Flakstad i rom og tid – Flakstad som plan Planen som overlapping og sammenstilling: Alt vi gjør og alt som skjer rundt oss påvirker helheten – noe i svært liten grad, og annet betydelig og dramatisk. Den umiddelbare konsekvensen av at et menneske drikker kaffe på en kafé, er liten, men handlingen kan likevel knyttes til global handel, lokal service og infrastruktur, sosiale relasjoner osv. – mens en kraftig vinterstorm som river hus og båter over ende har en umiddelbar dramatisk effekt lokalt, men med årsak i globale forhold som værsystemer og klima. Noen hendelser er umiddelbare, mens andre har sitt utspring langt forut i tid, andre ganger ligger konsekvensene langt frem i tid.
F L A K S T A D
I analysen av landskapet og det som kan påvirke planleggingen, er det i utgangspunktet ingen grenser for hvor mye og hva som kan ha betydning for planen. I et demokrati er det derfor viktig at planprosessen er representativ og fanger opp både formelle og uformelle stemmer og aktører. Ikke minst er det viktig at interesser som ikke har en egen stemme blir representert i prosessen, slik som; sårbare økosystemer, planter og fugler og barn og unge som ikke deltar aktivt i politiske prosesser - eller forhold som kan ha betydning utenfor der handlingene blir satt i verk. Planen er ikke et mål i seg selv, men et verktøy for å håndtere endringer på best mulig måte. Mens planer ofte defineres gjennom forenkling og begrensninger, må de nye planene for Fredvang, Ramberg og Napp også være åpne og mottakelige for forandring, slik at de ikke blir reduserende, men holdes åpne for det ukjente. Da blir planene et verktøy for å sikre kvaliteter og mangfold som natur- og kulturverdier og allmennhetens tilgjengelighet, samtidig som det gis muligheter for endringer, nye virksomheter og ideer som enda ikke er kjent. Stedet: Stedet overlappes av uendelig mange parameter, både fysiske og ikke-materielle som gjennom tid bygger en romlig forståelse av hva stedet er og hvilke muligheter som finnes. Stedet er ikke homogent og vil til enhver tid fremstå og oppfattes ulikt på bakgrunn av egne erfaringer og kulturelle referanser - knyttet til tilstedeværelse, sosial praksis og appropriasjon (det å ta noe i bruk): Fiskeren leser landskapet og havet ut i fra kunnskap om bunntopografi, havstrømmer og fiskens vandring, og samtidig manøvreres båten med kunnskap om vær, vindforhold og framkommelighet mellom holmer og skjær. Oljeingeniøren leser geodata om havbunnens beskaffenhet for å forstå sitt landskap. Det samme vil gruveingeniøren gjøre gjennom å verdsette landskapets ’omsetningsverdi’ ut ifra mineralgehalt og mektighet. Flakstad kommune i Lofoten (norgeibilder.no)
Kjønnsfordeling [per 1.januar 2016]
Folketall [per 3. kvartal 2016]
Napp (208 innbyggere 2015)
675 kvinner 661 menn
Fredvang ca. 200
Aldersfordeling [per 1.januar 2016] 77
0-5 år
132
6-15 år 90
16-19 år
340
20-44 år
1348
415
45-66 år 282
67+ år
Familiesammensetning (husholdninger) 245
A.
108
B.
29
C.
150
D.
55
E.
2,29
18
F.
personer per husholdning
A. Enpersonfamilie B. Par med barn (yngste barn 0-17år) C. Mor/Far med barn (yngste barn 0-17år) D. Par uten barn E. Par med voksne barn (yngste barn 18 år+) F. Mor/Far med voksne barn (yngste barn 18 år+)
Innvandring Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre
Landbakgrunn innvandrere Europa unntatt Tyrkia
85
70
Afrika 3 Asia med Tyrkia
9
Sør- og Mellom-Amerika 3
Høyest fullførte utdanningsnivå for personer 16 år og over (1.1.2016)
på landsbasis (prosent)
46,8
168
36,5 531
32,2
441
16,7
Grunnskole
VGS
Høyere utdanning
kilde: Statistisk sentralbyrå
Næring (2015) 154
e 2015)
138
120
11
C.
D.
E.
F.
G.
A. Jordbruk, skogbruk og fiske B. Sekundærnæringer C. Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel, finanstjen.,forretningsmessig tjen., eiendom D. Off. adm., forsvar, sosialforsikring E. Undervisning F. Helse og sosialtjenester G. Personlig tjenesteyting
415
140
Boliger (bebodde og ubebodde) (2016)
245
70
B.
fritidsbygninger i kommunen (2016)
? F R E M T I D E N S F I S K E V Æ R
612
14
21
Boliger etter bebyggelsesår
23
1900 og tidligere
39
1901-1920
15
1921-1940
28
Antall komersielle overnattinger i alt Lofoten (Hotell, hytte,vandrehjem, sesongcamping, telt/campingvogn, bobil) (jan.-sept.)
1941-1945
8
371405 2015
1946-1960
146
1961-1970
63
1971-1980
72
1981-1990
63
1991-2000
50
2001-2010
101
Eneboliger
Tomannsboliger
Turisme (xxx)
Flytting (xxx)
Rekkehus, kjedehus og andre småhus
Andre bygningstyper
+ 9,9%
408156 2016
Totalt antall fiskebåter i ulike størrelser (2016 - kilde Fartøysregisteret) Napp
Ramberg
Fredvang
Sund
5-7 m
4
6
0
3
7-11m
23
14
7
7
11-15m
3
7
4
2
15-21m
6
0
4
0
21-28m
2
1
0
0
Totalt:
38
28
15
12
2011 og etter Ukjent
5 80
Fiske (xxx)
7 698 tonn 2008
102.974.000 kr
7 438 tonn 2009
79.877.000 kr
9 021 tonn 2010
79.472.000 kr
Flakstad kommunestyre sa i 2016 andre kommunene i Lofoten.
Eneboliger
Begrensninger: (skredsoner / kraftlinjer / veier / og liknende) Det finnes en rekke formelle begrensninger for bygging knyttet til ulike former for risiko. Noen er statlige restriksjoner som er pålagt i alle byggesaker, andre kan vurderes ut i fra lokale forhold eller vurderes mot kompenserende tiltak. Kommunen har ansvar for ikke å tillate bygging eller aktiviteter som innebærer risiko for liv og helse. Skredsoner (snø-, jord-, eller steinskred) er begrensninger som i de fleste tilfeller vil være absolutt begrensende for bygging, og i alle tilfeller for boligbygging, der grensen for 1000-års skred er dimensjonerende. Det samme gjelder andre naturfenomener som flom og skadepotensialet ved ekstrem flo. I nyere tid er det også satt nye minimumshøyder for bygging langs sjø (gulvnivå) ut i fra forventet havstigning på grunn av global oppvarming. Andre begrensninger er enkelt å kompensere slik som f.eks. radongass fra grunn.
Offentlige myndigheter på kommunalt, regionalt og nasjonalt nivå, kan verne arkeologisk viktige områder, enkeltbygg eller bygningsmiljø av spesielt stor kulturhistorisk eller annen verdi. I tillegg kan det avsettes hensynssoner der kulturmiljø må spesielt beskyttes. Det samme gjelder naturmiljø av spesielt stor betydning, lokalt, regionalt, nasjonalt eller globalt, som habitater for dyr og fugl, spesiell flora eller geologi. Slike områder finnes både på land og i sjø, og kan ha ulike grader av vernestatus, fra fredning, til hensynssoner der det er lagt begrensinger på bygging eller ferdsel. Det er et generelt forbud mot bygging nærmere enn 100 meter fra sjø, vann og vassdrag, men også her kan kommunen sette andre bestemmelser ut i fra tettstedets interesser i havneområder eller områder knyttet til sjøen. Det må like fullt tas spesielle hensyn til allmennhetens tilgjengelighet i strandsonen også i tettbygde områder. I tillegg finnes det også andre former for verne- og interesseområder innenfor natur og friluftsliv, som statlig vernede friluftsområder, nasjonalparker, naturreservat, jordbruksområder og lignende som kommunen må ta spesielt hensyn til og gjøre grundige vurderinger av dersom det skal tillates bygging eller økt ferdsel.
11 270 tonn 2011
108.206.000 kr
11 281 tonn 2012
107.335.000 kr
12 686 tonn 2013
96.241.000 kr
Planen som lovgitt begrensning: Kommuneplan og reguleringsplan legger formelle retningslinjer for utviklingen av et område. Kommuneplaner på et overordnet nivå (for hele kommunen), med generelle retningslinjer for arealbruk. Kommuneplanens arealdel skal revideres hvert fjerde år. Reguleringsplaner er et juridisk verktøy for et mer avgrenset område, enten innenfor et formål (som f.eks. når Statens Vegvesen regulerer en veitrasé), eller for et avgrenset geografisk område med flere formål. Reguleringsplaner kan enten være områdeplaner eller detaljplaner – gjerne avhengig av størrelse på et område eller omfang og kompleksitet av problemstillinger som skal avklares. Områdeplaner legger generelle føringer for et større område (områdeplaner er i utgangspunktet utformet av kommunen), og detaljreguleringsplaner regulerer mindre områder eller enkeltbygg. Dersom planene berører områder eller tema det er knyttet konflikter til, eller som griper inn i vernede områder av ulike slag, kreves det konsekvensutredning. Det er automatisk krav til konsekvensutredning for planer som omfatter mer enn 15000 m2. Dersom reguleringsplaner utformes i tråd med formål og bestemmelser i overordnet plan (kommuneplan) og er tilfredsstillende konsekvensvurdert, kreves ikke nye konsekvensutredninger. Reguleringsplaner er i prinsippet lover som gjelder til det blir laget en ny plan. Det betyr at de kan sette sterke føringer for utforming av områder over lang tid. Siden behov, ønsker og ideer for et område gjerne forandrer seg over tid (noen ganger ganske raskt), og reguleringsplanen i prinsippet alltid beskriver ideer og idealer som tilhører gårsdagen, vil svært ofte planer kjennes begrensende og uaktuelle – selv når de nylig er vedtatt. Til det kommer det også at det kontinuerlig gjøres nye erfaringer som burde tilfalle planen, men som begrenses av planenes sterke juridiske stilling. De nye reguleringsplanene i Flakstad er interessante nettopp for å se på mulighetene for å lage planene mer aktuelle og operative, uten at det svekker det juridiske elementet. Planens fleksibilitet: Det trengs juridisk sterke planer som sikrer at det offentlige eller individer ikke gjør ting som har uopprettelige eller negative konsekvenser for andre individer, samfunnet generelt, kulturarv eller naturmiljø. Det gjelder på det lokale plan, men også helt overordnet med et ansvar for en felles, global økologi.
/ F L A K S T A D
612 Motstandskraft kan bli en del av planens grunnstruktur, som fremtidige tiltak må forholde seg til.
Utover formelle begrensninger som er beskyttet av ulike lovverk, kan det være lurt å se på andre forhold som bør legges inn i planenes vurderingsgrunnlag som begrensninger for ferdsel og bygging. Det kan spesielt dreie seg om andre typer naturområder eller aktivitetsområder som ikke er nedfelt eller kartlagt og omfattes av et spesifikt lovverk, eller det kan være sosiale strukturer eller bygningsmiljø uten formelt vern. Det er også gjerne forhold som bør vurderes på bakgrunn av erfaring og bruk av landskapet - generelt angår dette mobilitet, kontinuitet i bruk, aldersspor og generell praksis.
54
49
40
Spesielt er det viktig å definere områder, subjekter (som betyr alle aktører og ting som er en del av samfunnet og tilværelsen – også ’tause’ aktører som fugler og planter, som ikke snakker med egen stemme) og behov som har allmenn betydning. Det kan være fellesområder i sentrum, som torg og plasser, gangveier og stier som sikrer gode sammenhenger og passasjer, sårbare og sjeldne naturtyper, fuglebiotoper, områder under vann som er viktige for fisk og livet i havet generelt, viktige frilufts- og folkehelseinteresser, lek- og oppholdsområder for barn og unge, adkomst til kaier og havneområder.
(uformelle begrensinger)
97
A.
Begrensning og motstandskraft som virkemiddel: Begrepene begrensning eller motstand kan lett assosieres med noe negativt, noe som hindrer utfoldelse og aktivitet, men får en offensiv betydning når man bruker den kraften motstand kan ha til å generere noe nytt. Begrepet bærekraft fokuserer på å vedlikeholde den eksisterende tilstand i et system gjennom å kontrollere balansen mellom det som tilføres og det som tas ut, uten at det nødvendigvis forskes på hva som bringer ubalanse. Motstandskraft derimot, peker mot hvordan et system kan tilpasses og utvikle seg under skiftende forhold. Motstandskraft er derfor et dynamisk begrep som ikke har noen fast definisjon eller identitet, men har et stort potensial til nytenkning, er formbart og mottakelig, og kan brukes til å reformulere nye systemer.
(kulturmiljø / naturmiljø / strandlinje / andre hensyn)
40,9
26,9
Grunnskolenivå Videregående skole - nivå Universitets og høgskolenivå kort Universitets og høgskolenivå lang Uoppgitt eller ingen fullført utdanning
Stedet er derfor ikke én ting som er forhåndsdefinert eller bundet til noe iboende eller bestemt meningsbærende (det som gjerne kalles stedets ånd; eller genius loci), men fremfor alt noe som er dynamisk og mottakelig for forandring. Dette betyr at stedet er mer enn en geografisk avgrensning. Det peker ut over seg selv og deltar fysisk, mentalt, politisk og økonomisk i andre steder, kulturer og landskap. I Lofoten, som i mange kystsamfunn, bæres fortid og fremtid av en kontinuerlig, global utveksling av handelsvarer og ideer, klimaet og havets variasjoner og fiskens forflytning langs kysten. Disse kjente, men omskiftelige størrelsene, vil sammen med også ukjente faktorer som endringer i klima og økologi, være med å definere stedet på nye måter i framtida.
Videre ligger det en absolutt grense på 15 meter på bygging av boliger langs høyspentlinje, og det ligger generelt en grense på 50 meter på bygging langs fylkes- og riksveger. For bygging i tettbebygde områder med lav hastighet, kan kommunen sette andre byggegrenser mot vei, gjerne med kompenserende tiltak mot støy og støv, og trafikksikkerhet.
Flakstad Norge
7 21
Turisten ser først og fremst overflaten og det visuelt iøynefallende - det sanselige gjennom lyd og bildeinntrykk, men også kontraster i vær og lysforhold. Turisten søker gjerne illusjonen av det opprinnelige eller genuine – enten det er historie, fiskeri og naturressurser eller kultur, natur, opplevelse og utfoldelse.
13 830 tonn 2014
113.200.000 kr
12 276 tonn 2015
136.013.000 kr
NEI konsekvensutredning fro oljeutvinning utenfor LoVeSe,dette gorde også de fem
Imidlertid trengs det også planer som klarer å være mer aktuelle og fleksible enn det som i dag ofte er tilfelle. Det betyr først og fremst at planprosessene for steder som Fredvang, Ramberg og Napp, må være åpne og oppsøkende for å fange opp det som skjer – både enkeltinitiativ og fellesinteresser, men også forhold som ligger utenfor det umiddelbart synlige. Dette er viktig fordi enkeltideer, hendelser og initiativer kan ha stor betydning som konstruktive kreative krefter eller motstandskraft som kan påvirke forandring direkte uten at det går via formelle kanaler, offentlige myndigheter, eller via en forandring av helheten. En slik idé, problemstilling eller moment kan sette fart på seg selv, og skaper multiplisitet (flerfoldighet) og reproduksjon, og har kraft i seg selv til å generere nye relasjoner eller koblinger. Reguleringsplanens natur er å begrense denne muligheten på bekostning av forutsigbarhet, samtidig som en åpen prosess er en forutsetning for å opprettholde fleksibilitet i planen.
Tilsvarende må planen skille mellom det individuelle og det subjektive. Mens det individuelle er knyttet til enkeltpersoners interesser, er det subjektive konstruert av ulike deler som skapes og utvikles ut i fra posisjoner og styrkeforhold i samfunnet. Subjektivering er den prosessen som skaper subjekter. Subjekter kan være sammensatt av mange ulike faktorer og defineres i hovedsak utenfra av de sammenhenger subjektet står i. Subjektet kan være enkeltpersoner eller sammenslutninger og foreninger, næringsaktører – og ikke minst tause aktører uten egen stemme. Det er viktig at de som jobber med forberedelsene og utformingen av planen forstår sin rolle til å synliggjøre og formidle planens subjekter uten at disse reduseres, forenkles eller begrenses. I så fall kan planen lett lede til kreativ destruksjon og hindre innovasjon og utvikling fremfor å åpne opp for nye muligheter. Siden planer er så viktige for samfunn og individers mulighet til å utvikle seg, må planene bygges på en grunnleggende forståelse for fleksibilitet og forandringsmulighet, men dette må være en forståelse som er basert på et utvidet økologibegrep, der både det sosiale, det mentale og det naturgitte inngår. Planens virkning: Dersom fremtiden skal kunne være åpen, må planen være åpen og mottakelig, og alltid stimulere til bedre løsninger og valg. Planen er derfor alltid et verktøy til å lage en bedre fremtid, og ikke et mål i seg selv. Planen skal først og fremst bygges på en bred forståelse av de kvaliteter, ønsker, begrensninger og muligheter som ligger i det feltet som skal reguleres. Planen ivaretar allmennhetens interesser til livsutfoldelse og planen håndterer de forpliktelser som ligger både lokalt og globalt med hensyn til naturmangfold, kulturhistorien og vår felles økologi. Det betyr ikke at alle disse forhold vil ha offensive formuleringer i reguleringsplanen, men planen utformes på en måte som ikke går på tvers av eller motvirker overordnede intensjoner. Samtidig legger planen premisser for nye tiltak og investeringer fra både offentlige myndigheter og private. Den gir retningslinjer og intensjoner som gjør det mulig for næringslivet å utvikle seg i hensiktsmessige områder uten unødige begrensninger for vekst og innovasjon. Planen tilrettelegger for boligutvikling innenfor de områder som kan realiseres uten å utfordre lovgitte begrensninger. Samtidig gir den føringer for hensiktsmessig, fremtidig arealdisponering som for eksempel endring av offentlig service, utvikling av turistnæring, forsterkning av næringstomter, frilufts- og aktivitetsområder, verneområder natur og kultur, gang- og sykkelveier og overordnet infrastruktur. Planen vil være et operativt verktøy som gir forutsigbarhet for både kommunen og innbyggerne i Flakstad, men vil også være fleksibel nok til å kunne fange opp ønskede endringer innenfor planens samlede idé og intensjon. Kulturvurdering Lofoten Naturtyper og naturverdi Naturmangfoldloven stiller et generelt krav om at alle planer som berører natur skal vurderes opp mot de miljørettslige prinsippene i samme lov (se §§ 7-12). Særlig stilles det krav om at kunnskapsgrunnlaget skal være godt nok, og der kunnskapen er mangelfull skal føre-var-prinsippet legges til grunn for beslutningene. Videre skal samlet belastning tas med i vurderingen, kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver, og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder skal tas i bruk. Naturgrunnlaget Berggrunnen i området består av ulike typer gabbro, amfibolitt og gneis. Dette gir normalt sure til intermediære substrater for plantevekst. Løsmassedekket har imidlertid mye å si. Skjellsandavsetninger og sjøsprøyt gir mer basevirke til substrater nær sjøen mange steder. Dette gjelder spesielt rundt Ramberg som ligger i et skjellsandområde. Kjente naturverdier i planområdet I Naturbase er flere store områder på havbunnen rundt Flakstad avgrenset som viktige naturtypelokaliteter - skjellsand. Det er også avgrenset flere områder med sanddynemark, hvorav en med A-verdi: Skagsanden. Ved Sandelva utenfor Fredvang er det avgrenset en naturbeitemark med B-verdi, Flakstadpollen og Spengerleira mellom Fredvang og Ramberg er avgrensa som strandenger/strandsumper med B-verdi, Litlvatn på Vareid er avgrensa som rik kulturlandskapssjø med B-verdi og Skjellfjorden og Kilpollen er registrert som ”fjorder med naturlig lavt oksygeninnhold i bunnvannet” med B-verdi. I Artskart er det registrert et stort antall rødlistede arter i Flakstad kommune. Kommunen inneholder flere områder som er viktige for fugl, både til trekk, hekking og overvintring. Bare rundt Napp finnes hekkende kolonier av krykkje og makrellterne (begge i rødlistekategori EN, sterkt truet). Ved Ramberg brukes Leira, området nord for den store fyllingen i sentrum, i stor grad av fugler på trekk, herav mange rødlistede arter. Kulturlandskap i Flakstad Flakstad kommune har store arealer med kulturlandskap. Kulturlandskap er definert som områder som er helt eller delvis omformet fra den opprinnelige naturtilstanden på grunn av menneskers virksomhet. Som kulturlandskap regnes alt jordbruksareal og inn- og utmarksareal, med beitemark og utslåtter. Kulturlandskap med moderne drift, gjødsling med kunstgjødsel og intens produksjon får et lavt naturmangfold, ofte med arter som ikke hører regionen til. Utmarksbeiter og eldre slåttemarker som ikke blir gjødslet, får imidlertid et særegent mangfold av en rekke arter innenfor karplanter, sopp, moser, insekter og fugl. Mange av disse artene er i sterk tilbakegang og rødlistet på grunn av gjengroing i de naturtypene de holder til. Lofoten har hatt enorme områder med naturbeitemark og tradisjonelle slåttemarker, men på grunn av redusert drift, omlegging av jordbruket og nedlegging av mange bruk, er også kulturlandskapet i sterk endring. Gjengroingen av kulturlandskapet har vært umulig å stoppe, og ført til en varig endring av opplevelsen av landskapet og stort tap av artsmangfold. En kan likevel gjøre en del for å bevare og restaurere det typiske landskapet og artsmangfoldet i begrensede arealer. Det er derfor viktig å stimulere til fortsatt drift i de sauebrukene som er igjen, og det finnes ulike støtteordninger for å drive tradisjonelt både med slått og beite. I Lofoten har det også vært drevet lyngbrenning med store arealer med såkalte kystlyngheier, som et resultat av lyngbrenningen. For å få til et godt resultat er det viktig med en god og gjennomførbar skjøtselsplan. Bevaring og restaurering av kulturlandskapet vil være i tråd med nasjonale prioriteringer. Flakstad – reiselivspotensial I vurdering av reiselivspotensial bør en region vurdere områdets egen friluftstradisjon/friluftskompetanse, natur- og kulturgitte fortrinn, kommunikasjonsårer/ samferdsel, overnattingskapasitet, konkurransesituasjonen (hva tilbys av andre destinasjoner) og markedsetterspørsel. Ifølge en studie utført av Norges Bondelag i 2005 av markeder for naturbaserte aktiviteter, har Norge størst potensial innenfor aktivitetene vandring, sykling, kano/kajakk, turski og natursafari. Denne studien fokuserte kun på utmarksbaserte opplevelser og inkluderte ikke marine eller sjøbaserte opplevelser. For Flakstad kommune vil selvsagt marin turisme eller kystturisme som sjøfuglsafari, sjøfiske og fiskerirelatert turisme utgjøre et potensial. Sjøfisketurisme Markedet for sjøfisketurisme anses å være høyt og voksende. Den raske etableringstakten innenfor norsk sjøfisketurismenæring er en indikasjon på dette. Ifølge tidligere studier (Borch et al. 2011) så kommer alle turistene som besøker Norge for å fiske i sjø, fra Europa. Undersøkelser av fritidsfiske i Europa viser at det finnes 25 millioner fritidsfiskere og at interessen for sjøfiske blant disse er dobbelt så stort som interessen for ferskvannsfiske. Ramberg/Fredvang/Napp: Videreutvikle eksisterende fisketurismebedrifter samt identifisere eventuelle kunnskapsrike sports-/ spesialfiskere som kan fungere som guider på spesialprodukter/nisjefiske/artsfiske som nevnt ovenfor. Det ligger også et potensial i at yrkesfiskere tar med turister ut på fiske. Sjømat/fiskeriopplevelser I tillegg til behovet for et mer differensiert fisketurismetilbud er det også viktig å tilby fiske/sjømatopplevelser til familiesegmentet (og ikke bare til “gutta på tur”). Den overfor nevnte studien av Borch et al., viser at familiesegmentet fisker mindre (lavere ressursbelastning) og legger igjen mer penger. Vandring/turgåing En undersøkelse som ble gjennomført av World Tourism Organization (UNWTO) i 2001 i Tyskland, Nederland og Frankrike, viser at 80 % av de som besvarte undersøkelsen deltok i vandring på utenlandsferie. Aktiviteten vandring dekker her alt fra lette spaserturer til toppturer med og uten sti og med og uten guide. Inn under vandring kommer også ofte vintervandring med truger. Denne aktiviteten har i mange år vært svært populær i USA og er nå i rask vekst også i Europa. Dette gjelder særlig i land som Østerrike, Italia og Sveits. Sykkel Deltakelse i sykkel som fritidsaktivitet regnes å være i stor vekst både i Norge og internasjonalt. I Europa anses sykkel for å være den fritidsaktiviteten som er i raskest vekst etter vandring som ligger på førsteplass. Et sykkelturismeprodukt vil utgjøre et viktig supplement til det eksisterende naturbaserte aktivitetstilbudet til turister som besøker Nord-Norge (som fiske, vandring, safariprodukter). En fremtidig sykkelturisme i Nord-Norge vil imidlertid stille krav til tilrettelegging i form av guiding, salg/utleie, festival/ arrangement/ritt, transport/shuttle-service, overnatting, bespisning og annen service. Fuglesafari Fugletittere er ofte personer med en lidenskap for fugl samt et umettelig behov for å ikke bare observere, men også for å lære stadig mer om ulike fuglearter. Det er ut fra dette en stor fordel i tilrettelegging for fugletitting at det finnes lokale guider eller kjentfolk som har god kunnskap om fugler, både biologi og miljøtilpassing. Fugletitting kan tilrettelegges ved å utvikle tilbud som: Fugletitteskjul, båttilbud for å kunne komme inn til fuglefjell for sjøfugl, fotokunnskap og utlån av kikkerter. Overnatting For at en destinasjon skal lykkes i økonomisk bærekraftig reiselivsutvikling, er det viktig at man tilbyr overnatting. Turister vil legge igjen penger ikke bare på selve overnattingen, men på bespisning og på andre aktivitetstilbud i en region. Det er viktig at tilbudet på overnatting er variert slik at man kan tilpasse disse til både turisters ferieøkonomi og ulike preferanser for komfort. Bespisning Betydningen av bredde i bespisningstilbudet er likt det som er nevnt ovenfor rundt overnatting. Enkelte turister vil prioritere feriebudsjett og tid til å sitte ned for en tre-retters på et spisested, andre igjen har et lavere budsjett eller vil prioritere tiden til aktivitet i stedet for et lengre måltid. I Tromsø ser man dette nå med nordlysturistene. I noen tilfeller har disse turistene det så travelt med å jakte på nordlyset at de foretrekker god, gjerne lokal, fast food. Shopping Graden av interesse varierer selvfølgelig med type turister, men shopping utgjør likevel en sentral del av reiselivstilretteleggingen på et sted. Turister har behov for å handle dagligvare, drivstoff, fritidsutstyr og så er de ofte på utkikk etter noe som de kan ta med hjem som reiseminne. Det er derfor alltid positivt dersom enkeltaktører, primærnæringaktører/ mataktører eller lokale foreninger i en turistdestinasjon bedriver mat- eller håndarbeidsproduksjon av kvalitetsprodukter som kan tilby lokale suvenirer til turister.
F R E M T I D E N S
F I S K E V Æ R
Fremtidens fiskevær - Flakstad, mulighetsstudie presentert 2. mars 2017
/
konsept og fremstilling: kulturmiljø: naturverdi:
F L A K S T A D
turismepotensial: reguleringsplantegning:
U N D E R S Ø K E L S E R L O F O T E N
Transitions - lystyper: mørketid / midnattssol / tussmørke / daggry / blåtime / nordlys - Pernille
Traces AIS (automatic identification system) January 23 - 30, 2017 - spor av båter: aktivitet og navigasjon rundt Lofoten - Andreas
B e r g e n a r k i t e k t h ø g s k o l e
Diversity - naturtyper: mark- og bunnforhold, geologi og biotoper - Ingeleiv
Map of the diving seabirds - sjøfuglenes Lofoten - Victoria
Layered Landscapes Lofoten Masterstudio Bergen Arkitektskole, vårsemester 2017 Tone Megrunn Berge - Kaleidoscope Nordic Magdalena Haggärde - 70°N arkitektur Gisle Løkken - 70°N arkitektur I dette masterkurset jobber vi med Lofoten - et av de mest unike og spektakulære områdene langs norskekysten - med en lang og dramatisk historie knyttet til havet og fisken, og små samfunn som er sårbare for økologiske eller strukturelle endringer i fiskeriene. Lofoten er i dag i tillegg omstridt på grunn av ønsker om utnytte olje- og gassressursene i regionen - og ikke minst på grunn av en økende tilstrømning av turister.
F R E M T I D E N S F I S K E V Æ R
Kurset handler om forskning, kartlegging og planlegging - og gir verktøy for en metodisk tilnærming - som et alternativ til et rigid planleggingsregime som er vanlig i dag. Hensikten er å stimulere til kompleks forståelse, kritisk tilnærming og ikke minst; fremheving av subjektivitet.
Extermination - truede arter: narrativ og lokaliteter - Livie
Kurset oppfordrer til å åpne for tankesett som ikke er åpenbare, forhåndsdefinerte eller begrensende - men alltid: kritiske, undersøkende og nysgjerrige. Denne tilnærmingen skjer gjennom tekstlesning, litteratur og inviterte forelesere - og ikke minst møter med ulike mennesker og ulik kunnskap, praksis og erfaringer fra landskapet.
/ F L A K S T A D
Vulnerability & Resilience - konflikt / natur / turisme - Stephanie
Change of numbers - innbyggere / fiskere / turister / aktivitet - Eva
V I S J O N E R
er
Ramberg sk
e
v le
ole
Ramberg
R a m b e r g s k o l e
N a p p s ko ver le ele
Napp
F R E M T I D E N S F I S K E V Æ R / F L A K S T A D
Ramberg sk
Fredvang
F L A K S T A D e l e v e r
er
e
v le
ole