Nypuls 01 by Mediawerk

Dette er en temaavis fra MediaWerk Publishing

01/13

TEMAAVIS - FEBRUAR 2013

I Norge skyldes mellom 70 og 80 prosent av alle dødsfall sykdommer som kan relaterestil usunn livsstil.

KOSTHOLD: Christer Falck forstår ikke hvordan småbarns foreldre ikke klarer å holde seg aktive.

DET NYE NOSKE KOSTHOLDET: Man må tørre å eksperimentere mer!

SIDE 6

God effekt på atopisk eksem, kløe og irritert hud

SIDE 8

HJERNETRIM: Forskning viser at hjernetrening er like viktig som fysisk trening.

SIDE 14

2 Dette er en temaavis fra MediaWerk Publishing

LEDER

U HOLDER NÅ i den første utgaven av avisserien NyPuls! NyPuls er en ny avisserie som utgis av mediehuset MediaWerk og distribueres i Dagbladet annenhver måned. Med denne serien ønsker vi å rette søkelyset mot aktuelle temaer innen helse, livsstil og livskvalitet, og har som mål å både inspirere, underholde, og være til nytte for deg som leser. I den første utgaven av serien har vi sett nærmere på den eksplosive fremveksten av livsstilssykdommer i Norge. Nyere tall fra Verdens Helseorganisasjon (WHO) viser at nesten fire av fem dødsfall i Norge skyldes kreft og hjerte- og kar sykdommer som stort sett kan relateres til livsstil. Overspising, manglende fysisk aktivitet, tobakk, overdrevet alkoholinntak, rusmidler og stress viser seg å være sentrale årsaksfaktorer. I den forbindelse har vi snakket med Helsedirektoratets fungerende divisjonsdirektør, Henriette Øien og professor ved avdelingen for samfunns-

medisin på Universitetet i Oslo, Akhtar Hussain. Vi har også tatt for oss hvorfor det har det seg slik at vi nordmenn er så inaktive. Nå skal vi selvsagt ikke dra alle over en og samme kam, men resultatene av en undersøkelse gjort ved Norgesidrettshøyskole viste at 76%av oss ønsker et mer aktivt liv. I kjølvannet av Marte Kroghs utsagn om mødre og inaktivitet har vi tatt en prat med Christer Falck,som ikke kan forstå hvordan foreldre med barn ikke klarer å holde seg aktive. Ellers så har vi vært hos Mathallen og snakket om det nye, norske kostholdet. Og vi har mer å by på i denne utgaven, men det er opp til deg å oppdage. God lesning!

Marte Olea Borg Redaktør

NYPULS! UTGAVE: 01/2013

Anvarlige utgiver MediaWerk Publishing

Distribusjon Dagbladet

Ide & Konsept MediaWerk Publishing

Redaksjonen tar ikke ansvar for ubestilt materiell

Redaktører Petter Røysland Marte Olea Borg

MediaWerk Publishing Bogstadveien 27b N-0355 Oslo

Redaksjonen Heidi Langberg Naja Søtje Susanne Sundby

Telefon 95 24 34 88

Illustrasjon Andres tylden iStockhoto

Daglig leder Phuong C. Van Phan

Art Direction LOUD AND CLEAR AS www.loudandclear.no Trykk Nr1 Trykk

info@mediawerk.no

Dette er en temaavis fra MediaWerk Publishing 3

Prøv disse 3 produktene - det eneste du vil angre på - er at du ikke begynte tidligere!

SUPERFRØ

EN AV PLANTERIKETS RIKESTE KILDER TIL OMEGA-3 - UTEN SMAK!

• ChiaX® har et langt høyere innhold av Omega-3 enn laks. • Mye mer kalsium enn helmelk. • Mange ganger mer magnesium enn brokkoli. • Høyere innhold av antioksidanter enn blåbær. • Kilde til komplett planteprotein. • Sunne og viktige kostfiber.

ChiaX® har en naturlig bred sammensetning av mineraler, vitaminer og proteiner som er helt unik. Bland ChiaX® i mat og drikke, det gir økt næringstilskudd - ENERGI OG LIVSKRAFT!

ChiaX® er varemerket for det originale chia matfrø, med sin opprinnelse fra Aztec- og Maya-kulturen i Mellom- og Sydamerika for 500 år siden. Det var ett av deres fire hovednæringsmidler. ChiaX® dyrkes under de mest optimale forhold - uten sprøyte-midler, og er tilnærmet 100% rent. Det er glutenfri supermat og en av jordens mest fullverdige næringsprodukter.

Super næringsrikt knekkebrød som gir kroppen energi og utholdenhet!

KNEKKEBRØD

Magnesiumnivået i kroppen er avgjørende for vår mentale og fysiske helse! Magnesium olje påført huden er en god og effektiv måte for opptak av magnesium inn til cellene. Øker kroppens pH-verdi!

ChiaX® knekkebrød består av økologisk spelt, ChiaX®, naturlige frø, havregryn og ren olivenolje - med sine viktige næringsstoffer. Dette inkluderer sunne kostfiber, omega-3, protein, mineraler og vitaminer.

www.naturegreens.no www.chiax.no

Spør etter disse produktene i din helsekostbutikk! NG_Mod55_2013.indd 1

12.02.13 16:59

4 Dette er en temaavis fra MediaWerk Publishing

LIVSSTILSSYKDOMMER

Veksten av livsstilsrelaterte sykdommer endrer seg, og forskningen tegner skremmende bilder av situasjonene verden over. Norge er intet unntak, selv om det finnes lyspunkter. TEKST HEIDI KRISTIN LANGBERG FOTO XXX

IVSSTILSSYKDOMMER er et stadig økende problem. Hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes og kroniske luftveis- sykdommer tar livet av flere enn før. På verdensbasis dør 36 millioner mennesker som følge av dårlige livsstilsvaner og usunt kosthold. Tall fra Verdens helseorganisasjon (WHO) viser at én av fire av disse dør før fylte 60 år. Problemet er i en eksplosiv fremvekst og nærmest alle land i verden vil i årene fremover få en rasende økning i livsstilssykdommer. Det som tidligere har vært ansett som et vestlig problem, et resultat av overkonsum og velstand, er også under sterk fremvekst i utviklingslandene. Professor Akhtar Hussain, ved avdeling for samfunnsmedisin (Universitetet i Oslo), tror at folk flest forbinder dette med livsstilsrelaterte sykdommer med fedme. Men det har ikke nødvendigvis alltid med det å gjøre: – Det kan være endring av matvaner i seg selv som er en risiko for livsstilssykdommer.

Hvis du flytter fra ett sted til et annet, fra et land til et annet, eller fra landsby til by, endrer man den genetiske forutsetningen for livsstilssykdommer. I sin forskning på diabetes, viser Akhtar Hussain til dokumentasjon fra slumområdene, hvor mennesker er unge, fattige og hardtarbeidene. Her vokser livsstilsrelaterte sykdommer i et høyt tempo. Underernærte har often en økt risiko for å utvikle diabetes. Dette gjelder spesielt barn som er født av underernærte mødre. ET SKREMMENDE BILDE

Økningen av livsstilssykdommer verden over er blitt så kraftig at epidemi er ordet for å beskrive alvoret. Spesielt diabetes er en sykdom som sprer seg raskt, både i de rike og de fattige landene.

– Det er 5 millioner mennesker som har diagnosen diabetes i verden. Det i seg selv er et skremmende bilde. Men enda mer skremmende er det at de som mest sannsynlig vil få diabetes en gang i fremtiden kanskje er dobbel så mange dette. NORGE ER IKKE ET UNNTAK FRA EPIDEMIEN

S´ elv om vi stadig blir minnet på hvor viktig det er å ta vare på helsen, ser det ikke ut til at alle vil snu på de dårlige vanene – utviklingen er fortsatt på vei i feil retning. I Norge skyldes mellom 70 og 80 prosent av alle dødsfall sykdommer som kan relateres til usunn livsstil. – I Norge kan du se både situasjonen hos etniske nordmenn og innvandrere. De etniske nordmennene øker i fedme, vekt, høyt blodtrykk og forekomsten for diabetes. Det har vært mindre av hjerte- og karsykdommer hos

etniske nordmenn, mens nyre og hjerte- karsykdommer øker hos innvandrerne, sier Akhtar Hussain. Det kommer kanskje som en overraskelse at tilfeller av hjerte- og karsykdommer er på vei ned her til lands. For selv om diabetes og hypertensjon øker, kan man se på sykdomsbildet annerledes her enn i andre land. Dette har sin naturlige forklaring i det gode helsetilbudet vårt. – Her har vi bedre kontroll over diabetes- epidemien. Hjerte- og karsykdommer, som kan være konsekvensen av diabetes, er blitt redusert. Med vårt gode helsesystem får du hjelp til å finne diagnosen din og dermed klarer man å kontrollere blodsukkeret sitt. Når du får kontroll, går risikoen for hjerte- og karsykdommer ned. “INGEN RISIKO FOR MEG”

Men selv om helsevesenet kan hjelpe oss med å få kontroll over vår egen sykdoms- situasjon, er det ingen grunn til å vente til uhellet er ute. Akhtar Hussain mener at holdningene hos det norske folket må endres.

Det er viktig at de som står i fare for å utvikle livsstilssykdommer får kvalifisert hjelp til å endre vanene sine.

Dette er en temaavis fra MediaWerk Publishing 5

LIVSSTILSSYKDOMMER

* *

– Vi vet egentlig hva og hvor mye vi burde spise, hvor mye vi bør mosjonere og at vi burde slutte å røyke. Likevel tar vi det ikke på alvor. Folk fortsetter å røyke, og det er jo ikke fordi de ikke får informasjon. De har masser av informasjon, fra flere kanaler. Det har noe med den holdningen vi har: “Det er ikke så farlig – det er ingen risiko for meg”. Ta for eksempel “festrøykerne”. De regner ikke seg selv som røykere. Om du spør dem om de røyker, svarer de nei. Men spør du dem hvor ofte de drar på fest, blir det plutselig en del røyking likevel. Nordmenn vet at disse utskeielsene kan være en risiko for dem. Likevel velger de å overse at denne typen adferd kan ødelegge helsen deres. For selv om antallet tilfeller av hjerte- og karsykdommer går ned, går medisinbruken for å holde sykdommene i sjakk opp. – Den økte medisinbruken fører til at forventet levealder går opp, men at livskvaliteten går ned. Det å leve gjennom medisin for å høyne levealderen er ikke sunt. Jeg tror vi heller må fokusere mer på livskvaliteten. Vi må forstå at det ikke er greit å få verken diabetes eller høyt blodtrykk, og forstå at selv om staten betaler hjelpen til å komme oss gjennom det, må vi passe på helsen vår. SUNNERE LIVSSTIL FOR INNVANDRERE

Akhtar Hussain mener at innvandrerne i Norge også har et sterkt behov for livsstilsråd. De har matvaner fra landene de opprinnelig kommer fra, som ikke like lett lar seg kombinere med de norske matvanene. – Endring av matvaner har vist seg å vanskelig. Vi må huske på at mat også er kultur

og identitet. I tillegg vet vi at vandring fra ett land til et annet med ulik kultur og mat, i seg selv er en risiko for livstilsrelaterte sykdommer og diabetes, på grunn av endrede genetiske forutsetninger. Hussain ønsker at flere invandrerene bør komme seg i aktivitet. – Mosjon er noe som ligger latent hos nordmenn. De tar seg gjerne en søndagstur eller en skitur etter juleferien. Hvor mange innvandrere gjør det? Jeg tenker spesielt på kvinner som er hjemmeværende. De er den høyeste risikogruppen med det største tilfellet av fedme i Norge. Vi burde også sette fokus ditover. Akhtar Hussain tror at så lenge det finnes tilgjengelig informasjon og motivasjon, vil det være lettere for innvandrerne å velge en sunnere livsstil. – Det er viktig at initiativ for sunn mat og fysisk aktivitet må komme fra innvandrende selv. Men det er ikke så vanskelig som man tror, siden alle ønsker en god helse. TILRETTELEGGING

Tilrettelegging og informasjon har vi mengder av, både for hvor mye fysisk aktivitet vi trenger, hvor skadelig det er med tobakk eller hva og hvor mye vi burde spise. Helsedirektoratet jobber aktivt med kampanjer og tiltak for at folket skal velge en sunnere livsstil. Fungerende divisjonsdirektør Henriette Øien mener at det er viktig med anbefalinger, men at det ikke er like lett for alle å bare “skjerpe seg”, en tanke som hos mange bare blir med en tanke.

– Som oftest skal det mer enn kunnskap til for å endre vaner. Det er viktig at forholdene er lagt mest mulig til rette slik at folk kan ta de sunne valgene. Samhandlingsreformen er et sentralt dokument som Helsedirektoratet følger opp. Et av hovedmålene med reformen er å fremme helse og forebygge sykdom. Folkehelseloven skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller. Dette oppnås ved samarbeid og samordning mellom helsetjeneste, skole, barnehager, arbeidsplasser, NAV, kultur, næringsliv og transportsektor, med flere. Helse- og omsorgstjenesteloven pålegger kommunene å ha helsefremmende og forebyggende tjenester. Forebygging skal også være en del av alle kommunale helse- og omsorgstjenester. – Det er derfor viktig at de som står i fare for å utvikle livsstilssykdommer får kvalifisert hjelp til å endre vanene sine, sier Øien. Frisklivssentralen er et helsetjenestetilbud for personer som har økt risiko for, eller allerede har utviklet sykdom knyttet til levevaner eller psykisk helse – Leger, annet helsepersonell eller NAV kan henvise pasienter til Frisklivssentralen om de trenger hjelp til å endre kosthold, bli mer fysisk aktiv eller slutte med tobakk. Pasienten kan også oppsøke frisklivssentralen selv. Der får man snakke med en veileder om deltakerens utfordringer og ressurser, hvor samtalen er bygget på en egen metodikk kalt “motiverende intervju”. I samtalen finner man ut av hvor veien skal gå videre etter hva som er deltakers ønsker og behov.

På verdensbasis dør 36 millioner mennesker som følger av dårlige livsstilsvaner og usunt kosthold. Livsstilsrelaterte sykdommer er like utbredt, om ikke mer, i utviklingsland som i rike land. I Norge skyldes mellom 70 og 80 prosent av alle dødsfall sykdommer som kan relateres til usunn livsstil. Kostholdet, miljøet og måten vi lever livet på, kan være avgjørende faktorer for utviklingen av sykdommene nå og senere i livet. Sunn mat, moderate mengder av alkohol, null tobakk og fysisk aktivitet er gode metoder til å forebygge livsstilsrelaterte sykdommer.

Målet er at de skal klare seg på egenhånd og være kjent med hvilke tilbud som finnes i kommunen. Helsedirektoratet anbefaler at flere kommuner, enten alene eller i et samarbeid, etablerer frisklivssentraler. MODERATE MENGDER OG SUNNE VALG

Helsedirektoratet ønsker å nå hele befolkningen, og da er det de strukturelle tiltakene som har best effekt, som begrenset tilgjengelighet og høye priser på tobakk og alkohol, økt tilgjengelighet av gang- og sykkelveier for å endre folks vaner. Kampanjer benyttes også som et virkemiddel. Målet med disse er å øke oppslutningen om strukturelle virkemidler eller øke kunnskap og samtidig vise hvor det er hjelp å få. En viktig samarbeidspartner for Helsedirektoratet er matvareindustrien, blant annet gjennom tiltak som nøkkelhullsmerking og utvikling av matvarer med mindre salt og sukker. Barnehager, skoler og arbeidsplasser er arenaer hvor store deler av befolkningen oppholder seg ofte og derfor er det viktig at det er mest mulig tilrettelagt for å kunne være fysisk aktiv, ha sunne måltider og være røykfri. De har blant annet utarbeidet retningslinjer for mat i barnehage og skole, og det tobakksforebyggende undervisningsprogrammet FRI for ungdomskolen, – Nå jobber regjeringen med å skrive en ny folkehelsemelding som setter fokus på hvordan samfunnet som helhet, og på hvordan alle sektorer skal arbeide for å fremme en god folkehelse, som skolen, arbeids- og næringslivet og samferdselssektoren. Denne blir lagt frem etter påske, forteller Henriette Øien.

Bli medlem i HLF Har du nedsatt hørsel? Er du rammet av tinnitus eller balansesykdommen ménière? CI-operert eller forelder til hørselshemmet barn? Bli medlem i HLF for kun 450 kr i året!

MEDLEMSFORDELER

•Erstatningsavtale for høreapparat •Rimelige batterier til høreapparat •Fagbladet Din Hørsel •Gratis advokathjelp •Påvirkning av myndighetene •Sosialt fellesskap •Rabatt på forsikringer hos Tryg •Spesialtilbud på strøm fra Fjordkraft •Drivstoffrabatt hos Statoil Les mer på www.hlf.no eller ring oss på tlf: 22 63 99 00

HLF

Hørselshemmedes Landsforbund

6 Dette er en temaavis fra MediaWerk Publishing

AKTIVITET

Inaktive mennesker i Norge vil så gjerne snu sin egen trend. Hvorfor kan det være så vanskelig? Og er det egentlig så vanskelig å kombinere karriere og trening? TEKST PETTER RØYSLAND FOTO iSTOCKPHOTO / PIA LYCHE IVERSEN

N UNDERSØKELSE ved Norges idretts- høyskole viste at inaktive mennesker ønsker å bli mer aktive. Så mye som 76 % av respondentene svarte klart at de ønsket et mer aktivt liv. Problemet er at over halvparten av disse ikke var helt sikre på hvordan de ville få det til. Kun 4,6 % svarte at

de visste at de kunne få det til, men optimismen var stigende med alderen. 58 % av 70-åringene i undersøkelsen svarte at de regelmessig ville begynne å trene. Hva skal egentlig til for å gå fra å svare ’Ja, jeg ønsker å bli mer aktiv!’ til å faktisk gjøre det? – Gamle vaner er vonde å vende, er det første Yngvar Ommundsen, professor i idretts- og helsepsykologi ved Norges Idrettshøyskole, sier.

Den største feilen folk gjør, er å være urealistiske.

Store deler av folks inaktivitet er vanepreget i den forstand at man kanskje har sittet litt for mye i godstolen. Det er også andre hverdagslige handlinger som påvirker folk som blir klassifisert som inaktive. – Alt fra å kjøre bil, til å sitte mye mens man er på jobb og det at man generelt sett bruker kroppen mindre, er sterke vaner. Det er rutinepreget adferd man har etablert over tid, fortsetter Ommundsen. Hva gjør det så vanskelig å snu denne rutinen? – Det første som gjør det vanskelig, er at man må bryte gamle vaner for å etablere nye.

Og det er ikke gjort i en håndvending: vaner kan sitte dypt inn i ryggmargen på oss. Det er derfor plutselige innfall, eller typiske nyttårsforsetter, som for eksempel å ”spise sunnere, trene hardt hver dag, slutte å røyke på dagen” ofte ikke holder så lenge. Ommundsen mener at man må ha en beveggrunn for å bli mer fysisk aktiv. Hva er selve motivasjonen for å ville endre et fysisk inaktivt mønster? Er det bedre helse, sosiale motiver eller utseende du ønsker å oppnå? – Når man har tenkt over det, så må man sette seg noen mål. Den største feilen folk gjør, er å være urealistiske. Man er ofte for lite orientert over hvor vanskelig det faktisk kan være å nå disse store målene. Man må tenke seg nøye om med hensyn på hva det vil koste av krefter, tid og ofte penger. Jo mer man tenker gjennom det, jo lettere vil målene være å håndtere.

Dette er en temaavis fra MediaWerk Publishing 7

AKTIVITET

Christer Falck lever et aktivt, kreativt liv som tar opp mye tid. Han forstår ikke hvordan foreldre med barn ikke klarer å holde seg aktive. Hvordan holder du deg aktiv i en travel hverdag? – Når man har unger annenhver uke og en ekstremt aktiv kjæreste den andre uka, så er det vel mer naturlig å spørre hvordan jeg i all verden hadde klart å ikke holde meg aktiv. Jeg har siden jeg var en liten gutt hatt lopper i blodet, og klarer ikke å forholde meg til å ikke ha noe å gjøre. Selv om ikke alt har med aktivitet og mosjon å gjøre, så tror jeg at det koker så mye inni hodet mitt at det også går på forbrenningen løs. Jeg står på ski 2-3 ganger i uka om vinteren (annenhver uke) og er i Korketrekkeren med kjelke med ungene den andre uka. Jeg spiller squash 1-2 ganger i uka året rundt, og så sykler jeg til jobben i sommerhalvåret. I tillegg trener jeg på et helsestudio to ganger i uka året rundt. Samtidig går jeg rundt med en fem år gammel

jente på skuldrene i alle oppoverbakker jeg ser. Når det kommer til mat, så er jeg litt enten eller. Jeg kan være dødssunn i ukevis, og plutselig får jeg sjokoladeraptuser, hvor det for eksempel spises to hele store Walters Mandler i løpet av en kinokveld. Men som regel spiser jeg sunt... i alle fall i kjæresteukene. Line har jobbet med Hellstrøm i mange år og har snappet opp en del tips og vink, så jeg har ofte den takknemlige jobben som prøvesmaker av ting hun har lært, drømt eller sett på tv. Hva gir denne aktiviteten deg? – Det er deilig å være støl! Ellers merker jeg at man sover mye bedre etter en skitur i marka. Og så blir man helt busefri av å gå på turer i skog, mark og myr. Byluften er busefremkallende, med støv og snørr i skjønn forening. Men jeg er veldig glad i å konkurrere.

Kathrine Daniloff jobber som kommunikasjonssjef på Norsk Teknisk Museum, er mor og går gjerne både Birken og Marcialonga. Hvordan får hun tid til alt dette?

TIDSKLEMMA er blitt et nesten utdatert begrep, og mange bruker det som en unnskyldning for ikke å trene. Daniloff er et prakteksempel på hvordan miksen mellom karriere, barn og familie helt fint kan kombineres. Hun brakk ankelen da hun syklet Rondane i oktober i fjor, og forteller om tiden før dette.

Oslo kommune Nivå 2 Nivå 3

– Jeg sykler alltid til jobb om våren, sommer og høsten. Om vinteren så går jeg på ski. Jeg bor på Midtstuen og jobber her på Kjelsås, så da går jeg gjennom skogen og hilser på tråkkemaskinen om morningen. Transport fra og til jobb er min viktigste aktivitet, fordi jeg har barn. Det fungerer utmerket; jeg ville brukt 50 minutter på å reise kollektivt, mens på sykkelsetet tar det meg 25 minutter, forteller Daniloff og ler. Setter det en stopper på aktiviteten å ha barn? – Nei, langt ifra. I tillegg til sykkel- eller skituren til og fra jobb, prøver jeg også å legge inn en runde to mens barnet mitt på 11 år gjør sine aktiviteter. Det er selvfølgelig vanskeligere med små barn. Men etter hvert som de vokser opp, må man la dem gå litt selv og ikke bare la dem ligge i vognen. Vi er jo rollemodellene til barna våre, og de lærer og tar av oss under hele oppveksten. Jeg tror det er viktig å

lære dem at det å være aktiv er normalen, og så må vi som voksne aldri slutte å leke, særlig ikke foran barna våre! Det er så utrolig viktig å være aktiv i barn- og ungdommen, og å inspirere egne, og kanskje andre barn til å være det selv. Det foregår som kjent en rekke kjemiske reaksjoner i kroppen og i hjernen når man er fysisk aktiv. Stoffer som dopamin og endorfiner er det som gjør at vi kan kjenne lykke, og det er noe av det Kathrine setter høyest. – Man blir jo så glad av å trene! I tunge perioder av livet, for eksempel, er det utrolig viktig med høy aktivitet; du får en pause fra det hodet ditt jobber med, så får du fylt på alle stoffene som gjør at du er mye sterkere til å takle motgang. Det er kanskje litt gammeldags, men sier det likevel: sunn sjel i et sunt legeme. Da Kathrine vokste opp, var NRK alt de hadde å se på. I vår tid er tilbudet av tv og

Det er derfor jeg spiller squash med folk som stort sett er bitte litt dårligere enn meg. Jeg trener eksempelvis med den tjukke kompisen min Frode, som tar litt mindre i benk, er litt svakere i lårene og som ikke klarer å holde tempoet mitt på sykkelen. Jeg er foreløpig litt dårligere i løypa enn Line, så det jobbes kontinuerlig med, men hun er jo en bondejente fra Hamar som ikke har gjort noe annet enn å bære tunge ting og løpe for å hente bortkomne kyr, så hun har et bedre utgangspunkt der. Hva tror du er grunnen til at det er så mange norske mennesker som forholder seg inaktive? – Først og fremst handler det om prioriteringer. Det er så lett og deilig å ha en unnskyldning for å slippe å gjøre noe. At man har unger, for eksempel... som om det skal bety at man ikke har tid til å trimme?! Tror virkelig foreldre at ungene har lyst til å sitte inne i helgene? Eller etter skolen? Og legger ikke unger seg mellom klokken åtte og ni? Tror folk at det ikke går an å ta en joggetur etter at de har lagt seg? Kjenner at jeg heier på Marte Krogh i den famøse ikke-sitt-på-rævva-saken. Jeg har ikke hushjelp eller au pair, men jeg har energi. Og energi avler energi. Den dagen man ser sofaen og man føler at man har et kall om å fylle den med den feite ræva si, da kan man like gjerne si at man gir opp.

andre digitale flater så enormt at man kan bli underholdt i dagevis. – Vi som foreldre må lære barna våre at det er en egen verdi i det å bevege seg. Til syvende og sist er det tross alt samfunnet som er med på å betale for inaktiviteten i befolkningen. Vi er lagd for å bevege oss, man trenger ikke å være rakettforsker for å forstå at hvis du ikke gjør det kroppen er lagd for, vil man ende opp med uhyggelige konsekvenser. I en aktiv hverdag møter man på folk overalt, om det er i marka, på sykkelstiene eller til fots. Kathrine har bitt seg merke i én ting. – Jeg syns det blir litt rart når folk som meg som trener til Birken går rundt og klager på at Marka er full! Jeg må si jeg gleder meg over det. Det er greit at folk tryner, det må man jo bare innse at skjer en gang i blant, og det er vår oppgave å passe oss. Vi burde mye heller bestemme oss for å heie på barna. Det øker motivasjonen deres. I Norge, og spesielt i Oslo, så har vi fantastiske muligheter for å være aktive, og det er så flott å se så mage som er ute og sykler og går. Det viser bare at det er plass – til alle!

8 Dette er en temaavis fra MediaWerk Publishing

KOSTHOLD

Vi spiser stadig mer kjøtt, fete oster og fløte. Samtidig øker inntaket av grønnsaker, og sukkerforbruket går ned. Likevel er det mange som sliter med sunt kosthold. TEKST PETTER RØYSLAND FOTO iSTOCKPHOTO

faktum at det kun er små grep som skal til hva gjelder kosthold og fysisk aktivitet for å få store helsegevinster.

ORSK KOSTHOLD I 2012

Helsedirektoratets rapport ”Utviklingen i norsk kosthold 2012”, peker på to forskjellige tendenser. På den ene siden spiser nordmenn mer og mer kjøtt: på bare to år har det gjennomsnittlige inntaket økt med én kilo per person på landsbasis, fra 74 til 75 kg. I tillegg viser det seg at fra årtusenskiftet og til nå, har forbruket steget med hele 12 kg per person per år. Forbruket av smør og fløte, sammen med fet ost, har også økt. 16 % av kostholdet vårt består av mettet fett, et tall som er høyt over de anbefalte 10 %. – Forbruket av disse bør ned, sier fungerende assisterende direktør i Helsedirektoratet, Knut-Inge Klepp. På en annen side, vises en mer positiv tendens. Vi spiser stadig mindre sukker, og mer grønnsaker. I samme tidsperiode, fra 2010 til 2012, så spiste nordmenn hele to kilo mer grønnsaker per person. Det er en utvikling Helsedirektoratet ser på med glede. – Frukt, bær og grønnsaker er viktige i kostholdet fordi de kan bidra med å forebygge en del typer kreft, hjerte- og karsykdommer, forteller Klepp. De fleste nordmenn vet faktisk hva som inngår i et sunt kosthold. Problemet ligger som oftest i å følge rutinen av å spise sunn mat. Helsedirektoratet peker på det enkle

– LAG MATEN SELV!

Yngvar Ekern er matspaltist i Aftenposten, og har et lidenskapelig forhold til mat. – Den riktige måten å velge mat på, er å lese innholdsfortegnelsen på mat. Rapporten fra Helsedirektoratet peker på dette som et problem; de er rett og slett for dårlige. Det viktigste når det kommer til matlaging, er uansett å lage den selv! De siste årene har det vokst frem en voldsom interesse for mat, og hva man bør og ikke bør spise. I USA har det godt så langt at det snakkes om en ny spiseforstyrrelse som kalles ortoreksi, som betegner angsten for å få i seg noe man ikke bør spise. – I Norge er Helsedirektoratet det eneste statlige organet som kan gi norske forbrukere en pekepinn på et sunt kosthold. Propagandaorganisasjoner som Matprat er eksempelvis støttet opp av en omsetningsavgift via kjøttindustrien, med beløper som runder 70 millioner kroner. Ekern peker særlig på én gjeldende tendens i Norge. For bare to generasjoner siden, spiste funksjonærer, arbeidere og direktører omtrent det samme. – Vi spiste det Ingrid Espelid Hovig sa vi skulle spise, og det var i tråd med Helsedirektoratets anbefalninger. Nå ser vi at mennesker

med høy kulturell kapital, utdannelse og penger spiser mer og mer sunt og trendy, mens andre, store grupper spiser mer og mer usunt. Mattradisjonen i Norge begynner å bli ekstremt polarisert. Han viser også til tall fra SSB, som forteller oss at nordmenn kun kjøper omtrent 300 forskjellige matvarer i løp av et år. – Man må tørre å eksperimentere mer, gå utenfor komfortsonen sin og prøve annerledes mat. Det kan skje hvis folk lager maten selv, for da blir man nødt til å ta noen valg. Det er gledelig at forbruket av grønnsaker øker, men for å få i oss enda mer, må vi eksempelvis passe på å ikke koke dem i stykker. Det er viktig å smake mer, og kjenne bedre etter. Hva med å tilsette de søte gulrøttene en nøttevinagrette? EN HALL PÅ VULKAN

Mathallen i Oslo kan, i hvert fall foreløpig, kalles en suksess. Vi går så langt som å kalle den en gave til både Oslofolket, turister og andre besøkende. Kortreist mat står sentralt i Mathallens profil. Men hva betyr egentlig det? – Det er faktisk ikke et enkelt svar på hva kortreist mat er, sier Frode Rønne Malmo,

markedssjef i Mathallen. Jeg liker heller å kalle det sporbar mat. Det betyr at man alltid kan vite hvor maten kommer fra. Eksempelvis er det store forskjeller på norsk spekeskinke fra Gudbransdalen og en spansk spekeskinke. Malmo sier også at han tror Mathallen er en type konsept som er tilasset mer bevisste matbrukere enn hva man finner i andre dagligvarebutikker, mennesker som er opptatt av den unike maten, fra unike produsenter og råvarer. Hva slags helsegevinster kan komme fra kortreist, eller sporbar, mat? – Det kommer en trygghet i det å vite hvor maten kommer fra. I norsk landbruk brukes det eksempelvis mindre tilsetnings- og sprøytestoffer kontra det du finner i mat fra land sør i Europa og andre verdensdeler. På den måten, mener vi at du dermed gjør det tryggest i å velge norsk mat; da vet du i det minste hva som er tilsatt, avslutter Malmo. I dagligvarebutikker kan forbrukere også være bevisst på hva de kjøper av norsk mat. Matmerk er en uavhengig organisasjon som merker det som skal være norsk mat. – Hvis et produkt er markert med en Nyt Norge-logo, betyr det at du får råvarer fra bønder som har fulgt det som finnes av lover, regler og forskrifter for gårdsdrift. Det vil også si at du får 100 % norske matvarer og en garanti for at maten er laget i Norge, forteller Nina Sunqvist i Matmerk.

Man må tørre å eksperimentere mer, gå utenfor komfortsonen sin ...

Talg fra havet er fremtidens mat Les mer på www.fremtidensmat.no

Dette er en temaavis fra MediaWerk Publishing 9

KOSTHOLD

PIA LYCHE er frilansfotograf og blogger om mat på pialyche.blogspot.com, ved siden av å være prosjektleder i Fieldwork A/S. Hun mener at sunn mat ikke trenger å være så vanskelig. – Det er så mye lettere og billigere enn hva folk tror. Samtidig er det jo så utrolig godt, sprudler Pia. Jeg syns det er viktig å ikke bare legge kjærlighet i matlagingen, men også mer tid. Man må tørre å eksperimentere, og tenke på hvor man handler ulike matvarer. Gutta på haugen på St. Hanshaugen er et godt eksempel hvor hvertfall jeg personlig blir kjempeinspirert.

Hun forteller om en lidenskap til mat som har vart i store deler av livet hennes. – Familien min er nok over gjennomsnittet interessert i mat. Og det er nok en av de sentrale grunnene til at det er så viktig for meg. Foreldrene mine lot meg være med i prosessen, fra ung alder. Det er jeg utrolig takknemlig for i senere tid. Ved siden av å lære å sette pris på mat, så tror jeg det kan være en fin, sosial stund hvor familien kan være sammen. Hvis man lar barna være med i prosessen, så vil de sette mer pris på måltidet. La dem kutte opp grønnsaker, krydre og røre, og vis dem at matlaging er gøy!

Pias ovnsbakte pangasius: INGREDIENSER:

Pangasiusfilet Soltørkedee tomater Timian Gulrøtter Spinat (fersk) Cremé Fraiche Reker

Dill Persille Chili Muskatnøtt Kyllingbuljong Smør Honning Salt og pepper

FREMGANGSMÅTE:

Ha soltørkede tomater, timian, hakket tørket chili, salt, pepper og små klumper med smør over fiskefiletene i en ildfast form. Sett fisken midt i ovnen på 200 grader i 10 - 15 min. 2. I en kjele ha i hakket spinat, 1/2 kylling- buljongterning med litt vann, 1 ss Cremé Fraiche, 1 ts muskatnøtt (malt) og smak til med salt & pepper. La det stå og småputre. 3. Del gulrøttene i fingerstørrelse og stek i panne med olje og litt flytende honning. 4. Ha Cremé Fraiche i en lite kjele på middels varme. Ha i reker, masse hakket dill, salt&pepper og litt hvitvin. La det stå og koke på middels varme til fisken er ferdig.

Appelsinsjokolade IngredIenser: 50 g kakaosmør 40 g kakaopulver 10 g FOS 20 g agavesirup 1/2 ts vaniljepulver 1 toppet ts finrevet appelsinskall 1 ts appelsinsaft

FremgAngsmåte: Smelt kakaosmør i vannbad og visp inn kakaopulver. Ha i de øvrige ingrediensene og visp godt sammen. Hell sjokoladen i konfektformer og sett formen i kjøleskap til den har stivnet. Oppbevares kaldt til servering.

Lag din egen sunne sjokolade Se våre nettsider www.okosjokolade.no for flere oppskrifter og godedu tips! Alle ingrediensene trenger for å lage din egen sunne sjokolade finner du i vår nettbutikk eller i din nærmeste helsekostbutikk. Spør også etter vårt hefte med 28 fristende sjokoladeoppskrifter!

HELÅRSJUL-VARIANTEN

1/2 banan 1 dl frosne blåbær 2 dl eplejuice (helst Meierenes) 1/2 teskje kanel 2 sp skje Herbalife sjokoladepulver 2 dl vann 1 ss yougurt naturell En liten neve isbiter 10-15 valnøtter (legges i til slutt i max 10 sekunder, sånn at de blir litt chunky!) SITRONLEMONADE MED MYNTE

SØTT OG SYRLIG

Lag sitronlemonade: 1 kopp med sukkerkokt vann røres ut i 1 kopp med vanlig vann 1 kopp med presset sitronsaft 4 kopper med vann Avkjøl En neve mynte En neve med isbiter

0,25 liter appelsinjuice 0,25 liter klementinjuice (evt. 1/2 liter appelsinjuice og en klementin) En liten boks med kokosmelk (1 dl) (evt. 2 ss tørket kokos) 1 mango (evt. 1/2 boks) 1/2 boks ananas En neve isbiter

Lag din egen okosjokolade.no sunne sjokolade Uten sukker. For hele familien.

– med god samvittighet

Alle ingrediensene du trenger for å lage din egen sunne sjokolade finner du i vår nettbutikk eller i din nærmeste helsekostbutikk. Spør også etter vårt hefte med 28 fristende sjokoladeoppskrifter! Uten sukker. For hele familien.

okosjokolade.no – med god samvittighet

10 Dette er en temaavis fra MediaWerk Publishing

PERSONLIG ØKONOMI

Gir bedre innsikt i personlig økonomi, og bidrar til økt trygghet og livskvalitet.

Personlig økonomi er en viktig påvirkningsfaktor på vår livkvalitet. R og misligholdt gjeld kan skape langvarige sosiale og helsemessige u Smart er et kompetanseutviklingskurs som gir innføring i personlig økonomi og sammenhengen mellom din økonomi, helse og livskvalitet. Du møter ingen pekefinger i Smart. Vi forteller deg heller ikke hvordan du bør disponere pengene dine. I stedet viser vi deg en metode som gjør at du selv kan ta gode valg for økonomien din. Litt om kurset: * Vi ser på hvorfor det er viktig å ha økonomisk selvinnsikt og økonomisk oversikt * Vi lærer å sette opp Smartkart™ (budsjettere) og setter dette opp for 12 måneder fremover. * Vi lærer om pengebruksmønstre og du sirkler inn ditt. Vi ser på om pengene kan benyttes annerledes, og lager et budsjett basert på alternativ pengebruk. * Vi går igjennom bruken av Smartverktøyene for budsjettering og arkivering av økonomiske papirer krav tiL forkunnskaper: Det er ingen spesielle krav til forkunnskaper for å delta og få et godt utbytte av Smart™. nysgjerrig? Les mer på vår hjemmeside www.karea.no Eller så kan du ringe Anne-Karine D. Halvorsen på telefon: 404 90 928

TEKST MARTE OLEA BORG FOTO iSTOCKPHOTO

DAG så er den totale summen av misholdt gjeld blant norske forbrukere passert 65 milliarder, og over 200 000 nordmenn har i dag betalingsanmerkninger. Dette er et rekordhøyt tall. Vi har derfor satt sammen et ekspertpanel for å drøfte dette problemet og hvordan man best kan komme seg ut av en gjeldskrise. Hvem har gjeld? Og hvordan havner man i en slik situasjon? Silje Sandmæl: For de aller fleste er det helt normalt å ha gjeld i lange perioder av livet som følge av studier og boligkjøp. Det er ikke slik at gjeld og krise henger sammen. Men, mange av de som låner penger for å finansiere sitt forbruk kan ende opp med et gjeldsproblem. Inkassogjelden har økt blant de unge, og jeg tror det kommer av at det skorter på kompetanse, og at det er lettere tilgang til kreditt. Når man flytter for seg selv opplever man en helt ny verden. Da må pengene man har gå til boligutgifter og leveutgifter generelt. Man har ikke lenger råd til de godene man hadde da man bodde hjemme. For mange blir dette et sjokk og de fortsetter med impulskjøpingen. Noe som videre fører til gjeld. Lena K. Heimstad: For de aller fleste mennesker er det helt normalt å ha gjeld i lange perioder av livet. Mange låner penger for å kjøpe eiendeler, for eksempel tv, stereo og hvitevarer, mens andre låner penger for å reise på ferie eller gjennomføre annet forbruk. Knut Egil Asprusten: KAREA Oslo KF erfarer at mennesker i alle aldere har for mye forbrukslån. Ofte har krisen oppstått etter tap av inntekt. Det finnes også de som lar seg friste av lett tilgjengelige kredittmuligheter og avbetalinger.

Hva er den beste måten å løse en gjeldskrise på? Lena: Oversikt over egen økonomi er første bud og en forutsetning for å finne riktig løsning. Silje: Det er å ta tak i seg selv. Det første man må man gjøre er å få en oversikt over hvem man skylder penger og hvor mye man skylder. Deretter må man lage et budsjett, ta inntekten sin og trekke fra alle faste utgifter og levekostnader. Man kan gå inn på SIFO-budsjettet for å finne ut hva som er et normalt forbruk for en person. Til slutt fremstiller man budsjettet til kreditorene sine. Det du kan tilby dem er det du har igjen, altså likviditeten din. En ting man må huske er at kreditorene dine ikke vet at du kanskje har ni til ti andre kreditorer, derfor må du sende forslag til en nedbetalingsplan til alle kreditorene, slik at de ser hvor mye penger du kan betale dem hver, samt hvor lang tid det vil ta. Det er slik jeg operer i Luksusfellen. Har det gått så langt at du har forsøkt alt, og du er ute av stand til å betale for deg kan du oppsøke namsmannen å søke om en offentlig gjeldsordning. En offentlig gjeldsordning vil normalt løpe over 5 år. I denne perioden må du akseptere en nøktern levestandard, slik at mest mulig kan komme kreditorene dine til gode. Med offentlig gjeldsordning blir du på en måte satt i en tvangstrøye. Så jeg anbefaler så langt det lar seg gjøre å få til en frivillig nedbetalingsavtale. Hvilke fallgruver kan man begi seg inn på i en slik prosess? Silje: Fallgruven er at man mister oversikten. Det som er utfordringen er at man prøver å gjøre opp for seg, men ender opp med brannslukking. Knut: En fallgruve er at man isolerer seg med sine problemer. Noen velger å lukke øynene og ikke forholde seg til regningene.

Dette er en temaavis fra MediaWerk Publishing 11

PERSONLIG ØKONOMI

SILJE SANDMÆL: Programleder i Luksusfellen og forbrukerøkonom hos DNB NOR

Markedets første Nå tilgjengelig på App Store.

LENA K. HEIMSTAD: Gjeldsrådgiver ved Bank2

KNUT EGIL ASPRUSTEN: Direktør ved KAREA Oslo KF Senter for Karriereutvikling

Rot i ens egen økonomi utfordringer. En annen fallgruve er at man slipper inn skamfølelsen i for stor grad. Husk å ikke gape for høyt, men ta små skritt i riktig retning. Hvordan velger man riktig løsning som er tilpasset sin egen gjeldssituasjon? Knut: Riktige løsninger er alltid individuelle. Det starter imidlertid alltid med at man skaffer seg god oversikt over inntekter og utgifter. Noen kan frigjøre kapital ved å selge noe de ikke trenger. Andre kan redusere forbruket sitt. Summen av små og store grep kan ende opp i at man kommer ut av krisen. Lena: Utgangspunktet må være at man tilpasser gjeldsbyrden til de inntektene man faktisk har. I tillegg må man ta høyde for at gjelden skal kunne betjenes også ved betydelig høyere renter enn i dag. Hvis man havner i en gjeldskrise, hvem rådfører man seg med da? Lena: Mange finner gode løsninger når de tar kontakt med banken sin. I tillegg gis det mye god veiledning og råd fra de økonomiske rådgiverne i kommunene og hos NAV. Knut: I verste fall, kan man ved hjelp av en gjeldsrådgiver starte en prosess mot å få slettet gjelden – men da må man være forberedt på flere år der man selv ikke styrer over sin egen økonomi. Silje: Det finnes også firmaer som kan hjelpe deg mot betaling. Men skylder du penger, så bør du kanskje ikke skylde enda mer. Du kan også melde deg på Luksusfellen. Hvordan sparer man under en refinansieringsprosess? Lena: Betydningen av å ha en bufferkonto er uvurderlig. Den gir trygghet for at man tåler en brå kostnadsøkning eller en uforutsett utgift eller to. For de som har en bufferkonto vil det være fornuftig å redusere gjeldsbyrden ved å bruke den ledige likviditeten til å nedbetale ekstra på lånene. Nedbetal de dyreste først!

Silje: Mange refinansierer, og ja, det kan være lurt hvis du refinansierer til en lavere rente, men nei, det er ikke lurt hvis du refinansierer til en høyere rente. Og det er det mange som gjør. Jeg har hatt personer som har bakt studielånet sitt inn i et forbrukslån, noe som selvsagt ikke er lurt. Noen mener det dummeste man kan gjøre under en gjeldskrise eller generelt, er å refinansiere. Lena: Det blir en helt feil påstand! Refinansiering av eksisterende lån vil alltid være en fordel for låntakeren dersom det nye lånet har bedre betingelser. For de som har fått en dårlig sammenskrudd økonomi vil det også være en fordel å få refinansiert for eksempel kredittkortgjeld og forbrukslån i et nytt lån med pant i bolig! Å refinansiere for å kunne opprettholde et ikke bærekraftig forbruk er derimot både dumt og uforsvarlig. Ved enhver refinansiering bør det foretas en grundig gjennomgang av kundens totaløkonomi. Analyser av ulike løsningsalternativer vil raskt vise hva som er mest lønnsomt for kunden. Hvorfor bruker vi mer enn vi har? Til tross for at vi vet konsekvensene? Lena: Det er flere grunner til at betalingsviljen ser ut til å forverre seg. En av de viktigste er nok at tilgangen til lånte penger har blitt veldig enkel de siste 15 årene og mange har dessverre lånt mer enn de er i stand til å betjene over tid. Knut: Kravene i samfunnet er de samme enten man er fattig eller rik. Om man vil henge med, kan det være fristende å løse øyeblikkets behov og forskyve tanken på konsekvensene. Impulskontroll er en god ting. Silje: Jeg tror at folk i større grad tar på seg forbruksgjeld for å leve ut The Norwegian dream. Man snakker om det The American dream og jeg tror at The Norweigan Dream oppstå når man ikke ønsket å være dårligere enn naboen, klassekameraten eller arbeidskollegaen sin. At man ønsker å vise at man er vellykket. Forbrukersamfunnet har også utvidet seg, nå er det utskiftninger hele tiden. Pass derfor på å ikke falle i forbrukerfella!

Smart kontroll hvorsomhelst Tilkoblingsmuligheter som tar opplevelsen av hørsel til et helt nytt nivå. Markedsledende. Berikende. Brukervennlig.

Krever ReSound Unite™ Telefonstreamer+ for å fungere. resound.no Made for Android

www.resound.no/Services/ ReSoundControlApp

Varemerkene over eies og brukes av GN ReSound Group og dets datterselskaper. Apple og iPhone er varemerker tilhørende Apple Inc., registrert i U.S.A. og andre lad. App Store er et service mark tilhørende Apple Inc. Android og Google Play er varemerker tilhørende Google.

12 Dette er en temaavis fra MediaWerk Publishing

HØRSELSHEMNINGER

I Norge lider en syvendedel av befolkningen av hørselsproblemer. Av disse er det kun en tredel som bruker høreapparater. TEKST SUSANNE SUNDBYE FOTO iSTOCKPHOTO LMINNELIGE HØRSELSHEMNINGER som er utbredt i Norge er tung hørsel, tinnitus (øresus som er en lyd bare en selv hører) og menières sykdom (en kronisk sykdom i labyrinten i det indre øret). I følge Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) sin hjemmeside viser det seg at 100.000 nordmenn i yrkesaktiv alder hører så dårlig at de kunne hatt nytte av et høreapparat. Fykeslagleder i Oslo, Knut Magne Ellingsen har tidligere vært tillitsvalgt som forbundsleder for HLF.

Manuka Hostesirup med Manukahonning, NZ propolis og urter. 100% naturlig. • Irriterende hoste Kan lindre irriterende hoste, og virke lett slimløsende. • Sår hals Inneholder urtene timian, romhegg, lakris og peppermynte.

Han forteller at hørselshemmede kan slite med psykiske problemer i tillegg til det fysiske. «Du kan tenke deg de som er hardt rammet av tinnitus for eksempel. Da har man konstante lyder i hodet som man aldri blir kvitt, og det kan føre til store psykiske skader.» Ellingsen har selv tinnitus, bruker høreapparat på det ene øret og er døv på det andre. Han sier at noe av problematikken ved hørselstap er at man sosialt fungerer dårlig i forhold til andre. Når man er med mange mennesker og folk snakker i munnen på hverandre, da klarer ikke alle å henge med.

HVERDAG MED HØRSELSHEMMELSE

Når det gjelder muligheter for de hørselshemmede forteller Ellingsen at det er mange som klager over at det ikke er god nok tilrettelegging i skoler. «Noe som er blitt mer vanlig blant unge og voksne er skrivetolker, men det er dessverre ikke nok av dem. Dette er noe HLF jobber med.» forteller Ellingsen. Martin Holden (20) er elev på Briskeby videregående som ligger i Drammen. Det er den eneste videregående skolen i landet for elever med hørselshemninger. «Jeg trives veldig godt, og er fornøyd med tilrettelegginga, lærerne og elevene, det er

veldig fint å være i et miljø hvor andre er hørselshemmede også.» Han forteller at det til tider kan være vanskelig å få med seg ting hvis han er på fest, og at små misforståelser kan oppstå i hverdagen, så han må ofte dobbeltsjekke ting. Holden har vært hørselshemmet siden han var en ung gutt. Han er døv på det ene øret hvor der har Cochlea Implantat (CI), og på det andre øret er han sterkt tunghørt, hvor han da benytter seg av høreapparat. Til tross for sin nedsatte hørsel lever Martin som all annen ungdom, nokså problemfritt, takket være de hørselstekniske hjelpemidlene som hjelper ham gjennom hverdagen. Holden valgte å gå på Briskeby Videregående fordi han ikke kunne gå på en vanlig hørende skole. Han forteller at selv om han hadde tilrettelegging på ungdomsskolen, så var det fortsatt vanskelig. I Norge er omtrent 3000 barn og unge under 20 år hørselshemmede , i følge HLF sin hjemmeside. Han forteller videre at de er rundt 50 elever på Briskeby Videregående, og at det er 60 nye søkere til høsten. «Det er veldig bra at skolen har kommet mer i lyset.» Sier Holden. På både barne- og ungdomsskolen forteller Holden at det har gått fint. Skolene var godt tilrettelagt i forhold til hørselsproblemet hans. Bruk av mikrofoner i klasserommet og ved å sitte der det var best lyd i forhold til de andre elevene gjorde skolegangen hans enklere. Det sosiale har heller ikke vært et problem for Holden. «Jeg har drevet med idrett hele livet, og de har tatt meg godt inn i miljøet. Jeg har alltid vært veldig åpen om min hørselshemning, så jeg tror at på den måten jeg har fått det til å virke mer naturlig.» Avslutter han.

Manukahonning Manukahonning MGO™ 400 inneholder 400mg/kg av det bakteriehemmende stoffet methylglyoxal MGO™, mens vanlig honning inneholder kun 0-10 mg/kg! Det høye naturlige innholdet av methylglyoxal gir honningen unike egenskaper som gjør at den kan styrke immunforsvaret, være bra ved forkjølelssesymptomer samt for halsen og magen.

Visste du at sterilisert Manukahonning brukes i behandlingen av vanskelige sår som ikke gror ved flere norske institusjoner og sykehus?

• Propolis Inneholder propolis som er antiseptisk og kan styrke immunforsvaret.

Blomstene på Manukabusken har et svært høyt naturlig innhold av det bakteriehemmende stoffet MGO™ - buskene vokser kun i uberørte områder på New Zealand.

• God smak En oppfriskende smak av peppermynte og solbær.

Kjøpes i helsekosten eller på www.arnika.no Importør: Norges NaturmedisinSentral, PB 529 Brakerøya - 3002 Drammen

Given by Nature, Proven by Science.

Dette er en temaavis fra MediaWerk Publishing 13

14 Dette er en temaavis fra MediaWerk Publishing

HJERNETRIM

hjelpe en å bli kvitt en uvane og til og med å oppnå lykke. – Mange av oss sliter med en backlog av ting vi ikke har fått gjort. Det gjør oss stresset og gir oss dårlig samvittighet. Med riktig hjernetrening kan vi få oppgavene overstått og holde hodet over vann. Det får vi mer overskudd av, sier Wedde.

Du er medlem av et treningsstudio, fem om dagen, velger nøkkelhullproduktene og sørger for å få en god natts søvn. Men hva gjør du for å trene hjernen? TEKST NAJA SØTJE ILLUSTRASJON iSTOCKPHOTO

ANNSYNLIGVIS IKKE SÅ MYE. Ennå. Men i følge daglig leder av Hjerne- klubben.no og hjernetrener Frank Wolfgang Wedde er det bare et spørsmål om tid før man kan trene hjernen på ditt lokale treningssenter. – Hjernetrening er allerede stort i USA og Asia. Det investeres i dag store summer i hjerneforskning, og det dukker derfor opp stadig flere vitenskapelige metoder for å trene hjernen på en effektiv og morsom måte. Forskningen viser at hjernetrening er like viktig i en sunn livsstil som fysisk trening, søvn og riktig mat. Treningen gir oss en mer velfungerende hjerne og mental helse, i tillegg til at det forebygger alderssykdommer som demens, forklarer Wedde.

HJERNEN VOKSER

Grunnen til denne plutselige fremkomsten av hjernetreningstilbud er at nyere forskning viser at hjernen kan vokse hver dag. – Der forskerne tidligere trodde at hjernen sluttet å vokse i midten av 20-årene, vet de nå at den er fleksibel, kan «oppgraderes» og trenes til å bli sterkere livet ut, forteller Wedde. I praksis betyr dette at vi ved å trene hjernen kan man skape nye nervebaner, slik at man lettere kan bryte gamle atferdsmønstre, som for eksempel dårlige spise-, søvn- og treningsvaner. Hjernen styres nemlig av elektrokjemiske signaler, og disse følger minste motstands vei. – Forestill deg at du løper i jungelen. Første gang er det kanskje tungt. Området er ukjent og gjengrodd. Du må bruke tid og krefter på å kutte ned lianer for å komme

HVORDAN TRENE HJERNEN

frem. Neste gang er det lettere og allerede etter et par ganger har du en sti eller vei du kan løpe på. I motsetning til fysisk trening kommer resultatene med hjernetrening fort, forklarer Wedde. Hjernetrening kan bidra til en høyere grad av fokus og disiplin, bedre tall- og logikkforståelse og kan mange-doble hukommelsen. Dette er nyttig hvis man vil ta til seg mer kunnskap på jobben, komme raskere og lettere gjennom studiene, eller utvikle seg som menneske. Det kan også

Hjernetrening kan omfatte flere områder slik som for eksempel hukommelse, fokus, hoderegning og evnen til å lære språk. Uansett hensikt med treningen, handler det om å stadig utfordre hjernen med nye lærdommer ved å løse utfordringer og bryte det daglige tankemønsteret. Det er ifølge Wedde nok å trene 5 til 15 minutter hver dag for å oppnå resultater. Og så bør man ha det gøy. – Hukommelsen fungerer best når vi aktiviserer den fantasifulle delen av hjernen, samme sted som følelsene våre også er. Det er derfor du husker alt det som har vært moro.

Forskning viser at hjernetrening er like viktig i en sunn livsstil som fysisk trening, søvn og riktig mat. Frank Wolfgang Wedde, hjernetrener

Her gir det nettbaserte hjernetreningssenteret Hjerneklubben.no deg tre metoder som gir deg bedre fokus, økt hukommelse og bedre tallforståelse. BEDRE FOKUS - KUTT MULTITASKINGEN

BEDRE HODEREGNING – MORSOMME TRIKS

ØK HUKOMMELSEN – FANTASÉR OG HUSK

Hva: Noe av det beste du kan gjøre for å få bedre fokus er å slutte å multitaske. Vi mennesker har null evne til å multitaske, særlig gutta. Du taper enormt med energi og tid ved multitasking når hjernen bytter mellom oppgavene. Ifølge forskning nylig gjengitt i The Wall Street Journal tar det oss 23 minutter ekstra for ordentlig å komme i gang med det vi holdt på med før vi skrudde om. Slå derfor av alle forstyrrelser som Skype, Facebook og e-post, og gjem disse til noen få avmålte tidssoner i løpet av dagen (et godt tips er programvaren SelfControl, som gir deg mulighet til å blokkere disse tidstyvene av noen nettsider, journ. anm). Resultat: Du vil få en bedre mental hygiene, et bedre fokus og økt effektivitet i hverdagen. Du vil få unna backlogen, minske den dårlige samvittigheten, og få bedre impulskontroll ved å ta én ting om gangen.

Hva: Tallforståelse og logikk er viktig for hjernen. Om vi liker det eller ikke så er vi i dagens samfunn omringet av tall – døgnet rundt. De fleste av oss har vel og merke blitt helt avhengig av kalkulatorer eller teknologiske duppeditter for å forholde seg til tall. Venn deg derfor til å leke deg med litt hoderegning hver dag, slik som å summere kvitteringen din i hodet neste gang du går på butikken. Ta for eksempel dette lyntrikset: for alle doble tall som slutter med 5 (25x25, 45x45, osv) er det fort gjort å regne ut kvadraten – alle disse slutter nemlig med 25. Alt du trenger å gjøre for å regne ut hva som kommer foran er å ta det første sifferet og gange det med tallet som er ett nummer større. 25 x 25 blir dermed 2 x (2+1) = 6. Og når vi legger til 25 får vi = 625. 75 x 75 blir dermed 7 x 8 = 56, og når vi legger til 25 får vi = 5625. Resultat: Du vil få en større forståelse for tall og logikk, oppleve en mestringsfølelse, som igjen vil gi mindre angst til å gjøre noe nytt.

Hva: For å huske noe nytt må du lage en kobling mellom det nye og noe som er kjent. Alt som er annerledes, på kanten eller tabu, husker vi. Eksempelvis et av primærbehovene våre: sex. Slik er vi skrudd sammen. La oss si at du skal lære deg det spanske ordet «un coche», som betyr «en bil». Hva kan «un coche» høres ut som på norsk? Hva med «en kåt skje»? Se for deg en bil, som ordet jo betyr, der det i stedet for Mercedesstjernen er en stor skje som står rett opp. «Un coche» er hankjønn, så bilen er en blå Donald Duckbil, med en «kåt skje» på panseret, som leter etter den rosa Dollybilen. Se for deg at den kjører rundt og er kåt og prøver å finne Dollybilen. Resultat: Morsomme huskefantasier kan hjelpe deg til å lære 300-500 gloser i et nytt språk på en helg. Du kan doble hukommelsen din på én dag.

Dette er en temaavis fra MediaWerk Publishing 15

VI LØSER MANGE UTFORDRINGER Bank2 gir lån til kunder som av ulike årsaker ikke får dekket sitt finansieringsbehov i andre banker.

PRIVAT (konflikter, skilsmisse og samlivsbrudd) Økonomisk hjelp som del av en konfliktløsning Refinansiering ved fare for tvangssalg

Likviditetslån i forbindelse med skilsmisse og samlivsbrudd Mellomfinansiering ved kjøp av ny bolig

BEDRIFT (restrukturering og insolvens) Finansiering og refinansiering Prosjektfinansiering Likviditetslån

Bank2 tilbyr privatpersoner og bedrifter finansielle løsninger som gir den nødvendige fleksibilitet på kort og lang sikt. Lånet forutsettes sikret med pant i fast eiendom.

RING OSS - BE OM Å FÅ SNAKKE MED EN AV VÅRE RÅDGIVERE bank2.no - tlf: 24 13 20 60

16 Dette er en temaavis fra MediaWerk Publishing

RØYKESLUTT

Eksisterer ikke. Men det finnes flust av hjelpemidler og tjenester på markedet, tips og erfaringer å sanke av. Her får du en dose inspirasjon til å finne din egen vei til røykfrihet. TEKST NAJA SØTJE ILLUSTRASJON ANDREAS TYLDEN

ET ALLER VIKTIGSTE er at man finner en reel motivasjon til å slutte, sier Karl Erik Lund, forskningsleder ved Statens institutt for rusmiddelforskning. Han legger til at de fleste som klarer å slutte gjør det av helseårsaker. – Det gjelder å fokusere på gevinstene ved røykeslutt, som for eksempel at man kan være en god rollemodell for barna sine, eller rett og slett utgiftene. Av én million røykere gjør 250 000 et forsøk på røykeslutt hvert år. 15 000 av dem lykkes. De dårlige tallene er i følge Lund grunnet mangel på motivasjon kombinert med manglende mestringsevne. – De fleste røykere er ambivalente. De ønsker å slutte, men de ønsker også kosen som er forbundet med det å røyke. Hvis lysten til å røyke overstiger lysten til å slutte sprekker man, forklarer han. Å etablere

mange og tungtveiende grunner for å slutte er ditt kanskje viktigste våpen. Og de finnes det jo flere av. HJELPETILBUD

Størsteparten av de som slutter å røyke, gjør det på egenhånd. Likevel kan det være fint å vite at hjelpetilbudene er mange og varierte. De mest brukte metodene er i følge Helsedirektoratet veiledning og medisinsk behandling. Veiledning kan man blant annet få hos fastlegen eller ved å ringe Røyketelefonen 800 400 85. Av medikamentelle hjelpemidler finnes det tre alternativer i Norge. Det finnes nikotinlegemidlene som kan kjøpes i butikken og på apotekeket. De fås som tyggegummi, plaster, inhalator eller tabletter, og tilfører kroppen nikotin slik at man skal kunne konsentrere seg om å bryte røykemønsteret sitt. Bupropin og Vareniklin må man til legen og få resept på. Bupropion er et antidepres-

sivum og virker ved å blokkere dopaminopptaket. Dette skal gi færre abstinenssymptomer ved røykeslutt (Helsenorge). Vareniklin blokkerer nikotinreseptorene i hjernen slik at røyksuget og nytelsen ved røyking dempes. Ifølge Helsedirektoratet har Vareniklin best effekt, mens det er usikkerhet om hva som virker best av nikotinlegemidler og bupropion. – For noen er legemidlene en hjelp. For noen er det kanskje troen på medisinene som gjør forskjellen, sier forskningsleder Karl Erik Lund. ALTERNATIVE BEHANDLINGSFORMER

Ifølge en rapport fra Helsedirektoratet har hverken hypnose, akupunktur, laserterapi eller elektrostimulering effekt på røykeslutt. Lund er imidlertid ikke helt negativ: – Vi ser vi at det å underlegge seg behandling – uansett innhold – i visse tilfeller kan påvirke adferdsmønsteret og være et hjelpemiddel for noen, sier han.

Ønsker du deg hund?

SNUS OG ELEKTRONISKE SIGARETTER

Hverken snus eller den såkalte e-sigaretten anbefales av myndighetene på grunn av det høye nikotininnholdet. Til tross for advarslene har snus likevel vært den mest brukte sluttemetoden for røyking i Norge i mange år ifølge Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). – Ettersom snus inneholder mer nikotin enn for eksempel nikotintyggegummien har den bedre effekt ved røykeslutt, forklarer Lund forskningsleder ved SIRUS. Det samme gjelder den elektroniske sigaretten som er forbudt å importere til Norge for videresalg, men som kan kjøpes til privat bruk på nett. Det er ikke forsket mye på sidevirkningene, men forskningen som er gjort viser at e-sigarettens innhold ikke ser ut til å være spesielt farlig. – Røykerne tolerer den bra, opplever ikke irritasjon, og sigaretten ser ut til å ha effekt særlig for nedtrapping av tobakksforbruket. Men foreløpig vet vi ingenting om langtidskonsekvensene, understreker han.

Norsk Kennel Klub (NKK) er Norges største hundeeierorganisasjon, og jobber aktivt for å framheve hundens betydning under mottoet:

» Hundehold innebærer mye ansvar, og bør være nøye planlagt og gjennomtenkt. » I Norsk Kennel Klubs brosjyre «Vil du bli hundeeier?» får du all informasjon du trenger.

Brosjyren kan lastes ned grat is fra våre nettsider: www.nkk.no Du kan også få den tilsendt til portokostnader ved å sende SMS med kodeord HUND (ditt navn og adresse) til 2010, eller den kan kjøpes i NKKs nettbutikk (beg ge deler koster kr. 12,-).

www.nkk.no

Dette er en temaavis fra MediaWerk Publishing 17

RØYKESLUTT GEVINSTENE VED RØYKESLUTT MERKER DU ALLEREDE ETTER 20 MINUTTER. 20 MINUTTER ETTER RØYKESLUTT: * har blodtrykket og pulsen gått ned til et normalt nivå * har du fjernet en viktig årsak til å få rynker i ansiktet altfor tidlig * slipper du å bekymre deg for over 4000 giftstoffer du suger i deg med hver sigarett. Et av disse stoffene er akrylamid, som også brukes som tetningsmiddel i tunneler. 8 TIMER ETTER RØYKESLUTT: * blir du mindre trøtt * har du forlenget livet med 5-7 minutter for hver sigarett du ikke røyker 24 TIMER ETTER RØYKESLUTT: * har faren for et hjerteinfarkt begynt å synke * har du spart i underkant av 100 kroner hvis du tidligere røykte én pakke om dagen 2 UKER – 3 MÅNEDER ETTER RØYKESLUTT: * har blodsirkulasjonen og lungekapasiteten blitt såpass mye bedre at det kjennes lettere å bevege seg raskt * har du fått økt blodsirkulasjon også i ryggvirvlene og dermed redusert risikoen for ryggproblemer * har huden begynt å få tilbake et friskt, rødlig skjær i stedet for det tidligere gråaktige * har smaks- og luktesansen våknet til liv, og mat og drikke smaker bedre

GERD BREDKJÆR (45)

Akupunktur og positiv tankegang. Sluttet å røyke for to og et halvt år siden etter å ha røykt 20 om dagen siden tenårene. Hvorfor bestemte du deg for å slutte? – Det var tungvint med røykeloven – man kunne ikke røyke noen steder. Det var irriterende å lukte røyk hele tiden, og da kameratene til barna mine begynte å ville låne sigaretter av meg, var det var nok. Hvordan sluttet du? – Jeg ringte en akupunktør og fikk en tid 14 dager senere. Jeg ville ikke bli avhengig av

andre ting istedet, som for eksempel niktotintyggegummi. De 14 dagene brukte jeg på å innstille meg på at jeg skulle slutte. Jeg fant motiverende hjemmesider. Jeg forsøkte å finne frem til alle de gode tingene ved å slutte å røyke. Hjalp akupunkturen? – Ja, ikke direkte på nikotintrangen, men den tok de ubalansene som oppstod i kroppen når den ikke fikk det den hadde vært vandt til. Hva gjorde du når du fikk lyst på røyk? – Spiste lakris og pastiller. Plutselig kunne jeg smake alt mye bedre! Jeg sørget for å ha med meg masse gulerøtter så jeg alltid hadde noe å beskjeftige munnen med. Det hjalp på vanen,

Lysten til å røyke har jeg fortsatt, men ikke behovet.

som var den vanskeligste å komme av med. Nikotintrangen gikk over etter noen dager. Kjenner du forskjell som ikke-røyker? – Lysten til å røyke har jeg fortsatt, men ikke behovet. Det er deilig å gå forbi noen som røyker og kunne lukte at de stinker. Det er deilig å slippe å skulle stå ute i regn og kulde. Og det er deilig å kunne tillate seg å si til barna at de ikke kan røyke. Har du noen gode røykesluttetips? – Bruk tid på å endre tankene dine. Undersøk fordelene ved røykeslutt og dyrk dem. Hvis du liker å drikke kaffe fokuser på hvor godt den smaker allerede etter en dag uten røyk. Etter to dager. At det blir lettere å gå i trapper. At klærne dine aldri trenger å lukte røyk igjen. Sett delmål. Finn motiverende hjemmesider og bøker. «Endelig ikke-røyker!» hjalp meg. Det er faktisk ikke så vanskelig!

4–6 MÅNEDER ETTER RØYKESLUTT: * Skal flimmerhårene i luftrørene være ”friskmeldt” og de arbeider nå for fullt med å rense opp i lungene. * Er skadene som røykingen forårsaket i blodårene, i gang med å bli reparert. * Er faren for at du skal rammes av en blodpropp mye mindre enn da du røykte. 1 ÅR ETTER RØYKESLUTT: * Er faren for å få innsnevringer i blodårene og hjerteinfarkt bare halvparten så stor som hvis du hadde fortsatt å røyke. * Har immunforsvaret blitt bedre, og du kan lettere stå imot forkjølelser og andre sykdommer. * Er risikoen for å få allergier og luftveiskatarr betraktelig mindre. * Har kroppen blitt i stand til å lege magesår raskere, og du har redusert risikoen for å få tilbakefall av magesår. 5 ÅR ETTER RØYKESLUTT: * Kan celler i et forstadium til kreft få muligheten til å leges. * Er risikoen for å utvikle kreft i munn, hals, strupe, urinblære, nyrer, livmorhals og bukspyttkjertel betraktelig redusert. * Har du latt være å røyke ca 35 000 sigaretter (utregning basert på 20 sigaretter om dagen). 10 ÅR ETTER RØYKESLUTT: * Er risikoen for at du skal få lungekreft halvert sammenlignet med om du hadde fortsatt å røyke. * Har du fått ekstra tid som tilsvarer omtrent 1 år av den våkne tiden du før røykeslutt brukte på røyking. (helsenorge.no)

PELLE NÆSS

EIRIK MOLDAL (32)

Kald tyrker. Pleide å røyke 40 om dagen, opp til 80 i helgene. Vært røykfri i 6 1/2 år.

Fra røyk til snus. Røyket i 17 år, 20 om dagen. Sluttet for litt over et år siden.

Hvordan sluttet du? – Jeg bråsluttet. Etter en kveld på byen spurte konen min Mette om vi skulle slutte å røyke. Jeg hadde ikke overveid det, men sa ok. Var det første gang du forsøkte å slutte? – Nei, hadde holdt opp én gang før, noen år tidligere. Da hadde en kammerat fått beskjed av legen om at han måtte stoppe. Så jeg sluttet med ham. Helt rått da og. Det ble til tre år den gangen. Kjenner du noen fordeler ved å være røykfri? – Jeg slipper røyklukta. Og det er bra for jeg har fått bedre luktesans. Formen er det så som så likevel, av andre årsaker. Gode tips til den som vil slutte å røyke? – Pass på å gjøre noe annet så du slipper å tenke på suget.

Hvordan sluttet du? – Gradvist – over et par år med en glidene overgang til snus. Er det bedre å være røykfri? – Ja. Jeg har god samvittighet for at jeg ikke ødelegger kroppen mer enn jeg burde. Selv om snus heller ikke er så bra. Jeg har fått litt bedre kondis. Jeg slipper å tenke på røyk alle de stedene man ikke får røyke; flyplasser, tog, bil, skole, kino. Gode tips til den som vil slutte å røyke? – Begynn å snus. Hvis du ikke liker snus, tving deg selv til å like snuse. Ha en 20-pakning i fryseren. Det er en psykisk trygghet. Da trenger du ikke tenke på at du ikke har det i huset. Jeg har en 20-pakning som alltid ligger i fryseren. Det er en slags pokal. Når den er full, har jeg vært flink.

Bli medlem i HLF Har du nedsatt hørsel? Er du rammet av tinnitus eller balansesykdommen ménière? CI-operert eller forelder til hørselshemmet barn? Bli medlem i HLF for kun 450 kr i året!

MEDLEMSFORDELER

HLF

Hørselshemmedes Landsforbund

18 Dette er en temaavis fra MediaWerk Publishing

FORURENSNING

Det er tydelige sammenhenger mellom levekårsproblemer, livskvalitet og store miljøbelastninger. Ved å reise kollektivt og å holde Oslo rent og trivelig kan du gjøre underverker for byen din – og deg selv. TEKST HEIDI KRISTIN LANGBERG ILLUSTRASJON ANDREAS TYLDEN

TØY, FORURENSNING OG FORSØPLING kan påvirke helsen vår, både fysisk og psykisk. De store byene i Norge sliter både med helseskadelige gasser og partikler i luften, og hvordan de skal få plass til alle bilene. I Norge har vi nemlig 2,1 millioner personbiler, og antallet øker. Veitrafikken står for utslipp av omtrent 10 millioner tonn CO2 i året, og lette bensindrevne biler for rundt 10 000 tonn nitro- genoksid. Ruters viktigste miljømål er å tilrettelegge for at flest mulig velger kollektivtrafikk fremfor bil. Miljøkostnadene, i form av utslipp, støy, ulykker og kø, er nesten en hel krone høyere per person ved å kjøre bil fremfor å velge trikk eller buss. Å kjøre med

T-banen gir desidert minst miljøkostnader. Mens bilen koster 1,33 kroner per personkilometer, koster T-banen kun 0,13 kroner. – Vårt samfunnsbidrag er å frakte mest mulig folk best mulig fra A til Å på en effektiv, attraktiv og miljøvennlig måte. Ved å velge kollektivreise tar man et aktivt miljøvalg, sier Gro Feldberg Janborg, kommunikasjonsrådgiver i Ruter. Ruter har i de siste årene satt i gang flere tiltak for å modernisere kollektivtransporten i en mer bærekraftig retning, blant annet ved å innføre busser drevet av biogass. Dette er for å fokusere på det lokale miljøet og de helsemessige aspektene. – Busser som kjører på biogass har 40 % lavere utslipp av nitrogendioksid og 80 % lavere utslipp av partikler enn en vanlig dieselbuss.

Vanskelig å lese pensum?

I 2010 fikk vi våre første biogassbusser, og i 2011 ble 22 nye busser satt i drift. Vi har også 51 leddbusser som kjører i sentrum, som nå går på naturgass. Fra april i år har vi tilgang på nok biogass til å få dekket drivstoffbehovet til disse bussene også, sier Johanna Stigsdotter, miljøkoordinator i Ruter. 100 % FORNYBAR ENERGI

Oslo kommune satser på å produsere biogass ved å unytte ressursene i lokalmiljøet, som kloakk og matavfall. Ruter har også busser som kjører på biodiesel, bioetanol og hybridbusser, i tillegg til et forsknings-

prosjekt med hydrogenbusser. Ruter har også båter som går på gass. Alle trikker og T-baner kjører på sertifisert fornybar strøm. – Det innebærer at vår eier, Oslo kommune, betaler litt mer for dette for å garantere at dette produseres på fornybare ressurser. Ruter har som mål at all kollektivtrafikk kun skal bruke fornybar energi innen 2020. – Alle bybusser skal minst ha EU-standarden Euro 6, som har redusert utslipp av nitrogendioksid og partikler, i 2020. Trikk og T-bane har nullutslipp, og veldig mange reisende.

I Oslo rydder vi for ca 200 millioner kroner i året. Av de går omtrent 80 millioner bare til fjerning av tagging.

Vanskelig å lese pensum?

Få studielitteratur som lydbøker fra NLB. Et gratis tilbud for alle som har problemer med å lese vanlige bøker. Sjekk ut www.nlb.no for mer informasjon!

Få studielitteratur som lydbøker fra NLB. Et gratis tilbud for alle som har problemer med NLB - biblioteket for lyd og punkt tlf: 22 06 88 10 e-post: utlaan@nlb.no å lese vanlige bøker. Sjekk ut www.nlb.no for mer informasjon!

NLB - biblioteket for lyd og punkt

tlf: 22 06 88 10

e-post: utlaan@nlb.no

Dette er en temaavis fra MediaWerk Publishing 19

FORURENSNING

Vi jobber derfor med å få mer materiell og økt kapasitet på skinnene, forteller Stigsdotter. For selv om passasjerantallet øker, så reduseres de absolutte utslippene. Ruter sitt klimanøytrale kollektivtilbud vil bidra til å redusere både støy, kødannelse og skadelige klima- og helseutslipp. Med den stadig økende befolkningen er Ruter en av pådriverne i samfunnsutviklingen, ved å delta i prosesser som omhandler byplanlegging og reguleringsplaner for nærings- og boligområder. De har utarbeidet planer som går 50 år frem i tid for å vise hvilke behov som dukker opp, og hvilke løsninger de vil arbeide med. – Man må tenke på fortetting ved knutepunkter, og på utbygging utenfor sentrum. At man i større grad må sette fra seg bilen på en innfartsparkering utenfor bykjernen, og ta tog, T-bane eller buss innover til sentrum i stedet, sier Gro Feldberg Janborg.

systemet og Rusken. Så går de hjem, og rydder i barnehagen og nærmiljøet. Ruskengeneral Jan Hauger synes det er viktig og veldig hyggelig å jobbe med ivrige barn om en renere by. – De ser alvoret og viktigheten med det. Vi møter foreldre som forteller at de får påpakninger av barna sine for å ikke ta kildesortering og søppelkasting på alvor. Rusken ønsker å jobbe med alle Oslo- borgere, og jobber mot og med skoler, næringslivet, frivillige organisasjoner, velforeninger og boligkooperasjoner. De har også et eget prosjekt som heter Gaterusken: – Det er et samarbeid med Kirkens Bymisjon, som gir vanskeligstilte en mulighet til å jobbe i byen. Vi har kjørt prosjektet i to år og fått veldig mange positive tilbakemeldinger på dette – ikke minst fra de som jobber. De blir sett på som positive mennesker som ønsker å gjøre noe for Oslo. DUGNADSÅND

EN REN, RYDDIG OG TRIVELIG BY

I 1976 ønsket Oslo kommune en funksjon som skulle jobbe for å holde Oslo ren, ryddig og trivelig. Daværende Oslo-ordfører Albert Nordengen etablerte derfor Rusken. Rusken skulle være en funksjon som ikke var byråkratisk, og ble organisert slik at han skulle kunne få lov til å snakke med alle byrådsavdelingene, etatene og bydelene i Oslo kommune – med hvem som helst, når som helst. – Rusken kan ta beslutninger kjapt. Dette er veldig viktig når vi eksempelvis får melding fra Oslos borgere om at det er forsøplinger i byen. Rusken kan rykke ut og gjøre noe med en gang, eller kontakte de som har ansvaret for å rydde, eller organisere ryddeaksjoner med frivillige organisasjoner og andre ressursgrupper i nærmiljøet, forteller Ruskengeneral Jan Hauger. I Oslo rydder vi for ca 200 millioner kroner i året. Av de går omtrent 80 millioner bare til fjerning av tagging. Renholdskostnadene er høye og mye av dette er unødvendige penger. Her har Rusken en viktig rolle, ved å jobbe med holdningsskapende arbeid. Allerede så tidlig som i barnehagen får Oslobefolkningen lære om å holde byen ren. – Barnehagene kommer til Rådhuset, og får sitt første møte med det offentlige

Rusken engasjerer rundt 200 000 mennesker hvert år. Det er en veldig positiv utvikling. – Noen sier at dugnadsånden har blitt redusert, men vi i Rusken opplever at innstillingen til å jobbe med oss er økende. Det syns vi er veldig hyggelig. Å sørge for at vi kaster avfallet i avfallsdunken og ikke på gata, gjør at avfallet kan brukes på nytt. Det kalles ikke søppel lenger – det kalles “ressurs på avveie”, forteller Hauger. I 2012 ble Rusken nominert til Eurocity Awards’ pris for måten de samhandler med Oslos innbyggere på for en ren og trivelig by. De vant ikke denne gangen, men Jan Hauger har troen på at Oslo ligger godt an til å vinne andre priser for bymiljøet. – Vi har som ambisjon å bli kåret til Europas miljøby i 2016. Der blir Rusken en viktig bidragsyter til å påvirke de holdningene som gjør at vi kan fremstå som en flott miljøby. Og ved å la holdningene påvirkes av Ruskens glede for et rent og ryddig Oslo, vil gleden smitte over på humøret og helsen til osloborgerne. – Det at vi har det rent, ryddig og trivelig gjør oss mer positive og blide. Vi blir mer stolte av byen vår. Det at det er rent gjør noe med sinnet, som igjen fører til god livskvalitet. Avslutter han.

Lek og lær! www.tekniskmuseum.no

20 Dette er en temaavis fra MediaWerk Publishing

Ren by

skaper trivsel

Derfor er det viktig at vi sammen gjør en innsats for å holde byen vår fri for forsøpling. Snart går årets ruskenaksjoner av stabelen og du kan være med på å gjøre en forskjell. Les mer på www.rusken.no