2 minute read
Tilsyn for sikkerhet
Sjøfartsdirektoratet har totalt 103 inspektører fordelt på 16 tilsynskontor langs kysten.
FOTO: Sjøfartsdirektoratet
Hvert år gjennomfører Sjøfartsdirektoratet ca. 6000 fartøytilsyn av ulike typer, en viktig del av direktoratets samfunnsoppgave. – Det kan kanskje høres litt rart ut for noen, men etter vårt syn er tilsynene våre et servicetilbud til rederiene. Vårt mål er å hjelpe til med å bygge en solid sikkerhetskultur ved å være en pådriver og motivator, sier avdelingsdirektør for operativt tilsyn Alf Tore Sørheim.
ALF TORE SØRHEIM Avdelingsdirektør for operativt tilsyn
Iutgangspunktet gjennomfører Sørheims i underkant av hundre inspektører tilsyn av tre hovedkategorier: – Ved uanmeldte tilsyn går vi om bord på sertifiserte fartøy for å kontrollere og forsikre oss om at de driver på en god og forsvarlig måte. Sertifikatinspeksjoner gjennomfører vi for å forsikre oss om at et fartøy møter kravene til å kunne få utstedt de ulike sertifikatene som er påkrevd, mens havnestatskontroll er tilsyn med utenlandske fartøyer som ligger i norsk havn, sier Sørheim. – Tilsynene gjennomføres etter et risikobasert system, der fartøy som vurderes å ha høy risiko får et mer omfattende tilsyn enn de som vurderes som lav risiko. Dette gjelder både under sertifikatinspeksjoner, uanmeldte tilsyn på norske skip og under havnestatskontroller, sier Sørheim. – På den måten retter vi innsatsen mot områder som gir størst gevinst for helse- miljø og sikkerhet og bruker da ressursene på best mulig måte, sier han. – Vår risikovurdering baserer seg på en kalkuleringsmodell basert på tilgjengelige data, blant annet fartøytype, pålegg, tilbakeholdelser, alder og skadehistorikk. Fartøy vurderes som høy, middels eller lav risiko. Ved tilsyn på fartøy med høy risiko gjennomfører vi tilsyn etter en mye mer omfattende sjekkliste, sier Sørheim.
Heldigvis er de aller fleste rederier dyktige og tar sikkerheten på alvor. Som oftest finner Sørheims inspektører noen småting å sette fingeren på og gir pålegg om utbedring. I den andre enden av skalaen er fartøy med så store avvik at det kan ende med tilbakeholdelse og seilingsforbud. – Tilbakeholdelser skjer faktisk relativt hyppig, på både norske og utenlandske skip. Da er mangelen så alvorlig at skipet ikke kan gå ut før funnene er utbedret, men som oftest dreier dette seg om pålegg som raskt kan utbedres, sier Sørheim. – De vanligste funnene er mangler innen livredningsutstyr, sertifikater for mannskap og fartøy og brannrelaterte forhold. Det å ha livrednings- og brannslokkingsutstyr på plass er utrolig viktig, men også
enkelt å gjøre noe med. Det er en enkel oppgave å sjekke utløpsdato på brannslokkingsapparater, så slike mangler er veldig unødige. Likevel har det ligget på topp på våre funnlister i alle år, sier Sørheim.
Selv om det ikke skjer ofte, hender det at stemningen kan bli amper under tilsyn. For det meste går det helt rolig for seg, og Sørheim og kollegaene hans er opptatt av å gjennomføre tilsyn på en måte som understreker at de først og fremst er ute etter å bistå og bidra til økt sikkerhet. Også når det er nødvendig med tilbakeholdelse. – Noen ganger kan rederiene være irriterte der og da, men når det kommer til stykket innser de fleste at vi utfører en service som faktisk dreier seg om å berge liv. Det er det vi holder på med, og det finnes ingen bedre jobber enn det, sier Sørheim.