Fra kannibal til kristen - Luftens Helter nr 1-2013 by MAF Norge

FLIGHT MAGAZINE NR 1/2013

VI FLYR FOR LIVET

Fra

kannibal til kristen SIDE 12

MAF sparer hodebry 4 HĂ¸y beredskap i Mosambik 18 Cleared to final! 20 Topp 8 flytips 26 1

leder

HVEM ER

LUFTENS HELTER? TEKST: ØYSTEIN SAMNØEN | ILLUSTRASJON: JOSTEIN RENSEL

I løpet av mitt første år i MAF har jeg fått møte mange av våre helter. Svært ulike mennesker. Min erfaring er at noe de har til felles er at de ikke ser på seg selv som helter. De utfordrer og inspirerer meg med sin uselviskhet. På veggen til høyre er noen av heltene jeg og kollegaene mine har hatt kontakt med. Man blir ingen helt ved å påberope seg tittelen. Helter skapes gjennom gode og uselviske handlinger. Heltedåder innebærer som regel et element av offer. Mange ganger i løpet av dette første året har jeg blitt rørt av hjertelaget og gjerningene til disse menneskene. De er luftens helter for oss i MAF. Og jeg har lært at de finnes over hele verden.

Mission Aviation Fellowship Norge Postboks 316, 1401 SKI Tlf.: 33 48 07 80 maf@maf.no – www.maf.no ISSN 1893-7578 • Bankgiro: 7058.63.60610

MAF skapes av mange hender. Noen hender gir. Noen hender ber. Noen hender skrur fly. Noen hender holder i en flystikke. Noen hender forbinder fysiske sår. Noen hender trøster en tynget sjel. Sammen bidrar vi til å fremme tro, håp og fremtid for verdens mest isolerte og fattige medmennesker. Sammen flyr vi for livet.

Administrasjon Daglig leder: Øystein Samnøen Innsamlingsleder: Martin Aarflot Markedsleder: Jostein Rensel Sekretærer: Steinar Sødal, Astrid Th. Kristoffersen

Redaksjonen: Ansvarlig redaktør: Øystein Samnøen Research/skribent: Martin Aarflot Oversettelse og korrektur: Grethe Øyna Milivojevic, Steinar Sødal Redigering og design: Jostein Rensel

En familie fra Nederland hvor faren har sluttet som pilot på F16 jagerfly i det nederlandske luftforsvaret for å begynne som flyver i MAF i stedet.

En fattig, lokal student i Øst-Timor som hjelper oss med å drifte flyet vårt på dagtid, går på kveldsskole og så sover nattevakt i en container i MAFs hangar for å passe på at ingen begår innbrudd om natten.

En mamma som velger å forlate hele sitt sosiale nettverk hjemme, og reiser sammen med barna og ektefellen til Sør-Sudan for å gi ham mulighet til å jobbe som flymekaniker på vår nye base i Juba.

En giver som fortalte meg at han velger å leve enkelt på sine gamle dager for å kunne gi mer til andre.

Dette er MAF: MAF flyr håp til mennesker og mennesker dit det er håp. MAF er en kristen, tverrkirkelig organisasjon som bringer omsorg til mennesker.

Vår mest generøse giver, en eldre dame i rullestol som trenger daglig hjelp av andre, og som alltid forteller meg at hun synes det er godt å dele.

En enslig dame som valgte å gi feriepengene sine til MAF i stedet for å dra på ferie selv.

Et kull med avgangselever ved Framnes videregående skole som bruker en stor del av sin fritid på å samle inn penger for å finansiere ett års flyvning av Medical Safari-programmet vårt i Tanzania.

MAF flyr misjonærer, helsepersonell og nødhjelp og vi flyr syke mennesker til sykehus. MAF mangedobler andres innsats. Vi sørger for at tradisjonelle misjons- og hjelpeorganisasjoner når isolerte mennesker som ellers ikke ville fått hjelp.

Hvert 3. minutt, døgnet rundt, letter eller lander ett av MAFs 135 propellfly i 35 land. Forsidefoto: Itobo Bano fra Bedamuni-stammen på Papua Ny-Guinea.

MAF sparer hodebry TEKST: GARY CLAYTON

v FOTO: LUANNE CADD

MAF flyr leger ut til distriketene og pasienter inn til sykehuset i hovedstaden i Dili.

Ved utgangen av 2012, trakk FN og den australske hæren sine fredsbevarende styrker ut av Øst-Timor. Men MAF, som nå drifter det eneste flyet i landet, fortsetter sitt livreddende arbeid.

I samarbeid med det lokale helsedepartementet, tilbyr MAF ambulanseflyvninger fra Øst-Timors distrikter til sykehuset i Dili, og frakter medisinsk personell til isolerte områder. Vi bistår også utdannings- og utviklingsarbeidet ved å fly for en rekke bistands- og misjonsorganisasjoner. Uten vårt ene fly i Øst-Timor, en GA8 Airvan, ville mange av partnerorganisasjonene våre ikke kunnet utføre arbeidet sitt. Hjelper underernærte mennesker Steve Herbert, som jobber med matforsyning for organisasjonen World Vision, deler gjerne sin entusiasme for MAF. Organisasjonen jobber med å redusere underernæring, hjelper bønder til å drive bedre og mer variert jordbruk, og hjelper mødre til å gi barna et bedre kosthold. De driver også prosjekter innen vannforsyning, san4

itærforhold og hygiene. Transport er en utfordring for dem også, forteller Steve. - Veiene er dårlige, og det tar fem timer å kjøre fra Bobonaro til Dili og fem timer til for å kjøre tilbake – da har man kastet bort to dager. Med MAFs fly tar det bare 20 minutter. Steve fortsetter: - Broer kan kollapse, og jordskred er ikke uvanlig, så flyet er ideelt for oss – vi kan reise raskt inn og ut til prosjektene vi skal besøke. Og det sparer ryggen til gamle karer som meg, veiene her er så humpete! MAF transporterer også forsyninger og syke mennesker. Bringer forsoning Canossa Foundation tilbyr kurs i konfliktløsning - de hjelper folk til å unngå voldelig konflikt når problemer skal løses. I Oecusse er en gruppe ungdommer og unge voksne

Øst-Timor • Innbyggere: 1 100 000 • Religion: 95-97% katolikker (men mange er nominelle) • Er det landet i sørøst-Asia som har størst problemer med underernæring • Konflikter etter den FN-administrerte folkeavstemningen i 1999 resulterte i ødeleggelsen av landets infrastruktur • Selvstendig fra Indonesia i 2002, da stabiliteten til slutt ble gjenopprettet Den australske flytypen GA 8 Airvan egner seg godt til MAFs operasjoner på Øst-Timor.

MAF har vært i Øst-Timor siden 2007, og bistår partnere som Caritas AustraliaCanossa Foundation, World Vision, The Leprosy Mission International, Oxfam, Health Alliance International, PRADET, Royal Australasian College of Surgeons, Redd Barna, Seeds of Life og WaterAid.

Jonathan Lowe er MAFs pilot på Øst-Timor.

Australia

Flyet er ideelt for oss – vi kan reise raskt inn og ut til prosjektene vi skal besøke. Og det sparer ryggen til gamle karer som meg, veiene her er så humpete! Steve Herbert, World Vision delt inn i 3 små grupper for å diskutere mulige løsninger. Trener og rådgiver Erika Trojer forteller: - Øst-Timor er et samfunn med mange tilfeller av vold i hjemmet. I konfliktsituasjoner mellom familier, venner eller naboer, er det normalt å slå hverandre. Ungdomsgruppa her ønsker fred, men de vet ikke hvordan de skal få det til. Vi gir dem opplæring og strategier slik at de kan lytte til hverandre, ikke bare reagere med vold. Erika sier hun er takknemlig for MAF fordi det er ingen tilgang til landsbyene hvis det er mye regn. - Vi kan ikke stole på bilen vår, fordi den ikke har store hjul. Selv om den hadde hatt det, ville vi sannsynligvis fortsatt blitt sittende fast, det er ganske vanlig i Øst-Timor. - MAF hjelper oss til å unngå belastningen av en hel dags tur. Vi kan reise om morgenen,

og komme frem samme ettermiddag, klare til å starte treningen, uten å være utmattet. Det sparer mye tid og energi. Så jeg er veldig takknemlig for at vi kan bruke MAF. Det sparer oss for mye hodebry. Landet trenger oss For mange mennesker som bor i dette relativt nye landet, er ‘hodebryet’ forårsaket av en rekke problemer. Underernæring, usikker matforsyning, alkoholmisbruk, vold, prostitusjon og menneskehandel er med på å ødelegge folks livskvalitet, i et land med dårlig infrastruktur og et helsevesen som er avhengig av hjelp utenfra. Etter at FN og den australske hæren trakk seg ut i fjor, trenger Øst-Timor MAF, våre partnere og våre bønner mer enn noen gang.

- L U F T E N S H E LT E R -

Norske Yngvar ble fløyet unna døden TEKST: MARTIN AARFLOT

Yngvar Aarebrot er leder for Nytt Håp, en organisasjon som driver barnehjem i Mosambik. I desember i 2012 6 selv oppleve hva det vil si å få nytt håp. fikk han

v FOTO: NYTT HÅP

På et jobboppdrag i Mosambik ble Nytt håp-leder Yngvar Aarebrot akutt syk av malaria. En togtur på elleve timer med avgang neste dag var første og eneste vei til sykehus. Så fikk kona hans, May Brit, tips om å kontakte MAF av en lege hjemme på Hamar. Det ble redningen.

Dramaet fant sted på slutten av et fire ukers opphold i Mosambik før jul. Yngvar forteller: - Jeg var i Kuamba for å se på et nytt barnehjemsprosjekt da jeg ble syk. Fredag begynte jeg å føle meg skikkelig dårlig. Jeg ble kvalm og slapp. Jeg svettet veldig. Malariaen hadde begynt å herje i kroppen. Dagen etter fortalte en lokal pastor at han hadde vært i kontakt med lege. Han sa jeg måtte komme på sykehus med en gang. Jeg kom meg ut til et lokalt sykehus og tok prøver. Der fikk jeg bekreftet at jeg var smittet av malaria. Den kan være veldig ukontrollerbar, og vestlige mennesker er særlig sårbare for denne sykdommen. Ensom i Mosambik Opplevelsen av å bli alvorlig syk langt unna både pårørende og behandlende sykehus opplevdes truende: - Jeg trengte behandling, og hadde kontakt med min kone per telefon. Det fantes ingen andre reisealternativer enn toget. Det opplevdes skremmende for meg i situ-

asjonen å få vite hvordan sykdommen kan virke – og vite at jeg ikke hadde noen utvei. Rådvill på Hamar Kona May Brit satt rådvill hjemme på Hamar mens Yngvar lå utslått av malaria på den andre siden av jordkloden. Hun hadde dialog med en lege på Hamar som er spesialist på tropesykdommer: - Legen jeg snakket med sa at Yngvar ikke måtte være lenger unna et sykehus enn to timer i tilfelle malariaen rammet hardt. Det var jo i utgangspunktet umulig… Hva skulle vi gjøre? Norsk lege tipset om MAF Legen tipset May Brit om å forsøkte å få kontakt med MAF i et forsøk på hjelp. May Brits venninne Signy Hovden Nilssen ringte til leder for MAF Norge, Øystein Samnøen lørdag kveld og spurte om det var noen mulighet for at MAF kunne hente Yngvar. Samnøen ba henne ringe til MAFs norske medarbeider Gerd LePoidevin som er gift med MAF-piloten David. som jobber i Mosambik…

- L U F T E N S H E LT E R -

- Det var en stor trygghetsopplevelse å treffe en pålitelig pilot med gode engelskkunnskaper som gjorde det mulig for meg å kommunisere., forteller Yngvar om hvordan det var å møte MAFs pilot i Mosambik, David LePoidevin.

Fem minutter senere fikk Samnøen en tekstmelding fra Signy der hun skrev at hun hadde fått tak i David, og at David var villig til å gå på vingene for å hente Yngvar så snart solen stod opp. MAF var på vei. Forberedte seg på farlig reise Mens dette hendte i Norge lå Yngvar og

forberedte seg på en tung og potensielt livsfarlig reise med tog: - Jeg må innrømme at jeg så mørkt på togturen. Jeg begynte å tenke på om det lot seg gjøre å ligge på en bagasjehylle i kupeen for å kunne sove – men var redd for tyver. Så ringte May Brit og fortalte at de hadde fått kontakt med MAF i Mosambik. De ville komme så snart solen stod opp neste mor-

Yngvar fastspent og tydelig lettet etter at MAFs pilot har ankommet

Signi Hovden Nilssen fikk kontakt med MAFs pilot i Mosambik

- L U F T E N S H E LT E R -

- Jeg ser Guds finger i det hele. MAF utgjør et livsvikitg sikkerhetsnett. Yngvar Aarebrot

gen. Det var en enorm lettelse å få høre at MAF kom for å hente meg. Yngvars kone May Brit var også svært lettet etter å ha fått beskjed fra sin venninne Signy om at hun hadde fått kontakt med Gerd i Mosambik, og at mannen hennes David ville hente Yngvar så snart solen stod opp: - Det betydde alt for meg å få vite at MAF hentet ham. Jeg ble veldig glad, og tenke at dette ble redningen for mannen min. Møtet med pilot David LePoidevin Yngvar fikk beskjed fra sin kone om at de hadde fått kontakt med MAF, og at MAF var på vei for å hente ham: -Jeg lå utslått og kraftløs da jeg med ett hørte motorlyden fra MAF-flyet søndag morgen. Like etter ringte piloten David og sa han var kommet for å hente meg. Møtet med MAF og David gjorde inntrykk på Yngvar: - Det var en stor trygghetsopplevelse å treffe en pålitelig pilot med gode engelskkunnskaper som gjorde det mulig for meg å kommunisere (portugisisk er hovedspråk i Mosam-

Norske Gerd LePoidevin er MAF-misjonær i Mosambik

bik, red. anm.). - David hadde også mye erfaring med malariapasienter, og ble en viktig støtte for meg. Jeg følte meg veldig trygg da jeg satt i flysetet – og som menneske var David en veldig flott fyr. Måten jeg ble tatt i mot på da jeg kom til flyet, hvordan han og co-piloten hjalp meg om bord – det gjorde sterkt inntrykk på meg. Fikk hjelp av Gerd MAF bistod Yngvar også etter at han kom trygt frem til Nampula: - Jeg fikk overnatte på Wycliffe sitt gjestehus. Gerd hjalp meg med å booke om billettene mine for hjemturen til Norge. Det var fantastisk å møte noen fra Norge midt i Afrika. Hendelsen har satt spor i den reisevante hedmarkingen: - Jeg er en optimist av natur og tenker at ”ting vil alltid ordne seg. Nå vet jeg at noen ganger ordner det seg faktisk ikke, så sant man ikke får hjelp. Det oppleves skummelt å bli syk i utlandet der det ikke finnes nettverk som er rundt deg og kan hjelpe slik vi har det i Norge. Man overlates til seg selv.

May Brit og Yngvar i Mosambik på en tidligere reise

- NORSKE YNGVAR BLE FLØYET UNNA DØDEN -

BANGLADESH: 161 MILLIONER MENNESKER 1/3 AV LANDET ER VANN KUN ETT SJØFLY

ildring

k Øyenvitnes

Fra kannibal

til kristen TEKST: STEPHANIE GIDNEY

FOTO: PUGGAARD & HOEY

Tom og Salome Hoey bosatte seg hos Bedamuni-folket i 1968. Bedamuiene var fryktet av alle nabostammene og kjent for å være svært aggressive kannibaler.

Kirken bringer helbredelse i Sør-Sudan:

På en reise i Papua Ny-Guinea møtte det danske ekteparet Kamma og Arne Puggaard et misjonærpar som gjennom et langt liv har gjort en fantastisk innsats i evangeliets tjeneste.

Det de forteller om sitt arbeid på Papua Ny-Guinea og deres samarbeid med MAF er dramatisk. Det er en historie om besluttsomhet, utholdenhet og fremfor alt tro på Guds inngripen i menneskers liv.

Før flystripen var ferdig, pleide MAFs piloter å fly over misjonsstasjoen og dytte forsyninger ut gjennom døra.

13 13

Tom og Salome Hoey har bodd i over 40 år hos bedamuni-folket i i Mougulu.

Vi sitter hjemme hos Tom og Salome Hoey i Mougulu på Papua Ny-Guinea. Et teppe av mørkegrønn regnskog strekker seg mot vulkanene Bosavi og Sisa som skimtes på den disige horisonten. Denne praktfulle utsikten har befolkningen imidlertid ikke alltid kunnet nyte. Tidligere hersket frykten blant bedamunifolket, og den kjennetegnet deres levesett. Tabuer bestemte gjøremålene og begrenset tilværelsen deres. Hverdagen var omgitt av overtro. De trodde at dersom man så mot Bosavi-fjellet, ville man få fryktelige sår og dø - så de gikk med bøyd nakke. Det var også forbudt å dyrke kokosnøtter, siden man trodde jorden ville åpne seg opp og sluke dem. I tillegg til slik overtro, ble det også praktisert kannibalisme. Bedamuni-stammen var beryktet for sin aggressivitet og forræderi, og spredde frykt blant nabostammene. Bedamuniene hadde nesten utryddet de andre samfunnene i nærområdet. Men kannibalisme var ikke bare en potensiell trussel for fremmede, det var heller ikke uvanlig å finne ofre innenfor stammen. Uskyldige menn og kvinner ble anklaget for trolldom, som ble ansett som årsaken til sykdom og død. Ofrene ble angrepet, drept og skåret opp, og delene fordelt blant familiemedlemmene til angriperne. Syngende ånder sto også sentralt i kulturen deres. Sjamanene kommuniserte 14

med de døde forfedrene for å få råd om jakt, plyndring og universet, og for å identifisere hvem som drev med trolldom. Innvielsesseremonier forsterket drapslysten, og de eldre mennene oppviglet de yngre til å hevne dødsfall fra fortiden. Kalt til tjeneste Da Tom og Salome hørte Guds kall til tjeneste, var det for å oppsøke Bedamuni-folket, den største stammen på Papua Ny-Guinea misjonærer ennå ikke hadde nådd ut til. De dro i tro på Guds løfte til Abraham: - I deg skal alle slekter på jorden velsignes (1. Mosebok 12.3). De dro fra Australia med de fem barna sine, for å bringe evangeliet til disse isolerte menneskene. Da de kom dit i 1968, var det ingen adkomstvei eller elvetilløp til Mougulu. Tom lot Salome og barna bli igjen på en misjonsstasjon ved Nomad-elven, og bega seg gjennom regnskogen til fots for å finne et passende sted for en flystripe. Det var en utfordrende og farlig oppgave i den tette regnskogen. Farlig fordi kannibalisme fortsatt ble praktisert. I tillegg hadde bedamuniene aldri sett hvite mennesker, og de ville kanskje tro at Tom var et spøkelse eller en trollmann, og gjemme seg i bushen. Språkproblemer Fremdriften ble hindret av det faktum at ingen av bedamuniene snakket noen av de

- L U F T E N S H E LT E R -

nærliggende stammespråkene, på grunn av isolasjon og mangel på kontakt med omverdenen. Det var heller ingen fra omverdenen som snakket Bedamuni-språket. Toms ferd rundt i området var avgjørende for å lære seg språket. Hvor skal man begynne, med et språk som ikke har noe alfabet, og aldri har vært nedskrevet? Gjennombruddet kom da Tom lærte å si: - Hva er det? på Bedamuni. Gjennom mange års studier og med Guds hjelp har Tom ikke bare lært ord og setninger, men også skapt skrifttegn, definert og skrevet ned gramatikken, og til slutt også oversatt hele Bibelen til Bedamuni. Hardt arbeid Tom forteller at MAF har vært med oss i arbeidet hele veien, siden begynnelsen. Med radiokontakt fra fly i luften, kunne MAF bistå Tom med å lete etter egnede områder. Etter to års leting, fant han et egnet sted i Mougulu, og der bygget de den første av fem flystriper i området. - Ved hjelp av MAF fikk jeg levert en traktor ved Nomadelven. Den ble levert i deler, og vi fraktet den fra elven med helikopter til Mougulu, hvor vi satte den sammen igjen, forteller Tom. Deretter fulgte mange måneder med hardt arbeid. På Papua Ny-Guinea gjør været også livet vanskelig. I de tørre månedene kjørte Salome traktoren hele dagen, mens Tom fortsatte om natten. Til sammen flyttet de ca 30 000 kubikkmeter jord for å anlegge flystripa. Denne kjempeinnsatsen var nødvendig for å gjøre det mulig for MAF å levere forsyninger direkte til Mougulu. Hadde det ikke vært for Tom og Salomes harde arbeid, måtte alle forsyninger ha vært hentet til fots gjennom regnskogen 16 km unna. -MAF har vært helt avgjørende for arbeidet her, forteller Tom. Hver eneste lille maskindel, verktøy, bolter, muttere og spiker - alt ble fløyet inn av MAF. Det var et fantastisk samarbeid som gjorde det mulig for oss å også få tid til det åndelige arbeidet

som misjonærer. Salome legger til: - Vi ville ikke orket å gjøre arbeidet vårt hvis vi ikke hadde kunnet fly inn noe av maten vår. Bedamuni-folket lærte gradvis å ikke være redde for Tom og Salome. Det hjalp også at de hadde barn. Salome forklarer: -Herren visste at vi ville ha større mulighet for å utrette noe som en familie. Bedamuniene elsker barn, og jeg tror barna hjalp til med at hele familien ble godt mottatt-. Det var også mange skuffelser. Evangeliet ble fra begynnelsen av møtt med manglende interesse, såvel som sinne og grove kommentarer. Ettersom Bedamuni-folkets mangel på respekt for livet og den åndelige verden ble mer og mer tydelig for Tom og Salome, undret de på om de noensinne kunne etablere en kirke der. Tapt for alltid? Men ettersom de ble flinkere i språket og fikk en dypere forståelse av kulturen, oppdaget Tom og Salome hvordan Gud hadde forberedt bedamuniene på å motta hans budskap. Bedamuniene trodde at evig liv, en gave av uvurderlig verdi, hadde gått tapt for alltid. De trodde det hadde fantes et livets tre og et dødens tre, og at når frukten av dødens tre ble tilbudt og spist, førte det til døden. Med utgangspunkt i dette lyktes Tom og Salome å formidle det kristne budskapet om evig gjennom Jesus til bedamuniene. Et bedre sted En av de første kristne bedamuniene var en mann som het Isilowa. Han hadde vært på flukt fra myndighetene fordi han hadde drept og spist to menn. Han ble etter hvert en leder i Bedamunikirken. Da han lå for døden i 1988, var han et sterkt vitne for familie og venner. - Dere må ikke gråte over meg-, sa han til dem. Jeg skal gråte over dere, fordi jeg kommer til et mye bedre sted. Itobo Bano, en spinkel mann, husker den

- FRA KANNIBAL TIL KRISTEN -

Bedamuier lytter til fortellinger fra bibelen som er lest inn på kassettbånd.

mørke fortiden og sammenligner den med hvordan det er blitt: - Vi er blitt velsignet! Misjonærene kom for å hjelpe oss, ikke bare med Guds Ord, men også på mange andre måter – med å bygge skolen, med utdanning der vi kan lære mer om livet, med sykehuset for å hjelpe syke mennesker, og med åndelig velsignelse. Nå lever vi i lyset på grunn av Guds Ord. Før Tom og Salome kom, levde vi i mørket. Vi kjente ikke Herren Jesus. Det var mord og kannibalisme hos bedamuniene. Og så en dag, kom Tom og delte de gode nyhetene. - Jeg lærte om kristendommen i Mougulu. Jeg vendte meg bort fra min dårlige oppførsel, og bekjente Jesus som min Frelser. Gud har forandret livene våre Itobo er bare én av over 6000 bedamunier som har satt sin lit til Jesus og blitt døpt i løpet av de siste 40 årene. Samfunnet deres har blitt dramatisk endret. Lovene på Papua Ny-Guinea forbyr kannibalisme, men evangeliet forandrer mennesker og har

Gjennombruddet med å lære seg språket, kom da Tom ærte å si: - Hva er det? på bedamuni.

varig virkning. Sasobe Haye begynte å tro på Gud i 1993. Han smiler: - Jeg er så glad. Det var et stort sjokk da Guds Ord kom hit, men Gud har forandret livene våre. Sasobe er lærer og jobber også som radiovert og programansvarlig for Radio Bedamuni, som daglig kringkaster programmer på det lokale språket. - Vi sender Guds budskap og annen viktig informasjon, og informerer om flytidene til MAF - vi informerer passasjerene om når de skal komme til flyene. Det er helt nytt for samfunnet vårt - de liker virkelig radioen vår. Sasobe jobbet også med å oversette og spille inn filmen Jesus til Bedamuni. -Folk var virkelig interessert i å se videoen. Vanligvis ser de filmer på engelsk, men denne gangen var det på vårt eget språk. Det er de veldig takknemlige for.- Jeg gleder meg til å se barna som kommer etter oss. De vil være annerledes. Vi prøver vårt beste for å lære de små om Jesus. Det vil være til stor hjelp for dem i fremtiden.

- L U F T E N S H E LT E R -

Rett før han døde, kom Badiaba (venstre) til tro på Jesus. Da hadde Tom forkynt evangeliet for ham i 42 år.

Sasobe Haye er lærer og jobber også som radiovert og programansvarlig for Radio Bedamuni.

Frihet I dag er frykten borte. Isteden hersker det fred blant Bedamuni-folket. Dette småvokste og litt sjenerte folket er nå på ingen måte truende eller aggressive. De har funnet en ny frihet. - Vi er svært oppmuntret når vi ser bort på kvinnesiden i kirken. Hvis evangeliet ikke hadde kommet til Mougulu, ville flere av dem ikke sittet her nå. Jeg ser det som et av de tydelige tegn på forvandlingen fra kannibal til kristen, avslutter Tom.

- FRA KANNIBAL TIL KRISTEN -

TEKST: MARTIN AARFLOT | FOTO: MAERCY AIR

HØY BEREDSKAP I MOSAMBIK I februar i år ble Mosambik rammet av den verste flommen på mer enn ti år. Over 170.000 mennesker ble fordrevet fra hjemmene sine og lokale og internasjonale hjelpemannskaper måtte redde mennesker som hadde blitt fanget av vannmassene på hustak og i trær. MAF mobiliserte sitt Cessna 206 og pilot David LePoidevin ble satt på stand by for å kunne bistå blant annet Mercy Airs helikoptere med transport av drivstoff. På sør-afrikansk side av grensen ble det fløyet inn mat og klær til dem som var blitt rammet. - MAF har lang erfaring fra akutt innsats i katastrofeområder, sier John Woodberry, MAFs katastrofekoordinator. - Hvis man venter og ser an, kan man lett reagere for sent. Derfor holder vi høy beredskap i slike situasjoner og mobiliserer tidlig. Denne gangen trakk vannet seg raskere tilbake enn mange fryktet og det ble heldigvis ikke noen stor katastrofe.

Folk som ble overrasket av vannet, klatret opp i trær og på hustak og håpet de ville bli reddet.

- Hvis man venter og ser an, kan man lett reagere for sent. Derfor holder vi høy beredskap i slike situasjoner og mobiliserer tidlig. John Woodberry, MAFs katastrofekoordinator.

Den verste flommen i Mosambik på over 10 år, gjorde 170 000 mennesker hjemløse.

- L U F T E N S H E LT E R -

Kalimantan, Indonesia

Prestens

stripe

MAFs flyprest Thomas Midtsund

CLEARED TO FINAL! Når flygeren får denne instruksjonen er han klarert inn til det siste stykket, med rullebanen han skal lande på, rett foran seg. Snart kan han sette hjulene på bakken. - Se, vi går opp til Jerusalem, sa Jesus. Han svingte inn på finalen, eller oppløpet (for å bruke idrettsspråket). Det var bare det siste, korte, stykket igjen. Rett foran lå Jerusalem. Men han var ikke på veg til en trygg landing! Jerusalem var et farlig sted denne påsken. Disiplene var oppskaket og redde. De visste hvor risikabelt det var å dra inn til denne byen nå. Der var mange av Jesu motstandere, som bare venta på en god anledning til å få has på ham. Disiplene hadde fulgt Jesus i tre år. De hadde hørt hans fantastiske forkynnelse om gudsriket som var kommet nær. De hadde sett hans utrolige tegn og undergjerninger. De hadde forstått at han var Messias, Guds salvede. Og de bekjente seg til ham! Da Jesus fortalte dem at i Jerusalem ville han bli tatt til fange, dømt til døden, hånt og pisket og korsfestet, forsto de ingen ting! Det som hadde begynt så fint kunne da ikke ende ille? Når skiløperne våre kaster seg utslitte over målstreken, som vinnere, bryter jubelen løs hos alle tilhengerne! 20 20

Da Jesus sa sine siste ord på korset, - Det er fullbrakt, bøyde hodet og utåndet, var det bare motstanderne som jublet og gledet seg. Disiplene og de andre tilhengerne var i dyp sorg og fortvilelse. Det som hadde vært en triumfferd hadde endt i totalhavari! Prosjektet de hadde vært med på å bygge opp gjennom tre år lå i ruiner! Men det de trodde var slutten, var likevel ikke slutten! Da Jesu motstandere trodde de var i mål var Jesus også i mål! For hans mål var nettopp, det som ingen hadde forstått, døden på korset! Det var derfor han var kommet, for å sone all verdens synd! Men døden kunne ikke holde på Livets Herre! På den tredje dagen, på søndagen, sto han der igjen, midt iblant dem. Lys levende! Døden er død. - Livet vant, dets navn er Jesus! Det som så ut som et totalhavari ble verdens viktigste seier! Livets seier! Jesu seier, som også er vår seier! Jesus vant og jeg har vunnet! Seier´n er vår! God påske, hilsen Thomas

- L U F T E N S H E LT E R -

MAFS

ÅRSMØTE

ÅLESUND - 20. APRIL 2013

Jeg har gleden av å ønske velkommen til MAFs årsmøte lørdag den 22. april.

Øystein Samnøen Daglig leder i MAF Norge

I år kommer vi til Ålesund og håper at mange av dere som bor i rimelig nærhet har lyst til å treffe oss. Vi har i år invitert en av MAFs mest erfarne piloter, Stephan Schram til å være med oss denne helgen. Han kommer sammen med kona si, Angela. De har vært i uteoperativ tjeneste for MAF i over 20 år og er nå stasjonert i Arusha i Tanzania. Visste du forresten at MAFs første, og foreløpig eneste lokallag, befinner seg i Ålesund?

Stephan Schram MAF-pilot Tanzania

MAF ÅRSMØTE • MAF INSPIRASJONSKVELD • KANDIDATTREFF GUDSTJENESTE PÅ SØNDAG Finn mer informasjon og program på www.maf.no

21 21

23 23

Om flyet P2-MAG - Cessna 208 Caravan: Norske MAF-entusiaster har vært med på å gjøre det mulig for MAF å kjøpe inn Cessna-flyet til arbeidet på Papa Ny-Guinea. I 2011 samlet MAF Norge inn nær kr 900.000,- i gaver til flyet. Pengene ble overført og flyet kjøpt inn i 2012.

MAFs nye fly på Papua Ny-Guinea har reddet sine første liv TEKST: GLEN SIMS

v FOTO: GLEN SIMS

Glen Sims forteller: Min kone Lois og jeg har jobbet som frivillige medarbeidere for MAF i to måneder ved MAFs base i Mount Hagen, PNG. Jeg jobber på teknisk avdeling. Sist lørdag lå jeg på sofaen og hvilte da telefonen ringte. Det var pilot Philipp Sutter som invitere meg og Lois til å bli med på en ambulanseflyvning. MAF hadde fått et nødanrop fra landsbyen Kol. Vi ble spurt om MAF kunne hente en ung, gravid kvinne som hadde hatt fødselrier og blødnintger i tre dager. Nå stod det om livet. Noen minutter senere møtte Philipp oss i døren.

Da vi kom til flyplassen ble vi tatt i mot av basens operasjonsleder Vaughan Woodward. Han ventet oss ved MAFs nye fly, en Cessna Caravan med navn ”P2-MAG” som ble innviet for bare to uker siden. Philipp og Vaughan gjennomførte forhåndskontrollen av flyet og fylte drivstoff.

Jeg er pilot selv, og ble oppmuntret av å se hvor grundig og profesjonelt personellet jobbet seg gjennom alle sjekkpunktene. Det er en omstendelig prosess å klargjøre et fly for avgang. Selv om man står ovenfor en ambulanseuttrykning må man ikke la presset føre til at man går på kompromiss med sikkerheten. Litt senere var vi på vingene over det grønnkledde fjellandskapet, og steg til cruisehøyde på 9.000 fot. Det tok bare 20 minutter å komme frem til landsbyen med fly. Jeg kan ikke forestille meg hvor lang tid reisen ville vært om man skulle reise med bil gjennom dette landskapet. Jeg er ikke engang sikker på om det finnes veier fra Mount Hagen til Kol. Mange av landsbyens innbyggere hadde møtt opp for å hilse på oss. De var glade for å se flyet, og flokket seg rundt P2-MAG i det vi stanset motoren. Vi ble møtt av hennes tante som fortalte at kvinnen var i ferd med å føde, men at barnet ikke hadde snudd seg som det skulle, og at det nå lå sideveis i mammaens mage. Den unge Anna hadde sterke smerter. Klærne hennes var fulle av blodflekker. Hun hadde en intravenøs flaske festet til armen, og var veldig svak. Jeg så på mens pilotene

Philipp og Vaughan løftet henne varsomt inn i flyet. Først forsøkte de å få henne opp i et av flysetene ved døren, men smertene var for store til å sitte. Pilotene laget en seng av lastenettet, og festet pasienten slik at hun lå stødig. Flyturen tilbake til Mount Hagen gikk uten problemer, men pasienten Anna var svært svak. Hun måtte kaste opp og var nær ved å besvime. Vaughan sjekket pulsen hennes. Den var i ferd med å dø ut. Nå stod det om livet. Via flyradioen kalte Philipp opp sin kollega Sharlene på MAFs base og ba henne om å få tak i en ambulanse som kunne kjøre fra flyplassen. Like før han avsluttet radiosamtalen, overhørte jeg piloten be til Gud om at ambulansen skulle stå klar når vi landet. Noen minutter senere fikk vi svar: Vi satte flyet på bakken – og der stod sykebilen for å hente Anna. Midt i Annas kamp for både sitt eget og barnets liv, ble det nå tent et håp. For et privilegium det var å være med som øyenvitne på denne flyturen. Jeg kommer aldri til å glemme denne dramatiske ambulanseuttrykningen. Vi fløy for livet. Epilog: Noen dager senere besøkte min kone Lois den unge Anna på sykehuset. Hun hadde fått hastekeisersnitt da hun kom til sykehuset, og fødte en liten gutt. I skrivende stund ligger det nyfødte barnet fremdeles på intensivavdelingen og er ikke sterkt nok til å kunne overlates til moren. Lois fortsetter å besøke Anna.

Anna har for store smerter til å sitte oppreist og dermed må MAF-pilot Phillipp improvisere med cargo-nettet som seng.

- L U F T E N S H E LT E R -

Red.anm: Misjonærpiloter flyr til noen av verdens mest utfordrende flystriper, på avsidesliggende steder, og står overfor unike utfordringer på sine flyvninger. Vi har samlet noen tips fra MAF-piloter som viser noen av de interessante situasjonene de møter hver dag i felten:

SØRG FOR AT ENDENE GÅR PÅ DO FØR OMBORDSTIGNING: Jeg ble bedt om å fly noen ender fra Manokwari til en flystripe ved en innsjø som lå 6000 meter over havet. Jeg endte opp med å laste bur med 60 ender inn i min Cessna 206. Idet jeg lukket lastedørene, bestemte en av endene seg for å bæsje – gjennom gitteret og rett i fanget på meg. Flyturen varte bare i 24 minutter, men det var de mest illeluktende 24 minuttene jeg har fløyet noensinne. Jeg satt med nesa inntil lufteanlegget under hele turen. - Mike Brown

HEKSEDOKTORFLAGG ER UTMERKEDE VINDPØLSER: Heksedoktorer pryder ofte hyttene sine med en høy stang som stikker ut av hytta med et lite flagg på toppen. Inne i hyttene utføres mange suspekte seremonier, og vi vet at mange folk ledes til vantro. Men vi vet også at Gud kan bruke det negative til noe godt. De små flaggene har ofte hjulpet meg til å vite hva vinden gjør på den siden av flystripa, og har forbedret sikkerheten vår. Disse flaggene har også vært en påminnelse for å be, og huske hvorfor vi er her. - David Carwell

PRØV Å KASTE OPP GJENNOM ET ÅPENT VINDU I ET FLY SOM IKKE ER TRYKKREGULERT: En høyere trykk utenfor, og lavere trykk inne: gjett hvor spyet går! - Brian Shepson

IKKE LEGG LEVENDE KROKODILLER (MED STORE, SKARPE TENNER) FORAN TAUESTAGET: Det hender vi flyr levende krokodiller (som skal i gryta) i

lasteboksene under flyet. Etter en slik flytur, da jeg åpnet lasteboksen, innså jeg (for sent) at krokodillen lå rett foran tauestaget (stangen vi bruker til å trekke flyet med etter landing). Siden jeg ikke akkurat stoler på at tauene krokodillekjevene er bundet med holder, ventet jeg med å hente tauestaget til all lasten var ute av flyet! - David Francis GJØR DET VELDIG KLART AT DET IKKE ER NOE TOALETT OMBORD I ET LITE FLY: Jeg skulle ha med noen fra lokalbefolkningen i flyet, og under orienteringen før avgang, avbrøt en av dem for å spørre om det var toalett ombord. Da var vi allerede midt ute på rullebanen på den travle internasjonale flyplassen vi skulle fly ut fra. 4

- Nei, svarte jeg ham, men du er velkommen til å gå utenfor når som helst. Alle lo, inkludert mannen som spurte, så jeg trodde han skjønte spøken. Vi hadde en lang flytur foran oss (ca 2,5 time). Mens vi klatret opp over fjellene som omringet byen, kjente jeg prikking på skulderen min. Mannen spurte meg oppriktig denne gangen; - Jeg trenger virkelig det toalettet nå. Jeg sa: - Har du en flaske? - Nei, svarte han. - Har du noe annet du kan bruke? - Jeg skal prøve å finne noe, sa han, mens han forsvant bak i flyet. Et par minutter senere kom han tilbake og satte seg rolig ned for resten av flyturen, så jeg tenkte ikke noe mer på det. Etter at vi hadde landet, åpnet jeg lastedøren og ble overrasket over å finne en pent sammenknyttet spypose full av urin. Heldigvis hadde det ikke vært noe turbulens på turen – ellers kunne resultatet blitt mildt sagt grisete Jeg ga plastposen til passasjeren og sa:

- Vær så god, ta med deg suveniren din. Han lo mens han tok tak i bagasjen sin og spyposen, og gikk mot bilen som ventet på ham. Christopher H. 3

SJEKK HVOR SETEBELTENE LIGGER FØR DU LASTER

I FLYET: Etter å ha lempet 400 kg med maissekker inn i en Cessna 185 og pliktoppfyllende bundet det hele fast med nett og flere lastestropper, hoppet piloten inn i setet sitt, bare for å finne ut at setebeltet hans lå under lasten! Etter å ha losset 400 kg med mais ut igjen, var sikkerhetsbeltet igjen tilgjengelig. Etter å ha lastet 400 kg med mais inn igjen og pliktoppfyllende bundet det hele fast igjen, landet piloten ett minutt etter solnedgang og fikk problemer. Ikke en god dag. Brian Shepson IKKE LA PASSASJEREN HA DEN STORE APEKATTEN SIN PÅ FANGET, SELV OM HAN INSISTERER: På tross av mine råd, insisterte 2

eieren av en stor apekatt å la den sitte på fanget hans under flyturen. Da jeg startet motoren begynte apen å skrike. Den ble skremt av motorstøyen, og klynget seg aggressivt til eieren sin. Jeg tok en titt mot baksetet, og eieren ga tommelen opp – det var greit å fortsette. Mens jeg tok av med full motorstyrke, hørte jeg mye mer apeoppstyr, etterfulgt av en forferdelig lukt. Etter at vi var klare av tretoppene, avslørte et blikk bakover at apen hadde fått panikk, klatret opp på hodet til eieren, og gjort fra seg der. Heldigvis var flyturen kort! - Brian Shepson SØRG FOR AT GRISEN ER GODT FASTSPENT: En gang slet en gris seg løs under flyvning, og sparket ut lastedøren for så å forsvinne ut på dramatisk vis i 2000 fots høyde. Eieren ba om kompensasjon for grisen, mens vi holdt ham ansvarlig for den manglende lastedøren. Vi ble til slutt enige om at vi var skuls. - Brian Shepson 1

27 27

BLI SETE BETAL FLYBILLETTEN MISJONÆR

SPONS ET SETE I MÅNEDEN

BILLETTPRIS KUN KR: - MAF GJØR OSS MINST 5 GANGER SÅ EFFEKTIVE I JOBBEN VÅR Takket være MAF kan sykepleierne fra Haydom Hospital være fem ganger så effektive. Med bil ville de brukt en hel dag for å nå fram til én landsby. Så måtte de overnattet, behandlet folk dagen etter, overnattet igjen og brukt en hel dag tilbake. MAF flyr disse og åtte andre sykepleiere, frem og tilbake samme dag. De rekker fem lands28 byer på en tredjedel av tiden.

SPONSOR FOR EN ØYEKIRURG, ELLER MINERYDDER

250,JEG VIL BLI SETESPONSOR! HVA GJØR JEG? • Bruk svarkupong som ligger løst ved bladet • SMS: Du kan sende: “SETESPONSOR NAVN og ADRESSE” til 2377 • WEB: Gå inn på www.maf.no/sponsor 29

TEKST: ØYSTEIN SAMNØEN | FOTO: MAF INTERNATIONAL

VIL DU JOBBE I MAF?

Vil du bety en forskjell for verdens mest isolerte mennesker? Har du lyst til å jobbe i verdens mest spesielle flyselskap? Tjenestemulighetene er mange i Mission Aviation Fellowship, forteller rekrutteringsleder Mark Butcher. Program Manager

Ashford, England / hovedkontor til MAF International - MAF er mye mer enn fly og piloter, forsikrer Mark Butcher, rekrutteringsleder i MAF International. Mark har overordnet ansvar for ansettelser av personell til uteoperativ tjeneste i MAF. Ledere og administratorer - Vi er svært interessert i personer med ledererfaring, forteller Mark. – Vi søker personer med erfaring innen personalledelse, eller ledererfaring fra tekniske eller mekaniske fag. I en del av stillingene i MAF er det en fordel å ha vært borti fly, men det er ikke et krav fra vår side. - Personlige egenskaper betyr mye for oss, forteller Mark. Han viser til at det i øyeblikket er flere ledige lederroller i MAF, eksempelvis som baseleder for MAFs nye base i Juba, SørSudan og programleder i Tanzania. Lærere og undervisningsassistenter Mange av MAFs medarbeidere har familie, og reiser ut med ektefelle og barn. – Vi søker etter lærere ved noen av skolene tilknyttet våre baser, deriblant Dar Es Salaam og Dodoma i Tanzania samt

Lærer

Flymekaniker

Regnskapsfører

Kampala, Uganda, forteller rekrutteringslederen. Flymekanikere - For tiden er det større mangel på flymekanikere og avionikerer (mekanikere som skrur på flyelektronikk) enn piloter i MAF, sier Mark. - Mekanikerne gjør en livsviktig jobb med å holde flyene våre på vingene. Dersom vi har for få personer til å jobbe på flyene, kan det medføre at fly blir stående unødvendig lenge på bakken i påvente av service. I øyeblikket har MAF behov for mekanikere på Papua Ny-Guinea, Bangladesh, Tanzania og Uganda. Regnskapsmedarbeidere Janet Busk er økonomidirektør i MAF International. – Jeg bruker mer tid på å lete etter mennesker enn å finne tall, forteller hun. Regnskapsmedarbeidere utgjør en viktig del av effektiv drift og ledelse av våre programmer, og blir nøkkelpersoner for meg. Nå søker vi etter økonomileder for programmet vårt i Sør-Sudan og regnskapsmedarbeider i Arnhem Land, Australia, forteller Janet.

- L U F T E N S H E LT E R -

STILLING LEDIG VELKOMMEN OM BORD!

CMYK COLOURS

CMYK COLOURS C: 100 M: 57 Y: 0 K: 40

C: 100 M: 57 Y: 0 K: 40

C: 5 M: 100 Y: 71 K: 22

C: 0 M: 1 Y: 0 K: 51

Vi flyr for livet

QUALITY MANAGER

FINANCE MANAGER

MT HAGEN, PAPUA NY-GUINEA

SØR-SUDAN

Som Quality Manager vil du blant annet ha ansvar for programmets kontroll- og rapportrutiner, arkivsystemer og kvalitetssikring.

Du får ansvar for å utvikle og ivareta den økonomiske ledelsen av vårt program i Sør-Sudan. Du utarbeider budsjetter og økonomiske rapporter.

Stillingen rapporterer til Programme Manager (øverste leder) i MAF for Papa Ny Guinea. Du vil spille en nøkkelrolle i å opp-rettholde og videreutvikle MAFs sikkerhet og kvalitet i et meget spennende flyprogram.

Du får også ansvar for å følge opp programmets tilgodehavende ovenfor kunder og medarbeidere.

CMYK COLOURS

C: 100 M: 57 Y: 0 K: 40

C: 5 M: 100 Y: 71 K: 22

C: 0 M: 1 Y: 0 K: 51

Vi flyr for livet

AIRFIELD DEVELOPER

Vi flyr for livet

CHIEF ENGINEER

LIBERIA

MONGOLIA

Stillingen utgjør en pionerrolle i vårt nyeste program, Liberia. Du får ansvar for å utvikle og lede arbeidet med å utarbeide nye flystriper i Liberia.

Stillingen har ansvar for ledelsen av arbeidslaget som vedlikeholder flyene og det generelle vedlikeholdsprogrammet til MAF i Mongolia.

Flystripene gir MAF muligheten til å nå nye regioner, slik at isolerte folkegrupper får tilbud om hjelp og utvikling de ikke har i dag.

Personen må ha bred erfaring innen flydrift. Vi søker etter en person med kvalifikasjoner og erfaring innen ledelse.

SE FLERE LEDIGE STILLINGER PÅ WWW.MAF.NO/STILLINGLEDIG

- Gud jobber på en kul måte. Jeg vet ikke om hun og babyen ville ha overlevd natten, men på grunn av Guds plan, trenger jeg ikke lure. Både hun og barnet overlevde. Det er ikke første gang ting som dette har hendt meg. Paul College

Ikke en del av planen (vår) Kalimantan, Indonesia: MAF-pilot Paul College må foreta en ikke planlagt landing i Binawang. Dagslyset var i ferd med å svinne, så det skulle bare være en kjapp stopp. Straks han har landet kommer en av mennene som har ansvar for flystripa og sier:

MAF-pilot Paul College 32

- Det kom akkurat noen fra landsbyen et par kilometer nedover elven, bærende på en dame som ikke

klarer å føde barnet sitt. Kan du ta henne med til sykehuset i byen? Paul var på rett sted til rett tid. Hadde de kommet en time senere ville hun ikke fått blitt med og det hadde vært for mørkt til at Paul kunne ha returnert. - MAF er en livline for menneskene i Borneos dype jungler. Takket være dine gaver er det mulig for oss å fly slik som dette.

MAF Norge • P.b. 316, 1401 SKI • tlf: +47 33 48 07 80 gavekonto: 7058.63.60610 • Org: 980 421 899 • Epost: maf@maf.no • www.maf.no