5 minute read
Undersøker sikkerhetskulturen til sjøs
Hva er sjøfolks oppfatninger av sikkerhet og sikkerhetsrelaterte forhold til sjøs? Det skal en fersk undersøkelse gjort blant sjøfolk på norske skip gi svar på.
Bevissthet rundt sikkerhet er viktig for å unngå uhell og ulykker.
Foto: Bjarne Hovland, Fotokonkurransen for sjøfolk.
Det er en omfattende undersøkelse Safetec har gjennomført på oppdrag fra Sjøfartsdirektoratet. Alle sjøfolk som jobber om bord i skip registrert i NOR eller
NIS, har fått spørsmål om elleve sikkerhetsfaktorer – fra arbeidspraksis og rederiledelse om bruk av rusmidler og hvordan de er blitt påvirket av covid-19. Målet er å avdekke områder der sikkerheten kan bli bedre – og følge med på trender over tid.
Mange dimensjoner
– Det å arbeide for at arbeidstakere om bord på skip skal unngå uhell, er en viktig del av direktoratets samfunnsoppdrag. Det er bakgrunnen for at vi gjennomfører denne undersøkelsen, sier Sverre Flatebø, seniorrådgiver i avdeling for fartøy og sjøfolk i Sjøfartsdirektoratet. – Sikkerhet har mange dimensjoner, og vi er opptatt både av skipsarbeidstakernes egne holdninger og hvordan de vurderer for eksempel skipsledelse og rederienes innsats. Vi gjennomførte en tilsvarende undersøkelse i 2019 og håper å gjøre det samme i 2023. Det vil gi oss innblikk i trendene over tid, sier han.
Arbeidsvilkår, arbeidspress og arbeidsmiljø, bemanning, sikkerhetsstyringssystemer og prosedyrer, hviletid og restitusjon, vedlikehold og teknisk utstyr er eksempler på temaer i undersøkelsen. Spørsmålene som omhandler konsekvenser av Covid-19 er selvsagt nye for årets undersøkelse.
– Undersøkelsen bidrar til å utfylle vårt kunnskapsgrunnlag om bakenforliggende årsaker til ulykker og hendelser til sjøs. Dessuten vil vi kunne se om det foreligger forskjeller i næringen, sier Flatebø. – Vi skiller mellom elleve fartøygrupper som deles inn i kategoriene fiskefartøy, passasjerskip, lasteskip og flyttbare innretninger. Det gir oss mulighet til å se om det finnes strukturelle forskjeller mellom sikkerhetskulturen i de ulike gruppene, sier han.
Rapportering per rederi
Mens de overordnede resultatene vil bli lagt frem av Sjøfartsdirektoratet når de er ferdig bearbeidet, kan også de rederiene som ønsker det, få en egen anonymisert rapport basert på besvarelsene fra deres egne ansatte. Slik kan rederiene se hvordan deres egne ansatte svarer sett i forhold til de overordnede resultatene. Det bør rederiene benytte i sitt interne sikkerhetsarbeid, mener Flatebø. – Dette er noe hvert enkelt rederi må bestille, og vi håper så mange som mulig vil benytte seg av denne anledningen, sier han. – I tillegg vil jeg oppfordre rederiene til å legge forholdene godt til rette for de ansatte som skal besvare spørsmålene. Dette er et viktig kartleggingsarbeid som vil være svært nyttig både for næringen og det enkelte rederi, sier han. ikke er ferdig bearbeidet, er det noen trekk som peker seg ut. Blant annet ser det ut til at det har skjedd en markant positiv utvikling i sikkerhetsorientering på fiskefartøyer. Her viser resultatene en positiv utvikling siden 2019 i så godt som alle faktorene. – Sjøfartsdirektoratet har arbeidet mye med dette, blant annet gjennom prosjektet «Sjekk sjarken», og det er en gledelig utvikling, sier Flatebø. Han er imidlertid mindre glad for et annet område som jevnt over skårer lavt blant alle fartøygruppene. – Så godt som alle sjøfolkene som har svart på undersøkelsen, rapporterer at det er altfor lav hastighet på internett til fritidsbruk. Det å ha tilgang til internett til å streame, holde seg oppdatert og rett og slett som tidtrøyte, er ganske grunnleggende for de aller fleste av oss, og vi vet at dette bare er et økonomisk spørsmål. Her bør både rederier og ikke minst internettleverandører gå i seg selv. Sjøfolkene fortjener bedre, sier Flatebø.
SVERRE FLATEBØ Seniorrådgiver, Sjøfartsdirektoratet
LNG
LNG - DET NATURLIGE VALGET FOR STADIG FLERE SKIP
Nærmere 20 % av alle nye skip som er kontrahert i 2021 er med LNG drift, og andelen er økende.
Stadig flere rederier ser at de må være forberedt på en fremtid med økende miljø- og klimakrav. For disse er LNG det opplagte valget.
I Norge har det festet seg et feilaktig inntrykk av at LNG er et blindspor, det er totalt feil. LNG er selve fundamentet for framtidig nullutslipp. Dette har nylig Höegh Autoliners demonstrert ved å kontrahere verdens første «Ammonia Ready» bilfrakteskip med LNG drift.
Det nye skipet blir også verdens største, og skal ha plass til 9.100 biler. Skipet bygges for LNG, og skal kunne legge om til Ammoniakk når det blir mer aktuelt. Dette er nok et eksempel på skip som gir store utslippskutt i dag, og som kan bli nullutslipp uten store ombygginger.
Troen på at hydrogen snart blir tatt i bruk i stort omfang er nok en del av forklaringen på at LNG ikke har vært et stort tema i norsk politikk de senere årene. Virkeligheten er imidlertid en annen – også i Norge. Rederier som både vil- og kan, ta ansvar for klima- og miljø velger nå helt nye typer båter med LNG drift.
Nylig har fiskebåten «Libas» ankommet Norge, det er verdens første fiskebåt som går på gass. Kort tid etterpå kom verdens første brønnbåt, «Bjørg Pauline» med gassdrift. Begge disse båtene har også batteripakker og teknologi som gir betydelige kutt i utslippene.
Vi har stor tro på at virkeligheten vil innhente norsk politikk, og at flere politikere følger etter rederiene og ser at LNG er veien å gå til en framtid uten utslipp av klimagasser.
Gasnor har nylig tatt i bruk vårt nye bunkringsfartøy «Bergen LNG» og er klare til å levere både naturgass og biogass til flere skip.
