Eie & Venner nr. 5 2013 by Jon Annar Berntsen

Eie&Venner INSPIRASJON FRA NORGES STØRSTE PRIVATE EIENDOMSMEGLERKJEDE

NUMMER 5/2013

Lær deg å bygge

nettverk

SJØHYTTEMARKEDET I VINTERMEDVIND KLART HUS

E I E & V E N N E R # 4 / 2 0 1 1

Den lokale prikken over i’en

“Visste du at Bogstadveien har vært uforandret siden 60-tallet? Nå brukes 200 millioner for å fornye Norges lengste handlegate.” - Eiendomsmegler Christian Aamodt

DET AT VI VET LITT AV HVERT OM DITT NABOLAG GJØR DET ENKLERE FOR OSS Å SELGE BOLIGEN DIN TIL EN GOD PRIS.

Eie eiendomsmegling, Majorstuen Fra venstre: Martine Reitan Rømcke, Lars Petter Hansrud , Thomas Koren, Lene Gaarder Stangebye-Nielsen, Christian Aamodt, Henrik Winsnes, Vegard Andersen, Even Østmo, Christian Tangstad.

INTRO

Jakten på Ernas kjole Selger før de kjøper Eiendomsbransjen 35 prosent av eiendomsmeglere over hele landet svarer at flere velger å selge boligen før de kjøper ny, sammenlignet med for seks måneder siden. Tallene er hentet fra en undersøkelse som Norges Eiendomsmeglerforbund har gjennomført over hele Norge. Trenden er sterkest på Sørlandet og i Rogaland, men den kan også merkes i Oslo. Sju av ti meglere svarer at det har vært en økning på Sørlandet, mens tilsvarende tall i Rogaland og Oslo er fire av ti. – Når boligprisene er blitt såpass høye, og mediene skriver om at toppen kan være nådd, blir folk bekymret. Noen tenker taktisk og forsøker å selge når prisene er på topp. Men de fleste skal jo inn igjen i samme marked. Vi har lange tradisjoner i Norge for å kjøpe først, og erfaring viser at det er trygt nok, ifølge Norges Eiendomsmeglerforbund. Undersøkelsen viser også at meglerne mener at det har blitt vanskeligere enn tidligere for boligkjøperne å få mellomfinansiering. Bransjen er kritisk til at bankene strammer inn nå som boligprisene kan ha nærmet seg en topp. Det blir også spennende å se om den nye regjeringen vil senke kravet til egenkapital, og igjen hvilken effekt det vil ha på prisene fremover.

I Eie eiendomsmegling er vi samfunnsengasjerte både lokalt og nasjonalt. Og nå også globalt. I sommer var det en tweet som vekket vårt engasjement. #Kjoleforskole begynte som en samtale på Twitter 16. juli 2013, og gikk ut på hva verdien av kjoler kunne utgjøre for en skole i Afrika. På under 24 timer utviklet det seg til å bli et reelt prosjekt, hvor mange ønsket å bidra med kjoler og arbeidskraft. Jeg tok oppfordringen fra Kapital-redaktøren, og donerte min dyreste kjole. Resultatet ble en kjoleauksjon, hvor pengene går til den private hjelpeorganisasjonen Cigiit Manyatta. Mange norske kjendiser ville også bidra, og det «I DESEMBER 2013 kom kjoler fra hele landet. Både artister, kongelige DRAR ILDSJELENE og folkevalgte stortingspolitikere hev seg inn i den I CIGIIT MANYATTA virale kjoledansen. Raskt pekte vi oss ut en favoritt. NED TIL AFRIKA» Det var påtroppende statsminister Erna Solbergs blå kjole. Erna er et stort kvinnelig ledertalent for både oss kvinner som jobber i Eie, og for mange andre arbeidende kvinner i Norge. Uansett politisk ståsted. I Eie har vi hatt kronerulling blant de ansatte, og et stort engasjement. I desember 2013 drar ildsjelene i Cigiit Manyatta ned til Afrika for å bygge internatskole samt helsesenter for 25 jenter. Og hvordan gikk det så med selve auksjonen? Under hammeren på Fornebu en høstkveld i september sikret vi oss Ernas kjole. Kjolejakten var over for denne gang, men Ernas kjole skal ikke gjemmes bort i skapet.

HEDDA K. ULVNESS ADMINISTRERENDE DIREKTØR

Eie & Venner utgis av Mat & Venner Forlag AS i samarbeid med Eie eiendomsmegling. ANSVARLIG UTGIVER: Jon Annar Berntsen REDAKSJON: Hedda K. Ulvness, administrerende direktør, Maren Synnevåg, Kristin Birgitte Eilertsen Bratland, og Mat & Venner Forlag AS, Postboks 5336 Majorstuen, 0304 Oslo, post@mat-venner.no FOTO: Diakrit, Eie, Fiskars, Eie Fredrikstad, EFF, Prognosesenteret, Aschehoug, Johnny Vaet Nordskog FORMGIVER: Tobias Kvant BESØKSADRESSE: Rosenborggt. 3, 0356 Oslo.

EEIIEE & & V VEEN NN NEER R# #54//220 01131

Gjør huset

vinterklart Vinteren kan være en tøff årstid for huset. Gjør du noen enkle grep, kan du forebygge skader.

tter en fantastisk sommer, og en like strålende høst, er det et faktum at vinteren nærmer seg. Minusgradene gir ikke bare gode skiløyper og moro i akebakken, men også problemer for bygninger. Likevel er det håp. Er du tidlig ute kan du med forholdsvis enkle grep komme kulda i forkjøpet. Taket er husets viktigste fasade, og utsettes for stor slitasje i løpet av våre fire årstider. Vann, vind, snø og sur nedbør sliter på takstein, og kan føre til vekst av alger og mose som fungerer som en svamp og holder på fukten. Blir det mye mose og skitt, vil dette stenge for den naturlige ventilasjonen. Resultatet er sopp og råte i taket. Har du gammeldags takstein av tegl og betong, kan disse tas av taket og vaskes og renses, for så å bli lagt på plass igjen. Se også etter løse og sprukne takstein. Ellers er bruk 4

E I E & V E N N E R # 5 / 2 0 1 3

«TAKET ER HUSETS VIKTIGSTE FASADE, OG UTSETTES FOR STOR SLITASJE I LØPET AV VÅRE FIRE ÅRSTIDER» av høytrykksspyler, hageslange, rengjøringsmiddel og god fallsikring en fin måte å vaske taket på. Husk å rense takrenner og nedløp.

La vannet få fritt leide Når du først er oppe i stigen, bør takrenner og nedløp renses for løv og skitt. Tette takrenner skaper istapper, siden vannet ikke kan renne som normalt. Dette vil gi skader på selve takrennene og festene på grunn av tung vekt. I tillegg bør du sørge for at vannet ledes bort fra huset. Ifølge Sintef bør også skjøter og overflatebelegg kontrolleres. Overflatebehandlingen betyr mye for holdbarhet og levetid, og bør vedlikeholdes jevnlig. Det er ikke bare tette takrenner som

gir istapper. Får huset ditt mange, lange istapper hver vinter, er det stor sjanse for at taket ikke fungerer som det skal. Det kan derfor være lurt å etterisolere og hindre luftlekkasjer opp til loftet. – Is kan skade taktekkingen og ødelegge takrenner og nedløp. Isdannelser ved takfoten kan demme opp for smeltevann fra lenger opp på taket, slik at lekkasjer oppstår. Istapper kan også gi farlig nedfall på område der folk går, og må fjernes snarest, sier

Rengjør taket for mose og skitt.

seniorforsker Trond Bøhlerengen ved Sintef. Syk av syke hus Varmeisolasjon kan være dårlig i hus bygd før 1990. Har huset ditt store varmetap vil etterisolering gjøre huset både mer komfortabelt og miljøvennlig. I tillegg sparer du penger og senker energibehovet med rundt 20 prosent. Mange stenger igjen alle ventiler og luftspalter om vinteren for å unngå kaldt trekk. Da kan luftskiftet i boligen bli for lite, og det kan hope seg opp fukt fra oss selv og fra aktiviteter i huset. Utilstrekkelig ventilasjon gir dårlig inneklima og kan gi helseproblemer.

«IS KAN SKADE TAKTEKKINGEN OG ØDELEGGE TAKRENNER OG NEDLØP» – Den brukte luften kan inneholde gasser og partikler fra bygningsmaterialer, klær, dyr og inventar, i tillegg til fukt og karbondioksid. Hvis vi ikke ventilerer huset, blir luften mindre sunn å puste i. Dessuten blir det fuktig, og økt luftfukt kan slå seg ned på kalde flater og gi mugg på kalde soveromsvegger. Mugg avslører at boligen har dårlig ventilasjon, forteller Kai Gustavsen, seniorrådgiver ved Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF). For lite ventilasjon avsløres gjerne ved at det dugger og rimer mye på

vinduene. Man kan også få kondens og soppvekst bak store møbler og skap på ytterveggene. Hold ventilene åpne også om vinteren, og la vifter gå som de skal. Eldre hus er mer trekkfulle, så en god del av luftskiftet skjer utenom det vi måler gjennom ventilasjonen. På eldre hus vil det være bedre å kontrollere at de har et minimumsavtrekk fra våtrom og kjøkken. – Det beste er balansert ventilasjon med varmegjenvinning. Da er det montert et ventilasjonsanlegg. Dette systemet er energibesparende. Her kan det også monteres et luftfilter som fjerner pollen, støv og forurensninger. Et slikt anlegg må vedlikeholdes, med filterskifte om høsten, forklarer Kai Gustavsen til slutt. E I E & V E N N E R # 5 / 2 0 1 3

Hyttebilde fra Eie Fredrikstad.

OPPTUR FOR

sjøhyttemarkedet De fleste av oss kjøper fremdeles feriebolig i Norge, men sjøhyttemarkedet har fått konkurranse utenfra. – Det er gledelig å se at flere som var inne på tanken om å kjøpe feriebolig i utlandet, nå ser på hytter i den norske skjærgården igjen. En lang vinter gjorde at markedet for fritidsboliger ved sjøen kom veldig sent i gang i år. Dette preget særlig salgsvolumet i mai og juni, men det normaliserte seg heldigvis i takt med godværet. Sommeren i år viser at fritidsboligmarkedet i betyde lig grad påvirkes av været. Salgs volumet for august er også godt, sier Christian Vammervold Dreyer, 6

E I E & V E N N E R # 5 / 2 0 1 3

«VI MERKET AT DET VAR FLERE HYTTE-KJØPERE SOM VURDERTE UTLANDET SOM ET ALTERNATIV» administrerende direktør for Eien domsmeglerforetakenes Forening (Eff). Opptur i juli Ifølge en undersøkelse gjort av Eff ble det i de 20 mest populære hytteområdene i Norge, solgt like mange hytter i juli i år, som i fjor.

Sørlandet utmerket seg negativt med et betydelig lavere volum enn tidligere år, mens Trøndelag opplevde sin beste salgssommer siden målingene startet i 2008. Stor utenlandsinteresse – Fritidsboligmarkedet i AustAgder har et høyt antall eksklusive fritidsboliger, samtidig som de har Norges høyeste gjennomsnittspris. Det er i det dyreste markedet hyttesalget har gått tregest, mens Trøndelag hadde rekordhøyt salgsvolum i juni og juli. Der har vi et hyttemarked hvor det er god match mellom kjøpers ønsker og tilgjengelige objekter, forteller Vammervold Dreyer.

Omkring 50.000 nordmenn har mer eller mindre konkrete planer om å kjøpe feriebolig utenfor landets grenser. Riktignok kommer ikke alle til å realiserer drømmen, men rundt 10 prosent av disse virkeliggjør kjøpet, viser en fersk analyse gjort av Prognosesenteret. Interessen for eiendom i utlandet er svært stor. Selv om det fremdeles er veldig mange som ønsker seg fritidseiendom i Norge, er det nesten like mange som ville valgt eiendom utenlands. Den største grunnen til dette er det store fallet i eiendomsmarkedet i Sør-Europa og lav eurokurs. Nordmenn handler som aldri før, og har stor tro på fremtiden. I år har det vært i overkant av 6.000 kjøpere i utlandet, og hele 86.000 norske husstander har allerede feriehus utenfor Norges grenser. Sverige og Spania er de største konkurrentene når det gjelder feriebolig ved sjøen. Ifølge Prognosesenteret ser det ut som om denne trenden vil fortsette.

Christian Vammervold Dreyer, administrerende direktør i Eiendomsverdi for Eiendomsforetakenes Forening

Bjørn Erik Øye, partner og analytiker i Prognosesenteret.

– Den kraftige interessen for Spania øker videre. Mange har sittet på gjerdet og ventet på at prisene skulle synke ytterligere, og de har slått til nå. Været har nok litt å si, men prisene er trolig utslagsgivende, og den største grunnen til at nordmenn kjøper utenfor landets grenser. Vi får mer for pengene, i tillegg til enkel tilgang på rimelige flybilletter og hyppigere flyavganger. Verden er mindre og mulighetene flere, forklarer partner og analytiker Bjørn Erik Øye i Prognosesenteret.

«MANGE HAR SITTET PÅ GJERDET OG VENTET PÅ AT PRISENE SKULLE SYNKE YTTERLIGERE, OG DE HAR SLÅTT TIL NÅ»

Samle familien i utlandet – Målgruppen for sjøhyttemarkedet og utenlandsmarkedet er svært lik. De som kjøper er gjerne i en alder av 40 pluss, som ikke nødvendigvis ser dette som en investering, men heller et familiested hvor alle kan samles. Det er de kvalitative verdiene som gjelder, mener Øye. Nordmenn forventer å betale 1,6 millioner kroner i snitt for et landsted ved kysten, det samme

som de forventer å betale for et feriested i utlandet. Den høyeste betalingsvilligheten finner vi i Oslo og Akershus, og den laveste finner vi i Nord-Norge. – Dette har nok en sammenheng med tilgjengelighet. Oslo og Akershus har flere flyplasser og flyavganger å velge mellom, og det vil derfor være enklere å komme seg utenlands oftere. Den prisen for et sommersted ved norskekysten er nok i overkant optimistisk. Da er det enklere å finne seg noe i Sør-Europa, hvor man får mer for pengene, men noen investering er det nok ikke enda. Jeg er redd det vil ta lang tid før eiendomsmarkedet snur i Sør-Europa, forteller Øye. E I E & V E N N E R # 5 / 2 0 1 3

Vellykket nettverksbygging Å bygge gode relasjoner handler om å gi og få. Henning Smith i Eie eiendomsmegling har lang erfaring med nettverksbygging. – Å ha en stor kontaktflate har vært helt naturlig for meg siden jeg var veldig liten. Ikke bevisst, men jeg har bestandig hatt et stort kontaktnett. Det er nok bare sånn jeg er, og i vår bransje dreier alt seg om å ha forbindelser, forteller Henning Smith, daglig leder og partner i Eie eiendomsmegling på Frogner. Enkelt sagt er nettverksbygging å pleie relasjoner mellom mennesker. Det handler om å ta initiativ til å bli kjent med en annen person, og å dele noe av verdi med denne personen. Dette kan skje på jobb eller privat, i idrettsgruppa eller i barnehagen. Det er litt unorsk, og flere kvier seg for å bygge nettverk. Tilnærming av nettverk er alltid avhengig av den kulturen man befinner seg i, som for eksempel geografisk eller faglig. – Å bygge relasjoner kan ha en veldig sterk effekt, og da det kan bli misbrukt og utnyttet, er det mange som misliker nettverksbygging. Det som derimot er viktig når det gjelder nettverk, er å gi og få. Hvis du gir noe av deg selv, vil du på et eller annet tidspunkt få noe tilbake. Nettverk handler om å bidra, om å dele kunnskap, og om ikke å ha skjulte agendaer. Da lykkes man på sikt, forklarer forfatteren av bøkene «Nyttig Nettverk» og «En praktisk innføring i nettverksbygging», Kerstin Marthinsen. 8

E I E & V E N N E R # 5 / 2 0 1 3

Henning G. Smith (megler MNEF), daglig leder og partner Eie Frogner.

Kerstin Marthinsen, forfatteren av bøkene Nyttig Nettverk og En praktisk innføring i nettverksbygging.

– Jeg er ikke veldig utadvendt, som mange kanskje skulle tro, og jeg er heller ikke den som drar de morsomste vitsene i selskapslivet. Men jeg er god på relasjoner. Jeg bryr meg om folk, og liker å ha mange kontakter. Når noe skal fikses og ordnes, har jeg alltid noen jeg kan kontakte, og de vet at de kan ringe meg igjen, sier Smith.

Tren på å bli nettverksbygger Ifølge Marthinsen kan relasjons bygging virke kynisk, så sant man ikke er like mye oppmerksom på andres behov som sine egne. Hvis man opptrer kynisk i en nettverksrelasjon, mister man tillit, og taper på både kort og lang sikt.

Eie inntar Trondheim

Alle er medlemmer av nettverk – formelle og uformelle. Noen er de «fødte» nettverksbyggere, mens andre må trene for å bli gode. Uansett bør man være interessert i andre mennesker. Om man ikke er av den utadvendte typen, er det kanskje desto viktigere å bygge opp et nettverk. Treffe folk gjør man overalt, men om du ønsker bevisst å bli kjent med flere, meld deg inn i idrettsforeninger, bli med i Foreldrerådets arbeidsutvalg på skolen, eller hold foredrag til forsamlinger om noe du brenner for. – Det er ikke noe mål for meg å ha flest mulig i nettverket mitt. Det er ikke som på Facebook, at man samler på venner. I tillegg er det ikke viktig i hvilket lag av samfunnet man kommer fra, det kan like godt være kong Salomo som Jørgen Hattemaker. I løpet av årene har jeg opparbeidet meg en bekjentskapskrets og en kundegruppe med kjente personer. For meg er alle like viktige, og så gjelder det å ha integritet og være tillitsvekkende, påpeker eiendomsmegleren. Bygge tillit i jobbsammenheng – Oslo er lite. Har man først blitt kjent med noen, så kjenner mest sannsynlig vedkommende noen du kjenner. Folk snakker med hverandre, og «word of mouth» har i all tid vært den beste markedsføringskanalen. Når jeg treffer mennesker på befaring og visninger, er jeg flink til å nevne referansepunkter, eller felles relasjoner. Da bryter jeg isen, og kommer jeg i kontakt med vedkommende ved en senere anledning, kan jeg ta opp tråden igjen. Jeg er genuint interessert i mennesker, og viser interesse. I vårt yrke er det en god måte å få oppdrag på, forteller Smith. – Nettverksbygging handler om å bygge tillit, og det tar tid. Hvis du begynner å bygge nettverket ditt den dagen du trenger det, så er det for sent. Man bør også være bevisst på hva man driver med. Man må være raus og gi og dele med andre, og være positivt og ekte oppmerksom på andre menneskers behov. Leser du for eksempel en artikkel eller møter en person du ser en annen i nettverket ditt kan ha nytte av, så tips dem om det, forteller Kerstin Marthinsen. – Da jeg var nyutdannet eiendomsmegler fikk jeg en pult og en telefon. Så var det bare å sette i gang. Da sendte jeg ut en melding til alle på telefonlisten min. Alt fra venninner av moren min, til kusiner og venner, og fortalte hvor dyktig jeg var til å selge hus. Så var jeg i gang. I dag er telefonlisten min adskillig lenger, og nettverket bredere. Nettverk har nok litt med selvtillit å gjøre, og det å tørre, mener Henning Smith. For Henning er ikke målet å få noe igjen i form av varer og tjenester, men å la seg inspirere av andre. I tillegg til egenutvikling og å utveksle ideer, tanker og meninger, både i jobbsammenheng og privat. Han anbefaler alle å bygge nettverk, men det er viktig å bruke nettverket bevisst, og ikke uten skrupler. I tillegg må nettverk pleies jevnt og trutt. Ta en telefon og hør hvordan det går, eller ta en kaffekopp eller to for hyggens skyld.

Eie eiendomsmeglings første kontor i Midt-Norge er nå på plass. Daglige leder Tom Henrik Jacobsen i tidligere Lade Eiendomsmegling as, og leder for Trøndelag Eiendoms meglerforeningen, gleder seg til året som kommer. – Siden jeg startet som eiendomsmegler i 2006 har jeg hatt en drøm om å starte mitt eget meglerkontor. Nå er jeg der, og er i tillegg en del av Eie eiendomsmegling. Jeg liker profilen deres og måten de fremstår på, og driver man for seg selv skal man være 100 prosent fornøyd, forteller Jacobsen. Per i dag består tidligere Lade eiendomsmegling av to meglere, men Jacobsen håper dette vil øke til fem etter nyttår. – Trondheim har vært preget av gode tider, og vi har i år hatt landets kraftigste vekst i boligpriser. Selv om prisene vil flate litt ut, vil vi ha nok å gjøre. Det er et stort press på bruktboligmarkedet i byen, og selv om den nye bydelen Grilstad Marina nå bygges øst for Trondheim, kan det se ut som prisene vil holde seg, mener eiendomsmegleren. Selv er han vokst opp på Tyholt, og kjenner byen ut og inn Av byens godt og vel 170.000 innbyggere, er 30.000 studenter. Det gjør Trondheim til en ung og pulserende by. – Dette er en veldig oversiktlig by, og alt som skjer, det skjer i sentrum. For innflyttere er det lett å trives, og vi trøndere er heller ikke vanskelige å komme i kontakt med, sier Jacobsen til slutt og ler.

HER FINNER DU OSS! Aker brygge Asker Bekkelaget Nordstrand Bekkestua Bodø Fagerborg Fredrikstad Frogner In-Vest Prosjekt Kløfta Kolsås Majorstuen Røa Skøyen Stabekk Stavanger Espen Eide & Partnere Rogaland Eiendomsmegling AS Trondheim Tromsø Ullern Ullevål Stadion Utleie Vesterålen Vollen

tlf 2283 3700 tlf 6690 1500 tlf 2316 7300 tlf 6710 3838 tlf 7556 5400 tlf 2293 0830 tlf 6936 6940 tlf 2213 5500 tlf 4000 4876 tlf 6398 0064 tlf 4005 3000 tlf 2100 4400 tlf 2251 1111 tlf 2206 3000 tlf 6753 2310 tlf 5152 4400 tlf 5190 5700 tlf 7290 9000 tlf 4000 6424 tlf 2325 4488 tlf 2300 8050 tlf 2283 3700 tlf 7611 0440 tlf 6675 9990

E I E & V E N N E R # 5 / 2 0 1 3

Den lokale prikken over i’en

“Visste du at norgesmesterne i mix double 2013 trener i Njårdhallen? Mer enn 150 par med tennissko har de slitt ut på denne banen.” -Daglig leder Morten Meyer Knutsen

DET AT VI VET LITT AV HVERT OM DITT NABOLAG GJØR DET ENKLERE FOR OSS Å SELGE BOLIGEN DIN TIL EN GOD PRIS.

Eie eiendomsmegling, Røa Fra venstre: Alexander Rieber-Mohn, Ann-Kristin L. Mathiesen, Hege Kirkeby, Thomas Borg Rasmussen, Morten Meyer Knutsen, Synnøve Nyhagen, Joachim Swartling, Linda Brattebråten Hagen, Vegar Giæver, Karianne Christoffersen.

Bli med på øl-safari i Europa!

En L F EN RA ITE DO O N H M S S IL SM I SE EG E I E N LI NG

Den naturlige maten er den beste maten. Nr 5 2013 Pris 69,-

Sjokoladedesserter

LAM

Det er nå lammekjøttet er på sitt beste. Prøv en av våre nye favoritter!

RETURUKE 47 INTERPRESS NORGE

Rødvinskokt lammeskank med gresskar og aprikoser

SteRke SAKER Indisk matkurs – en krydret opplevelse

50 SU O P P S KP R E RIF TER

Dessuten: Kanin i gryta * Eplevariasjoner * Skalldyr