Fra strandavfall til designmøbel

RÅSTOFF: Vanesa Sánchez García var med som frivillig for In The Same Boat (ITSB) Vestlandet i fjor. Bildet er fra Fedje, under en ryddeaksjon hvor Ogoori og ITSB jobbet sammen.

Ogoori gjør strandrydding til business. Plasten de fjerner fra holmer og strender blir til lekre, resirkulerte designmøbler.

Verden har en begrenset mengde av ressurser, som jern, stål og olje. Linjærøkonomien forbruker ressursene i et stort tempo, sier Rune Gaasø, strandryddeentusiast og arbeidende styreleder i Ogoori.

Det ideelle selskapet Ogoori ble startet i Bergen i 2019, med utgangspunkt i prosjektet «From Beach to Boardroom». Lars Urheim, Jan Christian Vestre og Rune Gaasø begynte å snakke om hvordan de kunne lage en forretning av opprydding av havet, slik at plastryddingen ville gå av seg selv. – Vi begynte å se på de verste plastfraksjonene, som er det strandavfallet som har ligget og blitt nedbrutt over lang tid. Kunne vi lage et råstoff av dette som noen ville ha? Etter en forskningspilot, kjørte vi i gang med bymøbelprodusenten Vestre, forteller Gaasø.

Ogoori sørger for miljøtesting av plasten, deretter oppsirkuleres plasten til et råstoff i granulatform med ulike kvaliteter. Plastgranulatet leies deretter ut til kunder som ønsker å bruke plasten i sine prosjekter, som benker fra Vestre som kan settes ut i parker, byrom og på festivaler.

Leiemodellen for plastgranulat er ganske unik. – Kundene kan leie plasten i to eller hundre år, forteller Gaasø. – Poenget med en leiemodell er at kunden skal vite at vi skal ha den tilbake. Det innebærer at de må holde regnskap med plasten slik at den ikke ender som havsøppel til klimautslipp. Ressursen som plasten representerer, skal ikke gå til grunne. – Vi vil fortelle en historie med benkene våre. Når du sitter på benken, kan du lese av en QR-kode og bli tatt med tilbake til stranden hvor plasten ble ryddet. Benken forteller historien om hvor den har vært tidligere. Slik blir også du som sitter på benken en del av historien.

Vestre-benkene med Ogoori-plast vil bli å se på Arendalsuken. SIRKULÆR: Vestre-benken er laget av plastavfall som er ryddet i strandsonen.

Kundene kan leie plasten i to eller hundre år.

SIRKULÆRT: I pilotprosjektet Bioparken på Flesland planlegges alge- og insektproduksjon som effektivt omdanner matavfall til verdifulle proteiner og oljer.

Foto: Cecilie Bannow

VÅR SIRKULÆRE FREMTID ER ALLEREDE HER!

Alger og insekter omdanner matavfall til verdifulle proteiner og oljer, som igjen kan brukes til fiskefôr og mat til mennesker.

Verden må redusere behovet for å ta ut nytt råstoff fra naturen. I fremtiden må vi lage produkter som varer lengre, de må kunne repareres, gjenbrukes og gjenvinnes, og gi mindre avfall. – På Vestlandet har vi et så stort mangfold i bransjer og råvarer at det er mulig å få til samarbeid på tvers og ikke tenke på bransjer og aktører som siloer. Det er den eneste måten å få til de virkelig store løsningene på, sier Ulrikke Hernæs, daglig leder i industriklyngen CIMBIO. – Den første syretesten får vi gjennom vår søknad om midler fra regjeringens grønne omstillingspakke «Grønn plattform», der vi sammen med 14 partnere synliggjør den sirkulære motivasjonen og innovasjonstankegangen regionalt.

Vil bli landets ledende I pilotprosjektet Bioparken i Bergen planlegger de alge- og insektproduksjon som, som effektivt omdanner matavfall til verdifulle proteiner og oljer – som igjen kan brukes til fiskefôr og menneskemat. – Oppdrettsnæringen ønsker å erstatte soya med et godt og kortreist lokalt alternativ. Målet er at algene igjen skal bli en ingrediens i fôrproduksjon, sier Hernæs. – Det har et stort potensial utover Norges grenser. Oppdrettsnæringen er global, så det er egentlig bare et uendelig marked og uendelige muligheter her.

Klyngen ble etablert i fjor av renovasjonsselskapet BIR for å sette fart i biosamarbeidet på Vestlandet. Målet er å bli landets ledende kunnskapsklynge for lønnsom og ressurseffektiv oppsirkulering av biologisk avfall – med havbruksnæringen som primærmarked.

Fra gründer til fullskala – Tanken bak CIMBIO er å få til industrielle symbioser der ingenting går til spille, og alle sidestrømmer og avfallsfraksjoner har et hjem, forklarer Hernæs. – Det er et gap mellom en god gründeridé og en fullskalaproduksjon, og mange ting som må på plass – nye verdikjeder, infrastruktur og regelverk. Det er her CIMBIO kan bidra med å gjøre prosessen enklere og koble på aktører.

Les mer om Cimbio og Bioparken her: www.bioparken.no

På Vestlandet har vi et så stort mangfold i bransjer og råvarer at det er mulig å få til samarbeid på tvers og ikke tenke på bransjer og aktører som siloer.

Ulrikke Hernæs, daglig leder i industriklyngen CIMBIO

PROPTECH: NY INNOVASJON I BYGG OG EIENDOM

Hvis Norge og verden skal nå klimamålene, er vi helt avhengige av at eiendomsbransjen gjør sin del av jobben, sier Stig Frode Opsvik, daglig leder i næringsklyngen Proptech Innovation.

Proptech Innovation er en næringsklynge for bygg-, anlegg- og eiendomsbransjen med fokus på innovasjon og teknologi. Den har som mål å være en spydspiss på datadrevet innovasjon. – Det er i skjæringspunktet mellom de etablerte eiendomsaktørene og de nye teknologibedriftene de spennende tingene skjer, sier Stig Frode Opsvik. bransjen for 40 prosent av klimagassutslippene (inkludert direkte og indirekte utslipp) og for hele 20-30 prosent av avfallsmengden i Norge. – Hvis Norge og verden skal nå klimamålene, er vi helt avhengig av at eiendomsbransjen gjør sin del av jobben. Vi har hatt 50-60 år i historien hvor hele samfunnet har kjøpt, brukt og kastet. Dette kan ikke fortsette.

Bransjen erkjenner også å ha et stort digitalt etterslep og en svak produksjonsvekst.

Disse tre store utfordringene henger sammen. Teknologi og anvendelse av data er viktig både for løse bransjens klimautfordringer og for å øke produktiviteten. Løsningene for økt effektivitet gir ofte både kostnadsbesparelser og en positiv miljøgevinst. Får du ned energiforbruket i et bygg, blir det mindre kostnader og mindre utslipp, sier Stig Frode.

Proptech Innovation består i dag av 83 medlemsbedrifter, inkludert utdannings- og forskningsinstitusjoner. Til sammen utgjør næringsklyngen et økosystem for innovasjon og utvikling av nye tjenester og produkter. Et eksempel på dette er samarbeidet med selskapet Nordic Circles, som driver med dekommisjonering av skip og offshoreinstallasjoner, hvor materialene oppsirkuleres til bruk i bygg-, anlegg- og eiendomsbransjen.

Solgt for 2,2 milliarder Det etableres nå mange oppstartselskaper med nye måter å anvende teknologi og kunstig intelligens for å optimalisere byggeprosjekter. Stadig flere får internasjonal oppmerksomhet.

Et eksempel er tek-bedriften Spacemaker, som i fjor høst ble solgt til USA for 2,2 milliarder kroner. Programvaren brukes for å hjelpe arkitekter og boligutviklere med å teste ulike konsepter.

Les mer om PropTech Innovation her: proptechinnovation.com/

Gleder seg til å ta imot studentene

– Det skal bli hyggelig å ønske nye og gamle studenter velkommen til undervisning etter et tøft år. Det gleder jeg meg virkelig til, sier nyvalgt rektor Margareth Hagen ved Universitetet i Bergen.

Med 19 000 studenter og et fullt tilbud innenfor alle de tradisjonelle universitetsdisiplinene som medisin, psykologi og juss, er Norges nest eldste universitet med på å prege både Bergen og resten av Norge. Universitetet ble besluttet opprettet av Stortinget i 1946, like etter at den andre verdenskrigen hadde rast over kontinentene. – Det lå et fremtidshåp i etableringen av UiB i skyggen av krigen, sier Margareth Hagen. – Samtidig ble universitetet opprettet på en basis av et solid kunnskaps- og forskningsmiljø som allerede eksisterte her, med Bergens museum, nåværende Universitetsmuseet, som en viktig forutsetning, forteller hun. – Bergen var allerede før universitetet en kunnskapsby, og er det nå mer enn noensinne. Dessuten var det nok et poeng at noen fag hadde behov for knoppskyting og styrke utenfor Oslo. Slik er det fortsatt, sier hun.

Derfor er det kanskje passende at universitetet troner på toppen av Bergen, omtrent slik Det kongelige slott ser ut over Oslo sentrum. Som et kunnskapsslott midt i Bergen, sier Hagen. – Bergen er en fantastisk studieby. Med campus midt i byen, korte avstander, mange utdanningsinstitusjoner som NHH og HVL og ikke minst et rikt forskningsmiljø i form av institusjoner som Havforskningsinstituttet, Norce og Christian Mickelsens instutt, er Bergen en komprimert kunnskapsby der kultur- og naturtilbudene også står i kø. Rektor Hagen er stolt av institusjonen hun er valgt til å lede, og har samtidig en klar forståelse for det ansvaret som følger med å være et internasjonalt breddeuniversitet. – Som breddeuniversitet med solide fagmiljøer innenfor en rekke områder, som historie, matematikk, statsvitenskap, juss og medisin, har vi et forvaltningsansvar for kunnskapsutvikling og -produksjon i Norge. Det at vi har bredden, gjør at vi kan knytte kunnskapsområder sammen på nye måter. Verdien av denne bredden er viktig å forstå, kanskje særlig i en fragmentert offentlighet som vi opplever i dag. Det å kombinere fag og knytte bånd mellom kunnskapsmiljøer er viktig, fastslår hun.

De neste årene vil UiB satse på å integrere digital kompetanse og kunstig intelligens (AI) inn i universitetets utdanninger. – Alle studenter ved UiB skal få tilbud om digital kompetanse på tvers av alle faggrenser. Det er et gjennomgripende tilbud, men nødvendig om vi skal fortsette å være en relevant kunnskapsleverandør, sier Hagen. – Tenk deg å mangle digital kompetanse som lege eller advokat i fremtiden. Vi har allerede svært sterke fagmiljøer på disse områdene, og nå tenker vi fremover. Våre studenter skal rustes for fremtiden!

Fakta om UiB

• UiB har ansatte fra 91 ulike nasjoner • Av 4158 årsverk er 52 prosent kvinner og 48 prosent menn • UiBs samlede inntekter i 2020 var på 5036 millioner kroner • UiB har gjennom mange år vært det mest siterte universitetet i Norge • Det ble avlagt 242 doktorgrader ved

UiB i 2020 • 62 prosent av studentene kommer fra ett av vestlandsfylkene • 1866 studenter deltar i etter- og videreutdanningstilbud ved UiB