«Sky» av Thorborg Rebolledo Meisingset og Akin Duzakin

Thorborg Rebolledo Meisingset & Akin Duzakin

SK Y

SK Y Thorborg Rebolledo Meisingset (tekst) & Akin Duzakin (illustrasjoner)

Magikon forlag 2014

– Lykke til! mjauer Pus bekymret når Gry skal gå.

Altfor mange mennesker er ute. Alle ser pü henne. Føttene er tunge steiner.

Gry sleper dem med seg. Helst vil hun snu, løpe hjem igjen og leke med Pus.

Gry gruer seg til ü møte de andre barna i ukulele-orkesteret. Gruer seg enda mer til konserten de snart skal spille for foreldrene, til alle blikkene som kommer til ü stikke henne.

Hun kommer til å dø!

Helst vil hun være hjemme. Leke i fred og spille for seg selv.

– Somlekopp! Har du smurt lim under skoene? piper en velkjent stemme.

En liten fantefugl flakser ivrig i luften.

Rop og latter lokker Gry mot lekeplassen. Hun stanser ved den gamle eika.

– Fint å se deg igjen, knirker eika.

– Fint å stå her igjen, mumler Gry. – Hva? Bare innrøm det. Det er ikke morsomt å stå her alene! skvatrer fuglen.

– Bare vent, snart er du også med på leken, trøster eika, rister på greinene og gir Gry en kjærlig dask.

– Tull og tøys, din gamle eikegubbe! fnyser fantefuglen. – Det skjer aldri hvis hun bare står her og skjuler seg.

Et sus i luften sneier ørene.

I all verden! Hva er det for et merkelig vesen? – Hvem er du? undrer Gry. – Hei, jeg heter Sky, hilser skyen blidt.

– Fin park, ikke sant! Blir du med bort på lekeplassen?

Til alle barna? Gry grøsser. Aldri i livet! – Nei takk, hvisker hun.

– Som du vil, men jeg vil leke! Sky bruser av iver og fyker bort.

At han tør! Gå rett bort til fremmede? tenker Gry. Er han ikke redd for at de skal le og erte?

– Kast loss! Vi skal på oppdagelsesreise! hoier Sky. – Vi skal gå i land på en øy der ingen har vært før!

Mannskapet jubler. Skuta setter til havs for fulle seil.

I kjølvannet skummer sang og latter.

Tankefull tusler Gry videre.

Et varmt pust kiler Gry i nakken.

– Vent! roper Sky. – Hvorfor rusler du rundt helt alene? Hvorfor vil du ikke leke med oss?

Den myke stemmen lister seg inn i ørene.

Men Gry vil ikke at stemmen skal lure henne til å fortelle hemmelighet­ene sine.

Ingen må få vite om alt hun ikke tør og ikke kan.

Ellers kommer alle til å erte og ingen til å være sammen med henne.

– Jeg … jeg har ikke tid, hvisker Gry.