JUL
ENU
MM
ER
HÅPETS VINGER FLIGHT MAG A ZINE #4–2021
EN PILOT
OG ET BUSHFLY – en travel formiddag langs nordre flyrute i Sør-Sudan
FORTELLEREN
SOM GAV STEMMEN SIN TIL AFRIKA
Intervju med Tomm Kristiansen HÅPETS VINGER DESEMBER 2021
1
Foto: Dave Forney
INNHOLD 3
LEDER: «Han er ikke tung, han er min bror»
4
TOMM KRISTIANSEN: Fortelleren som gav stemmen sin til Afrika
8
EN PILOT OG ET BUSHFLY –en travel formiddag langs nordre flyrute i Sør-Sudan
13
SIDEN SIST: Etablerer flybase i Guinea, MAF trenger lærere på Papua Ny-Guinea, Bjørnar Skjørestad på plass i Uganda
14
DR KONGO: – Mitt navn er Justine
18
FLYPRESTEN: Mørkt, men lyst? Kaldt, men varmt?
19
JULEKONSERTER: På veien med sin hjertesak
20
GOD JUL til alle gode givere!
MISSION AVIATION FELLOWSHIP (MAF) er en internasjonal ideell kristen organisasjon som driver nødhjelp med bushfly. Hvert femte minutt letter et av våre 123 bushfly i de 28 landene MAF opererer. MAF flyr til steder ingen andre kan eller vil fly – over ørkener, jungel, fjell og sumper, i områder der reisen på bakken tar dager og uker. 2
HÅPETS VINGER DESEMBER 2021
LEDER
«HAN ER IKKE TUNG,
HAN ER MIN BROR» I 1918 skrev den amerikanske filosofen, Ralph Waldo Trine, en artikkel om ei skotsk jente som bar en gutt på ryggen. På spørsmål om det ikke var veldig tungt, svarte jenta: «Han er ikke tung, han er min bror.» Hun var ingen filosof, teolog, professor eller lærd person med utmerkede formuleringsevner. Hun satte kun ord på det hennes unge hjerte følte: Han er min bror – hvordan kan jeg si at han er for tung? Visdom fra en ulærd. Hjertespråk fra en tilfeldig jentunge. En treffsikker beskrivelse på medmenneskelighet fra barnemunn. Utallige gode menn og kvinner viser daglig medmenneskelighet uavhengig av farge og rase, rik eller fattig, uansett religion eller politisk ståsted. Medmenneskelighet måles ikke i enighet, men i kjærlighet. Han er ikke tung, han er min bror, min søster, min medvandrer og en Guds skapning. Jeg kan ikke bære eller hjelpe alle, men jeg vil bære og hjelpe de jeg kan. I MAF løfter vi bokstavelig talt kvinner, menn og barn, syke og skadde om bord i flyene våre for å bære dem dit hjelpen finnes. Vi løfter over 1500 andre hjelpeorganisasjoner inn til isolerte, fattige mennesker slik at de kan hjelpe og vise medmenneskelighet. Ingen er for «tung» eller av feil farge eller status – kjærlighetens språk har ikke de ordene i vokabularet. For kjærligheten måles i handlinger: Han er min bror – hvordan kan jeg si han er for tung? I dette nummeret av Håpets Vinger kan vi lese om en rute der MAF flyr jevnlig i det nordlige Sør-Sudan. Vi «bærer» helsepersonell, misjonærer, hjelpeorganisasjoner, medisiner og varer. For menneskene langs den nordlige rute er like viktige som alle andre. De er også våre brødre og søstre – og de er ikke for tunge. Jeg vil på vegne av oss i MAF Norge ønske alle en god jul med barnet i krybben, men også pinnekjøtt, ribbe og julemusikk. Men også en varm jul til de som gruer seg. En velsignet jul for de som ikke vil være til byrde. For de er ikke for tunge – de er våre.
HÅPETS VINGER DESEMBER 2021
Daglig leder, Willy Ludvigsen
3
4
HÅPETS VINGER DESEMBER 2021
FORTELLEREN SOM
GAV STEMMEN SIN TIL AFRIKA Tomm Kristiansen er nylig pensjonert, men langt ifra arbeidsledig. I fjor ble han sytti og sluttet i NRK. Men gløden, livserfaringene og fortellerkunsten fortsetter å forme foredrag, bøker, podcast og menighetsarbeid. «Stemmen fra Afrika», personifisert i en hvithåret mann med lunt skjegg og snillt blikk, er selv overrasket over hva livet hans er blitt. TEKST: INGRID BENEDICTE MELLA / FOTO: KJETIL HAMMERSTAD, MARK & KELLY HEWES
Et fascinerende liv – Det var først da jeg begynte å lage disse podcastene, at det gikk opp for meg hvilken fascinerende livsreise det har blitt, undres Tomm. Nå er han opptatt av sin siste bokutgivelse «Afrikanske fortellinger», som også snart blir lydbok. Tomm har tilbrakt mange år av sitt liv utenfor Norges grenser, og de fleste i Afrika. På afrikansk jord har han vært korrespondent, rådgiver for en president, venn av hjemløse og samtalepartner til store ledere. Han har ofte reist med MAF og sier at han setter pris på et bushflyselskap som både har utstyret i orden, og som holder på en avtale – noe som visstnok ikke er en selvfølge i Afrika, ifølge Tomm.
Håp for Afrika – Tomm, du har sett Afrika på godt og vondt. Har du håp for kontinentets framtid? – Ja, jeg har det. Først fra 1990 og fremover så kom demokratiet til Afrika, og nå er det gått tretti år. Verden står og venter på resultatene. Men jeg sier, la oss gi dem sytti år til. For vi brukte jo 100 år på å gi
HÅPETS VINGER DESEMBER 2021
kvinnene stemmerett og få orden på vårt demokrati, påminner Tomm, før han utdyper. – Afrika er full av mennesker med dårlig selvtillit. De tror at jeg, fordi jeg er hvit, er klokere enn dem. Det merket jeg da jeg jobbet med afrikanere i SørSudan og skulle bygge opp en informasjonstjeneste for presidenten (Sava Kiir, red.mrk). De tenkte at han hvite karen der, han kan alt. Så nå skal han fortelle oss hvordan vi skal gjøre det. Altså en slags arv av kolonitiden. – Er det noe som kan endre dette selvtillitsproblemet? – Ja, og det skjer. Afrikanere får nå utdanning og lærer seg kritisk tenkning og vurderer ting på egenhånd. På universitetene sier ungdommen i dag: «Vi må slutte å bebreide kolonimaktene for Afrikas dårlige standard på ting – det er seksti år siden vi ble fri fra dem! Vi har for dårlige ledere, det er problemet.» Tomm er helt enig, han gir ungdommen rett i deres analyse.
5
På det verste
Ikke råd til å ha fiender
– Du bodde i Sør-Afrika i tiden da erkebiskop Desmond Tutu ledet sannhetskommisjonens høringer i oppgjøret etter apartheid. Selv var du til stede på mange av disse. Hva gjorde det med deg og ditt syn på Afrika? – Å sitte og høre om brutaliteten, fortalt av de som selv har gjort grusomme handlinger er tøft. I benkene sitter enker og farløse mens de hulker og skriker til de bryter sammen, for så å oppleve at grusomhetene tilgis. Plutselig blir han beveget, og selv om ansiktet ikke skifter merkbart uttrykk, så avslører en blank hinne over øynene at minnet fortsatt gjør inntrykk. En hånd dras bortom øyekroken mens han fortsetter. – Til slutt brøt også Tutu sammen. Han kastet seg frem over bordet og ropte ut at han ikke kunne gjøre dette lenger: «I’m not the man for this!» Men alle visste jo at det var ingen andre som kunne gjøre det enn han.
Tomm forklarer at denne tilgivelsen overhodet ikke var åndelig i sin opprinnelige form. Den var først og fremst praktisk. Man hadde ikke råd til å ha fiender, fordi neste år ville man trenge hverandre. Det var altså praktiske grunner til at tilgivelse var nødvendig. – Afrikas historie har jo mange ekstreme konflikter, og så samtidig det gode, som ubuntu. Det er en voldsom kontrast? – Det er veldige kontraster, bekrefter Tomm. – Afrika er for meg et fredens og forsoningens rike, men på en blodstenkt mark. De har gjort det verste og de har gjort det beste.
På det beste – I Sør-Afrika skulle det grusomme tilgis, ikke gjøres opp slik vi tenker at gale ting i samfunnet må gjøres opp. Hvordan var det egentlig mulig? – Det handler om ubuntu. En afrikansk storhet, som både er forklaringen på den afrikanske storfamilien, på samhold, på evne til å løse konflikter uten vold, og å forsones. Tomm er i podcastmodus, med skarre-r og sørlandsdialekt og fascinerende innsikt, men uten manus. – Det var selve nøkkelen til rettsoppgjøret i SørAfrika. Vi skal vite hva vi skal tilgi, og så skal vi tilgi. Vanligvis, når en forbrytelse er skjedd, da er vi ute etter å finne den skyldige og han skal dømmes og straffes. I ubuntu-filosofien skal hele landsbyen helbredes. Vi må finne frem til balansen vi hadde før. Da må både den som har begått en ugjerning, og den som ugjerningen har blitt rettet mot, bidra til at alle blir venner. 6
Hva er det med disse afrikanerne? – Men så kommer jeg til Rwanda som liksom er det verste, fortsetter Tomm. Jeg venter lyttende på at han igjen skal illustrere et overordnet poeng med en personlig erfart fortelling. – Rwanda, gjentar Tomm, – hvor folk drepte hverandre. Jeg går på museet der og ser alle de blodige t-skjortene som ikke er vasket, og bildene av dette forferdelige folkemordet. Jeg går der og tenker, «hva er det med disse afrikanerne?» Så går det en vindeltrapp opp til annen etasje. Over døra står det «andre folkemord.» Holocaust, Tsjetsjenia, Bosnia, Kambodsja. Det er en påminnelse når du vil fordømme afrikanere. Dette er våre folkemord. Seks millioner jøder. Så langt kom de aldri i Afrika. – Som en liten hilsen til alle vestlige besøkende ...? – Ja, nettopp.
Ikke et elendighetens kontinent Tomm er ikke en som vil dømme. Han forteller. Gjengir. Åpner opp. Og når han snakker om Afrika i det store bildet så er det hovedsakelig i positive og inspirerende tonelag. – Jeg har lært av livet i Afrika, og fått en ydmyk-
HÅPETS VINGER DESEMBER 2021
– MEN STOR FATTIGDOM VAR IKKE DET BILDET AV AFRIKA JEG KJENTE, I STEDET VAR DET FARGERIKE KVINNER MED EN GOD LATTER.
het overfor hva afrikanere får til. Folk på grasrota lever og tenker helt annerledes enn oss. De lykkes på måter som vi ikke skjønner, fordi de er så annerledes. Teknologien er overhodet ikke på høyden med vesten, men de har funnet sine løsninger. Tomm trekkes tilbake til førsteinntrykkene, for mer enn tretti år siden. – Det første jeg oppdaget den gang, var at det fantes ingen fattige barn der. Jeg måtte reise veldig langt før jeg så sultne og fattige unger, helt opp til Somalia, langt ut i bushen. Men stor fattigdom var ikke det bildet av Afrika jeg kjente, i stedet var det fargerike kvinner med en god latter. Jeg møtte studenter, akademikere og journalistkollegaer som var bedre utdannet enn meg.
Nattverd i en stråhyttekirke – Går det an å snakke om et høydepunkt etter alle disse årene?
HÅPETS VINGER DESEMBER 2021
Mange minner kommer opp, som innsettelsen av Nelson Mandela, morgenbønn med Desmond Tutu og påfølgende kafésamtaler, som rådgiver å kunne bidra med fredstanker til Sør-Sudans president. – Men blant de øyeblikkene som har festet seg mest, er en nattverd i en stråhyttekirke i Angola. Krigen var over, menigheten hadde kledd seg pent. Her var det folk fra ulike etniske grupper med forskjellig tilknytning til borgerkrigen. Og så står de der, med nattverdsbrødet i hendene, en ung prest på tjuesju år som plutselig leverer strålende teologi. Han sier: «Slik kornene er stampet og gjæret og blitt til brød, slik skal vi, Angolas stammer, finne tilbake til hverandre.» Så tar han vinen. «Slik druene er krystet og blitt til vin, slik skal vi mennesker i Angola etter denne krigen bli ett.» Dette er noe av det som har gjort mest inntrykk på meg, avslutter Tomm og setter igjen sitt personlige perspektiv på hva som er viktig å fortelle fra Afrika.
7
EN PILOT OG ET BUSHFLY – EN TRAVEL FORMIDDAG LANGS NORDRE FLYRUTE I SØR-SUDAN Pilot Raphael Flach lytter intenst til flyradioen mens han holder et øye med trafikksystemet. Han trekker i spakene mens bushflyet klatrer mot skyene på vei til Rumbek i Sør-Sudan.
viktig rolle i hjelpearbeidet for sørsudanerne. Denne morgenen skal han gjøre flere stopp – og flyet er fullt opp av medisinsk utstyr til hjelp for fødende kvinner, rabiesvaksiner – og hele 160 kilo med fotball- og joggesko.
TEKST OG FOTO: JENNY DAVIES / OVERSATT OG BEARBEIDET AV ODD ARILD NESSA, RALPH KOLNES
I luften tar vi en prat med James og hans kollega Peter fra den internasjonale organisasjonen ICAP (International Center for AIDS Care and Treatment Programs). De er på vei til byen Rumbek for å øke befolkningens bevissthet rundt hiv/aids. ICAP er en viktig aktør innen global folkehelse, internasjonalt kjent for innsatsen med å bekjempe noen av verdens
F
or Raphael er dette bare én av mange avganger denne uken. Hverdagen er full av møter og inntrykk, passasjerer med store og små oppdrag som på ett eller annet vis spiller en
8
Helseforkjemperne
HÅPETS VINGER DESEMBER 2021
HÅPETS VINGER DESEMBER 2021
9
tøffeste helseutfordringer – fra hiv til tuberkulose, malaria, barnedødelighet, og ikke minst covid-19pandemien. Disse flyturene er for mange hjelpearbeidere en rutine – men også en luftig tur som får tankene til å fly, og en mulighet til å se alt i fugleperspektiv. Mens flyet nærmer seg Rumbek ser vi palmetrær stige majestetisk over stråtakene mens flyet sakte nærmer seg flystripen. Raphael setter flyet trygt på bakken før han sender sine to første passasjerer videre.
Reduserer barnedødelighet En landcruiser fra italienske Doctors with Africa, kjent som CUAMM, kjører helt opp til flyet for å hente medisiner. En stor eske med ocsytosin som er viktig under fødsel, og magnesiumsulfat som brukes for å hindre anfall ved alvorlig svangerskapsforgiftning, løftes over i bilen. Sør-Sudan er et av landene med høyest barne- og mødredødelighet i verden, med hele 97 døde per 1000 fødsler i 2013. Tragisk nok har frekvensen ligget på det samme helt til i dag, og det forventes å ligge like
10
høyt frem til 2030. Med prosjekter over hele Sør-Sudan jobber CUAMM hardt for å endre denne dystre statistikken. Her gir de hver dag bedre medisinsk behandling ved sykehuset Rumbek State Hospital, samtidig har de 64 helsesentre i daglig drift over hele Lake State-distriktet med 350 000 innbyggere.
Krigere mot sult Flyet tar deretter av fra Rumbek og vender vestover en 30-minutters flytur til Tonj. Fra skyene kan vi se ned på et frodig og grønt landskap. Denne ruten på 78 kilometer er en risikabel kjøretur langs bakken i tørketiden, og i regntiden blir all trafikk ofte hindret av lastebiler som kjører seg fast. På den lokale Dinkadialekten kalles strekningen «veien du vil gå til solnedgang», fordi den er så lang. Med oss i flyet har vi tre sørsudanske kollegaer fra Action Against Hunger (ACF). En organisasjon som har bidratt til økt matsikkerhet for seks hundre tusen mennesker bare det siste året i Sør-Sudan. Organisasjonen hjelper underernærte barn, gir lokalsamfunn tilgang til rent vann og iverksetter tiltak for å øke matsikkerheten.
HÅPETS VINGER DESEMBER 2021
– Vi har flydd med MAF mange ganger. Når det oppstår en akutt nødsituasjon og vi må komme oss raskt av gårde, da er det bra at vi kan bestille en flytur på kort varsel. MAF tar oss til steder som er vanskelige å nå, som for eksempel til Tonj. Hvis vi ikke kunne fly denne ruta, måtte vi valgt en alternativ bilvei som er både farlig og tidkrevende, forteller helse- og ernæringsfysiolog Noel. Vi lander til slutt i Tonj og sier farvel til våre ACF-passasjerer.
vår. Her er det mer enn 400 sko! Bare at de kom frem i tide er et mirakel i seg selv, utbryter Suzy av glede.
Forkynnere av håpet
– Hele byen deltar som tilskuere, i tillegg til folk fra de omkringliggende landsbyene. Under finalen kommer det hele 20 000 mennesker! Turneringen er viktig for freden, miljøet og felleskapet i dette utsatte og krigsherjede området, forteller hun.
Etter å ha landet på flystripen i Tonj møter vi Suzy Kuj, grunnleggeren og ildsjelen bak In Deed and Truth Ministries (IDAT). Denne kristne organisasjonen driver et sykehus og en kirke med 700 medlemmer, samtidig som de sender ut flere forkynnere til de omkringliggende landsbyene. Organisasjonen har to viktige oppdrag: bedre helse, og å gi håp til sørsudanere gjennom å dele det kristne budskapet. For henne er MAF en viktig samarbeidspartner hvor ukentlige leveranser gjør hverdagen og arbeidet mulig. Denne formiddagen losser Raphael en mengde sko ut av flyet. – Der er jammen fotballskoene til fotballturneringen
HÅPETS VINGER DESEMBER 2021
Suzy forteller at de hvert år arrangerer en fotballturnering hvor de kjøper inn fotballdrakter og sko til alle som deltar. Totalt er det 16 fotballag, fire basketballag og fire volleyballag bestående av ungdommer fra hele området. Turneringen pågår over en måned i oktober.
Rabiesvaksine og reservedeler For tiden er det en tøff periode med flere dødsfall etter hyeneangrep, derfor la hun også inn en ekstra bestilling av rabiesvaksine denne formiddagen. – Forrige uke opplevde vi angrep fra hyener her i Tonj. Tre mennesker ble drept og fire ble såret, så vaksinen er først og fremst til de sårede. Uten denne
11
vaksinen er rabies 100 prosent dødelig. Når regntiden kommer flytter folk ofte opp i fjellene, noe som øker risikoen for angrep. Det er ikke første gang vi har hatt behov for rabiesvaksine. I mars ble noen av våre kolleger angrepet av en hund med sykdommen, det gikk heldigvis bra, forteller hun. Andre nyttige ting pakkes bort i pappesker fra flyet, inkludert reservedeler til en blandemaskin for å lage murstein. Det brukes en blanding av vann, gjørme og sement for å lage mur uten å bruke mørtel. En smart løsning som unngår frakt av tunge og dyre byggematerialer til landsbygda. – Vi har brukt denne geniale teknikken til å bygge blant annet kirken, helseklinikken og flere hus. Mer skal det bli etterhvert, sier Suzy.
Evig utbedring av flystripen
Tilbake i cockpit vinker Raphael farvel mens han taxer ut før take-off. Snart er han i luften, men dagen er ikke ferdig når han kommer tilbake til Juba. Han har én tur igjen til Chukudum med passasjerer fra Catholic Relief Service. Dette var kun én travel formiddag langs nordre rute i Sør-Sudan. Flyloggen viser at Raphael denne uken gjennomførte 31 flyturer, fraktet 90 passasjerer og losset 1 964 kg (nesten to tonn) for 32 ulike organisasjoner.
FAKTA: MAF flyr 1500 ulike organisasjoner og kirker, og gjør det mulig for lærere, helsepersonell, misjonærer og bistandsarbeidere å jobbe på steder som det ellers er nesten umulig å nå.
Pilot Raphael tar en prat med de ansvarlige for den kontinuerlige utbedringen av flystripen. Slitasje forårsaket av storfe, biler og regn gjør regelmessig vedlikehold avgjørende for at MAF skal kunne lande. – Teamet vårt har svettet og slitt under solen for å få flystripen i orden siden du var her forrige uke. Det tok hele seksten lastebil-lass for å fylle igjen hjulspor og hull i flystripen etter regnet. Det var faktisk bra at du var fem minutter forsinket i dag, sier Suzy og ler.
12
HÅPETS VINGER DESEMBER 2021
MAF har til enhver tid behov for kvalifisert personell ved MAF sine flybaser rundt om i verden.
SIDEN SIST
Foto: Mark & Kelly Hewes
MAF PAPUA NY-GUINEA TRENGER LÆRERE Ofte er det fokus på piloter og bakkemannskap, men grunnen er at disse må gjennomgå en lang og spesialisert utdanning før de kan komme ut i arbeid. Men vi trenger også å fylle mange andre roller som administrativt personell, ledere og lærere. Nå er det et spesielt behov for frivillige lærere som kan undervise barna til MAF-ansatte ved flybasen i Mount Hagen. Dette er den største basen til MAF, hvor vi opererer 12 fly og har en stor nasjonal og internasjonal stab. Er dette noe for deg, eller noen du kjenner?
«Vi ser en betydelig mulighet til å bringe hjelp, håp og livsviktig helsetilbud gjennom luftfart i Guinea,» forteller Dave Fyock, administrerende direktør i MAF International. Ordene markerer det neste steget i MAF sitt ønske om å utvide arbeidet i Vest-Afrika fra basen i Liberia. Intervjuer gjort med frivillige organisasjoner, kirker og luftfartsmyndigheter har vist at MAF kan få en viktig funksjon i landet. – Flyene vil spare partnere dyrebar tid, krefter og penger gjennom raske, sikre flyvninger. Etablering av et medisinsk
Foto: Mark & Kelly Hewes
ETABLERER FLYBASE I KONFLIKTRAMMEDE GUINEA
evakueringsfly vil i seg selv representere et stort fremskritt, forteller MAF-pilot Emil Kundig som sammen med sin kone Margit leder etableringen.
BJØRNAR PÅ PLASS SOM FLYMEKANIKER For få uker siden tok Bjørnar Skjørestad farvel med Norge for å jobbe som flymekaniker ved Kajjansi flyplass. MAF sin base i Uganda ligger like utenfor hovedstaden Kampala. Nå er han endelig på plass og kan fortelle: – Jeg har kommet i hus og fått en fantastisk velkomst av MAF-folket her. Det er mye nytt å sette seg inn i, både på jobb i hangaren og ellers. I tillegg er det en kultur jeg ikke kjenner så godt ennå, men det blir urolig spennende i tiden fremover.
Gi en livreddende julegave i dag!
HÅPETS VINGER DESEMBER 2021
• Gavekonto: 7058.63.60610
VELKOMMEN SOM FASTGIVER
• Gå til nettsiden gi.maf.no
Registrér avtalegiro på gi.maf.no
• VIPPS til 77777
13
14
HÅPETS VINGER DESEMBER 2021
– MITT NAVN ER
JUSTINE Det vakre, frodige og grønne landskapet i Kivu-provinsen i DR Kongo gir assosiasjoner til Edens hage. Her kvitrer fuglene i det idylliske morgenlyset, sirissene synger og hanene galer. Hvem skulle tro at dette kunne være helvete på jord? Slik ble det for Justine. TEKST: ODD ARILD NESSA, RALPH KOLNES / FOTO: ODD ARILD NESSA, JACOB STENTOFT
V
i møter henne inne på Panzi-sykehuset til Nobelprisvinner Denis Mukwege i Bukavu. Der forteller hun oss sin historie.
Den fatale formiddagen for noen år siden begynte som så mange andre. Justine var da 20 år og høygravid der hun pløyet åkeren sammen med de andre kvinnene fra landsbyen. Hun så frem til å bli mor for første gang. Lite visste hun om farene som kom snikende fra skogen. – Vi var ute på åkeren og arbeidet da soldatene kom mot oss. De hadde våpen i hendene og snakket kinyarwanda (Rwanda). Alle ble redde og løp for livet, men jeg var for tung med barnet i magen, og klarte ikke å løpe, forteller Justine.
de etterlot seg var drap, terror, voldtekt og tyveri – de brant og ødela det de fant uten skrupler, og brøt ned sivilbefolkningen ved å ødelegge kvinnene. – En soldat truet meg ned på bakken og voldtok meg. Så kom det flere soldater som voldtok og skadet meg med våpnene. Smertene var så voldsomme at jeg mistet bevisstheten og ikke husker hva som skjedde videre, forteller Justine mens tårene presser seg frem. Morgenen etter kom de andre kvinnene fra landsbyen for å lete etter henne. Justine ble funnet liggende bevisstløs i åkeren. Hun var hardt skadet og hadde mistet mye blod. Barnet lå dødt ved siden av henne.
Ondskapen kom til paradis
– Jeg våknet langsomt og forstod etter hvert hva som hadde skjedd, og jeg skrek etter barnet mitt, forteller hun.
Soldatene som angrep den dagen var fra Hutu-militsen Interahamwe. De hadde flyktet inn i skogene i Øst-Kongo etter folkemordet i Rwanda i 1994. Sporene
For Justine er det fortsatt vanskelig å snakke om det som skjedde. De vonde minnene kommer tilbake.
HÅPETS VINGER DESEMBER 2021
15
– I seks måneder levde jeg med store smerter, uten medisiner eller legehjelp i bushen. Landsbyen jeg kommer fra ligger seks mil innover i jungelen fra Bukavu. Det er både vanskelig og tidkrevende å ta seg frem dit, spesielt i regntiden. – Redningen min ble et legeteam som besøkte landsbyen etter at det hadde vært flere angrep. De fortalte at uten operasjon ville jeg aldri bli bra igjen, og sannsynligvis dø. De tilbød meg å bli med til Dr. Mukwege og Panzi-sykehuset, forteller Justine.
Mottatt med åpne armer Da hun kom frem fikk hun en mottakelse som var mer enn hun hadde drømt om. Dr. Mukwege fikk Justine til å føle seg velkommen. Han forventet heller ingen betaling for hjelpen eller for oppholdet. Hele syv operasjoner måtte til for at Justine skulle bli tilnærmet normal igjen. – Jeg takker Gud for at Dr. Mukwege fins, for uten han ville jeg aldri overlevd. Han behandlet meg som sitt eget barn, forteller hun og lyser opp i ansiktet.
16
I møte med Dr. Mukwege fikk Justine en mottakelse som var mer enn hun hadde drømt om.
HÅPETS VINGER DESEMBER 2021
– HAN ER SOM EN FAR FOR OSS, VI KALLER HAN BARE FOR «PAPA.»
Etter operasjonene fikk hun et tilbud som endret hennes liv for alltid. «Du bør ikke dra hjem, det kan bli farlig og vanskelig for deg – vil du ikke heller bli her og jobbe ved sykehuset?» spurte Dr. Mukwege. I dag jobber Justine som renholdsarbeider ved Panzi-sykehuset. Livet har blitt trygt og godt, og gleden hennes over livet er synlig. I dag er hun er en av dem som oppmuntrer og trøster andre, og som virkelig forstår hva pasientene går gjennom. – Dette sykehuset har reddet meg og tusenvis av kvinner takket være Dr. Mukwege. Han er som en far for oss, vi kaller han bare for «papa.» I dag kjenner jeg på takknemlighet, avslutter Justine og smiler.
HÅPETS VINGER DESEMBER 2021
LUFTBROEN I DR KONGO Luftbroen er et samarbeid mellom MAF, fredsprisvinner Dr. Denis Mukwege og Panzi-sykehuset der vi bruker bushfly for å redde kvinner utsatt for seksualisert vold i Kongos jungel. MAF flyr mobile legeteam ut i bushen og kvinner som er hardt såret tilbake til Panzi-sykehuset for behandling.
17
FLYPRESTEN
MØRKT, MEN LYST? KALDT, MEN VARMT? Midt i den mørkeste og kaldeste årstida feirer vi vår lyseste og varmeste høytid, JULA! Ute er det mørkt og kaldt. Inni oss kjenner vi lyset og varmen. Kristen jul er feiringen av fødselen til et lite barn som kom til verden, i et lite land, i en liten by, i en stall. I Betlehem. Jeg er nok litt usikker på hvor mange som er opptatt av at feiringens sentrum er Jesu fødsel? På det spørsmålet vil antagelig svært mange svare at det viktigste er: fri fra skole og jobb, samvær med familie, god mat og fine gaver. Fine og gode ting alt sammen. Det virker likevel som om vi blir litt mykere og varmere og viser mer omtanke for våre medmennesker enn ellers i året. Vi bruker riktignok masse penger på oss sjøl og vår egen julefeiring. Men samtidig er vi mye rausere med gaver til gode formål i desembermåneden. De fleste misjons- og hjelpeorganisasjoner får inn mye mere penger i desember enn i de andre månedene i året. Og Frelsesarméens julegryter fylles opp. Det kunne være fristende å vri litt på teksten til den gamle julesangen og si; O Jul med din glede og gavmilde lyst!
Flypresten Thomas Midtsund
Men hvor kommer denne varmen, omtanken og rausheten fra? Kan det likevel være en inspirasjon fra det lille barnet i Betlehem? Han som er den største gaven. «For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne ...» Han som kalles «lyset som skinner i mørket». Vismennene fra Østen, som kom for å besøke barnet, hadde med seg gaver, gull, røkelse og myrra. Var de en inspirasjon til vår raushet, at vi gir hverandre gaver? Men hvor blir det så av varmen etter jul? Med ønske om en GOD JUL og et GODT NYTT ÅR! Og la oss ta med noe av lyset og varmen fra jula inn i det nye året!
18
HÅPETS VINGER DESEMBER 2021
JULEKONSERT ER:
PÅ VEIEN MED SIN HJERTESAK Artister har i flere år valgt MAF som sin hjertesak. Vi er glade for at vi i år igjen kan sitte ved siden av hverandre, møtes for en engasjerende prat om MAF – og ikke minst høre god musikk.
Julegaven
TRINE REIN
Trine turnerer med noen av landets dyktigste musikere, og i år med gjesteartist Adrian Jørgensen. Konserten løfter frem julens fineste sanger, og deler et stort engasjement for å hjelpe mennesker i nød. Billetter kan du kjøpe på Ticketmaster.no
– til jul
ORGANISTEN INVITERER Etter over 50 «organisten inviterer-konserter» på nett i koronatiden, inviterer Organisten Leif Ingvald Skaug til julekonserter med lokale gjester. Med seg har han Kine Ludvigsen Fossheim, Espen og Miriam Guldbrandsen. Reiseruta dekker hele Sør-Norge. Billetter kan du kjøpe på Ticketco.no
Christmas tour
GOSPEL EXPLOSION
Siden 2015 har over 2000 sangere deltatt i korprosjektet Gospel Explosion. Nå kan du oppleve julestemning med et stort kor på scenen, dyktige solister og et dyktig band. Billetter kan du kjøpe på Ticketco.no
HÅPETS VINGER DESEMBER 2021
19
Vi vil ønske dere en riktig god og velsignet juletid!
Takk for at dere står med oss i oppdraget med å nå ut til mennesker som lever i isolasjon, er rammet av konflikt eller fattigdom.
Utgiver: MAF Norge, Postboks 90 Sentrum, 0101 Oslo Ansvarlig redaktør: Willy Ludvigsen
Kontakt oss på telefon: 40 12 77 77, e-post: maf@maf.no, eller besøk maf.no Gavekonto 7058.63.60610 Vipps 77777 MAF er godkjent av Innsamlingskontrollen.
N VA
E MER K
E
T
Redaksjon: Odd Arild Nessa (redaktør), Ralph Kolnes S
Besøksadresse: Dronningens gate 25, 3 etg., 0154 Oslo
Tekst og bilder: MAF (hvis ikke annet oppgitt). Forsidebilde: MAF arkiv Magasinet Håpets Vinger utgis fire ganger per år. ISSN 2387-3221
Bushfly. Nødhjelp. Håp.
Bilde: Mark Hewes
Kjære gode givere
