STILL ENERGIKRAVTIL UTLEIER by Crossmedia Communication

ET UTGIVERBILAG FRA EL-LØFTET

STILL ENERGIKRAV TIL UTLEIER Energimerkeordningen vil vri markedet og bidra til økt fokus på energibruk hos byggeiere og leietakere Siviløkonom Jørgen Festervoll

Side 4-5

Garantert gevinst Sparer millioner hvert år omi Lys påvirker miljø og økon

Bilaget distribueres med Dagens Næringsliv oktober 2010

Side 3

Side 6-7

Side 11

Et utgiverbilag fra El-løftet

Still energikrav til utleier

Nye bygg må bli mer energieﬀektive, og en må ha oppmerksomhet mot god energiforvaltning

jennom prosjektet El-løftet lover vi i bransjeforeningene EFO og NELFO at våre medlemmer kan bidra til å redusere ditt energiforbruk med mellom 20 og 50 prosent. I tillegg vil et slikt prosjekt gi deg bedre sikkerhet, økt komfort og høyere trivsel for dem som arbeider i lokalene. Ved hjelp av løsninger produsert av medlemmene i EFO, og montert og driftet av medlemmene i NELFO, kan vi bidra til å styrke konkurranseevnen for deg som eier næringslokaler, og redusere driftskostnadene for deg som er leietaker.

Enkle grep gir

Tidligere har det vært lite fokus på energiforbruk ved utleie av næringsbygg, men dette bildet er nå i dramatisk endring. Innføringen av energimerking, og samfunnsansvarlige bedrifters ønske om en tydeligere miljøprofil, fører til at mange lokaler nå blir forkastet fordi de ikke tilfredsstiller leietakers energikrav. Vi tror dette bare er begynnelsen på en grunnleggende endring i markedet der energiforbruk og arbeidsmiljø får stadig høyere prioritet når man skal bygge/leie nye lokaler. Dersom du er eier av næringslokaler, anbefaler vi at du stiller klarere energikrav ved prosjektering av nybygg, og at du gjennomfører en grundig analyse av energiforbruket i bygningsmassen du allerede har. De investeringer du må gjøre for å oppgradere, kan være noe av det mest lønnsomme du har gjort på mange år.

ØKONOMISK GEVINST

Er du leietaker, anbefaler vi at du kontakter en erfaren elektroentreprenør for å analysere styringssystemet, elanlegget og belysningen i lokalene før du signerer/reforhandler leiekontrakten. En slik analyse vil hjelpe deg til å stille presise krav til utleier.

erimot undrer Skree seg over at mange fortsatt ikke er klar over den store økonomiske gevinsten som kan oppnås ved å gjennomføre til dels enkle tiltak i eksisterende bygg. Energibruk og energieffektivisering er viktige satsingsområder for elektrobransjen, ifølge lederen for EL- og IT-bedriftenes bransjeorganisasjon. – Nye bygg må bli mer energieffektive, og en må ha oppmerksomhet mot god energiforvaltning. Det kan dels sikres med myndighetskrav og merkeordninger, og dels med kompetente bransjeaktører, fastslår han.

Lykke til med energisparingen!

Jostein Skree, administrerende direktør, NELFO

Illustrasjonsbilde: Istockphoto.com

– Bygg står for om lag 40 prosent av energibruken i Norge. Derfor er det ikke overraskende at en ser spesielt på byggsektoren når det snakkes om energieﬀektivisering, sier Jostein Skree, administrerende direktør for NELFO.

20 til 50 prosent, i noen tilfeller opp mot 70 prosent. – I eksisterende bygg vil myndighetenes krav i mindre grad gjøres gjeldende. Her er det viktigste instrumentet å få opp et marked for energieffektiviserende produkter og løsninger, sier Skree, og påpeker at besparelsene i både nye og gamle bygninger kan oppnås på tre måter: gjennom mer energieffektiv bygningskropp, forbedret og mer effektiv teknologi i bygget og samkjøring av tekniske installasjoner ved bruk av styringssystemer for å kontrollere, styre og regulere forbruket etter tid og tilstedeværelse.

Bruker mindre energi

Jens-D Jens-Dag Dag Vatndal, daglig d li lleder, d EFO

De siste energikravene medfører at nye bygg vil bruke minst 25 prosent mindre energi enn tidligere. I årene fremover vil kravene gradvis innskjerpes på veien mot passivhusstandard og nærmest nullenergihus rundt år 2020. I eksisterende bygg viser erfaringene at forbruket kan reduseres med

Lønnsomt – Veldig mange tiltak har tilbakebetalingstider på under fem år. Det er med andre ord svært god økonomi i slike investeringer, og det er overraskende at ikke flere byggeiere henter ut energieffektiviserings-potensialet. Selv når tiltak er åpenbart lønnsomme, vi-

Foto NELFO

ser erfaringene at det kan være vanskelig å få utløst investeringene, forteller Skree. Han tror barrierene er av både økonomisk og ikke-økonomisk karakter. – Lavt energiforbruk har til nå sjelden blitt reflektert i verdien av bygget, noe som er uheldig siden energi står for en av de største kostnadspostene i driften. Det er grunn til å forvente at dette kan endre seg etter at energimerkeordningen, som bransjen vår har jobbet aktivt med, ble implementert 1. juli. Det er også viktig å gjennomføre gode pilotprosjekter for å demonstrere hva som faktisk er mulig. Men enda viktigere er det at alle vanlige byggeprosjekter, hvor det i dag ikke er fokus på energibruk, får fokus på hvordan energiforbruket kan reduseres.

Kravene endres – Nye myndighetskrav, som nye energikrav i byggeforskriftene, vil gi redusert energibehov. Men det er mulig å komme mye lenger gjennom å formulere egne og strengere krav til effektiv bruk av energi, understreker han. Noen bygger for å selge, andre bygger for å leie ut, og andre igjen bygger til seg selv. Skree overraskes stadig av at enkelte kun er opptatt av å redusere selve investeringskostnadene siden det er andre som senere skal betale energiregningen. Men gode installasjoner er god økonomi i et livsløpsperspektiv. Og for byggherren bør lavt energiforbruk være et svært så godt konkurransefortrinn ved markedsføring i utleiemarkedet.

EL-LØFTET ER ET SAMARBEIDSPROSJEKT MELLOM NELFO-FORENINGEN FOR EL- og IT-BEDRIFTENE OG ELEKTROFORENINGEN

PROSJEKTLEDELSE VED ANGELTVEIT & GANGDAL AS. TELEFON: 22 41 81 00 E-POST: POST@ANGANG.NO

FEM ÅR. – Selv om mange ser på merinvesteringer innen energieﬀektivisering, så er det god økonomi. De ﬂeste investeringer er tilbakebetalt i løpet av fem år, sier Jostein Skree i NELFO.

+47 69 20 40 20 Vålerveien 159 | 1599 Moss www.markedsmedia.no Prosjektleder: Per-Oskar Sjølie Tlf.: 469 28 455 peroskar@markedsmedia.no Redaktør: Øyvind Kleiveland Graﬁsk form: Camilla Lindmark

Tekst: Forsidefoto: Trykk: Repro:

Inger Lise Welhaven, Øyvind Kleiveland Marion Haslien Dagbladet Trykk AS JMS

Et utgiverbilag fra El-løftet

Varmeguiden

- energisparing, tips og løsninger

Løsninger for hele byen Med vår varmeguide på nett er du u bare et tastetrykk fra å finne den beste varmeløsningen for ditt miljø. ø.

Illustrasjonsbilde: Istockphoto.com

Klikk deg inn på www.frico.no og g varmeguiden loser deg gjennom og gir deg energitips og løsninger forr hele byen.

www.frico.no

Innen ti år skal alle bygge passivhus.

GARANTI. Gjennom Performance Contracting (PFC) får bedrifter dekket ﬁnansieringen av nødvendige investeringer, og tilbakebetaler lånet gjennom besparelsene som tiltakene har resultert i.

Energisparekontrakt

– garanterer gevinsten Energisparekontrakt er i praksis gratis ﬁnansiering av energisparetiltak. Med riktige tiltak kan Norge spare totalt 40 prosent av all energibruk, kom det frem i en rapport som ble utarbeidet av Bellona og Siemens i 2007. –Vi hadde store forventinger til at denne rapporten ville få i gang en debatt og en iver etter å gjøre noe. Men vi ble skuffet. Ingenting skjedde, forteller Dagfinn Damm i Siemens Energy & Environmental Solutions.

”Leietakers ansvar” Derfor laget de en ny studie for å finne ut hvorfor interessen for å spare store summer på energiregningen glimret med sitt fravær. Konklusjonen var like klar som den er enkel; eiere av private næringsbygg som blir leid ut, ser ikke noen grunn til å investere store summer i nye løsninger for å spare energi så lenge det er leietaker som betaler for energibruken, og dermed også stikker av gårde med hele besparelsen. – Hvis bygningens eier var ansvarlig for energibruken, så hadde det skjedd noe, men så lenge det leies ut på såkalt kald-basis, er det liten bevegelse, påpeker Damm, som imidlertid har store forhåpninger til at energimerkingen vil være en pådriver for byggeiere.

Kan hjelpe økonomien I kommunesektoren er svak økonomi den største barrieren mot investeringer

www.lavenergiprogrammet.no

www.xcomfort.no

i effektiviseringstiltak. Kommunenes store etterslep på vedlikehold er medvirkende til at tilbakebetalingstiden på ellers lønnsomme prosjekt ikke blir realisert, ifølge Damm. Men noen går i bresjen; i en pilotkommune ble energiregningen redusert med to millioner kroner årlig, og investeringen kunne tilbakebetales i løpet av tre år.

Energisparekontrakt En energisparekontrakt kan gjøre det enklere å foreta de nødvendige investeringene i effektive tiltak for å redusere energibruken. Siemens er blant de som tilbyr finansieringsordningen som har fått navnet Performance Contracting (PFC). Kort forklart får bedriften dekket finansieringen av de nødvendige investeringene, og tilbakebetaler lånet gjennom besparelsene som tiltakene har resultert i. Tiltakene som gjennomføres, reduserer driftskostnadene på lang sikt, samtidig som byggets markedsverdi øker. Ordningen er risikofri for kunden siden Siemens garanterer besparelsen.

Vi hadde store forventinger til at denne rapporten ville få i gang en debatt og en iver etter å gjøre noe. Men vi ble skuﬀet,

Energien blir ikke grønnere med riktig styring - du bruker bare mindre av den Redusert energiforbruk betyr bedre driftsøkonomi for huset. Du kan spare mye ved å styre varme og lys ut fra reelt behov, og særlig med senking av temperaturen i rom som ikke er i bruk. xComfort sørger gjerne for løsningen i din bolig. Takket være trådløs teknologi kan det enkelt gjøres tiltak i eksisterende boliger så vel som nye. xComfort føres av elektro-installatører. Kontakt din elektriker, eller ﬁnn en nær deg på www.xcomfort.no

Foto: Marion Haslien

Et utgiverbilag fra El-løftet

Alle bygg bør ha automatisk utvendig solavskjerming på solbelastede fasader

HETT. Et kontor i Oslo med sydvendte vinduer vil midt i juni måned få en solbelastning på 720 W/m2. Det er varmere enn Berlin og Roma, sier Jørgen Festervoll i ADAPT Consulting.

SOLAVSKJERMING – dobbelt så viktig I OSLO som i Roma Siviløkonom Jørgen Festervoll ber byggherrer være oppmerksomme når de bygger store sydvendte glassfasader. – Det er nesten dobbelt så viktig med utvendig solskjerming i Oslo som i Roma, sier han.

unnskap om solinnstråling er viktig når man skal bygge bygninger hvor folk oppholder seg store deler av døgnet, eksempelvis forretningslokaler og kontorbygg. Selv om bygninger med store glassfasader kan virke imponerende nok for en byggherre, så kan de bidra til et betydelig økt oppvarmings- og kjølebehov og dårligere inneklima om man ikke planlegger godt på forhånd.

Økte utgifter – Utgiftene både til oppvarming og kjøling kan øke drastisk ved utstrakt bruk av glass, og dette må med i regnestykket, sier Jørgen Festervoll i ADAPT Consulting. Festervoll er utdannet siviløkonom ved Norges Handelshøyskole og jobber i dag mye med energieffektiviseringsspørsmål. Han blir ofte brukt som kurs- og foredragsholder knyttet til blant annet tekniske byggforskrifter, energimerkeordningen, energieffektive løsninger, lønnsomhetsanalyse, energimarkedenes utvikling og globale klima- og energispørsmål.

Øker nordover – Solstrålene som treffer en fasade, av-

henger av breddegrad, retning på fasaden, tid på året og tid på døgnet. Et kontor i Oslo med sydvendte vinduer vil midt i juni måned få en solbelastning på 720 W/m2. Det samme tallet for Roma, på samme tid, er 480 W/m2, og i Berlin er tallet 620 W/m2, sier Festervoll. – Varmebelastningen på en sydvendt glassfasade i Oslo er vesentlig større enn i Roma, siden Oslo er plassert lenger nord på kloden. Derfor er det viktigere med ytre solskjerming i Oslo enn i Roma og Berlin, sier han. Festervoll mener at alle bygg bør ha automatisk utvendig solavskjerming på solbelastede fasader. Sammen med solbeskyttelse i selve glasset vil dette kunne redusere innstrålingen fra ca. 720 W/m2 til ned mot ca 10 W/m2. I henhold til nye tekniske byggforskrifter skal ikke kontorbygg ha behov for lokalkjøling. Dette innebærer i praksis at alle nye bygg må ha en eller annen form for solavskjerming.

Mer energibruk – Kjøling utgjør i dag en av de største energipostene i moderne kontor- og forretningsbygg. Bygg med kjøling bru-

En byggeier som ønsker både å ivareta kravet til energieﬀektivitet og komfort er nødt til å ha et eﬀektivt system for å styre og regulere energiforbruket

Foto: Marion Haslien

Et utgiverbilag fra El-løftet

UTFORDRINGER. Festervoll mener at T-skjortegenerasjonen, en ny generasjon leietakere, som forventer å kunne gå i T-skjorte eller en tynn bluse enten det er +20 eller –20 grader ute, skaper store utfordringer. Kombinasjonen tynnkledde ansatte, store kalde vindusarealer og enorme krav til komfort gjør det krevende å drifte bygg energieﬀektivt.

ker gjerne over 25 prosent mer energi enn bygg uten kjøling, sier Festervoll. Manglende fokus på solavskjerming påfører leietakeren store ekstrakostnader i tillegg til et svært dårlig inneklima. – Manglende utvendig solavskjerming handler ikke alltid om manglende kunnskap, men er et resultat av bevisste arkitektoniske valg. I fremtiden må arkitektene finne løsninger som både dekker behovet for solavskjerming og ivaretar arkitektonisk frihet, sier han. – Byggeiere hevder at økt energibruk i bygg i stor grad skyldes nye krav fra leietakerne, også kjent som T-skjortegenerasjonen. Hvor korrekt er dette? – Det tror jeg stemmer bra. T-skjortegenerasjonen henviser til en ny generasjon leietakere som forventer å kunne gå i t-skjorte eller en tynn bluse enten det er +20 eller –20 ute. Kombinasjonen tynnkledde ansatte, store kalde vindusarealer og enorme krav til komfort gjør det krevende å drifte bygget energieffektivt. I tillegg til komfortkravene så kjøres byggene hardere i dag.

En dagligvarebutikk som tidligere var åpen fra 10–17, er i dag åpen fra 07–23. Det er åpenbart at dette bidrar til økt energibruk, sier Festervoll.

Dårlig styring De fleste byggeiere er opptatt av å ha fornøyde leietakere, og Festervoll sier at de strekker seg langt for å imøtekomme alles behov. Energieffektivitet kommer fort i andre rekke. – En byggeier som ønsker både å ivareta kravet til energieffektivitet og komfort, er nødt til å ha et effektivt system for å styre og regulere energiforbruket. Lokale reguleringsmuligheter gjør at en ikke trenger å heve temperaturen på alle kontorer fordi en ansatt synes det er for kaldt, sier Festervoll. I tillegg gjør økt bruk av overtid at det blir stadig viktigere med soneinndelte systemer. På den måten kan en slå av energibruken i de delene av bygget som ikke er i bruk. – Hele etasjer som står på for fullt en hel natt fordi en ansatt jobber overtid, er

et klassisk eksempel på hvordan fremtidens bygg ikke kan driftes, sier han. – Vil ikke de nye byggforskriftene føre til at det blir bygget bedre bygg fremover? – Det er veldig positivt med strengere byggforskrifter. Problemet er at de nesten utelukkende fokuserer på bygningskroppen og oppvarmingssystemet. Det stilles i liten grad konkrete krav til de tekniske anleggene, på tross av at disse står for en meget stor del av energiforbruket. I fremtiden tror jeg det må fokuseres mer på det tekniske anlegget. Det er ikke mulig å komme ned på et svært lavt energibruk uten å ta i bruk de beste og mest energieffektive tekniske installasjonene i tillegg til styring og regulering.

Endringer kommer Dagens og fremtidige byggforskrifter, energimerkeordningen og klassifiseringssystemer som BREEAM vil tvinge byggherrer til å fokusere mer på energibruk. – Jeg tror glasskassenes tid er forbi. Jeg

tror også at leietakere vil stille helt andre krav til byggeierne fremover, og krav er et språk byggeiere forstår. Han mener at hvis byggeiere ikke får leid ut lokaler, eller må akseptere betydelig lavere leie i fremtiden, fordi bygget er teknisk utdatert og lite energieffektivt, så vil dette tvinge frem radikale forandringer i dagens yrkesbygg. – Vil energimerkingen føre til en endring i folks vaner? – Jeg ser positivt på etableringen av energimerkeordningen. For boliger tror jeg det vil ta tid før ordningen får noen effekt. For yrkesbygg derimot tror jeg ordningen allerede nå bidrar til et økt fokus på energibruk både hos byggeier og leietakere. Samtidig er det en stor svakhet at energimerket per i dag nesten utelukkende fokuserer på bygningskropp og oppvarmingssystem og i liten grad på driften av bygget. Effektiv drift er noe av det viktigste en kan fokusere på i eksisterende bygg og bør få et større fokus i fremtidige revisjoner av ordningen, sier Jørgen Festervoll i ADAPT Consulting.

Et utgiverbilag fra El-løftet

Vi er en liten og eﬀektiv organisasjon med spesialister innenfor elektro, VVS og tekniske anlegg. Vi dyrker spesialistrollen

Foto: Marion Haslien

store skjermer utgjør kommandosentralen i Drammen Eiendom. Samtlige skoler, sykehjem, barnehager, idrettsbygg, svømmehaller og andre bygg over 500 m2 er koblet opp mot anlegget. Herfra overvåkes og styres alt fra temperaturer og CO2-konsentrasjon i klasserommet til klasse 7A på Gulskogen skole til energibruken i rådhuset. Avvik blir oppdaget umiddelbart, og viser nærmere undersøkelser at noe er galt, kan det rettes opp raskt før konsekvensene blir store.

OVERSIKT. Fra dette kontrollrommet kan en liten stab ha full oversikt over energibruken i kommunen.

BEST. Rune og Vidar diskuterer innstillinger for å optimalisere driften av Marienlyst skole, som er Norges første passivhusskole.

SPARER MILLIONER HVERT ÅR Med eﬀektiv drift, nøye overvåking og kontroll over energibruk og inneklima på alle større bygg sparer Drammen kommune millioner av kroner hvert eneste år.

vert bygg, sin vaktmester. Det var regelen for mange år siden, og mange steder er det fortsatt slik. Men ikke i Drammen kommune. Da kommunen i 1995 overlot kommunens eiendommer og driften av disse til et eget eiendomsselskap, var målsettingen klar fra første dag: gode bygg med lavest mulig driftskostnader. Siden den gang har nær sagt samtlige bygg blitt koblet opp mot et sentralt driftskontrollanlegg (SD-anlegg). Det gir både bedre bygg og bedre økonomi, ifølge teknisk leder Geir Andersen i Drammen Eiendom KF. Han anslår at kommunen sparer godt over ti millioner kroner årlig i forhold til ordinær drift. I tillegg sparer kommunen flere millioner kroner som følge av at antall ansatte som jobber med eiendomsdrift, er betydelig redusert. Penger som kommunen heller kan bruke på å ansette flere folk i eldreomsorgen. For eksempel.

Foto istockphoto.com

Suksessoppskrift

FOKUS. Konstant fokus på inneklima og energiøkonomisering kommer både de som oppholder seg i byggene, og de som skal betale regningen, til gode.

I stedet for en stor vaktmesterstab er driften ivaretatt av fem ambulerende driftsansvarlige som har ansvaret for rundt 50 000 m2 hver. Andersen mener at en liten og spesialisert organisasjon er viktige suksesskriterier i driften av eiendomsmassen til kommunen. – Vi er en liten og effektiv organisasjon med spesialister innenfor elektro, VVS og tekniske anlegg. Kompetanse blir viktigere og viktigere. Vi dyrker spesialistrollen. Når

det benyttes avanserte systemer, må man også ha folk som kan bruke systemene riktig. Du blir ikke kirurg av å kjøpe skalpell! Såkalte SD-anlegg er ingen ny oppfinnelse. I Drammen kommune har anlegget blitt til over tid, etter hvert som gamle eiendommer har blitt rehabilitert, og nye eiendommer har kommet til. – Det er egentlig ingen store investeringer som skal til. Vi har implementert systemet når vi likevel har måttet gjøre arbeider eller rehabilitert eksisterende bygg. Når viktige komponenter må byttes ut, sørger vi for at det nye utstyret kommuniserer med SD-anlegget. På nybygg er kommunikasjon med SD-anlegget en selvfølge, understreker Andersen.

føleren CO2-innholdet og temperaturen, og ventilasjonen økes for å sikre et godt inneklima. Bygget driftes til det beste for de som bruker det, og energien benyttes der det er behov. Intelligent system. Intelligent drift. Og intelligent kommune.

Du blir ikke kirurg av å kjøpe skalpell

Fokuserte besparelser Konstant fokus på inneklima og energiøkonomisering kommer både de som oppholder seg i byggene, og de som skal betale regningen, til gode. – Mange er usikre og føler at de ikke vet nok til å satse på sentral driftsstyring. Ofte er det imidlertid bare små, enkle grep som skal til for å gi store besparelser, påpeker Andersen. Stikkordet er å bruke energi der den behøves, når den behøves. Er det lite folk i klasserommet, reduseres ventilasjonen og dermed også energibruken. Er klasserommet fullt av svette elever, registrerer

FAKTA: Drammen Eiendom KF ● Drammen kommune valgte i 1995 å samle eiendomsvirksomheten i en egen bedrift. Tanken var å samle forvaltning og drift av eiendom i en enhet hvor mulighetene for eﬀektivisering av drift, kapitalforvaltning og kompetanseutvikling var større enn i en organisasjon hvor dette var desentralisert. ● Drammen Eiendom utøver eierskapet for alle Drammen kommunes bebygde eiendommer, totalt rundt 300 000 m2, med tilhørende ansvar for drift og vedlikehold. Fra 1999 ﬁkk selskapet også ansvar for byggherrefunksjonen og gjennomfører alle kommunens byggeprosjekter i fast eiendom.

Et utgiverbilag fra El-løftet

Sjekkliste for energibruk i næringsbygg De Denne sjekklisten er et viktig hjelpemiddel for bedrifter som enten skal fornye leiekontrakten eller leie nye lokaler. Bruk sjekkpunktene når dere skal forhandle med utleier, slik at dere kan stille presise krav til teknisk kvalitet og funksjonalitet. Det aller beste er å be en elektriker om en systematisk gjennomgang. Elektrikeren avdekker feil og gir en oversikt over hva som må, bør og kan gjøres for å få energieﬀektive og funksjonelle lokaler.

Har lokalene egen strømmåler? Tegn i så fall avtale direkte med en kraftleverandør.

Er oppvarmingen regulert med natt- og helgesenking?

Har dere kontroll på strømutgiftene i fellesområdene? Still krav til spesiﬁsert regning på energi til lys og oppvarming i fellesarealer. Ikke aksepter at dette er bakt inn i øvrige felleskostnader.

Har lokalene solskjerming? Hvis ikke, kreves det mye energi til å kjøle ned lokalene til en behagelig temperatur.

Kan belysningen styres? Enten ved dagslyssensorer, tilstedeværelsessensorer eller tidsstyring? Lys bruker et sted mellom 20–40 % av energikostnadene. Det er derfor viktig å ﬁnne ut om belysningen kan styres etter behov.

Enkelte kontorbygg er så dårlig styrt at det både kjøles og varmes opp samtidig. Hør med driftssjefen om bygget driftes optimalt med systemer som jobber sammen og ikke mot hverandre. Alle næringsbygg over 1000 m2 skal ha et energimerke. Hvilket energimerke har bygget?

VIDAR HEMSBORGwer ambulerende driftsansvarlig for til sammen 57 000 m2 bygningsmasse som omfatter blant annet syv skoler, to sykehjem og fem barnehager. Han arbeider i tett samarbeid med ingeniør Rune Simensen, Drammen Eiendoms ”energipilot”, som styrer og følger opp det store SD-anlegget. Alt styres og kontrolleres via skjermen. Når han har vakt på kvelder og i helger er han likevel ”på jobb”, selv om han beﬁnner seg i hjemmets lune rede. Som da fyrkjelen på Brandenga skole i vinter bestemte seg for ikke å ville mer. Da tikket det en melding inn på mobiltelefonen. Rune gikk inn på laptopen, logget seg inn på SD-anlegget og sjekket feilmeldingen. Den viste at temperaturen på fyrkjelen var raskt dalende. Han rykket selv ut og ﬁkk kjelen i gang igjen. Uten overvåking og varsling ville elevene på Brandenga skole fått en særdeles kald start på det nye skoleåret, og vannskadene kunne blitt omfattende.

Sentral Driftsstyring Når den elektriske installasjonen planlegges og utføres, trekkes en mengde signalkabler rundt i bygget. Kabelen(e) kan legges i sløyfe og forbindes med en rekke følere, ofte mange hundre. Dette kan for eksempel være: • Termperaturfølere for varmestyring. • Lysfølere (kanskje er det nok dagslys). • Bevegelsesfølere (sørger for å koble ut varme, ventilasjon og lys når rommet er tomt). • CO-følere. Registrerer at det er mange eller få folk i et rom. Regulerer luftmengde og temperatur i forhold til eksakt behov. Hele systemet reguleres av et felles styringssystem som kalles SD-anlegg (sentral driftsstyring).

Foto: Marion Haslien

Ja SIKKERHET OG INSTALLASJON Godkjent brannalarm, brannslukningsutstyr? Har lokalene tyverialarm? Er det installert adgangskontroll? Har lokalene et godkjent nødlysanlegg? Er rømningsveier merket og med ledelys? Sikkerhetssystem tilkoblet sentral driftskontroll? Er det montert overspenningsvern? Finnes det eget nødlys i sikringsskapene? Har skap varsel om berøringsfare? Er kursene merket? Er det egen beskyttelse av datakurser? Er det utført en komplett elsjekk? Er termofotografering utført? Er det utvidelsesmuligheter i skapet/skapene? Er det montert jordfeilbrytere? Er det jordfeilvarsling? Har skapet/skapene automatsikringer? Problemer med uønsket utkopling av sikringer? Varmgang i koblingsbokser, stikkontakter mv.? Har lokalene skjult anlegg? Hvor er det eventuelt åpent anlegg? Hvilke kanaltyper er benyttet? Finnes det grenstaver, og ev. fast/fleksibel løsning? Er det halogenfritt materiale i kabler og kanaler? Er det aktuelt med brannsikre kanaler/utstyr? Er det stor grad av fleksibilitet i installasjonen? STYRINGSSYSTEM Mulighet for samstyring med andre tekniske områder? Hvilke(n) type styringssystem finnes? Kan anlegget styres av tilstedeværelse? Er styresystemet et sentralt system? Er det bygget opp via lokale systemer? Er det sentralstyrt dimmingsmulighet for lys? Er det noen form for varmestyring? Nattsenking av lys og/eller varme? Er det montert frostsikring? Er det styring av persienner/markiser? Er det installert maksimalvokter? Er det installert fellesmåling for hele bygget? Er det installert fordelingsmåling? Varme/ventilasjon Er det montert panelovner i lokalet? Hvis ja – fungerer termostatene skikkelig? Finnes det gulvvarme? Er det behagelig temperatur i lokalene? Hvis nei – kan det skyldes gammelt lysanlegg? Er det mulig å styre varmen i det enkelte rom? Finnes det annen oppvarming enn elektrisk? Er det montert utendørs varmekabler etc.? Er det tilfredsstillende luftkvalitet i bygget? Er det installert kjøling? Er det installert balansert ventilasjon? BELYSNING Er lysarmaturene PCB-frie? Er lysanlegget oppgradert (i tilfelle ja – når)? Er det tilstrekkelig lys i alle rom? Gir lysarmaturene flimmerfritt lys? Har armaturene individuell justeringsmulighet? Opplys, nedlys eller en kombinasjon? Ser vi lysreflekser i dataskjermene? Er det installert dagslyssensorer? Er det installert tilstedeværelsessensorer? Hvilke type lyskilder er brukt? ANNET Finnes det en egen FDV-dokumentasjon? Er samsvarserklæringer ajourført?

Nei

Uaktuelt

Merknad

Et utgiverbilag fra El-løftet

ENERGIMERKEORDNINGEN

Illustrasjon: Leif Johansson / Bildarkivet.se

Alle yrkesbygg som selges eller leies ut, må energimerkes etter 1. juli. Er bygget over 1000 m2, er det obligatorisk med en energiattest uavhengig av salg eller utleie. Byggeieren har ansvaret for at energimerkingen blir gjennomført.

nergimerking er et konkret miljøtiltak for å øke bevisstheten om energibruken og hva som kan gjøres for å få mer energieffektive bygg. Ordningen trådte i kraft 1. januar i år, men plikten til å merke ble innført fra 1. juli. Merkeordningen baserer seg på et EU-direktiv med en klar intensjon; når eier eller leietaker

ENDRINGER. Alle yrkesbygg som leies ut eller selges, skal energimerkes etter 1. juli. Dette betyr opp i mot 10 000 bygg.

Illustrasjonen viser Nydalen videregående skole, hvor Fagerhult leverer all belysningen. Skolen skal stå ferdig ved årsskiftet. Illustrasjon: Link Signatur

Millioner å spare med moderne belysning Ved å skifte ut gamle armaturer med moderne og mer energieffektive systemer vil norske bedrifter kunne spare fra 35 og opp mot 80 prosent av driftsutgiftene til belysning. Uten å gå på akkord med design og kvalitet.

Fagerhult utvikler og produserer lysarmaturer for alle typer lyskilder. De er utviklet for bruk i offentlige miljøer innen- og utendørs, kontorer, skoler, industribygg og sykehus.

og er miljøsertifisert iht. ISO 14001. I dette arbeidet tas det miljøhensyn i hele produktets livssyklus, fra utvikling og produksjon til gjenvinning.

Halvering mulig Produksjonskvalitet- og teknisk kvalitet bidrar til effektiviteten og reduserer dermed driftsutgiftene for kunden. – I dag står belysning for nesten 20 prosent av energiforbruket (innendørs) i Norge, noe man kan halvere ved å skifte til nye belysningssystemer og aktiv styring, forteller Morten Olav Berg, teknisk sjef i Fagerhult Belysning AS. Fagerhult driver et aktivt og langsiktig miljøarbeid

Kort nedbetalingstid – Kvaliteten på produktene og Fagerhults kompetanse om sammenhenMorten Olav gen mellom generelt energiforbruk Berg, teknisk og energipåvirkning gjør at mange sjef i Fagerhult kunder velger å samarbeide med Belysning AS. oss, sier Morten Olav Berg. – Vi kjenner de politiske målene og har virkemidlene som skal til for at kunden skal kunne nå dem. Løsninger fra Fagerhult sikrer kunden et energiriktig

lysanlegg med kort tilbakebetalingstid. En av flere fornøyde kunder er Ullevål universitetssykehus, som i Midtblokka skiftet ut 2300 armaturer og med det sparer 75 prosent energi på belysning i året. SpareBank1 Midt-Norge i Trondheim, Nydalen videregående skole og miljøorganisasjonen Bellonas nybygg i Oslo tilstreber alle et energiforbruk i klasse A (50 prosent av kravene i TEK07). Fagerhult, som leverer belysningsanleggene, bidrar sterkt til at dette kan realiseres.

www.fagerhult.no

Et utgiverbilag fra El-løftet

– KOMMET FOR Å BLI vet byggets energibehov vil det bidra til at bygg med lavest mulig energibruk blir mer attraktive i markedet, med det resultatet at den totale energibruken går ned.

Attestering Energimerkingen viser hvor mye energi bygget har behov for, og hvilke kilder energien blir hentet fra. Selve merket er et symbol som oppsummerer energi- og oppvarmingskarakteren. Resultatet av energimerkingen dokumenteres i en energiattest. – Eiere av næringsbygg som skal selges eller leies ut, må nå ha en energiattest. Energiattesten skal vises i markedsføringen av bygget, slik at en ny eier eller leietaker kjenner byggets energitilstand før kontrakt inngås. I store næringsbygg skal energiattesten være synlig for brukerne av bygget selv om bygget ikke skal selges eller leies ut, opplyser seksjonssjef Birger Bergesen i irektoNorges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

– Dette vil bidra til økt fokus på energibruk og gode løsninger når man skal gjøre noe med bygget. På den måten skaper vi en etterspørsel etter de gode byggene, og vi får synliggjort noe som betyr mye for driften av bygget. Intensjonen er at bygg som får god merking, vil fremstå som mer attraktive, påpeker Bergesen, men legger til at de selvfølgelig er klar over at det også er andre momenter som betyr mye ved valg av bygg. Anslagsvis opp mot 10 000 næringsbygg må nå energimerkes, og for kompliserte bygg er merkingen en omfattende jobb. Det er NVE fullt klar over. – Vi innser at det å merke et større næringsbygg er et stort stykke arbeid. Vi har en del sanksjonsmuligheter i bakhånd, men er ikke så opptatt av det i første omgang. Vi er ydmyke for at dette kan ta tid, og i denne innledende fasen er vi mest opptatt av at alle kommer i gang, poengterer Bergesen.

Informasjon Energiattest for yrkesbygg Energiattesten skal lage lages av en ekspert som h har bygningsteknisk og energifaglig inge ingeniørkompetanse på bachelornivå ssamt minimum to års praksis

Foreslår forbedringer Sammen med det ferdig utarbeidede energimerket får eieren av bygget en tiltaksliste med forslag til hvilke tiltak som kan gjøres for å forbedre energistandarden.

med energivurdering av bygninger med tekniske anlegg. Eksperten kan være en av bedriftens egne ansatte eller leies inn. For enklere bygg benyttes innmeldingssystemet på energimerking.no, men mer kompliserte bygg må benytte et eksternt beregningssystem som kan kommunisere med NVE. NVE har den siste tiden vært i direkte kontakt med flere større byggeiere for å informere om den nye ordningen og gjøre den mest mulig kjent. De vil følge utviklingen og fremdriften nøye i tiden som kommer. – Når vi etter hvert høster erfaringer med ordningen, ser vi for oss en revisjon hvor vi foretar eventuelle nødvendige justeringer slik at energimerkingen fungerer mest mulig etter intensjonen, forteller Bergesen. Energimerkingen er ett av flere tiltak fra myndighetens side for å sette fokus på energibruken. Videre finnes det i tillegg flere virkemidler og støtteordninger fra Enova som kan bidra til å gjennomføre tiltak. Men før man igangsetter tiltak, må man ha en idé om byggets tilstand. Energirapporten gir et godt grunnlag for å ta de nødvendige beslutninger.

Energimerkingen er ett av ﬂere tiltak fra myndighetens side for å sette fokus på energibruken

FAKTA: energimerking.no ● Fra 1. juli 2010 skal alle boliger og yrkesbygg som selges eller leies ut, ha en energiattest. På energimerking.no finner du mye nyttig informasjon enten du er leietaker eller eier. I tillegg til generell informasjon om ordningen og regelverket kan du også skaffe deg mer spesifikk kunnskap om blant annet hvem som kan foreta merkingen, og hvordan energiattesten kan brukes. Har du et enklere bygg, kan Energimerk du også benytte deg av boligen innmeldingssystemet som din ligger her. www.energimerking.no

Illustrasjon: istockphoto.com

Bestill vårt Idémagasin på www.norgeseliten.no Skift bryter og se forskjellen!

ET MAGASIN FRA

84 sider

84 sider med tips og ideer til hjemmet ditt

med tips og idéer til hjemmet ditt!

- 2011 NORGESELITEN 2010

Spar opp til 30% strøm

er Sparepforær seg? har det noe

ring Lysesty enn du tror enkler

Les om det nye multirommet Lyd og bilde

e Når varmekablen ikke virker gjøre Vi forteller deg hva

du kan

REHABIL ITERING - FORNYEL SE PRODUK TER - IDÉER INSPIRAS JON -

Norske husholdninger Norske husholdninger bruker mest strøm per per bruker mest strøm person i verden. Hver person i verden. Hver husholdning bruker nesten husholdning bruker nesten 4 ganger så mye strøm som 4enganger så mye strøm som tilsvarende husholdning en tilsvarende husholdning i Danmark. i Danmark. I Norge kommer det meste av energien vi bruker til boliger fra strøm. Årsakene til et høyt strømforbruk kan være mange: t Tradisjonelt lave strømregninger t 4Urømmen i Norge kommer i all hovedsak fra vannkraft som er en fornybar energikilde t -BOHF kuldeperioder Det er mange tiltak du kan iverksette for å redusere strømforbruket ditt. Det enkleste er å redusere temperaturen i din bolig. Om du reduserer den med 1 grad, vil du kunne oppnå hele 5 prosent reduksjon i strømforbruket ditt. Dette fordi en gjennomsnitlig bolig bruker hele 60 prosent av strømforbruket til oppvarming.

Det er enkelt å spare strøm

Finn din lokale elektriker på www.norgeseliten.no

Illustrasjon: Birger Lallo / Bildarkivet.se

Et utgiverbilag fra El-løftet

NYE ENERGIKRAV SKAPER ENDRINGER Tettere bygg. Bedre isolasjon. Mer varmegjenvinning. Bedre vinduer. Redusert kjølebehov. Alternative varmeløsninger. En kort oppsummering av de viktigste endringene i TEK levner ingen tvil; energibehovet i næringsbygg skal ned.

Vi ser at nye bygg ofte har høy grad av varmegjenvinning av ventilasjonsluft

– Eg har ambisjonar om at energibruken i bygg skal halverast innan 2040, uttalte kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete tidligere i år. Allerede innen 2020 skal alle nye bygg ha såkalt passivhusstandard, hvis regjeringen får det som den vil. Med andre ord; mye tyder på at ting nå går fort. TEK 87. Ti år etter kom TEK 97, og ble etterfulgt av TEK 07. Og altså nå, bare tre år etter siste revisjon TEK 10.

totale energibehovet ikke øker. Varmegjenvinning av ventilasjonsluft er et særlig effektivt energitiltak og gir dermed stor uttelling ved en slik omfordeling. –Vi ser at nye bygg ofte har høy grad av varmegjenvinning av ventilasjonsluft. Det er i seg selv flott, men hjelper lite når mange da, som følge av at de har mye ”å gå på” i forhold til totalkravet, benytter seg

Alle nye bygg Kommer vi nå til å oppleve en strøm av nye krav i et stadig raskere tempo i tiden fremover, Brita Dagestad? – Nei, det er ikke tilfellet. Men endringer hvert femte år kan vi nok forvente oss. TEK 10, som gjelder fra 1.juli med en overgangsperiode på tolv måneder, er imidlertid mest å regne som en justering av TEK 07, opplyser Dagestad, som er overingeniør i Statens bygningstekniske etat. TEK-kravene gjelder all nybygging og vesentlige endringer av eksisterende bygg. Forskriften setter et tak for en bygnings samlede netto energibehov, og det stilles krav til valg av miljøriktige energikilder til oppvarmingsformål. Oppfyllelse av de nye kravene dokumenteres ved at beregninger, som gjøres etter norsk standard NS 3031, viser at byggets energibehov ligger under fastsa fastsatte energirammer.

Energikravene i TEK10 fungerer som et rammeverk. Hvis bygget holder seg godt innenfor kravene på ett område, kan byggherren tillate seg å velge mindre miljøvennlige og energieffektive løsninger p andre områder, forutsatt at det på

Illustrasjoner: istockphoto.com

jon: istockphoto .com stras Illu

EEt rammeverk

LAVERE. De nye energikravene skal implementeres raskt. Regjeringen ønsker at innen 2020 skal alle nye bygg ha såkalt passivhusstandard.

av muligheten til å bruke ufornuftig mye glass i fasaden. Varmetap gjennom glass er betydelig større enn ved andre typer yttervegg, samtidig som behovet for kjøling i sommerhalvåret øker betraktelig. Vi vil rett og slett bort fra rene glassfasader, fastslår Dagestad. Derfor baserer rammekravet i TEK seg nå på 80 prosent varmegjenvinning av ventilasjonsluften mot tidligere 70.

Trenger du hjelp? Lyskultur og Standard Online tilbyr publikasjoner som hjelpemiddel til å prosjektere eller rehabilitere lysanlegg med tankee på innemiljø og klimafaktor i et bygg. Den nyeste publikasjonen, Lys og energibruk, tar for seg ulike aspekter som har storr betydning for energibruken ved kunstig belysning. Det er lagt vekt på å få fram de viktigste aspektene for et funksjonelt og energieﬀektivt belysningsanlegg. Publikasjonene er også tilgjengelige elektronisk via www.lyskultur.no.

Illustrasjon: istockphoto.com

Et utgiverbilag fra El-løftet

God belysning viktig for

arbeidsmiljøet og økonomien God belysning har en positiv innvirkning på oss mennesker. Det gjelder i heimen så vel som på arbeidsplassen. – Riktig plassering og valg av gode belysningskonsepter bidrar til et bedre arbeidsmiljø. Det fører igjen til økt produktivitet og lavere sykefravær. Og i en læringssituasjon vil et godt lysanlegg bidra direkte til økt læringsevne, forteller Petter N. Haug, som er administrerende direktør i Lyskultur.

Illustrasjon: Bildarkivet.se

an mener nye forskningsresultater tilbakeviser den skepsisen mange har hatt til bruk av avanserte styringssystemer som ikke hver og en av oss kan styre. Nye psykologiske studier fra blant annet Ullevål Sykehus’ kontorer viser nemlig at bruken av slike systemer ikke har noen negativ konsekvens, snarere tvert imot. Og kanskje best av alt; et godt lysanlegg er som oftest også et energieffektivt lysanlegg. De mest moderne belysningssystemene bruker 80 prosent mindre strøm enn gamle systemer. Det blir det penger av. Hvis alle større næringsbygg fikk byttet ut gammel belysning med moderne anlegg, ville det frigjort penger tilsvarende lønnen til 11 000 sykepleierstillinger. I landets skolebygg alene kunne energikostnadene reduseres med 280 millioner kroner, tilsvarende 740 lærerstillinger. Haug tror mange ikke er klar over hvilke store besparelser som ligger i enkle tiltak. Han har et enkelt råd; bytt ut de gamle lysarmaturene med nye som har effektive lysrør med elektronisk styring og bevegelsesfølere. Da vil kostnadene for belysning gå ned med rundt 70 prosent, kanskje mer. Investeringskostnaden er tilbakebetalt i løpet av 1–3 år.

VIKTIG. I gjennomsnitt tilbringer vi omtrent 50 prosent av den tiden vi er på jobb, inne på selve kontoret. Ved å følge den norske tradisjonen med å skru på lyset når vi kommer om morgenen og slukke det når vi går hjem for kvelden, bruker vi med andre ord dobbelt så mye energi til belysning enn det som er nødvendig.

– Vi vet at det er et kjempestort besparingspotensial der ute. Det skal svært lite til for å spare samfunnet for milliarder av kroner. Nå må byggeiere, både i offentlig og privat sektor, ta inn over seg hvor små grep som skal til for å oppnå gode resultater, oppfordrer Haug. I skrivende stund arbeider Lyskultur med en kvalitetsmal beregnet for bestillere av lysanlegg for næringsbygg. Denne vil gjøre det enklere å sette krav til planleggere, entreprenører og leverandører. Samtidig håper Haug at Enova og myndighetene setter klarere krav og gjør det enklere for byggherrene å orientere seg i forhold til lovverk og støtteordninger.

FAKTA: Lyskultur ● Lyskultur, som ble stiftet i 1936, er en nøytral organisasjon på området lys og belysning i Norge. Organisasjonens formål er å være norsk kunnskapssenter for lys. Lyskultur skal være den samlende organisasjon på området lys og belysning i Norge, med status som premissgiver for kvalitet. Lyskultur er landsdekkende, og det ﬁnnes regionale avdelinger i alle deler av landet.

Hvis alle større næringsbygg ﬁkk byttet ut gammel belysning med moderne anlegg, ville det frigjort penger tilsvarende lønnen til 11 000 sykepleierstillinger

RENAS visjon er:

Fakta: RENAS AS

”Ingen miljøgifter på avveier”

• Nonprofitselskap som administrerer en landsdekkende returordning for elektrisk avfall. • RENAS gjør det enkelt og rimelig for norske bedrifter å ta miljøansvar. • Tilbyr Norges største og mest kompetente landsdekkende returmiljø. • Med 2600 bedrifter som medlemmer kan RENAS jobbe langsiktig og forutsigbart. Se hvem de er på www.renas.no/ medlemsliste

Miljøgiftmotstanderen Visste du at det knapt finnes et eneste elektrisk apparat eller duppeditt som ikke inneholder giftstoffer? Returselskapet RENAS er opptatt av å forebygge helserisiko ved å hindre disse miljøgiftene i å komme ut i naturen. Lyspæren har gått, du skrur inn en ny og kaster den brukte, i søppeldunken. Det du kanskje ikke tenkte over, er at en sparepære trenger kvikksølv for å kunne lyse. Om pæren kastes sammen med annet avfall, vil kvikksølvet før eller siden komme på avveier. Kvikksølv kan blant annet gi skader på nervesystem, og barn er spesielt utsatt. – Elektrisk og elektronisk avfall er en alvorlig trussel for menneskers helse dersom det ikke håndteres på riktig måte. Derfor er det veldig viktig med innsamlingsordninger som RENAS har for slikt EE-avfall for å hindre at det kommer ut i naturen.

Riktig levering Det forteller Gunnar Murvold, administrerende direktør i returselskapet RENAS. Murvold er personlig opptatt av riktig levering av farlig avfall – ikke bare i kraft av sin rolle i returselskapet. – Når man vet hva slags helsetrussel de ulike miljøgiftene innebærer, er det en motivasjon for å ønske å bidra til at de blir fjernet fra verdikjeden. Det er viktig at alle bidrar med sitt i kampen for å hindre spredning av miljøgifter. PCB, bromerte flammehemmere, kadmium, kvikksølv, beryllium, svovelheksafluoridgass, bly og asbest er miljøgifter som kan finnes i EE-avfall. Helserisikoen i forbindelse med disse stoffene er blant annet kreft, påvirkning av arvestoff, svekket reproduksjonsevne og fosterskader.

Ta miljøansvar – RENAS visjon er ”ingen miljøgifter på avveier”. Derfor er vår viktigste oppgave

• Sertifisert i henhold til kravene i avfallsforskriftens kapitel 1, og godkjent av Klima- og forurensningsdirektoratet. • Eies av Elektroforeningen og Elektro og Energi – en bransjeforening i Norsk Industri. • Returordningen består av 156 innsamlere og 15 behandlingsanlegg.

www.renas.no

å samle inn alle EE-produkter som våre medlemsbedrifter bringer på markedet, når dette har blitt avfall. Løftet til våre medlemmer er å gjøre det enkelt og rimelig for dem å ta miljøansvar, og vi tilbyr dem landets største og mest kompetente returordningssystem, forteller Murvold. Mer enn 2600 bedrifter ivaretar sitt produsentansvar gjennom medlemskap i RENAS. – Dette viser at næringslivet tar miljøansvaret sitt på alvor, og gjør oss i stand til å utføre den viktige jobben vi er satt til å gjøre på en god og effektiv måte, sier Murvold, og han fortsetter: – Jeg håper RENAS blir oppfattet som et selskap som har inntatt en proaktiv rolle og holdning i forhold til fremtidens muligheter og utfordringer. En undersøkelse blant våre medlemmer forteller oss at de er godt fornøyde med jobben vi gjør, men vi jobber hele tiden for å bli bedre.

Påvirkning Murvold mener elinstallatører har en viktig rolle når det gjelder sikker håndtering av miljøgifter. – Ved renovering og oppgradering av bygg blir gamle elektriske anlegg byttet ut. I dette avfallet er det store mengder miljøgifter som må tas hånd om på riktig måte. – Dessuten tror jeg at installatørene kan bruke sin kunnskap om viktigheten av returordningen i kontakt med sine kunder. Omsorg for miljø og klima er et stadig viktigere tema. Nettopp det at installatøren er oppdatert med slik kunnskap, vil være et salgsargument og gi kunden en trygghet om at avfallet håndteres riktig.

”Jeg håper RENAS blir oppfattet som et selskap som har inntatt en proaktiv rolle og holdning i forhold til fremtidens muligheter og utfordringer.” Gunnar Murvold, administrerende direktør i returselskapet RENAS