Studentguiden

INFRASTRUCTURE 2013: communication

Photo: ND Strupler

Markering av den internasjonale Habitatdagen mandag 7. oktober på Litteraturhuset Digital informasjons- og kommunikasjonsteknologi er en nødvendig infrastruktur i dagens byer. Ny mobilteknologi, sosiale medier og internett tilgjengeliggjør tjenester som ellers er utilgjengelige for urbane fattige – som mobilvaluta, medisinsk informasjon, varepriser og kartlegging av hus for å gi innbyggere i uformelle områder en adresse. Til Habitatkonferansen kommer blant andre Heikki E. Holmås, Aisa Kirabo Kacyira (visedirektør i UN Habitat), Ushahidi, FAIR, I Paid a Bribe, Anders Ese, Design Uten Grenser og Slum Dwellers International. For fullt program og påmelding se www.habitat-norge.org.

Gran Horizonte: Around the Day in 80 Worlds Filmvisning 9. Oktober på Kulturhuset, Youngstorget.

Habitat Norge inviterer til premiere av den nyeste dokumentarfilmen til det interdisiplinære designkontoret Urban-Think Tank. Denne en times lange dokumentaren portretterer virkeligheten av uformelle bosetninger og slum verden over gjennom et narrativt døgn, med ønske om å utvide seerens perspektiv på byene vi lever i og hvordan disse bør utvikles.

Gratis inngang.

Photo: Urban-Think Tank

H A BI TAT

NORGE www.habitat-norge.org Habitat Norge jobber for å øke faglig og politisk forståelse for hvordan kontemporære byspørsmål henger tett sammen med økonomisk og bærekraftig utvikling og fattigdomsreduksjon.

Habitatkonferansen og filmvisning arrangeres med støtte fra:

LEDER STUDENTGUIDEN 2013 Daglig leder PHUONG C. VAN PHAN phuong@mediawerk.no Forretningsutvikler STIG O. JOHANSEN stig@likenshare.com

TILBAKE TIL FREMTIDEN

Produktsjef RUNE HALSETH rune.halseth@mediawerk.no Design LOUD AND CLEAR AS www.loudandclear.no Distribusjonssjef SIMEN I. LARSEN simen.larsen@mediawerk.no Redaktører KARI METTE HOLE kari.m.hole@mediawerk.no MARTE O. BORG marte.borg@mediawerk.no Tekstredigerer FRODE OPSAHL frode.opsahl@mediawerk.no Skribenter TRINE JACOBSEN JANINA SKAANES KINE SOLBERG SUSANNE SUNDBYE MICHAEL GØOKSØYR NAJA SØTJE BENEDICTE RASCH MARIT DAALAND LESJØ ANDREAS FAUSKO AMALIE KNUDSEN Forsidefoto ANNE VALEUR Forsidemodell MARTINE BØRENG Trykk AS MERKUR-TRYKK REDAKSJONEN TAR IKKE ANSVAR FOR UBESTILT MATERIELL MEDIAWERK PUBLISHING LTD. Bogstadveien 27b N-0355 Oslo

Sommerens glade og ansvarsløse dager er nok en gang omme. Badetøyet, sandalene og de litt for korte olashortsene er pakket pent sammen med et vemodig sukk, og har byttet plass med høstklærne helt innerst i skapet. For nok en gang har høsten med dens plikter og gjøremål sneket seg inn på oss alle.

Som alltid byr også denne høsten på noe nytt, særlig hvis man er student. En ny by, kanskje, et nytt universitet eller høyskole, nytt studium, nye venner og alt som følger med. Noe som selvsagt kan være foruroligende for selv den mest disiplinerte og utadvendte av oss. Et nytt liv for noen, for andre en ny variant av det gamle.

For å hjelpe særlig førstnevnte på vei, har vi snekret sammen studentguiden du nå leser. Vi kan kanskje ikke skaffe deg nye venner, det overlater vi til deg, men vi kan

vise vei til hvor du finner dem. Eller hvordan du kan snu kronen både to og tre ganger. Vi vil også være til hjelp på de fleste områder som kan være trøblete i studiestarten eller inspirere deg til fremtidige veivalg. Ny guide vil komme hvert halvår og gi deg nye spark i rumpa, så du kanskje kommer deg ut av døren en gang i blant og får en rikere studietid. Om ikke annet har du noe å bla i når du dreper tid mellom slagene.

Vi håper du synes det er en underholdende og nyttig orientering, som kan bidra med å gi deg en litt bedre oversikt over byen du studerer i og alt det den har å by på. I første omgang dekker vi Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.

Selve studiene må du fortsatt gjøre selv.

Lykke til og god lesning!

Marte Olea Borg Redaktør

Telefon 95 24 34 88 info@mediawerk.no www.mediawerk.no

STUDENTGUIDEN 2013

PRØV GRATIS

STUDENTTILBUD! Prøv TV 2 Sumo uforpliktende i 1 måned! Som student får du første måned gratis, og deretter 30% på ordinær månedspris. tv2sumo.no/student

STUDENTØKONOMI

SPARING UNDER STUDIETIDEN Skal du spare penger i studietiden, når du har mindre å rutte med enn noensinne?

Ja, hvis du kan, sier Silje Sandmæl og Hallgeir Kvadsheim, kjent fra Luksusfellen på TV3.

Her får du rådene deres til hvordan du kan gå frem i det store og det små.

Tekst NAJA SOTJE naja.sotje@mediawerk.no For de fleste studenter er det ofte lite, ingenting eller kanskje til og med minus på kontoen sist i måneden. Mange studier er lagt opp til full tid med klasser og lesing, studiestøtten er lav, og kun tre av ti studenter sparer fast. Samtidig sliter mange unge med å komme inn på boligmarkedet, på grunn av mangel på egenkapital. Bør du få til å spare som student? Vil det beskjedne beløpet du klarer å avse bety noe uansett, den dagen du skal kjøpe bolig? Og hvis det gjør, hvordan sparer du isåfall best?

Aller helst skulle du, i følge Silje Sandmæl, spart før du begynte å studere.

Det er nemlig bare 6 prosent som klarer å leve på studielånet alene, og derfor er det fint å kunne tære på oppsparte penger: – Sparing under studiene er en bonus, men du må nok enten bo hjemme eller jobbe ved siden av for å få det til, sier hun. Hallgeir Kvadsheim er enig, men mener at alle studenter som minimum må sette av penger på en bufferkonto. Selv om studenter slipper de verste utgiftene, som egen bolig og bil, kan og vil det dukke opp uforutsette utgifter: – Si at du ikke rekker et fly og må kjøpe deg en dyr flybillett, eller at du får en vond tannlegeregning. Da er det lurt å ha noen tusenlapper på bok, så du slipper å bruke kredittkort, som fort kan koste deg dyrt om du ikke er forsiktig, forklarer han.

HAR DU EN FRITIDSJOBB DERIMOT... ... burde du, med litt bevissthet rundt pengebruken, kunne spare noe. Og de fleste studenter jobber: 6 av 10, i følge en undersøkelse gjort av Statistisk sentralbyrå i fjor. En studenttilværelse basert utelukkende på Lånekassen blir rett og slett for spartansk for flertallet.

Men hvordan sparer du den hardt opparbeidede inntjeningen best? Når du har fått styr på bufferkontoen bør du, i følge ekspertene våre, tenke boligsparing.

For de fleste vil dette være det fremste sparemålet. Du kan spare til bolig på to måter: opprette konto for Boligsparing for unge (BSU) eller sette inn på vanlig sparekonto. Både Sandmæl og Kvadsheim anbefaler BSU, som er en 6

målrettet sparing til bolig, med god rente og skattefradrag.

– Men! istemmer begge: – Tjener du under frikortgrensa, er det ingen bonus for deg med skattefradrag.

Da bør du utsette BSU-sparingen, og sette pengene inn på sparekonto i stedet.

Kvadheim forteller at du bør kunne få en rente på 3 %.

Pengene rekker ikke å stige nevneverdig i et aksjefond på den tiden. Pensjon kan du i følge Kvadsheim vente med til du har jobbet noen år.

– Jo tidligere jo bedre selvfølgelig, men du må velge mellom spareformer, og da er bolig viktigst. Spesielt nå som myndighetene krever at du stiller med 15 prosent i egenkapital, forklarer han.

AKSJER? PENSJON? Men hva med andre sparemodeller? Er det som student at du skal bryne deg på aksjefond? Skal du tenke på pensjon?

– Nei og nei, sier Kvadsheim.

Som student skal du sannsynligvis bruke pengene når du skal etablere deg i boligmarkedet, allerede om 1-5 år.

HAR DEN SPARSOMMELIGE SPARINGEN BETYDNING? Som nevnt er det vanskelig for mange unge å komme seg inn på boligmarkedet.

Kan det lille beløpet du som student setter til side hver måned overhodet påvirke denne kjensgjerningen? Ja, mener Kvadsheim.

STUDENTGUIDEN 2013

STUDENTØKONOMI OVERORDNEDE SPARETIPS TIL STUDENTER FRA SILJE SANDMÆL OG HALLGEIR KVADSHEIM: • Før budsjett. Budsjett er ABC innen

økonomisk planlegging og økonomi styring, sier Kvadsheim. Som student har

du en oversiktlig økonomi med få faste

utgifter. Det er med andre ord det

perfekte tidspunkt å begynne å legge

budsjett på – enkelt og oversiktlig.

Begynner du denne vanen når du er

student, er det større grunn til at du vil

kunne klare det når det i fremtiden

kommer flere utgiftsposter og større

inntekt inn i bildet. OBS: De fleste

bankene har et automatisk budsjettilbud,

hvor forbruket sorteres i nettbanken.

Handler du i matbutikken legger

utgiftene seg under en post som heter

«mat» osv. Slik vil du kunne se om du

kan bruke mer eller mindre. Det er såre

enkelt, og du får grafer, kaker og hele

sulamitten. Sjekk info i nettbanken din.

• Spar fast! 48 prosent av studentene sier i

en undersøkelse gjort av Ipsos MMI for

DNB at de sparer sporadisk. Tanken er

god, men sparingen blir sjelden noe av,

og man bruker opp pengene på andre

ting. Blir pengene trukket fast blir de

borte fra konto - ute av syne, ute av sinn.

Hvor mye man kan trekke fast avhenger

av økonomien, litt er bedre enn ingenting

– hva med 100 kroner?

• Vær forsiktig med å akseptere bankenes

tilbud om kredittkort om du er nervøs

for egen forbruksadferd. Det kan være

greit å hoppe over fristelsene på forhånd!

Foto: iStockphoto

– Selv om du sparer noen få hundrelapper i måneden vil det løpe opp til et beløp når du er ferdig, sier han, selv om han må innrømme at om du for eksempel skal kjøpe bolig til tre millioner, vil du trenge 200.000 i startkapital, noe de færreste studenter klarer å spare. Men det er andre fordeler ved å begynne sparingen i studietiden, opplyser han: Du opparbeider deg gode rutiner, som du trenger når du i fremtiden får større inntekt og flere utgifter. Han forteller at mange som begynner å jobbe og tjene mye mer penger enn hva de var vant til som student ofte blir forundret over at det ikke blir mer pluss på kontoen.

– Dét har med rutiner å gjøre, at man er vant til å bruke opp det som er. Det er

en annen god grunn til å spare også. Du viser overfor banken at du har god disiplin, god styring over egen privatøkonomi. Når banken skal vurdere om de vil gi deg lån og eventuelt hvor mye, gjøres det på et skjønn, forteller Kvadsheim. Her spiller lønn og krav om egenkapital inn, men bankene kan også gå utover regelen, og gjøre det som heter særskilt forsvarlighetsvurdering.

Hvis et par som består av en jusstudent og en medisinstudent for eksempel ønsker å etablere seg på boligmarkedet, kan det være at banken tar sjansen på at dette går fint, fordi begge sikter til å få en greit betalt jobb. Under en slik vurdering er det veldig viktig å vise til gode sparerutiner.

SILJE SANDMÆLS PRAKTISKE SPARERÅD I HVERDAGEN: • Bolig er som regel studenters største

utgiftspost: Lei i utkanten av bykjernen.

Lei sammen med flere eller bo i kollektiv.

Hvis du eier og har mulighet, kan du leie

ut et rom. Kanskje tilbyr noen billigere

strøm og forsikring? Ikke bare ta det du

blir tildelt, det er veldig store forskjeller.

Det er verdt å bruke to minutter på å

spare flere tusen kroner i året.

• Mat er den nest største utgiften, og her

er det mye å spare hvis man planlegger

og er bevisst. Begrens småhandlingen,

skriv handleliste og aldri gå til

matbutikken på tom mage. Selv handler

Sandmæl bare én gang i uken. Kjøp

frossent i stedet for ferskt. Selv om

merker er billige, betyr det ikke at de er

dårlige. Smak deg frem. Se på den lille

skriften – det er forskjell på kilo og enhetpris! Smør matpakke i stedet for

å kjøpe lunsj, fyll opp vannflasken i stedet

for å kjøpe drikke.

• Vær bevisst når du handler, se på

prislappen først. Vent på salg, kjøp inn

jule- og bursdagsgaver når det er gode

tilbud i butikkene. Kjøp brukt. Sjekk om

du kan kjøpe brukte pensumbøker,

bruk nettet for å kjøpe møbler, sykkel osv.

• Vær tålmodig, lag en ønskeliste med ting

du vil ha og ønsk deg det til jul og bursdag.

• Sjekk studentrabattene.

• Utnytt bibliotekets tilbud om gratis

aviser, bøker, musikk og filmer.

7

STUDENTØKONOMI

DET GJELDER Å IKKE HA GJELD Det er en grunn til at det heter å være «fattig student»: Det månedlige beløpet fra lånekassen er sånn cirka akkurat nok til å overleve på. Noen studenter tar seg tid til å jobbe ved siden av studiet, det gir en litt romsligere tilværelse.

Tekst NAJA SOTJE naja.sotje@mediawerk.no Nettopp den tanken er nok en del av grunnen til at norske ungdommer i dag har over 1 milliard kroner i forfalt inkassogjeld, i følge en undersøkelse gjort av inkassoselskapet Intrum Justitia. Men betyr det noe? Er det farlig å ha litt kredittkortgjeld som student, i verdens rikeste land?

– Å løse et for høyt forbruk med opptak av kredittkortgjeld kan raskt føre til at man ender opp i en ond sirkel som er vanskelig å komme seg ut av, sier Lena K. Heimstad, gjeldsrådgiver i Bank2.

– Kredittlån har høy rente, og man skaffer seg lett flere smålån som gir dårlig oversikt over økonomien, forklarer hun.

Christian Poppe, forsker ved Statens Institutt for forbruksforsking, mener studenter bør være ekstra varsomme fordi de har lave inntekter.

– Forbrukslån og kredittkort er farlige hvis man ikke betaler for seg. Har du først fått regning fra et inkassoselskap er det allerede påløpt gebyrer, og velger du å bare betale minimumsbeløpet dekker du kanskje ikke rentene engang, forklarer han. - Erfaringsmessig kan dette komme ut av kontroll.

SVARTEPER Den tidligere omtalte inkassoundersøkelsen viser også at nesten 30.000 unge mennesker har betalingsanmerkning.

– Når man blir registrert med betalingsanmerkning blir det plutselig vanskelig å bytte mobilabonnement, strømleverandør, forsikringsselskap og leieavtaler, forteller Heimstad.

– I tillegg blir det vanskelig å få lån i de fleste banker og finansinstitusjoner.

Christian Poppe mener at de fleste med fast inntekt vil få til et lån, men mener likevel ikke at anmerkningene er uten betydning: – Den kan være utslagsgivende den dagen du ønsker at banken skal strekke seg for deg, sier han.

KLIPPE KREDITTKORTET? Hvordan unngår du tull med kreditt?

Ved å avstå avbetalingsordninger og impulskjøp?

8

– Det er viktig å ha kontroll på inntekter og utgifter, og ikke bruke mer penger enn inntektene gir grunnlag til.

Dersom man må benytte kortsiktige kreditter, må man sette opp en nedbetalingsplan og følge den! konstaterer Heimstad.

Er det noe du bare må skaffe deg før neste studielån tikker inn, er kreditt altså ikke et absolutt no-go. Christian Poppe mener faktisk at unge bør lære seg å bruke finansielle produkter.

– Man må prøve seg frem og finne en måte som gjør at man har kontroll.

Regnskap! sier han.

– Med budsjett har man mindre sjanse for å komme i betalingsvansker. Nøkkelen er å føre opp hver gang kredittkortet brukes, slik at man ikke bruker pengene to ganger. «Å ha det i huet» er en oppskrift for en overraskelse eller to.

UT AV ULYKKA Har du alt drevet deg selv i ulykka, er det i følge Heimstad viktig at du samler motivasjon til å få orden på økonomien.

Før du leter etter riktig løsning bør du skaffe deg oversikt over situasjonen og forstå hva som er årsaken til problemene.

Er det små eller moderate gjeld- og betalingsproblemer, er ofte nedbetaling den enkleste og raskeste vei ut av uføret.

Det vil si å inngå en nedbetalingsavtale med kreditor som tilsvarer et fast beløp du kan betale hver måned.

– Så lenge du er innstilt på å gjøre opp for deg, vil kreditor og inkassoselskap normalt være imøtekommende til ditt forslag, forsikrer Heimstad.

Er gjeldsproblemet ditt av alvorligere grad anbefaler hun at du snakker med dine nærmeste. Hun mener at de fleste foreldre vil forsøke å bistå med gode råd og løsninger dersom man er troverdig i sitt ønske om å rydde opp i økonomien.

For noen kan en refinansiering av dyr gjeld være fornuftig, legger hun til. Da er det viktig at man er trygg på at man klarer følge den nye nedbetalingsavtalen.

Er man usikker på om man vil klare de fremtidige nedbetalingsterminene kan man raskt få problemer på nytt.

SPARE SAMTIDIG? På spørsmål om man bør spare samtidig som man betaler ned gjeld, påpeker

Heimdal at de fleste studenter synes det er vanskelig å sette av penger til sparing, og mener at man bør redusere sparingen til gjelden er nedbetalt. Så bør man øke sparingen igjen.

– Felles for alle med begrenset økonomi er at sparing gir trygghet.

Dersom noe uforutsett skjer og man trenger penger umiddelbart kan man benytte oppsparte midler. På den måten unngår man helt kredittgjeld med høy rente, poengterer hun.

HVORDAN UNNGÅ BETALINGSANMERKNINGER: 1. Ha et bevisst forhold til penger og forbruksvaner.

2. Opprett en bufferkonto mot uforutsette utgifter.

3. Bruk kontanter. Det føles verre å bruke en tusenlapp enn å dra kortet for samme beløp.

4. Vær disiplinert i forhold til frister.

Ha egen regningskonto med faste overføringer på lønningsdag/ utbetalingsdato for studielånet.

5. Vær disiplinert i forhold til fristelser.

6. Finn ut hva som er viktig for deg, og innrett deg etter det.

HVORDAN KOMME UT AV GJELDSFELLA: 1. Skaff deg full oversikt over all gjeld.

2. Skaff deg full oversikt over alle inntekter og utgifter.

3. Finn årsaken til problemene (har du et inntekts-, utgifts- eller gjeldsproblem?).

AVHENGIG AV HVILKEN SITUASJON DU ER I SÅ ER DET VIKTIG Å: 1. Finne en helhetlig løsning.

2. Be om støtte og hjelp.

3. Akseptere at en god løsning kan kreve mye av deg.

STUDENTGUIDEN 2013

Hver fredag og lørdag hos KIWI - helgemat til hverdagspriser

I KIWI finner du det du bruker mest av gjennom hele uken - alt til faste, lave priser.

For å gjøre litt ekstra stas på helgen, vil du hver fredag og lørdag finne et spesielt Go’helg-produkt til en spesiell fast Go’helg-pris, enten det er fersk biff, lakse- eller kyllingfilet eller noe annet snadder.

• Et nytt Go´helg-produkt hver fredag!

• Gjelder så langt beholdningen rekker!

• Kun til private husholdninger

FORSIKRING

PÅ DEN SIKRE SIDEN Én av fem studenter mangler innbo og reisefors … «Turn around, motherfucker!».

Du ble akkurat robbet mens du leste denne ingressen.

Foto: iStockphoto

Tekst PETTER RØYSLAND @petterland Ja, slik kan det altså gå. Hva gjør du nå, egentlig? Angrer du litt på at du satt på fest sammen med fem gjennomforsikrede BI-studenter og lo godt? «Hva fader skal jeg med forsikring, jeg eier jo ikke nåla i veggen, engang!» For det første: hva skal du med en nål i veggen? Og for det andre: du eier ofte mer enn du er klar over. En sofa, en tv, en pc, en telefon, en klokke, en sparegris, en brødrister og en ostehøvel. Til sammen kan et innbrudd slå bena under en dårlig studentøkonomi.

Alle som har blitt ranet har minst én sagt dette: «Jeg blir aldri ranet! En gang gikk jeg dritings gjennom hele Karl Johan, snubla over en gjeng sigøynere på Jernbanetorget og ba dem dra til Helvete.

Jeg har ikke sett dem siden, for å si det sånn.» Dessverre er det ikke slik, og det vet du. Det er fint at du er flink til å passe på verdisakene dine når du er ute, men det er enda bedre med en andrepart som kan trå til når det virkelig gjelder.

– En reiseforsikring gjelder i prinsippet med én gang du er på en reise. Det vil si i 10

det du forlater din egen eiendom, sier Anna Stake Løvdahl, produktsjef i Gjensidige.

– Den dekker skade på deg selv, det du har med deg på reisen, avbestilling, ulike typer forsinkelser og så videre. Og forsikringen dekker mer enn det man i utgangspunktet skulle tenke på. Det være seg et tyveri på tog eller buss, på vei til butikken, skole, jobb eller for eksempel ved et uhell på en dagstur i slalåmbakken.

En reiseforsikring er likevel mest aktuell i utlandet, sier Løvdahl, - der et sykdomstilfelle eller ulykke kan koste deg dyrt. Den dekker også ran, med visse begrensninger på beløp, inntil 2.000 kroner i kontanter. Ved tap av mobiltelefon, kamera, pc og lignende dekkes beløp tilsvarende 15.000 kroner per person. Blir man skadet under ranet, dekkes også utgiftene til et eventuelt legebesøk.

– Egenandelene er på 500 kroner ved erstatning av reisegods, avbestilling av reise på grunn av sykdom og lignende, sier hun.

– Eller ved etterbehandling etter en ulykkesskade, det være seg fysioterapi eller annen type opptrening.

HVOR ER BRØDRISTEREN MIN? Det er også andre scenarioer som kan oppstå. Har du for eksempel hørt om en tørrkokt kjele? Følg @politiops på Twitter, de skriver om det hele tiden.

Eller så sitter du på nachspiel med en ukjent kar som plutselig begynner å snakke om sin fascinasjon for flammer.

Og dagen etter kommer du hjem og må hilse på en brannmann, og kanskje får du hentet ut et bilde eller to, mens resten av leiligheten er borte. Hvor er TV-en?

Xboxen? Brødristeren? Verdens beste ostehøvel!?

– Mange studenter mangler innboforsikring og satser på foreldrenes bistand hvis det skulle skje noe, sier Jon Berge, informasjonssjef i If. – Det fungerer som regel dårlig. Hvis du får leiligheten eller hybelen skadd, er det en veldig stor fordel med innboforsikring, for du er selv ansvarlig for ditt innbo.

Han forteller at en innboforsikring som hovedregel vil dekke alt som stryker med.

– Et sentralt poeng er imidlertid at du har satt et korrekt beløp på innboet ditt.

Det er viktig med en stor nok ramme, og det er viktig å gå nøye gjennom det du har. Når man ser igjennom alle klær, elektriske artikler som PC og TV, kan du bli overrasket over hvor mye du faktisk eier.

INDIVIDUELLE VURDERINGER De samme gjelder ved innbrudd, sier Berge.

– Så fremt huset var sikret, at dører og vinduer var låst ved ranstidspunktet.

Vi gjør likevel individuelle vurderinger av hvert tilfelle, og du vil som regel få erstattet tapte eiendeler i et innbrudd, selv om døren var åpen, men beløpet vil gjerne bli litt lavere i disse tilfellene.

Hva anbefaler du for studenter?

– Vi har en pakke som heter If Start, som dekker både innbo, ulykkes- og reiseforsikring, samt ansvars- og rettshjelpsdekning, skulle du havne i en situasjon der du trenger advokathjelp.

Gjennom denne pakken dekkes verdier opp til 100.000 kroner, et beløp som skulle være nok for de fleste studenter, med mindre du har et lass med ski eller sykler.

STUDENTGUIDEN 2013

JOBBSØKING

LYNKURS I JOBBSØKING Studietiden raser av gårde. Plutselig må du stå på egne ben og finne deg en jobb. Fortvil ikke, Manpower og Academic Work kan hjelpe deg med å kapre drømmejobben.

Overgangen fra studier til arbeidslivet kan være vanskelig.

– Derfor anbefaler jeg studenter å jobbe deltid under studiene. Bare noen timer i uka vil gi en viss forståelse for hva som kreves av deg når du skal ut i heltidsjobb, sier konsulent i Academic Work, Richard Ljunggren.

Konserndirektør i Manpower, Thor Bendik Welder, påpeker at mange arbeidsgivere ønsker folk med jobb erfaring, og at det er akkurat det mange studenter mangler.

– Vi ser at de som er aktive i studietiden, enten med jobb ved siden av studiene eller gjennom verv, ofte har et fortrinn.

SHOOT FOR THE STARS – MEN VÆR REALISTISK Det er viktig at du har gjort hjemmeleksa på hvem du er, hva du vil og hva du kan, når du skal velge hvilken type jobb du skal søke. Spør deg selv hvilke oppgaver du er motivert til å jobbe med, og i hvilken bransje du kan finne disse.

– Mange studenter har høye ambisjoner, og det er bra. Men pass på så du ikke blir urealistisk med tanke på hvor på karrierestigen du kan starte. Du får kanskje ikke drømmejobben med én gang, men i starten av karrieren er det viktig å få jobberfaring, og det beste er om det er relevant i forhold til utdannelsen, sier Welder.

Det kan godt tenkes at du må svelge noen kameler. Du må kanskje begynne i en lavere stilling enn det du ønsker.

– Da må du være fleksibel og sørge for at du utnytter mulighetene i den jobben du får, råder Welder.

SKRIV EN TYDELIG SØKNAD Tiden er inne for å skrive jobbsøknad.

Hva skal du ta med? Både Manpower og Academic Work anbefaler deg å skrive en tydelig og poengtert søknad, uten skrivefeil. Du må ikke unnskylde deg eller fortelle om hva du ikke kan, og prøv å hold deg til en A4-side.

– I en god søknad bør du først og fremst få frem motivasjonen for stillingen, og hvorfor du passer til den. Da må du

trekke frem både faglige kvalifikasjoner og personlige egenskaper, sier Ljunggren.

Han understreker at noen stillinger er svært populære, og det betyr at du bør få godt frem hvorfor arbeidsgiveren skal velge akkurat deg. Du bør også bruke tid på å lage en god CV. Den skal ikke bare beskrive hvor du har jobbet, men også hvilke oppgaver du har utført, og gjerne med hvilke resultater du har oppnådd.

Welder fraråder å overselge din egen kompetanse, både i CV-en og jobbintervju. Dette kan lett avsløres ved oppfølgingsspørsmål.

SANNHETENS TIME– JOBBINTERVJUET – I jobbintervjuet betyr førsteinntrykket mye. Tenk på kroppsspråk, håndtrykk og hva du utstråler. Prøv å fremstå som den aller beste versjonen av deg selv.

Konserndirektøren i Manpower råder deg å til å prøve og tilpasse deg den jobben du søker, og mener det er viktig å trekke frem de sidene ved deg som er relevante for stillingen. Det er lurt å finne ut mest mulig om både bedriften og stillingen på forhånd. Da kan du forberede noen gode spørsmål til intervjuet, men pass på at du ikke stiller opplagte spørsmål.

– Du bør tilpasse klærne etter bedriften, og en generell tommelfingerregel er at du kler deg nøytralt. Politiske og religiøse symboler kan trekke vekk oppmerksomheten fra deg som person, og bør unngås, sier Ljunggren.

Det er vanlig å bli nervøs før et intervju, men jo bedre du forbereder deg, desto bedre vil du takle situasjonen.

– Nervøsitet kan fremkalle et kroppsspråk som kan være forstyrrende under intervjuet, så prøv å ha kontroll på hender, føtter og blikk. Ikke glem å smile, og vær deg selv, avslutter Ljunggren.

DE KAN HJELPE DEG Byråer som Manpower og Academic Work kan hjelpe deg med hele prosessen.

Welder forsikrer at det er en trygg inngangsport til arbeidslivet.

– Du får prøvd deg hos ulike arbeidsgivere, samtidig som du blir evaluert og fulgt opp av kontaktpersonen din i bemanningsbyrået.

På nettsiden arbeidsrom.no kan du få flere tips, blant annet tips til hvordan du får drømmejobben.

Foto: iStockphoto

Tekst KINE SOLBERG kine.solberg@mediawerk.no

TIPS TIL DRØMMEJOBB 1. Vær aktiv. Bruk nettverket ditt og tenk bredt.

2. Vær selektiv. Se etter stillinger du virkelig har lyst på.

3. Vær målbevisst. Jobb deg oppover om nødvendig.

4. Vær ærlig. Finn ut om du har den kompetansen som trengs.

5. Vær et ja-menneske, se muligheter og ikke hindringer. Ta utfordringer.

6. Vær til stede. Gjør en best mulig jobb der du er.

7. Vær lur. Avslutt alle jobber på en ryddig og grei måte.

8. Vær tålmodig, et strategisk jobbskifte kan ta opptil ett år.

(Kilde: Manpower. Se mer på www.arbeidsrom.no)

11

Jeg jobber i revisjonen.

Riksrevisjonen.

OK, så er det kanskje ikke akkurat slik vi arbeider, men det kreves likevel litt spesielle talenter om du vil være med og vokte fellesskapets verdier.

Riksrevisjonen kontrollerer forvaltningen for å sikre at fellesskapets verdier forvaltes og brukes slik Stortinget har bestemt. Dette gjør vi gjennom revisjon, kontroll og veiledning. Derfor trenger vi mennesker med analytiske evner og et sterkt samfunnsengasjement.

Har du det som skal til for en karriere hos oss?

Kan du tenke deg en meningsfylt jobb hvor du bidrar til å ivareta fellesskapets verdier? Er du opptatt av at velferdsstaten fungerer så godt som mulig? Da kan det hende at du passer til en jobb i Riksrevisjonen.

Vi er nemlig på jakt etter revisorer som skal sjekke og godkjenne både statsregnskapet og regnskapene for departementer og underliggende virksomheter.

Vi trenger også økonomer og jurister som skal kontrollere at statens interesser i ulike selskaper

ivaretas på en god og hensiktsmessig måte. Og ikke minst ser vi etter samfunnsvitere og andre som kan gjennomføre systematiske undersøkelser av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og effekter av de tiltak forvaltningen gjør. Sammen bidrar vi til en bedre forvaltning.

Vil du bli en av oss? Les mer på www.riksrevisjonen.no

KARRIEREPORTRETT

EMMA CLARE – UNIK OG UFAGLÆRT Hvordan 21-åringen Emma Clare har utviklet seg til å bli en unik og nyskapende journalist er en sammensatt historie, men én ting er er i hvert fall sikkert - på journalisthøyskolen er det ikke.

Tekst BENEDICTE RASCH benedicte.rasch@mediawerk.no Emma Clare er journalist i Dagens Næringslivs helgebilag D2. Til tross for alderen har hun allerede rukket å pumpe ungt blod inn i en rekke kjente aviser. Hun har fått lesere til å le, skjære grimaser og vist at begreper som LOL faktisk kan bli til litterære virkemidler i det norske språk.

Selv mener Emma det har vært en fordel for henne ikke å ha noen typisk journalistutdanning.

– Det har gjort at jeg har måttet jobbe mye, det har vært prøving og feiling, og

jeg tror metoden “learning by doing” funker bra for min del.

VARIERT BAKGRUNN Hvordan hun fikk muligheten til å jobbe som journalist uten høyere utdanning, begynte med et modelloppdrag for Natt&Dag da hun var fjorten år gammel.

Her møtte hun plutselig “voksne” som hun delte interesser med, som for eksempel litteratur. Emma kommer fra en familie hvor begge foreldrene er oversettere, og hun har alltid likt å lese og skrive. Det tror hun nok har kommet godt med. Skrivegleden hennes ble etter hvert lagt merke til på Facebook. Hun fikk

tilbud om jobb i Natt&Dag, hvor hun senere ble nettredaktør. Videre har Emma skrevet for både Dagbladet, Klassekampen, mannfolkmagasinet Alfa og omsider briljert seg fram til fast ansettelse hos D2.

Emma tror ikke at metoden med å lære gjennom jobbing bare passer noen få utvalgte.

– Jeg tror på at man lærer best ved å jobbe så mye som mulig!

Imidlertid er det nok lurt å kjenne seg selv og vite hva man er god til. Som yngre hadde hun nemlig ambisjoner om å bli skuespiller, og tok dramalinja på videregående.

– Heldigvis innså jeg at jeg ikke eide et snev av talent før jeg rakk å gjøre så mye skade, forteller hun.

Til tross for den litt utradisjonelle tilnærmingen til det å lære, er ikke Emma noen prinsipiell motstander av skole. Hun er ennå ung, og kan ikke si noe sikkert om hva hun vil gjøre i fremtiden. Hun har dessuten forsøkt seg på universitetsstudier to ganger. Begge gangene kastet hun inn håndkleet etter et par uker.

– Det var mye morsommere å jobbe i avis, og sånn har det blitt.

FACEBOOK Det at Emma alltid har likt å uttrykke seg på sosiale medier, mener hun har vært en fordel karrieremessig. Det var tross alt på Facebook at hennes evner innenfor skriving ble oppdaget før hun rakk å havne på villspor i forhold til karrierevalg.

Hun har riktignok aldri hatt noen spesiell agenda med Facebook, eller bevisst forsøkt å promotere seg selv i nettsamfunnet.

– Jeg tror at “vær deg selv” funker best i de fleste sammenhenger.

Den viktigste egenskapen hun kan tenke seg for en som vil opp og fram og satse på egne evner, er å være uredd.

Fordi hun ikke har vært redd for å dumme seg ut eller spørre om ting hun lurer på, har hun ikke opplevd det som spesielt utfordrende å være ufaglært i et fagmiljø.

Hun trives godt, og føler hun lærer noe nytt hele tiden.

Til andre som vil gjøre som henne, har Emma én oppfordring: -Ikke vær redd for å stille dumme spørsmål!

13

KARRIEREPORTRETT

AISA MARIA PHAN – AMBISIØS OG UREDD ”Konsernsjefen” var kallenavnet hun fikk første uken i jobben på kundesenteret til Telenor. Noen måneder senere kapret hun sin første lederstilling.

Aisa Maria Phan (23) vil opp og fram, og hun vil gjøre det fort.

Tekst KARI METTE HOLE kari.m.hole@mediawerk.no Ingen kan fortelle Aisa hva hun ikke kan gjøre. Da posten rotet bort vitnemålet fra videregående, og hun ble fortalt at hun måtte vente ett år med å begynne å studere, ga hun seg ikke før Høgskolen i Gjøvik opprettet en ekstra plass til henne.

– For meg var det viktig å satse på en utdannelse med mange karrieremuligheter.

Skolen er en del av arbeidslivet, og det er smart å begynne å bygge nettverk under studietiden. Disse personene vil være i samme jobbmarked som deg i fremtiden, forteller hun.

SKILLE SEG UT Fra første stund på økonomi- og ledelsesstudiet på Gjøvik hadde hun karrieren i tankene. ”Her er det hundre stykker som vil få det samme vitnemålet som meg, og som vil konkurrere om de samme jobbene”, tenkte hun, ”Hvordan kan jeg skille meg ut?”

Første steg var å få seg en jobb ved

14

siden av studiene. Etter å ha jobbet både i fotobutikk og på Peppes, havnet hun på kundesenteret til Telenor. Her begynte hun å se muligheter.

– Jeg ga tydelig beskjed til sjefen fra dag én om at jeg ville videre, og jeg spurte om å få flere utfordringer og mer ansvar. Når folk har vært i den samme jobben i mange år, uten å stige i gradene, er det fordi de ikke har bedt om det selv, mener hun.

Samtidig som Aisa skrev bacheloroppgave, som er en fulltidsjobb i seg selv, jobbet hun seg oppover i Telenor. Det var hardt, men hun angrer ikke på at hun valgte å jobbe så mye ved siden av. Hun lærte å håndtere flere ting på én gang, og å prioritere tid.

På kundesenteret gikk hun under kallenavnet ”konsernsjefen”. Det tok ikke lang tid før hun rykket første steg opp på karrierestigen, og fikk prøve seg som team-koordinator.

Da hun også, mot all forventning, kom inn på det prestisjefulle talentutviklingsprogrammet til Telenor, begynte karrieren virkelig å skyte fart.

– Mange var misunnelige, og sa jeg bare hadde flaks som kom inn. Jeg var den desidert yngste der, og følte meg liten, men jeg ville vise meg sterk, forteller hun om tiden på programmet.

BEINHARDT ARBEID Etter ett år med beinhard jobbing og tøffe utfordringer på talentutviklingsprogrammet, fikk hun jobb som teamleder. Også her møtte hun motstand.

I en alder av 22 år ble hun sjef over kolleger som var dobbelt så gamle som henne, og som hadde jobbet der siden hun selv lekte med Barbie-dukker.

Hvorfor skulle de høre på henne?

– Jeg fikk en bratt læringskurve. Det var viktig for meg å skape en god arbeidskultur, og jeg satte meg ned med hver enkelt ansatt og fortalte hvilke forventninger jeg hadde til dem, og spurte hvilke forventninger de hadde til meg.

I dag har Aisa jobbet i Telenor i to og et halvt år. Å jobbe som leder har blitt en livsstil, og er langt i fra noen åtte-til-firejobb. Venner og familie skal også ha plass i timeplanen, men det krever planlegging.

I tillegg har hun engasjert seg i boligmarkedet, og holder på å selge huset i Gjøvik som hun kjøpte for fire år siden.

Nå bor hun i en leilighet sammen med hunden Mira.

– På jobb har jeg full kontroll, men hunden min klarer jeg enda ikke å kontrollere. Den hopper opp på fremmede når vi går tur, ler Aisa, og innrømmer at hun kan være litt kontrollfreak. Å sjonglere en krevende lederjobb, salg av bolig og hundepass, kan virke som en håndfull nok for de fleste 23-åringer, men Aisa er ikke den som hviler på sine laurbær. Hun vil videre. Neste år har hun planer om å ta en master innenfor innovasjon eller ledelse. Innen fem år håper hun å være salgsleder i Telenor, og et sted, et godt stykke lenger inn i fremtiden, sikter hun mot toppledelsen.

– Folk spør meg hvordan jeg har fått til alt dette når jeg bare er 23 år, men det betyr bare at jeg er skikkelig sulten. Jeg vet hva jeg vil og stiller høye krav til meg selv - og så synes jeg jo det er gøy, avslutter hun.

STUDENTGUIDEN 2013

Painted by Visste du at Eiffeltårnet er 300 meter høyt og ble bygd i forbindelse med hundreårs­ markeringen for den franske revolusjonen? Tårnet sto ferdig til verdensutstillingen i 1889 og er fortsatt et av verdens mest kjente landemerker. Det er ingen tilfeldighet at Jotun har levert malingen.

Visste du at Jotun i dag har 8000 ansatte fordelt på over 50 land? Vi leverer maling og overflatebehandling som er spesialutviklet for unike forhold.

Jotuns verden er mangfoldig, men vi har én felles tanke: Jotun verner verdier.

metrobranding.no – Foto: © Brian A Jackson, Shutterstock.com

KARRIEREPLANLEGGING

VELG KARRIERE MED HJERTET, IKKE LOMMEBOKA Å begynne å planlegge karrieren under studietiden er lurt, og det trenger ikke å være så vanskelig. Noen ting er det likevel verdt å vite om karriereplanlegging, slik at du havner på rett spor.

Tekst KARI METTE HOLE kari.m.hole@mediawerk.no I en studenthverdag er det mange ting å tenke på. Sammensuriet av forelesninger, pensumlesing, eksamener, karakterer og nye venner kan være mer enn nok å holde orden på. Å skulle begynne å planlegge videre karrierevei på toppen av alt dette blir fort nedprioritert. Det mange ikke vet, er at å begynne karriereplanleggingen tidlig faktisk kan gjøre studiehverdagen lettere.

– Det ligger svært mye drivkraft og motivasjon i å ha et mål. Ved å jobbe aktivt med karriereplanlegging allerede i studietiden vil du også være tryggere på at du hele tiden tar de riktige stegene for å nå målet, og forsikrer deg om at du ikke famler i blinde og kaster bort verdifull tid og penger, sier Trude Kvammen Ekker, daglig leder og karriereveileder ved Emmali & Ekker studie- og karrierevalg.

KARTLEGG STYRKENE DINE I det som kan virke som et endeløst hav av karrieremuligheter, er det gjerne vrient å navigere seg dit man tror man vil. Ord som ”fremtid” og ”karriere” oppleves dessuten for mange som store og skumle.

I realiteten er det verken vanskelig eller skummelt. Det finnes mange steder du kan få hjelp, og de første musestegene kan du ta på egen hånd.

– Lag en liste over hva du trives best med av oppgaver og fag, hva du er god på og hva som motiverer deg. Sett videre opp en oversikt over kompetansene dine; hva kan du rent faglig, hvilke erfaringer har du som kan brukes inn mot en jobbsituasjon og hvilke personlige styrker har du å bidra med? Begynn så å orientere deg om arbeidsmarkedet, les deg opp på ulike veier du kan gå med din utdanningsbakgrunn og kjenn etter hvor motivasjonen trigges, råder Ekker.

16

LYTT TIL HJERTET – Husk at du skal ha det gøy underveis.

Veien til målet skal også være lystbetont, fortsetter karriereveilederen. Sistnevnte er et konsept som alt for ofte blir nedprioritert. Ekker opplever stadig studenter som går inn i karriereplanleggingen med et helt feil utgangspunkt.

– Mange går kun etter det de antar gir høy lønn og prestisje. Hvis man ikke også velger med hjertet, og sånn sett ikke har en genuin motivasjon, kan man være ganske sikker på at pengene heller ikke kommer. En annen typisk felle er at man lytter for mye til andre når det gjelder hvordan man skal legge opp sitt karriereløp, og for lite til seg selv, avslutter hun.

TENK KARRIERE FRA DAG ÉN Tidligere førte utdanning automatisk til jobb, men slik er det ikke lenger. Lederen for karrieresenteret ved Universitetet i Oslo, Gisle Hellsten, mener studenter derfor bør begynne å tenke på karrieren allerede fra dag én.

– Å tenke at du er garantert jobb etter studiene, snevrer inn mulighetsvinduet.

I dag er det ikke slik at en utdanning er rettet mot én spesiell jobb, men gir gjerne et bredt utvalg muligheter. Disse er det verdt å utforske, mener Hellsten.

OPPSØK HJELP Han råder alle studenter til å orientere seg om hvor de kan få hjelp til å planlegge karrieren. Det kan være å kontakte karriereveilederne på studiestedet, eller oppsøke studie- og karriereveiledningsbedrifter. I tillegg til dette, mener Hellsten at det er noen grep du kan ta under studietiden som vil gi deg et bedre utgangspunkt når du skal ut på jobbmarkedet.

– Det er viktig å stå på flere bein. Tenk på hva du kan gjøre under studietiden for å fylle CVen. Engasjer deg i studentforeninger, politikk eller få deg en deltidsjobb, oppfordrer han.

FÅ EN SMAKEBIT AV ARBEIDSLIVET BI Karrieredagene ved Handelshøyskolen BI er et av de største studentarrangerte prosjektene i Norge, og arrangeres hvert år på høsten.

– Det blir holdt spennende foredrag av kjente foredragsholdere, og lærerike kurs som gir deg det du trenger for å hevde deg i kampen om drømmejobben, forteller Joakim Holsten Halvorsen, leder for karrieredagene ved Handelshøyskolen BI.

Arrangementet går over fire dager, og blir gjestet av opp mot 100 bedrifter som står på stand. De kommer primært for å presentere sin virksomhet, men også for å rekruttere studenter til internships, faste- og deltidsstillinger. Med andre ord er karrieredagene en gullgruve for karrierekåte studenter.

– Dette er en unik mulighet for studentene ved BI til å få inspirasjon, og skaffe seg kunnskaper om hva som trengs når man skal ut i arbeidslivet. Ikke minst komme i kontakt med en mulig fremtidig arbeidsgiver, mener Halvorsen.

Karrieredagene avsluttes med en bankett, hvor bedriftsrepresentantene og studentene kan mingle i en uformell setting.

Mer informasjon om karrieredagene finnes på karrieredagene.no, og BI sine Facebookog hjemmesider.

UIO Ved Universitetet i Oslo arrangeres karriereuke hver høst. Dette er et stort og godt organisert arrangement, som har opplegg for studenter innenfor alle studieretninger.

– Studentene har mulighet til å knytte viktige kontakter i næringslivet, og få informasjon om aktuelle jobber. Noen bedrifter holder også speed-intervjuer, som i beste fall kan lede til jobbtilbud, forklarer Gisle Hellsten, leder ved karrieresenteret på UiO.

I tillegg til karriereuka, holder også flere av fakultetene egne karrierearrangementer.

Informasjon om karriereuka finnes på skolens nettsider og på Facebook.

STUDENTGUIDEN 2013

Manpower Communication_0910

Tilbake til hverdagen?

Kom til Manpower n책r du trenger jobb. Vi tilbyr b책de heltids- og deltidsstillinger.

P책fyll for korte CV-er og tomme lommer! www.manpower.no

FAGORGANISER DEG

FOREN DERE! De fleste studenter vil gjerne ha deltidsarbeid ved siden av studiene. Ønsket om å fagorganisere seg virker imidlertid ikke like sterkt som hos tidligere generasjoner. Det er synd, fagorganisering er nemlig ikke bare for bestefar.

Foto: iStockphoto

Tekst TRINE JACOBSEN trine.jacobsen@mediawerk.no For mange unge i dag er det nok litt uklart hva en arbeidstakerorganisasjon er og hva den gjør. Noen tar seg kanskje ikke bryet med å sette seg inn i det, enkelte synes det er vanskelig å forstå, mens andre kanskje tror at fagforeningene har utspilt sin rolle. I alle tilfeller er det en uheldig utvikling. Fagforeningene er nemlig like viktig nå som før, om ikke viktigere. Det hender riktignok at vi klager litt, men i det store og hele er vi ganske godt beskyttet i arbeidslivet. Vi kan få lønn når vi er syke, vi kan ta fem uker ferie og vi opplever stor grad av likestilling. Dette er ting som ikke kommer av seg selv, og vi kan takke fagbevegelsen for mange av de ordningene vi nyter godt av i dag.

HVA VIL DET SI Å FAGFORENE SEG? Å være organisert i arbeidslivet er ikke det samme som å ha det ryddig på pulten.

Fagorganisert er du først når du har meldt deg inn i en fagforening. Lokale foreninger er knyttet til landsomfattende organisasjoner og hovedsammenslutninger der det samarbeides på tvers av yrkesgrupper.

Ideen er ganske enkelt at man står sterkere sammen enn hver for seg.

Fagforeningene forhandler frem gode lønns -og arbeidsvilkår på vegne av alle.

Uten arbeidstakerorganisasjonene måtte hver enkelt forhandlet frem lønnen sin alene. Man kan jo tenke seg at den enkelte i et slikt scenario ville ha fått problemer 18

med å bli hørt. Heldigvis gjør fagorganisasjonene at vi slipper å ta de tøffeste kampene på egenhånd. Arbeidstakerne får mye større slagkraft i samlet flokk.

Studenter i deltidsjobb tar seg kanskje ikke mer enn et par vakter i uka, og sper på studielånet med litt helgejobbing. De tilhører kanskje ikke den yrkesgruppen de ser for seg å være del av etter endt studieløp. Dette betyr imidlertid ikke at studentene ikke kan og bør organisere seg, de fleste fagforeninger tilbyr nemlig studentmedlemskap. Som studentmedlem har du krav på hjelp uansett hva slags deltidsjobb du måtte ha.

HVORFOR FAGORGANISERE SEG? – Det er regler for hvor lenge man skal jobbe og hvor mye man skal ha for arbeidet. Alle skal ha en arbeidskontrakt hvor dette står beskrevet, sier Nils Fredrik Hansen i Fagforbundet. For unge arbeidstakere er det kanskje vanskelig å vite alt dette. Lover, regler og paragrafer beskrives ofte i et litt utilgjengelig språk, dessuten kan det være vanskelig å ta opp spørsmål knyttet til lønnsbetingelser direkte med sjefen. For mange er det kanskje så ubehagelig at ingenting blir sagt. Som fagorganisert er det lettere å ta kontroll over sin egen arbeidssituasjon.

Mistenker du at du ikke får den lønna du har krav på, kan du ta kontakt og få hjelp på jobben. Du får kvalifiserte råd og slipper å ta de vanskelige møtene helt alene.

Ifølge Nils Fredrik Hansen avslører LOs sommerpatrulje hvert år at mange

jobber for mindre lønn enn det de har krav på. Sommeren 2013 besøkte sommerpatruljen over 6000 arbeidsplasser. Oppsummeringen viste at det ble funnet brudd på lover og regler i hver sjette bedrift som ble besøkt. De vanligste bruddene dreier seg om arbeidstid og arbeidskontrakt. Man skal nemlig ha minst 40 prosent overtidsbetalt om man jobber mer enn ni timer på en dag eller mer enn 40 timer på en uke.

Det kan med andre ord være lønnsomt å være en bevisst arbeidstaker. Selv om man som arbeidstaker i Norge er under beskyttelse av arbeidsmiljøloven uansett, står man nemlig enda sterkere, og har bedre vilkår og rettigheter, som organisert. Er man organisert i en bedrift med tariffavtale har man gjerne kortere arbeidstid, lengre ferie og bedre lønnsbetingelser.

Det finnes eksempler på både små og store bedrifter som ikke følger de lover og regler de skal. Uten arbeidstakere som kjenner sine rettigheter, og dermed er i stand til å ta grep om det gjøres feil, kan disse arbeidsgiverne fortsette å bryte avtaler akkurat som det passer dem – både overfor deg og andre. Man kjemper dermed ikke bare sin egen kamp, men også sine kollegers. Fagorganisering er med andre ord et spørsmål om solidaritet.

Du engasjerer deg for at både du og kollegaene dine skal ha en trygg, god hverdag. En viktig og kontinuerlig kamp – ingenting kommer av seg selv.

5 GODE GRUNNER TIL Å FAGORGANISERE SEG 1. Du tar kontroll over egen arbeidssituasjon.

2. Du står aldri alene, og får kvalifisert hjelp på jobben om det trengs.

3. Du påvirker samfunnet rundt deg.

4. Du får medlemsfordeler, som gunstige forsikrings- og stipendordninger 5. Du bidrar til å verne og sikre arbeidstakeres rettigheter.

VIL DU VITE MER? www.fagforbundet.no www.lo.no

STUDENTGUIDEN 2013

Tør du velge bort backpacking for noe mye viktigere?

BLI FREDSKORPSER Marianne Lande, Sunniva Rebekka Sjeggestad og Eivind Morris Bakke har jobbet fire måneder i en flyktningleir i Algerie.

Er du mellom 18 og 35 år kan du dra på utveksling med Fredskorpset til Afrika, Asia eller Latin Amerika.

Under utvekslingen jobber du i en organisasjon eller virksomhet i Afrika, Asia eller LatinAmerika fra 3 til 18 måneder. Du får moderat lønn eller lommepenger under utvekslingen, og et sted å bo. Vi legger fortløpende ut ledige stillinger på våre nettsider og Facebook.

FREDSKORPSET HAR GJORT VERDEN MINDRE I 50 ÅR Siden 1963 har over 7000 fredskorpsere vært utvekslet mellom Norge og land i Afrika, Asia og Latin-Amerika.

WWW.FREDSKORPSET.NO facebook.com/fredskorpset

REALFAG

VELG REALFAG – SAMFUNNET TRENGER DEG! Stadig færre skoleelever viser interesse for realfag, selv om det er den tryggeste studieretningene du kan velge.

Er du egentlig klar over alle mulighetene realfag kan gi? virkelig bli med på å utgjøre en forskjell.

Som ingeniør kan du jobbe i utviklingsland med for eksempel bygg og anlegg.

Det å vite hvor landsbyen skal bygges, eller hvor den ikke skal bygges, kan forebygge og redde flere tusen liv den dagen det kommer et nytt jordskjelv eller flom. Og den dagen vil dessverre komme.

Foto: iStockphoto

Tekst JANINA SKAANES janina.skaanes@mediawerk.no – Å velge realfag på videregående skole er faktisk det sikreste valget du kan gjøre dersom du er usikker på hva du vil. Mange studier krever at du har tatt realfag, og samtidig utelukker du ingen studier, informerer studieleder for fysikk på NTNU, Jon Andreas Støvneng.

Praktisk talt alle områdene i samfunnet er avhengig av realfaglig kompetanse. Ikke bare i de fleste yrker, men også i hverdagen. Hver eneste dag bruker vi en lang rekke med tekniske hjelpemidler og dippedutter. Støvneng forteller at det ikke er så mange som skjønner hvordan disse apparatene egentlig virker, men med litt matematikk og fysikk på skolen kommer man i hvert fall et langt stykke på vei.

– Hvis ikke mange nok unge velger realfag, vil norsk industri og næringsliv få store problemer. Hele samfunnet er bygget opp omkring mye avansert utstyr og datasystemer, og det er helt nødvendig at det etterfylles med unge arbeidstagere som kan overta og videreutvikle dette.

20

“HEMMELIGE-YRKER” Tekna er Norges største fagforening for mennesker med master i realfag og teknologi. De jobber aktivt med å være en pådriver og bidragsyter i arbeidet med å vekke barn og unges interesse og nysgjerrighet for realfag.

– Sånn som det er nå, er det stort gap mellom tilbud og etterspørsel når det gjelder mennesker med realfagskompetanse, sier seniorrådgiver Cathrine Aasen Roksvåg.

Tekna ønsker at flere skal oppdage mulighetene de får ved å velge utdanningen. En utfordring er at det er så mange “hemmelige-yrker”. Yrker som er kjempespennende, men som man ikke vet om før man har erfart dem.

– Det er viktig med gode rollemodeller, slik at unge får vite om alle disse yrkene og alle de spennende jobbmulighetene som er der ute.

VIL REDDE VERDEN I dag er mange unge opptatt av klima og miljø. Roksvåg mener det er viktig å gi ungdommen forståelsen av realfag, og vise at det bidrar til å løse mange av utfordringene som samfunnet står overfor i dag.

– Ved å ta realfagsutdanning kan du

JENTEPROSJEKTET ADA Ved NTNU i Trondheim har de opprettet Jenteprosjektet Ada for å gjøre det mer attraktivt for jenter å studere realfag og teknologifaglige studier. De vil avlive myten om at jobbene studiene fører til er kjedelige og usosiale og samtidig gjøre yrkesalternativene kjente.

– Mange unge jenter vil redde verden og er opptatt av omsorgsjobber. Ved å vise at man ikke trenger å studere medisin, bistand eller u-land for å gjøre det, kan være en måte å tiltrekke flere jenter til realfaglige og teknologifaglige studieretninger, mener leder for prosjektet, Line Berg.

Mange jenter tror de vil bli sittende alene og jobbe foran en datamaskin resten av sitt liv hvis de velger å studere realfag. Prosjektet ønsker å vise dem realiteten; realfagsutdanning gir jobber med store muligheter og mye innflytelse, hvor man jobber i team og er kreativ.

NETTVERKSBYGGING – Vi jobber aktivt med nettverk med næringslivet. I tillegg til at vi årlig har tre-fire karrierenettverkssamlinger i Trondheim, reiser vi også én gang i året med førsteklassingene til Oslo og besøker bedrifter i karrierenettverket vårt der.

Formålet er å vise jentene på et tidlig tidspunkt ”hva de kan bli når de blir store”.

For noen ganger er det vanskelig å forstå hva det teoretiske slitet foran skolebøkene vil lede til. Da er representantene fra karrierenettverket levende bevis på at det vil lede til spennende og innflytelsesrike stillinger.

– Vi vil vise at realfag gir fremtidsgaranti, her får man jobb! Og ingen vil vel ha en verden av ny teknologi bare utviklet av menn? avslutter Berg.

Les mer om prosjektet på www.ntnu.no/jenter STUDENTGUIDEN 2013

www.htu.no

Husleietvistutvalget tilbyr parter i boligleieforhold rask, rimelig og kompetent behandling av husleietvister. HTU virker som en domstol og kan både mekle og treffe avgjørelse.

Sakene kan for eksempel dreie seg om: • • • • • • •

Depositum Skyldig leie Erstatning for skader og mangler Oppsigelse Mangler ved leiligheten Leiesummens størrelse Partenes rettigheter og plikter for øvrig

Vi har kontorer i Oslo, Bergen og Trondheim og dekker henholdsvis Oslo og Akershus, Hordaland og begge Trøndelagsfylkene.

Alle tvisteløserne er jurister med spesiell kompetanse innen husleierett.

REALFAG

TØRSTER ETTER Å LÆRE NYE TING Lenge har vi alle tenkt at fysikk er kjedelig og forbeholdt gamle menn med frakk.

Det var før Selda Ekiz dukket opp på TV-skjermen.

Tekst JANINA SKAANES janina.skaanes@mediawerk.no Det var tv-programmet Schrödingers katt som fikk Selda Ekiz (28) til å bli fysiker. De snakket om partikkelfysikk og hvordan de ville finne ut av den første tiden rett etter det store smellet (Big Bang). Dette tenkte Ekiz at hun ville være en del av, fordi det virket så utrolig spennende.

Hun avsluttet derfor psykologistudiet etter ett år og begynte på fysikk høsten etter.

I fjor fullførte hun mastergraden i fysikk ved Universitetet i Bergen, og lever i dag av realfagsformidling. Som programleder i NRKs Newton har hun åpnet øynene til både store og små for alt det realfag skaper.

– Det er viktig å vite hvordan naturen og til slutt oss selv funker. Hvorfor er himmelen blå? Hva er det som gjør at vi kan ha TV-signaler? Hvordan funker Internett? Å ha kunnskap om hvordan alt henger sammen er viktig, hvis ikke går vi jo rundt og er zombier som ikke tenker, bare konsumerer.

For Ekiz er det beste med realfag at hun lærer noe nytt hele tiden, og det gir henne veldig mye glede.

– Jeg gleder meg til jeg kan like mye som et helt leksikon!

ELSKET Å VÆRE STUDENT At hun alltid har vært en nerd, legger hun ikke skjul på. På videregående gikk hun IB-linjen, som er en internasjonal anerkjent utdannelse på videregående trinn. Der hadde hun både matte, fysikk og kjemi. På universitetet endte hun til tider opp med å bruke skippertaksmetoden, og det angrer hun litt på i dag.

– Jeg har heldigvis blitt flinkere til ikke å utsette ting, men det er noe man lærer seg mens man studerer. I det lange løp lønner det seg å studere jevnt og trutt, men det er viktig at faget ikke blir det enste man holder på med.

Har du noe du vil si til dagens ungdom?

– Lær noe nytt hver gang du kjeder deg. Da slår du to fluer i ett smekk: Du slutter å kjede deg, og du blir en mindre kjedelig person!

FORELSKET I FYSIKK Det var ikke bare det store, ubegripelig vakre universet som utløste forelskelsen, det var alt som er større og villere enn hodet kan forstå.

Tekst JANINA SKAANES janina.skaanes@mediawerk.no Det var faren til Natalia Eiré Sommer som introduserte henne for universet. Med sukk og stønn kom hun seg gjennom realfag-er-det-teiteste-som-finnes-påkloden-fasen, en fase alle barn skal igjennom. Men fasinasjonen for verdensrommet slapp aldri taket, og det eneste naturlige var å velge fysikk på videregående. Og da var det gjort. Med sine mange finurligheter trollbandt faget henne, og det var bare én ting å gjøre: vende snuten mot Trondheim og NTNU. – Jeg elsker dagene jeg sitter i forelesning og bryter ut i spontan latter over noe fascinerende foreleseren forklarer.

Det er de beste øyeblikkene i studiet.

22

SIKKER FREMTID Sommer forteller at det er mulig å ha et ”vanlig” liv ved siden av studiene, faktisk er det vanskelig å la være. Etter timer med hard konsentrasjon trenger man en pust i bakken.

–Studietiden handler så visst ikke bare om det man finner mellom permene i pensumbøkene, det handler minst like mye om den sosiale delen.

Selv om hun ikke har peiling på hvor hun ender opp når hun er ferdig, bekymrer hun seg ikke. Hun vet at som fysiker er hun uansett ettertraktet og sikker på at hun vil finne en jobb hun kan elske.

I dag lever Sommer i en drøm hun har hatt i femten år. Takket være NTNUs utvekslingsprogram er hun på utveksling i Australia i ett år, og har en opplevelse hun aldri kommer til å glemme!

–Jeg anbefaler utveksling av hele mitt hjerte til alle som måtte vurdere det!

NETTSIDER: Rollemodell.no Ent3r.no Tallforteller.no/app forskerfabrikken.no rose-blogg.blogspot.no iug.no lektor2.no studentbloggntnu.wordpress.com INSTAGRAM: @pkinspiria @vitenwahl @observatoriet @monlilli @sunnivarose

STUDENTGUIDEN 2013

Melvær&Lien Idé-entreprenør

Jepp, sparing er ikke spesielt sexy Det gir verken øyeblikkelig nytelse eller en snarvei til rikdom. Det krever litt selvpålagt disiplin og et snev av sunn fornuft. Men på lang sikt kan det gi mange muligheter og en trygghet som er verdt å spare til. www.skagenfondene.no. Telefon 04001.

Følg oss:

Kunsten å bruke sunn fornuft

MARITIME STUDIER

FIKK STUDIEVALGET INN MED MORSMELKEN Marthe Vågsholm Sævik (21) er oppvokst på Remøya utenfor Ålesund, hvor de lever av offshore og fiskeri. At hun skulle ende opp i det maritime var nesten en selvfølge.

Tekst JANINA SKAANES janina.skaanes@mediawerk.no Valget endte på shipping og logistikk, og det var aldri aktuelt å studere noen annet sted enn Høgskolen i Ålesund (Hials).

– Den ligger midt i den maritime klyngen på Sunnmøre. I tillegg har skolen tette bånd til den store, regionale og verdensomspennende maritime næringen. Ifølge min far er dette den beste skolen å studere maritime fag på, og det har han rett i!

Mange tror studiet kun dreier seg om logistikk, og at det derfor kan bli en

veldig ensformet linje. Skolen skal skifte navn på linjen til Shipping management, et navn som bedre dekker det vide spekteret av fag som studiet innebærer.

INTERESSE FOR DET MARITIME - Shipping er et studie der du får kunnskap om forskjellige skip, hvordan de bygges og hvordan de avanserte skipsoperasjonene fungerer. Du får kunnskap om logistikk, offshoreoperasjoner og sjørett, blandet med tradisjonelle økonomifag.

Sævik mener studiet passer til dem som liker utfordringer, tempo og krevende arbeidsoppgaver. Men man burde også ha en viss interesse for det maritime, hvis ikke tror hun det fort kan bli kjedelig.

– Du trenger ikke å kunnskap om det, så lenge interessen er der.

Det er fult mulig ha et ”normalt” liv ved siden av studiene, så lenge du jobber jevnt og målrettet gjennom hele året.

Sævik forteller at det vil du få mye igjen for når innleveringene kommer og eksamen nærmer seg.

MANGE MULIGHETER Etter endt utdanningen er det mange muligheter. Du kan jobbe med alt fra forsikring, banker, rederier, verft, kjøp og

salg eller offshoremarkedsføring, til yrker som skipsmegler og havneagent. Sævik synes spesielt skipsmegling virker spennende og utfordrende, men har ennå ikke bestemt seg for hva hun vil.

– Når jeg ser utviklingen av det maritime i Norge i dag, er jeg ikke bekymret for ikke å få meg jobb. Noen av fagene jeg tar er fag som har blitt utformet i samarbeid med Høgskolen og rederiene, på bakgrunn av manglende kompetanse i jobbmarkedet. Det gjør hver enkelt av oss litt unik, siden det kun er Hials som tilbyr disse fagene.

Studiet er lagt opp til at man kan ta ett eller to semestre i utlandet, eller ett semester i praksis. Muligheten til praksis gir studentene et innblikk i hvilke jobber de kan få etter endt utdanning, og hvilke jobber det er mangel på kompetanse i, slik at man kan spesialisere seg med en eventuell master.

SUMMER INTERN I sommer jobbet Sævik som summer intern på HR-avdelingen til en bedrift, sammen. med tretten andre ungdommer.

Der fikk hun arbeidsoppgaver som var utfordrende og realistiske, og en liten smakebit på hva som kan vente henne når hun er ferdig med utdanningen.

ET HAV AV MULIGHETER • NTNU i Trondheim tilbyr et 5-årig masterprogram i marin teknikk.

Studieprogrammet er verdensledende på utdanning innen maritim sektor.

• Høgskolen i Bergen har to utdanninger.

Mariningeniør eller bachelor i undervannsteknologi, for deg som syns livet er mer spennende under vann.

• Universitetet i Stavanger tilbyr master i offshoreteknologi.

• Høgskolen i Ålesund tilbyr både bachelor og master i skipsdesign, bachelor og master i produkt og systemdesign og et nytt 24

•

•

•

•

masterstudium innen ledelse av krevede maritime operasjoner.

I Norge er det to steder som tilbyr bachelor programmer i shipping og logistikk. Det ene er på Høgskolen i Ålesund og den andre på Høgskolen i Vestfold.

Høgskolen i Molde tilbyr både bachelor og master i logistikk, med mulighet for å spesialisere deg innen shipping og logistikk.

Høgskolen i Vestfold har et masterprogram i maritim ledelse.

Ved Universitetet i Oslo kan alle med høyere utdanning ta bachelor- eller

masteremner innenfor sjørett, petroleumsrett, petroleumskontrakter, maritim forsikring, forsikringsrett, engelsk kontraktsrett og internasjonal forretningsjus. Kursene er tilknyttet Nordisk institutt for sjørett. Kursene er relevante for studenter og jurister og andre som ønsker etterutdanning.

UiO har i samarbeid med NTNU og Handelshøgskolen i København utviklet en erfaringsbasert MA in Marine Insurance and Risk Management.

Informasjonen er hentet fra www.maritimkarriere.no STUDENTGUIDEN 2013

© iStockphoto

• Bruk vår nettside NHO UNG • Kartlegg deg selv gjennom fire trinn til CV og jobbsøknad • Utforsk anbefalte nettsider • Opplev NHO Besøkssenter • Få 5 tips som hjelper deg mot drømmejobben

KREATIVE STUDIER

SKOLEN SOM PUSTER NYTT LIV I DEN KLASSISKE TRADISJON Samtidig som stadig flere kunstskoler velger å legge ned undervisningen i klassisk billedkunst, går Christiania Friakademi bare dypere inn i faget. Dette er skolen hvor elever og lærere føler seg som arvtagere av den klassiske tradisjons billedspråk.

Tekst BENEDICTE RASCH benedicte.rasch@mediawerk.no For mange år siden oppdaget Jan-Cato Bøttger, gründer og rektor ved friakademiet, noe han har valgt å kalle “det vidunderlige”. Det var da han selv studerte ved Kunstakademiet, at han fant det han mener er en klassisk kode – en metode som gjør at man som billedkunstner kan kan male eller tegne ut ifra samme prinsipper som de store mestrene i kunsthistorien. Jan-Cato begynte å undervise sine medstudenter da han gikk på Kunstakademiet, og har siden den gang fortsatt arbeidet med å forske og formidle kunnskap innen klassisk tegning og maling. Og det er nettopp ideen om det vidunderlige, og om den klassiske koden, som er drivkraften bak Christiania Friakademi.

METODELÆRE – Det som formidles på skolen er en ren teknisk metodelære, forteller Jan-Cato, Studentene får faglige dybdekunnskaper og praktisk evne i bruk av form, volum og billedkomposisjon.

Ifølge ham er Christiania Friakademi en unik skole, nærmest alene om å formidle de billedbyggende prinsipper som ligger til grunn for kunsthistoriens største verker. Og de fantastiske elevarbeidene som pryder skolens vegger taler ikke akkurat imot ham. En god del av rekrutteringen til heltidssudiene kommer fra kveldskursene, hvor deltagere ofte får lyst til å fordype seg videre i faget når de ser hvilke arbeider som utrettes ved skolen. Flere av elevarbeidene ligger også ute på skolens nettside, hvor man kan ta turen innom for å la seg inspirere.

– Jeg valgte skolen nettopp på grunn av det faglige nivået, forteller Erik Friis, som studerer ved friakademiet.

– Her får man teknikker og metoder i verktøykassa som man ikke kan få noe annet sted.

Han hadde egentlig bare tenkt å gå ett år, men innså etter hvert at faget var langt mer dyptgående enn han først hadde trodd. Å bli profesjonell billedkunstner er nemlig ikke gjort over natta.

26

Foto: iStockphoto

DYBDEFORSTÅELSE Det første året på friakademiet er primært avsatt til en grundig gjennomgang i tegning. Her jobber studentene med å trenge inn i “formens mysterier”. Det vil si å opparbeide seg en formforståelse og presisjon.

– Dette er nødvendig for å danne et fundament for videre dybdestudier innen tegning, maleri og modelering», forklarer Jan-Cato. Førsteklassingene jobber med sånt som å tegne valører, lys og skygge, og med å skape rom, form og volum.

Jan-Cato understreker også viktigheten av analytisk tegning.

Senere velger studentene selv om de vil arbeide med et figurativt, halvfigurativt eller abstrakt uttrykk. Enten det dreier seg om tegning, maleri eller skulptur, lærer man å jobbe ut ifra de samme billedbyggende prinsippene. Studiet er prosessrettet, og gir en gradvis innføring i den dynamiske oppbyggingen som er typisk for klassiske verker, uansett stilart og epoke.

– Hvem som helst kan se forskjellen på et maleri av Rembrandt og et av Picasso, men bare de med dybdeforståelse kan se fellesnevneren mellom dem, trekker Jan-Cato frem som et eksempel.

Skolen ligger noen steinkast fra Akershus Festning, og dekker i overkant av 500 kvm. I hjertet av skolen ligger Malersalen, hvor viderekommende

studenter sammen jobber med arbeider i farger. Salen benyttes i tillegg som arena for forelesninger, lysbildefremvisning og fungerer som et samlingssted for studentene.

ALTOPPSLUKENDE Et oppbyggende sosialt miljø er noe det legges stor vekt på.- Studiene er såpass krevende at studentene overhodet ikke får lov til å konkurrere seg imellom, kan Jan-Cato fortelle. Det jobbes for en kontinuerlig utveksling, og elevene oppfordrest il å gi hverandre empati, sympati, konkrete råd og veiledning.

I følge Jan-Cato har et slikt positivt miljø vist seg å tredoble tempoet i utviklingen, samtidig som det styrker samholdet mellom studentene.

Silje Hansen, som er heltidsstudent ved Friakademiet, inrømmer at arbeidet ved skolen er hardt, men samtidig veldig inspirerendende. Da hun begynte, opplevde hun etter relativt kort tid at alle hennes begreper og forståelse av kunstfaget ble snudd på hodet.

– Studiene blir som et altoppslukende drama, som gjenspeiles i måten jeg opplever meg selv og meningen med livet på, forteller hun. Hun føler hun har fått en ydmykhet og dyp respekt for den kunnskapen som ligger til grunn for stor kunst. For dem som er interessert i det klassiske kunsfaget, nøler hun ikke med å anbefale skolen.

STUDENTGUIDEN 2013

KREATIVE STUDIER

TEST TILVÆRELSEN SOM KUNSTNER Hvordan er det å leve av sin egen kreativitet, og hva er egentlig kunst?

På Prosjektskolen kan du prøve ut livet som kunstner.

Tekst BENEDICTE RASCH benedicte.rasch@mediawerk.no Ifølge Vilde von Krogh, rektor ved Prosjektskolen, oppsto mye av det vi kaller kunst ganske nylig. I forrige århundre vokste det frem stiler som for eksempel minimalisme og surrealisme. Man begynte å bruke andre uttrykksformer enn før, som installasjoner og collage. Mange eksperimenterte med forskjellige medier - blandet lyd, film eller scenografi inn i utstillingene sine. Samtidig som kunstnerne hele tiden sprengte grenser for hva kunst kunne være, satt skolene litt fast i den tradisjonelle inndelingen med tegning, maling og skulptur. Det oppsto et tomrom mellom utdanningstilbudene og det som faktisk rørte seg i kunstverdenen.

Dette tomrommet ønsket Vilde og hennes samarbeidspartnere å fylle. Resultatet ble Prosjektskolen – en skole som fokuserer på det tredimensjonale, og på samtidskunst.

– Vi ønsker å være mer aktuelle i forhold til den kunstarenaen elevene faktisk skal ut i, forteller Vilde. Ifølge henne er de den eneste skolen hvor man står 100% fritt i forhold til hvilke metoder og materialer man velger å jobbe med.

– Vil man uttrykke alle oppgaver i form av dans, eller lage skulpturer av Non Stop og marshmallows, kan man det.

Skolen ønsker å være et slags laboratorium, hvor man gjør et dypdykk i sin egen samtid. Undervisningen tar utgangspunkt i samtidskunst, men sneier også innom eldre deler av historien.

– Vi kaller det kunsthistoriemaraton.

Da fyker vi gjennom 40.000 år på et tre-ukerskurs.

“MIMER” KUNSTNERLIVET Det er ikke bare innenfor det faglige at Prosjektskolen ønsker å være aktuell i forhold til kunstarenaen. Måten det arbeides på skal nemlig “mime” en tilværelse som selvstendig kunstner.

Undervisningsopplegget består av kurs hvor elevene har obligatorisk oppmøte, etterfulgt av perioder hvor man jobber fritt med egne prosjekter. På slutten av hver periode skal prosjektene presenteres.

Kursene tar for seg forskjellige temaer, som angripes fra alle mulige vinkler.

Man får blant annet foredrag fra aktuelle kunstnere. I den frie perioden kan elevene jobbe hvordan de vil, mens lærerne er der for å veilede og inspirere.

– Det finnes absolutt ingen føringer på hvordan man jobber - vil man for eksempel snu døgnet og jobbe om natta, er det helt greit for oss, sier Vilde.

For å knytte utdanningen enda nærmere opp mot kunstarenaen, har Prosjektskolen fått avtaler med en rekke gallerier. Her kan elevene søke om utstillerplass, og prøve seg som kunstnere utenfor skolens vegger.

De fleste av studentene ved Prosjektskolen har ambisjoner om en

kunstnerkarriere, men slett ikke alle. Det tredimensjonale uttrykket rommer nemlig også slikt som arkitektur, klesdesign og musikk. Vilde kan fortelle at skolen fungerer som en kunstforskole, og er ledende når det gjelder å få studenter inn på videre arkitektstudier og musikkstudier.

Hun tenker dessuten at ett år eller to ved Prosjektskolen kan være nyttig for nesten hvem som helst, også for dem som ikke har planer om en kreativ karriere. Hun tror alle mennesker kan ha behov for å uttrykke seg på nye måter, og å utforske en arbeidssituasjon med mer frihet og ansvar.

– Etter å ha gått gjennom et skolesystem som er ganske rigid, kan det være nyttig med en utdanning som tar individet på alvor!

27

FORSKERKARRIERE

DET ER SÅ MYE SOM ER UOPPDAGET Mytene rundt forskere kan sammenlignes med den om julenissen; en gammel mann med frakk og hvitt skjegg, som har kontakt med omverdenen bare én gang i året.

Men myter er til for å knuses.

Tekst KARI METTE HOLE/JANINA SKAANES kari.m.hole@mediawerk.no Et levende eksempel på dette er Eivind Ottersen Samstad (30). Han er utdannet lege, og jobber fulltid som stipendiat ved det medisinske fakultetet på NTNU. Han forsker på molekylær inflammasjon, som oversatt til norsk blir noe sånt som å forske på immunforsvaret.

– Jeg styrer dagene mine selv. Det beste med å drive med forskning er at du kan fordype deg i noe du er interessert i, og teste ut om teoriene dine stemmer.

Ingen dager er like, forteller Samstad.

FORSKERLINJEN Som ung medisinstudent ved NTNU bestemte han seg tidlig for at han ville drive med forskning. På universitetet finnes det en egen forskerlinje som tas parallelt med medisinstudiet, og det var her forskerinteressen virkelig fikk blomstre. Ved å gå på forskerlinjen blir studieløpet ett år lenger, men ifølge Samstad er det en god investering.

– Det er viktig å komme i gang tidlig, og da er forskerlinjen et genialt sted å starte. Du kan velge et felt med noe du er nysgjerrig på, og få veiledning til å forske på dette ved siden av studiene. Etter å ha tatt forskerlinjen har du dessuten forskerkompetanse, slik at du kan drive med forskning senere, utdyper han.

Mange tror kanskje at forskere bor inne på laben døgnet rundt, men for Samstad er dette ikke tilfellet. I likhet med mange andre arbeidsplasser, er også hans forskerhverdag en vanlig åtte-til-fire-jobb.

Noen dager kan han tilbringe hele dagen med å gjøre forsøk på laben, andre dager sitter han på kontoret og skriver artikler.

IDOL FOR FORSKERE Som forsker får man muligheten til å oppleve mye spennende, også utenfor universitetets fire vegger. I 2012 var Samstad finalist i forsknings-Norges egne 28

”Idol-konkurranse”, kalt Forsker Grand Prix. I denne glamorøse konkurransen kjemper doktorgradsstipendiater fra hele landet om å bli den beste til å formidle forskningen sin. Å komprimere mange års forskning ned til en fire minutters presentasjon er en bragd i seg selv, men den største utfordringen er likevel å presentere det på en så underholdende og mottakelig måte at det begeistrer både publikum og dommerpanel.

– Du må virkelig lære å selge deg selv og forskningen din. Tradisjonelt har forskere vært for dårlige til å formidle, og under denne konkurransen får man veiledning og trening til å bli svært god på scenen, forklarer han.

Samstad legger til at det å ha en god evne til å formidle er en nøkkelegenskap for å lykkes som forsker. I tillegg er det lurt å besitte en god porsjon nysgjerrighet.

Kanskje aller viktigst mener han det er å ha et ønske om å utfordre etablerte sannheter, og tørre å stille spørsmål ved disse.

– Det finnes så mange uløste spørsmål.

Vi aner litt, men det er langt igjen, avslutter forskeren.

ELSKER SITT FAG - De som jobber innen forskning er dypt dedikerte og elsker sitt fag, og det er ingen som kjeder seg på jobben. Jeg har aldri hørt om noen som slutter fordi at ”dette ble for kjedelig, dette orker jeg ikke mer”, sier rådgiver ved forskerforbundet, Jon W. Iddeng. Å være en forsker kan deles opp i mange begreper. Iddeng forteller at siden det er mange fagområder og fagfelt, er det veldig forskjellig fra fagfelt til fagfelt hva det vil si å være en forsker.

– Å jobbe med faglige spørsmål i dybden, mye, intenst og lenge, er det en forsker gjør. Og kanskje komme opp med noen oppdagelser som ingen har gjort før, men det er slett ikke sikkert, smiler Iddeng.

FREMSTILT I HVITE FRAKKER - Jeg tror forskere vanligvis blir fremstilt i hvite frakker, enten i laboratorium eller kontorer fullt av bøker. Det er vanskelig å skjønne hva de faktisk gjør, sier Bjørnar Kjensli.

Han er redaksjonssjef i forskning.no, som er en nettavis med nyheter fra norsk og internasjonal forskning. Han mener det er viktig å vise frem mer hvordan det er å være en forsker.

– Forskere er med på å finne ut av ting som ingen andre har funnet ut av før. Det er viktig å vise fram de skikkelig store tingene, men også viktig å vise frem de praktiske tingene, som hvor mye de tjener og hva slags karriere man egentlig kan ha som forsker, sier Kjensli.

LØNN – Det er mulig å tjene greit, men det er høy konkurranse. Det er høyt utdannende mennesker, og som i alle andre sektorer hvor det er høy utdanning, er det også høy konkurranse. Man vil jo gjerne ansette gode forskere, og da ansetter man ikke hvem som helst når man skal gjøre et prosjekt, forteller Kjensli.

Hvor du velger å forske, har også noe å si for hvor mye du vil tjene. Jobber du for eksempel i privat sektor, kan du forske for Statoil med å finne olje eller gass. Da tjener du gjerne bedre enn hva du ville gjort hvis du jobbet som forsker for staten.

STIPENDIAT Iddeng forteller at man får et stipend, men man blir et stipendiat, og det foregår på to måter. Den mest vanlige er at man søker på en utlyst stipendiatstilling innenfor et spesifikt forskerprosjekt, som noen har fått penger til og som allerede er definert.

Den andre måten er at noen steder og fakulteter har åpne stipender som man kan søke på med sitt eget prosjekt, hvor de velger den beste. Dette er ikke så vanlig lenger, men foregår på noen fagområder.

– I samfunnsfag er det for eksempel mulig å gjennomføre en doktorgrad litt STUDENTGUIDEN 2013

mer på egenhånd, mens for laboratoriefagene er det mer vanlig at man må være en del av et forskerteam som jobber med en felles problemstilling. Der er forskerutdanningen en del av det å jobbe i et større prosjekt med en større problemstilling hvor mange er involvert, forklarer Iddeng.

REKRUTTERING Iddeng mener det er ingen grunn til å tro at det er noe problem å rekruttere til forskning. Men hvis ikke mange nok unge velger den veien vil den mest åpenbare konsekvensen bli at norsk forskning blir dårligere kvalitetsmessig.

– Og det kan få konsekvenser igjen for utdannelsen i neste omgang, at vi ikke klarer å utdanne gode nok fagfolk i tiden fremover.

FREMTIDEN Solselle, vind- og vannenergi er viktige felt for Norge å satse på i fremtiden. Mange av feltene som vi driver med i dag, som olje og gass, kommer også til å bli viktig fremover, tror Kjensli.

– Men kanskje i overført betydning.

At ingeniørkunst og drilling, som man driver med ute i Nordsjøen, kan bli viktig også i forbindelse med andre teknologier, som for eksempel geovarme, som er varme fra joden.

INTERNASJONAL OPPMERKSOMHET Norge har flere suksesshistorier å fortelle når det kommer til forskning. Jørn Hurum er en norsk dinosaurusforsker, som har skapt internasjonal oppmerksomhet både for funnet av Ida fossilet (verdens eldste og best bevarte fossil av en primat) og da han fant fiskeøgler på Svalbard.

– Også ekteparet Edvard og May-Britt Moser som forsket på hjernen i Trondheim, har gjort studier som har fått stor internasjonal oppmerksomhet. Kjensli legger til at det er flere som har utmerket seg innen ulike felter, men særlig innenfor kreft har Norge flere fremtredende forskere.

29

LESE- OG SKRIVEVANSKER

STUDIESUKSESS GJENNOM HØRETELEFONER Ved hjelp av lydbøker gikk Mai-Linn Holdt (21) fra å ikke kunne lese, til å komme inn på drømmestudiet.

Tekst KARI METTE HOLE kari.m.hole@mediawerk.no

Lydbøkene fra NLB har vært, og er fortsatt, et viktig verktøy som har gjort det mulig for Mai-Linn å oppnå det hun ønsker.

– Etter at jeg tok i bruk lydbøker, åpnet det seg en ny verden av muligheter.

Det har vært et uvurderlig hjelpemiddel siden, forklarer hun.

Med diagnosen dysleksi var skolehverdagen vanskelig for Mai-Linn, og hun klarte ikke å henge med i undervisningen.

Redningen kom i form av lydbøker fra NLB. Med den nye studieteknikken kunne hun lytte til stoffet, og følge med på teksten i boka samtidig. Dette ble en suksessoppskrift, og karakterene steg.

– Jeg begynte å kjenne en mestringsfølelse på skolen, som jeg ikke hadde opplevd før. Det ga masse motivasjon, forteller 21-åringen.

I høst startet studiene med juss og ledelse ved Høgskolen i Buskerud.

KRAV PÅ PENSUM – Det er mange studenter dette er aktuelt for, og vi ønsker å hjelpe flere med lesevansker til en lettere studiehverdag, sier Liv Torild Ellefsen, informasjonssjef ved NLB. Lydbokbiblioteket har pensumbøker innenfor de aller fleste studieretninger, både på bachelor- og masternivå.

Studenter som er blinde eller har nedsatt syn har krav på å få hele pensumet på lydbok, og NLB produserer raskt de lydbøkene som eventuelt mangler i sortimentet. Dette er et lovfestet krav, og gjelder kun denne gruppen, men biblioteket produserer hele tiden nye bøker slik at alle andre lånere også skal få tilgang på bøkene de trenger.

30

NORSK LYD- OG BLINDESKRIFTBIBLIOTEK FOR STUDENTER • Produserer og låner ut lyd- og

punktskriftbøker til blinde,

svaksynte, dyslektikere og andre

med lese- og skrivevansker.

• Alle tjenestene er gratis.

• Lydbøkene lastes ned fra nett,

strømmes eller sendes portofritt

hjem på CD-plater.

• Blinde og svaksynte studenter har

rett til å få pensum produsert

på lydbok.

• Låner også ut skjønnlitteratur,

Aftenposten og andre tidsskrifter.

STUDENTGUIDEN 2013

HØRSELVANSKER

ET ØRE FOR DETALJER Det kan være vanskelig nok å henge med i studietiden, om man ikke skal slite med hørselen i tillegg. Heldigvis finnes moderne løsninger på gamle utfordringer.

Tekst REDAKSJONEN redaksjonen@mediawerk.no Og det sørger firmaer som GN ReSound Norge for å gi oss. Med sine sytti år i markedet, har de lang erfaring med å “hjelpe mennesker til å gjenoppdage lyder”, som de skriver på nettstedet sitt.

Ikke minst er de opptatt av å gjøre hverdagen til unge tunghørte så smidig som mulig. For det er viktig å høre, kanskje spesielt når man er student og i voksenlivets startgrop, hvor så mye viktig informasjon skal plukkes opp.

De fleste studenter tar det for gitt at det de skal lære blir presentert dem på en tydelig måte, og har i stedet fokus på å absorbere alt som blir sagt under forelesningene. Eller gjøre god figur og gjøre seg forstått i sosiale settinger, uten å bekymre seg for at man går glipp av noe som blir sagt eller kanskje virke fraværende.

For en del studenter er dette dog en reell utfordring i hverdagen, hver eneste dag møter de situasjoner hvor de må anstrenge seg for i det hele tatt å få med seg viktige detaljer, detaljer som kan være avgjørende for både studietiden og veien videre. Det kan være både flaut, i

hvert fall upraktisk og i verste fall ødeleggende, at man hele tiden må være “lutter øre” og kanskje miste viktig informasjon på grunn av bakgrunnsstøy, lavt volumt og generelt svekket hørsel.

ReSound har en serie trådløst tilbehør som de kaller ReSound Unite. Av de fire tilbehørene er nok spesielt Mini Mikrofon og Telefonstreamer interessante i denne sammenhengen. Dette er tilbehør som knyttes opp mot eksisterende høreapparatserier, og gjør det mulig å strømme lyd direkte til høreapparatene.

Alt som skal til er en liten mikrofon som legges på bordet eller klipses fast til samtalepartneren, eventuelt foreleseren, og høreapparatbrukeren får med seg alt som blir sagt, uten å gå glipp av for eksempel musikken som spilles i bakgrunnen eller gjespet fra sidemannen.

Hvis man vil. Man har full kontroll på hvilke lyder man vil ha inn i øret og hva man eventuelt vil sile vekk.

Det er nesten noe science fiction over det. Man kan til og med strømme musikk fra de fleste lydenhetene man omgir seg med, som mobiltelefon, PC og fjernsynsapparat. For mye bass? Ikke noe problem. Mer diskant? Bare å stille inn.

Ikke noe sjenerende fikling med høreapparatet til enhver tid, alt kan

styres diskret og uhindret fra en liten fjernkontroll.

For mange høreapparatbrukere, og særlig unge, setter ifølge ReSound pris på at hjelpemidlene er minst mulig synlig, og enkle å bruke uten for mye knoting. Man kan endog laste ned en kontrollapp til mobiltelefonen, og styre hele sulamitten fra den. Med slike oppfinnelser får man ikke bare lydene tilbake, man blir også den kuleste studenten i rommet.

Nærmest en kyborg. Høreapparatet blir som et avansert headset. Går studietiden ad undas, kan man i hvert fall ikke skylde på hørselen.

FAKTA • 700.000 nordmenn har nedsatt hørsel.

• 200.000 nordmenn bruker høreapparat.

• 20.000 har invalidiserende tinnitus.

• 40.000 har balansesykdommen Morbus

Ménière, eller ménièreliknende symptomer.

• 3.000 barn og ungdom har et betydelig hørselstap.

• 8.000 nordmenn har mistet all hørsel

i voksen alder.

(Kilde: HLF (De hørselshemmedes landsforbund))”

31

HELSE OG KOSTHOLD

BRA MAT ER BILLIGERE ENN DU TROR Kostholdet ditt kan påvirke eksamensresultatene dine. Heldigvis er det ikke så mye som skal til for å få et sunt og billig kosthold.

Tekst KINE SOLBERG kine.solberg@mediawerk.no – Allerede i studietiden pleide jeg å lage middag sammen med og til venner. Jeg skjønte tidlig at den kuleste maten ikke nødvendigvis er den dyreste maten.

Hvis du interesserer deg bare litt mer, kan du lage mange bra retter, sier Andreas Viestad.

Han er kjent som Dagbladet Magasinets faste matskribent, og han har gitt ut en rekke kokebøker, for å nevne noe.

– Du kan ikke være så gjerrig at du ikke har basisvarer, mener matskribenten.

Trikset er nemlig at du alltid må ha basisvarer. Med basisvarer mener Viestad kule krydder, ris, pasta, byggryn, poteter, olje, smør og hvitløk.

– Har du det, trenger du bare å ta med én ting fra butikken for å kunne lage en skikkelig bra middag. Problemet oppstår idet du kun har en pakke brelett og en boks piffi-krydder. Da må du utstyre hele kjøkkenet fra bunnen av for å kunne lage en anstendig middag.

Når det gjelder sammenhengen mellom kjøtt og pris, og hvor spennende kjøttet er, mener Viestad at det nærmest er omvendt av det vi tror. Selv om de billigste kyllingfiletene gjerne trenger lengst tid på å koke, er de ofte de mest smaksrike.

Viestad hadde en fast rutine når studielånet tikket inn på kontoen. Han forteller at han pleide ”å brenne av litt på å gå på fylla” og spise ute. Etter det sørget han for å handle inn de basisvarene som han var gått tom for siden sist studielån.

Han innrømmer at kostholdet var varierende da han gikk på Blindern, og klager på at kantina var mye dårligere enn det den er i dag.

– Vi var fanget på Universitetet i eksamensperioden, og da spiste jeg ganske jævlig, avslutter Viestad.

IKKE SLURV MED MATEN I EKSAMENSPERIODEN Mange studenter kan kjenne seg igjen i at det fort blir et usunt kosthold i eksamensperioden. Dagene før eksamen er uendelig lange og du er sliten. Sjokolade og brus blir redningen.

32

For å holde blodsukkeret stabilt må vi unngå godterier, brus, hvitt brød og pasta. Ernæringsfysiologen oppfordrer oss til generelt å unngå raske karbohydrater, og heller velge grove produkter.

Lise von Krogh har vært ernæringsfysiolog i 17 år. Hun er en erfaren foredragsholder innenfor kosthold, og er rådgiver for næringsmiddelindustrien. I tillegg skriver hun om enkel, sunn og god mat på bloggen lisevonkrogh.wordpress. com, økologisk.no og bramat.no.

– Jeg skal være forsiktig med å sette studenter i bås når det kommer til hva som preger kostholdet deres i dag. Det kommer nok an på hva slags oppvekst de har hatt, kostholdsvaner, økonomi, bosituasjon og interesse for mat.

LISE VON KROGHS 3 KJEPPHESTER 1. Spis fisk to til tre ganger i uka.

Ikke så glad i fisk? Da er det bedre å spise fiskeboller eller fiskekaker, enn ikke å spise fisk i det hele tatt.

2. Spis grønnsaker og frukt. Ett eple om dagen, én til to gulrøtter, noen paprikaringer, samt sørg for at cirka halve middagstallerkenen er grønnsaker, og du er i mål.

3. Hold deg unna brus og juice i hverdagen. Lag heller dine egen smak på vannet ved å skjære opp og tilsette sitron, bær eller peppermynte.

Selv om det krever litt mer innsats, er det verdt å sørge for at kostholdet ikke sklir helt ut. Det kan nemlig påvirke eksamensresultatet ditt. Ernæringsfysiolog, Lise von Krogh, anbefaler studenter å sørge for et jevnt blodsukker, for å holde konsentrasjonen på topp gjennom studiehverdagen.

– Blodsukkeret er det vi merker mest i hverdagen, og det er et direkte resultat av kostholdet vårt. Holder vi blodsukkeret jevnt føler vi oss opplagte, og det bidrar igjen til at vi føler oss bra, sier Krogh.

FÅ I DEG FETTSYRER - GJØR HJERNEN GLAD Von Krogh tror allikevel kostholdet til mange studenter preges av at de ikke bruker så veldig mye tid på matlaging, og at de har et begrenset budsjett. Det fører til rask og rimelig mat i hverdagen, og hun tror de gjerne prioriterer å bruke penger i helgene og på aktiviteter.

– Det svakeste med kostholdet til de aller fleste er at vi spiser for lite grønnsaker og fisk. Fettsyrer er bra for hjernen,og da gjerne de fettsyrene vi finner i fisk og tran, sier Krogh.

Hun forteller at de gode fettsyrene kan forebygge depresjoner og psykiske lidelser, samt hjerte- og karsykdom. Med andre ord: fiskefett, tran eller omega3-kapsler er en god investering i din mentale helse. Videre opplyser hun at når vi handler er det veldig vanlig å velge ut i fra økonomi, smak og gamle vaner.

– Det er ikke alle som tør å prøve ut ny mat. Og mange er single og bor på hybel, og synes kanskje at det er gørrkjedelig å lage middag til seg selv. Da blir det fort til at det går i ferdigmiddager.

Det som er lurt da er å se etter nøkkelhullmerket, anbefaler hun.

Nøkkelhullet gir deg det beste alternativet innenfor en gitt kategori.

Grandiosa har en variant som er nøkkelhullmerket, men det betyr ikke at den er sunnere enn å lage laks med grønnsaker til middag. Det betyr at den er det sunneste valget innenfor samme kategori.

Les mer på www.nokkelhullsmerket.no STUDENTGUIDEN 2013

OPPSKRIFTER

BULGURSALAT Denne salaten er litt annerledes enn den du har spist tusen ganger før, og den metter godt og lenge. Husk å bløtlegge bulguren i kokende vann noen minutter før bruk.

DETTE TRENGER DU TIL 2 PORSJONER: 2 egg 85 g bulgur 1/3 ts fennikel 1/3 bunt vårløk 2 soltørkede tomater i olje 1 ss finhakket bladpersille 1/2 til 1 ss finhakket mynte 5 sorte oliven 1 ss virgin olivenolje 1/2 ss hvitløksolje (kan også bruke ts annen olje) Ca. 20 g hasselnøtter eller mandler ristet i panne

Bli medlem!

Dine interesser er vårt ansvar

FREMGANGSMÅTE: 1. Tilbered bulgur som anvist på pakken. Avkjøl. 2. Bland alle ingredienser, unntatt egg, i en bolle. Smak til med sitronsaft, salt og pepper. 3. Del eggene i båter, og legg på toppen.

Oppskriften er hentet fra Matprat.no.

GULROTSUPPE Denne gulrotsuppa er så billig som du får den.

Prøv deg fram med ulike krydder som anis, ingefær, appelsin og timian.

DETTE TRENGER DU TIL 2 PORSJONER: 1 stk løk 400 g gulrot 1 stk buljongterning eller én spiseskje flytende buljong FREMGANGSMÅTE: Skrell løken, hakk den i biter og stek den myk i en tykkbunnet kjele. Skrell gulrøttene og del dem i grove biter. Legg dem i en kjele og dekk med vann. Kok dem møre. Kjør gulrøttene glatte med en stavmikser. Bruk så lite av vannet som mulig og spe litt slik

at konsistensen blir slik du ønsker (helst litt tykk). Ha i buljongen og smak til med salt og pepper.

Servere med en klikk crème fraîche (eller rømme).

TIPS: Smak deg fram med ulike krydder. Timian, fennikelfrø (anis), appelsinskall og ingefær er vanlige. Prøv deg frem og se hva du liker. Ønsker du tykkere suppe kan du lage en jevning, eventuelt tilsette poteter i oppskriften.

Oppskriften er hentet fra: Klikk.no Kokk: Christopher Sjuve

Interesse- og arbeidstakerorganisasjonen for masterutdannede økonomer

33

FRILUFTSLIV

NATURLIG GULLGRUVE Kom deg ut i skog og mark.

Fysikk, psyke og økonomi vil nyte godt av det.

NATUREN BIDRAR TIL GENIALE INNFALL – Mange av mine turkamerater er blitt venner for livet. Vi er så heldige i Norge at vi kan dra på kortere overnattingsturer eller dagsturer i nærområdet. Det er utrolig hva litt frisk luft gjør med helsa vår, fysisk og mentalt. Naturen gir meg ro i sjelen, ny energi og geniale innfall som bidrar til å takle nye utfordringer.

Han kom fra Apeldoorn i Nederland,

ARRANGERER HYTTETUR FOR STUDENTER DNT Ung er en egen organisasjon som skal jobbe for at ungdom i alderen 13 til 30 år, skal kunne bli med på turer og arrangementer i både nærområdet til sin lokalforening, og i de ulike fjellområdene.

– Våre medlems- og deltakertall har i de siste fem årene hatt en jevn økning, noe som vi selvfølgelig synes er veldig bra, sier fagsjef i DNT Ung, Dag Olav Brækkan.

Foto: Mikael Ohlson

Tekst KINE SOLBERG kine.solberg@mediawerk.no I en hektisk studiehverdag er marka, fjellet eller sjøen det perfekte tilfluktsstedet.

Her får du sol i fjeset, frisk luft og pensum og lesesaler på avstand. En av de som har brukt naturen aktivt under studietiden er Johannes Apon (29).

– Alle mine studieplasser har hatt kort vei til skog og mark, og det å være på tur, alene eller med venner, har hjulpet meg til å tømme hodet. Ikke alt pensum er like lett å fordøye. En skitur i Østmarka eller en sykkeltur over fjellet, hjelper hjernen med å bearbeide og lagre inntrykk fra hverdagen. Jeg har også blitt mer

FÅ RABATT BRUK KULTURKORT

Nationaltheateret Norsk maritimt museum Oslo internasjonale kirkemusikkfestival Oslo jazz festival Filharmonien Oslo museum Black box teater Film fra sør Oslo Nye Teater Holmenkollen CODA Oslo Teatersenter Høstutstillingen Cosmopolite Stenersenmuseet Munch museet Dansens hus Den norske opera Kringkastingsorkesteret Ultima Dramatikkens hus NRK Opplevelser Øvingshotellet 34

blogg.oslokulturkort.no

motivert til å lese til eksamen etter en tur, forteller Johannes.

Da han begynte på friluftslivlinjen på Hardanger folkehøgskule, oppdaget han at friluftsliv var mer enn trening, det var i aller høyeste grad et sosialt fenomen.

til Lofthus i Hardanger. Nederlenderen hadde aldri hatt ski på bena, og fjellene på Vestlandet var et overveldende syn.

Det skulle vise seg at ett år i Hardanger bare var starten på flere år med friluftsliv.

– Etter Hardanger har jeg tatt en bachelorgrad i reiseliv ved Høyskolen i Lillehammer, og en mastergrad i naturbasert reiseliv ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås.

I 2012 var jeg også utvekslingsstudent ved Lincoln University i New Zealand, for å ta fag innenfor nasjonalparkforvaltning.

Ikke nok med det. Hver sommer jobber Johannes som turistvert og guide i Region Stavanger, og nå tar han et årsstudium i Arktisk Naturguiding på Svalbard. Studiet går ut på å lære hvordan guider skaper trygge, minneverdige og bærekraftige opplevelser i arktisk natur.

– Jeg føler meg utrolig heldig som kan får bo og studere i isbjørnens rike i et helt år. Og til slutt må jeg si: Fy flate, så mange flotte fjelloverganger, fjorder, innsjøer, fosser og ikke minst hyggelige, turglade folk vi har i dette landet!

STUDENTGUIDEN 2013

Brækkan forteller at noen av fordelene med friluftslivet under studietiden er at det hjelper mange til å oppleve mestring på ulike nivåer. Og at allsidigheten til friluftsliv gjør at mange finner noe de trives med, og kan gjøre det så mye som de selv har tid til. Det er også helsefremmende og sykdomsforebyggende, selv om aktiviteten ikke trenger å være så intensiv og prestasjonsrettet som idrett og trening kan være.

– I tillegg får man muligheten til å koble av fra det, som for mange, kan være en stressende studiehverdag.

Mange kan finne ro og fred ved friluftslivet, som gir økt livskvalitet.

DNT Ung har avdelinger over hele landet. I Stavanger, Trondheim, Oslo og Bergen, og arrangerer en rekke arrangementer for ungdom i tiden fremover.

– Vi har flere studenthytteturer til ulike steder i Oslomarka og fjellområdene i tilknytning til Oslo. Et annet spennende arrangement er Multisport helgen for studenter. Proppet med aktiviteter og moro.

For mer informasjon om turer der du bor kan du gå inn på dntung.no og finne ditt lokallag. Ungdom har også tilleggsfordeler inkludert i medlemskapet.

Gratis overnatting på alle ubetjente hytter i Oslomarka, og halv pris på rimeligste overnatting på alle betjente hytter i fjellet.

Når det koster cirka 70 kroner for en natt på sovesal, finnes det snart ingen unnskyldning for å bli hjemme.

Kun fantasien setter grenser i marka Gylve Fenris Nagell (42) er med i

metalbandet Darkthrone, og er medlem i en rekke marka-organisasjoner. Han har vært marka på kryss og tvers, og er en selvlært teltmester.

I gamle dager pleide bandet å fordele tiden til 50 prosent spilling og 50 prosent kontorarbeid. Han forteller at nå går 98 prosent av tiden med på blant annet e-post og regnskap.

– Dagene blir litt som å være student, det er stillesittende. Hele samfunnet blir mer stillesittende, men med høy stressfaktor. Å komme seg ut i marka hvor du tenker på en helt annen måte enn foran en skjerm, det er en gullgruve, sier den internasjonalt kjente hardrockeren.

Livet til Nagell fikk en helt ny dimensjon da han i 1997 begynte å utforske marka. Han oppfordrer alle til å begynne med å kjøpe seg et kart.

– Jeg har hatt med hundrevis av forskjellige inn i marka, men få av dem har kjøpt seg eget kart og gått for seg selv.

Det er meget synd, de aner ikke hvilken dimensjon de går glipp av. Det er magiske saker, og samtidig det mest naturlige som finnes.

Skulle du lure på hva du kan gjøre i naturen, har marka-entusiasten mange tips.

– Den kan brukes på alle tenkelige måter: telting, og fisking, gåturer, bading, jogging, orientering, flere andre løp finnes også, for eksempel Råskinnet eller skogsmaraton. Sykling, terrengsykling, skøyter, kiting, bærturer, soppturer, lufte bikkja, gå på date, bruke markastuene og markahyttene. Kun fantasien setter grenser for hva marka kan brukes til.

Vanskelig å lese pensum?

PAKKETIPS FRA ”FENRIZ” • Sekk, telt, liggeunderlag, sovepose.

• Plastposer. Ikke glem å ta med

søppelet tilbake til sivilisasjonen.

• Myggmiddel. Mygga funker best.

• Hodelykt.

• Kniv/sag/øks. Husk at det er

restriksjoner for bålbrenning i Marka.

• Ta med nok klær, hender og føtter

kjølner griselett, og mesteparten av

varmen forsvinner fra hodet ditt,

så ta med lue.

• Tannbørste.

• Gnagsårplaster (ikke ødelegg turen

for deg selv og andre med å tøffe

deg med uinngåtte fjellsko).

• Nok vann.

• Mat. Sjokolade og nøtter er

aldri dumt.

• Toalettpapir.

• Avis (noe av det lureste man kan ha

med i Marka; funker som

opptenning, fuktfjerner fra sko,

lesestoff hvis man blir teltbunden,

og ikke minst lurt hvis man har

glemt toalettpapiret).

• Kart, kart og atter kart.

• En caps er også veldig praktisk.

Den funker som myggpanser,

solbrille og blåbærspann.

TURTIPS PÅ NETT: www.turistforeningen.no/ung www.UT.no

Vanskelig å lese pensum?

Få studielitteratur som lydbøker fra NLB. Et gratis tilbud for alle som har problemer med å lese vanlige bøker. Sjekk ut www.nlb.no for mer informasjon!

Få studielitteratur som lydbøker fra NLB. Et gratis tilbud for alle som har problemer med NLB - biblioteket for lyd og punkt tlf: 22 06 88 10 e-post: utlaan@nlb.no å lese vanlige bøker. Sjekk ut www.nlb.no for mer informasjon!

35

NLB - biblioteket for lyd og punkt

tlf: 22 06 88 10

e-post: utlaan@nlb.no

HJERNETRENING

BRUK HODET! Kunne du tenke deg å lære fortere, huske bedre og bli lykkeligere?

Da bør du komme i gang med hjernetreninga.

Tekst TRINE JACOBSEN trine.jacobsen@mediawerk.no Vi trener – løper, tråkker, løfter og dytter.

Vi løper halvmaraton og helmaraton, og vi gjennomfører birken på ski, sykkel og til fots. Hodet bruker vi derimot ikke like bevisst. De fleste tror kanskje det ikke har noe for seg, eller at det holder med et kryssord i påsken, men da tar man altså feil. Det viser seg nemlig at bevisst hjernetrening gir betydelige helsegevinster.

Hjerneforsker Andreas Engevig har forsket på hjerne -og hukommelsendringer i tidlig alderdom.

Han benyttet seg av en visuell husketeknikk der deltagerne skulle se for seg det de skulle huske, som en slags reiserute. På den måten forbedret de evnen til å huske.

– Hjernen tilpasset seg treningen, og vi kunne se klare fysiske endringer i hjernen som følge av treningen, forteller han.

Engvig mener at teknikkene på enkelte områder kan fungere for studenter som pugger også.

– Jeg har jo studert selv og brukte det til å huske hjernenervene som man må huske på medisinstudiet, for eksempel.

Det har hjulpet meg mye å se for meg ulike bilder.

Det er altså klart at man kan trene hjernen, spørsmålet er bare hvordan man kan gjøre det på best mulig måte.

Gründer av Hjerneklubben Memolife, Frank Wedde, kan hjelpe. Han understreker imidlertid at hjernetrening ikke er det samme som hjernetrim.

– Hjernetrening er forskningsbaserte øvelser som gir veldokumenterte resultater, forteller han.

Sudokubrettene og kryssordene du gjerne finner under overskriften «Hjernetrim» i diverse ukeblader, er noen ganske annet. For selv om hjernetrim kan være bra, springer ikke kjendiskryssene ut fra kvalifisert forskning. Det gjør 36

hjernetrening slik Frank Wedde presenterer den.

I Hjerneklubben Memolife kombineres hjernetrening med praktiske teknikker for at du skal få direkte utbytte i hverdagen.

Bevisst hjernetrening kan gi bedre hukommelse, gjøre deg mer fokusert og konsentrert, og forebygger i tillegg mot sykdommer som alzheimers. Hjernen blir smartere og kjappere. I tillegg til disse konkrete tingene kan hjernetreningen gi mer abstrakte gevinster også – man kan for eksempel bli mer lykkelig og få bedre selvtillit, skal vi tro Wedde.

– Man ender ikke bare opp med å bli lykkelig, man trener seg til det, sier han.

Det handler om å ta kontroll over tankemønstrene våre. Hjernen følger minste motstands vei hele tiden, vi går rett og slett på autopilot uten å tenke over det. Dersom man tar de riktige valgene nok ganger, blir imidlertid hjernen vant til å tenke på en ny måte – så enkelt og samtidig så komplisert.

- Den mentale hygienen trenger også pleie, sier Wedde.

Mye er gjort om man klarer å fokusere på det skal holde på med til enhver tid.

Lettere sagt enn gjort, det er jo forstyrrelser på alle kanter. Teknologien krever fortløpende oppmerksomhet – vi er på Facebook, vi instagrammer og skyper. Det har blitt en utfordring, og en oppmerksomhetsøvelse i seg selv, å se en film uten å bli forstyrret. Dette er et problem. Til tross for hva den kvinnelige delen av befolkningen gjerne liker å tro, klarer nemlig ikke hjernen å multitaske.

Nedslående nytt for mange, kanskje, men et uomtvistelig faktum, skal vi tro Wedde.

To bevisste handlinger på én gang går ikke.

– Teknologien skal jo egentlig bidra til effektivitet, men ofte kan den gjøre mer vondt enn godt, rett og slett fordi vi ikke vet hvordan vi skal bruke den.

Dette ønsker Frank Wedde og Memolife å gjøre noe med, og lanserer et nytt konsept i oktober 2013.

MER EFFEKTIV LÆRING Med sitt nye program, ”Memomap”, håper Wedde å kunne bruke teknologi til å fremme mer hjernevennlig læring. Ved hjelp av tankekart, husketeknikker og organiserte repetisjoner skal pensum innen en rekke fagfelt kunne læres på rekordtid. Wedde mener programmet skal

gjøre det mulig for studenter å pløye seg gjennom pensum raskere, og i tillegg sitte igjen med mer.

– I dag brukes det veldig mye tid på teori og altfor lite tid på praksis.

Om studentene har jobbet seg gjennom pensum før de kommer til forelesning, kan tiden man har i fellesskap brukes til praktiske oppgaver. Tanken springer ut fra en overbevisning om at måten det læres på i dag er utdatert.

Frank Wedde er sikker i sin sak.

– Måten det læres på samsvarer ikke med hvordan hjernen liker å lære, og er slett ikke i samsvar med resten av hverdagen til studenter flest.

Forelesninger basert på enveiskjøring fra tavla, har Wedde lite til overs for.

Powerpoint-fremvisningene og e-læringsplattformene fra nittitallet får det glatte lag fra hukommelseseksperten.

– Vi er avhengige av å sette ting i perspektiv, se sammenhenger. Det klarer man ikke med powerpointpresentasjoner, fordi de er helt lineære. Hvem klarer vel å huske hva som sto på slide nummer tre, når man har kommet til nummer tredve?

Og hvordan kan man huske hvordan slide fire henger sammen med nummer fjorten?

Det nye konseptet presenterer all kunnskap i en visuell sammenheng.

Hjernen lager nye eller leter etter eksisterende forbindelser. Ved hjelp av det avanserte tankekartet skal det bli lettere å se alle de viktige sammenhengene. Før hjernen statistisk sett begynner å glemme, minnes brukerne på å repetere stoffet. På den måten lagres kunnskapen i langtidshukommelsen, sier Wedde.

På sikt tror Wedde hjernetrening vil bli en integrert del av tilbudet til treningssentrene. Mens du løper på tredemølla på SATS vil du kanskje forbedre tallforståelse, hukommelse og kreativitet også. Ganske naturlig om du tenker etter. All fysisk trening er også mental. Du kan ikke koble ut hodet, så hvorfor ikke ta kontroll over det mentale med det samme? Mens vi venter på hjernetreningens inntog hos treningssentrene kan du allerede lære pensum fortere, beherske et språk på brøkdelen av vanlig tid eller trene hjernen til en bedre hverdag hos Hjerneklubben Memolife.

Les mer www.memolife.com STUDENTGUIDEN 2013

HVA KAN DU - EGENTLIG? Meld deg inn i Samfunnsviterne Få tilgang til Samfunnsviternes karrieresider - et verktøy for alle faser av arbeidslivet

+ mange andre medlemsfordeler

Les mer om studentmedlemskap på www.samfunnsviterne.no

Samfunnsviterne - Akademiker-foreningen for samfunnsvitere og humanister

KJØNNSSYKDOMMER

VET DU AT DU KAN FÅ GONORÉ I HALSEN? Kjønnssykdommer kan opptre helt usynlig eller forkle seg som forkjølelse.

Derfor bør du teste deg hver gang du bytter sexpartner.

NYTTIG Å VITE: • Les mer om kjønnssykdommer,

kjønnssykdommer.no • Få gratiskondomer, gratiskondomer.no • Du kan bestille testutstyr hjem i posten,

klamydiatest.no

HVOR KAN MAN GÅ:

Tekst KINE SOLBERG kine.solberg@mediawerk.no Nordmenn ligger på sex-toppen i Norden og samtidig er vi dårligst på å bruke kondom. Ifølge en pressemelding fra RFSU Norge i fjor høst, blir 60 nordmenn smittet av klamydia hver eneste dag.

Du utsetter deg for en risiko for å få kjønnssykdommer når du har sex uten beskyttelse. Om en slimhinne eller en smittebærende kroppsvæske kommer i kontakt med en annen slimhinne, kan du bli smittet. Slimhinner finnes på penis, i skjeden, endetarm og i munnen. Bruk av kondom er den sikreste måten å beskytte seg på.

Klamydia er uten symptomer i 60 til 80 prosent av tilfellene, derfor er det mange som er smittet uten at de vet det selv. Folkehelseinstituttet anbefaler alle seksuelt aktive under 25 år å ta en test ved hvert partnerbytte. Unge menn er dårligst til å sjekke seg, og må bli flinkere.

Klamydia-statistikken har vært stabil de siste årene. Dette kan være et resultat av hvem som går og tester seg, eller en reel nedgang i tilfeller.

ANTALL HIV-SMITTEDE HOMOSEKSUELLE ØKER Situasjonen er en annen når vi snakker om 38

personer som har sex med samme kjønn, og seksuelt overførbare infeksjoner som HIV og gonoré. Antall tilfeller har økt betydelig siden1990-tallet. Dette skyldes hovedsakelig nysmitte blant menn som har sex med menn (MSM), opplyser Folkehelseinstituttet.

MSM er mest utsatt for å bli smittet av HIV og gonoré. Ofte har de flere tilfeldige sexpartnere enn heterofile menn, og bruker sjeldent kondom. Gonoré i halsen er utbredt i denne gruppen, og kan lett forveksles med forkjølelse. Helseutvalget for bedre homohelse er blant dem som setter HIV på dagsorden.

– Den største utfordringen i dag er knyttet til en økning i antall hivsmittede.

Vi jobber med å lage gode forebyggingstiltak som treffer risikogruppene. Det er en måte å få kontroll på en epidemi som er ute av kontroll, sier kommunikasjonsrådgiver, Aksel Overskott.

MSM og nordmenn med ikke-vestlig bakgrunn dominerer HIV-statistikken. Han understreker at personer som tilhører risikogruppen for HIV, ikke nødvendigvis utøver mer risikoatferd enn befolkningen generelt.

Helseutvalget anbefaler alle seksuelt aktive kvinner og menn, som har sex med det samme kjønn, å ta en helsesjekk minst en gang i året selv om du ikke har symptomer.

OSLO Brynsenglegene Brynsengveien 2 Telefon: 22 72 78 68 brynsenglegene.no Eget tilbud for MSM onsdager fra kl. 16.00 til 21.00 Olafiaklinikken Olafiaklinikken, senter for rådgivning, undersøkelse og behandling av SOI, Trondheimsveien 2, bygg N Telefon: 23 07 58 40 Olafiaklinikken har egne timer for MSM for testing av HIV/SOI Direktetelefon for MSM alle dager fra kl. 12.00 til 15.00 Telefon: 912 40 312 BERGEN Haukeland Universitetssykehus Hud Poliklinikk Telefon: 55 97 39 60 Åpningstider: Kl. 8.30 til 13.00 STAVANGER Stavanger Universitetssjukehus Medisinsk poliklinikk Telefon: 91 58 02 4 Åpningstider: Kl. 9.00 til 15.30 Drop-in er mulig TRONDHEIM St. Olavshospital Hud- og venerisk Poliklinikk Eirik Jarls gate 12 Telefon: 73 86 89 40 Åpningstider (unntatt onsdager): Kl. 15.00 til 15.40 Kun timebestilling

STUDENTGUIDEN 2013

ENDOMETRIOSE

DEN SKJULTE KVINNESYKDOMMEN Endometriose er for mange en ukjent kvinnesykdom, men med tanke på hvor utbredt den er, og hvor store følger den kan ha for velvære og muligheter til å fungere i hverdagen, bør man være obs på symptomene.

Tekst REDAKSJONEN redaksjon@mediawerk.no Endometriose er en tilstand hvor livmorslimhinnen støtes ut av livmoren eller vev som ligner livmorslimhinnen vokser som blemmer, sammenvoksninger eller cyster på steder utenfor livmoren.

Det kan oppstå en rekke steder i kroppen, men er mest vanlig på eggstokkene, eggledere, tarmen, blæren og andre organer i bukhulen.Sykdommen kan føre til store smerter og i visse tilfeller også ufrivillig barnløshet. Endometriose er uhelbredelig, men smertene og problemer med å bli gravid kan ofte behandles. ÅRSAKER OG UTBEDRING Årsakene for sykdommen er ukjent, men virker i mange tilfeller å være knyttet til hormonforandringer. Sykdommen blir ofte utløst av en variasjon i mengden av hormonene østrogen og progesteron. I menstruasjonssyklusen vokser livemorsslimhinnen i takt med hormonnivået og dette kan i visse tilfeller bidra til at hinnen støtes ut. Under menstruasjon blør også endrometriosevevet, dette kan føre til blemmer på organene på innsiden av bukhulen og føre til ytterligere smerter og irritasjon. I andre tilfeller er det større usikkerhet til hvordan vevsoppsamlingene oppstår.

Siden endometriose virker å være betinget av østrogenmengden i blodet kan man sjelden se symptomer på endometriose før puberteten. Dette har gitt liv til en myte om at det bare er kvinner i en viss alder som får sykdommen, men dette er ikke sant.

Det antas at 3-4 % av den kvinnelige befolkningen vil få stilt diagnosen endometriose, mørketallene er nok dessverre store. Undersøkelser viser at Endometriose er skyld i så mye som 50-60 % av kroniske underlivssmerter.

Psykiske følger av endometriose Endometriose har i seg selv ikke noen psykiske symptomer, men langvarige smerter, hyppig sykemelding, ufrivillig barnløshet og andre følger av sykdommen kan påvirke humør, energinivå og på sikt også utløse depresjoner.

Kjønnsrelaterte sykdommer tas ofte ikke like seriøst som andre sykdommer, dette kan også bli en psykisk belastning siden mange opplever at sykdommen og smerten deres ikke blir tatt på alvor.

SYMPTOMER Det har vært en rekke myter knyttet til Endometriose og kunnskapsnivået hos leger om sykdommen er varierende. De konkrete symptomene kan også variere fra person til person. Det er derfor i noen tilfeller viktig å selv ta initiativ til at det foretas ytterligere undersøkelser hvis man føler at det er nødvendig.

De fleste symptomene til endometriose er knyttet til smerte ved menstruasjon, eggløsning, samleie eller toalettbesøk, men smerten er ikke i seg selv en målestokk på hvor utbredt sykdommen er eller hvor store vevsoppsamlinger som har oppstått.

Det er viktig å ta unormale menstruasjonssmerter på alvor, smerter ved menstruasjon kan være normalt, men det kan være lurt å være litt var på de og spesielt ved endringer i smertenivået.

Den mest vanlige diagnosemetoden er en kikkertundersøkelse av bukhulen, og i sammenheng med det er det også vanlig å ta en vevsprøve til mikroskopi for å få en endelig diagnose.

UFRIVILLIG BARNLØSHET Å få endometriose er ikke ensbetydende med infertilitet, men inntreffer i visse tilfeller.

Hvis man gjennom sykdommen får større problemer med å bli gravid finnes det også medikamentelle eller kirurgiske behandlingsmetoder, samt muligheter innenfor hormonstimulering og inseminasjon. For noen blir det dessverre umulig å få barn etter å ha fått sykdommen.

NÅR MAN HAR FÅTT SYKDOMMEN PÅVIST Skulle man få sykdommen påvist er det lurt å orientere seg igjennom for eksempel Endometrioseforeningen. Det er viktig å være forberedt på visse utfordringer og være klar over at plagene kan være en hindring på visse mål man har satt seg. Å være realistisk, finne

informasjon om sykdommen og få informasjon fra andre som har vært igjennom det samme kan bidra til at den psykiske belastningen ikke blir så stor.

Det finnes en rekke behandlingsmetoder, dessverre vil ingen av de kurere sykdommen helt, men kan bidra til å dempe smerter og gjøre det lettere å leve et normalt liv.

Mest vanlig er bruk av forskjellig grad av smertestillende og betennelsesdempende medisiner. I visse tilfeller kan man også benytte hormonbehandling eller kirurgiske inngrep.

SYMPTOMER VED ENDOMETRIOSE KAN VÆRE:

• Smerter før og under menstruasjonen (noen få har smerter gjennom hele syklusen) • Smerter ved eggløsning.

• Smerter ved samleie.

• Infertilitet • Smerter ved avføring • Infertilitet • Forstoppelse og/eller diare.

• Tretthet, utmattelse, lavt energinivå • Kvalme.

• Smerter i korsryggen.

• Lav feber Hentet fra Endometrioseforeningens hjemmesider.

39

UTENLANDSSTUDIER

FINN DITT DRØMMESTUDIUM I UTLANDET Velger du å studere i utlandet skaffer du deg unik erfaring og kompetanse, men hvordan skal man egentlig finne frem i mylderet av studiesteder og fagområder?

Tekst TRINE JACOBSEN trine.jacobsen@mediawerk.no Man får så mye mer når man studerer i utlandet. Man opparbeider seg språklig kompetanse, kulturforståelse og internasjonal erfaring som er viktig for Norge.

President i Association of Norwegian Students Abroad, Vibeke Munthe-Kaas, er klar i sin tale, det er lurt å studere utenlands. Og mulighetene er mange. Så mange er de, at det kan være en utfordring å finne fram i vrimmelen.

Informasjonssenteret til ANSA kan være et godt sted å starte i så måte. ANSA jobber for å ta vare på norske utenlandsstudenters interesser og er en verdifull ressurs både før, under og etter studieoppholdet. Når du har bestemt deg for at du vil reise, kan du bestille time for veiledning i informasjonssenteret for noen kvalifiserte råd. Ifølge Munthe-Kaas tar de fleste som reiser gjennomtenkte valg og er fornøyde etter endt skolegang.

Noen utfordringer kan en man likevel støte på. Munthe-Kaas minnes sin egen studietid: – Jeg skulle ønske at noen hadde fortalt meg at det ble kaldt i Australia også.

Gjennom medlemskap i ANSA blir du del av et nettverk med andre norske studenter. Man kan få nye venner, være

2.–30. oktober 2013

med på morsomme aktiviteter, plukke opp tips og dele erfaringer. En god måte å forberede seg på nytt klima, ny kultur og en helt ny hverdag.

Mange drømmer om å studere i USA. Er du en av dem, kan Nina Slupphaug i Explorius hjelpe deg i gang. Explorius er et byrå med særlig fokus på høyere utdanning i USA. Også Slupphaug mener det er nyttig med internasjonal erfaring.

- Gjennom å studere i utlandet lærer man seg å bli voksen i et nytt land, man skaffer seg en klar språkfordel og en utdannelse som skiller seg ut når du skal søke jobb, forteller Slupphaug.

Dessuten understreker hun at collegelivet du ser på film er en reell ting.

En morsom opplevelse som er vanskelig å finne i Norge. Akkurat som ANSAs president kan Slupphaug fortelle om mange solskinnshistorier. Allikevel understreker hun at det lønner seg å være mentalt forberedt før man drar avgårde.

– Det er fort gjort å tenke at man skal på ferie, men hverdagene kommer i utlandet også. Det må man huske på.

Når det kommer til valg av studiested advarer Slupphaug mot utelukkende å fokusere på omgivelser. Ønsker du å bygge et liv og en karriere bør du også vektlegge kvalitet.

– Det virker kanskje fristende å surfe og sole seg i tre år, men det kan bli en dyr solferie.

VIL DU STUDERE I UTLANDET? • Oppsøk folk med kunnskap; let på nett,

les blogger og sett deg inn i andres erfaringer.

• Forsikre deg om at utdanningen er

godkjent av lånekassen.

• Orienter deg om ulike frister. Husk at

frister og krav kan variere!

• Sørg for at praktiske ting som visum

og forsikring er i orden.

• Tenk nøye gjennom hva du vil med

oppholdet og velg studiested deretter.

Utenlandsopphold krever litt

planlegging. Heldigvis er det mange som

kan hjelpe deg med sjekklisten. Har du

bestemt deg for å ta steget, eller

vurderer du å gjøre det – da kan du lese

mer her: www.ansa.no www.ansabloggen.com www.explorius.no – The Times Higher Education rangerer verdens beste utdanningsinstitusjoner.

Det finnes lister med de beste av utdanningsinstitusjonene som har eksistert under 50 år og det finnes lister der de gamle traverne figurerer. Se listene og finn ut mer her: www.timeshighereducation.co.uk

Opera er kult, opera er lidenskap!

Er du mellom 18 og 30 år, bør du melde deg inn i www.publikung.no (det er helt gratis) Da kommer du gratis inn på hele Oslo Operafestival, så sant det ikke er utsolgt Velkommen!

www.operafestival.no 40

STUDENTGUIDEN 2013

UTENLANDSSTUDIER

EUROPA Belgia Ønsker du å studere uttrykksformer som billedkunst, dans, film, musikk og teater, er mulighetene mange i Belgia. Studiene foregår på fransk, nederlandsk og engelsk, og kan gjennomføres i byer som Brussel, Antwerpen, Liege og Mons.

Danmark I Danmark kan du studere utenlands og allikevel ha kort vei hjem.

Mulighetene er mange for studier innen helse- og omsorgrelaterte fag, samt økonomi. Mange norske studenter skaffer seg for eksempel medisinutdannelse her, du har muligheten i København, Aarhus, Odense og Aalborg.

Handelshøgskolen i København/ Copenhagen Business School er også populær og tilbyr en rekke studier innen blant annet økonomi, ledelse, markedsføring, IT og informasjon.

Polen Ønsker du deg en fremtid innen helse og omsorg, byr Polen på mange studiemuligheter. Man kan studere medisin, farmasi og fysioterapi i byer som Warszawa og Poznan.

Storbritannia Storbritannia har det meste. Særlig kjente er tradisjonsrike utdanningsinstitusjoner som Oxford og Cambridge, men det finnes et utall andre muligheter også. Eksempelvis innenfor kunst og kultur. Ønsker du å studere musikk for eksempel, kan du velge mellom studiesteder som Birmingham, Leeds, London og Glasgow. Kunne du heller tenke deg en samfunnsvitenskapelig karrierevei, kan du fordype deg i antropologi, sosiologi og samfunnsøkonomi ved London School of Economics.

Foto: iStockphoto

– ASIA Kina Kinesisk er et av de raskest voksende fremmedspråkene. Det er tidkrevende å lære seg, men like fullt overkommelig. Hvorfor ikke lære seg språk i nettopp Kina?

NORD-AMERIKA Canada I Canada kan du skaffe deg en fremtid innen fagfelt som kunst, arkitektur, fysikk, språk, helse og omsorg, i byer som Victoria, Calgary, Burnaby og Guelph.

SØR-AMERIKA Hva med å legge studiene til Argentina, Chile, Brasil eller Venezuela? Også i Sør-Amerika er det muligheter på en rekke fagfelt.

–

AFRIKA Sør-Afrika Ønsker man virkelig å komme seg ut i den store verden er Sør-Afrika et alternativ. Hvorfor ikke studere journalistikk og media på University of Rhodes, lær om natur og jordbruk i Pretoria, eller du kan undersøke mulighetene i Cape Town.

– OCEANIA Australia Australia byr på mer enn strender, store bølger og en tiltalende aksent. Ønsker du å studere her er mulighetene gode på en mengde fagfelt. Studer jus, business, IT og kunst i byer som Queensland, Adelaide, Perth, Melbourne og Sydney.

USA USA er et yndet land for både turister og studenter. Her kan du studere nesten hva du vil på en rekke ulike steder. Florida, Texas eller Baltimore - mulighetene er nærmest endeløse. Explorius er et byrå som har spesielt fokus på høyere utdanning i USA, og kan gi gode råd i jakten på det perfekte studiested.

–

Lær gitar på Majorstuen!

Bruk studietiden din fornuftig! Lær deg å spille gitar!

20 % studentrabatt på gruppekurs.

For mer informasjon gå inn på www.oslo-gitarskole.no eller send en e-post til post@oslo-gitarskole.no

41

UTENLANDSSTUDIER

DEN LENGSTE REISEN Flere og flere unge velger å dra på jorden rundt reise i løpet av eller etter studietiden.

Mange ønsker å reise før de for alvor etablerer seg og ikke lenger har like store muligheter til å se verden på en slik måte.

Tekst MICHAEL GRØNMYR GOKSØYR michael.goksoyr@mediawerk.no Ekteparet Trine Skjævestad Ask (26) og Kristoffer Ask (27) er to av de som har tatt en pause fra studier og jobb for å se verden. I løpet av et halvt år besøkte de Filippinene, bodde på organisk gård på Hawaii, kjørte bil igjennom USA og var backpackere i Sentral-Amerika.

– Kristoffer skal studere i til sammen 6 år og da er vi jo stuck her. Så da sa vi til slutt bare – Ok, nå tar vi permisjon, nå gjør vi det – Så dro vi.

CHARTERTUR ELLER OPPDAGELSESREISE For at en jorden rundt reise skal bli optimal kreves mye planlegging og det er mange ting som skal på plass før man kan reise: Finansiering, vaksiner, forsikring, visum og mye, mye mer. Men ifølge Trine og Kristoffer bør man først tenke på hva man ønsker å få ut av turen.

– Man må vite hvorfor man reiser og hva man ønsker å oppnå, sier Kristoffer.

Og fortsetter – man må spørre seg selv på forhånd om man skal på chartertur eller oppdagelsesreise. Vi var nok på jakt etter noe mer genuint og der var vi litt mer heldige i USA og på Filippinene, enn vi var i Sentral-Amerika.

– På Filippinene og i USA kom vi mye tettere på lokalbefolkningen. I sentralAmerika møtte vi nesten bare turister, skyter Trine inn.

For turen blir nok sjelden akkurat slik man planlegger den, men akkurat denne uforutsigbarheten er noe man bør dra nytte av ifølge Trine og Kristoffer.

Kristoffer forklarer. Jeg pleier å si at når man reiser må man ha mange ting som man vil gjøre, men få ting man må gjøre.

For da er du i en dynamisk sone hvor du kan få til mye.

Plutselig sier noen ”Bli med på motorsykkeltur til Guatemala”, man må tenke på det aspektet også.

Etter å ha satt noen rammer for hva de selv ønsket å få ut av turen, samt hyppig søking på internett og lesing av bøker for å få et klarere bilde av hvordan de burde legge opp ruten sin. Var det lettere for Trine og Kristoffer å ta kontakt med reisebyrå og ordne de praktiske tingene.

42

Mona Catterall, produkt- og markedssjef i STA travel er stadig i kontakt med unge som ønsker å dra på jorden rundt reise. Hun påpeker at det er veldig stor forskjell på hvordan utformingen av reisene foregår fra kunde til kunde.

– Det kommer litt an på hvor konkret kunden er med sine ønsker, sier hun.

Vi kartlegger først hvor de vil reise, hvor lenge, budsjett og ikke minst hva de vil oppleve. Tid og budsjett er ofte de faktorene som bestemmer mye av selve reiseruten. Klima og sesonger er også en viktig faktor da det kan ha mye å si på pris og ikke minst opplevelsen.

Kristoffer og Trine understreker at det er viktig å kjenne sin begrensning på antall destinasjoner.

Man må vurdere hvor mye tid man har lyst til å bruke. Et tips er å ikke bite over mer enn det man kan. Det er viktig å finne de tingene som du har lyst til å gjøre, hva som er viktig for deg, sier Kristoffer.

DEN NØDVENDIGE INFORMASJONEN Når man først er ute på reisen er det viktig å få tak i riktig informasjon.

Kristoffer og Trine forklarer at på de store backpackerdestinasjonene så er kunnskapen om steder, overnattingssteder og restauranter stor. For man møter alltid noen som har vært et sted og da får man vite om stedet er verdt et besøk eller om man bør styre unna.

Er man i mer grusgrendt terreng, må man stole på teknologi.

– Det vi brukte kanskje aller mest på reisen var TripAdvisor, sier Kristoffer.

Vi brukte også en app. som heter Maps with me. Den er gratis og fungerer ekstremt bra. Spesielt ”Where am I”-knappen som gjør at man til en hver tid kan orientere seg om hvor man er. Mange vi møtte hadde bare en gammel Nokiatelefon, men det å ha med seg en smarttelefon gjør alt så mye enklere, sier Trine.

Kristoffer legger til, - Det betyr man blir mer fleksibel, men det er en kalkulert risiko, for det forsvinner alltid ting når man er ute og reiser.

DYRERESERVAT I GUATEMALA OG GÅRDSARBEID I KANSAS Flere som reiser på jorda rundt reiser velger også å jobbe underveis på reisen, enten frivillig eller for å minke utgiftene.

Trine og Kristoffer jobbet både frivillig og for kost og losji. Arbeid i et dyrereservat og på gårder gjorde at de fikk opplevelser de ikke kunne fått noen andre steder.

I dyrereservatet fikk de oppleve en litt annen fauna enn den du finner i Europa.

– Å stå inni et bur med femti papegøyer er en unik opplevelse, sier Kristoffer.

Vi har også vært en uke og jobbet med noe som heter Wwoofing. Wwofing betyr at du bor på en gård, jobber der, og får betalt i kost og losji.

Wwofing (World wide opportunities on organic farms) er et fenomen som STUDENTGUIDEN 2013

Foto: 4. juli, USA

startet i England på 70-tallet og nå har spredd seg over hele verden. Muligheten for å kunne bo og spise gratis mot arbeid kan være fin måte å få et lite budsjett til å vare lenger og samtidig komme tettere på lokalbefolkningen.

– Det var en ufattelig kul opplevelse.

Gården lå langt ute på bondelandet i Kansas. Vi bodde hos et homofilt par som hadde bestemt seg for å kjøpe en gård.

Det var deilig å stå opp og jobbe om morgenen etter å ha vært så lenge på reise, sier Kristoffer.

– Jeg tror også at flere og flere ser at det å jobbe som frivillig er veldig givende.

Foto: Slipp av skilpadder, Mexico

Alle de mulighetene og opplevelsene det gir, og ikke minst muligheten til å fylle dagene med noe mer.

Mona Catterall hos STA Travel har også fått med seg at flere ønsker å bidra til frivillig arbeid eller jobbe underveis når de er ute og reiser.

Det er mange som spør om frivillig arbeid. Vi merker at kundene har gjort sin research. Flere og flere kombinerer sin reise med å jobbe frivillig som en del av turen. Working Holiday er også blitt populært da det hjelper til med budsjettet underveis, sier hun.

Kristoffer og Trine er klare på at det

gir reisen noe ekstra å leve så tett på lokalbefolkning og at man alltid bør sette mennesker foran destinasjoner når man reiser.

Når det kommer til selve reisen levner de liten tvil til at den var verdt det.

– Man kan ha tanker og ideer om hvordan reisen kommer til å være. Også blir det hundre ganger bedre. Det har vært kule ting og det har vært kjipe ting, men det er alle erfaringene som man sitter igjen med tilslutt som er med på å forme deg som et menneske. Jeg tror at det er det mange leter etter og får mennesker til å ha lyst å reise.

43

NETTUNDERVISNING

NETTSTUDIER OG KITING I SAHARA Mange blir lett reiselystne under studietiden, og drømmer derfor om å kunne ta seg tid til å reise. Hinderet ligger gjerne i at man går glipp av forelesninger og må utsette studiene, men hvem har sagt at man ikke kan få i både pose og sekk?

Foto: iStockphoto

Tekst REDAKSJONEN redaksjon@mediawerk.no Flere har derfor sett på nettbasert undervisning som en løsning hvor man kan kombinere studier og reise.

Nettbasert undervisning gir studenter muligheten til å studere hvor som helst og når som helst så lenge man har tilgang til internett og e-post. Liv Arntine Skjoldmo studerer journalistikk gjennom nettstudier ved NKS mens hun bedriver kiting i Sahara. Vi har derfor slått av en prat med Ida om hennes tilværelse som kiter og nettstudent i Sahara.

- Hva var det som fikk deg til å velge nettbasert undervisning, og hvilken frihet har det gitt deg?

– Grunnen til at jeg har valgt nettbaserte studier er mange. Siden jeg var 20 år har jeg studert mye i utlandet og derfor fått smaken på det ”gode liv”.

Jeg har studert engelsk i Australia, idrett i Brasil og spansk i Den dominikanske republikk. Dette er noe som har gitt mersmak og en rastløshet som man tydeligvis aldri blir kvitt. Surfing og kiting ble en hobby og etter hvert en livsstil. Jeg var hjemme i tre måneder da jeg fant ut at jeg ikke kunne sitte stuck to år til på et universitet i Norge for å fullføre 44

utdanningen min. Jeg valgte nettstudier, for det det gir den fleksibiliteten jeg trenger for å kunne kombinere hobby/ livsstil med studier. Jeg kan befinne meg hvor som helst i verden uten at jeg misser noe som helst, det er en helt fantastisk frihetsfølelse over det hele.

Mens de andre sitter på universitet på forelesninger, kan jeg kite flere timer på dagtid for å så se forelesningene når det passer meg. Jeg får oppleve nye kulturer, møte mange interessante mennesker, jeg driver med hobbyen min hver dag, i tillegg til at jeg får fullført utdanningen min. Lånekassen finansierer det hele, og jeg bruker ikke en krone mer i måneden enn jeg hadde gjort som student i Norge.

- Hvordan legger du opp studieløpet?

– Nettbaserte studier er relativt nytt.

Mange er skeptiske til det hele. Studiene er lagt opp slik at man har innleveringer hver uke, forelesningen ligger på nett, vi har klasseromsforum én gang i uken og en veileder som jeg forholder meg til.

Jeg jobber mye mer jevnt utover som nettstudent enn jeg har gjort på universitetet tidligere, fordi jeg har innleveringer hver uke og en studieplan som jeg bør følge, med pensum lagt opp for hver innlevering. Det krever litt selvdisiplin, men motivasjonen er større når man kan drive med hobbyen på si.

Savner du et studiemiljø? Hvordan fungerer det sosiale når man er nettstudent?

– Jeg savner av og til et studiemiljø, ikke for det sosiale, men for å kunne diskutere oppgaver, idémyldre osv. Det sosiale får jeg gjennom kitingen.

Kitemiljøet i verden er lite, og når man reiser til forskjellige spots er det alltid noen man kjenner, eller så er folk så åpne og man deler en felles interesse, at det å sosialisere seg er ikke noe problem.

- Er dette for alle? Kjenner du til flere som er i din situasjon?

– Jeg mener nettstudier er for alle, men tror mange er skeptiske til det fordi de tror det ikke gir samme kvalitet som på et universitet. Jeg mener det er motsatt. Når man velger å ta nettstudier for å reise, får man i tillegg mye livserfaring som man ikke får om man er på samme sted hele tiden. Man får møtt mange kulturer og man kan kombinere drømmer med det å få en utdanning, Jeg kjenner mange som snakker om å gjøre det, men få som faktisk gjør det. Det er litt typisk norsk å velge det tradisjonelle framfor å prøve noe nytt og kanskje ”utrygt”.

- Hva tenker du om kvalitetsnivået for dine studier sammenlignet med den vanlige undervisningsformen?

– Kvaliteten mener jeg er det samme, selvfølgelig er det litt forskjeller på undervisningsformen, men pensum er likt.

Så det er jo individuelt hvilken undervisningsform som passer deg best. Man savner kansjke litt diskusjonene og spørsmålene som kommer under forelesninger på universiteter og høgskoler, men jeg tror kvaliteten er det samme.

- Hvordan fungerer oppfølgingen fra dine lærere, får du tilstrekkelig med hjelp?

– Du har en veileder som du forholder deg til, og det er ikke noe problem å få hjelp.

Du sender en mail og som oftest får du svar med én gang, eventuelt dagen etter. Jeg har absolutt ikke noe å klage på der.

Hva er den største fordelen ved å være nettstudent?

– Den største fordelen er friheten.

Det at jeg kan drive med det jeg elsker samtidig som jeg får en utdanning og får sett hele verden. Jeg får møte andre kulturer og jeg får en livserfaring som mange bare kan drømme om.

STUDENTGUIDEN 2013

argentina – uruguay – brasil oppleV iguassu Falls – 19 dager

KUN KR

19.900,AVREISE 23/3/2014

Er du ung og søker en reisekamerat, eller ønsker du å bli kjent med andre mennesker?

Fete gruppeturer med lokal re iseleder KUN KR

thailand – kambodsja – Vietnam – laos 32 dager

19.900,AVREISE 25/2/2014

thailand – malaysia – singapore – indonesia 31 dager KUN KR

22.590,AVREISE

3/3/2014

Vi har laget 3 fantastiske rundreiser i Asia og Sør-Amerika. Det er felles avreise fra Oslo, Stockholm og København, og du reiser sammen med nordmenn, dansker og svensker.

LEs mere her 23 31 61 00

facebook.com/STATravelNorge www.statravel.no

OSLO CAFÉ/RESTAURANT/ UTELIV/SHOPPING/

SPISESTEDER RICE BOWL Youngs gate 4 – På Rice Bowl er det alltid travelt og ingen alkoholservering. Men det gjør ingenting, for hovedrettene koster rundt 125 kroner, og maten er autentisk. Hadde du blitt servert det samme for 200 hadde du nok ikke stusset over det. Sjarm er det også over den lille thairestauranten som ikke engang har kniver i sortimentet, fordi «det bruker man ikke i Thailand».

Kos deg med en Phad Medd Mamoung til 95 kroner, og studielånet vil la deg få lov til å runde Youngstorget etterpå.

TULLINS CAFÉ Tullins gate 2 – Tullins er stedet alle studenter drar med vennegjengen. Man får mye mat for lite penger, men man må regne med å vente en stund på å få servering. Menyutvalget er bredt, og alle finner alltid noe de kan like. Du får ikke nødvendigvis noe du ikke har smakt før, men du og vennene dine er mette og fornøyde.

PALMYRA CAFE Norbygata 15 Du er lei av nudler og knekkebrød, men de store hjelpeorganisasjonene har ennå ikke oppdaget at studentene i Oslo sulter. Da er det på tide å få seg en Indisk middag til under hundrelappen. Labb ned på Grønland og oppdag en oase av billige, indiske alternativer. Palmyra sies å være det beste av dem alle, og selv om det ikke er duket for femretters får man en god og mettende hovedrett, uten at det går ut over budsjettet for resten av måneden.

JONOE Thorvald Meyersgate 14 – ”Hva er det i denne sushien,” spør jeg. ”Ris og sånn, vel,” svarer servitøren, og ler hjertelig av sin velanvendte spøk, før han fortsetter med å nøye forklare alle de herlige

råvarene som befinner seg på tallerkenen min. Jonoe er en sushiperle i Ringnes Park.

Bonsai-menyen anbefales, da du får tre spennende retter som setter smaksløkene i høygir. Prisene er litt høyere enn de billigere variantene i området, men kvaliteten er betraktelig høyere. Lokalet er intimt og hyggelig, med avslappende musikk. Verdt å merke seg er de kule, noe distraherende bildene på veggene, som fungerer godt som venteunderholdning, så vel som en icebreaker ved pinlige stillheter.

DELICATESSEN Søndregate 8 og Vibes gate 8 – På Delicatessen finner du god tapas, lun atmosfære og lange køer. På byens mest populære tapasrestaurant kan man nemlig ikke bestille bord etter klokka fire. Man må dermed belage seg på litt venting,

Foto: Delicatessen

MOTHER INDIA Pilestredet 63 – Du er sliten og blakk etter for mye fylleangst, men hjelpen er nær og din mor/onkel/ bestemor kommer til byen for å støtte sin lille akademikerspire. Da er Mother India stedet å dra. Maten er fantastisk, og nanbrødene nystekte. Det eneste aberet er at du sjelden finner noe til under 200 kroner, så pass på at du får med deg noen med et stort hjerte og fast inntekt, så ruller du ut av restauranten etter et måltid du sent vil glemme.

Norges beste pizza til under 150 kroner. Den italienske pizzaen på Cin Cin er utsøkt, og servitørene er hyggelige og hjelpsomme. De serverer alt fra standard capricciosa til norske varianter med røkelaks og fenalår. Det er lett å overse denne perlen, den ligger nemlig i kjelleren på Bislett bad når kulda setter inn, men før den tid er det bare å ta på seg skjerfet og løpe ned til Bislett.

MUCHO MAS Thorvald Meyers gate 36 – Mucho Mas er stedet du drar på date den ene dagen, og for å tilstå til bestevenninnen den andre. Enkel meksikansk mat til en overkommelig pris.

Koselig atmosfære og rask servering. Bare husk å se deg over skulderen for å sjekke om ikke daten din har tatt den samme avgjørelsen dagen derpå. Mucho er et sted du kan sitte lenge og kose deg med nachos, eller bare titte innom og få med deg en burrito to go.

CIN CIN PIZZERIA Pilestredet 60 – Med friidrettsutøvere som bakgrunnsstøy, og fri utsikt til Oslos mest forvirrende rundkjøring, kan du nyte 48

STUDENTGUIDEN 2013

SPISESTEDER Foto: Südøst Asian Crossover

men den som venter på noe godt og så videre. Det anbefales å bestille omlag tre tapasretter per person og de små rettene koster fra 42 – 145 kroner. Det behøver dermed ikke å bli en spesielt dyr fornøyelse. Delicatessen passer like bra for den uformelle daten og venninnemiddagen som for søndagslunsjen. Vel verdt besøket.

ILLEGAL BURGER Møllergata 23 – På vei hjem fra byen? Følg lukta av trekøl bort til Illegal.

De lager vilt gode burgere av storfekjøtt, fra Strøm Larsen på Torshov, og er du veggis bytter de bort kjøttet med soyaburger. For en Royal Cheese og potetbåter med aioli, betaler du kun 130 kroner. Alle burgerne ligger på

80 til 130 kroner. Du kan få de doble, men du klarer så vidt å tygge over den enkle. Av drikke anbefales husets pils, Illegal Mikkeller. Interiøret er fargerikt, men det merkes at kjærligheten er investert i burger og ikke sofa. De tilbyr take away om du heller vil spise hjemme.

SÜDØST ASIAN CROSSOVER Trondheimsveien 5 – Det perfekte stedet for en helaften med god mat og enda bedre drinker utover natten. Lokalet er lunt med masse levende lys og åpner peiser. Her kan du spise sushi, sashimi, pasta, salater, fisk og grillretter fra restaurantens åpne kullgriller. Stedet virker veldig fancy når du kommer inn, men prisene er absolutt

overkommelige for en tynn studentlommebok. Skal du unne deg en kveld med venninnene, er dette absolutt stedet å gå. Husk å bestille drinken Chand, du kommer ikke til å angre!

YAYAS Industrigata 36 – Skal du på blinddate er dette et perfekt sted. Med tropisk storm en gang i timen, slipper dere unna pinlig stillhet.

Fuglekvitter og en søt tuk tuk ønsker dere velkommen, men det kan hende dere må vente litt på hovmesteren.

Hovedrettene koster under 200 kroner og du får ett glass husets rødt til 79. For sarte ganer er trygge og digge valg Paneng karrigryte i kokosmelk eller Beef broccoli. Det er dempet belysning, og fargelys

som blinker. Skulle du rødme, er det ingen som ser det, og i tillegg føles det som du er på ferie i Thailand.

HELLS KITCHEN Møllergata 23 – Når du hører Hells Kitchen tenker du gjerne Gordon Ramsay, kjendiser, hektisk og kvalitet. Vel, i Oslo er det alt annet enn hektisk, men kvalitet, det er det! Her får du nemlig helt sinnsykt gode pizzaer til en billig penge. De koster fra 137 til 162 kroner, og du kan spise både vegetar-, sjømat,- og kjøttpizza. Stedet er diner-preget med små sittebåser og personalet er hyggelig og avslappet. Her kan du kose deg med venninner, på date eller lønningspils med kollegaer.

KJØP STOR

PIZZA!

FÅ Bogstadveien 39 tlf.: 417 64 126

50

50% RABATT PÅ NR. 2!

KirKeveien 50 tlf.: 474 74 085

STUDENTGUIDEN 2013

LIVE

JENNY HVAL UTSTILLINGSÅPNING

SVINGNINGER

IZ

U PUBQ

ÅPEN SONE FOR EKSPERIMENTELL INFORMATIKK

MINECRAFT LECTURE PERFORMANCE

MICHELLE TERAN OMVISNINGER I

SULTANS OF

SCIENCE

LEGOFEST TORSDAG 17. OKTOBER

KL 19-23 | ALDERSGRENSE 18 ÅR KR 50 | 100

TEKNISK MUSEUM OG TELEMUSEET, KJELSÅSVEIEN 143

BUSS 22, 25 OG 54 | TRIKK 11/12 | TOG MOT GJØVIK

WWW.TEKNISKMUSEUM.NO

UTELIV dette et utested som samler folk i alle aldre og fasonger.

Stedet er såpass stort at det er plass til både rave og small talk på dansegulvet, og sjelden lang kø. Og når det ikke er konserter er det gratis inngang. Prima sted å dra om du er keen på en ikke altfor pretensiøs og utagerende bøling.

Foto: Champagneria

GLASSBAREN CHATEAU NEUF Slemdalsveien 15 – Er du medlem av Det Norske Studentersamfunn koster Heineken 33 kroner flaska, men medlemskap er ikke noe must, ølen blir bare litt dyrere.

I tillegg er det 18-års aldersgrense. Tar du turen til Glassbaren er ikke veien lang til en konsert på Betong, eller gangfesten til de forskjellige organisasjonene som holder til på huset, her er det både ølbryggeri og lokalradio. Verd å ta turen for billig øl og koselige studenter. Bare hold deg unna eksistensielle samtaler med HF-studenter på den tredje flaska.

HORGANS Hegdehaugsveien 24 – Dette er go-to-stedet dersom du er glad i skjorter og hater bart. Horgans har tre dansegulv med forskjellig musikk. Det spilles alt fra svenske-hits i kjelleren til elektronika i bakgården. Baren er lang og blondinefaktoren høy. Definitivt et bra sted for å møte framtidige ekser, og danse til sanger du kan teksten på. Når man tror man er lei fortsetter festen på 52

neste dansegulv. Hvis man virkelig ikke orker mer kan man gå barbeint ned til Lorrys i enden av Hegdehaugsveien og overhøre politikernes hemmeligheter.

F6 Frognerveien 6 – Du må ikke gå på BI eller Jussen, men det kan være en fordel når du beveger deg inn på F6 for en espresso martini på starten av kvelden. Et pyntet klientell befinner seg i fine sittegrupper. Det er rolig minglestemning før gjestene danser natten inn. Pene, unge mennesker som har brukt mye tid foran speilet koser seg på F6. Stedet der du snakker om høstkolleksjonen til Acne, ikke Marx’ Kapital eller Klassekampen.

SKAUGUM Solligata 2 – Når du har tråkket deg igjennom hele Frogner, er det kort vei ned til Skaugum. Da snakker vi ikke om huset til Haakon og Mette-Marit, men utestedet som ligger noen gater ned fra Slottet. På Skaugum er det deilig house og et enkelt klientell, som mest er ute for å hygge seg

og se an sjansen hos det andre kjønn. Det er en avslappet dresskode, og en miks av dem som bare er ute for å ta seg en øl og de som ikke kom inn på Sollihagen eller NOX. CHAMPAGNERIA Frognerveien 2 – På Champagneria danser man ikke, men man kan ha verdens beste samtaler med personer du aldri ellers ville ha møtt.

Det fine med Champagneria er at det ikke har en utpreget ungt eller gammelt publikum, men en fin blanding av alt fra gamle venner som bare skulle ta ett glass, til unge jentegjenger som tror de har funnet Oslos svar på Stureplan. Sistnevnte gruppe blir ofte sjarmert av tre middelaldrende mediemenn som har en flaske prosecco på bordet. Du vil alltid høre noen si «et glass med bobler» mens de går til baren.

KULTURHUSET Youngstorget 3 – Her er det plass til alle, og det kan fort bli det nye stedet å skrive semesteroppgave, siden det uansett ikke er plass på lesesalen. Men i helgene er

JAEGER OSLO Grensen 9 – Siden Jaeger åpnet vinteren 2011 har det vært stappfullt.

Med fast gjesteliste for Oslos unge hippe og mediekjendiser, er det alltid god stemning og mye liv på Jaeger. Trikset er å dra dit på en mandag.

Ingen cover, plass til å sitte i bakgården og gode muligheter for peoplewatching og nye vennskap. Men hold øye med bookingene.

Yndlingsartisten din spiller plutselig i kjeller’n på Jaeger den helgen du bestemte deg for å ta i et skippertak før Ex. phil.-eksamen.

BADSTUGATA Badstugata 1 – Er du ikke på Twitter, sa du?

Det er klientellet til Badstugata, og alt som kan krype og gå av satirikere med over 2000 følgere, enten danser eller spiller på Badstugata i helgene. Med Oslos hyggeligste bartendere, mest idiotiske romløsning og minste dansegulv har man det alltid morsomt på Badstugata.

Inngang pleier å ligge på 50 kroner, men har du flaks gir dama i døra deg rabatt for retweets. Kortere kø enn på Jaeger, og bedre humor enn resten av Youngstorget.

STRATOS Youngstorget 2 – Alle må dra på Stratos en gang, om det så bare er for opplevelsen av å stå i kø for å kjøre heis eller selfie fra en takterrasse. På Stratos kler man seg penere enn på resten av Youngstorget, og får følelsen av å være på en eksklusiv fest, selv om alle kan slippe inn hvis de gidder å betale cover. Klientellet er STUDENTGUIDEN 2013

© Munch Museum / Munch-Ellingsen Group/ BONO 2013

Exhibition at the National Gallery and the Munch Museum in Oslo.

2 June–13 October 2013 / munch150.no

54

UTELIV ungt og vakkert, DJ-en passer på dansegulvet, og mens du avkjøler deg utendørs kan du se utover hele Oslo. Men hva enn du gjør når du skal dra hjem, ikke få den geniale ideen at du skal gå ned alle trappene.

Du og leggene dine kommer til å hate deg dagen derpå.

FISK OG VILT Pløens gate 1 – Fisk og Vilt var dritkult i 2008, og samlet byens debuterende hipsterelite hele uka. Nå er det onsdagene som gjelder med klubbkonseptet «seksuell».

Du kan få deg ti nye bestevenner i bakgården, men ikke forvent at de husker deg neste gang.

Uansett den morsomste

dagen i uka, og hvem bryr seg om torsdagsforelesningen uansett. Don’t knock it till you’ve tried it, opplev «Seksuell» og kanskje opplever du deg selv gjøre dansemoves ikke engang du visste at du kunne.

THE VILLA Møllergata 23–25 – Vil du feste «underground» i Oslo er nok The Villa det nærmeste du kommer.

Klubben holder til i et kjellerlokale der man fort går seg vill i labyrinten av hull i veggen og forskjellige lounger. Tett og intimt, ekstremt høy elektronisk musikk og svette kropper på dansegulvet. The Villa er stedet man drar for å danse til musikk du ikke hører på

STUDENTGUIDEN 2013

UTELIV P3, og kanskje det siste stedet du tar med Mamma og Pappa. Det skader heller ikke at DJ og Triana-eks, Nils Noa, styrer bookingen på klubben. Én kveld danser du til verdens hotteste DJ, en annen kveld husker du ikke å ha danset i det hele tatt.

BLÅ Brenneriveien 9 – Så du er ny i Oslo og vil danse? Blå er et av få steder i Oslo der klisjeen «Dance like nobody’s watching» faktisk gjelder. Det er alltid fullt, alltid høy musikk og alltid upretensiøst.

Aldersgrensen er 20 år, og klientellet er en organisk miks fra hiphopere til skihoppere. La høye hæler og Eton-skjorta ligge

hjemme. Her er det bare om å gjøre å danse, til noen hopper i Akerselva som renner langs uteserveringen.

RYES Thorvald Meyers gate 59 – På Ryes er det tre øl for hundrelappen før klokken tyve. Det er en god grunn til at alle de beste oslokveldene starter på Ryes og ender ett. Også serveres det popcorn. Aldri undervurder et utested med billig øl og popcorn. Heller ikke overvurder vennegjengens rundeordning når lokalet begynner å snurre. Nytt stamsted? Mye trolig.

CAFÉ 33 Thorvald Meyers gate 33 – Denne baren har øl, masse sitteplasser og minimalt med vakter. Stedet der man samles når klokken er tyve minutter til stengetid, og køene snurrer seg over Olaf Ryes plass. Det er alltid plass på Café 33, men aldri helt tomt. Det er nok av gamle løkkamenn til at klientellet blir akkurat passe schizofrent, og samtalene flyter om alt annet enn virkeligheten. Når du er lei av å danse og se deilig ut, kan du trekke deg tilbake på Café 33 og føle seg som en verdensmester bare fordi du er student.

AKU AKU Thorvald Meyers gate 32 – Er du lei av øl og longdrinks, kan du stikke innom Aku Aku for å blakke deg på drinker du ikke kan uttale navnet på.

I taket henger blåsefisklamper, og bambusfaktoren er høy. Det er ingen som er i Oslo uten å instagramme drinken fra Aku Aku. Ta turen innom, men ikke bli for lenge. Da blir det fort nudler de neste tre ukene. Det kan også være fullt og trangt.

Lider du av klaustrofobi, kan du stikke innom Grünerløkka Brygghus ti meter lenger opp i gata. Samme eiere, men noe mer avslappet klientell. Og øl, masse øl fra hele verden.

Foto: Aku Aku

55

Kari Anne vil ikke utdanne seg til ei lønn hun ikke kan leve av

Hvem mangler?

I årene framover kommer vi til å trenge flere dyktige fagarbeidere i Norge.

Derfor er det stadig viktigere med en solid utdanning.

Likevel ser vi at én av tre ikke fullfører videregående skole. Det kan det være mange grunner til. Mangel på hybler, få læreplasser, usunt inneklima, lite praksis i læreplanene eller dårlig uttelling for utdanning.

Vil du vite mer om Fagforbundet Ungdom?

Turid fikk ikke læreplass

Jørgen har ikke råd til å bo nær skolen

Vi trenger alle lik re tt til utd anning!

Fagforbundet Ungdom passer på at unge arbeidstakere har lønna og arbeidsvilkårene de fortjener. Dessuten jobber vi for at elever, lærlinger og studenter skal ha best mulig forutsetninger for å fullføre utdanninga si.

Det betyr tilgang til rimelige boliger, læreplasser og ei lønn å leve av etter endt utdanning.

Med deg inn via SMS Send Fagforbundet medlem til 1980

SHOPPING VELOURIA VINTAGE Thorvald Meyers gate 34 Oslos mest profilerte vintagebutikk har et godt utvalg av klær for enhver smak. Finner du noe du liker er prisen rimelig og plagget ganske unikt. Men pass på å sette av nok tid og energi, for man må lete lenge og prøve mange plagg før man finner skatten man var ute etter.

Finner du ikke det du leter etter på Velouria, kan du enkelt bare rusle over Olaf Ryes plass og ta turen langs Markveien. Der er det mange små, uavhengige butikker som selger både retro-, vintageog designklær.

STORO STORSENTER Vitaminveien 7-9 – Shopping i Oslo kan være forvirrende, og det kan virke som om byen har uendelig mange kjøpesentre, men du har aldri alt du trenger på ett sted. Ikke langt unna trikk, t-bane og buss ligger Storo Storsenter, og der har man alle de kjente, rimelige klesbutikkene under ett tak.

Det er altså ikke nødvendig å løpe mellom Bogstadveien og Oslo City. I tillegg til alt av klær, har senteret også interiørsjapper og noen butikker som selger kjente designklær for både damer og herrer.

FREUDIAN KICKS Prinsensgate 10 B – I fantastiske lokaler i Posthallen finner du Freudian Kicks. Et friskt pust som skiller

seg fra hovedstadens mange pregløse kjedebutikker med sitt eksklusive utvalg klær, sko og tilbehør. Butikken fører merker som Surface to Air, A.P.C, Carven og Wood Wood. Butikken er vel verdt et besøk selv om du risikerer at det blir en litt dyr fornøyelse.

STRESS Grensen 19/Karl Johans gate 8 – Trenger du nye, freshe sneakers? Da er Stress butikken for deg. Landets ledende sneakerforhandler tilbyr merker som Nike, Adidas, Converse, Vans og New Balance. I tillegg til komfortable sko finner du klær fra merker som Norse Projects, Libertine Libertine og Carhartt her. I butikkens avdelinger i Grensen og på Karl Johan finner du et rikholdig utvalg godbiter og du får kyndig hjelp underveis.

BIRKELUNDEN MARKED Birkelunden park – En tur på Birkelunden Marked er en hyggelig søndagsaktivitet, både for deg og din skrantende studentlommebok.

Her kan du vandre langs de mange bodene med kuriøse varer, eller studere løkkahipsterne i sitt ess på leting etter gammalt ræl. Du skal ikke se bort fra at selv også gjør et kupp. Markedet er åpent nesten hver søndag hele året, og her selges alt fra klær, smykker, møbler, bøker, CDer og vinyl, og annet nips.

De fleste varene er brukt, og stammer fra 40-tallet og frem til i dag, med noen få innslag av nye varer.

SALGSHALLEN BRUKTHANDEL Storgata 36 – Her finner du alt og ingenting, men er du på jakt etter et retroservise, et oppussingsprosjekt av en bokhylle eller gamle postkort, kan det være verdt turen. Men husk tålmodighet og pruting. Det er mange små butikker, så du skal lete lenge før du bestemmer deg. Hvis du er lei av det billige IKEA-porselenet, eller kan tenke deg et DIYkjøkkenmøblement, er det verdt å ta turen. Det selges også klær, gamle LP-er og brukte bøker i Salgshallen.

Foto: Carhartt

ACNE ARCHIVES Markveien 60, inngang Søndregate.

– Acne har åpnet en ny filial nederst på Grünerløkka, der de selger ut gamle kolleksjoner og varer med små defekter med 30-50% rabatt. Det svenske motemerket har blitt veldig populært i Norge, mye grunnet den rene stilen og fraværet av prangende logoer.

Når det kommer til Acne skal det mye til for at klærne deres passer inn i et studentbudsjett, men kanskje man kan gjøre et kupp en gang man har litt ekstra på kontoen.

en utsalgsbod, så det er vanskelig å forutsi hva som vil bli solgt - men man kan finne det meste. Det er jo også en god mulighet til å få solgt ting man selv vil bli kvitt om man er tidlig ute og får leid bod.

MARC BY MARC JACOBS Nedre Slottsgate – Nytt denne høsten er at Oslo blir enda poshere, og for dem som er lei av å vente på pakker fra eBay, og ikke har råd til shoppingtur i New York, kommer nå Marc by Marc Jacobs til Oslo sentrum.

«Lillebroren» til Marc Jacobs opererer med designvarer til en billigere pris, med en målgruppe i alderen unge studenter. Hvis man skal ha et nytt designplagg kan dette være butikken å titte innom.

VESTKANTTORGET Professor Dahls gate 37 – Hver lørdag er det antikkog bruktmarked på vestkanttorget. Her er det privatpersoner som leier en bod og selger det de selv vil selge.

For 500 kroner kan man leie 58

STUDENTGUIDEN 2013

TVnorGe TAr huMor på ALVor TVnorGe TAr huMor på ALVor TVnorGe TAr huMor på ALVor

Gled deg! Denne høsten har vi samlet stjernelaget av norske komikere på TVNorge. Bård og Harald Gled deg! Denne høsten hardet vi samlet stjernelaget avEspen norskeEckbo komikere på med TVNorge.

Bård og Harald oppgraderer «Brille» og tar med seg til kanalen. er klar nye, overraskende oppgraderer «Brille» og tar med seghar til lokket kanalen.

Espen Eckbo nye, overraskende «Asbjørn Brekke-show», og det Ylvis-gutta Calle tilbake og er er klar mermed utforutsigbare enn noen «Asbjørn og Ylvis-gutta har lokket Calle tilbake og er mer utforutsigbare enn noen gang! DetBrekke-show», er på tide å varme opp lattermusklene!

Gled høsten har viopp samlet stjernelaget av norske komikere på TVNorge. Bård og Harald gang!deg!

DetDenne er på tide å varme lattermusklene! oppgraderer «Brille» og tar det med seg til kanalen. Espen Eckbo er klar med nye, overraskende Asbjørn brekke-show I kVeLD MeDtilbake YLVIsog er mer utforutsigbare brILLe enn noen «Asbjørn Brekke-show», og Ylvis-gutta har lokket Calle Tirsdager 21.00 torsdager Mandager Asbjørn ITirsdager kVeLD og MeD YLVIs 21.30 brILLe 22.00 gang!

Det erbrekke-show på tide å varme opp lattermusklene!

Tirsdager 21.00 Tirsdager og torsdager 21.30 Mandager 22.00

Asbjørn brekke-show

Tirsdager 21.00

I kVeLD MeD YLVIs

Tirsdager og torsdager 21.30

brILLe

Mandager 22.00

LITTERATUR

LITTERATURHUSET Wergelandsveien 29 – I Oslos gamle lærerskole finner du landets første litteraturhus. Huset rommer kafé, bokhandel og flere scener der du kan kan delta på en rekke arrangementer.

Det tilbys til enhver tid samtaler og debatter omkring forskjellige temaer. Litteraturhuset passer både for dem som ønsker å ta en kaffe mens de leser avisen, for de som vil engasjere seg i debatt og for dem som rett og slett bare vil utvide boksamlingen litt.

TRONSMO BOKHANDEL Kristian Augusts gate 19 – Tronsmo skiller seg ut i vrimmelen av kjedebokhandlere med fokus på bestselgere og reklamekampanjer. Hos Tronsmo finner du istedet et

rikholdig utvalg av kritiske bøker om globalisering og storpolitikk, en stor avdeling viet bøker om musikk, en egen hylle med «skeiv litteratur» og i kjelleren kan du boltre deg i bokhandelens legendariske tegneserieavdeling. Tronsmo er byens mest egenartede bokhandel og et must for alle bokelskere.

BOKHANDELEN HALVBROREN/KAFÉ ELLING CAPPELEN DAMM Akersgata 47/49 – I Cappelen Damms forlagshus i Akersgata finner du bokhandelen Halvbroren hvor kan du få tak i forlagets bøker og lydbøker. Med jevne mellomrom kan du til og med møte noen av forfatterne her.

I tilknytning til bokhandelen ligger Kafé Elling hvor du kan få en kaffe og noe å bite i mellom de litterære slagene.

ELDORADO BOKHANDEL Torggata 9a – I de gamle lokalene til Eldorado kino åpnet nylig Norges desidert største bokhandel. Inngangen under den karakteristiske eldoradokuppelen ser relativt beskjeden ut, men lokalet er enormt og inneholder omlag 102 tonn bøker og flere scener. Formidling, forfatterbesøk og egne barneaktiviteter gjør Eldorado til en opplevelse som er vel verdt et besøk både for ferske -og erfarne lesehester.

DEICHMANSKE HOVEDBIBLIOTEK Arne Garborgs plass 4 – Å være glad i bøker behøver heldigvis ikke være noen dyr affære, de kan nemlig lånes gratis. I hovedbiblioteket til Deichmanske kan du fordype

deg i nye og gamle klassikere i fantastiske omgivelser.

Biblioteket tilbyr i tillegg en rekke aktiviteter, arrangementer og god hjelp om du er på jakt etter noe spesielt.

Avdelingen er vel verdt et besøk for atmosfæren alene, men også for alle de litterære skattene.

TORPEDO Trelastgata 3 – Torpedo er et forlag og uavhengig bokhandel som spesialiserer seg på publikasjoner om samtidskunst og visuell kultur. I tillegg til å gi ut og selge publikasjonene, arrangerer Torpedo med jevne mellomrom utstillinger, konserter og debatter. Er du interessert i kunst og visuelle uttrykksformer finner du et helhetlig og spennende tilbud her. www.torpedobok.no

Plutselig er man helt med igjen!

Med ReSound Unite trådløst tilbehør har brukere av Verso høreapparater alle muligheter til å få med seg hva som blir sagt i de fleste situasjoner... og høre på musikk, se på TV, eller styre høreapparatene fra smarttelefonen.

resound.no 60

STUDENTGUIDEN 2013

SCENE DANSENS HUS Møllerveien 2, Vulkan – Dette er Norges nasjonale scene for dans, hvor det tilbys et bredt spekter av dansekunst. Årlig vises det mellom 30 og 35 norske og internasjonale forestillinger, alt fra babyforestillinger til store internasjonale gjestespill. I tillegg har de en veldig koselig kafè med utsikt over Akerselva. Kafeen serverer småretter, selvpressede juicer og alkohol. Dette er et med andre ord et hus med mye underholdning for både store og små. (www. dansenhus.com) OSLO NYE TEATER Rosenkrantzgate 10 – Oslo Nye Teater er et av landet største teatre. Det er et moderne teater med tre spillesteder sentralt i hovedstaden. Det er Hovedscenen i Rosenkrantzgate, Centralteatret og Teaterkjeller´n i Akersgata og Trikkestallen i Torshovgata. I høst er storsatsningen ”Neste Kamp”. En musikals forestilling om Vålerenga, en av Oslos eldste bydeler.

I november kommer forestillingen ”Jul i Blåfjell”, som byr på blå magi for hele familien og ”Jul med Prøysen og snekker Andersen” som har gledet barn og voksne i 22 år. www.oslonye.no PARKTEATERET Olav Ryes plass 11 – Når man ankommer Olaf Ryes plass, er det ikke mulig å unngå å bli oppmerksom på det sjarmerende bygget, som raskt gir assosiasjoner til en tid med flosshatter og silkehansker, frontet av de store lysende bokstavene; PARKTEATERET. Opprinnelig et av Europas eldste kinosaler, er i dag en av hovedstadens mest populære konsertscener.

Programmet er tettpakket med kjente norske og internasjonale navn, og holder hyppig slippfester for nye up-and-coming artister og band. På Parkteateret er

du garantert en morsom, fuktig og svett kveld. Enten det er på konsert med favorittbandet, eller på Get Dancy- klubbkonseptet hvor du rister løs på alt det mora di har gitt deg, med glowsticks i begge hender.

BLÅ Brenneriveien 9c – Et av de få utestedene i Oslo hvor kleskoden består av store ullgensere, luer og Converse. Ikke fordi det er så kaldt der inne, men fordi Blå er Oslo-hipsternes hovedkvarter. På Blå kan du oppleve kule konserter, og rocke løs på dansegulvet uten å måtte vagle på høye heler eller bekymre deg for om frisyren holder. Du skal heller ikke se bort i fra at du plutselig danser tett med en kjendis. Er du typen som syns helgen (onsdag-lørdag) er for kort, kan Blå glede deg med fult hus og fulle folk også på søndager.

20% studentrabatt Her blir du tatt imot med professjonalitet, og service er en selvfølge!

Vi ønsker deg hjertelig velkommen!

Bestill time på 22 42 20 19 Eller besøk oss i akersgata 2

DET ANDRE TEATER Ivan Bjørndalsgate 9 – Dette er det kule teateret for unge i Oslo, de viser det beste av improteater og huser ellers det meste av andre stykker fra Norge eller det store utland. Lokalene er små, kanskje litt rare, men veldig hyggelige. De åpnet for bare to år siden, så dette er en spennende boble å følge med på. De har også egen popcornmaskin, kafe og mye bra folk.

JOSEFINE VERTSHUS Josefinesgt 16 – Josefines er egentlig et selskapslokale du kan leie, men i ukedagene er det åpent hus fullt av arrangementer det er verdt å få med seg. Tirsdager er det JAM, onsdager er det konsert i regi av Josefine Visescene, og ikke minst så er det Stand-up hver torsdag. Det er intim, rocka og inkluderende stand-up, og det er perfekt for deg og vennegjengen. Dørene åpner som regel klokken 19 og de tar kun cash i døra.

Frisøren på Blindern!

Fra 15.oktober til 15.november får alle studenter gratis hodebunnsmassasje ved hårklipp eller fargebehandling.

du Finner oss i Frederikke Bygget!

Bestill time på 22 46 08 05 eller scann og bruk fixit app:

61

MUSEER

EN REISE I TID OG .COM Telemuseet i Oslo er antageligvis det nærmeste du kommer en tidsmaskin.

Når du trer inn i den røde telefonkiosken eller holder den første mobiltelefonen din i hånda, går det opp for deg at tiden har flydd, og at alt var annerledes før.

Tekst BENEDICTE RASCH benedicte.rasch@mediawerk.no I følge kommunikasjonsrådgiver Laila Andersen er det ingen andre museer som vekker så mange minner i befolkningen, uansett hvilken generasjon man tilhører.

Her handler det nemlig om hvordan mennesker kommuniserer over avstander, om hvordan vi gjør avtaler og treffes, og om en teknologi som ekspanderer i rasende fart. At du plutselig skal føle deg gammel er imidlertid ikke den eneste visjonen museet har.

– Vi ønsker å gi et innblikk i hvordan det hele startet, og hvordan telekommunikasjon har formet verden slik vi kjenner den i dag, sier Andersen.

Hvis du trodde lanseringen av iPhone5 var det største gjennombruddet i telekommunikasjonens historie, kan hun fortelle om da telegrafen kom. Plutselig kunne man sende en beskjed over halve kloden på bare noen sekunder.

– Før ville det tatt flere måneder med skip.

I tillegg til det historiske perspektivet, formidler museet det tekniske og det estetiske. Flere av høstens temautstillinger omhandler design og kunst. I helgene kan du delta på workshops - her kan du bygge en høytaler eller tegne et kretskort for å få innblikk i nåtidens teknologi. Andersen oppfordrer også dagens unge til å ta turen hit om 30 år, museet tar nemlig godt vare på sånt som de første designene til Facebook.

TELEMUSEET • har samlinger som omhandler norsk

telekommunikasjons historie. Dette

innebærer all direkte kommunikasjon

over lengre avstander, som telegrafi,

telefoni, fjernsyn, radio og internett.

• begynte som en utstilling eid av Telenor,

men har siden 1992 vært en egen

stiftelse som tar vare på hele den norske telekommunikasjonshistorien.

• holder til på Norsk Teknisk Museum,

men driver også museumsvirksomhet

over hele landet.

• har verdens største samling av mobiltelefoner!

TEKNOLOGI OG TIVOLI Når du hører ordet «museum» tenker du kanskje på et sted hvor man bare går og ser på ting. Slik er det ikke på Teknisk museum i Oslo.

Tekst BENEDICTE RASCH benedicte.rasch@mediawerk.no - Vi vil at læring skal være lekent, sier kommunikasjonsrådgiver Camilla Klevstrand.

– Vi har utrolig mye å formidle, men vi vil la de besøkende leke seg og finne ut selv. Siden virksomheten startet for snart 100 år siden, har den utviklet seg til å bli det Klevstrand kaller ’Norges mest interaktive museum’.

– Det er sensoriske og visuelle elementer overalt!

Det har skjedd mye innenfor teknologi, og Klevstrand håper at det skal fortsette slik.

62

– Vi vil vise at det er mulig å få til noe nytt, og kanskje så en gründerspire i elever og studenter, forklarer hun.

I tillegg til de faste samlingene, har museet tema-utstillinger, hvor de liker å pirke borti ukjente eller omdiskuterte emner. I høst kan du blant annet få med deg «Sultans of Science», som omhandler oppfinnelser fra den eldre arabiske verden. Eller, du kan bli med på Energitivoli. Her får du prøve ut fornybare ressurser kontra ikke-fornybare. Etterpå finner du ut hva du liker best.

For studenter anbefaler Klevstrand også kveldsarrangementet SENT, med konserter, foredrag og pubquiz.

– Dessuten, sier hun, - er museet et perfekt sted å dra på date. Her har man

automatisk noe å gjøre og masse å snakke om.

– Pinlig stillhet er totalt ukjent for oss!

NORSK TEKNISK MUSEUM • er nasjonalmuseet for teknologi,

industri, vitenskap og medisin.

• ble stiftet i 1914, i forbindelse med

den store jubileumsutstillingen

på Frogner.

• har holdt til på både Bygdøy

og Etterstad, og flyttet til dagens

lokaler på Kjelsås i1986.

• har som mål å være Norges mest

synlige, dristige og dialogorienterte museum.

STUDENTGUIDEN 2013

Karriereveiledning Er du usikker pĂĽ hva du vil bruke utdanningen din til?

Vi kan hjelpe deg! Vi tilbyr samtalebasert karriereveiledning.

Karea benytter anerkjente karriereverktøy som gir deg bedre innsikt i dine ressurser og arbeidslivets behov.

Karea Oslo KF Jerikoveien 14 1067 Oslo

postmottak@kar.oslo.kommune.no www.karea.no

KUNSTGUIDE

Foto: Astrup Fearnley

ASTRUP FEARNLEY Tjuvholmen – Er du på museumshopping i Oslo, er et besøk på det nyervervede Astrup Fearnley et must. Museet flyttet for et år siden fra Dronningens gate til fasjonable Tjuvholmen, og består hovedsakelig av samtidskunst, og har tillegg en fast samling og utstillinger som skiftes ut over tid. Det er mye interessant å se på Astrup Fearnley, som for eksempel Jeff Coons’ keramikk- og porselensskulptur av Michael Jackson og apen hans, Bubbles.

Damien Hirst er annen kunster som har noen veldig spesielle og sære installasjoner på museet. Spesielt installasjonen Adam & Eve Exposed og hans halvere kyr i montere er nok noe som kan oppfattes spesielt for mange.

Museet passer best for dem som er spesielt 64

interessert i samtidskunst, samtidig som at det tiltrekker seg turister og folk fra hele byen. Dette er mye på grunn av at de har invitert og presentert noen av de fremste aktørene på den internasjonale kunstscenen.

EMANUEL VIGELAND MUSEET Grimlelundsveien 8, Slemdal – Gustav Vigelands talentfulle lillebror, Emanuel, oppførte selv det monumentale, kirkelignende bygget på sin egen boligeiendom i Slemdal i 1926, til fremtidig museum for sine skulpturer og malerier. Å gå inn i museets hovedattraksjon, et tømmeutformet hvelv i dunkel belysning, er en museumsopplevelse du ikke finner maken til. Veggene er dekorert av fresker, som illustrerer sterke og erotiske scener fra menneskets unnfangelse til død. Emanuels

ånd går bokstavelig talt igjen i museet, da det også er et mausoleum, og asken hans finnes i en urne over døren.

EKEBERGPARKEN – Hva er vel koseligere enn å ta med venninnen, kjæresten, bikkja eller bestemor på en rusletur i parken? Når det også dukker opp sporadiske skulpturer og andre kunstinstallasjoner langs veien, blir naturopplevelsen straks mer interessant. Fra utsiktsplassene kan du nyte primautsikt over Oslo, og går du lei av turpartneren din, finnes det også en plass med en-manns-benker, hvor dere kan sitte adskilt eller med ryggen til hverandre. Det sies at Edvard Munch malte Skrik etter en angstfylt naturopplevelse på Ekeberg. Vil du selv få en angstopplevelse i parken, er det bare å titte på den bisarre videomontagen

som er bygd inn i en stor sten, og finnes langs en av stiene.

THE MINI BOTTLE GALLERY Kirkegata 10 – Eiendomskongen Christian Ringnes, tippoldebarnet til en av grunnleggerne av Ringnes Bryggeri, begynte å samle på småflasker da han var syv år gammel. For ti år siden tok han lidenskapen et steg videre, og åpnet denne bortgjemte perlen på Oslos museumskart; småflaskemuseet. Her er det samlet 53.000 småflasker, hvor 12.500 av dem er utstilt over tre etasjer. Dette er det ultimate studentmuseum; foruten alkoholkunst i tusentall, finnes det også en sklie, et skrekkammer og et ”mini-bordell”. På fredager serveres det fredagspils i baren (selvutnevnt ”verdens største minibar”) til 50 kroner.

PS: museet har Oslos vakreste jentedo!

STUDENTGUIDEN 2013

BERGEN CAFÉ/RESTAURANT/ UTELIV/SHOPPING/

KAFÉ

Foto: Kaffemisjonen

SMAKVERKET Rasmus Meyers allé 3 – Det kanskje stiveste stedet av caféen vi omtaler, men fortsatt sjukt hyggelig.

Akkurat stivt og rolig nok. Vi anbefaler å tilbringe dagen på Bergen kunsthall først, da det ligger i samme bygg, og deretter kicke back med en kaffe og no attåt. Gjør en helaften ut av det. Smakverket er en typisk museumscafé, med proff service og moderne innredning.

BERGEN KAFFEBRENNERI Thormøhlensgate 45 – Bergens hyggeligste café? Ja, så absolutt. Med åpent kjøkken, økologisk mat, varmt personell, kaffedunst som fyller lokalet og hjemmelaga stamp i bakgården er dette det perfekte oppholdssted en

2.–30. oktober 2013

søndag formiddag. I tillegg er utemøblementet hjemmesnekra pallbenker (flis i rumpa kan forekomme).

APOLLON Nygårdsgaten 2A – Byens (kanskje) billigste kaffe.

Kun 15 kroner koppen, noe som passer godt inn i en ellers pengetrang studenttilværelse.

Det er heller ikke så gæren pris på ølen. I tillegg til café er Apollon en godt etablert platesjappe, med oppdaterte platehyller. Hvis du skal starte band eller trenger en ny gitarist til bandet ditt som er på nippet til å slå gjennom, yeah right, så er Apollon et godt sted å henge.

Det lille kaffekompaniet Nedre Fjellsmauet 2, Bergen I et av Bergens mange smau (smug) finner du den ekstremt intime kaffebare, Det lille

kaffekompaniet. Atmosfæren er mørk og stearinlys har aldri passet bedre inn noe sted.

Vinduene trekker og regnet pipler smått inn, men hva er vel ikke mer typisk for Bergen? Stedet har en behagelig service. Sist vi var innom hadde de ikke kortautomat, og hvem går rundt med kontanter i det herrens år 2013? Hvertfall ikke vi. Men det gikk bra, vi fikk drikke kaffen vår og komme tilbake med kontanter senere.

Dette gir vi en høy fem.

KAFFEMISJONEN Øvre Korskirkealmenningen 5 – Bergens mest snobbete kaffebar, ment i ordets beste forstand. Kun ett lite steinkast bak Fisketorget finner du Kaffemisjonen, stedet der du kan få deg en «over the top» god kaffe, servert på enhver

tenkelig måte. I tillegg kan du få kjøpt det du skulle trenge av kaffe og utstyr. Atmosfæren er upåklagelig, helt passe lydvolum på gjestene og lett techno blir ofte spilt over høyttalerne. La oss avslutte xmed at disse folka kan kaffe.

BLOM John Lunds plass 1, Fosswinckelsgate – En bortgjemt kaffeperle, som ligger rett ved HF-bygget, til undertegnedes store glede. Et lite og intimt ”hjemmested” fra lesesaler, seminarrom eller hva det måtte være, der du kan rive i en kaffe og en supergod sandwich. Slik som Kaffemisjonen er også personalet på Blom upåklagelig. For ja, Blom er nemlig søstercafeen til Kaffemisjonen.

Opera er kult, opera er lidenskap!

Er du mellom 18 og 30 år, bør du melde deg inn i www.publikung.no (det er helt gratis) Da kommer du gratis inn på hele Oslo Operafestival, så sant det ikke er utsolgt Velkommen!

www.operafestival.no 66

STUDENTGUIDEN 2013

RESTAURANT PINGVINEN Vaskerelven 14 – Hjemmekoselige Pingvinen minner deg på hvor godt tradisjonskost faktisk kan være, om det så skulle være kjøttkaker, bakt makrell eller lapskaus. Vi i redaksjonen elsker lapskausen deres, som de serverer i nattmatmenyen også. Pingvinen er en konseptrestaurant uten like.

Møblementet kunne man like gjerne ha funnet i huset til Mormor, og står i god stil med maten de serverer. Hver torsdag serveres det forresten raspeballer som uten tvil er byens beste.

3. KRONEREN Kong Oscars gate 1A – Pølsefest! Å omtale en pølsebod i en restaurantguide er kanskje ikke det mest åpenbare valget, men i våre øyne er dette den største selvfølgelighet. Vi kan vel alle skrive under på at nattmat på vei hjem fra byen er en absolutt nødvendighet. Så hvorfor ikke da rive i en pølse fra 3. Kroneren? Dette er grunnen: stedet tilbyr alt innenfor pølseverden. Enten du er fysen på en tysk jägerbratwurst, reinsdyrpølse med tyttebærsaus, en spansk chorizo eller en god,

gammeldags wienerpølse, ja, så har de det. Pølsene her ligger rundt femtilappen, men du kan ”oppgradere” din utvalgte pølse til 250 gram for cirka åtti kroner. Jepp, åtti kroner for én pølse. Men ta oss på vårt ord, den er verdt hver eneste krone. Og, knis, rosinen i pølsa er at det følger med gratis saft.

Foto: Bien bar

BASTANT Lille Øvregaten 8 – Byens lille suppekjøkken. Eller stue er kanskje en bedre beskrivelse, da Bastant besitter en peis i deres små lokaler.

Hygge! La oss sitere dem: ”Vi kan skryte av å være atkins-, paleo-, lavkarbo-, Lindberg- og veganervennlig. Stort sett. Vi har kjøtt også, så man trenger ikke å bli bekymret. Vi liker god mat, uansett hvordan den lages.” Så her er det mat for noen og enhver. Hvis man opplever at det ikke er plass i den lille stua deres, er take away også en mulighet.

KAFÉ SPESIAL Vektertorget – En student- og pizzafavoritt uten like. Fokuset her ligger på pizzaen, men selvsagt tilbyr de også andre lunsj- og middagsretter som pasta, fisk og kylling. Men tilbake til pizzaen, type italiensk, med tynn og god bunn. Det fine med Spesial er at du så å si kan velge prisen på pizzaen din selv. Misforstå oss rett, en

Telemuseet

grunnpris er satt, men du kan velge å pimpe pizzaen med anbefalte tilleggsingredienser.

Men vær obs på at da stiger prisene også ganske raskt.

Lokalene er mørke, og det kan til tider være trangt om plassen. Men hei, dette indikerer bare popularitet.

PASTASENTRALEN Vestre Torggate 5-7 – Man avlegger ikke Pastasentralen et besøk for å oppleve den absolutte matopplevelsen. Det er maten for smakløs til. Men da vi gjorde research til denne restaurantguiden, anbefalte alle vi snakket med å sjekke ut Pastasentralen. Så det er tydeligvis populært. Og etter et avlagt besøk forstod vi hvorfor. Det er store porsjoner til en studentvennlig penge.

Og maten, den smaker helt OK. PS. Bestill den steinovnsbakte pizzaen.

BIEN BAR Fjøsangerveien 30 – Når man en sjelden gang beveger seg ut av den trygge Minde-gryta, er Bien ved Danmarksplass et godt sted å vende nesa. Strengt talt er vel ikke Bien en restaurant, men en bistro. ”Vi er inspirert av den franske bistrostilen med klassisk mat og drikke i ekte omgivelser.” Og omgivelsene er ekte, da interiøret er bevart fra apoteket som åpnet der i 1939. Nydelig.

Utstillingen viser norsk telehistorie fra vikingenes veter til elektrisk telegraf via telefon og Internett. I helger og skoleferier kan du delta på verksteder der du bl.a. kan lage lo-fi høyttaler, tegne ditt eget kretskort, prøve deg som stolpeklatrer eller kryptere meldinger. Barna kan også hilse på roboten Isak, som bor på museet.

Kunst

Telemuseet har et eget rom for kunst, her åpnes utstillingen SVINGNINGER 17. oktober kl 1930. Utstillingen tar utgangspunkt i den trådløse telegrafen på Svalbard.

Kunstnere: Trond Kasper Mikkelsen og Espen Tangen Samuelsen.

Varighet: 17. oktober- 10. januar 2014.

Telemuseets utstilling ligger i Teknisk Museum på Kjelsås i Oslo.

Telemuseet (i Teknisk Museum) Kjelsåsveien 143, 0491 Oslo www.telemuseet.no

67

UTELIV en gang i blant. På veggene henger det alltid en utstilling - noen ganger foto, andre ganger malerier eller grafikk.

Kunstnerne kan være alt fra en barnehage til studenter ved Kunsthøyskolen.

FINCKEN Nygårdsgaten 2A – Går under slagordet «ingenting er som en dugfrisk Harding» og er henholdsvis Bergens eneste (offisielle) utested for homofile. Men det har med årene blitt et sted som når ut til resten av byens danseglade folk. Fincken byr på det meste man forventer av et utested, og har både dansegulv (selvsagt), biljardbord, bakgård, perfekt beliggenhet (vis-à-vis Legal) og relativt snille priser i baren.

Foto: Luux

LANDMARK Rasmus Meyers allé 5 – Dette er stedet der påtvunget mingling mellom Bergens skribenter, kunststudenter, ordentlige kunstnere og en og annen rapper finner sted, da isen brytes fort grunnet Landmarks manko på sitteplasser. Men atmosfæren er upåklagelig, med vegg-tilvegg-teppe, tappetårn i baren og oppfinnsomme eventer innenfor både mat og musikk.

En av våre beste kvelder i våre relativt korte liv hadde vi på after school special.

Anbefales!

DET AKADEMISKE KVARTERET Olav Kyrresgate 49 – Det akademiske kvarteret spiller på ordspillet et akademisk kvarter. Et navn man i dannede kretser har satt på forsinkelser som man bør se gjennom fingrene med.

Men på folkemunne kun kalt Kvarteret. Kvarteret huser mange arrangementer. Vår favoritt er tapas-torsdag, der du for hundrelappen kan spise deg mett på sesongens råvarer. I tillegg til å mette sultne studenter, er stedet 68

god på å booke inn flinke band og artister. Men disse må man som regel lete opp selv, da Kvarteret er elendige på promoteringer.

LEGAL Christies gate 11 – Lite, intimt og hyggelig er stikkordene som best beskriver Legal. Rimelig uoriginale stikkord, men man kan ikke gå feil med verken intim eller hyggelig. Dette er stedet der alle ender opp i løpet av en fuktig kveld i Bergens gater. Vinduene er som regel neddugget da Legal alltid er fyltttil randen, men likevel er det bestandig plass til en øltørst person til. Rart med det.

NOBEL BOPEL Welhavens gate 64 – Ute på stille og rolige Møhlenpris finner du bydelscafeen, Nobel Bopel.

Like hyggelig på dagtid som kveldstid. Nobel Bopel byr på faste arrangementer, slik som Kjøtta & Dybfisk, som serverer mat de har kommet over i naturen, helt gratis. I tillegg holder de konserter sammen med musikkmagasinet ENO

GARAGE Christies gate 14 – Garage fullfører triangelen (Legal og Fincken). Dette er stedet som nailer den ellers så umulige sjangeren, en trendy rockebule. For her møter den stereotypiske, hardbarka rockeren hvermannsen. Stort pluss for rimelige vin-dager.

HULEN Olaf Ryes vei 48 – Man kjenner alltid noen som jobber på Hulen, ergo: billig øl.

Hvis du ikke har anlagt et halv- eller helhjertet vennskap med noen av bartenderne der ennå, er det bare å hive seg rundt. Selv om Hulen er et studenthelvete uten like merkes dette sjeldent (fordi man alltid er monsterdrita selv). Hulen er kjent for sine gjennomarbeidede konserter, og er flinke til å booke både etablerte og up and coming artister.

UJEVNT Christiesgate 5-7 – Drinks or die. I forhold til mange andre utesteder er Ujevnt stedet med seriøse og flinke bartendere. De byr på en over gjennomsnittlig god drinkmeny, men er du øltørst har de også et rikholdig utvalg øl. Veien ut til toalettene er

lange og trange, men dette ender som regel bare i hyggelig mingling. Så pass på å gå til doen før det er krise.

LUUX Christian Michelsens gate 4 – – Bloggernes favoritthangout (ref. Ulrikke Lund). Vi trenger ikke si mer. ØSTRE Østre Skostredet 3 – Hus for lydkunst og elektronisk musikk i Bergen, og ett av de eneste ”ordentlige” stedene med 18-årsgrense. Østre rommer utstillingslokaler i første etasje, og utstillings- og konser-tlokale i andre. Andre etasje er mørk og med fokus på dansing. Merk deg at dette ikke er stedet der man står henslengt i et hjørne med en kald en i hånda og observerer danserne. Her danses det! PS. Østre huser også hoveddelen av programmet til Ekkofestivalen, som i år går av stabelen 25. oktober. Merk deg datoen.

KLUBB KOSMO Vetrlidsallmenningen 6 – I en svett kjeller med dunkel belysning kan man danse til techno som spilles av både nasjonale og internasjonale DJer. Trenger du en pust i bakken har de en forgård med sofa der du kan tørke svetten og ta deg en røk.

CAFÉ OPERA Engen 18 – Dette toetasjes oppholdsstedet - vi kaller det oppholdssted, da det er restaurant om dagen og utested på kvelden - rommer alle mulige slags mennesker.

Ja, alt fra barnemødre til poesikids. Og dette ikke uten grunn da Café Opera arrangerer det meste av kvelder. Poesikvelder, men mest av alt er de nok kjent for sin populærE quiz. I tillegg til dette ligger det supersentralt.

(Til å arrangere «det meste av kvelder» var det kanskje litt snaut å ramse opp bare to?

Kun et par steinkast unna den blå stenen.

STUDENTGUIDEN 2013

VI LØSER MANGE UTFORDRINGER Bank2 gir lån til kunder som av ulike årsaker ikke får dekket sitt finansieringsbehov i andre banker.

PRIVAT (konflikter, skilsmisse og samlivsbrudd) Økonomisk hjelp som del av en konfliktløsning Refinansiering ved fare for tvangssalg

Likviditetslån i forbindelse med skilsmisse og samlivsbrudd Mellomfinansiering ved kjøp av ny bolig

BEDRIFT (restrukturering og insolvens) Finansiering og refinansiering Prosjektfinansiering Likviditetslån

Bank2 tilbyr privatpersoner og bedrifter finansielle løsninger som gir den nødvendige fleksibilitet på kort og lang sikt. Lånet forutsettes sikret med pant i fast eiendom.

RING OSS - BE OM Å FÅ SNAKKE MED EN AV VÅRE RÅDGIVERE bank2.no - tlf: 24 13 20 60

SHOPPING

Foto: Norwegian Rain

SECONDLOVE Skostredet 3 – Denne second-hand-butikken opererer etter afrikansk klokke, da den er åpen i hytt og gevær. Skjønt, det står 11–16 på døren. Men skulle du være så heldig å gå forbi en dag dørene står på vidt gap, er den absolutt verdt et besøk. For inne i butikken ligger det mange gamle skatter og venter, samt et rimelig harry sitat av Yves Saint Laurent klint utover disken. Klærne er håndplukket fra inn- og utland, og man finner alltid en ting eller to som man føler at man bare mååå ha.

PEPPER 1 OG 2 Christiesgate 9/ Nygårdsgate 2A – Overraskende få av de såkalte trendy butikkene i Bergen selger regntøy. Noe man skulle tro var en selvfølge eller must i denne regntunge byen. Men Pepper er unntaket Her finner du et godt utvalg av fint og enkelt 70

regntøy til både menn og kvinner. I tillegg til dette holder Pepper merker som A.P.C, Acne og Carven for kun å nevne et fåtall.

Plaggene blir valgt ut med omhu, noe som gjør at man glemmer at man helt sikkert kunne kjøpt dem billigere på nett. Men, men. Som du sikkert har forstått, er ikke Pepper blant de billigste butikkene, men den er et ypperlig sted å besøke når stipendet utbetales. Og får du ikke brukt opp pengene dine her, ligger det en liten ACNEforretning rett ved siden av.

LOT333 Kong Oscars gate 18 – Kanskje Bergens fineste og mest oversiktlige butikk. Det hjelper nok på at det ikke er så altfor mye klær i det ellers relativt store lokalet. Plaggene henger pent og pyntelig langs veggene. Dette gir vi to tomler opp for. De fører merker som Wood Wood, Whyred, Oliver Spencer og Norwegian Rain, samt mange flere. Med andre ord et utvalg

av både tidsriktige og tidløse klær, pluss klær som passer for spesielt interesserte (f.eks.

Norwegian Rain).

ROBOT Skostredet 16 – I Skostredet, Bergens mini-Løkka, finner du Robot og alt den har å by på. Og det er ikke lite. Stedet er kjent for å platepushe lokale artister, om det så skulle være Lars Vaular eller Jan Eggum.

Bergen pride! I butikken finner du alt fra klær, vesker, LPer, CDer og handlenett relatert til artister fra bergensområdet.

I tillegg til alt dette er butikken fullpakket med bøker om det meste innenfor populærkulturen. Med sine kunnskapsrike medarbeidere, er dette absolutt et sted som er verdt et besøk.

T MICHAEL Skostredet 9 – Det er mer til Bergens shoppingmiljø enn Skostredet, vi vet, og dette er siste butikken vi nevner derfra. Kors

på halsen og alt det der. Men man kan ikke omtale shopping i Bergen uten å nevne Bergens store designerfar, Michael Tetteh Nartey, bedre kjent som T. Michael. Michael startet med å lage nydelige regnjakker, og har senere ekspandert med dresser, sko osv. Hvis du er en relativt godt etablert student – hei, alle NHH-studenter! - unn deg en regnjakke derifra.

FRETEX ÅSANE Liamyrane 6 – Hvis du er på jakt etter noe å ikle deg, til en billig penge, er Fretex stedet for deg.

Samtidig som du tenker på miljøet. Bedre blir det vel ikke? På med lesebrillene, for her kommer et kjempetips til deg: Fretex Åsane har byens desidert beste bruktutvalg!

Kun en kort busstur unna Minde, kan du velte deg i kåper, gensere, møbler, glass og servise. I tillegg har de en egen avdeling med utplukkede, mer eksklusive varer, men her kan du ramle over noen virkelig gode kupp.

STUDENTGUIDEN 2013

w w w. s y v e r s e n . c o m - f a c e b o o k . c o m / s y v e r s e n a s - f a c e b o o k . c o m / o ff i c i a l m u c h a c h o m a l o

Menstruasjonssmerter?

Smertefulle samleier?

Menstruasjonssmerter?

Problemer med å bli gravid?

Smertefulle samleier?

Fordøyelsesplager?

Problemer med å bli gravid?

Fordøyelsesplager?

Da kan det være endometriose

Menstruasjonssmerter? kan det være endometriose ndometriose er Menstruasjonssmerter? enDaav de mest vanlige kvinnesykdomme Smertefulle EndometrioseSmertefulle er en av de mest samleier? vanlige kvinnesykdommene, samleier? menmen allikevel ukjent for mange. allikevel ukjent for mange.

Problemer med å bli gravid?

Problemer med å bli gravid?

Fordøyelsesplager?

Fordøyelsesplager?

Da kan det være endometriose Da kan det være endometriose Endometriose er en av de mest vanlige kvinnesykdommene, Endometriose er en av -de mest vanlige kvinnesykdommene, For mer info - www.endometriose.no post@endometriose.no - Telefon: 452 15 555 men allikevel ukjent for mange. men allikevel ukjent for mange.

er info - www.endometriose.no - post@endometriose.no - Telefon: 452 15 555

For mer info - www.endometriose.no - post@endometriose.no - Telefon: 452 15 555 For mer info - www.endometriose.no - post@endometriose.no - Telefon: 452 15 555

TRONDHEIM CAFÉ/RESTAURANT/ UTELIV/SHOPPING/

KAFÉ

ANNAS KAFÉ Nedre Bakklandet 20d – Annas Kafé på Bakklandet er en hjemmekoselig kafé som tilbyr økologisk vegetarmat, med noen retter også for veganere. Her er det plass til barnevogner og de har også en egen barnekrok for de litt større, og hjemmelagde kaker og kanelboller. Dettte skal være et sted du kan trekke deg tilbake og være kreativ, hva nå det skal bety. Du kan kanskje bli inspirert av kunsten som er stilt ut i lokalet. Den er til salgs og byttes ut med ujevne mellomrom. Eieren Anna ønsker gjerne at gjestene skal bidra til videre utvikling av kafeen, og vil at dette skal være et sted hvor alle føler seg velkommen. Skulle du finne deg en yndlingskopp i kafeen, er det mulig å kjøpe den.

Koppen, altså. Ikke kafeen.

JORDBÆRPIKENE Kongens gate 9 – Jordbærpikene er en annen kafé som er typisk for Trondheim. De har filial i Trondheim Torg, Byhaven og City Syd på Tiller. Maten, spesielt salatene, er veldig god, og kakene likeså. De har til og med en barnemeny som ikke bare inneholder junkfood.

Er man på studentbudsjett er det kanskje i dyreste laget her, men det er ingen tvil om at Jordbærpikene er populært også blant studenter. Derfor 74

kan det til tider være litt hektisk og lang kø, men hvis du setter deg i en krok kan det allikevel være mulig å få gjort litt skolearbeid. Lokalene er koselige selv om alle ligger i kjøpesentra. Du kommer på nett via trådløse Trondheim, så tilgangen er så som så.

DROMEDAR Olav Tryggvasons gate 14 – Hvis du er en ordentlig fattig student anbefales det å spandere på seg en kaffe på Dromedar én gang, og så bruke kruset til egen kaffe resten av skoleåret. Å ha et Dromedar-krus i hånda er nemlig litt status. Det er visst også status å jobbe på Dromedar, de har bare flinke baristaer, som tar kaffe på alvor. Det er kanskje derfor prisene er useriøst høye. I Trondheim er man litt stolt av Dromedar. Dromedar, Nidelva og Rosenborg. Den første filialen ble startet i 1997, og var Trondheims første kaffebar. Dromedar kan besøkes både på Bakklandet, i Nordre gate og i Olav Trygvassons gate. Alle lokalene har en fin atmosfære, og kaffen er utvilsomt veldig god.

KAFÉ NI MUSER Bispegata 9A – Ni Muser kaller seg selv Trondheims Kunstkafé nummer 1. Den ligger litt bortgjemt ved Vår Frues kirke,

og har store og trivelige lokaler, samt uteservering. De store bordene gjør dette til et fint sted å jobbe med skolearbeid. De tilbyr lunsjmat og kaker, alt er laget fra bunnen av. Det gir gjerne litt kunstnerkred å henge på Ni Muser, en del lokale kunstnere er stamkunder her. De har utstillinger som byttes ut hver måned, både kjente og mindre kjente kunstnere stiller ut både i selve kafeen og galleriet som ligger helt innerst i lokalet. De har ganske billig øl (59 kroner), men dette er ikke noe typisk partysted.

Slik det er nå er det ingen studentrabatt, men det kan komme etter hvert.

BAKKLANDET SKYDSSTASJON. Øvre Bakklandet 33 – Mange nevner Bakklandet Skydsstasjon som en personlig favoritt blant Trondheims mange kafeer. De har holder til i den trivelige trehusbebyggelsen på Bakklandet, og har blitt kåret til «årets kafé» av National Geographic, i tillegg til å være nevnt i Andrew Evans’ verdenskjente reiseblogg. De ønsker å være et fredelig alternativ for deg som vil nyte god mat og drikke i gammeldagse omgivelser. Med utsikt til Domkirken og lokaler som ligner litt på et gammeldags landhandleri, får stedet uten tvil et historisk sus.

BARE BLÅBÆR Innherredsveien 16 – Her har du en typisk «barnevognkafé». Men Bare Blåbær ligger pent plassert på Solsiden, og er populær også blant andre enn «barnevognmafiaen». De har god mat, og deler kjøkken med Bar&Bær som ligger vegg i vegg (Bar&Bær? Veldig rart navn).

Sistnevnte har et mer voksent preg, og er nok mer utested enn kafé. Menyen består av både lunsj-, og middagsretter, i tillegg til kaker. Du får tilgang til det trådløse nettet hvis du spør i baren, og det funker fint å jobbe her, iallfall hvis du takler litt damekakling og babyskrik.

FAIRYTALE CUPCAKES Thomas Angells gate 10b – Trondheims mest rosa kafé, perfekt for verdens beste jenter og menn som er veldig sikre på sin egen seksualitet.

Finnes det egentlig noe søtere og mer jentete enn cupcakes?

Det er iallfall veldig hipt for tiden, og Fairytale tilbyr mange forskjellige små kunstverk, og alle er selvfølgelig laget fra bunnen av. De har også både middags- og lunsjretter, og alt ser veldig delikat og forseggjort ut.

Interiøret i kafeen kler konseptet veldig godt: rosa, hvitt og søtt. De som står bak Fairytale er nok noen flinke jenter.

STUDENTGUIDEN 2013

KAFÉ ANTIKVARIATET Nedre Bakklandet 4 – Bakklandet er et av de triveligste områdene i Trondheim, og Antikvariatet er en av de triveligste kafeene på Bakklandet. Det er kanskje miksen av mennesker som gjør at stemningen er veldig inkluderende, her har du barnefamilier og ølhunder i skjønn forening, uten at den ene parten hysjer på den andre. I tillegg serveres det enkel, danskinspirert mat.

Lokalet er ganske lite, men de har stor uteservering med tak over og tepper til utlån. Inne er det hyller med bøker man kan titte i. Henger du på Antikvariatet har du antagelig lykkes med å bli godt integrert i Trondheim.

CHOCO BOCO Elvehavn Tmv-kaia 3 – Choco Bocco er litt som Dromedars litt dummere lillebror, men betyr ikke at det er vanskeligere å trives her.

Heller motsatt, kanskje. De har et stort utvalg kaffe og forskjellige siruper med smak.

I tillegg har de enkel mat, som er helt grei, og selvfølgelig kaker. Pluss for eget trådløst nett, som stort sett funker veldig bra. Choco Bocco har to filialer i Trondheim, en i Nordre gate, og en på Solsiden. Sistnevnte har finest lokaler, i tillegg til uteservering.

Multijuicen de tilbyr skal visst gi deg en energiboost, og det kan alltids komme godt med hvis man sitter her og jobber.

Choco Boco har ofte vinkvelder, hvor man kan velge mellom en flaske rød eller hvit til en billig penge.

Dette tilbudet er naturlig nok veldig populært blant studenter.

MORMORS STUE Nedre Enkeltskillingsveita 2 – Mormors ligger bortgjemt i et liten veit mellom Dronningens og Thomas Angells gate.

Dette er en veldig populær studentkafé, og det er nok flere grunner til dette. En av dem er at lokalet er såpass stort at det er stor sjanse for at det er ledig bord. Det er

sitteplasser i flere rom både oppe og nede, i tillegg til en koselig liten uteplass. Bygget er fra 1840, noe som tydelig har inspirert innredningen.

Her er det gamle svart/ hvitt-bilder av alvorlige mennesker på veggene, pastellfarger og heklede duker på bordene. Dette har vært barndomshjemmet til trondheimsforfatteren Fredrik Skagen, og hvis du lytter veldig, veldig kan du faktisk høre summingen av en heftig debatt rundt romanen Purpurhjertene. Men da må du virkelig lytte, altså. Mormors er populært på kveldstid også, en grunn kan være at det bare koster 49 kroner for en øl. Selv om stedet kan virke litt femi bør også gutta ta turen hit, for her henger det mange søte jenter.

COFFEE ANNAN Prinsens Gate 44 – Coffee Annan er mer enn bare en kafé. På veggen henger det en klokke, og under klokka henger det et skilt med «klokka går fem minutter for fort». Dette er ganske betegnende for stedet, som absolutt har sjarm. Kafeen er en del av et stort lokale som har ulike kulturtilbud for ungdom. Alt er finansiert og drevet av Trondheim Kommune. Her kan du få veiledning og lokaler for å drive med musikk, dans eller skriving. Klientellet er ganske ungt, og det er billigere mat og drikke for folk under 25.

Da kan man få dagens til bare 50 kroner (vegetarretter fredag og lørdag). De tilbyr også baguetter som de lager mens du venter, slik at du kan velge selv akkurat hva du vil ha på den. Hver fredag er det kulturarrangementer av forskjellige slag, og det er den eneste dagen det er særlig høy partyfaktor på stedet.

Ellers arrangeres det for eksempel åpne debattkvelder med forskjellige typer gjester.

Kafélokalet er lunt og relativt stort, hjemmekoselig med brukte møbler og småkitsje bilder på veggene. Bordene er passe store til å bedrive skolearbeid, og kan være et fint alternativ til lesesalen.

Appelsinsjokolade IngredIenser: 50 g kakaosmør 40 g kakaopulver 10 g FOS 20 g agavesirup 1/2 ts vaniljepulver 1 toppet ts finrevet appelsinskall 1 ts appelsinsaft

FremgAngsmåte: Smelt kakaosmør i vannbad og visp inn kakaopulver. Ha i de øvrige ingrediensene og visp godt sammen. Hell sjokoladen i konfektformer og sett formen i kjøleskap til den har stivnet.

Oppbevares kaldt til servering.

Lag din egen sunne sjokolade Se våre nettsider www.okosjokolade.no for flere oppskrifter og godedu tips!

Alle ingrediensene trenger for å lage din egen sunne sjokolade finner du i vår nettbutikk eller i din nærmeste helsekostbutikk. Spør også etter vårt hefte med 28 fristende sjokoladeoppskrifter!

Lag din egen okosjokolade.no sunne sjokolade Uten sukker. For hele familien.

– med god samvittighet

Alle ingrediensene du trenger for å lage din egen sunne sjokolade finner du i vår nettbutikk eller i din nærmeste helsekostbutikk. Spør også etter vårt hefte med 28 fristende sjokoladeoppskrifter!

Uten sukker. For hele familien.

okosjokolade.no – med god samvittighet

75

RESTAURANT VILLA ITALIA Gamle Oslovei 1 – Det finnes mange italienske restauranter i Trondheim, men Villa Italia er et godt valg.

De har en stor meny med et utvalg pizza- og pastaretter, men også veldig mye annet med både biff, kylling og svin.

En liten pizza koster i overkant av en hundrelapp, en stor det dobbelte, og ellers er prisene sånn midt på treet.

Lokalene har litt «Gudfaren»preg, noe som selvfølgelig bidrar til at restauranten virker litt mer autentisk. Tony Soprano er kanskje død, men Villa Italia lever i det minste.

Det er jo bra, da. Forget about it, sier nå vi.

BRYGGEN ASIAN COOKING Øvre Bakklandet 66 – Vi kan ikke skrive under på at Bryggen har Trondheims beste sushi, men vi gjør det allikevel. Litt fordi folk burde oppholde seg mer på Bakklandet, men mest fordi de rett og slett har veldig god mat. Lokalet er stilrent med hvite duker, men prisene er slett ikke så stive. De er en fin kontrast til brune og romslige Den Gode Nabo, som ligger i kjelleren (og forresten har studentpris på øl). Man kan nyte utsikten til gamle bybro, eller for eksempel et kjærestepar som står og krangler utenfor Narvesen, og prisene skal være tilpasset forskjellige lommebøker. Den mest solgte retten er hot Philadelphia maki med smeltet Philadelphia-ost. Vi anbefaler

også å prøve dim sum og sweet chili chicken. Dessuten er sjokoladefondanten himmelsk. Hvis du ikke vil spise i restauranten kan du bestille og ta med hjem, og det virker som om mange benytter seg av dette alternativet.

RAMP PUB OG SPISERI Strandveien 25A – På Ramp møter du alt fra navere til framtidig verdenskjente kunstnere. Svartlamoen er en inkluderende bydel og dette preger også Ramp. Her er Coca-Cola bannlyst, og de gjør en innsats for å servere mest mulig økologisk og kortreist mat. Prøv for eksempel saft fra Rotvoll, ost fra Inderøya, lam fra Røros eller fair trade-cola. I tråd med dette er også møblementet velbrukt, og gir et avslappet tilfeldig og hjemmekoselig

inntrykk. Maten er god og ganske billig, og de ansatte er hyggelige og effektive. Det er også liv her på kveldstid, og det gjelder alle ukedager. For studenter koster en halvliter Dahls 65 kroner. Det er også mulig å kjøpe medlemskort, så man får 10% rabatt på mat og drikke. Servitøren beskriver Ramp som et sted med en solid stamgjestbase, og et supert sted for å slappe av med litt mat og en øl etter jobb. Noen hus bortenfor finner du et galleri drevet av kunststudenter, og det er også muligheter for å stille ut bilder inne på Ramp. De som driver stedet driver også Verkstedhallen, hvor du kan oppleve konserter og andre kulturarrangementer, og i Mellomveien har de nettopp åpnet en pub hvor man kan få med seg fotballkamper uten å være nødt til å dra inn til sentrum.

BAKGÅRDEN Kjøpmannsgata 40 – Vi tør egentlig ikke å skrive om Bakgården. De er nemlig så opptatt av kvalitet at de neppe synes vi skriver bra nok. Og da mener vi kvalitet i alle ledd. Servitøren er streng, men folkelig. Han mener dere bør skjerpe dere. Hvorfor må dere på død og liv gå på fylla hver helg og bedrive hærverk når dere heller kan nyte en rolig kveld med god mat og vin på en av Trondheims beste restauranter? Hm? Dere må rett og slett begynne å prioritere annerledes, og dessuten oppføre dere som folk. Etter å ha smakt maten på Bakgården vet vi hva vi ville prioritert. Det er vanskelig å trekke frem en soleklar favoritt, men du blir neppe skuffet hvis du prøver blåskjellene, lam med mango og papaya, osten eller

Åpent 11 - 23 hver dag Bispegata 9 - Trondheim - www.nimuser.no

76

STUDENTGUIDEN 2013

RESTAURANT kvelden (i større porsjoner til 175 kroner). De har mange viner på glass, og man kan velge mellom én enkelt rett eller flere. Menyen er basert på sesongens råvarer, og maten er tiltalende presentert og veldig god. De har også take-away og en disk hvor man kan kjøpe med seg supergode oster og forskjellige typer spekeskinke.

Foto: Bryggen Asian Cooking

hjemmelagde klippfiskeboller.

Aiolien er også sykt god, og det finnes vegetariske alternativer. Prisene er heller ikke totalt avskrekkende.

Eieren sier mange tror det er stivere stemning her enn det faktisk er, og at de ønsker å være et sted hvor alle slags mennesker kan komme og ha det hyggelig sammen. Og hvis du ønsker å imponere en date, er det ingenting å lure på.

Bakgården er stedet.

KALAS & CANASTA Nedre Bakklandet 5 – Dette er datteren til søstrene Karlsen på solsiden, noe som ville hørtes litt sykt ut hvis det ikke var restauranter vi snakket om. Kalas & Canasta åpnet i desember i fjor i de gamle lokalene til Choco Bocco på Bakklandet. Siden trehusene på Bakklandet før var bolighus er lokalene ofte litt kronglete, med mange rom, og slik er det også her.

Det gir et sjarmerende inntrykk, omtrent som den svenske restaurantsjefen. Hun var før hovmester på nettopp Søstrene Karlsen, men er nå lidenskapelig opptatt av å gjøre Kalas & Canasta til det stedet de har sett for seg; et ujålete og bekvemt spisested for alle typer mennesker.

Siden hun er svensk er hun selvsagt en ambassadør for varm lunsj, og de tilbyr dagens kalas-lunsj for 115 kroner fram til klokken 16.

Denne blir servert som en «after work»-middag om

TULLA FISCHER Kongens gate 8 – Rett ved Trondheim Torg finner du Tulla Fischer. Siden dette er både kafé, restaurant og utested er klientellet veldig blandet. Her finner du alt fra bestemødre til ølhunder. Øl er nemlig et av de nye satningsområdene for stedet, og de får stadig inn nye typer.

I følge assisterende daglig leder er de spesielt opptatt av det som foregår på ølfronten i USA. Europeisk øl er preget av gamle tradisjoner for brygging, men i USA er de litt mer «vi prøver det sånn her, så ser vi hva som skjer».

Spennende. Når det gjelder maten er Tulla mest kjent for pizzaen, som blir stekt i en vedfyrt steinovn. De får besøk av italienske kokker noen ganger i året for å få inspirasjon, og en av de unge kokkene har blitt såpass inspirert at han presenterer en ny, egenkomponert type pizza hver uke. Dagens middag koster 145 kroner, og hva det bys på kan du finne på Facebook-siden deres hver morgen. Ukens 3-retter koster 299 kroner. Stedet er populært blant studenter, og dette er kanskje fordi de er opptatt av å gi god kvalitet uten stive, hvite duker. I kjelleren er det også et selskapslokale som kan leies gratis (og det har plass til alle dine 50 nærmeste venner).

Tulla Fischer er rett og slett litt som de som jobber der; unge og nysgjerrige og i stadig utvikling. Et godt tips for «verdens beste jenter» er at de arrangerer «bobleaften» hver fredag, og proseccoen du får servert da skal være langt bedre enn den kjipe, billige cavaen du får andre steder.

TAVERN Sverresborg Allé 11 – «Er det sant at det spøker her?» spurte vi. «Det e nå det dæm si», var svaret. Hadde det vært oss ville vi nok utbrodert og bare «ja, det spøker, jeg så en streng dame på kjøkkenet og en mann med hatt i trappa», men der har du essensen av dette stedet.

Jordnært. Hvis det er tirsdag, og du føler deg litt Elling, kan du få klubb og duppe, og hvis du har en litt bakfull søndag kan du stikke innom her og late som om du er hjemme på middag hos Mamma. Her serverer de tradisjonell norsk mat i historiske omgivelser, og stedet har hele 16 rom. Hvis du velger dagens rett får du en raus porsjon husmannskost, og du får hver syvende «dagens» helt gratis.

PAR-A-DICE DINER&BAR Kongens gate 19 – Restauranten som deler kjøkken med Brukbar er inspirert av amerikanske dinere. Enkelte mener det er et krav at du har tatoveringer hvis du skal jobbe her, men det stemmer nok ikke. Det er

imidlertid en stor fordel å ligne litt på Elvis eller Betty Page.

Gode seter, god burger og god milkshake er stikkordene, og veggene er kledd med gamle LP-er og bilder av pin-ups. Alt er i god amerikansk stil, og selv om du blir feit av det er det så god plass i sofaene at du fint får plass allikevel. Hvis ryktene om studentrabatt på Brukbar stemmer, er det godt mulig dette også gjelder for Par-A-Dice.

CAFÉ DUBLIN Kongens gate 15 – Ønsker du ordentlig irsk stemning er Café Dublin stedet for deg. Her kan du for eksempel meske deg med irish stew, noe som beskrives som en blanding mellom trøndersodd og får-i-kål. De som jobber her er dessuten så hyggelige at de kjenner deg igjen selv om de aldri har sett deg før. På St. Patrick’s Day anbefales et besøk her, da er det fullt hus og grønt øl i kranene. Stedet ligger fint til som en klassisk turistfelle ved Trondheim Torg, og de tilbyr både konserter og alle store sportsarrangementer på storskjerm.

77

UTELIV

Foto: Trondheim Microbryggeri

TRONDHJEM MIKROBRYGGERI Prinsensgate 39 – Dette er et fint sted å dra for de som verdsetter god øl av høy kvalitet. Det går an å bestille mange små til en ”pakkepris”, og da får man smakt på mange forskjellige typer øl; søte, mørke og bitre. Ølet de serverer er selvbrygget, og noen ganger er det mulighet for å se bryggeren deres i arbeid rundt bryggekjelene.

Trondheim Mikrobryggeri er åpent til to fra mandag til lørdag, men er stengt på søndager. Det serveres mye god mat der, hovedsakelig klassisk dinermat, hvilket vil si burgere, nachos og løkringer.

De har imidlertid også noen hovedretter som fraviker sjangeren, for man kan også bestille bacalao, lammeskank og ytrefilet. Hvis du anser deg selv som en ekte ølhund er et besøk på mikrobryggeriet et must.

ILA BRANNSTASJON. Ilevollen 32B – Ila Brannstasjon er en typisk lokal pub, men også mye mer enn det. Klientellet er blandet, og dette er et sted for både unge og gamle. Man blir tatt godt imot enten man er den som har ligget med alle som jobber i baren, eller en søt gammel dame (eller en søt gammel dame som har ligget med alle som jobber i baren).

Stemningen her er rett og slett befriende upretensiøs. De har også mange arrangemen78

ter, og de fleste er gratis. Det er ulike konserter hver fredag og lørdag, og jam hver torsdag (med blant annet ukulele, gitar, cello og fele). I tillegg kan man delta på quiz eller stand-up (åpen mikrofon) én gang i måneden. På torsdager arrangeres også møter for mennesker som vil lære norsk. Lokalet er kledelig slitent, og innearealet er ganske lite. I tillegg har de uteareal både på framsiden og i bakgården. De har forresten bare én do, så husk å tisse før du kommer. Siden Ila Brannstasjon stenger elleve eller tolv er ikke dette noe typisk partysted, men det kan være et fint alternativ å starte kvelden her. De har ingen studentrabatt i skrivende stund, og det koster kr 69,- for én halvliter.

BRUKBAR Prinsenkrysset – Brukbar er nok et av de mest populære stedene for studenter i Trondheim. Det er så kult å være her at de ansatte henger her nesten konstant, selv om de ikke er på jobb. De er som en veldig nær familie (hvor nært er for nært?). Uansett, poenget er at Brukbar er populært. Og det er forståelig. Lokalet er veldig trivelig, og de har en stor uteservering med tak og varmelamper. De har god mat også, og dagens middag koster kr 139,-. Hver fredag og lørdag hyrer de ulike dj-er, og køen utenfor er ofte lang. Det koster også ganske mye å komme inn, femti kroner på

fredag, og hundre på lørdag, men mange vil nok si at det er verdt det, for Brukbar er en super sjekkeplass. Hvis du liker hipstere iallfall. Et hett tips: hvis dere klarer å rive dere løs fra vorspiel så dere kommer før elleve, slipper dere covercharge. Det hviskes også i gangene om at studentrabatt er i anmarsj.

THREE LIONS ENGLISH PUB Brattørgata 10-12B – Denne pub-en er et av de beste stedene for å samles og se på fotballkamper, siden lokalet har flere skjermer. De har over 350 kanaler, så alle slags kamper vises. Man kan også spise i puben, hvilket redegjør for en helaften, fra ettermiddagen til stengetid.

På menyen er det alt fra fish and chips til burgere, taco og en lang rekke andre deilige usunnheter. Torsdag, fredag og lørdag er det partystemning med livemusikk for mennesker i alle aldre, i tillegg har de ofte quiz.

CAFÉ NR. 13 Dronningens gate 13 – Nr. 13 er nok et sted som kan overraske positivt. Eller negativt. De har iallfall enkelte kunder som elsker stedet høyt. Klientellet er en salig blanding i helgene og noe eldre på hverdager. Føler du deg som en litt annerledes student kan du ta en tur hit. I følge bartenderen dukker det titt og ofte opp en filosofistudent som ønsker å høre om «levde liv». I første etasje er

det sitteplasser og et biljardbord som tar opp en tredjedel av lokalet, men det koster kun ti kroner per gang og er et trekkplaster for mange. De skal også åpne et scenelokale i andre etasje etter hvert, men det er usikkert akkurat når. Selv om stedet er litt slitent har vi en følelse av at det kan oppstå mange vakre øyeblikk på Nr. 13. Bare pass deg så du ikke blir så stamkunde at du glemmer å studere. Mantraet er iallfall «ingen dømmer deg!». Bortsett fra kanskje de nysgjerrige filosofistudentene, da.

CLUB DOWNTOWN Nordre gate 28 – «Jeg har sjekket opp noen skikkelig unge gutter her».

– kvinne, 33 «Jeg var der en gang, og jeg tror jeg hadde det gøy».

– mann, 25 «Downtown er bænkers».

– mann, 24 «Det stedet er skikkelig harry».

– kvinne, 28 «Gleder meg til jeg blir 23, da skal jeg SÅ dra på Downtown».

– kvinne, 19 «Kult at de har åpent helt til halv fire». – mann, 24 «Jeg vil hjem». – kvinne, 29.

MOSKUS Olav Tryggvasons gate 5 – Eieren av Moskus beskriver stedet som en kontinentalbar.

Allerede her skjønner du at du må oppføre deg som en voksen. Dette kan være et sted hvor du hører musikk for STUDENTGUIDEN 2013

På friluftslivskulen Nordfjord folkehøgskule kan du gå på skule frå august til mai, lære deg å takle tøff natur, nyte magiske opplevingar og skaffe deg venner for livet.

Om sommaren kan du komme på overnattingsbesøk i vandrarheimen vår eller ta med deg familie og venner på teambuilding eller guida turar på bre, fjell og fjord. Vi er her for deg.

Nordfjord folkehøgskule 6823 SANDANE Tlf: 57 86 80 40 E-post: kontor@friluftslivskulen.no

w w w.friluf tslivskulen.no

UTELIV første gang. I tillegg ligger det i samme bygg som Teaterhuset Avant Garden, og dette preger klientellet noe. Her kan du sjekke opp musikere og teaterfolk, og alle vet jo hvor kreative de kan være. Vi hadde hørt rykter om at dette også er et sted hvor mange psykologifolk henger, og selv om bartenderen stilte seg uforstående til dette, var den neste kunden som gikk gjennom døra psykolog.

«Dette er mitt favorittsted», sa han, så mulig det er noe i ryktene. Uansett, Moskus er stedet for folk som vet hva de driver med, og gjerne brenner for noe. Du kan ta et glass eller to i relativt rolige omgivelser, og de har enkel servering i form av spanske oster og skinke. Moskus har bare vært på banen i ett år, men det virker som om stedet allerede er godt etablert. Det gir nok litt kulturkred å være stamkunde her, og de har mange konserter og andre arrangementer. Prisen for å komme inn varierer.

80

BARMUDA TMV-kaia 11 – Barmuda ligger vegg i vegg med Blæst, og kan kanskje beskrives som «solsidens hvite får». Hva med en strawberry daquiry på en torsdagskveld?

Barmude er i følge bartenderen kjent for drinkene sine. De har også designet bardisken så det er mulig å blikkflørte

med folk på andre siden, så sjekkemulighetene er på plass.

Hvis du liker menn i dress og damer i fine kjoler (og hvem gjør ikke det?), er nok dette stedet for deg. Det er rett og slett mange pene mennesker på Barmuda, men de har en litt annen uniform enn naboen.

Lokalet er også mer stilrent enn det som er typisk Trondheim, og det er sitteplasser både i første og andre etasje. De har også en ganske stor uteservering. De har ingen studentrabatter, men det koster heller aldri noe å komme inn. På fredager og lørdager må du forvente kø fra omtrent halv tolv, noe som viser at dette er et populært sted med god partystemning.

FAMILIEN Dronningens gate 11 – Familien beskrives best ved hjelp av tweets om stedet: «Familien har utelokale inne i lokalet. Det er jo litt spennende». «Familien er best». «Hipstere, retro møbler og mustasjer. Mye morsomt på dansegulvet der!». «Fine bilder av ordføreren i Meldal, retromøbler og røyking i bakgården. Anbefales!». «Kult, som i laidback-festival-stil, ikke som i glitter-og-discokule-stil... De har en liten scene,

med kjente og ukjente artister». Dette stedet er som du skjønner veldig populært, og det er ofte kø utenfor i helgene. Alle danseløver bør sjekke ut Familien, for vi har inntrykk av at alle moves godtas på dansegulvet her.

BOKBAREN Nedre Bakklandet 4 – Hvis du går gjennom gangen bak Antikvariatet finner du Bokbaren. Dette er stedet for brettspill og godt øl. De har et enormt utvalg av øl, og bartenderne hjelper gjerne til med å finne noe som passer for akkurat deg. I tillegg arrangeres det konserter og andre kulturarrangementer her. Bakerst i lokalet står det et piano man kan slå seg løs på hvis man ønsker å imponere med musikkferdigheter.

Lokalet er passe slitent og ganske stort, med utsikt mot Nidelva. Klientellet er blandet, det viktigste er at du er snill og liker å ha det gøy. Hvis man ikke ønsker å sosialisere seg så mye kan man titte i de mange bøkene i bokhyllene langs veggene. Man kan også kjøpe bøker til en billig pris. Det ryktes at middelaldrende damer spanderer øl på ungdommer som synger her, men dette er ikke bekreftet.

Foto: Familien

BLÆST TMV-kaia 17 – Musikk er viktig for Blæst.

Selv om mange typisk rockere vanker her, er tilbudet av konserter og arrangementer veldig blandet. Blæst blir beskrevet som «Trondheim i et nøtteskall – Grand Prix og rock i skjønn forening». Lokalet er stort, med tre barer, dansegulv og konsertlokale i andre etasje, og en stor uteservering. Det er trangt mellom bordene på uteserveringen, og lett å komme i kontakt med andre.

Det er muligheter for å treffe mange kjekke menn og kule damer, men som en ansatt beskriver det: « Du er jævla velkommen, så lenge du har en viss form for sosial intelligens og folkeskikk».

Kort sagt: oppfør deg, så får alle det så mye hyggeligere.

Blæst et populært på alle ukens dager, og på lørdager kan det være litt kø. Det kan imidlertid være verdt å vente litt, for stemningen er upåklagelig, og du skal ikke se bort fra at du får deg noen nye venner.

CAFÉ LØKKA Dokkgata 8 – Sitatet over kan i sin enkelhet beskrive Café Løkka veldig bra. Stedet tiltrekker seg nok mange studenter av alle slag, og mange bruker det som vorspiel før de beveger seg videre til Brukbar, Blæst eller Familien. Lokalet innendørs er relativt lite, men de har også en stor uteservering med tak over. Møblementet kan beskrives som «shabby diner», og alle krusene og lampene på stedet er forskjellige (typisk Trondheim). Et krus for alle smaker, altså, omtrent som menneskene som henger her.

Torsdagskvelden var travel, og stemningen var summende og god. «Tæquila, ja, men æ må tiss først!» roper en kunde på vei til toalettet uten at noen reagerer nevneverdig. Et sted med takhøyde, altså.

FOTO

STUDENTGUIDEN 2013

SHOPPING SKOLYST Dronningens gate 26 – Her har du en typisk liten og sjarmerende skobutikk, som ligger midt i Trondheim sentrum. Her er jentene i fokus, og de har et spennende utvalg sko som er kjøpt inn fra hele verden. For å se en oversikt over merker kan du besøke hjemmesiden deres, skolyst.com. Vi tror det kan være en utfordring for skogale jenter å stikke innom Skolyst uten å kjøpe noe. I tillegg er betjeningen veldig hyggelige og hjelpsomme, særlig hvis man sier man er journalist, og skal skrive en shoppingguide til Trondheim. Seriøst, bare prøv.

BIG DIPPER Dronningens gate 27 – Big Dipper er en musikkforetning som spesielt retter seg mot deg som elsker vinyl.

De har et stort utvalg innen sjangrene pop/pock, indie, soul, metal/hardrock, jazz, punk, garagerock, hip-hop, blues, country, electronica og reggae. Her kan du også kjøpe platespillere, stifter og alt av rekvisita for vinyl. I tillegg selger nøye utvalgte cd-er, dvd-er og musikkbøker. Selv om denne beskrivelsen kanskje minner om en butikk mest for musikknerder, må du ikke la deg skremme. Det er heller ikke farlig å spørre om hjelp hvis man lurer på noe (vi har forsøkt). En ting mange ikke vet, er at de også har en samling brukte produkter i kjelleren, og at de både kjøper og selger brukte plater. Det er altså muligheter for å gjøre et kupp, enten du er musikknerd eller ikke.

ROM TIL ROM Fjordgata 21 – Denne familiebedriften har holdt det gående helt fra 1968, altså i tre generasjoner. De har aldri vært tilknyttet noen butikkjede, men importerer møbler og interiørartikler fra Danmark, Sverige og Sør-Europa. De har som mål å tilby markedets beste utvalg av interiørdesign. Her kan du finne det meste av det du

trenger, enten du skal innrede stue, bad eller barnerom. For en liste over produsenter kan du besøke hjemmesiden romtilrom.no. Der finner du også link til en instagramkonto med inspirasjonsbilder.

BELLO Søndre gate 22 – Bello ble startet som skobutikk i 1983, og har i senere tid utvidet med noen utvalgte klesmerker. Dette er en selvstendig sko- og klesbutikk, og skal være et alternativ for dem som vil ha noe annet enn det du finner i de typiske kjedebutikkene (som alle andre selvstendige butikker). Varer blir kjøpt direkte fra utenlandske fabrikker som har vist at de leverer god skinnkvalitet, såler og passformer. Det sies at vareutvalget er i forkant av motebildet, men at de samtidig har et bredt utvalg i både skotyper og prisklasser.

SUUZ Thomas Angells gate 7 – Suuz beskrives av eierne som en «godteributikk for damer», og har som mål å gi kvinner «det meste deres hjerte og øyne kan begjære». Dette høres kanskje litt 40+ ut, men de har veldig mange fine vesker og sko, av for eksempel Marc by Marc Jacobs, Mikael Kors, Hunter og UGG. Kundekretsen er derfor ganske vid. Eieren selv sier at klærne er mest populære blant jenter over 25, men sko og vesker selger de like mye av til yngre jenter. De ønsker å være en annerledes butikk, hvor du kan finne produkter som ikke alle andre har. En konsekvens av dette er at prisene er stive, men hvis du sparer opp til noe du har lyst på får du iallfall et produkt av god kvalitet.

WANGSMO ANTIKVARIAT Vår Frue Strete 1 – Er du glad i bøker anbefales et besøk hos Wangsmo Antikvariat, rett ved Vår Frues Kirke. Her har de utstilt omtrent 20 tusen titler, og det er mer enn de fleste

Profesjonell karriereveiledning for ungdom og voksne. vi hjelPer deg videre til riktig utdanning og jobb. over 20 års erfaring. mette manus (jobbekspert i aftenposten): Tlf.: 95 77 09 18 mette@manusmotivasjon.no trine hatlevik hønningstad: Tlf.: 41 45 96 48 trine@manusmotivasjon.no www.manusmotivasjon.no

81

SHOPPING

Foto: Oasis

bokhandler. Mange biblioteker og andre kulturinstitusjoner handler her, men også private samlere eller folk som rett og slett liker å lese og spare penger på å kjøpe brukt.

Firmaet ble startet i 1978, og har i en årrekke vært blant de største i landet når det gjelder salg på postordre. Butikken i seg selv er veldig trivelig, så bokelskere bør iallfall stikke innom for å se og snuse litt på bøkene.

forskjellige typer te, og over 80 typer kaffe. Termokopper for kaffe og te er et must for enhver student, og på Te- og kaffehuset kan du finne en som er litt mer elegant enn vanlig. Siste nytt i butikken nå er en type japansk te som heter Matcha, og det sies at en klype av dette inneholder like mye antioksidanter som ti kopper vanlig grønn te. Du kan bare tenke deg selv hvor fin hud du får av det.

SIRKULUS Kjøpmannsgata 33 – Sirkulus er en attføringsbedrift som blant annet selger brukte klær, bøker, møbler og servise.

De er noe billigere enn Fretex, og har en stor avdeling med klær som koster mellom 40 og 150 kroner. Hvis du er spesielt retro og kul kan du til og med gjøre et VHS-kupp.

Det Sirkulus selger mest av er imidlertid møbler og interiør, og de er et populært alternativ for studenter som skal innrede hybelen sin.

Lokalet er ganske stort, og betjeningen er imøtekommende. Sirkulus både henter og bringer ved behov.

OASIS Kongens gate 11 – Av de mange kjedebutikkene i byen er Oasis verdt å nevne.

Oasis er en internasjonal butikkjede med hovedsete i London. Målet deres er å tilby feminine klær til enhver anledning. Det som skiller butikken i Trondheim fra de andre kjedebutikkene er det gode utvalget av fine kjoler som ikke er altfor korte og trange. Mange koster under 1000 kroner, og kvaliteten på klærne er god. De har både festantrekk og mer hverdagslige kjoler. Oasis tilbyr også 20% rabatt for studenter.

TE- OG KAFFEHUSET Dronningens gate 28 – Te- og Kaffehuset ble startet i 1981. De ønsker å inspirere ved å tilby et stort utvalg av det du trenger til å både servere, tilberede og oppbevare te og kaffe. Butikken har over 200 82

ETIKKEN Kjøpmannsgata 51 – Dersom du er opptatt av å shoppe «grønt», bør du stikke innom Etikken. Butikken er drevet av en familie som beskriver seg som idealistisk og jordnær, og har et sterkt ønske om en mer bærekraftig

og rettferdig verden. Dette er en «non-profitt» konseptbutikk som har fokus på sosial og økologisk bærekraft.

Dette innebærer at de selger miljøvennlige, kortreiste, økologiske og/eller «fair trade»-varer. De har også husholdningsartikler og produkter for kroppspleie, samt et lite utvalg klær og interiørartikler. Butikken har to fast ansatte og blir ellers drevet ved hjelp av frivillig arbeid. Her finnes det mange gode alternativer for deg som er vegetarianer eller veganer, som falafler, diverse pålegg, tofu-is og halvfabrikerte middagsretter. De fremhever imidlertid at butikken er for alle, og de er veldig lydhøre for kundenes ønsker.

SVARTLAMOEN SAMVIRKELAG Strandveien 21 – Svartlamon Samvirkelag ønsker å gi nærmiljøet mulighet til å kjøpe lokalproduserte, økologiske/ miljøvennlige og etiske dagligvarer. Alle ansatte jobber frivillig, noe som er grunnen til at butikken kan tilby konkurransedyktige priser i forhold til dagligvarekjedene i området. Aner du hvor lett og billig det er å kjøpe oppvaskmiddel som ikke dreper naturen? Stikk innom Svartlamoen Samvirkelig, så kan de fortelle deg det.

GRATISBUTIKKEN Strandveien 27A – Hurra, alt er gratis! Ideologien bak gratisbutikken er at det i vårt samfunn er et altfor høyt forbruk, og at mange kaster fullt brukbare ting som andre kan ha glede av. Ganske typisk for Svartlamon, altså, men ikke mindre sjarmerende av den grunn. Her er det ingen penger involvert, men folk kan komme innom med ting de ikke trenger, og andre kan komme innom og hente det.

Det er ikke en byttehandel, så du trenger ikke ha med deg noe for å ta med deg noe du trenger. En veldig fin butikk for studenter som må leve på trangt budsjett, og du kan

finne både interiør, klær og elektroniske artikler. De er også ett av tre steder i Trondheim som er del av Trondheims Bokbyttebad, noe som vil si at det står en bokhylle tilgjengelig hvor man enten kan donere eller ta med seg bøker. Ryktene sier at det er flere som vil gi enn de som tar, så her er det bare å ta for seg.

JOHNNY LOVE Innherredsveien 57 – Johnny Love er Burans stolthet, og ble startet i 2006 av designeren John Vinnem.

Ideen bak er «to make men dress sharper in everyday life», en målsetning det står respekt av. Klærne er laget spesielt for å møte den norske manns krav, som i følge Vinnem er at de er komfortable, varme og moteriktige. Klærne selges også i resten av Europa, USA, Canada og Russland. I tillegg har de fokus på miljø, og at arbeiderne skal ha gode betingelser, så disse klærne kan du iføre deg med god samvittighet. Prisene er heller ikke så aller verst, vi fant for eksempel skjorter nedsatt til 800 og jakker til omtrent 2500. God samvittighet kan koste mye mer enn det.

SJOKOLADEBUTIKKEN Thomas Angells gate 12 – Tenk at Trondheim har sin egen sjokoladebutikk! Hvor Willy Wonka er ikke det?

Disken med konfekt er det mest imponerende i butikken.

Den inneholder mange forskjellige typer konfekt, den ene mer forseggjort enn den andre. Dette gir stedet et litt eksklusivt preg. Mange kommer hit for å kjøpe gaver til «den som har alt», men det finnes også mange alternativer for den som bare skal ha litt lørdagsgodt. Du kan gasse deg i et stort utvalg gelébønner, smågodt og tøysete kjærligheter med tekst, så de retter seg både mot barn og voksne. De har visstnok aller størst pågang før høytider som jul, påske og valentindagen. Og forresten, butikken ligger vegg i vegg med Kondomeriet.

STUDENTGUIDEN 2013

-studentrabatt -gratis forundersøkelse Ring oss for informasjon, tlf. 73 53 15 31.

Vi har i løpet av 18 år i Trondheim laserbehandlet tusenvis av fornøyde pasienter for nærsynthet, langsynthet og skjeve hornhinner.

SynsLaser Trondheim AS Prinsens gate 39 7011 Trondheim trondheim@synslaser.no

Nyhet!

n책 kan du studere i San Francisco med Kulturakademiet.

Vil du StudeRe i utlandet med KultuRaKademiet?

Roma, Barcelona, Bali og San Francisco.

Faglige utfordringer i gode og trygge rammer.

www.kulturakademiet.no 84

STUDENTGUIDEN UTDANNING FOR2013 LIVET

STAVANGER CAFÉ/RESTAURANT/ UTELIV/SHOPPING/

KAFÉ

BØKER OG BØRST Øvre Holmegate 32 – Midt i fargegaten ligger dette gøyale huset, som fra utsiden ligner på en kafé du ville funnet midt i Disneyland.

Innsiden er hjemmekoselig innredet med peis, overfylte bokhyller, nostalgiske brettspill og en trivelig bakgård. Bøker og Børst er først og fremst hipsternes hovedkvarter, men like fult et koselig sted som passer for alle. Her kan man lese og kjøpe bøker, spille spill eller spotte stavangerkjendiser. Og som man kan mistenke av navnet, har Bøker og Børst en imponerende ølmeny.

CAFÉ BACCHUS Bakkegata 13 – Det sies at A-studenter vet å ta seg pauser. Det samme gjelder innlysende nok alle andre. På Bacchus er det ikke lov til å sitte med PCen, så her har man ikke noe annet valg enn å legge leksene til side.

Hjelp til å senke skuldrene får 86

man av den rolige jazzmusikken, og den nostalgiske shabby chic-innredningen, som sammen skaper en bohemsk atmosfære.

Uteserveringen vender ut mot en rolig sidegate til Fargegaten, og det er også en hyggelig, liten bakgård.

Bacchus har dessuten byens billigste studentøl etter Tappetårnet.

SJOKOLADEPIKEN Øvre Holmegate 27 – Alle jenters våte drøm, i form av en kafé med sjokolade som lidenskap. Gjennom glassmonteret kan man sikle over rader med sjokoladevarianter i alle tenkelige former, laget på oppskrifter som har gått i arv og ville gitt selveste Willy Wonka vann i munnen.

Sjokoladen kan nytes sammen med kaffe eller champis, alt etter anledningen, i den rolige atmosfæren i kafeen eller på uteserveringen med utsikt mot fargegaten. Ypperlig sted å ta med bestevenninnen, Mor eller en date.

CAFÉ STING Valberget 3 – Like ved Valbergtårnet ligger byens kuleste kulturkafé, med vegger som har vært vitner til det meste. På sine 30 leveår har Café Sting arrangert alle kulturarrangementer fra A til Å, deriblant erotisk festival, hvitløksuke og litteraturfestival. Ikke så rart at dette er stamstedet for mange kunstnere. På Café Sting får du gode kyllingvinger og god kaffe, servert i litt slitne, men for all del hyggelige omgivelser. Prisene på mat og drikke er det ikke noe å si noe på, det samme gjelder de som jobber der.

OSTEHUSET Hospitalsgata 6 – Et av byens mest populære kaffelattesteder for trillevognmafiaen og studenter. Litt stive priser, men så får man til gjengjeld mye for pengene, og maten er svært bra. Sandwichene er en av husets spesialiteter, og en stor vinner

blant studenter. Langs vinduene er det en opphøyd sitterekke med sofaputer, som er en hyggelig og avslappende plass for å lese, skravle eller titte på livet. Lokalet er romslig, med rekker av bordbenker som det er plass til mange rundt. Ostehuset har også en butikkavdeling, med mye spennende nips i hyllene.

Deriblant interiørartikler, kokebøker, oljer og eddiker, sjokolader og andre matvarer.

CHOCO BOCO Kulturhuset, Sølvberget 2 – Vegg i vegg med kinoen finner du kafeen med byens kanskje beste kakao. Her har den eventyrlystne mulighet til å utvide kakaohorisonten, og prøve seg på varianter laget på Snickers, After eight eller chili.

Choco Boco har en moderne meny av lunsjretter, gode kaker og et bredt utvalg smoothier og kaffedrikker. Choco Boco tilbyr dessuten noe så sjeldent som gratis påfyll av kaffe.

Populære vinkvelder og studentpris på øl har de også.

STUDENTGUIDEN 2013

mediawerk er et ungt mediehus som utgir egne magasiner og forbrukerrelaterte temaaviser i riksdekkende og lokale medier. Målsettingen vår er å formidle uavhengig forbrukerjournalistikk og nyttestoff som avdekker verdien av ulike tjenester og produkter.

Vi henvender oss til ulike forbrukergrupper og dekker et bredt spekter av fagområder. Det kan dreie seg om temaer knyttet til helse, livsstil, samfunn, kultur, utdanning/karriere, økonomi, teknologi, etc. Selskapet jobber også med å utvikle nye magasintitler innenfor samfunn og kultur. Dette er både gratismagasiner som distribueres i bybildet, og magasiner som havner i bladhyllene på Narvesen. I tillegg produserer vi digitale bilag, og leverer oppdragsbaserte tjenester innenfor grafisk design, tekst og foto. Vi har totalt 12 ansatte per i dag, og ønsker oss nå flere med på laget.

Vi søker nå etter flere dyktige journalister og medieselgere.

Hos oss vil man også bli en del av et ungt og kreativt faglig miljø med høy dedikasjon til eget arbeid. Syntes du dette høres spennende ut, send en epost til, phuong@mediawerk.no og skriv noen ord om deg selv, og din motivasjon for å søke.

Film fra Sør-festivalen er Oslos største filmfestival, og viser 90 kvalitetsfilmer i alle sjangre fra Asia, Afrika og Latin-Amerika. Se programmet på www.filmfrasor.no eller hent festivalmagasinet på Oslo Kino eller Filmens hus. Du finner det også som innstikk i Natt & Dags oktoberutgave.

Enkeltbilletter: 100 kr. Kjøpes på oslokino.no eller Oslo Kinos utsalgssteder.

Festivalpass: 850 kr. Gir en billett til hver visning.

Kjøpes på Filmens Hus og Oslo Kinos utsalgssteder.

TO HØYDEPUNKTER FRA FESTIVALEN

ÅPNINGEN 10. OKTOBER

APICHATPONG WEERASETHAKUL

Med åpningsfilm under Film fra Sør og bokutgivelse på Gyldendal Forlag erobrer argentinske Lucía Puenzo og hennes Wakolda nå våre breddegrader. Wakolda er et intelligent drama og en psykologisk thriller om en av verdenshistoriens mest forhatte menn, Josef Mengele.

Tidligere Gullpalme-vinner Apichatpong Weerasethakul overrekkes Film fra Sørs Silver Mirror Honorary Award under åpningen av årets festival. Vi hyller regissørens rike – og unike – filmografi gjennom regissørsamtaler og en retrospektiv serie bestående av spillefilmer og kortfilmer fra hans regiskap.

Filmen mottok stående applaus under verdenspremieren i Cannes, og Puenzo er også kåret til en av verdens ti mest spennende kvinnelige unge regissører. Det er en ære å kunne presentere henne som gjest under årets festival.

Tid: 10. oktober kl. 18.00 Sted: Klingenberg Kino

88

Onsdag 9. oktober åpner utstillingen Photophobia av Weerasethakul på Stenersenmuseet i Oslo. Gå ikke glipp av muligheten til å dykke ned i universet til en av vår tids mest egenartede kunstnere.

STUDENTGUIDEN 2013

RESTAURANT TIMBUKTU SUSHI Nedre Strandgate 15 – Eksotisk sushirestaurant ved kaien. Frontet av en romslig uteservering, med en todelt restaurant inne. I første etasje er det en stor bar, omringet av hyggelige sofagrupper. Her er det mye godt å velge mellom av maki, sashimi og nigiri, til priser som ikke blåser deg overende. Porsjonene er akkurat passe mettende, så du fortsatt har plass til mer flytende føde utover kvelden.

Er du veldig sulten, og samtidig har et større budsjett å rutte med, kan du heller

prøve den mer eksklusive avdelingen i andre etasje.

Menyen her har et bredere utvalg, toppet med en tre- og femretters som virkelig vil gi smaksløkene noe å jobbe med.

FAR EAST Nytorget 8 og Verksgata 17 – Studentfavoritt for kinamat og sushi. Dette skyldes selvsagt mye de snille prisene og det enorme utvalget, men maten er også veldig god. Kjøkkensjef Lok Lee er spesialist på kinesisk og japansk mat, og har jobbet som kjøkkenskjef

hos Mikado i femten av sine tredve år i bransjen. Far East er en familiebedrift, som nå finnes både på Nytorget og i Verksgata. I god kinarestaurantånd kan du forvente både store porsjoner og rask servering. Restaurantene har take out, og leverer også hjem på døra.

Foto: Fish & Cow

AKROPOLIS Sølvberggata 14 – Velkjente lukter fra det greske kjøkken treffer neseborene allerede ved første skritt over dørstokken. Et blikk på menyen bringer tilbake minner om senesommerkvelder i Rhodos. Moussaka, souvlaki, gyros, og alle de greske favorittene er på plass. Prisene er litt høyere enn forventet, og ville nok kostet omkring en tredjedel i hjemlandet, men så er porsjonene til gjengjeld store nok til å mette i flere dager. Mange av rettene er dessuten inkludert gresk salat og tzatziki. De hyggelige, greske servitørene setter prikken over i-en for en fullkommen gresk aften.

FISH & COW Torgterrassen, Skagen 3 – Et av de nyeste tilskuddene på restaurantkartet i Stavanger har flyttet inn i Peppes’ gamle lokaler på Torgterrassen, og er litt dyrere og mer fancy enn sin forgjenger. Spesialiteten på Fish & Cow er entrecote, som ligger til modning i fire uker før den serveres. Det eksklusive kjøttet koster godt

over en halv dagslønn, og passer for alle stavangerkidsa med sommerjobb i Nordsjøen.

Alle andre bestiller burger, og sier seg godt fornøyd med det.

KEBAB CITY Skagen 6 – Med et trangt studentbudsjett er ikke alltid restaurantbesøk førsteprioritet. Men etter en lang kveld på byen, kun drevet på en flytende diett, begynner tarmene å skrike.

Og da kommer müslien hjemme i skapet til kort. På Kebab City får man byens (kanskje) beste kebab, i tillegg til pizza, burger, og alt annet en sulten fyllemage kan ønske seg. Med den sentrale beliggenheten over 7-Eleven, er man nesten garantert å møte på kjente ansikter. Det er også flust med sitteplasser for dem som vil tyne kvelden til siste minutt.

PIZZAHUSET Madlakrossen 10, Hafrsfjord – På en klein søndag, eller andre kleine dager for den saks skyld, er det greit at pizzaen ikke er for langt unna.

Studenter som bor i nærheten av universitetet har denne hyggelige, lille pizzarestauranten innenfor et par kilometers rekkevidde. De som er ekstra slite kan også få pizzaen levert på døra. PizzaHuset har lang fartstid, og er kjent for god smak, og tynn nybakt bunn.

Studenter kan velge mellom seks varianter til 140 kroner, og resten av menyen er ikke så dyr den heller.

Studentrabatt: 150 kr

(pr. stk.)

Vi har 25 års lang erfaring og har bakt kvalitetspizza til innbyggerne i Stavanger by i lang tid! Lokalt er vi kjent for de nybakte bunnene og den gode smaken på pizzaen vår.

1 km fra Universitetet i Stavanger

PizzaHuset - Telefon: 51 55 22 50 - Madlakrossen 10, 4042 Hafrsfjord 89

KAREA

VEIEN OG MÅLET Karriereveiene er nok ikke like klare nå som de var for 30-40 år siden. Utdannelsen man tar har heller ikke nødvendigvis samme navn som jobben man ønsker seg og kompetansen arbeidsgivere ser etter er mer variert enn noen gang tidligere.

– Samtidig er det viktig å se hvilke muligheter som finnes i arbeidsmarkedet fra før.

Wengard understreker viktigheten av å se planleggingen av karrieren sin som en lenger prosess.

- Det er viktig ikke å bruke karriereplanlegging som en test, men at man gjerne har flere samtaler over tid, slik at man skaper en dialogbasert utforskning av egne interesser, ferdigheter og bakgrunn.

Men selv om man finner et konkret yrke som man trives i, er det godt mulig at det finnes arbeidsoppgaver man ikke trives med i det hele tatt.

Man kan gjøre noen feilskjær på veien, men gjennom god planleggig vil man komme stadig nærmere det man virkelig har lyst til å drive med.

En del av prosessen er å gjøre noen justeringer underveis, samtidig som man gjennomfører en systematisk og grundig gjennomgang, til det blir tydelig for deg selv hva du virkelig bør satse på, sier han.

Foto: iStockphoto

Tekst REDAKSJONEN redaksjon@mediawerk.no Veien blir ofte til mens man går, og det kan være små faktorer som skiller en jobb du trives i fra en jobb misliker. Men hva skal man ta hensyn til når man staker ut karrierekursen sin?

VEIVALG Det kan være et stort press fra forskjellige hold på at du skal ta tidlige avgjørelser og til enhver tid vite hvor du vil hen. Men å finne riktig jobb er gjerne mer et maraton enn en hundremeter. Noen ganger er det viktigere å gi rom til noe man allerede vet, men kanskje ikke har helt klart for seg.

- Tradisjonelt sett er det nok mange som tror at karriere handler om å komme seg opp og frem, men her ser vi mer på det som veivalg som baserer seg på den livssituasjonen du er i akkurat nå, sier informasjonskonsulent i karriereveiledningsbedriften Karea, Jan Remi Wengard.

– Man må være klar over hvilke ting som er viktige, og hvilke ting som ikke er 90

fullt så viktige, for at man skal trives, sier han.

KARRIEREPLANLEGGING - Karriereplanlegging er en prosess man kan ha med en veileder over flere samtaler.

Gjennom det skaper man en bevisstgjøring. Og her er det nok mye man allerede vet underbevisst, men som kanskje ikke har kommet til overflaten.

Karea har tidligere jobbet mest med å hjelpe mennesker med forskjellige behov til å komme ut eller tilbake i jobb, men ser nå at det også er et økende behov for studenter å få staket ut en karrierevei i et stadig mer forvirrende arbeidsmarked.

– Studenter som for eksempel har en mastergrad, og lurer på hva den kan brukes til, vil nok også ha stor nytte av å snakke med en karriereveileder, sier Wengard.

Wengard er klar på at det er mange faktorer som spiller inn på hvilke valg man bør ta.

– I karriereveiledningen tar vi hensyn til tidligere erfaringer, personligheten din, yrkesverdier, interessene dine og mye mer, sier han.

UTFORDRINGER Hvilke utfordringer man har, og hva de spesifikke fellene man kan gå i, er forskjellig fra person til person. – Man må ta hensyn til erfaring, sier Wengard, og føyer til: - Hvis du har blitt utbrent av en jobb du har hatt tidligere på grunn av stort ansvar eller stor arbeidsbelastning, bør du ikke søke deg inn i jobber hvor dette forekommer.

Når alt kommer til alt koker det ned til hvilke grunnleggende behov man har.

– Det viktigste er å vite hva man liker og hva man ikke liker, sier Wengard.

MER ENN SUKSESS Å planlegge en karriere er en prosess som tar tid, man skal ikke miste besinnelsen fordi man må prøve og feile litt. I et arbeidsmarked som stadig er i endring og hvor det er så store forskjeller på hva som kreves av deg, er det viktig å holde hodet kaldt og lytte til erfarne “fjellfolk”.

I en tid hvor det er mye ytre press for å oppnå både suksess og være idealistisk, er det desto mer viktig at man også lytter til seg selv. For jobben din blir nok aldri helt børs eller katedral, men et sted imellom. Og da er det viktig at dine personlige mål og interesser ligger til grunn for de valgene du tar.

STUDENTGUIDEN 2013

UTELIV dekket av studenter med ølglass i hånda. I tillegg til studentkroen hver torsdag, kan baren leies til alle tenkelige arrangementer som bare studenter vet å arrangere. Beerfest, gutteauksjon eller togaparty - bare fantasien setter grenser.

Med hyggelige priser og utømmelige ølkraner er dette en ypperlig møteplass for nykommere på universitetet.

Foto: Alf & Werner

ALF & WERNER Nedre Strandgate 13 – For en fuktig kveld i høye heler og paljetter, er dette stedet å dra. Fordelt på tre etasjer, i et hvitt sjøhus ved kaia, er det nok av plass å vise frem ditt mest glamorøse deg.

Minglingen starter i cocktailbaren og den franskinspirerte uteserveringen i første etasje.

En trapp opp er det livescene, mens nattklubben er plassert på toppen. Her er det som regel overfylt og god stemning. For de som vil gjøre et forsøk på å holde en samtale, eller bare trenger å hvile de 13 centimeter opphøyde føttene, finnes det også en lounge i toppetasjen.

TANGO COCKTAIL CLUB Nedre Strandgate 25 – På Tango får du en smakebit av det gode liv. Fra takterrassen kan man speide utover resten av lysløypa, med alle jyplingene som flyr rundt som drita maur på vei til tuene sine, mens du selv sipper på en fancy cocktail. Innendørs er det en behagelig lounge, hvor det er mulig å holde en samtale gående parallelt med alkoholkonsumet til langt på natt. God musikk spiller de også. Du trenger ikke være fra

overklassen for å henge her, da det alltid vil finnes en nyrik forretningsmann som sørger for at glasset ditt aldri blir halvtomt.

TAKET NATTKLUBB Nedre Strandgate 13 – Etter et vorsmaraton gjennom Stavangers mange puber, er det gjerne Taket som venter ved målstreken. Siste etappe er et rent trappehelvete, men så er det til gjengjeld et danseeldorado som venter på toppen. Ledet an av dyktige DJer som vet å lage liv, er de store dansegulvene alltid tettpakket med feststemte studenter. Baren er rustet med en gjeng kompetente bartendere, som kan mikse sammen mer eller mindre alt som kan blandes i et glass.

Torsdager er det gratis inngang for studenter.

TAPPETÅRNET Kjell Arholmsgate 41 – Universitetets egne studentbar, som har som oppgave å få alle flittige studenter tilstrekkelig skjeve i blikket før de sendes videre ut på byen. Baren er åpen hver torsdag, og da tar det gjerne ikke mange minuttene før hver centimeter av lokalet er

CHECKPOINT CHARLIE Lars Hertervigsgate 5 – Kaller seg selv Stavangers skyggeside. Denne alternative rockepuben er en favoritt blant lokalbefolkningen, og vinner lett innflytternes begeistring. På Checkpoint kan man få med seg gode konserter, standup-show og byens beste fredagsvorspiel.

Torsdager, eller thirstday som de selv kaller det, får man mye øl for pengene. Ellers går hverdagene ganske rolig for seg med biljard- og fussballspilling, mens det i helgene rockes løs for alt remmer og tøyler kan tåle.

MARTINIQUE Nytorget 14 – Tilbaketrukket fra lysløypas hektiske byliv, kan Martinique by på kvelder man faktisk husker. Her møtes studenter, musikere, skribenter og andre kreative typer i alle aldre. For musikkinteresserte er dette stedet å se og bli sett. I tillegg til sporadiske intimkonserter med band og musikere, arrangeres Open Mic-kvelder, hvor alle som har eget materiale kan teste ut musikken sin for publikum.

Martinique har også en populær quiz, fotballkamper på storskjerm, shuffleboards og vinkvelder.

CEMENTEN PUB & SCENE Nedre Strandgate 25 – For den som ønsker å rømme fra listepopens utbredte herredømme, kan Cementen være redningen. Med pubens uforutsigbare musikkprofil kan man her svinge seg til Nina Simone, Slayer, og alt som finnes imellom. I helgene er

det god ”gang” på dansegulvet, som det heter blant lokalbefolkningen. På Cementen Scene er det lokale DJer som hersker over natten, og lokker festglade natteravner ut på gulvet med innslag av soul, funk, reggae, 60-talls pop og annen slagermusikk.

Sist men ikke minst har Cementen en fantastisk utsikt over havnen.

MUNKEN Prostebakken 2 – Traust og trivelig liten kjellerpub i Stavangers korteste gate. Det er ikke hit man går for å slå ut håret, men det er vel verdt å merke seg at Munken har to-for-én på øl og drinker frem til klokken 23.00, alle dager unntatt lørdag. Et fint sted å starte kvelden på med andre ord.

Munken er en av byens eldste barer, og har beholdt mye av den originale, gammeldagse sjarmen. For å toppe trivelighetsbarometeret spilles det også livemusikk med lokale trubadurer hver torsdag til lørdag.

BEVERLY HILLS FUN PUB Skagenkaien 14 – Ryktene sier at Beverly Hills Fun Pub troner som den plassen i Skandinavia hvor det selges mest øl per kvadratmeter. På en hvilken som helst dag i uken hersker det ikke mye tvil om det. Ikke la deg lure av den delen av navnet som indikerer Chanel-vesker med bittesmå hunder oppi, det er de to siste ordene som best beskriver stedet. På Beverly er alder bare et tall, og her er det like mye hæla i taket for både Beatles- og Bieber-generasjonen. Om sommeren varter puben opp med byens mest populære uteservering, mot kaien.

GOSSIP BAR Skagen 21 – Trangt, svett og svært populært 20-årssted. Deilig nostalgiske rytmer fra 80-, 90og 00-tallet spilles tett fra høyttalerne, noe som alltid fører til en god dans- og drikkbar stemning. Trenger 91

TTA liveT TilbAKe!

Alkohol og piller ødelegger familier, vennskap og arbeidsmiljø.

Alkohol og piller ødelegger familier, vennskap ognoen arbeidsmiljø.

Kjenner du noen, eller lever du sammen med Kjenner noen, eller sammen med noen som du er avhengig avlever pillerdu eller alkohol? som er avhengig av piller eller alkohol?

Vangseter er en klinikk som behandler mennesker for avhengighet av piller og alkohol.

Tusenvis av mennesker har valgt å ta livet mennesker tilbake hos oss på Vangseterav siden startet i 1986.

Vangseter er en klinikk som behandler for avhengighet pillerviog alkohol.

Tusenvis av mennesker har valgt å ta livet tilbake hos oss på Vangseter siden vi startet i 1986. eller De fleste henvendelsene som kommer til Vangseter kommer fra familie, venner og arbeidsgivere kollegaer. Mennesker som bryr seg, men trenger hjelp med en rusavhengig i sin nærhet. Ett viktig De fleste henvendelsene som kommer til Vangseter kommer fra familie, venner og arbeidsgivere eller ledd i behandling på Vangseter er å involvere familie eller andre som har stått rusavhengige nærmest. kollegaer. Mennesker som bryr seg, men trenger hjelp med en rusavhengig i sin nærhet. Ett viktig Midt i vårt 6-ukers behandlingsprogram møtes den avhengige og familien påstått Vangseter. ledd i behandling på Vangseter er å involvere familie eller andre som har rusavhengige nærmest.

Dere som i årevis har levd med misbruket, med smertene og fortvilelsen, får under kontrollerte former Midt i vårt 6-ukers behandlingsprogram avhengige ogerfarne familien på Vangseter. mulighet til snakke åpent ut om dette. Du fårmøtes hjelp den og støtte fra våre terapeuter og behandlere Dere som i årevis har levd med misbruket, med smertene og fortvilelsen, får under kontrollerte former i denne prosessen. mulighet til snakke åpent ut om dette. Du får hjelp og støtte fra våre erfarne terapeuter og behandlere Våri denne behandlingsklinikk prosessen. på Vangseter på Hamar og vår polikliniske avdeling i Oslo, står klar til å hjelpe deg. Vi tilbyr veiledningssamtaler, grupper og individualsamtaler med dyktige Vår behandlingsklinikk Vangseter på Hamar og vår polikliniske avdeling i Oslo, står klar til å hjelpe terapeuter, psykologer og på leger. deg. Vi tilbyr veiledningssamtaler, grupper og individualsamtaler med dyktige Trenger DU noen å snakkeog med?

Kontakt oss hele døgnet! terapeuter, psykologer leger.

Trenger DU noen å snakke med? Kontakt oss hele døgnet!

vangseter Hamar tlf 62 55 05 60 - vangseter Oslo 940 08 232

vangseter Hamar tlf 62 55 05 60 - vangseter Oslo 940 08 232

VANGSETER TaVANGSETER livet tilbake!

VANGSETER www.vangseter.no TaVANGSETER livet tilbake!

92763_Dagbladet_2013_del2.indd 24

www.vangseter.no

30.05.13 08:1

UTELIV dansefoten en pause, kan man prøve seg på den populære beerpongen. Det er også en del sitteplasser i lokalet. På Gossip forlater man alle hemninger utenfor døren, og lar musikken føre tilbake til en bekymringsløs, høylytt og leken tid.

FOLKEN Løkkeveien 24 – Studentenes lekestue med noe for enhver smak. Først og fremst er Folken byens største og beste leverandør av konserter, og et knutepunkt for musikkelskere.

Blant annet skal et kjent, lokalt og nylig oppløst band ha startet karrieren her for mange år siden, før de tok med seg oljetønner og gassmasker og tok resten av landet med storm. Folken har mer å tilby enn bare konserter. Torsdager er det studentkro, hvor Storsalen forvandles til byens største

og mest intime dansegulv.

I kjelleren, kalt Grottene, finnes en mørk rockebule med 20-års aldersgrense og påfølgende høyere alkoholprosent. Her er det også dansegulv, i tillegg til fussballbord og shuffleboards.

HOT OPEN MIND Skagen 25/27 – Som en fargerik oase midt i Stavangers travleste utelivsstrøk, ligger byens eneste homsebar. Nattklubbkonseptet HoT Open Mind er ikke en tradisjonell homsebar, men åpner dørene for alle kjønn og legninger. Fordommer har derimot ingen adgang. Erfarne DJer leverer varene old school, og sørger for at alle hemninger forsvinner både på og utenfor dansegulvet. Lokalet er stilfullt innredet i alle regnbuens farger. Som kirsebæret på nattklubbkaka arrangeres det også tematiske festkvelder.

FOTO

Foto: Hot Open Mind

93

SHOPPING

Foto: SrfSnoSk8

ACNE STUDIO Breigata 8 – Det svenske motemerket Acne er et av de hotteste navnene i tiden, og da skulle det bare mangle at de også etablerte seg midt i oljebyen. Klærne er kjent for å være enkle og av god kvalitet, med spennende detaljer som setter prikken over i-en. Her kan du kjøpe skjerfene ”alle” har, eller finne mer unike plagg som du ikke ser på hvermansen. Butikken ser plettfri og stilig ut, og det samme kan sies om jentene som jobber der. En handletur her svir i lommeboka, men så bæres også den rosa signaturposen ut med stolthet.

SYVENDE HIMMEL Øvre Holmegate 21 – Hvis du vil pynte deg med noe som ingen andre har, eller bare har lyst til å kikke i en innmari artig butikk, er Syvende Himmel midt i

blinken. Her er det så mye farger og nips at øynene ikke får sett seg mette. Det kan se ut som klærne er inspirert av 50- til 70-tallet, men egentlig er de i en sjanger for seg selv.

Noe er second hand, mens resten er nytt. Litt dyrt, men er du heldig kan du gjøre et kupp på salg. Uansett er det verdt turen bare for å kikke på alle de gøyale varene, høre den fine musikken eller slå av en prat med den koselige jenta bak disken.

KJØPESENTRE Stavanger og Sandnes – Stavanger bruker kjøpesentre istedenfor T-bane for å frakte folk fra a til b. Her kommer en rask innføring i noen av holdeplassene på kjøpesenterkartet: Først ut er Arkaden, som starter på Torgterrassen, og inneholder alle kjedebutikker som forventes av et kjøpesenter. Et steinkast fra Arkadens utgang i Klubbgata

ligger Mediegården, et lite senter hvor du finner Vila, Monki, Clas Ohlson og Vinmonopolet. I Breigata ligger motehuset Galleri 4, med blant annet merkeklæroasen Høyer og fritidsbutikken SrfSnoSk8. Straensenteret i Lars Hertervigsgate er dit du går når du må gjøre ærend i kategorier som apotek, interiør, dyrebutikk, elektriske artikler, blomster og vinmonopol. Er du typen som liker å henge timevis på gigantiske sentere, er Kvadrat, Norges fjerde største kjøpesenter, bare en 20 minutters busstur fra sentrum.

SRFSNOSK8 Galleri 4, Breigata 4 – Surf, snow og skate, altså.

Butikken i kjelleren på Galleri 4 har alt, og da mener vi ALT, som trengs for å tilsette litt action i stavangerhverdagen.

Her får du utstyret du trenger for å se kul ut på bølgene,

i bakken eller på skaterampa.

Bortsett fra ferdigheter så klart, det må du tilegne deg på egenhånd. Det riktige outfittet for disse aktivitetene finner du også. Etter å ha gått runde i butikken får du inspirasjonen du trenger for å bytte ut facebook med en mer spennende fritidsaktivitet.

FRETEX Breigata 20 – Mellom det som kan se ut som endeløse stativer med gammalt ræl etter bestemor, gjemmer det seg mange skjulte skatter. Det gjelder bare å ha øyet og tålmodigheten til å lete dem frem. Drevne Fretex-handlere har de mest spennende garderobene, med antrekk og tilbehør som du er garantert ikke å se på noen andre. Og det aller beste med å handle på Fretex er at du ikke må vente til neste utbetaling fra Lånekassa for å ha råd til en øl eller ti på byen etterpå.

For mer informasjon, kontakt oss på: Ankerveien 117, 0766 Oslo Telefon: 22 51 08 00 - Faks: 22 51 08 50 E-post: mail@bogstadcamping.no Web: www.bogstadcamping.no

Bogstad Camp & Turistsenter er åpent hele året. Det er plass til ca. 800 enheter, og det er ca. 200 strømplasser. Vi har 36 hytter, hvorav 16 er utstyrt med dusj/WC. Alle hyttene har innlagt varmt/kaldt vann og en liten kjøkken-krok. Plassen ligger ca 9 km fra Oslo Sentrum, med Bogstadvannet og Nordmarka som nærmeste nabo. På området finnes det bensinstasjon, dagligvarebutikk og restaurant/kro, med alle rettigheter.

Alle hovedveier er godt skiltet frem til campingplassen. Det er gode bussforbindelser til og fra Oslo Sentrum.

94

B O G S TA D

STUDENTGUIDEN 2013

LikenShare lar deg prøve produkter gratis.

Du deler din mening med dine venner i sosiale medier.

Som medlem i LikenShare får du muligheten til å teste ut alle mulige varer og tjenester.

Varene får du helt kostnadsfritt, og vi jobber aktivt for å finne spennende kampanjer for våre medlemmer.

Meld deg inn på www.likenshare.no www.facebook.com/likenshare

w w w. s y v e r s e n . c o m - f a c e b o o k . c o m / s y v e r s e n a s - f a c e b o o k . c o m / o ff i c i a l m u c h a c h o m a l o

96

STUDENTGUIDEN 2013