RONNIE LARSEN

Ronnie Larsen er selv også forfatter. Neste år kommer hans tredje bok.

BOKHANDLEREN PÅ TOFTE På skiltet utenfor står det bokhandler, men så fort du kommer innenfor døren, blir det tydelig at dette stedet er vanskelig å definere. Selv kaller Ronnie Larsen det for en kulturplass.

Ronnie Larsen, sunnmøring bosatt på Filtvet, er lidenskapelig opptatt av kultur. Til daglig underviser han i film på Follo folkehøyskole, men kulturengasjementet hans slutter ikke når han kjører gjennom tunellen på vei hjem fra jobb.

– For tre og et halvt år siden var jeg innom bokhandelen her i Tofte, og la merke til at Wenche, hun som drev her da, var i ferd med å pakke sakene. Opphørssalget var i gang, og Wenche spurte meg i forbifarten om ikke jeg skulle ta over butikken. Idet jeg var på vei ut døren, snudde jeg meg og sa ja, og det var det.

TEKST: AINA SKOLAND FOTO: VIBEKE GLOSLI

FRA NEW YORK TIL TOFTE

Det Ronnie så da han snudde seg i døren i bokhandelen den gangen, var et beskjedent lokale. Men han så også en drøm.

– Jeg har i mange år reist til New York med elever fra folkehøyskolen, og da har det alltid vært obligatorisk for min del med et besøk til den ærverdige bokhandelen Barnes & Nobel i New York, kanskje den fineste bokhandelen i hele verden. Jeg ville skape det samme her. Som sagt så gjort, og selv om skalaen er betydelig mindre, har han tatt med seg mange av elementene fra Barnes & Nobel til Tofte: grønne vegger, LP-er, bilder av avdøde forfattere på veggene, en konsertscene og muligheten for en kaffekopp. De ulike kaffealternativene har for øvrig fått egne litterære titler i menyen, og butikken har i tillegg skjenkebevilling.

SKJULTE SKATTER I HYLLENE

Men tilbake til bokhandelen, for i hyllene i butikken til Ronnie, finner du mange spennende titler.

– Jeg prøver å ha et rikholdig og variert utvalg, forteller butikkeieren som selv aldri tar ut lønn for arbeidet i bokhandelen. Her finner du poesi, skjønnlitteratur,

Ronnie Larsen trives best når han kan kombinere litteratur og musikk, og har derfor laget en konsertscene i butikken.

kokebøker, listetopper og et godt utvalg til det Ronnie selv mener er den viktigste lesegruppen, nemlig barn og unge. I tillegg finnes mange bøker her som han selv synes at du burde lese; bøker og forfattere som han mener fortjener mer oppmerksomhet enn det de får.

– Jeg liker tanken på at man kan komme inn på et sånt sted å oppdage at man liker noe man ikke visste om fra før, sier han. Hans to egne bøker, romanen Sommar i Thereses gate og novellesamlingen Offa, finner du selvfølgelig også her.

KONSERTER MED SJARM

I tillegg til bokhyller, domineres også butikken av en liten scene som frekventeres av både musikere og forfattere.

– Den ultimate drømmen var å skape et kultursted, et møtested det tar man kunne få oppleve litt av hvert. Nå i koronatiden har vi færre publikumsplasser, men tidligere har vi hatt opp mot 80 personer her når folk som for eksempel Daniel Kvammen eller Unni Wilhelmsen har inntatt scenen. Nå har vi opparbeidet oss et rykte, og er i den heldige situasjonen at jeg daglig får forespørsler fra musikere som har lyst til å spille her. Det hender Ronnie føler at scenen er for liten, og at han arrangerer konserter og annet i storsalen på biblioteket, men det er åpenbart at musikerne selv ser sjarmen med å spille i butikken.

Ronnie Larsen har skapt sin egen kulturdrøm i bokhandelen på Tofte.

berg, Amund Maarud og musikkgeniet Stian Carstensen der sistnevnte spiller på små og store scener over hele verden. Der påpekte de selv at det var ikke samfunnshuset de ville spille i, det var i bokhandelen.

LITTERÆRE PLANER

Man skulle kanskje tro at full jobb som filmlærer og en nå etter hvert anerkjent butikk og kulturplass på si, var nok for en person, men sånn er det ikke for Ronnie. Han planlegger stadig nye eskapader.

– Akkurat nå holder jeg på å skrive ferdig min tredje bok, en bok om det å være far til en gutt med Downs syndrom, som jeg er. I tillegg har jeg begynt å planlegge Asker litteraturfestival, som skal gå av stabelen i oktober neste år med scener spredt over hele Asker. Jeg lager den litt over samme lest som Vestfold litteraturfestival, og håper på et godt samarbeid med næringsliv og kommune. Planen er å presentere både interessante forfattere og god musikk i løpet av tre dager. Håpet er at en sånn type festival kan få flere til å interessere seg for et enda bredere utvalg av litteratur.

Vi i LIVEIN føler oss overbevist om at Ronnie får Asker litteraturfestival opp og stå med bravour, og gleder oss til å se alt annet han setter i gang.

DIKEMARK – Porten stenges kl. 21

Dikemark er i dag et vakkert og stille område, men i tidligere tider, helt siden det i 1905 åpnet som Christiania kommunale sindssygeasyl, har det yret av liv her. Mengder av historier og hemmeligheter sitter i forfalne vegger, og nå har de også kommet ut i bokform.

Det hele startet med en artikkel nettopp her i LIVEIN for to og et halvt år siden. LIVEINs journalist, Aina Skoland, og fotograf, Vibeke Glosli, ville lage en artikkel om disse mystiske bygningene etter at de hadde vært kulisser for TVserien Jul i Blodfjell i desember 2017. Det tok imidlertid ikke lang tid før de fant ut at det lå mye historie her som var langt mer spennende enn som så, og at det å skrive en artikkel bare ville være å pirke i overflaten. De ville gjøre mer, lære mer, forstå mer og se mer, og dermed ble tanken om en bok lansert.

STERKE BILDER

– For meg var dette en uimotståelig utfordring, forklarer Vibeke, som har tatt alle bildene i boken DIKEMARK – Porten stenges kl. 21. – Det er jo egentlig umulig å ta bilder av noe som ikke er lenger. Jeg har derfor valgt å fokusere på hvilke følelser jeg selv kjenner på ved å være her på dette

TEKST: LIVEIN FOTO: VIBEKE GLOSLI

vakre området, med disse fantastiske bygningene, som likevel rommer så mye vondt og vanskelig. Bildene fra boken har fått svært rosende omtale av mesterfotograf Morten Krogvold, og mange lot seg da også begeistre av bildene som i forbindelse med lanseringen av boken ble utstilt i en nedlagt pasientkorridorer på Dikemark. – Det hadde sikkert vært lurere og enklere for oss selv å stille ut bildene i et galleri, men det passet liksom ikke. Vi følte at både bildene og historien kom bedre til sin rett i disse lokalene som faktisk har vært befolket av pasienter og helsepersonell, og det hele ble en sterk opplevelse for de rundt 300 besøkende som var innom utstillingen.

DET HANDLER OM MENNESKENE

Nettopp pasientene ved det psykiatriske sykehuset har vært sentrale i historien i boken, sammen med ansatte og andre som har vært tett knyttet opp mot Dikemark i løpet av sykehusets 115 år lange historie. – I teksten har jeg ønsket å ta med leseren på en tidsreise, og si noe om hvordan det har vært å være der, forklarer Aina som har gått dypt inn i materien og snakket med utallige mennesker som på ulik måte har vært involvert i sykehuset. – Jeg har ønsket å sette meg inn i hvordan det har vært å være menneske i denne historien. Enten det har vært som pasient som har jobbet seg gjennom sine traumer, eller nettopp pådratt seg noen nye her, eller å være ansatt og dag etter dag gå på jobb og se denne lidelsen inn i øynene, med viten om at de står opp mot med en sykdom man ikke fullt ut har forstått. Det har også vært mange som har fortalt oss om hvordan det har vært å bo i området. Som barn lekte de i det nydelige parkanlegget og kunne høre pasienter skrike fra avdelingene, og bevitne folk som var «annerledes» ute i hagen.

Bildene i boken har fått svært rosende omtale av selveste mesterfotograf Morten Krogvold

Dikemark psykiatriske sykehus er en svært viktig del av lokalhistorien. Nå håper Vibeke Glosli og Aina Skoland at boken blir å finne under mange juletrær til jul.

FOR «FOLK FLEST»

Det har vært skrevet mye om norsk psykiatrihistorie generelt, og Dikemark spesielt, men en av grunnene til at Vibeke og Aina ønsket å lage denne boken var at mesteparten av det føltes lite tilgjengelig. – Mye av det som har skrevet tidligere har vært for «spesielt interesserte», mener Aina. – Enten det har vært ment for fagfolk, eller for folk som har vært ansatt på sykehuset. Men vi mener at dette er en så viktig del av historien, og dessuten noe som veldig mange ønsker å vite noe om, så vi ønsket å skrive en bok som tilgjengeliggjør denne historien for folk flest. Dette håper vi at vi har oppnådd ved å skrive en lettlest og lun historie, ispedd alle de vakre bildene til Vibeke, og mange små historier og anekdoter fra dagliglivet på sykehuset opp gjennom tiden. Etter å ha arbeidet med boken i over to år er Vibeke og Aina glade for at boken endelig er ute. – Den har fått en veldig god mottakelse så langt, så nå blir det spennende å se den leve sitt eget liv utenfor våre hender, påpeker Vibeke. Med denne boken har Vibeke og Aina tatt steget fra magasinsider til stive permer. Men de er ikke de eneste askerbøringene som har utvidet bokrepertoaret sitt i disse tider. Forfatter Elin Viktoria Unstad har tidligere gitt ut to ungdomsromaner, men i år kom hun ut med barneboken Magiprøven. Gudrun Skretting fra Billingstad, på sin side, har tidligere hatt stor suksess med barnebøkene om Anton, men i år har hun kommet ut med sin første roman for voksne, en juleroman med tittelen Tre menn til Vilma. Helge Lee, som er kjent under forfatternavnet H. L. Phoenix, kom i fjor ut med barneboken Den lille høna med bæsj i ryggsekken på eget forlag. Nå tar han et steg opp, og er i siste innspurt på sin grafiske ungdomsroman, Arkin – Lysets vokter, som kommer ut på Egmont forlag på vårparten neste år. Vi gratulerer alle sammen!