Dette er et avismagasin fra MediaWerk Publishing
02/2013
- En guide til bedre helse og livsglede
Spar penger på behandling i utlandet.
JOGGING STEG FOR STEG: Den beste treningen finner du utenfor døren din.
Salus pEr aquam: Helse gjennom vann.
SIDE 9
God effekt på atopisk eksem, kløe og irritert hud
AktivitetSguide: En litt annerledes trening. SIDE 10
SIDE 18
2 Dette et avismagasin fra MediaWerk Publishing
Ønsker du deg hund?
LEDER
» Hundehold innebærer mye ansvar, og bør være nøye planlagt og gjennomtenkt. » I Norsk Kennel Klubs brosjyre «Vil du bli hundeeier?» får du all informasjon du trenger.
Norsk Kennel Klub (NKK) er Norges største hundeeierorganisasjon, og jobber aktivt for å framheve hundens betydning under mottoet:
Brosjyren kan lastes ned gratis fra våre nettsider: www.nkk.no Du kan også få den tilsendt til portokostnader ved å sende SM S med kodeord HUND (ditt nav n og adresse) til 2010, eller den kan kjøpes i NKKs nettbutikk (begge deler koster kr. 12,-).
www.nkk.no
INhouse Ny iNteriør butikk
THE
Vi kan tilby alt aV interiør Har satset mest på trendy betongbord, betongskap, konsoll, reoler og Tv benker. Lamper fra FdC. Dette er franske lamper som du får i mange forskjellige farger. Lekre smykker Tresor Paris.
innendørs. Vi har møtt løpeekspert i Adidas, Hanne Lyngstad. Les om dette på side 9. Vi har også skreddersydd en guide til deg som vil prøve en litt annerledes form for trening. Vi sendte våre journalister ut i felten. Der måtte de prøve seg på pole dancing, klatring og LaserTag. Også går vi tilbake i tid. Helt tilbake til 25 år f.Kr, til spabehandlingens opprinnelse. Les om romerske bad, hammamer, Ludvig XIII sitt første bad og hvordan dagens vaskerutiner står i dialog med fortidens badetrender på side 10 og 11. I tillegg har vi laget en opplevelsesguide som viser deg hvordan du kan utnytte hovedstadens rekreasjons- og kulturelleopplevelser. God lesning!
Marte Olea Borg Redaktør
UTGAVE: 02/2013
Vi tilbyr også konsulent tjenester
Ansvarlig utgiver Mediawerk Publishing Limited
Cover iStockPhoto
Daglig leder Phuong C. Van Phan
Art Direction LOUD AND CLEAR AS www.loudandclear.no
Sjefsfredaktør Marte Olea Borg Redaksjonen Susanne Sundbye Kari Mette Hole Marte Olea Borg
Følg også med på vår hjemmeside www.inthehouse.as
Vi ønsker deg velkommen inn Interiørkonsulent Eli Skogsrud, Telefon 22 22 86 83/90 86 78 37
I
denne utgaven av NyPuls! har vi sett nærmere på behandlingsreiser til utlandet, både kosmetiske og medisinske. En medisinsk behandlingsreise skal tilrettelegge for en helhetlig behandling slik at du lettere kan mestre sykdommen og livssituasjonen din. Dette er ment som et supplement til tradisjonell behandling hjemme i Norge. Vi har møtt assisterende seksjonsleder ved seksjonen for behandlingsreiser ved Oslo Universitetssykehus, Kari Berg. Bla deg frem til side 4. En blomstrende trend er å dra til utlandet for å gjennomgå kosmetisk kirurgi – være seg plastisk kirurgi, synskorrigering eller tannbehandling. Dental Norge er en tannlegeklinikk som har lokaler både i Kristiansand og Serbia. Vi snakket med daglig leder, Igor Salai om kostnader, kvalitet og kortere køer. Les mer på side 5. Mennesker er skapt til å være i bevegelse. Våren har meldt sin ankomst, og vi har tatt for oss flere treningsformer, både utendørs og
NyPuls!
Besøk oss i Baldersgt. 5 på Frogner i Oslo
Untitled-1.indd 3
Vi nordmenn reiser til utlandet for mer enn bare shopping.
03.05.12 14.20
Foto Andreas Fausko Susanne Sundbye Marte Olea Borg iStockPhoto Tekstredigerer Håvard Nyhus
Trykk Nr1 Trykk Distribusjon Dagbladet Redaksjonen tar ikke ansvar for ubestilt materiell Mediawerk Publishing Limited Bogstadveien 27b N-0355 Oslo Telefon 95 24 34 88 info@mediawerk.no
Dette et avismagasin fra MediaWerk Publishing 3 www.renault.no
NYE RENAULT CLIO
FRA 164.900,-
5-årsgaranti/100.000 km. Pris inkluderer mva., frakt og levering Oslo (Clio 1.2 16V 75hk). Forbruk blandet kjøring fra 0,55 l/ mil. CO2-utslipp 127 g/km. Avbildet modell kan ha avvikende farge og utstyrsnivå fra pristilbud.
4 Dette et avismagasin fra MediaWerk Publishing
BEHANDLINGSREISER
I Norge tilbys behandlingsreiser til varmere strøk som et supplement til tradisjonell behandling her hjemme. Tilbudet gjelder pasienter som kan ha en fordel av behandling i varmere klima. TEKST Redaksjonen FOTO iStockphoto
Verdien av behandlingsreiser
slik at man bedre kan mestre sin sykdom og livssituasjon, sier Berg.
F
rode Guldvik (55) lider av leddgikt (RA). Han forteller behandlingsreisene har hatt en stor innvirkning på kroppen. – Et varmt og tørt klima med jevn temperatur og trykk, gjør at du har større og bedre muligheter til å trene deg opp, sier han. – Mennesker som er diagnostisert med revmatisk inflammatoriske leddsykdommer, psoriasis, postpoliosyndrom og kroniske lungesykdommer eller atopisk eksem kan bli sendt på behandlingsreise, sier Kari Berg, assisterende seksjonsleder ved seksjonen for behandlingsreiser ved Oslo Universitetssykehus. Pasientene blir sendt til Montenegro, Tyrkia og Spania. Hvert fjerde år blir programmene som Oslo Universitetssykehus tilbyr satt ut på anbud og stedene velges ut fra anbudsrunden. – Vårt hovedmål er å tilrettelegge for behandling som er helhetlig, helsefremmende og som gir grunnlag for økt livskvalitet,
Ulike diagnoser og behandlinger
Berg forteller at de har tilbud til ulike diagnosegrupper og opplegget vil derfor være forskjellig på de ulike behandlingsstedene. For revmatikere er det fire uker med intensiv trening og behandling fem dager i uken. Opplegget inneholder gruppetrening i sal og basseng samt individuell trening, ledet av en fysioterapeut. Det blir også tilbudt passive behandlingsmetoder som varmepakninger, massasje og ulike vannbehandlinger. – I tillegg får man undervisning i temaer som medikamenter som brukes av revmatisk sykdom, kosthold og mestring, sier Berg. For postpoliopasienter er det fire ukers opphold med trening og behandling. Pasienter med psoriasis får et tre ukers opphold hvor behandlingen er sol- og saltvannsbading. De får også undervisning i ulike tema som mestring, kosthold og fysisk aktivitet.
– Du lærer mer om din egen sykdom samtidig som du treffer likesinnede som du kan utveksle erfaringer med, sier Berg. Hun forteller videre at mange sier de har hatt god effekt av en behandlingsreise fordi de blir motivert til å fortsette med treningen hjemme. Behandlingsreiser påvirker mer enn fysikken. – Det å treffe likesinnede, utveksle erfaringer og delta på undervisning gir også en positiv psykisk effekt, sier Berg. Søknadsprosessen
– Vi har ikke rekvisisjon, pasientene må selv søke med pasientsøknad og legeerklæring om behandlingsreise og deretter blir søknaden vurdert av lege hos oss ut fra våre uttakskriterer, sier Berg. De som får høyest prioritering får tilsendt tilbud om behandlingsreise cirka to måneder etter søknadsfristen er utløpt. – Søknadsmengden er stor og mange blir
stående på venteliste for den sesongen de har søkt på, sier Berg. For psoriasispasienter derimot er det fortløpende søknadsfrist. Det vil si at ingen søknader skal være eldre enn tre måneder ved uttak. Søknadsskjemaene kan du finne på deres hjemmeside. En betydningsfull reise
Selv har Guldvik vært på fire behandlingsreiser, hver gang i Tyrkia. Han forteller at det er tøff trening med fulle treningsdager fra klokken åtte til fire. – Hver pasient får et skreddersydd treningsopplegg av en revmatolog og fysioterapeut. Det kan for eksempel inneholde individuell fysioterapi, massasje, vanntrening og til og med sagmugg for hendene. Det er godt tilpasset hver enkelt pasient. Guldvik forteller at han har sett mennesker som har vært sterkt preget av sykdom kaste krykkene etter en behandlingsreise. – Alle har en effekt av behandlingsreisen. Noen har opplevd en virkning over flere år, da de har fortsatt med treningen når de har kommet hjem. Men dette er selvsagt veldig individuelt. Selv om trening og resultater er individuelt har pasientene en ting til felles. – Den sosiale biten er også avgjørende. Du møter mennesker som lider av de samme plagene som en selv og derfor vet hvor skoen trykker. Du skaper et nettverk som du kan utveksle erfaringer med, sier Guldvik.
Spania
- en opplevelse for alle!
Reuma-Sol Senter l
SOMMERFERIE
Hotell
2 uker fra 7100.-
l
Leiligheter
inkludert
24. juli, 31. juli.
fly
3 roms leiligheter for de som reiser flere sammen. Hotellrom for de som reiser alene. Varmtvannsbasseng og kaldere basseng. Treningsmuligheter. Gode rekreasjonsområder. Utgangspunkt for fine utflukter. Sosiale aktiviteter Fysioterapi - Velvære - Butikk - Restaurant.
l
Fysioterapi
VINTEROPPHOLD
-16 º
Kort eller langt opphold. Leilighet 16 º eller hotell. Bo i trivelige trygge omgivelser. Varmtvannsbasseng - Fysioterapi Sosiale aktiviteter - Velvære - Butikk Restaurant - Treningsmuligheter.
Priseksempel inkludert 4.desember fly 6 uker fra 15995.-
INFORMASJON OG BESTILLING:
E-post: helsereiser@travelnet.no
Telefon: 23 00 12 60
Dette et avismagasin fra MediaWerk Publishing 5
BEHANDLINGSREISER
Lavere kostnadsnivå gjør at stadig flere drar til utlandet for å gjennomgå medisinske og kosmetiske inngrep. Tannpleie er et av dem. TEKST Redaksjonen FOTO iStockphoto
D
ental Norge er en tannlegeklinikk
som har lokaler i Kristiansand og Serbia. Hvis kunden ønsker å gjennomgå behandlingen i utlandet, hjelper klinikken med booking av reise og hotell, og stiller opp med tolk før og under behandlingen dersom det skulle ønskes. Daglig leder av Dental Norge, Igor Salai, forteller at det er mange som tilbyr tannbehandling i utlandet. Han mener det er viktig at pasienten gjør grundig research på hvem de reiser til, og hvilken behandling de ønsker å gjennomføre. – Pasientene må vurdere fordeler og ulemper ut fra den behandlingen de ønsker å gjennomføre, og ved større inngrep er det viktig å se på klinikkens renomme, helsepersonellets erfaring, oppfølging fra klinikken og muligheten for eventuelle etterkontroller, sier Salai. Behandling av samme kvalitet Når man reiser til utlandet for behandling kan det oppstå usikkerhet og skepsis. Men det er ingen kompetanseforskjeller mellom leger i Norge og utlandet, minner Salai om.
– Tannlegene våre har utdannelse fra Ungarn og Serbia, og en av kirurgene vi samarbeider med er foreleser ved et universitet hvor mange norske tannleger får sin utdannelse. Universitetene i Budapest og Beograd er kjent for å tilby et bra tannlegestudium. Det som holder de fleste igjen fra å utføre tannbehandling i utlandet er språkbarrierer, mangel på nærhet til tannklinikken, mulighet for etterkontroller og det berømte: «hva hvis noe skjer?». – Ved å ha vår egen tannklinikk i utlandet, norsk personell tilstede under hele oppholdet, samt egen tannklinikk i Norge blir disse barrierene mye mindre, sier Salai. Dental Norge har formidlet tannbehandling til tannklinikken deres i syv år, og de både eier og driver den selv. – Dette medfører at vi har full kontroll over helsepersonell og at arbeidet kvalitetsikres i alle ledd. Vi har to norske ansatte på klinikken til enhver tid, de gir kundene oppfølging under hele oppholdet. Disse trygge rammene gjør det lettere for mange å gjennomføre en eventuell behandling i utlandet, da de kan kommunisere på norsk under konsultasjon og behandling. Salai sier at talentet til tannleger ikke har
noe med hvor de kommer fra, eller hvor de har tatt sin utdannelse. – Det finnes dyktige tannleger og mindre dyktige tannleger overalt, noe som gjelder både for utlandet og Norge. Å utføre en tannbehandling i utlandet har dermed ikke større faglig risiko forbundet med seg enn ved tilsvarende behandling i Norge. Den beste garantien enhver pasient kan ha, er tannlegens eller kirurgens kompetanse. Tannlegene våre i Serbia har egne pasientskadeforsikringer, i likhet med tannlegene våre i Norge. Et rimeligere tilbud Prisnivået ved tannklinikken i Serbia er cirka 70 prosent lavere enn for tilsvarende behandling i Norge, forklarer Salai. – Dersom man inkluderer reise og opphold, så blir totalkostnaden under halvparten av hva behandlingen alene koster i Norge. Han viser også til kortere køer. – Vi har opplevd en rekke ganger at pasienter med behov for implantatbehandling har fått time for utredning raskere hos oss enn hos en spesialist i sitt nærområde. I tillegg har konsultasjonen i Norge kostet cirka det samme som konsultasjon hos vår tannlege og kirurg, sammen med flyreise og to netter på hotell.
Et lite regnestykke En MK-krone i Norge, inkludert tanntekk: MK krone 5500,Bedøvelse 150,Hygienetillegg 100,Totalt 5.750,Tilsvarende behandling på vår klinikk i Serbia er: MK krone 1.850,Bedøvelse 0,Hygienetillegg 0,Totalt 1.850,-
Priser i utlandet kontra Norge Litauen: Mageplastikk cirka Fettsuging cirka Ansiktsløft cirka
15.000,6000,27.000,-
Norge: Mageplastikk cirka Fettsuging cirka Ansiktsløft cirka
39.000,15.000,50.000,-
Synskorrigering Tyrkia: Laser på begge øynene cirka
15.000,-
Norge: Laser på begge øynene cirka
30.000,-
SeSongStart lørdag 4. mai Åmotsvegen 79, 2670 otta telefon: 61236037 post@heidalrafting.no www.heidalrafting.no
6 Dette et avismagasin fra MediaWerk Publishing
Aktiv ferie
Gerhard Kraft sine MARATON-tips: Du er jo en meget aktiv mann med 67 maraton i bagasjen. Hva er effekten med å være så aktiv? – Effekten er den samme som for alle andre som holder seg aktive. Bedre helse, mer overskudd, glede i å bevege seg, rett og slett bedre livskvalitet. Hvordan er prosessen før et maratonløp? – Det varierer en del fra løper til løper. Men grunnleggende for alle er å få spist mye pasta dagene før løpet med litt ekstra salt i maten. Samt dagen og timene før løpet bør du drikke så mye at kroppen er passelig hydrert hele tiden, men ikke overhydrert, dette virker mot sin hensikt. Følg også med på værmeldingen og velg riktig bekledning og sko for løpet. Kreves det noen form for mentale forberedelser, og må man legge om dietten sin? – På det nivået som vi løper trenges det ikke noe spesielt med mentalt forberedelse. Men dette er individuelt. Mange som er nybegynnere vil som regel helt frivillig legge om dietten og livsstilen sin etter hvert i treningsperioden før første maraton. Men har du ett variert kosthold fra før, så trenger en ikke legge om noe som helst. Spesielt ikke dagene før maraton.
Er du på ferie i en storby finnes det ingen bedre måte å bli kjent med omgivelsene på enn å ta seg en joggetur. TEKST Redaksjonen FOTO iStockphoto
D
et er slett ikke uvanlig å legge på seg litt i løpet av ferien, da trenings rutiner forsvinner i samme øyeblikk som kofferten pakkes. Noe mange angrer på når ferien er over og de ekstra kiloene har smyget seg innpå etter siestaer og fråtsing i billig mat og alkohol. Derfor kan det være en idé å legge inn aktiviteter i ferieplanleggingen og reise til destinasjoner som byr på opplevelser i form av aktiviteter. Gerhard Kraft er daglig leder i Sport og Helseferie AS. Hva gjør han for å holde seg aktiv i ferien? – Stort sett det samme som jeg gjør hele året . Jeg trener fem ganger i uken hvis det er mulighet til det. Som daglig leder og reiseleder på våre turer deltar jeg selv på alle løp og renn, og da må man holde seg i form. Hvorfor bestemte du deg for å grunnlegge Sport og Helseferie AS? – Dette er en lang historie, men jeg skal prøve å gjøre den så kort som mulig. I 1989 flyttet jeg til Larvik og ble med i en løpegjeng. Under en løpetur fant vi ut at vi ville invitere flest mulig fra Larvik til å delta i NYC Marathon 1990. På dette tidspunktet var Grethe Waitz på toppen av sin karriere og hadde allerede vunnet mange titler, samt ti ganger
NYC Marathon. Vi gikk til lokalavisen med ideen vår og etter en uke hadde vi 74 påmeldte. Jeg jobbet da som byråsjef for BENNETT reisebyrå, derfor var det nærliggende at det var jeg som skulle arrangere turen. Jeg viste at det var vanskelig å få startnummer, så jeg ringte dronningen av NYC Marathon, Grethe Waitz og hun var meget positiv og skaffet oss startnummer. Hun kom også å besøkte oss i Larvik og ga oss veiledning og gode råd. Vi engasjerte en trener fra forsvaret som trente hele gruppen frem til maratonen. Dette var nødvendig siden bare tre av de 74 påmeldte hadde maratonerfaring. Tilslutt så fullførte alle løpet og siden den gang har jeg laget gruppeturer til NYC marathon hvert eneste år og løpt det selv. Dette utviklet seg videre med flere maratonløp på turprogrammet, og i år 2000 bestemte jeg meg for å lage firmaet Sport og Helseferie AS. Har du noen enkle tips om hvordan folk kan holde seg aktive i feriene sine? – Dette avhenger av hvor du tilbringer ferien din. Er det ved havet eller nær vann, kan du ta deg en svømmetur på femten til tretti minutter før frokosten. Og om kvelden før middagen kan du ta deg en joggetur på stranden så du føler at du har fortjent kveldsmaten. Er du på ferie i en storby så finnes det ingen bedre måte å bli kjent med
omgivelsene på enn å ta seg en joggetur, helst tidlig om morgenen før trafikken våkner. Joggeskoene er det første jeg pakker når jeg drar på ferie. Hva gjør Sport og Helseferie AS? – Måten mange folk ønsker å tilbringe ferien sin på har endret seg gradvis over de siste årene. Noen ønsker kulturelle opplevelser, andre ønsker å utforske spennende områder til vanns og til lands mens andre oppsøker konserter og festivaler. Det har skjedd en slags stille revolusjon fra slaraffen-ferie til aktiv ferie. De fleste som reiser med oss er de som vil ha et mål med treningen sin. For de er det en slags belønning å reise med oss. For eksempel en innbitt sofasliter bestemmer seg å endre livsstilen, men trenger en gulrot. Da kan gulroten gjerne være en tur til New York City og løpe maraton der ett år senere. Hvordan får du folk med deg? – I utgangspunktet dekker vi et behov og derfor er det ikke snakk om å få folk med seg, vi trenger bare å være synlige så folk vet om oss. Dere tilbyr helsereiser i form av løpereise til New York, skiferie til Marcialonga og sykkelferie til Italia. Hva er mest populært? – Vi er stort sett alltid utsolgt på våre turer derfor er det vanskelig å si hva som er mest
populært, men skal jeg tippe så må det være NYC Marathon. Hvem benytter seg av tilbudet? Er det flest menn eller kvinner? – Alle de som elsker å holde seg i form og som ønsker å sette seg mål for treningen sin kombinert med en ferietur. Når det gjelder helsereisene, SPA feriene, så er det over nitti prosent kvinner som benytter seg av det. Da vi først startet sportsreisene var det flest menn, cirka 75 – 80 prosent, men de siste årene har det nesten blitt utjevnet. Du er jo selv reiseleder på de fleste av gruppeturene, hva er grunnen til det? – Hovedgrunnen er den samme for meg som for mine turdeltakere, å sette seg et mål for treningen sin. Og den andre like viktige grunnen er at når jeg selv deltar i alle renn og løp, vet jeg hva mine kunder trenger og kan tilrettelegge turene deretter og hjelpe dem med råd og veiledning. Frister det deg aldri med en ti dagers slaraffenferie på Mallorca? – NEI! Jeg klarer ikke å ligge lenger enn en time på en solseng, før jeg må finne på noe. I tillegg til sportsferier tilbyr Sport og Helseferie AS spareiser til store deler av verden, slik som Bali, Malta, Thailand, Ungarn, Latvia samt mange flere.
Joggesko er det første jeg pakker når jeg drar på ferie.
Dette et avismagasin fra MediaWerk Publishing 7
Spar opptil
70%
ved v책r tannklinikk i utlandet!
Dental Norge AS * Tel.: 38 69 99 93 * post@dentalnorge.no * www.dentalnorge.no
8 Dette et avismagasin fra MediaWerk Publishing
Sykkel
Stadig flere har begynt å sykle i Oslo. Det betyr også at risikoen for å kollidere med biler øker. TEKST Susanne Sundbye FOTO Andreas Fausko
K
ollisjoner mellom bilist og syklist
utgjør 26 prosent av alle sykkel relaterte ulykker. Bymiljøetaten jobber med prosjekter for bedre og flere sykkelstier i Oslo-området. Det er et stort ønske blant syklister og politikere at flere skal begynne å sykle, av økonomiske, miljømessige og helsemessige årsaker. Trenger bedre tilrettelegging
Generalsekretær i Syklistenes landsforening, Rune Gjøs, mener at Oslo må bygge et sammenhengende sykkelveinett. Han understreker at det må driftes ordentlig året rundt. – Sykkelveinettet er bygget ut stykkevis og delt, mange steder mangler det sykkelvei og syklister må sykle i kjørebanen sammen med trikker, busser og biler, sier Gjøs. Han forteller at det særlig er et problem om vinteren der mange sykkelveier tidligere er blitt brukt til snøopplag. Det oppstår også utfordringer med drift i sommerhalvåret. – Trafikanter på to hjul er ekstra sårbare for løv, glasskår, grus og stein på sykkelveinettet, sier han.
Kun fem prosent av de daglige reiser i Oslo gjøres med sykkel, dette er bare halvparten av de som sykler i Göteborg, en by som ligner Oslo i areal og folketall. – Når vi spør syklister i norske byer om hvordan de opplever sykkelforholdene, kommer Oslo relativt dårlig ut. Og det er spesielt mangel på et sammenhengende sykkelveinett som trekker ned. Må bli flinkere i trafikken
Med flere som begynner å sykle i Oslo er det fare for at ulykkestallet vil øke, mener kommunikasjonssjef i Trygg Trafikk, Kristin Øyen. Hun er imidlertid optimistisk på sikt. – Antall ulykker per kilometer kan etterhvert gå ned. Når syklistene blir mange nok, blir bilistene mer oppmerksomme på syklister i veikryss. Jeg tror begge parter må akseptere at de har lik rett til å bruke veibanen og ta hensyn til hverandre. Øyen forteller at det er mange bilister og syklister som veksler mellom de to trafikantrollene, og at de derfor vet hvordan man kan være smidig i trafikken. Allikevel mener Trygg Trafikk at det er behov for en gjennomgang av trafikkreglene som gjelder for syklister, blant annet fordi vikepliktsreglene er kompliserte.
Vanskelig å lese pensum?
Både fysiske og psykiske fordeler ved sykling
Det å sykle til og fra jobben kan påvirke en persons psykiske helse på en mengde måter, mener Nicolas Lemyre, idrettspsykolog ved Norges Idrettshøyskole. – Det som er fint er at man får et visst konsentrasjonsnivå når man sykler. Den skiller seg fra den tankegangen man har hjemme og på kontoret. Syn, lukt og hørsel er sanser som brukes aktivt når man sykler. – I tillegg går det veldig fort, man får vind i ansiktet; en helt annen opplevelse enn å sitte hjemme. – Når du er på vei til jobben kan man forberede dagen på sykkelturen og på hjemveien kan man koble av og bedre nyte andre aktiviteter senere. Fysisk sett er det bedre for leddene å sykle, da det virker mykere enn å jogge på for eksempel asfalt. I tillegg dreier det seg om lengre strekninger. – Det er mer realistisk å sykle til jobben enn å jogge, når man tenker på distansen, sier Lemyre. Progresjon i samfunnet
Rune Gjøs forteller at det har skjedd mye positivt de siste årene på sykkelfronten. – På kort tid har det blitt stor oppmerksom-
het blant politikere i Oslo kommune om sykkel som et fremtidig transportmiddel i Oslotrafikken. Jeg opplever en helt annen interesse, og vilje, blant de som styrer byen. På kort tid har det dukket opp sykkelveier markert nede i sentrum som prioriterer sykkeltrafikk, og mange nye sykkelveier bygges eller er under planlegging. Sykkeltrafikk blir ikke alltid prioritert i alle prosjekter, og det er fremdeles store utfordringer knyttet til vinterdrift av sykkelveinettet. Likevel sykles det stadig mer i Oslo. Det gjør Gjøs oppstemt: – Hvis den positive utviklingen fortsetter, har jeg store forventinger og tro på at Oslo kommer til å bli en sykkelby som kan hevde seg mot andre sykkelbyer i Europa. Hyggelige sykkelturer
For de som søker spenning, er sykkelveien langs Frognerstranda mellom Skøyen og Aker brygge et bra alternativ. Det er en sentral vei som er godt skiltet. Det er imidlertid stor pågang ved timene man reiser til og fra arbeid, med drevne syklister som sykler om kapp med tiden. Strekket kalles på folkemunne Tour de Finans. På sykkelturen får man en flott utsikt ut mot Bygdøy og Oscarshall. En annen tur som er fin og relativt kort går fra Gamlebyen opp Konowsgate til Vallhallveien, så ender man opp i svingen nedenfor Ekeberg Camping. Her er en av byens aller vakreste utsiktspunkter. Det er i det samme området der Edvard Munch ble inspirert til å male Skrik.
Vanskelig å lese pensum?
Få studielitteratur som lydbøker fra NLB. Et gratis tilbud for alle som har problemer med å lese vanlige bøker. Sjekk ut www.nlb.no for mer informasjon!
Få studielitteratur som lydbøker fra NLB. Et gratis tilbud for alle som har problemer med NLB - biblioteket for lyd og punkt tlf: 22 06 88 10 e-post: utlaan@nlb.no å lese vanlige bøker. Sjekk ut www.nlb.no for mer informasjon!
NLB - biblioteket for lyd og punkt
tlf: 22 06 88 10
e-post: utlaan@nlb.no
Dette et avismagasin fra MediaWerk Publishing 9
Løping
Har ikke støttemedlemskapet på treningssenteret gitt noe utslag på kondisen i vinter? Den beste treningen finnes rett utenfor døren din. TEKST Kari Mette Hole FOTO Andreas Fausko – Løping er den mest tidseffektive treningsformen. Løper du i tretti minutter, har du trent hvert eneste av de minuttene, sier Hanne Lyngstad, løpeekspert i Adidas. Hun har tidligere vært i norgestoppen i friidrett, og har til sammen elleve NMmedaljer i mellomdistanseløping. I en travel hverdag kan trening fort ende opp som sisteprioritet. Etter en lang dag på jobb er det ikke alltid lett å oppdrive verken motivasjon eller energi til å tilbringe timevis på treningssenteret. Da er det godt å ha et alternativ rett utenfor døren, som er helt gratis. Alt du trenger å gjøre er å ta på joggeskoene. – Det beste med å løpe er at vi bruker hele kroppen. Fra tærne til fingerspissene. Kondisjonstrening er også noe av det viktigste vi gjør for hjertet. Det gjør at vi holder oss friske, og får en bedre hverdag, forteller Lyngstad. Hun avfeier myten om at jogging er kjedelig. Alt handler om variasjon, forteller hun. For å få mest mulig ut av joggeturen, og samtidig ha glede av den, er det lurt å veksle mellom lengre og kortere turer, terreng og
tempo. Er du en av dem som tenker at jogging bare er for folk med god kondis? Ikke fortvil. Det er nemlig ikke farlig å gå litt, sier Lyngstad. – Det er helt i orden å veksle mellom å gå og jogge, bare man ikke går mest. Jogge fem minutter, og gå i fem minutter kan være en god løsning for nybegynnere. Den vanligste nybegynnerfeilen når man skal komme i gang med jogging er å starte for hardt. Mange tenker at man må peise på, og løpe alt man makter for å få maksimal uttelling på løpeturen. Det stemmer ikke, og det er her mange dreper motivasjonen. For å få gode løpevaner må det være lystbetont. – Hvis løpeturen blir forbundet med noe du gruer deg til, er det lett å finne unnskyldninger for å slutte. Kvitt deg med tvangstankene, og sett deg heller mindre mål, mener Lyngstad. Skal du bedre kondisjonen må du likevel få opp tempo, og da er intervalltrening den beste løsningen. Her er det bare å bruke kreativiteten. Lyngstads favoritt er å løpe mellom lyktestolper. Spurt til første lyktestolpe, og gå rolig til neste. Dette blir ekstra morsomt hvis det er flere som trener sammen, for da blir det konkurranse og hver enkelt gir automatisk mer.
Det råder en urban myte om at det er farlig å løpe på asfalt, og at det øker sjansen for å få skader. Lyngstad forteller at dette ikke stemmer, og mener alle kan trenes opp til å tåle det harde underlaget. – Det er akkurat som med styrketrening. Du legger ikke på hundre kilo første gang du skal trene knebøy. Begynn rolig, og kjenn etter hva kroppen tåler. Så er det bare å øke gradvis, råder hun. Selv liker hun løping på asfalt best, fordi det går fortere enn i terreng. Uansett om du løper på asfalt eller i terreng er det viktig med gode løpesko. Slitte joggesko har ikke dem samme dempingen som nye, og kan føre til at du pådrar deg skader. Ifølge Lyngstad kan det være en viktig motivasjonsfaktor å føle seg fin når man trener, og bare et par nye joggesko kan være nok. Hun er likevel overbevist om at den beste måten å komme seg ut på joggetur, er ved å ha en avtale med noen. Å ta en løpetur med en venn, nabo eller
kollega er hyggelig, og man får unnagjort både skravling og trening på en gang. Har du ingen løpeglade bekjentskaper, finnes det andre alternativer for deg som vil ha selskap på løpeturen. Treningscamp er et gratis løpetreningstilbud for alle, uansett alder og nivå. Siri Slotterøy Johnsen startet prosjektet for snart fire år siden, og har på denne tiden engasjert flere hundre personer til å begynne å jogge. – Alle som vil kan bli med på trening, og vi forlater ingen, forteller Johnsen. Hver onsdag, hele året, møtes en gjeng i Frognerparken og løper intervaller. I tillegg tilbyr campen regelmessige treninger med langkjøring, rundeløping på Bislett Stadion og bakkeløp. I fjor ble det arrangert omkring hundre treninger, med i snitt 15 personer på hver trening. – De fleste synes gjerne det er litt hardt i starten, men det blir fort bedre. Alle kan komme i bedre form, mener Johnsen. Treningscampen er en god kombinasjon av sosial hygge, og beinhard trening. Du trenger ikke være redd for at du ikke kjenner noen første gangen, det er alltid noen nye. Det vil også alltid være noen som matcher ditt nivå. Ikke alle løper like langt, men alle løper like lenge. Til de som ønsker å komme i gang med joggingen, men sliter med å komme opp av sofaen, har Johnsen denne oppfordringen: – Ikke spør deg selv om du skal ta deg en joggetur. Bare gjør det! Du vil føle deg bedre etterpå.
Ikke spør deg selv om du skal ta deg en joggetur. Bare gjør det!
Bli med på en eller flere av vårens fjordturer. Christian Radich arrangerer ikke mange åpne fjordturer, så dette er en unik mulighet til å oppleve den historiske skuta i sjøen. 28. mai: Dagstur fra kl 12:00 – 15:00
16. juni: Sjørøvertokt fra kl 12:00 – 15:00
Ta med kolleger, kunder eller venner og inviterer til et uformelt møte.
Vårt populære sjørøvertokt har blitt en tradisjon til glede for små og store sjørøvere
Pris pr person kr 500,-
Voksne kr 500,- Barn 2-12 år kr 250,-
15. juni: Kveldstur fra kl 17:15 – 22:15
Alle turene tilbyr rekebuffet. Sjørøvertoktet tilbyr pølse til barna. Drikke kjøpes om bord
Bodil Niska, en av landets mest populære jazzartister underholder. Pris pr person kr 690,-
Billetter kjøpes på www.radich.no eller Billettservice.
Les mer på www.radich.no eller ring: 22 47 82 70
10 Dette et avismagasin fra MediaWerk Publishing
When in Rome …
TEKST Susanne Sundbye FOTO iStockphoto
E
t rom fylt med dufter av Østens parfymer. Omgivelsene klassisk hvitt med marmorskulpturer som preget rommet. Han dro i snoren på silkedrakten sin og den falt ned rundt anklene hans. Den muskuløse og svette kroppen var sliten etter en hard treningsøkt. Nå kom belønningen. Han trådte ned den mosaikkprydede trappen og lot sin nakne kropp gli ut i vannet. Restitusjon. Omkring ham var andre menn som lå utstrukket med lukkede øyne og nøt det varme vannet. Man kunne høre surret av menn som satt i grupper og småsnakket i lokalet. Termenes opprinnelse
Romerske bad er den mest kjente formen for fellesbad i den vestlige verden. Omtrent 25 år f. Kr. ble den første store romerske «thermae» designet. Ordet thermae oppstod fra det greske ordet «thermos», som betyr «varm». En thermae eller terme kan sammenlignes med det vi nå kaller for et spa, bortsett fra at en terme var mye større både i areal og innhold. Romerne plasket seg gjennom en serie bad i forskjellige rom, fra frigidarium i den kalde enden til caldarium i den varme. Underveis gikk de innom unctorium, der de ble innsmurt
med olje, og videre til et dampbad, laconium. Videre fikk de oljen skrapt av seg med en skrape, strigil, for å fjerne urenheter. Under keiser Augustus sin tid (27 f. Kr. til 14 e. Kr.) var det cirka 180 termer i Roma. De første termene ble reist til bruk for de romerske soldatene. Etterhvert ble termene tatt i bruk av alle, ikke bare de som var slitne etter krig. I det kjente komplekset Caracallas Termer utenfor Roma var det plass til 1600 gjester, og en av de største termene, bygd av keiser Diokletian, hadde kapasitet til omkring tre tusen badende. Termene var for alle. Folk fra alle samfunnslag var velkommen til å benytte seg av badene, uavhengig av kjønn, alder og sosial rang. Det kostet litt å komme inn, men så lite at nesten enhver fri romer kunne spandere på seg hyppige besøk. Termene ble i tillegg til å gi fysisk velvære også brukt som en sosial arena der man kunne diskutere politikk, møte venner og få med seg den siste sladderen. En livsstil
Romerne levde i troen på at god helse var et resultat av spising, bading, massasje og trening. Derfor inneholdt termene treningsområder som het palaestra, der de kunne drive med fysiske aktiviteter. Der kunne kvinner og menn blant annet trene med vekter, spille ballspill, bryte og bokse. Deretter badet de.
Romerne levde i troen på at god helse var et resultat av spising, bading, massasje og trening.
Men i tillegg til det fysiske velværet inneholdt termene så mye mer. Med tiden ble termene utviklet til noe vi i dag ville kalle samfunnssentre. Termene inneholdt nemlig biblioteker, butikker, barbersalonger, skjønnhetssalonger, snackbarer og til og med bordeller. Termene var ideelle arenaer for politikere som kunne verve tilhengere. Sosialt kunne det også åpne muligheter for middagsinnbydelser og nettverksbygging. Et besøk til en terme tok som regel flere timer, da de badende beveget seg fra rom til rom i et rolig tempo sammen med sine medborgere. Det var et daglig oppholdssted, et tidsfordriv og en livsstil. I dag er det vanlig å spørre folk hvor de jobber, men under antikken var det normalt å spørre et nytt bekjentskap om hvor han eller hun badet. Keisere bygde bad for å øke sin popularitet blant befolkningen. Det nyeste badet overgikk de forrige keisernes bad, og i år 300 e. Kr. var det mer enn ni hundre bad spredt utover riket. Ingeniører og arkitekter
Omgivelsene i badene var vakre. De badende var omgitt av storslått arkitektur, store speil, rike gulvmosaikker i farget sten og vakre marmorskulpturer. Mye av det estetiske var inspirert av gresk kultur. Romerne var mestre innen arkitektur og byplanlegging. De bygde de største akveduktene i verden, som bestod av et system av rør, tunneler og kanaler med støttepilarer som transporterte vann fra fjellene og inn til byene der det videre ble distribuert til befolkningen. Romerne var bortskjemte når det gjaldt vann. I antikken hadde hver romer i gjennomsnitt 1100 liter vann til disposisjon i døgnet.
Romerske akvedukter ble bygd gjennom hele riket, og det finnes ruiner av dem i Syd-Europa, Nord-Afrika og Asia helt fra det tredje århundret etter Kristus. Fra terme til hammam
Det romerske riket omfattet hele Europa, deler av Nord-Afrika og strakte seg langt østover. Med riket spredte kulturen seg, også badekulturen. Rundt områder der det fantes naturlige varmekilder bygde romerne termer. I byen Bath i England bygde romerne et av sine flotteste bad. Konstruksjonen er blitt restaurert og får den dag i dag besøk av turister fra hele verden. Byen Spa i Belgia er også et sted der romerne bygde termer i tilknytning til naturlige varme kilder. Noen tror ordet «spa» har sin opprinnelse fra nettopp denne byen, men det sies også at det er et akronym fra Salus Per Aquam som betyr «helse gjennom vann». I den delen av Romerriket som i dag er Tyrkia, ble det bygget mange bad, og da romerne forlot området ble badene overtatt av araberne som bosatte seg der. På 1300-tallet begynte araberne å bygge flere bad, både offentlige og private. Et bad ble kalt hammam. En hammam kombinerte religion og respekt for vann med de tradisjonelle trekkene fra en terme. Det var rom med kaldt, lunkent og varmt vann. Hovedforskjellen mellom en hammam og en terme var at romerne begynte badene sine i det kalde vannet, mens i hammamen avsluttet man badene i det kalde vannet. I tillegg foretrakk araberne at det kalde vannet var rennende, med nytt vann for hver økt.
Dette et avismagasin fra MediaWerk Publishing 11
I likhet med romerske bad var hammamen mer enn bare et sted for renselse. Både menn og kvinner var velkomne, men til forskjellige tider. Hammamen var i sin tid et viktig sted for sosialisering, spesielt for kvinner som ellers måtte holde seg mest mulig hjemme. I det osmanske riket ble badene svært utbredt og de fantes i nesten alle byer. Hammamer finnes i hele den muslimske verden i dag, og det er mange om ikke har egne bad som benytter seg av dem. Muslimene så på det som en nødvendighet med hyppige bad, så tradisjonen ble ivaretatt gjennom årene. Det er kanskje takket være spredningen av badekulturen i disse områdene at spa-tradisjonen ble bevart. Etter Romerrikes fall rundt 400 e. Kr. ble badene som romerne hadde bygget omkring i Europa fremdeles brukt av mange. Men det skulle ikke vare evig. Synden og smitten
På midten av 1300-tallet kom Svartedauden til Europa og mange offentlige bad ble stengt. Fra 1500-tallet og i to århundrer fremover så det ikke lyst ut for badekulturen. Dette hadde to årsaker. For det første mente man at sykdommer som kolera og syfilis kunne spres gjennom vann, hvilket gjorde at bad var noe som skulle gjøres så privat som mulig, ikke i fellesskap med andre. I Frankrike ble badene revet i et forsøk på å stanse syfilis-epidemien på 1500-tallet, og etterhvert ble det beordret at bad skulle nedlegges over hele Europa. Det var imidlertid ved å drikke vann man kunne bli smittet av diverse sykdommer, ikke ved å bade, men det visste man ikke på denne tiden. En annen årsak til badenes sviktende popularitet var Kirken. Renslighet ble ansett som sensuelt, og nakenhet ble sett på som syndig. Kirken hadde en lav toleranse overfor badene omkring i Europa. Som et resultat av frykten for sykdomssmitte sluttet mange helt å bade, og noen smurte seg til og med i gjørme for å tette porene slik at bakteriefylt luft ikke skulle trenge inn i huden. Bading ble erstattet med å dynke seg i parfyme i et forsøk på å lukte godt,
og svettebad, der man lot kroppen «rense seg» i sin egen perspirasjon. Pudder, parfyme, parykker og flere lag med klær skjulte den overveldende kroppslukten. Kilder forteller at Kong Ludvik XIII tok sitt første bad i en alder av 70 år(!). Ble rene igjen
Da en av mange pestutbrudd rammet England tidlig på 1800-tallet ble så mange syke og døde at man begynte å undersøke hvordan man kunne skaffe vann til det alminnelige hjem. Man skjønte nå at det å bade i vann ikke var årsaken til sykdom og epidemier, tvert imot, så var det en del av kuren. England brukte mye penger og tid på å forske på dette og ble etterhvert et av de fremste landene innenfor baderomsvitenskap. Så snart det ble tilstrekkelig med vann i byene begynte det å bli vanlig å dra på bad igjen. Å bade for en god helse ble ansett for å være så viktig at hydroterapi og termisk behandling ble en del av pensum i medisinskoler. Hygiene i dag
I dag er det vanlig holde seg ren og ha en god hygiene, og mange dusjer hver dag. Vi bader alene i våre hjem, men også med venner i boblebad, badestamp og basseng. Store badeanlegg som Frognerbadet og Tøyenbadet er steder der man kan bade for trim og fornøyelse; kafeer besørger det sosiale aspektet. Spa finnes verden rundt og det har blitt populært å dra dit for å få massasje, skjønnhetsbehandlinger og hvile. Man trenger ikke reise lengre enn til Oslo sentrum for å dra på en Hammam. Myten om Salus per Aquam har etter to tusen år med skiftende popularitet kommet til heder og verdighet igjen. God helse og et godt velvære kommer også gjennom vann. Vi har også bevart skikken der bad brukes i sosiale sammenhenger som møtesteder og tidsfordriv. Allikevel kan ikke våre spa og bad sammenlignes med de ekstraordinære, vakre og allsidige samfunnssentrene som de en gang utgjorde, under Romerrikets storhetstid.
Et vakkert smil forbindes gjerne med en positiv selvfølelse. Med Incognito™ usynlig tannregulering får du et perfekt resultat uten at noen legger merke til tannreguleringen. I motsetning til vanlig tannregulering festes Incognito™ på baksiden av tennene. Tannreguleringen er laget i tynt gull og er spesielt tilpasset dine tenner slik at den blir behagelig å bruke. Behandlingen utføres av sertifiserte spesialister i tannregulering. For mer informasjon: www.3M.no/usynligtannregulering
12 Dette et avismagasin fra MediaWerk Publishing
ALLERGI Gjør bot på allergien
Årets pollensesong har meldt sin ankomst, og styrken på spredningen avhenger av vær og temperatur. TEKST Redaksjonen FAKTA: * * * * *
Cirka en million plages av pollenallergi. Forekommer oftest i aldersgruppen 5-40 år. Pollenallergi er en atopisk allergi som rammer mennesker som er overøm fintlig mot pollen, kjent som blomsterstøv. Pollenallergi er ikke en sykdom, men en måte å reagere på. En form for overfølsomhet som skyldes spesielle forandringer i kroppens immunforsvar. Allergi kan utløse ulike sykdommer og plager. Folk med kraftig pollenallergi har for eksempel en høyere risiko for å utvikle astma enn personer uten.
– Det er viktig å huske at allergimedisiner virker forebyggende og at du må bruke det regelmessig hver dag gjennom hele sesongen, selv om symptomene er borte enkelte dager, sier Grethe Amdal, seniorrådgiver og sykepleier ved Norges Astma- og Allergiforbund. Det finnes en rekke medisiner som kan benyttes ved pollenallergi, forklarer hun. Dette kan skje ved hjelp av nesespray, øyedråper, allergitabletter, inhalasjonsmedisiner eller sprøyter. Ved hjelp av lege finner du de medisinene som passer deg best.
For å eliminere allergiplagene for alltid må man ta en allergivaksinasjon, forklarer Amdal. Allergivaksinasjon er et behandlingsalternativ som benyttes ved langvarig og alvorlig allergi. – Ved allergivaksinasjon får man sprøytet inn små doser med ekstrakter av det allergenet man reagerer på. Dosene gis gjennom tre til fem år, og på denne måten kan du utvikle toleranse mot de allergenene som benyttes i behandlingen. Kortisonsprøyter derimot er ikke det samme som allergivaksinasjon og anbefales sjeldent. – Kortisonsprøyter skal kun benyttes i situasjoner der det er behov for rask behandling av alvorlige symptomer, og når man ikke har kommet i mål med annen eller tidligere behandling, sier Amdal. Spredninger fra mars til august
Treslagene or og hassel er i allerede i full blomstring over store deler av landet, og deretter følger pollenspredninger i tur og orden. Når or- og hasselsesongen avsluttes, er det salix
(selje, pil og vier) sin tur. Disse tresortene starter blomstringen i midten av april og kan holde på helt frem til midten av juli. Salix overlapper med bjørken som melder sin ankomst i slutten av april. Videre er det duket for gresspollen i starten av juni. Før det hele avrundes med burot mot slutten av juli og ut hele august. Tips til deg med pollenallergi:
– Begynn å ta antihistaminer cirka en uke før forventet polleneksponering. – Ta medisinene regelmessig og forebyggen de selv på dager der du opplever lite eller ingen plager. – Vær nøye med renhold og unngå sterke lukter og tobakksrøyk under pollensesongen. – Unngå lufting av huset og tørk av klær utendørs da pollenutslippet er størst fra morgenen og til ut på ettermiddagen. – Skyll håret og bytt til rene klær etter at du har oppholdt deg utendørs, da pollenkorn fester seg til både hår og klær. – Sjekk www.pollenvarsling.no for mer info.
MILJØ
Det frivillige opprydningsarbeidet i Oslo sparer staten for omkring 60 millioner kroner i året. TEKST Kari Mette Hole
A
kkurat som de første vårblomstene, spirer også en hel masse søppel frem når vinterens snøteppe trekkes bort. Søppelet er imidlertid ikke kommet for å bli, når årets Storruskenaksjon står for døren. – Det er gledelig å se at det er en økende interesse for å bidra til at byen vår blir ren og ryddig, sier Ruskengeneral Jan Hauger. Han har stått i spissen for den tradisjonsrike Storrusken siden 2009. Den store dugnaden starter rett etter påske, og varer frem til 16. mai. På denne tiden skal byens skoler, barnehager, borettslag og huseiere jobbe sammen for å fjerne søppel og rot, og sørge for en ren hovedstad på nasjonaldagen. I fjor bidro mer enn 200.000 osloboere på aksjonen, og i år håper ruskengeneralen på enda større deltagelse. – Folk opplever dette som et hyggelig
og sosialt arrangement. Man blir kjent med nye naboer, samtidig som vi får en hyggeligere by å bo i, forteller Hauger. Ruskengeneralen, sammen med ordfører Fabian Stang, sparker i gang årets storruskaksjon sammen med 1400 elever på Bjørnholt skole 17. april. Deretter skal alle Oslos barne- og ungdomsskoleelever, i tillegg til alle barnehager, gjøre en innsats for at vi får en søppelfri hovedstad. Alle de unge søppelplukkerne blir belønnet med en liten premie. Borettslag og huseiere henter avfallssekker på Haraldrud gjenbruksstasjon, som igjen kan leveres gratis på Grønmo avfallsanlegg. Selv om Jan Hauger er strålende fornøyd med dugnadsånden i Oslo, er det fortsatt utfordringer å ta tak i. Særlig den østlige delen av byen er preget av mye forsøpling og tagging, og Hauger tror folk der har en lavere terskel for å kaste fra seg søppel enn i andre deler av byen.
Foto: Marte Borg
– Det er jo ønskelig med mindre forsøpling, slik at vi kunne brukt disse ressursene på andre ting, sier han. Han legger til at det frivillige opprydningsarbeidet sparer staten for omkring 60 millioner kroner i året. Også hageeiere oppfordres til å ruske opp i hagene sine. Hageavfall kan leveres gratis på Grønmo gjenbruksstasjon, Haraldsrud, Grefsen og Bygdøy, hvor det blir gjort om til første-
klasses kompost og jordblandinger, som hageeierne kan få kjøpe til en rimelig penge. Under hele aksjonen reiser ruskengeneralen rundt i den lille, gule ruskenbilen sin og besøker skoler, borettslag og private husholdninger for å spre litt ekstra motivasjon. – Det beste med denne jobben er å se det fargerike felleskapet av folk som går sammen om et felles mål, sier ruskengeneralen.
Sjekkpunkt er et prosjekt i regi av Helseutvalget for alle menn som har sex med menn. Hurtigtesten for hiv og syfilis er gratis, anonym og gjennomføres av skolerte frivillige, ikke helsepersonell. Resultatet vises på 60 sekunder.
DROP IN: ONSDAGER 17.00–20.00 SKIPPERGATA 23, OSLO
Dette et avismagasin fra MediaWerk Publishing 13
VI SĂ˜RGE R FOR AT VANNET KOMMER SEG TRYGT HJEM TIL DE G Mye skummelt skjer i byen. Men ikke med drikkevannet ditt. Det er blant det aller reneste i verden og kan trygt nytes rett fra springen - fordi vi alltid passer veldig godt pĂĽ det. facebook.com/oslovann twitter.com/oslovann
14 Dette et avismagasin fra MediaWerk Publishing
Kaffe
Foto: iStockPhoto
Selv om kaffe kan være sunt, er det visse tilberedningsmetoder du bør styre unna. TEKST Redaksjonen
N
orge er et av verdens mest kaffe-
Appelsinsjokolade IngredIenser: 50 g kakaosmør 40 g kakaopulver 10 g FOS 20 g agavesirup 1/2 ts vaniljepulver 1 toppet ts finrevet appelsinskall 1 ts appelsinsaft
FremgAngsmåte: Smelt kakaosmør i vannbad og visp inn kakaopulver. Ha i de øvrige ingrediensene og visp godt sammen. Hell sjokoladen i konfektformer og sett formen i kjøleskap til den har stivnet. Oppbevares kaldt til servering.
Lag din egen sunne sjokolade Se våre nettsider www.okosjokolade.no for flere oppskrifter og godedu tips! Alle ingrediensene trenger for å lage din egen sunne sjokolade finner du i vår nettbutikk eller i din nærmeste helsekostbutikk. Spør også etter vårt hefte med 28 fristende sjokoladeoppskrifter!
Lag din egen okosjokolade.no sunne sjokolade Uten sukker. For hele familien.
– med god samvittighet
Alle ingrediensene du trenger for å lage din egen sunne sjokolade finner du i vår nettbutikk eller i din nærmeste helsekostbutikk. Spør også etter vårt hefte med 28 fristende sjokoladeoppskrifter! Uten sukker. For hele familien.
okosjokolade.no – med god samvittighet
drikkende land, da vi konsumerer cirka 10 kilo kaffe i året per innbygger. Norsk Kaffeinformasjon har kommet frem til at vi drikker fem kopper i gjennomsnitt daglig. Men den positive helsegevinsten henger sammen med tilberedningsmetoden. – Dersom man drikker kaffe med kaffefett vil kolesterolnivået i blodet kunne øke betydelig, sier lege og professor i ernæring Christian A. Drevon ved Universitet i Oslo. Fettstoffer som cafestol og kahweol kan øke nivåene av kolesterol i blodet samt øke risikoen for hjerteinfarkt. – Det er også vist at homocysteinnivået i blodet går opp med kaffedrikking, som i noen studier er assosiert med økt risiko for hjerteog karsykdommer, sier han.
Kaffe består av cirka like mye antioksidanter som rødvin og te, men det er gjerne gjennom kaffedrikkinga vi får i oss mest. Kaffens store velsignelse er imidlertid knyttet til det helt opplagte, minner Drevon om. – Den mest positive effekten av kaffe er at mange føler seg oppkvikket av koffeinet. Over 60 prosent av alle antioksidantene vi nordmenn får i oss på en daglig basis får vi gjennom kaffen. Tallet er noe høyere hos menn enn kvinner, men forskjellen utlignes ved at kvinner drikker store mengder med te. Drevon legger til at noen kopper av filterkaffe gir begrenset risiko for abstinens, ubehag om man ikke skulle få kaffe en dag, og har antakelig en nøytral effekt på helsen.
Noe godt til kaffen?
Her er oppskriften til kaffekake: Den sunneste tilberedningsmetoden
Er du en av dem som drikker mer enn tre til fire kopper kaffe daglig, da bør du tenke over hvilke tilberedningsmetoder du bruker. For noen er sunnere enn andre. Alle kaffetyper som er filtrert gjennom et papirfilter er fri for kaffefett, sier Drevon. Dette gjelder vanlig filter- og pulverkaffe, da det «farlige» kaffefettet fester seg i filteret. Tradisjonell kokekaffe, presskannekaffe og espresso inneholder mye kaffefett og bør brukes i moderate mengder, påpeker han. Espresso, kaffe latte og cappucino er eksempler på kaffetyper som ikke er like sunne som traktekaffen. Helsegevinster
En ting er at fettstoffene kan ha en innvirkning på kolesterolet og muligens øke faren for hjerte- og karsykdommer. Men kaffe har også positive effekter. Vi vet at kaffe inneholder store mengder antioksidanter som kan ha en gunstig effekt, sier Drevon.
Ingredienser: * * * * * * * * * * *
3 dl hvetemel 3 dl sukker 2,5 dl smeltet smør 2 dl revne epler 4 egg 1,5 ts salt 1 ts bakepulver 1 ts natron 1 ts kanel 1 ss pulverkaffe Dryss: Mandelflak
Slik gjør du: Ha alle ingrediensene minus mandelflak i en bolle og bland godt sammen. Hell blandingen i en smurt form, dryss over mandelflak og stek på 175 grader i cirka 1 time. For det lille ekstra kan man toppe den med en mørk sjokoladeglasur.
Over 60 prosent av alle antioksidantene vi nordmenn får i oss på en daglig basis får vi gjennom kaffen.
Dette et avismagasin fra MediaWerk Publishing 15
Caféguide
Turprogram Oslo er full av god kaffe. Redaksjonen har vært på en liten kafferunde for å smake på noen av variantene som byen har å by på.
Solberg & Hansen
som om denne syrligheten forsvinner for hver slurk vi tar. Det beste med «Brasil Barreiro» er den lange og søte ettersmaken. Det er et stort pluss at vi slipper den bitre kaffeånden når vi forlater Stockfleths en halvtime senere. Så alt i alt, er dette en god, tradisjonell kaffe som kan drikkes av alle. Stockfleths er delt inn to vidt forskjellige seksjoner. Det slår oss at første etasje er for stressede folk i forbifarten eller mennesker som er innom for å ta en kjapp kaffetår mens de sitter med nettbrettene sine i vinduskarmen fordi de bare MÅ sende en e-post. I kjelleren derimot, er det en hjemmekoselig og rolig stemning. Møblementet er retro og robust og det er store sofagrupper som det er enkelt å bli sittende litt for lenge i.
New York City Marathon 3. nov 2013 - Skal du bare løpe én maraton i livet, så er New York Marathon løpet du vil løpe. Med 2-3 millioner begeistrede tilskuere langs løypa, er New York marathon den beste og sikreste måten å oppleve alle New Yorks bydeler på. New York Marathon er en stemningsopplevelse en sent vil glemme!
Maridalsveien 17 Vi prøver «Black Coffee», som Solberg & Hansen har gitt kallenavnet «Hell Coffee». Vi får umiddelbart assosiasjoner til svart, mørkbrent og fyldig kaffe, så overraskelsen blir stor da en dominerende søt smak av kirsebær treffer smaksløkene våre. Den er så dominerende at de lettere smakene av jordbær og eple helt blir satt i skyggen. Dessverre. Misforstå oss rett, dette er kun et mikroskopisk minus i kaffebønneboka vår. Dette blir mer enn veid opp av kaffens originalitet, da den skiller seg ut fra kaffe vi har smakt tidligere. Til tross for sitt mørke navn er «Black Coffee» en kaffe for nybegynnere som vil trå varsomt inn i kaffeverdenen. Solberg & Hansen har slått seg til ro i den relativt nyoppstartede Mathallen. Kaffebaren er heldigvis ikke plassert midt i den folksomme gryta, men gjemmer seg i et av Mathallens mange hjørner. Dette er med på å skape en litt roligere atmosfære for kunder som trenger en liten pust i bakken før de så haster videre til neste butikk.
Stockfleths
Prinsens gate 6 Vi får smake på baristaen sin personlige favoritt, «Brasil Barreiro». En fyldig og mer tradisjonell svart kaffe. Kaffen har angivelig en nøtteaktig smak, og helt riktig: en raffinert duft og smak av nøtter som treffer både nesene og munnene våre. Den første slurken er syrlig, kanskje er det smaksløkene våre som har blitt svekket av all kaffesmakingen, men det virker
Havana Marathon 17. nov 2013 - Nå har du en enestående mulighet til å oppleve Cuba som det har vært siden Castro kom til makten i 1959! Løp i Havana, ha en fantastisk rundtur og en eksotisk badeferie, samt spennende reiseopplevelser. Hva mer kan en ønske seg?
Tim Wendelboe
Grüners gate 1 Vi blir anbefalt «Midviti». En lysbrent bærbombe fra Etiopia. Denne kaffen er helt strippa for det den eldre generasjon ville kalt «god gammaldags kaffe», altså den tradisjonelle, brente kaffesmaken. For denne kaffen er så lys at den nesten kan minne om te, på en god måte. Smak er et stikkord når det gjelder «Midviti». Den utfordrer smaksløkene ved hjelp av naturlige smaker som søte, røde bær og blomster. Vi blir fortalt, til vår mistro, at denne kaffen kan drikkes like lett kald som varm. Men etter å ha latt den stå og kjøle seg ned, tar vi noen skeptiske slurker, og all tvil blir satt til side. Påstanden stemte, og det smaker overraskende godt. Til kaffen får vi servert deres hjemmelagde sprudlevann, noe som absolutt blir satt stor pris på fra vår side. Det ligger ofte mye glede i de små detaljer, og det skårer Tim Wendelboe høyt på. Kaffebaren har et to-go-preg over seg da det kun er satt ut tre stoler og ett bord, noe som kan virke negativt for slitne gjester. Vi snur imidlertid på det, og tenker at det er litt mer stas når man først får en sitteplass. Det står en kaffebrenner midt i kaffebaren, og det produseres kaffe i lokalene tre ganger i uken. Dette er med på å gi en autentisk kaffeopplevelse siden gjestene får se prosessen fra grønne kaffebønner og frem til ferdigmalt kaffe.
Marcialonga 26. jan 2014 - Ved siden av Wasaloppet er Marcialonga det skirennet utenfor Norges grenser som tiltrekker seg flest norske langrennsløpere. Det skyldes den fine stemningen og rammen rundt Marcialonga og ikke minst den fantastiske naturen en bare finner i Dolomittene.
For mer info: www.sportoghelse.no Tlf: 33187171
16 Dette et avismagasin fra MediaWerk Publishing
Vitaminguide FØLGENDE SITUASJONER BØR DU VÆRE FORSIKTIG MED: * * * * *
Enkelte kombinasjoner av kosttilskudd Bruk av kosttilskudd sammen med medisiner Bruk av kosttilskudd i stedet for medisiner Erstatte medisiner med kosttilskudd Overdosering av et kosttilskudd, som for eksempel vitamin A, vitamin D og jern.
Kilde: matportalen.no
Foto: iStockPhoto
Mange nordmenn tar kosttilskudd for å helsas skyld, selv om forskning viser at det kan være helseskadelig. TEKST Susanne Sundbye
E
t jevnt inntak av kosttilskudd
kan sette helsa i fare, fremfor å styrke den, viser forskning fra The Journal of the American Medical Association (JAMA) fra 2011. Det viser også at det er høyere dødelighet blant personer som tar vitamintilskudd sammenlignet med personer som ikke gjør det. Enkelte kosttilskudd kan øke risikoen for sykdommer som prostatakreft og gi leverskader. Økt inntak av antioksidanter gjennom kosttilskudd øker dødeligheten av kreft i mage og tarm, samt hjerte- og karsykdommer, og total dødelighet, skrev Norsk Helseinformatikk i 2008.
Kosttilskudd selges reseptfritt og til hvem som helst. Det er derfor viktig, især når du kjøper kosttilskudd på internett, å gå til seriøse websider som selger produkter som ikke er helseskadelige. Matportalen skriver at noen kosttilskudd inneholder aktive ingredienser som har en så sterk effekt på kroppen at de kan være helsefarlige og livstruende i spesielle situasjoner. Kosttilskudd er ikke medisin
Nordmenn tar også kosttilskudd i bekymring for at vitaminer vi får gjennom mat ikke er tilstrekkelig. – Mange tar sikkert kosttilskudd for å være på den sikre siden, eller fordi de har blitt
påvirket av reklame, forteller Lise von Krogh, ernæringsfysiolog og skribent for bramat.no. Kosttilskudd er ikke medisin og skal ikke markedsføres med påstander om å lindre, helbrede eller forebygge sykdom, ifølge Matportalen. En person med et variert kosthold og uten sykdommer trenger ikke kosttilskudd. Hvis du holder deg med et kosthold som ligner det helsemyndighetene anbefaler, får du i deg de næringsstoffene du trenger gjennom mat. Et fåtall trenger kosttilskudd
Selv om en gjennomsnittlig person ikke trenger kosttilskudd, er det noen mennesker som må. Von Krogh har selv revmatisme, og tar omega-3-tilskudd for å redusere betennelse i kroppen. Alle vitaminer er livsviktige, og noen av dem som er vanskeligst å få i seg nok av gjennom mat er vitamin D, vitamin C,
Kjønnssykdommer
B12-vitamin og folat. Disse vitaminene finnes i mat, men du kan også bruke kosttilskudd for å dekke behovet. Vitamin D får du gjennom sommerhalvåret fra solen. Men du kan også få det ved å spise fetfisk to ganger i uken. Vitamin C kan du få gjennom frukt, bær og grønnsaker. Ved å spise halvannen appelsin om dagen eller fem til syv paprikaringer så dekker du dagsbehovet for vitamin C. Folat er noe fruktbare kvinner særlig trenger, og kan forebygger sykdommer i fosteret hos gravide kvinner. Folat finner du blant annet i jordbær, banan, lever, grovbrød og grønnsaker med grønne blader. B12-vitaminer trenger du i små doser, og de kan lagre seg i kroppen i opptil flere år. Du kan få i seg vitaminet ved å spise kjøtt og fisk. Veganere som kun spiser planter må ta kosttilskudd for å få i seg tilstrekkelig med B12-vitaminer.
Symptomer Kvinner: * Utflod * Svie ved vannlating * Bødning etter samleie * Mellomblødninger * Underlivssmerter * Feber Menn: * * * *
Svie ved- og hyppig vannlating Væsking eller utflod fra urinrøret Rød, hoved og smertefull pung (kun hvis bakterien sprer seg til bitestiklene) Utslett på penishodet
Foto: iStockPhoto
Norske gutter er dårligst på bruk av prevensjon i Europa. Hvorfor er vi sløvere enn alle andre? TEKST Redaksjonen
M
ange tenker at kjønnssykdommer
rammer ikke meg, sier markedsans varlig ved RFSU Norge, Sidsel Kløw. Hun minner om at kjønnssykdommer ikke er noe man kan se om partneren har eller ikke. – Mange sier at de dropper kondom i rus, så her bør man bestemme seg på forhånd sånn at man ikke skylder på fylla i ettertid, sier hun.
60 nordmenn smittes daglig av klamydia
– En vanlig tanke hos folk er nok at det bare er å ta en pille så forsvinner det. Og dermed tenker men ikke over at dette kan sette seg andre steder i kroppen, og skape plager senere i livet, sier Kløw.
Ofte merker man ingen plager hvis man er smittet, og man kan dermed gå rundt i mange år og smitte andre fordi man ikke vet det selv. En ubehandlet klamydia er en av de vanligste årsakene til ufrivillig barnløshet, minner Kløw om. Klamydiaspøkelse
Etter en «jeg pisser piggtråd»-kampanje ble gonoré nærmest utryddet blant heterofile i Norge. Guttene gjenkjente symptomene og oppsøkte deretter helsetjenesten. Klamydiasymptomene er det nesten ingen som kjenner igjen på samme måte, sier faglig og administrativ leder ved Helseutvalget for bedre homohelse, Rolf Angeltveit.
Og det går mest utover jentene. Det er fortsatt mye vi ikke vet om seksuelt overførbare infeksjoner, og god seksuell helse handler om å bruke kondom i kombinasjon med andre prevensjonsmidler, sier han. – Test deg selv jevnlig, i det minste mellom hvert partnerbytte. Humorkampanjer
På spørsmål om hvordan man kan øke bevisstheten rundt konsekvensene av slapp prevensjonsbruk, er Angeltveit sikker i sin sak. – Jeg tror den største feilen med dagens kondomkampanjer, er at den er fri for humor, sier Angeltveit. Han spør seg om fokuset på jenters ansvar for p-piller har gått på bekostning av guttens ansvar for å hindre overføring av seksuelt overførbare infeksjoner.
Tilgjengelige kondomer er vel og bra, mener Angeltveit. – Men like viktig er kunnskap om hvordan man ikke skal bli smittet, bli gravid eller hvordan man skal holde den seksuelle helsen ved like. Han spør seg om det kanskje er for mye fokus på seksuelt overførbare infeksjoner som hiv. Hiv rammer sjelden unge heterofile ungdommer, mens klamydia muligens ikke er like «sexy» å løfte frem i unges bevissthet. – Jeg tror hvis man spør gutta, så vil de si at dette er noe som ikke rammer dem, og at gummi er for pyser og at de passer på at ”dama” har tatt p-pillen og at det finnes angrepiller som kan benyttes hvis det skulle bli aktuelt. – Ansvaret for å bruke kondom blir ulikt fordelt, sier han.
En ubehandlet klamydia er en av de vanligste årsakene til ufrivillig barnløshet.
Dette et avismagasin fra MediaWerk Publishing 17
x e s å p t s y l r e m r a h e n e k s Sven
e g r o N i r e t t e i v r e m m o k å N
L-Argiplex – Lyst i Seksuallivet
90 prosent fornøyd
Rask effekt
• 62 % meget positive • 28 % positive • 10 % merket ingen forskjell
Endelig finnes L-Argiplex i norske helsekosthyller. L-Argiplex brukes for å oppnå bedre lyst i seksuallivet, og er Sveriges mest solgte kosttilskudd for kvinner og menn i alle aldre. Vanligvis kjennes effekten innen 1248 timer, for noen tar det en dag ekstra. For enkelte kvinner kan det gå opp til en uke før effekten merkes. De fleste opplever bedre energi, sirkulasjon og lyst. Dette gir en økt nytelse i seksuallivet.
Anbefalt av sexolog
Kosttilskuddet L-Argiplex anbefales av sexolog.
En forbrukerundersøkelse ble gjennomført på L-Argiplex kosttilskudd i Sverige i 2004 med 100 personer. 90 prosent svarte at de var positive eller meget positive til L-Argiplex.
Nobelpris i medisin
Original
I 1998 ble Nobelprisen i medisin gitt for oppdagelsen av nitrogenoksid (NO) Lyst, energi & funksjon som signalmolekyl i hjerte- og karsystemet. Nitrogenoksid (NO) er viktig for å Kjøpes i din nærmeste helsekostbutikk. opprettholde en god blodsirkulasjon og stimulerer utvidelsesfunksjonen i de Telefon: 69 27 82 80 genitale kroppsdeler. www.medicanord.no
18 Dette et avismagasin fra MediaWerk Publishing
AKTIVITETSGUIDE
Sometimes Pole Studio
Oscars gate 42 Da vi fikk booket en pole dancing-time hos Sometimes Pole Studio kriblet det i magen. Tanken på å svinge seg grasiøst rundt en stang, og krabbe sensuelt bortover gulvet uten å bli dømt av omverden pirret oss. Lite ante vi hva vi hadde i vente. På vei til vår aller første pole dancingtime var vi fulle av spørsmål: Blir det tungt? Sensuelt?
MegaZone
Møllergata 24 MegaZone tilbyr paintball, laserspill, rodeookser, sumobryting, en 18 meter lang hinderløype og gladiator fight. Vi bestemte oss for å prøve laserspillet, LaserTag. Det gikk slik: Adrenalinnivået nådde nye høyder da vi fikk på oss utstyret som bestod av laservest og pistol. Det var hver mann for seg selv, og etter kun et par minutter kicket overlevelses- og konkurranseinstinktet inn.
Hva er gjennomsnittsalderen? Og hvilken musikk kommer det til å bli spilt? Rådvile entret vi Sometimes Pole Studio sine lokaler. Vi fant fort ut at det beste vi kunne gjøre var å speile de mer erfarne danserne. Så vi fant oss en yogamatte og startet tøyingen. Ikke lenge etter kom den sprudlende instruktøren Mehavad inn. – Er dette første gangen dere er på pole dancing? – Ja.
– Har noen av dere gått på noen form for dansing før? – Nei! Hun lo godt og beroliget oss med at det skal nok gå bra. Alt i alt var vi rundt tolv jenter inne i studioet. Et stort rom med høyt tak, mykt gulv og åtte stenger som slynget seg opp til taket. Etter et kjapt opprop startet musikken og økten var i gang. På grunn av en slapp påskeferie, var det styrketrening som stod for tur. I motsetning til Mehavad og resten av gruppen som begynte å bevege seg i store sensuelle bevegelser, hakket kroppene våre sånn omtrentlig i takt til musikken. Vi klarte lite. Nå skal det sies at vi var på en såkalt intermediate time, noe som vil si hakket over nybegynnergruppen. I takt med timens intensitet forsvant også det overflødige vi hadde på av klær. Deretter begynte treningen med stangen. Selve klimakset. Vi gikk sammen to og to per stang. I det Mehavad yndefullt viste oss noen imponerende øvelser som vi skulle gjenta, søkte musklene våre dekning enda lenger bak fettet vårt. Heldigvis fikk vi noen enklere øvelser som vi kunne bryne oss på. Ved timens slutt kunne vi klatre og svinge oss rundt stangen og lande i en pen katteaktig positur på gulvet. Iallfall nesten.
Følelsen av å skyte vilt på alle de andre var overveldende. Det var skyt eller bli skutt. Uansett hvor mange ganger man ble skutt, så kunne man fortsette. Poengene blir ikke talt opp før etter spillet. Andre runde spilte vi på lag, ni mot ni spillere. Det er slik det er å være i militæret, tenkte vi. Det å ha et lag der man beskytter hverandre, og å vite at noen dekker ryggen din var en helt spesiell følelse. Selv om vi alle var fremmede for hverandre var det samhold som gjaldt. Svetten rant og kroppene ble slitne, men
det spilte ingen rolle. I samspill med den høye pulsen vår dundret det høy techno ut fra høyttalerne. Dette var kronen på verket. Vi var Lara Croft! Behandling mot kjedsomhet er MegaZone sitt motto. Vi kaller det heller en kur. Mange sitter nok med den oppfatningen at MegaZone kun er for barn og tenåringsgutter, men dette er helt feil. For her var det både menn og kvinner helt opp i en alder av 45. Og den skrekkblandede fryden virket å være like stor hos alle mann.
Klatreverket
Sandakerveien 24C Skrekken meldte fort sin ankomst da vi stod foran den 14,6 meter høye klatreveggen på Klatreverket. Svetten piplet ut fra omtrent alle kroppsåpninger, og beina plantet seg godt til jorda. Dette var vår Mount Everest. Til vår store lettelse hadde de også lavere vegger som vi nybegynnere kunne bryne oss på. Siden ingen av oss har noen tidligere erfaring innen klatring, ble vi godt sikret og vi var good to go. Vårt første spørsmål var: er dette farlig? Vi blir beroliget med at det ikke har skjedd noen skader her siden de åpnet i 2006. Vi fikk høre at klatring er god treningsform for både kropp og sinn, da det gjør deg sterk og smidig. På nettsidene deres skriver de: «Man vil opp koste hva det koste vil – det minner litt om å løse en rebus. Dette betyr igjen at hodet også er involvert, man er fullstendig til stede og oppslukt av hva man holder på med, og sånn sett er klatring også god avkobling.» Vi er enige. I begynnelsen var det frustrerende, men når vi først fikk dreisen på det ble det mer spennende. I og med at det kun er deg selv du utfordrer, setter du deg konkrete mål som neste grep eller steg, og denne planleggingen gjør at man ikke mister interessen for aktiviteten. I tillegg til å tilby klatring for nybegynnere som oss, har Klatreverket også kurs- og aktivitetstilbud til viderekomne, barn, ungdom og voksne.
Lær gitar på Majorstuen! Har du hatt lyst til å spille gitar? Da er Oslo Gitarskole stedet for deg. Med beliggenhet sentralt på Majorstuen kan du lære å spille gitar uansett alder, og du trenger ingen forhåndskunnskaper. Du kan oppleve gleden av å spille med andre i et gruppekurs, eller lære i ditt helt eget tempo med privatundervisning. I juni er det også sommerskole for barn med fokus på samspill og lek med gitaren. Er du glad i konserter kan du også komme på en av våre mange konserter, med nasjonale og internasjonale gitarister. For mer informasjon gå inn på www.oslo-gitarskole.no eller send en e-post til post@oslo-gitarskole.no www.egilpedersen.com
Dette et avismagasin fra MediaWerk Publishing 19
Museumsguide
Lyst på et lite kulturløft i hverdagen? Redaksjonen guider deg gjennom alt fra samtidskunst til reptiler. Museet for samtidskunst
Bankplassen 4 Vi befinner oss i Kvadraturen, i gamle Norges Banks jugend-inspirerte lokale. Rettere sagt, på Museet for samtidskunst. Vi skal se utstillingen PARADOKS. Posisjon innen norsk videokunst 1980-2010. PARADOKS tar for seg norsk videokunst, men de britiske kunstnerne Jeremy Welsh og Jason Havneraas er også representer. Det velger vi imidlertid å se gjennom fingrene med. Andre bidragsytere er blant annet Mathias Faldbakken, A K Dolven, Kristin Bergaust og Per Maning. To verk som
Norsk Teknisk Museum
Kjelsåsveien 143 Vi tok turen til teknisk museum en torsdagskveld i mars da det var duket for museets unike arrangement, SENT. Akkurat denne gangen het aftenen HØYT på grunn av et samarbeid med Øyafestivalen. Tilbudet henvender seg både til unge og voksne, da det er alt fra lek til alkoholservering involvert. Denne kvelden var det duket for konserter med Nils Bech og tønsbergbandet, Next life. Aftenen bød ellers på workshops hvor man blant annet kunne bygge og
umiddelbart fanget vår oppmerksomhet: Per Manings Exhale, som prosjekteres i trappeoppgangen og Trine Lise Nedreaas’ videoer Yana and Noname, Iryna – Backbender og Mac Donaldi – King of Soap Bubbles. Hoftene våre faller i en karakteristisk kunstknekk mens hånden lurer seg oppover, før haken legger seg til å hvile på den og et grublende blikk faller over våre ansikt. Vi kikker på hverandre og konkluderer med at disse to er våre favoritter. PARADOKS. Posisjon innen norsk videokunst 1980-2010 kan bli sett frem til 18. august.
eksperimentere med diverse lydinstrumenter, popquiz, DJer, foredrag og prøving av Björks komponistverktøy, der man selv kunne komponere musikk med det samme verktøyet som Björk brukte på albumet Biophilia. Det var så mye at vi dessverre ikke rakk å få med oss alt. Aktivitetene overlappet hverandre, så hvis man for eksempel ville være med på quiz, måtte man gå midt i konserten til Nils Bech. Livets kvaler. Sukk. Kanskje et minus, men det ryktes at neste SENT ikke skjer igjen før til høsten. På den annen side, det er kanskje dette som kalles eksklusivitet?!
Oslo Reptilpark
St. Olavsgate 2 En kort gange fra Edderkoppen Teater befinner Oslo Reptilpark seg. Dårlig skiltet og gjemt i en bakgård. Med spente skritt beveget vi oss innover. Ikke før vi var i begynnelsen av trappen kunne vi skimte en enorm, gul pytonslange i bunnen. Reptilparken strekker seg over to etasjer. Veggene er dekket med små glassrom som losjerer forskjellige dyrearter, som kameleon, frosker, tropiske aper, en alligator og en snakkende papegøye. Med små skjelvende skritt og frykt i øynene beveget vi oss opp i andre etasje. Som forventet lå det reptiler vegg-i-vegg. Slanger med glinsende og mønstrete skinn, og øyne som stirret deg rett inn i sjela. Vi hastet forbi. For de som vil overvinne sin araknofobi er det bare å ta en titt inn i en av de små glassrommene der den hårete tarantellaen på størrelse med en hånd ligger og lusker. Det var en liten nedtur at vi verken fikk oppleve mating eller klapping av dyrene. Men det har man mulighet til under foringsshowet på tirsdager.
Masse aktiviteter i helger og skoleferier
Lek og lær! www.tekniskmuseum.no
20 Dette et avismagasin fra MediaWerk Publishing
Vi deltar!
Blir du ogs책 med p책 Ruskenaksjonene? Se rusken.no