Eie & Venner sommer 2011

Eie&Venner INSPIRASJON FRA NORGES STØrste PRIVATE EIENDOMSMEGLERKJEDE

NUMMER 3/2011

Nøkkelen til det gode hytteliv

Spill på lag med naturen Naturen er en stor inspirasjonskilde for fargebruk innendørs

E I E & V E N N E R # 2 / 2 0 1 1

1

Fortress Design

INTRO

Den følelsen – den følelsen

Nordmenn er et hyttefolk

Til deg som skal ta over hytta var FOR TO ÅR SIDEN BYGDE VI PÅ HYTTA. KJØKKENET FIKK UTSIKT OVER BRYGGA OG BADET BLE FLYTTET INN. NÅ HAR VI DUSJ, BADEKAR, VANNKLOSETT OG VARMEKABLER I GULVET. ALLIKEVEL ER DET UTEDOEN SOM ER MEST POPULæR. DET ER DET PERFEKTE STEDET Å FILOSOFERE OVER HVOR MANGE KRABBER SOM FINNES UNDER BRYGGA, ELLER OM DETTE ER SOMMEREN MAN SKAL TØRRE Å SVØMME UNDER VANN.

Vi i Eie vet det er hjertet som bestemmer når folk skal velge bolig. Slik bør det også være. Derfor tar vi ansvar for alt det andre. Det tekniske, det økonomiske og det kompliserte. Vi lover aldri mer enn vi kan holde, men vi kan love å ta oss av alt som har med hodet å gjøre. Så kan folk fortsette å velge bolig med hjertet.

Norge er utvilsomt et hytteland. I et land med omlag 5 millioner innbyggere er antall hytter rekordhøyt, sammenlignet med de fleste andre land. Vi har i dag nesten 440.000 hytter totalt, som er godt spredd over hele vårt langstrakte land. Til og med på Svalbard finner vi nesten 200 registrerte hytter. Siden i fjor har hyttemassen økt netto med 9 164 fritidsbygninger, noe som viser at det er mange som drømmer om å oppføre drømmehytta fremfor å kjøpe en brukt en. En annen forklaring på dette er at hytteprisene, spesielt ved sjøen, er blitt såpass høye at mange heller velger å finne en tomt å bygge på. De seneste årene har prisutviklingen på hytter vært flat for sjøhytter og noe fallende på fjellet. Hytte er ikke et må-ha-produkt, og vil i økonomisk utfordrende perioder bli valgt bort. Aktiviteten viser klare tegn til å ta seg opp, og vi har store forventninger til hyttemarkedet denne sommeren.

«Jeg sitter nedpå berget og ser utover havet, en solskinnsdag i ferien min». Denne velkjente åpningslinjen fra Postgirobyggets store sommerhit for mange år siden, beskriver langt på vei den ultimate sommerfølelsen for veldig mange nordmenn. I denne utgaven av Eie & Venner har vi fokus på noe av det jeg personlig liker best med Norge, den vakre skjærgården. Dette er for meg og mange andre nordmenn virkelig det gode liv, den herlige følelsen av sol og norsk sommer. Vi drømmer om den gode følelsen av et daglig morgenbad, eller drømmen om å fiske etter krabber eller en båttur i den vakre norske skjærgården. Vi er utrolig heldig som har et land med en mangfoldig natur, og når værmeldingen er med oss så er det ingenting som lader batterier mer og får skuldrene mer ned enn en god norsk sommer. Den følelsen man får når ferietempoet har tatt tak, vi trenger ikke stresse og «vi rekker det vi rekker». Personlig blir jeg like positivt overrasket hvert år når hverdagens stress blir erstattet med overskudd til både familie, venner og ikke minst seg selv. I år ser jeg spesielt frem til å invitere gode venner til nyskapende sommerretter inspirert av Mat & Venner. Det blir uansett en suksess når teori skal forsøkes omgjort til praksis, det blir spennende å se om dette prosjektet blir godt eller morsomt, forhåpentligvis blir det begge deler. Og hvis vi er riktig heldig, og det er vi nok skal du se, så kommer Postgirobyggets «En solskinnsdag» på anlegget, og hva er vel mer riktig enn å avslutte med det siste verset; Nå har jeg det bra og takk skal du ha jeg har det bedre enn de fleste her tilstede jeg smiler hver dag fordi jeg er glad det er så fint å leve selv om stolbena er skjeve jeg dekker på med lys og røde roser og venter på at hun skal ringe på Den følelsen – den følelsen! Christian Vammervold Dreyer Adm direktør/Eiendomsmegler MNEF

Eie & Venner utgis av Mat & Venner Forlag AS i samarbeid med Eie eiendomsmegling. ANSVARLIG UTGIVER: Jon Annar Berntsen REDAKSJON: Christian Vammervold Dreyer, Administrerende direktør, cd@eie.no, Lene Remåd, Joakim Swartling, Odd-André Engh, Ellen Maxine Onsum, Simon Skjeldal Andresen, Kristin Birgitte Eilertsen Bratland og Mat & Venner Forlag AS, Postboks 5336 Majorstuen, 0304 Oslo, post@mat-venner.no FOTO: Fotoringen AS, Jotun AS, Hilde Jørgensen, Bladet Vesterålen FORMGIVER: Tobias Kvant BESØKSADRESSE: Rosenborggt. 3, 0356 Oslo.

E I E & V E N N E R # 3 2/2011

www.eie.no

3

Fortress Design

INTRO

Den følelsen – den følelsen

Nordmenn er et hyttefolk

Til deg som skal ta over hytta var FOR TO ÅR SIDEN BYGDE VI PÅ HYTTA. KJØKKENET FIKK UTSIKT OVER BRYGGA OG BADET BLE FLYTTET INN. NÅ HAR VI DUSJ, BADEKAR, VANNKLOSETT OG VARMEKABLER I GULVET. ALLIKEVEL ER DET UTEDOEN SOM ER MEST POPULæR. DET ER DET PERFEKTE STEDET Å FILOSOFERE OVER HVOR MANGE KRABBER SOM FINNES UNDER BRYGGA, ELLER OM DETTE ER SOMMEREN MAN SKAL TØRRE Å SVØMME UNDER VANN.

Vi i Eie vet det er hjertet som bestemmer når folk skal velge bolig. Slik bør det også være. Derfor tar vi ansvar for alt det andre. Det tekniske, det økonomiske og det kompliserte. Vi lover aldri mer enn vi kan holde, men vi kan love å ta oss av alt som har med hodet å gjøre. Så kan folk fortsette å velge bolig med hjertet.

Norge er utvilsomt et hytteland. I et land med omlag 5 millioner innbyggere er antall hytter rekordhøyt, sammenlignet med de fleste andre land. Vi har i dag nesten 440.000 hytter totalt, som er godt spredd over hele vårt langstrakte land. Til og med på Svalbard finner vi nesten 200 registrerte hytter. Siden i fjor har hyttemassen økt netto med 9 164 fritidsbygninger, noe som viser at det er mange som drømmer om å oppføre drømmehytta fremfor å kjøpe en brukt en. En annen forklaring på dette er at hytteprisene, spesielt ved sjøen, er blitt såpass høye at mange heller velger å finne en tomt å bygge på. De seneste årene har prisutviklingen på hytter vært flat for sjøhytter og noe fallende på fjellet. Hytte er ikke et må-ha-produkt, og vil i økonomisk utfordrende perioder bli valgt bort. Aktiviteten viser klare tegn til å ta seg opp, og vi har store forventninger til hyttemarkedet denne sommeren.

«Jeg sitter nedpå berget og ser utover havet, en solskinnsdag i ferien min». Denne velkjente åpningslinjen fra Postgirobyggets store sommerhit for mange år siden, beskriver langt på vei den ultimate sommerfølelsen for veldig mange nordmenn. I denne utgaven av Eie & Venner har vi fokus på noe av det jeg personlig liker best med Norge, den vakre skjærgården. Dette er for meg og mange andre nordmenn virkelig det gode liv, den herlige følelsen av sol og norsk sommer. Vi drømmer om den gode følelsen av et daglig morgenbad, eller drømmen om å fiske etter krabber eller en båttur i den vakre norske skjærgården. Vi er utrolig heldig som har et land med en mangfoldig natur, og når værmeldingen er med oss så er det ingenting som lader batterier mer og får skuldrene mer ned enn en god norsk sommer. Den følelsen man får når ferietempoet har tatt tak, vi trenger ikke stresse og «vi rekker det vi rekker». Personlig blir jeg like positivt overrasket hvert år når hverdagens stress blir erstattet med overskudd til både familie, venner og ikke minst seg selv. I år ser jeg spesielt frem til å invitere gode venner til nyskapende sommerretter inspirert av Mat & Venner. Det blir uansett en suksess når teori skal forsøkes omgjort til praksis, det blir spennende å se om dette prosjektet blir godt eller morsomt, forhåpentligvis blir det begge deler. Og hvis vi er riktig heldig, og det er vi nok skal du se, så kommer Postgirobyggets «En solskinnsdag» på anlegget, og hva er vel mer riktig enn å avslutte med det siste verset; Nå har jeg det bra og takk skal du ha jeg har det bedre enn de fleste her tilstede jeg smiler hver dag fordi jeg er glad det er så fint å leve selv om stolbena er skjeve jeg dekker på med lys og røde roser og venter på at hun skal ringe på Den følelsen – den følelsen! Christian Vammervold Dreyer Adm direktør/Eiendomsmegler MNEF

Eie & Venner utgis av Mat & Venner Forlag AS i samarbeid med Eie eiendomsmegling. ANSVARLIG UTGIVER: Jon Annar Berntsen REDAKSJON: Christian Vammervold Dreyer, Administrerende direktør, cd@eie.no, Lene Remåd, Joakim Swartling, Odd-André Engh, Ellen Maxine Onsum, Simon Skjeldal Andresen, Kristin Birgitte Eilertsen Bratland og Mat & Venner Forlag AS, Postboks 5336 Majorstuen, 0304 Oslo, post@mat-venner.no FOTO: Fotoringen AS, Jotun AS, Hilde Jørgensen, Bladet Vesterålen FORMGIVER: Tobias Kvant BESØKSADRESSE: Rosenborggt. 3, 0356 Oslo.

E I E & V E N N E R # 3 2/2011

www.eie.no

3

HVORDAN går hyttesalget?

«Når det gjelder nye hytter er beis på full fart tilbake»

Spill på lag med naturen Har du arvet eller kjøpt nytt sommersted og synes at det trenger en ansiktsløftning? Da er det naturen som gir oss inspirasjon, og farger som Sjøgløtt og Sval sjø gir oss gode assosiasjoner. – Hvitt fungerer supergodt! Ved sjøen vil vi ha det lyst, luftig og lett, med en fargepalett som gjenspeiler sommer, sjø og natur, forteller Lisbeth Larsen, trendekspert og fargesjef i Jotun. Naturen er en stor inspirasjonskilde, og farger for innendørsbruk skapes ofte utenfor. Hvitt ikke bare hvitt Sommerens farger gir oss gode assosiasjoner, som fargene Sjøgløtt, Sval sjø og Hvit lin. Mange hytteeiere velger nå bort trehvit panel, og setter farge på sommerparadiset sitt. Hvitt ved sjøen 4

E I E & V E N N E R # 3 / 2 0 1 1

blir aldri galt, og i år skal den ha et snev av det gylne eller en liten tanke mot det grå, men Larsen anbefaler å prøve seg litt frem. Hvitt er ikke bare hvitt. Beliggenhet og lys er viktig, og farger oppfører seg annerledes i forskjellig lys. Har du store vindusflater og mye sollys, eller sol tidlig på dagen og skygge etter lunsj? Prøv deg frem. Farger kan skape ro, glede og energi. Fargen blå er kjent for å roe ned. Årets fargetrend er nedtonet og dempet, og Gustaviansk blå er en gammel farge som nå er kommet til heder og verdighet igjen. Denne

duse, svale fargen er et naturlig valg i sommer, som bringer inn element av ro, og skaper en avslappende stemning. Skal soverommet på hytta få en ansiktsløftning, vil dette være et perfekt valg til et svalt soverom. Det siste året har vi sett mye gråtoner på veggene, dette er en trend som vil holde seg en stund til. Hvitt med en snev av grått, i kombinasjon med dus grå, som fargen Morgendis, passer utmerket til vårt skandinaviske lys. Fargen er lys og fin, men litt kald.

gjøre trygge valg. For å skape nytt miljø hjemme eller på hytta, velger vi nå å kjøpe kvalitet og pusse ned og male opp gamle møbler. Vi er litt ferdige med shabby chic og drivved, og ønsker oss pene ordentlige bord og behagelige polstrede sofaer. Ifølge Lisbeth Larsen er vi på vei inn i en tid med ny minimalisme. – Vi vil nok ikke se så mye pelspledd og puter som tidligere, men heller ikke store, kalde hvite veggflater. Det er på tide å kvitte seg med alle ting man ikke har behov for, rydde litt opp, men fremdeles bevare lunheten og varmen. Nå når sommeren kommer, ønsker vi en ny start og en ny giv, sier den blide fagsjefen i Jotun.

Ny minimalisme – Vi er nå ferdig med bruk og kast, og ønsker oss kvalitet, holdbarhet, og ikke minst tidløse farger. Når farger opptrer som en naturlig del av interiøret, og ikke det første du legger merke til, da er de på sitt absolutt vakreste. Naturlige og forsiktige farger skaper et lunt og koselig rom, og det er noe vi nordmenn liker, sier fargeeksperten. I tider med lavkonjunktur har vi en tendens til å tenke mer langsiktig og

Male ute – Hvite sommerhytter ved sjøen er fremdeles det vi ønsker oss, på fjellet og innlandet er det brunt og rødt som rår. Når det gjelder nye hytter er beis på full fart tilbake. Trestrukturen fremheves og bevares i panelet, og her er også grått fremtredende. Som staffasjefarge, det vil si maling til listverk, vindskier og detaljer, kan grått kombineres med litt dristige farger som gult, forteller Larsen. π

Jens August Larsen, Fredrikstad Her ser vi absolutt lyst på sommeren, det er jo nå det begynner. Vi la ut de første hyttene for salg rett før påske, og hadde noen visninger i påskeuken. Siden da har det gått utrolig bra. Selv om det ikke er veldig mange på hver visning, er de som kommer spesielt interessert, og alt vi selger går til over takst. Fredrikstad og omegn er et ferieparadis med kort vei til Oslo, og de fleste som kommer på visninger kommer nettopp fra Oslo, og fra Akershus og Østfold. I tillegg har vi ganske mange fra Tønsberg-traktene som ønsker seg hytte på andre siden av fjorden. Objektene vi har liggende ute er i alle prisklasser, og det er gjerne beliggenheten som styrer prisen. Vi har nå en hytte for salg til 5 millioner kroner som må totalrenoveres, og en på 27 kvadratmeter hvor du kan ”dyppe tæra i tanga” og det har vært stor interesse for begge to. Her er det de tre b’er som gjelder: beliggenhet, beliggenhet og beliggenhet. Det bygges dessverre altfor få nye hytter rundt Fredrikstad, og det er stor etterspørsel etter tomter. Selv om det er tidkrevende, velger enkelte likevel å kjøpe oppussingsobjekter som rives, for så å bygge nytt. Det tar litt lengre tid, men man får den hytta man ønsker seg. Camilla Nesle Widmer, Lillesand Her nede hos oss er det både hus og hytter som egner seg best for salg om sommeren. Mange hus har sjøutsikt og strandtomter, og den beste tiden å selge på er nå. Lillesand er også en soveby om vinteren, men nå våkner både den og markedet til liv, så vi er helt i starten av sommersalget. Lillesand ligger i Blindleia og er et svært populært feriested. Vi har hytter både på fastlandet og på noen av de mange øyene i omegn. Kommunen er nå i ferd med å planlegge nye småbåthavner på fastlandet, som vil gi atskillig enklere tilgang til hyttene på øyene. Mange ønsker seg hytte med strand og brygge, men det viktigste for de fleste er likevel veiforbindelse, vann og kloakk. Man ønsker seg gjerne fasiliteter som hjemme, og om det ikke allerede er til stede, er det som regel mulighet for å få lagt det inn. Folk fra hele landet ønsker seg sommersted på Sørlandet, og de kommer fra Oslo, Stavanger, Bergen og flere steder i Nord-Norge. Noen av de som kjøper har et forhold til landsdelen vår fra før, men de fleste velger Lillesand på grunn av sørlandsidyllen og et yrende sommerliv. Enkelte er også villige til å reise ganske langt for å komme til sommerparadiset sitt. E I E & V E N N E R # 3 2/2011

5

HVORDAN går hyttesalget?

«Når det gjelder nye hytter er beis på full fart tilbake»

Spill på lag med naturen Har du arvet eller kjøpt nytt sommersted og synes at det trenger en ansiktsløftning? Da er det naturen som gir oss inspirasjon, og farger som Sjøgløtt og Sval sjø gir oss gode assosiasjoner. – Hvitt fungerer supergodt! Ved sjøen vil vi ha det lyst, luftig og lett, med en fargepalett som gjenspeiler sommer, sjø og natur, forteller Lisbeth Larsen, trendekspert og fargesjef i Jotun. Naturen er en stor inspirasjonskilde, og farger for innendørsbruk skapes ofte utenfor. Hvitt ikke bare hvitt Sommerens farger gir oss gode assosiasjoner, som fargene Sjøgløtt, Sval sjø og Hvit lin. Mange hytteeiere velger nå bort trehvit panel, og setter farge på sommerparadiset sitt. Hvitt ved sjøen 4

E I E & V E N N E R # 3 / 2 0 1 1

blir aldri galt, og i år skal den ha et snev av det gylne eller en liten tanke mot det grå, men Larsen anbefaler å prøve seg litt frem. Hvitt er ikke bare hvitt. Beliggenhet og lys er viktig, og farger oppfører seg annerledes i forskjellig lys. Har du store vindusflater og mye sollys, eller sol tidlig på dagen og skygge etter lunsj? Prøv deg frem. Farger kan skape ro, glede og energi. Fargen blå er kjent for å roe ned. Årets fargetrend er nedtonet og dempet, og Gustaviansk blå er en gammel farge som nå er kommet til heder og verdighet igjen. Denne

duse, svale fargen er et naturlig valg i sommer, som bringer inn element av ro, og skaper en avslappende stemning. Skal soverommet på hytta få en ansiktsløftning, vil dette være et perfekt valg til et svalt soverom. Det siste året har vi sett mye gråtoner på veggene, dette er en trend som vil holde seg en stund til. Hvitt med en snev av grått, i kombinasjon med dus grå, som fargen Morgendis, passer utmerket til vårt skandinaviske lys. Fargen er lys og fin, men litt kald.

gjøre trygge valg. For å skape nytt miljø hjemme eller på hytta, velger vi nå å kjøpe kvalitet og pusse ned og male opp gamle møbler. Vi er litt ferdige med shabby chic og drivved, og ønsker oss pene ordentlige bord og behagelige polstrede sofaer. Ifølge Lisbeth Larsen er vi på vei inn i en tid med ny minimalisme. – Vi vil nok ikke se så mye pelspledd og puter som tidligere, men heller ikke store, kalde hvite veggflater. Det er på tide å kvitte seg med alle ting man ikke har behov for, rydde litt opp, men fremdeles bevare lunheten og varmen. Nå når sommeren kommer, ønsker vi en ny start og en ny giv, sier den blide fagsjefen i Jotun.

Ny minimalisme – Vi er nå ferdig med bruk og kast, og ønsker oss kvalitet, holdbarhet, og ikke minst tidløse farger. Når farger opptrer som en naturlig del av interiøret, og ikke det første du legger merke til, da er de på sitt absolutt vakreste. Naturlige og forsiktige farger skaper et lunt og koselig rom, og det er noe vi nordmenn liker, sier fargeeksperten. I tider med lavkonjunktur har vi en tendens til å tenke mer langsiktig og

Male ute – Hvite sommerhytter ved sjøen er fremdeles det vi ønsker oss, på fjellet og innlandet er det brunt og rødt som rår. Når det gjelder nye hytter er beis på full fart tilbake. Trestrukturen fremheves og bevares i panelet, og her er også grått fremtredende. Som staffasjefarge, det vil si maling til listverk, vindskier og detaljer, kan grått kombineres med litt dristige farger som gult, forteller Larsen. π

Jens August Larsen, Fredrikstad Her ser vi absolutt lyst på sommeren, det er jo nå det begynner. Vi la ut de første hyttene for salg rett før påske, og hadde noen visninger i påskeuken. Siden da har det gått utrolig bra. Selv om det ikke er veldig mange på hver visning, er de som kommer spesielt interessert, og alt vi selger går til over takst. Fredrikstad og omegn er et ferieparadis med kort vei til Oslo, og de fleste som kommer på visninger kommer nettopp fra Oslo, og fra Akershus og Østfold. I tillegg har vi ganske mange fra Tønsberg-traktene som ønsker seg hytte på andre siden av fjorden. Objektene vi har liggende ute er i alle prisklasser, og det er gjerne beliggenheten som styrer prisen. Vi har nå en hytte for salg til 5 millioner kroner som må totalrenoveres, og en på 27 kvadratmeter hvor du kan ”dyppe tæra i tanga” og det har vært stor interesse for begge to. Her er det de tre b’er som gjelder: beliggenhet, beliggenhet og beliggenhet. Det bygges dessverre altfor få nye hytter rundt Fredrikstad, og det er stor etterspørsel etter tomter. Selv om det er tidkrevende, velger enkelte likevel å kjøpe oppussingsobjekter som rives, for så å bygge nytt. Det tar litt lengre tid, men man får den hytta man ønsker seg. Camilla Nesle Widmer, Lillesand Her nede hos oss er det både hus og hytter som egner seg best for salg om sommeren. Mange hus har sjøutsikt og strandtomter, og den beste tiden å selge på er nå. Lillesand er også en soveby om vinteren, men nå våkner både den og markedet til liv, så vi er helt i starten av sommersalget. Lillesand ligger i Blindleia og er et svært populært feriested. Vi har hytter både på fastlandet og på noen av de mange øyene i omegn. Kommunen er nå i ferd med å planlegge nye småbåthavner på fastlandet, som vil gi atskillig enklere tilgang til hyttene på øyene. Mange ønsker seg hytte med strand og brygge, men det viktigste for de fleste er likevel veiforbindelse, vann og kloakk. Man ønsker seg gjerne fasiliteter som hjemme, og om det ikke allerede er til stede, er det som regel mulighet for å få lagt det inn. Folk fra hele landet ønsker seg sommersted på Sørlandet, og de kommer fra Oslo, Stavanger, Bergen og flere steder i Nord-Norge. Noen av de som kjøper har et forhold til landsdelen vår fra før, men de fleste velger Lillesand på grunn av sørlandsidyllen og et yrende sommerliv. Enkelte er også villige til å reise ganske langt for å komme til sommerparadiset sitt. E I E & V E N N E R # 3 2/2011

5

MÅNEDENS konkurranSe

Nøkkelen til det gode hytteliv

Vinn vinlufter!

Familiestedet i sjøkanten forbindes gjerne med gode barndomsminner og glede, men når søsken med sine respektive familier skal få feriekabalen til å gå opp, kan sommeren bli en utfordring.

I hvert nummer kommer Eie & Venner å ha en konkurranse. Her er det mulig å vinne en eksklusiv vinlufter/-karaffel fra Menu som gir deg en større vinopplevelse. På under 2 minutter lufter Menus New Norm Vinlufter en flaske vin, slik at den er klar til servering – i originalflasken. New Norm Vinlufter snur tingene opp ned og gjør det mulig å servere luftet, drikkeklar vin direkte fra originalflasken, slik at etiketten får lov til å fortelle sin historie. Nordmenn er et hyttefolk. Hvor mange hytter finnes det i Norge? A. ca. 240.000 hytter B. ca. 340.000 hytter C. ca. 440.000 hytter Riktig svar i konkurransen var alternativ A: 10% av inntekten bruker et ungt par i gjennomsnitt på renter på bolig i måneden. Og vinneren er Britt Røstad fra Oslo Vi gratulerer og sender vinlufter/ -karaffel i posten!

God temperatur på hytta Stadig flere hytteeiere ved sjøen installerer varmepumpe for å nedkjøle hytta i varme sommermåneder. Nordmenn er glad i sjø, fjell, natur, skog og mark, og hytte er en del av den norske folkesjela. Det viser seg at flere også bruker hyttene sine mer enn før, og har nærmest to bosteder. På denne måten har det vært en drastisk økning i strømforbruk på hytter, sammenlignet med boliger. Mange har nå sett verdien i å installere varmepumpe i sin fritidsbolig.

Komfort som hjemme

– Ja, vi ser en økning i salg av varme pumper til fritidsboliger. En rekke mennesker har varmepumpe hjemme, og ønsker å installere tilsvarende på hytta, enten det nå er på fjellet eller ved sjøen, forteller Kjetil Stenbråten, markedssjef ved Eco Consult AS. Mange har tatt et bevisst valg i forhold til varmeanlegg. Flere og flere har blitt klar over de fordelene varmepumpe gir i forhold til privatøkonomi, miljø og komfort. Vi vil ha det som hjemme og ønsker en enklere tilværelse. Nå har vi bredbånd slik at vi kan jobbe på hytta, TV så vi får med oss gullrekka på fredag, og fjernstyring av oppvarming slik at det er god temperatur når vi kommer frem.

Sval og ren luft - Varmepumper har i dag flere funksjoner. Når eiere av sommerhus skaffer seg varmepumpe, er det først og fremst for å benytte seg av aircondition-funksjonen, den gir en god og sval temperatur i gjennom sommermånedene. I tillegg har enkelte modeller en luftavfukter som sørger for en renere og sunnere luft. Når høsten kommer setter hytteeieren på frostsikring som opprettholder en temperatur på 8–10 grader gjennom vinteren, forteller Stenbråten. 6

6

E I E & V E N N E R # 3 2/2011

– Å bruke varmepumpe om sommeren er ikke, som mange tror, kostbart. For det første er strøm i Norge rimeligere om sommeren, vi bruker kun 25% av kostnadene da, og for den andre vil en aircondition gjennomsnittlig kun bruke rundt 400 W, og 750 W når den går for fullt, forteller markedssjefen. Undersøkelser som Enova gjorde i 2003 viste at en forbruker i snitt brukte 30 KWh til kjøling og i overkant av 5000 KWh til oppvarming. Dette har ikke endret seg stort siden. Når først varmepumpen er installert, oppdager flere gleden av å være der hele året, sesongen utvides. Når sola snur og kulda kommer, skrus det fra kjøl til varme, og det koster lite å varme opp hytta når man først har investert i varmepumpe.

En automat du aldri taper penger på – Man kan si at en varmepumpe er en automat man aldri taper penger på. Når gradestokken ligger på +7°C putter du på en krone og får fem tilbake. Selv når temperaturen kryper ned mot -15°C får man hele 2–2,5 ganger så mye igjen som man «putter på«, forteller Arne Karlsen, administrernde direktør ved Lier Energi som i samarbeid med Eco Consult AS har stor suksess med varmepumper. – I luft finnes det energi i form av varme. En luft til luft varmepumpe henter ut energi av luften ute, og flytter den til innsiden i form av varme. En varmepumpe bruker mindre energi til å produsere samme mengde varme som en elektrisk ovn. En god varmepumpe kan enkelt hente ut varme fra luften ute selv om det er -15 til -20°C ute. Det er rett og slett en god investering, forteller Arne Karlsen. π

– Kommunikasjon og romslighet er alltid et godt utgangspunkt, og det beste er alltid å snakke sammen, sier Inger Foss. Hun har i mange år delt hytte på Trysil og i Arendal med sin søster Berit. Men det holder ikke alltid med god kommunikasjon. Sameiekontrakt De fleste ønsker å bruke hytta så mye som mulig, og det er gjerne enklere å dele tiden på to søsken enn på flere. For å få en rettferdig fordeling anbefales en sameiekontrakt. Dette er en avtale som blant annet regulerer bruksrett og plikter som stell og vedlikehold. I tillegg bør den regulere sum på vedlikeholdsutgifter, hvor ofte hytta bør males og hvilken rengjøring som skal gjøres etter bruk. Dette er gjerne temaer det krangles om, og som det lønner seg å avklare fra starten av. – Ved å skrive kontrakt, finner man fort ut om sameiet vil fungere eller ikke. Min søster og jeg har skrevet en avtale hvor tenkte tilfeller er nevnt. Blant

annet har vi vetorett annethvert år om vi skulle havne opp i en diskusjon. Selv om vi har ulike livssituasjoner, har vi også valgt å dele utgiftene i to, forteller hytteeier Inger Foss. Økonomi er gjerne et ømtålig tema, og det er lett å ryke uklar. Ønsker dere å følge sameieloven, er ditt økonomiske ansvar tilsvarende din eierandel, og bruksretten gjenspeiler fordelingen av utgiftene. Bruker du hytta mindre enn din sameier, vil din del av utgiftene være tilsvarende mindre. I tillegg kan det være lurt å opprette en driftskonto der det settes inn penger til løpende drifts utgifter og vedlikehold. Når skal hytta være tilgjengelig for hvem? Inger Foss og hennes søster har valgt å dele feriene i to. Den som får første

«Å dele hytte er veldig sosialt og hyggelig, Men man må nok være litt fleksibel» del av påsken i år, får siste del neste år. Andre velger å benytte hytta annethvert år. Om det er tre søsken som deler, for eksempel, kan man sette opp en rullerende bruksplan, slik at alle får brukt hytta i de mest attraktive ukene i året i løpet av en periode på tre år. – Å dele hytte er veldig sosialt og hyggelig, og det er alltid noen å dele både utgifter og arbeid med. Men man må nok være litt fleksibel og rund i kantene. I tillegg er det viktig å huske at man ikke nødvendigvis har de samme ønskene eller like økonomiske forutsetninger, sier Inger Foss. π E I E & V E N N E R # 3 / 2 0 1 1

7

MÅNEDENS konkurranSe

Nøkkelen til det gode hytteliv

Vinn vinlufter!

Familiestedet i sjøkanten forbindes gjerne med gode barndomsminner og glede, men når søsken med sine respektive familier skal få feriekabalen til å gå opp, kan sommeren bli en utfordring.

I hvert nummer kommer Eie & Venner å ha en konkurranse. Her er det mulig å vinne en eksklusiv vinlufter/-karaffel fra Menu som gir deg en større vinopplevelse. På under 2 minutter lufter Menus New Norm Vinlufter en flaske vin, slik at den er klar til servering – i originalflasken. New Norm Vinlufter snur tingene opp ned og gjør det mulig å servere luftet, drikkeklar vin direkte fra originalflasken, slik at etiketten får lov til å fortelle sin historie. Nordmenn er et hyttefolk. Hvor mange hytter finnes det i Norge? A. ca. 240.000 hytter B. ca. 340.000 hytter C. ca. 440.000 hytter Riktig svar i konkurransen var alternativ A: 10% av inntekten bruker et ungt par i gjennomsnitt på renter på bolig i måneden. Og vinneren er Britt Røstad fra Oslo Vi gratulerer og sender vinlufter/ -karaffel i posten!

God temperatur på hytta Stadig flere hytteeiere ved sjøen installerer varmepumpe for å nedkjøle hytta i varme sommermåneder. Nordmenn er glad i sjø, fjell, natur, skog og mark, og hytte er en del av den norske folkesjela. Det viser seg at flere også bruker hyttene sine mer enn før, og har nærmest to bosteder. På denne måten har det vært en drastisk økning i strømforbruk på hytter, sammenlignet med boliger. Mange har nå sett verdien i å installere varmepumpe i sin fritidsbolig.

Komfort som hjemme

– Ja, vi ser en økning i salg av varme pumper til fritidsboliger. En rekke mennesker har varmepumpe hjemme, og ønsker å installere tilsvarende på hytta, enten det nå er på fjellet eller ved sjøen, forteller Kjetil Stenbråten, markedssjef ved Eco Consult AS. Mange har tatt et bevisst valg i forhold til varmeanlegg. Flere og flere har blitt klar over de fordelene varmepumpe gir i forhold til privatøkonomi, miljø og komfort. Vi vil ha det som hjemme og ønsker en enklere tilværelse. Nå har vi bredbånd slik at vi kan jobbe på hytta, TV så vi får med oss gullrekka på fredag, og fjernstyring av oppvarming slik at det er god temperatur når vi kommer frem.

Sval og ren luft - Varmepumper har i dag flere funksjoner. Når eiere av sommerhus skaffer seg varmepumpe, er det først og fremst for å benytte seg av aircondition-funksjonen, den gir en god og sval temperatur i gjennom sommermånedene. I tillegg har enkelte modeller en luftavfukter som sørger for en renere og sunnere luft. Når høsten kommer setter hytteeieren på frostsikring som opprettholder en temperatur på 8–10 grader gjennom vinteren, forteller Stenbråten. 6

6

E I E & V E N N E R # 3 2/2011

– Å bruke varmepumpe om sommeren er ikke, som mange tror, kostbart. For det første er strøm i Norge rimeligere om sommeren, vi bruker kun 25% av kostnadene da, og for den andre vil en aircondition gjennomsnittlig kun bruke rundt 400 W, og 750 W når den går for fullt, forteller markedssjefen. Undersøkelser som Enova gjorde i 2003 viste at en forbruker i snitt brukte 30 KWh til kjøling og i overkant av 5000 KWh til oppvarming. Dette har ikke endret seg stort siden. Når først varmepumpen er installert, oppdager flere gleden av å være der hele året, sesongen utvides. Når sola snur og kulda kommer, skrus det fra kjøl til varme, og det koster lite å varme opp hytta når man først har investert i varmepumpe.

En automat du aldri taper penger på – Man kan si at en varmepumpe er en automat man aldri taper penger på. Når gradestokken ligger på +7°C putter du på en krone og får fem tilbake. Selv når temperaturen kryper ned mot -15°C får man hele 2–2,5 ganger så mye igjen som man «putter på«, forteller Arne Karlsen, administrernde direktør ved Lier Energi som i samarbeid med Eco Consult AS har stor suksess med varmepumper. – I luft finnes det energi i form av varme. En luft til luft varmepumpe henter ut energi av luften ute, og flytter den til innsiden i form av varme. En varmepumpe bruker mindre energi til å produsere samme mengde varme som en elektrisk ovn. En god varmepumpe kan enkelt hente ut varme fra luften ute selv om det er -15 til -20°C ute. Det er rett og slett en god investering, forteller Arne Karlsen. π

– Kommunikasjon og romslighet er alltid et godt utgangspunkt, og det beste er alltid å snakke sammen, sier Inger Foss. Hun har i mange år delt hytte på Trysil og i Arendal med sin søster Berit. Men det holder ikke alltid med god kommunikasjon. Sameiekontrakt De fleste ønsker å bruke hytta så mye som mulig, og det er gjerne enklere å dele tiden på to søsken enn på flere. For å få en rettferdig fordeling anbefales en sameiekontrakt. Dette er en avtale som blant annet regulerer bruksrett og plikter som stell og vedlikehold. I tillegg bør den regulere sum på vedlikeholdsutgifter, hvor ofte hytta bør males og hvilken rengjøring som skal gjøres etter bruk. Dette er gjerne temaer det krangles om, og som det lønner seg å avklare fra starten av. – Ved å skrive kontrakt, finner man fort ut om sameiet vil fungere eller ikke. Min søster og jeg har skrevet en avtale hvor tenkte tilfeller er nevnt. Blant

annet har vi vetorett annethvert år om vi skulle havne opp i en diskusjon. Selv om vi har ulike livssituasjoner, har vi også valgt å dele utgiftene i to, forteller hytteeier Inger Foss. Økonomi er gjerne et ømtålig tema, og det er lett å ryke uklar. Ønsker dere å følge sameieloven, er ditt økonomiske ansvar tilsvarende din eierandel, og bruksretten gjenspeiler fordelingen av utgiftene. Bruker du hytta mindre enn din sameier, vil din del av utgiftene være tilsvarende mindre. I tillegg kan det være lurt å opprette en driftskonto der det settes inn penger til løpende drifts utgifter og vedlikehold. Når skal hytta være tilgjengelig for hvem? Inger Foss og hennes søster har valgt å dele feriene i to. Den som får første

«Å dele hytte er veldig sosialt og hyggelig, Men man må nok være litt fleksibel» del av påsken i år, får siste del neste år. Andre velger å benytte hytta annethvert år. Om det er tre søsken som deler, for eksempel, kan man sette opp en rullerende bruksplan, slik at alle får brukt hytta i de mest attraktive ukene i året i løpet av en periode på tre år. – Å dele hytte er veldig sosialt og hyggelig, og det er alltid noen å dele både utgifter og arbeid med. Men man må nok være litt fleksibel og rund i kantene. I tillegg er det viktig å huske at man ikke nødvendigvis har de samme ønskene eller like økonomiske forutsetninger, sier Inger Foss. π E I E & V E N N E R # 3 / 2 0 1 1

7

VARMEPUMPE

MÅNEDENS KUNDE

BEDRE INNEKLIMA PÅ VARME OG KALDE DAGER Med Panasonic varmepumpe vil gratis uteluft gi deg billigere boligvarme og bedre inneklima. Den fungerer også som klimaanlegg på varme sommerdager. Vårt flaggskip Panasonic HE9LKE er testvinner – testet hos SP (Sveriges Tekniska Forskningsinstitutt) som er det fremste testinstituttet i Europa for varmepumper. Prisen er kr 23.495,eller ved nedbetaling over strømregningen kun kr 511,- pr mnd (inkl. standard montering og gjeldende renter). Ta kontakt for GRATIS og uforpliktende befaring!

Christopher Morgenstierne

God sommer! Tlf: 32 22 64 00. E-post: varmepumpe@lier-everk.no. www.lier-everk.no

Lokalmegler i Vesterålen Med sine 9 år som lokalmegler på Sortland og resten av Vesterålen er kontoret til Eie den med mest erfaring i Vesterålen.

Verdivurdering? Verdivurdering?Send SendEie Eietil til2131 2131

Ønsker Ønskerdu duen enverdivurdering verdivurderingmed medtanke tankepå påsalg salg eller ellerrefinansiering refinansieringav avlån? lån? Send Sendoss ossen ensms smsmed medkodeord kodeordEie Eietiltil2131, 2131, og ogvivivil vilta takontakt kontaktomgående. omgående. Tjenesten Tjenesten koster koster det det samme samme som som ordinær ordinær sms. sms.

Kontoret hadde oppstart i 2002, med Odd Lennart Willassen som partner og daglig leder. For litt over et halvt år siden omprofilerte de til Eie eiendomsmegling Vesterålen for å være med i en ekspansiv kjede med faglig kompetanse. Som Odd Lennart sier, har kompetansekravet i eiendomsmegling blitt vesentlig skjerpet inn de siste årene. Og fra 1. juli i år vil alle som skal ha lov til å drive eiendomsmegling enten ha 3 årig utdannelse med Bachelor i Eiendomsmegling, eller ha tatt overgangseksamen, samt ha drevet siden 2008. Det er et spennende marked i Ves terålen nå. Det er mye utbygging av prosjekter, særlig i Sortland. Kystvakten flytter hovedkvarteret til byen. I tillegg planlegges nytt kultursenter, hotell og nye kjøpesenter. Dette vil få stor betyd ning for bosetningen i hele Vesterålen.

Kontoret består nå av to medarbei dere, Odd Lennart er daglig leder og Andreas Sivertsen jobber som eien domsrådgiver. π

VESTERÅLEN Vesterålen er et øydistrikt lengst nord i Nordland fylke som ligger rett nord for Lofoten. Vesterålen består av de fem kommunene Andøy, Bø, Hadsel, Sortland og Øksnes. Geografisk omfatter Vesterålen øyene Andøya, Langøya, Hadseløya, den vestlige delen av Hinnøya, den nordlige delen av Austvågøya og flere andre, mindre øyer. De største tettstedene er Andenes, Sortland, Melbu og Stokmarknes og Myre. Sortland og Stokmarknes har bystatus. I Vesterålen finner vi også den kjente Trollfjorden som ligger i Hadsel kommunes del av Raftsundet.

Hvilken megler i Eie har du benyttet ved salg av bolig? Jeg brukte Simon Andresen hos Eie Bekkestua. Hvordan synes du Simon Andresen håndterte bolisalget? Simon håndterte dette salget svært bra, selv etter et par rolig visninger hadde han svært kontroll. Han klarte å berolige meg om at dette salget skulle han få til, og det virket for meg som at han jobbet veldig systematisk. Han hadde også en del privatvisninger med mange forskjellige interessenter, han stilte villig opp på visningene selv om disse var noe sent. Hvilke kvaliteter hos Simon er sentrale for ditt valg av ham som megler? Megleren ble valgt for at jeg likte hans engasjement mot min leilighet, han var også veldig interessert i hva jeg mente om den. Han var ikke den billigste megleren jeg kunne valgt, men han var den desidert mest dedikerte.

Megler: Simon Skjeldal Andresen Eiendomsmeglerfullmektig Eie Bekkestua Tlf 99 54 44 80 / ssa@eie.no E I E & V E N N E R # 3 2/2011

9