HER BOR VI
/NOSTALGISKE FØLELSER OM ØYA GRØTSET
/FORORD Dette er et hefte/magasin om Grøtset - øya der pappa vokste opp og tilbringte hele sin barndom. Heftet inneholder bilder fra hans oppvekst, samt bilder av øya og tekster som skaper en nostalgisk følelse for en som er vokst opp i Nord-Norge.
/INNHOLD _ Side 4-9: Fakta om Grøtset _ Side 10-17: Dikt om Nord-Norge _ Side 18-39: Sanger fra Nord-Norge
_ FAKTA OM GRØTSET
4.
_ FAKTA OM GRØTSET
5.
[Tekst: Gård og slekt i Øksnes Bind 2] /GRØTSET: NAVNET Navnet har gården fått på grunn av den steinete jorda. I Aslak Bolts jordebok fra 1430-tallet står formen "Griotzsætr", rett oversatt "steinplassen". Det gammelnorske ordet "grjót" for stein har også gitt opphavet til gryte, de eldste grytene var nemlig laga av kleberstein. Grøtset har hatt samisk bosetning, men vi kjenner ikke noe eget samisk navn på gården. Navn som ender på -set regnes for å være svært gamle, trolig fra vikingetida. Men som bosted kan gården være langt eldre enn navnet, i likhet med de andre gårdene i Øksnes med samme navnetype: Torset, Sandset, Tilset og Romset. Som slektsnavn brukes formen Grødseth.
_ FAKTA OM GRØTSET
/GRØTSET: BELIGGENHET Grøtset er Gårdsnummer 28 i Øksnes kommune og ligger ved sundet som skiller Langøya fra Nærøya og Dyrøya. I vest grenser gården mot Skålebøl, og skillet følger Sjurtindelva. Nabogård i øst Sigerland. Strandlinja er nærmere tre km. Grøtset ligger kloss ved det fiskerike fjordbassenget som skjermes av de mange øyene i Øksnes Vestbygd, men nokså langt fra havfiskefeltene utenfor. Havneforholdene egnet seg best for små båter opp til fembøring.
6.
_ FAKTA OM GRØTSET
7.
/HISTORIE I 1915 ble hovedbruket på gården delt i tre like store deler, og bruksnummer 1, den sørligste parten ble kjøpt av Kristoffer Karolius Jentoft Madsen og Emilie Nikoline Ekarda Iversen, som til da hadde bodd på Sjurtind-bukta, på bruket Elvegård.
_ FAKTA OM GRØTSET
/TØHAUGEN: BRUKSNUMMER 8 Richard Martin Nilsen og Kristine Jørgine Helland festet denne husmannsplassen da de gifta seg. Tøhaugen ligger på neset som stikker yt vest for utløpet av Grøtsetelva, og har nygård (Tøa) som nærmeste nabo i sør. Rikard og Kristine rydda plassen da tidene forverret seg rett før århundreskiftet, og økonomien ble lenge trang. Kanskje var dette årsaken til at Rikard brått døde av hjertefeil i 1910. Kristine flyttet da fra Grøtset og tok tjenerjobb i Finnvågen, senere ble hun med sønnen Odin til Børrvågen. Odin Olaf Sofus Nilsen og Hansine Henriette Sannes bodde det første året av ekteskapet på Grøtset, men flytta så til Børrvågen der de kjøpte seg gård. Kristine solgte i 1913 husene til broren Isak Olaus Helland, som var gift med Ammy Elvine Jentoft. De fikk fradelt husmannsplassen som eget bruk samme året, og dermed var den slekta på plass som fortsatt eier bruket. Etter deres død, overtok Odd Normann Helland og hans kone Liv huset - som er pappas foreldre og mine besteforeldre. Etter alle barna flyttet ut og Odd og Liv ble for gamle til å bo på øya, flyttet de til Myre. Idag bruker familien huset som feriehus.
8.
_ FAKTA OM GRØTSET
9.
_ DIKT OM NORD-NORGE
/VUGGESANG I MØRKETID Natten er så lang her nord; længte gjorde far og mor. Midt i mørket, frost og gru, lille lys – kom du.
Himlens dag var tung og grå. Dine øine skinnet blå, blomsterkinden blusset rødt; lille lys – sov søtt.
Ingen sol imorgen gryr, bare du, mitt eventyr. Bare du skal stråle da, lille lys – vågn gla. _ Nordahl Grieg
10.
_ DIKT OM NORD-NORGE
11.
_ DIKT OM NORD-NORGE
/KOM SOL, KOM SOMMER Å, du siste høstens november måned, snøbar og kold. Mørk og dyster her i Nordlands dragende vold. Noen snedekte tinder lyser mot østens klare himmel. Frosten, den kolde og tørre snoen, gjør meg kulsen og svimmel. Vi og Vi og
lar tankene dvele og varmes av sommeren som gikk, tenker med glede og lengt på all varme og sol vi fikk. syns ennå vi hører den kvitrende, lystige fuglesang, hjertets og åndens tilfredse og lykkelige klang. Men du kommer til en La oss
kalde vinter, på Nordlands avholdte strender, vi ikke forbi. Det er du som skaper våre lengsler, ny sommer, til kvitter og sang, og naturens klang. leve, la solen få stråle fra skyfri himmel engang.
Du svake og matte, dalende novemberske sol. Dine rødlige stråler gir ingen varme, kun et lysende symbol. Snart forsvinner symbolets stråler, og alt blir mørkt og goldt.
12.
Is og vinter, kanskje et snøhvitt teppe og bare mere kaldt. Men om noen korte og mørke november-desember dager, kommer du livgivende og strålende sol igjen så fager. Så stiger du opp over Nordlands snedekte tinder og fjell. Da våkner og trives, selv den Nordlandske pensjonist igjen.
_ Morten Birkeli
_ DIKT OM NORD-NORGE
13.
_ DIKT OM NORD-NORGE
/TÅRA FRA ET KYSTLIV I stormfulle høsta satt konan og ønka med blikkan vendt ut over opprørt hav mens kloa ho røska de ondaste tanka om livan rann vækk under frådekav
14.
og ennu så ser æ den skjælven i ruta
der bølgan svøpte over husbonds lik
fra kystlivets rynka saktmodiges tåra ligg saltrima skrik mot naturens svik _ Ukjent
_ DIKT OM NORD-NORGE
15.
_ DIKT OM NORD-NORGE
/UTDRAG FRA NORDLANDS TROMPET Nu maae jeg mig snoe til den Nordlandske Torsk, Som Fiskerne kalde monn’ Skreien paa Norsk, Han nævnes maae Nordmandens Krone, Han kroner vor Gielde han kroner vor Skiaae O! Sæel est du Bonde, som Torsken kand faae, Han føeder baad’ dig og din Kone. Du Torsk maae vel kaldes vor Næring og Brug, Du skaffer fra Bergen saa mangen Tønd’ Rug, Den stakkels Nordfarer til Føde. Barmhiertige Fader oplade din Hand, Velsigne os fattige Folk her i Land Med dine Velsignelser søde! Skuld’ Torsken os feyle, hvad havde vi da, Hvad skulle vi føre til Bergen herfra? Da seyled’ vist Jægterne tomme. Hvad have vi andet, her bygger og boer, End søge vor Føde med Angel og Snor og pløye de Bølger hin gromme? Og skulle du Herre forkorte din Hand, At stænge Skrei-Torsken og Fisken fra Land, Da lagdes vi hastelig øede. Vi har ey at lide paa Most eller Viin, Her findes ey heller Sølv-Biergene fiin, Os mangler Guld-Gruven den røde. Vort land er ey heller et Canaan sød, Hvor Marken med Melk og med Honning omflød. Her findes ey Druer at plukke; Ney! Fisken i Vandet, det er vores Brød, Og miste vi hannem, da lide vi Nød, Og jammerlig nødes at sukke.
16.
>
_ DIKT OM NORD-NORGE
> Folk maae det fortælle med grædende Taar’ Hvorledes man disse forledendes Aar Har giort sin’ Omkostninger store: Vi baged’ Mad-Kisterne strax efter Juul Vi fyldte dem gandske med Brød og med Suul Og skaffed’ dem alle sin Foore. Vi laved’ vor Drenge to Maaneders Kost, Et Bismer-Pund Smør og et Bismer-Pund Ost, Og Flad-Brød, to vigtige Voger; Saa Suppe-Meel, Kiød og saa Stomp-Brød et Pund, Saa Jern-Steen, Skind-Stak og Støvler saa rund, Saa Diubs-Agn med Angler og Kroger; Men dermed end ikke fornøyes de vil, En Anker med Syre vi skaffed’ dem til, Og lod’ deres Mad-Kister stoppe. Da at jeg skal kortelig melde derom, Vi skaffede dem til Stabueret blev tom, Selv aade vi Maaltider knappe Foruden alt dette de Skyld-Mænder kom Med krumpede Tarme, med insvunden Vom Og deres Udreedning de kræver. De larmed’ og giorde saa megen uskiel: Skaf os vor Udreedning, vi svælte ihiel, Thi Tiderne giøres os snæver! _ Petter Dass
17.
_ DIKT OM NORD-NORGE
/LYS LANGS EN FJORD Det mørkne mot vinter som lenge skal vare - en sommar blei borte, en haust e på reis, og leia e lagt der vi alle må fare som tvungen turist på et år under veis. Så fjern og så frostkald står stjern’ der ute, men nærar e lysan der menneskan bor, - som glør gjennom natta fra rimgråe rute skin perlebands-lenker av lys langs en fjord. Og vi som blei fødd her - og tidlig fekk sanne at lyset og leiken har mørket som pant, vi veit at den natta som ligg over landet e pris førr en sommar som kom - og forsvant.
Men ingen treng sukke og vri sine hender i lengt etter solskinn og varme i sør så lenge som lysan fra nordnorske grender førtell oss at her har vi søstre og brør.
Vi veit at den ætta vi kalle vår eia i elsk og i armod har kysten bebodd og tent sine lampe som fyrlys langs leia tel merke førr folk som har segla og rodd.
Ja, lysan fra stuen langs verharde strender i mørketidslandet har gått som ei bru med spenn over fjorda - lik utstrekte hender med varme og kraft tel å tåle og tru.
18.
Så kom, la oss tenne små lys førr kverandre som bål imot natt på ei vinterkald jord der frosten skal vike når menneskevarme får nå gjennom mørket - som lys langs en fjord. _ Helge Stangnes
_ DIKT OM NORD-NORGE
19.
_ SANGER FRA NORD-NORGE
20.
_ SANGER FRA NORD-NORGE
/Æ E NORDLENDING Æ Æ e nordlending æ, kossen e det med dæ? E du fostra opp på kokfesk sånn som æ? E du sindig og kan spøtt? Like du alt som e sprøtt? Når du e sint kan du behersk dæ sånn som æ? Da e du nordlending du, og da ska du bare tru, du e aldri meir aleina korr du e. Førr vi har isbjørna i enga, og vi kjøpe med træpænga. Ja vi e et sabla gjeng!
Vi e som alle andre. Vi prøve å førandre de gode gamle dagan om tel luksus liv. Alt nedi sør e mye bedre men vi prøve å førrbedre, oss tel å si de når vi mene du. Når dæm sett i vinter sola sett vi oppe på nordpola, og vente på å få litt dagslys her i gjen. Og når vi ska kjøre taxi får vi reinsdyr i fra Masi. Ja vi e ett sabla gjeng.
Æ e nordlending æ, kossen e det med dæ? E du fostra opp på tørrfesk sånn som æ? E du sindig og kan spøtt? Like du alt som e sprøtt? Når du e sint kan du behersk dæ sånn som æ? Da e du nordlending du, og da ska du bare tru, du e aldri meir aleina korr du e. Førr vi har isbjørna i enga, og vi kjøpe med træpænga. Ja vi e et sabla gjeng! _ Unit Five
21.
_ SANGER FRA NORD-NORGE
/SKREDDER Hør ka æ si kjære slæpp nu taket Det som e mitt vil æ ha tebake Vi ligg og surna i gammel lake Vi så mot himmelen, men det gikk rake Veien te helvete den ser kjent ut Vi hadde innsikt nu e alt vendt ut Det høres ikke særlig gjennomtænkt ut Vi gjor suksess først, så bei vi hængt ut Kan ikke vi kall en spade førr en spade Grav opp nån gamle synda og si ha det Ja, bare spa te vi blir klok av skade og spå i blemman te vi vet svaret Har du fått nyss om min patetiske idé Du kan få les over skuldra mi hvis du har lyst å se Æ sparka nedover, spark mæ tebake Ta tankan fra mæ, sett mæ ut på taket Førr æ sparka nedover, spark mæ tebake Va æ en skredder, sku æ kledd dæ naken Men æ sparka nedover, spark mæ tebake _ Kråkesølv 22.
23.
_ SANGER FRA NORD-NORGE
24.
_ SANGER FRA NORD-NORGE
/BARE HURTIGRUTA GÅR Stormen står inn Saltenfjord Han slår og han slit og han rive Herregud kor sterk og stor Nu star han oss visst etter livet Strømmen går og togan står Og flyan må dem tjore Fjellet stengte dem igår Og bilan e helt utpå jordet Bare Hurtigruta går Ja, stormen piske hav og land Og søng gjør han i Dagsrevyen Prøv å stopp en full orkan Så røska han ned hele byen Så søv han rusen ut i skam Og syns han bar sæ lie Han pusle rundt oss som et lam Og natta ligg vårlys og stille Bare Hurtigruta går
Det ligg et land, en kyst, en strek Helt øverst nord oppå jorda Der livet av og tell e lek Men med mere stein enn med flora Her e førr mye av så mangt Og ellers alt førr lite Vi syns nok at det går førr langt Men kan ta både slagan og slitet Bare Hurtigruta går
_ Halvdan Sivertsen
25.
_ SANGER FRA NORD-NORGE
/NAKEN BY Naken by kler seg godt Likevel går folk og frys det e høst og dagen dør Liv som blør og blør farges gult av neonlys
Stive smil glir forbi bare blinde blikk å se Dype røtter lengter hjem no når natta kjem trengs en drøm å soven med
Mens æ rope etter hjelp brennes lysan ned derfor treng æ handa di La mæ sleppe å leite mer sånn at gammel gråt for sleppe fri _ Jørn Hoel
26.
_ SANGER FRA NORD-NORGE
27.
_ SANGER FRA NORD-NORGE
/VAKKERVENN Med skinnanes øya kjem du springanes mot mæ og sier: pappa, æ har funne ei sjøstjerna i fjæra mi en tørka juvel, en skatt som naturen har gjedd det bort ska vi gjømme den, spør æ æ vet at barnetida går så altfor fort
Spring lille vakker venn Spring over heian de blå Finn dæ et skjul dit intet ondt kan dæ nå Æ skal fjerne de hinder som du på din sti treff på For snart e du voksen og vil æ miste min vakkervenn då?
Med oppstrekte arma kjem du hinkanes mot mæ og kvin du sir pappa, æ har fått en stein i skoen min Æ løsna på knuten Fjerna stein fra en øm barnefot Ser på lyset som tennes i øyan æ veit ho e en del av livets rot Spring lille vakker venn Spring over heian de blå Finn dæ et skjul dit intet ondt kan dæ nå Æ ska fjerne de hinder som du på din sti treff på For snart e du voksen og vil æ miste min vakkervænn då? 28.
For Når Vil Vil min
når du veks opp du veks opp æ miste æ miste vakkervenn då?
_ Myrland
_ SANGER FRA NORD-NORGE
29.
_ SANGER FRA NORD-NORGE
30.
_ SANGER FRA NORD-NORGE
/ALEINA Så e du borte. Så e det sant. Sundslitt e bandan æ vet vi bandt. Æ trudd’ du sku’ gro og bli fri her Æ trudd’ du sku leve og bli her. Sakte sekunda daga og netter. Livet går videre og æ følge etter. Så kan æ takke førr det du ga. Leite frem lykka i det som va’. Men minna e dårlige våpen. Når sorga ligg naken og åpen.
Vis mæ en vei og ei Hjelp mæ nu dem som Kom ta mæ med få mæ Æ kan ikke klar det
åpen dør. kan bær’ ei bør. på beina. aleina.
Så e du borte. Så e det sant. Sundslitt e bandan æ vet vi bandt. Æ trudd’ du sku’ gro å bli fri her. Æ trudd’ du sku’ leve og bli her.
_ Halvdan Sivertsen
31.
_ SANGER FRA NORD-NORGE
32.
_ SANGER FRA NORD-NORGE
/SOLKOMMERDAG Rødkløvertid, firkløver å finne Vi tar oss fri, vi har alt å vinne Glemt e sneen fra i år Kvite prestekraga står Lys der vi to, lys der vi to går En dag som ingen eie En dag førr engsoleie En dag en høysommer - solkommerdag En sommervind, og blomsterenga dansa Vi sug det inn, ser med alle sansa Marihånd og silkestrå Blåklokkan står lyseblå Du har bare marikåpe på
En En En En En En
dag dag dag dag dag dag
førr hud og hender førr strå og strender en mjuk mose - reinrosedag førr tirilltunga førr fuggelunga en høysommer - solkommerdag
I går va kald imorra kan bli grå I dag serveres varm med solskinn på En dag førr varme vinda En dag førr nye minna En dag en høysommer - solkommerdag _ Halvdan Sivertsen
33.
_ SANGER FRA NORD-NORGE
/HÅP I HAVET Vann som renn bær uro i sæ. Det e farlig å vær elv. Fossedur e sjeldne tona, Mollstemt står kvert stryk og skjelv. Går du stor og stri aleina tar de fra dæ krafta di. Bryt dæ ned og steng dæ inne så du aldri meir bi fri.
Men utførr byen som æ bor i Går ei elv så vidt det e. Mjukt og stille finn ho veien Derfor får ho gå i fred. Dem som true og forderve sikla etter større fangst, Men ho bær på store tanka som ho tenke uten angst.
Ja, den lille elva leve, Pynta leiet sitt med siv. Gjer sæ sjøl te heile havet Og finn mening med sitt liv. Havet føre elvan sammen, det gir håp og det gir tru. Havet kan dem aldri kue, elvan kan dem aldri snu. Havet kan dem aldri kue. _ Halvdan Sivertsen
34.
_ SANGER FRA NORD-NORGE
35.
_ SANGER FRA NORD-NORGE
/Æ E Æ går omkreng og ser, og ser på det som skjer, ser livet som det går forbi. Fins det håp i ei mørketid? Æ læs det i ei bok, ei bok kan gjør dæ klok, historien om alt som va, alt som e og som snart ska bli. Kor før Kor før
mange tunge tanka ska du tænk, dæm tankan renn dæ helt i sænk? mange gamle drømma ska du drøm, du våkna og forstår?
At Gud, Han e æ Å Gud, æ e æ e, Sa Gud, Han e æ Å Gud, æ e æ e,
e. æ òg. e. æ òg.
Sju flamma står å brenn, å brenn førr dæm som kjenn at livet langs den smale sti, e det livet som gjør dæ fri. Æ læs det i ei bok, ei bok som gjør dæ klok, historien om alt vi e. Som alt va, ska alt bli igjen. Kor nu, Kor før
mange lange stunda må vi vent, når ditt ansikt og ditt navn e kjent? mange gamle drømma ska dæm drøm, dæm våkna og forstår?
36. _ Manna
_ SANGER FRA NORD-NORGE
37.
_ SANGER FRA NORD-NORGE
38.
_ SANGER FRA NORD-NORGE
/PRIVAT REGN Vess æ pakka dæ ned har æ bodd dær æ fløtta te Æ prøva og prøva og prøva men ingenting nøtta Ska æ bi eller reis voks opp eller råtten i søppla Koffør ta sånn på vei når æ uansett end opp i grøfta Æ har sotte førr længe på Jeppe sin bænk og venta på at nån ska kom Alt som oppstår e milde nevrosa Æ lista mæ stille som ugla i mosa mot en storm Vess æ pakka dæ ned har æ bodd dær æ fløtta te Æ prøva og prøva og prøva men ingenting nøtta Ska æ bi eller reis voks opp eller råtten i søppla Koffør ta sånn på vei når æ uansett end opp i grøfta Når æ ikke klar å se innover trur æ det e på tide å se mæ rundt Så æ går og æ går helt te iPoden stoppa Uten nå mål men æ går imot klokka hvert sekund Vess æ pakka dæ ned har æ bodd dær æ fløtta te Æ prøva og prøva og prøva men ingenting nøtta Ska æ bi eller reis voks opp eller rotten i søppla Koffør ta sånn på vei når æ uansett end opp i grøfta _ Kråkesølv
39.
/ETTERORD Takk til mamma, pappa, bestemor og bestefar for å ha vært med og bidratt til dette magasinet.Og til dere andre der ute; vær stolt av deres røtter! "Æ e nordlending æ!"
"Æ e nordlending æ, kossen e det med dæ? E du fostra opp på kokfesk sånn som æ? E du sindig og kan spøtt? Like du alt som e sprøtt? Når du e sint kan du behersk dæ sånn som æ?"