TRØBLETE MAT

Vi må alle spise, hver dag. Vi vet også at vi bør tenke på hva vi spiser, men maten vi putter i oss, kan påvirke oss på mange ulike måter. Det som er bra for deg, kan skape problemer for meg.

Noen mennesker er allergiske mot spesifikke matvarer. En liten bit av en nøtt, litt skalldyr i sausen, eller en fristende bit med solmodne jordbær, kan gi store utslag i form av utslett, opphovning, eller pustebesvær, og kan sågar være livstruende. De fleste av oss slipper heldigvis langt lettere unna, men for mange skaper maten vi spiser problemer, enten vi er klar over årsaken eller ei.

UKJÆRT BARN HAR MANGE NAVN Den allergien vi beskriver over kalles klassisk allergi, er mediert av IgE antistoffer, og gir umiddelbare utslag. Langt flere av oss sliter derimot med noe som

TEKST: AINA SKOLAND

ekspertene omtaler som utsatt allergi, eller allergi type III og IV, og som er mediert av IgG. I dagligtale er det bedre kjent som matintoleranse, og dette er et felt som Natalia Aresvik, spesialist i indremedisin ved A-Medi medisinske klinikk, vet mye om.

– Dette temaet har blitt mye diskutert i pressen, og enkelte skeptikere har uttalt at det dreier seg om en trend. Vitenskapen understreker imidlertid i sterkere og sterkere grad at dette er et reelt problem, og årsaken til et bredt spekter av plager i varierende grad hos så mange som opp til 40 prosent av befolkningen, påpeker hun.

ULIKE PROBLEMER

En av grunnene til at det er så mye vanskeligere å fastslå en matintoleranse i forhold til en klassisk allergi er at reaksjonen kan komme flere timer, eller til og med flere dager, etter inntak av en matvare kroppen ikke tåler. I tillegg dreier det seg ofte om matvarer man inntar på daglig basis, og dermed er det vanskelig, eller så godt som mulig, å se sammenheng mellom matvare og reaksjon.

– Plagene som kan oppstå ved inntak av matvarer man er intolerant overfor, kan være alt fra migrene, oppblåst mage, treg eller løs mage, hudutslett og kløe, eller ulike inflammatoriske reaksjoner,

Foto: Vibeke Glosli

Overlege Natalia Aresvik er spesialist i indremedisin og geriatri

som smerter i ledd, eller hyppige betennelser i for eksempel bihuler eller urinveier, forklarer Natalia.

EN DÅRLIG SIRKEL

Ofte føler pasientene at de ikke blir tatt på alvor hos legen når de beskriver sine diffuse, og tilsynelatende uforklarlige symptomer.

– Når man spiser en matvare man er intolerant mot, vil det gi en betennelsesreaksjon i tarmen, forklarer Aresvik.

– Tarmens epitel fungerer som en barriere mot blant annet bakterier, virus og hindrer proteiner og ufordøyde partikler å passere gjennom. Når maten er fordøyd og brutt ned på den rette måten, tas næringsstoffene opp via slimhinnene i tarmene og er «godkjent» av immunsystemet. Medisiner, infeksjoner, sopp, miljøgifter og andre årsaker kan imidlertid forstyrre tarmslimhinnene. Som en konsekvens kan matpartikler passere gjennom tarmveggen uhindret og blir ikke anerkjent av kroppens immunsystem, noe som fører til dannelse av spesifikke antistoffer. Da kan man lett få en dårlig sirkel der kroppen raskere reagerer på flere matvarer, og totalbelastningen og inflammasjonsnivået i kroppen øker på ny. Parallelt kan dette påvirke tarmfloraen, med det resultat at det blir enda vanskeligere å skape en sunn tarmhelse.

KUNNSKAP ER GULL VERDT

Å oppdage en matintoleranse på egen hånd kan være en møysommelig, for ikke å si umulig prosess.

– De ulike matvarene kroppen reagerer på, kan være helt nede på detaljnivå. For eksempel har jeg en pasient som helt fint tåler sjampinjong og kantarell, mens han får store utslag ved å spise steinsopp. Den samme pasienten vil helt fint kunne spise pistasjnøtter, men har gode grunner til å holde seg langt unna solsikkefrø og mandler. Dette, kombinert med at reaksjonen kan komme lenge etter at man har spist det man ikke tåler, gjør at det kan være svært vanskelig å selv finne ut av hva det er kroppen reagerer på, minner Natalia om.

– I tillegg er det mange som kaster seg på ulike dietter for å komme sine problemer til livs. Mange har gode resultater med det, men realiteten er at populære dietter, som for eksempel FODMAP-dietten, også ekskluderer mange matvarer som er veldig bra for deg, og som bør være en del av kostholdet ditt. Det tryggeste er dermed å teste seg for å få vite hvilke matvarer du bør holde deg unna og ikke. Det finnes flere slike tester som Natalia snakker om, blant annet en blodprøve som tester IgG for 115 ulike matvarer, og som gir deg en fullstendig rapport på hva akkurat din kropp reagerer positivt og negativt på.

– Hvis man har en sånn rapport, og vet nøyaktig hva man bør holde seg unna, i hvert fall de neste seks månedene, slipper man også å være den som blir fremstilt som ”litt vanskelig i matveien” fordi man selv eksperimenterer for å komme fram til et resultat. Jeg ser stadig pasienter som får en betydelig forbedret livskvalitet ved å kombinere avholdenhet av visse matvarer i en periode, sammen med å bruke probiotika for å bygge opp igjen en god tarmflora, avslutter Natalia.

A-Medi

SPESIALISTKLINIKK Et privat spesialist- og familieklinikk med fokus på helhetlige helsetjenester. Bankveien 1, 1383 Asker post@a-medi.no Telefon: 67 430 930 www.a-medi.no