blir helt slett. Ikke vær for raus med gressfrøene, det fører bare til konkurranse mellom gressstråene når de skal vokse. Vann godt etter at du har sådd, helst to til tre ganger om dagen. Det er best å så ny gressplen tidlig om våren. En frøsådd gressmatte blir ikke skikkelig slitesterk før det har gått et par måneder.

Dette er det enkle utstyret Chris bruker når han skal anlegge ny plen.

Videre stell av plenen – Tidlig om våren bør plenen luftes, og dette er viktig for å få et godt resultat, sier Chris. Bruk en jernrive til denne jobben. Er det musører på bjørka i nærheten, kan du gjødsle samtidig. På denne måten blir gjødselkornene arbeidet godt ned i bakken. Du trenger ikke vanne hvis det fremdeles er godt med fuktighet i bakken. Har det vært sterk sol lenge, bør du sette på sprederen en liten time. Chris anbefaler at du hvert år, gjerne så tidlig som i april, også tilfører plenen din en toppdressing, det vil si et tynt lag som består av kompost, torv og sand. Collyer sier at det er dette de profesjonelle plenpleierne i England gjør for å få en flott sommerplen.

– Gjødsle lite, men ofte utover i mai og juni. Riktig gjødsling gjør at gresset får overtaket på mosen, og det vokser raskt slik at du kan klippe oftere. En plen som klippes ofte vil gi tettere gressmatte. – Hvis løvetannen blomstret i plenen din i fjor, har den helt sikkert kommet for å bli. Bruk løvetannmiddel før løvetannen begynner å blomstre. Da er du såpass tidlig ute at du ikke skader insektene som er viktige for helsetilstanden i hagen. Er det en del arbeid for å få en fin plen? – Ja, absolutt, mener Chris Collyer, men det gir masse nyttig mosjon, avslutter engelskmannen.

En vakker plen krever en del arbeid. Chris Collyers plen er så liten at den blir klippet hver dag fra mai til september! Den tar ikke mer enn 5 minutter å klippe, inkludert å klippe kantene og sette bort plenklipperen. Chris som selv er fysioterapeut, har regnet ut at dette gir en halvtimes trening hver uke, og mener at plenklipping er rene helseboten. Har du en litt større plen, bør den klippes en gang i uka for å bli tett og fin.

Før du går til innkjøp av jord, kan de være lurt å ta en jordprøve for å finne ut hva jorda evt. mangler. Chris bygde opp en rotsone i plenen sin av grov sand og matjord (70% sand - ikke for grov, ikke for fin - blandet 30% matjord.) NB! Sanden som brukes skal føles sandete når du gnir den mellom fingrene og ikke være fin som mel.

Å så gressfrø kan gjøres fra midten av mai og utover sommeren. For å få fin og flat plen, låner du deg en plentrommel på et hagesenter. Først så frø, deretter rake dem ned i jorden, og valse over til slutt. Husk å vanne daglig etter at du har sådd.

Mange bruker fullgjødsel når de skal gjødsle plenen. Fullgjødsel er renslig og luktfri, men på sikt blir jord og plen utarmet av denne gjødseltypen. Etter noen år flytter meitemark og nyttige mikroorganismer ut av hagen hvis ”kostholdet” blir for ensidig. Kombinasjonsgjødsling med organisk gjødsel kan bøte på utarming. Nå kan du få kjøpt Helgjødsel som kombinerer de beste egenskapene i hønsegjødselen og fullgjødselen. Pelletsene er lett å spre ut. For et godt resultat bør du gjødsle lite og ofte og vanne godt etterpå. Bruk 2-3 never på 10 kvadratmeter plen.

Chris anbefaler gressklipper med samleboks. Han anbefaler ikke å la gressklippet ligge på gressplenen. – Dødt plantemateriale som blir et fest-sted for skadedyr, spesielt om vinteren, sier Collyer.

Spred/dra dressjorden med en planke eller en stige festet i et tau. Da får du jevnet plenen og dressjorden vil fylle i hullene du har laget da du luftet plenen. Bruk en vanlig kost over hele plen.

I England spilles fortsatt cricket, tennis, fotball, rugby, golf, bowling, og mange andre idretter på ekte gress. I en hage finnes det fortsatt ikke et bedre underlag å leke ’catch’ på - spesielt for barn med bare føtter. Selv om mange av de alternative, moderne hageflater har mange fordeler, demper ingen av dem fallet til et lite barn (eller en voksen) særlig godt! C h r is C o l l ye r

54 Foto: Dengin Design

Utvandrere

Hagemøblene

Utvandrere

Plast og furu har vært dominerende hagemøbelmote i mer enn tjue år. I 2012 er det

Foto: Dengin Design

heldigvis ikke slik at det er en stil og ett materiale som preger hagemøbelmarkedet.

enne flotte stolen i polyrotting er som skapt for en avslappende stund i hagen. Om høsten bør du sette stolen under tak, i garasjen eller pakke den inn i en presenning. Når våren kommer, vasker du bort skitt og støv med litt mildt såpevann. Bruk aldri høytrykksspyler på disse møblene, da ødelegger du fibrene i plasten.

Når du har kjøpt

e mest robuste hagemøblene er laget i solid støpejern, gjerne i kombinasjon med tre eller aluminium. Disse møblene kan garantert stå ute hele året. Du kan få kjøpt benker, stoler og bord i ulike størrelser og utførelser. Bordene har som regel en ramme av støpejern og bordplate av stein.

hagemøbler…

..hvordan skal du da behandle dem for å gi dem et langt ”hageliv”? Her her kortversjonen for vedlikehold av hagemøbler: Plastmøbler: Vanlig rengjøring med mildt såpevann, helst før du setter møblene vekk for vinteren. NB! Ikke skuremidler på plastmøbler, det gir stygge riper i overflaten av materialet. Polyrotting: Bruk hageslangen og en børste slik at du får rengjort mellom fibrene. NB! Ikke bruk høytrykksslange! Det ødelegger fibrene i plastmaterialet. Furu: Om våren bør du tørke godt av møblene med en fuktig klut. NB! Husk å rengjøre stolbenene ekstra godt. Naturmøbler: Når du har fått møblene hjem fra butikken, bør du behandle dem med treolje. Etterbehandling gjentas 3-4 ganger pr. år. Lasurmøbler: Etterbehandles med rett lasur når overflaten virker matt.

Utvandrere

Hagetilbehør

Foto: Dengin Design

Hagetilbehør kan være så mangt, men mange tenker automatisk på en hagestatue når vi sier ”tilbehør til hagen”. Det finnes mye å velge i, rådyre rådyr, rimeligere plastsvaner og ørsmå hagenisser.

TIL HAGEN Hagen kan bli mange hakk finere med en hagestatue. Både engelen og jenta med anden fant vi i hagen til Randi Bergan Fogstad nær Hvittingfoss. Så du trenger ikke reise til utlandet for å få kjøpt slike flotte hagestatuer.

TIL DAMMEN Fuglene liker seg godt nær en dam, men kanskje de skal få et eget badekar i år? Dette lille fuglebadet er fint å sette mellom plantene du har rundt dammen. Det er ikke stort større enn et A-4 ark, men småfuglene trenger ikke mer for å få et forfriskende sommerbad.

Den lille frosken liker seg også godt i plantene rundt dammen. Eller enda bedre, kanskje den skal få plass på en stein midt i dammen? Der tror jeg den vil passe bra.

Krukkene

Utvandrere

Foto: Anne Manglerud

Foto: Dengin Design

Det er nesten et forvirrende stort utvalg av kasser og krukker på hagesentrene. Lette plastkrukker er blitt populære, det er nok av nordmenn med vonde rygger. Motsatsen er krukker i kalkstein eller betong.

TUNG Har du en naturhage, passer krukkene i betong inn som hånden i hansken. Har du et helt moderne hageinteriør, kan en slik krukke bli en spennende kontrast. De er tunge som både fy og bly, men kjøper du en slik krukke, skal den ikke flyttes på. De er selvsagt garantert frostsikre.

ENDA TYNGRE På Chelsea Flower show i fjor var tunge ”krukker” mye å se. Det kan vel egentlig ikke kalles krukke, men et støpt bed der mosen får utfolde seg fritt. Du behøvde ikke støpe selv, du kunne kjøpe hele ”stasen”. Forutsetningen var at du hadde en bil som kunne tåle tyngden.

LETTSOM EN FJÆR Et annet krukkealternativ sett på fjorårets Chelsea Flower Show var laget av glass. Artig å se røttene gjennom glassveggen, men hvor lenge vil rosen leve? I bakgrunnen det helt nyeste nye når det gjelder hagemøbler. De var laget i nesten gjennomsiktig plast.

Utvandrere

Bålpannen – et alternativ til grill? Bålpannen kan du bruke hele året, til og med - eller kanskje særlig - senhøstes og om vinteren. Kanskje et alternativ til den vanlige hagegrillen? Du kan bruke bålpannen til grilling, grillrist følger som regel med, og du kan koke deg en kopp kaffe. Gnistfangere sørger for at farlige gnister holder seg i bålpannen og ikke blåser ut i naturen. Gnistfangeren beskytter dessuten nysgjerrige barnehender mot flammene.

Orientvamuen:

Høysommer i hagen

Orientvalmuer, eksotiske innslag i hagen - i verste fall et par dager, i beste fall en ukes tid. Flyktige, men vakre besøk som varer så altfor kort. Og når det er slutt, er det helt slutt. Planten forsvinner ned i jorda når juni går over i juli.

il og med bladverket forsvinner og etterlater et stygt hull i staudebedet. Uten å ødelegge orientvalmuens litt tandre røtter, kan hullet i bedet gi deg en mulighet til å etterplante med ettårige sommerblomster. Hold fargetråden som finnes i bedet og hygg deg med litt fornyelse i juli. Hagekunstneren Gertrude Jekell brukte ofte orientvalmuer i sin hagedesign. Hun foreslo å bruke brudeslør for å fylle hullet etter at orientvalmuer hadde blomstret av. Et godt forslag, synes jeg, og det er hermed er gitt videre.

Ta deg tid til å følge en valmue i blomstens utviklingsstadier. Knoppene kan være sprekkeferdige av stolthet, men viser ikke farge før de plutselig, gjerne en natt, slår ut i full blomst. Blomsten ser ut som et ballerinaskjørt i krepp-papir og kan variere i farge fra sart rosa til illsint rødt. I skalaen mellom finnes lilla, hvitt og oransje, ja, til og med nesten sorte valmuer. Ikke fall for fristelsen å plukke inn valmuer til vasen. De holder bare noen timer. Hvis du brenner av nederste del av stilken, kan du muligens få dem til å holde noen dager.

5 klatrere

flinke

Klatreplanter kan utvide hagen med mange kvadratmeter. Klatreplanter dekker til ting vi helst ikke vil se, og de framhever detaljer i hagen vi vil se. De er vakre, føyelige og som regel lite kravstore. Vi har valgt fem som vi har fått stor sans for og gjerne vil anbefale videre. Villvin

Klatrehortensia

eg begynner med en klatrer de fleste av oss kjenner godt, den hardføre villvinen (Parthenocissus inserta). Mange med meg mener det er langt bedre å satse på denne enn rådhusvillvinen (P. tricuspidata). Visst får sistnevnte de flotteste høstfargene av alle klatreplanter, men det hjelper lite hvis planten dør ut før den får vokse seg høy. Så har vi villvinen med det morsomme navnet Parthenocissus quinquefolia ´Englemanni´. Den er regnet som en H4 plante. Denne trenger ingen hjelp til å klatre slik vanlig villvin gjør, den beveger seg oppover vegger og murer ved hjelp av hefteskiver. Plant en plante for hver tredje meter hvis du skal plante langs en hel vegg.

n av mine favoritter blant klatrerne er Hydrangea petiolaris eller klatrehortensia som klatrer ved hjelp av sugerøtter. Dette er en klatreplante i tungvektklassen, så gi den noe solid å klatre på. En mur er bra. Jeg har den på min kolonihagehytte i Oslo, men der mistrives den og har brukt nesten 20 år på å bli omfangsrik. Helt sikkert fordi den er feilplassert. Øyene i Oslofjorden består av skiferaktig kalkstein, og hortensia, uansett art, er en surjordsplante. Etter at jeg begynte å blande inn veksttorv i jorda, ble det litt fart på veksten. Dette er en plante som klatrer i alle retninger, den både klatrer og kryper - så bruk fantasien når du planter en klatrehortensia.

Pipeholurt

ipeholurt (Aristolochia durior) får ingen høstfarger, og blir heller ikke dyrket for fargene, men for pipene, eller krokpipene. Disse underlige blomstene ligner faktisk på en kroket pipe, men er lite synlige. De er brungrønne og går nesten i ett med bladverket. Pipeholurt må ha hjelp til å klatre, og den kan bli høy, 8-10 meter. Pipeholurt er altfor lite dyrket i Norge. Den er hardfør, men bør få næringsrik, jevnt fuktig jord. Dette er en plante du kan sette på skyggesiden av huset, den blir like grønn uansett.

Rødkattebusk

å er det denne dekorative damen, eller herren får vi heller si; på rødkattebusk eller Actinida kolmikta er det hanplantene som får de lekre bladene du ser på bildet. Mange vil ikke plante denne klatreren fordi de mener den er for lite hardfør, men jeg har sett den i et arboret i Finland, så det tyder jo på at den kan være en hardhaus. Skal du få de lekre bladtegningene, må planten helst stå i full sol. Og husk for all del å spørre etter en hanplante. Hunplanten er kjedelig og grønn.

Humle

n klatreplante eller to, og du kan nesten oppnå jungelfølelse selv om du bare disponerer en liten veranda. Humle (Humulus lupulus) er en av de beste klatreplantene du kan bruke hvis du ønsker mye grønt som vokser med rekordfart i høyden. Humle kan brukes med hell over hele landet, og ikke sjelden blir denne klatreplanten 6-7 meter høy. Nå kan du få kjøpt en variant med nesten selvlysende, gulgrønt bladverk. Sorten heter ’Aureus’. Husk at humle fryser helt ned om vinteren, men er full av liv bare det blir litt varm vårsol.

Hasselfors Garden Vekstvitrine

www.blondegardiner.no

SÅ DIN HAGEDRØM.

Vekstvitrine

Så- & kaktusjord

Lecakuler

Vekstvitrinen er et lite drivhus som er tilpasset bruk på balkongen eller terrassen. Den forlenger vekstsesongen og gir en vakker og beskyttet plass for plantene.

Finsiktet jord for frø, stiklinger, kaktuser og fetbladsplanter. Jorda er mildt gjødslet og passer til spede og saktevoksende planter.

Lecakuler har mange bruksområder. Om de legges i bunnen av krukka gir de drenering og krukkene blir lettere. Om de dekker over jorda avdunster ikke vannet og det blir dekorativt.

Tlf. 90061937 hasselforsgarden.no

NorskHagetidend_Odlingsvitrin_95x253.indd 1

2012-02-13 11.00

Love you neighbor, yet pull not down your hedge. Ge o r g e Herber t ( 1640)

Strek er satt, her går grensen, hagen er rammet inn. Hagens innramming streng,

kan

være

grasiøs,

høy

eller lav. Men hekken vil ikke bli på sin tildelte plass. Den har en utrolig lei tendens til å vokse altfor fort, både utover og oppover. Så uansett valg av hekk, den krever mer eller mindre ettersyn, og det vil i praksis si klipping og beskjæring.

Hekketid 64

ny hekk Slik planter du 1 2 3

Stripen der du skal plante hekker bør i snitt være 50-60 cm bred og ca 50 cm dyp. Det bør være lik bredde og dybde i hele bedet.

Som grunngjødsling hakker du ned 5 kg kalk og 1 kg hagegjødsel pr. 10 m2 i jorda du allerede har fra før.

Strekk en snor og kantstikk slik at bedkanten blir rett! Plant midt i bedet, ca 4 planter av hekkkvalitet pr. løpende meter. Antall hekkplanter pr. meter vil likevel avhenge av hvor store planter du kjøper.

Plant litt dypere enn plantene har stått i planteskålen. sett fra fugleperspektiv skal det alltid være 15-20 cm åpen jord på hver side av hekken. Hold bedet/hekken fri for ugress.

Tuja, barlind, sypress og liguster blir fine vintergrønne hekker. Bor du i mildere klimasoner, kan du også prøve kristtorn, laubærhegg eller buksbom.

Hvor tett vi skal plante en tujahekk? Det kommer an på hvor store hekkplanter du vil spandere. Generelt skal det være ca. 30 cm mellom hver hekkplante. Har du tett og lubben hekk-kvalitet som er én meter høy, rekker det lenge med 2 planter pr. meter. Thuja plicata eller kjempetuja er både hardfør og rasktvoksende. Ellers er både Thuja occidentalis ‘Brabant’ og Thuja occidentalis ‘Smaragd` gode til hekk.

Bøk beholder det gyllengule bladverket hele vinteren. Ønsker du deg en bøkehekk, kan du plante den både i sol og skygge. Den vil trives uansett. Men særlig herdig er bøkehekken ikke, så unngå å plante en bøkehekk hvis du bor i vinterkalde, robuste klimasoner. Hekk med gjennomgående stamme, skal ikke klippes på toppen før den har nådd ønsket høyde. Sidene kan du klippe med jevne mellomrom.

Barvekster

Bladfellende

Gran, tuja og barlind

Mispel, hagtorn, liguster, snøbær, syrin og bøk.

Beskjæres når:

Gran i juni-juli når årsskuddene utvikles. Tuja og barlind vår eller høst.

Når hekken skal bygges opp. Årlig beskjæring midtsommer og ev. aug. - sept.

Hvor mye:

Gran: Kort inn årsskuddene. Klipp sidene. La være å klippe toppen før hekken har fått ønsket høyde. Jevne til sidene.

År 1: Ned til 15- 20 cm. Slipp så opp 10-15 cm per år. Klipp sidene slik at hekken blir bredest ved basis.

Merknad:

Gran kan ikke forynges. Treslaget danner ikke skudd på gammel ved. Barlind kan du beskjære hardt. Tuja bør du ikke klippe tilbake mer enn 5 cm. Busken bør så hvile før neste klipp.

Beskjær både toppskudd og sideskudd. Bøk beskjærer du på toppen først etter at hekken har vokst til ønsket høyde.

Gevinst av beskjæring:

Blir tettere og jevnere i veksten.

Hekken blir tettere.

Eksempel:

Noen spørsmål

om trær

Jeg er urolig for at mitt fineste tre skal bli offer for sterke vindkast. Hva gjør jeg for å beskytte det? Beskjær kronen slik at vinden ikke får så kraftig tak.

Naboens eiketre er som et grønt tak over vår tomt. Noe man kan gjøre? Vanskelig å svare på. Problemer som dette fører nesten garantert til nabokonflikter. Kontakt en aborist og hør om det er mulig å gjøre en beskjæring av kronen på treet. Etterpå kan du snakke med naboen og tilby en faglig god løsning.

med en enorm rotklump (stammens diameter multiplisert med tolv, da får du diameteren på rotklumpen.) Så her må det store maskiner til for å greie flyttejobben. Treet skal flyttes når det har gått inn i hvile.

Vil store trær høyne verdien på en eiendom? Absolutt. Vi vet at i England vil en eldre hage med store trær påvirke eiendomsverdien ganske mye. Det er sikkert slik i Norge også.

Hvor nærme huset kan man plante et tre? Våre vakre hengebjørker tar for mye kveldssol. Kan vi ta toppen av dem? Nei, og atter nei, det må aldri gjøres. Bedre da å ta ned hele treet og plante nye.

Vi skal bygge og mitt flotte, 50 år gamle epletre står i veien. Kan det flyttes? Ja, alle trær kan flyttes, selv de som er gamle. Men du må ha

Tenk at trær blir store. Tenk år-tier fram, og pass på at du ikke planter så nær huset at treets krone vokser inn i fasaden. Husk også at treets røtter skal ha godt med plass. De bør helst ikke skade dreneringsrør.

Og hva kan vi gjøre med gamle stubber? Få noen til å frese dem bort. Det er ikke så dyrt, og du blir kvitt et problem fort og effektivt.

Iris

i Hvittingfoss

Nær Hvittingfoss har Randi Bergan Fogstad og Ole Oddvar Fogstad en fantastisk hage. Den er flerfoldige mål stor, og den ene idylliske stien avløser den andre og leder deg lengre og lengre inn i en eventyrverden av blomster.

andi og Ole Oddvar er blomstersamlere. Valmuer, orkideer, akeleier, valmuesøstre og dagliljer, hvor mange arter og sorter som finnes i denne hagen får du ikke fullgodt svar på. Det er et fargerikt, velkomponert skue du ikke bør telle, men bare nyte. Men det som er mest iøyenfallende i denne hagen denne flotte junidagen, er likevel mangfoldet av iris, og da kan vi nesten ikke la være å telle. Her finnes ca. 50 forskjellige arter av denne majestetiske, flotte blomsten med det helt spesielle bladverket! Det må være en uoffisiell Norgesrekord! Randi Bergan Fogstad kan fortelle at iris er en av de eldste hageblomstene våre. – Iris er ikke så så tander som mange later til å tro,

mener Randi. – Den gule sverdliljen kan du bruke i Nord-Norge, bare husk at den liker seg best der det er litt fuktig jord. Plant den i nærheten av en dam, der vil sverdiris stortrives, råder Randi. De aller fleste av sortene av iris kommer fra Syd og Mellomeuropa, og der er de en del av villfloraen. De aller fleste artene av iris har også ganske kort blomstring, men hvis du kombinerer ulike sorter, kan du ha blomstrende iris fra slutten av april til midten av juli. – Det har vi fått til i denne hagen, sier Randi, så interessen vår for iris har gitt oss mange blomstergleder. Og når blomsringen er over, har vi de dekorative bladene. Den skiller seg fra det meste av det som gror i staudebedene, spisse og lange som de er.

Samleplante

andi kan også fortelle oss at det finnes mer enn 300 arter av iris og et uendelig antall sorter. Så dette er noe for samlere! Samlere av irisplanten pleier å dele slekten inn i tre hovedgrupper, og liker du iris er det et bra knep å lære seg disse hovedgruppene for de har litt ulike behov: Vårblomstrende iris har knoller som trives i sandblandet jord. De har korte stilker og blomstrer ofte på vårvinteren. Snøiris og våriris hører til denne gruppen.

Skjeggløs iris trives best i fuktige miljøer, gjerne i grunt vann. Til denne gruppen hører gul sverdlilje og den populære lavendelblå strandliljen. Begge er svært herdige. Skjeggiris har jordstammer som helst skal plantes grunt, aldri nede i en grop. Det er svært viktig at vannet ikke står i plantehullet om vinteren. Leirholdig, kalkrik sandjord er det beste du kan tilby denne gruppen iris. Til denne gruppen hører Iris Germanica og et uendelig antall hybrider.

Randis råd til deg som vil dyrke fram fine iris De fleste iris foretrekker en solfylt vokseplass eller halvskygge. Visse iris, for eksempel hageiris, vil ha veldrenert jord og tar skade av for mye fuktighet. Andre trives i lett fuktig jord, mens sverdiris og japansk iris helst vil ha svært fuktige vekstforhold. Moderne sortene av hageiris bør du dele med 2-5 års mellomrom og omplante knollene i ny, kraftig jord. Dette gjør du på sensommeren etter blomstring. Jordknollene må ikke plantes for dypt. Derfor kan det være aktuelt å vinterdekke plantene der det er kalde vintrer, særlig de første årene etter planting.

Regnbueblomsten

Det var den greske budbringeren Iris, som ga irisplanten navn. Hun løp på regnbuen da hun dro til Olympen for å gi beskjeder til Zevs. Iris hadde en kjortel som glitret i alle regnbuens farger. Fargene rant ned og festet seg under føttene hennes . I fotsporene vokste det opp blomster i de forunderligste og mest vidunderlige farger. Derfor kalles iris også regnbueblomsten. 71

Gardimellom på Hedmarken

Reiser du fra Hamar, gjennom Ringsaker, nordover mot Lillehammer, og nedover igjen mot Gjøvik og Toten, finner du embedsmannshager, bondehager, dikterhager og storgårdshager.

Midtveis på 1800-tallet begynte bøndene å anlegge hager på gårdene sine. Bonden fikk bedre økonomi, kostholdet til bondestanden endret seg og de anla hage får å få tilgang til bær og grønnsaker. Dessuten, og ikke minst, det ga bonden status å ha en fin hage. I fjor sommer besøkte Hageglede tre storgårdshager i dette området. Her traff vi entusiastiske eiere som dels restaurerte, dels fornyet de gamle gårdshagene.

rundt Mjøsa En hagehistorisk reise

Bli med på en hagehistorisk reise

Simenstad gård

Brit Skurdal Braastad, vertinne på Simenstad gård, har 25 rabrasorter i hagen sin. Kommer du som gjest til Simenstad, får du helt sikkert en velkomstdrikk laget av rabarbra med "litt attåt".

rundt Mjøsa En hagehistorisk reise

Når Brit skal sette sammen en "Grønn Gourmet meny", bruker hun det meste fra hagen; bær, frukt, urter og grønnsaker.

Foto: Gamle Hus, Hager & Interiør/Frøyset

Opp av tornerosesøvnen tter mange år med restaureringsarbeid av bygningene var det tid for å gi nytt liv til den gamle hagen på Simenstad. I mange år hadde den sovet ”tornerosesøvn”, og deler av hagen var et villnis. Men Brit og Gisle Braastad så at dette var en hage med stemninger fra den tiden den ble anlagt. Og både brukshage og romantisk bondehage er det fortsatt. – Det viktigste var å finne igjen rommene og strukturen i anlegget, forteller Brit. Terrassering og bruk av murer var viktige grep for å håndtere det bratte terrenget den gangen hagen ble etablert. Flere av de lange murene var i dårlig forfatning og måtte tas ned og bygges opp igjen. Dette har vært det mest krevende i restaureringsarbeidet, bokstavelig talt et tungt prosjekt.

Hagen på Simenstad er på åtte dekar og er det vi kaller en romantisk bondehage. Øverst i hageanlegget med praktfull utsikt mot Mjøsa ligger det sjarmerende lysthuset.

"Det er f l ere f or hol d v i øns k e r å t a he ns y n ti l nå r ha g e n s k al res ta ur eres vid e r e . De t ene er at hu s o g ha ge s k a l k l e hv e r a n d r e og s tå i næ r f orb in d e l se . De t and re er å und ers tr ek e d et s æ r p reget s om d en n e ha gen har og b l i k j e n t med ti d s å nd en. D e t tr ed je , og i k k e m in st v i k ti ge hens y ne t, e r å p l a nl egge et anl e g g so m e r real i s ti s k i f o r h o l d t il d a gens ti d s k l e m m e o g øk onom i s k e s i tua sj o n i l a nd b ruk e t. " Br it Sk u rdal Br aas tad

rundt Mjøsa En hagehistorisk reise

Gårdsdam og frukttrær Neste store oppgave framover er restaurering av den gamle gårdsdammen som ligger ved oppkjørselen til Simenstad. Etter hvert vil noen av grasgangene få nytt liv, og det skal plantes flere bær

busker, frukttrær og stauder. Dette er hagen du bør besøke hvis du vil se restaureringsarbeid av en hage slik den kunne være på norske storgårder på 1800-tallet.

Interiør i lysthuset. På Simenstad Gard har de en stor romantisk bondehage der pryd og nytte lever i skjønn forening. Stiene slynger seg oppover bakkene mot et sekskantet lysthus i sveitserstil. Her kan du innta et flott måltid samtidig som du nyter en fantastisk utsikt til Mjøsa og et mildt jordbrukslandskap.

Slik kommer du til Simenstad

Simenstad ligger bare et steinkast unna Alf Prøysens barndomshjem på Rudshøgda. Dette er en storgård med bygninger som har historie helt tilbake til slutten av 1700-tallet. Simenstad ligger på Rudshøgda, 1 km fra E6, på andre siden av E6 i forhold til Prøysenhuset. Vil du avtale et besøk? Ring 930 66582.

En hagehistorisk reise rundt Mjøsa

Raa Nordre

Raa Nordre ligger i Stange Vestbygd. Der bor Margrete Nøkleby og hennes familie. Landskapshagen med frukttrær, bærbusker, grusganger og rondeller ble anlagt i 1875, og det finnes fortsatt epletrær i hagen fra denne tiden. Besøker du hagen på Raa Nordre, kan du få servert nydelige blåbærmuffins og iskald rabarbrasaft.

rundt Mjøsa En hagehistorisk reise

hagen på Raa Nordre kan du tydelig se ulike tidsepoker av hagekunst. Denne hagen har fulgt motebildet fra slutten av 1800 tallet, 1920-tallet, 50-tallet og 70-tallet. Til slutt ble hagen restaurert i 2006. Da fant de tilbake til mange av elementene i 1800-talls hagen, en hage med lysthus, grusganger, rondeller med plen og teppebed. Det var rosebusker, silkepioner, syriner og en nyttehage med stort utvalg av frukt og bær til eget bruk og for salg. Dette har hagen på Raa Nordre tatt tilbake, samtidig som hagen er tilpasset en moderne families behov for et hagerom som er lett å holde ved like. I dag har Raa Nordre en nyttehage med frukt og bærbusker og et eget lekeareal. Prydhagen er lagt i tilknytning til huset, og her er det plantet klokkebusker, duftsjærsmin, hardføre roser og spireahekk.

Sveitserhusets hage på Hedmarksgårdene hadde mange fellestrekk; runde plenfelt og blomsterbed foran sveitserverandaen.

Forskjellige hageepoker- sin stil På 20-tallet ble det på Raa Nordre plantet mandeltrer på begge sider av verandaen. De dyrket selv alle stemorsblomster og busknelliker som ble plantet i blomsterbedene. Det var ikke snakk om å kjøpe ferdige planter, alle sommerblomster ble dyrket fram fra frø. Utover på 50-tallet ble vedlikeholdsbehovet for stort. Gradvis ble hagen forenklet, og grusganger og rondeller forsvant. Antallet frukt og bærbusker ble også redusert. Det ble plantet staudebed, brudespirea og blankmispel inne ved husveggen. På 70-tallet skulle hagen være et sted for lek, og det ble enda viktigere at hagen var lettstelt. Det ble plantet vintergrønn vegetasjon som buskfuru, edelgran, barlind og tuja.

"Vår hage har nok fulgt de ulike motene til en viss grad, men med egne tilpasninger. Vi hadde 4 krav til hagen da vi skulle gå i gang og restaurere den i 2004. Bedre utsikten til Mjøsa. Vi ønsket å tekke frem elementer fra Sveitserhusets hage for å få en helhet i tunet og det kulturmiljøet som en hage er. Arealer for lek og moro, og hagen måtte være enkel å vedlikeholde og pleie. – Vi har nå funnet vår hage!" Mar g re te Nø k l e by

rundt Mjøsa En hagehistorisk reise

Hagebenkene før i tiden hadde ofte støpejernsvanger eller det var S-formede hvite trebenker. I den nye hagen på Raa Nordre har de fått laget hagemøbler etter gammel modell.

Den moderne hagen på Raa Nordre har beholdt et flatt areal for ballspill og muligheter for hageselskap. Her har Solveig fått sin egen lekeplass med dukkestue.

Flaggstangen er en bryllupsgave, og rundt denne plassen er det plantet et frodig pionbed.

Raa Nordre er en av de opprinnelige urgårdene i Stange Vestbygd med bosetting så langt som 3 000 år tilbake i tid. Gården ligger langs Ekebergveien helt sør i bygda på grensen mellom skog og kulturlandskap. På www.stangevestbygd.no finner du mer om Raa Nordre og en detaljert veibeskrivelse.

Espegard BÅLHUS – trivsel i uterommet

No kval rsk it trad et & isjon

Bålhus 10 m2

Bålhuset 10 m2 med sin stil og design innbyr til trivelige kvelder. Lune flammer og varmen fra bålet skaper en trygg og avslappende atmosfære i fred og harmoni. Mens maten forberedes kan tiden nytes sammen med familie og venner. Grunnmodellen består av bindingsverk og tretak i solid utførelse. Designet er tuftet på den norske tømrertradisjonen med kraftige bindingskonstruksjon i grovt treverk. I tillegg kan Bålhuset kompletteres med veggpakke. Innvendig kan Bålhuset leveres med en inventarpakke som består av pipehatt og trebenker. Både bålpanner og fyrfat er ypperlige ildsteder i bålhuset.

Espegard Bålhus – trivelige kvelder ved bålet ...

Ulike pakker med bålpanner og utstyr V.nr. 769

Espegard Bålpanne 60 FULL PAKKE Innhold:

• Bålpanne 60 cm • Lokk 60 cm • 3 stk gnistfangere • 2 stk avlastningsbord • Suppegryte i emaljert stål – 6 ltr • Bålpannetrekk • Grillrist • Kaﬀekjele 3 ltr • Popcorngryte • Steikehelle • Låsbar trekasse

V.nr. 844

Espegard Bålpanne 60 MINI Innhold:

EK K PA ER PRIS

• Bålpanne 60 cm • Lokk 60 cm • 3 stk gnistfangere • Bålpannetrekk • Grillrist • Låsbar trekasse

V.nr. 848

Tilbehørspakke MAT til Espegard Bålpanne Innhold:

www.kreator.no • 1-12

• Vaﬀeljern • Toastjern • Steikehelle • Grillspyd 2 stk • Kaﬀekjele 3 ltr • Suppegryte 6 ltr • Popcorngryte • Låsbar trekasse

Espegard Bålpanne - bål hele året www.espegard.no

Passer like godt i hagen som på hytta, i skogen, ved sjøen eller på fjellet – i alle sosiale lag og sammenhenger.

En hagehistorisk reise rundt Mjøsa

Sveinhaug gård I Godværskafeen til Ingeborg Sørheim kan du innta en lunsj der maten er både ”langlagd” og ”kortreist”. Stort sett kommer det meste av råvarene fra egen kjøkkenhage, og det ligger alltid mye tid og omtanke bak rettene Ingeborg serverer. Savner du selskap, er jeg sikker på at Park og Idrett, de to geitene på gården, vil invitere til en ”prat”. Hønene kakler tilfreds over å dele denne idyllen med gjestene, og du kan avslutte besøket med å kjøpe deg en historisk rose.

rundt Mjøsa En hagehistorisk reise

Godværshagen er som navnet sier, åpen når det er sommersol og oppholdsvær.

En redskapsbu som står helt i stil med resten av hageanlegget.

Her er det den ene i geiteparet Park og Idrett som inviterer til en prat over gjerdet.

”De n hi s tori s k e

veinhaug gård, den ligger i Ringsaker i Hedmark kommune, kan se tilbake på tusenårig historie. Gården har navn etter Sveinhaugen, en gammel gravhaug fra 600-tallet. Hovedhuset og låven slik det står i dag ble bygget i 1850-årene, men i 2006 startet Ingeborg Sørheim et omfattende restaureringsarbeid av bygningene. I 2008 ble dørene åpnet for Sveinhaug gård & historiske pensjonat. Om sommeren er det historiske pensjonatet åpent hver dag, og hvis det ikke regner for mye, er også Godværskafeen åpen.

ha gen p å Sv e i nh a u g e r p reget av to v i l je r; b y gghe rr e n f r a 1 850 og ei e r num m er to f ra 1 870. Det v ar f å s p or etter d en g a m l e k jøk k e nhagen, s å d e n er anl agt p å ny tt. H e r tok j e g mes t he ns y n ti l b y gghe rrens i d é o g a nl a d en etter e n f or m al p l an. ” In g e b or g Sør h e im

Ingeborg Sørheim ble hedret med Olavsrosa for sitt flotte restaureringsarbeide av bygningene på Sveinhaug gård. 81

rundt Mjøsa En hagehistorisk reise

sti kantet sk i ll y d i n E ra. med rabarb

Hagehistorisk marked Hagen med den beste utsikten mot Mjøsa, er restene av prydhagen fra 1800-tallet. Her er det bærbusker, krokete epletrær og en vid plen. På sørsiden av huset, den som strekker seg som en akse fra kjøkkendøra, har Ingeborg Sørheim anlagt en helt ny kjøkkenhage på 4 da. Det var ingen tegninger som kunne gi holdepunkter om hvordan denne hagen så ut på 1850-tallet. Den gamle kjøkkenhagen var for lengst borte. Her var det bare en kornåker da Ingeborg startet på arbeidet for få år siden. I dag er åkeren blitt til kvadratiske bed med god plass til urter og grønnsaker. En lang gressgang leder ned til kornåkeren. Gressgangen er kantet med digre rabarbraplanter på hver side. Rabarbraen er en viktig ingrediens i Ingeborgs matlaging, den blir til både syltetøy, herlig saft og desserter. Om høsten arrangerer Ingeborg Hagehistorisk marked. Da er det salg av historiske stauder og roser og ikke minst blir det holdt spennende foredrag. Nye og gamle bruksgjenstander til hagen er også å få kjøpt på dette markedet.

Slik kommer du til Sveinhaug Sveinhaug ligger midt mellom Hamar, Lillehammer og Gjøvik; 30 minutter fra alle Mjøsbyene og to timer fra Oslo. Gården ligger langs Pilegrimsleden og er gård til vakre Ringsaker kirke.

Besøk et hagemarked i Hamar-

regionen i sommer!

"Ferskvare i potter og bed". Hedmarksmuseet / Domkirkeodden

Sveinhaug gård

HELGJØDSEL

Urtehagen

Søndag 3. juni kl. 13.00.

Velkommen til urtemarked på Domkirkeodden! Urtehagen presenterer sesongens salgsplanter. Sissel Hoel og Laila Grastvedt kåserer om krydderurter og Hanna Winsnes sin grønnsakshage og kokebøker. Bærvekster og frukttrær Fremføring av blomsterdansen "Tause stemmer". Besøk samtidig Til bærbuskerfotoutstillingen og frukttre bruk"Ut 30-50 g prhage" m2 ommed vårenmotiver fra Urtehagen. i vår (april) og 50 Billettpriser: g pr m2 om sommeren (juli). Strø gjødseln voksen: kr. 100,-. Barn under seks år gratis. utover et område som er like vidt som busken/treet brer seg www.hedmarksmuseet.no over.

Lørdag 25. august kl. 10-15.

Jordbærplanter trenger 20-30 gr pr. m2 før nyplanting og 20 g for planter i bæring. Om sommeren ca 10-20 g pr m2. Hagemarked på Store Gillund, Stange Viktig med 10-20 g pr m2 etter høsting.

Vestbygd.

Salg av stauder, historiske roser, grønnsaker urter. Servering. Inngang kr 50,-. Barn gratis. Arrangør: Staudeklubben Miøsen. For mer informasjon, se Sommerblomster og prydvekster www.stangevestbygd.no

Vårgjødsling med 50-75 g HELgjødsel pr. m2. Sommerblomster og næringskrevende prydvekster gis en eller to gjødslinger.

1. - 2. september.

Hagehistorisk marked på Sveinhaug gård.

Roser

Hagemarked med varer og tjenester som passer i historiske hager. Åpne foredrag og demonstrasjoner, dyr å hilse på m.m. Godværskafeen er åpen. Roser krever næringsrik jord. Vårgjødsling med 75-100 g Inngang kr 100,- for voksne og gratis for barn. www.sveinhauggard.no 2 HELgjødsel pr. m . I tillegg 30-60 g i løpet av sommeren.

For mer informasjon: Gjødselvann til potteplanter og www.hamarregionen.no balkongkasser Til gjødsling av potteplanter og balkongkasser løses 1-2 g HELgjødsel (en teskje) pr. liter vann. I den beste veksttiden kan plantene få svakt gjødselvann hver gang de vannes. Lages gjødselvannet sterkere, bør den bare gis 1-2 ganger pr. uke. Om vinteren trenger de næring bare 1-2 ganger pr. måned. RIKTIG DOSERING OG REGELMESSIG BRUK AV HELGJØDSEL GIR EN GRØNNERE OG FRISKERE HAGE

Den enkle og naturlige veien til

Tørrstoff Total nitrogen (Herav NO3-N + NH4-N Fosfor (P-AL) Kalium (K-AL) Kalsium (Ca-AL) Svovel Magnesium (Mg-AL) Volumvekt

86 % 12 % 3,6 %) 2% 16 % 3,5 % 1% 0,3 % 0,75 kg/l

Reg. nr 578

Gartnerens beste råd: Gjødsle mindre og oftere. Gjødsle en gang i måneden så lenge plantene eller plenen vokser, gjerne et godt stykke ut på ettersommeren. Produsent:

Naturgjødsel er rene norske naturprodukter som skaper rikere bakterieflora i jorda og dermed bedre næringsgrunnlag for plantene. Resultatet er mer hardføre og frodigere planter og plener. Helt enkelt.

15 kg

Det beste er å gjødsle ofte og lite, noe som gjør det enklere for plantene å ta opp næringen.

HAGE

suksess i hagen Næringsinnhold pr. kg

www.naturgjodsel.no Norsk Naturgjødsel AS Tlf 51 42 00 52 - Fax 51 42 00 23 Epost: info@norsk-naturgjodsel.no www.naturgjødsel.no

edelsyriner

Foto: Line Strandbakken

Skjønne, skjøre

Atter en gang skal syrinene gi deg et tegn når de står tunge og dufter av juni og regn. In g e r Hag e r u p

Foto: Line Strandbakken

´Charles Joly´

´Mme Lemoine´ ´Ludwig Späth´

Da jeg kjøpte min første edelsyrin, het den ‘Andenken

an Ludwig Späth’. Men hvem var Ludwig Späth’?

eg trodde kanskje det måtte være tysk adelsmann, for dette plantenavnet er liksom litt fornemt. Men slik var det ikke. Det er en tysk planteskolemann som har lånt ut navnet sitt til denne syrinen. Franz Ludwig Späth hete han, og syrinen var å få kjøpt så tidlig som 1883. Slik også med edelsyrinen ‘Mme Lemoine’. Denne sorten med de store, velduftende, hvite blomstene ble lansert av planteskolen Victor Lemoine et Fils i Frankrike i 1890.

For fattig og rik Syrin gir nostalgiske assosiasjoner og styrer tankene hen mot en gammel, romantisk hage. Til en hage der kaffe og høye kremkaker ble servert i syrinlysthus. Men syriner var også allemannseie, for uansett om du var fattig eller rik, var det lett å få tak i stiklinger av den vanlige syrinen. Den setter alltid en mengde rotskudd. Det gjør ikke edelsyrinene, de var lenge forbeholdt de store, fornemme hagene til folk som hadde god råd.

Slik får du fine edelsyriner Edelsyrinene bør få vokse i kalkrik, næringsrik jord. Edelsyriner kan du klippe når som helst, men du bør selvsagt vente til blomstringen er vel overstått. For at gamle edelsyriner skal fortsette å blomstre rikt, bør du en sjelden gang foryngelsesbeskjære busken. Fjern 1/3 av de eldste greinene det første året, og resten i året etter. Greiene som du tar bort, skjærer du helt ned til bakkenivå. Det viktigste er likevel alltid å fjerne villskudd som dukker opp tett ved stammen.

Sorter av edelsyriner

Allerede så tidlig som på 1800-tallet fikk vi edelsyriner. Tidligere ble disse kultivarene formert med poding, og de ble derfor kalt ”podet syrin”. I dag skjer formeringen ved hjelp av mikroformering. Disse kultivarene er ikke så vinterherdige som vanlig syrin, de fleste av dem greier seg best i klimasone H4-H5. Syringa vulgaris • ´Mme Lemoine´ har velduftende, fylte, rent hvite blomster. (H4) • ´Andenken an Ludwig Späth´ har enkle, store blomster med mørk, rødfiolett farge. (H4) • ´Charles Joly´, lilla blomster. (H4) • ´Katherine Havemeyer´, lys lilla blomster. (H5) • ´Sensation´, skarpt lilla blomster. (H4)

Kongens oransjeri

I Bergen har kongefamilien vår et lite slott. I slottsparken finnes et nesten nybygd oransjeri!

Det var statsminister Christian Michelsen som bygde Gamlehaugen slott. Han bodde der også, så parken ble anlagt samtidig. Dette var i år 1900. Etter at Michelsen døde i 1925, har slottet vært kongens bolig når han besøker Bergen. Men det er ikke bare konger og dronninger som bruker slottet. Høsten 2011 ble det holdt statsråd på Gamlehaugen, og den store parken, der er det til og med badeplass, er åpen for publikum hele sommerhalvåret. Her kan du nyte dagen blant sommerblomster, velpleide plener og vakre trær.

Fra gammelt av hadde Gamlehaugen et veksthus stående i parken. Dette ble revet for mange år siden. Et nytt sto ferdig mot slutten av 2009, og ble tatt i bruk i løpet av 2010. Det nye er inspirert av de gamle oransjeriene, men i moderne utgave. Det har en egen veksthusavdeling der gartnere kan drive fram planter fra frø. I den andre avdelingen oppbevarer de større planter i vinterhalvåret.

Oransjeri med historisk sus

De fleste større slott i Europa på 1700-tallet hadde et oransjeri tilpasset hovedbygget eller parken. Hvis du tilhørte det øverste samfunnslag, var det et ”must” å ha et oransjeri.

? e.

g r e e ld

i t s n ss

Meld deg inn

Foto: Line Strandbakken

Oransjeriet kunne ha forskjellig form, men felles var den litt lutende glassfasaden mot sør. Fasaden var alltid flott utsmykket. Gartnerens bolig lå gjerne tett opp til oransjeriet, slik at han til enhver tid kunne passe på de eksotiske plantene. Oransjeriet ble, som navnet sier, særlig brukt til å dyrke sitrusfrukter. De mest berømte oransjeriene lå i Versailles og i Les Tuileries i Paris, men mange norske herregårder hadde også et oransjeri eller appelsinveksthus som det også ble kalt.

pla o n dig

le n r A ha –

Google på stikkordene hageforbund og hageklubber. Da finner du linker til de fleste norske og skandinaviske hageklubber. 87

Vakker og nyttig, men svĂŚrt trassig

God matblomst 88

Agurkurt er vakker. Dessuten er den sunn. Og dernest er den dekorativ som pynt på kake og salat. Lekker når den fryses inn i sommerens isbiter. Isbiter med agurkurtblomster hever kjedelig husholdningssaft opp til festnivå.

et er ikke uten grunn at planten har fått navnet agurkurt (Borago officinalis). Hele planten dufter agurk, og den smaker agurk, også. Agurkurtblomstens stjerneformede blå blomster er en nydelig kontrastfarge til alle blomster som befinner seg på den gule delen av fargeskalaen, bruk dem sammen med oransje og gule blomkarser og ringblomster.

Du kan også med hell hakke bladene på agurkurt og blande med yoghurt eller myke oster. For velvære og helse Nå er dette ikke bare en god matplante. Skjønnhetsindustrien har lenge visst å benytte seg av agurkurtens legende egenskaper. Ansiktsmaske med hakkede agurkurtblader skal være godt for tørr hud. Har du

øyebetennelse, skal kompresser av agurkurt-te lindre. De knuste bladene skal dessuten være fine å bruke som grøtomslag på hevelser. Oljen man får når man presser frøene av agurkurt, inneholder gammalinolensyre (GLA). Stoffet produseres naturlig i kroppen, men blir redusert av blant annet alkohol og tobakk. GLA blir brukt for å forhindre blodpropp og styrker immunforsvaret.

mat og drikke

Mennesket lever ikke kun av

(litt filosofi og kunst må også tilsettes.)

For å holde humøret, arbeidslysten og blodsukkeret oppe, bør menneskene ha fõringstid ca. hver 3.time. Det er opplest og vedtatt. Men reflekterer du av og til over at dette ikke er nok? Sjelen skal også ha sin føde. Øynene vil ha noe godt og vakkert å hvile på.

Tankene trenger utfordring innimellom. Vi damer løser dette på ymse vis. Mange av oss er storforbrukere av kultur. Teater og kino blir besøkt. Konserter og gallerier likeså. Bøker blir sultent fortært. Men alt det jeg har ramset opp her, er passiv underholdning. Andre har produsert for oss. På et eller annet tidspunkt får vi lyst til å rosemale virkeligheten selv også. Vi sminker oss, klipper oss, og følger moten etter beste evne. Eller ommøblerer stuen.

Når disse tingene er gjort (og det er ganske så fort gjort) så kommer suget igjen.

stilleben, med sommerblomster tilfeldig dandert rundt seg.

Suget etter å skape noe vidunderlig vakkert og annerledes. Noe man kan gispe etter pusten av. Og betrakte lenge, mens man drømmer seg bakover eller fremover i tid.

Er du i en ildfull og dramatisk periode, så er det røde, oransje og gule blomster som gjelder.

De fleste av oss er verken malere eller skulptører. Men vi har andre muligheter til å utfolde oss. Ganske mange, faktisk. Hatten av for alle de som på amatørbasis skaper noe selv! Og spesialhatten min i dag, går til alle som er kunstnere på sin lille balkong eller hageflekk. Hvert nytt år kan man komponere en ny kreasjon her. Er du i det romantiske hjørnet et år, kan du fråtse i hvite og pastellfagete blomster. Tilbehøret finner du billig på vårens loppemarkeder, eller i bruktbutikken. Eller på stranden. En hvitskurt og salt-trukken trestokk kan bli et nydelig

BlomsterBente

Av en eller annen grunn er ikke sneglene interessert i røde blomster som begonia og fuksia. Så bare det er jo en god grunn til å lage en ild-hage. De to nevnte plantene er også evigvarende (hvis du husker å ta dem inn før frosten tar dem.) Lurte du på hvilken stil jeg går for i år? Sirkus-stilen! Alle fargene skal få slippe til i år. Det er fordi mitt lille barnebarn Jonas riktig skal få fryde seg over at alt er mulig og herlig. Alt er mulig og herlig!

99,r s Pr so tk er

fra k r.

hageglede.no

Sjekk ut våre nyheter og det store utvalget av Roser

Vi er Norges største nettbutikk for planter, løk og frø. sjekk ut vår nettside og la deg inspirere - hageglede.no 91

VÅ

G A D

KOST RO RF

HØST MI D

www.algomin.se

Årets kostsirkel med Algomin® O

ERLUNS

Sett mer fart på frodigheten Gi blomsterbedene og kjøkkenhagen din Algomin Økogjødsel om våren. Rotsystemet utvikles og du får friske planter som kan ta til seg de næringsemnene som finnes. Algomin Plengjødsel - en venn for gresset og en naturlig fiende for mosen. Høstgjødsle med Algomin Hagegjødsel, så slipper plantene og sovne sultne, og du får MER bær, frukt, grønnsaker og blomster til neste år. Algomin® gjødsel kan kalles miljøvennlig fordi at Algomin: • øker opptaket av tilført næring • er bra for både veksten og jorden • øker PH-verdien og motvirker forsurning

Flere tips for en frodigere hage på www.algomin.se

• gir veksten samtlige mikronæringsemner • tilfører naturlig vekststimulans • mangedobler bakterie-(mikro)livet i jorden