Overordnet betraktning: Ramberg har en klar rolle som kommune- og handel- og servicesenter i Flakstad. Ramberg har en klar topografisk avgrensing på en smal landstripe mellom havet og bratte fjell i bakkant, og har påvist bosetting tilbake til middelalder og jernalder. Ramberg er historisk et sted med jordbruk og kombinasjonsdrift med fikse. Utviklingen som et moderne fiskeri- og handelssted kommer med etablering av moloer og mudring av havna tidlig på 1900-tallet.
R A M B E R G
Ramberg har offentlig- og privat service innenfor korte avstander i sentrum, nær havna og det meste av boligbebyggelsen. Ramberg har en stor tomtereserve i havna, og har store muligheter til å utvikles videre som servicehavn for fiskeflåten i tillegg til generell handel og service for ytre Lofoten. I tillegg til næringsliv og offentlig service har Ramberg mange attraksjoner knyttet til natur- og kulturmiljø, slik som Rambergstranda som kanskje er Rambergs mest fremtredende ikon, Sandnesfjæra som er en viktig fuglebiotop midt i sentrum, havna som har mange fiskebåter og aktivt fiskemottak, og et kulturmiljø med mange godt bevarte eldre bygg og bygningsmiljø. Ramberg kan dekke fremtidig boligbehov innenfor eksisterende bygningsstrukturer uten at dette ødelegger stedets karakter eller kommer i konflikt med statlige retningslinjer og forbudssoner for skred og annet. Ramberg dekker mange tilbud for kommunens innbyggere, men kan også i langt større grad enn i dag utvikle attraksjoner for besøkende og turistnæringen. Innenfor korte avstander i sentrum er det flere områder som kan forsterkes som funksjon og karakter og enkelt knyttes sammen med trygge forbindelser og stier for gående- og syklende. Sammenhengende gang- og sykkelvei fra Ramberg til Jusneset må etableres (kan legges mellom E10 og stranda som en trygg og attraktiv vei å bruke) – og på sikt etableres i hele strekket fra Flakstad til Fredvang. Området med butikken er i dag et naturlig sentrum der E10 bør underordnes en ny plass i området, i tillegg kan det etableres ny forretningsvirksomhet i nybygg og paviljonger som forsterker funksjonene i området. Området rundt butikken kan bli bedre for gående, og parkering kan utvikles på vestsiden mot industritomta. Deler av industritomta kan brukes midlertidig til bobilparkering.
R A M B E R G
Hele bygningsmiljøet i ’gamle Ramberg’ og fjæra med naustrekka, er et attraktivt område som kan forsterkes og vil ha stor tiltrekning på turister. De to gamle Bryggene fra Johansen kan flyttes og forsterke karakteren i området. Langs sørsiden av indre del av industritomta kan det utvikles service og havn for fritidsbåter i tillegg til anlegg for kombinasjonsbruk bolig / næring / turisme. Industritomta utvikles til næringsvirksomhet, fiskeri og service, i tillegg tilrettelegges i størst mulig grad for gående langs kaier og moloer. Moloen utvikles til fiskerirettede støttefunksjoner og liggeplasser for fiskebåter. Det er mulig med ny kombinert bebyggelse bolig / næring / turisme langs yttersiden av søndre molo. Sandnesfjæra er en betydelig fuglebiotop som bør hensynstas og utvikles som dette. Det kan etableres fugleobservasjonsposter langs fjæra, og området kan tas i bruk av besøkende og turister, men på de premisser som fuglene setter. Offentlig service og skole er i omforming og bør samlokaliseres i forbindelse med en oppgradering av skolen. Dette er et sentralt og skjermet område i Ramberg som kan ta i mot all kommunal service som omsorgsboliger, eldreboliger, eventuelt flytting av rådhusfunksjoner og administrasjon, bibliotek og servicetorg – alt i sambruk for å spare arealer, skape dynamikk, forenkle drift og gjøre det mulig med et bredere tilbud til åpningstider og servicenivå. Området har i dag en liten skolehage som kan utvikles til et attraktivt hagebruksområde i tillegg til aktiviteter og utendørs trim. Ramberg gjestegård og rådhuset ligger på et sted som kan utvikles betydelig til svært attraktive områder for turistnæring og annen service for befolkningen (slik som f.eks garderober og badstu). Gjestegården kan utvikles separat, men området har et anda større potensiale dersom f.eks rådhusets funksjoner samlokaliseres ved skolen. Kulturhistoriske betraktninger: Ramberg har vært handelssted fra slutten av 1800-tallet. Utviklingen som fiskerihavn har i hovedsak foregått fra tidlig på 1900-tallet. Ramberg har spor etter gårder fra middelalderen, og det finnes også graver som viser bosetting fra jernalderen. Friisgården fra siste halvdel av 1700-tallet er Rambergs eldste bygning, mens boligbebyggelsen sentralt i tettstedet i hovedsak er fra 1800-tallet. Forøvrig finnes bygninger fra hele perioden frem til i dag. Flere gamle, SEFRAK-registrerte hus er godt bevart, ligger tidstypisk strukturert langs veien gjennom Ramberg, og danner et godt bevart og helhetlig tettstedsmiljø i Lofoten. Ramberg er prioritert som et nasjonalt og regionalt viktig kulturminne i kulturminneplanen for Lofoten. Flere arkeologiske kulturminner og eldre bebyggelse utgjør samlet et kulturmiljø langs E10 med porter ut mot veien og bredsiden av bygningene mot sjøen. Flere av boligene hadde egne naust og buer i vannkanten og har fortsatt uthus og hager med dyrkbart område i skråningen opp mot fjellet – sentrale elementer i opplevelsen av Ramberg sentrum og forholdet mellom landskap, bebyggelse og sjø. Spesielt den bevarte naustrekka i sentrum er viktig for å forklare den historiske forbindelsen mellom sjøen og land, og samtidig vise den opprinnelige strandlinja gjennom Ramberg.
Bebyggelsen er strukturert langs vei og sjø.
Naturtyper: Rambergstranda Det foreligger et forslag om å fylle ut området sørvest på Rambergstranda for å legge til rette for boligbygging. Dette er ikke i tråd med gjeldende praksis, da det i hundremetersbeltet i strandsona skal tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv landskap og andre allmenne interesser. Stranda ved Ramberg er et særegent og kjent landskapselement, og at dette skulle avsluttes i en stein/betongfylling er ikke ønskelig og vil sterkt redusere opplevelsen av stranda. Prinsippet om at allmenne interesser skal gå foran boligbygging bør anvendes her. En utbygging i fjæresona vil også oppleves som en barriere for fri ferdsel i området.
Sandnesleira, og tilrettelegging for friluftsliv ved Ramberg sentrum Sandnesleira grenser mot bebyggelsen på Ramberg i øst og Ramberghavn i sør. I nord grenser det mot en statlig fredet, fulldyrket gressmark ut mot åpen sjø og i vest mot Gulrosøya. Naturtypene i området er et naturlig skjellsand tidevannsområde som er blottlagt ved fjære. Mot sørøst er det en velutviklet strandeng. Det er høy sannsynlighet for en rik bunnfauna i området, med høye tettheter av hjerteskjell, muddersnegl, strandsnegl og fjæremark. 44 fuglearter som har tilknytning til våtmark har blitt observert i Sandnesleira, og følgende arter hekket i området i 2016: grågås flere par, ærfugl 1-2 par, siland 1 par, tjeld 9 par, sandlo 1 par, storspove 1 par, rødstilk 1 par, makrellterne 4 par, fiskemåke 2 par i tillegg til omtrent 20 par som hekket på moloen som ligger nær til. Sandnesleira er et viktig næringsrikt tidevannsområde som er brukt av mange fuglearter gjennom hele året for hekking, beiting, rasting og på trekk. Derfor har området betydning langt utenfor sitt beskjedne areal.
F R E M T I D E N S F I S K E V Æ R / F L A K S T A D
Området ligger nær inntil bebyggelsen på Ramberg og kan med hell inkluderes i planene for infrastrukturen på Ramberg. Å legge til rette for ferdsel langs leira med stier og gjerne også platter som kan brukes ved fugletitting vil kunne øke kvaliteten på området som i dag fremstår som litt tilfeldig gjenfylt. Tydelige stier vil kunne kanalisere ferdselen, hindre forsøpling og også oppleves som et godt alternativ for daglige nærturer for lokalbefolkning så vel som besøkende. Informasjonspunkter med plakater o.l. vil kunne øke bevissthet rundt hvilke fugler og dyr man lever sammen med, og hvordan man på best mulig måte kan bevare områdene for disse. En utforming av slike stier bør inkludere det eksisterende landskapet i størst mulig grad. Naturmangfoldet i uteområdene kan styrkes ved å la trær og busker få stå og restaurere stedegen vegetasjon der den blir fjernet i byggeprosessen. Den sterkt trafikkerte E10 går gjennom Ramberg, og trær kan dempe både trafikkstøy og visuell støy fra denne veien. Ei myr eller et åpent vannspeil tilbyr andre kvaliteter enn plen og asfalt. Levegger og grønne tak kan gi mulighet for etablering av nytt mangfold der noe annet har blitt borte. Grønne korridorer kan lede folk til de interessante stedene og møteplassene, og invitere til opphold og lek. Dette kan bidra til et godt nærmiljø der folk vil ønske å være. Spengerleira og Voland: Området Spengerleira og Ramberg har samlet særegne kulturhistoriske verdier som bidrar til at Lofoten er unik ikke bare nasjonalt, men også i internasjonal målestokk. (...) en ny veg vil komme i berøring med betydelige kultur- og miljøverdier både i en anleggsperiode og som et visuelt og direkte inngrep med varig konsekvens. Reiselivspotensiale: Sjømat/fiskeriopplevelser: Her ligger et potensial i fiskeriaktører som ønsker å vise fram fiskeriproduksjon (eks vis Ramberg Fisk ved Harald Johansen), brygger som kan tilrettelegges for visning av fiskerihistorie, og ekteparet som driver Steinbiten som allerede tilbyr sjømatsuvenirer sin butikk og som også ønsker å tilby matservering (Det er positivt at dette skal testes ut i Lydersen sine brygger på Fredvang sommeren 2017). Vandring/turgåing: Nubben - lett tilgjengelig og markant fjelltopp. Vassdalen er brukt for utfart/ skøyer / ski / trening ol. Vandring langs stier i fjæra - fra Flakstad til sentrum (også rundt Jusneset og Sandneset). Sykkel: Plan/ønske om sykkelsti mellom stranda og hovedveien – bør viderføres fra Flakstad (videre inn Flakstadpollen) til Fredvang. Fuglesafari: Det er flere overvintringsområder for sjøfugl i kommunen, også i området mellom Flakstad og Vikten, men det svært aktuelle og letteste å utvikle til noe særegent for fugleturisme er nok Sandnesfjæra. Kanskje kan dette utvikles i tilknytning til det planlagte “naturhotellet”, etablere noe lignende til temahotellet som nevnt over i Skottland?. Kanskje også utvikle noe i tilknytning til campingplassen nordvest for Ramberg og i tilknytning til “Gammelskolen” og Spengerfjæra. Reiselivsaktører som Lofoten Adventure Company, Lofoten Tours, Lofoten Adventure, Arctic Campers og Flakstad Arctic kan kanskje være interessert i å starte opp reiselivsaktivitet med basis i den store interessen som det finnes for fugletitting i internasjonale reiselivsmareder (eller i andre segmenter nevnt ovenfor). Overnatting: Planer om ny overnattingsresort samt om ombygging av ’gammelskolen’- Det ligger også et potensial i en utbygging av Ramberg gjestegård som kan få et utvidet areal dersom Rådhuset flyttes. Det foreligger planer om midlertidig bobilparkering i sentrum, på indre del av industritomta. Også overnatting i Friisgården. Bespisning: Ramberg Gjestegård har god standard på bespising. Det er også mulighet for bespisning på Friisgården men usikkert om driftsperiode.
F R E M T I D E N S F I S K E V Æ R / F L A K S T A D
Naturtyper
Vern kulturminner Arkeologisk kulturminne
F O R U T S E T N I N G E R
Flakstad kirke: Automatisk fredet kulturminne. Verneverdig kirkebygg fra 1780
Tuft
dyrka mark
Hele bygningen er hjemsøkt av arbeidet som er gjort der gjennom tidene, av dem som har bodd der og styrt der, helt fra den første spiker ble satt i bruket, til den siste leieboer forlot stedet. Bruket er marinert av minner. Det henger usynlige klokker rundt på veggene i de ulike avdelingene. Alle viser ulik tid, ingen går riktig.
skog fjære myr
fra ‘Havboka, eller Kunsten å fange en kjempehai fra en gummibåt på et stort hav gjennom fire årstider’ av Morten A. Strøksnes
vann
Justnes: Nyere tids kulturminner. Krigsminnemiljø Båndlagt etter kulturminneloven Båndlagt etter kulturminneloven
Båndlagt etter kulturminneloven Båndlagt etter kulturminneloven
Hensynssone. Automatisk fredete kulturminner og nyere tids kulturminner. Ramberg er et godt bevart helhetlig tettstedsmiljø i Lofoten
R A M B Voland: Automatisk fredete kulturminner. Voland er et helhetlig gårdsanlegg fra eldre jernalder. Nord-Norges trolig best bevarte langhus ligger her. E Ved Spengelen ligger et felt med fire hellegroper for produksjon av tranolje. Hellegropene defineres som samisk kulturminne. R G Vern natur
Midtsudstad: viktig naturtype / lokalt viktig
Landskapet topografi
Viktig naturtype / lokalt viktig Viktig naturtype / svært viktig (overvintring sjøfugl)
Midtsundstad: Naturbeitemark - viktig naturtype (B) Viktig viltområde (B) (overvintring sjøfugl)
Skagsanden: svært viktig område for biologisk mangfold (A)
Svært viktig naturtype Statlig sikret friområde Sandnesfjæra Fuglebiotop
Svært viktig naturtype
Spengerleira: viktig naturtype/ lokalt viktig Fuglebiotop Selv små barn skjønner instinktivt hva det dreier seg om. Når de skal tegne verden, har den ofte klare farger, enkle, taggete konturer av fjell, og kanskje kroter de på litt grønt gress eller blått hav, og avslutter med et par gammeldagse hus. Uten at de er bedt om det, har barn over hele Norge en tendens til å sette seg ned og tegne Lofoten. fra ‘Havboka, eller Kunsten å fange en kjempehai fra en gummibåt på et stort hav gjennom fire årstider’ av Morten A. Strøksnes (side 177)
Restriksjonssoner
F R E M T I D E N S F I S K E V Æ R / F L A K S T A D
Havet topografi
Totalt antall fiskebåter i ulike størrelser (2016 - kilde Fartøysregisteret)
Riksveg - 50m Kraftlinje - 15m sikkerhetssone
Ramberg
Riksveg - 15m gjennom tettssted
5-7 m
6
7-11m
14
11-15m
7
15-21m
0
21-28m
1
Totalt:
28
Havet greier seg fint uten oss. Vi klarer oss ikke uten det. fra ‘Havboka, eller Kunsten å fange en kjempehai fra en gummibåt på et stort hav gjennom fire årstider’ av Morten A. Strøksnes (side 54)
Skredsoner
Riksveg - 50m
100 år 300 år 1000 år
Gang- og sykkelveger
M U L I G H E T E R
be
Sammenhengende gang- og sykkelvei fra Ramberg til Jusneset må etableres og trygge forbindelser og stier for gående og syklende sikres. Plassert mellom E10 og stranda kan vegen bli trygg og attraktiv å bruke – og på sikt etableres i hele strekket fra Flakstad til Fredvang.
boer Jusnes
Gang- og sykkelveg til Flakstad - med forlengelse inn i Flakstadpollen da
ng ga
an
-o gs str ykkelsti langs
strandstier er
Ramberg sk
e
v le
ole
TURVEG: Flerfunksjonell, un fots, med sykkel, barnevogn
1 0 00
TREK våtma
1:2 / 6 cm. toppdekke 0-11 1:2 / tilpasse tilpasse 10 cm. bærelag 0-32 terreng terreng fiberduk, klasse 2 grøft grøft 15 cm. skjelettjord/vekstjord v. behov v. behov Flerfunksjonell, TURVEG: TURVEG: Flerfunksjonell, universell universell utformet utformet trasé trasé forfor ferdsel ferdsel til til
m
•
la fe • Br 1,
fots, fots, med med sykkel, sykkel, barnevogn barnevogn ogog rullestol. rullestol. helling grønn
m
Gang- og sykkelveg langs med Rambergstranda
øvre gangveg
gangveg sammenbindes
3% 3%
0 25 m
’Fuglestien’ havne- og molovandring
3% 3%
TURVEG: Flerfunksjonell, universell utformet trasé for ferdsel til 6 cm. 6 cm. toppdekke toppdekke 0-11 0-11 1:2 / / fots, med sykkel, barnevogn 1:2 og rullestol. tilpasse tilpasse 1010 cm. cm. bærelag bærelag 0-32 0-32
nytt torg prioritet gang- og sykkel
Fremtidig gang- og sykkelveg til Fredvang og Skjellfjord
3%
3%
6 cm. toppdekke 0-11 10 cm. bærelag 0-32 fiberduk, klasse 2 15 cm. skjelettjord/vekstjord
fiberduk, fiberduk, klasse klasse 2 2 1515 cm. cm. skjelettjord/vekstjord skjelettjord/vekstjord
helling grønn skulder 1:2
grus
grønn
helling
TREKLOPPER: TREKLOPPER: Letter Letter tilkomsten tilkomsten til til våtmark våtmark ogog andre andre friluftsområder. friluftsområder.
1:21:2 / / tilpasse tilpasse terreng terreng grøft grøft v. v. behov behov
Bruksbredde: 2,5- 3 m. helling grønn grønn helling grønn hellinggrønn grus Følger terrengformasjoner, minsthelling mulig inngrepgrus i terrenget skulder skulder1:21:2 skulder skulder 1:21:2 traubunn Maks stigning 1:20 i sentrumsområder, 1:12 i traubunn friluftsområder Forslag Forslag til til utforming utforming av av turveg turveg Materialer: hardpakket grus og fiberduk for forsterkning Grusdekker skal ha markert fast kant i urbane anlegg grøft anlegges ved behov
• • lages lages avav trykkimpregnerte trykkimpregnerte bord bord som som festes festes til til toto underliggere underliggere • • Breddekrav Breddekrav universell universell utforming: utforming: 1,4 1,4 m,m, møteplasser møteplasser påpå 1,8 1,8 mm
Fje llr
unden, Trysil.
n tur jør løyp e Bodø, foto: B
Go
Klop rka per, Tromsøma
TREKLOPPER: Letter tilkomsten til våtmark og andre friluftsområder.
1:2 / tilpasse terreng
• lages av trykkimpregnerte bord som festes til to underliggere • Breddekrav universell utforming: Go Go rn rn tu tu FjeFje llrullnrun 1,4 m, møteplasser på 1,8 m rlørylpøeypBeoBdoø,dføo,tfoo:tBoj:øBjø dend,en Tr, yTsriyl.sil.
grøft v. behov
da dal l
1:2 / tilpasse terreng grøft v. behov
• • • • • •
terreng terreng grøft grøft v. v. behov behov
grus
skulder 1:2 skulder 1:2 • • Bruksbredde: Bruksbredde: 2,52,533 m.m. • • Følger Følger terrengformasjoner, terrengformasjoner, minst minst mulig mulig inngrep inngrep i terrenget i terrenget traubunn • • Maks Maks stigning stigning 1:20 1:20 i sentrumsområder, i sentrumsområder, 1:12 1:12 i friluftsområder i friluftsområder Forslag til utforming av turveggrus • • Materialer: Materialer: hardpakket hardpakket grus ogog fiberduk fiberduk forfor forsterkning forsterkning • • Grusdekker Grusdekker skal skal haha markert markert fast fast kant kant i urbane i urbane anlegg anlegg • • grøft grøft anlegges anlegges ved ved behov behov
l
50 0
m
da
R A M B E R G
750
3%
3%
Bruksbredde: 2,5- 3 m. Følger terrengformasjone Maks stigning 1:20 i sen Materialer: hardpakket g Grusdekker skal ha mark grøft anlegges ved beho
m marka ark a
Ramberg sammenbindes med gang- og sykkelveg mellom strand og veg
• • • • • •
ha
ga
ng vi de og sykkelsti mån! t er farlig i vege
helling grønn skulder 1:2
KloKplop rkarka perp, eTrr,oTmrosømmsøama
sø sø omom UtfUtf orm orimi , Tr, Tr ngnagv atuvrtvuergveg
traubunn
Forslag til utforming av turveg
Fje llr
unden, Trysil.
n tur jør løyp e Bodø, foto: B
Go
sø rom T , ming av turveg
m
da
l
Brunstranda / Skagsanden turistvegprosjekt (2018) rasteplass
ark a
Bil
Klop rka per, Tromsøma
Utf or
Ramberg torg - handelssenter og aktiviteter for fastboende og turister
Jusnes turisvegprosjekt
Parkering bobil utvides
E10 over nytt torg prioritet gang / sykkel Parkering flyttes vest for butikken
bilparkering bak butikken Parkering bobil på midlertidig tomt i sentrum
Området med butikken er i dag et naturlig sentrum der E10 og biltrafikken bør underordnes en ny plass i området. Et torg med handel, møtes-, sitte- og lekeplass kan utvikles og bli mer attraktivt for gående og folk som oppholder seg i området, parkeringen flyttes til vestsiden mot industritomta. Ny forretningsvirksomhet kan etableres i paviljongbygg som forsterker funksjonene i området.
Turisme
rei
se
gje
a lok tve t ne
Brattbakken Transformasjonsområde overnatting
eb inn
utikk og t
uri st
fo in
m
v dr erk ifte r
ob
F L A K S T A D
Skagsanden turistvegprosjekt (ferdig 2018)
ry r L u gge ve nd ri, servering, o kan k går a d og Brattb
ld t nd rk esig og n og kunsthå le be utvi a kling av lok
Gang- og sykkelveg - badstu og badehus med universell tilgjengelighet til stranda
Jusnes turistvegprosjekt
stegården
F I g le fo år b S r d ra, sia le en stort pote utvik som ønsker K E V Sandnesfjæra Æ interesseområde R fugletitting / naturopplevelser /
Skagsanden tufter / naturikon, overnatting,
na ttin g
r mik
F R E M T I D E N S
r / turismeutv eie ikl te
er
to m
Flakstad kirke
Rambergstranda interesseområde / naturikon Fuglekikking ved Sandnesfjæra, fugleskjul av type Ekkerøy fra Biotope
Transformasjonsområde Gjestegården/ Rådhuset overnatting Nubben
Ramberg havn Moloen transformasjonsområde
Spengerleira interesseområde bronsealdertufter kommende turistsatsing
Gamle Ramberg interesseområde bebyggelsesstrukturer, naust, Friisgården, brygger, handel
Lundgård overnatting / servering ’Epitaph’ Skulpturlandskap Nordland
Boliger utvikles innenfor det eksisterende Ramberg
Bygningsmiljøet i ’gamle Ramberg’ og fjæra med naustrekka, er et attraktivt område som kan forsterkes og vil ha stor tiltrekning på turister. De to gamle Bryggene fra Johansen kan flyttes og forsterke karakteren i området. Langs sørsiden av indre del av industritomta kan det utvikles service og havn for fritidsbåter i tillegg til anlegg for kombinasjonsbruk bolig / næring / turisme.
M U L I G H E eneboligstruktur T28 enheter (delvis regulert) E R rekkehus +eneboliger
flerfamiliehus+ eneboliger min. 15 enheter
10 enheter
eneboligstruktur 22 enheter
R A M B E R G
Boliger langtidsutleie olo rop
g / flykti
ng
ordfører
ko
ator
politik er /
din or
a
nt
d ti ak
b og olig tur er isme
fra! str ukt ur
n r e le diffeolig, eneb
d tilbu
vitet v ale ete iktig lok in r, m ste er deter og øtesplass
si re iligert b fle he oligtilbud og song ter: eie, leie, se
Boliger langtidsutleie
Indre havn Ramberg - fiske / fritid / turisme / bolig / kulturhistorie
Offentlig og næring
Brattbakken Turistområde ønskes etablert, hotell, resort
eb ib
!
e m n e!
he : an lset il j ø d o un med nærm hag g g ha vn, natur o
la sp liote k og møte
Turistområde som kan utvikles, camping, hotell
a ll tte
a bl n er es
in yrk
k
i utv tr
m i sk ma
e ne d n rk ri o ye, st ale ta g læ ørre loksser e rlingspla
p o rt b e d r i f t
ger og d
fol
ns tra
le, h a
te biblio kar
og omso rg lse-
r st
anisk verksted ek
es ko
he
ut
be e all
ho ol ha ld b sk r k assenget på vøm rav s på å lære å
m
rektor
ole
ss
Ramberg sk
er
er
g
e
v le
d s en er, an ha ge flere r ve fordon ogaske rksted og v
Omsorgstun omsorgs-/eldreboliger leiligheter
Nytt Ramberg torg forretningsbygg og paviljonger
Mekanisk industri, transport
Boliger utleie, kort- og langtids
Sambruk av offentlige tilbud sparer arealer, skaper dynamikk, forenkler drift og gjør det mulig med et bredere tilbud til åpningstider og servicenivå. Skolehager kan utvikles til et attraktivt hagebruksområde for flere grupper, i tillegg til aktiviteter og utendørs trim.
Omsorgstun / rådhus / skole / bibliotek / boliger / skolehager
Mulig nytt rådhus, bibliotek, offentlig service utvide eksisternden industribygg
Fiskeri og havrettet virksomhet fis
er / fiskem ott jøp
lm
Fiskerinæring langs molo utstyrsbuer, rorbuer,utleieboliger
ris ten e
e ikl utv
lo ka
a
k
k ke
Lundgård turistområde café, overnatting, mikrobryggeri
at og tiltak fo
rt
Boliger utleie, kort- og langtids
u
Nærnatur Sandnesleira er et viktig næringsrikt tidevannsområde som er brukt av mange fuglearter gjennom hele året for hekking, beiting, rasting og på trekk - området har betydning langt utenfor sitt beskjedne areal. Globalt er arealer av denne type dramatisk minkende, med stor negativ påvirkning på overlevelse og artsmangfold.
Vassdalen nærnatur, turområde, idrett, rekreasjon
he lår
Jusneset strandsone turområde
Rambergstranda naturikon, rekreasjon, event strandeng Sandneset friluftsområde, turstier
/ na
orn i
va re
fristed for
ler fu g
be
Nubben nærnatur, naturikon, turmål
et
be
va re
p y lø rs ark, ke flere tur- og lys æ n ltilb t ud og adkoms
Fra bibliotek og servicetorg
Beboere og besøkere, Sandnesfjæra vadefugler
tundralo måker
tjeld
storspove
rødstilk
myrsnipe
fiskemåke ender
grønlandsmåke
gråmåke
hettemåke
krykkje
lappspove
heilo
dvergsnipe
brushane
sandlo
fjæreplytt
polarsnipe
polarmåke
rødnebbterne
splitterne
sildemåke
svartbak
tyvjo
småspove
steinvender
tundrasnipe
vipe
turvernfo rbu
t
og ol
Aktivitets- og Tuftepark ved skolen
nærnatur friområde, aktiviteter barn og unge skolehage, dyrking, sosial samling
Uteklasserom i fjæra, skole Sandnesfjæra fuglebiotop vade- og trekkfugler, flere rødlistede arter, hekkeplasser ornitolog
ekoordin hels ato r
rn per, atu r
f
ke ol
nd
F L A K S T A D
strandsone turområde
sk a! ifte bu på strand
/
Gangveg gjennom Ramberg - skolehager, skole, bibliotek, rådhus og helsetun
Skagsanden sanddynemark A-verdi, naturområde
te tuf vte la
F I S K E V Æ R
da an
F R E M T I D E N S
am ere R bergs ad tr sb
Plassering av aktivitets- og Tuftepark ved helsetun og skole samt tilknyttet sti- og gangvegsystem skaper mange muligheter til aktivitet og møter.
fristed for
ler fu g
Spengerleira strandenger, strandsumper, vade - og trekkfugler
ærfugl svaner / gås
grågås
makrellterne
stokkand
siland
krikkand
brunnakke
gravand
ringgås
sangsvane
kortnebbgås
kanadagås
hvitkinngås
laksand hegre
gråhegre
Tilrettelegging for ferdsel langs leira med stier og platter som kan brukes ved fugletitting vil kunne øke kvaliteten på området og oppleves som et godt alternativ for daglige nærturer for lokalbefolkning så vel som besøkende. Informasjonspunkter med plakater o.l. vil kunne øke bevissthet rundt fugler og dyr, og hvordan man på best mulig måte kan bevare områdene for disse. Grønne korridorer kan lede folk til de interessante stedene og møteplassene, og invitere til opphold, lek og læring. Dette kan bidra til et godt nærmiljø der folk vil ønske å være.
Tidsbilde - mulig utvikling gjestegården / stranda / rådhuset: Flakstad
Skagsanden
n) er la lig 2 p Bo s i u eh kk (ræ
3) fortsatt utvikling av gjestegården og turismepotensialet med utvidet kapasitet for overnattning og bobiloppstilling
n) er la lig 2 p Bo s i u eh kk (ræ
g
gan
ind
O m so /a e rgs dm tg tu n in is tr as jo ns d
el
/ fe /ca ine g nit tillin ka uds
Bib
lio
te
k
n) er la lig 2 p Bo s i u eh kk æ (r
n) er la lig 2 p Bo s i u eh kk r( æ
R A M B E R G
2) gjestegården utvikles og utvides / rådhusbygget kan få ny (turismerette) funksjon dersom administrasjon samlokaliseres ved skolen / brannstasjon flyttes
n) er la lig 2 p Bo s i u eh kk æ (r
1) gang- og sykkelsti etableres langs stranda og kobles mot sentrum / badstu med universell tilgjengelighet til stranda
ng ga ind
K O M M E N D E
2
m
-1-
Nytt offentlig sted på Ramberg rundt skolehager og gangveg - omsorgstun / skole / boliger / rådhus / hager / aktivitets- og tuftepark / strandsti / uteklasserom
Vassdalen
Jusneset
Rambergstranda
Nubben
Sandnesfjæra
Ramberg havn Nye Ramberg torg: E10 underordnes torget - fotgjengere, handel og aktivitet prioriteres
Tidsbilde - mulig utvikling skolen / omsorgstun / eldreboliger / rådhus:
Spengerleira
ek
g
liot
gan
Bib
ind
ek
g
liot
indga
O -1 mso m -2 rg /a et st dm g un in is tr as jo ns
de
l
/ afe e/c itin tilling kan uds
de
l
/ afe e/c itin tilling kan uds
ng
indga
O -1 mso m -2 rg /a et st dm g un in is tr as jo ns
l
de
O -1 mso m -2 rg /a et st dm g un in is tr as jo ns
gan ng
ng
indga
3) samlokalisert rådhus, servicetorg, skole og bibliotek / utvikling offentlig boligtilbud Voland
Bib
ek
liot
gan
ind
Bib
g
Tidsbilde - mulig utvikling industritomta / havna / molo:
2) omsorgstun / eldre- og omsorgsboliger
ind
1) gang- og sykkelsti mot sentrum og mot stranda og Jusneset / skolehager og drivhus / uteklasserom / strandsti / aktivitets- og tuftepark / afe e/c itin tilling kan uds
F R E M T I D E N S F I S K E V Æ R / F L A K S T A D
1) første etableringer på industritomta og molo / bobilparkering på avventende arealer / etablering fjæresti og fuglekikking / flytt av brygger
2) fortsatt utvikling industritomta / torgutvikling / boliger på havna / småbåtshavn / kaiutvikling
3) fortetting industritomta / fiskeri- og turistrettet utvikling på moloen / boliger og overnattning på moloen / boliger på butikken