Merknadsdokument A: KRONIKKENE - 10 tekster om å planlegge fremtiden by Magdalena Haggärde

TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT A KRONIKKENE - 10 tekster om å planlegge fremtiden Nordlys

FREDAG 31. JANUAR 2020

| debatt |

NORDLYS arbeider etter Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål.

Adresse: Prinsensgt. 1, postboks 46, sentrum, 0101 Oslo. Telefon 22 40 50 40, telefaks 22 41 19 80.

Arktiske område varmast opp dobbelt så fort som resten av verda, med alvorlege konsekvensar for eit av dei skjøraste områda på jorda. I desember 2019 passerte Svalbard 109 månadar på rad med temperaturar over normalen. Forskere ved geoFysisk institutt, universitetet i bergen

l Hvordan kan kunst bli en viktig del av by- og stedsutviklingen? Hvordan kan kunst og kunstnere spille en rolle i planprosessene?

Hvordan kan vi snu byen mot vannet ved hjelp av kunst?

BYUTVIKLING

Anniken Romuld og Truls Ramberg På vegne av Tromsø Sjøfront Laboratorium (TSL)

■■■Hvordan kan vi snu byen mot vannet og gi nytt innhold til sjøfronten i Tromsø ved hjelp av kunst? Kan kunst gjøre en forskjell?

■■■Tromsø kommune og KORO

■■■I Tromsø har vi fokus på

kunst integrert i byrommene langs sjøfronten. Vi ønsker å vende byen mot sundet, og vi trenger prosjekter som både tar i bruk, aktiviserer, diskuterer og gir nytt innhold til sjøfronten som et sammenhengende byrom og sted – tilgjengelig for allmenheten.

■■■Kunst som del av de offent-

lige rommene er et nytt tema og satsningsområde innen planlegging i Tromsø. Det er første gang kunst inngår i utviklingen av planer og prosjekter innenfor et større sentrumsområde. Kunst og byromsprosjektet bygger på et lokalt, nasjonalt og internasjonalt samarbeid mellom Tromsø kommune og KORO, hvor arkitekturkollektivet raumlaborberlin bidrar med sin erfaring fra andre europeiske byer. Tromsøs som internasjonal by gjør at slik erfaring kan komme Tromsø til gode. Dette er en del av et tverrfaglig kunnskapsutviklingsarbeid som skaper forbindelser mellom kunst i offentlige rom, byutvikling og planlegging.

Hvorfor kunst og byutvikling? ■■■Kunstakademiet ble i 2017

FØR OG NÅ: Kunst og byrom langs sjøfronten ved Sørsjeteen i Tromsø. Det historiske bildet i bildet er fra 1909 . Kilde: RiKsantiKvaRen/nasjonalbiblioteKet – Mittet. / FutuRe FRaMes: RauMlaboRbeRlin / Foto: 70°n aRKiteKtuR)

ti år. Vi utdanner kunstnere i byen, og dette gir Tromsø en ressurs som med fordel kan bidra til positiv utvikling av byen. Det er flere grunner til å satse på kunst som del av de offentlige rommene i Tromsø: en av grunnene er at kunsten her havner i direkte berøring med folk, oss, i vår hverdag. En annen er en tro på at samtidskunsten kan bringe inn et nytt blikk i by- og stedsutviklingen i Tromsø. Og, som et spørsmål: Kanskje kan kunsten også selv tjene på å få relevans ved å stå i forhold til et spesifikt område og en spesifikk situasjon? Som her, blant havnerelaterte aktiviteter, turisme, sjø, landskapsrom og byrom? Her kan kunstprosjektene samtidig komme nært på forhandlingene om hvordan våre allmenninger og offentlige rom skal bli i fremtiden?

tromsø sjøfront laboratorium ■■■Det utarbeides nå en detaljre-

guleringsplan for nytt Universitetsmuseum, Mack Øst, Sørsjeteen m.m. Dette vil innebære en omfattende endring av området i Sørbyen med stor betydning for Tromsø sentrum.

■■■Ved å invitere inn kunstnere

tidlig i planprosessen ønsker vi å skape rom for at kunstnerne kan påvirke utviklingen av området. Både planprosessen og de offentlige rommene innenfor planområdet er utgangspunkt for kunstprosjekter kommunen med sine samarbeidspartnere har iverksatt, hvor kunstnerne oppfordres til å bidra med ideer. Målet er at kunstnerne skal åpne opp for nye perspektiver for bruk av områdets offentlige rom, teste ut mulige visjoner for fremtiden gjennom midlertidige tiltak, ta i bruk og synliggjøre stedene som er under utvikling, prøve ut nye måter å involvere innbyggerne i prosessen på, samt å gi kunstnerne et rom for kunstneriske ytringer. Både media, ved blant annet Nordlys, og lovpålagte tradisjonelle medvirkningstiltak som offentlige høringer og folkemøter fungerer som arenaer der de kunstneriske ytringene som inngår i prosjektet kan finne sted.

■■■Første seminar som relaterer

til temaet, er 1. februar på Tromsø kunstforening, og tar opp de mest presserende spørsmål om å leve sammen i landskaper som har nådd sin tålegrense, men som like fullt betraktes

TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM ■ TSL er et kunst- og byromsprosjekt i regi av Tromsø

kommune, i samarbeid med KORO (Kunst i offentlige rom) og raumlaborberlin.

■ Prosjektet utforsker de offentlige rommene

innenfor planområdet for Norges Arktiske Universitetsmuseum, utvikling av Mack-eiendommen, hotell, bevaring av Kulturkvartal og Tromsø kunstforening m.m.

■ Følgende tre kunstnerteam er engasjert av TSL

til å utføre oppdrag i 2020: 70°N arkitektur+Berit Steenstrup, Statex collective og Michael Johansson/ Endboss/=+.

■ Som en del av prosjektet vil alle tre kunstnergrupper

utforme bidrag til kronikker som skal kaste nytt lys på utviklingen av området. Kunstnerne står selv ansvarlig for synspunker og oppfatninger som fremmes gjennom prosjektet.

■ Tromsø kommune og kommunes samarbeidspartnere

ønsker å legge til rette for utveksling av synspunkter og perspektiver, og stiller seg ikke bak enkeltkunstnere eller aktørers oppfatning.

som en åpen ressurs. Landskap som konsept inkluderer da også byen. Byen som arena for menneskers liv og utfoldelse blir stadig viktigere når en eksponentielt økende del av verdens befolkning lever urbant, hvor spørsmål om eiendomsrett og kommersialisering settes opp imot den allmenne retten til bruk av byer og landskap.

■■■Dette er den første av en serie kronikker med fokus på kunst og offentlige rom, hvor alle vil komme med nye søkelys på re-

levante tema i forbindelse med denne spesifikke planprosessen i sentrum. Denne kronikkserien er et innspill til hvordan kunst og deltagelse av kunstnere kan bidra til mer medvirkning i offentlige planprosesser.

■■■Kan kunst og kunstnere bidra som en demokratisk stemme i planprosesser? Hvem planlegger vi for? Hvordan forholder vi oss til Tromsøs turist-boom? Hvordan skape kunst som kan noe mer enn å forskjønne et område?

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

(statens organ for Kunst i offentlige rom) har inngått en intensjonsavtale med fokus på kunst som del av byutviklingen i Tromsø. Intensjonsavtalen ble vedtatt i kommunestyret i 2018 og har en varighet på fem år. Dette er et nasjonalt pilotprosjekt hvor Tromsø er en av tre pilotkommuner i prosjektet sammen med Oslo og Trondheim.

+ Berit Steenstrup OKTOBER 2020

TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT A KRONIKKENE - 10 tekster om å planlegge fremtiden

TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT A KRONIKKENE - 10 tekster om å planlegge fremtiden INNHOLD side Introduksjon Tromsø Sjøfront Laboratoriums merknadsdokument 10 tekster om å planlegge fremtiden

Kronikker i Nordlys / nordnorskdebatt, januar - oktober 2020

5-56

Kronikk #1 - Hvordan kan vi snu byen mot vannet ved hjelp av kunst?

Kronikk #2 - Åpne sinn, åpne landskap, åpne samfunn – kampen om byen og Norges arktiske universitetsmuseum

Kronikk #3 - Eiendomsrett eller allemannsrett? 13

Kronikk #4 - Under fyllinga – fjæra! Sjøfrontens kontinuitet og forandring

Kronikk #5 - Byutvikling gjennom utprøving og hendelser

Kronikk #6 - Hvem planlegger vi for? 29 Kronikk #7- Trenger vi en sentrumsplan? 33

Kronikk #8 - Arktisk hovedstad - Tromsøs byrom og allmenninger

Kronikk #9 - Hvor er vår felles fortid og fremtid i forslaget til ny sentrumsplan? 45

Kronikk #10 - Finnes det en annen plan? 51

Kommentarer og tilsvar 57-63 Kommentarer til kronikk #1 58

Svar kronikk #2 - Dropp hotellplanene rundt museet, av Marie Fangel og Eigil Thorsen 59

Svar kronikk #3 - Urealistisk om byutvikling og privat eiendomsrett, av Tor R. Rekve

Tilsvar kronikk #3 - Byutvikling - heldigvis mer enn juss, av Gisle Løkken

Referert til kronikk #4 - La Fagerengfjæra i fred!, av Randi L. Davenport

Kommentarer til kronikk #5 63

Tromsø Sjøfront Laboratorium og sentrumsplanen i media 65-97

Kronikk: Tromsø sett fra Oslo, av Jon Tombre, STATEX / TSL

Kronikk: Dream Academy? (not), av Jon Tombre, STATEX / TSL

Nordlys: Amunds elleville raljering med Tromsø er sett av titusener: – 26 suvenir shops! What the f*?, av Silje Solstad

Nordlys: Liv Hanne inviterer til åpen dag om omstritt tomt: - Har nok hoteller, av Sissel Wessel-Hansen

iTromsø: Mari Boine vekket Tromsøs eldste joik til live, av Marius Hoe

Nordlys: Inviterte til politisk diskusjon om sjøfronten, av Anna Näumann

Kronikk: Arktiske uterom? av Tone Marie Myklevoll 79

NRK Helgemorgen: Byplanlegging i nordlige strøk, med Berit Steenstrup, TSL

Nordlys: Frykter sjøfront og utsikt vil forsvinne, av Linn Bertheussen

Kronikk: Den åpne byen lukker seg - Åpent høringssvar til sentrumsplan, av Barbro Husebye

Virkelig: SØRSJETEEN, av Erling Steenstrup 90

+ Berit Steenstrup

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

OKTOBER 2020

Introduksjon Tromsø Sjøfront Laboratoriums merknadsdokument Prosjektet Tromsø sjøfrontlaboratorium har mange fasetter, men med en samlet hensikt om å konfrontere Tromsøs byutvikling generelt, og utviklingen i sjøfronten spesielt. Prosjektet har en pragmatisk men kritisk posisjon, som undersøker byen slik den er, men også analyserer og kommenterer de formelle prosesser som er drivere i byutviklingen. Forslaget til ny sentrumsplan er et svært viktig dokument for denne utviklingen, og legger føringer for byen i mange år fremover – i en epoke der vi både lokalt og globalt, skal håndtere utfordringer planleggingen aldri før har hatt. Det har derfor blitt en viktig del av sjøfrontlaboratoriets arbeid å nettopp underlegge sentrumsplanenes premisser, format og lovbestemmelser, en kritisk analyse. Dette dokumentet er samlet sett et høringssvar til planforslaget, som ikke er begrenset til en beskrivende tekst, men som kommuniserer ved hjelp av flere format og uttrykk. Det er fordi ulike sider ved planen, og byen, fremkommer og kan forstås gjennom ulike tilnærminger – der vi ikke skiller mellom politiske og kommersielle maktstrukturer, og de uformelle og ’usynlige’ aktører i byen og sjøfronten. Alle deler av dokumentet og dets vedlegg må derfor leses som kommentarer, analyser og forslag til planen. En samlet konklusjon etter våre prosesser rundt planen, er at den er for inkoherent til å kunne vedtas i den form den er fremlagt – med fare for å bli et dokument som verken blir et godt politisk styringsverktøy, eller en plan som kan løse viktige utfordringer Tromsø by er nødt til å håndtere de kommende årene. Vår oppfordring er at kommunen bruker denne anledningen til å reflektere over årsaker og virkninger i planen slik den er fremstilt, og samtidig inviterer til samtaler om hvordan en ny sentrumsplan kan eksperimenteres frem i et nytt plan-paradigme.

+ Berit Steenstrup

TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT A KRONIKKENE - 10 tekster om å planlegge fremtiden

10 tekster om å planlegge fremtiden Prosjektets 10 tekster om kunsten, byen og planen, er alle gjengitt som en kronikkserie i Nordlys. Første kronikk er en introduksjon til prosjektet Tromsø sjøfrontlaboratorium og kronikk 2-6 drøfter ulike tema og konsept som bør være tilstede når en ny sentrumsplan skal utvikles. De fire siste kronikkene tar for seg selve forslaget til sentrumsplan, og analyserer planpremisser og slutninger i planen.

+ Berit Steenstrup

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

OKTOBER 2020

Kronikk #1

Nordlys

FREDAG 31. JANUAR 2020

| debatt |

NORDLYS arbeider etter Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål.

Adresse: Prinsensgt. 1, postboks 46, sentrum, 0101 Oslo. Telefon 22 40 50 40, telefaks 22 41 19 80.

l Hvordan kan kunst bli en viktig del av by- og stedsutviklingen? Hvordan kan kunst og kunstnere spille en rolle i planprosessene?

Hvordan kan vi snu byen mot vannet ved hjelp av kunst?

BYUTVIKLING

Anniken Romuld og Truls Ramberg På vegne av Tromsø Sjøfront Laboratorium (TSL)

■■■Hvordan kan vi snu byen mot vannet og gi nytt innhold til sjøfronten i Tromsø ved hjelp av kunst? Kan kunst gjøre en forskjell? ■■■Tromsø kommune og KORO

■■■I Tromsø har vi fokus på

■■■Kunst som del av de offent-

Hvorfor kunst og byutvikling? ■■■Kunstakademiet ble i 2017

tromsø sjøfront laboratorium ■■■Det utarbeides nå en detaljre-

guleringsplan for nytt Universitetsmuseum, Mack Øst, Sørsjeteen m.m. Dette vil innebære en omfattende endring av området i Sørbyen med stor betydning for Tromsø sentrum.

■■■Ved å invitere inn kunstnere

■■■Første seminar som relaterer

til temaet, er 1. februar på Tromsø kunstforening, og tar opp de mest presserende spørsmål om å leve sammen i landskaper som har nådd sin tålegrense, men som like fullt betraktes

TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM ■ TSL er et kunst- og byromsprosjekt i regi av Tromsø

kommune, i samarbeid med KORO (Kunst i offentlige rom) og raumlaborberlin.

■ Prosjektet utforsker de offentlige rommene

innenfor planområdet for Norges Arktiske Universitetsmuseum, utvikling av Mack-eiendommen, hotell, bevaring av Kulturkvartal og Tromsø kunstforening m.m.

■ Følgende tre kunstnerteam er engasjert av TSL

til å utføre oppdrag i 2020: 70°N arkitektur+Berit Steenstrup, Statex collective og Michael Johansson/ Endboss/=+.

■ Som en del av prosjektet vil alle tre kunstnergrupper

utforme bidrag til kronikker som skal kaste nytt lys på utviklingen av området. Kunstnerne står selv ansvarlig for synspunker og oppfatninger som fremmes gjennom prosjektet.

■ Tromsø kommune og kommunes samarbeidspartnere

ønsker å legge til rette for utveksling av synspunkter og perspektiver, og stiller seg ikke bak enkeltkunstnere eller aktørers oppfatning.

■■■Dette er den første av en serie kronikker med fokus på kunst og offentlige rom, hvor alle vil komme med nye søkelys på re-

Kronikk #1 Hvordan kan vi snu byen mot vannet ved hjelp av kunst? av Anniken Romuld og Truls Ramberg Tromsø Kommune + KORO Tromsø Sjøfrontlaboratorium

https://nordnorskdebatt.no/article/hvordan-kan-vi-snu-byen-mot Nordlys 31.01.2020

+ Berit Steenstrup

TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT A KRONIKKENE - 10 tekster om å planlegge fremtiden

Kronikk #1

Hvordan kan vi snu byen mot vannet ved hjelp av kunst? KUNST OG BYROM LANGS SJØFRONTEN I TROMSØ Hvordan kan kunst bli en viktig del av by- og stedsutviklingen? Hvordan kan kunst og kunstnere spille en rolle i planprosessene? Hvordan kan vi snu byen mot vannet og gi nytt innhold til sjøfronten i Tromsø ved hjelp av kunst? Kan kunst gjøre en forskjell? Tromsø kommune og KORO (statens organ for Kunst i offentlige rom) har inngått en intensjonsavtale med fokus på kunst som del av byutviklingen i Tromsø. Intensjonsavtalen ble vedtatt i kommunestyret i 2018 og har en varighet på fem år. Dette er et nasjonalt pilotprosjekt hvor Tromsø er en av tre pilotkommuner i prosjektet sammen med Oslo og Trondheim. I Tromsø har vi fokus på kunst integrert i byrommene langs sjøfronten. Vi ønsker å vende byen mot sundet, og vi trenger prosjekter som både tar i bruk, aktiviserer, diskuterer og gir nytt innhold til sjøfronten som et sammenhengende byrom og sted – tilgjengelig for allmenheten. Kunst som del av de offentlige rommene er et nytt tema og satsningsområde innen planlegging i Tromsø. Det er første gang kunst inngår i utviklingen av planer og prosjekter innenfor et større sentrumsområde. Kunst og byromsprosjektet bygger på et lokalt, nasjonalt og internasjonalt samarbeid mellom Tromsø kommune og KORO, hvor arkitekturkollektivet raumlaborberlin bidrar med sin erfaring fra andre europeiske byer. Tromsø som internasjonal by gjør at slik erfaring kan komme Tromsø til gode. Dette er en del av et tverrfaglig kunnskapsutviklingsarbeid som skaper forbindelser mellom kunst i offentlige rom, byutvikling og planlegging. Hvorfor kunst og byutvikling? Kunstakademiet ble i 2017 ti år. Vi utdanner kunstnere i byen, og dette gir Tromsø en ressurs som med fordel kan bidra til positiv utvikling av byen. Det er flere grunner til å satse på kunst som del av de offentlige rommene i Tromsø: en av grunnene er at kunsten her havner i direkte berøring med folk, oss, i vår hverdag. En annen er en tro på at samtidskunsten kan bringe inn et nytt blikk i by- og stedsutviklingen i Tromsø. Og, som et spørsmål: Kanskje kan kunsten også selv tjene på å få relevans ved å stå i forhold til et spesifikt område og en spesifikk situasjon? Som her, blant havnerelaterte aktiviteter, turisme, sjø, landskapsrom og byrom? Her kan kunstprosjektene samtidig komme nært på forhandlingene om hvordan våre allmenninger og offentlige rom skal bli i fremtiden? TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM Det utarbeides nå en detaljreguleringsplan for nytt Universitetsmuseum, Mack Øst, Sørsjeteen m.m. Dette vil innebære en omfattende endring av området i Sørbyen med stor betydning for Tromsø sentrum. Ved å invitere inn kunstnere tidlig i planprosessen ønsker vi å skape rom for at kunstnerne kan påvirke utviklingen av området. Både planprosessen og de offentlige rommene innenfor planområdet er utgangspunkt for kunstprosjekter kommunen med sine samarbeidspartnere har iverksatt, hvor kunstnerne oppfordres til å bidra med ideer. Målet er at kunstnerne skal åpne opp for nye perspektiver for bruk av områdets offentlige rom, teste ut mulige visjoner for fremtiden gjennom midlertidige tiltak, ta i bruk og synliggjøre stedene som er under utvikling, prøve ut nye måter å involvere innbyggerne i prosessen på, samt å gi kunstnerne et rom for kunstneriske ytringer. Både media, ved blant annet Nordlys, og lovpålagte tradisjonelle medvirkningstiltak som offentlige høringer og folkemøter fungerer som arenaer der de kunstneriske ytringene som inngår i prosjektet kan finne sted. Første seminar som relaterer til temaet, er 1. februar på Tromsø kunstforening, og tar opp de mest presserende spørsmål om å leve sammen i landskaper som har nådd sin tålegrense, men som like fullt betraktes som en åpen ressurs. Landskap som konsept inkluderer da også byen. Byen som arena for menneskers liv og utfoldelse blir stadig viktigere når en eksponentielt økende del av verdens befolkning lever urbant, hvor spørsmål om eiendomsrett og kommersialisering settes opp i mot den allmenne retten til bruk av byer og landskap. Dette er den første av en serie kronikker med fokus på kunst og offentlige rom, hvor alle vil komme med nye søkelys på relevante tema i forbindelse med denne spesifikke planprosessen i sentrum. Denne kronikkserien er et innspill til hvordan kunst og deltagelse av kunstnere kan bidra til mer medvirkning i offentlige planprosesser. Kan kunst og kunstnere bidra som en demokratisk stemme i planprosesser? Hvem planlegger vi for? Hvordan forholder vi oss til Tromsøs turist-boom? Hvordan skape kunst som kan noe mer enn å forskjønne et område?

+ Berit Steenstrup

Kronikk #1

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

OKTOBER 2020

Kunst og byrom langs sjøfronten ved Sørsjeteen i Tromsø. Det historiske bildet i bildet er fra 1909 med ukjent fotograf. (Kilde: Riksantikvaren / Nasjonalbiblioteket – Mittet. / Future Frames: raumlaborberlin / Foto: 70°N arkitektur)

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM (TSL) er et kunst- og byromsprosjekt i regi av Tromsø kommune, i samarbeid med KORO (Kunst i offentlige rom) og raumlaborberlin. Prosjektet utforsker de offentlige rommene innenfor planområdet for Norges Arktiske Universitetsmuseum, utvikling av Mackeiendommen, hotell, bevaring av Kulturkvartal og Tromsø kunstforening m.m. Følgende tre kunstnerteam er engasjert av TSL til å utføre oppdrag i 2020: 70°N arkitektur+Berit Steenstrup, Statex collective og Michael Johansson/Endboss/=+. Som en del av prosjektet vil alle tre kunstnergrupper utforme bidrag til kronikker som skal kaste nytt lys på utviklingen av området. Kunstnerne står selv ansvarlig for synspunker og oppfatninger som fremmes gjennom prosjektet. Tromsø kommune og kommunes samarbeidspartnere ønsker å legge til rette for utveksling av synspunkter og perspektiver, og stiller seg ikke bak enkeltkunstnere eller aktørers oppfatning.

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

+ Berit Steenstrup

TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT A KRONIKKENE - 10 tekster om å planlegge fremtiden

+ Berit Steenstrup

Kronikk #2

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

OKTOBER 2020

Kronikk #2 Åpne sinn, åpne landskap, åpne samfunn – kampen om byen og Norges arktiske universitetsmuseum av Gisle Løkken

70°N arkitektur + Berit Steenstrup Tromsø Sjøfrontlaboratorium

https://nordnorskdebatt.no/article/apne-sinn-apne-landskap-apne Nordlys 14.03.2020

+ Berit Steenstrup

TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT A KRONIKKENE - 10 tekster om å planlegge fremtiden

Kronikk #2

Åpne sinn, åpne landskap, åpne samfunn – kampen om byen og Norges arktiske universitetsmuseum Det går et idémessig skille i samfunnet, mellom det vi kan beskrive som åpent, og det som er lukket. Dette skillet er ikke alltid så lett å få øye på, og heller ikke alltid like klart, men det påvirker oss alle i større og mindre grad i det daglige – i møtet med det offentlige, på skolen og forretningslivet, i sosial omgang, og ikke minst i våre egne hoder og holdninger. Den kjente sosiolog og by-teoretiker, Richard Sennett beskriver det lukkede samfunnet som noe som er overbestemt, lineært, og fullt av begrensninger – mens det åpne samfunnet er ukomplett og ikke-lineært. Det lukkede samfunnet skapes gjerne ovenfra og ned, med et klart hierarki, mens det åpne samfunnet er et nedenfra-og-opp-sted, der flere interesser og stemmer deltar og påvirker utviklingen. I Norge må alt som skal bygges forholde seg til en godkjent plan – som oftest en reguleringsplan. Planer tar gjerne flere år å lage, og det finnes helt klare regler for hvordan de skal lages og hvilke prosesser planer skal gjennomgå, før den kan bli politisk godkjent. Det er ofte et svært komplekst underlag som må utredes i en planprosess, og det er også krav til at både privatpersoner og offentlige institusjoner skal høres i prosessen. Like fullt ender planer ofte som statiske dokumenter som få kjenner seg igjen i, og som tiden raskt går i fra. Den lovbestemte deltakelsen fremstår da gjerne som en skinnprosess uten reell mulighet til medbestemmelse. Før det nye Arktiske universitetsmuseet kan bygges mellom Mack og Polarinstituttet, må det lages en reguleringsplan for både museumstomta og områdene rundt. Siden dette er et viktig, statlig bygg, er det Statsbygg som har ansvaret for både prosjektutviklingen og reguleringsplanen for museet. Det er derfor nærliggende å tro at hele prosjektet blir godt ivaretatt på vegne av byen og landsdelens innbyggere, og at Statsbygg, som jo burde være en god samfunnsaktør, hadde et mandat om å ivareta både demokrati og åpenhet i prosjektet. Slik er det dessverre ikke. Det kan selvsagt ha mange forklaringer, og Statsbygg vil helt sikkert hevde at de nettopp ivaretar samfunnets og demokratiets interesser, men realiteten er at de først og fremst har et mandat om å gjennomføre et prosjekt og et romprogram, som er innenfor politisk bestemte kostnadog tidsrammer. Da gjennomføres prosessen instrumentelt og lukket – innenfor et minimumskrav til offentlig innsyn, og ikke åpent, inviterende eller undersøkende, slik vi burde forvente i et prosjekt som er så viktig for hele landsdelen. Museet er en institusjon som har ansvar for å formidle historien, slik den har formet landsdelen gjennom århundrer og årtusener, som har ansvar for å formidle og forske i endringer i økologi og samfunn, og har ansvar for å bidra til å definere landsdelen og det arktiske i fremtiden. Skal museet klare en slik rolle, må det være grunnleggende åpent, i møte med historien, og i møte med fremtiden. Det er en krevende rolle å ta, og den kan aldri bli fullstendig eller komplett, men mer enn noen gang, er det behov for å utvikle og styrke våre allmenne og demokratiske institusjoner, slik bibliotekene er det, og slik museene må være det. Tromsø museum – som nå skal bli Norges arktiske universitetsmuseum, har alltid hatt en slik rolle i nord. Som den ledende, og lenge eneste, akademiske institusjon i Nord-Norge, har museet fylt både forskning- og formidlingsrollen. Museet har vært et lavterskel kompetansemiljø, som ikke har vært begrenset til sin hvite bygning på Sørtromsøya, men virket i hele landsdelen, og i sine nære omgivelser. Når museet skal relokaliseres ved Sørsjeteen, like nedenfor der det ble etablert i 1894, er det en formidabel mulighet til også å redefinere den fysiske posisjonen i byen og i landskapet. For stedet er ikke bare en tilbakevending til et område museet har forlatt, men først og fremst en symbolsk plassering i den viktigste delen av landskapet, der den store fortellingen om Nord-Norge er skrevet. Det er i dette landskapssnittet, i littoralsonen, som er overgangen mellom sjøen og landet, der ulike økosystemer møtes og overlapper – at fiskerbonden har dratt opp sin båt og sin fangst, og dyrket sin jord. I området der museet skal bygges, på en steinfylling, er det bare minner igjen etter den fjære som var der, det livet som ble levd – også det samiske, som har gitt navnet Finngamsletta til stedet. Det er derfor det er så viktig at museet tar tilbake utsagnsretten til både stedet og fortellingen – på vegne av landsdelen og samfunnet, men også på vegne av den økologien som er i littoralsonen, og som er gjenfylt og ødelagt langs hele østsiden av Tromsøya. I fremtidens byer, som som vokser og bebos av snart 60% av verdens befolkning, kreves det et helt nytt syn på byens landskap. Byene kan ikke bare fortsette å være en del av problemet, men må ta tilbake ansvaret for både natur og økologi – som med større bevissthet må være en integrert del av bylivet. I det nye museet ligger en stor mulighet som ikke må kastes bort, til å vise hvordan Tromsø kan ta tilbake littoralsonen til byen, og gjøre det til et aktivum for Tromsø som Arktisk hovedstad. Alternativet, som fremmes med stort økonomisk og politisk press, er å gi bort et av byens viktigste områder til globale hotell-investorer med helt annet syn på, og interesse i, den nordnorske strandsonen. 10 + Berit Steenstrup

Kronikk #2

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

OKTOBER 2020

Norges arktiske universitetsmuseum som planlegges ved Sørsjeteen, nær fjæra som er så viktig for fortellingen om Nord-Norge, kan bli bygget inne av det kommersielle hotell-Tromsø. (Illustrasjon: Berit Steenstrup, 70°N arkitektur + Berit Steenstrup, på vegne av Tromsø sjøfrontlaboratorium)

Dette er nettopp eksempler som utfordrer forestillingene om det åpne, som det som gavner allmennheten, og det lukkede som det som gavner de få som har eierskap og kapital. Richard Sennett mener at vi må utfordre forestillingene om det urbane liv, som gjerne favoriserer denne formen for lukkethet – og mener heller at vi må omfavne de mer usikre og livlige ideene som finnes om å leve sammen – som stimulerer til forskjeller både visuelt og sosialt og som produserer åpenhet, og som kan gi oss et arktisk universitetsmuseum som definerer hele landskapssnittet, og stimulerer både fortidens og fremtidens fortellinger om Nord-Norge.

+ Berit Steenstrup

TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT A KRONIKKENE - 10 tekster om å planlegge fremtiden

+ Berit Steenstrup

Kronikk #3

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

OKTOBER 2020

Kronikk #3 Eiendomsrett eller allemannsrett? av Gisle Løkken

70°N arkitektur + Berit Steenstrup Tromsø Sjøfrontlaboratorium

https://nordnorskdebatt.no/article/eiendomsrett-eller-allemannsrett Nordlys 27.03.2020

+ Berit Steenstrup

TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT A KRONIKKENE - 10 tekster om å planlegge fremtiden

Kronikk #3

Eiendomsrett eller allemannsrett? I den forrige kronikken i Tromsø sjøfrontlaboratoriums serie; Åpne sinn, åpne landskap, åpne samfunn – kampen om byen og Norges arktiske universitetsmuseum (nordnorskdebatt.no, 2. mars / Nordlys, 14. mars), diskuterte vi planprosesser og hvorfor det er viktig med åpenhet og demokrati i saker som angår vår felles fremtid, i så stor grad som det nye Norges arktiske universitetsmuseet gjør. I denne kronikken skal vi derfor se på eierskap og grunnrettigheter, som er noe av det som har størst kraft i planog byggesaker, og som naturligvis lett kan komme i motsetning til vår alles rett til å bruke byen og landskapet. Moderne vestlige byer – som Tromsø, har vært gjennom en lang periode med av-industrialisering. Dette har frigjort store arealer og sentrumsområder som tidligere ble brukt til varehåndtering og handel, skipsverft, og annen sjørettet næring- og industriaktivitet. Drivkraften for disse store omveltningene, er i stor grad global økonomi, og endringer i vareproduksjon og -handel, men også samtidig den voldsomme verdiakkumulering som gjerne ligger i disse områdene. De seneste 40 års byutvikling har nesten utelukkende vært drevet frem av private interesser, og samtidig har det foregått en nedbygging av den politisk visjonsstyrte byutviklingen. Det er ikke automatisk et problem, men det blir et uoverstigelig dilemma når allemannsbyen, og den kollektive og tilgjengelige byen, lukkes og privatiseres – og i stor grad omdannes til et verktøy for noens profitt. Den private eiendomsretten står sterkt i Norge, og er beskyttet i grunnloven. Like fullt er eiendomsretten en konstruksjon det bør stilles spørsmål ved – all den tid eiendomsrett og kapitalinteresser i seg selv gir makt til å bestemme utviklingen i byer og felles landskaper som burde tilhøre alle. 1700-tallets og opplysningstidens store tenker, Jean-Jacques Rousseau, var for eksempel sterkt kritisk til privat eierskap til noe så grunnleggende som jorden overhodet – og mener at vi alle holdes for narr; [d]en første som hegnet inn et område, og som sørget for å si, dette tilhører meg, og fant ut at folk var tilstrekkelig enfoldige til å tro ham, var den sanne grunnlegger av et samfunn basert på privat eiendomsrett. (...) Ta dere i akt for denne bedrager! Dere er fortapte, hvis dere glemmer, at avlingen tilhører alle, og at jorden ikke tilhører noen. Havnebyers sjøfronter og kaier, er en del av det man i Danmark omtaler som herlighetslandskaper, og er havnebyenes største aktivum. Men det er også her den største kapitaliseringen har foregått, og det er derfor her det etter kapitalens logikk bør privatiseres og bygges mye. Den kjente by-sosiologen Henri Lefebvre beskriver motsetningene som er mellom å ha rettigheter til byen gjennom eierskap, og retten som ligger i å bebo og bruke byen. Dette er motsetninger som ikke er forenelige, dersom de ikke reguleres av lover som overstyrer eierskap, og prioriterer allemannsretten. Problemstillingen er kanskje ikke så synlig for de fleste av oss, som tilhører et betalingsverdig borgerskap, men kjennes på kroppen hos de eiendom- og kapitalløse. I motsetning til gata, som grunnleggende sett er et allment og demokratisk rom, er plasser og steder som bygges inn i kjøpesentre og private prosjekter, underlagt andre bestemmelser, der eiere kan begrense adgang etter egne forestillinger og idealer. Dette er da også realiteter, som i store byer andre steder i verden, har utløst omfattende; Right to the City Movements / retten til byen-bevegelser, og Occupy-bevegelser som; We are the 99% (i USA er dette en reaksjon på at 1% av befolkningen har det meste av makt og eierskap i samfunnet). Når Norges arktiske universitetsmuseum skal etableres, skjer det på ei tomt (Mack Øst AS) som er privat eid av Mack Ølbryggeri AS sammen med det Oslo-baserte investering- og eiendomsselskapet Eiendomsspar AS. Eiendomsspar har ifølge sine hjemmesider, som strategi; å investere når markedet er billig og å selge eller leie ut langsiktig når markedet nærmer seg toppen. I tillegg beskriver de eiendommens beliggenhet som den aller fremste nøkkelfaktoren for suksess – med den åpenbare begrunnelse at; god beliggenhet alltid har høyere verdi enn dårlig beliggenhet. Eiendomsspar har siden de kjøpte det meste av Mack-eiendommen, ønsket å bygge hotell på Sørsjetéen – utenfor der det nye museet skal etableres. Hovedbegrunnelsen er at hotellet vil være en forutsetning for å kunne etablere et fremtidig konserthus i selve Mack-kvartalet. Dette argumentet er så godt fremført, at Universitetet i Tromsø, i sin høringsuttalelse 28.08.2019, følger opp med en klar støtteerklæring; [e]n helt avgjørende forutsetning for å lykkes med dette fantastiske kulturløftet for Tromsø og Nord-Norge, er at det blir etablert et hotell på sjøsiden. At Eiendomsspar har klart å overbevise universitetet om en slik absolutt kobling mellom kultur og kapital, er en bragd, men like fullt urovekkende. Heldigvis er Eiendomsspar ærlige i sine hensikter om hvorfor de er tilstede i Tromsø. Et investeringsselskap av denne typen, har utelukkende som forpliktelse å levere overskudd til sine aksjonærer, og det er derfor vanskelig å forstå hvorfor Universitetet – som i alle henseende har et samfunnsansvar og er offentlig finansiert, løper selskapets ærend i saken. Tromsø kommune har satt krav til utredning av flere alternativer, men har likefullt overlatt initiativet til tomtas eier. Når det funksjonelle skiftet i byens havneområder er så totalt som det har blitt, er det av stor 14

+ Berit Steenstrup

Kronikk #3

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

OKTOBER 2020

«Tankesnakkebobler» på Sørsjetéen med utsikt mot Finngamsletta, av Lawrence Malstaf, Statex kollektivet, del av Tromsø Sjøfront Laboratorium (Foto: 70°N arkitektur)

allmenn interesse hvordan havna utvikles videre, og på hvilke premisser det skjer. Dersom det arktiske museet skal kunne ta ansvar for å formidle dette Nordnorske landskapet og historien – må det kunne utfolde seg i hele landskapssnittet. Planen for området burde derfor i mye større grad enn i dag, invitere til en diskusjon om kommersielle hotellinvestorer skal kunne sette så sterke premisser for en av vår tids viktigste kulturbærere. Tromsø sjøfrontlaboratorium løfter denne debatten – på vegne av museet og hele sentrum, byens befolkning og den økologien som ligger i området. Til dette bruker vi både planog bygningslovens sterke oppfordringer om debatt og deltakelse, og kunstens frie rolle og tilnærming – til å drøfte hvordan Tromsøs herlighetslandskaper primært skal være et aktivum for samfunnet og allmennheten. Mer om det i neste kronikk. Kronikken er skrevet før nedstengningen av turistnæringen på grunn av korona-pandemien, og refererer til planene slik de var før dette.

+ Berit Steenstrup

TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT A KRONIKKENE - 10 tekster om å planlegge fremtiden

Kronikk #3

EIERSKAP

UiT ønsker å kjøpe Muségata 2 UiT Norges arktiske

fra Tromsø kommune

universitetsmuseum planlagt her

UiT (offentlig) leier store deler av Kulturkvartalet (privat)

OFFENTLIG

2 2

7 3

3 na

Pla

PRIVAT

ing

ren

UiT Norges arktiske universitet er aktør her Eies helt eller delvis av Eiendomsspar AS 1 Tromsø kommmune

8 Mack Kvartalet AS,

2 Troms og Finnmark fylkeskommune 3 Statsbygg 4 MS Polstjerna Stiftelse (fester), Tromsø kommune (eier)

eies av Eiendomsspar AS (100%) 1 9 Hvem eier havet? Kommunen eier ikke havet, men

forvalter det fra grunnlinjen og 1 nautisk mil utfra denne.

5 Tromsø havn KF, eies av Tromsø kommune

Staten forvalter havet fra grunnlinja til 200 nautiske mil.

6 Hjalmar Johansens gate 12 AS,

Den private eiendomsretten strekker seg så langt ut i

eies av Eiendomsspar AS (100%)

havet som en hest kan vade (2 meter).2

7 Mack Øst AS, eies av Eiendomsspar AS, (46,249%), Macks Ølbryggeri AS (46,249%) og Solstråle AS (7,502% - B-aksjer) 1

Kilder: Se eiendom, kartverket.no, Proff.no 1, Jensen, B. (2014, 16. juni). Hvem er det egentlig som eier havet? Fiskeribladet Fiskaren, s.10-11. 2

Eierskap (Illustrasjon: Berit Steenstrup, 70°N arkitektur + Berit Steenstrup, på vegne av Tromsø sjøfrontlaboratorium)

+ Berit Steenstrup

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

OKTOBER 2020

TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT A KRONIKKENE - 10 tekster om å planlegge fremtiden

+ Berit Steenstrup

Kronikk #4

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

OKTOBER 2020

Kronikk #4 Under fyllinga - fjæra! Sjøfrontens kontinuitet og forandring av Magdalena Haggärde

70°N arkitektur + Berit Steenstrup Tromsø Sjøfrontlaboratorium

https://nordnorskdebatt.no/article/under-fyllinga-fjaera Nordlys 20.05.2020

+ Berit Steenstrup

TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT A KRONIKKENE - 10 tekster om å planlegge fremtiden

Kronikk #4

Under fyllinga - fjæra! Sjøfrontens kontinuitet og forandring Sjøfronten er i enkleste betydning det stedet der landet slutter og sjøen begynner – ofte fremstilt som et skarpt skille mellom land og vann, der land er gitt en åpenbar verdi, og sjøen først og fremst gir landet innenfor merverdi. Benevnelser som ’sjøtomt’, ’sjøutsikt’ og liknende, er derfor ganske begrensende beskrivelser av overflatiske kvaliteter, men som gjør seg godt for å øke verdien, og fremme salget av eiendommer. Når ’sjøfronten’ i biologisk forstand, tvert imot er et av de mest økologisk dynamiske felt som finnes, trenger vi naturlig nok bedre innsikt og bedre begreper for å forstå og beskrive betydningen av denne sonen. I biologien brukes gjerne begrepet ’littoralsone’, som er tidevannssonen påvirket av månen, vinden og havstrømmene – opphav til liv, og nøkkel til overlevelse i vår del av verden så langt tilbake som kystene her har vært bebodd. Like fullt er littoralsonen oversett i det meste av moderne planlegging, og utlagt til det stedet der byen kan ekspandere med ny byggegrunn på steinfyllinger – til eksklusive boliger, eller steder hvor fabrikkene kan bygges, oppdretterne kan produsere sin settefisk, og entreprenørene kan lagre sine maskiner. Som i de fleste kystbyer er det meste av Tromsøs sjøfront gjenfylt og bebygd. Langs hele Tromsøyas østside, fra Lanes til Skattøra, finnes bare Tollbufjæra ved Polarmuséet igjen, som noen få meter av opprinnelig strandlinje. Her går flo og fjære inn til den gamle strandlinja, og fordi fortidens sjøfrontbebyggelse, brygga og tollpakkhuset, står på pæler, får sjøen flomme fritt også inn under bygninger og kaier. I denne tidevannssonen er det en mengde arter som er avhengige av havets bevegelser – som kommer og går i en evig syklisk repetisjon. Men også for byens innbyggere gir stedet en unik urban opplevelse og nærkontakt med dette elementet av kontinuitet og omskiftelighet. Langs de frie kystlinjer er denne opplevelsen opplagt, men i byen er littoralsonen ignorert og glemt, og definert som noe som kan ofres for moderniteten og den urbane vekst. Littoralsonen er en forbindelse til vår fortid, og til verden, men også en påminnelse om at byen trenger en ny økologisk bevissthet og en ny dynamisk sjøfront. Det er et sted i stadig endring, påvirket av vær og vind, sjøsprøyt, snøsmelting, flom, ising, årstider, lys og erosjon. Det er et rom for overganger og utveksling – som en membran, mer enn en grense – og et sted med nesten uendelig konseptuell kraft til å skille og forbinde, både fysisk konkret, og metaforisk, poetisk, abstrakt. En forutsetning for det moderne samfunn, slik vi kjenner det, er forbruk av naturressurser og omdanning av grunnlandskapet. Samtidig vet vi at dette forbruket har ledet oss inn i en klima- og miljøkrise vi aldri før har sett, og som kommer til å prege vår sivilisasjon i all fremtid. Som eksempel vil havnivået komme til å stige så mye det neste århundret, at det vil oversvømme lavtliggende landskaper og havnebyer over hele kloden. Sosiolog og by-teoretiker Richard Sennett påpeker det åpenbare når han jobber med flomsikring av Manhattan; at havet og havstigningen er en dynamisk faktor som krever dynamiske løsninger. Dette finnes det ingen enkle løsninger for, og et av de tydeligste kjennetegn ved den moderne byen, er tvert imot at den er ufleksibel og statisk, låst i faste bygningsstrukturer og infrastruktur under og på bakken. Dette står i kontrast til naturlige landskaper som gjennom årtusener har blitt formet for å ta imot skiftninger og det uforutsette. Strandengen tåler og næres av å bli oversvømt av både flo og nedbør, og myrene kan absorbere og fordrøye avrenningen fra omkringliggende fjellområder og landskap. I byene ser vi derimot stadig oftere avløpsnett som ikke klarer å ta unna ekstremnedbør, og gater og bygninger som oversvømmes av flomvann. Økt havnivå er det ingen som foreløpig kan håndtere. I noen byer i verden tenkes det likevel annerledes, og det eksperimenteres med at byen og naturen inngår i nye symbioser, fremfor å separeres. På et tidspunkt kommer vi til å bli innhentet av havstigningen, den lar seg ikke enkelt bygge ute. Det er derfor helt nødvendig at littoralsonen får fornyet oppmerksomhet – som en økologisk faktor som kan gi byen den motstandskraft og fleksibilitet den trenger til å håndtere endringer av denne typen. Området ved Sørsjeteen hvor det nye museet er planlagt er et opplagt og ideelt område å bruke til å eksperimentere og utvikle en slik ny urban-littoral sone. Det er fordi området ligger i og ved sundet, og fordi den kompetansen som er knyttet til museet og universitetet har en forpliktelse til å være med å utvikle området på en økologisk-bærekraftig måte. Dette er ikke et valg vi har, men en forutsetning og ansvar vi må ta, for at våre kystbyer skal kunne overleve. Selv om det finnes mye kunnskap og kompetanse om den littorale økologien, er det ingen ferdige løsninger for hvordan dette skal utvikles og virke i vår by. De er heller ingen selvfølge at det tas hensyn til når nye planer lages. Når Tromsø kommune nå fremmer forslag til ny sentrumsplan, er f.eks. hele sjøfronten foreslått som et utbyggingsområde for høy og tung bebyggelse. I planbeskrivelsen for den nye planen er det ingen refleksjon over hva området har vært eller hvilken økologi det har, men heller utsagn om at ’omdanningsområdet i sjøfronten legger til rette for ny kapasitet.’ 20

+ Berit Steenstrup

Kronikk #4

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

OKTOBER 2020

Tett på byen, i tidevannsonen, finnes byens største artsmangfold, Sørsjetéen / Finngamsletta. (Foto: 70°N arkitektur)

Vi bør derfor alle engasjere oss i denne prosessen, med refleksjon og med ideer om hva Tromsøs sjøfront kan bli i et by-økologisk perspektiv. Tromsø sjøfrontlaboratorium inviterer til idédugnad om sjøfronten – både spesielt for området ved Sørsjetéen, og også generelt for hele byen. Vi inviterer alle til å delta via vår faste blogg; tromsosjofrontlab.blogspot.com – eller ved å sende oss forslag til; firmapost@70n.no. Det er ingen begrensninger, men det må handle om byen og sjøfronten – og dens betydning i Tromsøs fremtid.

+ Berit Steenstrup

TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT A KRONIKKENE - 10 tekster om å planlegge fremtiden

Kronikk #4

FYLLING ELLER FJÆRA? Byen møter sjøen: fortid, nåtid, fremtid.

(Illustrasjon: Berit Steenstrup, 70°N arkitektur + Berit Steenstrup, på vegne av Tromsø sjøfrontlaboratorium)

+ Berit Steenstrup

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

OKTOBER 2020

TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT A KRONIKKENE - 10 tekster om å planlegge fremtiden

+ Berit Steenstrup

Kronikk #5

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

OKTOBER 2020

Kronikk #5 Byutvikling gjennom utprøving og hendelser av Gisle Løkken

70°N arkitektur + Berit Steenstrup Tromsø Sjøfrontlaboratorium

https://nordnorskdebatt.no/article/byutvikling-gjennom-utproving Nordlys 02.07.2020

+ Berit Steenstrup

TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT A KRONIKKENE - 10 tekster om å planlegge fremtiden

Kronikk #5

Byutvikling gjennom utprøving og hendelser Å planlegge byer og samfunn er tidkrevende og omfattende prosesser, som egentlig aldri avsluttes, men revideres og starter om igjen med ujevne mellomrom. Vi kan bruke sentrumsplanen i Tromsø som et eksempel på dette. Da jeg begynte som arkitekt I Tromsø, tidlig på 1990-tallet, var byen i rask utvikling, og det var et uttrykt politisk krav om en ny kommunedelplan for sentrum. Arbeidet startet formelt i 1998, og gjennom mange og lange prosesser utover på 2000-tallet ble det endelig vedtatt en plan rundt årsskiftet 2007/-08. I planens innledning fastslår daværende byutviklingssjef Erik Øwre at ’det er behov for en mer åpen dialog [og at dette] understreker behovet for å gjennomføre en revisjon i hver kommunestyreperiode.’ Til tross for denne erkjennelsen av at byen og behovene endrer seg raskt – og at planen derfor trenger fortløpende revisjon, tok det ti år før arbeidet ble påbegynt, og ytterligere noen år før forslag til ny sentrumsplan ble lagt ut til offentlig ettersyn 12. juni i år. Felles for begge disse tiårsperiodene, er fornemmelsen av at den gjeldende planen ikke har fungert særlig godt, vært utdatert og lite fleksibel, og i tillegg har mye stoppet opp fordi man har hatt en ny plan på gang, og derfor ikke har kunnet (eller ønsket) å behandle prosjektforslag eller ideer – etter hverken ny eller gammel plan. Selv om all erfaring tilsier at den nye planen heller ikke vil bli spesielt funksjonell og operativ – men snarere raskt vil bli oppfattet som like statisk og utdatert som den planen den erstatter – lever troen på den store planen, som alt må vente på, og som skal rydde opp og skape orden i kaoset. Dette er dessverre en utdatert tanke, og en oppfatning som låser oss fast i gårsdagens løsninger og gamle paradigmer. Ifølge FNs klimapanel og en økende internasjonal erkjennelse, har vi en periode frem til 2030, til å endre samfunnet radikalt – ta plan-grep og gjennomføre tiltak som kan sikre oss sosial og økologisk overlevelse. Da sier det seg selv at vi ikke kan sette alt i bero – i tiår om gangen, for å vente på planer som implementerer gamle løsninger. Skal vi klare de mål som er satt, må planleggingen i mye større grad være åpen og strategisk – for å kunne endre retning når nye erfaringer og ny kunnskap viser at det er nødvendig. Det er krevende, fordi det ofte er de krefter med mest penger og størst politisk innflytelse som klarer å påvirke prosessene mest, og det forutsetter en kommunal prosessledelse som er vesentlig mer proaktiv, åpen og inkluderende enn i dag. Paradoksalt nok har Tromsø hatt flere store og eksperimentelle byutviklingsprosesser de seneste 20 årene, som alle har åpnet for alternativ kunnskapsinnhenting, medvirkning, planlegging og prosessledelse. En av de viktigste hendelser var Byutviklingens år, som bragte inn stemmer i prosessen, som sjelden blir vektlagt eller hørt i planen. På tross av disse radikale og åpnende prosessene, har planleggingen en tendens til å falle tilbake til et konvensjonelt og instrumentelt mønster, og det er vanskelig å finne spor etter dette i de planene som tilslutt har blitt vedtatt. Når det stadig konstateres at sentrum lider, eller til og med ’forvitrer’, slik Petter Stordalen så famøst proklamerte da han i februar presenterte planene for sitt nye 17-etasjers hotell på Prostneset, oppstår det naturlig nok mange ideer om hva som bør gjøres. Medisinen mot ’sentrumsdød’ er varierende, og lite av det som har vært prøvd til nå, har vist seg spesielt virksomt. At det ligger bevisst politisk styring bak den utviklingen (eller avviklingen) som har vært de seneste 30 årene, problematiseres dessverre i alt for liten grad. Uten en høy bevissthet om, og utprøving av, sammenhengene mellom årsaker og virkninger av planen og de tiltak den åpner for, er det vanskelig å vite hva det legges til rette for, og hva planen faktisk innebærer. Det er derfor viktig at byutvikling og strategisk planlegging er oppmerksom på og tilrettelegger for mangfold. Det er fordi levende byer trenger mangfold – av mennesker og av aktiviteter, for å kunne opprettholde livskraft og robusthet. Når hotelleieren argumenterer for nødvendigheten av enda et hotell, eller når innehaveren av tre turistbutikker tilsvarende forsvarer sin forretningsvirksomhet – overser de faren ved monokulturer og fortrengning av aktiviteter som ikke når opp i den økonomiske konkurransen. Skal vi tro den legendariske by-sosiolog Jane Jacobs, så skal byen være sammensatt av nytt og gammelt, bygninger med varierende innhold og program, og muligheter for møter mellom mennesker. Byen er derfor først og fremst liv og aktivitet, og det er mulig å planlegge byen – i større grad rundt aktiviteter og hendelser, enn rundt bygninger. I prosjektet Tromsø sjøfrontlaboratorium, testes området ved Sørsjeteen og Mack-sør gjennom aktiviteter av mange slag. Foreløpig har forbudet mot samlinger og arrangement satt begrensninger, men lørdag 12. september planlegges en større hendelse som også sammenfaller med høringen av sentrumsplanen. Gjennom aktiviteter og utprøvinger avdekkes muligheter som ikke umiddelbart er tenkt på av politikere og planleggere, og stedets betydning og store potensial for byens befolkning, kan kanskje bli tydeligere. 26

+ Berit Steenstrup

Kronikk #5

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

OKTOBER 2020

Hendelser og aktiviteter av og med Tromsø Sjøfrontlaboratorium våren 2020: Hen & hund - hundetreff i temporær hundgård / Tirsdagsdansens strandrydding og performance / TSL piknik- og møtesbord / Merzbau tromsøpalmeportalbygging Foto: 70°N arkitektur / Statex

Dette kalles gjerne en what if-tilnærming, som kort fortalt handler om å være kritisk til planens forslag, og samtidig ha en åpen og utprøvende holdning til konsekvensene av det som foreslås. Her har Tromsø sjøfrontlaboratorium en spesiell mulighet og rolle, der kunst og kunstneriske metoder brukes tidlig i prosessen, heller enn det som kanskje er ’normalen’ – å utsmykke plasser og bygg etter at de er laget. I mellomtiden testes området i mindre skale, og vår samarbeidspart i prosjektet – kunstnerkollektivet Statex, inviterer til hundetreff og bygging av romlige strukturer av Tromsøs ’bambus’, tromsøpalmer – organiske materialer, strukturer og samarbeid. Byen trenger rom for aktiviteter og tilfeldig utfoldelse, men den trenger også uterom der det kommende Nordområdemuseet kan utfolde seg – og der kunstneruttrykk og kulturaktiviteter kan foregå i sjøfronten. Før sommeren har vi åpnet for, og tar imot ideer og kommentarer om Tromsø sjøfront, og ber alle tromsøboere om å komme med sine konkrete eller visjonære ideer – og å se på dette som en viktig del av det som bør, og skal være grunnlaget for planlegging og utvikling av byen.

+ Berit Steenstrup

TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT A KRONIKKENE - 10 tekster om å planlegge fremtiden

+ Berit Steenstrup

Kronikk #6

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

OKTOBER 2020

Kronikk #6 Hvem planlegger vi for? av Gisle Løkken

70°N arkitektur + Berit Steenstrup Tromsø Sjøfrontlaboratorium

https://nordnorskdebatt.no/article/hvem-planlegger-vi Nordlys 05.09.2020

+ Berit Steenstrup

TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT A KRONIKKENE - 10 tekster om å planlegge fremtiden

Kronikk #6

Hvem planlegger vi for? I all planlegging er det krav til medvirkning. Det betyr at den som planlegger både skal informere om sine planer, og aktivt legge til rette for at de som blir berørt av planen faktisk får mulighet til å uttale seg. I planog bygningslovens § 5-1 står det at; Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning. Hva det betyr i praksis, i ulike prosjekter, vil selvsagt variere, men det finnes mange gode eksempler på hvordan medvirkning kan foregå. I regjeringens veileder for medvirkning, legges det stor vekt på at dette er viktig, og til og med at; [m]edvirkning er en grunnleggende forutsetning i et lokaldemokrati. For å få til god deltakelse og medvirkning, er det en forutsetning at planarbeidet er åpent og transparent, og i regjeringens veileder fremheves at; [å]penhet i planarbeidet innebærer at alle, enten som direkte berørt eller interessent, skal ha lik tilgang til nødvendig informasjon for å ivareta sine interesser eller komme med sine meninger. I fremtidens planlegging er det store samfunnsmessige og miljømessige utfordringer som må håndteres – noe som er et komplisert og krevende arbeid, og selv regjeringen anerkjenner at gode løsninger også vil kreve; kreativitet og nytenking fra lokalsamfunnet. Det er på ingen måte gitt at planprosesser drives på en slik åpen og inviterende måte, og de fleste utbyggere – og gjerne også kommuner, har gjerne bare interesse av å oppfylle minimum av det medvirkningskravet loven krever. Som konsekvens vil derfor de fleste planprosesser fremstå som lineære og forhåndsdefinerte, og befolkningens medvirkningsmuligheter vil i realiteten være minimale. Staten på sin side, har egne prosessmaler for planarbeid – som i realiteten legitimerer at beslutningene tas på utsiden av planog bygningsloven. Det er med andre ord svært ofte, og på alle nivå, stor avstand mellom lovens intensjon og slik planarbeidet faktisk foregår. Dersom planprosessen virkelig skal være åpen, og dersom man, som loven forutsetter, ønsker reell medvirkning og påvirkning av resultatet, må man finne ut hvem som faktisk skal høres i prosessen – her definert som planens subjekter. Alle berørte offentlige etater har direkte innflytelse på en plan, og også berørte naboer har krav på å få direkte informasjon – og alt etter planens type og omfang, kan alle kommunens innbyggere ha rett til å medvirke. Dette vil spesielt være relevant i planer for store by- og landområder, eller der det generelt er sterke allmenne interesser. I reguleringsprosessen for det nye Norges arktiske universitetsmuseum er det slike sterke allmenne interesser, både knyttet til selve museet, og til fjære-, kai- og havneområdene rundt museet. Det burde derfor helt opplagt ha vært en langt bredere medvirkning i denne prosessen, der de som eier planen burde hatt en offensiv interesse og vilje til å lytte og lære av byens borgere og andre – nettopp for at museet skulle kunne blir det gode fellesskapsprosjektet det burde være. Slik planprosesser gjerne fungerer i praksis, forutsettes det både bevissthet og handlingskraft for å kunne påvirke en plan. Dette er selvsagt noe ikke alle har, og Regjeringen understreker derfor at forslagsstiller og kommunen har et; særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte. For å få til en slik deltakelse fra det som gjerne kalles svake stemmer, er det derfor nødvendig å finne metoder for medvirkning som ikke er avventende og reaktive, men tydelig oppsøkende og proaktive. Det er ikke opplagt at det bare er mennesker som har rettigheter og interesser i en plan. Når naturen tilkjennes en egenverdi kalles det gjerne biosentrisme – som innebærer at alle levende skapninger og naturen i seg selv har en rett til å eie liv. Økofilosof Arne Næss, som var en av idébærerne bak Altaaksjonen, mente at vi må anerkjenne alt som er i naturen, med dyr og planter, fjell og landskaper, til å ha en selvstendig rett til livsutfoldelse. Næss argumenterte for at samspillet mellom alle naturens elementer er uttrykk for liv i en svært vid, men fullt forståelig, betydning, og ville sidestille naturens økosystemers rett til livsutfoldelse, med menneskets rett til liv. I dagens planleggingssystem behandles gjerne naturens elementer som objekter, som analyseres og ivaretas gjennom predefinerte prosesser, og vurderes og kategoriseres etter ulik grad av nytteverdi (gjerne lagt i et hierarki fra lokal til nasjonal verdi). I en planprosess dannes subjekter og objekter ut i fra et styrke og maktforhold, styrt av planens primære hensikt og varierende interesser. For eksempel vil de fleste utredningsmetoder og delprosesser være basert på et antroposentrisk (mennesket i sentrum) grunnsyn, med den konsekvens at natur behandles instrumentelt og uten egenverdi – og får tilsvarende lav status satt opp i mot andre samfunnsinteresser. Sett i lys av globale klima- og miljøkriser, der både naturlige landskap og artsmangfold er sterkt truet, er det gode argumenter for at dette må endres. I et slikt perspektiv er det ikke bare samfunnets institusjoner og byens innbyggere som har krav til medvirkning i planarbeidet, men også ærfuglen, fisken, fjæra og livet som utfoldes i landskapet, som må gis en stemme og innlemmes som selvstendige subjekter i prosessen. 30

+ Berit Steenstrup

Kronikk #6

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

OKTOBER 2020

Fugl og folk på Finngamsletta: dansegruppe spiller inn video / pauserom i ly for vinden / hundetreff / krykkjer på fuglefjellet nedre Mack / solveggen møblert møteplass / lom og ærfugl ved Sørsjetéen / treningsøkt / Maya Mi Samuelsens coronadansestudio Sørsjetéen / strandryddeaksjonperformance / selmatsanking / Kirkens bymisjon oppsøkende virksomhet og matutdeling / artsmangfold i littoralsonen. Foto: Maya Mi Samuelsen / Berit Steenstrup / 70°N arkitektur

Kommuneplanen for sentrum, som setter overordnede rammer for utviklingen av sentrum og området ved Sørsjeteen, er nå lagt ut til offentlig ettersyn på Tromsø kommunes hjemmesider; https://www. tromso.kommune.no/plan-0225-kommunedelplan-for-tromsoe-sentrum-planforslag-paa-offentligettersyn.6316353-167939.html eller www.tromsosjofrontlab.blogspot.com. Tromsø sjøfrontlaboratorium oppfordrer Tromsøs befolkning til å uttrykke sine meninger om sentrumsplanen generelt og planene for Mack / museet og Sørsjeteen, spesielt. Merknader kan sendes på e-post til postmottak@tromso.kommune.no, eller i brev til Rådhuset, Pb 6900, Langnes, 9299 Tromsø det finnes også postkasse ved inngangen til rådhuset. Ferdige skjema for merknader kan hentes fra www.tromsosjofrontlab.blogspot.com. Tromsø sjøfrontlab er behjelpelige med å utforme og sende inn merknader til planen, dersom det er ønskelig. Henvendelse kan skje via bloggen, eller ved å delta på på mini-festivalen Laboratoriet lørdag 12. september ved Sørsjetéen hvor det blant mange aktiviteter vil finnes et merknadsverksted.

+ Berit Steenstrup

TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT A KRONIKKENE - 10 tekster om å planlegge fremtiden

+ Berit Steenstrup

Kronikk #7

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

OKTOBER 2020

Kronikk #7 Trenger vi en sentrumsplan? av Magdalena Haggärde & Gisle Løkken 70°N arkitektur + Berit Steenstrup Tromsø Sjøfrontlaboratorium

https://nordnorskdebatt.no/article/trenger-vi-en-sentrumsplan Nordlys 21.10.2020

+ Berit Steenstrup

TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT A KRONIKKENE - 10 tekster om å planlegge fremtiden

Kronikk #7

Trenger vi en sentrumsplan? planens analyser og begreper; byrom, byform og europeisk byprofil Kommunale planer er viktige verktøy for politisk styring, men må bygges på riktige premisser og gode analyser. Dette er den første av fire kronikker med en kritisk gjennomgang av forslaget til ny sentrumsplan, hvordan den er argumentert og hvorfor det er problematisk å vedta planen slik den er fremlagt.

«Jeg ønsker meg en sjøfront som får frem strandsonen/sjøsonen så lik sin opprinnelse som mulig, og at det er mye grønt rundt.» (fra en innbygger i Tromsø – TSL idédugnad 2020)

Kunst- og byplanprosjektet Tromsø Sjøfrontlaboratorium (TSL) har gjennom hele 2020 undersøkt, kartlagt og formidlet premisser og potensial for byutvikling i Tromsø. Gjennom hendelser, debattartikler og sosiale medier er befolkningen utfordret til å diskutere vår felles fremtid i Tromsø generelt, og Tromsø sentrums siste sentrale sjøfrontområde ved Sørsjetéen spesielt. TSL ÅPEN DAG ved Sørsjetéen / Finngamsletta 12. september var en viktig hendelse i den anledning – hvor alle var invitert til å delta i aktiviteter for å undersøke, få kunnskap og kunne engasjere seg i byens fremtid. Til tross for svært skiftende værforhold, var det mange som kom for å oppleve, delta, diskutere og skrive merknader til sentrumsplanen. Stedet ble fylt med ny mening gjennom joik og dans, historiefortelling og samtaler, musikk, sang og andre kunstuttrykk – også mat fra Tromsø folkekjøkken, og en skål langs Sørsjetéen – gjenskapt som verdens lengste (brus)bar. Arrangementet og erfaringene fra TSL ÅPEN DAG, og fra hele det seneste året, gir grunnlag for å diskutere ulike problemstillinger knyttet til det forslaget som er fremlagt for ny sentrumsplan. Hele planen henger fortsatt på sørveggen av det gamle fryseriet på Sørsjetéen – i 85m lengde, og kan leses av alle som går forbi – sammen med kommentarer til planen, og mye annet materiale. Fortsatt er det mulig å tegne eller skrive merknader til Tromsø kommune (frist 1. november) – enten direkte til postmottak@ tromso.kommune.no eller du kan bruke skjema fra https://tromsosjofrontlab.blogspot.com/, så videreformidles det av oss. Om plan: I Norge er det lovpålagt å planlegge der forskrifter og veiledere styrer planens juridiske virkning og hvilke tema som skal utredes. Ofte produseres det svært mange sider beskrivelser og vedlegg, og i utkast til ny sentrumsplan utgjør dette 456 sider. Det er selvsagt viktig at det gjøres et grundig utredningsarbeid i planprosesser, men det er naturlig nok ingen direkte sammenheng mellom antall sider som er produsert og kvaliteten på det arbeidet som er gjort. Snarere tvert i mot, er det mange eksempler på at planprosesser blir øvelser i å produsere mest mulig papir, og at kvantitet i seg selv brukes som argument for at det er gjort et grundig og godt arbeid. En overveldende dokumentmengde kan virke ekskluderende og tilslørende fordi det rett og slett er vanskelig å trenge inn i og få oversikt over hva planen faktisk sier, og hvilke premisser den bygger på. Da er vi nødt til å stole på planbeskrivelsen som er ment å sammenfatte planens idegrunnlag, analyser og konklusjoner. Dersom virkeligheten var rasjonell og forutsigbar, og byplanlegging var som en matematisk formel der planen var svaret, vil de enkelte utredninger kunne summeres opp og gi et sant bilde av hvordan verden ser ut. Men slik er det (heldigvis) ikke, og skal sentrumsplanen være et gyldig og nyttig styringsverktøy for Tromsøs utvikling, må den ha en ide også om de delene som ikke omfattes av en delutredning, og samtidig håndtere helheten som en variabel størrelse. En annen viktig forutsetning for å kunne forstå planen, er at det språk og de begreper som brukes – og ikke minst at de analyser, resonnement og fremstillinger som gjøres – er konsistente og forståelige, og samtidig demokratisk og faglig akseptable. Dersom planen f.eks. konkluderer med at en del av byen skal bygges ut på en bestemt måte, og begrunner dette i spesielle historiske referanser – er det selvsagt viktig at det som hevdes er riktig. Problemet oppstår når grunnlaget for analysen kan dras i tvil, og når de bilder, konklusjoner og føringer som kommer ut av analysene, er både uklare og unøyaktige – og flere ganger også selvmotsigende. Feilaktige slutninger i et planforslag kan i verste fall gjøre stor skade. For eksempel brukes begrepet europeisk byprofil gjentatte ganger i planbeskrivelsen, for å argumentere for hvordan byens form og høyder skal være i fremtiden. For det første er begrepet generelt perifert i en hver diskusjon om byutvikling, og for det andre stammer det fra en analyse av overordnede utviklingstrekk i store (over 1 mill innbyggere) byer i ulike deler av verden, laget på 90-tallet. Det har derfor naturlig nok ingen relevans i beskrivelsen av de spesifikke naturgitte og historiske forhold som har formet Tromsø. Videre er det et deskriptivt begrep som i sentrumsplanen brukes normativt, og som det heller ikke gis noen ytterligere forklaring av. Når planen bruker et slikt begrep autorativt (planen er en 34

+ Berit Steenstrup

Kronikk #7

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

OKTOBER 2020

TSL ÅPEN DAG ved Sørsjetéen: merknadsverksted foran utstillingen av sentrumsplanen, tromsøpalmebygge, konsert med Mari Boine & band, Verdens lengste (brus-)bar og Tromsø folkekjøkken. Arrangert av Statex kollektivet og 70°N arkitektur + Berit Steenstrup. Foto: Ingun Alette Mæhlum

lov), må det minimum forventes at det tydelig relateres til Tromsø, og at det sannsynliggjøres at begrepet faktisk er relevant. Når det derimot helt åpenbart ikke har relevans, vil en hver slutning om planens form som bygger på dette premisset nødvendigvis bli feil. På side 18 i planbeskrivelsen står det f.eks. om «Byform og høyde; Tromsøs byform tar utgangspunkt i hvordan sentrums utstrekning kommuniserer med det omkringliggende landskapet.» Tromsøs byform er i realiteten en tidstypisk, stram kvartalsplan fra midten av 1800-tallet som ligger mellom mer organisk formede gater langs sjøfronten, og tilsvarende topografisk tilpassede gamle gårdsveier, oppover på øya. Altså har byplanen oppstått i spennet mellom de pragmatiske hensyn som havnevirksomheten avkrevde, og rådende trender innen byforming. Det vi vet om kvartalsstrukturer av denne typen, er at formidealet var viktigere enn hensynet til topografien – det er derfor liten grunn til å tro at spesielle karaktertrekk i landskapet har spilt stor rolle i utforming av Tromsø. At et rigid rutenett får problemer i et bratt terreng, er det mange eksempler på nord i sentrum. Senere trender innen byforming, inspirert av engelsk, organisk hagekunst og byplanlegging, har derimot i mye større grad brukt omkringliggende natur og siktlinjer i planleggingen, men dette gjelder i liten grad for Tromsø sentrum. Altså er dette et av mange eksempler på en uriktig beskrivelse som, legges som premiss for fortsatt planlegging. Videre står det under samme punkt at «Innenfor dette bylandskapet følger Tromsø sentrum den europeiske byprofilen med et lavt historisk sentrum og ny høyere bebyggelse i nord og sør». Allerede her blir den uriktige analysen av Tromsøs bystruktur, bragt videre som premiss for de tiltak som foreslås i den nye planen. Det er mulig at det er en god ide å bygge høyt, nord og sør for sentrum, men det kan ikke argumenteres i verken historisk forhold eller i en konstruert forestilling om en europeisk byprofil. Planforslaget fremstår da tilsynelatende med en klar tanke om hvor det skal tillates å bygge høyt, og hvor det av ulike årsaker ikke skal være mulig, men like fullt listes en rekke unntak, som i det alt vesentlige er eksisterende og planlagte hotell. Problemet her er at ’unntakene’ fordeler seg utover langs hele sjøfronten, noe som strider direkte i mot det planen tidligere har argumentert tungt for, nemlig en lav bebyggelse foran historisk sentrum, og å styrke kaipromenaden som byens viktigste byrom for rekreasjon. Neste kronikk tar for seg flere begreper og analyser i forslaget til ny sentrumsplan.

+ Berit Steenstrup

TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT A KRONIKKENE - 10 tekster om å planlegge fremtiden

Kronikk #7

Sentrumsplanen og hotellene (illustrasjon til kronikk #7) Grafikk: Berit Steenstrup & 70°N arkitektur

+ Berit Steenstrup

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

OKTOBER 2020

TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT A KRONIKKENE - 10 tekster om å planlegge fremtiden

+ Berit Steenstrup

Kronikk #8

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

OKTOBER 2020

Kronikk #8 Arktisk hovedstad - Tromsøs byrom og allmenninger av Magdalena Haggärde & Gisle Løkken 70°N arkitektur + Berit Steenstrup Tromsø Sjøfrontlaboratorium

https://nordnorskdebatt.no/article/arktisk-hovedstad-tromsos-byrom Nordlys 22.10.2020

+ Berit Steenstrup

TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT A KRONIKKENE - 10 tekster om å planlegge fremtiden

Kronikk #8

Arktisk hovedstad - Tromsøs byrom og allmenninger Kommunale planer er viktige verktøy for politisk styring, men må bygges på riktige premisser og gode analyser. Dette er den andre av fire kronikker med en kritisk gjennomgang av forslaget til ny sentrumsplan, hvordan den er argumentert og hvorfor det er problematisk å vedta planen slik den er fremlagt. I første kronikk om sentrumsplanen den 20.10.2020: Trenger vi en sentrumsplan?, har vi argumentert for at premissene planen bygger på må være riktige og forståelige, og at begrepene det analyseres på bakgrunn av, må være presise og akseptable. Her vises flere eksempler på uklare premisser, begreper og konklusjoner i planforslaget. Arktisk hovedstad I planforslaget slås det ettertrykkelig fast at Tromsø er en arktisk hovedstad (arktisk hovedstad og arktisk identitet/by/omgivelser nevnes 19 ganger i planbeskrivelsen), og skal styrke sin identitet som dette. Under Nye rammer for byform og bebyggelse, står det (s. 20): «For å gi rammer for nye prosjekter i Tromsø sentrum må vi legge til grunn sentrums arktiske identitet og bymessige kvaliteter som skal bevares». I den forklarende teksten nevnes: «byromsnettverk, bebyggelsesstruktur, vern og bevaring», men dette er generelle tema som i liten grad forklarer hva som utgjør (og skal styrke) Tromsøs arktiske identitet. Man kunne kanskje forvente at vinter og snø hadde noe men dette å gjøre, men ordet snø nevnes ikke en eneste gang i planen – på tross av at byen nylig hadde sammenhengende åtte måneder med snø på bakken. Heller ikke ordet vinter brukes i vesentlig grad (ski og spark nevnes ikke i det hele tatt), noe som gir grunnlag for kritisk refleksjon over hva planen mener med arktisk hovedstad. I en kronikk i Nordlys den 18 september, spør leder av KOBY, Tone Marie Myklevoll: «Er det mulig å tenke seg at vi kan dra nytte av vår eksistens i Arktis? Kan vi skape byrom som bygger på vinter og til tider med ubegrensede mengder snø, men også vekslende vær?» Det er selvsagt gode refleksjoner og betimelige spørsmål, som planen burde adressere, men som den i liten grad gjør. Planen viser f.eks. et kart hvor alle markflater i hele sentrum skal varmes og smeltes vinterstid, fra sør for HT til Hansjordnesbukta i nord, fra sjøfronten opp til Gyllenborg og Mellomvegen. «Det skal være gatevarme / tineanlegg i alle strukturer (gater, torg og plasser) som er tilrettelagt for gående», står det i planen. Dette er et forståelig ønske, men det er vanskelig å kombinere med den politiske visjonen om at vår arktiske beliggenhet skal synes i form av snødekte gater og plasser – brukt til vinteraktiviteter. For i Tromsø er det faktisk en snø-kultur, der unger og voksne bruker spark, ski og akebrett – også som transportmiddel i hverdagen. De fleste her har gjort den erfaringen, at det er bedre å leve med snøen, enn å frustreres over saltstrødde veier og fortau. Det foregår også flere arrangementer som bygger på tilgangen på snø, som snøskulpturkonkurranse og reinkappkjøring under samisk uke. Også TIFF tilbyr opplevelser, som utekinoen, som for mange fremstår som eksotisk på grunn av den vinterlige konteksten. I markedsføringen av Tromsø løftes også disse, arktiske byopplevelser frem med bilder på locals med barna på spark, fotballkamp i snøvær og reinsdyr i Storgata, på lik linje med nordlyset. Like viktig for byens ’arktiske identitet’ er alle de omkringliggende vinteropplevelser som forsterker inntrykket det vinterurbane Tromsø, med korte avstander ut i landskapet – mellom by og fjell. Sluddete, mørke og våte asfaltflater finnes i de fleste nordeuropeiske byer, ingen reiser til Tromsø for den opplevelsen. Den oppgraderte Kirkeparken med flere fine kvaliteter blir vinterstid til et grått byrom. I stedet for å overføre prinsippet fra Storgata med snøfri gangareal på sidene men fortsatt mulighet til ferdsel på snø i midten – er det nå blitt en hindring hvor barn på ski, handleposer, spark og akebrett må bæres over. Det er selvfølgelig også i de deler av sentrum hvor snøen får ligge, og barna leker i snøhaugene, at turistene tar sine snø-selfies. Igjen er det forståelig med varmekabler som en tilsynelatende enkel løsning, men ved å fokusere for snevert på å løse delproblemer, forvitrer totalopplevelsen og den faktiske helårsbruken av byen. Myklevoll kalte sitt innlegg ’Arktiske uterom’, og knyttet det tett til byrom og aktivitet – altså som allmenne og demokratiske rom som skal gi helt andre muligheter for utfoldelse og opplevelse, enn privatiserte byrom, som f.eks. kjøpesentre er. Selv om ordet allmenning nevnes i planbeskrivelsen, er det ingen analyse eller refleksjon over verken den historiske betydning, den fysiske utforming eller det potensialet som ligger i allmenninger med ulik karakter og beliggenhet. Planen viser f.eks. Muségata (trafikkert bilveg) og det fremtidige smauet mellom Mack og museet som allmenning, hvilket er å misbruke konseptet allmenning (s.20). I byer som Trondheim og Bergen har allmenningene spilt (og spiller) en betydelig rolle i bystrukturen, og dermed det allmenne bylivet. Også i Tromsøs nye sentrumsplan burde dette være et viktig moment, fordi det er nettopp i allmenningen at byenes komplekse økologi av aktiviteter, natur og ikke minst landskapet byen ligger i, har størst mulighet til å samvirke – og det er kanskje her den arktiske dimensjonen også best kan utfoldes fritt. 40

+ Berit Steenstrup

Kronikk #8

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

OKTOBER 2020

Arktisk hovedstad? Snø i sentrum: hverdagsbruk og vinteraktivitet med arktisk identitet. Sørsjetéen testet som allmenning under TSL Åpen dag: konsert, aktivitet, folkekjøkken, møter, kunst og lek - av og med Statex kollektivet og 70°N arkitektur + Berit Steenstrup. Foto (venstre ovenfra): Yngve Olsen, Markus Kristoffer Dreyer, Alf M. Sollund & (høyre) Ingun Alette Mæhlum

Under TSL ÅPEN DAG den 12. september ble uterommet ved Sørsjetéen ’testet’ som allmenning og rom for utfoldelse. Selv om stedet er rufsete og uplanlagt, har det også mange av de kvaliteter byer ofte savner – som et sted som tåler mye, som ikke er overdefinert og pyntelig, og som er åpent mot byen, havet og omgivelsene. Mange oppdaget Finngamslettas potensial denne dagen. At bilene var borte (fremdeles brukes byens kaier og sjønære områder til parkering) – gjorde at mange så mulighetene og storheten med dette sørvendte, (enda) ikke skyggelagte og historisk viktige byrommet, som har elementer og bygg fra både gammel industri, sjørettet virksomhet, viktige kunnskapsmiljø og kunstscener. Dette kom tydelig til uttrykk i de mange høringssvarene som ble avgitt, der de fleste fremhevet disse kvalitetene ved stedet: kontakten mellom by og landskap, mot hav og fjære, grønne lunger og allmenninger – adgang til natur, luft og vann også i sentrum, og også om økologi generelt og det å skape et byliv i samspill med moder jord. Det er den politiske visjonen og den juridiske planen som må gjøre det mulig å etablere allmenninger, og samtidig forvente, at snøen og vinteren også skal være en del av ’den arktiske hovedstaden’ – hvor det kan bygges videre på de løsninger og den kunnskapen den arktiske befolkningen faktisk har om det å bruke arktiske byrom. Neste kronikk tar for seg flere begreper og analyser i forslaget til ny sentrumsplan.

+ Berit Steenstrup

TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT A KRONIKKENE - 10 tekster om å planlegge fremtiden

Kronikk #8

Arktisk identitet: det urbane og landskapet. (illustrasjon til kronikk #8) Grafikk: 70°N arkitektur

+ Berit Steenstrup

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

OKTOBER 2020

TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT A KRONIKKENE - 10 tekster om å planlegge fremtiden

+ Berit Steenstrup

Kronikk #9

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

OKTOBER 2020

Kronikk #9 Hvor er vår felles fortid og fremtid i forslaget til ny sentrumsplan? Sentrumsplanen, verneverdi og bærekraft

av Magdalena Haggärde & Gisle Løkken 70°N arkitektur + Berit Steenstrup Tromsø Sjøfrontlaboratorium

https://nordnorskdebatt.no/article/hvor-var-felles-fortid-fremtid-i Nordlys 27.10.2020

+ Berit Steenstrup

TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT A KRONIKKENE - 10 tekster om å planlegge fremtiden

Kronikk #9

Hvor er vår felles fortid og fremtid i forslaget til ny sentrumsplan? Sentrumsplanen, verneverdi og bærekraft Kommunale planer er viktige verktøy for politisk styring, men må bygges på riktige premisser og gode analyser. Dette er den tredje av fire kronikker med en kritisk gjennomgang av forslaget til ny sentrumsplan, hvordan den er argumentert og hvorfor det er problematisk å vedta en plan slik den er fremlagt. I første og andre kronikk om sentrumsplanen den 20.10.2020: Trenger vi en sentrumsplan? og 21.10.2020: Arktisk hovedstad - Tromsøs byrom og allmenninger, har vi argumentert for at premissene planen bygger på må være riktige og forståelige, og at begrepene det analyseres på bakgrunn av, må være presise og akseptable. Her vises flere eksempler på uklare premisser, begreper og konklusjoner i planforslaget. Det historiske Tromsø I planbeskrivelsen til den nye sentrumsplanen drøftes utvikling av de eksisterende bygningsmiljøene i Tromsø sentrum – slik som ulike typologiske og historiske særtrekk, som igjen er ment å sette premisser ved videre utbygging. Det er i utgangspunktet en akseptabel fremgangsmåte, men det idemessige grunnlaget for arbeidet er aldri nøytralt, og vil styre planens formuleringer og de retningslinjer som gis for fremtiden. I forslag til ny sentrumsplan defineres f.eks. de historiske delene av sentrum som infillområder – noe som generelt bare betyr ny bebyggelse i et urbant miljø, men brukes gjerne mer spesifikt om ny bebyggelse på ledige tomter, mellom eksisterende bygninger. Altså ligger det ingen verdiladning i begrepet, eller noen form for binding til historiske bygninger eller tidsepoker. I sentrumsplanen er det nettopp det som gjøres, og uten ytterligere forklaring, skapes en kobling mellom et nøytralt og beskrivende begrep, til noe som er normgivende og bestemmende for arkitektonisk form og visuell tilpasning. Selv om det er faglig og historisk tvilsomt å lage bestemmelser om at noe nytt skal likne på, eller kopiere det omkringliggende, er det selvsagt lovlig. Men det er uansett uryddig å redefinere nøytrale begreper til upresise verdiladede begreper slik det gjøres i planen. Planen fastslår at Tromsø har en «viktig verneverdig bebyggelse» og at dette er en «identitetsmarkør for sentrum og Tromsø». Det er opplagt en kvalitet for en by å ha gammel og velholdt bebyggelse, for befolkningen og for turistindustrien. En viktig målsetting i planen er derfor å «legge tilrette for vekst i samspill med vern». Det listes prinsipper for dette, som er f.eks. «å vektlegge en europeisk byprofil», «å vektlegge byromsstruktur, bebyggelsesstruktur og kulturhistoriske verdier», «å vektlegge nye omdanningsområder og utfyllingsområder» med «ny kapasitet i nye bygningsmasser, nye høyder og høyere utnyttelse.» Samtidig vektlegges å «styrke byens forbindelse med sundet», og «å legge tilrette for mulig landutfylling». Det er vanskelig å se hvordan de ulike prinsippene kan forenes, og at de samlet sett skal kunne styrke «verdens nordligste trehusby fra 1800-tallet» (alt fra s. 18 i planbeskrivelsen). Det legges stor vekt på den kapasitet planen beskriver for fremtidig utfylling og stor bygningsmasse langs sjøfronten – utenfor kaipromenade som beskrives som «byens viktigste byrom» hele 22 ganger i planbeskrivelsen. Det er derfor ikke umiddelbart lett å forstå hvordan kontakten mellom den historiske byen og sundet, samt bedre offentlig tilgjengelighet, skal skje ved å bygge igjen sjøfronten i hele sentrums lengde. Det er heller ikke i tråd med slik planen beskriver prinsippene for fremtidig ’byprofil’– der det understrekes at høy bebyggelse skal komme mot nord og sør, mens planen i realiteten åpner for at det er havnefronten i øst som kan tettes igjen med høy og tett bebyggelse. Begrepet kapasitet brukes hele 31 ganger i planbeskrivelsen. Det er i utgangspunktet et nøytralt begrep, men vil sannsynligvis i dagligtale bli oppfattet positivt, som noe som kan frigjøre energi og skape overskudd. Begrepets direkte betydning er romlighet eller yteevne. Slik det brukes i planen kan det vel forstås som et områdes potensial for utbygging, og i planbeskrivelsen etableres en direkte sammenheng mellom en god og ønsket utvikling av byen, og det utbyggingspotensialet i volum (høyhus nevnes 42 ganger i planbeskrivelsen), de ulike deler av byen har. Denne koblingen gis ingen forklaring eller begrunnelse, men fremstår som en naturgitt forbindelse. Når slike begreper brukes selvforklarende, og kobles uvilkårlig med andre underforståtte premisser, skapes uklarhet og usikkerhet om hva som faktisk menes. Dette blir potensielt et problem når begrep og kobling fremstår entydig som et gode, mens det ved en kritisk gjennomgang vil avdekkes høyst diskutable konsekvenser.

+ Berit Steenstrup

Kronikk #9

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

OKTOBER 2020

Joikeflytt på TSL Åpen dag med Mari Boine, Kristin Mellem, Berit Norbakken, Liv Hanne Haugen, Svein Schultz og Gunnar Augland. Foto: Ingun Alette Mæhlum

Det eneste planen legger vekt på og nevner under tema «vern» er altså trehusbyen fra 1800-tallet – det som ikke nevnes er kulturarv som er eldre eller fra nyere tid. Verken en av byens få fredede byggverk, Tromsøbrua fra 1960 (tegnet av Erling Viksjø), eller den samiske kulturarven nevnes – begge deler inngår ofte i ikoniske bilder av Tromsø som arktisk hovedstad. Under TSL ÅPEN DAG ble f.eks. samisk joik, kvensk og norsk folkemusikk ’flyttet’ fra Tromsø museums arkiv, til tomta ved Sørsjetéen – en magisk og symboltung markering av byens immaterielle kulturarv. Bærekraft Bærekraft har blitt vår tids mantra, og alle kommuner har FNs bærekraftsmål med i sine politiske erklæringer og strategier. Det har også sentrumsplanen i Tromsø, som bruker begrepet bærekraft 21 ganger i planbeskrivelsen. Men når ord som naturlig burde høre sammen med bærekraft – slik som f.eks; økologi, fjære, dyreliv, planter, rødlistet eller arter ikke er nevnt en eneste gang, gir det grunn til kritisk refleksjon over hva planen mener at begrepet bærekraft faktisk skal bety. I planen står det at man «håper at sammenhengende miljøer som er viktig for naturmangfold vil styrkes». «Håpe» kan man selvsagt gjøre, men det er ikke nok for å faktisk styrke grønne korridorer, viktige biotoper, biologisk mangfold og habitater for truede arter. Mange byer har i dag strategier for urban økologi og biodiversitet hvor hele byen sees på som et økosystem, og alle inngrep og tiltak må ta hensyn til dette – og helst forbedre det eksisterende. Bare i området mellom Mack og Polaria er det observert og listet et dusintall rødlistede arter og mange flere ikke-truede arter som selvfølgelig er viktige deler av økosystemet. Sammenhengende naturnettverk både langs vannet og fra vannet og opp mot Tromsømarka er viktige for dyr og fugler, men også for sikker mobilitet. ’Grønne lunger’ er ikke bare ’park’ og ’plen’ (som noen har skrevet i sin merknad), det grønne kan og bør brukes til å styrke hele komplekset av arter, og samtidig gi mulighet til et mangfold av opplevelser for byens innbyggere. Byer som har økostrategier kartlegger, beskytter og styrker vannveger, flo- og fjæresoner, åpne og grønne områder, vegetasjon og biodiversitets-hotspots – ikke bare gjennom bevaring, men også ved å gjenskape og rehabilitere våtmarksområder, åpne opp gjengravde vannløp, og beplante etter prinsipper om økologisk mangfold. FNs bærekraftsmål er med andre ord ikke bare til pynt, men forutsetter tydelige strategier og handling for å kunne gi håp. Neste kronikk vil drøfte om det finnes et annet planalternativ.

+ Berit Steenstrup

TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT A KRONIKKENE - 10 tekster om å planlegge fremtiden

Kronikk #9

Sjøfrontens arter og aktivitet – ‘tause’ aktører, temporære, improviserte, uformelle hendelser og eksisterende virksomheter som må gis rom i planen. Grafikk: Berit Steenstrup + 70°N arkitektur

+ Berit Steenstrup

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

OKTOBER 2020

TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT A KRONIKKENE - 10 tekster om å planlegge fremtiden

+ Berit Steenstrup

Kronikk #10

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

OKTOBER 2020

Kronikk #10 Finnes det en annen plan? av Magdalena Haggärde & Gisle Løkken 70°N arkitektur + Berit Steenstrup Tromsø Sjøfrontlaboratorium

https://nordnorskdebatt.no/article/finnes-en-annen-plan Nordlys 29.10.2020

+ Berit Steenstrup

TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT A KRONIKKENE - 10 tekster om å planlegge fremtiden

Kronikk #10

Finnes det en annen plan?

Dette er den fjerde av fire kronikker med en kritisk gjennomgang av forslaget til ny sentrumsplan, hvordan den er argumentert og hvorfor det er problematisk å vedta en plan slik den er fremlagt.

I de tre foregående kronikker om sentrumsplanen: Trenger vi en sentrumsplan? (20.10.2020), Arktisk hovedstad - Tromsøs byrom og allmenninger (21.10.2020) og Hvor er vår felles fortid og fremtid i forslaget til ny sentrumsplan? (26.10.20) har vi løftet frem og problematisert flere begreper og analyser i planforslaget, og i denne siste kronikken vil vi forsøke å oppsummere, og samtidig si noe om hvilke forventninger det burde være til planlegging. Planlegging som foregår i dag, bygger på de samme ideer (samme paradigme) som har vært rådende i alle fall fra etter 2. verdenskrig og fremover. Det kan til og med være mulig å hevde at selve idegrunnlaget for planens rasjonelle og rigide format, er en arv fra 1600-tallets nye vitenskapelige verdensbilde, forestillingen om kosmisk stabilitet, og samtidig troen på universelle lover og matematisk helhetsforståelse. Det som kanskje i mindre grad er bragt videre, er prinsipper om ’metodisk tvil’ og ’kritisk prøving’. Selv om planverktøyet naturligvis har vært justert og modernisert, er det i kommunale planer stadig en forventning om at fremtiden må styres gjennom én stor og rasjonell plan – en ’generalplan’ (som i dag heter kommuneplan / -delplan) som skal være korrekt og bindende, som både er laget etter den beste kunnskap og de beste idealer, og som skal gi forutsigbarhet for samfunnsutviklingen i hele sin virketid. I tilfellet sentrumsplanen, vil det si 10-15 år fra den blir vedtatt. Forventningen om en slik ’stor’ plan forutsetter en stabil verden der vi allerede har den kunnskapen vi trenger, og ikke minst at vi vet hvilke utfordringer som kommer i en slik tidsperiode. Ingen av disse premissene stemmer. Det vi derimot vet helt sikkert er at fremtiden blir utfordrende på en måte vi aldri før har måttet håndtere, og at den kunnskapen vi har i dag ikke er tilstrekkelig for å løse de problemene vi står overfor. Altså kan vi ikke lenger lage planer som låser oss i utdatert kunnskap og utdaterte forestillinger om fremtiden. Vi har heller ikke så god tid som dagens planprosesser forutsetter. Mens det tar minimum 5 år å utvikle en sentrumsplan, har FN gitt oss maks 10 år på å endre hele vår adferd for påvirkning av klima- og miljøfaktorer. Vi trenger absolutt planlegging, men vi må starte en diskusjon om en helt ny ide – et nytt paradigme – for planlegging, som skaper innovasjon og eksperiment, og som raskere kan flytte posisjon og ta opp i seg nye premisser og ny kunnskap. Vi har sett det med all tydelighet dette året, der alle planer for hvordan verden skulle utvikle seg, med f.eks. en økonomi bygget på turisme og opplevelser, over natten ble kastet om og gjort umulig. Selv om det ikke er entydig hva en fleksibel eller dynamisk plan vil innebære, er det helt åpenbart at flere av de vanskeligste utfordringene vi må håndtere, nettopp ér dynamiske, ustabile og omskiftelige. Økt nedbørs- og klimapåvirkning er et eksempel, og ikke minst er is-smelting og havstigning en dynamisk faktor som kommer til å endre alle verdens kystbyer. Hvordan kan da en ny sentrumsplan se ut, dersom den til en hver tid skal kunne være oppdatert og operativ? For det første må vi ha korrekt og bred kunnskap om den situasjonen det skal planlegges for. Det betyr at planene ikke bare må være visjoner om ’noe annet’, men må forholde seg til de realiteter som faktisk er. Som eksempel i prosessen frem mot en ny plan for Nordbyen, ble det fremlagt mange visjoner om et trendy byliv med kule arbeidsplasser og kreative mennesker – helt på høyden med slik vi gjerne forestiller oss byliv i gentrifiserte hipsterkvartal andre steder. Det første vi gjorde i vårt innspill, var å analysere hvilken virksomhet som faktisk fantes i området. Det viste seg å være et stort mangfold, der svært mange var nettopp innenfor de kreative yrker, men da gjerne i bygninger som var tenkt revet. Det grunnleggende premisset for suksess var selvsagt at her var det ledige lokaler og rimelig husleie. Likefullt ble dette oversett av kommunen, og kunnskapen er heller ikke videreført i planen som er vedtatt. Et annet eksempel kan være det biologiske mangfoldet som nå faktisk finnes i Tromsø sentrum. Uten å rippe opp i ’måsedebatten’, er det en realitet at det hekker rødlistede arter flere steder i byen. Dette er ikke omtalt i sentrumsplanen – som samtidig proklamerer å være i tråd med FNs bærekraftsmål om økologi og biologisk mangfold. Dette er selvsagt noe som må kartlegges og reflekteres i utviklingen av en ny plan. For det andre må byutvikling skje med bakgrunn i overordnede ideer om hvordan samfunnet bør utvikle seg. Det betyr at det kan settes klare strategiske mål for f.eks. boligutvikling, CO2-utslipp eller turisme – som er gyldige over lang tid, men der tiltakene må kunne justeres etter hvert som kunnskapsgrunnlaget endres. Selve prosessen er både rasjonell og kunnskapsbasert, men det må utvikles andre og mer eksperimentelle metoder for både kunnskapsinnhenting og utprøving – slik at det til en hver tid er mulig å forstå årsakssammenhenger i planens premissgrunnlag, og tilsvarende konsekvenser av de muligheter og begrensninger planen gir. Vi kan gjerne kalle dette for en flytende eller åpen planlegging, som først og fremst betyr at planleggingen ikke foregår langs forhåndsdefinerte kategorier, men er mer spekulativ og innovativ. 52

+ Berit Steenstrup

Kronikk #10

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

OKTOBER 2020

En annen plan: Utprøving av Finngamsletta som allmenning og byrom i bruk under TSL Åpen dag: felles byggeprosjekter / konsert / performance / deltakelse.

En annen plan: Utprøving av Finngamsletta som allmenning bruk TSL Åpen dag: felles byggeprosjekter / konsert Sentrumsplan på offentlig høring: utstilling i byrommet, merknadsverksted med samtalerog og byrom innleveringi av idéer,under ønsker og drømmer. og hendelset under TSL Åpen dag av Statex kollektivet, 70°N arkitektur + Berit Steenstrup. Foto: Ingun Alettemerknadsverksted Mæhlum /Arrangement performance / deltakelse. Sentrumsplan på offentlig høring: utstilling i byrommet, med samtaler og innlevering av idéer, ønsker og drømmer. TSL Åpen dag arrangert av: Statex kollektivet, 70°N arkitektur + Berit Steenstrup. Foto: Ingun Alette Mæhlum

I en ny planlegging må kommunens planleggere innta en annen rolle enn i dag, som ombud for alle planens interesser – også de ’tause aktører’. Det kan åpenbart være en krevende posisjon, men det er i dag bare kommunen som kan besette en slik rolle. Det betyr også at planen kan vedtas på et mer overordnet og strategisk nivå, og at det operative nivået i planen, løses gjennom forhandlinger og prosjektforslag. Så vil kanskje kommunen hevde at det er slik det gjøres i dag, men den store forskjellen er at i dag ’tegnes’ planen som et juridisk dokument alt skal prøves opp i mot – om det er lovlig eller ikke. Det blokkerer en hver mulighet for at det kan oppstå bedre ideer i fremtiden enn det som fantes (hos kommunen, siden det er de som lager planen), da planen ble laget. En flytende og åpen plan vil vurdere lovlighet på et helt annet strategisk nivå, og fokusere på samarbeid og problemløsning for å oppnå disse målene. Som det mange ganger tidligere har vært fremhevet, har Tromsø vært gjennom flere visjonære, eksperimentelle og offensive planprosesser de seneste 25 årene, men aldri klart å overføre disse erfaringene i operativ planlegging. Det bør Tromsø kommune gjøre nå, og ikke vedta forslaget til ny sentrumsplan slik det foreligger, men bli en foregangskommune fullt ut, og vise at planlegging i et nytt klima- og miljøparadigme, også krever en ny måte å planlegge på.

+ Berit Steenstrup

TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT A KRONIKKENE - 10 tekster om å planlegge fremtiden

Kronikk #10

Merknad med ønske om allmenning / folkepark / grønne lunger, fra deltaker på TSL ÅPEN DAG

+ Berit Steenstrup

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

OKTOBER 2020

TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT A KRONIKKENE - 10 tekster om å planlegge fremtiden

+ Berit Steenstrup

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

OKTOBER 2020

Kommentarer og tilsvar på kronikker

+ Berit Steenstrup

TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT A Kommentarer til kronikk #1 KRONIKKENE - 10 tekster om å planlegge fremtiden

https://tromsosjofrontlab.blogspot.com/2020/01/kronikk-1-hvordan-kan-vi-snu-byen-mot.html

Realist 30. januar 2020 kl. 10:30 Hva er forskjellen mellom kunst og arkitektur i byrommet? Hva kan kunst som arkitektur ikke (lenger?) kan? Hvorfor? SVAR 70°N arkitektur 31. januar 2020 kl. 09:00 Spennende, og stort, spørsmål! Det er en av flere ting vi ser for oss å forske på i dette prosjektet. Gjennom at dette er et kunstprosjekt som går parallelt med planprosessen håper vi å kunne utforske og undersøke kunstens rolle i byrommet, men også selv bruke en friere rolle enn den vi vanligvis blir tildelt som arkitekter: å løse en mer eller mindre konkret oppgave med ‘form’. Arkitekturen, liksom kunsten, kan jo også komme fra forskjellige utgangspunkt: som et resultat av en bestilling - fra en privat eller offentlig klient - eller fra et mere kritisk undersøkende, eller aktivistisk, ståsted. ’Den kunstneriske tilnærming’ kanskje først og fremst dreier seg om å finne alternative måter å tilnærme seg byen på, enn de som ligger innenfor en mer tradisjonell planlegging. Kanskje er det ikke heller sånn at kunst kan løse noe som arkitektur ikke kan, men heller at begrepene overlapper og beriker hverandre? Et annet spørsmål er jo om arkitektur er / kan være kunst? Følg med, så får vi se om vi kommer i nærheten av et svar.. SVAR Realist 31. januar 2020 kl. 13:07 Arkitektens oppgave er gjennom årene muligens mer og mer blitt redusert til formoppgaver. Når man ser på de store arkitekturstilene gjennom historien, så hadde arkitekten en viktig rolle i forhold til å gi bygg et innhold og å fortelle noe. Ikke for ingenting snakker man om ”arkitekturens” språk. Arkitektur/ arkitekten skulle formidle noe. Gjør den den i dag? Hva har arkitekten i dag å si? Er det slik at kunst nå skal overtar denne formidlerrollen, at den skal gi formen et innhold, at den skal sørge for kjøtt på beina, software on the hardware? Jeg vil ikke sette kunst mot arkitektur, jeg vil bare påpeke at det i modern tid har blitt en rolledeling. Arkiterktur og hagekunst har tidligere helt klart vært oppfattet som kunst. Har arkitekten degradert seg selv i funksjonalismens tid ? (Stikkord: ”Ornament og forbrytelse”, ”Form follows funktion”). Om noe er kunst eller ikke avhenger i stor grad av brukeren, eller den som leser ”verket”. Uten leser ingen formidling... Nå har jeg gitt noen stikkord som jeg ønsker å få litt belyst :)

+ Berit Steenstrup

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

OKTOBER 2020

Svar på kronikk #2

Dropp hotellplanene rundt museet av Marie Fangel og Eigil Thorsen

20.03.2020 https://www.itromso.no/meninger/2020/03/18/Dropphotellplanene-21385395.ece

FRA 18 TIL 6 ETASJER: Dette er det nye hotellforslaget som Eiendomsspar/ Mack Øst vil bygge på Sørsjeteen. Her ses bygningsmodellene sammen med den foreløpige landskapsplanen. Ifølge arkitekten vil hotellets sørfasade skape en solvegg og skjerme for området samt bruke kaia aktivt langs fasaden. Man skal også kunne gå uhindret ut til Sørsjeteen på sørsiden av hotellet, hvor hotellet er bygget med et hengende areal ut fra tredje etasje. Illustrasjon: A-lab arkitekter

Vi håper Statsbygg og administrasjonen i Byutviklingsavdelingen i kommunen ser farene ved denne reguleringsplanen og at en har politikere som har mot til å stille krav, skriver Marie Fangel og Eigil Thorsen. Vi takker for en meget interessant kronikk av arkitekt Gisle Løkken i Nordlys lørdag 12. mars. Kronikken bar preg av en del snirklete arkitektoniske filosoferinger, som for oss lekfolk var noe vanskelig å følge, men tok opp reguleringsplanen for det nye museet. Hva kan en nå risikere dersom de enorme hotellplanene i umiddelbar nærhet til museet blir en realitet? Han sier at Statsbygg, som har ansvaret for både prosjektutviklingen og reguleringsplanen for museet, har som mandat å gjennomføre et prosjekt og romprogram, som er innenfor politiske bestemte kostnadog tidsrammer. Han mener at prosessen gjennomføres instrumentelt og lukket innenfor et minimumskrav til offentlig innsyn, og ikke åpent, inviterende eller undersøkende slik en burde forvente i et prosjekt som er så viktig for hele landsdelen og ikke minst for Tromsø by, som arktisk hovedstad. Byen må ta tilbake ansvaret for både natur og økologi – som med større bevissthet må være en integrert del av bylivet. Løkken er redd for at stort økonomisk og politisk press vil føre til at en gir bort et av byens viktigste områder til globale hotellinvestorer med et helt annet syn på, og interesse i, den åpne nordnorske strandsonen. Vi er helt enige i Løkkens bekymringer med å bygge et enormt hotell i umiddelbar nærhet til museumsbygningene. Et hotell som strekker seg utover Sørjeteen bygget i 1903. Vi håper Statsbygg og administrasjonen i Byutviklingsavdelingen i kommunen ser farene ved denne reguleringsplanen og at en har politikere som har mot til å stille krav. En folkelig underskriftskampanje, som vi i sin tid tok initiativ til, fikk med 8.600 underskrifter stoppet planlagt Melange hotell på 17 etasjer. Hva fikk vi isteden? Et vakkert og spennende Edge. Vi håper byens arkitekter eller Tromsø Sjøfront Laboratorium kan lage en tydelig illustrasjon på området rundt det nye Arktiske Universitetsmuseum slik at byens befolkning kan delta og påvirke i utformingen av reguleringsplanen, før det er for sent.

SVAR Liv Hanne Haugen 8. mai 2020 kl. 22:39 Takk for at godt innlegg Marie Fangel og Eigil Thorsen. Spesielt de siste par måndene har det vel blitt tydelig for mange av oss at det neppe er flere hotell byen trenger nå, (og spesielt ikke der), men et levende byrom som rommmer, favner og gagner et mangfold av ulike arter, både to og firbeinte, til lands og til vanns.

+ Berit Steenstrup

TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT A KRONIKKENE - 10 tekster om å planlegge fremtiden

Tilsvar kronikk #3

Urealistisk om byutvikling og privat eiendomsrett av Tor N. Rekve

09.04.2020 https://nordnorskdebatt.no/ article/urealistisk-om-byutvikling

Arkitekt Gisle Løkkens kronikk i Nordlys den 27.03.2020 om eiendoms- og allemannsrett inneholder synspunkter som det er påtrengende å kommentere. I kronikkens innledning er Gisle Løkken opptatt av begrepet «eiendomsrett», og kaller det en «konstruksjon det bør stilles spørsmål ved». Dette begrunnes med at eiendomsrett - hevder han - gir kapitalismen makt til å bestemme utviklingen over «felles landskaper som burde tilhøre oss alle». Med dette standpunkt forankrer Gisle Løkken til opplysningstidens filosof Jean-Jaqes Rousseau, og hvis tese var at jord/grunn, og dens avkastning, tilhører oss alle og ikke den enkelte. Gisle Løkken burde kanskje tilføyd Rousseaus filosofiske etterfølgere - Karl Marx og Friedrich Engels. Disse utviklet læren om proletarets krav på all grunn og produksjonsmidler for derved å få makt til å gjennomføre kampen mot kapitalismen. Det kan være grunn til å minne Gisle Løkken om hva historien har lært oss om denne læren. Det er nok å vise til 1917 - Sovjetunionens autoritære styre og skrekkvelde, og ikke minst det punktum vi heldigvis har fått på denne visjonen. Det Gisle Løkken fremholder etter sin innledning om eiendomsrettens kapitalistiske vesen er å vise til eksempelet om Mack tomt hvor eiendomsselskapet Eiendomsspar AS er involvert, og som sammen med Mack har hotellplaner med kapitalistisk profitt som formål. Siden man samtidig står overfor et tomteareal som også allmennheten vil få stor glede av - nytt museum og et kulturløft for byen - er det uakseptabelt at den private eiendomsrett skal komme i veien for offentlig debatt, og ikke minst styring, med tomtearealets bruk. Det Gisle Løkken knytte sin kritikk mot, er at planens utforming og gjennomføring styres av grunneiers kapitalinteresser, og følgelig konsekvensen av den private eiendomsrett. Med andre ord - det bør ikke være eiendomsretten som styrer utviklingen, men offentlige interesser og med prioritet for disse på bekostning av privat eiendomsrett. Denne bør, så vidt jeg forstår Gisle Løkken, avvikles for ikke å hindre den løsning som allmennheten er best tjent med. Gisle Løkken er fullstendig urealistisk i sine betraktninger: For det første må han akseptere at privat eiendomsrett har eksistert for menneskeheten siden tidens morgen - uten at jeg i denne kommentar skal dokumenter Hamurabis lov fra oldtiden - romersk lov som vi i dag blant annet baserer vår betraktning av eiendomsretten på, våre gamle landsdelslover fra middelalderen, landsloven fra 1600-tallet, og ikke minst vår Grunnlov: Ingen skal fratas sin eiendom uten at han får full erstatning, jfr Grunnloven § 105. Det er nok å vise til 1917 - Sovjetunionens autoritære styre og skrekkvelde, og ikke minst det punktum vi heldigvis har fått på denne visjonen. Å fremme synspunkter for byutvikling uten å iaktta den demokratiske verdi som ligger i eiendomsretten er meningsløst og uten forankring i gjeldende rett og i den norske befolknings rettsoppfatning. Gisle Løkken kan nok ha noen meningsfeller, men de er få og representerer foreldede synspunkter og som kan og bør glemmes.

+ Berit Steenstrup

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

OKTOBER 2020

Svar på tilsvar kronikk #3

Byutvikling - heldigvis mer enn juss av Gisle Løkken

09.04.2020 https://nordnorskdebatt.no/article/byutvikling-heldigvis-merenn Først vil jeg takke Tor Rekve for hans engasjement i Tromsø sjøfront med sin kronikk 8. april. Det er viktig at vi diskuterer byutvikling bredt, og innsiktsfull meningsutveksling er alltid bra. Deretter må jeg klargjøre at Tromsø sjøfrontlaboratorium er et kunstprosjekt der ulike kunstner- og arkitektgrupper – med kunstneriske metoder vil belyse byutvikling i Tromsø, og da spesielt sjøfronten og området ved Sørsjeteen. Det betyr at vår kronikkserie vil ta for seg ulike sider ved planlegging og byutvikling, og naturlig nok ha et polemisk format for å tydeliggjøre de tema som er til debatt. Jeg kan derfor umiddelbart berolige Rekve med at det er ingen som ønsker å oppheve den private eiendomsretten, og det er heller ikke slik at motsetningene i samfunnet står mellom enten en total liberalisering og privatisering – eller det motsatte, en totalitær stat som styrer alt. Det som derimot er rimelig åpenbart er at eierskap som hovedpremiss i samfunnsutviklingen, er noe som absolutt bør diskuteres. Det er liten tvil om at det å eie land, er et privilegium i vår tid, som det også alltid har vært det i historien. Det er heller ikke tvil om at ervervelsen av land ikke alltid har foregått like redelig – og mange steder har skapt stor sosial ulikhet og urettferdighet. Det er vel nettopp dette Rousseau lakonisk påpeker, at et sted oppstod den private eiendomsretten på bekostning av allemannsretten, og det er dessverre for lengst slik at jorden er oppfylt, og at de fleste sitter igjen med smuler, til fordel for de få. Når Marx, som var en skarp observatør og samfunnsanalytiker, så hvilken sosial urettferdighet dette medførte, utvikler han innsikt om samfunnet som også i dag er relevant for all sosiologi og forståelse av byers sosioøkonomiske forhold. De (vi) som har privilegier har dessverre ofte begrenset innsikt i sin egen privilegerte situasjon, og enda vanskeligere for å forstå at det kan være et problem for andre. Det er derfor planleggere må være bevisste deltakere i situasjonene de skal planlegge for – slik den franske filosofen Michel de Certeau understreket betydningen av å gå med, eller som sosiologen Henri Lefebvre fremhever erfaringen ved å bebo, for å kunne forstå. Når Rekve gjentagende understreker eiendomsrettens ukrenkelighet, er det en takknemlig understrekning av vårt hovedpoeng, at eierskap står så sterkt at det i de fleste plansaker er førende for planleggingen. Når Rekve viser til at det er en enkel sak å ’bare’ bruke planog bygningslovens verktøy til å styre planens formål og retning, er det dessverre en noe naiv oppfatning. Det er riktig at denne muligheten finnes og brukes, men dersom vi studerer hvilke krefter som har dominert i de seneste førti års byutvikling, er det i all hovedsak eierinteresser og kapitalkrefter. Det betyr selvsagt ikke at alt går galt, og at privat eierskap ikke kan legge til rette for allmennhetens bruk, men det betyr like fullt at premissene for bruk nesten utelukkende er definert og prisgitt rettighetshaver. Det ligger selvsagt grunnleggende ulike politiske oppfatninger til grunn for hva som skal være premissgivende for bruken av byen, der kapitaleierne, med grunnloven i hånd, vil hevde sin rett, mens sosiologer som amerikanske David Harvey, vil mene at de som faktisk bruker og bor i byen, skal ha større formelle rettigheter. Når Rekve gjentagende understreker eiendomsrettens ukrenkelighet, er det en takknemlig understrekning av vårt hovedpoeng, at eierskap står så sterkt at det i de fleste plansaker er førende for planleggingen. Når vi nå har en dyp global krise, der verdenssamfunnet har stoppet opp over natten, er det mange som tar til orde for også å diskutere de grunnleggende økonomiske strukturer samfunnet styres etter. Det er i dag blitt så tydelig at det må et sterkt fellesskap til for å håndtere pandemier og økonomiske kriser, at det ikke kan være kontroversielt å diskutere fellesskapsinteresser også i byutvikling. Når vi derfor drøfter eierskap i sjøfronten i Tromsø, er det ikke for å frarøve noen deres kapital, men snarere å diskutere rimeligheten i at noen fritt skal kunne kapitalisere på byens ’herlighetslandskaper’. Det er selvsagt ingen trussel at allmennheten engasjerer seg i hva, og hvordan det bygges i havnefronten, men snarere tvert imot en plikt man burde ha som innbygger og bruker av byen. På samme måte er det en plikt man har som planlegger å alltid stille spørsmål ved de rådende paradigmer – og samtidig synliggjøre fellesskapets interesser som en motkraft til private kapitalinteresser. Så selv om jussen selvsagt ligger tungt under byutviklingen, er det like selvsagt at god byutvikling til beste for hele samfunnet, også må bygge på helt andre premisser og annen kompetanse enn den juridiske.

+ Berit Steenstrup

fet seg «porten og nøkkelen» til Barents». Hva mer trengtes da?

lukker øynene. Ikke en krone er brukt på Veidnes. Men regn-

igjen på Stortinget. Nå vil de ta tilbake noe av sin flertallsmakt

Covid-19 det samme, ifølge regjeringen. Da bør den selv følge

gen bortforklaringer godtas. Nå må landsdelens media våkne og

TROMSØ SJØFRONT MERKNADSDOKUMENT Knapt noen syntes det var rart atLABORATORIUM skap kan skjule hvor de nevnte i selskapet. Men SP som under A opposisjonens forslag om å på- delta både på nett og papir. folk ble både skuffet og tapene om er ført.å planlegge valgkampen skulle satse på dis- legge Refererer Equinor å legge en base tilpåkronikk #4 KRONIKKENE - sint. 10Equtekster fremtiden

La Fagerengfjæra i fred! BYUTVIKLING Randi L. Davenport Fagerengboer siden 2008

■■■På hvilket grunnlag uttaler

prosjektleder Yngve B. Lyngh seg om at Fagerengfjæra er lite brukt? Som én av 3180 beboere som sogner til Fagereng skolekrets har jeg en helt annen oppfatning av dette områdets bruksverdi. Hvilket «potensial» for utsikt, sol og tilgjengelighet er det Lyngh og utbygger Terje Johansen tenker seg at de tilfører oss som allerede bor her? Området trenger slett ikke «tilrettelegging». Det er, som landskapsarkitekt Ann-Kjersti Johnsen er inne på i Nordlys lørdag 23. mai, allerede perfekt tilrettelagt fra naturens side. Fagerengfjæra er en av de ytterst få naturlige fjæresoner igjen på Tromsøya. 20. mai hadde Magdalena Haggärde på vegne av Tromsø sjøfrontlaboratorium en betimelig artikkel i Nordlys om byutviklinga i Tromsø som er i ferd med å rasere den naturlige sjøfronten øya rundt. De gam-

le strandlinjene er borte under steinblokkutfyllinger og balkonger med «potensial for utsikt og sol». I Fagerengfjæra får flo og fjære leve sitt utilrettelagte liv, noe både skolebarna og beboerne i området setter uendelig pris på.

Verdien av det unyttige ■■■Til fjæra på Fagereng hører

nettopp ei eng, et område som Lyngh og utbygger Terje Johansen ser på som «utilgjengelig» på grunn av «høyt gress». Som kjent er det ikke så store deler av året høyt gras er hovedproblemet i Tromsø, men når graset endelig gror er vi som går tur i nærområdet vårt inderlig glade for å kunne hvile blikket i ei eng der måker, gjess og annet liv vender tilbake år etter år. «Bruksverdi» betyr ikke nødvendigvis en opparbeida sti med EU-godkjente leikeapparater, benker og bord og strigla plen, men nettopp et bittelite stykke «unyttig» natur med sitt biologiske mangfold. Fagerengfjæra er ei typisk nordnorsk fjære som landskapsarkitekten påpeker,

La Fagerengfjæra i fred! av Randi L. Davenport

der den ligger på et nes som gir akkurat tilstrekkelig avstand fra trafikken til at den faktisk brukes til bilfri fjæratur, med eller uten bål. Det blir direkte latterlig når prosjektleder Lyngh skriver at «fjæresonen består av små og store steiner og tang, og er ikke tilrettelagt for bruk». Fri og bevare oss vel for mer tilrettelegging av fjæra!

«Monsterbygget» er tabbe nok ■■■Det vi minst av alt trenger er parkering! Hvordan måle verdien av at 3180 beboere faktisk kan rusle ned i fjæra og slett ikke trenger å parkere noen bil? I disse koronatider er jeg slett ikke den eneste Fagerengboer som har gått morgentur i fjæra hver eneste dag på vei til hjemmekontoret. Det går forresten helt utmerket å sykle ned kjerrevegen fra fotgjengerfeltet de månedene i året det er snøfritt. Og fri oss fra flere ulidelige støyskjermer som sperrer utsikt for alle andre enn dem som bor bak dem. Når skal estetikkens

PLANEN : Slik er utbyggernes plan for nye boliger i det aktuelle områIllustrasjon: ProfIo det på Fagereng. betydning for folkehelsa tas med i betraktning? Megatabben monsterbygget like bortenfor er ingen unnskyldning for å gjøre flere uopprettelige skader i strandsonen. Det bygget gjør fremdeles vondt i blikket, selv sett fra Håkøya eller Fjellheisen.

Nei til omregulering! ■■■Området er i dag regulert til friområde. Det de mer enn 3000

beboerne i området trenger er at området fortsatt får være et friområde som vi gjerne deler med sjøfugl og annet liv. Selve fjæra mister all bruksverdi for alle oss andre hvis hus og blokker til 3-400 boliger(!) bygges på jordet over. Fagerengfjæra, nettopp med den «unyttige», uutnytta enga i forkant og Kvaløyfjella i horisonten har i tillegg uerstattelig bruksverdi for alle som ferdes langs Kvaløyvegen.

28.05.2020 https://nordnorskdebatt.no/ article/la-fagerengfjaera-i-fred-0

På hvilket grunnlag uttaler prosjektleder Yngve B. Lyngh seg om at Fagerengfjæra er lite brukt? Som én av 3180 beboere som sogner til Fagereng skolekrets har jeg en helt annen oppfatning av dette områdets bruksverdi. Hvilket «potensial» for utsikt, sol og tilgjengelighet er det Lyngh og utbygger Terje Johansen tenker seg at de tilfører oss som allerede bor her? Området trenger slett ikke «tilrettelegging». Det er, som landskapsarkitekt Ann-Kjersti Johnsen er inne på i Nordlys lørdag 23. mai, allerede perfekt tilrettelagt fra naturens side. Fagerengfjæra er en av de ytterst få naturlige fjæresoner igjen på Tromsøya. 20. mai hadde Magdalena Haggärde på vegne av Tromsø sjøfrontlaboratorium en betimelig artikkel i Nordlys om byutviklinga i Tromsø som er i ferd med å rasere den naturlige sjøfronten øya rundt. De gamle strandlinjene er borte under steinblokkutfyllinger og balkonger med «potensial for utsikt og sol». I Fagerengfjæra får flo og fjære leve sitt utilrettelagte liv, noe både skolebarna og beboerne i området setter uendelig pris på. Verdien av det unyttige Til fjæra på Fagereng hører nettopp ei eng, et område som Lyngh og utbygger Terje Johansen ser på som «utilgjengelig» på grunn av «høyt gress». Som kjent er det ikke så store deler av året høyt gras er hovedproblemet i Tromsø, men når graset endelig gror er vi som går tur i nærområdet vårt inderlig glade for å kunne hvile blikket i ei eng der måker, gjess og annet liv vender tilbake år etter år. «Bruksverdi» betyr ikke nødvendigvis en opparbeida sti med EU-godkjente leikeapparater, benker og bord og strigla plen, men nettopp et bittelite stykke «unyttig» natur med sitt biologiske mangfold. Fagerengfjæra er ei typisk nordnorsk fjære som landskapsarkitekten påpeker, der den ligger på et nes som gir akkurat tilstrekkelig avstand fra trafikken til at den faktisk brukes til bilfri fjæratur, med eller uten bål. Det blir direkte latterlig når prosjektleder Lyngh skriver at «fjæresonen består av små og store steiner og tang, og er ikke tilrettelagt for bruk». Fri og bevare oss vel for mer tilrettelegging av fjæra! «Monsterbygget» er tabbe nok Det vi minst av alt trenger er parkering! Hvordan måle verdien av at 3180 beboere faktisk kan rusle ned i fjæra og slett ikke trenger å parkere noen bil? I disse koronatider er jeg slett ikke den eneste Fagerengboer som har gått morgentur i fjæra hver eneste dag på vei til hjemmekontoret. Det går forresten helt utmerket å sykle ned kjerrevegen fra fotgjengerfeltet de månedene i året det er snøfritt. Og fri oss fra flere ulidelige støyskjermer som sperrer utsikt for alle andre enn dem som bor bak dem. Når skal estetikkens betydning for folkehelsa tas med i betraktning? Megatabben monsterbygget like bortenfor er ingen unnskyldning for å gjøre flere uopprettelige skader i strandsonen. Det bygget gjør fremdeles vondt i blikket, selv sett fra Håkøya eller Fjellheisen. Nei til omregulering! Området er i dag regulert til friområde. Det de mer enn 3000 beboerne i området trenger er at området fortsatt får være et friområde som vi gjerne deler med sjøfugl og annet liv. Selve fjæra mister all bruksverdi for alle oss andre hvis hus og blokker til 3-400 boliger(!) bygges på jordet over. Fagerengfjæra, nettopp med den «unyttige», uutnytta enga i forkant og Kvaløyfjella i horisonten har i tillegg uerstattelig bruksverdi for alle som ferdes langs Kvaløyvegen.

+ Berit Steenstrup

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

OKTOBER 2020

Kommentarer til kronikk #5

https://tromsosjofrontlab.blogspot.com/2020/06/kronikk-5-byutvikling-gjennom-utprving.html Johag 28. juli 2020 kl. 20:35 Er det ikke en selvmotsigelse i dette utsagnet : ”det er mulig å planlegge byen – i større grad rundt aktiviteter og hendelser, enn rundt bygninger”? Planleggingen av især offentlig rom er ofte en slags funksjonell lobotomi eller kontroll av aktiviteter og hendelser. Både bygninger og uterom kan inneha en uplanlagt kapasitet. SVAR 70°N arkitektur 10. august 2020 kl. 16:07 Først og fremst er det vel greit å slå fast at det ikke finnes noen fasit på byplanlegging. Det er vel der den største utfordringen ligger, at planen i for stor grad fremstår som en fasit på hva ting skal være, og derfor også hvordan det skal se ut. En konsekvens av planleggingens instrumentelle logikk er at det i svært stor grad tenkes form (da gjerne form, som et estetisk uttrykk akseptert av en del av befolkningen med nok dannelse og nok utsagnskraft), og i mye mindre grad funksjon og byliv. Det kan selvsagt hevdes at planen også regulerer funksjon (formål), men formål i denne sammenheng er en like instrumentell faktor som form, og er svært sjelden åpen og foranderlig, slik livet gjerne er. Det er derfor sannsynlig at en planlegging som i større grad har byliv, aktiviteter og hendelser – og ikke minst en økologi som omfatter mer enn menneskers eksistens, må uttrykkes på andre måter enn et tradisjonelt plankart med bestemmelser. SVAR Johag 3. september 2020 kl. 12:36 Jeg er enig i at man er for detaljert i planleggingen, og ofte opptatt av forhold som man kanskje ikke trenger være opptatt av. Her tror jeg vi som praktiserer (i kommunen og ute i diverse firmaer) har mer skyld enn rammeverket for planlegging. Det er mye planlegging som ikke omhandler form i planverket. Det finnes samfunnsdeler, planer for oppvekst, planer for rekreasjon, uteopphold, friluftsliv, utbyggingsplaner som alle unngår å tegne eller bestemme noen form. Disse kan beskrive overordne ideer om funksjon og byliv. Poenget mitt var likevel at form ikke trenger å begrense funksjon eller diktere byliv. I forhold til uterom og offentlige oppholdssteder tror jeg kanskje man skal helt ned på utførelsesnivå/detaljeringen før det oppstår mange begrensninger. Ta for eksempel Strandtorget. Det har veldig mange ulike nivåforskjeller på seg, og mange faste elementer i form av kantstein, pullerter, benker etc. I utførelsen av det har man innskrenket det som kan skje der og forsøkt å styre det. Man forsøkte i utgangspunktet å styre det enda mer, ved å lage en skøytebane der. Jeg tror Strandtorget hadde vært et mer interessant og uforutsigbart byrom, -dersom man hadde vært bevisst i utformingen av det. En ”Here anything can happen” tilnærming til form er fint mulig. Når dere sikter til at man skal fokusere på funksjon og byliv, -er det ikke en fare for at man nettopp går inn og lager planer basert på forutintatte eller subjektive ideer om funksjon og byliv, -man går i en slags form-felle, bare på andre områder? Her skal det være hundepark, her skal det være kunst?

+ Berit Steenstrup

TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT A KRONIKKENE - 10 tekster om å planlegge fremtiden

+ Berit Steenstrup

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

OKTOBER 2020

Tromsø Sjøfront Laboratorium og sentrumsplanen i media

+ Berit Steenstrup

TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT A KRONIKKENE - 10 tekster om å planlegge fremtiden

Tromsø sett fra Oslo av Jon Tombre

22.05.2020 https://nordnorskdebatt.no/article/tromso-sett-oslo Nå er byen tom, handelen er lagt ned. Går en tur langs Sørjeteen i sol, på en dør i et bygg rett ved, står det DREAM ACADEMY. Litt lenger borte, står en strandet buss som mangler dør. Går inn, på veggen står det skrevet med sprittusj wanna buy this. Jepp, tenker jeg, I do. Hvem trenger ikke et DREAM ACADEMY?

Får tilsendt Sentrumsplan 2020-2032 for Tromsø. En overordnet plan som er under utvikling, en plan alle andre planer skal forholde seg til. En plan som skal vise vei for byen de neste ti årene. UTKAST står det printet på hver av de 73 sidene. Den er ikke ferdig, ei heller endelig vedtatt. Kanskje den er hemmelig? Desto mer spennende. Begynner å lese, teksten er ikke spesielt tung, gir først og fremst inntrykk av noe abstrakt. Det brukes ord som bærekraft, tiltrekningskraft og gjennomføringskraft. Ordene er ganske så forførende. Leser videre. Teksten består av en serie ord som sirkulerer fra side til side.

Samspill / kapasitet / fremtiden/ barn og unge / vekst / vern / produktiv / fleksibel / flerfunksjonell / medvirkning / klimautfordringer / samspill / urban arktisk hovedstad

Oppsummert har arbeidet med planen vært en intens periode med medvirkning, ifølge de for meg, ukjente forfatterne. Men hva er det egentlig som meldes? Begynner å bli utålmodig. Etter ti sider lurer jeg fortsatt. På side 12 får jeg beskjed om å vente til kapittel 11 før konkrete forslag diskuteres. Dukker igjen ned i teksten for å lete etter vendepunkter. En illustrasjon av bobler viser en grå hovedboble over flere små bobler i forskjellige farger. Her, i hovedbobla, står det:

ET BÆREKRAFTIG BYSENTRUM I DET URBANE ARKTISK. Under i liten rødboble: vekst i samspill med vern. Liten grønnboble: flerfunksjonell by. Lyseblåboble: gode urbane livsmiljø for alle livsfaser. Liten gulboble: grønn og universell mobilitet. I den siste bobla, den lille mørkeblå: løfte sentrum i lag.

Og nå begynner du kanskje å lure på hva jeg vil med denne teksten? Det kommer, lover, må bare komme gjennom først. Ser engang til på de ordene, det utløser noen spørsmål: hvem skal løfte sentrum i lag? Hva skal løftes i sentrum, og for hvem skal det som skal løftes, løftes? Er det virkelig barna og ungdommene som skal løfte og bli løftet? Det aner meg at denne teksten handler mer om tildekning og mindre om søken etter muligheter. På side 18 kommer det, der står det: Legge til rette for nye landutfyllinger og ny høyere bebyggelse. Leser videre, på side 31 står det: Legge til rette for etableringen av nytt kjøpesenter og på side 32: Legge til rette for hoteletableringer. Okay, det er dette det betyr, dette er det et rødgrønt kommunestyre ser som bærekraftig samspill mellom vekst og vern.

+ Berit Steenstrup

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

OKTOBER 2020

For 15 år siden åpnet Tromsø et praktbygg av et teater sør for sentrum. Tragisk selvfølgelig at det havna utenfor sentrum, men det er en annen historie. Det ble liggende bak et kloakkrenseanlegg på en grusfylling. Men bygget ble i seg selv veldig flott. Et gjennomarbeidet, verdig og påkostet teater. Du ser det i detaljene. Du ser det på hvordan det har holdt seg. Det er i like god stand nå som da det åpnet. Du ser det på interiøret. Byen fikk noe å være stolt av, noe som står seg. Bygget ligger ved sjøen, nennsomt formet i dialog med akkurat sjøen. Der har det ligget helt alene ganske lenge nå, de siste årene har boliger kommet nærmere. I høst holdt jeg et innlegg på en av scenene. Begynte å snakke om det jeg sto på, under scenegulvet er det fyllmasser fra tunnelene, den opprinnelige strandlinja er borte. Min ide var å spekulere rundt fremtiden, om hvordan det kommer til å se ut om 20 år. Hva om det blir bygd leiligheter på det store taket for å finansiere teater-driften? spurte jeg. Hva om foajeen blir koblet til et kjøpesenter? Hva om noen finner på å dumpe mer stein ut i sundet? Jeg overdrev med å spørre: Hva om sjøfronten flyttes 200 meter ut? Alt dette for å vise et skremmebilde, en dystopi og en ikke realistisk framtid. Et bilde på en utvikling ingen av oss har lyst på. Hopper derfor til, etter den noe abstrakte starten, når jeg finner ut at det er akkurat det denne Sentrumsplanen 2020-2032 legger opp til.

Etterhvert trer planens innhold tydeligere fram. Fremtiden er å fylle sundet ut med mer stein, kalle det innovasjonsdistrikt. Fremtiden er å bygge inn byens teater. Fremtiden åpner for mer høyhus og kalles vekst i samspill med vern. Den tiltrekningskraftige byen trenger 38 til 42 meter høye bygg. Det er ganske utrolig med all den klissete retorikken. Havna har byttet navn til kaipromenade og er først og fremst en utstilling for de innovative høye hotellene. Fiskerne og fiskeflåten nevnes ikke. Når det gjelder barn så avsettes det null arealer til barnehager eller skoler. Denne planen utelukker med andre ord både fiske og barn som del av hverdagen i Tromsø sentrum. En annen ting er fraværet av et ordentlig grep i forhold til bussene. Fortsatt skal hoveddelen av dem trøkkes gjennom den siste rest av trange trehus. Den 200-årige Aunegården som har overlevd to verdenskriger og en bybrann skal fortsatt dundres ned av busser. De lovpriser trehusene fra 1850 årene. Det snakkes om vernesone men disse husene trenger mer enn det. Åtte måneders vinter kommenteres ikke og er heller ikke tema for fremtiden som her anlegges. Lang mørketid er ikke eksisterende og nevnes ikke med et ord. Ordet vinter er erstattet med arktisk hovedstad.

Denne planen sitter fast i en kompakt tro på vekstløsninger vi burde vært ferdig med for lenge siden. Den drives fram av en retorikk der både virkelighet og innhold tilsløres. Men oppskriften her er klar: bygg høyt og tett på fyllinger langs sjøen, de største byggene bør være hoteller, helst foran et planlagt nytt museum eller et teater. Og legg på, i samme slengen, enda et kjøpesenter. Må jeg argumentere for hvorfor jeg mener dette er bakstreversk? Hvorfor dette er idefattig? Hvorfor dette vitner om en innkapslet konsensus? Åpner dette for noe som kan minne om et DREAM ACADEMY? Hadde håpet, men tror ikke det.

+ Berit Steenstrup

TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT A KRONIKKENE - 10 tekster om å planlegge fremtiden 4|

ONSDAG 27. MAI 2020

| debatt|

KRONIKK

Kronikkforslag sendes til kronikk@nordlys.no Krav til lengde: 5000- 5200 tegn inkludert mellomrom. Legg ved portrettfoto.

Nordlys

Kronikkansvarlig: Guttorm Pedersen, telefon 959 62 382, e-post: guttorm.pedersen @nordlys.no

l■Utkastet til Sentrumsplan for Tromsø sitter fast i en kompakt tro på vekstløsninger vi burde vært ferdig med for lenge siden. Den drives fram av en retorikk der både virkelighet og innhold tilsløres.

Dream Academy? (not) av Jon Tombre

Dream Academy? (not) BYUTVIKLING Jon Tombre Teaterregissør og dramaturg / Oslo

■■■Går en tur

langs Sørjeteen i sol, på en dør i et bygg rett ved, står det DREAM ACADEMY. Litt lenger borte, står en strandet buss som mangler dør. Går inn, på veggen står det skrevet med sprittusj wanna buy this. Jepp, tenker jeg, I do. Hvem trenger ikke et DREAM ACADEMY?

■■■Får tilsendt Sentrumsplan

2020-2032 for Tromsø. En overordnet plan som er under utvikling, en plan alle andre planer skal forholde seg til. En plan som skal vise vei for byen de neste ti årene. UTKAST står det printet på hver av de 73 sidene. Den er ikke ferdig, ei heller endelig vedtatt. Kanskje den er hemmelig? Desto mer spennende. Begynner å lese, teksten er ikke spesielt tung, gir først og fremst inntrykk av noe abstrakt. Det brukes ord som bærekraft, tiltrekningskraft og gjennomføringskraft. Ordene er ganske så forførende. Leser videre. Teksten består av en serie ord som sirkulerer fra side til side.

■■■Samspill / kapasitet / frem-

tiden/ barn og unge / vekst / vern / produktiv / fleksibel / flerfunksjonell / medvirkning / klimautfordringer / samspill / urban arktisk hovedstad

■■■Oppsummert har arbeidet

med planen vært en intens periode med medvirkning, ifølge de for meg, ukjente forfatterne. Men hva er det egentlig som meldes? Begynner å bli utålmodig. Etter ti sider lurer jeg fortsatt. På side 12 får jeg beskjed om å vente til kapittel 11 før konkrete forslag diskuteres. Dukker igjen ned i teksten for å lete etter vendepunkter. En illustrasjon av bobler viser en grå hovedboble over flere små bobler i forskjellige farger. Her, i hovedbobla, står det:

■■■ ET BÆREKRAFTIG BYSEN-

TRUM I DET URBANE ARKTISK. Under i liten rødboble: vekst i samspill med vern. Liten grønnboble: flerfunksjonell by. Lyseblåboble: gode urbane livsmiljø for alle livsfaser. Liten gulboble: grønn og universell

PÅ SørjeTeen: “Dream Academy” står det over døra på

lagret ved Sørjeteen.

TIL SALGS: Wanna buy this DREAM ACADEMY? Foto: Berit SteenStrup mobilitet. I den siste bobla, den lille mørkeblå: løfte sentrum i lag.

■■■Og nå begynner du kanskje

å lure på hva jeg vil med denne teksten? Det kommer, lover, må bare komme gjennom først. Ser engang til på de ordene, det utløser noen spørsmål: hvem skal løfte sentrum i lag? Hva skal løftes i sentrum, og for hvem skal det som skal løftes, løftes? Er det virkelig barna og ungdommene som skal løfte og bli løftet? Det aner meg at denne teksten handler mer om tildekning og mindre om søken etter muligheter. På side 18 kommer det, der står det: Legge til rette for nye landutfyllinger og ny høyere bebyggelse. Leser videre, på side 31 står det: Legge til rette for etableringen av nytt kjøpesenter og på side 32: Legge til rette for hoteletableringer. Okay, det er dette det betyr, dette er det et rødgrønt kommunestyre ser som bærekraftig samspill mellom vekst og vern.

■■■For 15 år siden åpnet Tromsø

et praktbygg av et teater sør for sentrum. Tragisk selvfølgelig at det havna utenfor sentrum, men det er en annen historie. Det ble liggende bak et kloakkrenseanlegg på en grusfylling. Men bygget ble i seg selv veldig flott. Et gjennomarbeidet, verdig og påkostet teater. Du ser det i detaljene. Du ser det på hvordan det har holdt seg. Det er i like god stand nå som da det åpnet. Du ser det på interiøret. Byen fikk noe å være stolt av, noe som står seg. Bygget ligger ved sjøen, nennsomt formet i dialog med akkurat sjøen. Der har det ligget helt alene ganske lenge nå, de siste årene har boliger kommet nærmere. I høst holdt jeg et innlegg på en av scenene. Begynte å snakke om det jeg sto på, under scenegulvet er det fyllmasser fra tunnelene, den opprinnelige strandlinja er borte. Min ide var å spekulere rundt fremtiden, om hvordan det kommer til å se ut om 20 år. Hva om det blir bygd leiligheter

på det store taket for å finansiere teater-driften? spurte jeg. Hva om foajeen blir koblet til et kjøpesenter? Hva om noen finner på å dumpe mer stein ut i sundet? Jeg overdrev med å spørre: Hva om sjøfronten flyttes 200 meter ut? Alt dette for å vise et skremmebilde, en dystopi og en ikke realistisk framtid. Et bilde på en utvikling ingen av oss har lyst på. Hopper derfor til, etter den noe abstrakte starten, når jeg finner ut at det er akkurat det denne Sentrumsplanen 2020-2032 legger opp til.

■■■Etterhvert trer planens inn-

hold tydeligere fram. Fremtiden er å fylle sundet ut med mer stein, kalle det innovasjonsdistrikt. Fremtiden er å bygge inn byens teater. Fremtiden åpner for mer høyhus og kalles vekst i samspill med vern. Den tiltrekningskraftige byen trenger 38 til 42 meter høye bygg. Det er ganske utrolig med all den klissete retorikken. Havna har byttet navn til kaipromenade og er først og fremst en utstilling for de innovative høye hotellene. Fiskerne og fiskeflåten nevnes ikke. Når det gjelder barn så avsettes det null arealer til barnehager eller skoler. Denne planen utelukker med andre ord både fiske og barn som del av hverdagen i Tromsø sentrum. En annen

Foto: Berit SteenStrup

ting er fraværet av et ordentlig grep i forhold til bussene. Fortsatt skal hoveddelen av dem trøkkes gjennom den siste rest av trange trehus. Den 200-årige Aunegården som har overlevd to verdenskriger og en bybrann skal fortsatt dundres ned av busser. De lovpriser trehusene fra 1850 årene. Det snakkes om vernesone men disse husene trenger mer enn det. Åtte måneders vinter kommenteres ikke og er heller ikke tema for fremtiden som her anlegges. Lang mørketid er ikke eksisterende og nevnes ikke med et ord. Ordet vinter er erstattet med arktisk hovedstad.

26.05.2020 https://nordnorskdebatt.no/article/dream-academy-not

■■■Denne planen sitter fast i en

kompakt tro på vekstløsninger vi burde vært ferdig med for lenge siden. Den drives fram av en retorikk der både virkelighet og innhold tilsløres. Men oppskriften her er klar: bygg høyt og tett på fyllinger langs sjøen, de største byggene bør være hoteller, helst foran et planlagt nytt museum eller et teater. Og legg på, i samme slengen, enda et kjøpesenter. Må jeg argumentere for hvorfor jeg mener dette er bakstreversk? Hvorfor dette er idefattig? Hvorfor dette vitner om en innkapslet konsensus? Åpner dette for noe som kan minne om et DREAM ACADEMY? Hadde håpet, men tror ikke det.

Går en tur langs Sørjeteen i sol, på en dør i et bygg rett ved, står det DREAM ACADEMY. Litt lenger borte, står en strandet buss som mangler dør. Går inn, på veggen står det skrevet med sprittusj wanna buy this. Jepp, tenker jeg, I do. Hvem trenger ikke et DREAM ACADEMY? Får tilsendt Sentrumsplan 2020-2032 for Tromsø. En overordnet plan som er under utvikling, en plan alle andre planer skal forholde seg til. En plan som skal vise vei for byen de neste ti årene. UTKAST står det printet på hver av de 73 sidene. Den er ikke ferdig, ei heller endelig vedtatt. Kanskje den er hemmelig? Desto mer spennende. Begynner å lese, teksten er ikke spesielt tung, gir først og fremst inntrykk av noe abstrakt. Det brukes ord som bærekraft, tiltrekningskraft og gjennomføringskraft. Ordene er ganske så forførende. Leser videre. Teksten består av en serie ord som sirkulerer fra side til side. Samspill / kapasitet / fremtiden/ barn og unge / vekst / vern / produktiv / fleksibel / flerfunksjonell / medvirkning / klimautfordringer / samspill / urban arktisk hovedstad Oppsummert har arbeidet med planen vært en intens periode med medvirkning, ifølge de for meg, ukjente forfatterne. Men hva er det egentlig som meldes? Begynner å bli utålmodig. Etter ti sider lurer jeg fortsatt. På side 12 får jeg beskjed om å vente til kapittel 11 før konkrete forslag diskuteres. Dukker igjen ned i teksten for å lete etter vendepunkter. En illustrasjon av bobler viser en grå hovedboble over flere små bobler i forskjellige farger. Her, i hovedbobla, står det: ET BÆREKRAFTIG BYSENTRUM I DET URBANE ARKTISK. Under i liten rødboble: vekst i samspill med vern. Liten grønnboble: flerfunksjonell by. Lyseblåboble: gode urbane livsmiljø for alle livsfaser. Liten gulboble: grønn og universell mobilitet. I den siste bobla, den lille mørkeblå: løfte sentrum i lag. Denne planen sitter fast i en kompakt tro på vekstløsninger vi burde vært ferdig med for lenge siden. Og nå begynner du kanskje å lure på hva jeg vil med denne teksten? Det kommer, lover, må bare komme gjennom først. Ser engang til på de ordene, det utløser noen spørsmål: hvem skal løfte sentrum i lag? Hva skal løftes i sentrum, og for hvem skal det som skal løftes, løftes? Er det virkelig barna og ungdommene som skal løfte og bli løftet? Det aner meg at denne teksten handler mer om tildekning og mindre om søken etter muligheter. På side 18 kommer det, der står det: Legge til rette for nye landutfyllinger og ny høyere bebyggelse. Leser videre, på side 31 står det: Legge til rette for etableringen av nytt kjøpesenter og på side 32: Legge til rette for hoteletableringer. Okay, det er dette det betyr, dette er det et rødgrønt kommunestyre ser som bærekraftig samspill mellom vekst og vern. For 15 år siden åpnet Tromsø et praktbygg av et teater sør for sentrum. Tragisk selvfølgelig at det havna utenfor sentrum, men det er en annen historie. Det ble liggende bak et kloakkrenseanlegg på en grusfylling. Men bygget ble i seg selv veldig flott. Et gjennomarbeidet, verdig og påkostet teater. Du ser det i detaljene. Du ser det på hvordan det har holdt seg. Det er i like god stand nå som da det åpnet. Du ser det på interiøret. Byen fikk noe å være stolt av, noe som står seg. Bygget ligger ved sjøen, nennsomt formet i dialog med akkurat sjøen. Der har det ligget helt alene ganske lenge nå, de siste årene har boliger kommet nærmere. I høst holdt jeg et innlegg på en av scenene. Begynte å snakke om det jeg sto på, under scenegulvet er det fyllmasser fra tunnelene, den opprinnelige strandlinja er borte. Min ide var å spekulere rundt fremtiden, om hvordan det kommer til å se ut om 20 år. Hva om det blir bygd leiligheter på det store taket for å finansiere teater-driften? spurte jeg. Hva om foajeen blir koblet til et kjøpesenter? Hva om noen finner på å dumpe mer stein ut i sundet? Jeg overdrev med å spørre: Hva om sjøfronten flyttes 200 meter ut? Alt dette for å vise et skremmebilde, en dystopi og en ikke realistisk framtid. Et bilde 68

+ Berit Steenstrup

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

OKTOBER 2020

Wanna buy this DREAM ACADEMY? (Foto: Berit Steenstrup)

på en utvikling ingen av oss har lyst på. Hopper derfor til, etter den noe abstrakte starten, når jeg finner ut at det er akkurat det denne Sentrumsplanen 2020-2032 legger opp til. Etterhvert trer planens innhold tydeligere fram. Fremtiden er å fylle sundet ut med mer stein, kalle det innovasjonsdistrikt. Fremtiden er å bygge inn byens teater. Fremtiden åpner for mer høyhus og kalles vekst i samspill med vern. Den tiltrekningskraftige byen trenger 38 til 42 meter høye bygg. Det er ganske utrolig med all den klissete retorikken. Havna har byttet navn til kaipromenade og er først og fremst en utstilling for de innovative høye hotellene. Fiskerne og fiskeflåten nevnes ikke. Når det gjelder barn så avsettes det null arealer til barnehager eller skoler. Denne planen utelukker med andre ord både fiske og barn som del av hverdagen i Tromsø sentrum. En annen ting er fraværet av et ordentlig grep i forhold til bussene. Fortsatt skal hoveddelen av dem trøkkes gjennom den siste rest av trange trehus. Den 200-årige Aunegården som har overlevd to verdenskriger og en bybrann skal fortsatt dundres ned av busser. De lovpriser trehusene fra 1850 årene. Det snakkes om vernesone men disse husene trenger mer enn det. Åtte måneders vinter kommenteres ikke og er heller ikke tema for fremtiden som her anlegges. Lang mørketid er ikke eksisterende og nevnes ikke med et ord. Ordet vinter er erstattet med arktisk hovedstad. Denne planen sitter fast i en kompakt tro på vekstløsninger vi burde vært ferdig med for lenge siden. Den drives fram av en retorikk der både virkelighet og innhold tilsløres. Men oppskriften her er klar: bygg høyt og tett på fyllinger langs sjøen, de største byggene bør være hoteller, helst foran et planlagt nytt museum eller et teater. Og legg på, i samme slengen, enda et kjøpesenter. Må jeg argumentere for hvorfor jeg mener dette er bakstreversk? Hvorfor dette er idefattig? Hvorfor dette vitner om en innkapslet konsensus? Åpner dette for noe som kan minne om et DREAM ACADEMY? Hadde håpet, men tror ikke det.

+ Berit Steenstrup

TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT A KRONIKKENE - 10 tekster om å planlegge fremtiden

Amunds elleville raljering med Tromsø er sett av titusener: – 26 suvenir shops! What the f*? av Silje Solstad

04.09.2020 https://www.nordlys.no/amunds-elleville-raljering-medtromso-er-sett-av-titusener-26-suvenir-shops-what-thef/s/5-34-1350386 video: https://www.facebook.com/watch/?v=307730473656651 Hotell og turister overalt. Er det det Tromsøværinger vil ha? «Welcome to Tromsø! The land of the midnight sun. It used to be called Paris of the North. But not anymore. It is more like Gran Canary of the north!» En mann med tydelig nordnorsk aksent på engelsken presenteres som en overselgende turistguide på en nylig sluppet video på sosiale medier. Det er ikke en permittert ansatt fra turistbransjen med lite å finne på om dagen, men derimot et nøye planlagt innlegg i kunstnerisk form – og en betalt jobb – som Amund Sjølie Sveen og kunstnerkollektivet Statex Collective står bak. Her hevdes det at Tromsø har gitt alt over til turistene. Bevis? Over 20 suvenirbutikker i sentrum og tusenvis av hotellrom på de gjeveste tomtene med best sjøutsikt. Og det attpåtil uten å nærmest tjene ei krone på det sjøl – for hotelleierne er Petter Stordalen, Olav Thon og Christian Ringnes! Søringer! Alle med adresse godt plantet sør for Polarsirkelen. Men hvorfor så provokativ? Jo, Tromsøs siste sjøfront er satt i spill – blir det konferansehotell og kjøpesenter på Mack-tomta og Sørsjeteen, eller badested og en plass å lufte hunden? Kjør debatt! Sjølie Sveen har svingt pisken hardt over tema som fiskeri, oljelobby, nordnorsk selvstyre og klasseskiller før. – Nå er det Turist-Tromsø som skal til pers? – Det er klart at Tromsø blir veldig preget av turismen. Det som er aktualiteten nå er at den nye sentrumsplanen er ute på høring. Den skal legge premissene for utviklingen av Tromsø framover. Tromsø liker å smykke seg som Nordens Paris, men med den hotellstripa som begynner å komme nå er byen i ferd med å ligne mer på Gran Canaria, slår kunstneren fast. Hvor skal det bygges høyt? Han sikter blant annet til hotellplanene til Petter Stordalen og den kommende utviklingen og reguleringen av Mack-tomta. Også her med hotell? Sentrumsplanen er ute på høring til slutten av september. I planforslaget legger man blant annet opp til høydebegrensninger på bebyggelser ulike steder i sentrum. Planene til Stordalen – et opp til 17 etasjer høyt hotell i sjøfronten av Tromsø – vil muligens få et skudd for baugen om den vedtas. For i forslaget er det bare gitt rom for høyhus på to steder – helt i nord der Nordbyen er planlagt og Vervet allerede skal bygge storhotell, og i sør der det skal bygges både nytt museum og mulig hotell i regi av Mack og Eiendomsspar. Men planen er oppe til behandling – og debatt. Alle kan si sin mening. Faktisk er det nettopp Tromsø kommune som har ønsket å bringe kunstnere inn i prosjektet Tromsø sjøfront laboratorium for å bidra med aktiviteter i lys av den nye sentrumsplanen. – Mener du at vi burde bygd og eid hotellene sjøl og ikke latt The Edge og Thon-hotellene etablere seg her? – Det er helt klart at det er et problem at eierskapet er utenfor, utenfor landsdelen og utenfor byen. Det 70

+ Berit Steenstrup

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

OKTOBER 2020

er mye enklere å bygge et høyt hotell i Tromsø når du heter Christian Ringnes, og du verken behøver å se det i hverdagen og heller ikke møte de som er misfornøyde med bygget i Tromsø. At det er avstand fra ansvaret til der avgjørelsen treffer. – Har Tromsøs politikere lagt seg flate for de kapitalkreftene, er det det du sier? – Ja, jeg tror de har følt og sett at «her kommer selveste Christian Ringnes med silkeskjerfet sitt». At det er noe stas ved at han vil hit. – Prosjektet deres er å provosere og å skape debatt? – Ja, dette er en stor debatt om hvor Tromsø sentrum og byutviklingen skal framover. I tillegg til at det er en debatt om den konkrete tomta ved Mack-kvartalet. Nesten bare turister Sjøli Sveen og kollegene vil ha en diskusjon om sjøfronten – om adgangen og tilgangen til havet. Skal det være for de mange? Eller skal det være for hotellgjestene? For innbyggere og lokalbefolkning, eller skal sentrum være for turistene? – Jeg er selv en som bor på hotell i Tromsø og har sett hvor utrolig forandret byen har blitt de seinere årene. Det er jo nesten bare turister du møter på. – Men vi trenger jo penger og arbeid? – Det er jo klart, man kan ikke bare stenge grensene og nekte folk å komme hit. Det er balansen som det er snakk om her, som alltid. Når man snakker om byutvikling trenger hotellene å ligge på de beste tomtene? Må de være i sjøfronten? Eller kan sjøfronten være offentlig, så kan hotellene ligge lengre unna? Tromsøpalmer og samtaler Han mener at det å gi bort de beste tomtene til turister og kapitalkrefter sørfra avkrever en større debatt. Neste helg arrangerer kunstnerne i samarbeid med arkitektkontoret 70 grader Nord Arkitektur en åpen dag ved Sørsjeteen i byen. Der kan du blant annet høre Mari Boine flytte en joik (den eldste i Tromsø Museums samling), diskutere byutvikling eller lære deg å skrive merknader til offentlige høringsforslag. – Også skal vi bygge med Tromsøpalmer. – Au? – Det blir kjempefint! – Men du, Amund, det er jo ikke én turist i den videoen din du har lagt ut? – Nei, he he. Kanskje ikke akkurat i det siste med korona, men målet er jo at de skal komme tilbake, er det ikke?

+ Berit Steenstrup

TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT A KRONIKKENE - 10 tekster om å planlegge fremtiden 4

nyheter

nyheter Tipstelefon: 77 61 05 00 E-post: tips@nordlys.no

Nordlys

Lørdag 12. september 2020

næringslivstopp råkjørte i 60-sone En næringslivstopp i Tromsø er i Nord-Troms tingrett dømt for råkjøring etter at han kjørte i 109 kilometer i timen i en 60-sone. Råkjøringa foregikk på Breivikeidvegen i august, og mannen ble tatt i en fartskontroll som politiet avholdt.

Mannen avla en uforbeholden tilståelse i retten. Tingretten dømte mannen til betinget fengsel i 15 dager med ei prøvetid på to år, og til å betale ei bot på 12.500 kroner. Han mister også sertifikatet i 14 måneder og må avlegge ny førerprøve for å få det tilbake.

24-åring tiltalt:

baguette kasting, tatt med hasj og iphone-juks

Liv Hanne inviterer til åpen dag om omstritt tomt: - Har nok hoteller av Sissel Wessel-Hansen

Rettssak mot tromsømann (24). tekst: Jørn normann Pedersen jnp@nordlys.no

HOTELL ELLER HUNDEPARK: Nå blir det ny hundepark i Tromsø. Men bare for en dag. Lørdag inviterer Liv Hanne Haugen og Statex Collective til FOTO: SiSSEL WESSEL-HANSEN åpen dag ved sjøfronten.

Liv Hanne inviterer til åpen dag om omstridt tomt:

– har nok hoteller – Dette er en av de få glipene som fortsatt er ledig. tekst: Sissel Wessel-hansen sissel.wessel-hansen@nordlys.no

– Vi vil at folk skal være med å mene om byen. Det blir museum her, men vil vi ha hotell her også, som det ligger an til? Eller ønsker vi heller en badeplass, en hundepark og kunsthall? spør hun ivrig.

byuTvikliNg

Mulighet til å bruke stemmen

– Personlig synes jeg vi har hoteller nok her i byen, sier Liv Hanne Haugen. Hun står like ved sørsjeteen helt sør i Tromsø sentrum med bikkja logrende rundt beina. I dag arrangerer Haugen og kunstnerkollektivet Statex Collective åpen dag på sørsjeteen. – Det blir seks hele timer som gir mulighet til å diskutere byutvikling på en annerledes måte. Framtida for sjøfronten avgjøres nå og Tromsø sentrums siste sentrale sjøfrontområde er satt i spill, sier hun. Og hun vil ha byens innbyggere på banen.

Sentrumsplanen er ute til høring til slutten av september. Haugen og co. vil engasjere byen. Eiendomsspar, med investor Christian Ringnes i spissen, ønsker å bygge hotell på sørsjeteen i Tromsø. Eiendomsspar ønsket opprinnelig et 65 meter høyt hotell med totalt 18 etasjer. – Jeg personlig mener at Tromsø ikke trenger flere hoteller. Det er tross alt vi som bor her, og mange av oss bor her på grunn av nærheten til sjøen. Det meste av sjøen er tatt fra oss. Dette er en av de få glipene som fortsatt er ledig, sier hun. På lørdag vil kunstnerne vise

fram alternativ bruk av tomta. Det blir joikflytting av Mari Boine, Kristin Mellem og Berit Norbakken, det blir badstuflåte og utekjøkken. Og så skal tromsøfolk få opplæring i hvordan man skriver en merknad til sentrumsplanen. – Dette området var jo egentlig et friområde, sier hun.

Lek med tromsøpalmer

Kanskje det er nettopp bikkjene som skal få glede av området i framtida, ikke turistene? spør Haugen. Det kommer til å være aktivitet her hele dagen. – Vi er ikke ute etter å gi svar i form av et nei eller ja, men å bruke kunsten til å løfte fram alternativ bruk. Det er viktig at vi alle er med og passer på byen vår, sier Haugen. Hun lokker med en ganske alternativ aktivitet lørdag. – Vi skal bygge med tromsøpalmer, sier hun. – Det er nesten som å bygge med lego. Kjempegøy.

Tls - Tromsø sjørfroNT ●● Tromsø Sjørfront Laboratorium

(TSL) er et kunst- og byromsprosjekt i regi av Tromsø kommune, i samarbeid med KORO (Kunst i offentlige rom) og raumlaborberlin. ●● Prosjektet utforsker de offentlige rommene innenfor planområdet for nytt Universitetsmuseum, Mack Øst og Sørsjeteen. Prosjektet følger tidsrammen for planprosessen og følgende tre kunstnerteam er engasjert av TSL til å utføre oppdrag i 2020: 70°N arkitektur+Berit Steenstrup, Statex collective og Michael Johansson/Endboss/=+. ●● Tromsø kommune og kommunens samarbeidspartnere ønsker å invitere nye stemmer inn i planprosessen ved å legge til rette for utveksling av synspunkter og perspektiver.

10. november må en 24 år gammel tromsømann møte i Nord-Troms tingrett, tiltalt for en rekke forhold. Den isolert sett mest alvorlige tiltaleposten omhandler oppbevaring av til sammen 395 gram hasj på to ulike adresser i Tromsø i februar 2019. I august samme år skal han også ha forledet en annen mann til å sende ham 3055 kroner på Vipps for en iPhone 6S. Til tross for at han forsikret kjøperen om at telefonen var sendt i posten, mener politiet at det aldri skjedde.

Skremmende atferd

Videre omfatter tiltalen skremmende og hensynsløs adferd ved at han i april i år skal ha kjørt i stor fart mot en kvinne som krysset veien sammen med sin sønn i Tromsø. Han skal deretter ha kastet en baguette mot henne og spurt om hun var «helt idiot». 24-åringen skal også ha brutt veitrafikkloven ved at han kjørte varebil til tross for at den var overlastet med flere tonn. Avslutningsvis er han tiltalt for overtredelse av legemiddelloven ved at han skal ha brukt hasj og oppbevart anabole steroider. Det er satt av én dag til rettssaken mot mannen. Det er uklart hvordan han stiller seg til tiltalen.

Nordlys 12.09.2020 https://www.nordlys.no/liv-hanne-mener-byen-har-nok-hoteller-nainviterer-hun-til-apen-dag-om-den-omstridte-tomta/s/5-34-1354832

tatt i 107 km/t

Troms politidistrikt hadde natt til fredag fartskontroll i 70-sonen ved Finnset langs på fylkesvei 86 i Sørreisa.Det ble skrevet ut ett forenklet forelegg samt at politiet gjordet ett førerkortbeslag. Sjåføren som ble fotgjenger var en mann i 20-årene som ble målt til 107 km/t.

Liv Hanne mener byen har nok hoteller. Nå inviterer hun til åpen dag om den omstridte tomta - Framtida for sjøfronten avgjøres nå. - Personlig synes jeg vi har hoteller nok her i byen, sier Liv Hanne Haugen. Hun står like ved sørsjeteen helt sør i Tromsø sentrum med bikkja logrende rundt beina. Førstkommende lørdag skal hun være her i regi av Stat I løpet av seks timer på lørdag 12. september arrangerer Haugen og kunstnerkollektivet Statex Collective åpen dag på sørsjeteen. - Det blir seks hele timer som gir mulighet til å diskutere byutvikling på en annerledes måte. Framtida for sjøfronten avgjøres nå og Tromsø sentrums siste sentrale sjøfrontområde er satt i spill. Vi vil at folk skal være med å mene om byen. Det blir museum her, men vil vi ha hotell her? Eller ønsker vi heller en badeplass, en hundepark og kunsthall? spør hun ivrig. Mulighet til å bruke stemmen Sentrumsplanen er ute til høring til slutten av september. Haugen og co vil engasjere byen. Eiendomsspar, med investor Christian Ringnes i spissen, ønsker å bygge hotell på sørsjeteen i Tromsø. Eiendomsspar ønsket opprinnelig et 65 meter høyt hotell med totalt 18 etasjer. - Jeg personlig mener at Tromsø ikke trenger flere hoteller. Det er tross alt vi som bor her, og mange av oss bor her på grunn av nærheten til sjøen. Det meste av sjøen er tatt fra oss. Dette er en av de få glipene som fortsatt er ledig, sier hun. På lørdag vil kunstnerne vise fram alternativ bruk av tomta. Det blir joikflytting av Mari Boine, Kristin Mellem og Berit Norbakken, det blir badstuslåte og utekjøkken, lek med tromsøpalmer. Og så skal tromsøfolk få opplæring i hvordan man skriver en merknad til sentrumsplanen. - Dette området var jo egentlig et friområde, sier hun. Lek med tromsøpalmer Kanskje det er nettopp bikkjene som skal få glede av området i framtida, ikke turistene? spør Haugen. Det kommer til å være aktivitet her hele dagen, sier Haugen. - Og så skal vi bygge med tromsøpalmer, sier hun.

+ Berit Steenstrup

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

OKTOBER 2020

Mari Boine vekket Tromsøs eldste joik til live av Marius Hoe

12.09.2020 https://www.itromso.no/kultur/2020/09/12/Mari-Boine-vekketTroms%C3%B8s-eldste-joik-til-live-22654629.ece?fbclid=IwAR26 x2EU8zrUQoH2WUpU-scbFm5rQ6i2F9BV3sLHnjewutpJ5O0anjHD4 vM

Mari Boine joiket lørdag en 116 år gammel joik. Med seg hadde hun musikerne Kristin Mellem og Berit Norbakken som også fremførte kvenske og norske låter fra Ola Graffs arkiv på museet. Initiativtaker til «joikflyttingen», Liv Hanne Haugen, gleder seg over prosjektet. – Jeg vokste opp med norske folkesanger og joiker som har større kraft enn krutt. Jeg er så glad for dette tre stammers musikkmøtet, ledet av kraftfulle kvinner. Slikt flytter makt. Slikt gir håp. Slikt skaper ny fremtid som er inkluderende og god for alle. Joiken og låtene har i mange år ligget på museumsarkivet, og ble lørdag fremført ved Finngamsletta ved Mack-kvartalet. Et område kjent for sin tidlige samiske bebyggelse og som er planlagt lokasjon for Tromsøs nye museumsbygg. Ønsker ikke hotell I tillegg til musikkinnslagene fra Boine, Mellem og Norbakken arrangerte Statex Collective i samarbeid med 70°N Arkitektur og Berit Steenstrup åpen dag for Tromsøs befolkning. – Vi er en gruppe kunstnere som vil vise et alternativt bruk av denne grussletten, forteller Haugen. Bakgrunnen til initiativet er planene til Christian Ringnes om å bygge et nytt hotell i sjøkanten, ifølge Haugen. – Vi er mange som ikke ønsker nok et hotell ved sjøen. Vi bor her på grunn av sjøen. Vi trenger å se, lukte og smake den. Hvis det må bygges flere hotell kan det jo bygges lenger inn. Ikke stjel sjøen fra folk. Vil få folk engasjert På lørdagens program sto blant annet bygging av en portal av tromsøpalmer, balanseprosjekt i fjæra, hundelufting i hundegård, appeller og foredrag, matservering fra Tromsø Folkekjøkken og ulike kunstutstillinger. I tillegg får publikum mulighet til å legge inn merknader på Tromsø kommunes sentrumsplan, som for anledningen er hengt opp langs veggen ved sørsjeteen. – Det handler om å få folk engasjert. Folk må føle at deres stemme blir hørt og at det går an å si ifra. – Vi har alle et ansvar for å ta vare på det ville og det uberørte, avslutter Liv Hanne Haugen.

+ Berit Steenstrup

TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT A KRONIKKENE - 10 tekster om å planlegge fremtidenMari Boine vekket Tromsøs eldste joik til live

JOIK: Mari Boine joiket lørdag en 116 år gammel joik. FOTO: MARIUS HOE

ENGASJERT:Liv Hanne Haugen er initiativtaker til prosjektet. FOTO: MARIUS HOE

+ Berit Steenstrup

Fra venstre: Mari Boine, Liv Hanne Haugen og Ola Graff.

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

OKTOBER 2020

Mari Boine vekket Tromsøs eldste joik til live

FOTO: PRIVAT

ÅPEN DAG: Prosjektet inviterte til åpen dag på lørdag. FOTO: MARIUS HOE

+ Berit Steenstrup

TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT A KRONIKKENE - 10 tekster om å planlegge fremtiden

Inviterte til politisk diskusjon om sjøfronten: – De som bor i byen har rett til å mene noe om fremtiden til Tromsø av Anna Näumann

Nordlys 14.09.2020 https://www.nordlys.no/inviterte-til-politisk-diskusjon-om-sjofrontende-som-bor-i-byen-har-rett-til-a-mene-noe-om-fremtiden-tiltromso/s/5-34-1356321

Sjøfronten langs Sørsjeteen er et av de eneste resterende områdene i Tromsø som ikke ennå er regulert for hotell, næring eller boligutbygging. Kunstprosjektet Tromsø Sjøfront Laboratorium inviterte inn til alternativ byplanlegging. Oppimot hundre personer og samtlige firbeinte dukket opp for å være med på Tromsø Sjøfront Laboratoriums åpne dag ved Sørsjeteen lørdag formiddag. Kunst- og byromsprosjektet har mål om å åpne opp dialogen og tilgjengeliggjøre diskusjonen om fremtiden til Tromsøs sjøfront, særlig i forbindelse med høringen av sentrumsplanen som nå ligger ute. Fremtiden til Tromsø – De som bor i byen har rett til å mene noe om fremtiden til Tromsø, men det kan være vanskelig å vite hvordan prosessen foregår, derfor forsøker vi å åpne den opp, sier Magdalena Haggärde i arkitektfirmaet 70˚N som er del av prosjektet. – Dette er en offensiv måte å få inn meninger på. Sentrumsplanen er ute for høring nå, så her i dag sier vi til folk at de må mene noe om dette, og det viser seg at de aller fleste mener noe om det allerede, vi bare får de til å skrive det ned innspillene sine, slik at de blir hørt av riktige personer, de som tar avgjørelser, sier Giske Løkken, kollegaen til Haggärde. Store deler av sjøfronten ved Sørsjeteen eies av Tromsø Havn og Tromsø kommune, og er et av de få områdene i Tromsø som ikke er bygd ut og er tilgjengelig for alle. Merknader fra folket Kunstnerne og arkitektene bak prosjektet hadde lørdag laget ulike stasjoner med skjemaer, penner og fargeblyanter, der de som ønsket kunne skrive ned tanker, følelser og erfaringer knyttet til Tromsøs sjøfront og arealet langs Sørsjeteen. – Folk har mye på hjertet, ideer, kunnskap, bekymringer og spørsmål, vi forsøker bare å hjelp dem med å få gitt de til riktige personer, sier Haggärde. Merknadene kunne folk legge i en postkasse, før de blir levert som innspill til sentrumsplanen til Tromsø kommune. Flere sto samlet rundt bordet der man kunne skrive merknader, og her ble det diskutert og delt kunnskap og erfaringer. – Dette er et flott initiativ. Vi har en sånn fantastisk fjære i det området her. Det å være midt i byen, og sitte langs fjæresteinene er unikt. Dette er en perle, som vi er nødt til å ta vare på, og det har jeg skrevet i min merknad, sier Anne Katrine Haugen, og får støtte av de rundt seg. – Vi trenger ro og pause fra stress, ikke enda flere elementer som gjør livet ubalansert. Endelig er det et område i Tromsø som ikke er fylt med butikker, og som er tilgjengelig for alle, sier Ekaterina Bespalova.

+ Berit Steenstrup

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

OKTOBER 2020

Inviterte til politisk diskusjon om sjøfronten

SENTRUMSPLAN: Den over 500 siders lange sentrumsplanen er hengt opp langs sørsjeteen, sammen med relevante avisartikler. Publikum gikk undrende bortover mens de forsøkte å forstå planen for Tromsøs fremtid. Foto: Anna Näumann

Kapitalkrefter og hotelleiere Innspillene til sentrumsplanen som ble samlet inn på Sørsjeteen på lørdag handlet om det å ha en allemannsrett, ved å unngå privatisering i form av flere hoteller, næringsbygg eller leilighetskomplekser, andre merknader folk skrev belyste viktigheten av å bevare natur og områder for truede dyrearter og miljøer. – Det eksisterer så mye liv her som har betydning, sier Haggärde. – Sentrumsplanen som nå er ute for høring bygger på noen forutsetninger og påstander som kommer fra kapitalkrefter og hotelleiere. Vi prøver derfor å si at det er viktig å være til stede når planene blir laget, legger Løkken til. Programmet på Sørsjeteen lørdag var spekket og besto av appeller, bygging av strukturer med Tromsøpalmer, konsert med Mari Boine, hundevandring, merknadsverksted, folkekjøkken, flytende badstu med mye mer. Initiativtakerne håper at kommunen ser potensialet og mulighetene som følger med innspillene og engasjementet som har blitt vist fra de oppmøtte og prosjektets videre gang. – Vi oppfordrer kommunen til å være nysgjerrige i denne prosessen, slik kan man forandre ting, avslutter Løkken.

+ Berit Steenstrup

TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT A KRONIKKENE - 10 tekster om å planlegge fremtiden Inviterte til politisk diskusjon om sjøfronten

MERKNAD: Èn av de mange som skrev og leverte inn merknad til sentrumsplanen lørdag formiddag var Anne Katrine Haugen. Foto: Anna Näumann

TROMSØPALME: Scenekollektivet STATEX arrangerte Tromsøpalme-bygging sammen med arkitektstudenter. Merzau er en form for skulpturbygging som er kollektiv, der man bygger og bygger større og større - symbolsk i henhold til byplanleggingsprosjektet, forteller Lawrence Malstaf. Foto: Anna Näumann

+ Berit Steenstrup

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

OKTOBER 2020

Arktiske uterom? av Tone Marie Myklevoll

18.09.2020 https://nordnorskdebatt.no/article/arktiske-uterom

Tromsø er arktisk hovedstad, blant annet i kraft av vår arktiske historie og vår geografiske posisjon. Dette er et utgangspunkt som gir oss store muligheter, men også en og annen utfordring.

Tromsø Sjøfront Laboratorium og Statex Collective har stupt inn i byutviklingsdebatten, og utfordret oss andre til å gjøre det samme. Jeg tar utfordringa, og håper mange andre også gjør det. Jeg vil benytte anledningen til å peke på en «arktisk» utfordring, nemlig det å skape gode, funksjonelle, offentlige og helårs uterom i Tromsø. Er det mulig å tenke seg at vi kan dra nytte av vår eksistens i Arktisk? Kan vi skape byrom som bygger på vinter og til tider ubegrensede mengder snø, men også vekslende vær? Eller er vi til evig tid dømt til å sitte inne og sende lengtende blikk og tanker til «de sørpå» som så enkelt kan nyte sine lekre og deilige parker og byrom gjennom (nesten) hele året?

Uterommene er de viktigste rommene i byen vår. De som binder byen sammen. De skal berike livene våre, invitere oss til rekreasjon og fysisk utfoldelse. Uterom er ment å skulle bidra til å gi bærekraftige byer og god folkehelse ved at folk beveger seg mer. Offentlige uterom har også et sosialt aspekt. De er gratis, de skal være viktige møteplasser og et sted for absolutt alle.

Vinteren 2019/2020 var uendelig lang. Da den endelig slapp taket hadde den rasert både gater og torg i vår elskede by. Infrastruktur som offentlige og private aktører har brukt masse ressurser på, tålte ikke en hel vinter hos oss. Gjennom vinteren og den første korona-perioden med hjemmeskole og nedstenging, tenkte jeg mye på uterommene rundt oss og hvor utilgjengelige de er. Mens tv-bilder sørfra viste grønne parker og mennesker som boltret seg i offentlige oaser av noen byrom, så jeg her i Tromsø ikke inn i min egen hage engang før godt ut i juni. Savnet var påtrengende og sårt.

Konklusjonen er at vi må finne vår egen stil. Arktisk byutvikling og arktiske uterom. Det er vi selv som er ekspertene. Vi kjenner det på kroppen – bokstavelig talt. Vi politikere vedtar stort sett reguleringsplaner med bilder der det alltid er sol og ikke så mye som et snøfnugg – vel vitende om at i realiteten er der en meter snø de fleste månedene av året. Utbyggere ilegges rekkefølgekrav og kommunaltekniske normer hvor uterommene primært skal fungere for lek og rekreasjon når det er snøfritt, og være snødeponi resten av året. Googler man «offentlige uterom», dukker det opp to bilder hvor det eksiterer snø – og da snakker vi ca. to cm som et nydelig strøssel på de vakre omgivelsene. Det kunne ikke ha vært lengre fra vår hverdag og virkelighet i den arktiske hovedstaden. Hvorfor skal vi akseptere det? Vi må starte med å utarbeide normer og rekkefølgekrav som er laget for helårlige uterom, som tåler snø uten å bli ubrukelig, og ikke gjøre alle viktige uterom og byrom til snødeponi 6-10 måneder i året.

Dette er herved min utfordring til alle dere som jobber med arkitektur og byutvikling. Vi må bli eksperter på arktisk byutvikling! Ingen kommer til å gjøre det for oss, og ingen kan det bedre enn oss. Hjelp oss å lage inkluderende, helårs, offentlig byrom for lek og rekreasjon – gjerne noen som tåler et polart lavtrykk i ny og ned. Været kan vi ikke gjøre noe med, men vi kan gjøre noe med stedet hvor vi skal være.

+ Berit Steenstrup

TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT A KRONIKKENE - 10 tekster om å planlegge fremtiden

Byplanlegging i nordlige strøk med Berit Steenstrup, Tromsø Sjøfront Laboratorium

NRK Helgemorgen 20. september https://tv.nrk.no/ se?v=DNRR62000620&t=3710s

+ Berit Steenstrup

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

OKTOBER 2020

Frykter sjøfront og utsikt vil forsvinne av Linn Bertheussen

Nordlys 27.10.2020 https://www.nordlys.no/de-har-vidtforskjellig-bakgrunn-men-slar-alarm-om-detsamme-det-er-noe-urovekkende-som-skjerher/f/5-34-1383006

De har vidt forskjellig bakgrunn, men slår alarm om det samme: - Det er noe urovekkende som skjer her En lærer, en lege og en turistguide tar bladet fra munnen. De vil ikke bo i en by der de lukkes inne, mens utsikten selges til høystbydende. På Sørsjeteen sender sola lave stråler over Malangsfjellene, mens byens glade gutter spretter en ny pils på sin faste plass i solveggen. I dag er de ikke alene her: Ingeborg, Barbro og Inger-Elin har kommet for å snakke ut. Om en stigende frustrasjon, og en følelse av avmakt som de deler. Og som de endelig får satt skikkelig ord på. Spiser av naturen Med blussende kinn, og et hjerte som banker hardt for Tromsø, blåser de ut mot den uretten de mener blir begått mot byens befolkning. - Jeg har bodd i Tromsø i til sammen 16 år. Men det var først da jeg kom tilbake hit for to år siden, etter en lengre periode borte, at jeg la merke til disse byggeprosjektene som er så synlige for byen. Det er noe som skjer her, som er urovekkende og som bryter med det jeg tenker om Tromsø som et godt sted å bo, sier Barbro Husebye. De siste årene har hun engasjert seg i byutviklingen, og kommunen ba om innspill til den nye sentrumsplanen, tok hun pennen fatt. - Jeg har ikke gått inn og lest hele planen, det har jeg ikke kapasitet til. Men jeg har sett videopresentasjonen og fulgt den åpne høringa uten egentlig å bli så veldig mye klokere. Det jeg ser, er en utvikling som spiser for mye av naturen og opplevelsen av omgivelsene, som jeg mener er veldig viktig for å skape trivsel og bolyst i Tromsø, sier hun. Stille opprør Hun hadde mye på hjertet, og liten plass å skrive det på. Resultatet ble et innlegg der hun retter fokus mot gjenbyggingen av sjøfronten på Tromsøya, der det ene hoteller etter det andre spiser kvadratmeter i sentrum, både i høyden og i bredden. - Slik jeg har forstått det, er det planlagt fire hotell fra Museumstomta her, til Tromsøbrua. Samtidig er det også planlagt hotell på nordsiden av brua. Det er fem hotell med kort avstand, som alle ligger i frontlinjen mot vannet, og spiser av det viktige økosystemet som fjæresonen er. Med det hotellet som er planlagt på Workinntunet og på flyplassen blir det sju hotell på øya, og da har jeg ikke tatt med de som vil utvide. Er det bærekraftig? Trenger vi dem virkelig, spør Husebye. Hun er lege men i likhet med et stort antall byborgere, har hun delt sine tanker om hva sentrum bør være - og ikke være. I merknadene som strømmer inn til Tromsø kommune, sees konturene av et stille opprør, der vanlige folk har fått nok av «signalbygg» og «prestisjeprosjekter». Bytter ut naturens kulisser Det gjelder også lærer Ingeborg Solvang. I liket med Husebye er hun opptatt av hva vi faktisk ser rundt

+ Berit Steenstrup

TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT A Frykter sjøfront og utsikt vil forsvinne KRONIKKENE - 10 tekster om å planlegge fremtiden

FOTO: Markus Kristoffer Dreyer

oss. Når man bytter ut naturens egne kulisser med menneskeskapte, må man i hvert fall vite hva man gjør, mener Solvang. - Hva er som gjør at ingen oppdager at studenthyblene på Stakkevollvegen ødelegger utsikten mot fjellene på Ringvassøya, før en fotograf i Nordlys tar bilde av det? Det er en fantastisk siktlinje og en identitetsmarkør som er borte, fordi noen ikke har gjort jobben sin. Det er en destruktiv handling som noen har kokt sammen, og noen andre har godkjent. Jeg er rystet, sier Solvang. Hun har travle dager, og utover å skrive en merknad er ikke rom for for å være aktiv deltaker i byplanleggingen. Slik er livet for folk flest. Nettopp derfor mener Solvang det er så viktig at noen ser de store linjene - da kan man kanskje unngå at de små blir blokkert. - Jeg har ikke tid eller anledning til å være aktiv i disse prosessene, men vi har jo folkevalgte og byutviklere som skal være det. Man tenker at det skal bli ivaretatt av kompetente folk, men i Tromsø så glipper det liksom gang på gang. Man har høy terskel for å reagere, men jeg har kommet til punkt der jeg er frustrert og lei meg over den utviklingen Tromsø tar, sier Solvang. Mangler ydmykhet Hun etterlyser et overordnet ansvar for byutviklingen, og en større ydmykhet for byen når den skal vokse, fortettes og utvikles. Hun nevner prosjekter i fleng, som på papiret skal berike byen med sin unike kvaliteter. Kvaliteter som byens befolkning ikke ser når bygget er ferdig. - Hvor mange ganger skal vi selge utsikten på bekostning av de som mister den, og hvor mange pustehull skal vi tette igjen med ny bebyggelse, før det er nok? Jeg mener vi mangler en faglig fundamentert instans, som kan gi rammer på noen overordnede prinsipp om byutvikling i et lengre tidsperspektiv: vi må bygge for 80-100 år frem i tid. Da ser vi også hva vi vil ta vare på i dag, sier Solvang. Solvang vil ikke ha merkelappen konservativ. Hun synes mange nye initiativ er spennende, men savner et fokus på gode byrom, som gir merverdi for de menneskene som bor her. - Et av de virkelig gode tiltakene er PUST. Vi har fått et helt nytt rom i byen, som skaper masse aktivitet. Det er et eksempel på at man kan skape ny aktivitet og næringsutvikling, på en annen måte enn den industrielle turismen, og som kommer folk i Tromsø til gode. Men nå 82

+ Berit Steenstrup

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

OKTOBER 2020

Frykter sjøfront og utsikt vil forsvinne

VIL HA UTSYN: Barbro Husebye synes ikke man skal være nødt til å gå på fjellet, for å få utsikt i Tromsø. Hun mener sundet og fjellene skal kunne nytes fra sentrum, som her på Sørsjeteen. Foto: Markus Kristoffer Dreyer

klarte de jo å si nei til SALT først. Det skulle de hatt juling for!

Vil fremheve trehusene Inger-Elin Øye er samfunnsviter, og har jobbet som turistguide i Tromsø. I sin merknad åpner hun med å si at hun er dypt bekymret for utbyggingen på Sørsjeteen, og hvordan den vil virke på trivselen til beboere og turister. - Den sørlige delen av sentrum har gradvis blitt mer og mer utrivelig, med stygge hotell, og andre bygg som bryter med Nord-Norges eldste bevarte trehusbebyggelse, skriver Øye. Som guide for turister fra inn- og utland har hun tidligere fått reaksjoner særlig fra tyske turister, som mener at det bygges både stygt og tilfeldig. Øye savner en plan som ivaretar det historiske Tromsø, og estetikken generelt. For henne var det naturlig å bringe dette på bane, da hun leverte sin merknad til sentrumsplanen. - Mine stikkord er sol, sjøfront, åpenhet og utsikt. Dette har gradvis forsvunnet med mange store bygg og hoteller. Bygg lavt, fargerikt og harmoni med trehusbebyggelsen. Den er unik, og bør fremheves. Jeg gruer meg til å gå til byen, gjennom hotellmasser uten sjarm. Byen trenger liv! lyder hennes oppfordring til kommunen.

Samme budskap Det er hun ikke alene om å mene. Svært mange av de som har gitt innspill til sentrumsplanen har samme budskap, men i ulike nyanser. Slik som Øye, Solvang og Husebye. De vil bevare fjæra, redusere byggehøyder, ha åpne byrom og stoppe utfyllingen i sjøfronten. Flere hotell er det ingen som skriver at de ønsker seg, med unntak av en innsender, som vil ha et «måsehotell» til truede sjøfugler. Mens Tromsø kommune jobber med sentrumsplanen, står flere store byggeprosjekter på vent. Rammene i den vil være avgjørende for hvilke prosjekt som kan realiseres, og på oppløpssiden har det nærmest vært en kamp om hvem som kan presentere de mest spektakulære planene.

+ Berit Steenstrup

TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT A Frykter sjøfront og utsikt vil forsvinne KRONIKKENE - 10 tekster om å planlegge fremtiden

TETTES TIL: Dette motivet vekket reaksjoner da det begynt eå sirkulere på sosiale medier i sommer. Nybygget på Stakkevollvegen reiser seg mot fjellene på Ringvassøya. Foto: Yngve Olsen

- Det er en desperasjon før skipet går ned. Det virker som de tenker: vi må skynde oss å få lov før noen oppdager hva vi gjør, sier Barbro Husebye. Hun håper sentrumplanen blir det styringsdokumentet som mange beboere i Tromsø ønsker seg. Utkastet er med sine 456 sider et monumentalt stykke arbeid, og det er ingen tvil om at det inneholder mange kontroverser: hele sjøfronten er for eksempel foreslått som et utbyggingsområde for høy og tung bebyggelse. Å balansere vekst og utvikling med de ønskene byens befolkning har for sentrum, vil med andre ord bli en svært krevende øvelse når høringsfristen går ut 1. november. Viktig med innspill Leder for byutviklingsutvalget, Tone Marie Myklevoll (Ap), sier hun er glad for å se at folk engasjerer seg. - Sentrum er det viktigste byrommet vi har i Tromsø. Det skal være for absolutt alle og derfor er det viktig at så mange som mulig kan gi innspill. Det gleder meg stort når vanlige folk engasjerer seg. Vi trenger å høre stemmene som ikke har økonomisk motiv også, sier hun. - Hvordan vil man vektlegge byggehøyder, volum og fjærasonen, opp mot vekst, utvikling og byen som turistdestinasjon? - Det er en veldig vanskelig øvelse. Noen ganger er det nesten umulig å finne fasiten på hvordan vi som er byutviklingspolitikere skal balansere de ulike hensynene. Dette er første runde med offentlig høring på sentrumsplanen. Vi forventer at det nok blir hvert fall en runde til. En så stor plan krever diskusjon og modning. Jeg er veldig opptatt av å få debatten over i et annet spor enn bare høyde. Høyde er kun ett av mange elementer. Det høyeste bygget i byen er The Edge – det er få som klager på det bygget. Tvert imot. Sannsynligvis er det fordi det oppleves som et positivt innslag i bybildet – det gir oss merverdi med spennende arkitektur og gode byrom rundt og oppå. På den andre siden skal man ikke lete lenge for å se prosjekter som har alt for stort volum, er feil plassert og gir ingenting tilbake til byen. Det er ikke greit, og ikke sånn jeg har løst å være med å bygge byen.

+ Berit Steenstrup

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

OKTOBER 2020

Frykter sjøfront og utsikt vil forsvinne

SIKTLINJER: Ingeborg Solvang, samfunnsviter og guide, er opptatt av siktlinjene i Tromsø, og at vi ikke skal blokkere for den vakre naturen som omgir byen. Foto: Markus Kristoffer Dreyer

Forventer debatt Myklevoll sier hun forventer at det vil bli heftig politisk debatt rundt mange sentrale spørsmål i sentrumsplanen. - Ja, det tror jeg absolutt at det blir. Ulike partier pleier å ha noe ulik tilnærming til dette. Gjennom ulike politiske konstellasjoner har nok både utbyggere i Tromsø og administrasjonen hatt veldig ulike forutsetninger. En tid hadde vi for eksempel et byråd som sa at nå var vi blitt en «ja-kommune». Det betydde at alle utbyggere skulle få ja til alt de ønsket å bygge. Vi er ikke der i dag. Vi fører en politikk hvor vi ønsker å se et større bilde. Hva mener du selv at sentrum skal være? - For meg er det viktigste at sentrum er for alle. Det har mange aspekter. Det betyr at vi må bli mye flinkere på universell utforming. Det betyr at vi må ha gode uterom som kan fungere hele året. Vi må ha steder der det er naturlig å omgås på tvers av generasjoner. Vi må ha sol, vindskjerming og vi må vende oss mot havet. Vi må aldri tillate utbygginger der offentligheten ikke få tilgang til havet ytterst, og vi må slutte å bruke de fineste stedene i byen som parkeringsplass og bilvei. For å få til alt dette trenger vi folk. For til syvende og sist er det menneskene som skaper sentrum.

+ Berit Steenstrup

TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT A Frykter sjøfront og utsikt vil forsvinne KRONIKKENE - 10 tekster om å planlegge fremtiden

PUSTER: En varmblodig sjel drister seg til å teste badetemperaturen ved PUST i oktober. Foto: Yngve Olsen

BEKYMRET: Inger-Elin Øye, samfunnsviter og guide, frykter at et nytt museumsbygg, og et nytt hotell ved Sørsjeteen, vil øke opplevelsen av at sjøfronten lukkes mot byen. Foto: Markus Kristoffer Dreyer

+ Berit Steenstrup

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

OKTOBER 2020

TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT A KRONIKKENE - 10 tekster om å planlegge fremtiden

Den åpne byen lukker seg Åpent høringssvar til sentrumsplan av Barbro Husebye

29.10.2020 https://nordnorskdebatt.no/article/apne-byen-lukker-seg

Det er et stort paradoks at vi nettopp har hatt en nasjonal innsamlingsaksjon for å redde havet, samtidig som Tromsø kommune i sin nye sentrumsplan åpner opp for videre utfylling av den økologisk viktige fjæresonen i forbindelse med utbyggingen av Vervet/Nordbyen, av museumstomta ved Sørsjetéen samt området sør for Hålogaland teater. Kontakten til vannet og naturen rundt er nettopp varemerket for Tromsø. Sjøfronten Sentrumsplanen poengterer at man ikke ønsker høyhus foran det historiske sentrum mot sundet. Likevel er det åpnet for bygging av hele 5 hoteller langs sjøfronten – ved Sørsjetéen, nytt Stordalenhotell på kaia, ved Austadgården, på Vervet samt nord for Tromsøbrua i et nytt utbyggingsområde. 5 hoteller av betydelig størrelse som vil dominere bybildet, med aktører utenfra som ikke har sitt ståsted i byen. I tillegg er det planlagt nye hotell på Workinntunet og flyplassen. Koronakrisen har vist oss hvor sårbar turistnæringen er. Dette har vært spesielt synlig i Tromsø. Hotellutbyggingen virker overdreven og lite bærekraftig. Jeg ønsker turistene velkommen, men som en del av det Tromsø som selv definerer sin egenart som en urban arktisk historisk by. Tromsø er med sin kombinasjon av det urbane liv og nærhet til uberørt natur helt spesiell i europeisk sammenheng og dét er det viktig å ivareta også for fremtidig næringsvirksomhet. Den åpne byen Historisk sett har Tromsø vært en åpen by mot verden. Fisket trakk utenlandske aktører til byen og med dem impulser fra den store verden. I den senere tid er det den uberørte naturen som trekker folk hit. Ikke uten grunn fikk byen navnet «Nordens Paris», men dette kallenavnet blir nå gjort til skamme av byens kaotiske preg. Byen preges av visuell støy. En levende by har et mangfold av aktiviteter, mennesker og arkitektur i samspill med omgivelsene, der det nye integreres i det gamle. Nå er det krefter som dominerer byen og ekskluderer deler av befolkningen fra å få en del av fellesgoder som ren luft, lys/sol, grønne rom og utsikt. Det solidariske Tromsø tar mer og mer form av en klassedelt by der penger betyr alt. Har du penger har du råd til utsikt, sol og grønne områder. Hvis ikke, må du ta til takke med en leilighet på gateplan der solen ikke slipper inn og du ser rett inn i en steil vegg. Selv dét koster skjorta. Heller ikke alle har helse til å gå på fjellet for å få utsyn. Dette er dårlig folkehelsepolitikk. Byen lukker seg om seg selv Gradvis får vi en bymur rundt Tromsø sentrum. En mur av firkantete bokser som gjør at byen lukker seg om seg selv og stenger både for innsyn til byens sentrum og utsyn for de som er i sentrum. Sjøfronten bygges igjen med hotellplanene. Vervet blir en vegg mot nordøst som spiser av Tromsøbruas silhuett og utsikten fra Stortorget. The Box tetter igjen utsynet fra Storgata mot fjellene på Ringvassøya. Solseilet står der som en arrogant mastodont som stjeler sola fra den omkringliggende trehusbebyggelsen og trekker oppmerksomheten bort fra fjellene. På oversiden av sentrum reiser nybygget i Kongsparken seg. Sammen med Sentrum terrasse og andre nyere bygårder i området, stenger de for den gamle trehusbebyggelsen og utgjør et markant skille mellom innenfor og utenfor bysentrum. Infill i dette området vil forsterke denne effekten. I sør blir den storstilte utbyggingen langs Strandveien mer og mer ruvende. Med utbyggingen ved Sørsjetéen er muren komplett. Ikoniske perler som Alfheim svømmehall, Domkirka, Tromsøbrua og Ishavskatedralen forsvinner som blikkfang mot nye såkalte signaturbygg som slår hverandre ihjel. Enhver grønn flekk skal reguleres og bygges ut. Argumentet er byfortetting, et begrep som stadig misbrukes og kveler enhver god debatt om byutvikling. Det er betimelig å spørre – hvem er det egentlig vi bygger for? 88

+ Berit Steenstrup

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

OKTOBER 2020

Utbygging uten kontroll Det mangler en helhetlig tankegang i byutviklingen og for sentrum som del av resten av Tromsø. Utbyggerne får for stor makt. Fagfolk blir ikke hørt. For mange underentrepenører gjør det vanskelig å ha kontroll med utbyggingen. Dispensasjoner gjør at sluttresultatet blir et annet enn det som forespeiles i byggesøknaden. Grensene tøyes. Utbyggingen er massiv og foregår i høyt tempo. Byens innbyggere har ikke sjans til å følge med før det er for sent. Mange føler på avmakt og sviktende tillit til beslutningstakerne i byen. Det er et demokratisk problem når befolkningen blir fremmedgjort i avgjørelser som er viktige for byens framtid. For det er vi som skal leve og bo i denne byen, hverken Ringnes eller Stordalen skal det. Det er på tide å trykke på pauseknappen. Gi oss pusterom. Rom til å evaluere prosjektene som er satt igang og hvilke prosjekter byen trenger fremover. Se hva som fungerer og ikke. Tenke nytt og helhetlig. Være proaktiv i forhold til en bærekraftig utvikling av byen – både for mennesker og natur. Lytt til folk! La Tromsø gå foran, i stedet for å dilte etter en negativ utvikling. Det er jo nettopp det som historisk har kjennetegnet Tromsø.

+ Berit Steenstrup

TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT A Sørsjetéen - Virkelig 3 - 2020 KRONIKKENE - 10 tekster om å planlegge fremtiden

+ Berit Steenstrup

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

OKTOBER 2020

Sørsjetéen - Virkelig 3 - 2020

TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT A Sørsjetéen - Virkelig 3 - 2020 KRONIKKENE - 10 tekster om å planlegge fremtiden

+ Berit Steenstrup

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

OKTOBER 2020

Sørsjetéen - Virkelig 3 - 2020

TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT A Sørsjetéen - Virkelig 3 - 2020 KRONIKKENE - 10 tekster om å planlegge fremtiden

+ Berit Steenstrup

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

OKTOBER 2020

Sørsjetéen - Virkelig 3 - 2020

TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT A Sørsjetéen - Virkelig 3 - 2020 KRONIKKENE - 10 tekster om å planlegge fremtiden

+ Berit Steenstrup

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

OKTOBER 2020

Sørsjetéen - Virkelig 3 - 2020

TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT A KRONIKKENE - 10 tekster om å planlegge fremtiden

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

+ Berit Steenstrup OKTOBER 2020

Merknadsdokument A: KRONIKKENE - 10 tekster om å planlegge fremtiden

Articles inside

Kronikk: Den åpne byen lukker seg - Åpent høringssvar til sentrumsplan, av Barbro Husebye

Nordlys: Frykter sjøfront og utsikt vil forsvinne, av Linn Bertheussen

Nordlys: Inviterte til politisk diskusjon om sjøfronten, av Anna Näumann

iTromsø: Mari Boine vekket Tromsøs eldste joik til live, av Marius Hoe

Kronikk: Arktiske uterom? av Tone Marie Myklevoll

Nordlys: Liv Hanne inviterer til åpen dag om omstritt tomt: - Har nok hoteller, av Sissel Wessel-Hansen

Nordlys: Amunds elleville raljering med Tromsø er sett av titusener: – 26 suvenir shops! What the f*?, av Silje Solstad

Kronikk: Dream Academy? (not), av Jon Tombre, STATEX / TSL

Kronikk: Tromsø sett fra Oslo, av Jon Tombre, STATEX / TSL

Tilsvar kronikk #3 - Byutvikling - heldigvis mer enn juss, av Gisle Løkken

Kommentarer til kronikk #5

Svar kronikk #3 - Urealistisk om byutvikling og privat eiendomsrett, av Tor R. Rekve

Kommentarer til kronikk #1

Svar kronikk #2 - Dropp hotellplanene rundt museet, av Marie Fangel og Eigil Thorsen

Referert til kronikk #4 - La Fagerengfjæra i fred!, av Randi L. Davenport

Kronikk #10 - Finnes det en annen plan?

Kronikk #9 - Hvor er vår felles fortid og fremtid i forslaget til ny sentrumsplan?

Kronikk #8 - Arktisk hovedstad - Tromsøs byrom og allmenninger

Kronikk #6 - Hvem planlegger vi for?

Kronikk #5 - Byutvikling gjennom utprøving og hendelser

Kronikk #7- Trenger vi en sentrumsplan?

Kronikk #3 - Eiendomsrett eller allemannsrett?

Kronikk #4 - Under fyllinga – fjæra! Sjøfrontens kontinuitet og forandring

Kronikk #2 - Åpne sinn, åpne landskap, åpne samfunn – kampen om byen og Norges arktiske universitetsmuseum

Kronikk #1 - Hvordan kan vi snu byen mot vannet ved hjelp av kunst?