Tromso

Det beste er

HELE BILAGET ER EN ANNONSE FRA

Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø (UiT)

Når hvert sekund teller

Studentene i Tromsø bruker moderne pasientsimulatorer når de lærer seg å redde liv, nå også en elektronisk baby. side 8–9

Maria valgte forskerlinja I TROMSØ side 2–3

Bilaget distribueres med Aftenposten april 2011

Hele bilaget er en annonse fra UNN og UiT

Forbløffende fakta om Tromsø Beliggenhet: 69° 40’ N, 18° 55’ Ø (på høyde med Sibir og nordlige Alaska) Innbyggere: 67 000 Studenter: 10 000 Kulderekord: – 18 °C (Oslo: – 26 °C) Varmerekord: + 30°C Gjennomsnittlig nedbør: 1031 mm/år (Bergen: 2250 mm) Snørekord: 240 cm, 29. april 1997 Preparerte løyper: 148 km Midnattssol: 20.05.–22.07.

Mørketid: 25.11.–17.01.

Flytid Oslo–Tromsø: 1 time og 50 minutter Direkteruter til 31 destinasjoner Reisetid fra flyplassen til sentrum: 10 minutter 33 % av befolkningen har høyere utdanning (mot 26 % i resten av landet) Tromsø er blant de mest likestilte kommunene i landet. Byen har en høy andel kvinnelige ledere, og inntektsfordelingen mellom kvinner og menn er jevnere her enn i resten av landet.

Gir karrieren en pangstart Medisinstudent Maria Arlén Larsen (25) vet at hun har mange å konkurrere med når hun skal ut i jobb. – Forskningserfaring og publiserte artikler gjør at man skiller seg ut i mengden, mener den målbevisste tromsøjenta.

– Det er mange studenter som ikke har oppdaget at forskerlinja er en gullpakke. Både faglig og økonomisk, sier Maria Arlén Larsen.

Etter ett år på medisinstudiet hadde hun bestemt seg: Forskerlinja ville åpne mange nye muligheter.

Planleggingsår – Den store fordelen var at jeg hadde Universitetssykehuset som nærmeste nabo. Her kunne jeg oppsøke fagfolk og få veiledning allerede i søkerfasen, forteller Maria. Hun brukte andreåret til å orientere seg rundt et tema hun alltid har

SOSIALT: Studenthuset Driv er studentenes egen uteplass i Foto: Markedsmedia / Bård Løken, Destinasjon Tromsø Tromsø.

Åpne dører UiT har flest vitenskapelige ansatte per student og er kjent for å ha kort vei mellom student og professor. Studentene i Tromsø kommer nærmere fagmiljøet sitt enn ved noe annet universitet i Norge.

– Vi har tilgang til åpne ferdighetssentre med veileder på ettermiddagstid, og siden Universitetssykehuset ligger en gangbro unna, har vi mye av praksisen og all klinisk undervisning på sykehuset. De fleste avdelingene har «open-door policy», og studentene oppfordres til å hive seg med på morgenmøter eller visitter, forteller medisinstudent Cathrine Finvåg.

interessert seg for: overvekt og kroppens evne til å håndtere fett. Dermed var hun klar til å ta ett års pause fra medisinstudiet for å gå forskerlinja.

Forskningsstipend Maria har brukt tre somre på heltid til å forske, finansiert av forskningsstipender.

– Det er jo fantastisk å få betalt for å jobbe på sitt eget prosjekt, sier hun.

Utgangspunktet hennes var friske, overvektige mennesker, og målet var kort fortalt å finne ut om kroppen deres håndterte fett på en annen måte enn friske normalvektige. Faget har også brakt henne over Atlanteren, til fagmiljø i New York som har langt større kunnskap om dette temaet enn det vi finner her til lands.

– Kjempespennende, synes Maria, som er kjempeglad for den kliniske erfaringen hun har fått, samtidig som hun med solid fagkompetanse i ryggen også har kunnet gjøre selvstendig laboratoriearbeid.

Modell og danser Akkurat nå finner vi den aktive tromsøjenta i London. Hun har ryddet tid til å dyrke sine andre interesser innimellom forsking og studentliv: Hun jobber som modell og danser. En frihet hun mener kan krediteres erfaringene fra forskerlinja.

– En av fordelene med å ta forskning på alvor tidlig i studiene er nemlig at du blir strukturert, selvstendig og vant til å jobbe målbevisst mot deadlines, mener Maria.

– Derfor brukte jeg kortere tid på 5.-årsoppgaven enn jeg ellers ville ha gjort, og fikk frigjort tid til å reise og oppleve, sier Maria Arlén Larsen.

FORDEL: Medisinstudent Maria Arlén Larsen mener det har mange fordeler å skaffe seg forskererfaring tidlig i utdanningsløpet.

Hun nevner økonomisk frihet og kortere studietid, dersom hun velger å ta doktorgrad. Da slipper hun nemlig å ta det obligatoriske forskerkurset.

Foto: Markedsmedia / Bjørn-Kåre Iversen

Hele bilaget er en annonse fra UNN og UiT, distribuert med Aftenposten april 2011

+47 69 20 40 20 Vålerveien 159 | 1599 Moss www.markedsmedia.no

Spørsmål om innholdet i bilaget kan sendes til: redaksjonen@helsefak.uit.no • kommunikasjonssenteret@unn.no prosjektleder: Bent Mattis Omdal tlf.: 412 89 777 bent@markedsmedia.no salg: Kari Jensen tekst Inger E. Eftevand Orvin Elisabeth Øvreberg

grafisk form: Johnny Thoresen forsidefoto: Marius Fiskum (design og styling: Nina Erdahl) repro: JMS trykk: Polaris Trykk Trondheim, FV trykk as, Media Norge trykk Oslo AS

ØNSKER DU INFORMASJON OM BILAG I RIKSPRESSEN, KONTAKT BENT M. OMDAL, TLF.: 412 89 777

2

www.uit.no/farmasi

Måler blodsukker med mobilen Ett stikk i fingeren, og mobilen kan lese av blodsukkeret ditt. Ny app innen telemedisin er en realitet.

En ny oppfinnelse fra Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) sørger for at personer med diabetes kan måle blodsukkeret sitt med mobiltelefonen. I følge NST, som er organisert under Universitetssykehuset Nord-Norge, er telefonapplikasjonen spesielt egnet for personer med diabetes type 2. For denne pasientgruppen er det viktig å ha oversikt over hvilken innvirkning

matinntak og fysisk aktivitet har på blodsukkernivået, og dette kan de lett holde styr på ved hjelp av app-en som kalles Diabetesdagboken. Nyvinningen er laget i samarbeid med Det helsevitenskapelige fakultet og Diabetesforbundet.

App-en er ikke på markedet ennå, men studenter fra Universitetet i Tromsø skal se nærmere på muligheten for å kommersialisere applikasjonen.

resepten på god medisin Foto: Bjørn-Kåre Iversen, Helsefak/UiT

«

Foto: Markedsmedia / Jarl-Stian Olsen, NST

«

Det er mange studenter som ikke har oppdaget at forskerlinja er en gullpakke. Både faglig og økonomisk.

Maria Arlén Larsen

Foto: Markedsmedia / Jerome Shaw

FARMASI

Farmasi er læren om legemidler, og kommunikasjon er en viktig del av farmasøytjobben.

Nysgjerrig på oppskriften?

Alle farmasøyter utdannet ved Universitetet i Tromsø har så langt fått jobb etter endt utdanning. Brorparten får tilbud allerede før de har fullført mastergraden.

Apotek, sykehus, universitet, legemiddelindustrien og andre private og offentlige bedrifter kniver om de klokeste hodene.

Søknadsfrist 15. april

Hele bilaget er en annonse fra UNN og UiT =^aYZ AnYZghZc Zg hidai Vk _dWWZ bZY bVc\Z `dbeZiZciZ bZYVgWZ^" YZgZ ^ =ZahZ CdgY >@I d\ hZg bZY heZcc^c\ e k^YZgZjik^`a^c\Zc Vk >@I"dbg YZi ^ =ZahZ CdgY#

ANNONSE

6kYZa^c\hgVY^d\gV[ >c\jcc H`_ZgkdaY ]Vg VchkVg [dg >I"a³hc^c\Zg e g³ci" \Zc! d\ hZg i^a Vi g³ci\ZcW^aYZcZ Wa^g i^a\_Zc\Za^\Z YZg YZi [dgkZciZh# Ä CZiikZg`! YViVWVhZg d\ hZgkZgZ ] cYiZgZh Vk =ZahZ CdgY >@I! d\ YZi Zg Y^i k^ ]ZckZcYZg dhh c g k^ hi g [Vhi! h^Zg ]jc#

Fv B7= C;: AB?D?AA;D =jc Zg ^``Z gZYY [dg Vi haV\dgYZi h`Va Wa^ deeWgj`i! =^aYZ AnYZghZc ^ =ZahZ CdgY >@I# IkZgi ^ bdi! _d bZg YZi [ZhiZg hZ\ ^ WZk^hhi]ZiZc! _d bZg [dgea^`iZcYZ Wa^g YZi aZkZ dee i^a YZi hdb Zg `_ZgcZc ^ k^g`hdb]ZiZc#

– Vi har satt oss som mål å ha stor grad av nærhet og kunnskap om den kliniske virksomheten, sier avdelingsleder for avdeling for infrastruktur og basistjenester Hilde Lydersen. Det vil si et det er en målsetting å ha så bred kontaktflate som mulig mot klinikken og pasientbehandling. Dette er vår eier, Helse Nord, sin primæroppgave.

– Der skal vi helt klart være i forkant av utviklingen, og hos oss satses det på å ha den nødvendige fagkompetanse som kan være med på det utviklingsløpet vi nå ser konturene av. I årene framover blir det viktigere enn noen gang å videreføre det vi har flagget til nå, nemlig utvikling av høy IKT-faglig kompetanse, sier Hilde Lydersen.

Livsnært Dermed bruker Helse Nord IKT store menneskelige og tekniske ressurser på å sikre at IKT løsningene fungerer for dem som behandler pasientene.

– Det forutsetter at vi er ute i felten, der behovene oppstår, sier Lydersen. Hun er opptatt at det meningsgivende i nettopp det, å være nær der behovene finnes. Samtidig krever de store og komplekse systemene høyt kompetente medarbeidere, og Hilde legger ikke skjul på at det er motiverende å jobbe med komplekse og avanserte IKT løsninger.

Naturens lekestue Det er disse grunntankene som pulserer i det unge, dynamiske og aktive miljøet som preger Helse Nord IKT, ikke bare i Tromsø, men spredt over hele landsdelen. En levende interesse for å treffe akkurat der skoen trykker, og finne løsninger som er tilpasset alle behov.

– Men når arbeidsdagen er over, da finner du mange av oss ute i den fantastiske lekestua som naturen i NordNorge byr på. Tilgjengelig og utfordrende, enten du er høydesøkende eller trives i skjærgården.

Hilde Lydersen, som selv bor i Tromsø, legger ikke skjul på at det faktum at Tromsø byr på så mye mer en tøffe IKT-tekniske utfordringer, gjør det attraktivt å bo i byen.

– Akkurat det preger miljøet hos oss. Det er spennende nok med avanserte og komplekse løsninger og utviklingsprosjekter med høyt faglig nivå, men det er viktig med en vitamininnsprøytning i et stillesittende yrke. Der byr Nord-Norge på mange muligheter, avslutter Hilde Lydersen

Store oppgaver Nettopp i disse dager er pulsen høy hos Helse Nord IKT. Helse Nord har nettopp offentliggjort at det skal investeres betydelige beløp de nærmeste årene til anskaffelse av nye kliniske systemer. Helse Nord IKT vil ha en sentral rolle i denne prosessen hvor regionalisering av både organisasjon, prosess og teknologi er en sentral målsetting.

B:G >C;DGB6H?DC ;>CC:G 9J Eu LLL#=:AH:"CDG9#CD$=:AH:"CDG9">@I$86I:<DGN&'*,(#=IBA Har du lyst å bli varslet når Helse Nord IKT lyser ut stillinger – send en mail med en kortfattet CV til rekruttering@hn-ikt.no

=ZahZ CdgY >@I Zg Zc k^g`hdb]Zi ^ =ZahZ CdgY hdb h`Va/ W^YgV i^a hiVcYVgY^hZg^c\ Vk >@I"i_ZcZhiZg d\ iZ`cdad\^ ^ =ZahZ CdgY aZ\\Z i^a gZiiZ [dg Z[[Z`i^k ZaZ`igdc^h` jikZ`ha^c\ d\ hVb]VcYa^c\ bZaadb ]ZahZ" [dgZiV`ZcZ W^YgV i^a WZYgZ gZhhjghjicniiZahZ d\ egd" hZhh[dgWZYg^c\Zg ^ ]ZahZ[dgZiV`ZcZ \_³gZ i^aeVhc^c\ i^a cVh_dcVaZ `gVk d\ bncY^\]Zihe aZ\\ Zc`aZgZ d\ bZY b^cYgZ gZhhjghWgj` aZkZgZ >@I i_ZcZhiZg bZY ³ch`Zi `kVa^iZi d\ i^a\_Zc\Za^\]Zi i^a hVbia^\Z ]ZahZ[dgZiV` > =ZahZ CdgY \_Zccdb[³gZ jik^`a^c\hegdh_Z`iZg ^ hVbVg" WZ^Y bZY hn`Z]jhZcZ =ZahZ CdgY >@I ]Vg ^ YV\ &,% YZY^`ZgiZ bZYVgWZ^YZgZ hegZYY dkZg ]ZaZ CdgY Cdg\Z

Foto: Markedsmedia / Marius Fiskum

Hele bilaget er en annonse fra UNN og UiT

Kulturarrangementer med høy studentfaktor: Januar: Tromsø internasjonale filmfestival • Nordlysfestivalen hyller klassisk/kunstmusikk Juli: Buktafestivalen er en utendørs rockefestival August: Ølfestivalen September: Døgnvill, Nord-Norges største musikkfestival • Stumfilmdager Oktober: BarentsJazz • Insomnia (elektronika/techno)

MANGFOLD: Når medisinstudent Terje Holmlund (t. v.) ikke er på topptur eller på forelesning, spiller han i gruppa Strand-a-felt-a-Sound.

Utelivsbyen Tromsø T

romsø er landskjent for sitt festlige nattliv. Ingen andre byer i Norge har så mange barer i forhold til innbyggertall. Om sommeren må utestedene ha blendingsgardinger for å holde midnattssola unna dansegulvene, og for mange er det en absurd opplevelse å komme ut fra mørke barer midt på natta for å bli blendet av midnattssol og fuglesang.

En av grunnene til at det er så mye liv i en såpass liten by, er Universitetet i Tromsø. Når 10 000 studenter inntar en liten øy i havgapet, setter det et festlig preg på byen – den sover aldri, selv ikke i vintermørket.

Noe for enhver Tromsø består av cirka 67 000 innbyggere, og innbyggertallet er stadig økende. Byen tiltrekker seg også mange turister. Folk

ønsker å oppleve byen som blant annet er kjent for Buktafestivalen, Døgnvillfestivalen og Tromsø Filmfestival.

21-åringen Cathrine Finvåg fra Nordland studerer medisin på andre året og er svært fornøyd med det Tromsø har å by på. Som leder for studentutvalget ved Det helsevitenskapelige fakultet har hun også en bred kontaktflate blant studenter. Hun mener ingen behøver å sitte på hybelen og kjede seg mellom forelesninger og oppgaveskriving.

– Nei, her er noe for enhver smak, sier Cathrine Finvåg begeistret.

– Jeg kan for eksempel nevne Driv, studenthuset som er Nord-Norges største konsertscene. Her arrangeres konserter, quiz, temakvelder og fotball på storskjerm, forteller hun.

Foto: Markedsmedia / Gunnar Graff

For noen studenter betyr uteliv barrunder og fest, mens andre tenker på toppturer og opplevelser i flott natur.

Utelivet i Tromsø har begge deler.

SKIGARASJE: Universitetet har kort vei til lysløypa, og mange benytter ski på vei til jobb eller studier.

For nye studenter er det betryggende å vite at det arrangeres fadderuke og studentuke ved skoleårets oppstart, med konserter og sosiale arrangement for studentene.

– På medisin og odontologi arrangeres det i tillegg egen fadderperiode med alt fra fjellturer til rebusløp og bar-til-bar-runde.

Jeg kan heller ikke la være å nevne Oktoberfesten, en fargesprakende temafest med høy sosial faktor. 1000 solgte billetter hvert år forteller om et populært arrangement.

Cathrine snakker for Det helsevitenskapelige fakultet, hvor hun har erfart en åpen kultur som gjør det lett å komme inn i studentmiljøet.

STUDENT: – Tromsø byr på det meste, mener 21-åringen Cathrine Finvåg fra Nordland. Hun er leder for studentutvalget ved Det helsevitenskapelige fakultet og studerer medisin Foto: Markedsmedia / Marius Fiskum på andre året.

Skigarasje Noe annet fasinerende ved Tromsø er den enorme skiinteressen. Ved inngangspartiet

Foto: Markedsmedia / Jon Terje Eiterå

Fadderordning

OKTOBERFESTEN: Et kostymeparty som drar 1000 studenter hvert år. Her er to nydelige drueklaser.

til Det helsevitenskapelige fakultet er det en såkalt skigarasje. Å gå på ski til og fra jobb og studier er helt vanlig.

– Det er kort vei til lysløypa som strekker seg over hele Tromsøya, og mange benytter sjansen på fine vinterdager, forteller Cathrine Finvåg.

Er man ikke så glad i ski, så har universitetet et eget treningssenter, Kraft, som har en enorm klatrevegg. Her arrangeres det alt fra spinning til zumba.

– Totalt sett et ypperlig utgangspunkt for det gode studentliv!

5

Hele bilaget er en annonse fra UNN og UiT ANNONSE

-)$4 ) %4 !2+4)3+

%6%.492 Årlig passerer 1,6 millioner passasjerer gjennom Tromsø lufthavn. Et møte med Nord-Norges hovedflyplass er et møte med verden. Bokstavelig talt.

)

shavsbyen, Nordens Paris, NordNorges knutepunkt. Tromsø har som andre kjære barn mange navn, men bare én moderne og effektiv innfallsport: Tromsø lufthavn.

Og for den som først har landet i Tromsø, i sjenerøst møte med fjord og fjell i nord, er inntrykket uslåelig. At sentrum av byen ligger i umiddelbar nærhet, med god kommunikasjon til og fra lufthavnen, er slett ingen ulempe. Alt er tilgjengelig i byen som binder fylket sammen. Reiseliv og opplevelsesnæringen – Tromsø byr på en unik kombinasjon av urbant liv og spektakulær natur. Tromsø lufthavn kan være ditt første møte med et arktisk eventyr, sier Hans Børre Joakimsen, lufthavnsjef ved Tromsø lufthavn.

Han vet hva han snakker om. Hvor mange passasjerer har ikke i årenes løp begeistret bedyret at Tromsø har satt seg i sjela - for alltid! En by å komme tilbake til!

Forskningssentrum Kunnskapsbasert næringsvirksomhet står sterkt i Tromsø, og næringen er i stadig utvikling.Tromsø ligger på flere fagområder i verdenstoppen hva forskning angår.

Byen er et import- og eksportsentrum for kompetanse innen en rekke fagfelt.

– I dag har vi ni daglige avganger til Oslo. Det skulle vært interessant å vite

hvor mye kompetanse som passerer Tromsø lufthavn i løpet av en uke, målt i studiepoeng, sier Joakimsen, vel vitende om at luftveien til Tromsø er en forutsetning for mye av aktiviteten som foregår ved nettopp verdens nordligste universitet. Eller Universitetssykehuset, for den saks skyld.

Store utfordringer Nettopp Universitetssykehuset i Tromsø bringer mange mennesker til byen. For mange i Nord-Norge et nettopp sykehuset et trygt holdepunkt når livet viser seg fra vrangsida. Da er trygg og lettvint adkomst en forutsetning.

I 2020 vil antallet passasjerer etter prognosene passere to millioner, en milepæl for lufthavnen.

– Utfordringene er mange. Kravet om å vise pass for å reise til Svalbard er ett eksempel.

Lufthavnsjefen mener helt klart at behovet for en moderne utenlandsterminal vil tvinges frem i takt med trafikkveksten.

– Vi ønsker å gå i takt med næringslivet og utvikle terminalen for flyplassen etter hvert som trafikken øker, sier Hans Børre Joakimsen.

Han tror tromsøfolk bryr seg om flyplassen sin, og vil være med og kjempe for dagsaktuelle alternativer.

Hele bilaget er en annonse fra UNN og UiT

Tromsøundersøkelsen: • Ble startet i 1974 på bakgrunn av at hver femte norske mann døde av hjerteinfarkt før han ble 75 år. Hensikten var primært å finne årsakene til den høye dødeligheten, samt å utvikle metoder for å forebygge hjerteinfarkt og hjerneslag.

• Undersøkelsen er lagt opp som gjentatte helseundersøkelser av store deler av befolkningen i kommunen. Undersøkelsen er utvidet til også å omfatte mange andre sykdomsgrupper.

• Til nå har over 40 000 voksne deltatt i minst en av undersøkelsene.

• Tromsøundersøkelsen har bidratt til over 50 doktorgradsavhandlinger, og 300 vitenskapelige artikler publisert i anerkjente vitenskapelige tidsskrift fram til 2008.

Fit Futures:

BLODPRØVE: Prosjektsykepleier Trond Isaksen tar blodprøver, og Ingrid Rist følger godt med. De første resultatene fra Fit Futures er ventet å komme allerede høsten 2011.

Foto: Markedsmedia / Arthur Arnesen

Ungdom under lupen Datagenerasjonen skal nå studeres nøye av forskere i Tromsø, for hvordan står det egentlig til med dagens 15- og 16-åringer?

Undersøkelsen som vil finne svaret på dette, heter Fit Futures og er et samarbeid mellom Universitetssykehuset Nord-Norge og Universitetet i Tromsø.

Mange faktorer – Utrolig spennende, mener lege og stipendiat Guri Grimnes og prosjektleder AnneSofie Furberg. Begge sitter i ledergruppa til undersøkelsen.

– Ungdomshelse er viktig med tanke på at kroppen er i endring, samtidig som nye

levevaner etableres. Grunnlaget for framtidig helse legges allerede da. For å kunne forebygge livsstilssykdommer tidlig er det derfor viktig å kartlegge hvilke faktorer som spiller inn allerede i ung alder.

Omfattende registrering De 1000 ungdommene som er med, får målt blodtrykk og puls. Det tas blodprøver, bakterieprøve og hårprøve – det siste for å studere nivået av miljøgifter i kroppen.

Høyde og vekt registreres, og i tillegg gjøres en kroppsscanning av bentetthet, fettmasse og muskelmasse. Følsomhet for varme, kulde og trykk registreres for å kunne ses i sammenheng med forekomst av kroniske smerter. Ungdommene sendes også opp til Helsefaks topp moderne Kompetansesenter for tannhelse. Her får de en grundig sjekk, og det registreres syreskader. I tillegg skal spørreskjema fylles ut, og en skritteller registrerer ungdommenes aktivitet.

Livsstilssykdommer Forskerne ved Fit Futures regner med at framtidens nordmenn vil få betydelige ut-

SAMARBEID: Tromsøundersøkelsen var det første samarbeidsprosjektet mellom UNN og Universitetet. Nå binder en kort gangbro de to institusjonene sammen.

Guri Grimnes (t. v) og Anne-Sofie Furberg har både UNN og UiT som arbeidsplass.

Foto: Markedsmedia / Inger E. Eftevand Orvin

Fit futures er den første ungdomsundersøkelsen av sitt slag i Norge og er et unikt prosjekt internasjonalt.

Helse og levevanene til 1000 ungdommer skal kartlegges gjennom omfattende undersøkelser.

• En omfattende helseundersøkelse blant 15–16-åringer i Tromsø i regi av Tromsøundersøkelsen.

• Hensikten er å få bedre innsikt i de unges helsetilstand. Samtidig identifiserer man viktige områder for forskning og forebygging av sykdom.

• Undersøkelsen består av spørreskjema kombinert med grundige kliniske målinger.

fordringer med hensyn til livsstilssykdommer, som overvekt, diabetes, hjerte- og karsykdommer og kreft. For å finne fram til effektive forebyggende tiltak vil Fit Futures gi viktige svar på hva som påvirker levevanene, og hvordan dette påvirker risiko for sykdom.

– Oppmøtet har vært veldig godt. Vi er nå svært spente på resultatene. Ikke minst gleder vi oss til å følge disse ungdommene framover med tanke på helse senere i livet.

Man regner med at de første resultatene fra Fit Futures kommer allerede høsten 2011.

Foto: Markedsmedia / Elisabeth Øvreberg

CSI:Tromsø har startet Ingen kriminell skal føle seg trygg, for nå har Norge fått sin første utdanning innen rettsgenetikk. Opplæring i sikring av DNA-spor og analyser skjer ved Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø.

– I dag skal masterstudentene sikre blodspor på kniver og på en t-skjorte, forteller foreleser for rettsgenetikk Gunn-Hege Olsen idet 12 studenter i det splitter nye studietilbudet ”Mastergradsprogram i medisinske laboratoriefag” kommer inn på laboratoriet. De får utdelt kniver med blod, trygt forseglet, og oppgaven med å finne DNA-profilen til en gjerningsmann er dermed i gang.

Som CSI BLODSPOR: Student Stine Hansen sikrer blodspor fra et «drapsvåpen».

I følge en av initiativtakerne til masterprogrammet, professor i rettsmedisin Lars Uhlin-Hansen, er det første gang studenter i Norge kan ta masterutdannelse

innen rettsgenetikk. Tidligere har studenter dratt utenlands for å lære seg faget.

– Er det som CSI, det her?

– I aller høyeste grad, ler Uhlin-Hansen, og han har god grunn til å le. Han har nemlig fått med seg et stjernelag innen medisinsk genetikk og rettsgenetikk til å forelese. Det kommer blant annet etterforskere fra Kripos og selveste Niels Morling, professor i rettsgenetikk, Retsmedicinsk Institut, Københavns Universitet.

– Morling er en av de store på dette feltet i verdenssammenheng. Vi er veldig glade for å få han i en bistilling her hos oss, sier Uhlin-Hansen.

7

Hele bilaget er en annonse fra UNN og UiT

SIMULATOR: Barnesykepleiestudentene June Ingebrigtsen (t. v.) og Anne Katrine Berg øver på akutthjelp for nyfødte i en svært realistisk situasjon. I bakgrunnen følger universitetslektor i barnesykepleie, Liv Mari Brandt, alt de foretar seg på en monitor.

Når sekundene telle Hun heter Else og veier 1112 gram. Hun kom til verden i uke 28. En helt vanlig, prematur baby, bortsett fra at hun er full av elektronikk. Rundt henne står barnesykepleiestudentene Anne Katrine Berg og June Ingebrigtsen. De øver seg på å redde liv.

F

ly- og båtsimulatorer har vi hørt om før, men pasientsimulatorer er et nytt begrep for mange. Det helsevitenskapelige fakultet har et topp moderne simuleringssenter der studenter kan øve seg på det viktigste av alt – å redde liv. Når krisen oppstår, er det godt å vite at helsepersonellet har øvd seg på akutt krisehåndtering.

Simuleringssenteret på Helsefak blir et stadig viktigere hjelpemiddel i utdanningen av nye helsearbeidere. Her tilbys simulering med fi re avanserte pasientsimulatorer, deriblant en nyfødtsimulator.

Dette er enestående på landsbasis og gjør videreutdanningene ved fakultetet spesielt attraktive.

På Simuleringssenteret samarbeider studentene med leger fra Universitetetssykehuset Nord-Norge for å gjøre treningen mest mulig realistisk og for å dele kunnskap. Slik læring ønsker studenter mer av.

Effektiv læring – Dette gir oss et fantastisk læringsrom, sier universitetslektor i barnesykepleie,

8

Liv Mari Brandt, en av primus motorene bak Simuleringssenteret.

– Så avanserte pasientsimulatorer gir praksis i akuttmedisin innenfor tidsrammen som er nødvendig for å redde liv. Når sekundene teller, er det nødvendig å ha god ferdighetstrening i bunnen, poengterer hun.

Men tilbake til pasientsimulatoren «Else», som kom til verden så alt for tidlig.

Dagens utfordring ved Simuleringssenteret er følgende: Elses mamma har hatt langvarig vannavgang, og ble satt på en sterk antibiotikakur da det ble påvist svangerskapsforgiftning.

Hun har også fått lungemodning, det vil si at hun har fått et medikament som gjør barnets lunger mer klare for å puste.

Det er bare få minutter siden Else kom til verden ved keisersnitt. Hun ble raskt transportert til et akutt mottaksbord.

– En veldig realistisk situasjon, mener studentene i barnesykepleie Anne Katrine Berg og June Ingebrigtsen.

Nå er oppgaven deres å stabilisere barnet, det vil si å få kontroll på respirasjon og temperatur.

Prøve og feile

AKUTTHJELP: Å kunne øve seg på akutt krisehåndtering på en nyfødtpasientsimulator er enestående i landssammenheng.

Ifølge fagpersonene ved Simuleringssenteret er en slik praktisk trening viktig for studenter. De mener at man ikke kan lese seg til alt, og at det er viktig å øve seg på krisesituasjoner før man står overfor en reell pasient. Dersom en mangler nødvendig handlingskompetanse når en skal ivareta en akutt og kritisk syk, kan det føre til alvorlige og i verste fall dødelige konsekvenser for pasienten.

– Simuleringsdukkene gjør det mulig for studentene å prøve seg frem med ulike tilnærminger, og de kjenner dermed på både gode og mindre gode alternativer. Dialogen er viktig. Vi har stor takhøyde i undervisninga. Man lærer av sine erfaringer, og studentene oppfordres til å ta ansvar for sin faglige kompetanse i teamet, sier Marianne Holmgård, intensivsykepleier og simulatorfasilitator for studentene – Et annet fortrinn ved Simuleringssenteret er at studentene blir synlige. De kan ikke stille seg på sidelinjen eller bare fortelle det de har lært. De må utøve tillært kunnskap, og læringskurven er formidabel.

Simuleringssenteret brukes i videre-

Hele bilaget er en annonse fra UNN og UiT

Viktig supplement til teori SIMULERINGSSENTERET på Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø er svært avansert, og har som mål at alle profesjonsstudier får simulering integrert i utdannelsen. I dag er det i hovedsak videreutdanningene ABIKO (anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- og operasjonssykepleie ved Institutt for helse- og omsorgsfag) som benytter seg av tilbudet.

VED SENTERET finner vi i dag fire avanserte simulatorer, to voksne, et barn og en nyfødt baby. Dukkene kan programmeres slik at studentene får trene på pasienter med diverse sykdommer/lidelser.

DRØMMEN ER å gi helsepersonell i sykehus, kommunehelsetjeneste og andre i landsdelen en mulighet til å få vedlikeholde og videreutvikle sin kompetanse i et trygt og troverdig miljø.

Begge foto: Markedsmedia / Marius Fiskum

er

utdanningene ABIKO (anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- og operasjonssykepleie).

I tillegg skal medisinstudenter i større grad slippe unna lesesaler. Teori skal læres ved å praktisere, så nå satses det på et visuelt studium. Case-basert læring er i skuddet, og nå skal nettet også bli tatt i bruk.

Studentene skal blant annet se filmer av operasjoner og undersøkelsesmetoder. Det er også snakk om å tilby hele medisinstudiet desentralisert.

Klare for blålys og sirener i Seattle SPENTE: At universitetet legger til rette for utenlandspraksis så tidlig i utdanningsløpet, er utrolig spennende, mener Ingrid Aanerød (t. h.) og Renate Lomsdal.

Begge foto: Markedsmedia / Marius Fiskum

For 22-åringene Ingrid Aanerød og Renate Lomsdal var akuttmedisin et selvklart praksisvalg. Først i Tromsø, så i Seattle.

– Det blir utrolig spennende å komme til helt andre forhold enn det vi er vant til fra Tromsø, sier medisinstudentene som midt i sitt andre studieår får en helt unik mulighet til å lære en annen kultur å kjenne.

Universitetet i Tromsø legger nemlig til rette for at medisinstudentene i sitt andre studieår får utenlandspraksis.

I to hektiske uker skal Aanerød og Lomsdal hospitere på akuttmottaket ved et større sykehus i millionbyen Seattle.

Der skal de være med ambulansene ut i felten.

– Vi er veldig spente på hvilket utstyr de har med seg i ambulansene sammenlignet med det vi har erfart her hjemme.

Det blir også spennende å se hvilke prioriteringer ambulansepersonellet gjør ut fra hvor godt pasientene er dekket av forsikringer, sier de to.

Olsvik, jentenes praksisveileder ved universitetet. Han har selv mange nyttige kontakter etter en omfattende praksis i mange verdenshjørner, og trør gjerne til for å skaffe praksisplass.

– Men til syvende og sist er studentene selv ansvarlige for å skaffe seg praksisplass, sier han.

Ingrid og Renate har brukt Internett aktivt. Da de fikk napp i Seattle, var det

Døråpner – Denne typen temapraksis er et intellektuelt pustehull, mener professor Ørjan

ikke noen ulempe at legen der hadde norske aner.

– Det var nok en døråpner, smiler Ingrid. Ørjan Olsvik mener det er en stor fordel at studentene midt i et tettpakket pensum får mulighet til å definere sin egen problemstilling.

– De må selv iscenesette hvordan de vil tilegne seg kunnskap, og ikke minst hvor i verden de ønsker å gjøre dette. Norske studenter har meget begrenset tilfang av interessante sykdommer her hjemme. Vår blåøyde nordnorske kultur behøver å bli eksponert for andre typer mennesker og sjeldne sykdommer, sier Ørjan Olsvik.

Pustehull med vri Noe av det jentene er mest nysgjerrige på, er hvordan personalet i sykebilen kommuniserer – med hverandre, med AMK og med pasienten.

– I Tromsø har vi latt oss imponere av en utrolig nøye planlagt ansvarsfordeling. På lange turer har vi sett at det er en viktig del av oppgaven å roe ned og snakke med pasienten om mer hverdagslige ting, så fremt han er bevisst, sier de to.

Så gjenstår det å se om kommunikasjonen mellom ambulansepersonell og pasient i Seattle viser seg å være annerledes.

Og om storbyens gater viser bedre fremkommelighet enn humpete veier i Troms.

Barn trenger voksne som vet hva de gjør Undervisning for fagfolk som jobber med barnevern og psykisk helse Forskning og fagutvikling som kommer barn og unge til gode Les mer på rkbunord.uit.no

Foto: Colourbox

9

Hele bilaget er en annonse fra UNN og UiT

Rehabiliteringssenteret Nord-Norges Kurbad — en del av spesialisthelsetjenesten

60 års erfaring og størst i Nord-Norge Vårt rehabiliteringstilbud

Bred faglig bemanning

Forskning og utvikling

• Ortopedi og kirurgi Etter generelle brudd, amputasjoner, ryggkirurgi, hofte- og kneprotese.

For å kunne tilby rehabilitering av høy kvalitet, har vi bred medisinskfaglig kompetanse.

Vi har lang erfaring innen forskningsbasert rehabilitering og samarbeider med pasientorganisasjoner, kommuner, direktorater, universiteter, spesialister og rehabiliteringsinstitusjoner i privat og offentlig sektor.

• Nevrologi Ikke-traumatisk: Parkinson, Huntington, MS, muskelsyke, nevropati og epilepsi.

Traumatisk: Hjerneslag, hode - og ryggmargsskader og CP. • Revmatologi Inflammatorisk: Bechterew og leddgikt.

Ikke-inflammatorisk: Fibromyalgi og artrose.

• Andre ytelser Arbeidsrettet rehabilitering, mestring, utmattelsestilstander, bløtdelskirurgi, kreft, muskel og skjelettlidelser.

Våre yrkesgrupper Legespesialister innen fysikalsk medisin og rehabilitering, reumatologi, indremedisin og allmennmedisin.

Psykolog, nevropsykolog, sykepleiere og hjelpepleiere.

Fysioterapeuter, ergoterapeuter og treningsinstruktører. Sosionomer, attføringskonsulenter og veiledere.

Ernæringsfysiolog og logoped.

Forskningsprosjekter Flere eksternt finansiert prosjekter; ATLET, intensiv trening av pasienter med Huntington sykdom, intensiv gangtrening av barn med CP og BONUS-prosjektet.

Les mer på våre nettsider

Rehabiliteringssenteret Nord-Norges Kurbad (Tromsø) har 106 sengeplasser og vel 100 ansatte, og er et av Norges største rehabiliteringssentre.

Vi benytter moderne tverrfaglige rehabiliteringsmetoder basert på nyere forskning og har bl.a. avtale med Helse Nord om 70 døgnplasser.

Med 15 km2 friområde rett utenfor døra er det gode muligheter for utendørs aktiviteter hele året.

Vår visjon er å være ledende innen rehabilitering og samarbeider både nasjonalt og internasjonalt.

Telefon: 77 66 88 00 • Firmapost@kurbadet.no • www.kurbadet.no

Hn`Z]jhVediZ` CdgY =;/ :i Vk [Zb [dgZiV` jcYZg YZi gZ\^dcVaZ ]ZahZ[dgZiV`Zi =ZahZ CdgY# :^Zg d\ Yg^kZg hn`Z]jhVediZ`ZcZ ^ 7dY³! =VghiVY d\ Igdbh³! ^c`" ajYZgi VkYZa^c\Zg kZY hn`Z]jhZcZ ^ CVgk^`! <gVkYVa d\ Hid`bVg`cZh# =Vg hdb b a Yg^kZ ^ ³`dcdb^h` WVaVchZ# AZkZgZg aZ\Zb^YaZg! hn`ZeaZ^ZVgi^`aZg d\ VcYgZ VediZ`kVgZg# <^g [VgbVh³ni^h` g Y\^kc^c\ ^ hn`Z]jhZcZ d\ `dbbjcZ]ZahZi_ZcZhiZc# AZkZgZg `a^c^h` [VgbVh^ i^a hn`Z]jhZcZ# ;dgh`c^c\ Zg Zc k^`i^\ `_ZgcZdee\VkZ#

<gZiV BVX` Zg VkYZa^c\haZYZg d\ [VgbVh³ni ^ ejWa^`jbhVkYZa^c\Zc kZY hn`Z]jhVediZ`Zi ^ Igdbh³# =jc b³iZg YV\a^\ eVh^ZciZg [gV Jc^kZgh^iZihhn`Z]jhZi hdb ]Vg WZ]dk [dg ^c[dgbVh_dc d\ kZ^aZYc^c\ ^ Wgj` Vk cnZ d\ j`_ZciZ bZY^`VbZciZg# ;DID/ ?6C ;G:9G>@ ;G6CIO:C

UNIK NÆRHET TIL PASIENTENE Med sin gunstige beliggenhet i mange av landsdelens sykehus bidrar Sykehusapotek Nord med viktig veiledning til pasientene. Både under oppholdet og når de er klare til å reise hjem. Dette bedrer pasientsikkerheten.

– Våre viktigste kunder i tillegg til sykehusene er utskrevne pasienter som er klare for hjemreise, sier Greta Mack.

Hun er avdelingsleder og farmasøyt i publikumsavdelingen ved sykehusapoteket i Tromsø og møter daglig pasienter fra universitetssykehuset som har behov for

10

informasjon og veiledning i bruk av nye og ukjente medikamenter.

– Vi vet at overgangen mellom sykehus og hjemkommune er en utfordring, sier Mack, og fortsetter: Vi bruker derfor mye tid på å kommunisere med hver enkelt pasient, og følger også opp ved å ha kontakt med behandlende lege, sykepleiere og hjemmetjenesten i den enkelte kommunen når det er påkrevet.

Spesielt i en tid når det jobbes for kortere liggetid på sykehus, er denne kvalitetssikringen viktig, da behandlingen

av pasienter utenfor sykehusene blir langt mer avansert. Varierte arbeidsoppgaver og daglige utfordringer gjør jobben spennende for de 90 ansatte som i dag jobber i Sykehusapotek Nord.

Grundig kunnskap om legemidler og bruken av dem er en forutsetning for å bidra i teamet rundt pasienten.

– Vi gir råd til både pasienter og helsepersonell på sykehusavdelingene, i apotekets publikumsavdeling og ute i kommunene. Hos oss står pasientsikkerhet i sentrum, sier Greta Mack.

;dg bZg ^c[dgbVh_dc lll#hn`Z]jhVediZ`"cdgY#cd

Hele bilaget er en annonse fra UNN og UiT

NYE VÅPEN: Våpen har blitt mer spesialisert til å rive i stykker kropper og skade mest mulig. Splintene er som lange nåler, de roterer og gjør stor skade på alt de treffer. Mange våpen avgir svært høy temperatur, noe som skaper brannskade Foto: Markedsmedia / Rune Stoltz Bertinussen både innvendig og utvendig.

– Vitenskapelig sadisme Krigskirurg Hans Husum er ikke nådig når han beskriver våpen som blir brukt i krigshandlinger. Han kommer nå med en ny lærebok i krigskirurgi.

– Det har kommet en ny generasjon våpen som jeg velger å kalle vitenskapelig sadisme. De påfører ofrene multiskader og lemlester på en grusom måte, sier krigskirurg Hans Husum, førsteamanuensis ved Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø, til Aftenposten.

– Miner, prosjektiler og bomber er rett og slett blitt mer jævlige, fastslår han.

Hans Husum har cirka 30 års erfaring fra krigskirurgi i verdens urolige hjørner, og han ser at våpen har blitt mer spesialisert til å rive i stykker kropper og skade mest mulig.

– Strategien er at et skadet menneske binder opp flere ressurser enn et dødt menneske, forteller han.

og den britiske kirurgen Swee Chai. Boka kom ut i 4000 eksemplarer i 1995 og er utsolgt.

Nå kommer Hans Husum med en ny, revidert utgave av boka. Prosjektet har fått økonomisk støtte fra Det helsevitenskapelige fakultet.

I den nye utgaven vil Husum ta for seg de nye våpnene og skadene de forårsaker, i tillegg til helsepersonells utfordringer når de skal redde liv. Mens kuler tidligere gikk tvers gjennom et menneske, så ekspanderer

de nå og gjør enorm skade innvendig. Ifølge forfatteren har også miner og granater blitt mer grusomme. Husum forteller at splintene er som lange nåler, de roterer og gjør stor skade på alt de treffer.

– Større sprengkraft Også Mads Gilbert, professor ved UiT og avdelingsoverlege ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), har bred erfaring innen krigskirurgi. Han har jobbet tett med blant andre palestinske kirurger i 25 år, og

Doktorgrad i skadebehandling

Reviderer populær bok Hans Husum har vært hovedforfatter, illustratør og designer for boka ”War Surgery, Field Manual”. Det er en 800 siders bok i krigskirurgi som er beregnet på å kunne brukes også langt ute i redningskjeden i områder med lite ressurser. Med seg på bokprosjektet hadde han kirurg Erik Fosse

deres erfaring er at våpnene og skadene har blitt langt mer brutale.

– Det er større sprengkraft, med mer knusing av knokler og ødeleggelse av muskulatur og sener. Dessuten er de nye splinttypene og legeringene laget slik at de skader mer. Splintene fra enkelte våpen kan ikke sees på røntgenbilder, noe som gjør dem umulig å fjerne, sier Gilbert til Aftenposten.

– Et tredje problem er varmeutviklingen.

Det brukes våpen som avgir svært høy temperatur, og som skaper brannskade både innvendig og utvendig, sier han.

SOLIDARITET: Mads Gilbert er spesialist i akuttmedisin. Her opererer han palestinske sivile Gaza.

Foto: Markesmedia / Norwac

Hans Husum har blant annet arbeidet mange år som krigskirurg i Afghanistan for den norske Afghanistankomiteen. I 2003 disputerte han til doktorgraden i medisin på en avhandling om prehospital skadebehandling i den tredje verden.

Husum har også vært hovedforfatter av en lærebok i prehospital mineskadebehandling, ”Save life – save limbs”, og han er knyttet til Tromsø mineskadesenter, hvor han driver opplæring i enkel og avansert skadebehandling i en rekke konfliktområder.

Mads Gilbert og Hans Husum fikk tildelt Lærdals Ærespris innen akuttmedisin for 1999. Først og fremst for deres innsats gjennom deres Trauma Care Foundation, som etablerer lokale redningskjeder i mineinfiserte områder for å redusere mortalitet og invaliditet etter mineskader.

11

Hele bilaget er en annonse fra UNN og UiT

Studenter med egen tannklinikk En av landets tre utdanningsinstitusjoner for tannleger ligger i Tromsø. Ved Norges mest moderne tannklinikk praktiserer studentene kunnskapene sine på reelle pasienter.

;l`[ab_d_aa[d AVcYZih ZcZhiZ heZh^Va^hihZciZg [dg WZ]VcYa^c\ Vk hn`Za^\ dkZgkZ`i d\ a^khhi^ahhn`YdbbZg#

– Tannlegeutdanningen i Tromsø er den nyeste og mest moderne i Norge. Her er vi i forkant av utviklingen, sier Harald Eriksen, professor i klinisk odontologi.

Studentene har sin løpende praksis i studentklinikken som sto ferdig i 2006. Utstyret er det mest moderne som i dag er tilgjengelig.

Professor Harald Eriksen har vært med på å bygge opp Norges ferskeste tannlegeutdanning, som til nå har uteksaminert 29 tannleger. Det første kullet ble tatt opp i 2004. Tre år senere sto det nye Tannbygget ferdig, der vi finner studentklinikken, Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge.

Vi har gleden av å samarbeide med Helse Nord RHF og Helse Sør-Øst RHF, hvor deres pasienter gjennomgår Evjemodellen for livsstilsbehandling.

Evjeklinikken arbeider målrettet med forskning i samarbeid med Sykehuset i Vestfold, UiO og utvider i disse dager sitt forskningsengasjement med nye stipendiater. Evjeklinikken tilpasser behandlingsopplegg for privatbetalende, eksempelvis for de som står i fare for å miste sitt helsesertifikat, eller ikke tilfredsstiller kravene det offentlige setter for å få dekket behandlingen gjennom dem.

HZ k g ]_ZbbZh^YZ lll#Zk_Z`a^c^``Zc#cd [dg bZg ^c[dgbVh_dc# IZaZ[dc/ (, -- +% %%

Ekstern praksis Harald Eriksen forteller at pasientene strømmer til studentklinikken, noe som fø-

rer til at tannlegestudentene får prøve seg innenfor alle viktige fagområder.

– Vi legger vekt på pasientsentrert klinisk utdanning. Det betyr at det er pasientens tannhelse som «styrer» det studenten lærer i klinikken. De har jo mange pasienter, noe som gir garanti for faglig forsvarlig innhold.

I tillegg foregår en tredel av den kliniske utdanningen ved eksterne klinikker over hele landet. Det tilsvarer sju måneder av undervisningstiden. Tromsø er det lærestedet i landet som har mest omfattende praksis ved eksterne klinikker.

Hele mennesket Eriksen er fornøyd med at utdannelsen har et utvidet fokus på sammenheng mellom oral helse og resten av mennesket.

– Det legges vekt på å gi studentene en bred forståelse av helse og sykdom, forteller Eriksen.

De første to årene er mye av undervisninga felles med medisinstudentene.

– Videre vektlegger vi aktiv læring i nærkontakt med høy kompetanse. Det er en stor fordel at studentene har tilgang til et kompetansesenter og en spesialistklinikk. Her har også studentene tilgang på veiledning og ekspertise under oppgaveskriving eller forskningsprosjekter, sier Eriksen.

www.lufttransport.no

LUFTTRANSPORT AS – PARTNER FOR UTVIKLING OG VEKST I NORD-NORGE Lufttransport er i dag Nordens førende flyoperatør innen områdene luftambulanse med fly og helikopter og marin flyging med LOS-tjeneste og besettings utskiftninger til båter. Vi driver dessuten kontrakt flyging for trafikkdepartementet (Bodø-Værøy-ruten) og på Svalbard for SNSG, Kings Bay og Kystvakt Nord. Vi har baser over hele Norge, men er basert i Tromsø.

Vi satser på kundefokus, kvalitet og resultat gjennom balanse mellom forretningsutvikling og utvikling av menneskelige ressurser!

Vi er samarbeidspartner med Universitetssykehuset i Tromsø (UIT) Vi er primær leverandør av akuttmedisinske helsetjenester med redning, evakuering og pasienttransport, og det flygende helsepersonell fra hospitalene inngår i vårt operasjonelle vaktteam sammen med flygere og flyteknikere.Vi har i samfunnets og egen interesse over mange år utviklet et tett samarbeid med Statens luftambulanse ANS og UIT i det daglige omkring disponering og løpende etterutdannelse og trening, men også omkring design og nyutvikling av flymedisinsk utstyr, og har der sammen med UIT oppnådd en teknologisk førerstilling (design pris i 2011) Vi støtter utviklingen av morgendagens spesialister og ledere i Nord-Norge Vi har i mange år samarbeidet med Universitetet i Tromsø (UiT) omkring utvikling av lovpliktige kurs i samarbeid for flygere samt verktøy til screening av flygere. Vi samarbeider om forskningsprosjekt for utvikling av pedagogiske modeller til effektiv samhandling. Vi har i 2010 innledet samarbeid med Universitetet i Tromsø omkring den nye flygerutdannelsen på universitetet med tilbud om støtte til praktikkoppgaver på bachelor- og masternivå. Vi arbeider aktivt med å utvikle forståelsen for lederrollen i krevende, myndighetskontrollerte miljøer som vårt, og har i 2010 innledet samarbeid omkring kurs i lederutvikling.

12

Foto: Markedsmedia / Elisabeth Øvreberg

Vi glemmer uten tenner UTROLIG MEN SANT: Tennene våre påvirker hvordan hjernen virker. Det viser seg for eksempel at hukommelsen er dårligere hos dem uten tenner. Professorekteparet Jan og Maud Bergdahl ved Institutt for klinisk odontologi, UiT, forteller at personer som mangler tennene sine, gjør det dårligere i kognitive tester enn dem som har sine naturlige tenner inntakt. Det ser ut som om tannhelsen kan ha innvirkning på blant annet demens.

Hele bilaget er en annonse fra UNN og UiT

Vil kurses i stress – Målet er å gjøre medisinstudenter bedre i stand til å ta vare på seg selv og dermed bli bedre hjelpere for pasienten, sier psykolog og PhD-student Ida Solhaug ved UiT. Hun søkte forsøkspersoner til en studie ved Institutt for psykologi som omhandler stressmestring i legers PHD-STUDENT: Ida Solhaug. hverdag. Overraskelsen var stor da halvparten av medisinstudentene på første studieåret meldte seg frivillig på kurset i Mindfulness for å lære seg å takle stress.

Foto: Markedsmedia / Marius Fiskum

Oppsiktsvekkende mange medisinstudenter har meldt seg på kurs i stressmestring, selv om det ikke gir et eneste studiepoeng.

Dalende empati

MODERNE: Tannlegestudentene Yngve Åkre (bak) og Patryk D. Larsen mener de er priviligerte som får trene med det mest moderne utstyr som finnes her i landet. – At vi i tillegg har spesiaFoto: Markedsmedia / Marius Fiskum listkompetanse så nært at vi kan springe opp ei trapp med røntgenbildene, er en stor fordel.

– Vårt utgangspunkt er forskning som viser at helsearbeidere i større grad blir utbrente enn resten av befolkningen. Medisinfaget er krevende, både som student og utøvende. Det er dessuten gjort funn som viser at empatien faller i løpet av utdannelsen.

Mange pasientklager går ut på at pasienten ikke har følt seg sett og hørt, sier Solhaug, som har studert psykologi i Danmark, men nå er stipendiat ved UiT, der hun jobber med sin doktoravhandling i Mindfulness i samarbeid med Michael De Vibe ved Universitetet i Oslo.

Nå har rundt 150 studenter gjennomført et 20 timers kurs i stressmestring, mens like mange tilhører kontrollgruppen som ikke har fått noe opplæring. Studentene skal følges opp over fem år.

– Vi håper å finne effekt i form av større psykisk velbefinnende hos gruppen som har fått kurset Mindfulness i sin verktøykasse. Målet er å styrke evnen til nærvær og muligheten til å mestre stress, sier Ida Solhaug.

Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø Tromsø er en by der vi etterlever vårt motto: Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø. frantz.no

Vi gjør vårt beste for å tilby innbyggerne kvalitetstjenester. I Tromsø er vi flinkest på skole og kultur, og vi har de beste fritidstilbudene i nord. Derfor er det godt å bo i Tromsø.

Vil du vite mer kontakter du Servicetorget i rådhuset eller besøker www.tromso.kommune.no Velkommen hit.

Arild Hausberg, ordfører www.tromso.kommune.no

13

Hele bilaget er en annonse fra UNN og UiT

APOTEK 1 – største arbeidsgiver for farmasøyter i nord Farmasøytens kunnskap – kundens trygghet!

Farmasi er læren om legemidler, hvordan de virker på kroppen, hvordan de fremstilles og hvordan de benyttes til forebygging og behandling av sykdom. Etter endt utdannelse, bruker man denne kunnskapen i møtet med kunden. Farmasøytens oppgave er å sørge for at kunden får en grundig gjennomgang av dosering, bivirkninger, forhåndsregler og interaksjon med andre legemidler. I tillegg byr yrket på spennende oppgaver som; informasjon, undervisning, tilsyn og andre tjenester rettet mot helseinstitusjoner, leger, tannleger og annet helsepersonell.

Hvor utdannes farmasøyter i nord?

Institutt for Farmasi ved Universitetet i Tromsø tar hvert år opp 35 nye farmasistudenter. Apotek 1 tilbyr praksisplasser for studenter fra Tromsø, og fra alle de andre farmasøytiske studiestedene rundt om i landet. Apotek 1 bidrar lokalt mot videregående skoler for å øke interessen for, og rekrutteringen til, de farmasøytiske fagretningene. For mer informasjon om utdanningsmuligheter, se www.farmasifag.no Kompetansen og statusen som autorisert helsepersonell som man får etter endt studie, gir meget gode jobbmuligheter i hele regionen, gode lønnsbetingelser og tilbud om kontinuerlig kompetansebygging.

Fortsatt nysgjerrig på hva en karriere i Apotek 1 kan by på?

Ta gjerne kontakt med apoteker i ditt lokale Apotek 1 for mer informasjon, eller gå inn på våre nettsider www.apotek1.no Apotek 1 – din fremtidige arbeidsplass? Vi ser frem til å høre fra deg!

Apotek 1 Norge AS • Skårersletta 55 • 1473 Lørenskog • Sentralbord: +47 21 61 10 00

HELSE NORD – MULIGHETENES RIKE! UTDANNING OG ARBEID I NORD!

14

Apotek 1 er Norges største apotekkjede med over 250 apotek fordelt i alle landets fylker. 34 av dem ligger i Nordland, Troms og Finnmark. Vi er regionens største farmasøytiske arbeidsgiver. Vi er stolte av et meget godt sosialt miljø preget av høy faglig kompetanse.

Apotek 1 sine dyktige farmasøyter ekspederer alle reseptbelagte og reseptfrie legemidler. Vi tilbyr i tillegg et bredt utvalg av kvalitetssikrede helse- og velværeprodukter, hvor våre medarbeidere på en profesjonell måte gir råd og god veiledning i forhold til bruk og nytte.

ANNONSE

:I A>@:K:G9>< =:AH:" D< HDH>6AI>A7J9 I>A 6AA: VISTE DU AT SAMETINGET I NORGE ER et nasjonalt organ, og at vi har det overordnede ansvaret for utforming av samisk helse- og sosialpolitikk?

Vi har en viktig og sentral rolle når det gjelder å legge til rette for utvikling av et likeverdig og godt tilbud til det samiske folket, og er dermed den mest sentrale premissleverandør ovenfor norske myndigheter.Vårt mål er å arbeide aktivt for likeverdige helse- og sosialtilbud til alle samiske pasienter i hele landet, på lik linje med befolkningen for øvrig. Dette er et mål vi har til felles med nasjonale myndigheter.

Sametinget engasjerer seg i helse- og sosialpolitikk.

Vi konsulterer med Helse- og omsorgsdepartementet før endringer i helsepolitikken trer i kraft. Gjennom dialog og samarbeid med sentrale myndigheter og aktører sikrer Sametinget at det samiske perspektivet skal innarbeides i eksisterende helse- og sosialtilbud, og i utforming av fremtidige tilbud. Vi konsulterer med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Justisdepartementet for å sikre samiske barns rettigheter i barnevernet og barnehus. Samiske pasienter og brukeres rett til og behov for tilrettelagte tjenester skal etterspørres og synliggjøres i planlegging, utredninger og når beslutninger tas. For å oppnå likeverdighet i helseog sosialtjenesten må helse- og sosialpersonell tilegne

seg samisk språk og kulturkompetanse. Dette kan gjøres ved at samisk språk og kulturkompetanse inngår som basisopplæring i grunnutdanningene, og vil øke helseog sosialpersonell sin forståelse for samiske pasienter og brukeres rett til likeverdige tjenester. Derfor arbeider Sametinget aktivt for å synliggjøre behov for at samisk språk og kultur skal ivaretas når utdanninger revideres.

Vi gir innspill til Stortingsmelding om utdanning for velferdstjenestene, og er i dialog med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet om kompetanseutvikling i barnevernet.

Sametinget forvalter en søkerbasert tilskuddsordning til helse-, sosial- og omsorgsprosjekter.

Gjennom aktiv virkemiddelbruk bidrar vi til tilrettelegging av helse- og sosialtjenesten som bygger på samisk språk- og kulturforståelse på alle nivå. Formålet med ordningen er å legge forholdene til rette for en bedre tilrettelagt helse- og sosialtjeneste for samiske brukere. Gjennom målrettet bruk av tilskuddsordningen skal vi sørge for å oppnå tilfredsstillende bruker- og samfunnseffekter fastsatt gjennom vårt budsjett. Årlig tildeler vi prosjektmidler og utdanningsstipender som har fokus på utvikling av likeverdige tjenester, og som er i tråd med Sametingets satsningsområder på helse- og sosialområdet.

;dg YZiVa_Zgi ^c[dgbVh_dc db k gZ k^g`Zb^YaZg k^hZg k^ i^a k gZ cZiih^YZg/ lll#hVbZi^c\Zi#cd

Hele bilaget er en annonse fra UNN og UiT

SENTRALT - KOSELIG - RIMELIG Frokost og kveldsmat inkludert i prisen.

Prøv Amalie Sjøgt. 5B, 9008 Tromsø Tlf 77 66 48 00, fax 77 66 48 10 POST AMALIE HOTELL NO s WWW AMALIE HOTELL NO

K^ h`VeZg `dcidg\aZYZ lll#VgcZhZc#cd IgdbhÂł ,, ++ (+ %% Â&#x2122; =VghiVY ,, %& -* '% Â&#x2122; ;^cchcZh ,, -* '+ &%

Bakteriene sprer seg ove En av de verste bakteriene som har blitt resistent mot antibiotika, er enterokokken.

Han kan til og med overleve desinfeksjonsmidler og klesvask pĂĽ sykehus.

Det skumle med denne sykehusbakterien, som ogsĂĽ du har i magen din, er at tarmbakterien veldig lett tar til seg gener som gjør den resistent mot antibiotika. NĂĽr den i tillegg lett kan gi fra seg disse genene til andre bakterier, sĂĽ har enterokokken i løpet av de siste 30 ĂĽrene blitt den tredje største ĂĽrsaken til sykehusinfeksjoner. â&#x20AC;&#x201C; Enterokokken har spesialisert seg pĂĽ sykehusmiljø, og studier viser at bakterien kan overleve i over tre mĂĽneder i sykehuslokalene uten ĂĽ fĂĽ noen form for nĂŚring, sier sivilingeniør i bioteknologi ved Det helsevitenskapelige fakultet, Eva Bjørkeng. Denne overlevelsesevnen gjør at bakterien ďŹ nt kan overleve pĂĽ for eksempel bordoverďŹ&#x201A;ater, dørhĂĽndtak og fjernkontroller, forteller hun. â&#x20AC;&#x201C; Bakterien kan spre seg overalt, og den kan vĂŚre resistent mot desinfeksjonsmidler. Den kan ogsĂĽ overleve klesvasken og vĂŚre i rent sengetøy pĂĽ sykehuset, advarer Bjørkeng som har forsket pĂĽ bakterien i ďŹ&#x201A;ere ĂĽr.

Nylig tok hun doktorgraden i enterokokkens utvikling, der hun sĂĽ pĂĽ mekanismen i bakterien og fant ut hvordan bakteriens antibiotikaresistens spredde seg.

Til tross for bakteriens skumle utvikling er Eva Bjørkeng opptatt av at vi ikke skal gĂĽ rundt og vĂŚre redde. Det viktige er ĂĽ ha god hĂĽndhygiene, noe vi nordmenn generelt har. Til og med den anerkjente professoren innen emnet Timothy R. Walsh ved Cardiff University skryter av hygienen til oss nordmenn. â&#x20AC;&#x201C; Dere har god hygiene, faktisk bedre enn svenskene, berømmer han.

Her til lands har man ikke vĂŚrt plaget av resistente enterokokker, men det har de i Sverige. â&#x20AC;&#x201C; Der har de hatt to ubrudd de siste tre ĂĽrene, og vi har studert disse bakteriene pĂĽ vĂĽrt laboratorium. Der sĂĽ vi at bakterien raskt endrer seg, den gir og tar antibiotikaresistens og blir til en spesialisert bakterie, forteller Bjørkeng, som legger til at pasientene som delte rom med en av personene som hadde utbruddet, ble smittet. â&#x20AC;&#x201C; Antibiotikaresistensen sprer seg raskt og er et økende problem i hele verden.

Det haster med ü fü kontroll. Her i Norge overvükes dette nøye, men de har et stort problem i blant annet Hellas og USA. Antibiotikaresistens er spesielt farlig for dem med lavt immunforsvar. Nür resistensen overføres til MRSA (resistente gule stafylokokker), bakteriene vi har i hud, nese, og hals, sü kan det vÌre vanskelig ü gi behandling. For friske personer er ikke dette farlig, men für vi sür og lignende, kan det bli problemer, avslutter Bjørkeng.

Vil fĂĽ store konsekvenser

Høy trivsel, smarte løsninger â&#x20AC;&#x201C; ytterst pĂĽ kaikanten!

Ă&#x2026; komme i en situasjon der vi ikke kan medisinere det vi i dag ser pĂĽ som harmløse sykdommer, som for eksempel urinveisinfeksjon, kan bli en realitet.

Kurs og konferanse midt i Tromsø sentrum.

77 66 64 65 | rica.ishavshotel@rica.no

Lytix Biopharma utvikler legemidler til bekjempelse av resistente bakterier og til behandling av kreft.

Vi er stolte av vürt opphav i Tromsø og glade for det viktige bidraget som kommer fra vürt samarbeid med UNN og UiT.

ENTEROKOKKER. De svenske utbruddene har blitt forsket pü ved Universitetet i Tromsø. Her ligger antibiotikaresistente enterokokker pü rekke og rad. www.lytixbiopharma.com

16

God hĂĽndhygiene

Foto: Markedsmedia / Elisabeth Ă&#x2DC;vreberg

â&#x20AC;&#x201C; Konsekvensene vil bli store dersom antibiotika ikke lenger har effekt. Resistente bakterier kan føre til økt dødelighet, mer sykdom, lenger liggetid pĂĽ sykehus og selvfølgelig økte helsekostnader, sier forsker Ă&#x2DC;rjan Samuelsen ved det nasjonale kompetansesenteret for pĂĽvisning av antibiotikaresistens ved UNN. Han er redd vi kun ser toppen av isfjellet nĂĽr det kommer til resistente bakterier. â&#x20AC;&#x201C; I fremtiden vil vi virkelig erfare hva antibiotikaresistens kan føre til. I de aller fleste tilfellene der vi finner multiresistente bakterier, har pasienten vĂŚrt pĂĽ sykehus i utlandet, sier Samuelsen.  Han presiserer at nĂĽr man er ute og reiser, sĂĽ mĂĽ man vĂŚre fokusert pĂĽ hygiene. â&#x20AC;&#x201C; Vask hendene ofte, drikk kun flaskevann, og vĂŚr pĂĽpasselig med hva du spiser.

Bakteriene sprer seg raskt, advarer han.

Hele bilaget er en annonse fra UNN og UiT

eralt

SPREDNING: Eva Bjørkeng, sivilingeniør i bioteknologi ved Det helsevitenskapelige fakultet, har forsket på hvordan antibiotikaresistensen sprer seg fra bakterie til bakterie.

Foto: Markedsmedia / Elisabeth Øvreberg

Sender antibiotika på ferie A

ntibiotika har vært ”vidundermedisinen” i over 50 år. Den har holdt befolkningen frisk og rask ved å effektivt drepe bakteriene som har gjort oss syke. Problemet er at flere års overforbruk av disse legemidlene har ført til at bakterier har utviklet resistens mot alle kjente antibiotika. Også landbruksnæringens praksis med å gi antibiotika til sunne husdyr har bidratt til problemet.

Ferie i mange tiår Forskere ved Det helsevitenskapelige fakultet, Institutt for farmasi, forsøker å forstå hvilke bakterielle prosesser som påvirker resistensnivåene når man av ulike årsaker ikke lenger kan benytte seg av et gitt antibiotikum.

Man har lenge trodd at dersom man kuttet

forbruket av antibiotika når resistensnivåene var blitt for høye, ville resistensen forsvinne av seg selv. I teorien ville man da kunne gjenoppta bruken av legemidlene etter at de har vært på ”ferie”. Denne antagelsen viser seg å være i overkant optimistisk ifølge forskere i Tromsø. Deres nylig publiserte data antyder at disse verdifulle legemidlene må sendes på ferie i mange tiår.

– Vi ser i vårt modellsystem, basert på overvåkningsdata fra landbruk, at resistensen går kraftig ned de første årene etter at antibiotikabruken har opphørt. Deretter stabiliserer resistensen seg på et lavt, men like fullt signifikant nivå. Den går ikke ned til null, som vil si at antibiotikaresistensen har forsvunnet fra bakteriepopulasjonen, forteller mikrobiolog Pål Jarle Johnsen.

Friskmeldt i 2065 Hans forskning er et samarbeid med evolusjonsbiologen Jeffrey Townsend fra Yale University, og studiene deres baserer seg på eksisterende overvåkningsdata fra norske og danske kyllinggårder hvor man på midten av 1990-tallet sluttet å benytte antibiotika som fôrtilskudd. Ved å kombinere disse overvåkningsdataene med matematiske og statistiske modeller viser det seg at en bestemt type antibiotikaresistens sannsynligvis ikke forsvinner fra miljøet før svært lang tid har gått.

– Våre utregninger tilsier at antibiotikaen ikke kan brukes igjen før 2065. Det må sies at dette er antagelser, men svaret baserer seg på faktiske tall fra kyllinggårdene, opplyser Johnsen.

Han mener det er mulig å knekke koden.

– Vi har fullt fokus på å forstå prosessene. Det er viktig å ikke være pessimist.

Forskningsgruppa er tverrfaglig og består av epidemiologer, molekylærbiologer og evolusjonsbiologer.

Foto: Markedsmedia / Colourbox

For å stoppe den økende antibiotikaresistensen må man tenke nytt. Hva skjer for eksempel om vi sender antibiotika som bakterier har blitt resistente mot, på ferie? Vil de kunne ta knekken på bakteriene når de kommer tilbake igjen?

17

Hele bilaget er en annonse fra UNN og UiT

Tilrettelegger studier for toppidrettsutøvere Universitetet i Tromsø tilbyr treningsoppfølging og tilrettelagt studium for toppidrettsutøvere. Det er skijenta Ingrid Elise Heimdal utrolig glad for.

samtidig som de starter på en utdannelse.

Og med toppidrettsstatus fra Olympiatoppen har de rett til å få studiet tilrettelagt, sier Degerstrøm, som er svært glad for å ha fått den profilerte idrettspsykologen AnneMarte Pensgaard med i staben. Pensgaard er mental trener for blant annet sprintguttene i langrenn og det norske håndballlandslaget.

22-åringen fra Bardu satser nemlig seriøst på sin idrett, langrenn. Målet for sesongen har vært å ta poeng i norgescupen, noe hun har klart. Samtidig jobber den målbevisste studenten mot en fremtidig karriere som fysioterapeut, gjerne med idrett som spesialfelt. Ved Kompetansesenteret for idrett og helse – Nord er hun kommet i trygge hender.

Guiding på knivseggen

Tett oppfølging Kompetansesenteret er lokalisert på Det helsevitenskapelige fakultet, omtrent vegg i vegg med universitetssykehuset. På senterets egen testlab kan studenter som satser på idrett, få skreddersydd oppfølging til blant annet trening, testing av maksimalt oksygenopptak, laktatprofil og blodprøver.

– Vi har tett kontakt med fastleger og spesialisthelsetjenesten, slik at utøvere som får problemer, kan komme raskt til undersøkelse og behandling, sier Jorid Degerstrøm.

Hun er testleder ved kompetansesenteret og lever og ånder for idrettsmedisin.

Degerstrøm er selv tidligere skiløper på høyt nivå, og har de siste fem årene fått anledning til å jobbe med å følge opp motiverte utøvere medisinsk, med fysiske tester, blodprøver og samtaler. Selv har hun hovedfag i medisinsk biokjemi rettet mot idrettsmedisin, og er i tillegg siste års medisinerstudent ved Universitetet i Tromsø.

Profilert idrettspsykolog – Tilbudet som universitetet tilbyr toppidrettsutøvere, er helt unikt. Unge idrettsutøvere kan satse maksimalt på sin idrett

– Toppidrettsutøvere balanserer hele tiden på en knivsegg når det kommer til hva kroppen tåler. Vi bistår gjerne når det er snakk om overtrening/overbelastning, spørsmål om sykdom, treningsråd og lignende, sier Degerstrøm.

Ingrid Elise fikk føle akkurat dette på kroppen i vinter. Treningen gikk tregt, pulsen ble raskt høyere enn normalt, kroppen spilte bare ikke på lag.

– Hit kunne jeg komme for en rask blodprøve, fastlegen ble involvert, og jeg kom raskt i gang med behandling av en bakteriell infeksjon som kunne fått større konsekvenser, sier Ingrid Elise. For henne var denne muligheten til å kombinere toppidrett og studier avgjørende da hun skulle velge studiested.

– Det å vite at jeg var sikret tilrettelegging og oppfølging, var veldig viktig, sier fysioterapistudenten.

FAKTA • Kompetansesenter for Idrett og HelseNord ble etablert høsten 2010.

• Universitetet i Tromsø samarbeider med idretten om tilrettelegging av studiene • Tilbyr coaching, ballspillanalyse og motivasjonsarbeid gjennom mentale prosesser • Nærmere informasjon om muligheter for tilrettelegging fås ved henvendelse til Olympiatoppen Nord-Norge eller UiT

OPPFØLGING: Ved Kompetansesenteret for idrett og helse – Nord får skijenta og fysioterapistudent Ingrid Elise Heimdal tett Foto: Markedsmedia / Marius Fiskum oppfølging av testleder Jorid Degerstrøm.

HAVET – en stor og gåtefull verden Vårt lille land har enorme havområder, og under de vidstrakte flatene fins det en hel verden å utforske.

Jo mer vi vet om havet, jo bedre kan vi ta vare på det.

Vi trenger stadig nye forskere – nye biologer, fysikere, kjemikere og matematikere – som kan bidra til å sikre oss rike og rene hav.

www.imr.no

18

Hele bilaget er en annonse fra UNN og UiT

Doktor i sterke « naturopplevelser

Tromsø er et perfekt utgangspunkt.

Som student ved verdens nordligste universitet har jeg kort vei til elementene og ekspedisjonsmålene.

Audun Hetland

«

FJERNSTUDIUM: De tre første årene av psykologistudiene gjorde Audun Hetland unna om bord på seilbåten Sumithra mens han seilte Stillehavet rundt Foto: Markedsmedia / Reidar Gregersen sammen med kameraten Reidar Gregersen. Under mastergraden satte de kursen til Antarktis ombord på seilbåten Vision.

Audun Hetland lette verden rundt etter det fineste stedet å være student.

Så fant han Tromsø. Nå skal han måle altoppslukende naturopplevelser.

J

oda, han innrømmer det.

Det var litt tilfeldig at han havnet akkurat i Tromsø.

– Men det var langt fra tilfeldig at jeg ble værende, sier doktorgradsstudenten og eventyreren Audun Hetland, kjent for det norske tv-publikum fra flere dokumentarprogram, blant annet om seilturer i fjerne farvann.

Han er også medforfatter av boken ved samme navn som tv-serien: ”Eventyrlig seilas”.

Ski og følelser Nå har han landet, men bare litt.

Jakten på de gode øyeblikkene i livet er blitt til et doktorgradsprosjekt i psykologi der han skal prøve å måle de sterke opplevelsene turistene får i Nord-Norge.

– Jeg skal bruke skikjørere i Lyngsalpene og skiturister på Svalbard som forsøkspersoner, forteller stipendiaten.

Han skal montere to hjelmkamera på hver skikjører. Det ene filmer ansiktet, mens det andre filmer hva personen ser. Filmen av

ansiktet blir senere analysert i et dataprogram som tolker følelser.

I ettertid vil testkjørerne få se filmen fra utforkjøringen, og ansiktet filmes på ny for å se hvordan det er å gjenoppleve det hele. I tillegg skal det brukes tradisjonelle spørreskjema for å måle både motivasjon og følelser.

Altoppslukende – Jeg skal se på sterke, typisk altoppslukende naturopplevelser.

Opplevelser som gjør at du glemmer tid og sted og bare er til stede her og nå, sier Hetland – Vi i Tromsø bor midt i en natur som er enestående i verdenssammenheng. Vi går rett fra fjorden via steile fjell til endeløse vidder.

Svinger vi motsatt vei, havner vi utpå Norskehavet. Her er vi midt i elementene, sier han begeistret.

Alltid tilbake til Tromsø Hetland har falt for Tromsø og omgivelsene i nord, til tross for at han har sett store deler av verden. Seilturen rundt Stillehavet tok tre år.

Turen ble til bok og tv-serie. Han har klatret store fjellvegger i Canada og på Grønland, men alltid returnert til Tromsø. Nå er seilbåt og turkompis erstattet med hus og kone.

– Men kjedelig blir det aldri, ikke A4 heller. Ikke i Tromsø, mener vestlendingen oppriktig.

Til sommeren setter han nesen mot Svalbard med den gode, gamle seilbåten.

– Tromsø er et perfekt utgangspunkt. Som student ved verdens nordligste universitet har jeg kort vei til elementene og ekspedisjonsmålene. De beste opplevelser bunner i engasjement. Her i Tromsø er det mye av det. Folk som vil noe, som kommer hit fordi de virkelig ønsker å være her. Da er sjansen for å ha det bra ganske stor!

MOTIVASJONSJEGER: Etter å ha brukt mange år av livet på jakt etter nye opplevelser under fjerne himmelstrøk har Audun Hetland nå startet PhD i psykolgi i Tromsø. Målet er å finne ut hva som driver turister på jakt etter ekstreme naturopplevelser.

Foto: Markedsmedia / Reidar Gregersen

19

&5 13",5*4, 7"-(

MEDISIN ODONTOLOGI OG HELSEFAG

Søknadsfrist 15. april 8_e_d][d_´h )# h_] XWY^[beh 8_ec[Z_i_d )# h_] XWY^[beh 8_ec[Z_Y_d[ (# h_] cWij[h ;h]ej[hWf[kj )# h_] XWY^[beh <WhcWi_ +# h_] cWij[h <oi_ej[hWf[kj )# h_] XWY^[beh >[bi[\W] (# h_] cWij[h @ehZcehkjZWdd_d]" '(& if C[Z_i_d ,# h_] fhe\[i`ediijkZ_kc C[Z_i_dia[ bWXehWjeh_[\W] (# h_] cWij[h EZedjebe]_%jWddb[][ +# h_] cWij[h Fioaebe]_ hiijkZ_kc Fioaebe]_ )# h_] XWY^[beh ! (# h_] cWij[h Fioaebe]_ +# h_] fhe\[i`ediijkZ_kc FkXb_Y >[Wbj^ (# h_] cWij[h ! [h\Wh_d]iXWi[hj cWij[h /& if HWZ_e]hW\ )# h_] XWY^[beh Ioa[fb[_[h )# h_] XWY^[beh JWddfb[_[h )# h_] XWY^[beh J[b[c[Z_Y_d[ WdZ ;#^[Wbj^ (# h_] cWij[h

fak e s l e h / uit.no

C[Z Kd_l[hi_j[jiioa[^ki[j DehZ#Deh][ iec d³h e] ceZ[hd[ fhWai_iWh[dW