Magasinet Håpets Vinger #2 – 2021 by MAF Norge

SOM

MER

UTG

AVE

HÅPETS VINGER FLIGHT M AG A ZINE #2-2021

EN REDNING FOR FUNKSJONSNEDSATTE BARN UTVIKLINGSMINISTER ULSTEIN:

– DEN SISTE MILEN ER AVGJØRENDE 1

INNHOLD 4

KORONAPANDEMIEN: Å FLY UTEN SIKT

DAG INGE ULSTEIN: – DEN SISTE MILEN ER AVGJØRENDE

SIDEN SIST: VÅRE FELTARBEIDERE, MOSAMBIK

EN REDNING FOR FUNKSJONSNEDSATTE BARN

FRAMNES: ELEVENES INNSATS REDDER LIV PÅ PAPUA NY-GUINEA

PORTRETTET: IDEALISTEN MAGNHILD

FLYPRESTEN: ER DU DER?

MISSION AVIATION FELLOWSHIP (MAF) er en ideell internasjonal organisasjon som driver bistandsflyvning med bushfly. Hvert femte minutt letter et av våre 123 bushfly i de 27 landene MAF opererer. MAF flyr til steder ingen andre kan eller vil fly – over ørkener, jungel, fjell og sumper, i områder der reisen på bakken tar dager og uker. Forsidebilde: Gjermund Øystese

LEDER

TIL STEDE FOR DE

MEST SÅRBARE Gutten min var ikke mer enn fire år da han resolutt stilte seg foran TV-en med hendene utstrakt og sa: Ser du meg ikke, pappa? Selvfølgelig så jeg ham, men han stod i veien for fotballkampen jeg var fullstendig oppslukt av! Jeg så, men så ikke. Jeg observerte, men var opptatt av noe annet.

Vi kan høre, men lytter ikke. Vi kan være der, men er ikke til stede. Vi kan tilsynelatende være engasjert, men kroppsspråk, flakkende blikk og tomme svar, røper oss. Tilstedeværelse for de vi elsker handler ikke om skippertak en lørdag ettermiddag. For ekte kjærlighet kan ikke deles ut etter tilfeldige ukeprogram. Kjærligheten er udelelig og stikker ikke av. Tilstedeværelse på livets lyse høyder, er ikke så mye å skryte av. Men å være til stede når det røyner på, når dalsidene kaster skygge over livsveien, viser sann kjærlighet og rak karakter. Vi holder ut. Utholder alt. Vi blir! MAFs arbeid i 34 land er ingen ferietur med eksotiske innslag. Det er ikke korttidseventyr for nysgjerrige hjelpearbeidere. Ingen studietur for å se på forholdene og hilse på befolkningen. Vårt oppdrag er en sann og seriøs forpliktelse om å hjelpe de fattigste og mest isolerte mennesker i vår verden. I mer enn 75 år har vi vist at vi ikke stikker av ved første utfordring. Vi blir. I utallige oppdrag hvert år, viser vi nestekjærlighet nettopp ved å være til stede. Med mål om å være engasjerte, lyttende, med våkne øyne for situasjonen. Nå er vi til stede for å hjelpe til på «den siste milen». I et intervju med utviklingsminister Dag Inge Ulstein i dette nummeret, leser vi om MAF sitt engasjement for å bringe covid-19-vaksinen ut til isolerte steder. Vi gjør det av nestekjærlighet, og for at verden igjen kan åpnes opp slik vi kjenner den. Du gjør dette mulig. Du har vist at engasjement over tid nytter. Det når fram. Du gjør det mulig for MAF å fortsatt være til stede!

Leder Willy Ludvigsen

KORONAPANDEMIEN

Å FLY UTEN SIKT Koronapandemien har skapt dype kløfter som har forsterket ulikhetene i verden. Landskapet har endret seg betraktelig på halvannet år, og vi ser tydelig at viruset rammer de fattigste hardest. Tekst: Gjermund Øystese (tidl. rådgiver i UD, foredragsholder og fotograf) Foto: Balz Kubli

il tider har koronapandemien vært som å fly uten sikt. Ledere verden over har måttet ta avgjørelser i blinde, uten å vite hva som har ventet rundt neste sving. På mange måter går en baklengs inn i framtiden uten å vite helt hvordan dette vil lande. Tragediene har dessverre stått i kø, men vi har også sett hvordan samarbeid på tvers av landegrenser og kontinenter har ført til enestående resultater når det kommer til forskning og kampen mot pandemien. Pandemien har på mange måter fått fram både det beste og verste i oss mennesker, fra den enorme uselviske innsatsen frontlinjearbeidere har lagt ned, til

vaksinenasjonalisme og tydelige egosentriske valg enkeltindivider har tatt som har satt andre mennesker i fare.

Pandemien i perspektiv Hvordan og hvorfor de ulike landene har lyktes skyldes en hel rekke med faktorer, blant annet befolkningssammensetning, kapasitet i helsevesenet, hvor godt forberedt landet har vært, infrastruktur osv. Det som er sikkert, og som pandemien med all tydelighet viser, er at vi er mer knyttet sammen enn noensinne. Siden starten av pandemien (desember 2019) og fram til nå har

covid-19 kostet verden 3,34 millioner menneskeliv. Vi snakker altså om en periode på halvannet år. For å sette dette i sammenheng med andre sykdommer, døde 1,18 millioner mennesker av tuberkulose, 954 000 av HIV/AIDS og 620 000 av 2 malaria i 2017. Dette er sykdommer som det er mulig å forebygge, og som nesten ikke finnes i vestlige land. Sykdommer som kan karakteriseres som pandemier i seg selv, men som ikke har fått særlig stor oppmerksomhet i vår del av verden, nettopp fordi de ikke har rammet oss.

Å ikke være oss selv nok Nå har imidlertid pandemien rammet oss. Samtidig står verden overfor mange andre utfordringer, ikke minst klimaendringene. Både lokale og regionale konflikter oppstår som følge av dette som i stor grad dreier seg om en kamp om ressurser. Parallelt med dette er det tydelig at majoriteten av politiske ledere ofte har tatt avgjørelser med kortsiktig vinning, og langsiktig tap. De har vært mer redde for ikke å bli gjenvalgt, noen av dem mer opptatt av penger i egen lomme og det å miste makten sin, enn hvilket samfunn man etterlater til kommende generasjoner. Vi har evnen og ressurser nok til å møte utfordrin-

gene vi står overfor, men viljen og handlekraften til å ta de gode avgjørelsene har ikke vært der. Derfor er det påfallende å se hvordan covid-19 nærmest har tvunget politiske ledere til å ta raske avgjørelser. Og enda mer iøynefallende at vi i vesten, når katastrofen har stått på dørstokken vår, plutselig klarer å snu oss rundt. «Vi må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer oss selv...» Nå skal vi bry oss, men ikke før det rammer oss selv. Det er når en står under press at ens sanne karakter kommer til syne. Dessverre har vi altfor lenge neglisjert landene på den sørlige halvkule, vi har tatt avgjørelser som har gått i vår egen favør. Men pandemien kjenner ingen landegrenser, den vet ikke om u-land eller i-land. Vi er alle i samme båt. Derfor er det så utrolig viktig at vi lærer av denne sykdommen. At vi løfter opp at vi ikke skal være oss selv nok. At vaksinenasjonalisme og andre innadvendte bevegelser ikke er tjenlig i et globalt perspektiv. Vi er alle glokale – vi tilhører den lokale konteksten, men er også en del av verden. Det skulle da bare mangle at vi hjelper der vi kan. Alt vi eier er gitt oss av Gud. Det skal vi forvalte til det beste for det store fellesskapet.

1 2

https://covid19.who.int/ https://ourworldindata.org/causes-of-death

UTVIKLINGSMINISTER DAG-INGE ULSTEIN:

– DEN SISTE MILEN ER AVGJØRENDE Tekst og foto: Gjermund Øystese

Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein på vei til DR Kongo i 2019, sammen med MAF-pilot Eivind Lindtjørn.

tviklingsminister Dag-Inge Ulstein har gjennom pandemien fått en svært sentral rolle i verdenspolitikken. Han leder det globale vaksinesamarbeidet (ACT-A) på Norges vegne sammen med Sør-Afrika. ACT-A er spydspissen i COVAX-samarbeidet hvor målet er å sikre en rask og bred fordeling blant alle trengende land av fremtidige covid-19-vaksiner.

COVAX-samarbeidet har som mål å få distribuert vaksiner for å få vaksinert minst 20 % av befolkningen i de 92 fattigste landene i verden. Men dette er langt i fra nok til å nå global immunitet.1 Vi har tatt en prat med Ulstein for å høre om hans perspektiver på pandemien, og MAF sin rolle i dette. – Dag-Inge, du har uttalt at «ingen er trygge før alle er trygge» og at «løsningen på pandemien er global». Kan du utdype hva du mener med dette? – Covid-19 er ikke et lokalt utbrudd, dermed hjelper det ingen hjemme i Norge om vi er aldri så gjennomvaksinert. Om vi ikke når ut med vaksine til alle land, er det den beste oppskriften på å forlenge pandemien. Da vil vi risikere mutasjon på mutasjon som kan

– OM VI IKKE NÅR UT MED VAKSINE TIL ALLE LAND, ER DET DEN BESTE OPPSKRIFTEN PÅ Å FORLENGE PANDEMIEN. komme til å stenge ned våre samfunn på nytt også. Det som er en krise her, er en katastrofe i mange av de landene som har et svakere helsesystem. Derfor er vi helt nødt til å ha en internasjonal global løsning dersom vi skal vinne over viruset. «Ingen er trygge før alle er trygge» er en sterk påminner om at det ikke bare er solidaritet det er snakk om, det er i høyeste grad i vår interesse at en bestemor i Malawi får den samme vaksinen som din grandtante i Tromsø. – Hva vil du si er de største utfordringene knyttet til distribusjon av vaksinen? – Tillit, tilgjengelighet av vaksine og logistikk. Om infrastrukturen er på plass, så hjelper det ikke om man 1

https://www.bbc.com/news/world-55795297

– VI ER NØDT TIL Å JOBBE MED Å ENGASJERE LOKALSAMFUNN, VI KAN IKKE HA EN OVENFRA OG NEDHOLDNING – VI MÅ JOBBE SAMMEN.

ikke har tillit. Vi er nødt til å jobbe med å engasjere lokalsamfunn. Vi kan ikke ha en ovenfra og ned holdning – vi må jobbe sammen. Det er flere land hvor man ser at selv om de har mottatt en mengde doser, er det bare en brøkdel av disse som er satt. Noe kan selvfølgelig skyldes ramadan og andre høytider, men samtidig ser vi at det må være tillit lokalt til å ta imot vaksinene for at distribusjonen virkelig skal fungere.

besøk i DR Kongo i 2019 husker jeg fredsprisvinner Dr. Denis Mukwege fortalte oss hvor viktig MAF har vært for Panzi-sykehuset, og for at de har kunnet opprettholde arbeidet sitt. – Det står virkelig respekt av MAF-ansatte som ofte risikerer mye, og har en helt avgjørende rolle også i pandemibekjempelsen, avslutter Dag-Inge intervjuet.

– Hvordan ser du på MAF sin rolle i bekjempelsen av pandemien? – Jeg har lagt merke til at MAF har levert vaksiner og beskyttelsesutstyr til avsideliggende samfunn i Indonesia, Lesotho, Uganda og Kongo mm. – MAF når jo ut med vaksine til områder som er veldig vanskelig å nå uten fly. Det er nettopp den siste milen som er så avgjørende for at vi skal få kontroll. Jeg har latt meg imponere over MAF som organisasjon. Hvordan MAF har klart å opprettholde mange av de viktige funksjonene som de hadde før pandemien, og samtidig ha et virkelig avgjørende bidrag i pandemibekjempelsen. – MAF har bidratt på en fantastisk måte, og vært med på å redde liv. Eksemplene står i kø, men det gjør virkelig inntrykk å høre om hvordan MAF reddet mange mennesker fra ekstremistangrep i Mosambique og fra et konfliktherjet Sør-Sudan. Under mitt 8

MAF OG PANDEMIEN: MAF har fraktet testutstyr, verneutstyr og helsepersonell for å bekjempe pandemien siden den startet. Etter utrullingen av COVAXprogrammet har MAF så langt gjennomført 31 flyvninger med covid-19-vaksinen til 27 unike destinasjoner, blant annet Indonesia (Borneo), Lesotho, Nepal og Madagaskar. Med flere tiårs logistikkekspertise fra medisinske flyvninger foretas det nå forberedelser med tanke på vaksineutrulling i stor skala. Dette gjøres blant annet ved å oppdatere protokollene for flyene slik at man kan frakte større mengder tørris (noen vaksiner krever ekstremt lave temperaturer ned mot -70°C). Det vurderes å installere CO2-monitorer om bord, slik at man har bedre kontroll når man frakter tørris. MAF ser også på muligheten for anskaffelse av egne superfrysere til flyene.

SIDEN SIST

MOR RAKK LEGENE I SISTE LITEN Den finske MAF-piloten Jarkko Korhonen tok dette bildet før «takeoff» til sykehuset Haydom Lutheran Hospital i Tanzania. Legeteamet skulle returnere etter å ha operert i bushen i flere dager. Like før avreise kom en mor løpende med barnet sitt – hun hadde blitt forsinket til vaksinasjonsklinikken. Legeteamet vaksinerte barnet raskt og effektivt i skyggen av flyvingen.

Foto: Eivind Lindtjørn

VÅRE FELTARBEIDERE Jan Ivar og Linda Andresen er ferdig med første periode dette året på Papua Ny-Guinea. Allerede 24. august setter de seg på flyet tilbake. Linda bruker all sin tid på å gjøre barnehjemmet til et bedre sted, mens Jan Ivar liker seg fortsatt i lufta for å hjelpe mennesker. – MAF har inngått en avtale med NLM om at Eivind Lindtjørn blir deltidsansatt i begge organisasjonene. Allerede i juni reiser han ut som erstatningspilot til Tanzania. Eivind bor nå sammen med familien på Bryne. Med sin lange erfaring som MAF-pilot er vi glade for å ha han med på laget fremover. – I oktober reiser flymekaniker Bjørnar Skjørestad (24) fra Sandnes til basen i Uganda. Der skal han kombinere slutten av lærlingperioden sin ved å bidra til MAFs operasjoner.

Foto: Dave LePoidevin

EVAKUERINGER I MOSAMBIK MAF har den siste tiden bistått evakueringen av barn og voksne etter at militante ekstremister angrep på byen Palma, nord i Mosambik. Siden uroen startet i 2017 har 2 600 mennesker blitt drept og 700 000 blitt drevet på flukt. MAF-pilot Dave LePoidevin og resten av teamet har nå bidratt til mer enn 92 evakueringer. Så langt har 567 passasjerer blitt fraktet i sikkerhet, deriblant barn, eldre, syke, sårede og en gravid kvinne i kritisk tilstand. Det har blitt mange lykkelige gjenforeninger ved flystripen i Pemba. For de sårede ventet en ambulanse som tok dem til nærmeste sykehus. 9

– EN REDNING FOR FUNKSJONSNEDSATTE NAIROBI, KENYA: Representanter fra Cure International og Mission of Hope venter tålmodig på klarsignal for boarding. De neste dagene vil teamet med ortopediske spesialister undersøke funksjonsnedsatte barn i bushen. For dem kan en operasjon bli redningen. Tekst og foto: Jenny Davies / Oversatt og bearbeidet av: Odd Arild Nessa / Ralph Kolnes

er tidlig morgen ved Wilson lufthavn i Nairobi. Lette skyer henger over oss, og luften varmer godt. Disse spesialistene og rådgiverne står denne morgenen foran en godt planlagt to-dagers klinikkreise. Først en times flytur til Bura i øst, deretter et par timer til Kargi i nord, før turen vender tilbake til Nairobi. Til sammen en reise på mer enn 2000 kilometer. MAF-pilot Sam Johnston

sørger for at teamet kommer seg trygt frem og tilbake. Men først boarding og en bønn før «takeoff».

Lokalkunnskap åpner dører I luften tar vi en prat med Bernard Osinde som er helserådgiver for Mission of Hope (MOHI). Han kjenner de lokale forholdene godt.

BARN – Illuana-folket og den somaliske landsbyen ved Bari lever separate liv, samtidig side ved side. Samfunnene er svært vanskelig for utenforstående å nå inn til, og derfor er det oppsøkende arbeidet viktig, forteller Bernard. – Vi sender ut våre folk før spesialistene fra Cure kommer, slik kan vi sørge for at de viktigste pasientene er klar for undersøkelse. Det er stigma knyttet til disse barna, derfor må besøket planlegges godt, forteller han videre.

Fra klasserom til klinikk Vi kjenner et sug i magen i det Sam gjør en såkalt «low pass» over flystripen i Bari. Slik forstår både

mennesker og dyr at MAF snart går inn for landing. Sam sirkler rundt, og setter flyet sikkert på bakken. Så går turen videre i bil til en av skolene utenfor Bari, hvor teamet får adgang til et klasserom. Rommet omgjøres til klinikk på rekordtid, og de mange som har møtt frem blir kalt inn en etter en. Foreldrene prøver å forstå hva legen sier, for første gang får deres tilstand et navn. – De fleste barna her i dag har cerebral parese (CP), som oftest en skade som oppstår ved fødsel grunnet oksygenmangel. Det er mange her vi kan hjelpe, men for noen er rullestol det eneste alternativet. Men for de som klarer å gå, så kan vi ofte rette opp benet med 11

– SELV OM VI ER SLITNE, SÅ FØLES DET SVÆRT MENINGSFULLT Å LEGGE SEG PÅ KVELDEN OG HUSKE PÅ DE LYKKELIGE BARNA SOM FIKK NY PROTESE.

en operasjon. Vårt mål er å forbedre livskvaliteten og mobiliteten til den enkelte, uavhengig av tilstand, sier Adhan og viser frem foten til en av de fremmøtte unge guttene. – Men det ikke bare CP. Vi ser ofte misdannelser som klumpfot, eller barn som har falt og brukket et ben eller en arm, uten at de har fått riktig behandling. Det kan være vondt og hemmende, og gjør det vanskelig å leke som de andre barna. Får de hjelp på et tidlig stadium, er utsiktene betydelig bedre for en vellykket operasjon. Men det viktigste er å starte med å ta disse barna på alvor, gi omsorg og vise forståelse, forteller Adhan.

Bryter «forbannelsen» Julius er den lokale helse- og sosialarbeideren, et trygt ansikt for de som kommer til skolen daglig. – Dette er samfunnet mitt, sier Julius. Men, vi må trå frem med forsiktighet. Folk er imøtekommende, men det er tydelige grenser som må respekteres. Ved å bruke tid med hvert barn og deres familier, kan vi lettere forstå hvordan vi kan hjelpe, sier han. Julius forteller at det er stor mangel på kunnskap og forståelse for de funksjonsnedsatte. – Mange frykter å ta med sine funksjonsnedsatte barn til klinikken. De tror folk vil le av dem. I de verste tilfellene at barna deres er forbannet. Det er viktig å forklare at tilstanden ikke er en følge av hekseri eller onde ånder. Vi formidler at dette barnet også har en fremtid, på lik linje med andre. Kampene de går gjennom kan være 12

en døråpner og gi muligheter de ikke vet om enda. Her trengs kunnskap, forteller Julius engasjert. – Men den største oppmuntringen er når et barn har fått en operasjon og kommer tilbake etter behandling. Det blir ofte en øyeåpner for hele landsbyen. For meg er dette å tjene Gud – da bryter vi «forbannelsen», avslutter han.

Flyr videre for å hjelpe flere Cure-teamet etterlater seg en bunke med plakater mot slutten av dagen som informerer om neste besøk. Tilbake i bilen går turen til flystripen. Inne i flyet setter lyden av propellene all prat på pause, og gir det slitne teamet en god unnskyldning til et par timer på øyet. Etter noen timer i lufta lander vi i Kargi. Teamet som var oppe før daggry, setter seg for å spise middag i mørket. – Dette var en god start! Vi fikk undersøkt 33 pasienter,

et godt antall første dag, sier Purity som er ortopedisk tekniker. En av dem som måler og monterer proteser. – Jeg har vært med på disse klinikkreisene mange ganger. Det kan bli lange økter og vi kan se hele 200 pasienter på de mest krevende dagene. Vi jobber gjerne fra åtte om morgenen til klokken seks om kvelden, og fortsatt kommer det folk. Selv om vi er slitne, så føles det svært meningsfullt å legge seg på kvelden og huske på de lykkelige barna som fikk ny protese, sier hun.

Livsviktig partnerskap Neste morgen er det frokost, og teamet drar av gårde til ny klinikk. Nye pasienter ønskes velkommen og registreres på den åpne verandaen utenfor skolebygningen i Kargi. I løpet av de neste 48 timene vil minst 70 barn ha blitt vurdert for livsforandrende kirurgi. De medisinske undersøkelsene vil bidra til å gi dem et nytt liv, og en lysere fremtid. – Partnerskapet med MAF har gjort det mulig å drive oppsøkende klinikker langt ute i bushen. I går var vi i sør, i dag er vi i nord, det er store avstander vi snakker

om. MAF kan navigere gjennom lufta på en måte som er umulig på bakken. Et livsviktig partnerskap som gjør det mulig å berøre livene til mennesker i isolerte samfunn, avslutter Dr. Adhan.

FAKTA: MAF flyr nærmere 2000 ulike organisasjoner og mange av disse er partnere som vi har et nært samarbeid med. Her en kort beskrivelse av de to som er nevnt i artikkelen: CURE International er en kristen ideell organisasjon som gir medisinsk behandling til barn som primært lider av ortopediske og nevrologiske tilstander uavhengig av kjønn, religion og etnisitet. Organisasjonen jobber i 14 land og har gitt mer en 200 000 barn hjelp siden 1996. Missions of Hope er en kristen ideell organisasjon som startet i slummen i Nairobi i år 2000. Nå gir de skolegang og hjelp til mer enn 17 500 barn i 25 samfunn over hele Kenya.

ELEVENES INNSATS REDDER LIV PÅ PAPUA NY-GUINEA Tekst: Hanne Hodne Foto: Asbjørn Mo

For et år siden bestemte russekullet ved Framnes kristne videregående skole seg for årets misjonsprosjekt. Da valgte de MAF, med innsamling til luftambulanse på Papua Ny-Guinea. Tredjeklassingene Miriam Braseth og Amalie Bø ønsker oss velkommen ute på den store plassen foran skolen. Sammen har de ledet skolens misjonsprosjekt, og har imponert med stort pågangsmot i vanskelige tider. – Russetiden handler veldig ofte om alt annet enn å hjelpe andre. For meg er det mer meningsfylt å

bruke denne tiden til å bety en forskjell for noen som virkelig trenger det, sier Miriam. Sammen går vi inn i auditoriet hvor alle elevene er samlet. Denne dagen skal MAF gi dem innblikk i hvordan luftambulansen opererer på Papua Ny-Guinea, og betydningen av arbeidet de støtter. Interessen er stor når daglig leder Willy Ludvigsen forteller hva de innsamlede midlene skal brukes til. – Dette er så viktig! Når vi hører historiene om MAF sitt arbeid blir jeg glad og stolt over det vi har fått til, sier Amalie. Koronatiden har ikke alltid vært enkelt og elevene

BESØK? Kjenner du til en videregående-, bibel-, eller folkehøgskole som kunne ønske seg besøk av MAF, med engasjerende historier fra verden? Ta kontakt med Hanne Hodne på hanne@maf.no

har i år måttet være ekstra kreative. De har blant annet designet egne gensere, jobbet på dugnad og solgt gavekort. Årets største suksess var uten tvil misjonsløpet hvor hele skolen svettet og løp for mennesker i isolasjon og fattigdom, med egne sponsorer i ryggen. Innsatsen har virkelig gitt resultater med mer enn 1,1 millioner kroner innsamlet som snart skal sendes til Papua Ny-Guinea. Dette betyr at barn, kvinner og menn kan få nødvendig helsehjelp i tiden fremover. Vi takker Framnes for en imponerende innsats!

CO-PILOT er et fellesskap av unge MAF-supportere. Vi er ungdommer og unge voksne som bidrar til å holde livsviktige flyvninger i lufta, noe som gir hjelp og håp til mennesker i nød. Følg @mafcopilot på Instagram og Facebook for jevnlige oppdateringer og bli CO-PILOT selv på maf.no/copilot!

Magnhild Botten Carlsson (85) har viet livet sitt til å hjelpe andre. Først som sykepleier og misjonær i DR Kongo, senere for å hjelpe fattige i Øst-Europa.

sier Magnhild og ler godt. Jeg har litt flyskrekk, i tillegg synes jeg å huske at vi måtte fly langs en elvebredd i tilfelle vi måtte nødlande – det gjorde ikke saken bedre. Men det gikk jo veldig bra da, sier hun og fortsetter;

Tekst: Svein Robert Solberg Foto: Svein Robert Solberg / Privat

– I min tjeneste som sykepleier hjalp jeg mange kvinner i barsel. Men den dagen jeg selv skulle føde, da var det ingen som kunne hjelpe meg. Derfor ble jeg fløyet til et misjonssykehus i Karawa. Reisen med bil ville tatt flere dager på veier med en standard som en potetåker. Ikke akkurat det beste for en høygravid kvinne. Da var det trygt og godt at MAF hentet meg.

Magnhild smiler bredt i det hun åpner døren for oss. Åttifemåringen har en lang historie med MAF, helt tilbake til da hun jobbet som sykepleier ved en poliklinikk ved misjonsstasjonen Monga i BasUele i Zaire (DR Kongo). Nå bor hun sammen med ektemannen Arthur (87) utenfor tettstedet Lom, i Innlandet fylke.

Overvant flyskrekken – Jeg fløy med dere helt tilbake i 1973. Jeg var livredd, 16

Opplevd nøden på nært hold Magnhilds gode smil og latter smitter over på alle som møter henne. For denne inspirerende damen er meningen i hverdagen å hjelpe andre.

– Jeg har selv sett nøden på nært hold. Det er tøffe tak for mennesker i DR Kongo, og spesielt kvinnene. Det var fred da vi var der, men det er trist å høre om all volden som foregår i landet i dag. Jeg er utrolig takknemlig for at MAF samarbeider med fredsprisvinner Dr. Denis Mukwege. Sammen med han gjør dere en utrolig jobb for voldsutsatte kvinner, forteller hun. Ekteparet har vært trofaste støttepartnere for MAF i mange år, men er også engasjert i å samle inn klær til fattige mennesker i Øst-Europa. Det er ikke få sekker som har blitt sortert og sendt. Hvert år strikker Magnhild over 200 par med ullsokker som sendes av gårde. – Vi prøver å hjelpe til på vår måte – og så lenge det er pust i meg, avslutter hun. 17

HVOR ER DU? Er du der du er? Eller er du fortsatt i gårsdagens stress og mas? Eller kanskje du allerede er på full fart inn i tanker og planer for morgendagen? Det er fort gjort å være nærværende i kroppen men fraværende i ånden! Åndsfraværende.

Flypresten

Thomas Midtsund

For mange år siden hørte jeg om noe som skulle være en prestesjuke, – å være enten der en var eller der en skal! Jeg vil tro at det kan ramme mange flere enn prester, at en stresser av gårde fra et møte eller en oppgave som man ikke helt kan slippe ut av tankene mens en prøver å innstille seg på neste oppgave som en er på veg til. Og så blir det noen mer eller mindre «fjerne» nikk, hei, hallo eller god dag til de en møter på vegen. Mobiltelefonen har gitt oss enda en utfordring i møter med mennesker. Alle har vel opplevd å bli sittende eller stående sammen med en vi har møtt, mens den andre blir opptatt i telefonen!? Eller det er jeg som blir stående i telefonen? Det blir stress av slikt! Det kan være mye å lære hos visbjørnen Ole Brumm og vennene hans. En dag spør han: «Hvilken dag er det?» «Det er i dag», svarer Nasse Nøff. «Min favorittdag» sier Ole Brumm. Det er viktig å huske på gårsdagen og å tenke på morgendagen. Men det er i dag vi skal leve! Martin Luther skal ha sagt: «Om jeg visste at verden gikk under i morgen, ville jeg likevel gå ut i min hage og plante et epletre i dag.» Nærvær, eller tilstedeværelse, er helt avgjørende for fellesskapene våre. Både for fritid og for arbeid. Men for at vi skal kunne være til stede for andre må vi først være til stede i oss sjøl! Lyrikeren Hans Børli har satt fine ord på utfordringen:

ET T ER NØDV EN DIG Ett er nødvendig – her i denne vår vanskelige verden av husville og heimløse: Å ta bolig i seg selv Gå inn i mørket og pusse sotet av lampen. Slik at mennesker på veiene kan skimte lys i dine bebodde øyne.

GODE OG ENKLE LØSNINGER FOR FASTGIVERE Vi er takknemlige for våre faste givere. Nå har vi fått på plass trygge og enkle løsninger som gir god oversikt og kontroll. Nå kan du velge Vipps i stedet for bankkort. 1. Gå til gi.maf.no eller skann QR-koden 2. Velg «Bli fastgiver» og gavesum 3. Velg Vipps og bekreft i Vipps-appen

«Jeg synes det har fungert godt å bli fastgiver med Vipps – jeg liker at det går automatisk. Vil anbefale alle å bli fastgiver for MAF.»

«Det var veldig enkelt å melde seg opp som fastgiver med Vipps! Etter besøk av MAF på Hurdal Verk folkehøgskole, vurderer vi å bruke samme løsning her også.»

KAI B. FLÅ (85)

ASTRID STANGELAND (28)

HVERT ÅR MED MAF

i lufta • 52 0 00 fly vn in

90 14

inger • 123 fly i2 7l

•

50 9 3

me r 0 ti

00 p

ly vn f e s

as s as j e r e r • 2

la u b

00 0

rg a

destinasjo n 1 40 0 e r • r •

50 0

0 Utgiver: MAF Norge Postboks 90 Sentrum, 0101 Oslo

Besøksadresse: Dronningens gate 25, 3. etg., Oslo

MAF er godkjent av Innsamlingskontrollen.

Magasinet Håpets Vinger utgis fire ganger per år. ISSN 2387-3221

N VA

E MER K

Tlf: 40 12 77 77 E-post: maf@maf.no Gavekonto: 7058.63.60610

Ansvarlig redaktør: Willy Ludvigsen Redaksjon: Odd Arild Nessa (redaktør), Ralph Kolnes, Hanne Hodne, Svein Robert Solberg Tekst og bilder: MAF Norge, hvis ikke annet er oppgitt Layout: Ravnbø design S

www.maf.no

Bushfly. Nødhjelp. Håp.

Bilde: Mark Hewes

DETTE ER DU MED PÅ

Magasinet Håpets Vinger #2 – 2021

Articles inside