Hele dette bilaget er en annonse for Samarbeidsalliansen Osloregionen
SAMARBEIDSALLIANSEN
OSLOREGIONEN TEMA:
NYSKAPENDE NÆRINGSLIV Distribueres sammen med Aftenposten oktober 2010
INKUBATOREN CAMPUS KJELLER side 4
INNOVATIVE KLÆR FRA HELLY HANSEN side 7
EKSOTISKE EKEBY GÅRD side 14–15
MILJØDRIVSTOFF FRA BORREGAARD side 19
Hele dette bilaget er en annonse
EN VERDISKAPENDE
REGION OSLOREGIONEN er Norges tettest befolkede region, med både storbyer, mindre byer og tettbefolkede strøk. Dette gjenspeiler seg også i næringslivet, som er veldig sammensatt. HER FINNES det tradisjonell industri, landbruksbedrifter og frontbedrifter innen kunnskapssamfunnet, både nasjonalt og internasjonalt. Osloregionen bidrar med verdiskapning innen alle sektorer i samfunnet. DET ER en økende trend at kunnskapsbaserte bedrifter lokaliserer seg i innovative miljøer hvor tilgangen til arbeidskraft er god. OSLOREGIONEN er et attraktivt område for å etablere og å drive bedrifter, og stadig flere kommuner ønsker å tilslutte seg samarbeidet i Osloregionen.
LOKOMOTIVET: Kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete (Sp) mener at Oslo har forutsetninger til å bli like kjent som andre nordiske hovedstader, og viser til en rekke verdifulle og innovative ressurser i Osloregionen. FOTO: MARKEDSMEDIA / SCANPIX, ROLF ØHMAN
FRA 2011 blir ti nye kommuner ønsket velkommen i Samarbeidsalliansen Osloregionen, noe vi setter stor pris på i vårt arbeid med å bygge en sterk identitet for denne delen av Norge. DET ER en sammenheng mellom det som skjer i Oslo, og det som skjer ellers i regionen, og påvirkningen går begge veier. Globalt er det stor konkurranse mellom de ulike regioner, og vi må arbeide videre for å skape best mulig rammevilkår og legge til rette for størst mulig verdiskapning. I DETTE MAGASINET ønsker vi å vise frem noen av de nyskapende bedriftene og miljøene Osloregionen har å by på.
Nyt magasinet – og nyt regionen!
Avgjerande for landet, men også avhengig av det som skjer i landet elles.
OSLOREGIONEN ER DRIVKRAFT FOR HEILE LANDET På svensk og på nynorsk tek ordet hovudstad utgangspunkt i eit hovud. Det er eit særs viktig organ. Det er vitalt for resten av kroppen, men også avhengig av den same kroppen. Slik er det med Oslo og regionen rundt. Avgjerande for landet, men også avhengig av det som skjer i landet elles.
Lokomotiv og medspelar I dette feltet av spenningar og utfordringar skal Osloregionen finne sin plass som lokomotiv og medspelar. Det dreier seg om å dyrke sine styrkar og fordelar, vere stolte av det regionen kan by på og ta nødvendig plass, sjølv om det kan komme protestar frå andre deler av Noreg. Så ambisiøs må ein hovudstadsregion, som vil konkurrere om internasjonal merksemd, vere. Oslo har føresetnader for å bli like kjent som andre nordiske hovudstader. Det er nemleg ingen tvil om at Osloregio-
Byrådsleder Stian Berger Røsland (H), styreleder for Osloregionen
nen representerer mykje verdefullt. Regionen har store FoU- og kompetanseressursar. Her er sterke universitet, høgskular og forskingsinstitutt.
Viktig region for velferd Arbeidskrafta er høgt utdanna og internasjonalt orientert. Næringsliv og kulturliv er allsidig og kunnskapsintensivt. Næringsliv og offentleg sektor har også lukkast med satsing på kompetanseklyngar. Oslo Cancer Cluster er eit anna godt døme på ei spennande satsing, som både set regionen og eit viktig forskingsfelt på kartet. Me har Universitetet for miljø- og biovitskap på Ås, forskingsmiljøet på Kjeller og høgskulene i Østfold, Nedre Buskerud og Nordre Vestfold Dette gjev eit bilde av ein mangfaldig og utviklingsorientert region. Ein region som er viktig når me skal utvikle Noreg vidare som kunnskapsnasjon og velferdssamfunn.
Av kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete
Bilaget ble distribuert gjennom Aftenposten oktober 2010. Ønsker du informasjon om riksdekkende bilag, kontakt Torgeir Dahl, tlf. 473 95 507
HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FRA SAMARBEIDSALLIANSEN OSLOREGIONEN +47 69 20 40 20 Vålerveien 159 | 1599 Moss www.markedsmedia.no
SVARER PÅ SPØRSMÅL OM INNHOLDET: Kari Garmann – Sekretariatet for Osloregionen Stig Ervland – Samarbeidsrådet for Nedre Romerike Dankert Freilem – Rådet for Drammensregionen Kristin Josefsen – Østfold fylkeskommune
www.osloregionen.no
2
prosjektleder:
salg: grafisk form:
Torgeir Dahl tlf.: 473 95 507 torgeir.dahl@markedsmedia.no Øyvind Dutheil, Bent M. Omdal og Prashant Sharma Johnny Thoresen
tekst/foto:
trykk: repro:
Øyvind Kleiveland, Bjørg H. Staveli, Irina Lee, Christine Kristoffersen, Laila S. Berg, Hege Støtvig, Kjell Jørgen Holmbye, Astrid H. Mykletun Schibsted Trykk AS JMS
ANNONSE
Hele dette bilaget er en annonse for Samarbeidsalliansen Osloregionen
Innovasjon er avgjørende Innovasjon er en forutsetning for at vi skal nå felles mål for et velferdssamfunn med arbeidsplasser og gode levekår for alle. Krav til konkurransedyktighet gjelder både offentlig og privat sektor. Den omfatter også hvordan vi som land klarer å husholde med de samlede ressursene og ha en effektiv økonomi. Globaliseringen gjør at kravet til effektivitet øker, og at endringstakten blir stadig raskere. Europa sliter med å gjeninnhente veksttakten etter finanskrisen. Norge ligger likevel som en oase på europakartet, og vi har en utgangsposisjon i den globale økonomien vi må forvalte godt. Veksten er størst i Kina og India, og i andre land tilhørende såkalte emerging markets. Her satses det enorme summer på innovasjon, og de vil ikke lenger være lavkost produksjonssted for vestlig design. Norge må også satse mer på innovasjon, og legge mer til rette for at forskning og kunnskap omsettes i markedsrettede aktiviteter. I Osloregionen må vi også
våge å sette denne problemstillingen høyere på dagsorden. Målsettingen her er å være en av Europas mest innovative regioner. Statistikk over norsk regional FoU-aktivitet viser at hovedstadsregionens næringsliv kommer langt ned på listen i norsk sammenheng. Det er kanskje på tide med en realitetsorientering, med tydeligere mål og tiltak også regionalt. Osloregionen trenger sterkere sturkturer for å omsette forskning og kunnskap i nye løsninger som markedet vil ha, og som kan forsvare et høyt kostnadsnivå. I dette arbeidet må vi også være markedsorienterte. Innovasjon Norge har kontor i over 30 land, og bistår norsk næringsliv i internasjonalisering. Det åpner seg mange muligheter for de som er markedsorienterte og som finner gode utenlandske partnere. Toril Mølmen direktør Innovasjon Norge i Oslo, Akershus og Østfold
Entreprenørskap:
Vekst i bedrifter:
Innovasjonmiljøer:
Innovasjon Norge bidrar til at flere gründere lykkes. Våre tilbud omfatter finansiering av nyskapende bedrifter, deltakelse i markedsorienterte nettverksprogrammer og kompetansehevende tjenester som IPR og design. Flere av tiltakene er rettet mot utvikling av entreprenørskapskultur og bedre infrastruktur i samarbeid med UoH sektoren.
Innovasjon Norge bidrar til bedrifters vekst gjennom å støtte og finansiere tiltak som gir økt innovasjon og konkurranseavne. Vi finansierer innovative markedsrettede bedrifter, og legger til rette for økt interaksjon på globale markeder gjennom nettverksprogrammer og markedsveiledning. Vi kjenner markedene og bygger nettverk for norsk næringsliv.
Sterke innovasjonsmiljøer skaper økt konkurranseevne og lønnsomhet. Gjennom å utvikle og styrke norske innovasjonsmiljøer, skaper vi økte muligheter for forskere, gründere og næringsliv. Gjennom målrettet samarbeid mobilises felles visjoner og vekstambisjoner i markeder og verdikjeder, og økt interaksjon på globale møteplasser.
3
Hele dette bilaget er en annonse for Samarbeidsalliansen Osloregionen
INNOVASJON
GRÜNDERE PÅ KJELLER
FOTO: MARKEDSMEDIA / IRINA LEE
KLEKKER UT VERDENSKLASSE: Forskningen vi jobber med, er i verdensklasse. Det gir oss et godt utgangspunkt for å skape kommersielle suksesser, sier administrerende direktør Vidar Sannerhaugen i Campus Kjeller. Her sammen med Mariann Ødegård, direktør for kommersialisering, og Jonny Groth (t. h.), direktør for inkubasjon og forretningsutvikling.
I kunnskapsbyen Lillestrøm gjør Campus Kjeller drømmer til virkelighet. I løpet av de siste 15 årene har selskapet gitt fødselshjelp til mer enn 80 teknologibedrifter.
C
ampus Kjeller er en såkalt innovasjonsaktør, som identifiserer og hjelper frem de beste og mest kommersielle ideene, som spirer i forskningsmiljøene i Akershus og omegn. – Du kan gjerne sammenligne oss med en fødestue. Vi tar i mot de beste ideene, og hjelper dem til å stå på egne bein, sier Jonny Groth, direktør for inkubasjon og forretningsutvikling ved Campus Kjeller.
Sukesshistorier Siden oppstarten i 1995 har Campus Kjeller bistått nærmere 100 selskaper. Alle har ikke overlevd, men enkelte har gått helt til himmels, deriblant IT-selskapet Opera Software. Operas nettleser brukes i dag over hele verden, og selskapet omsetter for flere hundre millioner kroner årlig. OceanSaver er et annet profilert selskap fra de senere år, som i disse dager opplever en eventyrlig vekst (se egen sak). Fødselshjelperne på Campus Kjeller har tradisjonelt rettet seg særlig mot teknologiog forskningsmiljøet på Kjeller, slik som Forsvarets forskningsintstutt, (FFI), Institutt for energiteknikk (IFE), Norsk institutt for luftforskning (NILU) og NORSAR. Disse er alle en del av kunnskapsbyen
4
Lillestrøm, hvis formål er samarbeid om næringsutvikling og kunnskapsdrevet byutvikling. Målsettingen er at produktene eller ideene som løftes frem, skal ha potensial til å slå gjennom i et internasjonalt marked. – Mye av forskningen som pågår ved disse institusjonene, er i verdensklasse. Vår oppgave er å kommersialisere ideene og tilrettelegge dem for markedet, forklarer administrerende direktør Vidar Sannerhaugen. Han har selv lang erfaring som forsker, gründer og selvstendig næringsdrivende.
Siler ut de beste Men selv om forskeren har en god idé, og er villig til å bli gründer, er det ikke sikkert at det er grunnlag for å starte en bedrift. Det er nettopp her Campus Kjeller spiller en viktig rolle. – Av 100 gode ideer som vi screener og vurderer, er det kanskje 20 som går videre, forklarer kommersialiseringsdirektør Mariann Ødegård. I første fase, den såkalte kommersialiseringsfasen, blir ideen eller produktet testet ut i praksis. Idéhaverne får hjelp til å søke om støtte, og i arbeidet med å sikre
rettigheter, for eksempel ved patentering. Tidlig i prosessen blir det også foretatt grundige markedsundersøkelser. Campus Kjeller bistår forskerne med å utarbeide forretningsmodeller og å finne industrielle partnere til sine prosjekter.
Kritisk fase Om lag halvparten av disse 20 ideene er kommersielle nok til å bli produkter og tjenester som det kan være et marked for. Dermed er grunnlaget for å starte et selskap lagt, og her bistår Campus Kjeller med såkalt inkubasjons- og forretningsutvikling. Til en hver tid er det 12–15 selskaper i Campus Kjeller sin inkubator, og i snitt er selskapene på dette stadiet i tre år før de er i stand til å stå på egne bein. – I denne fasen får det nystartede selskapet hjelp til å nærme seg markedet og til å skaffe kapital, forklarer Jonny Groth. Dette stadiet er en kritisk fase for nye selskaper. Den største faren er at selskapet ikke klarer å hente inn nok kapital til å utvikle seg videre. – Gründerens personlige egenskaper og tro på eget prosjekt er derfor veldig viktig, sier Vidar Sannerhaugen.
Spleiselag Campus Kjeller er en av totalt 44 såkalte SIVA-inkubatorer i Norge, og har de siste årene vært rangert blant de beste. For forskere og potensielle gründere koster det ikke noe å benytte seg av Campus Kjellers tjenester og kompetanse, dersom de slipper gjennom nåløyet. – Vårt mål er å bidra til verdiskapningen. Og det er det ingen tvil om at vi har klart, sier Vidar Sannerhaugen. Campus Kjeller finansieres av et spleiselag med private og offentlige aktører, blant annet det statlige foretaket SIVA, som er medeier i samtlige inkubatorer her til lands. En oversikt over SIVAs innovasjonsarbeid mellom 2004 og 2009 viser at investeringene har gitt resultater: I denne femårsperioden gikk SIVA inn med totalt 840 millioner kroner. Det har bidratt til å skape verdier som har gitt statskassen 5,9 milliarder kroner i skatteinntekter. – Vår erfaring er at selskaper som har vært med i en inkubator, har mye større sjanse for å lykkes, sier Vidar Sannerhaugen.
Hele dette bilaget er en annonse for Samarbeidsalliansen Osloregionen
INNOVASJON
RETT TIL HIMMELS
MED ASKESKYEN Vulkanutbruddet på Island utløste et globalt marked for Fred Pratas teknologi. Australieren måtte helt til Norge for å få økonomisk støtte.
I
FOTO: MARKEDSMEDIA / IRINA LEE
INFRARØDT: Det infrarøde kameraet er ikke avhengig av lys, og fungerer derfor like godt om natten som om dagen. Her er forsker Fred Prata (t. h.) og hans NILU-kollega John L. Ackermann III avbildet med et infrarødt kamera.
De siste årene har Prata samarbeidet tett med John L. Ackermann III, som har som oppgave å markedsføre og skape forretningsideer basert på forskningen ved NILU. I august 2009 opprettet de selskapet Nicarnica med hjelp og støtte fra Campus Kjeller. – Overvåkning av askekonsentrasjon etter vulkanutbrudd sto langt ned på listen over det vi vurderte som et potensielt produkt, forteller Ackermann. Det var før Eyjafjallajökull begynte å bevege på seg. Da den islandske vulkanen våknet til liv i april 2010 og spydde ut kilometervis med aske i atmosfæren, ble en hel verden opptatt av alt som handlet om vulkan- og askemonitorering. – Det produktet som vi hadde nederst i vår businessplan, var plutselig det alle etterspurte, forteller Ackermann.
Kappløp med tiden Pratas infrarøde kamera kan påvise askestøv i atmosfæren så langt som 100 kilometer unna. Det vil gi kapteinen i et rutefly seks minutters forvarsel, og nok tid til å svinge unna askeskyen. – Ettersom kameraet er infrarødt, er det ikke avhengig av lys. Det fungerer derfor
SATSER PÅ REN BALLAST Ocean Savers teknologi for rensing av ballastvann er gode nyheter for marine miljøvernere. Nå er drammensbedriften klar for å erobre verdenshavene.
FOTO: MARKEDSMEDIA / IRINA LEE
Global interesse
mer enn 20 år har Fred Prata forsket på infrarød kamerateknologi. Den britiskfødte forskeren var tidligere ansatt ved et statlig forskningsinstitutt i Australia. Men de hadde ikke tro på prosjektet hans. Slik endte fysikeren etter hvert opp i Norge, som forsker ved Norsk institutt for luftforskning (NILU).
ASKEHJELP: Forsker Fred Prata satt askefast i USA etter vulkanutbruddet på Island i april 2010. – Selv om hele verden fortvilte, skjønte jeg umiddelbart at dette kunne bety et gjennombrudd for min teknologi, sier Prata. Han har utviklet et infrarødt kamera som oppdager askeskyer i atmosfæren.
like bra i mørke, sier Prata. Han jobber nå på spreng for å videreutvikle kamerateknologien slik at det kan brukes av flyindustrien. – Vi har allerede inngått en avtale med EasyJet, og Airbus har også meldt sin interesse, sier Prata. – De fleste selskaper har et ferdig produkt, men sliter med å finne et marked.
B
allastvann er sjøvann som fylles i tanker på skip for å bedre stabiliteten. Problemet er at ballasttankene ofte tømmes i andre farvann enn der de ble fylt. Da kan mikroorganismer og bakterier bli sluppet ut i marine miljøer hvor de ikke naturlig hører hjemme. For eksempel kan organismer i ballastvann fra Sør-Kinahavet bli tømt i havet utenfor Norskekysten.
Enormt marked
SUKSESS: Gründer og administrerende direktør Stein Foss (t. h.) og salgsdirektør Tor Atle Eiken i OceanSaver har slått på ordreklokken mange ganger i år. I 2010 har selskapets teknologi for rensing av ballastvann for alvor slått gjennom kommersielt. FOTO: MARKEDSMEDIA / DRAMMENS TIDENDE, SVEN ERIK RØED
OceanSaver, som har utviklet ny teknologi for rensing av ballastvann, er blant selskapene som har fått fødselshjelp av Campus Kjeller. Men først i år, syv år etter oppstarten, har teknologiselskapet fått sitt kommersielle gjennombrudd. – I januar fikk vi inn vår første ordre. I løpet av første halvår har vi fått inn ordrer på totalt 22 skip, til en samlet verdi av 350 millioner kroner, sier salgsdirektør Tor Atle Eiken i OceanSaver. Den økte etterspørselen henger sammen med at det innen kort tid vil komme et nytt internasjonalt regelverk, som stiller strengere krav til utslipp av ballastvann. – Innen 2020 må alle skip i hele ver-
For oss er det motsatt. Vi har et enormt marked, men må slite for å ferdigstille produktet, sier kollegaen Ackermann og ler. Han legger til at det ikke alltid er en fordel å være først ute med et nytt produkt. – Det viktigste er å være best. Og det er vi, sier Prata.
den ha installert teknologi for rensing av ballastvann. Med tanke på at verdensflåten består av 40 000 skip, og at det bygges 2500–3000 nye skip hvert år, har vårt produkt et enormt potensial, sier Eiken.
Dreper bakterier OceanSavers teknologi løser miljøproblemene knyttet til ballastvann, ved å ta knekken på alle organismer og vannbårne bakterier i ballasttankene. Det gjøres ved hjelp av kavitasjon, desinfisering og nitrogentilførsel i vannet. – Nitrogenet fortrenger oksygenet som er i vannet. Dette reduserer gjenvekst av alle organismer og bakterier som er i ballastvannet, forklarere Eiken. I tillegg fører det nitrogenmettede vannet til at ballasttanken ruster mindre. – Vanligvis må en ballasttank overhales to-tre ganger i løpet av skipets levetid. Med vår teknologi holder det med én, eller i beste fall ingen overhalinger. Det betyr mange millioner spart, sier Eiken.
5
Hele dette bilaget er en annonse for Samarbeidsalliansen Osloregionen
MAT OG HELSE
FORSKET SEG FREM TIL NY HELSEDRIKK A skim Fruk- og Bærpresseri i Østfold presser bær, frukt og rapsfrø og selger egenproduserte varer fra fabrikkutsalget samt i enkelte dagligvarekjeder og helsekostbutikker. Vinteren 2009 ble helsedrikken ”Ritni Råsaft” lansert. Nå finnes den i hyllene hos flere dagligvarekjeder samt en rekke
– Vi tuller ikke med antioksidantene, vi putter dem på flaske. Men det er kjedene som bestemmer hva folk spiser, sier Astrid Lier Rømuld, daglig leder i Askim Frukt- og Bærpresseri. Her produseres ny helsedrikk med samisk navn.
helsekostforretninger i hele landet.Antiok-
og det er arbeid på gang innen blåbær, med dyrking under regulert klima, som etter hvert kan gi bedre svar. For krekling er det påvist høyere innhold i fjellkrekling. Men for å være på den sikre siden er det best å si at gode vekstforhold i nord har sammenheng med lang dag, og ikke nødvendigvis med midnattssol, sier Gunnlaug Røte, prosjektleder i forskningsprosjektet.
sidanter
Konseptet
Ideen til Ritni oppstod en søndagsmorgen etter at styreformann Ingar Løken hadde lyttet til et radioprogram om antioksidanter i bær. Bær inneholder mer antioksidanter nord i landet, ble det hevdet, og styreformannen bestemte seg for å reise til Tromsø. Bioforsk Nord forsker på bær, midnattssol og lys i kombinasjon med jordsmonn. Nofima på Ås, tidligere Matforsk, har bidratt med kompetanse på prosessutviking. Antioksidanter finner vi i visse typer bær, grønnsaker og frukt som blant annet inneholder mye C-vitaminer. De bygger kroppens forsvars- og immunsystem og kan motvirke aldring. – Det er vanskelig å dokumentere forskjell i innhold av antioksydanter i bær eller andre vekster ut fra om de vokser sør eller nord for polarsirkelen. I noen undersøkelser er det påvist forskjeller for enkelte antioksidanter,
– Vi valgte å gå videre med ideen og tenkte produktutvikling. Vi var interessert i norsk og skandinavisk villbær. Ritni på samisk beskriver ”tiden før den første frosten”. Da er bærene rikest på mineraler, antioksidanter og næring, derfor ble det naturlig at navnet ble Ritni, sier Astrid Lier Rømuld, som er utdannet sivilagronom ved UMB. Helsedrikken er laget av blåbær og krekling, i hovedsak sanket i Nord-Norge og NordSverige. Det er ren råsaft, uten sukker og tilsetningsstoffer, tappet rett på glassflaske. Dette er ikke noen tørstedrikk. To gode slurker holder, og det er målestreker på flasken. – Vi safter og sylter på den tradisjonelle måten. Dette er den gode hjemmelagde saften. Hittil i år har vi tappet cirka 30 000 flasker Ritni. Målsettingen er å doble salget på Ritni hvert år fremover, sier Rømuld. ANNONSE
Samarbeid gir suksess Norges Vel hjelper lokale produsenter til i fellesskap å oppnå det de ikke makter alene. Suksesshistorien bak Odelia rapsolje er bare ett av flere eksempler på Norges Vels ekspertise og evne til å hjelpe lokale produsenter i kampen om større markedsandeler. Noen bønder i Østfold kom til Norges Vel i 2001 med en idé om å benytte raps til mat og ikke kun til dyrefôr. Hele prosessen Norges Vel har bistått bøndene i hele prosessen, fra begynnelsen og frem til produktene sto i butikkhyllene i 2005. De etter hvert 150 bøndene etablerte Norsk Matraps BA, som opplevde en eventyrlig økning i salget av rapsoljen i årene som fulgte. - Dette er et godt eksempel på hvordan vi jobber. Bønder som har et produkt eller en forretningsidé, kan få vår hjelp i
hele verdikjeden, fra opprettelse av en passende selskapsstruktur til de er selvstendige aktører, sier utviklingssjef Kari Clausen i Norges Vel. Hun tilføyer at det nylig er startet et liknende prosjekt med fokus på hvordan bygg kan benyttes på nye områder. Regional Matkultur Norges Vel har i tre år ledet et prosjekt kalt Regional Matkultur, et nettverk for produsenter og serveringssteder i Østfold, Akershus og Østfold. Formålet er å fremme kortreist mat på serveringssteder. – I høst er det for eksempel mulig å kjøpe gjeddemousse i en rullade av røkelaks fra Troll Salmon, eller krekling- og blåbærmousse basert på Ritni-drikken fra Askim Frukt- og Bærpresseri, sier Clausen. Informasjon om tilbudet er samlet i en ”veiviser” som enten kan lastes ned fra www.norgesvel. no/veiviser eller bestilles i papirutgave ved å kontakte Norges Vel på telefon.
Veiviseren kan lastes ned på www.norgesvel.no/veiviser
Norges Vel, Postboks 115, 2026 Skjetten. Telefon +47 64 83 20 00 www.norgesvel.no
6
Hele dette bilaget er en annonse for Samarbeidsalliansen Osloregionen ANNONSE
Akershus EnergiPark
-energi, forskning og utdanning 8 Utdanning og professorat
7 Forskning på Kjeller 6 Solfangere
1 2 Flis
4 Varmepumpe
Kjempetermos
5 Deponigass
3 Bioolje
.
KILDE: Akershus Energi
KVALITET: Helly Hansen AS har i mange år vært kjent for innovasjon og kvalitetsprodukter.
Akershus EnergiPark, vil bli en av Europas mest moderne og framtidsrettede fjernvarmesentraler. Den baserer seg på lokale energikilder og vil gi 150 klimanøytrale gigawattimer pr år.
FOTO: MARKEDSMEDIA / HELLY HANSEN
TRE LAG TEKSTIL MED STIL
Det tilsvarer varmebehovet for 15.000 husstander og vil redusere CO2 utslipp med over 30 000 tonn per år. Anlegget vil benytte skogsflis og andre lokale energikilder. Vi planlegger et storskala solfangeranlegg, gass fra et lokalt avfallsdeponi, varmepumpe og spisslastkjeler på fornybar bioolje. Energiparken vil bli tilrettelagt for forskning og undervisning med et eget bygg i tilknytning til sentralen.
Akerhus EnergiPark er basert på et tett og målrettet samarbeid mellom Akershus Energi, næringsliv og forsknings- og utdanningsinstitusjoner i regionen. Energiparken vil bli et fullskala laboratorium for høgskolen og forskningsinstituttene. Akershus Energi investerer nærmere 500 millioner kroner i Akershus EnergiPark med tilhørende infrastruktur.
To entusiastiske karer i Helly Hansen har ikke annet enn en suksesshistorie å fortelle.
T
ANNONSE
DET NYESTE: Tor Jenssen (t. v.) er kategorisjef for sportsklær i Helly Hansen. Sammen med Kristoffer Ulriksen studerer han det nyeste innen superundertøy, som er avdelingen Ulriksen leder.
– Én ting er at vi har 90 prosent av kundene våre i utlandet. Nå kan de lettere besøke oss. De setter seg på flyet og vandrer bare rett inn her. En annen årsak til at det går bedre, er selve kontorlandskapet. I Munkedalsveien, rett bak Aker brygge, i de gamle Terra-lokalene, har de flyttet inn. Her er et åpent landskap i hvitt, med stor takhøyde og eget treningsrom med dusj – HH har flat struktur. Disse lokalene passer godt for en slik filosofi. Også liker jeg de synlige ventilasjonsrørene. De gjør at vi føler oss hjemme, som i frabrikken i Moss, medgir Jenssen.
Sporty gjeng
Mikser
Mest stolt er han av oppfinnelsen ”LIFA”. – Vi har modernisert ulla. Alle mødre vet at ull er bra. Likevel har ull en del begrensninger, blant annet når det gjelder å holde på fuktighet. Det problemet har vi løst, smiler han. – Og så klør det ikke. Han snakker av erfaring. Som de fleste i HH har han selv drevet med sport. Da han padlet kajakk for en del år siden, sverget han til sin egen svarte ”LIFA ”med hvite striper på ermene.
HH har siden 1975 laget overlevelsesutstyr blant annet til oljeplattformene. – De inneholder samme materiale som NASA bruker i sine drakter, forklarer Ulriksen. Det er et skum som lagrer varme når det er kaldt, og slipper den når det blir for varmt, forklarer Ulriksen. – Det er på dette området vi mener vi er gode. Vi har opparbeidet oss kunnskap om stoffer og teknologier som holder kroppen varm i iskald sjø. Den kompetansen bruker vi i dag når vi skaper mote for den moderne mann og kvinne, sier Jenssen. Han tror ikke lenger det er en motsetning mellom behov og mote, slik det var før. – Før snakket vi om enten mote eller funksjon. Det burde være helt greit å gå med en stilig frakk til jobben uten å bli våt og kald.
Innflytter HH flyttet til Oslo i fjor. I 133 år hadde de kontorer og fabrikk i Moss. – Fint for meg som tidligere pendlet, smiler Tor Jenssen. Han forteller at de allerede merker at den sentrale beliggenheten har gode ringvirkninger for bedriften.
Samarbeid for utvikling og vekst Foto: Image Communication
or Jenssen og Kristoffer Ulriksen oser av stolthet og ære. Samtidig som de to kategorisjefene for sportsklær og superundertøy viser fram sine nye lokaler i Oslo, fortelles det om hvordan klesfabrikanten har utviklet seg siden Helly Juell Hansen startet i 1877. Når den ene trekker pusten, starter den andre å snakke. Vår historie er helt unik! Det hele startet faktisk med en fisker fra Moss som var så lei av å bli våt og kald. Han begynte å smøre jakkene sine inn med ulike oljer. Resultatet ble at han og kona startet fabrikk og solgte klær til sjømenn og fiskere. Det var først på 20-tallet at Helly Hansen (HH) begynte å selge fritidsklær til barn og voksne. Siden har det gått slag i slag, med stadig ny teknologi og en rekke designpriser. Visste du forresten at det var Helly Hansen som kom opp med trelagsprinsippet? Kristoffer Ulriksen har jobbet i selskapet i fem år, men er like engasjert som en 6-åring på første skoledag.
Sentral beliggenhet, befolkningsvekst, samferdselsmessig knutepunkt og mange sterke kompetansemiljøer. Dette er stikkord for Samarbeidsrådet for Nedre Romerike (SNR), der kommunene AurskogHøland, Fet, Lørenskog, Nittedal, Rælingen, Skedsmo og Sørum deltar. Områdene der kommunene har felles interesser, står i fokus, med næringsutvikling, areal og transport og høyere utdanning som de tre viktigste innsatsområder. Målet er å berike hverdagen til hver enkelt innbygger og gjøre regionen enda mer attraktiv for næringslivet. Blant tiltakene som koordineres av SNR, er veiledning og kurs for etablerere, og tett kontakt med regionens øvrige kompetansemiljøer sikret gjennom samlokalisering med Kunnskapsbyen Lillestrøm og Campus Kjeller i Kunnskapsbyens Hus. Siden 1998 har kommunene på Nedre Romerike samarbeidet for å skape en enda bedre hverdag for innbyggerne. – Sammen står vi sterkere, er mottoet til SNR. Samarbeidsrådet for Nedre Romerike, Gunnar Randers vei 24, Postboks 162, 2027 Kjeller. Tlf.: 46 47 25 11. E-post: post@sfnr.no www.sfnr.no
7
Hele dette bilaget er en annonse for Samarbeidsalliansen Osloregionen ANNONSE
TEKNOLOGI
SKAL FORSKE PÅ SM Prosjektet “Styr smart i SmartGrid” utforsker hvordan avanserte målings- og styringssystemer (AMS) vil forbedre energiforvaltning i private hjem og offentlige bygg.
V Administrerende direktør Jostein Dalland
Neste generasjon innovasjonsselskap Inven2 gjør veien fra teknologi til kommersielt produkt enklere og raskere. I dette arbeidet søker selskapet investorer, industri og næringsliv som er interessert i kommersiell utnyttelse av norsk teknologi. Kunnskapsbasert næringsutvikling basert på grensesprengende teknologi, er Inven2’s ambisjon. Selskapet, som ble stiftet i juni i år som følge av sammenslåingen av Birkeland Innovasjon og Medinnova, er landets største aktør innen kommersialisering av forskning. I løpet av 2010 vil Inven2 vurdere mellom 150 og 200 oppfinnelser med mulig kommersielt potensial. I overkant av 50 patentsøknader vil bli innlevert. Rundt 20 vil ende opp med kommersialisering i form av nye selskaper eller utlisensiering av teknologien.
Kommersialisering – Med et økende antall kommersialiseringer søker vi kontinuerlig etter partnere i næringslivet som har behov eller ønsker knyttet til norsk teknologi og innovativ vitenskap, opplyser administrerende direktør Jostein Dalland. Selskapet utvikler og kommersialiserer arbeids- og forskningsresultater ved Universitetet i Oslo, Oslo universitetssykehus og andre helseforetak i Helse Sør-Øst RHF. Inven2 samarbeider nært med Idépoliklinikken ved Oslo universitetssykehus. – Selskapet er brobyggeren mellom fremragende forskning og framtidens industri og bistår Oslo universitetssykehus med samarbeidsavtaler med industri og næringsliv.
i må bli mer energieffektive. Det er alle enige om. Men hvordan? En løsning er et smartere strømnettverk. – Jeg ser for meg at fremtidens elektrisitetsregninger blir like spesifiserte som telefonregningen er i dag: hva strømmen er brukt til, når den ble brukt, og hvor mye det kostet. På den måten kan man styre energiforbruket sitt bedre og kanskje legge forbruket til en tid på døgnet hvor kraften er billigere. Hver husstand kan kanskje produsere sin egen energi etter hvert, sier Stig Ottesen, forsknings- og utviklingsdirektør i NCE Halden. Internasjonalt er forskning rundt SmartGrid-teknologien i rask utvikling. SmartGrid er betegnelsen på en gruppe konsepter knyttet til et mer moderne strømnettverk. – SmartGrids er et satsingsområde for NCE Halden, og i juli i år fikk vi et internasjonalt gjennombrudd gjennom tildeling av forskningsmidler fra EUprogrammet ”SmartGrids ERA-Net”, forteller Ottesen.
Måle energiforbruk Gjennom prosjektet “Styr Smart i SmartGrid” skal bygninger gjøres smar-
tere og mer energieffektive for å imøtekomme de kravene som settes til Norge med hensyn til en “grønnere hverdag”. I Norge ventes retningslinjer fra NVE for innføring av AMS i løpet av første halvår 2011, og det forventes krav om at innføringen skal gjøres innen 2018. – Et av prosjektets grunnleggende oppgaver vil være å måle energiforbruk i forhold til individuell og kollektiv atferd og å søke løsninger for smartere energibruk. Dette omfatter prinsipielt to typer tiltak, sier Ottesen. Flytting av forbruk vekk fra perioder der energisystemet er belastet («peak clipping”) og en generell reduksjon av energiforbruket. Det første er en løsning som har vært testet og dokumentert i mange studier rundt omkring i verden, og innebærer en smartere måte å bruke energien på.
Mindre sløsing Hver morgen står vi opp og går i dusjen. Da synker temperaturen i varmtvannsbeholderne, og disse slår seg på. Dette skjer i stort sett alle hjem, og på den tiden av døgnet da strømforsyningssystemet er mest belastet, mellom 07 og 09 på morgenen. Når vi har dusjet og spist frokost, reiser de fleste på arbeid og
KURERER SLITNE MASK Patentert teknologi fra FRAS Technology kan hindre maskinsammenbrudd lenge før det skjer.
Tungt fagmiljø Universitetet i Oslo og Helse Sør-Øst, inklusiv Oslo universitetssykehus, utgjør en betydelig nasjonal forskningsbase med over 5000 forskere. Dette utgjør et tyngdepunkt innen norsk forskning, spesielt innen medisin og livsvitenskap.
Gå inn på www.inven2.com
og meld på din idé
Forskningsparken AS, Gaustadalleen 21, N-0349 OSLO Telefon +47 22 95 85 00 – www.inven2.com
8
KILDE: Maskiningeniør Sølve Fjerdingstad (t. h.) kan sjekke om maskiner er syke. Finner han bakterier i smøreoljen, kurerer han pasientene sine med oljemedisin. Produktsjef Mohammed Hoseini (PhD) analyserer laserbilder av oljen.
Hele dette bilaget er en annonse for Samarbeidsalliansen Osloregionen ANNONSE
ARTERE ENERGIBRUK skole, og vannet som har blitt varmet opp etter dusjen, er det dermed ikke behov for. En smartere energiutnyttelse hadde vært å vente med å varme dette vannet til lenger ut på dagen, når energisystemet er mindre belastet, og behovet for varmt vann er til stede. – Motivasjonen for å forske frem et
smartere energibruksystem er behovet for en betydelig reduksjon i verdens utslipp av klimagasser. Dette er viktig for å nå målene om å unngå en temperaturøkning på mer enn to grader innen utgangen av dette århundret. – Bruken av SmartGrid vil klart gi oss en grønnere hverdag, sier Stig Ottesen.
Storkontrakt til Lindum AS Lindum AS ønsker å gi drammenserne et mer miljøvennlig kollektivtilbud og renere luft. Det har de nå fått mulighet til. Selskapet vant nemlig anbudsrunden om å bygge et biogassanlegg for de ni kommunene i Drammensregionen. Kommunene trengte en aktør som kunne hente og behandle avløpsslammet fra renseanleggene deres. Slammet skal bli til drivstoff og oppvarming – til beste for innbyggerne. – Lindum har arbeidet med håndtering av avløpsslam i 15–20 år. Ved bygging av dette anlegget vil Lindum endelig realisere sine mål om biogassproduksjon basert på avfallslam fra hele 180 000 innbyggere, sier administrerende direktør Pål Smits fornøyd. – Anlegget vil være et solid fundament i Lindums satsing på behandling av matavfall og slam lokalt i vestregionen.
INKUBATORER: – Gjennom nettverksbygging kan man inngå samarbeid og gjennomføre forskningsprosjekter man ellers ikke ville fått til, sier Stig Ottesen og Einar Eriksen i NCE Halden.
INER MED GIFT
F
RAS Technology holder hus med Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås som nærmeste nabo, og samarbeidet er tett. FRAS lager utstyr og systemer, og universitetet tolker resultatene og finner ut om maskinene er syke. – Som personer med slitasjegikt, kan maskiner også bli syke. Særlig blir slitasjen stor hvis smøreoljen blir syk, sier Sølve Fjerdingstad. Han har åtte patenter på utstyr og systemer som tester skipsmotorer, vinsjer og maskiner på oljeplattformer. – Vi tar prøver av smøreolje for å stille diagnose, litt sånn som en lege jobber. Oppdages det noe unormalt, kan legen begynne med behandling. Tapet når maskiner svikter og skip havarerer, kan dreie seg om titalls millioner kroner. – Klarer vi å forutse sykdom i maskineriet, kan vi unngå slike katastrofer.
Analyse Oljeprøvene analyseres på laboratoriet på Ås, som leter etter bakterier, vanndråper
og slitasjepartikler. Bakterier lager biofilm som skaper korrosjon og svikt i smørefilmen. Partikler fra maskineriet sliter ytterligere på systemet. Til slutt sier det stopp. – Finner vi store mengder bakterier, gjør vi pasienten frisk med oljemedisin, biocider, sier Fjerdingstad. Det innovative med Fjerdingstads teknologi er at partiklene kan identifiseres og man kan finne ut hvor og hvordan maskinen slites. – Vi har også et prøvetakningsutstyr som vi fester på maskiner ute på skip eller plattformer, sier Fjerdingstad.
Utvider Den amerikanske marinen har lenge jobbet med de samme utfordringene, og da Fjerdingstad fant løsningen, oppsto et samarbeid over Atlanterhavet. I fremtiden står FRAS overfor utvidelser. – Vi er snart i havn med forhandlinger, og omsetningen kan gå fra 8 millioner til 60 millioner de neste to årene, sier Sølve Fjerdingstad.
Anlegget skal stå klart i annet kvartal 2011. Hele prosjektet har en kostnadsramme på NOK 80 millioner og skal produsere biogass med et energiinnhold på 16 GWh per år, tilsvarende årsbehovet for 2000 personbiler eller 90 busser. ENOVA vil støtte prosjektet med 8 MNOK.
– Biogassen som produseres, skal brukes til energiformål, enten hos stasjonære brukere eller som drivstoff i større kjøretøy, senere forhåpentligvis også til privatbiler, sier Pål Smits. – Er det ikke kostbart å gjøre kjøretøyene teknisk i stand til å gå på biogass i stedet for diesel og bensin? – Nei, disse ekstrakostnadene er heldigvis blitt mindre. Som kjent er fylkeskommunene ansvarlig for kollektivtransporten, og de har også pålagt seg selv et krav om å redusere utslippene av klimafarlige gasser. Disse utslippene er store ved fossilt drivstoff, små ved biogass. Investeringene som trengs, er beskjedne – men effekten på miljøet er stor! sier Pål Smits. Bærekraft og klimavennlige løsninger er mer enn festtaler hos Lindum, som lager biogass og biovarme av kloakkslam og matavfall. Biorestene etter utråtningen vil inneholde både næringsstoffer og organisk materiale som vil bli benyttet som gjødsel i landbruk og som råstoff inn i ulike vekstmedier. Nå jobber selskapet med å etablere et tilsvarende anlegg for matavfall. Lindum har i mange år levert gass som produserer strøm og varme til et boligfelt.
For mer informasjon, ring telefon +47 32 21 09 00, eller se www.lindum.no
9
Hele dette bilaget er en annonse for Samarbeidsalliansen Osloregionen ANNONSE
Fremst i Norge på ren energi Glåmdalsregionen er størst i Norge på produksjon av ren energi. Bioenergi og fornybar energi står i høysetet for flere firmaer i regionen. Glåmdalsregionen inneholder fem prosent av alle norske skogressurser, fordelt på syv kommuner. – Vi har mer enn 38 millioner kubikkmeter skog i Glåmdalsregionen og har i alle år produsert gran- og furutømmer av utmerket kvalitet, sier regionrådsleder Knut Hvithammer. Som legger til at regionen står for 14 % av tømmeravvirkningen i Norge. For å fortsette den gode utviklingen, har det blitt laget strategidokumenter for å sikre dette i fremtiden også. – Glåmdalsregionen er regionen i Norge som er størst på produksjon av bioenergi og størst på forbruk av bioenergi til stasjonær energi, sier han. I Glåmdalsregionen, med 54 000 innbyggere, benytter mer enn hver tredje husstand seg av bioenergi. Dette er fire ganger så mye som snittet i Norge og femti prosent mer enn Hedmark fylke. Regionen kan også selge miljøkvoter. – Vi sitter også på en stor kompetanse innen fornybar energi. Dette kunne med fordel blitt gjort til et kompetansesenter for hele landet, sier regionrådsleder Knut Hvithammer. Hedmark fylke Glåmdalsregionen
Bioenergi Solør Bioenergi AS er Norges ledende aktør innen fornybar energi basert på trevirke, og to ganger vinner av Gaselleprisen. Her gjenvinnes energi av impregnert trevirke, det produseres elektrisitet,
“Med i Samarbeidsalliansen Osloregionen fra 2011”
Glåmdal regionråd, Oterv. 26 , 2211 Kongsvinger www.glomdal.hedmark.org
10
prosess- og fjernvarme, samtidig som det produseres biobrensel i form av briketter. – Anlegget på Kirkenær omdanner årlig opptil 30 000 tonn impregnert trevirke til miljøriktig energi, og det produseres briketter av helt rent trevirke som benyttes som høykvalitetsbrensel, sier daglig leder Hans Moss ved Solør Bioenergi. Virksomheten til Solør Bioenergi AS sparer miljøet for giftig avfall og skaper miljømessig positivitet for kunder, samarbeidspartnere og nærmiljøet. Solenergi Et annet selskap i Glåmdalsregionen satser på solens kraft. Norsk Solkraft AS har hovedsete i Eidskog. Firmaet fikk prisen «Årets gründer i Glåmdal 2006» og satser på å utvikle, bygge, eie og drive solkraftverk over hele Europa, både landbaserte- og takprosjekter. Selskapet har blant annet satt opp et 100 000 kvadratmeter solcellekraftverk i Italia, og har installert Norges største solcellekraftverk på taket av Forskningsparken i Oslo. I tillegg til utvikling av solkraftverk, er bedriftene Solkraft Mounting Systems AS og Solar Innovation AS etablert. Førstnevnte designer og selger festesystemer og har til nå levert festesystemene til tyve prosjekter i Europa, deriblant to IKEA-varehus. Solar Innovation AS har i samarbeid med Norsk Hydro utviklet ny teknologi for passiv kjøling av solcellepaneler med alumniumribber integrert i solcellepanelet, hvilket gir et redusert effekttap. Solenergi har voldsomt potensial. I løpet av 45 minutter avgir solen nok energi til dekke klodens totale årlige energibehov.
Hele dette bilaget er en annonse for Samarbeidsalliansen Osloregionen
FORNYBAR ENERGI
FRA BUSKERUD
TIL BALTIKUM – Noen mü gjøre jobben i praksis, sier Tor Ottar Karlsen, direktør for forretningsutvikling i Vardar AS. Med røttene solid plantet i Buskerud og norsk energihistorie er Vardar blant de selskapene som gjør alvor av satsingen pü fornybar energi.
V
ann, vind og biomasse – det er satsingsomrüdene til Vardar AS – et fylkeskommunalt holdingselskap som springer ut av Buskerud Fylkeskraft – med stolte tradisjoner tilbake til 1919. Gjennom seks datterselskaper og tilknyttede selskaper er Vardar involvert i vindkraft i Norge og Baltikum, biovarme pü Ringerike – i tillegg til mer ordinÌr produksjon av vannkraft. – Vardar er det eneste selskapet i Norge som bygger vindkraftanlegg i Norge i dag, gjennom sitt eierskap i Kvalheim Kraft DA, sier Karlsen. Det er Buskerud-selskapet som stür bak vindmølleparken i Mehuken i Vügsøy kommune pü Vestlandet.
Vind i øst – Vür oppgave er ü investere i ren energi. Vi vil bidra til ü redusere utslipp, og vi ønsker ü tjene penger pü investeringene vüre, konstaterer Tor Ottar Karlsen. Sü langt ser det ut til ü lykkes. I Baltikum har investeringene i vindkraft gitt god avkastning etter at den første vindmølleparken ble üpnet i Pakri i Estland i 2005. Den rene
kraften fra de gigantiske vindmøllene erstatter energi fra forbrenning av oljeskifer, og bidrar til mindre utslipp bĂĽde til luften og til jord. Siden har selskapet satt ytterligere ďŹ re vindkraftanlegg i drift, mens tolv er pĂĽ planleggingsstadiet eller under bygging. Satsingen gjøres gjennom selskapet Vardar Eurus, som Vardar eier sammen med NEFCO – Nordic Environment Finance Corporation. – Et av vĂĽre neste prosjekt er en offshore vindkraftpark, som nok ligger litt fram i tid. I Nordsjøen er det langt fram pĂĽ grunn av dybdeforholdene, men i Ă˜stersjøen, der vi skal i gang, er dybden 8–20 meter. Det gir oss verdifull erfaring, sier Karlsen. Og satsingen stanser ikke i de baltiske landene. BĂĽde Russland og Kina er aktuelle satsingsomrĂĽder, og ett prosjekt er allerede kommet langt i Midtens rike.
Fremtidens teknologi En av utfordringene med vindkraft er ü balansere tilgangen – det vil si, sørge for jevn levering av kraft til netteieren uavhengig
REN: – Vür oppgave er ü investere i ren energi. Vi vil bidra til ü redusere utslipp, og vi ønsker ü tjene penger pü investeringene vüre, sier daglig leder Tor Ottar Karlsen i Vardar AS.
av vindstyrke. Blant løsningene det arbeides med, er produksjon av hydrogen. – Produksjon av hydrogen ved hjelp av vindkraft gir oss helt ren hydrogen. Hydrogenet kan deretter lagres og seinere brukes til ü produsere energi for levering i nettet, sier Karlsen. Sammen med Tallinn tekniske universitet utvikler Vardar teknologi for ü produsere strøm fra brenselsceller. Vi ser ogsü pü andre muligheter for ü lagre energi sier Karlsen. Vardar er ogsü engasjert i HyNor, og bidrar i arbeidet med ü produsere hydrogen i Drammen. I garasjen utenfor kontoret har Vardar stüende en hydrogenbil. – Det er viktig for oss ü vÌre med i utviklingen. Bilen gis oss direkte erfaring med hydrogen som drivstoff, sier Karlsen.
Bioenergi i Follum I 2009 gikk Vardar sammen med ere andre aktører og etablerte Follum Energisentral. Fra 1. juli 2009 har norske kommuner ikke lenger anledning til ü deponere nedbrytbart avfall, og tusenvis av tonn eksporteres derfor med lastebil til svenske anlegg. Nü er mület ü produsere energi av dette avfallet – her i Norge. – Vi skal kort fortalt produsere varme og strøm av 100 000 tonn sortert søppel, forteller Karlsen. Energien som produseres, vil vÌre tilstrekkelig til ü varme opp 20 000 boliger. – For Vardar er dette et meget godt prosjekt, siden vi allerede er engasjert i fjernvarmeanlegget pü Hønefoss. Nü hüper vi ü starte anlegget i første kvartal 2013, avslutter Karlsen.
ANNONSE
Første satsing i Baltikum: Vindmølleparken i Pakri.
'5$00(165(*,21(1
)XOOW WU¥NN ² DOOWLG (Q KDOY WLPH V¥UYHVW IRU KRYHGVWDGHQ 1RUJHV PHVW DWWUDNWLYH RJ Q ULQJVYHQQOLJH UHJLRQ 6M¥ RJ HOYHIURQW Sn NP (W WHWW EHIRONHW RPUnGH PHG Q U LQQE\JJHUH (OY RJ IMRUG EURVWHLQ RJ PDUND *DOOHULHU RJ VSUHOOHQGH ODNV 'HW XUEDQH RJ GHW JU¥QQH 6XEVHD RJ ¥NRORJLVN ODQGEUXN (W EORPVWUHQGH Q ULQJVOLY LQQRYDVMRQ RJ JDVHOOHYLQQHUH )O\WRJHW WLO *DUGHUPRHQ cWWH NRPPXQHU SUHJHW DY G\QDPLNN YHNVW VDPDUEHLG RJ WLOOLW 9HONRPPHQ
'5$00(1 +8580 /,(5 1('5( (,.(5 5Â&#x2018;<.(1 6$1'( 69(/9,. Â&#x2018;95( (,.(5
11
ANNONSE
OSL: På lag med fremtiden
Vi reiser som aldri før. I juli, august og september hadde Oslo Lufthavn, Gardermoen (OSL) høyere passasjerantall enn noensinne. Og blir det som OSL vil, skal det bli enda flere i fremtiden. – Veksten var på 10 prosent, og det er klart vi er fornøyde, sier Knut Stabæk, markedssjef for trafikkutvikling. – Men vi kan ikke hvile på våre laurbær. Vi ser at det fremdeles finnes mye vi kan bli bedre på.
På langtur Det Stabæk sikter til er de virkelig lange flyrutene. For mens OSL har et svært godt tilbud både innen Norge og Europa, finnes det et stort marked for de som reiser virkelig langt. Asia, med Kina som den viktigste destinasjonen – og USA. Målet er å bygge ut tilbudet av lange direkteruter. – I dag kan man fly direkte til Bangkok og New York fra OSL, men selv på disse rutene er kapasiteten sprengt. Vi jobber hardt for å utvide langdistansetilbudet, konstaterer Stabæk. – Det er vår oppgave å overbevise norske og internasjonale flyselskaper om at OSL er et godt utgangspunkt for long-haul. Etter mange års eksemplarisk drift er det en naturlig og ønsket utvikling.
I tillegg til å gi norsk næringsliv og norske turister bedre tilbud, er målet også trafikkøkning den andre veien. Sammen med Innovasjon Norge og NHO jobber OSL og Avinor for å få flere amerikanere og asiater til å besøke Norge. Hittil i år har det vært med på å skape 20 prosent flere gjestedøgn fra USA. Langsiktige planer I dag er Oslo Lufthavn, Gardermoen den nest største flyplassen i Skandinavia, med en årlig trafikk på 19 millioner passasjerer. Men med prognoser som viser stadig økende passasjertall er det nødvendig å satse, og i 2017 er det planlagt at et splitter nytt terminalbygg skal stå ferdig. Med en antatt investeringsramme på mellom syv og åtte milliarder kroner vil
ANNONSE
Østlandets store trafikknutepunkt Med sitt unike reisetilbud er Oslo Lufthavn, Gardermoen uten sammenligning det viktigste knutepunktet for samferdselen på Østlandet: Herfra kan du i 2010 fly til 110 destinasjoner med 33 ruteflyselskap og til 67 destinasjoner med 26 charterselskaper. Men det er ikke bare mennesker som fraktes over flyplassen. I alt 150 000 tonn gods fraktes årlig gjennom terminalene på OSL – alt fra post og småpakker til blomster og store skipsdeler. Og hver eneste uke letter tre jumbojeter fra Korean Air med 100 tonn fersk laks til sultne asiater. – Vi på OSL vil være en motor i næringsutviklingen på hele Østlandet, sier Stabæk, – og vi samarbeider nært med Innovasjon Norge og NHO og nærinsglivet lokal og regionalt.
Stor på konferanser og møter Ikke alle som reiser til Oslo Lufthavn på Gardermoen, forlater flyplassen. To store konferansehoteller gir reisende og næringsliv ypperlige muligheter til å avholde møter og konferanser – særlig når deltakerne i utgangspunktet kommer fra forskjellige steder. Radisson Blu er det opprinnelige hotellet, og åpnet i 1998. Det tilbyr 500 rom, 30 møterom, og har plass til ca 1200 møtegjester samtidig. Siste skudd på hotellstammen er Park Inn, som åpnet i september 2010. Med 300 rom og 46 møterom har det plass til ca. 1700 møtegjester, slik at den samlede kapasiteten nå er på 3000 møtegjester og 800 rom. Det er Radisson-kjeden som driver hotellene, mens OSL leier ut bygningsmassen.
Fakta om OSL • 12 000 personer arbeider på flyplassområdet • 30 – 40 000 personer er direkte berørt av virksomheten på flyplassen • OSL var Europas mest effektive flyplass i 2006 og 2008 (Analyse av Air Transport Research Society (ATRS)) • Du kan fly til mer enn 150 forskjellige destinasjoner med rute og charterfly • 19 millioner passasjerer • 41% forretningsreiser og 59 % privatreiser
det nye terminalbygget øke kapasiteten til 28 millioner passasjerer i 2017. Byggetrinn 2, som det ventes å være et behov for rundt 2030, vil gi en kapasitet på mer enn 35 millioner passasjerer årlig. Det ventes et vedtak om bygging av terminal 2 i løpet av høsten. – I 2030, om våre planer og prognoser slår til, er vi blitt en virkelig stor flyplass, på størrelse med München i dag, sier Stabæk, og forteller at når OSL vokser utover ca 35 millioner passasjerer vil det også bli nødvendig å utvide flyplassen til tre rullebaner, mot dagens to. Flyplassbransjen er uten tvil noe for de som liker å tenke mange år fremover.
Hele dette bilaget er en annonse for Samarbeidsalliansen Osloregionen
Ekeby Gård i Rygge:
BYTTET UT KORN MED GEITER FRA SØR-AFRIKA
Hele dette bilaget er en annonse for Samarbeidsalliansen Osloregionen
BUTIKK: Gårdsbutikken på Ekeby er åpen hver dag hele året fra 12.00–19.00.
PESTO: Tørket pesto på boks er en av spesialitetene du får kjøpt på Ekeby. Folk komme langsveisfra for å kjøpe den populære pestoen, som man blander ut selv.
DEILIG: En lørdags ettermiddag på Ekeby er et deilig avbrekk i hverdagen. – De har en fantastisk ostetallerken her og god kaffe. Og pinnekjøttet til jul, laget av geit, kan anbefales! sier Bente Bjørdal med venner og familie.
FOTO: MARKEDSMEDIA / TELLUS WORKS
Da Finn-Erik Blakstad overtok gården av sine foreldre i 2002, byttet han ut kornet med boergeiter fra Sør-Afrika. Fem år senere bygde han eget tårn til dem – en nøyaktig kopi av et geitetårn utenfor Cape Town. Mellom tårnene går det en vennskapsbro pyntet med vin, ost, fredskorpsutveksling og turistreiser.
D
et skal mot til å tørre å tenke nytt og å stikke seg frem. En av dem som går sine egne veier, er Finn-Erik Blakstad fra Ekeby gård i Rygge, fem kilometer syd for Moss. Da han overtok gården hjemme, byttet han ut kornproduksjon med 30 boergeiter fra Sør-Afrika. Nå er geitene blitt til 200, og for tre år siden fikk de til og med sitt eget klatretårn. Klatretårnet er en tro kopi av et tårn på vinfarmen Fairview utenfor Cape Town i Sør-Afrika. – Samarbeidet med Sør-Afrika begynte ved at jeg så en vinetikett med bilde av en geit. Nå har vi et vennskapssamarbeid med vinfarmen Fairview, og utveksler en ansatt med hverandre hvert år, forteller Finn-Erik Blakstad. Helgrillet kje serveres for lukkede selskaper i gårdens restaurant. Til maten drikkes det selvfølgelig vin fra Fairview. I gårdsbutikken har Blakstad samlet spesialiteter fra landbruket rundt Oslofjorden. Gårdsbutikken er åpen for besøkende hver dag – hele året. Nylig var kjendiskokk Andreas Viestad på besøk på gården. Der tilberedte han stekt geit i det fri til en episode i sin populære serie New Scandinavian Cooking på BBC. Episoden skal sendes på TV2 til høsten. – Ekeby var en perfekt location for oss. Gården kombinerer vakkert landskap med en spennende historie og god mat, sier Andreas Viestad. For mer info se: www.ekeby.no
UTVEKSLING: Ekeby gård og vinfarmen Fairview utveksler en ansatt med hverandre hvert år. I år er Claudia Wilhelms hos Ekeby, mens en ansatt fra Ekeby jobber på Fairview og lærer om vin- og ostesmaking der.
FILM. TV-kokk Andreas Viestad spilte inn et program på Ekeby Gård i vår, og likte det han så. – Ekeby var en perfekt location, sier Viestad. «New Scandinavian Cooking» har 250 millioner seere i 100 land.
15
Hele dette bilaget er en annonse for Samarbeidsalliansen Osloregionen
KOMMUNIKASJON
MÅ LØSE UTFORDRING ved eksplosiv befolkningsvekst De neste årene skal det investeres for flere milliarder kroner både i veinettet, jernbanen og annen offentlig kommunikasjon.
VISJON: For å følge opp befolkningstilveksten og behovet for offentlig transport i Oslo og Akershus presenterte Bernt Reitan Jenssen i fjor flere revolusjonerende tanker. En av disse var en egen busstrasé inn og ut av hovedstaden. ILLUSTRASJON: MARKEDSMEDIA / RUTER. ANNONSE
• Norges største gods- og passasjerhavn. • Tre daglige fergelinjer til kontinentet. • Åtte ukentlige avganger med containerbåter. • Halve Norge bor under tre timers kjøring fra Oslo havn.
16
Hele dette bilaget er en annonse for Samarbeidsalliansen Osloregionen
ENE D
et viktigste er å lykkes i det daglige «slaget», sier Bernt Reitan Jenssen, administrerende direktør i Ruter AS. Ruter eies av Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Selskapet planlegger, samordner, kjøper og markedsfører kollektivtrafikktjenester på trikk, buss, T-bane og båt i og på tvers av Oslo og Akershus.
SENKETUNNEL: Svartdalstunnelen, Ekebergtunnelen, Bjørvikatunnelen og Festningstunnelen har blitt en sammenhengende tunnel med navnet Operatunnelen. ILLUSTRASJON: MARKEDSMEDIA / STATENS VEGVESEN
Miljø – Når folk kan stole på at trikken, T-banen og bussen kommer til fastsatt tid, så endrer det reisevanene deres, og flere vil la bilen stå hjemme. Med forutsigbarhet for kundene vil det bety mer trofaste kunder. En slik kundemasse gjør det også mulig for oss å tenke nytt og visjonært. Men det begynner i det små, i at vi setter inn ressursene der det trengs. – Dette gjelder også miljøet. Økte kollektivandeler er vårt viktigste bidrag til forbedringer på miljøsiden. Det vil også gi mindre klimagassutslipp, mindre lokal luftforurensning og kortere køer, og presset på veinettet vil bli mindre, sier Jenssen. – Et enkelt regnestykke viser at bilbruk er fire ganger mer kostbart for omgivelsene enn gjennomsnittet for kollektivtrafikken i regionen, regnet per personkilometer. Bernt Reitan Jenssen er en engasjert leder. Under intervjuet tegner han stadig og forklarer innviklede operasjoner og retoriske spørsmål med enkel billedbruk.
Boligmønster – en utfording – Logoen i Ruter er den gamle tyske måten å beskrive et samfunn på, sier han og forklarer: – Firkanten i midten betegner bebyggelsen, og firkantene omkring er jordene man drev sammen. På den måten kunne man stå sammen mot felles fiender, noe som var litt mer aktuelt for folk litt lenger unna isbreene enn for nordmenn, sier han. Norsk boligmønster er helt annerledes, og skaper utfordringer for offentlige transporttjenester, der man helst skal bo litt atskilt fra naboen, med et jordområde rundt. – Uttrykket «et steinkast unna» skal være av norsk opprinnelse, og det betegner veldig godt norsk boligmønster. Dette skaper også utfordringer for offentlige transportbehov.
– Utfordringen ligger i å møte veksten i folks behov for å forflytte seg. Veinettet klarer ikke å ta unna så mye mer biltrafikk, så vi må begynne å tenke annerledes, sier Jenssen. Han er allerede i gang. Han skal holde et seminar under Innovation Fair på Telenor Arena i november, og har allerede presentert tanker omkring busstraseer i flere etasjer og lignende for å dekke den enorme befolkningstilveksten i Osloregionen.
ØKERN: Slik vil Økern fremstå etter at de nye veiene er ferdige i 2013. I forgrunnen Østre Aker vei som går inn i den nye Økerntunnelen. Det skal tilrettelegges for nytt kollektivknutepunkt på Økern, og Økern T-banestasjon blir oppgradert til metrostandard. Østre Aker vei vil bli stengt i tre år i forbindelse med prosjektet. ILLUSTRASJON: MARKEDSMEDIA / VIANOVA, STATENS VEGVESEN
Riktig utvikling Bilbruken i Oslo og Akershus har de siste årene gått ned med 3–4 prosent årlig, kollektivtrafikken har økt med 3–6 prosent årlig, færre 18-åringer tar førerkort på bil, og antallet bileiere går litt tilbake. – Vårt politiske mandat er å doble omfanget av offentlig transport innen 2030, og denne beslutningen har stor politisk bredde. En slik økning vil dekke behovet for veksten i motorisert transport, sier han. – Dette er samtidig den største utfordringen, for måten vi forflytter oss, er nøkkelen til å leve i pakt med ressursene. Nøkkelen ligger i innovative løsninger, sier administrerende direktør Bernt Reitan Jenssen i Ruter.
NY BRU: Ny bru og tunnel vil lede trafikken til og fra Hvaler og Kråkerøy utenom Fredrikstad sentrum og St. Croix-krysset og avlaste trafikken i byen. Den nye brua vil i tillegg øke beredskapen. ILLUSTRASJON: MARKEDSMEDIA / VIANOVA, STATENS VEGVESEN
Hurtigtog-bygging 20. september ble Bjørvikatunnelen åpnet. Det nye kjøremønsteret leder trafikken på E18 under fjorden i senketunnel og avlaster dermed Bjørvika for gjennomgangstrafikk. I Vestfold dimensjoneres togstrekningen Holm–Nykirke for tog i 250 km/t, med en kostnadsramme på 5,6 milliarder. Dette inkluderer en 12,3 km tunnel med en enorm fjellhall i Holmestrand. Denne skal huse byens nye jernbanestasjon og ha fire spor med to plattformer på 250 meter.
STORSATSING: 2 millioner kubikkmeter stein skal fjernes fra tunnelen som bygges på Vestfoldbanen. Om alt hadde blitt stablet på en fotballbane, hadde tårnet vært 280 meter høyt. ILLUSTRASJON: MARKEDSMEDIA / JERNBANEVERKET
ANNONSE
Vi jobber hele tiden med å bedre kollektivtilbudet for deg Det vil si flere avganger, flere stoppesteder med sanntidsinformasjon og moderne transportmidler. Dette bidrar til bedre flyt i trafikken og en mer positiv opplevelse for deg som passasjer.
17
Hele dette bilaget er en annonse for Samarbeidsalliansen Osloregionen
FORSKNING
KREFTFORSKNING I VERDENSKLASSE Forskning ved Oslo Cancer Cluster bidrar til nye medisiner og revolusjonerende behandling.
M
ed utgangspunkt i kreftsvulster i hode/hals-regionen utvikler PCI Biotech en ny måte å fjerne kreftsvulster på. Først injiseres det lysfølsomme stoffet Amphinex, som tas opp i kreftcellene. Så gis en kreftmedisin som også finner veien til cellene. Deretter belyses kreftsvulsten, virkningen av cellegiften forsterkes, og kreftsvulsten forsvinner uten at det ser ut til å gjøre særlig skade på vevet rundt.
Forsterkende effekt GLADE: Professor Kristian Berg (t. v.) står bak oppdagelsen av den revolusjonerende effekten lys har på Amphinex-behandlede celler, og samarbeider tett med forskningssjef Anders Høgset i PCI Biotech.
PCI har sitt utspring i fotodynamisk behandling som allerede brukes på enkelte kreftformer. Det nye med PCI er basert på oppdagelsen av den virkningen lyset har i Amphinex-behandlede celler. Dette er revolusjonerende, og man utnytter denne effekten til å forsterke virkningen av kreftmedisinen. – PCI-prosjektet er et godt eksempel på vellykket basalforskning, forteller Kristian Berg, professor i Radiumhospitalet. Han får støtte fra Anders Høgseth, forskningssjef ved PCI Biotech. – Det forskere finner ut, blir ofte ikke videreutviklet til noe som er praktisk nyttig, selv om potensialet er der. – Med dagens lysbehandling av kreft er en av bivirkningene følsomhet i huden. Dette problemet ser ut til å bli mindre med PCI, da lyset i mindre grad dreper kreftcellene, men forsterker virkningen av kreftmedisinen inni cellene, forteller Per Walday, administrerende direktør i PCI Biotech. Resultatene til nå viser at svulstene forsvinner. Vevet leges pent,
med få bivirkninger for pasienten. Til nå er 14 mennesker behandlet i kliniske studier, alle med gode resultater. I tillegg klarer pasientene seg trolig med kun én eller noen få behandlinger, til forskjell fra dagens kreftmedisin, som må benyttes over lang tid for å oppnå god behandlingseffekt.
Dreper kreftceller Algeta har utviklet medisinen Alpharadin, som dreper kreftceller som har satt seg i skjelettet. Typisk er prostatakreft og brystkreft med LYSKRAFT: Professor Kristian Berg (t. v.) og bioingeniør Monika Håkerud ved spredning til skjelettet krefttyper Radiumhospitalet i Oslo demonstrerer hvordan det røde lyset kan brukes. Rødt som egner seg til denne behand- lys trenger dypest inn i vevet. ALLE FOTO: MARKEDSMEDIA / BJØRG HEXEBERG STAVELI lingen. Når skjelettet blir angrepet, dannes det stadig nytt benvev etter som kreften forsyner seg. Når medisinen injiseres i kroppen, oppfører den seg som kalsium og finner frem til områder med ny benvekst. Her vil medisinen stanse og bestråle området rundt med alfapartikler. Fordelen med å bruke alfapartikler er at omkringliggende vev ikke tar skade.
Mildere bivirkninger Medisinen Alpharadin er inne i siste fase av kliniske studier, fase 3 på mennesker, og er planlagt tilgjengelig på markedet i 2013–2014 dersom studien gir positivt resultat. – Behandlingen har en bivirkningsprofil som er langt mildere enn cellegift. En fase 2-studie fra 2007 viste at pasientene levde 40 prosent lenger og hadde få bivirkninger sammenlignet med en gruppe placebopasienter, forteller Øystein Soug, finansdirektør i Algeta.
ALPHARADIN: Ny norskutviklet kreftmedisin som vil videreutvikles og kommersialiseres globalt i samarbeide med Bayer Schering Pharma AG, som Algeta inngikk en milliardkontrakt FOTO: MARKEDSMEDIA / ATLE JOHNSEN med i fjor.
Oslo Cancer Cluster: Oslo Cancer Cluster (OCC) har som mål å koble forskere, bioteknologibedrifter og investorer sammen. – Dette gir forskerne anledning til å fortsette sitt viktige arbeid, mens vi kan bidra med å synliggjøre arbeidet overfor ek-
BLÅTT LYS: Slik ser det ut når kreftceller belyses i laboratoriet på Radiumhospitalet. Det blå lyset er tilstrekkelig når man ikke skal belyse kreftceller gjennom vev.
sempelvis farmasøytisk industri og myndigheter, forteller Bjarte Reve, adm. dir. i Oslo Cancer Cluster. – Vår visjon er å bidra til en raskere utvikling av kreftforskningen. 1 av 3 vil få kreft i løpet av livet, så denne forskningen er uhyre viktig, hevder Reve. ANNONSE
Vi hjelper deg å ta vare på dine verdier Investerer din bedrift store ressurser i utformingen av nye designer, produkter, varemerker eller teknologi? Da bør du undersøke om andre har rettigheter innenfor samme forretnings- eller utviklingsområde, og sikre deg mot at andre kopierer dine ideer. Patentstyret hjelper næringslivet med å sikre de verdier som skapes gjennom nye produkter, innovasjon og forskning og utvikling. Vi behandler søknader om patent-, varemerke- og designrettigheter. I tillegg tilbyr vi informasjonstjenester som gir verdifulle innspill i alle deler av innovasjonsprosessen. Vi har også en bred kursvirksomhet, med ulike kurs innenfor vårt område. Vi bidrar til å sikre din bedrifts verdier og gi en bedre konkurranseposisjon. Les mer om våre tjenester på patentstyret.no.
18
INNOVASJON: Borregaards forskningssenter i Sarpsborg har over 60 ansatte, av disse er det 25 med doktorgrad. FOTO: MARKEDSMEDIA / BORREGAARD
BĂ&#x2020;REKRAFTIG TREVIRKE GrantrĂŚr kan brukes til mer enn ĂĽ bygge hus. I Sarpsborg driver Borregaard verdens mest avanserte bioraffineri, og med tømmer som rĂĽvare produserer selskapet en lang rekke miljøvennlige alternativer til oljebaserte produkter.
F
ra starten i 1889 har Borregaard jobbet med gran. Først i papirproduksjon, men ganske snart i andre produkter (la ned papirproduksjonen i 1987). I dag ďŹ nner du produkter basert pĂĽ biomasse fra trevirke som tilsetning til betong og maling, bindemiddel i tabletter, drivstoff pĂĽ tanken, smaksstoffet i vaniljesukker â&#x20AC;&#x201C; for ĂĽ nevne noen fĂĽ eksempler. I verdens mest avanserte biorafďŹ neri blir trevirket spaltet i sine komponenter: 45 prosent ďŹ ber (cellulose), 30 prosent bindemiddel (lignin) og 25 prosent sukker. Det er disse bestanddelene som danner grunnlaget for videre produksjon.
FOTO: ŠUIO/ANDERS LIEN
ANNONSE
Hele dette bilaget er en annonse for Samarbeidsalliansen Osloregionen
Yes, we can ... 9HG 8QLYHUVLWHWHW L 2VOR 8L2 Ă&#x20AC;QQHU GX QRHQ DY ODQGHWV IUHPVWH RJ PHVW DQHUNMHQWH IRUVNQLQJVPLOMÂĄHU 8L2 KDU nWWH SENTRE FOR FREMRAGENDE FORSKNING 6)) 1RUJHV IRUVNQLQJVUnG KDU YDOJW GLVVH Sn JUXQQ DY GHUHV XQLNH NRPSHWDQVH
MĂ&#x2026;LSETTING: â&#x20AC;&#x201C; Vi har som mĂĽlsetting ĂĽ utnytte mest mulig av rĂĽvarene i foredlingsprosessen, og utnytter de ulike bestanddelene i tømmeret til en rekke ulike produkter, sier Gisle L. Johansen. FOTO: MARKEDSMEDIA / BORREGAARD
Et miljøvennlig dieselalternativ
Forsker for framtiden
Der det ďŹ nnes sukker, kan det produseres etanol. PĂĽ Borregaard har de produsert bioetanol siden 1938 â&#x20AC;&#x201C; og i dag er produksjonen oppe i 20 millioner liter ĂĽrlig. Nye produksjonsmetoder gjør at stadig større andeler av trevirket kan benyttes i denne produksjonen av sĂĽkalt andregenerasjons biodrivstoff. Dette er basert pĂĽ andre deler av tømmeret enn tilgjengelig sukker. Miljøgevinsten er stor. Karbonet som frigjøres ved forbrenning, er en del av det naturlige karbonkretsløpet â&#x20AC;&#x201C; og rĂĽstoffet kommer fra skogsdrift og fortrenger ikke matproduksjon â&#x20AC;&#x201C; som for eksempel sukkerrør og mais. â&#x20AC;&#x201C; Borregaards virksomhet baserer seg i stor grad pĂĽ norsk og svensk gran. Vi tilstreber tilførsel av trevirke fra skoger som forvaltes etter internasjonalt anerkjente prinsipper for en bĂŚrekraftig virksomhet. Borregaard har som mĂĽlsetting ĂĽ utnytte mest mulig av rĂĽvarene i foredlingsprosessen, og utnytter de ulike bestanddelene i tømmeret til en rekke ulike produkter, sier Gisle L. Johansen, direktør for forretningsutvikling i Borregaard.
Borregaard setter av betydelige ressurser til innovasjon, og selskapets eget forskningssenter i Sarpsborg har over 60 ansatte, herav 25 med doktorgrad med bred kompetanse innen biorafďŹ nerikonseptet. Utviklingen gĂĽr meget hurtig. I dag bestĂĽr over en fjerdedel av Borregaards salg av produkter som er utviklet i løpet av de siste fem ĂĽrene. Forskningen støttes blant annet av EU og Norges forskningsrĂĽd, og konsentreres sĂŚrlig mot videreutvikling av biorafďŹ nerikonseptet og andregenerasjons biodrivstoff.
Â&#x2021; 6HQWHU IRU PROHN\OÂ UELRORJL RJ QHYURYLWHQVNDS Â&#x2021; 6HQWHU IRU JHRORJLVNH SURVHVVHUV I\VLNN Â&#x2021; 6HQWHU IRU PDWHPDWLNN IRU DQYHQGHOVHU Â&#x2021; 6HQWHU IRU VWXGLHU DY OLNKHW VRVLDO RUJDQLVHULQJ RJ ÂĄNRQRPLVN XWYLNOLQJ Â&#x2021; 6HQWHU IRU VWXGLHU DY UDVMRQHOO VSUnNOLJ RJ PRUDOVN KDQGOLQJ Â&#x2021; 6HQWHU IRU ÂĄNRORJLVN RJ HYROXVMRQÂ U V\QWHVH Â&#x2021; Senter for kreftbiomedisin Â&#x2021; Senter for immunregulering
9LO GX YLWH PHU RP IUHPUDJHQGH IRUVNQLQJVPLOMÂĄHU L HXURSHLVN WRSSNODVVH" %HVÂĄN YnUH QHWWVLGHU
Miljøvennlige produkter Borregaard har i samarbeid med Ă&#x2DC;stfoldforskning gjennomført en livssyklusanalyse (LCA) av produktene cellulose, etanol, lignin og vanillin. Livssyklusanalysen er en ÂŤvugge til portÂť-analyse, som gir oversikt over klima- og miljøbelastningen forbundet med produktene. â&#x20AC;&#x201C; Analysen bekrefter at Borregaards produkter er bĂŚrekraftige og kommer svĂŚrt godt ut sammenlignet med konkurrerende produkter, sier Gisle L. Johansen.
Yes, you can www.uio.no/forskning/sff/
19
Vi har samlet ordførere, fylkesordførere og byrådslederen i Samarbeidsalliansen Osloregionen på ett brett.
ORDFØRERE I OSLO Trygve Westgård (Ap) Askim kommune
Jan A. Mærli (Ap) Aurskog-Høland kommune
Odd Reinsfelt (H) Bærum kommune
Tore Opdal Hansen (H) Drammen kommune
Knut J. Herland (Sp) Eidsberg kommune
Terje Teslo (Sp) Eidsvoll kommune
Dag Bjerke (FrP) Enebakk kommune
Olav Bjørnli (H) Hof kommune
Per R. Berger (H) Hole kommune
Alf Johan Svele (H) Holmestrand kommune
Nils Henning Hontvedt (Ap) Horten kommune
Runar Bålsrud (V) Hurdal kommune
Anne-Hilde Rese (Ap) Hurum kommune
Eivind N. Borge (FrP) Hvaler kommune
Elly Therese Thoresen (H) Nedre Eiker kommune
Oddmar Blekkerud (Ap) Nes kommune
Christian Hintze Holm (SV) Nesodden kommune
Mette Tønder (H) Nittedal kommune
Ildri Eidem Løvaas (H) Oppegård kommune
Stian Berger Røsland (H) Byrådsleder i Oslo
Peder Harlem (Sp) Rakkestad kommune
Jan O. Engsmyr (Ap) Sarpsborg kommune
Anita Orlund (Ap) Skedsmo kommune
Georg Stub (H) Ski kommune
Svein Olav Agnalt (Ap) Skiptvet kommune
Britt E. Gulbrandsen (Krf) Spydeberg kommune
Knut Erik Lippert (H) Svelvik kommune
Hans Marius Johnsen (Ap) Sørum kommune
Samarbeidsalliansen Osloregionen
Fra og med 2011 utvides samarbeidsallia
• 67 kommuner, inkludert Oslo, fra 2011 • Akershus og Østfold fylkeskommuner • Styrker regionen som konkurransedyktig og bærekraftig Innsatsområder: • Felles profilering • Verdiskapning • Areal- og transportutvikling • Sosial infrastruktur
Knut Gustav Woie (Sp) Eidskog kommune
Herdis Bragelien (Ap) Grue kommune
Arve Bones (Ap) Kongsvinger kommune
REGIONEN
Nils Aage Jegstad (H) Akershus fylkeskommune
Tore Johansen (KrF) Aremark kommune
Lene Conradi (H) Asker kommune
Foto: BT, Stokke. Fotograf Andvord
Lisbeth Lofthus Gabrielsen (Ap) Fet kommune
Eva Kristin Andersen (FrP) Thore Vestby (H) Fredrikstad kommune Frogn kommune
Hanne Bakke von Clemm (H) Gjerdrum kommune
Inger Staxrud (Gran bygdeliste) Gran kommune
Per-Kristian Dahl (Ap) Halden kommune
Håvard Jensen (FrP) Hobøl kommune
Hilde Brørby Fivelstad (Ap) Jevnaker kommune
Ulla Nævestad (H) Lier kommune
Anders Larmerud (H) Lunner kommune
Åge Tovan (Ap) Lørenskog kommune
Stein Erik Lauvås (Ap) Marker kommune
Paul-Erik Krogsvold (Ap) Moss kommune
Anne-Ragni A. Arntzen (Ap) Nannestad kommune
Kjell B. Hansen (Ap) Ringerike kommune
Inger-Lise Skartlien (Ap) Rygge kommune
Øivind Sand (Ap) Rælingen kommune
Nils Nilssen (Ap) Rømskog kommune
Rune Kjølstad (H) Røyken kommune
Kjell Løkke (Ap) Råde kommune
Karl Einar Haslestad (Ap) Sande kommune
Harald Espelund (FrP) Ullensaker kommune
John Arthur Ødbehr (H) Vestby kommune
Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) Våler kommune
Ole Haabeth (Ap) Østfold fylkeskommune
Ann Sire Fjerdingstad (H) Øvre Eiker kommune
Kari K. Ask (Sp) Sigdal kommune
Knut H. Hvithammer (Ap) Sør-Odal kommune
Kjell Konterud (Ap) Våler kommune, Solør
Tor Melvold (Ap) Trøgstad kommune
Johan Alnes (Ap) Ås kommune
nsen med disse ti kommunene.
Olav Skinnes (TPBL) Krødsherad kommune
Terje Bråthen (Ap) Modum kommune
Asgeir Østli (Ap) Nord-Odal kommune
Lars-Petter Heggelund (V) Åsnes kommune
Hele dette bilaget er en annonse for Samarbeidsalliansen Osloregionen
SNART KAN DU TANKE HYDROGEN produsert på fyllestasjonen I 2011 åpner tre nye fyllestasjoner for hydrogen i Oslo-området. På Lillestrøm produseres hydrogenet på selve stasjonen
H
ydrogenstasjonen blir unik i sitt slag i verden, forteller Bjørn Simonsen, leder for HyNor. – Hydrogenet blir produsert på stedet, med biogass fra søppel som råstoff. I denne prosessen dannes det CO2, men i dette prosjektet vil vi benytte teknologi som fanger karbonet som en del av selve produksjonsprosessen. Dette er en metode som kan gi helt utslippsfri energi, sier Simonsen. I tillegg vil det produseres hydrogen fra solenergi via elektrolyse på selve stasjonen.
HYDROGENSTASJON: Slik vil den se ut, stasjonen for fylling av hydrogen som åpner i Lillestrøm i løpet av 2011.
Fremtidens drivstoff
HYDROGENEKSPERT: Bjørn Simonsen er styreleder i HyNor og ekspert på hydrogen. Her i en hydrogenbil fra Honda.
Med hydrogen på tanken kjører man helt rent. Ut av eksosrøret kommer det vann – og bare vann. Eventuelle utslipp er knyttet til produksjonen av hydrogenet. – Dersom den kraften som brukes til å produsere hydrogen, er produsert på en måte som medfører utslipp, må jo dette tas med i regnskapet for hydrogenet, sier Simonsen. Målet er å produsere hydrogen fra fornybare energikilder, enten det er vann-
eller vindkraft eller fra biogass. Om man benytter naturgass i produksjonen, utnytter brenselscellen energien i hydrogenet såpass godt, at man totalt sett oppnår en utslippsreduksjon på omkring 50 prosent.
Hydrogenbiler Mens hydrogen har vært tilgjengelig i flere år, har det vært verre med kjøretøyer. Men det er i ferd med å løsne. Flere bilmerker satser nå for fullt på å utvikle hydrogen-
biler med bruksegenskaper og rekkevidde som dekker behovene til den vanlige bilbruker. Så snart kan alle regne med å tanke hydrogen? – Jeg tror hydrogen vil bli en veldig viktig energibærer, ikke bare innen transport, men i mange sammenhenger. Utviklingen har allerede kommet langt, og jeg tror at innen 2020 vil hydrogen være en del av hverdagen til folk flest, sier Bjørn Simonsen.
MED GASS PÅ TANKEN I REGIONEN Samferdsel er viktig for miljøet. Og når stadig flere aktører går over til alternativt drivstoff, blir miljøgevinsten enda større. I Osloregionen er det gass som gjelder – både til lands og til vanns.
A
vfall er en stor ressurs, og flere begynner å innse dette, sier Bjørn Sandhaug, daglig leder i Borg Buss AS. Syv av selskapets drøyt hundre busser går på biogassen som dannes når hundrevis av tonn biologisk materiale brytes ned i de gigantiske råtnetankene på Øra, Frevars anlegg i Fredrikstad. – I disse tankene går både kloakk, smuglersprit og rødvin utgått på dato, forteller Bjørn Sandhaug med glimt i øyet.
Miljøvennlig Gassen er metan. Når den forbrenner, er avfallsstoffene CO2 og vann. Metan avgir mindre CO2 enn diesel og er 22 ganger mer effektiv som klimagass enn CO2. Ved forbrenning unngår man at det slippes ut i atmosfæren. – Det at vi sparer miljøet for utslipp, er selvsagt blant de største fordelene med å
22
kjøre på metangass, fastslår Sandhaug. Men fordelene er flere. I motsetning til propan er metan lettere enn luft, og tankene er plassert på taket på bussene. Dersom ulykken skulle være ute, forsvinner gassen i løpet av sekunder, uten å danne eksplosjonsfarlige lommer.
På fjorden Borg buss er ikke alene om gassdrift. Ruter AS har satt inn 14 biogassbusser til og fra Lommedalen i Oslo. De 2,6 millioner passasjerene som årlig tar båten fra Nesodden, har også stiftet bekjentskap med gassdrift. De tre passasjerfergene som er i drift, er alle utstyrt med dobbelt sett maskiner, og har allerede startet delvis gassdrift. – I løpet av høsten vil vi gå over til ren gassdrift på de tre fergene, sier Peter Hansen, teknisk direktør i Tide. Han presiserer at det i første omgang er LNG – flytende naturgass, som vil bli tatt i bruk-
GASSDRIFT. I Fredrikstad kjører både busser og søppelbiler på miljøvennlig biogass.
– Teknologien tillater ennå ikke å benytte biogass som drivstoff for båter, til det er den ikke helt ren nok, forklarer han. Men han bekrefter at biogass er meget interessant – når det blir en mulighet. I mellomtiden vil overgang til naturgass også bety sterkt reduserte utslipp av både NOx og CO2, sier Peter Hansen.
Hele dette bilaget er en annonse for Samarbeidsalliansen Osloregionen ANNONSE
OPPTATT AV MILJØ? LOKALER TIL LEIE I LAHAUGMOEN NÆRINGSPARK
Gardermoen 20 min
E6
(Nybygg eller eksisterende lokaler)
Lokaler fra 300 - 50 000 m2
www.lahugmoen.no
Lillestrøm 10 min
Rådhusplassen 15 min
Kontakt: Henning Sørlie / 913 72 602 / hs@abne.no Alexander Olsson / 466 22 020 / ao@abne.no
ANNONSE – tradisjon for å gjøre det umulige mulig
“ Vil du være med så heng på, sa Tyrihans. Og vant både prinsessen og halve kongeriket.” Suksess kan måles på så mange vis. Vinteren 2007 sikret vi oss kontrakt både på styringskabel (umbilical), kraftumbilical og røroppvarming til Tyrihans-feltet på Haltenbanken. Det gjorde oss til nest største leverandør på ett av de største og mest lønnsomme feltene på norsk sokkel. Et lite eventyr, synes vi. Kraftumbilical er en umbilical med integrert kraftkabel. Både kraftumbilical og teknologien for røroppvarming som gjør det mulig
å frakte olje og gass over store avstander på havbunnen uten temperaturfall, er ny og unik.* Begge deler gir oss fortrinn som ingen konkurrenter er i nærheten av å matche.
ambisiøse medarbeidere. Så kan du tenke deg jobb i et internasjonalt miljø med muligheter til å bryne deg på mer eller mindre umulige utfordringer, ta kontakt på www.nexans.no.
NYE UTFORDRINGER – FLERE HODER
Nexans er ledende i verden innen kabelproduksjon og kabelteknologi. For å stå godt rustet til å løse kompliserte oppgaver også i fremtiden trenger vi flere dyktige og
Global expert in cables and cabling systems
ANNONSE
Vi planlegger fremtidens by i dag Mange av de viktigste og mest synlige endringsprosessene i samfunnet skjer der folk bor og arbeider. Langsiktig planlegging og utvikling er en forutsetning for at disse endringene skal oppleves som positive - både for innbyggere, arbeidstakere og for samfunnet som helhet. Et av Norges ledende miljøer innen byutvikling består av tre selskaper som med hvert sitt perspektiv utgjør et helhetlig kompetansesenter innen by- og samfunnsutvikling: LINK signatur, Analyse&Strategi og Multiconsult jobber nært sammen for å tilby offentlige og private aktører et bredt spekter av tjenester – fra planer for tettstedsutvikling, transportanalyser, reguleringsplaner, prosjektering og livsløpsanalyser til ressursgjenvinning. For mer informasjon om oss, se link-signatur.no, analysestrategi.no og multiconsult.no
23
ANNONSE
MER ENN MER ENN
8500
11 000
holdeplasser
avganger per hverdag
Erikstellet
Minnesund
Eidsvoll Råholt
MER ENN
800 000
Gardermoen
MER ENN
1400
påstigninger per hverdag
Jessheim
ganger rundt ekvator tilsvarer den årlige kjørelengden
Ask
Årnes
Kløfta
Nittedal Sørumsand Lillestrøm Fetsund
Oslo
Sandvika
Bjørkelangen Nesoddtangen
Asker
Flateby
Kolbotn Siggerud
Løken Østkroken
Slemmestad
Tørnby
Langhus Røyken
Ski
Ytre Enebakk
Båstad
Hemnes
Sætre Ås
Drøbak
Skjønhaug Vestby
Holmsbu Tofte
Son
MER ENN
50%
av kollektivreisene i Norge er i Ruters regi
Moss
Vi er her for alle i hovedstadsregionen Hver dag gjør vi vårt beste for at alle skal få en lettere og mer effektiv reise. Med et enda mer attraktivt tilbud håper vi at flest mulig reiser kollektivt. Å satse på kollektivtrafikken er den mest effektive løsningen for å unngå kø og kaos i fremtiden. I tillegg vil det redusere de miljømessige belastningene.