Menneskerettighetsbyen

GLAD FOR ENDRINGER: – Det er ikke lenger godt nok å tro at alt går fint, sier Stig Clementsen, bærekraftssjef i DOF Group. JURIDISK ANSVARLIGE: – Når bedrifter gjøres juridisk ansvarlige for å respektere menneskerettighetene, gir det et viktig bidrag til å nå bærekraftmålene, sier Jostein Hole Kobbeltvedt, daglig leder i Raftostiftelsen.

Den nye Åpenhetsloven gjør 8 800 norske selskaper juridisk ansvarlig for å respektere menneskerettigheter. Menneskerettighetsbyen Bergen svarer med å etablere delingsplattformen Future-Proof.

Bergen er Norges første menneskerettighetsby. Fremtredende aktører ønsker at næringslivet skal ligge foran myndighetens krav. Det krever en større innsats for å gjennomføre aktsomhetsvurderinger og kontrollere produkter og verdikjeder. – Regelverket gir oss mer forutsigbarhet, og ansvarlige bedrifter må ønske dette velkommen. Det er ikke lenger godt nok å tro at alt går fint. Det er de proaktive virksomhetene som vil vinne slagene fremover, mener Stig Clementsen, bærekraftssjef i DOF

Group.

Stortinget vedtok i juni en ny Åpenhetslov. Loven skal hindre norsk næringsliv i å ha forbindelser til slaveri. Kravet er nå at selskaper skal følge internasjonale standarder som FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.

Norge tar ledertrøyen – Med den nye loven tar Norge på seg ledertrøyen internasjonalt i arbeidet med næringslivets menneskerettighetsansvar. Nå blir 8 800 selskaper juridisk ansvarlig for å respektere menneskerettigheter. Dette vil være et viktig bidrag til å nå bærekraftsmålene, sier Jostein Hole Kobbeltvedt, daglig leder i Raftostiftelsen.

Bergen tilhører Norges største eksportregion. Små og store bedrifter setter et betydelig fotavtrykk internasjonalt. Dette er byens styrke, mener Raftostiftelsen og Bergen Næringsråd. Sammen med bedrifter og Bergen kommune har de etablert delingsplattformen Future-Proof. Her deles informasjon og erfaringer knyttet til det å gjøre såkalte aktsomhetsvurderinger. – Skal næringslivet være godkjent for fremtiden, må vi kjenne våre verdikjeder og være i stand til å avdekke og hindre at våre virksomheter bidrar til menneskerettighetsbrudd, sier Johannes Magnus, internasjonalt ansvarlig i Bergen Næringsråd.

Initiativet til FUTURE-PROOF oppstod i Bergen Næringsråds Ressursgruppe Internasjonal, med sterk medvirkning fra Equinor, DNB, Grieg Maritime, DOF, Bergen kommune og Raftostiftelsen.

Les mer på fproof.no

Vi må avdekke og hindre at våre virksomheter bidrar til menneskerettighetsbrudd

Johannes Magnus, Bergen Næringsråd

Sammen bygger vi en bærekraftig sjømatnæring

Vi gir deg verktøyene til å effektivisere, slik at du kan redusere dine kostnader og tre inn i en grønnere fremtid, både i sjø og på land.

Trygve C. Nøkleby i Bergens Rederiforening og daglig leder Siv Remøy-Vangen i Maritime Bergen.

Maritime Bergen og Bergens Rederiforening: Det haster å finne fremtidens løsninger

De maritime næringene er blant de viktigste bidragsyterne til verdiskaping i Bergen og omegn. Bergens Rederiforening og Maritime Bergen arbeider for å bringe næringen videre inn i det grønne skiftet.

Dekarbonisering, økt mangfold og kompetanse er blant stikkordene for samarbeidet mellom de to organisasjonene, der Rederiforeningen representerer en næring med lange tradisjoner i regionen. – Rederiene utgjør selve navet i den maritime klyngen her i Bergen og har dype røtter her på Vestlandet, sier Trygve C. Nøkleby i Bergens Rederiforening. – Det har hatt store ringvirkninger, og i dag er det unike med Bergen og omland at hele den maritime verdikjeden er representert – her kan man gjøre alle operasjoner med lokale aktører, basert på kompetanse som har blitt utviklet gjennom flere hundre år, understreker han.

Bergens Rederiforening er en av 170 medlemsbedrifter og stifterne av stiftelsen Maritime Bergen som representerer alle bedrifter med tilknytning til havnæringer – fra verft og leverandørindustri til klasseselskaper og finansinstitusjoner. – Vi er en komplett klynge, med rederiene som en av de viktigste kompetanseprodusentene, sier daglig leder Siv Remøy-Vangen.

– Klyngen arbeider for å fremme næringen og ikke minst gi bedriftene den kompetansen som skal til for å gå inn i en fremtid som på mange måter er usikker, sier hun.

Det som er sikkert, er at havnæringene, i likhet med andre næringer, står overfor store utfordringer når karbonutslipp skal reduseres med opptil 70 prosent innen år 2050. Usikkerheten er knyttet til hvordan dette skal gjøres. Nye drivstoffteknologier som hydrogen og ammoniakk er under utvikling og utprøving for skip i langfart, mens batteri og eldrift kan være et alternativ til den kystnære trafikken. Men akkurat hva som vil bli bransjestandard og hvilke alternativer det vil bli utbygd fullverdige infrastrukturer for, er for tidlig å si. – Vi er inne i en viktig fase nå, der det er mange krevende problemer som skal løses. Samarbeid i verdikjeden og mellom interesseorganisasjonene er helt avgjørende i dette arbeidet, sier RemøyVangen. – Men med utgangspunkt i Vestland og Bergen har vi faktisk all den kompetansen som skal til for å finne morgendagens løsninger, legger Nøkleby til. Og det haster. Kontrahering av nye fartøy er inne i en lavkonjunktur, i stor grad drevet av usikkerheten om hvilken teknologi som vil vinne frem. – Det er naturlig at rederiene avventer utviklingen. Det å bygge skip er kapitalkrevende, og skipene skal seile i iallfall 20-30 år, understreker Remøy-Vangen. – Når vi ikke vet hvilket drivstoff som kommer til å være i bruk, sier det seg selv at mange velger å avvente, sier hun. – Bærekraft handler også om økonomi, og våre redere konkurrerer i et globalt marked, der mange aktører er ensidig opptatt av profitt. Hvordan vi skal lykkes med å ivareta en ansvarlig holdning og være en spydspiss i utviklingen av grønn skipsfart – og faktisk tjene penger på det – er et viktig og komplisert spørsmål, sier Remøy-Vangen.

Både Trygve C. Nøkleby og Siv RemøyVangen tror at mangfold i vid forstand er en av forutsetningene for å finne de gode løsningene. Stimulering til mangfold i rekrutteringen til næringen står derfor høyt på listen over prioriterte oppgaver. – Det er liten tvil om at næringen må arbeide hardt for å bli enda mer attraktiv for arbeidstakere med en mer sammensatt bakgrunn enn i dag, både når det gjelder kjønn og etnisitet, sier Remøy-Vangen. – Det finnes mye belegg for å si at ulikhet skaper sterkere innovasjonsmiljøer og også viser seg på bunnlinjen. Det å sikre mangfold når det gjelder kultur, utdanning og bakgrunn i næringen vår er viktig for fremtiden!

Nøkleby og Remøy-Vangen er spent på de nester årene og fremtiden for maritim næring og shipping. – Vi er inne i vår tids største omstilling hvor valgene vi tar i dag vil være utslagsgivende for resultatene i 2050, sier Nøkleby.

Remøy-Vangen nikker anerkjennende. – Men skal vi lykkes, er tid for handling nå, avslutter Remøy-Vangen.