Slik var annerledesåret for sjøfarten

Fungerende sjøfartsdirektør Lars Alvestad.

Foto: Sjøfartsdirektoratet.

Sjøfartsdirektoratet på offensiven

Covid-19-pandemien har synliggjort nytteverdien av godstransport på kjøl, mener fungerende sjøfartsdirektør Lars Alvestad. – 90 prosent av all godstrafikk i verden foregår med sjøtransport. Under pandemien har vi til fulle fått demonstrert hvor samfunnskritisk denne transportmetoden er, sier han.

Allerede tidlig i pandemien gikk Norges statsminister ut og sa at vi måtte skjerme sjøfolk, og sjøfartsmyndighetene i en rekke land gikk sammen om å etablere viktigheten av å holde den globale sjøtransporten åpen. – Et av de veldig viktige tiltakene, var å tidlig definere sjøfolk og skipsfarten som en samfunnskritisk funksjon, sier Lars Alvestad. – Norge og Sjøfartsdirektoratet, i samarbeid med rederiene og arbeidstakerorganisasjoner, har vært pådrivere i dette arbeidet, og sjøfolk har blant annet fått unntak fra en del karantenebestemmelser. Målet har hele tiden vært å gjøre mannskapsbytte så enkelt som mulig i en global pandemisituasjon, og selv om vi ikke har kunnet fjerne alle belastninger, har det vært viktig å minimere de negative effektene, sier han.

Robust sektor

Sjøfolk som reiser til Norge har for eksempel kunnet tilbringe karantenetiden om bord i enelugar, dette innebærer at de etter vakt ikke skal ha sosial kontakt med andre om bord i karantenetiden. I transitt kan sjøfolk slippe karantene dersom de skal om bord på et skip som skal forlate landet umiddelbart. – Alt i alt har sjøfarten vist seg som en svært robust sektor, og det tror jeg mange har fått med seg, sier Alvestad. For mens flytrafikken stanset nærmest over natten, har sjøfarten fortsatt å transportere nødvendig gods over hele verden. Selv om mannskapet både bor og lever tett om bord, har både skipsledelse, rederier og mannskapet selv vist seg å være oppmerksomme og nøye når det kommer til smittevern. – Totalt sett har det vist seg å være liten smitte om bord på skip, til tross for de små forholdene. Smitteverntiltak har blitt tatt på det høyeste alvor i hele perioden, fastslår Alvestad.

Opptatt av løsninger

For å skape større smidighet, har Sjøfartsdirektoratet også gitt utsettelser på periodiske sertifikater, slik at fartøy og sjøfolk skal slippe å avbryte operasjoner. Der det ikke har vært mulig å gi slike dispensasjoner, har direktoratet funnet gode løsninger – som for eksempel fjerntilsyn. – Vi har vært opptatt av å finne løsninger på praktiske problemer, og fjerntilsyn har fungert så godt at vi nå etablerer et eget fjerntilsynssenter for å gjennomføre digitale tilsyn (se egen sak). Dette er ting vi har planlagt en stund, men med Covid-19 var vi plutselig i gang, sier Alvestad.

Innreiseregistrering

For direktoratets interne drift har pandemien hatt mindre betydning. Etablering av digitale samarbeidsflater og oppkoblingsmuligheter på Teams og VPN var på plass i forveien og ble tatt i bruk over natten. Langsiktig satsing på digitalisering bar frukter, i den grad at det var Sjøfartsdirektoratet som fikk oppgaven med å forvalte innreiseregistreringen i forbindelse med Covid-19-pandemien. – I dag er vi veldig glade for at vi har tatt digitalisering seriøst i flere år, og det at vi kan bidra med våre systemer i forvaltningen av innreiseregimet, viser at vi har satset riktig. Det tar vi som en liten fjær i hatten, sier Alvestad. – Vi er først og fremst opptatt av å levere gode tjenester til våre kunder og er her for å yte service til fellesskapet, slår han fast.

Selv om det har lyktes å holde transportrutene åpne, har pandemien også bidratt til problemer for sjøfolk. Særlig har det ført til at mannskap har måttet stå lengre på skipene enn planlagt, siden stengte grenser har gjort mannskapsbytte vanskelig. – Vi har arbeidet hardt i samarbeid med rederiene og sjømannsorganisasjonene for å avhjelpe situasjonen og skåne sjøfolkene for de negative konsekvensene det kan ha psykososialt og med hensyn til hvile på fartøyene. Også statsministeren gikk tidlig ut og konstaterte at sjøfolkene måtte ivaretas, og Norge har gått i front for å løse situasjonen på best mulig måte, sier Alvestad.

Alt i alt har sjøfarten vist seg som en svært robust sektor.

Knytter finansiering til bærekraft

Som den første i internasjonal skipsfartsindustri og første selskap i Norden, utstedte Odfjell i januar 2021 en bærekraftslinket obligasjon. – Det spesielle med denne obligasjonen er at den er knyttet til våre langsiktige klimamål og underbygger vårt konkrete arbeid for å redusere klimaavtrykket innen shipping, sier Øistein Jensen, bærekraftdirektør i det globale shippingselskapet Odfjell SE.

Ien bærekraftslinket obligasjon er de økonomiske vilkårene knyttet til spesifikke bærekraftsmål. Det betyr at prisen på lånet blir høyere hvis selskapet ikke når målene. – Vårt mål er å redusere karbonintensitet i flåten med femti prosent innen 2030 sammenlignet med 2008, og å være klimanøytral innen 2050, sier Øistein Jensen. – Det er 2030-målet som er inkludert i obligasjonen, forteller han.

Om bakgrunnen for at Odfjell har valgt denne løsningen, sier Jensen: – Dette er en ny milepæl i et langsiktig arbeid for å gjøre skipsfart mer miljøvennlig. Den internasjonale skipsfarten står for 2,9 prosent av verdens utslipp av CO2. Det er avgjørende at vi klarer å redusere disse utslippene. Selv om skipstransport er den mest klimavennlige transportmetoden over lange avstander, må vi ta ansvar og gjøre det vi kan. Den bærekraftslinkede obligasjonen viser at vi tar dette på største alvor.

I april 2021 ble miljøsatsingen hedret med prisen GREEN4SEA Tanker Operator Award. Prisen deles ut til selskaper som viser «outstanding performance» innenfor grønn og bærekraftig skipsfart. Odfjell vant prisen for å gjøre bærekraft til en kjerneverdi i virksomheten. – Vi er selvsagt stolte og glade over å få denne utmerkelsen, og særlig fordi den anerkjenner arbeidet vi gjør innen bærekraft i hele vår organisasjon. Samtidig er det viktig å huske at dette er en lang prosess som vi bare er i begynnelsen av. Vi og resten av bransjen har en lang vei å gå for å nå de langsiktige klimamålene, men vi legger listen høyt og har god tro på at vi vil lykkes, sier Øistein Jensen.

”Dette er en ny milepæl i et langsiktig arbeid for å gjøre skipsfart mer miljøvennlig.”