Kreative Trøndelag by Crossmedia Communication

Hele dette bilaget er en annonse fra Sør-Trøndelag fylkeskommune

Bygger klimalandslag side 4 Digital tumleplass side 10 Blant sussebasser og avløsere side 13

Fra idé til livskraftig bedrift En steinhard start. Charlie C Li har utviklet en helt ny fjellbolt som gjør fjellet dramatisk sikrere i gruver. Technology Transfer ved NTNU sørger for at gode ideer blir virkelige side 8-9

Et annonsebilag fra Sør-Trøndelag fylkeskommune

et er en kjent sak at Trondheim og SørTrøndelag er i en klasse for seg i Norge når det gjelder satsing på FoU. NTNU, Sintef, HiST, St. Olavs Hospital og forskningssenteret for Statoil Hydro står sentralt i dette, med 30 000 studenter, 5000–6000 forskere og vitenskaplig personale, 100 laboratorier og ﬂere internasjonalt ledende forskningssentre. Det siste året er dette ytterligere styrket ved at Europa nå har valgt Trondheim som nav for sitt store CO2 -program. I tillegg har NTNU og Sintef en tydelig posisjon i 6 av de 8 nye forskningssentra for miljøvennlig energi. Her skal trondheimsmiljøene bidra til å bygge sterke landslag innenfor utvalgte satsingsområder innenfor klima og miljø.

Kreativ og nyskapende

For Norge er det viktig at vi har internasjonalt ledende forskningsog kunnskapsmiljøer som det Sintef/NTNU representerer. For oss som bor i regionen dreier det seg om å støtte opp under disse miljøene, og bidra til å sørge for at man har gode nok rammebetingelser til å konkurrere internasjonalt. Det dreier seg også om å skape en levende og attraktiv region som gjør at de beste studentene og de ledende forskerne velger Trondheim Det dreier seg om å koble næringslivet til FoU-miljøene, både regionalt og nasjonalt, slik at norsk næringsliv får nyte godt av ny kunnskap og ny teknologi. For innovasjon i Midt-Norge dreier seg både om de mange spennende bedriftene som klekkes ut fra kunnskaps- og forskningsmiljøene i Trondheim, men også om utviklingsprosesser mellom FoU-miljøene og næringsliv i et tett samspill mellom by og omland. Uten denne tette koblingen kunne ikke Trøndelag tatt posisjon som verdensledende region innenfor havbruksnæringa. Uten dette ville vi ikke hatt en formidabel utvikling i industrimiljøene i Trøndelag.

Det siste året har Trondheim og Trøndelag gjort flere store gjennombrudd. At NTNU/ Sintef er blitt nav for CO2 -forskningen, og de nye sentrene for miljøvennlig energi er allerede nevnt. Noen andre viktige begivenheter er: • Den vitenskapelige komité i EU vurderer lærerutdanningen ved NTNU som den ledende i Europa. • Trondheim helseklynge etableres, med ambisjoner om å ta en internasjonal posisjon. • NTNU kåres til beste europeiske universitet innen bærekraftig utdanning • Statens Investeringsfond (Investinor) markerer sin etablering i Trondheim. • Gjennombrudd for trøndersk film. Både dokumentaren «Blod og ære» og spillefilmen «Nord» får norske og internasjonale priser. • Trondheimssolistene nomineres til tre Grammys i februar. Film og musikk? Ja, kultur er et viktig element i det å gjøre byen og regionen attraktiv. I det å opprettholde statusen som studieby nr. 1 for norske og internasjonale studenter. Derfor er det viktig at Trøndelag beholder posisjonen som landets fremste festivalregion – med festivaler som UKA, Olavsfestdagene, Pstereo og Storåsfestivalen. Derfor er det viktig at vi har ledende musikkmiljøer, ikke bare innenfor rock, men også innenfor jazz og klassisk musikk. Derfor ser vi også fram til å åpne Rockheim i høst, det spektakulære, teknologitunge opplevelsessenteret for rock og pop. Også det et viktig gjennombrudd på veien mot å gjøre Trøndelag til den mest kreative region i Europa.

– Det er ikke nødvendig å følge en museal hyttetradisjon fordi man bor på landet. Tvert i mot, nettopp derfor bør man faktisk være modernist!

Satser utrad Og noe annet kan man faktisk ikke beskylde sauebonde og kysthusutvikler Roar Svenning for å være, når vi ser det som vokser ut av terrenget over den krittkvite stranda på Hosen på Stokkøya. Underjordiske leiligheter med glassfront, såkalt sub-hus, er det siste prosjektet som tar form i prosjekt Stokkøya Sjøsenter i Sør-Trøndelag. Dette er også en av bedriftene som Innovasjon Norge har satset på de siste årene, og med lån og tilskudd herfra har utbyggerne fått den siste bekreftelsen på at de skal satse videre.

Marginal øvelse Det dreier seg også om å styrke klyngene og utvikle disse. Ikke bare gjennom Norwegian Centers of Expertise – som instrumenteringsklyngen i Trøndelag – men også gjennom ulike Arena-programmer og også andre mindre formaliserte samhandlingstiltak. I tillegg må vi ha et ﬁnans- og investeringsmiljø som gjør at man kan dyrke fram nye teknologi- og kunnskapsbedrifter til beste for hele nasjonen. Vi har et verdigrunnlag som sier at vi skal gjøre hverandre gode og å være grensesprengende. Det skal være lov til å lykkes og til å mislykkes. Bare på den måten kan vi beholde posisjonen som kunnskapsregion og teknologihovedstad. Da er det også viktig at vi stimulerer til kreativitet og nyskaping i hele oppveksten. I Sør-Trøndelag har vi lykkes med virkemidler som Ungt entreprenørskap, elev- og ungdomsbedrifter, elevmesser, gründercamper og lignende. Det skal vi fortsette med.

Han har luftige visjoner, men også god jording, odelsgutten på Hosen. Han overtok en gård med villsau, i tillegg kom en liten campingplass, noen utleiehytter og et sjøsenter. Da stedet ble

hans i 2000, hadde allerede tanken på å gjøre noe mer grodd frem. For, som han sier: Det er en marginal øvelse å være bonde. – Det lå en gammel reguleringsplan til grunn, men formspråket var jo helt irrelevant for hva vi tenkte på, sier han og ser bort på kona Torild Langklopp. Den ubestridte organisator og administrator, med et øye på hver ﬁnger, mens Roar er idémakeren. Et møte med byggene til arkitekten Richard Neutra satte fantasien i sving. Enn å plassere noe lignende på Stokkøya, med utsikt over havet? Et møte med arkitekt Ogmund Sørli ble fruktbart for prosjektet.

På haugen I dag ligger kysthusene i moderne formspråk spredt oppover fjellknau-

Tore O. Sandvik, Fylkesordfører Styreleder Innovasjon Norge i Sør-Trøndelag

HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FRA SØRTRØNDELAG FYLKESKOMMUNE ØMERKE ILJ T M

+47 69 20 40 20 Vålerveien 159 | 1599 Moss www.markedsmedia.no

Prosjektgruppe: Morten Wolden, Ingrid Eklo, Øyvind Vikan Svarer på spørsmål om innholdet: Morten Wolden E-post: morten.wolden@stfk.no tlf: 952 52 250

www.stfk.no Dette bilaget distribueres med Dagens Næringsliv og Adresseavisen mai 2009

1 Trykksak

prosjektledere: Torgeir Dahl tlf. 473 95 507 Bent M. Omdal tlf. 412 89 777 salg: Kari Jensen tekst/foto:

Anne-Lise Aakervik

graﬁsk form: forsidefoto: trykk: repro:

Johnny Thoresen Spot Media Trykk JMS

Et annonsebilag fra Sør-Trøndelag fylkeskommune

adisjonelt De er ikke skvetne av seg, Torild Langklopp og Roar Svenning. Sammen satser de utradisjonelt på ei øy i havgapet i Sør-Trøndelag. Med et moderne formspråk, men med nære forbindelser til naturen har de lyktes. BEGGE FOTO: ANNELISE AAKERVIK

sen bak den hvite stranda. De ligger godt tilpasset terrenget, og etter hvert som vegetasjonen gror til, vil de nesten ikke synes. – De er «snille» i terrenget, selv i sin antinaturform som de er, sier Roar, men likevel er det ikke noe vulgært over dette. – Vi ønsket ikke å bygge noe som gjorde at folk satt isolerte i hvert sitt hus, men ei slags alternativ hyttegrend. Visst kunne vi solgt tomter og vært ferdig med det, men når vi så hvordan andre hyttefelt utviklet seg, ønsket vi å ha en ﬁnger med i spillet, sier Torild Langklopp. I vår er «hobbitthulene» klare. Underjordiske leilighetshuler med glassfront og lyskupler i taket. Både byggematerialer og innredning er langt på vei gjenbruk. Nyskapende og utfordrende byggverk for både arkitekt og ikke minst lokale entreprenører. Og et vågalt stykke arkitektur i havgapet – eller ikke? – Jeg ønsker å kommunisere bedre med tida vi lever i – gjennom en mer moderne

og funksjonalistisk stil, sier Roar Svenning. – Hvorfor i all verden skal man bygge en slags replika av noe gammelt som vi ikke lenger har rundt oss. Det føles som en klam hånd. Folk som bor langs kysten har til alle tider fått impulser utenfra og vært innovative i møter med fremmede kulturer.

Jeg ønsker å kommunisere bedre med tida vi lever i – gjennom en mer moderne og funksjonalistisk stil. Roar Svenning

Egen strandbar I tillegg kommer strandbaren, hvor man nærmest kan sitte og spise med tærne i vannet. Materialene til gulv, vegger og tak kommer fra Roars egen skog. Konseptet med lokal mat av høy kvalitet i slike omgivelser, har lokket mange til Stokkøya de siste årene for å spise. Menyen skifter med året og hvilke lokale råvarer som er tilgjengelige. – Vi kan på mange måter si at vi vil slå et slag for bruken av et mer moderne formspråk, også der man kanskje ikke forventer det, sier Roar Svenning. Torild nikker og føyer til: Vi har jo ingen fasit, men ønsker å sette våre ﬁngeravtrykk på stedet.

Vibeke Stjern, ordfører i Åfjord kommune: Torild og Roars satsing på Stokkøya har enorm betydning for Åfjord kommune. Å bli satt på kartet som kommunen med den mest spektakulære reisemålsdestinasjonen i Trøndelag er fantastisk. Når denne satsingen resulterer i omtale i en mengde mat-, reiselivs-, arkitektur- og innovasjonsmagasin både nasjonalt og internasjonalt, skjønner alle at det betyr forferdelig mye for kommunen vår. Synliggjøringen av at det er mulig å skape noe i distriktet som har internasjonale og urbane kvaliteter, bidrar til at ﬂere tør og vil satse. For kommunen er dialogen og samarbeidet med innbyggere som ønsker å satse og trenger hjelp, de viktigste verktøyene. I tillegg er det selvsagt deilig å være bosatt i Åfjord, ha eksotiske Hosnasand utafor stuedøra og kunne få servert verdens beste blåskjell på Strandbaren, enten i deilig sommerbris eller med høststormen ulende utenfor!

Stokkøya sjøsenter.

ILLUSTRASJON PIR II ARKITEKTKONTOR AS

Vigdis Harsvik, direktør Innovasjon Norge: Stokkøya Sjøsenter er en av de bedriftene vi har satset på de siste årene. Og det er jo fordi vi tror på det de holder på med. Men rent generelt er det folkene bak prosjektene som utgjør forskjellen. Vi er avhengige av folk som tør å tenke nytt og som våger å sette tankene ut i livet. Slik får vi utvikling. Det gjelder for alle, men kanskje spesielt i distriktene vil ildsjelene utgjøre en forskjell. Når det gjelder reiselivsnæring, som Roar Svenning og Torild Langklopp driver med, er den ofte tradisjonsbasert. Derfor er det viktig å få opp et fyrtårn som Stokkøya Sjøsenter har blitt. Med fokus på design, arkitektur og matﬁlosoﬁ gir de sine kunder en helt ny opplevelse og et unikt produkt. Det er viktig for Trøndelag som framtidig reisemål!

Et annonsebilag fra Sør-Trøndelag fylkeskommune

NTNU/Sintef bygger klimalandslag Ved SINTEF og NTNU finner vi noen av verdens fremste forskere på klima og energiløsninger. Nå har disse forskerne fått ansvaret for å gyve løs på de enorme utfordringene verden står overfor. For da statlige myndigheter skulle realisere sin storsatsing på miljøvennlig energi, var det naturlig å rette blikket mot teknologihovedstaden. NTNU og SINTEF har i de siste ti årene hatt energi og miljø som et satsingsområde, og har bygd opp en betydelig forskningsaktivitet på området, i nært samarbeid med Norges forskningsråd samt norsk og utenlandsk industri. Åtte senter er nå planlagt, NTNU og SINTEF er involvert i hele seks av dem. Og her er man ikke snauere enn at målet er å bli best i verden på sine felt innen miljøvennlig energiforskning. De neste åtte årene vil man bruke opptil en milliard kroner på disse sentrene. – Dette er utfordringer som vi er klare til å sette i gang med, sier Nils A. Røkke, som er klimateknologidirektør i SINTEF. Mye av aktivitetene til disse sentrene vil falle innenfor det vi forsker på allerede i dag, men nå vil vi få sjansen til å gjøre dette mer strategisk og løfte det opp.

Krever flere forskere Klimadirektør i SINTEF, Nils A Røkke, er sentral når forskningsinstitusjonen bygger klimalandslag sammen med NTNU. FOTO: THERESE LEE JANSEN

Sentrene skal forske på vind, vann, energibruk i bygg og CO 2 -håndtering. Disse fire ledes fra og ligger i Trondheim. NTNU/SINTEF spiller også en sentral

rolle i senteret som forsker på solenergi, som legges til Institutt for energiteknikk (IFE) på Kjeller, og forskning på produksjon og bruk av bioenergi. Dette senteret er lagt til Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås, men ledes av SINTEF Energiforskning. Denne satsingen krever selvsagt flere forskere, et omfattende doktorgradsprogram, og utdanningsprogram for masterstudenter. Det vil også være behov for flere eksperter innen de ulike fagfeltene, i tillegg må det investeres i nye laboratorier. Samarbeid med næringsliv er en selvfølge, og allerede er flere bedrifter i Midt-Norge involvert i forskning på de ulike områdene. – De overordna målene er selvsagt å få redusert utslippene av klimagassen CO 2 . Det skal også satses på å legge om energiproduksjonen til forbybar energi, og en reduksjon av energiforbruket, sier Røkke. – Det som kommer ut av forskningen vi utfører, vil kunne tas videre av partnere som er involvert. Disse vil kunne utvikle ideen videre gjennom innovasjon og få til merverdien som ligger der. Dermed er NTNU/SINTEF klare for gigantsprang mot grønnere avtrykk.

De fire sentrene er: der kledd med solcellepanel som produserer byggets energi. Senteret er avhengig av samarbeidspartnere innen både byggeindustrien og forskningsinstitusjoner i inn- og utland. Senteret har foreløpig 290 millioner kroner til disposisjon i løpet av en åtteårsperiode.

Senter for miljøvennlig utforming av fornybar energi. Det ledes fra SINTEF Energiforskning med Norsk institutt for naturforskning (NINA) og NTNU på laget. Sammen med vindenergi kan vannkrafta igjen spille en viktig rolle i norsk kraftproduksjon. Oppgradering av vannkraftkompetansen blir nødvendig, og bruken av krafta fra vann må endres. NFR stiller med ti millioner i året, og industri og forskning stiller med like mye. Vindkraft til havs har fått tildelt to sentre, et i Bergen og et i Trondheim. Trondheimssenteret er det største og bærer navnet NoWiTech. Forskning på vindkraft til havs, både faste og ﬂytende vindmøller, er hovedoppgaven. Vindkraftsenteret på Valsneset i Bjugn blir en viktig del av denne forskningen. Vindkraft er blant de fornybare energiformer der muligheter for industriell satsing er størst. Senteret vil samarbeide med ﬂere trønderske bedrifter, som Scanwind, Smartmotor, Chapdrive og Aker Solutions. Trondheimsmiljøet skal forske innen dette området for rundt 40 millioner per år de neste åtte årene.

FOTO: NTNU

Senter for nullutslipp fra bygninger blir kanskje det største forskningsprosjektet innenfor byggesektoren i Norge. Målet er å utvikle bygg og byggematerialer som fører til betydelig reduksjon i energiforbruk og null utslipp av klimagasser i hele bygge- og driftsperioden. Eksempler kan være byggematerialer som lager energien selv, og fasa-

Verdensmester på CO2. Som for vind, er det to sentre for CO2 -håndtering, et i Bergen og et i Trondheim. Trondheim dekker hele CO2 kjeden – dvs. rensing, transport og lagring, mens Bergenssenteret dekker området lagring. BIGCCS heter senteret, som ledes av SINTEF, og senteret har som mål å bli verdensmestre på CO2. Trondheimsmiljøet skal forske på fjerning av klimagassen CO2, via transport til lagring. Lagring av CO2 er noe miljøet har forsket på i mange år, så her er de allerede langt fremme. Prosjektet er avhengig av en rekke samarbeidspartnere, innen blant annet oljeindustri, leverandørindustrien, og forskningsmiljøer verden over. Totalt sett er dette senteret på tett innpå 400 million kroner over 8 år og har et omfang som er om lag dobbelt så stort som Bergenssenteret.

FOTO: NTNU

Et annonsebilag fra Sør-Trøndelag fylkeskommune

Siemens har svart på vanskelige spørsmål i Norge i over 100 år. Spørsmålene har endret seg gjennom årene, og det har også svarene. Målet er fortsatt å ﬁnne de beste og mest innovative løsningene for kundene. Sammen med EMGS har vi utviklet en elektromagnetisk signalkilde som brukes til oljeleting. Metoden har bidratt til store besparelser for oljeselskapene!

101 år med innovasjon i verdensklasse setter spor i Trondheim! – I årene som kommer skal vi fortsette å besvare vanskelige spørsmål og finne løsninger på fremtidens utfordringer innen de tre sektorene Siemens er involvert i: energi, industri og helse. Det sier Otto Frøseth, direktør for Siemens i Trondheim Siemens har i løpet av disse 100 årene vært med på å levere innovative løsninger fra elektrifiseringen av Hammerfest i 1891, oppbygningen av industriprosessene i Mo i Rana, Mongstad og Herøya og Europas reneste gasskraftverk på Kårstø, til medisintekniske løsninger og systemintegrasjon til nye St. Olavs Hospital i Trondheim. En av de store globale utfordringene er å skaffe verden nok energi. I 2030 vil verdens energiforbruk ha økt med 50 prosent i forhold til i dag. Hvilke type energi vi bruker og hvordan vi bruker den vil være avgjørende for å skaffe nok, miljøvennlig energi. – Her skal vi være i førersetet med å hjelpe kundene våre å finne de beste løsningene, sier Frøseth.

spare både miljø og penger. I 2008 leverte vi miljøløsninger som globalt sparte miljøet for 148 millioner tonn CO2, noe som tilsvarer det totale utslippet i New York, London og Hong Kong.

Trondheim på verdenskartet

I en årekke har vi arbeidet med undervannsprosjeter som har gitt oss unik kompetanse, blant annet utvikler, produserer og idriftsetter vi SubSea kontrollsystemer.

densbasis har allerede 6500 bygninger blitt optimalisert av oss, og det har gitt en CO2 -reduksjon på 2,4 millioner tonn og store økonomiske besparelser.

Bellona og Siemens på lag Energieffektivitet Nysgjerrigheten og ansvar driver oss til å finne sikre, pålitelige og klimavennlige løsninger for å øke energiproduksjonen, og for å distribuere den på en effektiv og sikker måte. Våre løsninger er synlige i miljøregnskapet. Vi jobber med å få energieffektive bygg, på ver-

Sammen med Bellona har Siemens utarbeidet en rapport som viser at det kan tas ut ca. 21 TWh i energieﬀektiviseringstiltak i Norge ved hjelp av kjent teknologi. Det er tilsvarende 20 prosent av Norges årlige innenlandske elektrisitetsforbruk. Ved å ta i bruk tekniske løsninger som allerede ﬁnnes kan man

SIEMENS ﬁnner du i 190 land. De teller 435 000 ansatte. Siemens bruker 45 milliarder kroner på forskning og utvikling.

Den innovasjonen som har funnet sted i Siemens Trondheim, har plassert virksomheten på verdenskartet. Vi har fått konsernansvar for Kompetansesentra for kraftelektronikk subsea, drilling systems og dieselelektrisk fremdrift for skip. I tillegg skal Olje og Gass divisjonen bygge opp sin virksomhet i byen. Nærheten til innovative kunder som EMGS, BOA, StatoilHydro og Sevan Marine samt til forskningsmiljøene ved NTNU og SINTEF, er viktig for å lykkes med det vi holder på med innen disse områdene, sier Frøseth. Vi har ﬂere felles forskningsprosjekt gående, spesielt innen olje og gass. Derfor bygger Siemens kompetanse på dette feltet i Midt-Norge, sammen med andre forskningsog utviklingsmiljø. Blant annet ved å investere 40 millioner kroner de neste fem år for å forske på integrerte operasjoner oppstrøms i olje- og gassektoren. Dette gjøres i samarbeid med NTNU. Målsetningen er å forbedre produksjonsprosessen og sikre mer stabil drift knyttet opp mot kontrollsystemene.

Programmet ﬁnansierer også fem Dr.ing stillinger. – Samspillet mellom utdanning, forsking, utvikling og industri er avgjørende for at resultatene av prosjektet skal kunne kommersialiseres. Vår rolle som en global industribedrift muliggjør at resultatene kan kommersialiseres ut fra Trondheim, sier Otto Frøseth.

Otto Frøseth, direktør for Siemens i Trondheim.

Et annonsebilag fra Sør-Trøndelag fylkeskommune

Europa løfter i flok At miljøene ved NTNU/SINTEF er verdensledende, fikk de bekreftet nok en gang like før jul. Da fikk CO2-miljøet på Gløshaugen beskjed om at det skal ha et europeisk ansvar i satsingen på laboratorier for CO2-forskning – ECCSEL-initiativet.

De viktigste kulturbegivenhetene i verden er de som omgir oss i hverdagen

ESFRI Europa går inn for å investere 730 millioner kroner i felleseuropeiske laboratorier for CO2 -håndtering – og vil bruke nær hver tredje krone i Norge. NTNU og SINTEF skal koordinere satsingen, som innebærer bygging av fem felleseuropeiske laboratorier for CO2 -håndtering i Trondheim. – Forskningsrådet tok kontakt og ba oss ved NTNU-SINTEF lede arbeidet med å bringe fram et energiinitiativ til ESFRIs nye veikart. Dette endte opp i ECCSEL-initiativet, som er brakt fram gjennom et tett og godt samarbeid mellom NTNU-SINTEF, Forskningsrådet og Kunnskapsdepartementet. Dette har vært et skikkelig «Team Norway», sier professor Arne Bredesen ved NTNU og klimadirektør Nils A. Røkke i SINTEF.

Internasjonalt spleiselag Ni land sto bak søknaden, med Norge i spissen som vertsland. Løftet gjennomføres som et spleiselag mellom forskningsdepartementene i disse landene. – Laboratoriene vil få avgjørende betydning for at verden skal få på plass eﬀektiv teknologi for fangst, transport og lagring av CO2 fra kull- og gasskraftverk og industrianlegg, sier professor Arne Bredesen ved NTNU og SINTEFs klimateknologidirektør Nils A. Røkke. Samarbeidsorganet ESFRI (European Strategy Forum on Research Infrastructures) avgjør hvilke laboratorieanlegg det er rasjonelt at Europa etablerer i fellesskap. Søknaden NTNU og SINTEF sto i spissen

Best i Europa I løpet av det siste året er ﬂere av utdanningstilbudene ved NTNU kåret som de beste i Europa. For noen måneder siden vurderte Den vitenskapelige komité i EU lærerutdanningen ved NTNU som den ledende i Europa. I konkurranse med 42 europeiske søkerland ble NTNU utpekt

Design: Form til fjells as – designbyrået på Røros

Foto: Tom Gustavsen

Siden 1842 har vi støttet alt som varmer oss som lever og bor her på Røros

som prosjektleder for et realfagsprogram som favner 25 universiteter i 15. Også innenfor klima og miljø har NTNU en svært sentral rolle, og ikke bare innenfor forskning. I 2008 ble NTNU kårer til beste europeiske universitet innen bærekraftig utdanning

Eccel-laboratorier.

FOTO: KREATIVE TRØNDELAG

Dette er de planlagte ECCEL-laboratoriene ved NTNU-SINTEF i Trondheim:

Alle som er omgitt av historie, ønsker å fortelle. Alle som elsker naturen rundt seg, vil vise den frem. Alle som kjenner glede, har lyst til at andre skal gjøre det samme. Den som føler at livet er rikt, blir raus.

Opplev sommeren på Røros. Hos oss får du naturen rett utenfor døra, og aktiviteter for store og små. Velkommen til oss!

Fra kr. 575,-

per person i dobbeltrom per døgn (fra 19.06–16.08). Barn under 12 bor gratis på foreldrenes rom.

Røros Hotell | Tlf. :: 72 40 80 00 | post@roroshotell.no | www.roroshotell.no

* Et absorpsjonslaboratorium (teknologi for fjerning av CO2 fra avgasser ved hjelp av kjemikalier) til åtte millioner euro (72 millioner kroner) * Et material- og prosessteknologisk laboratorium til fire millioner euro (36 millioner kroner) * Et forbrenningsteknisk laboratorium til fire millioner euro (36 millioner kroner) * Et lagringsteknisk laboratorium til fire millioner euro (36 millioner kroner) * Et utfrysingslaboratorium (teknologi for å fryse CO2 ut av gassblandinger) til tre millioner euro (27 millioner kroner). Samtlige laboratorier skal utstyres med en helt ny generasjon laboratorieutstyr, og de vil bli tilgjengelige for forskere fra hele EU-EØS-området.

Fakta: Dette er ESFRI ESFRI (European Strategy Forum on Research Infrastructures) består av EUs 27 medlemsland og fire assosierte land (Norge, Island, Liechtenstein og Sveits). Forskningsministrene i de 31 landene utpeker to nasjonale medlemmer hver. Organet ble opprettet for å sette forskningsinfrastruktur på det strategiske kartet og bidra til at medlemsland og assosierte land kan samhandle best mulig når det gjelder utvikling av nye og ressurskrevende laboratorieanlegg.

Et annonsebilag fra Sør-Trøndelag fylkeskommune

okk med «Team Norway» for, var en av ti som kom gjennom nåløyet i årets evalueringsprosess i ESFRI. Initiativet lyder kortnavnet ECCSEL og var den eneste søknaden på energiområdet som ﬁkk grønt lys fra delegatene. – En smigrende tillitserklæring for våre to institusjoner, og nok et bevis på at Norge har opparbeidet seg en sentral posisjon internasjonalt innenfor forskning på klimateknologi, sier professor Arne Bredesen og klimateknologidirektør Nils A. Røkke.

SINTEF-NTNU – kort fortalt: SINTEF ble etablert i 1950 av Norges tekniske høgskole (NTH), som i dag er del av NTNU. Det fulle navnet var, «Selskapet for industriell og teknisk forskning ved Norges tekniske høgskole». I dag er SINTEF organisasjonens fulle navn. SINTEF skal fremme teknologisk og annen industrielt orientert forskning ved NTNU, og bygge ut samarbeidet mellom NTNU og landets nærings- og arbeidsliv, andre forskningsorganisasjoner og akademiske miljøer. SINTEF skal dekke behov for forskning og utvikling i privat og offentlig sektor.

NTNU-professor Arne Bredesen og klimadirektør Nils A. Røkke i Sintef har vært de sentrale personene som har sikret at Trondheim blir et av de mest sentrale sentre FOTO: VEGARD EGGEN i Europa for forskning innenfor klimagassen CO2.

Vi hjelper kommunene til å oppfylle målsetningene de setter seg.

Revisjon Midt-Norge – Bidrar til forbedring Vårt hovedvirkeområde er revisjon av kommuner og fylkeskommuner samt et betydelig antall selskaper, i hovedsak virksomheter som kommunene er engasjert i gjennom eierskap eller interkommunalt samarbeid. Vi er konsernrevisor for kommunens regnskaper, som innbefatter kommunale foretak, institusjoner, legater og overformynderi. I kommunal og statlig virksomhet er forvaltningsrevisjon en viktig del av revisorrollen, sier Inge Storås, daglig leder i Revisjon Midt-Norge. Dette er evaluering av offentlig virksomhet, basert på samfunnsvitenskapelige metoder, med formål å følge opp om offentlig saksbehandling og offentlige tjenester utføres på rett måte, til rett tid og med tilfredsstillende kvalitet.

Kvalitet

Tillit og åpenhet

– Og her gjør vi en veldig viktig samfunnsoppgave. Gjennom jobben som våre ansatte gjør, forvalter vi viktig samfunnsinformasjon, og bidrar til forbedring gjennom god revisjon. Vi bekrefter økonomisk informasjon og evaluerer for eksempel kommunale tjenester som går til den enkelte skattebetaler. I tillegg undersøker vi kommunenes eierstyring i bedriftene de er involvert i gjennom eierskap eller interkommunale selskaper, og hvordan de utøver dette eierskapet. Ut fra revisjonen kommer vi med konkrete anbefalinger. Vår revisjon bidrar altså til en god forvaltning av oﬀentlige midler.

Revisjon Midt-Norge eies av 15 kommuner i Sør-Trøndelag, inkludert Sør-Trøndelag Fylkeskommune. Inge Storås sier at de jobber bevisst for å være en uhildet bedrift som gir konkrete, nøkterne råd basert på faglige vurderinger. Vi har en åpenhet i våre arbeidsprosesser som er viktig i offentlig forvaltning. De ansatte har ulik bakgrunn hvor bachelor og master innen økonomi, sosiologi og jus, er kombinert med solid bransjekunnskap med tverrfaglig bakgrunn. – Vi setter sammen team alt etter hvilken jobb som skal gjøres, forteller Storås. Folkene våre er faglig dyktige, og vi benytter anerkjente og eﬀektive arbeidsmetoder.

Inge Storås: «Vi har som mål å bli oppfattet som den til enhver tid best kvaliﬁserte til å utføre revisjon av kommunal virksomhet».

Et annonsebilag fra Sør-Trøndelag fylkeskommune

Fra idé til livskraftig bedrift NTNU Technology Transfer AS er NTNUs «fødselshjelper», som løfter forskningsbaserte ideer ut i et kommersielt marked. Siden 2004 har NTNU TTO bidratt til etablering ansvar for å finne gode «foreldre» til de nye av over 20 bedrifter. Alle er tuftet på forskning bedriftene. Samtidig er det viktig for TTO å ved NTNU, og TTO er et serviceorgan for både gi slipp på prosjektene ganske raskt, slik at studenter og ansatte. – Vi har hittil vurdert tilgjengelige ressurser brukes på å løfte fram over 500 ideer, og alle er forskjellige. Som re- stadig nye ideer. Paradoksalt nok er den gel tar det flere år med målrettet arbeid før vi største utfordringen for TTO å skaffe til veie vet med noenlunde visshet hvilke av disse ide- nødvendig finansiering til idéverifisering og ene som vil kunne tiltrekke seg kunder med til selskapsetablering, samtidig ser vi med bebåde betalingsvilje og -evne. Dette forteller kymring på økende arbeidsledighet, avslutter Karl Klingsheim, som er administrerende di- Klingsheim. rektør i NTNU Technology Transfer AS. De som jobber ved NTNU TTO AS har spesialkompetanse innenfor forretningsutvikling og beskyttelse av immaterielle rettigheter, og har gode nettverk utover mot næringslivet, finansmiljøene og det offentlige virkemiddelapparatet. Sammen med sine kolleger er Klingsheim ute i fagmiljøene for å hente inn nye forskningsresultater med kommersielt potensial. Første trinn i foredlingsprosessen går ut på å vurdere markedsmulighetene. Omkring halvparten av ideene går videre til neste fase. Da samles et større team, som verifiserer teknologien, lager patentsøknader, utvikler forretningsplaner og sikrer nødvendig finansiering. Resultatmålet i denne prosjektfasen er enten å selge en lisensavtale til eksisterende næringsliv eller å etablere en ny bedrift for å kommersialisere ideen. Det overordnede målet er å bidra til en bærekraftig utvikling i Norge gjennom å sørge for at forskningen ved NTNU og St. Olavs Hospital kommer til bredest mulig anvendelse i samfunns- og næringsliv. Hvis det mest effektive er å etablere ny virksomhet, går TTO inn som eier sammen med forskerne og et gründerteam og bruker sitt nettverk for å tiltrekke eksterne investorer med ressurser til å løfte nyskapingen ut i nasjonale og globale Initial Force A gir deg muligheten til å analysere hva du gjorde under det perfekte golfslaget, sier daglig leder, markeder. FOTO: SPOT Som andre «fødselshjelpere» føler TTO et Kristian Rathe.

Spin-offs ved NTNU Technology Transfer AS 2004 Gauldal Consult AS (Mikro- og minikraft AS) 2005 Pelagic Power AS. Ny teknologi for å utnytte bølgeenergi. 2006 Viero AS. Øker holdbarheten til mat ved å bruke et naturlig ekstrakt. Inital Force AS. Utvikler skreddersydde feedbacksystemer for sport. Secustream Technologies AS. Beskytter digitalt innhold. ChapDrive AS. Innovativ hydraulisk overføring for vindturbiner. TRD Innovation Lan. Brukerdrevet innovasjon, strategi og innsikt. Karl Klingsheim er administrerende direktør ved NTNU Technology Transfer Office AS. Selskapet er NTNUs måte å få gode ideer til å ta de første vaklende skrittene ut i et marked.

2007 Dynavec AS. Avanserte design- og produksjonsmetoder for å

optimere pumper og turbiner. Hybond AS. Ny teknologi for bonding av aluminium uten å miste materialstyrke. Cerpotech AS. Produksjon av avansert keramisk pulver. 2008 Geopos AS. Utveksling av datalokasjoner mellom telekommunikasjonsnettverk. Protia AS. Materialer for forbrenningsseller. MamfoACT AS. Karbonmembran for gass-separasjon. Vectron BioSolutions AS. Produserer rekombinante proteiner. Arkitekthjelpen AS. Senker terskelen for å bruke profesjonelle arkitekter.

Et annonsebilag fra Sør-Trøndelag fylkeskommune

Suksess for gründerbedrifter Bunnsolid start for Dynamick Rock Support D-bolten ble utviklet av professor Charlie C Li. Bolten øker sikkerheten mange ganger mer enn det som andre bolter gjør, og minsker blant annet risikoen for kollaps i gruvene når fjellet sprekker. Dynamick Rock Support ble etablert i oktober 2008, har i dag tre ansatte og har allerede gjort sitt første prototypesalg. De er ﬁnansiert av Innovasjon Norge, men er i dag på jakt etter venture-kapital. Selskapets hovedmarked er de dype gruvene i Canada, Australia og Sverige. De har allerede testet ut D-bolten i Sverige og Canada, og forventer sitt første kommersielle salg i 2009.

Express har allerede gjennomført flere tester av systemet på reelle konferanser, og samtlige har vært svært vellykket. Dag Hendrik Lerdal og Magnus Jensen. FOTO: SPOT

Perfeksjon i hvert slag Initial Force AS har revolusjonert hvordan man analyserer golfslaget. Det startet som en treningsinstallasjon for å hjelpe skihoppere i 2005. I januar i år ble et innovativt og eﬀektivt system for å analysere golfslag lansert på verdensmarkedet. Systemet gjør en analyse av det golfspilleren gjør akkurat i det han slår ballen. – På mange måter gjør vi det usynlige synlig, sier Kristian Rathe, som er daglig leder i Initial Force. – Nærheten til NTNU har vært viktig for oss, og TTO har bidratt med ekspertise gjennom sitt eierskap, sier Rathe. Selskapet har for tiden åtte ansatte og er optimistiske med hensyn til framtiden.

Sikrer liv off-shore.

Multimediapresentasjonen som aldri svikter.

Aptomar ble grunnlagt i 2005 basert på en masteroppgave fra Lars André Solberg. I fjor leverte selskapet sitt første kommersielle produkt, og siden 2007 har staben økt fra tre til 23 ansatte. SECurus heter produktet som hjelper mannskap på skip til å evaluere og ta bedre avgjørelser i forbindelse med risikovurderinger. Systemet er basert på en unik og patentsøkt stabiliseringsløsning som gjør at man ikke påvirkes av skipets bevegelser. Både StatoilHydro og Proventure har investert i selskapet. I 2009 vil Aptomar levere totalt 13 SECurus systemer, noe som representerer 30 millioner kroner i omsetning.

Vi har alle vært der. Forelesere som får tekniske problemer når de skal vise en film, eller en PowerPoint-presentasjon på seminar. Dette satser Dag Henrik Lerdal og Magnus Jensen på å fikse. Gjennom sine masteroppgaver utviklet de et system, Extended Presentation System (Express), og nå ønsker de å gjøre livet enklere for seminararrangører. – Ved å konvertere alle filene som skal benyttes om til et felles format, kan vi eliminere tekniske problemer. Express tillater foredragsholdere å laste opp og planlegge sin presentasjon på en egen webside på forhånd. Og skiftet fra en foredragsholder til en annen foregår helt uten problemer, sier gründerne.

NCE Instrumentation NCE Instrumentation i Trøndelag representerer høyteknologikunnskap innen instrumentering. Klyngen er utviklet over 20 år med utgangspunkt i regionens betydelig FoU-miljø, NTNU og SINTEF, og sammen med krevende nasjonale kunder innen maritim og offshore. I dag omsetter klyngen for totalt fire milliarder, og er globalt konkurransedyktig. NCE Instrumentations mål er å utvikle bedriftenes globale konkurranseevne og øke verdiskapingen. Dette gjøres gjennom strategisk utvikling av nye samarbeidsprosesser, og gjennom etablerte styringsgrupper innen industrialisering/ drift, innovasjon, kompetanse, rekruttering og FoU-aktiviteter, og kommunikasjon og profilering. Medlemmene av NCE Instrumentation spenner over et bredt område av tjenester og produkter. Viktige kjernebedrifter i NCE Instrumentation er StatoilHydro, Kongsberg Maritime, Roxar, FugroOCEANOR, Q-Free, Kongsberg Seatex, Sicom, Norbit, Cavotec-Microcontrol og Noca. I tillegg kommer HiST (Høyskolen i Sør-Trøndelag), NTNU og SINTEF.

LØSNINGER FOR LIVET Nordens ledende kunnskapsleverandør innen plan, design og teknikk. www.ramboll.no

Et annonsebilag fra Sør-Trøndelag fylkeskommune

Fra Kosmorama til Al Jazeera: .........................................................................................................................................................................................

Forsiden

Jobb og arbeidsliv

Familie og omsorg

Pensjon

Helsetjenester

Ad\\ ^cc 9^c h^YZ e cVk#cd // Logg deg inn her .....................................................................................

7Z]dk [dg ÓZgZ [da`4

.........................................................................................................................................................................................

C6K `Vc iâWn/ 7^hiVcY kZY gZ`gjiiZg^c\hWZ]dk# C6K `Vc [dgb^YaZ `dciVì bZY VìjZaaZ `VcY^YViZg d\ gZ\^higZgZ d\ jianhZ hiâa^c\Zg e lll#cVk#cd 6ggVc\ZgZ _dWWbZhhZg ^ hVbVgWZ^Y bZY VgWZ^Yh\^kZgZ 7^hiVcY kZY gZ`gjiiZg^c\ [gV :£H \_Zccdb :jgdeZVc :beadnbZci HZgk^XZh :JG:H 7^hiVcY d\ dee[³a\^c\ [gV `dbeZiZciZ kZâZYZgZ @kVa^ÒhZgZcYZ iâiV` hdb VgWZ^YhegV`h^h d\ a³cchiâh`jYY$ dee[³a\^c\ Vk YZaiV\ZgZ

@dciVì^c[dgbVh_dc/ 9îi ad`VaZ C6K"`dcidg ^ H³g"Ig³cYZaV\! `dciVì^c[dgbVh_dc ÒccZg Yj e lll#cVk#cd$hdgigdcYZaV\

Adactus utvikler produkter basert på moderne standarder for medieteknologi. Teknologien åpner for ﬂere muligheter innenfor blant annet multimediatjenester på mobil. Adactus testet første gang sin programvare under Trondheim ﬁlmfestival for en del år siden. Festivalens program, trailere og informasjon ble gjort tilgjengelig på (Kos)mobil. Nylig vant de en kontrakt med den Qatar-baserte tv-kanalen Al Jazeera. Her skal Adactus

levere en komplett mobilplattform til Al Jazeera. Det inkluderer blant annet at alle klipp som publiseres på web-tv, automatisk blir gjort om til mobilversjoner og publisert for mobiltelefon. Bedriften har fått god hjelp fra miljøet rundt Midgard Media Lab.

Forfilm: «På det 60 km2 store kinolerretet vises det et krystallklart bilde fra en mageoperasjon. Instrumentene klipper, syr og kutter. I virkeligheten er ikke området større enn 6 cm2, men med HD-linse på operasjonsverktøyet og en 4K-projektor er det mulig for legene i salen å få med seg hver eneste lille detalj. At operasjonen foregår fem km unna, på St. Olavs Hospital i Trondheim, er heller ingen hindring. Det sørger hyperrask transport av digitale signaler for.»

Digital tumleplass

C6K GZ`gjiiZg^c\ IgdcY]Z^b! cVk#igdcY]Z^b#gZ`gjiiZg^c\5cVk#cd C6K 6gWZ^Yha^khhZciZg H³g"Ig³cYZaV\! ,( )( ,* %% cVk#VgWZ^Yha^khhZciZg#hdg"igdcYZaV\5cVk#cd C6K :JG:H H³g"Ig³cYZaV\! ,( )( -% %% cVk#ZjgZh#hdg"igdcYZaV\

Kikkhullsoperasjoner krever utstyr som gjengir detaljene krystallklart. Det forsker St. Olavs Hospital på i Framtidens operasjonsrom, i samarbeid med Midgard Media Lab. FOTO: ST OLAV

Dr a n y t t e av vår kunnskap Per Morten Schiefloe, Professor

Mange aktører står bak en slik seanse som dette. I utgangspunktet aktører som opererer i hver sine sfærer og arenaer, men som gjennom Midgard Media Lab og AV Arena Norway har funnet sammen og resultert i en digital medisinsk sensasjon.

En spretten 10-åring

Evnen til å utvikle og nyttiggjøre seg ny kunnskap, takle utfordringer og håndtere kontinuerlige krav til omstilling er i stor grad betinget av en robust og velfungerende organisasjon. Kriser og interne konﬂikter kan sjelden løses gjennom enkeltstående tiltak om man ikke har et blikk for helheten. Studio Apertura har erfaringen og de analytiske verktøyene som skal til for å kunne gjøre noe med de organisatoriske betingelsene for utvikling og nyskaping. http://ntnusamfunnsforskning.no/apertura

Studio Apertura, en avdeling av NTNU Samfunnsforskning, utvikler ny, forskningsbasert kunnskap om organisasjoners utfordringer og muligheter. Dette skjer i nært samarbeid med private og offentlige virksomheter. Samarbeidspartnere i dag er blant annet: StatoilHydro, Telenor, Gaz de France Suez, Sintef, Sør-Trøndelag Fylkeskommune, NTE, Reinertsen og Kongsberg Seatex.

Tørre å gå på trynet – Nettverksbygging er kanskje det viktigste vi gjør, sier Perkis. Midgard Media Lab bygger dynamiske faglige nettverk mellom interessenter, samarbeidspartnere og støttespillere nasjonalt og internasjonalt. De store mediemessene i Las Vegas og Amsterdam, der alle innen den digitale industrien er til stede, er viktige møteplasser for folkene i MML. Derfor er også Midgard godt kjent i utlandet og får henvendelser fra mange av de store aktørene. – For å nå målene våre må vi tørre å krysse grenser, ta sjanser og gå på trynet innimellom for å komme videre. NTNU sitter på ressurser i form av forskere, vi har nettverk og vilje og har muligheter til å sette i gang pilotprosjekter. I det teknologiske miljøet er det hele tiden et jag for å komme med nye produkter. Derfor jakter bedriftene til stadighet på nye ideer. Og den som vinner kampen, setter i gang ny teknologiutvikling. Samtidig er det interessant å se hva denne teknologien kan brukes til av andre bransjer og sammenhenger.

Hakeslipp – Det begynner å spinne litt rundt da, vet du, når du kan trekke på et solid medieteknologisk nettverk og ser muligheter

▲

S T U DIO A PE RT U R A

– Vi er faktisk 10 år i år, smiler professor Andrew Perkis, og knipser en gul «jelly bean» i munnen. Han sikter selvsagt til Midgard Media Lab, professorens hjertebarn. MML dyrker tverrfaglighet og innovasjon, og har sitt utspring i tre fagmiljøer ved NTNU. Midgard Media Lab – NTNU jobber med nye anvendelser av digital medieteknologi. Kjernen i Midgard Media Lab er høy medieteknologisk kompetanse og kunnskap omkring nye anvendelser. De har en bred utstyrspark, som stilles til rådighet for alle interesserte fagmiljø ved NTNU og eksterne samarbeidspartnere. Målet er å legge til rette for avansert digital medieforskning og ﬁnne nye måter å bruke digitale medier på – Vi kan godt si at vi er en tumleplass der vi ser langt inn i framtiden sammen med industrien. Vårt virtuelle laboratorium gir oss en felles plattform for å skape nye anvendelser og tilrettelegge for avansert forskning innen medieteknologi, innholdsproduksjon, digitalisering, representasjon, distribusjon og presentasjon. Vi er

interessert i både teknologi og innhold, understreker Andrew Perkis.

Et annonsebilag fra Sør-Trøndelag fylkeskommune

Liveoperasjon:

Digitale Fosen:

I Framtidens operasjonsrom ved St. Olavs Hospital foregår det utstrakt forskning med avansert, høyteknologisk medisinsk utstyr. De to operasjonsrommene er utstyrt for kikkhullskirurgi i mage og lite blodige inngrep i blodåresystemet, laparoskopi og endovaskulær kirurgi. Tre kameraer er montert i operasjonsrommet. I tillegg kommer HD-kameraet ved laparoskopi og radiologibilder i HD. – Dette er et interaktivt operasjonsrom som brukes som et tv-studio, hvor vi produserer lyd og bilder live fra operasjonen. Det sier Jan Gunnar Skogås, daglig leder. Vi har derfor behov for å ta opp bilder fra operasjonene og visualisere dem for klinikerne. Vi har behov for å lagre og kringkaste det som skjer. Her har vi fått uvurderlig hjelp fra Midgard Media Lab, som er en viktig aktør for oss.

Fosen-kommunene i Trøndelag har i ﬂere år samarbeidet om helsetjenester gjennom sitt distriktsmedisinske senter. Blant annet ved hjelp av videokonferanse og elektroniske meldinger. Nå bygger de en digital tumleplass for å kunne gi ansatte muligheter for etterutdanning. En del av løsningen har de funnet i eﬀektiv kompe-

▲

FOTO: THOR NIELSEN, NTNU

ss med hårete mål

tansebygging på Internett, og nå går de i gang med å bygge et eget «møterom» som skal være åpent for helsepersonell i Fosen-området når de logger seg inn på læringsportalen NettOpp Fosen. Her samarbeider de blant annet med St. Olavs Hospital i Trondheim, Midgard Media Lab og Nasjonalt senter for telemedisin.

for å skape nye anvendelser i ulike bransjer, som for eksempel når Olympus, SONY og Network Electronics inngår i pilot for å teste anvendelser i kirurgien, sier Ketil Thorvik, som er prosjektleder i AV Arena Norway. – Vi har tilgjengelig en projektor, den første av sitt slag med ultrahøy oppløsning, og ikke minst kirurger som brenner for å teste ut nye muligheter. Slik oppstår det seanser der kirurger fra hele verden får hakeslipp av det de ser på skjermen, direkte overført fra «Framtidens operasjonsrom» på St. Olavs Hospital, som MML samarbeider med på forskningssiden. – Samtidig som kirurgene kunne overvære operasjonene i sanntid på digital kino viste vi det samme innholdet på mobil. Det viser noe av spennvidden i det digitale visningsrommet som Midgard Media Lab arbeider med, sier Perkis.

AV Arena Norway – piloter med spenning

For å nå målene våre må vi tørre å krysse grenser, ta sjanser og gå på trynet innimellom for å komme videre. Andrew Perkis

Midgard Media Lab består av tre menn med hårete mål. Fra venstre Marlon Thomas M. Nielsen, Ketil Thorvik og Andrew Perkis.

FOTO: THERESE LEE JANSEN

Midgard Media Lab – NTNU har tatt initiativ til og har sekretariatsfunksjon for AV Arena Norway, et faglig ressursnettverk innen digitale medier. – Våre mål er i tillegg å synliggjøre og styrke Norges posisjon innen digital mediekompetanse ved å bygge bro mellom FoU, næringsliv og offentlig forvaltning. Det er vår filosofi at levende nettverk bør ha prosjekter som lever, så i AV Arena Norway har vi fokus på å etablere pilotprosjekter, sier Ketil Thorvik. – Noen piloter har fokus på teknologiutvikling, andre har mer fokus på nye anvendelser, og andre igjen har fokus på nettverksog kunnskapsbygging, sier Perkis. – Vi lager pilotbeskrivelser, inviterer partnere til piloter og bistår med å søke finansiering, slik at pilotene kan realiseres. Pilotene lever i utgangspunktet sitt eget liv, men er altså initiert og drevet frem i AV Arena Norway. I den senere tid har det også vært et voksende fokus på muligheter for å starte nye bedrifter. Men pilotering er det sentrale stikkordet, forklarer Thorvik. I Midgard Media Lab og AV Arena Norway er det i dag pågående prosjekter innen både helse, reiseliv, digital kino og nye digitale læringsverktøy. – Vi arbeider fokusert innen ulike temaområder. Det kan være en utfordring å ha flere fokusområder, men vi opplever at det er en styrke i det å kunne samle erfaringer fra ulike bransjer. Innenfor to fokusområder, medisin og medieteknologi samt digitale medier i opplevelsesnæringene, har vi dedikert personell som arbeider meget fokusert med disse temaene, forteller Thorvik.

Et annonsebilag fra Sør-Trøndelag fylkeskommune

Det handler om å knekke koden når arkitektene inntar bygda. Moderne bygdeutvikling handler også om å ville, våge og vokse. Blilyst er prosjektet som gjør det mulig! FOTO: INGO DANIELSEN

Ville – våge – vokse – det gode liv på landet Blilyst er et utviklingsprogram for ti kommuner i Midt-Norge, som jobber for å få folk til å bli boende og bosette seg i landsdelen. – Vi driver selvsagt etter lystprinsippet, sier daglig leder Steinar Skjerdingstad. – Vi mener at lyst avler lyst og suksess avler suksess. Vi ønsker å skape opplevelse av at det er mulig å realisere det gode liv på landet. Det er viktig å skape bolyst, identitet og selvfølelse. – Vi jobber derfor i stor grad med tettstedsutvikling, og har som målsetting å ha minst ett fysisk prosjekt i hver kommune, som fokuserer på møteplasser, estetikk og arkitektur.

Knekke koden I denne rammen er moderne boligløsninger i distriktet viktig. En arkitektkon-

kurranse om moderne boformer i bygda skapte stort engasjement, og over 60 bidrag fra inn- og utland kom inn. Vinneren av konkurransen ble Lerche Arkitekters AS, og vinnerprosjektet deres, «Knekke koden», er nå i ferd med å ta form. Flere tomter i regionen vurderes, blant annet på Røros. Forslaget tar utgangpunkt i trøndersk byggeskikk og trøndertunet slik det fremsto på 1800-tallet, hvor bolig, produksjon og arbeid lå innenfor samme tun. – Vi tenker moderne rundt det å bo, men tar inn landsbygdas fordeler, sier Cathrine Lerche. Nærheten til naturen og opplevelsene av det helt store uterommet står sentralt. Derfor må også boløsningene innby til naturopplevelser på mange plan. Forslaget omfatter

boenheter i form av tun med blanding av boliger, fritidsboliger og næring. På Røros er kommuneplanen til behandling, og arbeidet med reguleringsplan er i gang.

Ta melkerampa tilbake – Vi tror at de som tør satse på det uvanlige, vil være mer åpne og nysgjerrige på andre. Og kanskje er det dette som skiller lokalsamfunn som går til grunne, fra dem som ﬁnner nye muligheter, sier Skjerdingstad og viser til prosjektet «Ta melkerampa tilbake». Dette er levninger fra bygde-Norge, da bøndene leverte melka i spann. Enhver gård hadde en melkerampe stående ved hovedveien, hvor spann og kraftfôrsekkene ble lempet av og på lastebilene. Rampene var også kjærkomne møteplasser. Men så forsvant de. Blilyst har derfor, sammen med lokale ildsjeler, tatt melkerampa tilbake og bygd 50 nye melkeramper, som er plassert rundt omkring i kommunene. Rampene brukes som møteplasser, utstillingsrom eller små konsertscener.

Ung skaperlyst

Knekke koden er en blanding av bolig og næring som lar seg utvide og videreutvikle etter skiftende behov og økonomi. Arkitektene har latt seg inspirerer av gammel trøndersk bosetningskultur.

Et annet viktig fokus for blilyst-land er ungdommen. Entreprenørskapsaktiviteter og Ungdomsfondet er to måter å få unge engasjert på. Og de lar seg ikke be to ganger. Aktiviteten i blilystkommunene er stor. De søker penger til skaterampe på Oppdal og dataparty i Rennebu. Det er ﬁlmprosjekt på Løkken og treningsstudio for ungdom i Brekken. Kreativiteten blomstrer, noe elevene også får utløp for gjennom entreprenørskapssatsing i skolene. Her håper blilystland å fostre gründerspirer som kanskje

DETTE ER BLILYSTLAND: RØROS, OPPDAL, SELBU, MELDAL, RENNEBU, MIDTRE GAULDAL, TYDAL, HOLTÅLEN, OS, RINDAL.

inspireres til å ﬁnne arbeids- og bomuligheter i eget distrikt om noen år.

Våge Blilyst satser på dem som våger. Det bevilges penger fra satsingen i blilyst til blant annet kultur og næringsprosjekter i kommunene. Over 500 prosjekter er bevilget støtte siden 2003. For eksempel er gründer og artist Sveinung Sundli blitt støttet fra begynnelsen av med etablering av Storåsfestivalen. Storås er ei lita bygd i et veikryss i Meldal kommune hvor både politikere, næringsliv, bygdefolket og gode artister har gått sammen om å skape noe stort. I dag er Storåsfestivalen viden kjent og bringer både inntekter og positivt omdømme til bygda. Folk er rett og slett stolte av å bo der og høre til Storås. Blilyst er fylkets satsing på distriktene, og et partnerskap mellom Sør-Trøndelag fylkeskommune og de ti involverte kommunene. – Om vi lykkes? Steinar Skjerdingstad tenker seg om. – Ja. Mange mennesker ﬂytter til, og tilbake til, bygda. Om dette er nok i forhold til frafallet ellers, varierer. Flere kommuner har vekst, mens andre stadig sliter med negativ befolkningsutvikling. Det er ikke lett å snu trenden i forhold til at hele verdens befolkning urbaniseres. For oss er det viktig at folk er stolte av å komme fra bygda si. Vi synliggjør at bygda har mange kvaliteter som er mangelvare i byen, og at man faktisk kan leve et godt og sosialt liv på bygda.

Et annonsebilag fra Sør-Trøndelag fylkeskommune

Den som god krok skal bli …

entreprenørskap er viktig for Norge Innovasjon og nyskaping er ikke bare forbeholdt «gamle, støvete professorer». Skal man bli god til å skape, bør man starte tidlig – og det gjør man i Sør- Trøndelag. Her legges forholdene til rette for at unge, kreative og skapende elever og studenter skal kunne bruke sine evner. Regjeringens visjon er at entreprenørskap i utdanningssystemet skal fornye opplæringen og skape kvalitet og mangfold. Slik fostrer man også kreativitet og nyskaping. Ungt Entreprenørskap er en ideell organisasjon som legger til rette for et samarbeid mellom skole og næringsliv, hvor næringslivet er aktive deltagere som jurymedlemmer, kursholdere og mentorer. Norge er faktisk ledende i verden på dette, og har hatt en plan for hvordan man skal lykkes.

Dette følges opp av Sør-Trøndelag fylkeskommune. – Ungt Entreprenørskap tilbyr ﬂere un-

▲

Ufordrer politikerne

dervisningsprogram fra grunnskole til høgskole/universitet, som lærerne benytter, forklarer daglig leder i Sør Trøndelag, Irene Laukholm. – Hovedhensikten er å gjøre elevene i stand til å se muligheter og gjøre noe med det. Å etablere egen bedrift er et samspill som gir elevene kompetanse på mange områder, og der man lykkes best, jobbes det tverrfaglig med for eksempel norsk, matte og samfunnskunnskap og andre fag. Laukholm synes det er mange innovative lærere i Sør-Trøndelag, men det trengs ﬂere. I 2008 deltok 5000 elever, noe som bringer oss opp i toppen, men med ﬂere enn 40 000 elever i grunn- og videregående

skole i fylket er det jo ikke mange, sier hun. Vi ønsker at politikerne i Sør-Trøndelag kunne være tydeligere på dette og ha et sterkere trykk på entreprenørskap i opplæringa. – Vi er jo tross alt Kreative Trøndelag, understreker hun. – Målet er jo ikke at alle skal bli etablerere, dette er like mye en forberedelse til arbeidslivet. Også her må man forholde seg til hverandre, man er avhengig av teamarbeid, og man får målt seg mot hverandre. Vi ser at det kan være sterke krefter i sving, som motivasjon, utholdenhet og vilje til å stå på for et best mulig resultat, når elevene har fått «fot» på idé og bedrift.

Ungt Entreprenørskap i Sør-Trøndelag skal styrke unge menneskers evne og kompetanse til å mestre framtida. Det er de enige om fra venstre: Lill-Iren Gryteselv, Kristine Ræder, Wenche Ulvan og daglig leder Irene Laukholm.

Blant sussebasser og avløsere på Solsiden Et helt år har elevene i grunn- og videregående skole jobbet med bedriftsetablering og idéutvikling. I mars viste de seg frem for publikum og jury i Trondheim. De smiler bredt og hanker meg inn. Trenger du ved? Vet du hva basse er? Hva med en håndduk som skiller oppe og nede? Solsiden kjøpesenter i Trondheim er fylt til randen av nye og originale bedrifter når fylkes-

messa for elev- og ungdomsbedrifter går av stabelen. Hos Sussebasser AS demonstrerer Torkel Hulsund Vigdal og Mari Westad hva basse er for noe. – Du tar en sykkelslange, klipper i passe brede remser og knyter dem sammen til en ball, forklarer Torkel og holder opp ballen. Dermed har du en typisk trøndersk fritidssyssel. De smiler bredt! – Deltagerne fordeler seg i hver sin runding, tegnet med kritt på asfalten, og forsøker å unngå at ballen lander i egen runding. Det er basse, sier Mari og sparker fra seg bal-

len, som Torkel lander pent på foten. Sussebasser UB er fra Melhus videregående skole og har som mål med sitt «bassekit» å få ungdom til å bevege seg mer. I esken finnes både kritt, basse og spilleregler. Med andre ord: Ut og lek! Gjengen fikk flere priser under messa, blant annet for forretningsplan og som kulturbedrift, og har hatt en utrolig artig og lærerik tid med forretningsetableringen og driften. Snart er det over; etter at de har deltatt i NM for ungdomsbedrifter i april, venter eksamen i andre ting. Men smaken

på og erfaringen med å skape noe eget har de fått. – Og det er hensikten med UE, sier Irene Laukholm, som er daglig leder i Ungt Entreprenørskap Sør-Trøndelag. – Samtidig vet vi at dobbelt så mange som deltar i Ungt Entreprenørskap, kommer til å etablere egen bedrift senere i livet enn de som ikke gjør det. Et annet sted på senteret møter jeg Kim, han er fra Øya videregående skole og vil gjerne selge meg ved. Eller andre tjenester innen landbruk gjennom Avløserne UB. – Du trenger ikke ved, men kjenner du noen som har bruk for det? spør han. Og tilbyr en dame å kjøre vedsekken rett ned i bilen, som står i parkeringskjelleren. Kim ﬁkk ikke uventet pris for beste selger.

Fakta:

Stolte Norgesmestre! Torkel H. Vigdal, Mari Westad, May Anita Halseth og Steinar Ekren fra Melhus videregående skole, og bedriften Sussebasser BU ble Norgesmestre i ungdomsbedrifter under NM i april. Basse er en trøndersk spilltradisjon med en ball av gamle sykkelslanger.

Ungt Entreprenørskap Sør-Trøndelag ble etablert 2. november 1999. UE Sør-Trøndelag bygger på UE Norges formål, og skal i samspill med skoleverket, næringslivet og andre aktører: • utvikle barn og ungdoms kreativitet, skaperglede og tro på seg selv • gi barn og ungdom forståelse for betydningen av verdiskapning og nyskapning i næringslivet • fremme barn og ungdoms samarbeidsevne og ansvarsbevissthet • gi forståelse for og kunnskap om etikk og regler i nærings - og arbeidslivet • styrke samhandlingen i lokalsamfunnet mellom nærings- og arbeidslivet og skolene • stimulere til samarbeid over landegrensene • inspirere til framtidig verdiskapning i en sosial, kulturell og økonomisk sammenheng • UE Sør-Trøndelag skal ikke drive kommersiell virksomhet.

ANNONSE

TrønderEnergi:

Ser store muligheter i Midt-Norge – Mange tror vi bare holder på med kraftproduksjon, men TrønderEnergi er så mye mer. Veldig mye mer. Det sier markedsdirektør i TrønderEnergi Cathrine Tronstad. Som hevder at energibransjen er mulighetenes bransje – fordi den har infrastruktur, kompetanse, kapital og store kundebaser. – TrønderEnergi er den største kraftprodusenten som fortsatt er på sør-trønderske hender. Det er viktig for regionen og for de trønderske lokalsamfunnene. Et energiselskap av vår størrelse bidrar betydelig ved å gi tilbake til eierne. Det er godt å tenke på, sier Tronstad. Store ambisjoner TrønderEnergi er et konsern i bevegelse, og en stadig sterkere og mer offensiv markedsaktør. Det siste året har de styrket konsernet med flere dyktige fagfolk og tatt strategiske valg som har gitt dem flere ben å stå på. Markedsdirektøren er en av de nyansatte.

F A K T A

– For ett år siden bestemte jeg meg for å bytte jobb. Jeg ville jobbe med noe viktig. Ikke bare for egen del, men jeg hadde et ønske om å bruke min kompetanse og energi på noe som har betydning i en større sammenheng. Jeg visste bare ikke hva. Ikke før markedsdirektørstillingen i TrønderEnergi ble utlyst, sier Cathrine Tronstad. Da visste reklamegründeren, strategen og merkevarebyggeren hva hun ville jobbe med i framtiden.

Store utfordringer Energibransjen rommer mange fagfelt, ulike mennesker og spennende jobber. TrønderEnergi har mye erfaring, men trenger også ny kompetanse som kan være med og ivareta de nye utfordringene. Klimautfordringene alene krever ny teknologi, nye energiformer og ikke minst rekruttering av unge teknologi- og samfunnsengasjerte mennesker. – Vi ønsker å forvalte og utnytte potensialet som ligger her, sier Cathrine Tronstad. Og de er godt i gang. Med nye former for fornybar energi, eget investeringsselskap og stor satsing på bredbånd og fibernett har TrønderEnergi allerede en fot inn i framtiden. Kommer til Trondheim – TrønderEnergi eies hovedsaklig av kommunene i Sør-Trøndelag. At Trondheim kommune kjøpte 10 % av aksjene i fjor, kommer byens borgere til å få stor glede av i framtiden. Blant annet gjennom tilbud om gunstige strømavtaler, ved at kommunen får utbytte (Trondheim fikk utbetalt 30 millioner i 2008) og ved at de får en særdeles samfunnsengasjert bedrift og attraktiv arbeidsplass som samarbeidspartner, lover Cathrine Tronstad.

Hva synes kundene er viktig at et kraftselskap er god på? 1) 2) 3) 4) 5) 6)

Konkurransedyktig pris Tar vare på medarbeiderne Tenker langsiktig Tar hensyn til natur og miljø Utnytter muligheter i regionen Innovasjon og nytenkning

Kilde: TNS Gallup, Bransjeundersøkelse, 1. kvartal 2008

“

TrønderEnergi er et godt sted å jobbe. Folk tar vare på hverandre her.Vi er over 320 ansatte, men ingen bursdager blir forbigått i stillhet. Og pensjonistene våre kommer for å høre siste nytt om selskapet og spise kake i kantina en gang i måneden.” Markedsdirektør Cathrine Tronstad

H K ReklamebyrĂĽ Foto: Christian Nilsen

ANNONSE

Tenker langsiktig og utradisjonelt TrĂ¸nderEnergi arbeider for ĂĽ skape verdier gjennom miljĂ¸vennlig energiproduksjon, energidistribusjon og industriell utvikling til beste for regionen. Selskapet er organisert som et konsern med fire forretningsomrĂĽder: Energi, nett, marked og tjenester, investering og vekst. TrĂ¸nderEnergi ble startet i 1950. Og begynte i det smĂĽ med ĂĽ produsere vannkraft i 1959. I 1985 var det meste av vannkraft som kunne bygges ut i SĂ¸r-TrĂ¸ndelag, bygd ut, og selskapet konsentrerte seg om ĂĽ levere kraft. I 1986 ble TrĂ¸nderEnergi med i et statlig FoU-program pĂĽ fornybar energi. Det resulterte i et pilotprosjekt som skulle teste ut landets fĂ¸rste komersielle vindturbin â&#x20AC;?Astridâ&#x20AC;?. Den produserte strĂ¸m frem til 2000. Omtrent samtidig begynte TrĂ¸nderEnergi ĂĽ utrede alternative muligheter for ĂĽ utvinne fornybar energi. I 2006 sto det fĂ¸rste vindkraftverket med

fem vindturbiner ferdig pĂĽ Valsneset i Bjugn kommune. Deretter fulgte Bessakerfjellet vindkraftverk i Roan kommune, med 25 vindturbiner. Begge anleggene ble Ă¸nsket velkommen av lokalbefolkning, politikere og nĂŚringsliv. I dag er TrĂ¸nderEnergi Norges nest stĂ¸rste leverandĂ¸r av ren vindenergi, og 10 % av den fornybare energien de produserer kommer fra vindkraft, samtidig som de utreder mulighetene for offshore vindkraft. â&#x20AC;&#x201C; For oss har det hele tiden vĂŚrt viktig ĂĽ levere fornybar energi. Og selv om rammebetingelsene for utbygging av vindkraft ikke har vĂŚrt de beste i Norge, har vi satset og investert, sier energidirektĂ¸r Leidulv Gagnat. Akkurat det er en filosofi som gjelder hele TrĂ¸nderEnergi.

Konsernet tenker langsiktig. De gjĂ¸r investeringer som tjener infrastrukturen i lokalsamfunnet og som kan gi avkastning over tid. Men det trenger ikke ĂĽ vĂŚre lĂ¸nnsomt pĂĽ kort sikt. Slik tenkte de da halve Midt-Norge var uten strĂ¸m pĂĽ 60-tallet og de bygde ut strĂ¸mnettet, og slik tenker de i dag nĂĽr de bygger ut vindkraft, investerer i industri og legger fiberkabler i SĂ¸r-TrĂ¸ndelag.

Planer om ekspansjon TrĂ¸nderEnergi vil bidra til ny verdiskapning i regionen gjennom industrielle ambisjoner utover den tradisjonelle virksomheten. De planlegger ĂĽ ekspandere pĂĽ fire omrĂĽder: 1) Mer vann- og vindkraft 2) Mer nett i Midt-Norge 3) Mer vann- og vindkraft utenlands 4) Energirelatert vekst i Norge

Bringer framtiden hjem til folk â&#x20AC;&#x153;Fibernett er det folk mĂĽ ha i dag. Flere tjenester basert pĂĽ denne teknologien vil komme. Det er vi sikker pĂĽ!â&#x20AC;? Daglig leder i Loqal, Alf Egil Husby

Mange tenker bare pĂĽ Internett nĂĽr de snakker om bredbĂĽnd. Moderne bredbĂĽnd gir i dag en rekke nye muligheter og er â&#x20AC;?bĂŚrerenâ&#x20AC;? for en rekke tjenester vi bruker til vanlig. Loqal bygger nett basert pĂĽ fiberteknologi, dette gir kundene tilgang til framtidens kommunikasjonslĂ¸sning som gjĂ¸r det mulig for bedrifter og private ĂĽ fĂĽ bĂĽde Norges raskeste Internett, digital-TV, telefoni og sikkerhetslĂ¸sninger i ĂŠn og samme kabel. Det finnes bare en lokal leverandĂ¸r av fibernett i SĂ¸r-TrĂ¸ndelag. Det er Loqal, hvor TrĂ¸nderEnergi er

hovedeier. Siden 2002 har Loqal jobbet systematisk med ĂĽ legge den digitale motorveien (fiberkabel) i traseer gjennom hele SĂ¸r-TrĂ¸ndelag. De sĂĽ behovet lenge fĂ¸r kundene etterspurte det. NĂĽ er fibernettet tatt i bruk og selskapet har allerede 10.000 innovative kunder. Innen 2011 er mĂĽlet ĂĽ gi minst 25.000 sĂ¸r-trĂ¸ndere tilgang til framtidens TV- og bredbĂĽndsnett. Mye tyder pĂĽ at de kommer til ĂĽ nĂĽ det mĂĽlet. Alf Egil Husby ble ansatt som daglig leder i Loqal i fjor hĂ¸st. Siden da har selskapet fĂĽtt 3.500 nye kunder, og han legger ikke skjul pĂĽ hva som er viktig for dem. â&#x20AC;&#x201C; Vi skal vĂŚre

Alt i ĂŠn kabel fra Loqal

Loqal tilbyr:

Loqal AS er TrĂ¸nderEnergis bredbĂĽndssatsning som har ambisjoner om ĂĽ bygge ut framtidens Internett- og TV-tjenester til alle i SĂ¸r-TrĂ¸ndelag.

t /PSHFT SBTLFTUF *OUFSOFUU

der kundene er og satser enorme midler for ĂĽ gi trĂ¸nderne framtida helt inn i stua, og bygger ut for fullt i hele SĂ¸r-TrĂ¸ndelag. Bare i Trondheim har vi mer enn 100 km med stamnett som er tilgjengelig for 50.000 brukere, sier Alf Egil Husby. Ambisjonene for Loqal er ĂĽ bygge ut de digitale veiene i hele SĂ¸r-TrĂ¸ndelag. Naturlig nok er det de tettest befolkede stedene som blir prioritert fĂ¸rst, men med kommunene og lokalbefolkningen pĂĽ lag, mener de det er mulig ĂĽ fĂĽ framtiden ut til hele landsdelen.

t %JHJUBM 57 NFE CM B )% CJMEFLWBMJUFU portaltjenester, videoleie via fjernkontrollen t 5FMFGPOJ t %JHJUBM CBOLCPLT TJLLFS MBHSJOH BW EPLVNFOUFS CJMEFS ĂśMN P M

Skaper industri i SĂ¸r-TrĂ¸ndelag TrĂ¸nderEnergi Invest er konsernets investeringsselskap. De ser etter energirelaterte ventureinvesteringer i Norge og har finansielle plasseringer pĂĽ bĂ¸rs. Selskapet sĂ¸ker fĂ¸rst og fremst lĂ¸nnsomme investeringer isolert sett, men har ogsĂĽ et langsiktig industrielt perspektiv. 2008 var fĂ¸rste driftsĂĽr for TrĂ¸nderEnergi Invest som eget selskap, og de har allerede hatt sin fĂ¸rste interne exit i selskapet Loqal AS. Det vil si at Loqal ble solgt til konsernet for videre langsiktig satsing. Loqal AS er et godt eksempel pĂĽ investeringer, der vi tok tak i en pĂĽgĂĽende bredbĂĽndsaktivitet i Orkanger der TrĂ¸nderEnergi var med, utviklet konseptene, kjĂ¸pte selskapet BNTV i Trondheim og slo disse sammen til et fiberbasert bredbĂĽndsselskap for hele SĂ¸r-TrĂ¸ndelag. I dag er Loqal AS TrĂ¸nderEnergis selskap for levering av bredbĂĽnd og fĂĽr kunder i stadig flere kommuner, i fĂ¸lge investeringsdirektĂ¸r Tommy O. Olsen. For TrĂ¸nderEnergi Invest som bĂĽde driver plasseringer pĂĽ bĂ¸rs og industrielle investeringer, var det ĂĽ fĂĽ finanskrisen i sitt fĂ¸rste driftsĂĽr en stor utfordring. De klarte likevel ĂĽ levere et lite overskudd 1. ĂĽr, og har ambisjoner om bĂĽde ĂĽ bidra til Ă¸kt avkastning for eierne i 2009 og til ny industriaktivitet for TrĂ¸nderEnergi i framtiden. Et annet eksempel pĂĽ energirelaterte investeringer fra TrĂ¸nderEnergi Invest er Metallkraft AS, som resirkulerer â&#x20AC;?slurryâ&#x20AC;? fra produksjon av wafere til solcelleindustrien. Vi har vĂŚrt aktivt med ĂĽ bygge opp selskapet som en av de stĂ¸rste aksjonĂŚrene, og har hittil hatt en pen verdiutvikling pĂĽ vĂĽr eierpost i selskapet, som for tiden bygger fabrikker i Kina og Singapore. TrĂ¸nderEnergi Invest er stadig pĂĽ jakt etter nye energirelaterte investeringer i Norge og har lĂ¸pende vurdering av nye prosjekter. TrĂ¸nderEnergi Invest er rigget finansielt og med personell til ĂĽ investere ca 250 mill kr i tillegg til dagens portefĂ¸lje.

Et annonsebilag fra Sør-Trøndelag fylkeskommune

Eksperter i team – s Studentene som forlater NTNU med en mastergrad i lomma, skal ikke bare være faglig dyktige. De skal bli gode til å løse oppgaver i team og ha erfaring med å jobbe frem resultater for næringslivet. Dette handler Eksperter i team om. Emnet legger stor vekt på samarbeid med eksterne problemeiere og ser at matnyttige og konkrete problemstillinger knyttet til en næringsvirksomhet fremmer motivasjonen til studentene. NTNUs tanke bak Eksperter i team er også at studentene skal få større bevissthet om fagkompetansen de har som studenter ved universitetet, og styrke evnen til å bruke kompetansen sin i tverrfaglige prosjektarbeider.

www.storen-treindustri.no

Dårlig vær kan bety lang byggetid og kort levetid. Med våre hus er det omvendt. Aldri har det vært mer fokus på rent og tørt bygg, men dette kan være vanskelig å oppnå med lang byggetid under vanskelige forhold. Bygging med våre storelementer betyr kortere byggetid og tørt bygg – rett og slett større mulighet for å unngå fuktskader og soppdannelser. Det betyr også sparte kapitalkostnader, enklere administrasjon, mindre svinn og en ryddigere byggeplass.

Bruk av ferdigelementer for gulv, tak og vegg.

Én spillverden

Vil du vite mer om våre skreddersydde byggelementer og innendørs produksjon, se vår hjemmeside www.storen-treindustri.no, eller ring en av våre kunderådgivere på telefon 72 43 92 00.

ÇÓ äÊ-Ì©Ài ÊUÊÇÓÊ{ÎÊ ÓÊää

GdhZcWdg\ GZ`aVbZ A>AA%(

Vi har tatt pulsen på gruppelivet i «Én spillverden på ett semester» midtveis i løpet, når gruppene legger frem resultater for oppdragsgiver Nina Fjelnset i ablemagic AS. Temaet er dataspillutvikling. Og i denne landsbyen får deltagerne en unik mulighet til å delta i designarbeidet med et dataspill som allerede er i ferd med å bli en realitet. Spillskaperne i ablemagic AS ﬁkk prisen for Midt-Norges beste forretningsidé i fjor. Fjelnset er idéhaveren bak onlinespillet som har fått navnet «’tisu». Det unike med Fjelnsets spillidè er en kobling mellom et rollespill på pc eller Mac, der mobilen også kan brukes. Det som er ferdig så langt, er grunnkonseptet, skisser til en del av verdenene i spillet og en teknisk skisse. Jobbene som gjøres i landsbyen dette semesteret, skal bidra til at spillets univers og gameplay vokser. Landsbyens fem

Nina Fjelnset er idéhaveren bak onlinespillet som har fått navnet «’tisu». Hun bruker studenthjelp til å utvikle spillet videre. FOTO: THERESE LEE JANSEN

grupper er satt sammen av studenter med ulike fag, her er blant annet ﬁlmvitere, biologistudenter og elektroingeniører, programmerere og geografer. Disse har jobbet etter konkrete oppdrag fra ablemagic, og

Entreprenørene komm Gründer Lounge, Venture Cup, Take-Off, Gründerskolen og sosialt entreprenørskap. NTNU og HiST har mange tilbud som gir studentene verdifull erfaring med nyskapingsarbeid og innovasjon. Vi var med på Take-Off! – Nyskapingsprogrammet er veldig praktisk lagt opp og pågår over en uke, i tillegg til tre dagers introduksjonskurs. Det forteller Øyvind Bjørgum, som er prosjektleder. – Take-Off har vært arrangert siden 1982, og en 400–500 bedriftsideer har nok gått gjennom systemet, sier professor Sigmund Waagø, som har fulgt Take-Off gjennom NTNU Senter for entreprenørskap. – Sammen med veilederne har studentene sett på hvordan gründerne kan markedsføre sin idé og sitt produkt, og hvordan de kan kommunisere ut det de driver med. Og dette er som regel krevende, teknologiske forretningsideer. Gjennom en intensiv arbeidsuke utvikler bedrifter/gründere en fullstendig forretningsplan for sin forretningsidé, med hjelp av konsulenter, forskere og studenter. Siste dag i den intensive uka skal gründerne presentere forretningsplanen i plenum og for en gruppe potensielle investorer. Det er spenning i salen. Deltagerne er firmaer som blant annet jobber med membranteknologi, oppsamling av olje og brannsikre rom.

Vi er en av Tr¿ndelags st¿rste vindusprodusenter Produktene er H-vinduet, H-balkongd¿r, Lill-vinduet og utforinger. Med topp moderne maskiner kan vi levere spesialm l like raskt som standard. Topp kvalitet og konkurransedyktige priser. Be oss om tilbud!

Liller¿nning Snekkerifabrikk AS, Kots¿y 7387 Sings s Tlf 72 43 60 60 Fax 72 43 60 61 kontor@lilleronning.no www.lilleronning.no

Fire av i alt 27 studenter som deltok på Take-Off våren 2009 i Trondheim. Fra venstre: Eva Marie Moen, Ane Baldishol Brevig, Trine Randgaard og Erland Brandal.

Rett til værs I midten sitter det ﬁre slitne, men lykkelige studenter. Læringskurven den siste uka har

Et annonsebilag fra Sør-Trøndelag fylkeskommune

– studenthjelp til næringsutvikling landsbyleder Sara Brinch har administrert og holdt kontroll over prosessen. – Som deltager her bør man ha tanker for eksempel om hvordan verden henger sammen, hvordan samfunn etableres og utvikles, hvordan sosiale prosesser, ritualer og tradisjoner skapes og opprettholdes, forklarer Sara Brinch. Disse tankene tar man med seg inn i spilldesignprosessen.

Fritenkende studenter Dette er andre gang landsbyen legger frem ting for Nina Fjelnset, som titter forventingsfullt opp over Mac-en. De bruker studentene fordi de trenger det, rett og slett. – Og fordi at jeg har stor tro på at ulike faggrupper kan oppnå bedre resultater når de jobber sammen om konkrete problemstillinger. I tillegg liker jeg at studentene nettopp er studenter; kan hende gjør det dem friere i forhold til å tenke nytt, sier Fjelnset. Gruppene presenterer sine ideer i løpet av 15 minutter. – Vi har sett på samfunnsformene i spillet, sier lederen for gruppe én. – Gruppa vår er jo en blanding av folk med samfunnsvitenskapelig bakgrunn og humanistisk-filosofisk bakgrunn. Ole Kristian Mastadøy, som studerer filmvitenskap, har sammen med Torkel Larsen, som studerer biologi, og Per Erik Nordhus fra produktutvikling og produksjon lagt ned mye jobb i gruppa. – Det er kjekt å jobbe i grupper, sier Nordhus, og spesielt er det fint å jobbe med et produkt som skal ut i produksjon. De er enige om at EiT gjør at de tenker over

I landsbyen «Én spillverden på ett semester» finner vi Ole Kristian Mastadøy, Torkel Larsen og Per Erik Nordhus. For å prøve ut ideer har de jobbet med papir og lapper for å komme videre i ’tisu.

nye aspekter ved samarbeidet, men synes det legges altfor mye vekt på prosessen i gruppen i forhold til det faktiske arbeidet de gjør. Og emnet gir for få poeng, synes de tre studentene. Det er stor oppﬁnnsomhet, og Nina no-

terer og stiller spørsmål, tydelig fornøyd med fremdriften og kreativiteten til studentene. Hun anbefaler absolutt andre i samme situasjon til å benytte studenter og Eksperter i Team for å komme videre med ideen eller prosjektet.

tilfredsstillende å jobbe med reelle selskaper og problemstillinger. Dette er ikke et studentprosjekt, liksom. Når vi ringer og spør, er det på vegne av noe som er reelt, sier Erland Brandahl, som er ferdig med Afrikakunnskap. – Det å jobbe med virkelige produkter gir enormt god erfaring, sier Eva Marie Moen, som tar mastergrad i statsvitenskap. Hva lærer dere som blir med på veien videre? – Når man skriver en komplett forretningsplan over så kort tid, jobber vi med

alt – både økonomi, forretningsidé, målsetning og andre faktorer. I tillegg fokuserer vi mye på å se kundens behov fremfor selve teknologien. Dette er jo ting vi tar med oss videre, sier Eva Marie Moen. Det handler jo om salg, og det kan vi overføre på mange muligheter. – Det har vært gøy å fordype seg i temaet en hel uke til ende, være innestengt på hotellet, fjernt fra hverdagen, og bli skikkelig engasjert. Vi er blitt vist tillit og fått bruke vår kunnskap. Det er en tillitserklæring vi setter pris på, sier Trine og Eva.

mer og går … gått rett til værs, og de kan puste lettet ut. – Det har vært en utrolig lærerik uke, sier Trine Randgaard, som studerer industriell økonomi. – Vi har jo skrevet en hel forretningsplan og blitt involvert på alle nivåer. Vi visste overhodet ikke hva vi gikk til på søndag. – Det var utrolig artig å jobbe med profesjonelle folk som investorene. De kom og ga innspill på hva som kunne bedre planene. Det ga god eﬀekt, sier Ane Baldishol Brevig, som også kommer fra industriell økonomi. – Dessuten er det veldig spennende og

Andre muligheter: Gründerskolen: NTNU- og HiST-studenter reiser til Silicon Valley, Boston eller Singapore i perioden juni til august og blir utplassert hos en nystartet bedrift. Venture Cup: Forretningsplankonkurranse for å stimulere til nyskaping og oppstart av nye vekstselskaper i Norge. Gjennom praktisk nyskapingsarbeid vil vi bidra til at gründere skapes og ideer kommersialiseres. NTNUs Entreprenørskole: Toårig masterprogram hvor teknologistudenter i praksis får muligheter til å kommersialisere et teknologibasert prosjekt – og ideen bak prosjektet skal de selv ﬁnne fram til. START HiST og START NTNU er to studentorganisasjoner som arbeider for nyskaping. De arrangerer kurs, konkurranser, møteplasser og andre arrangementer med fokus på det å starte opp bedrift.

ANNONSE

Om å kaste ball med fagfolk VRI Trøndelag handler om regional verdiskapning. Og skal bidra til at forskningsog utdanningsmiljøene, næringslivet og oﬀentlige aktører i Trøndelag samhandler mer og bedre. Slik oppstår nyskaping og kunnskapsutvikling. – VRI Trøndelag er et forskningsprosjekt, men i dette forskningsprosjektet skal FoU-miljøene levere forskning i henhold til næringslivets konkrete behov og utfordringer, forteller Øyvind Skogvold som er prosjektleder for VRI Trøndelag. – Videre skal vi bidra til bedre og mer reell samhandling mellom næringslivet, FoUmiljøene og de oﬀentlige myndigheter og virkemiddelapparat. En krevende jobb, men svært viktig for regionen vår.

Satsingsområder Trøndelag er stor på matproduksjon, også i nasjonal sammenheng. Verdikjeden omfatter alle ledd innen både landbruk og marin sektor, og utfordringene er mange. Regionen har et mangfold av arrangementer og utdanningstilbud innenfor opplevelsesnæringer. En utfordring som disse næringene har, er å heve kvaliteten på tilbudene. VRI Trøndelag har et spesielt fokus på bruk av teknologi for formidling og opplæring. Teknologihovedstaden Trondheim har verdensledende FoU-miljøer innenfor energi- og miljørelaterte teknologier. I VRI Trøndelag skal vi koble små og mellomstore bedrifter som sitter på gode løsninger innen sektoren tettere opp mot FoU-aktørene i regionen for å øke innovasjonsevnen.

Møte, megle, måle – virkemidler VRI Trøndelag har ﬂere virkemidler for å nå sine mål. Regionale læringsarenaer er møteplasser som samler folk med samme interesser. Nettverksentreprenørene jobber med å styrke nettverket og klynger, mens kompetansemeglerne kobler bedrift og forsker. Studentprosjektene utgjør også et virkemiddel som gjør studentene kjent med bedrifter.

”

VRI Trøndelag er et viktig redskap i Kreative Trøndelag. Gjennom dette prosjektet bidrar vi til at regionens næringsliv drar nytte av våre verdensledende FoU-miljøer. Abeidet styrker innovasjonskraften i regionen.

Tore Sandvik, fylkesordfører i Sør-Trøndelag

VRI Trøndelag skaper møteplasser Regionale læringsarenaer er et virkemiddel som skal bidra til felles bearbeiding og spredning av erfaringer, samt bidra til å forsterke nettverk mellom involverte parter. I løpet av det første året har VRI Trøndelag arrangert konferanser og lignende, som til sammen har samlet over 600 deltagere. – Behovet for samlingsarenaer der bedriftene kan utveksle kunnskap og lære av hverandre er stort i Trøndelag, sier prosjektleder for opplevelsesnæringene i VRI Trøndelag, Anne Wally Ryan. Derfor er det gledelig at vi har truﬀet så bra med de møteplasser vi har etablert.

Opplevelsesnæringer i støtet Hun sikter blant annet til PROMOTrøndelag som er et samarbeidsprosjekt med AV Arena Norway og Næringsforeningen i Trondheim. Tanken er å samle aktører fra opplevelsesbransjen til idéutveksling om hvordan gode historier skapes og om

Nettverksentreprenør i vinden Verdal satser på å bli et nasjonalt senter for utbygging av vindkraft til havs. Med Aker som navet jobbes det med å skape et sterkt industrimiljø i samarbeid med FoU-miljøene i Trondheim. Dette er et prosjekt som passer som hånd i hanske med VRI Trøndelags visjoner om å øke innovasjonen i regionen, ved å koble bedriftene tett opp mot FoU-aktørene. Det ligger også innenfor satsingsområdet fornybar energi og miljøteknologi i VRI Trøndelag, sier prosjektleder for dette området Arild Smolan fra Høgskolen i Sør-Trøndelag. Sentralt i dette finner vi Børge Beisvåg i det regionale utviklingsprosjektet Utspring. Han er en av flere nettverksentreprenører i VRI Trøndelag. Nettverksentreprenørene har til oppgave å videreutvikle nettverk som finnes blant bedrifter innenfor en viss bransje, og sørge for god kobling mellom disse nettverkene og relevante FoU-miljøer.

Verdal i vinde vinden nde – Verdal eer et naturlig område man lufter mulighetene når ma for å satse på oﬀshore vindindustri, sier Beisvåg. En ind slik satsing krever arealer, det d ﬁnnes på Verdal, og det d eksisterer allerede en e infrastruktur for de tunge løftene. I tillegg t

hvordan digitale medier kan brukes til å formidle dem. Derfor kan så vidt forskjellige bedrifter som Trondheim Kammermusikkfestival, Rockheim, opplevelsessenteret for pop og rock og Brandheia Villmark & Velvære lære av hverandre når de jakter på den beste måten å presentere seg på. Disse tre bedriftene ble på PROMO Trøndelag i januar presentert som tre regionale suksesshistorier – som til tross for ulikhetene har en åpenbar rød tråd: Alle tre fokuserte på at kjernen i formidlingsarbeidet var historien som skulle fortelles, og ikke på hvilke teknologiske verktøy som ble benyttet. Teknologien må velges ut fra hva som er egnet i forhold til målgruppe og budskap, og i forhold til bedriftens ressurser.

Å arrangere festival er ikke enkelt, derfor samles trønderske festivalarrangører til seminar for å lære av hverandre. Det er viktig å ﬁnne områder man kan samarbeid på, og ikke bare tenke konkurranse. Lederskap, samt det å få i gang gode prosesser er også tema for en festivalarrangør. Vi må bli bedre fagfolk, sa lederen av Træna Festivalen, som har lykkes i et trangt marked. Noen festivalarrangører mente at å starte festival er jevngodt med kamikaze. Det er veldig vanskelig å vite hvor mange billetter man selger, og været er en viktig, ja avgjørende faktor, om de små festivalene skal lykkes. Været kan ingen festivalarrangør gjøre noe med, men å bli proﬀere på selve arrangementet kan alle bli – der har læringsarenaen stor betydning. – Og så lenge næringslivet selv møter opp i så stort antall, kommer vi til å fortsette med slike møteplasser, lover Anne Wally Ryan.

finner du over 40 års offshorekompetanse og annen storindustrikunnskap her. Foreløpig er prosjektet i en tidlig fase, men et interimsstyre er etablert. Og flere bedrifter er aktuelle. Aker Verdal er selvsagt en viktig aktør, de har erfaringer fra bunnfaste konstruksjoner ned til 40 meters dyp, og har allerede avtaler i Europa om å levere til offshore vindparker der. På samme område finner vi ScanWind, som er Norges eneste leverandør av vindturbiner. Andre aktører er NTE, Chapdrive, Smart Motor, VIVA, som befinner seg på Valsneset i Bjugn og Leverandørnett olje og gass.

I tillegg har Norge fått to nasjonale forskningssenter på oﬀshorevind, disse er også med på samarbeidet. – Målsetningen er helt klart å tiltrekke seg ﬂere norske industriaktører til klyngen og synliggjøre den store vindkraftkompetansen i regionen, sier Beisvåg. Administrerende direktør ved Aker Verdal, Nina Udnes Tronstad, sier at vindsatsingene kan bidra sterkt til å trygge arbeidsplasser ved bedriften. Men for og lykkes må man stå sammen og samarbeide med andre, slik vi har lært når det gjelder olje og gass.

<< DETTER ER VRILEDERNE: F. v: Anne Wally Ryan på opplevelsesnæringer, Margrete Haugum på mat, Roald Lyse, virkemiddelet kompetansemegling, Øyvind Skogvold er prosjektleder for VRI, og Arild Smolan jobber med fornybar energi og miljøteknologi.

ANNONSE

En annerledes megler Seniorrådgiver Terje Bakken er en av ﬁre kompetansemeglere i VRI. Og selv om han kobler selger og kjøper som en hvilken som helst annen eiendomsmegler, er det linken mellom en problemstilling og en problemløser han ﬁnner frem til.

”

Gjennom VRI Trøndelag oppnår vi at forskere og næringsliv går sammen for å utvikle regionen innenfor våre viktigste innsatsområder. Alf Daniel Moen, fylkesrådsleder i Nord-Trøndelag

Adresseavisen samarbeidet med HiNT om å lage tv for mobil under Steinkjerfestivalen i fjor. Dette var et kompetanseprosjekt i VRI Trøndelag.

Festival-TV på mobil

Samhandling i grønne næringer:

Fra tenkeloft til konkrete problemstillinger Grønn forskning i Midt-Norge skal få frem ﬂere prosjekter med trønderske problemstillinger innen mat, jordbruk og landbruket. Her er samhandling viktig. miljøene i regionen – en oppgave som VRI Trøndelag skal arbeide med. Målet er at forskningen skal være innrettet mot de behovene som næringene har, og at det skal være mer brukermedvirkning. Dette håper VRI å kunne bidra til gjennom å koble de riktige aktørene sammen i utviklingsprosjekt. – Vi jobber allerede med lokal mat. I tillegg er det stort trykk på bioenergi i landbruket, der interessen fra gårdbrukere og andre er stor, sier Haugum.

«Grønne næringer» er et stort mangfold, viser et forprosjekt foretatt av Oi! Trøndersk mat og drikke AS i samarbeid med VRI Trøndelag. Næringen er kjennetegnet med mange små bedrifter – og mange som ikke ønsker å bli store. Disse arbeider mye alene, og samarbeid og nettverk i ulike former er et gjennomgående tema når det gjelder framtidsønsker.

Sterk merkevare I følge nettverksentreprenør, Vigdis Bolås har Trøndelag forutsetninger for å bli Norges svar på Toscana, en sterk merkevare. En merkevare som øker verdiskapingen i havbruk, landbruk, industri og reiseliv. Det krever innsats - ikke bare skippertak, men langsiktig og systematisk jobbing. Det krever kunnskap - ikke bare om mat, men om hele verdikjeden, fra (f)jord til bord. Og, fortsetter hun, det krever god og reell samhandling mellom alle involverte aktører. Derfor er hun svært fornøyd med at prosjektet Grønn forskning nå er på plass og at landbruksnæringen representert ved Samarbeidsrådet for landbruket har vært en pådriver for å få dette til. Det brukes lite penger på forskning innen grønne næringer i Midt-Norge. Derfor er

Trygg ost – kunnskapsoverføring i VRI

mer forskning på næringens premisser målet for matsatsing i VRI Trøndelag. – Vi har ikke råd til å ha for mange parallelle satsinger – vi må samle kreftene for å nå de ambisiøse målene våre, sier Mat-VRI-ansvarlig Margrete Haugum fra Trøndelag Forskning og utvikling. – Vi prøver virkelig å ta næringen på alvor og har bedt om innspill på hvor vi skal sette inn forskningsinnsatsen framover. Dette krever en større samhandling mellom FoU

|| VRI Trøndelag er et partnerskapssamarbeid mellom forskningsmiljøene, høgskolene og universitetet, næringslivets organisasjoner, Innovasjon Norge, fylkeskommunene og Trondheim kommune. I 2008–2009 har VRI Trøndelag et budsjett på ca. 38 millioner kroner. ||

– Mange bedrifter har utfordringer og problemer som de trenger hjelp til å løse, og min jobb er rett og slett å koble disse opp mot de rette forskningsog utviklingsmiljøene. Meglerne reiser en god del rundt og besøker bedrifter, de har god kontakt med næringskonsulenter og næringshager i kommunene, og får innspill til både bedrifter og konkrete problemstillinger derfra. – Det som er så bra med meglerprosjektet er at det er helt ubyråkratisk. Her finnes ingen vanskelige, og lange søknadsprosesser. Alle forespørslene vurderes og hvis vi ser at her er det mulig å koble bedrift og forskningsmiljø kan VRI være med og del-finansiere prosjektet, men bedriften må bidra med både penger og egeninnsats selvfølgelig. Problemstillingene Bakken megler er veldig varierte. Det kan være alt fra å utvikle en ny pølsetype til å destruere fiskeavfall eller produsere live mobil-tv fra Steinkjerfestivalen.

Et konkret prosjekt i VRI Trøndelag er «Trygg ost». Her møtes småskala osteprodusenter i Trøndelag og storaktøren Tine for å utveksle erfaringer om hygiene og produksjon. Også Mattilsynet er med på laget, og Matnavet ved Mære Landsbruksskole er initiativtager. – Her sørger vi for at den kunnskapen Tine har på trygg og sikker produksjon overføres til småprodusentene. Erfaringsutveksling er også en sentral del og Tine følger opp produsentene ﬂere ganger i løpet av prosjektet i tillegg til felle samlinger, sier Margrete Haugum.

Da Adresseavisen skulle dekke Steinkjerfestivalen i fjor inngikk de et samarbeid med Høgskolen i Nord-Trøndelag. Kompetansemegler Roald Lysø sto for denne meglingen, og satte Håvard Sørli på jobben. – Vi har samarbeidet med Adressa tidligere, sier Sørli. Denne gangen var det et ønske om å prøve ut mobil-tv i forbindelse med Steinkjerfestivalen. Etter diskusjoner mellom Adressa, Steinkjerfestivalen og oss landet vi på å sende live backstage intervjuer til mobiltelefon. Dette er noe vi har god kompetanse på i vårt fagmiljø, sier Sørli. Sørli er svært positiv til måte Kompetansemeglerprosjektet fungerer: Det er genialt, enkelt og håndfast med kort vei fra ideskaper til beslutningstaker. – For oss var dette en veldig god arena å prøve ut nye konsepter innen live mobil TV, som hvordan vi tenker programinnhold, kamerautsnitt og lyd når det skal presenteres på en mobilskjerm, og selv om denne biten ikke hadde den store eﬀekten, var folk fornøyde med både lyd og bilder.

Positive Forskningsmiljøene er veldig positive til å gjøre slike jobber. Det er viktig å ﬁnne forskere som er genuint interessert i saken. Det trønderske forskermiljøet får selvsagt mange forespørsler, men vi bruker forskere over hele landet og verden om det trengs. I løpet VRIs første leveår har vi meglet 43 prosjekter, avslutter Bakken.

Et annonsebilag fra Sør-Trøndelag fylkeskommune

Høgskolen i Sør-Trøndelag – mer enn ba HiST har høyt trykk på studentprosjekter og innovasjon. Men også høgskolens dyktige fagansatte blir flittig benyttet til å forske på komplekse problemstillinger for norske bedrifter. I tillegg er HiST en av få høgskoler i Norge med mange EU-prosjekter. – Studentene er en ressurs som brukes i stor grad av det private næringsliv. De får oppgaver som de løser gjennom bachelorprosjektene sine, sier Ragnhild Nisja, som

er ansvarlig for eksternrettet virksomhet ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. – Men vi må ikke glemme at bak disse studentene står dyktige faglige veiledere,

og disse legger selvsagt bedriftene også merke til. Mange ønsker å få mer samarbeid til å løse mer omfattende oppgaver enn det som inngår i et studentprosjekt.

Fra student til forsker Lisbeth Mehli, førsteamanuensis på MATteknologisk utdanning, har god kontakt med bedriftene innen sitt fagfelt. Studentene på MAT er seks måneder ute i obligatorisk praksis i forskjellige bedrifter, og får brynt seg på det virkelige arbeidslivet. – Det vi ser, er at mange ønsker å kjøpe mer forskning og utvikling fra oss etter å ha hatt et studentprosjekt, sier Mehli. Dette har høgskolens ansatte mulighet til å gjøre i forbindelse med prosjektet VRI Trøndelag og kompetansemeglerprogrammet. Dette er virkemidler for små bedrifter, slik at de kan kjøpe seg kompetanse. – Småskala matbedrifter har begrensa med ressurser og tid til å forske, de har heller ikke alltid kunnskap til å gjøre det. Men de ønsker selvsagt å utvikle seg videre og skape nye produkter. De trenger den type prosjekter vi jobber med, sier Mehli.

VRI Tettemelk

Studentene er en ressurs som brukes i stor grad av det private næringsliv. Det sier forsker og lærer Lisbeth Mehli (tv) ved Høgskolen i Sør-Trøndelag.

For tiden gjennomfører hun et forskningsprosjekt for Rørosmeieriet AS innenfor dette programmet. Det går ut på å karakterisere forskjellige tettekulturer som de bruker for å lage Økologisk Tjukkmelk. Meieriet har hatt studentoppgaver de siste to åra, og ønsket å gå et skritt over det studentene kunne prestere. Dermed ble dette en

del av VRI-pakken. Dette er et ubyråkratisk prosjekt som er raskt å få til, det krever ikke omfattende beskrivelser og dokumentasjon. – Mitt inntrykk er at bedriftene setter pris på dette, sier Mehli, som selv synes det er veldig interessant å drive denne typen «vekselbruk» med næringen. – Vi får jo utvikle og jobbe med nye teknikker som kan overføres til undervisningen. Vi holder oss oppdaterte innen fagfeltet og tilbyr forskningsbasert undervisning som ligger i front. Dette kommer studentene til gode. De får en relevant og oppdatert utdanning og tett kontakt med arbeidslivet gjennom hele studiet. De ﬂeste fagpersonene på vårt fag, sier Mehli, er utdannet forskere. 45 prosent har doktorgrad og ønsker å jobbe med denne typen oppgaver. I tillegg virker det motiverende og inspirerende.

Grossist i EU-prosjekter Akkurat det kan nok også førsteamanuensis John Birger Stav skrive under på. Ved avdeling for teknologifag har Stav og hans kolleger funnet formelen for å slippe gjennom nåløyet til EU: Fokus på innovasjon, tverrfaglighet og bekjentskaper er tre sentrale faktorer. I samarbeid med andre land, utdanningsinstitusjoner og fagfolk jobbes det intenst med ﬂere internasjonale prosjekt hvor HiST sitter i førersetet.

Bedre studenter og fagarbeidere Alle prosjektene er relatert til undervis-

Høgskolen i Sør-Trøndelag www.hist.no postmottak@hist.no 73 55 90 00

HiST gir deg kunnskapen som er vesentlig for å løse viktige samfunnsoppgaver HiST har kompetansen og gir deg utdanning innen områdene: Helse og sosial, Lærer og tolk, Teknologi og ingeniør og Økonomi og ledelse HiST samarbeider tett med offentlig og privat næringsliv i regionen HiST gir deg praksiserfaring - og du får et yrke i tillegg til en god utdanning

//Vi har kunnskapen

du trenger 20

Et annonsebilag fra Sør-Trøndelag fylkeskommune

bare undervisning

Ta i bruk mulighetene Det handler om å ta i bruk de mulighetene som ﬁnnes. EU-kommisjonen har et prosjekt som kalles Livslang læring. Her ligger det midler til utvikling. – Vi lykkes fordi vi tenker tverrfaglig og søker samarbeidspartnere som er forskjellige fra oss, sier Stav. – Vi skaper et godt samarbeidsklima ved å bli kjent med hver-

andre, og sammen ﬁnner vi spenstige løsninger. Fokuset er på innovasjon – det vi kommer opp med, må være nytt i Europa, dermed må vi også vite hvor forskningsfronten ligger. Foreløpig er HiST nokså alene fra høgskolesystemet i disse prosjektene. – For oss betyr dette at vi blir kjent ute i et internasjonalt miljø, og skaper løsninger som engasjerer regionale samarbeidspartnere og gir tettere kontakt med det lokale næringslivet.

▲

ning, formidling og forståelse av teknologi. Prosjektene har som mål å skape dyktigere studenter og bedre ingeniører og fagarbeidere til næringslivet. – Bruken av moderne teknologi er interessant, sier Stav, og forteller om et annet prosjekt som bygger på at de ﬂeste snart har mobiltelefoner med trykkfølsomme skjermer. – Vi har utviklet en løsning der læreren i løpet av en undervisningstime kan sende et spørsmål til elevene på deres mobiler, og de kan svare anonymt. Svarene kommer opp på den digitale tavla og viser hvor mange prosent som har skjønt oppgaven. Slik skaper man interaksjon i en forelesning, og vi unngår enveiskommunikasjon. Systemet kan også brukes til å løse små oppgaver raskt. Tre nasjonale sveiseinstitutt er med som sluttbrukere: Ungarn, Slovenia og Slovakia, mens utviklingen gjøres sammen med et universitet i England. Stav og kollegene hans skal teste ut responssystemet fra høsten av, og skal prøve ut én klasse med responssystem og én uten.

Førsteamanuensis John Birger Stav mener det er viktig at HiST har et internasjonalt fokus. Selv jobber han med mange EU-prosjekter. FOTO: THERESE LEE JANSEN

Fakta: HiST Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) har vel 7000 studenter og 700 tilsatte. Høgskolen er en av de største statlige høgskolene i Norge, med en lang rekke profesjonsrettede studier. HiST tilbyr fag- og profesjonsstudier innen helseog sosialfag, informatikk, lærerutdanning, næringsmiddelfag, sykepleie, teknologi og økonomi.

Elektronisk pasientjournal, digital røntgen, samt utveksling av pasientinformasjon mellom sykehus og lege er kommunikasjon som krever sikre IKT-løsninger. Dette er hovedoppgavene for KITH.

Universitetssykehuset i Trondheim og MedITNor etablerer et utstillingsvindu for medisinsk teknologi og helseinformatikk.

KITH sikrer god samhandling

MedITNor tar norsk helseteknologi ut i verden

– Vi jobber for å sikre at opplysninger om pasienten og bruker skal være trygge. Det sier en svært engasjert direktør, Tom Christensen, og fortsetter: Ved å ta i bruk IKT-løsninger som er standardisert, sertiﬁsert og samordnet av KITH, oppnås elektronisk støtte for god kommunikasjon rundt pasientbehandling og velferdstjenester.

FAKTA >> KITHs eiere er Helseog omsorgsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet samt KS. KITH har hovedkontor i Trondheim, avdelingskontor i Oslo, samt en ansatt i Bergen.

Pasienten i sentrum KITH AS ble stiftet allerede i 1990, som et nasjonalt kompetansesenter for IT i helseog velferdssektoren. Arbeidet legger grunnlaget for at relevante, nødvendige og samtykkebaserte opplysninger følger pasient og bruker i samhandlingskjeden. Slik kommunikasjon skal være sikker og trygg, og garantere for at det ikke skjer uhjemlet innsyn. Samtidig skal det være like enkelt som å sende sms eller elektronisk post. – Vi arbeider tett med virksomhetene og de ansatte i sektoren, men også med myndigheter og andre aktører, sier Tom Christensen. En slik arbeidsform er avgjørende for å sikre at elektroniske løsninger skal bidra til tjenester av god menneskelig og faglig kvalitet.

MedITNor-prosjektet ledes av KITH. Formålet er at norske bedrifter og helseteknologiløsninger utviklet i Norge skal vokse og kunne nå ut i et internasjonalt marked. Nettverket omfatter en klynge med 60 bedrifter fra hele landet, 30 av dem er fra Trøndelag. Prosjektleder Roald Bergstrøm fra KITH sier det er viktig å kunne få en arena for demonstrasjon og utprøving av helseteknologi, derfor etablerer de nå et senter som skal fungere som et utstillingsvindu for medisinsk teknologi og IKT ved St. Olavs Hospital. – St. Olavs Hospital er i ferd med å ferdigstilles som et av Europas mest moderne og beste sykehus. Mange er interessert i teknologien som er blitt utviklet, og gjennom etablering av Utstillingsvinduet skal vi både kunne vise fram teknologien samt være katalysator for utvikling av nye løsninger som helsevesenet har behov for, sier Bergstrøm. Hovedformålet er at industri, helsevesen og udannings- og forskningsmiljøene sammen skal vise at teknologi bidrar til et bedre helsevesen.

Det er et krevende prosjekt vi er i gang med. Sentrale elementer vil være teknologien i Framtidens Operasjonsstuer, IKT-løsningene bak pasientﬂyten på en sengepost samt en kunnskapsdel som skal kunne forklare samspillet mellom teknologi og helse. Helsevesenet står overfor store utfordringer. Ny teknologi kan gi bedre diagnostikk og behandling, gi kortere behandlingstid, gi mer tverrfaglig behandling samt økt grad av samhandling mellom sykehus og primærhelsetjeneste.

Prosjektleder Roald Bergstrøm

MedITNor er et ARENA-prosjekt som ﬁnansieres av Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd, og SIVA.

www.kith.no

Et annonsebilag fra Sør-Trøndelag fylkeskommune

Sykehusapotekene bidrar aktivt til riktig legemiddelbruk for å sikre pasientene god behandling.

Sykehusapotekene i Midt-Norge

Riktig legemiddelbruk Undersøkelser viser at 20 prosent av alle legemidler som forskrives i Norge, brukes på en annen måte enn slik legen hadde tenkt. Dette koster det norske samfunnet anslagsvis fem milliarder kroner i året. Sykehusapotekene kan bidra til å redusere feilbruk av legemidler ved å kvalitetssikre systemene for legemiddelbruk i sykehusene og ved å informere pasientene om hvordan legemidlene skal brukes. Sykehusapotekene i Midt-Norge HF eies av Helse Midt-Norge og er en del av spesialisthelsetjenesten. Vi består av seks sykehusapotek lokalisert ved sykehusene i Namsos, Levanger, Trondheim, Kristiansund, Molde og Ålesund.

løpet; fra innleggelse til utskriving. Slik kan vi sørge for riktig overføring av legemiddelinformasjon mellom omsorgsnivåene. Ved Sykehuset Levanger deltar farmasøyten i tverrfaglige team på to sengeposter. Her bestemmes pasientens videre legemiddelbehandling. Farmasøyten gjør i stand og kvalitetssikrer pasientens legemidler før utskriving. Pasienten får levert sine legemidler på avdelingen og får informasjon om riktig bruk og de får et eget medisinkort med informasjon om hvilke medikamenter de skal bruke videre. Dette gir økt sikkerhet når pasienten skrives ut fra sykehuset.

Legemiddelspesialister

Automatisk legemiddelforsyning

Vi har kompetanse og spesialkunnskap om legemidler. Som en del av spesialisthelsetjenesten kan vi bidra med kompetanse gjennom hele pasientfor-

Ved St.Olavs Hospital vil leveranser av legemidler til inneliggende pasienter fra 2011 skje i følgende automatiske prosess: Når legen ved pasientens seng

bestemmer hvilke legemidler pasienten skal ha, registreres dette elektronisk og en melding sendes direkte til Sykehusapoteket i Trondheim. Her pakkes legemidlene automatisk til den enkelte pasient og merkes med navn og inntakstidspunkt. Legemidlene sendes tilbake til sykehusavdelingen via det automatiske rørpostanlegget. Strekkodemerking kvalitetssikrer legemiddelleveransene slik at riktige legemidler gis til riktig pasient i riktig dose til riktig tidspunkt. Dette bidrar til økt sikkerhet for inneliggende pasienter.

Brukermedvirkning Sykehusapotekene i Midt-Norge har i likhet med alle de andre helseforetakene i Helse Midt-Norge et eget brukerutvalg. Brukermedvirkning sikrer at vi utvikler våre tjenester i tråd med hva brukerne etterspør.

Hemit betjener 20.000 av Norges mest krevende IT-brukere 24 timer i døgnet 7 dager i uka, året rundt. Hemit har ansvar for drift og utvikling av alle IT-systemene for alle helseforetakene i Midt-Norge, fra Namsos i Nord til Volda i sør.

Hemit – en attraktiv arbeidsplass – Uten oss stopper sykehusene å fungere, sier Paul Gundersen, daglig leder i Hemit. All pasientinformasjon oppdateres bare på data og ikke på papir. Vi snakker om åtte sykehus i ﬁre helseforetak i Midt-Norge, samt en rekke andre tilhørende funksjoner. De mest kritiske tjenestene Hemit har er EPJ (elektronisk pasientjournal), digital røntgen og laboratoriedatasystemer, samt system for pasientadministrasjon. Hemit jobber konstant med å forbedre sine produkter og løsninger, slik at de skal være

driftssikre og funksjonelle. Du skjønner at i et av Midt-Norges største IT-miljø er ansvaret stort, men desto mer spennende er utfordringene. Vi er en attraktiv arbeidsplass. I motsetning til mange andre ITbedrifter vokser vi, og vi søker etter ﬂere som ønsker å jobbe i en spennende og viktig bransje. Vi har spurt ﬁre Hemit ansatte om hva som gjør arbeidsplassen deres både spennende og utfordrende.

Tjenesteansvarlig EPJ Ingunn Bjørkli, It-utdannet med 13 år i bransjen: Jeg har ansvar for en gruppe som har ansvaret for å drifte Elektronisk Pasientjournal i Helse Midt-Norge. Systemet brukes av alle de åtte sykehusene, og per mars 2009 var antall journaler (pasienter) i Doculive: 1.099.561 stk. Jobben jeg gjør er variert, og den gir meg mange utfordringer. Helseforetakene etterspør stadig nye og bedre systemer. Vi jobber også med nye prosjekter. Tjenesteansvarlig Operasjonsplanlegging Rolf Holte, operasjonssykepleier i 18 år. Deretter 10 år innen helse og it-bransjen: Jeg har et spesielt ansvar for programmet Hemit har utviklet for operasjonsplanlegging. Dette brukes i dag av alle sykehusene i regionen. Med en fot i begge leire, helse og it, fungerer jeg som en slags oversetter av it-språket inn mot helseaktørene. Vi jobber tett sammen med brukermiljøet og søker stadig forbedringer. Virksomhetsarkitekt og prosjektleder Klinisk arbeidsﬂate Torill Kristiansen, sivilingeniør i data, har jobbet innen faget i 20 år, i Hemit siden 2007: Jeg har ansvaret for å etablere noe vi kaller klinisk arbeidsﬂate. Det er et helhetlig it-verktøy som gjør at helsepersonell logger seg på en gang, og får tilgang til alle systemer. Jobben i Hemit

NØKKELTALL >> Hemit kundesenter mottar ca 110.000 henvendelser i året • Hemit drifter ca. 700 servere og 14.000 PC-er med tilhørende nettverk • Hemit forvalter over 400 ulike applikasjoner og et stort antall integrasjoner mellom applikasjonene. Journalsystemet har mer enn 3500 samtidige brukere. Databasen er en av de største av sitt slag i Nord Europa. er faglig utfordrende, og det er gode muligheter for utvikling. Vi har et nasjonalt samarbeid med de andre helseregionene i Norge, og jeg synes det er givende å bidra på et område som er viktig for folk ﬂest, nemlig helse. Prosjektleder Talegjenkjenning Rune Holger Andersen, It og økonomi bakgrunn, jobbet ca ett år i Hemit.: Jeg er prosjektleder, og akkurat nå leder jeg talegjenkjenningsprosjektet i Helse Midt-Norge. Når denne funksjonaliteten er på plass snakker legen til PC-en som gjenkjenner det han sier og legger teksten inn i den elektroniske journalen. Det er svært interessant å jobbe i et sammensatt miljø, hvor utfordringene kommer fra store, komplekse og sammensatte organisasjoner. Det er spennende å være med å innføre nye arbeidsrutiner og få det til å ﬂyte ved hjelp av nye teknologiske løsninger.

www.hemit.no

Et annonsebilag fra Sør-Trøndelag fylkeskommune

Trøndelagskysten representerer mange muligheter, både for innbyggere, tilflyttere, etablerere, investorer og turister.

FOTO: LEIF HARALD HANSSEN

Kysten er klar for deg De har høye ambisjoner, de 10 kommunene på Trøndelagskysten som favner kystprogrammet «Kysten er klar». De satser på å bli den mest spennende kystregionen i Europa basert på de ressurser, fortrinn og kvaliteter som regionen har. – Dette skal vi klare! Daglig leder Leif Harald Hanssen er fast i blikket. Det kommer selvsagt ikke av seg selv, derfor skal de ti kommunene som strekker seg fra Hemne i sør til Osen i nord i Sør-Trøndelag, satse på noen utvalgte områder sammen med SørTrøndelag Fylkeskommune. Trøndelagskysten er fremst i verden på fiskeoppdrett, vi har en natur som inkluderer Norges største freda kystområde, vi har øyer i havgapet og stille viker på fastlandet. Kystprogrammet skal utnytte disse fortrinnene, og bidra til at regionen blir attraktiv for mange flere. – Vi skal drive omdømmebygging og bolysttiltak, sier Hanssen. Det er en kjempeutfordring å skaffe boliger til folk som vil bosette seg på kysten og jobbe her. Vi skal bidra til å utvikle kompetanse og teknologi som regionen etterspør, dette har Torunn

Rømma fra Åfjord et overordnet ansvar for. Vi har også fokus på å utvikle en regional, helhetlig arealforvaltning. Det er etablert en arealgruppe med Johannes Fjeldvær, Hitra, som ansvarlig for arealsatsingen. Hver kommune deltar med en representant. Gruppene skal sørge for å involvere ulike fagmiljøer i arbeidet. For å oppnå dette er vi anhengig av å løfte lokale initiativ sammen med strukturer som allerede er etablert i regionen. Gjennom å jobbe sammen skal vi oppnå mer enn hver kommune kan klare alene.

Studenter for kysten «Kysten er klar» er allerede i gang med å presentere seg for mulige tilﬂyttere. I løpet av 2009 arrangeres det i alt fem bussturer med studenter til «kysten er klar»-kommunene. Virksomheter og bedrifter fra alle

kommunene skal involveres. – I tillegg til besøket i seg selv håper vi at dette bidrar til at flere studenter skriver oppgaver relatert til bedrifter, kommunene eller annen virksomhet på kysten. Vi ønsker også å legge til rette for at flere studenter skal komme til distriktet for å jobbe om sommeren, sier Hanssen. – Samtidig kartlegger vi hva som er viktig hvis de skulle velge å flytte til en av kystkommunen for å bo her. Vi håper at Kysten er klar vil spre seg som ringer i vann og bidra til å sette kystregion på kartet regionalt/nasjonalt/internasjonalt. Vi arbeider for at så mange som mulig skal få innblikk i hvilke muligheter trøndelagskysten representerer, både for innbyggere, tilflyttere, etablerere, investorer, turister og andre grupper. Kysten er klar for alle som vil.

www.kystenerklar.no

Downlights på Trøndelagskysten Tenk om det fantes et sted hvor du kunne velge mellom en enebolig med stor tomt eller et tradisjonelt rekkehus med vakker utsikt for samme prisen som en trang treroms i byen. Tenk om du kunne finne et slikt sted, som samtidig kunne tilby dine barn trygge og gode oppvekstvilkår og et rikt fritidstilbud for hele familien. På Trøndelagskysten er det mange av dem. På toppen av det hele slipper du luftforurensning og trafikk-kø. Velkommen.

Et annonsebilag fra Sør-Trøndelag fylkeskommune

Festivalfylket – noe å leve av – mest å SoddJazz, Bussekaillfestival, Jorddunst, Stiklestadspelet, Korsvikaspelet, Pstereo, Det brinner en eld, Storåsfestiv Reiser du gjennom Sør-Trøndelag de hektiske sommermånedene, når natta er like lys som dagen og naturen på sitt vakreste, kan du øke din kulturelle kapital mange hundre prosent. For fra by og bygd og ved fjord og fjell lokkes det med spel, festivaler og kulturdager. Til sammen arrangeres godt over 100 festivaler og spel i løpet av året, og langt over 6000 frivillige er i sving under arrangementene. Det skaper entusiasme, stolthet og andre ringvirkninger. Storåsfestivalen er et godt eksempel på det.

Ut i verden

Sommerfestivalen i Selbu er en av mange festivaler i regionen.

FOTO: ANNELISE AAKERVIK

Storås var et lite sted i Meldal i Sør-Trøndelag, som få utenom bygda hadde interesse av. Men det var før festivalen. I dag er Storås et sted hele Norge har hørt om. Sveinung Sundli heter mannen som hadde visjonen og satte den ut i livet. Han ﬁkk med seg innbyggere, politikere (både lokale og regionale) og mange andre gode støttespillere. Storåsfestivalen har gjort bygda kjent i både utland og innland. Om ikke alle oppnår samme status som Storås, så blomstrer festivalkulturen i Trøn-

delag. Og det har gitt forskerne gode vilkår for å se nærmere på festival- og spelkulturen i distriktet. – Slike arrangement er med på å løfte opp plassens verdi. De gir for eksempel Storås i Meldal et mer attraktivt omdømme, sier Mariann Villa ved Norsk senter for bygdeforskning. – Den har nådd langt utover sin egen bygd, den har vokst raskt og gjort det bra. I tillegg har den satset på stedets kvaliteter. Det tror Marianne Villa er viktig. I Storåssammenheng er det selve stedet, det er skogen, og det er lokal mat. – Vi ser at stedets identitet blir styrket, og folk er stolte av plassen, enten de er innbyggere eller utﬂytta. Det gjelder for så vidt ikke bare for de store festivalene – også mindre arrangement gir denne eﬀekten. – Generelt drar store arrangementer med

Et annonsebilag fra Sør-Trøndelag fylkeskommune

Rockheim – gir deg norsk musikkhistorie i en virtuell og virkelige verden. I Trondheim bygges det som blir et hypermoderne opplevelsessenter for norsk rock og pop. I det gamle Mellageret på havna vil publikum få oppleve både konserter, utstillinger og historie. – Grunnfilosofien vår handler om sosial interaksjon, sier prosjektleder Arvid Esperø. – Vi har gått bort fra tanken om å bare stille ut gitarer og briller, og ønsker heller å gjenskape en tidsånd typisk for de enkelte tiårene. I motsetning til de fleste andre museer er det meningen at folk skal ta på ting! – En vesentlig del av publikums opplevelse skal kunne skapes av publikum selv. Brukerstyring er et sentralt og viktig begrep i planleggingen av Rockheim. Det meste vil bli knyttet opp mot dataløsninger, og dersom du tar på noe, vil noe skje. Jeg føler meg mer sikker enn noen gang på at dette vil bli et museum som aldri vil oppleves likt fra gang til gang man besøker det. Det vil få form av et eneste stort verktøy, rett og slett. Databaserte løsninger gjør at vi svært fort kan skifte utstillinger

og annet innhold, forteller Esperø. En viktig del av Rockheim er den virtuelle delen på Internett, der brukerne selv både kan ﬁnne informasjon samt laste opp ny informasjon, bilder og lyd i en «Rockipedia». I tillegg kan du entre en virtuell utgave av selve museet fra pc-en hjemme, og gå rundt med din selvvalgte ﬁgur i en 3D-framstilling av museet. Hvis du ønsker det, kan du også ta del i virtuelle konserter. Den virtuelle delen av Rockheim vil være tilgjengelig for absolutt hele verden. Vi åpner et stort vindu mot norsk pop og rock, sier Esperø. – Men det er tross alt musikken som er viktigst når en skal dokumentere norsk rockehistorie, argumenterer Eggen. I tillegg til selve lyden kommer bilder, tekster, plakater, fanziner og lignende – som alt skal digitaliseres.

t å leve for! festivalen, Lapskausfestivalen. ▲

Mariann Villa forsker på festivalkultur. Hun tror at lokale festivaler og spel gir identitet, tilhørighet og stolthet til innbyggerne. FOTO: SENTER FOR BYGDEFORSKNING. Jorddunstfestivalen på Frøya vil gi ungdommen alternativ musikk og identitet. Her fra Animal Alphas konsert på festivalen. FOTO: JORDDUNST

seg mange frivillige, og det er en forutsetning at lokalsamfunnet får et lokalt eierskap til arrangementet. Det vil forsterke fellesskapsfølelsen i bygda, sier Villa. Rent økonomisk så tjener også det lokale næringslivet på slike arrangement.

Kultur er utvikling Et historisk spel forteller dagens innbyggere om deres felles fortid og knytter dem sammen i et fellesskap. Spel og festivaler er et aktivum i mange bygdesamfunn/bydeler og skaper stort engasjement i lag og organisasjoner. Derfor har fylkespolitikerne også sagt at dette er regional utvikling – og satt av regionale utviklingsmidler til formålet.

Fakta: Sør-Trøndelag fylkeskommune gir årlig støtte til festivaler og spel i fylket, men summen de har til rådighet, er forsvinnende liten i forhold til summene det søkes om. I 2008 fikk de inn 33 søknader på til sammen fire millioner kroner. Det gjaldt for begge søknadsrunder. Fylket hadde til rådighet 627 000 det året. I første søknadsrunde for 2009 har 14 stykker søkt om til sammen 1,5 millioner kroner. Fylkeskommunen har bevilget ca. 700 000 til diverse spel og festivaler i Sør-Trøndelag.

Skaper identitet på Frøya – Jorddunstfestivalen var i utgangspunktet ment som en reaksjon på ensidigheten i musikktilbudet på Frøya og Hitra i SørTrøndelag. Det sier Frode Reppe, primus motor for Jorddunstfestivalen på Frøya, som huser 4000 innbyggere. – Felles for alle oss som bruker mesteparten av vår fritid på dette, er at vi ønsker å gi et lite bidrag til at alle skal trives her. Vi håper at dette igjen skal medføre at ungdommen skal vurdere Frøya

og Hitra som et mulig sted å bosette seg etter endt utdanning. En annen årsak til at vi arrangerer Jorddunstfestivalen, er at vi ønsker å gi et lite bidrag til det kulturelle mangfoldet. I år ﬁkk Jorddunst støtte fra Fylkeskommunen for første gang, og det er de fornøyde med. De tjener ikke penger på festivalen, men sammen med støtte fra den største bedriften på øya går det rundt. Jorddunst arrangeres 16.– 19. juli.

Et annonsebilag fra Sør-Trøndelag fylkeskommune

Ørland hovedflystasjon

Grønn flyplass Vi er i dag en av Europas mest miljøvennlige flyplasser og bruken av skadelige miljøstoffer er minimale sammenlignet med andre flyplasser. Hovedflystasjonen deltar i forskningsprosjekt med Sintef når det gjelder bruk av skadelige kjemikalier på rullebaner og fly. Optimal sikkerhet og bevaring av miljøet er viktige faktorer for Ørland.

for Norge og NATO

Nærhet

Treningsarena

Ørland og Bjugn er en viktig og sentral del av Trøndelag. Det tar under en time med hurtigbåten fra Trondheim eller 70 minutter med ﬂy (Air Norway) fra Oslo å komme til Ørland. Vår region tilbyr tung kompetanse innen forskning og undervisning, stor variasjon og bredde innen idrett og kultur. De som jobber på Ørland hovedﬂystasjon bor enten i storbyen Trondheim eller i moderne lokalsamfunn her på Fosenhalvøya med godt utbygd infrastruktur tilrettelagt for familier. Du har valget og mulighetene i denne regionen.

Ørland hovedflystasjon har som mål å bli Nord-Europas største treningssenter for luftstyrker. Vi har utviklingsmulighetene og luftrommet som trengs og samtidig muligheter for samtrening med alle forsvarsgrener! Lite sivil lufttrafikk gjør at vi har lufta nesten for oss selv og det er grunnen til at halvparten av all alliert trening i Norge i dag foregår fra Ørland. Vi har i gjennomsnitt 100 000 gjestedøgn hvert år. To minutter bruker vi på å fly til militære skytefelt på land og flybasen er omkranset av sjø fra tre kanter. Her trenes det på avanserte luft-tilluft og luft-til-bakkeangrep. Stabile vær og klimaforhold gjør treningsforholdene svært gunstige. 99 prosent av flytiden i norske jagerfly brukes i dag til trening. De nye kampflyene, Joint Strike Fighter er den største enkeltinvesteringen på fastlandet noensinne. Ved vår flybase kan en få maksimal utnyttelse av flykjøpet. Vi trener for å feile minst mulig.

Rekruttering 650 mennesker jobber på Ørland og 350 soldater avtjener verneplikten hvert år. Vi rekrutterer personell fra en stor region med et befolkningsgrunnlag på 700 000 innbyggere. Luftkrigsskolen ligger i Trondheim og regionen har tunge utdanningsinstitusjoner som NTNU, HINT, og HIST for å nevne noen. Vi får tak i de beste folkene og her legges alt til rette for hele familien.

Norge skal bli best i verden på ingeniørvitenskap for ﬁskeoppdrett. Fisken skal få det bedre og sikkerheten styrkes.

ACE

– verdens fremste storskala senter for havbruksteknologi

Det skal et fullskala testsenter til over 200 millioner kroner sørge for. På Valsneset i Bjugn i Sør-Trøndelag utvikles det som skal bli det fremste storskala forskningssenter for oppdrettsteknologi i verden – ACE (AquaCulture Engineering). – Midt-Norge er fremst i landet innen ﬁskeoppdrett og teknologiutvikling. Derfor er det helt riktig å plassere et senter som dette her. Vi skal utvikle dagens og morgendagens havbruk i tett kontakt mellom næringen og FoU-miljøene slik at det blir enda bedre og mer miljøvennlig enn i dag, sier daglig leder Finn Victor Willumsen. – Med en rekke varierte anlegg på sjø for testing av løsninger og tre

konsesjoner for oppdrett av laks, settes forskningsmiljøet i Midt-Norge sterkere på kartet både nasjonalt og internasjonalt når det gjelder havbrukskonstruksjoner, sier Karl A. Almås, administrerende direktør ved SINTEF ﬁskeri og havbruk.

Gir nye muligheter I samarbeid med SINTEF SeaLab og NTNU skal forskningssenteret jobbe med framtidsrettet miljøteknologi for havbruksnæringen, for å redusere rømming ved oppdrettsanleggene, bedre sikkerheten og øke kunnskapen i næringen på ﬁskevelferd og etisk produksjon. Framtida tilsier større, tøﬀere og fjernere oppdrettsanlegg. Konsekvensen av rømningsulykker øker, og anleggene og drifta blir mer automatisert. Det betyr at også behovet for personell vil endre seg – teknologene blir mer og mer viktig. Utviklingen gir

nye muligheter, men det stilles også nye krav. I stor grad vil vi prøve ut ny teknologi i forhold til overvåking, kommunikasjon, og rømningsproblematikk, sier Gunnar Senneset, som er seniorforsker ved SINTEF Fiskeri og havbruk. – Vi skal bygge opp databaser om miljøbelastninger ved slike store anlegg, hva som påvirker ﬁskens velferd og den dagelige driften på anleggene. Slike databaser vil gi grunnlag for å utvikle ny teknologi og bedre drift på anleggene. Når ACE kommer i drift sommeren 2009, vil både private og oﬀentlige aktører være kunder. ACE har som mål å bli et nav i EUs storskala infrastruktur for havbruk. Anlegget skal bygges ut i tre trinn, og vil stå ferdig i 2013.

Finn Victor Willumsen, daglig leder.

SINTEF Fiskeri og Havbruk og NTNU eier i dag 67 % av aksjene i ACE. Både Sør-Trøndelag Fylkeskommune og Bjugn Kommune sitter med mindre eierandeler.

www.aceaquaculture.com

Et annonsebilag fra Sør-Trøndelag fylkeskommune

Innovasjon, entreprenørskap og forskning er tre viktige pilarer når Bjugn retter blikket framover.

Kommunene Ørland og Bjugn ønsker å bli en del av «teknologihovedstaden”! Derfor har de inngått en partnerskapsavtale med SINTEF – resultatet er prosjektfabrikken «Gode Sammen».

Bjugn – en framtidsrettet kommune

Gode Sammen – skaper vekst og utvikling

– Dette ligger i vår regionale utviklingsstrategi, sier rådmann Tor Langvold i Bjugn kommune. Vi ønsker blant annet at ungdommen vår skal få anledning til å utvikle sine gründerideer i et fagmiljø som inspireres bl.a. fra universitets- og høyskolemiljøet i Trøndelag, og som framstår som et kreativt og attraktivt utviklingsmiljø for kommende etablerere. Gjennom selskapet Gode Sammen AS, som eies av kommunene Bjugn og Ørland, og som driftes av forskningsstiftelsen SINTEF, jobbes det med å etablere en entreprenørskapsskole i tilknytning til Fosen videregående skole og Campus Fosen. – Modell og mønster for en slik fagskole

er hentet fra Leksand i Sverige, som vi har et godt samarbeid med, sier Langvold.

Fokus på forskning I tillegg er det etablert to nasjonale forskningssentra på Valsneset. ViVa AS er det nasjonale forskningssenteret for vindkraft og arbeider tett opp mot de sentrale kunnskapsmiljøene innenfor utviklingen av vindkraft i Norge. På samme sted bygges ACE AS (Aqua Culture Engineering). Det skal bli et internasjonalt forskningssenter for havbruksteknologi. – Begge forskningsparkene har vi stor tro på, sier Langvold. Bjugn kommune er også medeier i Access Mid-Norway som skal legge til rette for at europeiske selskaper skal ﬁnne det attraktivt å etablere seg i vår region. Vi deltar i utviklingsprosjektet Kysten er klar, som er initiert av Sør-Trøndelag fylkeskommune. Her har vi fokus på tre ting: Omdømmebygging – Kompetanseutvikling – Arealplanlegging. Det er mye spennende som skjer i Midt-Norge og i Bjugn. Framtida ligger her. Velkommen til oss.

Kommunesenteret Botngård i Bjugn kommune med Campus Fosen og Fosenhallen i forgrunnen.

Ordfører i Bjugn, Arnﬁnn Astad, og ordfører i Ørland, Hallgeir Grøntvedt, underskriver partnerskapsavtalen med SINTEF ved konserndirektør Unni Steinsmo i mai 2007.

Gode Sammen er et modig samarbeid mellom kommunene Ørland og Bjugn og forskningsstiftelsen SINTEF. Med tilgang til riktig kunnskap og kompetanse basert på lokale behov, skal de sammen initiere, koordinere og iverksette planer og målsettinger som kommunene Ørland og Bjugn har for vekst og utvikling. En viktig verdi i dette arbeidet er å være ”tett på”, sier prosjektleder Arnt-Ivar Kverndal fra SINTEF. – Vi bruker derfor mye tid rundt bordet sammen med næringsliv, oﬀentlig virksomhet og andre aktører i regionen. Slik kan vi også klekke ut gode prosjekter. Den primære forretningsideen er å drive prosjektutvikling og bistå med kunnskap som er forankret i forskning.

Samtidig skal samarbeid og relasjoner utvikles mellom aktørene. Dette bidrar til å bygge opp tillit og samtidig bygge ned hindringer for tettere samarbeid framover. Og etter nesten 2 års operativ virksomhet begynner resultatene å komme, forteller Kverndal. Vi har satt stedsutvikling på agendaen. Her jobber vi med å følge opp mange kreative innspill vi ﬁkk etter å ha jobbet med 63 arkitektstudenter fra NTNU. Vi kobler grunnskolen mot næringslivet gjennom en pedagogisk plattform som vi kaller for praksisnær Undervising. Vi jobber tett på det lokale næringslivet – noe som har medført en rekke ulike kompetansemeglingsprosjekter. Her får bedriftene forskerhjelp til å utvikle seg og løse problemer.

Mer på: www.godesammen.no.

Skøytesport på elitenivå, elever med gründer-teft og et vell av kulturarrangementer. Campus Fosen i Bjugn gjør kommunen godt!

Det er i Bjugn det skjer! Campus Fosen KF er et foretak eid av Bjugn kommune. Selskapet ble etablert for å stå for utbyggingen av Nye Fosen videregående skole, Bjugn kulturhus og FosenHallen. Campus Fosen skal være Bjugn kommunes fremste redskap for positiv utvikling i kommunen. Dette er vår jobb. Det sier Ådne Røkkum, leder av CF. Og jammen har de også fått det til.

Ti i stil FosenHallen har enestående kvaliteter som ﬂerbrukshall, og arrangementene er mange. Her suser veteraner, amatører og profesjonelle skøyteløpere rundt på perfekt is. Og rosen kommer fra pålitelig hold. Blant annet landslagstreneren for skøytelandslaget, Peter Mueller. – Hallen er rett og slett helt fantastisk! Helt utrolig. Her går det an å gå på skøyter, spille ishockey og sparke fotball samtidig. Dette klarer de ikke å få til i Oslo en gang, som er en storby, men et så lite sted som Bjugn får det til. Jeg

har hørt om dugnadsånden for å få til dette, og alle de timene de har jobbet. Det er meget beundringsverdig.

Store planer På relativt kort tid har man maktet å bygge opp Campus Fosen som en solid merkevare for framtida. Selv om de to store fyrtårnene i selskapet er Bjugn kulturhus og FosenHallen, arbeides det kontinuerlig med andre og spennende utviklingsoppgaver. Vi planlegger blant annet et fagskole-/høyskoletilbud i entreprenørskap. Dette vil bli et skoletilbud ut over videregående opplæring, som tar sikte på å hjelpe unge gründere til å starte opp egne virksomheter. Vi ønsker også å satse på en spisset toppidrettslinje for skøytesport ved Fosen videregående skole fra høsten 2009. Den blir det eneste toppidrettstilbudet for skøytesport i landet. Andre viktige oppgaver er å utvikle en langsiktig arrangementsstrategi for

FosenHallen, i samarbeid med Bjugn/ Ørland skøyteklubb og Norges skøyteforbund, og mulighetene er mange: Fra VeteranVM 2009, til World Cup senior innen 2012. Og vi må ikke glemme at vi også jobber med utvikling og drift av Ressurssenteret ved Fosen videregående skole. Dette vil være kompetanseutvikling særlig rettet mot voksenopplæring, videreutdanning, kurs og kompetansebygging for bl.a. næringsliv og oﬀentlig sektor.

Med FosenHallen som en del av Campus Fosen kan Bjugn kommune arrangere skøyteløp på internasjonalt nivå.

www.bjugnkulturhus.no

www.fosenhallen.no www.campusfosen.no

FOTO: BERNO HJÄLMRUD

Et annonsebilag fra Sør-Trøndelag fylkeskommune

Når det viktigste på jobben skjer ute, skal du ikke sitte mye inne Partner gir bedriften effektive banktjenester så de ansatte kan være tilstede der resultatene skapes. Partner bedriftsprogram inneholder alt av bankprodukter og rådgivning på ett sted, og bidrar til å gjøre arbeidsdagen enklere. Våre partnerprogram er tilpasset små og mellomstore bedrifter, og passer for alle fra oppstart til videreutvikling. Ring oss på Bedriftsservice 07700, valg 2, kontakt nærmeste bedriftssenter i DnB NOR, send SMS: PARTNER til 07700 eller registrer deg på www.dnbnor.no/partner så kontakter vi deg.

DnB NOR. Vi vil gjerne være med.

www.dnbnor.no/bedrift

OLAVSFESTDAGENE MAKELØSE OPPLEVELSER Konserter innen pop, rock, jazz og klassisk Gå ikke glipp av det unike barne- og familieprogrammet: OLAV DEN HELLIGE En dramatisert musikkfortelling i Nidarosdomen PILEGRIMSVANDRING FOR BARN TIL NIDAROSDOMEN RIDDERTURNERING MED JAMTLANDICUM Barna kan også prøve seg som riddere VERKSTØY (urpremiere) Cirka Teater med Moldons magiske musikkmaskin VÅRT MERKELIGE KOSMOS Multimedieshow med astronomen Knut Jørgen Røed Ødegaard Historisk marked • Dyrenes karneval • Sirkusskole Folk og røvere i Kardemomme by, og mye mye mer!

www.olavsfestdagene.no 28

%+47 73 84 14 50

Trondheim 28. juli – 4. august