Eie & Venner 1301

Page 1

Eie&Venner INSPIRASJON FRA NORGES STØrste PRIVATE EIENDOMSMEGLERKJEDE

NUMMER 1/2013

Eiendomsbransjens

raskeste mann

Lune tekstil- Få bytter bank og trender strømleverandør

E I E  &  V E N N E R # 4 / 2 0 1 1

1


INTRO

Boligvekst i 2013 Å spå om fremtiden er ingen enkel affære. Selv for oss som er erfarne og skikkelige eiendomsmeglere er ikke kulen alltid krystallklar. I fjor steg prisen på norske boliger i snitt med 7,7 prosent. For 2013 forventer Eiendomsmegler­ foretakenes forening en vekst på mellom 4 og 6 prosent. Det er akkurat den samme prognosen som de hadde for 2012. Analyse­selskapet Pöyry traff godt da de i januar 2012 satte prognosene for året. Sjef­økonom Roger Bjørnstad spådde 7 prosent. Det kan med andre ord være lurt å lytte litt ekstra til sjeføkonomen. Han for­teller at deres prognoser baserer seg på en empirisk modell som vekter rentenivå og lønnsvekst. Samtidig har de mindre tro på at myndighetenes grep for å begrense bankenes utlån til boligkunder vil få effekt. Vi i Eie eiendomsmegling støtter oss til dette tankesettet, og ser for oss en prisvekst på rundt 6 prosent for 2013. – Årsaken til troen på fortsatt vekst skyldes at samme rammebetingelser som for 2012 også vil gjelde i 2013. Flere forhold tyder på at rentenivået holder seg stabilt lavt også fremover, sier adminis­ trerende direktør Hedda Ulvness. I tillegg mener vi at et godt arbeids­ marked i kombinasjon med økt lønns­ vekst, tilflytting til storbyene og begren­ set boligbygging bidrar til at veksten fortsetter. Det er viktig å bemerke at boligmarkedet har vært selektivt i 2012, med størst prisoppgang i pressområdene. – Det blir derfor spennende å se om tendensen til økt interesse og prisvekst fortsatt vil gjøre seg gjeldende i storby­ enes randsoner. Fortsatt prisvekst hindrer ikke boligkjøp, men kjøperne leter i nye markeds­områder. Derfor tror vi Follo, Drammen og Sandnes kan bli vinnerne i 2013, forklarer Ulvness.

Januar 2013 Eie boligtips: Vil du ha med deg prisøkningen på nyåret, må salget starte nå. Vi hjelper deg!

Godt nytt år! Eie eiendomsmegling har levert strålende resultater i 2012, og avsluttet året med 30 prosent volum- og omsetningsvekst. Resultatet gjør at vi befester vår posisjon som Norges største privateide eiendomsmeglerkjede. Vi skiller oss ut og representerer en motvekt til de bankeide meglervirksomhetene. Eie-megleren er kun opptatt av én ting – skikkelig eiendomsmegling. Men hva er skikkelig eiendomsmegling? For oss er det ensbetydende med høy kundetilfredshet. Det måler vi, og resultatene er meget gode. Jeg hadde en lærer på videregående som mente at når man når sine mål, er målene blitt satt for lavt. Jeg er helt «skikkelig eiendoms­ enig med ham i det. Så selv om vi har megling er For vært dyktige i 2012, skal vi gjøre ting enda bedre i 2013. Kundene våre skal oss ensbetydende fortelle oss hvordan. Så skal vi forbedre med høy kunde­ og tilpasse oss. Når det gjelder tilpasningsdyktighet tilfredshet» har eiendomsmeglerbransjen vist at den er nettopp det. Vi har vært eksponert for omfattende endringer av rammebetingelsene de siste årene. Finanstilsynets forslag til innføring av skriftlige budrunder er det nyeste forslaget på bordet. Eie eiendomsmegling stiller seg positiv til det. Vi tror kravet til skriftlighet i budrunden vil gjøre kjøperne tryggere i budrundesituasjonen, og at det øker tilliten til eiendomsmeglingsbransjen generelt. Det er vi villige til å jobbe hardt for – og en slik målsetning vil aldri kunne bli satt for lavt. Vi er kun fornøyde med toppscore. Vi leverer nemlig utelukkende skikkelig eiendomsmegling! Hedda K. Ulvness Administrerende direktør

Eie & Venner utgis av Mat & Venner Forlag AS i samarbeid med Eie eiendomsmegling. ANSVARLIG UTGIVER: Jon Annar Berntsen REDAKSJON: Hedda K. Ulvness, administrerende direktør, Maren Synnevåg, Kristin Birgitte Eilertsen Bratland, Christina Skjølsvik og Mat & Venner Forlag AS, Postboks 5336 Majorstuen, 0304 Oslo, post@mat-venner.no FOTO: Bengt-Åce Gustavsson/racefoto.se, ifi.no, Diakrit, Green Apple, SH Interiør, finansportalen.no, Peter Opsvik, Erik Five Gunnerud FORMGIVER: Tobias Kvant BESØKSADRESSE: Rosenborggt. 3, 0356 Oslo.

E I E  &  V E N N E R # 4 1 //220 01131

3


INTRO

Boligvekst i 2013 Å spå om fremtiden er ingen enkel affære. Selv for oss som er erfarne og skikkelige eiendomsmeglere er ikke kulen alltid krystallklar. I fjor steg prisen på norske boliger i snitt med 7,7 prosent. For 2013 forventer Eiendomsmegler­ foretakenes forening en vekst på mellom 4 og 6 prosent. Det er akkurat den samme prognosen som de hadde for 2012. Analyse­selskapet Pöyry traff godt da de i januar 2012 satte prognosene for året. Sjef­økonom Roger Bjørnstad spådde 7 prosent. Det kan med andre ord være lurt å lytte litt ekstra til sjeføkonomen. Han for­teller at deres prognoser baserer seg på en empirisk modell som vekter rentenivå og lønnsvekst. Samtidig har de mindre tro på at myndighetenes grep for å begrense bankenes utlån til boligkunder vil få effekt. Vi i Eie eiendomsmegling støtter oss til dette tankesettet, og ser for oss en prisvekst på rundt 6 prosent for 2013. – Årsaken til troen på fortsatt vekst skyldes at samme rammebetingelser som for 2012 også vil gjelde i 2013. Flere forhold tyder på at rentenivået holder seg stabilt lavt også fremover, sier adminis­ trerende direktør Hedda Ulvness. I tillegg mener vi at et godt arbeids­ marked i kombinasjon med økt lønns­ vekst, tilflytting til storbyene og begren­ set boligbygging bidrar til at veksten fortsetter. Det er viktig å bemerke at boligmarkedet har vært selektivt i 2012, med størst prisoppgang i pressområdene. – Det blir derfor spennende å se om tendensen til økt interesse og prisvekst fortsatt vil gjøre seg gjeldende i storby­ enes randsoner. Fortsatt prisvekst hindrer ikke boligkjøp, men kjøperne leter i nye markeds­områder. Derfor tror vi Follo, Drammen og Sandnes kan bli vinnerne i 2013, forklarer Ulvness.

Januar 2013 Eie boligtips: Vil du ha med deg prisøkningen på nyåret, må salget starte nå. Vi hjelper deg!

Godt nytt år! Eie eiendomsmegling har levert strålende resultater i 2012, og avsluttet året med 30 prosent volum- og omsetningsvekst. Resultatet gjør at vi befester vår posisjon som Norges største privateide eiendomsmeglerkjede. Vi skiller oss ut og representerer en motvekt til de bankeide meglervirksomhetene. Eie-megleren er kun opptatt av én ting – skikkelig eiendomsmegling. Men hva er skikkelig eiendomsmegling? For oss er det ensbetydende med høy kundetilfredshet. Det måler vi, og resultatene er meget gode. Jeg hadde en lærer på videregående som mente at når man når sine mål, er målene blitt satt for lavt. Jeg er helt «skikkelig eiendoms­ enig med ham i det. Så selv om vi har megling er For vært dyktige i 2012, skal vi gjøre ting enda bedre i 2013. Kundene våre skal oss ensbetydende fortelle oss hvordan. Så skal vi forbedre med høy kunde­ og tilpasse oss. Når det gjelder tilpasningsdyktighet tilfredshet» har eiendomsmeglerbransjen vist at den er nettopp det. Vi har vært eksponert for omfattende endringer av rammebetingelsene de siste årene. Finanstilsynets forslag til innføring av skriftlige budrunder er det nyeste forslaget på bordet. Eie eiendomsmegling stiller seg positiv til det. Vi tror kravet til skriftlighet i budrunden vil gjøre kjøperne tryggere i budrundesituasjonen, og at det øker tilliten til eiendomsmeglingsbransjen generelt. Det er vi villige til å jobbe hardt for – og en slik målsetning vil aldri kunne bli satt for lavt. Vi er kun fornøyde med toppscore. Vi leverer nemlig utelukkende skikkelig eiendomsmegling! Hedda K. Ulvness Administrerende direktør

Eie & Venner utgis av Mat & Venner Forlag AS i samarbeid med Eie eiendomsmegling. ANSVARLIG UTGIVER: Jon Annar Berntsen REDAKSJON: Hedda K. Ulvness, administrerende direktør, Maren Synnevåg, Kristin Birgitte Eilertsen Bratland, Christina Skjølsvik og Mat & Venner Forlag AS, Postboks 5336 Majorstuen, 0304 Oslo, post@mat-venner.no FOTO: Bengt-Åce Gustavsson/racefoto.se, ifi.no, Diakrit, Green Apple, SH Interiør, finansportalen.no, Peter Opsvik, Erik Five Gunnerud FORMGIVER: Tobias Kvant BESØKSADRESSE: Rosenborggt. 3, 0356 Oslo.

E I E  &  V E N N E R # 4 1 //220 01131

3


Norsk møbeldesign

Oransje og rødt gir rom glød og varme.

Blått vil være å finne både i mote- og interiørbildet i år.

Lune interiørtrender Gardinløse vinduer har i lang tid preget norske hjem. Men nå er tekstiltrenden på vei tilbake. – Nordmenn ønsker en lun og hyggelig atmosfære hjemme. Vi er mye innendørs, og med gardiner og tekstiler kan vi skape den stilen og stemningen vi ønsker. Nå skal det for eksempel være tykk lin, gjerne med broderier, og velur. Det er ikke snakk om de florlette gardinene vi så for noen år siden, forteller Åse Jerrhag, prosjektleder hos grossisten Green Apple. Lag på lag Gerd Owren hos Ifi.no bekrefter at tekstilene er tilbake, og at de har en viktig plass i interiøret anno 2013. Lag på lag med gardiner, gjerne voluminøse varianter som flommer fra tak til gulv og rammer inn de tidligere så nakne 4

E I E  &  V E N N E R # 1 / 2 0 1 3

vinduene. Kombinasjoner av matte og blanke, mønstrede og ensfargede tekstiler reduserer romklang, skaper lunhet og reduserer innsyn. – For syv år siden solgte vi mange liftgardiner, men nå er tiden inne for lange, lune gardiner. Likevel er det ingen grunn til å fjerne liftgardinene. Bruk lange gardiner som et tillegg, og heng liftgardinen i midten. Heng både liften og gardinene helt oppunder taket for å få en illusjon av luftigere takhøyde og større vinduer, i tillegg til mer stoffelighet i hjemmet. Liftgardinen vil på den måten heller ikke ta lyset, siden den ikke dekker vinduet mer, fortsetter Jerrhag. Gardinene skal gå helt til gulvet, og

Pynt opp gardinene.

«Nordmenn ønsker en lun og hyggelig atmosfære hjemme» gjerne være enda lenger slik at de flyter litt utover gulvet. Ifølge Åse Jerrhag er lin fremdeles mest solgt, men nå kommer også syntetiske tekstiler med

Mote og interiør hånd i hånd – Vi nordmenn må gjerne venne oss til fargene først, og det gjør vi blant annet gjennom mote. Mote og interiør har bestandig påvirket hverandre, og interiørtrendene følger motebildet. Blått kommer vi til å se mye av neste år, spesielt på klær, men også på tepper, dekorative puter og lune pledd. Grønt er også en farge vi vil stifte nærmere bekjentskap med, og da handler det om de dype, grønne fargene som vi så mye av på messen i Paris i høst. Den fargerike optimismen fra 60- og 70-tallet er tilbake i interiørbildet, forteller Jannicke Husebye, daglig leder hos SH interiør i Oslo.

Norsk møbeldesign er i en positiv utvikling og har de siste årene fått økende internasjonal oppmerksomhet. Gamle klassikere er igjen satt i produksjon og unge møbeldesignere utvikler spennende produkter for fremtiden. Foto: PETER OPSVIK

Farger i fokus – Fargemessig skal ikke lenger gardinene gå i ett med veggen, men beige og brunt vil fremdeles være basisfargene, sammen med fargede gardiner og puter som tilbehør. Farger som petroleumsblått, grønt, oransje og rødt kan friske opp nøytrale rom. Det skal være farger og mønstre, som for eksempel blomster og medaljonger. I tillegg er detaljene viktige. Det er masse spennende å velge i, som for eksempel magebelter, dusker og perler for den som vil pynte litt ekstra, fortsetter Jerrhag. Nordmenn er noe mer forsiktige i fargevalgene sine enn befolkningen lenger sør i Europa. Men er med årene er vi blitt både tøffere og mer trendy, selv om beige, grått og hvitt fortsatt er de vanligste kulørene i de norske hjem. I vårt langstrakte land tilbringer vi mye tid innendørs, og vi vil ha en lun og harmonisk atmosfære. Med en nøytral basefarge og fargerike detaljer og tilbehør skaper vi personlige hjem.

Duse basis­ farger kombi­ neres med friskt tilbehør.

NORDISK STOLTHET Når Museum of Moderen Art i New York åpnet dørene for den største samlingen av barnedesign i verden, var den norske Tripp Trapp stolen en av hedersgjestene. Den kjente norske designeren Peter Opsvik er mannen bak Tripp Trapp stolen. Bruk lange gardiner i tillegg til liftgardinene.

FOTO: ERIK FIVE GUNNERUD

innvevde gull- og bronsemedaljonger, i tillegg til matte og metalliske kombinasjoner.

«Fargemessig skal ikke lenger gardinene gå i ett med veggen»

ENKEL MONTERING OG DEMONTERING Foruten å være minimalistisk og vakker er krak­ ken PAL praktisk når du trenger ekstra sete. PAL er en ny krakk designet av norske Hallgeir Homstvedt for One Nordic Furniture Company.

Tepper på gulv Et moderne hjem skal skape stemning og atmosfære, og tekstiler, møbler og vegg skal spille på lag. Gulvtepper har fulgt menneskene i tusenvis av år, og det er flere varianter å velge mellom. – Ettersom stuer og oppholdsrom blir luftigere og romsligere med nye romløsninger, kan gulvtepper brukes som soneinndelere og designelementer i rommet. Her kan man også være litt dristige med både farger og form, men ta ikke helt av: hold deg til lyse vegger og fargede tepper som kontraster, sier Husebye. π

ROOM DEVIDER Den norske designeren Kristine Five Melvær arbeider på tvers av disiplinene produktde­ sign og grafisk design. Hennes design bærer preg av skandinavisk enkelhet og søken et­ ter det unike, som rom deleren TINT inspi­ rert av tynne gardiner som flagrer i vinden.

E I E  &  V E N N E R # 1 / 2 0 1 3

5


Norsk møbeldesign

Oransje og rødt gir rom glød og varme.

Blått vil være å finne både i mote- og interiørbildet i år.

Lune interiørtrender Gardinløse vinduer har i lang tid preget norske hjem. Men nå er tekstiltrenden på vei tilbake. – Nordmenn ønsker en lun og hyggelig atmosfære hjemme. Vi er mye innendørs, og med gardiner og tekstiler kan vi skape den stilen og stemningen vi ønsker. Nå skal det for eksempel være tykk lin, gjerne med broderier, og velur. Det er ikke snakk om de florlette gardinene vi så for noen år siden, forteller Åse Jerrhag, prosjektleder hos grossisten Green Apple. Lag på lag Gerd Owren hos Ifi.no bekrefter at tekstilene er tilbake, og at de har en viktig plass i interiøret anno 2013. Lag på lag med gardiner, gjerne voluminøse varianter som flommer fra tak til gulv og rammer inn de tidligere så nakne 4

E I E  &  V E N N E R # 1 / 2 0 1 3

vinduene. Kombinasjoner av matte og blanke, mønstrede og ensfargede tekstiler reduserer romklang, skaper lunhet og reduserer innsyn. – For syv år siden solgte vi mange liftgardiner, men nå er tiden inne for lange, lune gardiner. Likevel er det ingen grunn til å fjerne liftgardinene. Bruk lange gardiner som et tillegg, og heng liftgardinen i midten. Heng både liften og gardinene helt oppunder taket for å få en illusjon av luftigere takhøyde og større vinduer, i tillegg til mer stoffelighet i hjemmet. Liftgardinen vil på den måten heller ikke ta lyset, siden den ikke dekker vinduet mer, fortsetter Jerrhag. Gardinene skal gå helt til gulvet, og

Pynt opp gardinene.

«Nordmenn ønsker en lun og hyggelig atmosfære hjemme» gjerne være enda lenger slik at de flyter litt utover gulvet. Ifølge Åse Jerrhag er lin fremdeles mest solgt, men nå kommer også syntetiske tekstiler med

Mote og interiør hånd i hånd – Vi nordmenn må gjerne venne oss til fargene først, og det gjør vi blant annet gjennom mote. Mote og interiør har bestandig påvirket hverandre, og interiørtrendene følger motebildet. Blått kommer vi til å se mye av neste år, spesielt på klær, men også på tepper, dekorative puter og lune pledd. Grønt er også en farge vi vil stifte nærmere bekjentskap med, og da handler det om de dype, grønne fargene som vi så mye av på messen i Paris i høst. Den fargerike optimismen fra 60- og 70-tallet er tilbake i interiørbildet, forteller Jannicke Husebye, daglig leder hos SH interiør i Oslo.

Norsk møbeldesign er i en positiv utvikling og har de siste årene fått økende internasjonal oppmerksomhet. Gamle klassikere er igjen satt i produksjon og unge møbeldesignere utvikler spennende produkter for fremtiden. Foto: PETER OPSVIK

Farger i fokus – Fargemessig skal ikke lenger gardinene gå i ett med veggen, men beige og brunt vil fremdeles være basisfargene, sammen med fargede gardiner og puter som tilbehør. Farger som petroleumsblått, grønt, oransje og rødt kan friske opp nøytrale rom. Det skal være farger og mønstre, som for eksempel blomster og medaljonger. I tillegg er detaljene viktige. Det er masse spennende å velge i, som for eksempel magebelter, dusker og perler for den som vil pynte litt ekstra, fortsetter Jerrhag. Nordmenn er noe mer forsiktige i fargevalgene sine enn befolkningen lenger sør i Europa. Men er med årene er vi blitt både tøffere og mer trendy, selv om beige, grått og hvitt fortsatt er de vanligste kulørene i de norske hjem. I vårt langstrakte land tilbringer vi mye tid innendørs, og vi vil ha en lun og harmonisk atmosfære. Med en nøytral basefarge og fargerike detaljer og tilbehør skaper vi personlige hjem.

Duse basis­ farger kombi­ neres med friskt tilbehør.

NORDISK STOLTHET Når Museum of Moderen Art i New York åpnet dørene for den største samlingen av barnedesign i verden, var den norske Tripp Trapp stolen en av hedersgjestene. Den kjente norske designeren Peter Opsvik er mannen bak Tripp Trapp stolen. Bruk lange gardiner i tillegg til liftgardinene.

FOTO: ERIK FIVE GUNNERUD

innvevde gull- og bronsemedaljonger, i tillegg til matte og metalliske kombinasjoner.

«Fargemessig skal ikke lenger gardinene gå i ett med veggen»

ENKEL MONTERING OG DEMONTERING Foruten å være minimalistisk og vakker er krak­ ken PAL praktisk når du trenger ekstra sete. PAL er en ny krakk designet av norske Hallgeir Homstvedt for One Nordic Furniture Company.

Tepper på gulv Et moderne hjem skal skape stemning og atmosfære, og tekstiler, møbler og vegg skal spille på lag. Gulvtepper har fulgt menneskene i tusenvis av år, og det er flere varianter å velge mellom. – Ettersom stuer og oppholdsrom blir luftigere og romsligere med nye romløsninger, kan gulvtepper brukes som soneinndelere og designelementer i rommet. Her kan man også være litt dristige med både farger og form, men ta ikke helt av: hold deg til lyse vegger og fargede tepper som kontraster, sier Husebye. π

ROOM DEVIDER Den norske designeren Kristine Five Melvær arbeider på tvers av disiplinene produktde­ sign og grafisk design. Hennes design bærer preg av skandinavisk enkelhet og søken et­ ter det unike, som rom deleren TINT inspi­ rert av tynne gardiner som flagrer i vinden.

E I E  &  V E N N E R # 1 / 2 0 1 3

5


Helt på kanten i Tromsø

Bruk

forbrukermakten din! Når sjekket du privat­ økonomien din sist? Mange tusenlapper kan spares ved å bytte bank, forsikring og strømleverandør.

6

E I E  &  V E N N E R # 1 / 2 0 1 3

og bruker til dels samme type teknologi som Finn.no, så om du syns det minner litt om å sammenlikne priser på flybilletter, er det helt riktig. Mye penger å spare Undersøkelser viser at norske forbrukere er flinkest til å undersøke priser på strøm og mobilabonnement, men høyest byttefrekvens er på bilforsikring. Når det gjelder bytte av hovedbankforbindelse, var det kun 5 prosent som byttet bank i fjor. Gjennomsnittlig byttes bank kun hvert 20. år. Med et vanlig lån kan man fort spare opptil 20.000–25.000 kroner i året ved å gå fra den dyreste til den billigste banken. – Frekvensen for bankbytte er altfor lav. Tidligere Finansminister Kristin Halvorsen sa en gang at folk skiller seg oftere enn de bytter bank, og det kan jo se slik ut. Folk overvurderer hvor vanskelig det er å bytte bank. Det er dog viktig å huske at man ikke trenger bytte alle banktjenestene sine, for ideelt sett bør man ha tre banker: én for innskudd, én for lån og én for daglige banktjenester, forteller Elisabeth Realfsen. Ifølge Realfsen kan det også lønne seg å dele forsikringene på flere selskaper, men veldig mange forsikringsselskap pakker produktene sine. På Finansportalen.no kan man derimot sammenlikne både pakkepriser og enkeltpriser på blant annet villa, bil, innbo og reiseforsikringer. Tidligere måtte hvert enkelt forsikringsselskap kontaktes, og alle tilbud og priser måtte innhentes. Det ville tatt mange dager å selv gjøre det portalens kalkulator gjør for deg.

Mange av oss synes vi har både dyr strøm og forsikring, men få av oss gjør noe med det. Vi nordmenn har stor tillit til systemer, er lojale, og styres av følelser, noe Elisabeth Realfsen, daglig leder i Finansportalen.no, mener er helt ubegrunnet. Lojale bankkunder fremhever ofte at saksbehandleren er så hyggelig, men hun påpeker at det høyst sannsynlig finnes like hyggelige saksbehandlere i andre banker. Bruk forbrukemakten din – Å bytte bank og forsikring sitter altfor langt inne hos forbrukerne. Vårt ønske er at de skal få så gode produkter som mulig, til best mulig pris. Vi vil at forbrukerne skal bruke forbrukermakten sin, sier Realfsen hos Finansportalen.no, som er en offentlig tjeneste som sammenlikner priser på blant annet bank, forsikring, kraft- og telepriser. Finansportalen.no, som ble lansert i 2008, har ingen kommersielle interesser. Tjenesten ligger under Forbrukerrådet og er 100 prosent statsfinansiert. Målet er å fremme konkurransen, og å gi forbrukerne makt og mulighet til å ta gode valg i markedet for finansielle tjenester. Portalen er enkel å ta i bruk,

«Målet er å fremme konkurransen, og å gi forbrukerne makt og mulig­ het til å ta gode valg i markedet for finansielle tjenester»

Elisabeth Realfsen i Finansportalen.no anbefaler å sjekke privatøkonomien.

Slik går du frem Sjekk først med Finansportalen.no. Kontakt så din egen bank, strømleverandør eller forsikringsselskap for å be om bedre betingelser. Dermed starter du en forhandling som kan ende med at du oppnår bedre betingelser der du allerede er kunde, eller hos en konkurrent. Finansportalen.no er forhandlingsverktøyet du trenger. – Finansnæringen samarbeider tett med oss, forsikringsselskapenes systemer kommuniserer med våre systemer, og ved midnatt hver dag oppdateres priser og tall på banktjenester. Kunder som bruker kalkulatorene våre til å innhente priser og bytte selskap kan presse de dyreste aktørene til å gi konkurransedyktige tilbud. Hvis du sparer 1.000 kr måneden på et nytt banklån, forsvarer det raskt tiden du bruker på Finansportalen.no for litt research, avslutter Elisabeth Realfsen. π

– Her har det skjedd mye på kort tid. Vi har ansatt tre nye, dyktige meglere, vi har flyttet inn i nye lo­ kaler og vi er det kontoret i Eie-systemet med nest best vekst i 2012 – og det var før nyansettelsene. Jeg tror 2013 blir et veldig bra år for oss her i Tromsø. Etter noen år med et kjølig boligmarked har jeg stor tro på året som kommer, sier Børge Martinussen, daglig leder hos Eie eiendomsmegling i Tromsø. Etter langvarig og massiv boligbygging i byen frem til 2008, ble det bråstopp. Så ble det ikke byg­ get noe nytt på mange år. Samtidig vokste byen, noe som igjen førte til for få boliger på markedet. – Nå bygges det igjen, og nye prosjekter er på gang. Vi har blant annet byggeprosjektet «På kanten», som har gått veldig bra. Markedet er avhengig av ivrige boligkjø­ pere, og nå kan de som har sittet på gjerdet i påvente av noe nytt, endelig få solgt husene sine. Målgruppen vår er folk i 50-60-årene som ønsker å selge huset og flytte inn i lettstelte, nye leiligheter med ideell beliggen­ het. Det har lenge vært mange som vil selge, men det har vært lite å kjøpe. Nå er markedet for nye prosjekter på vei opp igjen, forteller en optimistisk daglig leder i Tromsø.

Her finner du oss! Aker brygge Asker Bekkestua Bodø Fagerborg Fredrikstad Frogner In-Vest Prosjekt Kløfta Kolsås Majorstuen Røa Skøyen Stabekk Stavanger Espen Eide & Partnere Rogaland Eiendomsmegling AS Tromsø Ullern Ullevål Stadion Utleie Vesterålen Vollen

tlf 2283 tlf 6690 tlf 6710 tlf 7556 tlf 2293 tlf 6936 tlf 2213 tlf 4000 tlf 6398 tlf 4005 tlf 2100 tlf 2251 tlf 2206 tlf 6753

3700 1500 3838 5400 0830 6940 5500 4876 0064 3000 4400 1111 3000 2310

tlf 5152 4400 tlf 5190 tlf 4000 tlf 2325 tlf 2300 tlf 2283 tlf 7611 tlf 6675

5700 6424 4488 8050 3700 0440 9990

E I E  &  V E N N E R # 1 / 2 0 1 3

7


Helt på kanten i Tromsø

Bruk

forbrukermakten din! Når sjekket du privat­ økonomien din sist? Mange tusenlapper kan spares ved å bytte bank, forsikring og strømleverandør.

6

E I E  &  V E N N E R # 1 / 2 0 1 3

og bruker til dels samme type teknologi som Finn.no, så om du syns det minner litt om å sammenlikne priser på flybilletter, er det helt riktig. Mye penger å spare Undersøkelser viser at norske forbrukere er flinkest til å undersøke priser på strøm og mobilabonnement, men høyest byttefrekvens er på bilforsikring. Når det gjelder bytte av hovedbankforbindelse, var det kun 5 prosent som byttet bank i fjor. Gjennomsnittlig byttes bank kun hvert 20. år. Med et vanlig lån kan man fort spare opptil 20.000–25.000 kroner i året ved å gå fra den dyreste til den billigste banken. – Frekvensen for bankbytte er altfor lav. Tidligere Finansminister Kristin Halvorsen sa en gang at folk skiller seg oftere enn de bytter bank, og det kan jo se slik ut. Folk overvurderer hvor vanskelig det er å bytte bank. Det er dog viktig å huske at man ikke trenger bytte alle banktjenestene sine, for ideelt sett bør man ha tre banker: én for innskudd, én for lån og én for daglige banktjenester, forteller Elisabeth Realfsen. Ifølge Realfsen kan det også lønne seg å dele forsikringene på flere selskaper, men veldig mange forsikringsselskap pakker produktene sine. På Finansportalen.no kan man derimot sammenlikne både pakkepriser og enkeltpriser på blant annet villa, bil, innbo og reiseforsikringer. Tidligere måtte hvert enkelt forsikringsselskap kontaktes, og alle tilbud og priser måtte innhentes. Det ville tatt mange dager å selv gjøre det portalens kalkulator gjør for deg.

Mange av oss synes vi har både dyr strøm og forsikring, men få av oss gjør noe med det. Vi nordmenn har stor tillit til systemer, er lojale, og styres av følelser, noe Elisabeth Realfsen, daglig leder i Finansportalen.no, mener er helt ubegrunnet. Lojale bankkunder fremhever ofte at saksbehandleren er så hyggelig, men hun påpeker at det høyst sannsynlig finnes like hyggelige saksbehandlere i andre banker. Bruk forbrukemakten din – Å bytte bank og forsikring sitter altfor langt inne hos forbrukerne. Vårt ønske er at de skal få så gode produkter som mulig, til best mulig pris. Vi vil at forbrukerne skal bruke forbrukermakten sin, sier Realfsen hos Finansportalen.no, som er en offentlig tjeneste som sammenlikner priser på blant annet bank, forsikring, kraft- og telepriser. Finansportalen.no, som ble lansert i 2008, har ingen kommersielle interesser. Tjenesten ligger under Forbrukerrådet og er 100 prosent statsfinansiert. Målet er å fremme konkurransen, og å gi forbrukerne makt og mulighet til å ta gode valg i markedet for finansielle tjenester. Portalen er enkel å ta i bruk,

«Målet er å fremme konkurransen, og å gi forbrukerne makt og mulig­ het til å ta gode valg i markedet for finansielle tjenester»

Elisabeth Realfsen i Finansportalen.no anbefaler å sjekke privatøkonomien.

Slik går du frem Sjekk først med Finansportalen.no. Kontakt så din egen bank, strømleverandør eller forsikringsselskap for å be om bedre betingelser. Dermed starter du en forhandling som kan ende med at du oppnår bedre betingelser der du allerede er kunde, eller hos en konkurrent. Finansportalen.no er forhandlingsverktøyet du trenger. – Finansnæringen samarbeider tett med oss, forsikringsselskapenes systemer kommuniserer med våre systemer, og ved midnatt hver dag oppdateres priser og tall på banktjenester. Kunder som bruker kalkulatorene våre til å innhente priser og bytte selskap kan presse de dyreste aktørene til å gi konkurransedyktige tilbud. Hvis du sparer 1.000 kr måneden på et nytt banklån, forsvarer det raskt tiden du bruker på Finansportalen.no for litt research, avslutter Elisabeth Realfsen. π

– Her har det skjedd mye på kort tid. Vi har ansatt tre nye, dyktige meglere, vi har flyttet inn i nye lo­ kaler og vi er det kontoret i Eie-systemet med nest best vekst i 2012 – og det var før nyansettelsene. Jeg tror 2013 blir et veldig bra år for oss her i Tromsø. Etter noen år med et kjølig boligmarked har jeg stor tro på året som kommer, sier Børge Martinussen, daglig leder hos Eie eiendomsmegling i Tromsø. Etter langvarig og massiv boligbygging i byen frem til 2008, ble det bråstopp. Så ble det ikke byg­ get noe nytt på mange år. Samtidig vokste byen, noe som igjen førte til for få boliger på markedet. – Nå bygges det igjen, og nye prosjekter er på gang. Vi har blant annet byggeprosjektet «På kanten», som har gått veldig bra. Markedet er avhengig av ivrige boligkjø­ pere, og nå kan de som har sittet på gjerdet i påvente av noe nytt, endelig få solgt husene sine. Målgruppen vår er folk i 50-60-årene som ønsker å selge huset og flytte inn i lettstelte, nye leiligheter med ideell beliggen­ het. Det har lenge vært mange som vil selge, men det har vært lite å kjøpe. Nå er markedet for nye prosjekter på vei opp igjen, forteller en optimistisk daglig leder i Tromsø.

Her finner du oss! Aker brygge Asker Bekkestua Bodø Fagerborg Fredrikstad Frogner In-Vest Prosjekt Kløfta Kolsås Majorstuen Røa Skøyen Stabekk Stavanger Espen Eide & Partnere Rogaland Eiendomsmegling AS Tromsø Ullern Ullevål Stadion Utleie Vesterålen Vollen

tlf 2283 tlf 6690 tlf 6710 tlf 7556 tlf 2293 tlf 6936 tlf 2213 tlf 4000 tlf 6398 tlf 4005 tlf 2100 tlf 2251 tlf 2206 tlf 6753

3700 1500 3838 5400 0830 6940 5500 4876 0064 3000 4400 1111 3000 2310

tlf 5152 4400 tlf 5190 tlf 4000 tlf 2325 tlf 2300 tlf 2283 tlf 7611 tlf 6675

5700 6424 4488 8050 3700 0440 9990

E I E  &  V E N N E R # 1 / 2 0 1 3

7


Norges raskeste eiendomsmegler Vanligvis går det raskt unna i eiendomsbransjen, men ikke alle synes det går fort nok. For Lars Faale går eiendomsmegling og bilsport hånd i hånd. – Jeg startet som eiendomsmegler i 1986, og begynte med bilsport omtrent samtidig. Jeg tenker bil og megling stort sett hele tiden, og føler meg privilegert som får drive med det jeg trives best med, både i jobb og privat, forteller Lars Faale, eiendomsmegler ved Eie eiendomsmegling på Stabekk i Bærum. Som 18-åring meldte Faale seg inn i NAF Motorsport Asker & Bærum, og 30 år senere er han fremdeles et svært aktivt medlem og styremedlem. Med en motorsportinteressert familie og gocartbakgrunn i tenårene, var det aldri noen tvil om hva unge Faale helst ville drive med på fritiden. Slutter aldri å leke med biler – Vi gutter slutter jo aldri å leke med biler, og vi meglere har vel en viss form for konkurranseinstinkt, så for meg er baneracing og eiendomsmegling like morsomt og spennende. Å drive motorsport er både mentalhygiene og en mulighet til å lade batteriene, forteller bilentusiasten. Baneracing er en konkurranse hvor det konkurreres på permanente asfaltbaner over kortere og lengre distanser. Hastigheten er avgjørende, og i de fleste konkurranser kjøres det kvalifisering hvor beste tid får beste startspor i finalen. Her finnes klasser for de fleste, inndelt etter for eksempel 8

E I E  &  V E N N E R # 1 / 2 0 1 3

Molly Pettit ønsker flere jenter med i motorsporten.

«Bilracing er ingen frøkensport. Det er viktig å legge inn gode marginer» bilmerker, biltyper, amerikanske biler, spesialbygde biler og sportsbiler. Flere klasser er også delt inn etter motorvolum, effekt og vekt. Eiendomsmeglerens første bil var en Porsche 944 som ble totalvraket i 2002. Hans nye 944, en 1989-modell, har han kjørt aktivt med siden. Bilen er bygd for baneracing, og er den bilen som har kjørt lengst i banesammenheng og har flest gode plasseringer de ti siste årene.

Fortjent NM-tittel Da norgesmesteren i asfaltracing skulle kåres i fjor høst, var marginene små og konkurransen hard. Kun ett poeng skilte Lars Faale og Molly Pettit. – Det var et utrolig spennende løp. Vår klasse, GT4, var den eneste klassen som ikke hadde avgjort vinneren før siste løp. Det skilte kun ett poeng mellom Lars og meg, og vi hadde kjørt tett hele sesongen, men etter sølvet han vant i 2011 fortjente han førsteplassen denne gang. Han er en veldig god konkurrent, lagkamerat og en gentleman på banen, forteller Molly Pettit, som i fjor kjørte som eneste jente i NM, og for samme klubb som norgesmesteren Faale. GT-serien er kjent som den tøffeste og største racingserien i Norge, med noen av de råeste bilene i NordEuropa. Både Lars og Molly kjører mye i Skandinavia, hvor sporten er stor, og NM-rundene går både i Norge og Sverige. I løpet av sesongen, som varer fra mai til september, kjøres det seks helger, med to tellende løp, et kort og et langt. Poengene sankes, og det kan være svært åpent hvem som tar norgesmester-tittelen. Eneste jente på toppnivå Mange tusen hestekrefter som slippes løs på banen gjør bilracing til en spennende og publikumsvennlig sport. Idet sesongavslutningen nærmer seg på høstparten og heder og ære skal avgjøres, er det mye testosteron i luften, men med ett hederlig unntak:

«for meg er bane­ racing og eiendoms­ megling like morsomt og spennende» – Jeg var egentlig aktiv sprangrytter og hadde flyttet til Danmark for å satse, da jeg fikk allergi, ble alvorlig syk og måtte selge hesten. Da gjaldt det å tenke nytt, og bilinteressen og konkurranseinstinktet brakte meg inn i bilsporten. I 2006 begynte hun å bygge sin første løpsbil, en Nissan 200sx, 1991-modell, og i 2009 debuterte hun i den norske GT-serien. Pettit hadde aldri konkurrert i motorsport tidligere, og var egentlig ikke sikker på om dette var noe for henne, men da hun passerte målstreken var motorsportdrømmen oppfylt. – Jeg er nok uredd, og jeg gyver på når adrenalinet stiger og jeg blir litt aggressiv. Jeg er ikke så redd for bilen. Den ser uansett ikke ut. Det blir mye platekontakt og bulking, bortsett fra av Lars. Han er dyktig og en ekte gentleman på banen, forteller Molly Pettit, som håper på flere kvinnelige konkurrenter. Nå satser hun for fullt på Norwegian Thunder Car Championship og Danmark.

En fornøyd norgesmester i banerace 2012, Lars Faale.

Marginene i banerace er små og konkurransen er hard på toppnivå.

Ingen frøkensport – Bilracing er ingen frøkensport. Bortsett fra en skikkelig smell i 2002, da jeg traff en stillestående konkurrent i siden i 160 km/h, har jeg vært veldig heldig. Det satte en støkk i oss begge, og vi tok et hvileår eller to, før vi var i gang igjen. Siden har vi begge konkurrert aktivt og gjort det bra. Jeg er veldig nitid i forberedelsene, og setter alltid sikkerheten høyt. Det er viktig å legge inn gode marginer og å kjøre jevnt og trutt, så vil resultatene komme. Jeg gjør aldri samme feil to ganger, avslutter den blide eiendomsmegleren. π E I E  &  V E N N E R # 1 / 2 0 1 3

9


Norges raskeste eiendomsmegler Vanligvis går det raskt unna i eiendomsbransjen, men ikke alle synes det går fort nok. For Lars Faale går eiendomsmegling og bilsport hånd i hånd. – Jeg startet som eiendomsmegler i 1986, og begynte med bilsport omtrent samtidig. Jeg tenker bil og megling stort sett hele tiden, og føler meg privilegert som får drive med det jeg trives best med, både i jobb og privat, forteller Lars Faale, eiendomsmegler ved Eie eiendomsmegling på Stabekk i Bærum. Som 18-åring meldte Faale seg inn i NAF Motorsport Asker & Bærum, og 30 år senere er han fremdeles et svært aktivt medlem og styremedlem. Med en motorsportinteressert familie og gocartbakgrunn i tenårene, var det aldri noen tvil om hva unge Faale helst ville drive med på fritiden. Slutter aldri å leke med biler – Vi gutter slutter jo aldri å leke med biler, og vi meglere har vel en viss form for konkurranseinstinkt, så for meg er baneracing og eiendomsmegling like morsomt og spennende. Å drive motorsport er både mentalhygiene og en mulighet til å lade batteriene, forteller bilentusiasten. Baneracing er en konkurranse hvor det konkurreres på permanente asfaltbaner over kortere og lengre distanser. Hastigheten er avgjørende, og i de fleste konkurranser kjøres det kvalifisering hvor beste tid får beste startspor i finalen. Her finnes klasser for de fleste, inndelt etter for eksempel 8

E I E  &  V E N N E R # 1 / 2 0 1 3

Molly Pettit ønsker flere jenter med i motorsporten.

«Bilracing er ingen frøkensport. Det er viktig å legge inn gode marginer» bilmerker, biltyper, amerikanske biler, spesialbygde biler og sportsbiler. Flere klasser er også delt inn etter motorvolum, effekt og vekt. Eiendomsmeglerens første bil var en Porsche 944 som ble totalvraket i 2002. Hans nye 944, en 1989-modell, har han kjørt aktivt med siden. Bilen er bygd for baneracing, og er den bilen som har kjørt lengst i banesammenheng og har flest gode plasseringer de ti siste årene.

Fortjent NM-tittel Da norgesmesteren i asfaltracing skulle kåres i fjor høst, var marginene små og konkurransen hard. Kun ett poeng skilte Lars Faale og Molly Pettit. – Det var et utrolig spennende løp. Vår klasse, GT4, var den eneste klassen som ikke hadde avgjort vinneren før siste løp. Det skilte kun ett poeng mellom Lars og meg, og vi hadde kjørt tett hele sesongen, men etter sølvet han vant i 2011 fortjente han førsteplassen denne gang. Han er en veldig god konkurrent, lagkamerat og en gentleman på banen, forteller Molly Pettit, som i fjor kjørte som eneste jente i NM, og for samme klubb som norgesmesteren Faale. GT-serien er kjent som den tøffeste og største racingserien i Norge, med noen av de råeste bilene i NordEuropa. Både Lars og Molly kjører mye i Skandinavia, hvor sporten er stor, og NM-rundene går både i Norge og Sverige. I løpet av sesongen, som varer fra mai til september, kjøres det seks helger, med to tellende løp, et kort og et langt. Poengene sankes, og det kan være svært åpent hvem som tar norgesmester-tittelen. Eneste jente på toppnivå Mange tusen hestekrefter som slippes løs på banen gjør bilracing til en spennende og publikumsvennlig sport. Idet sesongavslutningen nærmer seg på høstparten og heder og ære skal avgjøres, er det mye testosteron i luften, men med ett hederlig unntak:

«for meg er bane­ racing og eiendoms­ megling like morsomt og spennende» – Jeg var egentlig aktiv sprangrytter og hadde flyttet til Danmark for å satse, da jeg fikk allergi, ble alvorlig syk og måtte selge hesten. Da gjaldt det å tenke nytt, og bilinteressen og konkurranseinstinktet brakte meg inn i bilsporten. I 2006 begynte hun å bygge sin første løpsbil, en Nissan 200sx, 1991-modell, og i 2009 debuterte hun i den norske GT-serien. Pettit hadde aldri konkurrert i motorsport tidligere, og var egentlig ikke sikker på om dette var noe for henne, men da hun passerte målstreken var motorsportdrømmen oppfylt. – Jeg er nok uredd, og jeg gyver på når adrenalinet stiger og jeg blir litt aggressiv. Jeg er ikke så redd for bilen. Den ser uansett ikke ut. Det blir mye platekontakt og bulking, bortsett fra av Lars. Han er dyktig og en ekte gentleman på banen, forteller Molly Pettit, som håper på flere kvinnelige konkurrenter. Nå satser hun for fullt på Norwegian Thunder Car Championship og Danmark.

En fornøyd norgesmester i banerace 2012, Lars Faale.

Marginene i banerace er små og konkurransen er hard på toppnivå.

Ingen frøkensport – Bilracing er ingen frøkensport. Bortsett fra en skikkelig smell i 2002, da jeg traff en stillestående konkurrent i siden i 160 km/h, har jeg vært veldig heldig. Det satte en støkk i oss begge, og vi tok et hvileår eller to, før vi var i gang igjen. Siden har vi begge konkurrert aktivt og gjort det bra. Jeg er veldig nitid i forberedelsene, og setter alltid sikkerheten høyt. Det er viktig å legge inn gode marginer og å kjøre jevnt og trutt, så vil resultatene komme. Jeg gjør aldri samme feil to ganger, avslutter den blide eiendomsmegleren. π E I E  &  V E N N E R # 1 / 2 0 1 3

9


Disse meglerne har solgt ca. 4600 boliger i Tromsø* Tore Pedersen

mobil: 465 43 233 epost: tp@eie.no Antall solgte boliger: 1400

Åse Hansen

mobil: 458 69 580 epost: aha@eie.no Antall solgte boliger: 180

Børge Martinussen

mobil: 908 21 426 epost: bm@eie.no Antall solgte boliger: 1300

Kenneth Nyborg

mobil: 982 80 881 epost: keny@eie.no Antall solgte boliger: 560

Ann Kristin Skurdal Medhjelper mobil: 928 89 001 epost: aks@eie.no

Tor-Håvard Hansen

mobil: 982 59 107 epost: toha@eie.no Antall solgte boliger: 1200

* Eie Tromsø har lang erfaring og høy lokalkunnskap. 4600 er meglernes totale salg gjennom alle årene de har solgt eiendom i Tromsø.

Eie eiendomsmegling avd. Tromsø

Grønnegt. 30, 9008 TROMSØ Telefon: 4000 6424 Faks: 7767 2000 E-post: tromso@eie.no



Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.