Vi blir værende - Luftens Helter nr 4-2012 julespesial by MAF Norge

FLIGHT MAGAZINE NR 4/2012

VI FLYR FOR LIVET

Vi blir

værende så lenge det er behov for oss SIDE 30

Løvene fra Juda 10 Prestens stripe: Touchdown 16 Der ingen skulle tru at nokon kunne fly 34 Blodslit og flystriper 40 1

leder

Meningsfull jul. Gledelig jul. TEKST: ØYSTEIN SAMNØEN | FOTO: JOSTEIN RENSEL

For fire år siden stod jeg på talerstolen ved julegudstjenesten i Hamar frikirke. Jeg var halvveis gjennom min behandlingsperiode for lymfekreft, og godt i gang med cellegiftkur.

ØYSTEIN SA MNØEN DAGLIG LED ER I MAF N ORGE

Jeg hadde blitt spurt om å holde talen, og husker jeg sa ”Jeg står her uten hår, men ikke uten håp”. Når dødens skygger lurer i legemets bakgård ser man klarere hva – og hvem – som er viktig i livet. I kjølvannet av sykdommen føler jeg meg mer levende enn noen gang, selv om ikke alt er helt som det var før behandlingsløpet begynte. Cellegift er sterk saft. Om jeg hadde fått samme sykdom som barn ville det sannsynligvis vært en dødelig diagnose. Da jeg var liten hadde forskere ennå ikke utviklet medisiner som kunne kurere denne krefttypen. Jeg føler på sett og vis at jeg har fått livet tilbake i gave, en ekstra omgang i livets spill. Muligheten til å vende tilbake til familie, arbeid og meningsfulle opplevelser. Man blir takknemlig av slikt, og denne tilbakelagte reisen utgjør en daglig inspirasjon for meg i arbeidet for verdens mest isolerte mennesker. For fire uker siden stod jeg på Haydom

sykehus, langt ute i Tanzanias ødemark, hvor MAF flyr personell og medisiner. En norsk barnelege som jobber på barneavdelingen, fortalte meg om en liten gutt som ble født med deler av tarmsystemet utenfor den vesle magen. I Norge ville dette vært en temmelig enkel operasjon, men her på Haydom fantes ikke utstyr for å håndtere slikt. Den nyfødte guttens eneste mulighet for å overleve var å bli fraktet til sykehuset i hovedstaden Dodoma for operasjon. I slike tilfeller er det bare ambulansetur med fly som gjelder. Alternativet var åtte timer på humpete landeveier i en gammel Land Rover ambulanse. Vi flyr håp til mennesker og mennesker dit det finnes håp. Håp om god helse. Håp om en god fremtid. Håp om en Guds evighet når livets lampe slukner. Slikt gir mening, og sammen har vi alle vår del i dette verdensvide arbeidet. På bakgrunn av dette ønsker jeg alle våre givere og lesere en gledelig jul - rik på mening og innhold.

Administrasjon Daglig leder: Øystein Samnøen Innsamlingsleder: Martin Aarflot Markedsleder: Jostein Rensel Sekretærer: Steinar Sødal, Astrid Th. Kristoffersen

Mission Aviation Fellowship Norge Postboks 316, 1401 SKI Tlf.: 33 48 07 80 maf@maf.no – www.maf.no ISSN 1893-7578 Bankgiro: 7058.63.60610

Redaksjonen: Ansvarlig redaktør: Øystein Samnøen Research/skribent: Martin Aarflot Oversettelser: Grethe Øyna Milivojevic, Steinar Sødal Redigering og design: Jostein Rensel Forsidefoto: MAF-pilot Ryan Unger på en flystripe ved Leer i Sør-Sudan.

Dette er MAF: MAF flyr håp til mennesker og mennesker dit det er håp. MAF er en kristen, tverrkirkelig torganisasjon som bringer omsorg til mennesker. MAF flyr misjonærer, helsepersonell og nødhjelp og vi flyr syke mennesker til sykehus. MAF mangedobler andres innsats. Vi sørger for at tradisjonelle misjonsog hjelpeorganisasjoner når isolerte mennesker som ellers ikke ville fått hjelp. Hvert 3. minutt, døgnet rundt, letter eller lander ett av MAFs 135 propellfly i 35 land.3

P2-MAG

har landet Etter nesten et helt år med modifiseringer, er flyet endelig på plass på Papua Ny-Guinea. Takk til alle flysponsorer som har bidratt med 936 180 kroner til dette flyet.

Etter å ha brukt to år på å samle inn nok penger, kunne vi rett før jul i 2011 kjøpe et brukt C208 av en kristen forretningsmann i Montana. 4

Flyet hadde skinnseter, aircondition og TV-skjermer. Slikt ekstrautstyr demonteres for å gjøre flyet lettere, slik at det kan ta mer last og passasjerer.

Hos Preferred Airparts i Ohio ble interiøret demontert og lasterommet utvidet. Det ble også lagt et mer robust og slitesterkt gulv. Så ble flyet fløyet til Australia.

Ved MAFs verksted i Mareeba, fikk flyet en omfattende oppgradering av avionikkutstyr for å komme opp på den standarden MAF krever.

Under buken på alle MAFs fly er blir det motert en såkalt “cargo pod”. Den gir plass til noen hundre kilo ektra baggasje.

I Australia har flyet fått de siste sertifiseringene og det såkalte “sertificate of airworthiness”. Det har fått ny lakk og nytt kjennemerke og er klar for innsats på PNG. 5

På oppdrag

for Gud TEKST: : RUNE H. RASMUSSEN

FOTO: MAF ARKIV

Hva kreves av dem som ønsker å tjenestegjøre i MAF? Sam Norman har erfart at et hjerte for misjon og en god porsjon tålmodighet er helt nødvendig, i tillegg til den faglige kompetansen.

- L U F T E N S H E LT E R -

Sam Norman fløy sitt første oppdrag for MAF i Tsjad i 2001. Helt siden guttedagene ønsket Sam å bli pilot, og da han som 16-17-åring hørte en MAF-pilot tale i barndomsbyen Västerås tenkte han ”det er dette jeg skal gjøre”. Etter fullført pilotutdanning var planen å fly i kommersiell trafikk noen år, men da trange tider førte til at SAS ikke kunne gi ham jobb, skjønte Sam hva Gud hadde kalt ham til. Etter å ha giftet seg med Margaret, som var den første ansatte i MAF Norge, gjorde ekteparet en fantastisk innsats som piloter i Kongo fra 2003 til 2006. I dag har Sam ansvaret for personalrekrutteringen i MAF Norge, samtidig som ekteparet flyr luftambulanse for Lufttransport AS.

Kallet om misjon MAF får jevnlig henvendelser fra personer som ønsker å tjenestegjøre, og det er nok mange som blir overrasket over at rekrutteringsperioden er en tidkrevende prosess. – Det kan være tøft å stå ute i tjeneste, forteller Sam. – Som person må man være samarbeidsvillig og fleksibel, samtidig som man skal leve og bo i en fremmed kultur. Man må være tilpasningsdyktig og takle en rekke situasjoner, alt fra vanskelige myndigheter til korrupt politi. Men det aller viktigste er å ha en solid kristen tro og et hjerte for misjon. – Man må ha en overbevisning om at det er dette Gud kaller en til. Med det, og god 7

Sam Norman er pilot i Norsk Lufttransport og HR-koordinator for utepersonell fra MAF Norge. Kontaktinfo: sam@maf.no. For mer informasjon om tjenestemuligheter i MAF: besĂ¸k 8 www.maf.no

porsjon tålmodighet, vil ting legge seg til rette. Sam trekker frem at det kan være en fordel å ha noen å dele hverdagen med. – Det er intet hinder å reise ut med familien. Den yngste sønnen vår tilbrakte sitt første leveår i Kongo. I MAF finnes alle konstellasjoner; familier, par og enslige. Det er ikke noe fasitsvar. Erfaring er vikitg Naturlig nok stilles det en rekke tekniske krav for å bli pilot eller mekaniker i MAF. – For å bli pilot må man ha kommersielt flysertifikat og minimum 500 flytimer. Når man kommer ut fra flyskolen har de fleste ca. 250 flytimer, så selv unge piloter med et klart kall kan være aktuelle kandidater for oss. Teknikerne må være kvalifiserte for å arbeide på småfly, og dette har vist seg å være et problem. De fleste er vant til å skru på store SAS-maskiner, ikke på MAF sine småfly. Mekanikere har lang utdanning, og det er utfordrende å finne kvalifisert personell med relevant erfaring. Kandidatene som oppfyller de tekniske kravene må deretter gjennom en rekke tester. – Vi har en ti-stegsmodell som alle piloter må gjennom. Flykompetansen testes grundig, og i tillegg gjennomføres en psykologisk evaluering, psykomotoriske tester (av f.eks. simultankapasitet) og medisinske undersøkelser. En rekke kurs skal også bestås. Dette kan dreie seg om alt fra spesialflyging til kulturforståelse og språkkunnskaper. – Avhengig av livserfaring kan det også være aktuelt å anbefale noen å gå på Bibelskole, forteller Sam. Han tok et år på bibelskole for å få et bedre åndelig perspektiv på kallet sitt, og til sammen tok det tre år fra Sam søkte seg inn hos MAF til han var i aktiv tjeneste.

Behovene styrer I utgangspunktet kan man ikke selv velge fritt hvor man vil tjenestegjøre. Man kan komme med ønsker, men det er behovet som til enhver tid styrer. Personellet får ikke lønn fra MAF, og det er opp til hver enkelt å skaffe seg lønn fra andre kanaler, som for eksempel organisasjoner, forsamlinger eller private støttespillere. Det er ikke uvanlig at disse legger styringer på hvor personen de støtter skal arbeide. – Svenska Misjonsforbundet betalte hundre prosent av lønnen min, og femti prosent av lønnen til Margaret. Ettersom de driver arbeid i Kongo var det naturlig at de ønsket at vi skulle jobbe der, forteller Sam. – Ideelt sett ønsker MAF at personellet står fritt til å arbeide hvor som helst, men det er klart at vi vurderer ønsker og behov opp mot hverandre. Annerledes Når Sam får spørsmål om hvordan han opplevde tiden i Kongo pleier han å svare med ett ord: – Annerledes. Med et smil bemerker han at han så venter for å høre hva folk spør videre. – Det er både og. Man føler at man gjør nytte for seg, og det er virkelig givende arbeid. Men man går ikke rundt og føler seg som en helt, slik mange beskriver oss som her hjemme. Alt blir rutine. Trivsel og humør avhenger av hvordan hverdagen er. Kongo er verdens mest korrupte land, og det var frustrerende å måtte forhandle med politiet hver gang jeg skulle ut å kjøpe mat. Men med en overbevisning om at det er dette man skal gjøre er det lettere å stå løpet ut og takle livet der ute.

- PÅ O P P D R A G F O R G U D -

Løvene fra Juda TEKST: GARY CLAYTON

FOTO: LUANNE CADD, ACHIM APPEL, FRM

De er kledd i kamuflasjeuniform og har kun én hensikt i konflikten mellom Sør-Sudan og Sudan. De er prester, i tjeneste med livet som innsats for troppene ved frontlinjene.

Nimule, Sør-Sudan: Før den afrikanske solen har rukket å stige opp over fjellene i nord, starter 63 sudanesiske menn å løpe i formasjon. De skal snart tre inn i hæren som feltprester. Mens de løper, ber de og synger om Jesus. Soldaten i front bærer et grønt flagg med et rødt kors og navnet ”Mountain Chaplaincy Corps”. Feltprestrekruttene løper i en time, gjennom byen, og opp på en høyde. Så returnerer de til leiren som er drevet av Wes og Vicky Bentley i Far Reaching Ministries (FRM). Idet soldatene kommer tilbake, stiger de første solstrålene opp i øst. Mennene som synger og ber ved soloppgang, er et vanlig syn for innbyggerne i Nimule. Hver morgen siden 1999 har de gjort det samme.

1111

Han har gjennomlevd noen av de vanskeligste forholdene man kan tenke seg i Afrika.

En offiser på besøk i natten Feltprestutdanningen som Far Reaching Ministries (FRM) driver, er ganske enestående i sitt slag. For å få svar på hvordan det kom i gang, må vi tilbake til 1996 og den andre borgerkrigen i Sudan. Da hadde Wes Bentley akkurat kommet til Sudan som misjonær. Landet var herjet av borgerkrigen og arbeidet til Wes gjorde at han da møtte en mengde soldater som var i krig. Dette var noe Wes kunne relatere til, på grunn av sin egen bakgrunn fra US Marines (det amerikanske marineinfanteriet). En kveld fikk Wes besøk av en av de høyere offiserene fra det sudanesiske folkets frigjøringshær (SPLA). - Han sa at han trengte å snakke med meg. Han fortalte en grusom historie om hvordan arabere fra nord hadde drept hele familien hans. I raseri hadde offiseren funnet en kvinne som var gift med en araber og som var gravid med tvillinger. Han fortalte hvordan han hadde drept kvinnen ved å skjære opp magen hennes og ta ut tvillingene, for deretter å skyte henne i hodet og forlate henne. - Er det noe håp for meg?, spurte offiseren. Wes forklarte mannen at Jesus kom til jorden for å tilgi. Da offiseren hørte dette, ba han Wes om å dele budskapet med alle soldatene han hadde under seg. Det endte med at offiseren og alle de 300 soldatene hans kom til tro på Jesus. - Fra den dagen fikk jeg en brann i hjertet mitt. Disse soldatene trengte en pastor som kunne være med dem i kampene ved fronten – ikke som en vanlig medsoldat, men som en soldat for korset. Det var slik det begynte, forteller Wes Bentley. Kjøpte eget fly Å reise langs landeveien i Sør-Sudan er farlig. Wes og Vicky fikk en alvorlig påminnelse om dette da bilen til en hjelpeorganisasjon ble utsatt for et bakholdsangrep på 12

- L U F T E N S H E LT E R -

vei til Uganda. Den fryktede The Lord’s Resistance Army (LRA) pepret bilen med kuler før de satte bilen, med 12 passasjerer om bord, i brann. Etter denne hendelsen har Vicky og Wes kun benyttet fly når de skal reise til og fra leiren. Det er den eneste sikre reisemåten. - Før MAF tok opp flyvningene til SørSudan måtte de som jobbet for FRM reise et par timer i bil gjennom farlige LRA-kontrollerte områder for å komme hit, forteller Vicky. På et tidspunkt bestemte hun og mannen seg for at de skulle kjøpe sitt eget fly. I 2006 hadde de samlet inn nok midler til et fly av typen Cessna Grand Caravan. Men flyet kom ikke bare arbeidet til Vicky og Wes i FRM tilgode. - MAF fikk låne flyet av oss og det gjorde arbeidet deres i Uganda og Sør-Sudan mye enklere, sier Vicky. Det var bare en stor glede for oss å kunne tilby dem å låne et så bra fly. Vi trengte det jo ikke hele tiden. Flyet har i en årrekke vært stasjonert på

- Så jeg grep bibelen min, krøp på alle fire, og ba med de døende..

Wes og Vicky Bentley driver Far Reaching Ministries i Sør-Sudan.

- LØVENE FRA JUDA -

13 13

flystripen Kajjansi rett utenfor Kampala i Uganda. Ekteparet synes det er veldig oppmuntrende å lese rapporter fra MAFs arbeid om at mer enn 40 organisasjoner har hatt glede av flyet deres. Løvene fra Juda De som ønsker å bli feltprester i det sudanesiske folkets frigjøringshær (SPLA) må gjenomføre FRMs bibelskoleprogram, som varer ett år, før de får dra til frontlinjen. De 70 rekruttene som skal utdanne seg til feltprester har blitt anbefalt av menighetene sine, eller av andre feltprester. De blir trent og utdannet av pastorer og lærere fra USA og får militær opplæring etter at de har tatt eksamen. En av feltprestene minnes sin første tur til frontlinjen som svært vanskelig. På høyre erme på uniformsjakken har han et påsydd tøymerke med teksten ”Lion of Judah”. - Jeg så blod overalt og folk som kjempet og kriget. Jeg var livredd, jeg ville bare snu og flykte, sier han. Men så husket jeg at jeg var der som prest og at disse soldatene aldri ville få en ny sjanse. Så jeg grep bibelen min, krøp på alle fire, og ba med de døende

slik at de fikk ta imot Jesus Kristus. Jeg ville ha støvlene. I følge Vicky faller en av fem rekrutter fra utdanningen. Men de fleste gjennomfører utdanningen. Dette er menn som er overgitt til tjenesten. Helhjertet går de inn for å hjelpe sine medsoldater ved frontlinjen. En tidligere soldat, Michael Alahai, som i dag er assisterende pastor hos FRMs bibelskoleprogram, forteller at han var mer interessert i støvlene og den fine uniformen enn Jesus da han meldte seg som rekrutt. - Jeg sa jeg var en kristen og født på ny, men jeg ville egentlig bare se tøff ut i uniform, sier han med et smil. Jeg trodde også at utdanningen kun varte en måned, men i løpet av det året jeg var rekrutt kom jeg til sann tro på Kristus, smiler pastoren. James, en annen rekrutt, har en helt annen erfaring. Han kom til skolen for virkelig å konkurrere. Han var opptatt av karakterer og resultater. Men studiene forandret noe inni ham. - Jeg trodde alt handlet om det som sto på papiret, men innså etter hvert at det var det inni hjertet mitt som betydde noe, ikke

- L U F T E N S H E LT E R -

Tøffe menn trenger tøffe prester.

karakterene. Hva kan du gi til en døende hvis du ikke har Jesus i hjertet ditt og har overgitt livet ditt til ham, spør han retorisk. Dette er et kritisk spørsmål for alle som tjener som feltprest i SPLAs hær ved frontlinjen, mener han. For disse soldatene er faren for å dø en daglig realitet. Forberedt på krig 14. mars 2000 holdt Vicky og de andre i FRM på å ferdigstille bomberommet i Nimule, da de hørte et fly nærme seg. - Jeg snudde meg for å løpe, men en av karene kastet seg over meg bakfra og smalt meg i bakken. Han reddet livet mitt, sier Vicky. En av rekruttene som løp foran henne ble drept momentant da bomben detonerte bare 10 meter unna. - Det var helt forferdelig! Vi håper at vi ikke kommer til å trenge dette bomberommet, men vi er forberedt på krig. Vi vil fortelle om Jesus til alle dem som kanskje ikke får noen annen sjanse. Og ikke minst så trenger de moralsk støtte, sier hun. Det er derfor det er så viktig at MAF flyr pastorer og lærere inn til Nimule annenhver uke slik at FRM kan opprettholde treningen og undervisningen av rekruttene.

Tøffe prester under utdanning

- Uten MAF til å fly dem inn, hadde vi ikke klart å holde liv i denne leiren, slår ekteparet Bentley fast. Reddet fra løvens gap Wes er stolt av feltprestene. De har opplevd utrolig tøffe ting, og har gjennomlevd noen av de vanskeligste forholdene man kan tenke seg i Afrika. Men det de har opplevd har styrket dem og ikke brutt dem ned. Mange av dem har blitt reddet fra ”løvens gap”, og selv sier de at de har overlevd for å kunne tjene Herren ved frontlinjen enda et år. På veggene i skolebygningen henger det bilder av tidligere feltprester. Under bildene står det et sitat fra Wes: ”Mange av dem som du trener i dag, vil hvile hos Herren på denne tiden neste år.” Åtte feltprester har så langt mistet livet i tjenesten. Med fortsatte spenninger mellom Sør-Sudan og Sudan om ting som olje, landområder og religion, er det sannsynlig at enda flere vil ofre livet ved fronten i tjeneste for Jesus og sine medsoldater.

- G U D H A R TAT T B O R T S M E R T E N -

Prestens

stripe

Touchdown! Da Neil Armstrong, som det første menneske, satte sin fot på månen sa han: -Et lite skritt for et menneske, et kjempesprang for menneskeheten!

Å nå månen var en fantastisk prestasjon! Så stor at ekstra store prosjekter den dag i dag omtales som ”månelandingsprosjekter”! Men menneskets landing på månen blir likevel småtterier i forhold til Guds landing på jorda! Da Gud satte sin fot på jorda fikk det ufattelige konsekvenser for hele menneskeheten, for tid og evighet! Han har riktignok alltid vært her! Helt fra skapelsens morgen. Men nå kom han nær på en annen måte, i menneskeskikkelse. Gud ble menneske, av kjøtt og blod, i Jesus Kristus! Han kom for å gjennomføre verdens største, viktigste og mest fantastiske prosjekt, - å forsone verden med Gud! Han bragte himmelen til jorda og åpnet den for oss! Et prosjekt som vel kun kan overgås av Gud sjøl, når han en dag kommer tilbake for å gjøre alle ting nye! Snart er det jul! Snart skal vi igjen feire Guds ”touchdown”, Guds landing på jorda! Feire at Gud er midt i blant oss! Da møtes ”jord og himmel, i barnet lagt på strå!”. Fra Eyvind Skeies ”Tenn lys!”.

MAFs flyprest Thomas Midtsund

GOD JUL!

Foto: NASA, www.nasa.gov

Reisebrev

På vingene i masaienes rike TEKST: ØYSTEIN SAMNØEN

v FOTO: JOSTEIN RENSEL

Jeg stiger ut av jumbo-jeten til KLM og setter mine føtter på Tanzanias jord i nattemørket. En varm, silkemyk vind rusker i håret mitt, og jeg ser opp mot Kilimanjaro-fjellet som omsluttes av stjerner. Jeg er spent på hva som venter oss i masaienes rike, et av verdens fattigste land. Sammen med min gode kollega Jostein er jeg i Tanzania for å befare MAFs arbeid i dette fascinerende landet, hvor vi har vært på vingene siden 1963. Vi blir møtt av to kollegaer som har arbeidet for MAF i Tanzania i over 20 år, ekteparet Stephan og Angela Schramm. Stephan er pilot, og Angela har ansvar for å ivareta de lokale samar-

beidspartnerne til MAF. Den første dagen blir et natureventyr. Ved soloppgang stiger vi inn i en Toyota Landcruiser med kurs mot et av de store dyrereservatene i Tanzania. Halvannen times kjøring utenfor byen Arusha kommer vi inn i et gedigent savanneområde hvor villdyrene lever uregulert og fritt. Rett som det er passer vi små masaileire – sirkelformede bosetninger omgjerdet av et kvistgjerde med brune hytter laget av kumøkk og grener. Kvinnene har ansvar for å bygge og vedlikeholde veggene – mennene vil ikke ha hendene sine i slik skitt. Vi kjører ut til i et område bestående av et

19 19

stort nettverk med humpete sandveier, inn i dyrenes eget rike. Med ett må vi stanse: Like foran oss krysser to gedigne elefanter veien. Ut i fra størrelsen å bedømme er det to hanndyr, minst førti år gamle. Sannsynligvis har de vandret rundt på Afrikas sletter lenger enn jeg har levd. I løpet av de neste timene omgis vi av flere hundre dyr, fordelt i små og store flokker med sebraer, elefanter, giraffer, gnuer, antiloper og andre hjortedyr. Igjen stanser vi bilen – noen meter unna oss ligger det en flokk med løver. En stor hannløve ligger under et tre og gnager på restene av en gnu. En flokk med hunnløver og løveunger hviler i skyggen av noen akasietrær etter å ha inntatt frokost i form av en svær vannbøffel. En liten ørkenhund lister seg rundt hannløvens bytte og håper på å få en munn-full av restene. Femten minutter senere må ørkenhunden oppgi håpet. Løven slipper ingen andre til. Vi kjører opp på et høydedrag og går ut av bilen. Her har vi panoramautsikt over de vidstrakte slettene. Tanzanias stepper strekker seg så langt øyet kan se. Landskapet er

Turid Espegren og Øystein Samnøen 20

fullt av dyreflokker som vandrer side om side på jakt etter vann og daglig brød. Her blir vi værende lenge i beundring og begeistring over opplevelsen. Vi setter kursen hjemover i det solen synker. På veien hjem ser vi stadig mørke silhuetter av masaier på vandring hjemover etter dagens gjøremål. Jeg tenker på hvordan det er å leve hele sitt liv omgitt av urørt natur, langt unna vestens materielle univers. Grytidlig neste morgen hentes vi av Angela Schramm. Hun kjører oss til flyplassen i Arusha hvor ektemannen Stephan venter utålmodig på vår ankomst. Han har det travelt. I løpet av dagen skal han fly flere arbeidslag med helsearbeidere fra Haydom sykehus ut til en rekke masailandsbyer for å sette opp mobilklinikker. Han vet at flere steder ute i ørkenen er folk allerede begynt å vandre til fots for å komme frem til stedene hvor mobilklinikkene kommer. Noen går i flere timer for å få hjelp ved mobilklinikken – deres eneste faste helsetilbud. I det vi sitter fastspent i flysetene, går han gjennom sikkerhetsrutinene og ber en

Mellom 500 og 600 barn vaksineres på mobilklinikken i løpet av en dag

bønn om Guds velsignelse over dagen og beskyttelse over turen. Det er en fast del av rutinene til MAF-pilotene. Stephan er en av våre mest erfarne piloter i Afrika, med over tyve år som flyger og mer enn ti tusen landinger bak seg. Han forteller oss at han opprinnelig var politimann i hjemlandet Tyskland. Etter ti års tjeneste i tysk politi valgte han å videreutdanne seg som flyger. Deretter reiste han og konen Angela til Afrika for å tjenestegjøre i MAF. Han snakker flytende swahili og har en utrolig evne til å kommunisere med tanzanianerne. Om lag 25 minutter etter at vår Cessna 208 Caravan slipper asfalten utenfor Arusha, vender vi inn på finalen mot sandstripen utenfor landsbyen Haydom. Solen gløder i den røde sanden, og et par villhunder kryper sammen på siden av rullebanen. Noen øyeblikk senere berører vi landjorden og ruller inn til enden av banen. Her står det flere smilende mennesker og venter på oss. Nysgjerrige tilskuere flokker seg rundt oss, mens helsearbeiderne begynner å laste fly

Vaksine mot meslinger klar til bruk

Stephan Schramm er en av MAFs mest erfarne piloter

et med medisiner og utstyr. Jostein og jeg tilbringer et døgn på Haydom lutherske sykehus. Her møter vi en delegasjon pensjonerte, norske tannleger som tilbringer flere uker i året i arbeid her ved tannklinikken. De ankom for noen dager siden, og reiste samme strekning som vi nettopp kom i fly. Kjøreturen tok nærmere åtte timer. – Reisen var en slitsom opplevelse, forteller Kari Grønli fra Rena som er med i følget. Hun har flydd med MAF

Det er enkel standard på mobilklinikkene 21

flere ganger: - Det er veldig lettvint, sier den pensjonerte skoletannlegen fra Rena. Deretter forteller hun oss om tannlivets harde realiteter her nede i Tanzania: - Vi trekker veldig mye tenner, mange plages av sterke tannsmerter over lengre tid. Jeg spør henne om hun husker en enkeltepisode som gjorde inntrykk. – Jeg husker en jente som kom til meg for behandling. Det viste seg at hun hadde kreft i munnen. Slikt ser vi aldri i Norge. Det var dessverre ingenting vi kunne gjøre, det var bare et tidsspørsmål før hun ville dø. Heldigvis fikk jeg tak i en tolk som kunne gi henne god informasjon om hva som var realiteten. Den erfarne tannlegen tørker en tåre fra øyekroken. Vi blir helt stille begge to. Jeg nikker og takker for samtalen. På kvelden møter jeg Bjørnar, en norsk barnelege som er kommet for å tilbringe to arbeidsår her ved Haydom sykehus. Han gir oss en omvisning på klinikken sammen med Peter, en kirurg fra Oslo. Gangene er fulle av mennesker. Noen smiler til oss. Andre har mistet glansen i øynene som følge av smerte eller mangel på håp. Bjørnar forteller om en episode som inntraff for noen dager siden: - En liten gutt ble født med deler av tarmsystemet utenfor den vesle magen. I Norge ville dette vært en temmelig enkel operasjon, men her på Haydom har vi ikke utstyr for å håndtere dette. Det eneste strået av håp om overlevelse var å få gutten til sykehuset i Dodoma. I slike tilfeller er det bare ambulansetur med fly som gjelder. I løpet av uken får vi være med på flere flyvninger der MAF og Stephan tar med helseteam ut til landsbyer. Teamene består av tanzanianske helsearbeidere som er vant til å arbeide under enkle og tøffe forhold. En av landsbyene vi lander i er Mantala. Vi klatrer ut av flyet og hånd-hilser på en stor flokk nysgjerrige barn som roper ”Mzungu, mzungu” – som betyr ”hvit mann”. Jeg smiler tilbake. Solen steker. Temperaturmåleren i flyet viser førti grader. Hundre 22

meter unna flystripen er mobilklinikken allerede operativ. Utenfor en slitt, strømløs murbygning står en stor flokk masaikvinner med spedbarn og venter på sin tur. Under et tre utenfor huset holder en helsesøster undervisning i stell av småbarn og personlig hygiene for en gruppe mødre. Innen dagen er omme har dette ene helseteamet kontrollert, undersøkt eller vaksinert mellom fem og seks hundre personer. Stephan henter dem på slutten av arbeidsdagen for å fly tilbake til Haydom. Slitne, men glade setter de seg inn i flyet vårt. Langs rullebanen står både unge og gamle masaier i sine karakteristiske røde kilter. De vinker oss farvel i det motoren starter og propellbladene virvler opp kaskader med rødt sandstøv. Sekunder senere er den lille landsbyen under oss. Igjen er vi på vingene i masaienes rike. Vårt siste stoppested er byen Dodoma, Tanzanias hovedstad og MAFs hovedhangar hvor alle flyene våre er jevnlig innom for vedlikehold og rutinekontroller. Like før vi setter kursen hjemover møter vi en barnefamilie fra Nederland. De er akkurat ankommet og er i ferd med å installere seg i en av leilighetene på basen. Pappaen er flyger. Han har valgt å avslutte jobben sin som F16 jagerpilot i det nederlandske luftforsvaret til fordel for ulønnet tjeneste i MAF. Nå har de forlatt venner, familie og hjemland for å bosette seg her i Dodoma, Tanzania. De har kommet ens ærend for å betjene mennesker i et land med sørgmodig dårlige helseforhold og svært mangelfullt veinett. Vi hilser dem i dyp respekt i det vi vinker farvel, med kurs hjemover til et snødekket Norge. Det er umulig å ikke bli berørt av Tanzania og dets folk. Midt i mylderet av strev, fattigdom og smerte har jeg sett mange strimer av lys. Jeg kjenner meg glad og takknemlig som får være en del av dette arbeidet.

- PÅ V I N G E N E I M A S A I E N E S R I K E -

Hvorfor ikke ønske deg flybensin til jul i år?

Gi og få eksplosive julegaver www.FlyBensin.no

Bli en Fundraiser for MAF ved å starte din egen innsamlingskampanje!

MAF har flĂ¸yet pĂĽ Haiti siden 1986. Haiti er det fattigste landet pĂĽ den vestlige halvkule. MAF har egen base og tre fly stasjonert i hovedstaden Port au Prince.

Kongo: Det kan ta på å laste og losse hundrevis av kilo med bagasje. Da er det godt å kunne bruke cargonettet som hengekøye.

Soloppgang over MAFs Cessna 208 i Chad.

MAFs fly avbildet sammen med alternativ transport i Indonesia. Det er lett 책 forst책 at MAF mangedobler effektiviteten til misjonsog bistandsorganisasjoner som jobber i landet. 28

Vi blir

værende så lenge det er behov for oss TEKST: SHAUN OLIVER

FOTO: SMILEY N POOL

Gjemt bak enorme avstander av uframkommelig terreng har en humanitær krise fått vokse frem i stillhet. 200 000 desperate flyktninger har ingen steder å gå.

MAF etablerte flyvirksomhet i Sudan helt tilbake i 1950. Etter at Sør-Sudan fikk sin selvstendighet i 2011 etablerte vi igjen en fast base i Juba. Behovene er større enn noen gang.

30 30

Overveldende behov Hjelpeorganisasjonene som MAF flyr er helt overveldet over hvor stort behovet for hjelp er. Mer enn to hundre tusen mennesker er på flukt i Sør-Sudan (like mange som i Sandnes og Stavanger til sammen. red.anm.). Konflikten mellom nord og sør har drevet dem vekk fra hjemmene sine. Nå forvandler regntiden det allerede myrlendte terrenget til store sumper, og med det vil tallet på syke og døde øke dramatisk. Flyktningene har allerede sultet lenge og mange er svake. De mangler tak over hodet, rent vann og medisiner. Folk er desperate etter å få dekket sine basisbehov, og lever i en konstant frykt for å bli ofre for kamphandlinger. MAF gir flystøtte til nødhjelpsorganisasjoner som gjør sitt ytterste for å hjelpe flyktningene. Med flyene kommer hjelpepersonell, mat, medisiner, vannpumper,

myggnett, telt og materialer til flyktningeleirene og annet utstyr som nødhjelpsorganisasjonene som jobber i flyktningeleirene trenger. Langt ute i ingenmannsland MAFs pilot Adrian Rose beskriver Doro som en plass langt, langt bortenfor all sivilisasjon. I Doro huser tre flyktningeleire mer enn 60 000 mennesker. Ikke langt unna finner man leiren Jamam. Der befinner det seg rundt 37 000 flyktninger. MAF flyr hit flere ganger i måneden. På passasjerlisten finner man Verdens helseorganisasjon (WHO), Solidarités International, International Medical Corps, Serving in Mission, Oxfam, Redd Barna, IMA World Health og Humanitarian Aid Relief Trust (HART). Redd Barna jobber ut fra basen sin i Doro. Deres hovedfokus er på ernæring, skole og å beskytte barn mot vold og overgrep.

På noen av flyturene har MAF med kasser med Plumpy’Nut som Redd Barna gir til barn som lider av alvorlig underernæring. Brent ned til grunnen Lenger vest i Sør-Sudan flyr MAF mange tonn med medisiner til et sted som heter Yida. Til flykningeleiren der kommer tusenvis av mennesker som har flyktet fra Nubafjellene i Sudan. I gjennomsnitt ankommer det 200 nye hver dag. Kapasiteten er allerede presset og det daglige tilsiget gjør situasjonen stadig mer vanskelig. - Da landsbyen vår ble brent ned til grunnen, måtte vi rømme og kom hit, forteller Fadela (43). Vi gikk i åtte dager, uten mat. Da vi kom fram fikk vi litt å spise, men det var langt fra nok. Matforsyninger fra Verdens Matvareprogram (WFP) og medisiner er kritisk for at 31

flyktningene i Yida skal overleve. Man antar at det fremdeles befinner seg mer enn tre hundre tusen flyktninger i Nubafjellene, et område der det opp gjennom historien har vært mange konflikter mellom stammer og befolkningsgrupper. Sjansene er dessverre store for at konflikten i dette området vil vedvare. - Da jeg var tretten år gikk jeg alene til Etiopia på grunn av kampene i Nubafjellene. Nå opplever barna mine det samme, forteller en av flyktningene i Yida. Kritisk vannmangel I det golde ørkenlandskapet nordøst i Sør-Sudan ligger Renk. Her er det en rekke flyktningeleire. I følge den internasjonale katastrofeorganisasjonen Medair, er Renk et av de mest

forsømte områdene i hele Sør-Sudan. Det var tilfelle allerede før nye 20 000 flyktninger ankom leiren. De fleste som kommer hit er drevet på flukt på grunn av mangel på vann og mat. Men fordi store deler av det eksisterende vannforsyningssystemet er ødelagt, blir mange tvunget til å drikke forurenset vann rett fra Nilen. Medair har et eget team som de setter inn i akutte katastrofeområder som Renk. MAF flyr dette teamet slik at de kan bore vannbrønner og bygge sanitæranlegg for å forhindre epidemier. Fare for at krisen eskalerer Hver fredag flyr MAF representanter for Christian Mission Aid til en plass som heter Dajo. Der har de bygget en klinikk for å hjelpe mange MAF-pilot Ryan Unger på en flystripe ved Leer i Sør-Sudan.

- Da jeg var tretten år gikk jeg alene til Etiopia på grunn av kampene i Nubafjellene. Nå opplever barna mine det samme. hundre flyktninger som har tilhold der. Det anslås at ytterligere 400 000 mennesker gjemmer seg i huler og skogholt i dette området etter at de har blitt fordrevet fra hjemmene sine i Kordofan og Blue Nile områdene. Alle sørsudanesere som i dag bor nord for grensen risikerer å bli utvist fra Sudan (nord). Dette vil i så fall føre til en voldsom eskalering av flyktningkrisen. Økt militær aktivitet i grenseområdene vil gjøre livet mye mer usikkert for flyktningene i disse områdene. Men den største trusselen er likevel epidemier.

Medair installerer en vannpumpe i Renk.

De enorme avstandene i Sør-Sudan er i seg selv nok til effektivt å avskjære mange flyktningeleirer fra hjelp. I regntiden blir det komplett umulig å ta seg fram uten fly. Derfor har MAF forpliktet seg på å fly i SørSudan – på ubestemt tid. Vi blir værende så lenge det er behov for oss.

- Jeg har alltid vært interessert i fly og fikk tidlig privatflygersertifikat. Det var muligheten for å kanskje bruke denne interessen i regi av MAF som inspirerte meg til å ta trafikkflygerutdannelse.

Der ingen skulle tru at nokon kunne fly TEKST: ØYSTEIN SAMNØEN

FOTO: MAF NORGE ARKIV

Jan Ivar Andresen var én at tre som gikk sammen om å etablere MAF i Norge. Til daglig jobber han som kaptein og instruktør i Widerøe, og sitter som medlem i sikkerhetskomiteen til MAF International. Møt MAF Norges styreleder.

Hva inspirerte deg til å etablere MAF i Norge? MAF skapte en arena der man kunne kombinere interesse for flyvning med bistandog misjonsarbeid. Gjennom MAF så jeg muligheten for at personer med andre fagutdannelser enn eksempelvis leger, sykepleiere og lærere kunne bidra i internasjonalt arbeid. Kontakten med MAF inspirerte meg til å utdanne meg som trafikkflyger. Jeg opplevde MAF som en spennende organisasjon, og et attraktivt tjenestetilbud for både flygere og mennesker med mekanisk bakgrunn.

Hvor ønsker du å se MAF Norge om tre år? Vi ønsker at MAF Norge vokser seg opp til å bli en av Europas største bidragsytere til MAF sitt verdensomfattende arbeid, både i form av innsamlede gaver og rekruttering av personell. I løpet av nær fremtid har MAF International behov for å skifte ut mange av flyene for å ivareta høy sikkerhet, lave driftskostnader og god miljøforvaltning. Derfor satser MAF Norge tungt på å bidra i dette løftet. I tillegg har MAF International årlig behov for om lag tretti nye piloter og mekanikere for å øke driften.

Hvilken nytte drar du av jobben din inn i arbeidet ditt i MAF? Selskapet Widerøe har en av verdens mest krevende kommersielle flyoperasjoner, der vi utfordrer vær, vind og tøffe flyforhold for å gi et kvalitativt tilbud til mennesker bosatt på steder hvor ingen andre selskap flyr. Dette gir meg en relevant referanse og kompetanse til å forstå mange av utfordringene MAF møter i sitt arbeid for verdens mest isolerte mennesker.

Etter å ha fulgt MAF i tretti år vet jeg hvor verdifullt arbeidet vårt er for verdens mest isolerte mennesker. Vi gjør det mulig for bistands- og misjonsorganisasjoner å utføre sine oppgaver ved å fly både mennesker og utstyr trygt frem. I tillegg representerer våre ambulanseflyvninger nærmest daglig forskjellen mellom liv og død for medmennesker som må ha umiddelbar medisinsk hjelp for å overleve.

Flygerrollen blir i dag mer og mer automatisert, og således kan man si at selve pilothåndverket er i ferd med å bli borte til fordel for automatikken. Her er Widerøe et av de få selskapene hvor selve håndverket er en avgjørende forutsetning for å kunne gjøre innflyginger i trange fjorder og mellom fjell under svært krevende forhold. Dette er også relevant for MAF som i stor grad gjør manuelle innflyginger. Hvilke oppgaver og ansvar innehar sikkerhetskomiteen i MAF International? Vår hovedoppgave er å bistå MAF Internationals styre i deres forvaltningsansvar ved å kontrollere at flyoperasjonene gjennomføres på en forsvarlig og lovlig måte. Vi fungerer som et rådgivende organ ovenfor styret i MAF International og involveres dersom det inntreffer spesielle hendelser under flyoperasjoner.

Hva motiverer deg mest ved MAFs arbeid? Det som motiverer meg er menneskene vi betjener. Fra et flyoperasjonelt perspektiv gjør MAF mye spennende, men etter å ha vært pilot i Widerøe i 24 år har jeg opplevd mange flymessige utfordringer som kan være vel så flyfaglig krevende som det man har i MAF. Men å møte menneskene vi møter i våre operasjoner gjør noe med meg som person: Takknemligheten i øynene til en mor som får barnet sitt tilbake i live etter at vi har flydd det til sykehus, katastroferammede mennesker som mottar mat og drikke levert av MAF, helsepersonell som får medisin og utstyr gjennom våre luftbroer. MAF skaper mange sterke øyeblikk, og det er det som holder oss på vingene. Vi flyr for livet.

Stilling ledig

“DEN BESTE JOBBEN EN PILOT KAN ØNSKE SEG” “EN SLITSOM OG KREVENDE ARBEIDSDAG” “EN MISJONSTJENESTE ULIKT ALT ANNET DU KAN FORESTILLE DEG”

SE VIDEO: MAF FLYR FOR LIVET WWW.BIT.LY/FLYRFORLIVET

VELKOMMEN TIL VERDENS MEST UVANLIGE FLYSELSKAP | VI FLYR FOR LIVET!

MAF FLYR OVER ØRKNER, JUNGEL, FJELL OG SUMPER. I OMRÅDER DER REISEN PÅ BAKKEN TAR DAGER ELLER UKER. – DER DET IKKE FINNES VEIER – ELLER DE ER UBRUKELIGE DELER AV ÅRET. MAF MANGEDOBLER ANDRES INNSATS. VI SØRGER FOR AT TRADISJONELLE MISJONS- OG HJELPEORGANISASJONER NÅR ISOLERTE MENNESKER SOM ELLERS IKKE VILLE FÅTT HJELP. VI FLYR UT LEGER, HELSEPERSONELL, MISJONÆRER OG NØDHJELP OG VI FLYR SYKE MENNESKER TIL SYKEHUS.

TALL SOM TELLER | ÅRLIGE NØKKELTALL

Flickr

Twitter

Retweet

HJELP OSS Å HOLDE FLYENE I LUFTA | HJELP OSS Å REKRUTTERE PILOTER OG BAKKEMANNSKAP | HJELP OSS I BØNN Facebook

MySpace

Slash Dot

Mixx

SJEKK INN PÅ WWW.MAF.NO/STILLINGLEDIG ELLER 36

Delicious

StumbleUpon

Digg

Skype Flickr

Twitter Technorati

/MAFNORGE

Facebook MySpaceRetweetLinkedInStumbleUpon Twitter YouTubeFlickr FriendFeed Delicious Twitter

DeliciousReddit

Flickr

FacebookNewsvine

Slash Dot Mixx Digg Google MySpace MySpaceSlideShare StumbleUpon Facebook

Skype Google Talk StumbleUpon

Retweet

Digg Retweet

Technorati Digg

MISSION AVIATION FELLOWSHIP | TLF: +47 33 48 07 80 | EPOST: MAF@MAF.NO | WWW.MAF.NO

HAITI HARDT RAMMET - IGJEN TEKST: ØYSTEIN SAMNØEN | FOTO: MAF UK ARKIV

Verdens fokus var på USA etter at orkanen «Sandy» traff New England, men Haiti ble hardest rammet av stormen. MAF flyr for livet i dette hardt prøvde landet. Før orkanen ”Sandy” traff østkysten av USA og New York i slutten av oktober, rammet orkanen Haiti med stor kraft. ”Sandy” var klassifisert som en kategori 1-orkan da den traff land. 52 mennesker døde av oversvømmelser og jordskred, i følge Aftenposten. 90 000 mennesker har blitt husløse, og mange av husene som ble bygget opp etter det voldsomme jordskjelvet i 2010 er ødelagt, opplyser hjelpeorganisasjonen Care til Dagbladet. Det er også risiko for at flom og oversvømmelser fører til at koleraepidemien blusser opp igjen.

rammes hardest av orkanens herjinger.

Jordskjelvet i 2010 I følge Haitis statsminister Jean-Max Bellerive omkom 316 000 mennesker i jordskjelvet, og ytterligere tre tusen omkom som følge av kolera i etterkant. Om lag 250 000 ble skadet og 1,5 millioner mistet hjemmene sine. Tre år etter forrige katastrofe bor fremdeles 370.000 haitianere i telt, mange lever under elendige sanitære forhold og kolera utgjør stadig en trussel. Det er særlig disse menneskene som

MAF på Haiti I løpet av det siste året har MAF gjennomført 1.740 flyvninger, fløyet 6.330 passasjerer og fraktet om lag 200.000 kilo med hjelpesendinger, medisiner og annen last på Haiti. MAF er overgitt til å støtte verdenssamfunnets minste og svakeste, og er i beredskap for å bistå i håndteringen etter orkanens herjinger på Haiti.

De svakeste rammes hardest Orkanen ”Sandy” ødela 15 000 hus i Haiti. Leirer med 350 000 mennesker som fortsatt er hjemløse etter jordskjelvet i 2010 ble skadet på nytt, melder NTB. Orkanen ”Sandy” har ført til at mange av de menneskene som har lite fra før, igjen mistet det lille livsgrunnlaget de hadde. De materielle ødeleggelsene etter orkanen er til dels store, og uværet har ført til at mange veier og kommunikasjonslinjer ble redusert eller ødelagt.

Hvorfor vokse? 85000 flyvninger. 200 000 passasjerer. 7 millioner kg. last. 135 små fly flyr til 3000 flystriper i 35 land. Hvert år. Dag Kjetil Øyna Nestleder i styret for MAF Norge

FOTO: MAF US

Tallene er store, men behovene er enda større. MAF flyr til steder det er nesten umulig å komme til. Steder der folk må stole på MAF for å kunne få legehjelp. Eneste mulighet til å få medisiner. Der MAF ofte er eneste kontakt med verden utenfor. MAF sparer bistandspersonell for 150 000 reisedager i året. Dager som i stedet kan brukes til å hjelpe. Kirkens Nødhjelp, 38

FN, Leger Uten Grenser, Norsk Folkehjelp, Flyktninghjelpen, Unicef, Misjonsselskapet. De flyr alle med MAF. Vi sørger for at de kan gjøre jobben sin. Bedre. Men noen steder får de ikke hjelp – fordi de ikke har en flystripe. Eller fordi vi ikke har nok piloter. Nok mekanikere. Nok fly. MAF Norge vokser. Det er villet. Det er

MAF flyr til steder det er nesten umulig å komme til.

Mange steder kan ikke folk stole på andre enn MAF for å kunne få legehjelp.

planlagt. I 2003 samlet MAF Norge inn 160 000 kroner. I år passerer vi 10 millioner. I 2016 er planen å samle inn 40 millioner. Hvorfor? Fordi mennesker trenger oss. Vi flyr håp til mennesker og mennesker til håpet. Det vil vi gjerne gjøre mange flere steder. Derfor skal vi vokse. Takk til alle dere som gjør det mulig. 39

Blodslit gir nye flystriper i Afrika TEKST: ØYSTEIN SAMNØEN

FOTO: JOSTEIN RENSEL

Man skulle nesten tro at flyene like gjerne kunne hatt flottører som hjul, når de skal lande på den nye flystripen som MAF-pilot Kierstein skal inspisere i South Masai Region, Tanzania. I tørketiden er dette en enorm ørken av støv, i regntiden forvandles den til et hav av gjørme.

Etter nær syv timers kjøring på støvete landeveier fra byen Arusha i Tanzania, ankommer vi en liten landsby langt ute på Tanzanias sletter. MAF-pilot Kiersten er her for å inspisere en ny flystripe som er under utarbeidelse noen hundre meter bakenfor jordbygningene. Under regntiden blir veiforholdene enda verre. Nå er regnværet bare noen dager unna. MAF Norges markedssjef Jostein Rensel er med for å få førstehåndskunnskap til MAFs utviklingsarbeid: MAF-pilot Kirstein inspiserer flystripa ved Kitwai B.

Markedsleder Jostein Rensel.

- Utvikling av flystriper en del av MAF sitt arbeid i flere av landene hvor vi er etablert. En ny landingsbane er ensbetydende med mulighet for helsetjenester, ambulanseflyvninger, transport av handelsvarer og passasjertransport. Det kan innebære helt nye muligheter for både helse, handel og kommunikasjon for menneskene i området. Rensel er begeistret over samspillet mellom ulike aktører: - MAF jobber med å etablere to flystriper i dette området. Senere i dag skal vi ha samtaler med lederen for en regional helseklinikk. De ønsker å sende ut helsearbeidere til disse stedene dersom vi kan fly dem ut. Den lokale kirken bistår MAF i den omfattende søknadsprosessen for å få bruksgodkjenning av Tanzanianske myndigheter. Det er landsbyens innbyggere som har ansvar for vedlikeholdet av flystripen. Når mange gode krefter jobber sammen, kan mye godt skje.

Dekket av støv Pilotens klær er dekket av sand, men Kierstens øyne gløder av entusiasme. Han forteller om forskjellen MAFs fly vil utgjøre: - Når denne flystripen er ferdig, vil det ta oss bare 25 minutter å komme hit med fly fra Arusha, hvor det finnes sykehus. Flystripen kan innebære forskjell på liv og død for menneskene som bor her, forteller Kiersten: - Hvis noen blir alvorlig syke, skadet eller bitt av slanger tar gåturen til nærmeste telefon flere timer. Deretter kan det ta mange timer før man eventuelt kommer seg inn til sykehus. Hvis livet står på spill er tiden en fiende. Vi vil gi landsbyen en HR-radio som gjør det mulig å tilkalle MAF i krisetilfeller. I det øyeblikket vi kan komme ut hit med fly, vil det redde liv. Fremdeles gjenstår en del arbeid med å gjøre

bakken jevn nok til å kunne benyttes som landingsbane. Det er milevis til nærmeste traktor. Piloten er vant til å tenke alternative løsninger og oppdager et tre som er falt på bakken i nærheten av sandbanen. Han binder treet etter bilen og bruker landroveren som traktor. Sekunder senere er bilen inntyllet i en gigantisk støvsky. Flere runder senere stopper han og stiger smilende ut av bilen. - Det hjalp godt. Hvis landsbybeboerne raker bort alle gresstustene jeg har dratt opp, håper jeg dette blir godt nok. Dedikert byggelag Jan Smits er leder for arbeidet med å utvikle flystriper i samarbeid med organisasjoner, kirker og landsbyer i Tanzania. Han leder et team med erfarne tanzanianere som reiser over hele landet for å bygge nye luftbroer. - I øyeblikket jobber teamet vårt i et område som heter Rufiji. Her bygger de den andre flystripen av totalt fire i et stort prosjekt der vi samarbeider med Youth With A Mission (Ungdom i Oppdrag, red.adm.). YWAM-teamet gir medisinsk hjelp i et muslimsk område av Tanzania. Stor interesse for samarbeid med MAF Jan Smits forteller at det er mange som har et sterkt ønske om samarbeid med MAF for å skape nye muligheter for isolerte mennesker. - Neste år skal vi i gang med to nye flystriper i programmet vårt som heter ” South Maasai medical project” der vi samarbeider med den lutherske kirken i området, samt ”Mbeya region Medical project” der vi samarbeider med en rekke ulike organisasjoner. Utover dette har vi hatt forespørsler fra fire andre steder der en rekke aktører 42

har slått seg sammen og spurt MAF om utviklingshjelp og flytjenester. Blod, svette og tårer Arbeidet med å bygge en ny flystripe er en svært tøff jobb for medarbeiderne, forteller Jan: - Grunnen til at vi bygger landingsbaner er fordi området er vanskelig tilgjengelig for andre kommunikasjonsmåter enn fly. Det innebærer ofte at det ikke er mulig å komme inn med anleggsmaskiner. Dermed blir det mye manuelt arbeid som både er fysisk krevende og som tar lang tid. Akkurat nå bor kollegaene mine Julius og Kawawa i Rufiji-bushen under særdeles primitive forhold. Det er mye malaria-mygg i området, og luftfuktigheten er meget høy. Jobben deres er knallhard. De må kjempe med tung sandjord i solsteken. De må meie ned jungel bestående av tropiske hardtrær, tidvis kun med håndverktøy. Et sterkt vitnesbyrd Arbeidet MAFs bygningsarbeidere utfører er i seg selv et sterkt vitnesbyrd om Guds omsorg for lokalbefolkningen, mener Jan: - Vanligvis jobber vi uten å motta hjelp av landsbybefolkningen. Folkene våre bor primitivt, de står på i uker og måneder med svært tungt arbeid. Kollegaene mine jobber turnus som ofte innebærer at de er borte fra familien sin tre uker av gangen. Det blir et sterkt vitnesbyrd om medarbeidernes kjærlighet til Gud og Guds kjærlighet til menneskene som bor i området. Når banen er ferdig kommer vi inn med flyene våre og tar med helsearbeidere, forsyninger og medisinsk materiell. En ny fremtid skapes i øyeblikket luftbroen åpner.

- B L O D S L I T G I R N Y E F LY S T R I P E R I A F R I K A -

Cessna 206 over flystripa Dabia i Tanzania Foto: MAF UK

MAF-flyene redder liv over hele verden

GLOBAL HUNGER INDEX Ekstremt alarmerende Alarmerende Alvorlig Moderat 4.9 Lav Ingen data

Greenland

Iceland

Industrialiserte land

Finland Norway Sweden

Lithuania

Neth.

Ireland

Lux.

Switz.

France

Italy

Portugal

Spain

Ukra

Czech Rep. Slovakia Austria Hungary Slov. Croatia

Mo Romania

Serb. Mont. Bulgaria Mace. Albania Greece

Bos. & Herz.

MAF USA Training

United States of America

Belar

Poland

Germany

Bel.

MAF Canda Training

Latvia

Denmark

United Kingdom Canada

Estonia

C Tunisia Morocco Algeria

Haiti

Mauritania

Guatemala El Salvador

Dom. Rep.

Jamaica Honduras

Senegal The Gambia Guinea-Bissau Guinea

Nicaragua Trinidad & Tobago

Panama

Costa Rica

Venezuela

Guyana

Suriname

Colombia

Niger

Liberia

Burkina Faso Benin C么te Togo d'Ivoire Ghana

Chad

Nigeria Central African Republic

Cameroon

Equatorial Guinea Gabon

Congo, Rep.

Ecuador

Sierra Leone French Guiana

Mali

Cuba Belize

Libya

Congo, Dem. Rep.

q Peru

Brazil

Angola Zambia

Bolivia

Zimb

Namibia Paraguay

Chile

Botswana

South Africa

Mexico

Western Sahara

Argentina

Uruguay

Russian Federation

rus

aine Kazakhstan

old.

Mongolia Georgia Armenia Azerb.

Turkey

Uzbekistan Turkmenistan

Kyrgyz Rep. N. Korea

Tajikistan

Kuwait

Pakistan

Bahrain Qatar U.A.E.

Saudi Arabia

Nepal

Bhutan Bangladesh

Egypt

China

Afghanistan

Iran

Iraq

Jordan

India

Myanmar

Lao PDR

Oman

Vietnam

Cambodia

Djibouti Ethiopia

Brunei

Sri Lanka

Somalia

Malaysia

q Sumatra

Indonesia

Tanzania

Papua

Kalimantan

Rw. Bur.

Kenya

Uganda

Comoros Malawi

Papua New Guinea

Arnheim Land

Mozambique

babwe

East Timor

Mauritius

MAFI Training

Australia

South Sudan

Philippines

Thailand

Yemen

Eritrea

Sudan

Japan

S. Korea

Syria

Cyprus Lebanon Israel

Madagascar

Swaziland

Restricted Areas

Lesotho

MAFI Training

MAFs totale flyfl책te pr. 31.desember 2011 45

Støtt et fly som Som flysponsor får du en unik mulighet til å følge et av MAFs fly helt fra fabrikk og innkjøp, gjennom oppgraderinger og modifikasjoner og til flyet er i drift ute på en av våre baser. Piloter og annet basepersonell sender rapporter hjem med fortellinger om et liv, som for oss her hjemme kan fortone seg som et eventyr, men som i eventyrene er det mange utfordringer. Mange av pilotene skriver også blogger som gir en dag-til-dag beskrivelse av livet som misjonspilot. Norske givere har så langt bidratt til finansieringen av to fly til MAF. Først et GA8 Airvan i 2007 (pris kr 4,5 mill) til vår tidligere

operasjon i Kambodsja, så et Cessna 208 Caravan i 2011 (pris kr 13 mill.) til Papua NyGuinea (PNG). Nå har vi tatt på oss et nytt finansieringsprosjekt; Totaloverhalingen av de tre Twin Otterne som vi har på PNG. Med plass til to piloter og opp til 20 passasjerer, eller nesten 2 tonn med forsyninger, og med en marsjfart på 290 km i timen, er Twin Otteren ideell for MAFs arbeid på Papua Ny Guinea (PNG). Røft og ulendt terreng, dype daler, regnskoger og høye fjellkjeder gjør det praktisk talt umulig å reise langs veien i PNG. Uten reelle alternativer, er folk avhengige av fly

Mange fordeler med DHC-6 Twin Otter på PNG • I 2011 utførte Twin Otterene 31 prosent av MAFs 13.600 flygninger • I 2011 fløy 60 prosent av 39.100 passasjerer med Twin Otter • I 2011 ble hele 79 prosent av all last på tilsammen 2,7 tonn fløyet med Twin Otter Hvorfor ikke kjøpe nye fly? Nye tilsvarende fly med MAF spesifikasjoner koster 39 millioner kroner pr. stk. Brukte tilsvarende fly med MAF spesifikasjoner koster 21 millioner kroner pr. stk. Totaloverhaling av våre eksisterende fly koster 5,6 millioner kroner pr. stk. 46

forandrer verden både for å nå andre steder og for å få levert varer og forsyninger. Fordi den har større lastekapasitet enn våre andre fly, er Twin Otteren ideell for MAF i PNG, der vi ofte frakter store mengder gods og passasjerer. Twin Otteren er allsidig og enkel å manøvrere, og kan fly langsomt og i små sirkler. Den forbedrede påliteligheten og ytelsen fra to motorer gjør det ideelt for terrenget den skal brukes i. Flyet er svært egnet til å ta av og lande på korte rullebaner. Dette gjør det lettere å lande komfortabelt på de korte flystripene i jungelen som ofte er skåret ut i fjellsidene eller gjemt bort i

Kostnadsoverslag Oppgradering av radio og navigeringssystemer Oppgradering av instrumenter Overvåkingssystem for motorene Nye deler til flykroppen Provisjon for mindre arbeid på motorene Arbeid (på flykroppen og motorene) Total (med dagens kurs og for hvert fly)

dype daler. De store lastedørene gjør det enklere å laste og losse gods, og stor lasteplass gjør det mulig å transportere store gjenstander som for eksempel byggevarer, motorer og til og med husdyr. Sekker med kaffe, som er en viktig inntektskilde for mange landsbyer, transporteres til markedet for å selges, og genererer inntekter for mange familier. Alle flyene MAF har benyttet i vår 60 år lange historie har blitt gitt oss i gave av en eller flere privatpersoner. Nå trenger vi på ny hjelp fra givere i Norge.

290.000,575.000,230.000,- 2,7 mill 290.000,1,5 mill 5,6 mill 47

MAF reddet Freida på fire år Freida, en fire år gammel jente fra Jiwaka, Papua Ny-Guinea, hadde vært syk i ca 3 uker med en infeksjon som førte til at lammelser raskt spredde seg i kroppen. Til slutt ble også pustemuskulaturen lammet og hun greide ikke å puste på egen hånd. Hun trengte intensiv behandling på sykehus og det raskt. På flyturen til Port Moresby ga legene Freida henne kunstig åndedrett. Flyturen tok oss to timer. Noe alternativ til flyet finnes ikke.

- Det første vi gjorde da vi tok i mot Freida var å koble henne til en respirator. Det er ingen tvil om at flyturen reddet livet hennes. Dr Bill McCoy Port Moresby General Hospital

MAF Norge • P.b. 316, 1401 SKI • tlf: +47 33 48 07 80 gavekonto: 7058.63.60610 • Org: 980 421 899 • Epost: maf@maf.no • www.maf.no