Miljø og helse nr. 3. - 2007

FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN

F

3/07 Årgang 26

Fukt og muggsopp i innemiljøet – helsekonsekvenser s. 18 Støy fra skytebane – rettssak i Oslo tingrett s. 32 Forebygging av legionellasmitte i Fredrikstad s. 34

Fornøyde deltakere på årskonferansen i Fredrikstad.

- et tidsskrift fra Forum for miljø og helse

Bred satsing på bedre kosthold med ny handlingsplan Av Kaja Lund-Iversen, rådgiver i avdeling ernæring, Sosial- og helsedirektoratet

Denne artikkelen er et minisammendrag av Regjeringens Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2007 – 2011) Oppskrift for et sunnere kosthold, som ble lansert i januar 2007 og presentert på Helse og miljø-konferansen i Fredrikstad 21. mai i år. I alt 12 departementer har tatt del i arbeidet med å utvikle denne handlingsplanen som inneholder 73 konkrete tiltak for å fremme helse og forebygge sykdom gjennom et sunnere kosthold i befolkningen.

Innledning

sosiale grupper i befolkningen. Forskjeller

etablerer gode helsevaner, som de kan

Kostholdet påvirker helsa vår gjennom

i levevaner er en av årsakene. Generelt

videreføre i voksen alder.

hele livet. Ernæring og kosthold er av

er det slik at grupper med høyere sosio-

I Norge har befolkningen generelt

avgjørende betydning for vekst og utvik-

økonomisk status har et helsemessig

rikelig tilgang på mat og i utgangs-

ling i fosterliv, i spedbarnsalder og i

gunstigere kosthold enn de med lavere

punktet gode muligheter for å kunne

barne- og ungdomsårene. Kostholdet

sosioøkonomisk status. Det er en stor

spise sunt og variert. Det er likevel mye

som barn kan også påvirke risikoen for å

utfordring å oppnå et sunt og variert

som gjenstår før kostholdet i alle deler

utvikle kroniske sykdommer som voksen.

kosthold i alle deler av befolkningen.

av befolkningen møter anbefalingene

Forekomsten av sykdommer som type

Hver enkelt har et ansvar for egen

for ernæring. Kostholdet til mange unge

2-diabetes, hjerte- og karsykdommer,

helse. Samtidig vet vi at den enkeltes

og voksne inneholder fortsatt for mye

enkelte kreftformer og osteoporose

valg og atferd i stor grad påvirkes av

fett, særlig mettet fett, og for mye salt

henger nøye sammen med kostholdet i

sosiale og fysiske forhold. Samfunnet

og sukker. Inntaket av grønnsaker, frukt

befolkningen. Overvekt og fedme øker

har et ansvar for å legge forholdene til

og sjømat kan med fordel økes. Inntaket

som en følge av lavt fysisk aktivitetsnivå

rette for sunne helsevalg i alle deler av

av kostfiber er lavere enn anbefalt hos

og ugunstig kosthold. I Norge, som ellers

befolkningen. Det er av stor betydning

de fleste, og enkelte grupper får for lite

i Europa, er helse ulikt fordelt mellom

å legge til rette for at barn og ungdom

vitamin D, jern og folat.

Tabell 1. Kostens innhold av fett, sukker, kostfiber og salt i forhold til anbefalt nivå Inntak

Anbefalt nivå

1977-79

2002-04

Fett (energiprosent)

40

34

Ca 30

Mettet fett (energiprosent)

17

14

Begrense til 10

Transfett (energiprosent)

4

<1

<1

Sukker (energiprosent)

14

14

Begrense til 10

Kostfiber (g/d)

17

17

Ca 30

Ca 10

Begrense til 5

Salt (g/d)

Kilde: Forbruksundersøkelsene, Statistisk sentralbyrå og Norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet, Sosial- og helsedirektoratet.

Mål og målgrupper Handlingsplanens visjon er ”bedre helse i befolkningen gjennom et sunt kosthold”. Hovedmålsettingene er for det første å endre kostholdet i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger. Helsemyndighetenes anbefalinger for ernæring er tuftet på den eksisterende og samlede vitenskapelige dokumentasjonen om sammenhengen mellom kosthold og helse. For det

andre er det et mål å redusere sosiale

Strategier og virkemidler

Kunnskap hos forbrukerne

forskjeller i kosthold.

For å lykkes med ernæringsarbeidet, er

Det er en sentral oppgave for myndig-

det nødvendig å ta i bruk flere typer

hetene å nå ut til hele befolkningen

Generelle mål for utviklingen i

strategier og virkemidler samtidig,

med tydelig, lettfattelig og enhetlig

befolkningens kosthold er:

både befolkningsrettede og individret-

informasjon om kosthold og ernæring.

- at spedbarna ammes i tråd med

tede tiltak. Befolkningsrettede tiltak

Utadrettet informasjons- og kommu-

må fokusere på bakenforliggende og

nikasjonsarbeid skal bidra til å øke

strukturelle årsaker til atferden, og

kunnskapen i befolkningen om mat,

primært ha som mål å påvirke faktorer

kosthold og helse. Dette skal bidra til

i det sosiale og fysiske miljøet. Behovet

å gjøre det enklere for forbrukerne å

anbefalingene - økt forbruk av grønnsaker og poteter, frukt og bær - økt forbruk av grove korn- og

for å ta i bruk strukturelle virkemidler er

foreta informerte valg med hensyn til

- økt forbruk av fisk og sjømat

brødvarer

særlig viktig når det gjelder å redusere

kosthold. For å nå ut til dem som ikke

- redusert forbruk av fete meieri- og

sosiale forskjeller i helse. I ernæringsar-

aktivt oppsøker informasjon om kost-

beidet er det viktig å få til samarbeid og

hold og helse, er det nødvendig å se på

samhandling på tvers av fag og sektorer

nye metoder og kanaler innen kommu-

både lokalt, regionalt og sentralt.

nikasjon. Kunnskap og holdninger er

kjøttprodukter - redusert forbruk av spisefett, og vridning i forbruket til myk margarin og matolje - redusert forbruk av salt

I handlingsplanen legges det vekt på følgende fem strategier:

- redusert forbruk av sukker - redusert forbruk av sukkerholdig

imidlertid ikke tilstrekkelig for å endre atferd. Informasjonsarbeid og opplysningsvirksomhet vil ha større effekt på

Bedre tilgjengelighet av sunne

befolkningsnivå, dersom dette arbeidet

brus og andre søte drikker,

matvarer

ses i sammenheng med og støtter opp

søtsaker, snacks og fete

Samfunnsbaserte tiltak som gjør det

om strukturelle tiltak.

potetprodukter

enklere for alle å velge sunt, vil i mange tilfeller være de mest effektive for å

Kompetanse hos nøkkelgrupper

Det er videre et generelt mål å fremme

bedre folkehelsa. For at de sunne valg

Det må arbeides for et solid og relevant

gode måltidsvaner og vann som

skal bli de enkle valg når det gjelder

kunnskapsnivå om ernæring, kosthold og

tørstedrikk.

kosthold, er tilgjengelighet til og pris på

mat hos beslutningstakere og hos yrkes-

Hensikten med handlingsplanen er å

mat og drikke av stor betydning. Videre

grupper som direkte eller indirekte bidrar

bedre kostholdet i hele befolkningen,

er regulering av markedsføring, merking

i ernæringsarbeidet. For å framskaffe ny

men det skal særlig fokuseres på barn,

av matvarer, regelverk på matområdet

viten om mat og måltider, ernæring og

ungdom og eldre. Å legge til rette for

og produktutvikling eksempler på struk-

helse, bør det stimuleres til forskning.

et sunt og variert kosthold og fysisk

turelle tiltak som vil gi befolkningen

Kunnskap om helseatferd og tiltak for

aktivitet for barn og ungdom er viktig

bedre tilgjengelighet til sunne matvarer.

å endre atferd er nødvendig for å kunne

for å forebygge sykdom i befolkningen i

Samarbeid med matvarebransjen er

drive godt og effektivt helsefremmende

framtiden. Barn og ungdom er i en fase

derfor viktig.

ernæringsarbeid i praksis.

av livet hvor grunnleggende kunnskaper, ferdigheter og holdninger etableres, og potensialet for å fremme god helse og forebygge framtidig sykdom er stort.

Tiltakene skal bidra til å redusere sosiale forskjeller i kosthold. I planlegging og iverksetting av tiltak må det derfor særlig tas hensyn til de gruppene i befolkningen som fordelingsmessig har det minst gunstige kostholdet. Det er også viktig å ta hensyn til vårt flerkulturelle samfunn ved gjennomføring av ernæringstiltak for at tiltakene skal ha gjennomslag og effekt i grupper som forholder seg til en ikkevestlig kultur i tillegg til den norske.

Oppfølging og gjennomføring av tiltak Arbeidet med å følge opp handlingsplanen er alle rede godt i gang. Sosial- og helsedirektoratet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet tatt fatt på flere av tiltakene i planen.

Eksempelvis er det i gangsatt et prøveprosjekt for gratis vitamin D-tilskudd til spedbarn med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn. Nye retningslinjer for mat og måltider i Lokal forankring av ernæringsarbeid

Innsatsområder og tiltak

barnehagen blir lansert høsten 2007

Forankring av ernæringsarbeidet poli-

Handlingsplanen inneholder 73 tiltak

og vil bli fulgt opp med eget infor-

tisk, administrativt og i plandokumenter i

fordelt på 10 innsatsområder. For hvert

masjonsmateriell til barnehageperso-

kommuner og fylker er nødvendig for gjen-

tiltak er det satt opp ansvarlige departe-

nell. Sammen med Eksportutvalget for

nomføring av mange tiltak. Partnerskap

ment. Helse- og omsorgsdepartementet

fisk er et omfattende sjømatprosjekt,

for folkehelse har de siste årene vokst

er medansvarlig for oppfølging av de

også med fokus på barnehage, startet

fram som en av de viktigste strategiene

fleste tiltakene, men Landbruks- og

opp. Videre er mat- og måltidstilbudet

i folkehelsearbeidet. Bak partnerskaps-

matdepartementet, Fiskeri- og kystdepar-

i pleie- og omsorgstjenesten kartlagt, og

tanken ligger erkjennelsen av at det er

tementet og Kunnskapsdepartementet vil

funnene vil danne grunnlag for vurde-

nødvendig med kontinuerlig, forpliktende

være særlig viktige bidragsytere i oppføl-

ring av behov for tiltak. I samarbeid

og systematisk tverrfaglig og sektoro-

gingen av planen. Denne tverrsektorielle

med Utdanningsdirektoratet er det

vergripende samarbeid for å oppnå god

og tverrdepartementale tilnærmingen

utgitt en veileder med erfaringene fra

folkehelse. Dette krever bred involvering

til ernæringsarbeidet i Norge er unik

prosjektet Fysisk aktivitet og måltider

av offentlig, frivillig og privat virksomhet

internasjonalt. Samarbeid mellom flere

i skolen. Det er også verdt å nevne at

sentralt, regionalt og lokalt.

sektorer er av vesentlig betydning for å

fra skoleåret 2007/08 får alle elever ved

fremme god helse i befolkningen.

landets ungdomsskoler og kombinerte

Styrket ernæringsarbeid i

skoler gratis skolefrukt.

helsetjenesten

Innsatsområdene i Handlingsplan for

Det er behov for å styrke forebyg-

bedre kosthold (2007-2011):

konferanser for fagpersonell om mat

gende innsats i helsetjenesten fordi

1. Kommunikasjon om mat og

i barnehagen og om amming og sped-

helsetjenesten er en viktig pådriver

kosthold

Mange fylker arrangerer i høst

barnsernæring. Dette er svært viktig

og samarbeidspartner i det forebyg-

2. Sunn mat i et mangfoldig marked

for å oppnå kunnskapsoverføring og

gende arbeidet. Sekundærforebygging

3. God ernæring fra starten av

erfaringsspredning lokalt. Alle bidrag

og behandling foregår både i primær-

4. Sunne måltider i barnehage og

er viktige bidrag i ernæringsarbeidet,

og spesialisthelsetjenesten. Ernæring er

skole

og det lokale folkehelsearbeidet er

nødvendig i forebygging, behandling og

5. Mat og helse i arbeidslivet

av særskilt stor betydning. Samspillet

rehabilitering av sykdom, som grunnlag

6. Ernæring i helse- og

mellom offentlig, privat og frivillig

og støtte til annen medisinsk behandling og for at pasienten ikke skal bli under- eller feilernært. For å kunne gi

sosialtjenesten 7. Fokus på kosthold i lokalt folkehelsearbeid

et tilfredsstillende tilbud, er det behov

8. Kompetanse om kosthold

for gode strukturer, systemer og verktøy

9. Forskning, overvåking og

og forankring av disse, i tillegg til å sikre kompetanse om ernæring blant helsepersonell.

dokumentasjon 10. Ernæring i internasjonalt perspektiv

sektor danner grunnlag for gode folkehelsetiltak, og er noe det fortsatt må stimuleres til.

Handlingsplanen (IS-0210) finnes på www.shdir.no og kan bestilles fra trykksak@shdir.no. Den vil i løpet av høsten 2007 foreligge som kortversjon både på norsk og på engelsk.

LEDER - et tidsskrift fra Forum for miljø og helse Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning i det forebyggende og helsefremmende arbeid i samfunnet samt fremme forståelse for betydningen av dette arbeidet. Tidsskriftet skal reflektere den aktuelle debatten på området og selv være en aktiv pådriver ved å sette søkelyset på aktuelle saker. Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal mellom myndigheter, fagmiljø, organisasjoner, næringsliv og publikum. Informasjon mellom ulike aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil være sentralt. Miljø & helse skal drive saklig og uavhengig journalistikk forankret i formålsparagrafen til Forum for miljø og helse, i Fagpressens redaktørplakat og i pressens Vær Varsom-plakat.

Ansvarlig redaktør: Erik A. Aschjem Redaksjonsgruppe: Henning Gøhtesen Randi Haugen Ingrid Myrtveit Ann Kristin Ødegaard Utgiver: Forum for miljø og helse Bydel Grorud c/o Ann Kristin Ødegaard Ammerudveien 22 0958 OSLO Telefon: 900 99 065 E-post: fmh@fmh.no Hjemmeside: www.fmh.no Produksjon/trykk: Grafisk senter, Trondheim kommune/Trykkpartner

Krisehåndtering i småkommuner Om morgenen 24. mai i år skjedde det en voldsom eksplosjon i Sløvåg i den lille kommunen Gulen, ikke langt fra Mongstad et stykke nord for Bergen. Det var to av tankene til firmaet Vest Tank som gikk i luften. Tankene ble brukt til mottak og rensing av oljeholdig forurenset vann fra skip og offshorevirksomhet, blant annet ved tilsetting av saltsyre.

Den aktuelle dagen var tankene ”tomme” fordi de skulle rengjøres.

En uavhengig granskningsrapport har konkludert med at det sannsynligvis har blitt dannet en eksplosiv blanding av brennbar gass og luft i tankene og at det har skjedd en selvantennelse i filtermassene på toppen av den ene tanken. Dette førte så til en kraftig kjemisk eksplosjon.

Eksplosjonsulykken resulterte i to skadde personer og store materielle skader hos Vest Tank. Beboere og bedrifter i nærheten ble ellers ikke direkte berørt av selve eksplosjonen.

Men kort tid etterpå spredte det seg en illeluktende røyk som viste seg å ikke være direkte helsefremmende.

Kommunelegen har i ettertid gjort en undersøkelse som viser at to tredeler av 300 personer som bor i området rundt Sløvåg, i lang tid opplevde plager som kvalme, sårhet i hals, nese og øyne, hodepine, utslett, neseblødning, manglende smakssans og at de ofte ble slappe og trøtte. Mange av plagene meldte seg lenge etter eksplosjonsdagen. 22 personer var så dårlige at de ble sykmeldt i tiden etter eksplosjonen.

Noen av dem er fortsatt så dårlige at de er sykmeldt av og til. I tillegg er det mye usikkerhet og nervøsitet blant folk fordi det fortsatt etter mange måneder kommer ubehagelig lukt fra området.

Og det er fortsatt ikke avklart fullt ut hva slags stoffer tankene egentlig inneholdt og hvilke kjemiske forbindelser

som kan oppstå ved brann.

Hvordan håndteres en så omfattende hendelse i en liten kommune?

Det er kommunen som har ansvaret for sikkerhet og beredskap og også for miljørettet helsevern og oppfølging av menneskene som får helseplager. Men kan man forvente at en liten kommune har nødvendige ressurser og kompetanse til å ta seg av alle sider av en slik hendelse som tross alt er lite sannsynlig og som kommer brått på når den først skjer? I ettertid har kommunen fått hard kritikk fra fylkeslegen og andre for at beredskapen i denne saken sviktet på en rekke områder.

Men kommunelegen har slått tilbake og kritisert fylkeslegen og andre statlige myndigheter som SFT, DSB og Folkehelseinstituttet for å vise lite engasjement og ikke bidra med særlig hjelp i en vanskelig situasjon. Spesielt reagerer han på at sentrale instanser sitter inne med kunnskap om tilsvarende hendelser andre steder uten å tilby sin hjelp til Gulen kommune da de virkelig trengte det.

Man skal kanskje være forsiktig med å felle noen dom over ulike instansers håndtering av denne hendelsen kun basert på informasjon fra media, men det kan virke som at kommunelegen har noen god poenger. Det kan ikke være riktig at en liten kommune skal bli stående mer eller mindre alene i en slik situasjon når det finnes relevant erfaring og kompetanse på nasjonalt nivå. De som kan må trå til og tilby sin hjelp uten at kommunen skal behøve å lete seg frem og spørre. La oss håpe at alle de det gjelder kan ta litt lærdom av denne saken, for det som er sikkert er at tilsvarende hendelser vil skje igjen.

Og da kan det være en liten kommune i Finnmark, Vest-Agder, Hedmark eller andre steder som blir rammet.

Fra innholdet: Bred satsing på bedre kosthold med ny handlingsplan.................................s. 2 Erfaringer fra kommunalt tilsyn med skadedyrbekjempere..........................s. 6 Erfaringer fra tilsyn med kosthold i barnehager............................................s. 8 Måling av muggsoppforekomster og tolkning av analyseresultater..........s. 10 Fra Ålesund til Wien........................................................................................ s. 15

Erfaringer fra kommunalt tilsyn med skadedyrbekjempere Av Kjell Arne Skagemo, miljørådgiver i Sarpsborg kommune Miljørettet helsevern i Sarpsborg kommune har gjennomført systemrevisjon med skadedyrbekjempere. Denne artikkelen vil ta for seg de erfaringer vi har gjort gjennom beskrivelse av forarbeidet, tilsynsbesøket og de avvik som vi fant.

Forskrift om skadedyrbekjempelse trådte i kraft 1. januar 2001. Formålet med

- oversikt/innholdsfortegnelse internkontroll

enkelte bekjemping. I tillegg ville vi frigjort tid fra dokumentgjennomgang

forskriften er å forebygge at skadedyr

- utdrag for protokollen

ved selve tilsynet, til mer tid på samtaler

1) overfører smittsomme sykdommer, 2)

- oversikt over kjemikalier som

og verifikasjoner.

blir årsak til sykdom hos mennesker, eller

benyttes i bekjempelsen

3) blir årsak til andre helseproblemer hos

- oversikt over ansatte og

Tilsynsbesøket

mennesker. Forskriften stiller også krav

godkjente skadedyrbekjempere i

Vi gjennomført tilsynet som en system-

om godkjenning av skadedyrbekjem-

virksomheten

revisjon. Agenda for dagen fulgte stan-

pere. Bare personer med dokumenterte

dard oppsett med åpningsmøte, inter-

kunnskaper og nødvendig praksis kan få

Dokumentasjonen som ble sendt inn

vjuer, verifikasjoner og sluttmøte. Før

godkjenning til å gjennomføre skade-

gjorde oss i stand til å blir godt kjent

dette hadde tilsynsgruppa allerede hatt

dyrbekjempelse. Folkehelseinstituttet

med virksomhetens organisasjon,

sitt formøte med tilhørende dokument-

er godekjenningsmyndighet. Ansvar

rutiner og arbeidsoppgaver. Vi kunne

gjennomgang. Systemrevisjonsmetoden

for tilsyn er lagt til kommunen.

på forhånd se om internkontrollen

er vanskelig å gjennomføre på små virk-

I 2006 gjennomførte miljørettet helse-

inneholdt de nødvendige elementer. Vi

somheter og for virksomheter som på

vern i Sarpsborg kommune tilsyn med

kunne også gjøre oss kjent med de ulike

tross av kravet om å føre internkontroll,

skadedyrbekjemperne. Via egne erfa-

bekjempelsesmidlene som ble brukt

ikke har innført slikt system i virksom-

ringer og kjennskap til bransjen, søk på

og vite hvordan de virket og hvilken

heten sin. Med de nødvendige praktiske

Gule Sider og Brønnøysundregisteret,

risiko bruken medfører. Ved gjennom-

tilpasninger til den enkelte virksomhet,

fant vi frem til de aktuelle firmaene. Det

gang av kjemikaliene ble rapporten ”

fungerte likevel metoden godt.

viste seg rask at flere av skadedyrbekjem-

Kjemiske og biologiske bekjempelses-

Det ble gjennomført intervjuer av

perne som utførte jobber i Sarpsborg,

midler mot skadedyr i Norge” utgitt

ulike typer arbeidsgrupper i skadedyrfir-

hadde base i andre kommuner. Det ble

av Folkehelseinstituttet, og produkt-

maene. Foruten skadedyrbekjemperne

derfor etablert et tilsynssamarbeid med

informasjonsbanken på nett (www.

intervjuet vi både ledere, biologer,

Fredrikstad og Moss kommuner for å

pib.no) flittig brukt. På denne måten

sekretærer og økonomiansvarlige.

dekke de firmaene som gjennomførte flest

kunne vi skreddersy spørsmål slik at vi

Praktiske verifikasjoner var vanskelig

skadedyrbekjempelser i Sarpsborg.

effektivt kunne avdekke avvik på krav

å gjennomføre hvis de ikke var godt

i forskriften og virksomhetens egne

planlagt på forhånd. Det var lite av

rutiner.

interesse å se på kontoret til skadedyr-

Forarbeidet I god tid før tilsynet ble det sendt ut

I ettertid kom vi frem til at det hadde

bekjemperne, og lageret til skadedyr-

varsel om systemrevisjon. Temaene

vært en fordel om vi forhånd ba om å

firmaene var heller ikke stort. For gjen-

som skulle gjennomgås var virksom-

få se eksempler på kontrakter mellom

nomføre en nyttig verifikasjon, vil vi på

hetens internkontroll, gjennomføring av

skadedyrfirmaet og andre virksom-

bakgrunn av våre erfaringer anbefale å

skadedyrbekjempelse og godkjenning

heter/privatpersoner, og eksempler på

gå ut til kundene til skadedyrfirmaet.

av skadedyrbekjemperne. Vi ba om at

nabovarsel. Vi hadde da kunnet satt

Der vil tilsynsmyndighetene kunne se

følgende dokumentasjon ble innsendt

oss inn i hvilke tilbud skadedyrfirmaet

om bekjempelsen blir gjennomført i

på forhånd:

gav til sine kunder og hvordan nabo-

henhold til virksomhetens prosedyrer

enes rettigheter ble ivaretatt ved den

og forskriften. En mulighet for å få

gjort dette er å avtale et tilsynsbesøk på

virksomhet. Viljen til å innføre og

utelatelser var opplysninger om type

forhånd med en annen virksomhet som

holde vedlike internkontrollsyste -

skade, resultat og hvordan nabovarsel

benytter det aktuelle skadedyrfirmaet.

mene var heller ikke alltid tilstedet

var gjennomført. Det var ellers lite

En slik virksomhet kan man finne ved

hos skadedyrbekjemperne.

kjennskap til substitusjonsprinsippet

å gjennomgangen av skadedyrfirmaets protokoller.

i virksomheten (jf § 3-2 første ledd: Andre avvik

Den som skal foreta skadedyrbekjem-

De fleste skadedyrbekjemperne unnlot

pelse plikter å bruke det middel og den

Avvik

å gi et skikkelig nabovarsel. Årsaken

metode som gir minst skadevirkninger

Internkontroll-avvik

var tredelt; 1) ”Kunder ønsker ikke

for miljø og helse og som kan føre til

Det var mangelfull føring av intern-

oppmerksomhet rundt bekjempelsen.”,

ønsket resultat), og mange manglet

kontroll hos de fleste skadedyrbe-

2) ”Det blir for mye arbeid”, og 3) ”Det

skikkelige merking av kjemikalier og

kjemperne. Alt fra totalt fravær av

er unødvendig”. Av de som unnlot å gi

HMS-datablader

systematisk internkontroll til mangel-

nabovarsel hadde de færreste dokumen-

Vi fant også at flere antakelig drev

full gjennomføring av internkontroll-

tert sin vurdering av hvorfor nabovarsel

med bekjemping ”for sikkerhets skyld”.

arbeidet ble registrert. For eksempel

var unødvendig.

Altså bekjemping uten at det hadde

var prosedyrer for avvikshåndtering,

Mangler i protokollføringen var også

vært skader eller observert skadedyr.

dokumentstyring og internrevisjon

svært vanlig. Kravene til protokollføring

Dette kunne vi se av kontrakter som

stort sett utelatt. Internkontrollen

er detaljerte, og mange syntes nok det

avtalefestet bekjemping mot rotter

innehold sjelden beskrivelse av mål

ble for mye papirarbeid. Det som ikke

med rottegift selv om det ikke var spor

og tiltak, og svært få hadde gjen-

kunne nedtegnes som et kryss eller tall,

etter rotter på stedet.

nomført noen risikovurdering av sin

ble gjerne ikke protokollført. Vanlig

Endringer på luftkvalitet.info Fra sft.no

Nettstedet luftkvalitet.info får nå nytt utseende og bedre organisering av informasjonen. Hensikten er å gjøre informasjonen om luftkvaliteten ulike steder i landet mer oversiktlig og lettere tilgjengelig for alle interesserte.

På luftkvalitet.info finner du løpende målinger for luftkvaliteten ulike steder i landet i tillegg til varsel om luftkvaliteten for dagen i dag og dagen etter. Du kan lese om hvilke effekter luftkvaliteten har på helsa og hvilke forholdsregler du eventuelt bør ta dersom luftkvaliteten er dårlig der du oppholder deg.

Nettstedet har også informasjon om kommunene overholder grenseverdiene for luftkvalitet og om hvilke tiltak de gjennomfører der det er behov.

Luftkvalitet.info er utviklet og blir driftet av Norsk institutt for luftforskning (NILU) på vegne av Statens forurensningstilsyn (SFT) og Statens vegvesen, som har sentrale roller i den nasjonale oppfølgingen med å overvåke og forbedre luftkvaliteten.

Erfaringer fra tilsyn med kosthold i barnehager Av Lotte Oddaker, helsekonsulent ved Nærmiljøseksjonen i Bydel St. Hanshaugen, Oslo kommune.

I samfunnsmedisinen har folkehelseaspektene vært i fokus de siste årene, og mange kommuner og fylker har fastsatt sine egne folkehelseplaner og –tiltak både før og etter at ”Resept for et sunnere Norge” kom ut. I forbindelse med forarbeidene til og høringsprosessen for ”Folkehelseplan for Oslo 2005 – 2008” kom det tydelig frem at å stimulere barn og unge til sunne kostholdsvaner ville bli ett av syv innsatsområdene for perioden.

Stortingsmelding nr. 16, 2002-03.

St. Hanshaugen m.fl. prosjektet ”Mat i

helsevern på vegne av bydelsoverlegen.

Innsats rettet mot sunnere kosthold

barnehagen” høsten 2005. Prosjektet

Ved tilsyn i barnehagene hadde det

blant barn og unge er valgt fordi flere

besto bl.a. i å utarbeide materiell til

i lengre tid hovedsaklig vært gjen-

undersøkelser tyder på at kostholdets

informasjon, undervisning og inspira-

nomført kontroll med faktorer som

sammensetning og mengde av ulike

sjon om barn og kosthold rettet mot

kan utgjøre risiki for liv og helse for

ernæringsgrupper i kombinasjon med

barnehagepersonell, barn og deres

brukerne, dvs. anleggs- og bygnings-

fysisk aktivitet har sammenheng med

foresatte med den hensikt å bidra til

messig dimensjonering og utforming

risiko for å utvikle livsstilssykdommer

økt kunnskap om og positive holdninger

av hensyn til ulykkesforebygging. Men

som enkelte kreftformer, hjerte- og

til sunt kosthold.

ved tilsynsrundene i løpet av høsten

karsykdom, fedme, diabetes II og bens-

For å implementere prosjektet i egen

2005 og våren 2006 ble det bestemt at

kjørhet. Grunnlaget for sunne kost- og

bydel bestemte bydelshelsetjenesten i

tilsynsmyndigheten innen miljørettet

aktivitetsvaner blir gjerne lagt allerede

Bydel St. Hanshaugen seg for å sette

helsevern skulle kontrollere helsefrem-

tidlig i barndommen. Jo tidligere man

fokus på bl.a. kosthold i barnehagene

mende faktorer ved de til sammen 35

etablerer en sunn livsstil, jo mindre er risi-

ved tilsyn etter forskrift om miljørettet

barnehagevirksomhetene i bydelen.

koen for å utvikle livsstilssykdommer.

helsevern i barnehager og skoler m.v.

Følgende paragrafer fra forskriften ble

Mange barn tilbringer store deler

I forskriften er det satt inn krav om at

plukket ut som ”sjekkpunkter”:

av sin barndomstid i barnehage.

barnehage- og skolevirksomhet både

§ 10 Mulighet for aktivitet og hvile

Barnehagen skal ikke bare være et sted

skal forebygge helseulempe og -skade

§ 11 Måltid

hvor det er fysisk trygt å være, barna

og fremme helse.

§ 12 Psykososiale forhold

skal også oppleve trygghet og mestring

I Bydel St. Hanshaugen utfører helse-

gjennom utfoldelse i varierte aktiviteter

konsulentene i Nærmiljøseksjonen

samtidig som de utvikler kunnskap,

oppgaver hjemlet i bl.a. kommunehel-

verdier og holdninger.

setjenestelovens kap. 4a om miljørettet

Med bakgrunn i folkehelseplanen for Oslo iverksatte Helse- og velferdsetaten i Oslo kommune i samarbeid

§ 15 Førstehjelp § 16 Tilrettelegging basert på opplysninger om helseforhold § 17 Smittevern § 18 Røyking - og

Se internettsidene til Helse- og velferdsetaten i Oslo kommune.

internkontrollrutiner (§ 4) rundt disse forskriftskravene.

med Bydel Søndre Nordstrand og Bydel

Drikk vann.

Mat uten sukker.

Sukkerinnhold kornblanding.

Sukkerinnhold frokostblanding.

Tilsynsmyndigheten antok at kosthold ville

De fleste hadde tilbud om enkel

− Virksomhetens grad av innfrielse av

kunne bli et noe ømtålig tema å ta opp

servering (frukt, yoghurt, melk) i

forskriftens § 4 om internkontroll.

enkelte steder. Barnehagepersonalet løser

barnehagen én til to ganger om

Mange barnehagevirksomheter

mange ulike og til dels store og vanskelige

dagen. Enkelte steder også et varmt

sliter med å etablere en

oppgaver ut i fra de ressurser de har i form

måltid én til tre ganger per uke.

internkontroll som både dekker

av tid, penger og personell. Ingen liker å bli

Noen få bakte brød selv hver morgen

forskriftens krav og som er praktisk i

eller hadde varmmat hver dag.

bruk. Der kosthold og aktivitet ikke

kritisert, å måtte påta seg mer jobb eller å endre rutiner. Dessuten er det ikke bare

− Sukker er på vei ut.

er definert som innsatsområder og

de ansatte som avgjør hva barna spiser

Sukkerholdig pålegg var lite brukt.

med egne mål for virksomheten,

og drikker mens de er i barnehagen; selv

Yoghurter med (relativt) lavt

og det ikke er nedsatt skriftlig hva

om barnehagen kan ha retningslinjer for

sukkerinnhold velges. Lite kjeks og

slags mat og drikke barnehagen

hva slags kosthold som er ønskelig, følger

saft. Sjelden kos med kakao, vafler

skal servere og hva det er ønskelig

ikke nødvendigvis alle foresatte opp .

og boller, mange bursdagsfeiringer

at barna har med i matpakken, er

Tilsynsmyndigheten var derfor bevisst på å

uten kake. Vann er tørstedrikk og

det også større mangler hva angår

ikke bli oppfattet som bedrevitende eller underkjennende i forhold til de ansattes kompetanse og arbeid.

Videre var man overbevist om at det

brukes også ofte til måltid. − Barnehagene er generelt flinke til å tilby og servere frukt, men mindre

gjennomføring og helhet. − Ressurser: • Tilgjengelige matvarer

flinke til å servere grønt.

(matbudsjett).

allerede var etablert mange bra kostholds-

Frukttilbudet varierer med

Det kan være vanskelig å velge

vaner i barnehagene siden viktigheten av

sesongen. Vaner for bruk av

mellom å servere sunn mat sjelden

måltidets hensikt, innhold og rammer også

grønsaker og fantasi rundt

fremfor ”usunn” mat oftere.

er en del av barnehagelovgivningen.

tilberedning og servering av grønt

For enkelte virksomheter, særlig

er på langt nær så bra som for frukt.

kommunale, kan dessuten

Tilsynet ble derfor gjennomført som kartlegging og veiledning gjennom

innkjøpsavtaler stikke kjepper

dialog med styrer for å motivere til

I det store og det hele sammenfalt disse

i hjulene for å kjøpe inn en

videre arbeid med mat i barnehagen.

funnene med resultatene fra ”Mat og

matvare der den er billigst.

Målet var å få til flere små, men viktige

måltider i barnehagen” .

skritt mot et sunnere kosthold og bedre

• Egnet kjøkken- og serveringsområde

matvaner gjennom bruk av mer og oftere

Hva syntes å være de underliggende

(vedlikeholdsbudsjett).

frukt og grønt, og alltid vann som tørste-

årsakene til de store forskjellene i

De fleste barnehager har et

drikk. På denne måten vil man kunne redu-

matframbudet? Jo:

kjøkken, men kjøkkenet har ikke

sere sukkerandelen og øke fiberinnholdet i kosten, og kanskje også redusere inntaket av matvarer med (mettet) fett .

Undersøkelsene rundt § 11 om måltid

blitt vedlikeholdt i forhold til − Styrers holdning til verdien av måltidene i barnehagen og vilje til å se at pedagogiske opplegg også kan

ønsket aktivitet. Mange kjøkken er heller ikke tilpasset at man kan ha med barn i matlagingen.

ga følgende funn angående tilstanden

ha helsefremmende innhold.

ved kostholdet i barnehagene:

Det er store ulikheter blant både

hendene (lønnsbudsjett).

styrere og assistenter når det

Husmor eller kjøkkenassistent

− Store forskjeller i tilbud og

• Nok hender og ”de rette”

gjelder kompetanse om kosthold.

er stillinger som sjelden finnes

gjennomføring.

Dersom styrer ikke selv ser verdien

i barnehager nå for tiden, i

Ved noen barnehager var det ikke

av å innarbeide sunne mat- og

hvert fall i de kommunale.

noe serveringstilbud, barna hadde

aktivitetsvaner fra barnsben av,

Dermed har fagkompetansen

med dobbel matpakke hjemmefra.

ligger ikke forholdene til rette for

på å lage sunn og velsmakende

at barnehagepersonalet utvikler og

mat med appetittvekkende

gjennomfører undervisningsopplegg

utseende forsvunnet. Mange

angående kosthold med en

styrere kvier seg for å sette de

helsefremmende hensikt.

ansatte til kjøkkenoppgaver da

Her inkluderes selvfølgelig ikke barn med spesielle diettbehov eller religiøst betinget kosthold.

Resultater fra kostholdsundersøkelsen ”Ungkost – kosthold blant 4-åringer”, IS-1067 fra Sosial- og helsedirektoratet, 2002, viser at det ennå er ønskelig med mindre (mettet) fett, mindre sukker og mer fiber gjennom mat og drikke.

en del ansatte ikke ser dette Spørreundersøkelse blant styrere og pedagogiske ledere, IS-1324 fra Sosialog helsedirektoratet, 2005.

som en arbeidsoppgave for barnehagepersonell. Noen steder

er antall ansatte så minimalt i

tilrettelegging for sunt kosthold, i

oppfølgingsbesøk med bruk av

forhold til antall barn at det ikke

de generelle bransjekravene som

”sukkerstand” og ”sukkerkalkulator”

er rom for at en person nå og da

må innfris for at en virksomhet skal

for å demonstrere sukkerinnholdet

kan utføre arbeid på kjøkkenet.

bli Miljøfyrtårn.

i mat- og drikkevarer som det er

− Barnehagene har blitt oppmuntret

vanlig å tilby barn. Eksempler på

Også disse funnene er til dels i overens-

til å danne egne nettverksgrupper

faglige ressurssider på nett ble vist

stemmelse med hovedtrekkene i ”Mat

hvor man kan utveksle idéer og

og materiell fra ”Mat i barnehagen”

og måltider i barnehagen”.

erfaringer, samt hente inn råd fra for

ble delt ut og gjennomgått med

eksempel helsestasjonen i bydelen,

styrerne. Målgruppen var både

Hva har så bydelshelsetjenesten gjort for å

bydelens folkehelsekonsulent, Helse-

barnehagepersonell og foresatte.

bidra til en forbedring av forholdene?

og velferdsetatens faggruppe for ernæring, eller andre.

− Styrerne har blitt oppfordret til

− Tilrettelegging og vedlikehold av

− Bydelsutvalget i Bydel St. Hanshaugen har blitt orientert om funnene fra tilsynsrunden høsten

fortsatt å ha økt fokus på mat i

kjøkken er et kontrollpunkt ved

2005 – våren 2006 og faglig-

barnehagen ved å trekke dette

tilsyn. Ved behov for utbedringer

medisinske anbefalinger for videre

inn i de pedagogiske oppleggene,

vedtas pålegg om retting av forhold

innsats og arbeid.

med henvisning til den nye

og virksomhetens godkjenning etter

rammeplanforskriften.

forskriften trekkes tilbake. Blant

Barnehagene er nå selvdrevne i videre

− Alle virksomheter i Oslo kommune

kravene som må imøtekommes for

arbeid med og utvikling av innsats mot

skal miljøsertifiseres. Bydel St.

å bli miljøsertifisert er godkjenning

kosthold og andre folkehelseområder,

Hanshaugen har valgt ordningen

av kjøkken fra Mattilsynet og

men bydelshelsetjenesten følger dem

Miljøfyrtårn for sine tjenestesteder.

godkjenning av barnehagen fra

opp med fortsatt veiledning i kosthold

bydelsoverlegen.

under tilsyn.

Bydelen har føyd til et eget femte punkt om folkehelse, herunder

Sukkerinnhold yoghurt.

− Alle barnehagene har fått et

Sukkerinnhold mariekjeks.

Sukkerinnhold cola og saft.

Måling av muggsoppforekomster og tolkning av analyseresultater Av Bente Hornnæs, Halden felles bedriftshelsetjeneste

Muggsopp i innemiljøet har fått økt fokus i nyere tid, men det har opprinnelig en lang historie.

Man kan faktisk gå helt tilbake i det gamle testamentet og finne litteratur om muggsopp i bygg: Tredje Mosebok (kap.14 v.35-48) 35. da skal den som eier huset, gå

10

har kommet spedalskhet i huset.

36. Så skal presten la huset rydde,

og melde det til presten og si:

før han selv kommer for å se

Det ser ut for meg som om det

på flekkene, så ikke alt som er i

huset, skal bli urent: og deretter skal han komme og se på huset.

37. Dersom han da, når han ser på flekkene, finner at flekkene

på husets vegger viser seg som grønnlige eller rødlige fordypninger som synes å ligge dypere enn veggen, 38. Da skal han gå ut av huset til husets dør, og han skal stenge huset og holde det tillåst i 7 dager.

39. Den syvende dagen skal presten komme igjen og når han ser på det og finner at flekkene har bredt seg ut på husets vegger, 40. Da skal han la de stener som flekkene er på, brytes ut og kastes utenfor byen, på et urent sted.

41. Deretter skal huset skrapes innvendig rundt omkring og det støv som er skrapet av, skal kastes utenfor byen, på et urent sted.

42. Så skal de ta andre stener og

Foto: Bente Hornnæs Nå finnes det imidlertid andre og langt

av astma. Når man skal kartlegge even-

sette dem inn istedenfor de

mer moderne metoder for både å kart-

tuelle muggsoppforekomster er det,

gamle stener, og de skal bryte

legge muggsopp og sanere muggsopp-

som i gamle moseboks tid, fortsatt nesa

nytt ler og overstryke huset med.

forekomster. Årsaken til at man under-

og øyne som er de beste redskapene.

43. Bryter flekkene ut igjen etter

søker eventuell forekomst av muggsopp

Kommer man over slike situasjoner

at stenene er tatt ut og huset

er at det er en statistisk sammenheng

som på dette bildet, behøver man ikke å

skrapet og overstrøket,

mellom høy fuktighet, fuktskader og

måle muggsoppforekomster. Man både

44. Da skal presten komme og se

mugglukt i bygg OG økt hyppighet av

ser og lukter at den er der. Men i noen

på det, og dersom han finner

luftveisinfeksjoner, økt hyppighet av

tilfeller ser man ikke fuktforekomster

at flekkene har bredt seg ut

allergiske reaksjoner og økt hyppighet

eller muggsopp, men man opplever

på huset, da er det ondartet spedalskhet på huset; det er urent.

45. Og da skal de rive huset ned, både stener og treverk og alt leret, og føre det utenfor byen, til et urent sted.

46. Den som går inn i huset hele den tiden det holdes tillåst, skal være uren til om aftenen, 47. Og den som ligger i huset skal tvette sine klær, og den som eter i huset, skal tvette sine klær.

48. Men dersom presten, når han kommer og ser det, finner at flekkene ikke har bredt seg ut på huset etter at det har blitt overstrøket, da skal han si at huset er rent, da er ondet borte.

Foto: Bente Hornnæs

11

at det er noe galt med inneklimaet.

bygget godt. Det kan være greit å få

måling utelukkende på luftmålinger.

Folk får ubehag eller blir syke, og man

en orientering om byggets historie før

Dette fordi luftmålinger i realiteten er

mistenker fuktskader. Da kan man til en

oppstart – er det noen kjente fukt-

øyeblikksmålinger er og da. En luftmå-

viss grad måle for å eventuelt eliminere

og lekkasjeskader, hva går inneklima-

ling neste dag, kan gi andre resultater.

eller stadfeste vekst av muggsopp. Det

klagene ut på, kjenner man lukt, ser

Når man foretar luftmålinger, måler man

er nok et faktum at enkelte byggeiere

man noe vekst og - i så fall - hvor. Et

det antall sporer som befinner seg i lufta

ikke stoler på annen dokumentasjon

protimeter kan benyttes til å avdekke

på måletidspunktet. Dette antallet er

enn rene tall, slik at det gjøres også

fuktforekomster i konstruksjoner. Man

avhengig av hvor mange sporer muggs-

kartlegginger der det er fullt synlige

måler da ledningsevnen i materialet.

oppen har avgitt, og om muggsoppen

fuktskader og vekst av muggsopp. Dette

Jo mer fukt, jo høyere ledningsevne.

ligger slik til at muggsoppsporene

kan forsvares i de sammenhenger man

Resultatene vises på en skala på appa-

frigis i de områdene målingen foregår.

er usikre på omfanget og utbredelsen

ratet. De mer avanserte protimeterne

Sporene kan ikke trenge gjennom tette

av muggsoppveksten, ellers bør disse

kan også avdekke fukt bak en overflate,

membraner, derfor kan man oppleve å

ressursene heller gå rett til utbedring

ved å stryke apparatet langs overflaten.

ikke få utslag på målinger i bygg hvor

av fuktskadene.

Et termografisk kamera kan avdekke

det er skjult muggsoppangrep. I tillegg

Skal man gjøre en muggsoppkart-

eventuelle lekkasjer og kuldebroer i et

til visuelle observasjoner, bør luftmå-

legging, er det en fordel å ta med noe

bygg. Disse stedene er kritiske steder i

lingene suppleres overflaterprøver og

verktøy sammen med måleutstyret.

forhold til fukt.

materialprøver. Ved overflateprøver

Lommelykt, kamera, kniv, drill, brekk-

Skal man måle forekomsten av

trykkes strips eller agarplater over

jern, hammer, skrujern og lignende

muggsopp, er bruk av en luftsamler

flater med mistanke om muggsopp-

kan være nyttig å ha. Det er ofte

en vel egnet metode. Disse apparatene

vekst. Dette dyrkes på samme måte

mørke rom man skal undersøke, og

fungerer som små støvsugere. Det er

som agarskålene til luftmålinger. For

da er en god lommelykt og et godt

et lite lokk på hodet av luftsamleren,

materialprøver løses biter av materialer

kamera uunnværlig. I noen tilfeller ses

og dette lokket er perforert med en

opp i væske som såes på agar og dyrkes

muggsoppveksten bedre på en digital

bestemt mengde hull. Lokket kan skrus

i varmeskap på samme vis som luftprø-

kameraskjerm enn ved det blotte øye.

av og man plasserer en agarskål med

vene og overflateprøvene.

Skal man kartlegge fukt- og muggsopp-

medium egnet for muggsoppvekst i

Når man foretar luftmålinger, må

forekomster, kan det være nødvendig

en festeanretning på luftsamleren. Så

man ta en referanseprøve utendørs.

å ta materialprøve og å komme bak

skrus lokket på. Når man gjennomfører

Oppveksten på agarskålene fra innen-

vegg- og takplater samt ned i gulv-

målingen suges det en bestemt mengde

dørs målinger vurderes opp mot utere-

konstruksjoner. Allier deg med byggets

luft i en bestemt hastighet gjennom det

feransen. Det skal ikke være høyere fore-

vaktmester eller en annen som kjenner

perforerte lokket og inn på agarskålen.

komster innendørs enn utendørs, og

Eventuelle muggsoppsporer i luften som

artene skal være sammenfallende. Høyere

suges inn avsettes da på agarskålen.

antall eller avvikende typer muggsopp-

Luftmengden settes etter en vurde-

arter i forhold til utereferansen betyr at

ring fra værforhold og årstider. Er det

fuktforhold innendørs har gitt enkelte

fuktig vær og gunstige værforhold for

arter bedre betingelser for vekst enn

muggsoppvekst, brukes det mindre luft

normalt. Anbefalte faglige normer for

enn ved tørrere værforhold. Dette fordi

inneklima sier at synlig muggsoppvekst

nivået med muggsoppsporer i luften

eller mugglukt ikke skal forekomme.

svinger med temperaturen og luftfuk-

Normen sier ikke noe om antall eller arter

tigheten. Ved gunstige vekstforhold, er

– hva som er ”mye” muggsoppvekst eller

antall muggsoppsporer høyere. Derfor

hvilken art som er ”ille”.

Luftsamler for muggsoppkartlegginger Foto: Telelab AS

12

må man justere luftmengdene slik at

Funn av muggsopp i bygninger utløser

man ikke suger inn så mange muggsopp-

behov for sanering i større eller mindre

sporer at agarskålene blir overdekt av

grad. Først og fremst må kilden til fukt

muggsoppvekst. Agarskålene dyrkes så i

elimineres. Fukt og muggsoppforekom-

varmeskap i 5-7 dager før de analyseres

ster i en del av bygget, kan påvirke inne-

for muggsopp.

klima i andre deler av bygget. Derfor

Man kan imidlertid ikke basere en

skal det ikke forekomme muggsoppvekst

i noen deler av et bygg, heller ikke i kjellere eller loft, selv om de ikke brukes som oppholdsrom. Dersom muggsoppen har funnet grobunn i porøse materialer som tapet, gips, trefiberplater, støvpartikler i isolasjon og lignende, må disse materialene i sin helhet fjernes.

Det er tilnærmet umulig å rengjøre denne type materialer for muggsopp.

Det er ikke tilfredsstillende å kun tørke ut fukt-og muggsoppforekomstene. De vil fremdeles kunne avgi stoffer som kan gi negativ innvirkning på helsen. Harde flater og bærende elementer pusses ned og vaskes med muggsoppdrepende midler. De som utfører saneringsarbeidet må ha egnet verneutstyr, og lokalene som utbedres må avskjermes fra de øvrige lokalene i bygget og alt må vaskes ned etter sanering. Det man kan oppleve er at relevante tiltak for å bekjempe fukt-og muggsoppskader i et bygg kan være betydelig mer omfattende ut fra et helsemessig synspunkt enn det som kreves ut fra et bygningsteknisk synspunkt.

Foto: Telelab AS

Annonsér i

Stillingsannonser Salg av produkter, tjenester mm.

Kunngjøringer Send e-post til fmh@fmh.no for annonser i tidsskriftet

13

Folkehelseprisen 2007 Styret i Forum for miljø og helse har vedtatt å gi Folkehelseprisen 2007 til assisterende direktør i Statens helsetilsyn, Geir Sverre Braut.

Prisen blir gitt for fortjenestefullt arbeid innen helserelatert miljøarbeid: • for idéer og resultater som i miljøhygienisk sammenheng har positiv betydning for folkehelsen • for styrking av tverrfaglighet og teamarbeid innenfor og utenfor helsevesenet Prisen tildeles for fremragende innsats for å dyktiggjøre andre til å bedre folkehelsen.

Under utdelingen 22.05.07 uttalte Svein Rønsen på vegne av styret for Forum for miljø og helse: Geir Sverre Braut har vært en ruvende skikkelse i norsk helsetjeneste i mange år. Men han har ruvet på en stillferdig måte. Han har stor innflytelse på grunn av sin kompetanse, ikke på grunn av spisse albuer.

I et festskrift til assisterende fylkeslege Torill Hagerup Jenssen skrev Geir Sverre

lukkast i si utvikling og i sitt arbeid, utan

at du har mye detaljkunnskap legger du

Braut i 2004 en artikkel som heter ”Dei

at ein sjølv kjenner seg mindre verdt av

vekt på helheten. I foredrag om snevre

brennande hjarta - kunsten å brenne utan

den grunn.”

temaer innen miljørettet helsevern kan

å brenne seg ut”. Jeg tillater meg å ta noen linjer ut av helheten:

Kunsten å få andre til å lykkes i sin

du finne på å minne om at det vi arbeider

utvikling og sitt arbeid kan du, Geir Sverre.

med skal gagne hele mennesker, og i et

”I møte med folk som ikkje brenn, er

Det er betegnende at da tidsskriftet

intervju da du ble utnevnt som assisterende

det likevel stundom slik at ein må justere

”Helsesøster” trykket et intervju med deg i

helsedirektør i 2002 uttrykte du et ønske

ned sin eigen glød noko dersom ein vil nå

januar i år, ble det plassert under vignetten

om at helsepersonellet som mennesker,

fram, då er poenget at den som brenn,

”Inspirasjon i hverdagen - helsekilder”.

og helsetjenesten som system, må være

må opne opp for at andre også skal få lov

Kunsten å brenne uten å brenne seg ut

tydelige på at vi er i stand til å verne om

til å gløde, få lov til å visa seg fram. Den

må du åpenbart også beherske. Gjennom

det sårbare i menneskelivet. Du har et

som vanlegvis brenn, må då finne seg i å

et utall av artikler og foredrag har du i en

bevisst verdigrunnlag, og i medisinsk-

dempe blusset på eiga lampe slik at det

årrekke formidlet av din brede og dype

faglige foredrag siterer du gjerne både

veike lyset frå gloa som treng oksygen

kunnskap og bidratt til å dyktiggjøre andre

filosofer og Bibelen.

får kome fram. Då blir verkeleg djupe

på flere helserelaterte og miljørelaterte

Folkehelseprisen 2007 går til en

menneskelege eigenskapar sette på prøve.

felter. Forum for miljø og helse har i stor

person vi setter høyt som fagperson,

Den som ikkje er i stand til å sjå sitt eige

grad nytt godt av din kompetanse og

formidler og medmenneske.

verd, uavhengig av gjerningar og iver, vil

din formidlingsevne, blant annet ved at

kanskje ikkje makte å trø tilbake medan

du har skrevet i nesten hvert nummer

andre får brenne. Det er ein stor kunst

av tidsskriftet vårt, ”Miljø og Helse”. Du

både for klinikaren, leiaren og kollegaen

er analytisk og kreativ. Du har en impo-

å vere den katalysatoren som gjer at andre

nerende arbeidskapasitet. Til tross for

14

Gratulerer!

Du kan lese mer om Geir Sverre Braut på wikipedia.no.

Fra Ålesund til Wien Av Øystein Solevåg

I Wien stod barn, miljø og helse i fokus i juni. Europaavdelingen av WHO har de siste 20 årene ledet en prosess for å få både miljøsektoren og helsesektoren til å se på miljø- og helseutfordringene. Både ulike miljøfaktorer som virker inn på folkehelsa, ulike samfunnssektorers betydning, konsekvensene for ulike befolkningsgrupper og verktøy og virkemidler i miljø- og helsearbeidet blir gjennomgått i denne prosessen. Hvert femte år gjennomføres det en europeisk ministerkonferanse om miljø og helse der man gjør opp status og prioriterer arbeidet framover. faktorer. Tiltakene som bør settes i verk retter seg delvis mot husholdningene, det viktigste tiltaket her er bruk av renere brensler i oppvarming og matlaging, og mot kommune og stat.

De viktigste tiltakene på samfunnsnivå er trygg vannforsyning og lavere luftforurensning.

WHO presenterte også en egen oversikt over barns miljø og helse i Europa, basert på 26 utvalgte indikatorer. WHO har valgt ut fire satsningsområder for arbeidet med barn, miljø og helse, og indikatorene er valgt ut fra dette.

Satsningsområdene er: • Sikre trygg vannforsyning og

Foto: Christine Rørvik

sanitære forhold for alle barn og unge.

Den forrige ministerkonferansen var i

WHO-konferansen

Budapest i 2004, den neste er i Roma i 2009.

På WHO-konferansen deltok om lag

I juni ble det gjennomført en ”undervegs-

300 delegater fra 50 europeiske land,

konferanse” i Wien. Ministerkonferansen

frivillige organisasjoner, internasjonale

i Budapest bestemte at hovedfokus for

organisasjoner og næringslivet. Det var

arbeidet skal være barn, miljø og helse,

også en egen ungdomskonferanse.

• Forebygge skader og ulykker og fremme fysisk aktivitet.

• Sikre at barn og unge har ren luft inne og ute.

• Beskytte barn, unge og gravide mot helse- og miljøfarlige stoffer,

og dette var derfor det viktigste temaet i

De ulike landene rapporterte om

Wien, men det ble også brukt noe tid på

sitt arbeid på feltet. WHO lanserte en

støy og andre miljøfarer.

å diskutere helseeffektene av menneske-

rapport om miljøtruslenes innvirkning

Pris til Ålesund

skapte klimaendringer.

på folks helse. Rapporten fokuserer

På WHO-konferansen ble det også

Gjennom det internasjonale nett-

på potensialet for forebygging, og

delt ut priser til gode eksempler på

verket til Forum for miljø og helse blir vi

WHO anslår at ved å ta i bruk kjente,

miljø- og helsetiltak rettet mot barn

involvert i denne typen prosesser. Siden

utprøvde miljø- og helsetiltak bør

og unge. Det ble delt ut priser på

jeg også har vært involvert i arbeidet

det være mulig å redusere antallet

hvert av de fire satsningsområdene

med å lage en norsk Strategi for barn

miljørelaterte dødsfall i Europa med

over. I tillegg ble det delt ut priser

og unges miljø og helse, fikk jeg mulig-

om lag 20 prosent, globalt bør det

for ”Youth participation” og en spesi-

heten til å representere Forumet i Wien.

være mulig å forebygge 13 millioner

alpris. Det var over 100 påmeldte

I forkant av WHO-konferansen var det

dødsfall med å satse på miljø og helse.

prosjekter fra 32 land.

en egen fagkonferanse, så det faglige

WHO anslår at 7 500 mennesker i

utbyttet for min del stort.

Norge årlig dør som følge av miljø-

15

nasjonal målestokk, likevel er det vist at spedbarnsdødeligheten er høyere blant barn av foreldre med lavere sosioøkonomisk status sammenliknet med barn av foreldre med høyere sosioøkonomisk status.

Det pågår en diskusjon i helsefagmiljøene om barns aktivitetsnivå og vekt. Mye tyder på at barn og unge er mindre fysisk aktive enn før. Norske barn og ungdom i alderen 11-16 år sitter stille og ser på TV, PC eller gjør lekser i gjennomsnitt 40 timer per uke utenom skoletid. Målinger blant barn og ungdom i alderen 9 og 15 år i Oslo viser en gjennomsnittlig reduksjon i fysisk form på ca 12 % i perioden 1980-2000.

Den største reduksjonen ses blant de yngste barna. I Oslo har 9-åringer av begge kjønn og 15-årige gutter hatt

Miljøvernministeren og Helseministeren for Østerrike deler ut diplom til Christine Rørvik fra Ålesund kommune. Foto: Øystein Solevåg

en vektøkning på 3 kg siden 1975, og 15-årige jenter har blitt ca 2 kg tyngre i samme periode. Hver femte 8- og 12-

”Ålesund Grønn barneby for alle” vant

en stolt prosjektleder Christine Rørvik

åring i Oslo er overvektige. Nasjonale tall

både pris for barns medvirkning og

som tok i mot prisene.

mangler, og det må presiseres at vi kan

spesialprisen. Grønn barneby er en

ikke slå fast om det er endringer i ener-

satsing fra Miljøagentene (som tidli-

Etterord

giinntak eller energiforbruket som har

gere het Blekkulfs miljødetektiver). I

Når dette skrives, har det nettopp vært

forårsaket vektøkningen. Trolig er det

2007 har Ålesund kommune tatt over

en valgkamp der barn og unges miljø

en kombinasjon av begge forhold.

stafetten fra Tromsø, og er nå Grønn

og helse knapt har kommet i fokus. Vi

Som småbarnsforeldre opplever vi ofte

barneby. En Grønn barneby må oppfylle

har det jo så bra her i landet, deltar vi

denne diskusjonen som veldig individfo-

åtte krav:

bare på internasjonale konferanser for

kusert. Hvorfor sender vi ikke barna ut

å fortelle andre det?

for å leke? Barn som leker ute i naturen

1. Barn har rett til ren luft

Norske barn (og trolig også våre

får bedre koordinasjon, muskelstyrke og

2. Barn har rett til rent vann

eldre…) er blant de friskeste i verden.

balanse enn barn som leker på tradisjo-

3. Barn har rett til ren natur

Det er lav spedbarnsdødelighet i vårt

nelle og bearbeidede lekeplasser. Naturen

4. Barn har rett til grøntområder

land, og små barn er sjelden alvorlig

gir andre utfordringer både motorisk og

syke. Norsk ungdom er fysisk friske og

sanselig enn det de møter i barnehagen,

5. Barn har rett til å klatre i trær

bruker lite helsetjenester. Allikevel blir

på lekeplassen eller i skolegården.

6. Barn har rett til trygge sykkelstier

noen barn syke og et lite antall dør.

Det er her vårt fagfelt kommer inn.

7. Barn har rett til å oppleve

En del ungdom, særlig jenter, oppgir

Kvaliteter i det fysiske miljøet påvirker

symptomer som kan tyde på psykiske

fysisk aktivitet. Kort avstand og god tilgjen-

plager. En regner med at ca. 8 % av alle

gelighet til natur og rekreasjonsområder

barn har så alvorlige psykiske plager at

betyr mye for folks utøvelse av fysisk akti-

rundt seg

naturgleder slik mor og far gjorde 8. Barn har rett til grønne barnehager og grønne skoler

de er behandlingstrengende. Sykdom

vitet og friluftsliv. Bolignære grøntområder

Ålesund har lagt opp en rekke prosjekter

og død skyldes som regel et samspill

og lekeplasser er viktig for at barn og unge

for å finne ut hvordan barn i Ålesund

mellom påvirkning av kjemiske, fysiske,

skal kunne utfolde seg trygt. For barn og

ønsker at byen skal bli, i tillegg har

sosiale, genetiske og andre biologiske

unge er nærmiljøet den viktigste arenaen

Barnas bystyre blitt etablert som en

faktorer. Spedbarnsdødeligheten i

for fysisk aktivitet. Dersom et grøntområde

del av denne satsingen. Det var derfor

Norge er svært lav i historisk og inter-

ligger mer enn 500 meter fra boligen,

16

synker bruken med 56 %. Hverdagsparken

at tendensen har fortsatt også etter 2002,

Siden de fleste foreldre legger stor

bør derfor ligge maksimalt 300 meter

siden byggeaktiviteten bare har økt.

vekt på å sørge for at antallet barneu-

unna i gangavstand eller 7-8 minutter i

Samtidig reduseres også andelen åpent

lykker synker, har resultatet blitt en ønsket

tid. Nærhet til naturområder har også

areal i tettstedene. I perioden 1999-2004

og planlagt utvikling der det å legge til

betydning for barnehagen og skolen som

forsvant 12,4 % av de åpne arealene. Det

rette for økt personbiltransport har vært

leke- og læringsarena.

er også nyttig å huske på at mellom 1975

høyere prioritert enn å legge til rette for barns lek og fysiske aktivitet.

Da er det faktisk ganske overraskende

og 2005, altså fra et tidspunkt da mange

å lese at arealer brukt til rekreasjon og

av dagens foreldre ble sendt ut for å leke,

Det er altså gode grunner til å enga-

lek i byer og tettsteder ble redusert med

så har antallet personbiler i Norge blitt

sjere seg ”Helse i plan”-arbeidet til

7 prosent fra 1999 – 2002. Det sannsynlig

doblet, og bilene kjører lenger enn før.

Forum for miljø og helse framover.

Nytt frå verdslitteraturen Av Geir Sverre Braut, Statens helsetilsyn og Høgskolen Stord/Haugesund

Aldersskilnader i folk sitt verdigrunnlag – har det noko å seie for miljøretta helsevern?

Det er kanskje litt på kanten å omtale ei

grunn at nye verdiar kjem i fokus etter

prinsipielle forklåringsmodellane som

norsk masteroppgåve under overskrifta

kvart som ein kjem over i nye livsfasar;

er den sterkaste. Forfattaren vel sjølv å

”Nytt frå verdslitteraturen”, men eg tek

barn har andre verdiar enn ungdom,

leggje til grunn at begge modellane er

sjansen. Nils Petter Stand har gitt ut ein

som igjen har andre verdiar enn unge

gyldige. Og det er kanskje det dei av oss

omarbeidd versjon av masteroppgåva

vaksne osv. Generasjonsforklåringa legg

som ivrar for miljøretta helsevern skal

si i rapportserien til Norsk institutt for

til grunn at ein dreg med seg og even-

håpe på! Vi lever i ei tid med aukande

forsking om oppveks, velferd og aldring

tuelt justerer på verdiane sine i takt med

individuell orientering. Det er på mange

(1). Arbeidet handlar om aldersskilnader

at ein utviklar seg saman med andre av

måtar i strid med dei ideala som grup-

i synet på verdiar. Grunnlagsdata for

sin eigen generasjon (”kohorteffekt”).

peretta helsefremjande arbeid irekna

undersøkinga har Strand henta frå ein

Til dømes dei som var miljøvernarar i

miljøretta helsevern legg til grunn.

stor, landsomfattande studie av ulike

1970-åra er notidas miljøbyråkratar.

Skal vi lukkast i dette arbeidet treng vi

sider ved levekår og livsperspektiv hjå

Forfattaren påviser kanskje ikkje så

nye generasjonar som har lært seg til

personar i Noreg i andre halvdelen av

overraskande ganske store skilnader i

å ta omsyn til miljøet alt i barnehagen

livet; det vil seie dei over 40 år. Det er

verdiorientering mellom ulike årsklassar.

(”generasjonseffekten”) samstundes

ei spørjeundersøking gjennomført i

Eldre aldersgrupper verdset tradisjonar,

med at dei får ei viss verdikonservativ

2002 og 2003. Ein del av spørsmåla i

tryggleik og likskap høgare enn yngre.

livshaldning med etter kvart dei veks

den skriftlege delen av undersøkinga

Dei yngre legg meir vekt på sjølvreali-

til i alder (”livsfaseeffekten”).

handla om folk si verdiorientering. Eg

sering, nyting og uavhengigheit. Dei er

skal ikkje seie meir om metoden som er

også meir viljuge til endringar. Dette er

Litteratur:

nytta. Interesserte kan finne det sjølv

kanskje ikkje uventa, men meir spen-

1. Strand NP. Verdier på

i teksten.

ning ligg det i funnet om at aukande

vandring. Aldersforskjeller i

Forfattaren seier at dersom det eksis-

utdanning også aukar skilnadene når

verdisyn blant middelaldrende

terer skilnader i verdisyn mellom ulike

det gjeld vilje til endring eller ønskje

og eldre. NOVA-rapport

aldersgrupper så kan det prinsipielt sett

om å bevare det eksisterande!

15/07. Oslo: NOVA,

skuldast ein av to forklåringsmodellar:

Sidan denne studien ikkje følgjer

livsfaseforklåring eller generasjons-

personar over tid, kan den knapt ventast

forklåring. Livsfaseforklåringa legg til

å gje eit svar på kva for ein av dei to

2007. (http://www.nova. no/asset/2723/1/2723_1.pdf)

17

Fukt og muggsopp i innemiljøet – helsekonsekvenser

Av Rune Becher, Kirsten E. Rakkestad, Berit Granum og Jan Hongslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt, Divisjon for miljømedisin Flere befolkningsundersøkelser har vist en sammenheng mellom fuktproblemer i bygg og økt forekomst av luftveisplager, hovedsakelig hoste, piping i brystet og i noe mindre grad astma hos beboerne. Det mangler imidlertid nok kunnskap om hva det er ved fuktskader som gir helseeffekter. Uten en biologisk årsak som kan forklare funnene svekkes utsagnskraften i dataene fra befolkningsundersøkelsene.

Flere mulige virkningsmekanismer er blitt

være av stor betydning for individer

som følge av yrkesmessig inhalasjon av

foreslått. Fuktighet og fuktskader kan

med muggsoppallergi.

svært store mengder allergener (nivåer

gi gode vekstvilkår for biologisk foru-

Den vanligste formen for overføl-

langt over det man kan forvente å finne

rensning som husstøvmidd, muggsopp

somhet overfor muggsopp er en såkalt

og bakterier. De senere årene har det

IgE-mediert allergisk reaksjon mot inha-

særlig blitt fokusert på muggsopp og

lerte muggsoppallergener som kan føre

Infeksjoner

muggsoppsporer som mulig årsak til

til allergisk astma eller allergisk betinget

Eksponering for muggsopp innendørs

helseplager i inneklimasammenheng.

i vanlig inneklimasammenheng).

irritasjon av neseslimhinnen (allergisk

innebærer normalt ingen risiko for

Tre forhold er trukket frem som mulige

rinitt). Personer med muggsoppallergi

utvikling av soppinfeksjoner (mykoser)

mekanismer for helseeffekter knyttet

er ofte atopikere, dvs. personer som

unntatt for personer med alvorlig

til muggsopp. Muggsopp inneholder

er arvelig disponert, og dermed har

immunsvikt (langtkommen AIDS,

komponenter (allergener) som kan gi

større risiko for å utvikle sykdommer

kreftpasienter på intensiv kjemoterapi,

allergiske reaksjoner. Muggsopp kan

som allergisk astma, rinitt eller atopisk

leukemipasienter, og transplantasjons-

også danne spesifikke muggsoppgifter

eksem. Det er anslått at en fjerdedel

pasienter). I disse tilfellene er bekym-

(mykotoksiner) og slike gifter kan teore-

av de atopiske individene vil ha IgE-

ringen først og fremst knyttet til den

tisk tenkes å kunne forårsake negative

antistoffer mot vanlige inhalerbare

mest akutte sykdomsfasen under et

helseeffekter. Videre kan muggsopp i

muggsoppallergener. Halvparten av

sykehusopphold.

enkelte situasjoner forårsake soppinfek-

disse igjen (i størrelsesorden noen få

sjoner. I det følgende skal vi gå gjennom

prosent av befolkningen, basert på data

Toksiske reaksjoner

disse tre mekanismene for derved å

fra USA) antas en eller annen gang å

De fleste rapporter om ikke-allergisk

belyse mulighetene for om muggsopp

kunne oppleve allergiske symptomer

sykdom relatert til muggsopp involverer

eksponering i inneklimasammenheng

knyttet til muggsoppeksponering. De

enkeltpersoner eller kun et lite antall

kan gi uønskede helseeffekter.

fleste av disse personene vil oppleve

personer. Større epidemiologiske under-

irritasjon i neseslimhinnen (allergisk

søkelser av personer i muggkoloniserte

Allergiske reaksjoner

rinitt). I Norge påvises muggsoppallergi

bygninger er basert på selvrapporterte

Muggsopp produserer sporer som kan

imidlertid relativt sjelden. Om dette

symptomer. Det foreligger ikke objektive

fremme allergiske reaksjoner. Sporene

skyldes at få individer faktisk er aller-

funn som kan dokumentere at personer

som frigjøres er små og vil lett kunne

giske, eller at allergitestene ikke er gode

med symptomer faktisk er eksponert

pustes inn. Muggsopp påvises normalt i

nok, er uvisst.

for høyere nivåer av muggsopp enn

lufta både ute og inne og for utemiljøet

I noen tilfeller kan inhalasjon av

er det store sesongvariasjoner. På befol-

muggsoppallergener føre til en respons

En god del av bekymringen rundt

kningsnivå bidrar utelufteksponering

som skyldes en betydelig forhøyet

muggsopp i innemiljøer er trolig forår-

for muggsoppsporer sannsynligvis mer

produksjon av IgG-antistoffer mot de

saket av mistanken om at innånding av

til luftveisallergi enn sporer fra kolonier

inhalerte proteinene. Dette gir en intens

mykotoksiner kan forårsake ulike symp-

innendørs. Sporer fra muggsopp som

lokal immunreaksjon og lungebeten-

tomer. En del mykotoksiner er i ekspe-

får vekstvilkår innendørs kan imidlertid

nelse. Slike responser opptrer oftest

rimentelle studier vist å kunne påvirke

18

symptomfrie personer.

biologiske systemer på forskjellige måter.

toksiske for mennesker. Basert på dyre-

Selv om avgjørende data mangler

For vurderingen av den helsemessige

forsøk kan man gjøre beregninger for

kan man ikke fullstendig utelukke at

betydningen av mykotoksiner er det

å anslå hvilke mengder som kan være

muggsopp kan gi lungeblødning hos

viktig å være klar over at toksin-mengden

relevante for sykdomsutvikling og

enkelte følsomme individer, slik som

og -typene samt dannelsen av sporer kan

deretter vurdere om det er tenkelig

spedbarn. S. chartarum kan under visse

variere betydelig med vekstbetingelsene.

at slike mengder vil kunne innåndes i

betingelser produsere et mykotoksin kalt

Mykotoksinene er i liten grad flyktige.

inneklimasammenheng.

stachylysin og som i dyreforsøk er vist å

Inhalasjonseksponering for mykotoksiner

Rotter som er mer følsomme enn mus

kunne skade karvegger. S. chartarum er

krever at det dannes små vanndråper

og hamster dør ikke etter eksponering

relativt vidt utbredt mens lungeblødninger

(aerosoler) med soppfragmenter eller

i 10 min for opp til 1 mg T-2 toksin/m3

er relativt sjelden. Det har vært antydet at

sporer. Når det gjelder eksponering via

fra Fusarium muggsopp. Da mengden

risikoen for lungeblødninger øker der S.

hud, så tas ikke mykotoksinene opp

T-2 toksin per spore ikke er kjent vet

chartarum produserer stachylysin. Dersom

gjennom huden men lokal irritasjon

man ikke hvor mange sporer som trengs

man i et større materiale hadde kunnet

kan forekomme dersom man er i kontakt

for få slike mengder T-2 toksin. Som en

undersøke bare de eksponeringssitua-

med store mengder muggsopp eller

grov sammenligning kan det nevnes

sjoner der det virkelig produseres stac-

muggsoppkontaminerte materialer.

at for Satratoksin H, et mykotoksin fra

hylysin, kunne kanskje en sammenheng

De fleste forgiftninger med myko-

Stachybotrys chartarum, har man anslått

underbygges. Sannsynligvis må også andre

toksiner skyldes inntak av muggsop-

at det finnes ca 1x10 -4 nanogram toksin

tilleggsfaktorer være tilstede uten at man

pinfisert mat. Akutte forgiftninger er

per spore slik at det vil kreves ca 10 milli-

har full oversikt over disse. I kjølvannet av

også sett i sammenheng med massiv

arder sporer/m3 for å oppnå en mengde

”Cleveland episoden” har helsemyndighe-

inhalasjonseksponering i landbruket

på 1 mg Satratoksin H/m .

tene i USA også fortsatt å undersøke om

for korn med høye konsentrasjoner

Stachybotrys chartarum

det kan være en sammenheng mellom

av sopp, glukaner (cellevegg kompo-

Særlig i USA har S. chartarum vakt

plutselig spedbarnsdød og oppvekst av

nenter), mykotoksiner, bakterier og

bekymring blant publikum når den

muggsopp i hjem med vannskader, men

endotoksiner (giftstoffer fra bakterier).

påvises i innemiljøer. Denne muggs-

det har foreløpig ikke kommet noen

I slike tilfeller kan effekter som lunge-

oppen produserer en type mykotoksiner

endelig konklusjon.

mykotoksikose og andre tilstander med

som i dyreforsøk er vist å hemme prote-

samlebetegnelsen ”Organic dust toxic

insyntesen og ha effekter på deler av

Risikoberegninger

syndrom” (ODTS) opptre. Det er ikke

immunforsvaret. En årsakssammenheng

I dyreforsøk ble S. chartarum sporer

dokumentert hvilken betydning myko-

mellom eksponering i inneklimasam-

deponert i nesehulen på mus eller i luft-

toksinene har i dette eksponerings-

menheng og helseeffekter er imidlertid

røret til rotter. Det ble vist at 3 millioner

bildet. Eksponeringsforhold forbundet

bare unntaksvis påvist med sikkerhet.

sporer/kg kroppsvekt var den høyeste

med ODTS er beskrevet som ”tåke av

En av hovedårsakene til at S. chartarum

dosen som ikke gav noen negativ effekt.

partikler” eller som ”en tykk støvsky

har fått såpass mye oppmerksomhet er

Høye doser (over 30 millioner sporer/kg

som tetner til inntil det ikke lenger er

at denne muggsoppen på begynnelsen

kroppsvekt) gav betennelser og blød-

mulig å se tvers over rommet”. Dette

av 90-tallet ble knyttet til helseutfall og

ninger fra lungene hos begge arter.

er ekstreme forhold som er uaktuelle i

dødsfall blant spedbarn etter en over-

Toksinnivåene (i disse forsøkene) er ikke

inneklimasammenheng.

svømmelse med påfølgende fuktskader

kjent. Fra disse forsøkene ble mengdene

3

og muggvekst i de rammede boligene i

med S. chartarum-sporer som ikke vil

Har mykotoksiner effekter på

Cleveland, Ohio. Helseutfall/dødsårsak ble

gi effekt hos mennesker ved 24 timers

mennesker ved eksponering i

beskrevet som lungeblødninger. I ettertid

kontinuerlig innånding beregnet til 2,1

inneklimasammenheng?

konkluderte to uavhengige gransknings-

millioner sporer/m3 for spedbarn, 6,6

For at eksponering for mykotoksiner

utvalg at det ikke kunne påvises noen

millioner sporer/m3 for barn og 15,3

skal gi en toksisk reaksjon, må konsen-

sikker sammenheng mellom S. chartarum

millioner sporer/m3 for voksne.

trasjon og varighet av eksponeringen

og lungeblødningene. Kritikken mot de

S. Chartarum sporer har også blitt

være tilstrekkelig til at en toksisk dose

publiserte studiene var særlig rettet mot

gitt i to forskjellige doser, to ganger

skal kunne nå relevante målceller (for

skjevheter og mangler ved rutinene for

i uken i tre uker (samlede doser var

eksempel luftveisceller). Det er per i

innsamling av muggprøver. S. chartarum

henholdsvis 2,8 x 105 og 2,8 x 107 sporer/

dag ikke mulig å angi eksakt hvilke

ble dessuten også påvist i en rekke boliger

kg) i dyreforsøk. Den lave dosen ga

mengder mykotoksiner som kan være

der det ikke forekom helseutfall.

mindre alvorlig betennelse uten blød-

19

ninger. Den høye dosen ga alvorlig

heller ikke avklart om dette gjelder

betennelse med blødninger i lungene.

også for andre muggsopparter.

Fra disse dyreforsøkene ble det beregnet at de laveste luftbårne sporekonsentra-

Oppsummering

sjoner som ikke skulle gi blødning hos

Muggsopper er vanlig forekommende

mennesker ved lengre tids eksponering,

og kan fremme allergiske reaksjoner.

var 9400 sporer/m3 for spedbarn, 29000

Både utendørs og innendørs muggsopp

sporer/m3 for barn og 68 000 sporer/m3

kan ha betydning for forekomst av

for voksne.

muggsoppallergi i befolkningen. Det

Selv om slike estimater er usikre

antas at noen få prosent av befolk-

ligger de betydelig over vanlig rappor-

ningen vil kunne oppleve allergiske

terte sporekonsentrasjoner i inne-

symptomer knyttet til muggsoppek-

miljøer. I en undersøkelse av 1717

sponering i løpet av livet.

bygninger og totalt 9 619 prøveta-

Noen muggsopper kan under visse

kinger ble det påvist S. chartarum i

forhold produsere mykotoksiner som

6 % av bygningene. Gjennomsnittlig

eksperimentelt er vist å kunne påvirke

sporekonsentrasjon var 12 sporer/m

3

levende celler og organismer via en

(95 % konfidensintervall 12 – 118

rekke mekanismer. Dagens kunnskaps-

sporer/m ). Et interessant moment er

status (eksponeringsnivåer og data fra

imidlertid at det nylig er rapportert

dyreforsøk) tilsier imidlertid at uønskede

langt høyere antall sporefragmenter av

helseeffekter som følge av inhalasjon-

S. Chartarum i luften enn antall sporer

seksponering for mykotoksiner i inne-

i seg selv. Slike sporefragmenter er vist

miljøer er svært lite sannsynlig.

3

−

−

−

−

−

−

å kunne inneholde mykotoksiner. Det kan således ikke utelukkes at den reelle mengden mykotoksiner som innåndes er noe høyere enn det man tidligere har antatt ut fra rene beregninger knyttet til sporeantall. Om dette har betydning for utvikling av uønskede helseef fek ter/ plager hos enkelte følsomme individer er ikke avklart men kan heller ikke utelukkes. Det er

Aktuelle referanser − Brasel TL, Douglas DR, Wilson SC and Straus DC. ���������������������� Detection of Airborne Stachybotrys chartarum Macrocyclic Trichothecene Mycotoxins on Particulates Smaller than Conidia.

Applied and Environmental Microbiology, January 2005, p. 114-122, Vol. 71, No. 1. − Bush RK, Portnoy JM, Saxon A, Terr AI and Wood RA. The medical effects of mold exposure. Journal of Allergy and Clinical Immunology. ������������ Volume 117,

−

−

Issue 2, February 2006, Pages 326-333.

(Denne publikasjonen ble etterfulgt av en interessant debatt på nettsidene til dette tidskriftet og hvor både styrker og svakheter i publikasjonen ble tatt opp).

Connell CP. Health Effects of Moulds (Molds): State of Knowledge. 2005. http://www.forensic-applications.com/ moulds/sok.html�.

Curtis L, Lieberman A, Stark M, Rea W and Vetter M. Adverse Health Effects of Indoor Molds. Journal of Nutritional & Environmental Medicine (September 2004) 14(3), 261–274.

Jarvis BB and Miller JD. Mycotoxins as harmful indoor air contaminants.

Mini-review. Appl Microbiol Biotechnol (2005) 66: 367–372.

Kuhn DM and Ghannoum MA. Indoor Mold, Toxigenic Fungi, and Stachybotrys chartarum: Infectious Disease Perspective. Clinical Microbiology Reviews, Jan. 2003, p.

144–172.

Mazur LJ, Kim J and the Committee on Environmental Health. Technical report. Spectrum of Noninfectious Health Effects From Molds. Pediatrics, Vol. 118 No. 6 December 2006, pp. e1909-e1926.

Position Statement: Adverse Human Health Effects Associated with Molds in the Indoor Environment. 2002.

American College of Occupational and Environmental Medicine. http://www. acoem.org/guidelines.

Terr AI. Are indoor molds causing a new disease. Reviews and Feature Articles. Journal of Allergy and Clinical Immunology. Volume 113, Issue 2, February 2004, Pages 221-226.

Yost N. Health Effects of Exposure To Mold. Review of the Scientific Literature: 1998-2002. http:// www.realtor.org/gapublic. nsf/pages/moldhealth.

Høring av nytt regelverk for å hindre smittespredning av Legionella Av Arild Øien, Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Legionellautbruddet i Østfold forsommeren 2005, der 10 personer døde, avdekket mangelfull kjennskap til regelverket for innretninger som kan spre Legionella. Mange virksomheter hadde for dårlige rutiner for kontroll og vedlikehold, og liten kunnskap om smittekilder og smittefare.

Mange kommuner hadde for lav tilsynsaktivitet.

I etterkant av utbruddet fastsatte Sosial-

ble utarbeidet på kort tid, uten høring,

regelverk og dagens tilsynsordning.

og helsedirektoratet en midlertidig

for å begrense smittefaren så raskt som

Arbeidet resulterte i flere forslag til

forskrift om tiltak for å hindre over-

mulig. Samtidig satte Helse- og omsorgs-

endringer i gjeldende regelverk, som

føring av Legionella via aerosol, med

departementet i gang arbeidet med en

ble sendt på høring i perioden mars-mai

hjemmel i smittevernloven. Forskriften

grundig gjennomgang av gjeldende

2007. Formålet med endringene er å få

20

på plass et permanent regelverk som kan

boblebadene blant annet pålagt detal-

somheter. Statens helsetilsyn er blant

styrke det forebyggende arbeidet mot

jerte krav til drift og vedlikehold.

de som i utgangspunktet støtter forslag

smittespredning av Legionella.

Folkehelseinstituttet og Den norske

om tredjepartsvurdering, men stiller

legeforening foreslår i sine høringsut-

samtidig et prinsipielt spørsmål om det

Høringen

talelser en egen typegodkjenning av

er hensiktsmessig å skille Legionella ut

Høringsforslaget inneholdt et nytt

boblebad, fordi dette er prefabrikkerte

fra resten av tilsynet med miljørettet

kapittel om Legionella i forskrift av

enheter som settes sammen av leve-

helsevern.

25. april 2003 om miljørettet helse-

randør før de tilbys på markedet. Disse

Departementet foreslo i høringsno-

vern. Dette kapittelet foreslo blant

høringsinstansene mener det derfor

tatet å innføre en egen inspeksjonsord-

annet generelle krav til forebyggende

vil være hensiktsmessig å få en type-

ning for kjøletårn og luftskrubbere for

tiltak mot Legionella i virksomhetene,

vurdering eller typegodkjenning av

å få bedre kontroll med de kildene som

meldeplikt for kjøletårn, luftskrubbere

de merkene om finnes. En slik ordning

har høyest smittepotensial for legionel-

og offentlig tilgjengelige boblebad,

vil også kunne fange opp boblebad

lose. Det er avdekket at kommunene

og bestemmelser knyttet til utbrudd.

som markedsføres overfor det private

har for varierende kompetanse og ujevn

Videre er det krav om at virksomheter

markedet, hvor spredningspotensialet

satsing på helsetjenesten miljørettet

med meldepliktige innretninger skal

til omgivelsene kan være like høyt selv

helsevern. Dette har blant annet ført til

innhente en såkalt tredjepartsvurdering

om brukerantallet er begrenset.

at tilsynet med Legionella ikke er blitt

fra et uavhengig inspeksjonsorgan, en

En typegodkjenning vil kunne bidra

godt nok fulgt opp. Kommunene skal

ordning som vil kreve endring av lov

til å sikre at alle boblebad som selges

fortsatt ha det overordnede tilsynsan-

om helsetjenesten i kommunene §§

er utformet på en slik måte at det er

svaret, men en egen inspeksjonsord-

4a-4, og 4a-7.

mulig å ivareta de hygieniske kravene.

ning for kjøletårn og luftskrubbere vil

Departementet mottok over 60

Typegodkjenning av boblebad ble imid-

kunne bidra til å sikre en mer helhetlig

høringssvar. Høringsinstansene støttet

lertid ikke omtalt i høringsnotatet, og

oppfølging av disse innretningene,

i hovedsak forslaget om å innføre et

må derfor vurderes nærmere. Blant

uavhengig av kommunenes ressurser

nytt kapittel i forskrift om miljørettet

annet er det flere juridiske problem-

og kompetanse.

helsevern. Det var også bred støtte

stillinger som må avklares før en slik

for at krav om forebyggende tiltak

ordning eventuelt kan foreslås.

Høringsinstansene er delt i synet på om inspeksjonsorganet skal utstede et

mot Legionella bør utformes som

Enkelte typer innretninger, som

sertifikat, eller utarbeide en inspeksjons-

generelle krav i forskriftstekst, og at

for eksempel bade- og dusjanlegg,

rapport som skal sendes til kommunen

konkrete og mer spesifikke krav til hver

er av noen høringsinstanser foreslått

for videre oppfølging. Dette har betyd-

enkelt innretning gis gjennom veiled-

lagt inn under en inspeksjonsordning

ning for hvor mye kommunene skal

ning fra Nasjonalt folkehelseinstitutt.

med krav om tredjepartsvurdering.

involveres i den tekniske delen av

Det vil gjøre det enklere å oppdatere

Folkehelseinstituttets risikovurdering

tilsynet med slike innretninger. Innføring

kravene etter hvert som det foreligger

klassifiserer kjøletårn og luftskrubbere

av sertifikat betyr at det er inspeksjons-

ny kunnskap.

som innretninger med høyest risiko

organet som følger opp eventuelle avvik

for oppkonsentrering og smittespred-

fra inspeksjonen, og utsteder sertifikat

Meldeplikt

ning. Etter Nasjonalt folkehelseinstitutts

når disse er lukket. Ved valg av rapport

Høringsinstansene er enige i at enkelte

vurdering er det disse som bør vies ekstra

er det kommunene som må følge opp

innretninger (som kjøletårn og luft-

oppmerksomhet. Bade- og dusjanlegg

å lukke avvikene.

skrubbere) bør vies ekstra oppmerk-

som er tilgjengelige for allmennheten

De som ønsker en inspeksjonsrapport,

somhet gjennom å pålegges meldeplikt.

har også egen meldeplikt etter bestem-

begrunner dette med at kommunene

Høringsinstansene hadde imidlertid

melsene i bassengbadforskriften.

bør ha en aktiv rolle i tilsynet for å kunne

ulike syn på om offentlig tilgjengelige

opparbeide og vedlikeholde kompe-

boblebad bør tilhøre denne gruppen.

Inspeksjonsordning

tanse på område. Hvis inspeksjonsor-

Ikke alle begrunner et slikt stand-

Enkelte høringsinstanser ønsker fort-

ganet skal følge opp alt det praktiske,

punkt, men Sosial- og helsedirektoratet

satt at kommunene skal utføre tilsynet

er de redd for at noen kommuner vil

vurderer at forskrift for badeanlegg,

med alle innretninger som kan spre

trekke seg helt ut og overlate ansvaret

bassengbad og badstu m.v. (basseng-

Legionella, men hovedparten støtter

til dette organet. Resultatet kan bli at

badforskriften) er tilstrekkelig for å

forslaget om å innføre krav til tredje-

kommunene mister kriseberedskap på

hindre smitte av Legionella. Her blir

partsvurdering for meldepliktige virk-

feltet. Sosial- og helsedirektoratet er av

21

de høringsinstansene som støtter bruk

sertifikat vil bli mindre involvert i tilsynet,

oppfølging og kontroll av en innretning

av inspeksjonsrapport.

mener departementet at inspeksjons-

også krever at det tas mikrobiologiske

De som ønsker innføring av sertifikat,

ordningen i seg selv vil bidra til å skape

prøver i ”fredstid”, og vil sammen med

mener at dette vil være den løsningen

større oppmerksomhet rundt Legionella.

Folkehelseinstituttet vurdere hvor og

som best ivaretar hensynet til lik behand-

Kommunene vil bli involvert gjennom

hvordan dette skal presiseres.

ling av alle virksomheter med kjøletårn

å få tilsendt sertifikatet sammen med

og luftskrubbere. Sertifikat vil være

meldingen. Kommunene vil med dette

Videre prosess

den løsningen som er minst avhengig

bli oppdaterte på det praktiske tilsynet.

Helse- og omsorgsdepartementet jobber

av kommunenes ressurser og kompe-

Kommunene kan ved behov også selv

nå med å få gjennomført forskriftsend-

tanse. Her vil inspeksjonsorganet påse

innhente de opplysninger de trenger om

ring av forskrift om miljørettet helse-

at nødvendige tiltak blir gjennomført

virksomhetene, gjennom regelverket

vern. I første omgang vil det være de

i virksomhetene. Bruk av sertifikat vil

for miljørettet helsevern.

generelle bestemmelsene som virke-

i større grad sikre lik behandling av

område, generelle krav til forebygging,

virksomhetene, siden det blir kun én

Mikrobiologiske prøver

krav om meldeplikt og krav ved utbrudd

instans som følger opp. Virksomhetene

Bestemmelser om mikrobiologiske

som fastsettes. En inspeksjonsordning

skal også selv betale for tredjepartsvur-

prøver for å styrke arbeidet med smitte-

slik departementet har foreslått krever

deringen, og da en fordel at de ikke er

oppsporing i en utbruddsituasjon støttes

hjemmel i lov, og forslag til endring av

tvil om hvem som skal følge opp.

av høringsinstansene. Departementet

kommunehelsetjenesteloven §§ 4a-4 og

vil imidlertid understreke at daglig

4a-7 må legges fram for Stortinget.

Selv om kommunene med bruk av

Nye retningslinjer for mat og måltider i barnehagen – et bidrag i arbeidet med tilsyn med forskrift for miljørettet helsevern i barnehager og skoler Av Kaja Lund-Iversen, rådgiver i avdeling ernæring, Sosial- og helsedirektoratet Barnehagen er en samfunnssektor i

barn og ungdom i Norge, men det

stor vekst og utvikling. Stadig flere

har også helsemessige svakheter.

barn under opplæringspliktig alder går

Kostholdsundersøkelser viser at nærings-

i barnehage og stadig flere barn får

inntaket til 4-åringer for mange nærings-

fulltidsplass. Ved utgangen av 2006 var

stoffer ligger opp mot det som er de

det snaut 235 000 barn som gikk i barne-

anbefalte verdiene1. Men for noen

hage og to av tre hadde fulltidsplass.

næringsstoffer er inntaket høyere eller

Mange barn er i barnehagen lenger enn

lavere enn det som er det optimale for

en vanlig arbeidsdag. Måltidene er en

vekst, utvikling og god helse. For å oppnå

sentral del av barnehagehverdagen, og

et bedre kosthold blant barn, bør de bl.a.

mat og drikke som inntas i barnehagen

spise mer grønnsaker og frukt, mer grove

utgjør en betydelig del av det totale

kornprodukter og mer fisk og sjømat.

kostholdet til barna. Dette gjelder enten

Regelmessige måltider er en vesentlig

den er medbrakt eller servert. Hjem og

del av det å ha et sunt kosthold. Jevn

vekst, aktivitet og læring. Matvarene

familie har det grunnleggende ansvaret

tilførsel av energi og næring er viktig

med mye sukker er enkle å utelate fra

for barnas kosthold, men fordi så mange

for en kropp som er i vekst.

kosten dersom voksne legger til rette

måltider inntas i barnehagen, har

Det er også viktig at de får i seg

for det.

barnehagen stor innflytelse på barnas

mindre sukker ved å spise mindre

Sosial- og helsedirektoratet gjennom-

matvaner, kosthold og helse.

godteri, søte kjeks og kaker og mindre

førte i 2005 en kartlegging av mat- og

saft og brus. Dersom disse matvarene får

måltidstilbudet i et representativt utvalg

Utfordringene ved barns kosthold og

for stor plass i kostholdet, fortrenger de

av landets barnehager2. Denne viser at

mat- og måltidstilbudet i barnehager

annen og mer næringsrik mat og drikke

svakhetene ved mat- og måltidstilbudet

Det er mye bra ved kostholdet til

som barn og ungdom er avhengig av for

i barnehagene i stor grad er sammenfal-

22

lende med utfordringene ved barns kost-

Barnehageloven legger rammene

hold. Et ernæringsmessig bra mattilbud

for hva som kreves av en barnehage.

med mat og helse i barnehager.

Retningslinjene representerer en

i barnehagene vil derfor kunne ha stor

Rammeplan for barnehagens innhold og

faglig basert standard, og skal være

betydning for barns kosthold og deres

oppgaver, som har status som forskrift,

et normativt verktøy i arbeidet med

helse i dag og i framtiden.

konkretiserer på et overordnet nivå

mat og måltider. Samtidig vil de kunne

hva som ligger i loven. I rammeplanen

fungere som norm i vurderingen av

Nye retningslinjer for mat og

er arbeidet med kosthold knyttet til

kvaliteten på mat- og måltidstilbudet.

måltider i barnehagen

fagområdet Kropp, bevegelse og helse,

Dette gjelder for eksempel ved tilsyn

I revideringen av barnehageloven i 2005

men den sier lite om hva dette betyr i

av § 11 Måltid i forskrift for miljørettet

ble helse inkludert i innholdsparagrafen.

praksis eller hvordan det skal gjøres.

helsevern i barnehager og skoler, som i

Dette innebærer at barnehagen som

Sosial- og helsedirektoratets lanserer

merknadene sier at helsemyndighetenes

pedagogisk virksomhet også skal gi

høsten 2007 nye retningslinjer for mat og

retningslinjer bør ligge til grunn for mat

barna oppvekstvilkår som fremmer

måltider i barnehagen . Hovedhensikten

og måltider i barnehager.

helse. Selv om dette også tidligere

med retningslinjene er å fremme helse,

Retningslinjer for mat og måltider

har vært et krav gjennom forskrift om

trivsel og læring blant barn og voksne

i barnehagen er utformet som korte

miljørettet helsevern i barnehager og

i barnehagen gjennom sunne og godt

og konkrete punkter, med utfyllende

skoler, er det en tydeliggjøring å få

tilrettelagte måltider. Målgruppen for

informasjon til hvert punkt. Punkt 1-8

helseaspektet forankret i loven.

retningslinjene er således barnehage-

er om måltider og punkt 9-15 er om

Lovverket er et av flere virkemidler

eier, barnehagepersonell, foresatte og

mat og drikke. Arbeidet med mat og

som skal bidra til å sikre god kvalitet.

andre som er interessert i eller arbeider

måltider i barnehagen bør skje i nær

3

forståelse og samarbeid med hjemmene.

MÅLTIDER

MAT OG DRIKKE

Barnehagen bør:

9. Maten bør varieres over tid og

1. Legge til rette for minimum

gi varierte smaksopplevelser

to faste, ernæringsmessig

10. Måltidene bør settes sammen av

fullverdige måltider hver dag

mat fra følgende tre grupper:

med medbrakt eller servert mat

Gruppe 1: Grovt brød, grove

2. Sette av god tid til hvert måltid,

kornprodukter, poteter, ris,

minimum 30 minutter til å spise,

pasta etc.

slik at barna får i seg tilstrekkelig

Gruppe 2: Grønnsaker og frukt/

med mat

bær

3. Legge til rette for å kunne spise

Gruppe 3: Fisk, annen sjømat,

frokost for de barna som ikke har

kjøtt, ost, egg, erter, bønner,

spist frokost hjemme

linser etc.

4. Ha maksimum 3 timer mellom

11. Plantemargarin og olje bør

hvert måltid. Noen barn, særlig

velges framfor smør og

de yngste, kan ha behov for å

smørblandede margarintyper

spise oftere 5. Legge til rette for at de voksne tar aktivt del i måltidet og spiser sammen med barna 6. Legge til rette for et godt fungerende og trivelig spisemiljø 7. Sørge for god hygiene før og under måltidene og ved oppbevaring og tilberedning av mat 8. Ivareta måltidenes pedagogiske funksjon

12. Drikke til måltidene bør være skummet melk, ekstra lettmelk

Det er også av vesentlig betydning for å oppnå langsiktighet og god oppfølging, at barnehagens arbeid med mat og måltider er nedfelt i årsplanen til barnehagen.

De nye retningslinjene blir sendt ut til alle landets barnehager, fylkeskommuner, fylkesmenn og kommuner, samt andre samarbeidspartnere. Sosial- og helsedirektoratet er også i gang med å utarbeide pedagogisk materiell til barnehagepersonell med konkrete råd og tips om hvordan få til et sunt mattilbud.

Materiellet skal utarbeides i samarbeid med Kunnskapsdepartementet, som også stiller seg bak de nye retningslinjene.

Sammendrag av Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen:

eller lettmelk 13. Vann er tørstedrikk mellom måltidene, og bør også tilbys til måltidene 14. Mat og drikke med mye tilsatt sukker bør unngås 15. De fleste markeringer og feiringer bør gjennomføres uten servering av søt og fet mat og søt drikke

Les mer på Sosial- og helsedirektoratets nettsider: www.shdir.no/matibarnehagen 1 Norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet; 2005. IS-1219.

2 Mat og måltider i barnehagen: en spørreundersøkelse blant styrere og pedagogiske ledere. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet; 2005. IS-1324.

3 Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet; 2007. IS-1484

23

Presentasjon av faktaarket i Miljø og helse

Miljøkrav for barnehager og skoler – ytre miljø Av Bente Løvlie Høier, Trondheim kommune, Miljøenheten

Utbygging av nye barnehager har vært og er en prioritert sak for den sittende regjering. I Trondheim har man klart å innfri barnehageløftet ved hjelp av storstilt bygging av nye barnehager kombinert med midlertidige barnehagebygg. I løpet av de neste to årene skal de midlertidige barnehagebyggene avløses av permanente barnehager.

Den storstilte satsingen på utbygging

friluftsliv og grøntområder. Vi ser det som

av barnehager gir utfordringer for

svært nyttig å delta tidlig i prosessen med

kommunene.

å vurdere de enkelte tomters egnethet.

barnehage- eller skoleformål.

Faktaarket er rettet mot utbyggere og konsulenter og er ment som en klargjø-

I Trondheim er det vedtatt en fortet-

For å klargjøre Miljøenhetens faglige

ring av hvilke krav som gjelder og hvilke

tingspolitikk, og ønsket om sentrale barne-

grunnlag for å vurdere de enkelte tomter,

faktorer som må dokumenteres i slike

hager gir utfordringer på flere områder.

har vi utarbeidet faktaarket ”Miljøkrav

saker. Vår målsetting er at faktaarket skal

Aktuelle sentrale tomter vil ofte være

for barnehager og skoler – ytre miljø”.

brukes så tidlig som mulig i planprosessen

utsatt for luft- og støyforurensning fra

Her oppsummeres de viktigste sentrale

slik at viktige miljøfaktorer ivaretas på

biltrafikk. Tomtene kan også ha vært brukt

miljøkrav som skal legges til grunn ved

best mulig måte. Faktaarket er distribuert

til industri og det må derfor ofte gjennom-

vurdering av beliggenhet for barnehager

til kommunens administrasjon (planleg-

føres grunnundersøkelser for å avdekke

og skoler. Tema som berøres er støykrav,

gings- og godkjenningsmyndigheter

mulig forurensning av grunnen.

retningslinjer for luftkvalitet, grensever-

og eiendomsbesitter)og til arkitekter

Miljøenheten deltar i den tverrsektori-

dier for forurenset grunn, radon og elek-

og rådgivende ingeniører i Trondheim.

elle koordineringsgruppen for barnehager

tromagnetiske felt. Trondheim kommune

Faktaarket ligger på kommunens nett-

som har som mandat å fremskaffe tomter

har under utarbeidelse støysonekart og

sider under Miljøenheten: www.trond-

som kan omreguleres til barnehageformål.

kart over nasjonale mål for luftkvalitet

heim.kommune.no/miljofakta.

Miljøenheten deltar med representant for

som synliggjør hvilke områder som krever

miljørettet helsevern og representant for

nærmere vurdering før omregulering til

Muggsopp i norsk drikkevann Av Majken Heggelund, Informasjonssjef, Norges veterinærhøgskole

Muggsopp er vanlig i alle typer av norsk vann, og vannledningsnettet kan fungere som spredningsvei for et mangfold av muggarter, mener Gunhild Hageskal, som nylig avla en doktorgrad om forekomsten av muggsopp i norsk drikkevann.

Hageskal har studert forekomst og utbredelse av muggsopparter i norske drikkevannsystemer.

Funnene tyder på at vann fra alle

seg i varmtvannsfasiliteter.

Et mangfold av arter er påvist, og

og man vet lite om hvilke nivåer som kan være problematiske i drikkevann.

de vanligste artene tilhører slektene

Siden nivået av muggsopp i vann

Trichoderma, Penicillium og Aspergillus.

vanligvis er relativt lavt, vil det for friske

deler av de undersøkte drikkevannsys-

mennesker som regel ikke medføre helse-

temene normalt inneholder muggsopp,

Kan gi sykdom

selv om det er større sjanse for å påvise

Muggsopp har i de senere år fått stadig

Det er likevel viktig å være klar over

muggsopp i vann med overflatevannkilde

økt oppmerksomhet som årsak til helse-

at arter som kan gi sykdom hos særlig

enn i vann med grunnvannskilde.

problemer, siden noen muggarter kan

utsatte grupper også finnes i drikke-

gi sykdom.

vann. Noen arter kan også forårsake

Det er også mer vanlig å påvise mugg i kaldt vann og dusjvann enn i varmt vann,

Sammenhengen mellom mugg i vann

men varmetolerante arter kan etablere

og folkehelse er ennå ikke fullt ut forstått,

24

risiko å drikke vann fra springen i Norge.

dårlig lukt og smak av vannet, og dermed forringe kvaliteten.

Storbykonferanse avholdt på Killingen 22. og 23. august 2007 Av Marianne Langedal og Ann Kristin Ødegaard

Med bakgrunn i et initiativ fra Fredrikstad kommune i 2004 har det blitt avholdt en årlig fagsamling for de store byene. I år ble konferansen arrangert for 4. gang med Drammen kommune som vertskap. Forum for miljø- og helse har påtatt seg å sørge for at arrangementet videreføres.

Nettverket består av samarbeid mellom følgende byer: Tromsø, Trondheim, Oslo, Fredrikstad, Sarpsborg, Stavanger, Bergen, Kristiansand og Drammen og Bærum kommune.

17 deltakere fra Drammen, Oslo,

10.000 barnehager i løpet av 2008. I de

beskriver tilleggsvurderinger som bør

Sarpsborg, Trondheim, Bærum og

fleste tilfellene vil ikke SFT kreves at det

gjøres på de involverte industristedene,

Bergen ble hilst velkommen til idylliske

søkes om tillatelse til tiltak for å få til en

er også snart klar. Veilederne ligger på

Killingholmen av helsesjefen i Drammen,

forbedring av miljøforholdene. Dersom

www.sft.no.

Lillian Arvei. Skinnende sol og 20 grader

innholdet av miljøgifter er høyt må det

i vannet la definitivt ingen demper på

imidlertid søkes etter forurensnings-

stemningen.

loven om å grave i forurenset grunn. Det

I forskrift om Miljørettet helse-

er en forutsetning

vern i skoler og barnehager står det

at alle forurensede

at uteområdet skal være tilfredsstil-

masser dispo -

lende. Kvalitetskriteriene fra SFT eller

neres på godkjent

forurensa grunn i forurensningsloven

mottak. I de fleste

kan benyttes. I nye barnehager kan det

kommunene har

legges inn kriterier for barnehagejord,

kommunen selv

som vilkår i forhåndsgodkjennelsen

påtatt seg ansvaret

etter forskrift om miljørettet helsevern

og kostnadene for

i barnehager og skoler m.v. Dette kan

kartleggingen. SFT

også gjøres etter plan og bygningslo-

har noen midler til

vens § 68 som sier at grunnen ikke kan

delfinansiering.

fradeles eller bebygges hvis den ikke er

Det ser ut til at et

miljømessig tilfredsstillende.

Kan miljørettet helsevern stille krav til barnehagejord allerede nå?

av kriteriet for å få penger fra SFT Forurenset barnehagejord

er at kommunen står for kostnadene

Vi startet opp med en oppfølging av

og undersøkelsen også for private

fjorårets tema, forurenset barnehage-

barnehager!

Byene presenterte hvert sitt tema til diskusjon

jord. Nils Roar Halvorsen gikk gjennom

Det er laget en veileder for undersø-

hva som har skjedd siden sist, hand-

kelser av jordforurensning i eksisterende

Friluftsbarnehager/naturbarnehager

lingsplanen fra SFT samt oppfølgingen

barnehager og lekeplasser og en annen

Hvordan definerer vi en slik barnehage

i Drammen kommune. Videre ble det

veileder for undersøkelser av jordforu-

og gjør vi dette likt i kommunene?

informert om at Sosial- og helsedirek-

rensning i nye barnehager.

I Drammen krever de at baselokalet

toratet jobber med å få kriteriene inn

I tillegg er det utarbeidet en mal

skal være i tilknytning til eksiterende

i forskrift om miljørettet helsevern i

for rapportering fra undersøkelsene

barnehage og at dette tilfredsstiller

barnehager og skoler mv. I løpet av

av jordforurensning i barnehager og

forskriftens krav. I Trondheim senkes

høsten 2007 skal alt regelverk innen

på lekeplasser. Den trekker opp hvilke

arealkravet 1m2 i forhold til vanlig barne-

miljørettet helsevern gjennomgås.

typer opprydningstiltak som vil være

hage, men garderober, inneklima, osv.

aktuelle i barnehagene. En veileder som

skal være ok. Bærum godkjenner ikke

Det skal utføres undersøkelser i

25

frittstående naturbarnehager, de må

Tunevannet. Det er utført tiltak som har

dringene på støy i forbindelse med

være en underavdeling av en eksiste-

redusert fosfortilførselen med 73kg/år

boligfortetting. Ulike støysaker ble

rende barnehage. I Oslo finnes mange

og utfisking av mort og utsetting av bla.

presentert fra byene bl.a. fra utesteder,

varianter, firer ofte noe på ventila-

abbor ga balanse mellom dyreplankton

restaurantdrift, støy fra diskotek.

sjonskravene i baselokalene da de er

og planteplankton. Badevannet ble

ute mesteparten av dagen. Bergen

bra i noen år, men nå er algene på tur

To nybygg tett i tett i sentrum

reduserer leik og oppholdsarealet

tilbake. Sarpsborg ønsket å høre om

Trondheim har fått to nybygg tett i

med 0,5m2 flatt for hele barnehagen.

andre kommuner har hatt tilsvarende

tett. Det ene bygget skulle inneholde

Trondheim kommune krever ikke økt

problemer og ønsket å diskutere hvor

restaurant / kafe, men fikk diskotek i

uteareal ved opprettelse av naturbarne-

grensen går for å fraråde bading eller

3 etasjer, til stor plage for naboene i

hage tilknyttet en ordinær barnehage,

forby bading. Ingen annen kommune

nabobygget. Reguleringsmyndigheten

dersom de nye ungene ikke skal bruke

hadde erfaring fra tilsvarende problem-

tok ikke hensyn til miljørettet helseverns

dette. Sarpsborg har redusert kravet

stilling. Trondheim har hatt anabena i

protester. Nå har miljørettet helsevern

fra 6x til 4x innearealet. Når det gjelder

reservevannskilden som måtte kobles

fattet vedtak om retting, likeså varsel

avstanden mellom uteareal og baselo-

ut. Trondheim ser også problemer med

om tvangsmulkt. I Drammen har de gode

kaler, har Bergen kommune konkludert

økende tilgroing pga ubalanse mellom

erfaringer med å bruke alkohollovens

med at avstanden ikke er viktig. I Oslo

dyre- og planteplankton i flere innsjøer,

bestemmelser i forhold til inndragning

finnes mange ulike alternativer, blant

men har ikke hatt problemer med

av skjenkebevilling dersom forhold ikke

annet bruk av egen buss. Trondheim

anabena i disse vannene foreløpig.

endres.

kommune har følgende krav til uteom-

Gamle reguleringsplaner med kombi-

rådet: Barnehagen er gjest i naturen,

Lokal luftkvalitet og

nasjon av boliger og næring. Bergen

det skal ikke vises at de har vært der.

- kommunale myndighetsrolle

presenter te en gammel støysak:

Det finnes derfor ingen faste installa-

- ansvar for målinger

Boligområde i nærheten av kaianlegg

sjoner ute i naturen. Andre kommuner

- ansvar for utredninger og tiltak

med omlasting av sement fra båt til silo

tillater faste installasjoner, men krever

- ansvar for overholdelse av

og videre på bil. Lossing tar 4-12 timer

at området skal være oversiktelig, ser

grenseverdi

på sikkerhet mot skrenter osv.

og kan foregå til alle døgnets timer.

Målinger er gjennomført og varierer ut

Det var enighet om at kommunene bør

fra type båt; 56 – 63 dBA. Det er også

Bygging på gamle avfallsfyllinger.

samle seg i et kommunalt forum for lokal

gjennomført en spørreundersøkelse og

Trondheim har bygninger på tidligere

luftkvalitet. Hensikten er å stå sterkere

et folkemøte. Foreslår å sette begrens-

avfallsfyllinger. Ingen av de andre byene

i forhold til staten. Soneinndelingen

ning på antall anløp pr år. Forslaget er

mente at dette var noe problem hos dem,

byr på en rekke utfordringer. Videre

imidlertid vanskelig å håndtere, hva skal

men Trondheim er ikke overbevist.

savnes kvalitetsbeskrivelser for alle

man gjøre når antall anløp overskrides?

Problemer knyttes til setninger, sprekker

instrumenter som er i bruk. Slik foru-

Et av hovedproblemene er båtenes hjel-

og lekkasje av gass inn i bygninger.

rensningsforskriften er utformet, vil SFT

pemotorer. Dersom man kunne skaffe

Eksplosjonsfare grunnet metangass. Det

kunne pålegge kommunene å følge alle

nok landstrøm vil mye av støyproblemet

råder en viss usikkerhet rundt helseef-

de direktiver som EU innfører, uten at

være løst.

fektene ved lang tids eksponering, men

kommunene kan

mange studier viser redusert fødsels-

protestere og uten

vekt når mor har bodd på/ved fylling

at dette forplikter

i svangerskapet. Trondheim kommune

staten på noen

har derfor valgt å legge inn forbud mot

måte!

bygging av boliger, barnehager, skoler og annen følsom arealbruk på søppel-

Boligfortetting

fyllinger i forslag til kommuneplanens

og støy

arealdel.

Erling Rimstad fra helse- og velferds-

Alger og badevann

etaten i Oslo

Sarpsborg har i mange år slitt med

kommune fore -

toksinproduserende algeart (Anabena) i

leste om utfor-

26

Støy fra levende musikk i bakgård

fikk likevel fortsette med de siste to

retten etter den andre. Riktignok skulle vi

Godsterminal med omlasting av contai-

konserter til tross for at dette ikke var

satt av mer tid til fysisk aktivitet og mindre

nere fra tog til bil samt busser og firma

administrasjonens innstilling. Dette var

til møter, hvis vi skulle hatt et slikt kost-

som driver med veivedlikehold. Klage

et politisk ønske. Oslo har en egen støy-

hold over lengre tid. Både stedet, været,

fra naboer som følge av at internveien

forkrift som regulerer støy fra høyta-

maten og selskapet ga god stemning rundt

er flyttet nærmere, antall busser er økt

leranlegg. Utendørs konserter i Oslo får

arrangementet og bidro til at flere av oss

samt containere. Bygge- og bevilling har

ofte dispensasjon til å holde på frem

ikke fikk lagt oss så tidlig som vi tenkte da

saken som følge av gjennomgang av de

til klokken 23.00 Det virker som dette

vi dro hjemmefra. Stor takk til Drammen

bestemmelser som er gitt for området.

er godt kjent, da festivaler og store

kommune som stod for årets arrangement.

Saken drøyer veldig uten at det skjer

utendørsarrangementer forholder seg

Stafettpinnen for neste år har ikke landet

noe. Målinger er gjennomført. Ordfører

til dette tidspunktet.

ennå, men vi satser på Bergen.

har gått ut og ønsker å flytte terminalen ut av byen. Det er foreløpig ikke noe

Nye og gamle venner

alternativ plassering av godsterminalen.

Leirskolen lå som nevnt idyllisk til ved

Flyttingen vil ta lang tid.

Oslofjorden, og været innbød til bading og padling. Så vidt vi vet gikk ingen rundt

Klage på støy fra utendørs

med kajakk eller kano, men selvsagt satt

underholdning.

miljørettet helsevern folk sikkerheten i

I Drammen har det blitt målt over 100

høysetet og brukte redningsvester alle

dBA på balkongen til en bolig. Støyen

sammen. Vi inntok alle måltider ute, og

kom fra utekonsert hos nabo. Utestedet

kjøkkenet disket opp med den ene lekre

FMHs styre 2007/08 På årsmøtet i mai ble det gjort noen endringer i styret for det neste året. Tidligere leder Marianne Langedal (Trondheim) og Kari Kilskar (Salten) gitt ut av styret. Nye styremedlemmer som ble valgt inn er Karina Dølerud (Tromsø) og Henning Gøhtesen (Oslo).

Neste års valgkomitè består av Marianne Langedal (leder), Øystein Solevåg og Sonja Skotheim.

Styret består da av: Ann Kristin Ødegaard, leder annkristin.odegaard@bgr.oslo.kommune.no

Svein Rønsen svro@fredrikstad.kommune.no

Henning Gøhtesen henning.gohtesen@bsn.oslo.kommune.no

Karina Dølerud karina.dolerud@tromso.kommune.no

Ingrid Myrtveit imy@wistad.com

Kristin Tørum kristin.torum@alta.kommune.no

Randi Haugen randi.haugen@gjovik.mrhv.no

Bak fra venstre: Kristin Tørum, Karina Dølerud, Randi Haugen, Svein Rønsen og Henning Gøhtesen. Foran fra venstre: Ingrid Myrtveit og Ann Kristin Ødegård.

27

Årskonferansen 2007:

Og alle var vi enige om at vi hadde hatt noen fine dager i Fredrikstad Av Randi Haugen

Kort oppsummering av hva vi brukte dagene til i Fredrikstad den 21-22. mai 2007. Det ble to dager med rikelig med faglig påfyll og sosialt samvær.

Konferansen ble avholdt på Radisson SAS Hotell Fredrikstad midt i sentrum.

Mandagen startet med registrering av deltakerne med god hjelp fra Stine og Reidun fra Fredrikstad. Selv om det ble litt lite kaffe (!) på noen, kom konferansen i gang til planlagt tid! Først var det åpning ved leder Marianne Langedal og varaordfører i Fredrikstad Wenja Ringen.

Første faglige innlegg var informasjon fra Helse- og omsorgsdepartementet ved Arild Øien om aktuelle saker. Først var det informasjon om gjennomgang av miljørettet helsevern-feltet og oppfølging av NOU 2004:18 (ny lov om helsetjenesten og sosialtjenesten i kommunene). Deretter referat fra en rettssak om skytestøy.

Etter en kort pause var det innlegg om tilsyn med skadedyrbekjempere og erfaringer knyttet til dette ved Kjell Arne Skagemo fra Sarpsborg kommune.

Før lunsj var det mulighet til å se på posterutstilling med informasjon om ”gåbuss”-prosjekt i Fredrikstad ved Camilla Eidsvold, vannbehandling og legionellaproblematikk for Fredrikstad kommune ved Pentex ved Bengt Holmskog, presentasjon av dataprogram for bruk ved tilsyn av Morten Torp Andersen fra Sarpsborg kommune og plan for tilsyn fra Trondheim kommune.

Etter lunsj var det innlegg fra Øystein Solevåg fra Bergfall og Co AS om smittefarlig avfall før ”ny handlingsplan for bedre kosthold 2007-2011”, fokus på barnehager og skoler var tema. Dette og neste innlegg med presentasjon av retningslinjer for ernæring i barnehager

28

og skoler, med hvordan vi sammen kan få til et effektivt tilsyn etter § 11, ble lagt fram av Kaja Lund-Iversen fra Sosialog helsedirektoratet. Deretter var det praktiske erfaringer fra tilsyn etter § 11 i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. fra Lotte Oddaker, Bydel St. Hanshaugen i Oslo kommune.

Etter faglig gjennomføring av dag en var årsmøte for forum for miljø og helse med valg av ny leder og nye styremedlemmer.

Etter litt ”fritid” var det klart for felles middag. Det var båttur på blikkstille vann med servering av ferske reker. Før båten la fra kai var det underholdning med damekoret Cona. Under båtturen var det muligheter for forfriskninger i baren, og etter matserveringen svært gode muligheter for å rusle rundt og snakke med gamle og nye kollegaer samtidig som man kunne nye utsikten til skjærgården. Da båten la til kai i 23-tiden var alle enige om at det hadde vært en fin tur! Og de som ikke var altfor trøtte fortsatte det sosiale livet litt til. Men siden det var mandag var tilbudet i Fredrikstads uteliv noe begrenset!

Etter en god natts søvn var alle klare for en ny dag med faglig input! Dagen startet med utdeling av Folkehelseprisen til Geir Sverre Braut.

Første faglige tema denne dagen var ”nytt legionellaregeleverk” ved Arild Øien fra Helse- og omsorgsdepartementet. Deretter om samarbeid med tilsynsmyndighet og driftsansvarlig – informasjon og veiledning ved Steinar Haugsten fra Fredrikstad kommune.

Befaring Etter en gjennomgang av hygienisk standard på VVS-anleggene i kommunen med video ved Tom Hermansen, Fredrikstad kommune, var det gåtur til Trara skole hvor det var befaring av nyrenovert bassengbad med automatisk system for å hindre legionellaoppblomstring i VVS-anlegget. Her var det en tredelt gjennomgang av basseng, teknisk rom og dusjer med mulighet

29

til å stille spørsmål til de som kjente og jobbet med systemet.

Spaserturen fremmet matlysten og etter en bedre lunsj av temaet fukt og muggsopp i innemiljøet og helsekonsekvenser ved Rune Becher fra Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Fokus på temaet forsatte med en gjennomgang av framgangsmåte ved kartlegging, måling, prøvetaking og tolking av analyser ved Bente Hornnæs, Halden Felles Bedriftshelsetjeneste.

Deretter var det innlegg med Mona Fredriksen Tranvåg fra Sandefjord kommune om ”Hvordan kan man dokumentere at et lokale er helsemessig tilfredsstillende?” Tilslutt var det diskusjon med Mona Fredriksen Tranvåg og Rune Becher.

Etter en kort avslutning og utdeling

Varaordfører i Fredrikstad, Wenja Ringen:

av blomster dro alle her til sitt med buss,

Jeg er veldig positiv til at det finnes et nettverk knyttet til dette

tog eller bil fra Fredrikstad – forhåpent-

fagområdet, slik at man kan utveksle erfaringer om hva man bør

ligvis med faglig påfyll og inspirasjon

kunne. Det er positivt å etablere et faglig nettverk som sørger

og utvidet kollegialt nettverk!

for faglig oppdatering, samtidig som det knyttes nye kontakter!

5 på konferanse!

Av Randi Haugen

Foto: Randi Haugen

Det er positivt for Fredrikstad at konferansen er lagt hit!

Bjørn Arne Karlsen, Miljøhygienisk

Inntrykk av konferansen så langt?:

avdeling, Notodden

Det er mange utfordringer og

Hvorfor har du dratt på

mye å ta tak i på fagfeltet. Det

konferanse?: Det er en

er mange som gjør mye bra!

Hvorfor har du dratt på

tradisjon, og eneste

Kanskje er det lettere å organisere

konferanse?:

sjansen i året til å treffe

arbeidet med miljørettet helse-

Det er spennende tema

kollegaer fra hele

vern når det ligger i kommunen

som blir tatt opp og

landet! Sosialt og

(store kommuner) og ikke

Helene Brandshaug, Bydel Gamle Oslo

hyggelig å møte andre!

koselig! Det er ”et must”!

Inntrykk av konfe-

Inntrykk av konferansen så langt?:

interkommunalt?

ransen så langt?:

Bra! Tre interessante, aktuelle temaer,

Gudbrand Skinnerlien, Miljørettet

Kjempe-bra opplegg og velorganisert!

men litt overflatidsk behandlet!

helsevern i Sør-Gudbrandsdal

Heidi Folkedal Hole, Askøy kommune Hvorfor har du dratt på

Burde gå i dybden på et tema. Hvis

Hvorfor har du dratt på

hensikten er å samle folk, er dette en

konferanse?: Det er

grei måte å gjøre det på!

interessante og

konferanse?: Det er

aktuelle tema! Det er

den ӌrlige begiven-

Katalin Nagy, Helse- og miljøtilsyn

fint å treffe kollegaer

heten” for å møte

Salten IKS

for faglig utveksling!

andre kollegaer i

Hvorfor har du dratt på

Inntrykk av konferansen så langt?:

landet.

konferanse?: Det er

God inntrykk! Varierte tema!

Inntrykk av konferansen så langt?:

spennende og allsidig

Generelt positivt og godt fornøyd!

Interessante temaer, men dumt at

program! Fredrikstad er

Det kunne vært med flere fra sentral

innlegg om dagmammaer forsvant!

en veldig fin by! Jeg har

forvaltning.

Ellers varierte temaer! Det er positivt!

vært her hele helgen og!

30

Miljørettet helsevern i Fredrikstad kommune Av Steinar Haugsten, Avd. sjef Miljørettet helsevern Fredrikstad kommune

Avdeling Miljørettet helsevern i Fredrikstad kommune er en av fire avdelinger i Plan- og miljøseksjonen.

De andre avdelingene i seksjonen er bygnings- og reguleringsavdelingen, geodataavdelingen og arealplanavdelingen. I tillegg er det en stabsavdeling og miljøvernrådgiver og miljøvernkonsulent direkte underlagt plan- og miljøsjefen.

Avdeling Miljørettet helsevern består av 7 årsverk fordelt på to faggrupper, faggruppe miljørettet helsevern og faggruppe forurensning. Faggruppe forurensning har egen fagleder mens virksomhetsleder for hele avdelingen også fungerer som fagleder for faggruppe miljørettet helsevern. Fredrikstad kommune har egen folkehehelsekoordinator som er en del av faggruppe miljørettet helsevern. De ansatte har grunnutdanning som naturforvalter, distriktshøykolekandidater, samfunnsgeograf og ingeniører.

Kommuneoverlegen sitter i en annen seksjon men er nær tilknyttet avdeling miljørettet helsevern ved at han er gitt vedtaksmyndighet etter kommunehelsetjenesteloven og møter fast i avdelingsmøtene. I tillegg deltar også en kommunelege (samfunnsmedisiner) i avdelingens faste møter.

Avdelingen jobber også tett opp mot miljøvernrådgiver og miljøvernkonsulent både innenfor miljørettet helsevern, folkehelsearbeid og miljøvern. Ved å være i samme seksjon (og samme etasje)

Her er vi som jobber på avdeling for miljørettet helsevern i Fredrikstad kommune. Fra venstre: Ola Larsen, Bent Olav Olsen, Per Helge Kjerre-Ludviksen, Reidun Ottosen, Steinar Haugsten. Disse er ikke med på bildet: Christine Rosenvinge er i svangerskapspermisjon og starter opp 17. september. Kjell Arne Skagemo er nyansatt og starter opp 8. oktober.

31

som bygnings- og reguleringsavdeling

og folkehelsekoordinatoren arbeider med

om vi er to forskjellige faggrupper med

og arealplanavdeling inkludert land-

overordnet folkehelse. Når det er sagt har

en spisset spesialisering innen forskjellige

brukskontoret (naturforvaltning) er man

vi imidlertid gode erfaringer med denne

fagfelter kan alle i avdelingen noe om

godt i inngrep med det totale plan- og

måte å organisere arbeidet på, som ble

hele fagfeltet.

miljøarbeidet i kommunen.

innført ved kommunesammenslåingen i

Det er mange måter å organisere

Det er viktig å presisere og poengtere

1994. Ved å forvalte både kommunehel-

det miljørettede helsevernarbeidet i

at av totalt 7 årsverk i avdelingen er det 3

setjenesteloven og forurensningsloven

en kommune på med ulike fordeler og

personer inkludert virksomhetsleder som

i samme avdeling hvor både lovverk og

ulemper. Noen fasit på den beste organi-

arbeider direkte med miljørettet helsevern

arbeidsoppgaver overlapper hverandre

seringen finnes ikke. Etter å ha prøvd ulike

(kommunehelsetjenesteloven og tobakk-

på mange av områdene, er dette en

modeller gjennom et langt liv i faget er

skadeloven). 3 personer arbeider med

effektiv utnytting av ressursene til miljø-

imidlertid min erfaring at nåværende orga-

forurensning (luft, vann, grunn, avfall)

arbeidet i Fredrikstad kommune. Så selv

nisering har vært den mest vellykkede.

Støy fra skytebane – rettssak i Oslo tingrett Av Arild Øien, Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Den 23. og 24. april i år ble det i Oslo tingrett avholdt hovedforhandlinger i en rettssak der saksøker Askim og omegn jeger- og fiskeforening ønsket å prøve et vedtak fattet av Fylkesmannen i Østfold for retten. Saken gjaldt gyldigheten av vedtak i medhold av kommunehelsetjenesteloven (khl) om innskrenkning av skytetidene ved en skytebane. Formålet med vedtaket er å redusere støyplage for berørte naboer.

Fylkesmannen i Østfold traff følgende

det være staten ved Helse- og omsorgs-

ved vurdering av helsefaren. Saksøker

vedtak den 16. mars 2004:

departementet som blir saksøkt.

stilte også spørsmål om målerapporten var gyldig fordi det siden målingene ble

”I medhold av lov om helsetjenesten i kommunene §§ 4a-12 og 4a-8 omgjør

Anførsler

gjort hadde skjedd endringer i vegeta-

fylkesmannen Skiptvet kommunes

Saksøkerens anførsler var blant annet at

sjonen i området.

vedtak i sak nr 23/97 behandlet av

vedtaket ville innskrenke skytetidene på

hovedutvalg for helse og sosiale saker

en slik måte at normal virksomhet ville

Miljøverndepartementets retnings-

i møte 18.07.97. Fylkesmannen omgjør

bli vanskelig eller umulig. Det ble derfor

linje for måling av skytebanestøy er

vedtaket slik at skyteaktiviteten ved

hevdet at vedtaket skulle vært truffet

bygget på en ”worst case” situasjon

Hestehagen skytebane begrenses til

etter stansingsparagrafen § 4a-10.

fordi det etter denne skal måles i svak

Saksøker

anførte

at

en skytekveld mandag til fredag pr

Det ble også anført at vilkåret for å

medvind fra standplass til den berørte

uke fra klokken 18.00 til kl. 21.00. Årlig

gripe inn etter khl § 4a-8 er at støyen

bebyggelsen. Videre mente saksøker at

skytesesong avgrenses til tidsrommet 1.

må være over en viss tålegrense, der

fylkesmannen i sin vurdering av helse-

april til 30. august med skyteopphold

støyplagen er så alvorlig at den vil kunne

risikoen hadde lagt for mye vekt på

i hele juli. For sesongen 2004 tillates

innvirke på helsen til folk flest (objektiv

retningslinjene for nye skytebaner (T-

skyting lørdag 08.05.04 og 05.06.04 for

norm). Selv om det er målt støynivåer

2/93, nå erstattet av T-1442). Saksøker

avvikling av berammede stevner.”

på 75-80 dB ved nærmeste boliger

hevdet også at rundskrivet er utarbeidet

oppfatter saksøker at skyting mindre

med bakgrunn i plan- og bygningsloven

Fylkesmannen har fattet vedtaket

enn to kvelder i uken samt 2-3 stevner

og forurensningsloven og ikke med

som klageinstans, og vedtaket kan

på lørdager ikke innebærer noen fare

fokus på helse. Det ble fremholdt at de

derfor ikke overprøves. Siste utvei for

for helsen til folk flest. Saksøker mente

veiledende støygrensene er begrunnet i

partene blir da å vurdere om vedtaket

derfor at Fylkesmannen i Østfold uteluk-

hensynet til folks trivsel og velvære, og

kan prøves for retten. I slike tilfeller vil

kende hadde sett på selve desibelnivået

ikke nødvendigvis helseplager.

32

Til slutt hevder Askim- og omegn

en aktivitet i realiteten må anses som

redegjort for en nordisk undersøkelse

jeger og fiskeforening at det foreligger

et stansingsvedtak der det er klart at

om skytestøy foretatt i 1984 der 20

manglende forholdsmessighetsvurde-

begrensingen innebærer at aktiviteten

% oppga at de var plaget ved 60 dB,

ringer, ved at de negative konsekven-

i praksis ikke vil kunne fortsette, men

mens over halvparten oppga at de var

sene av vedtaket ikke står i rimelig

mente dette uansett ikke kan sies å

plaget ved skytestøy på 75-80 dB. Ca.

forhold til helsemessige gevinsten av

være tilfelle her.

5 % oppga at de var plaget uansett

å redusere skytetidene.

Grunnvilkåret i § 4a-8 er at forholdet

støynivå. Etter retningslinjene i T-2/93

direkte eller indirekte ”kan ha negativ

er veiledende maksimale lydnivåer for

Saksøktes anførsler

innvirkning på helsen”. Ordlyden tilsier

bolig og fritidshus angitt til 65-70 dB

Staten v/ Helse- og omsorgsdeparte-

at det ikke er et krav om påviste helse-

der det skytes med mindre enn 65 000

mentet anførte på sin side at vedtaket,

plager, men at det er tilstrekkelig med en

skudd i året. Det presiseres i retningslin-

som innebærer en innskrenkning i

risiko for slike. Retten mente det dermed

jene at støybelastningen vil avhenge av

skytetid, er et rettingsvedtak som kan

ikke er et krav om at støyplagen må være

omfanget og andre konkrete forhold.

ilegges innenfor rammene av khl 4a-8.

så alvorlig at den vil kunne innvirke på

Etter rettens oppfatning er det likevel

Grunnvilkåret for å benytte ”rettepa-

helsen til folk flest. Forhold som bare

grunnlag for å ha som utgangspunkt at

ragrafen” er at forholdet direkte eller

medfører en helserisiko for enkeltper-

det er en generell helserisiko ved et støy-

indirekte ”kan ha negativ innvirkning på

soner vil i utgangspunktet også kunne

nivå som overstiger retningslinjene.

helsen”. Bestemmelsen bygger videre på

begrunne et rettingsvedtak.

Støyen fra skytebanen er målt til et

et føre-var prinsipp, og at det kan ikke

I fylkesmannens vedtak er det ved

nivå på 74-93 dB og beregnet til 79-91

oppstilles et kvalifisert krav til helse-

vurdering av helserisiko tatt utgangs-

dB. Tatt i betraktning at det menneske-

risiko. Lovteksten gir dermed utrykk

punkt i Miljøverndepartementets rund-

lige øret oppfatter en støyøkning på 10

for at et omfattende helsebegrep. På

skriv T-2/93 som gir retningslinjer for

dB som en dobling, mente rettet at slike

bakgrunn av dette, og de fakta som lå

begrensning av støy fra skytebaner.

overskridelser er å regne som betyde-

til grunn i saken mente departementet

Fylkesmannen har imidlertid under-

lige. Ettersom opplevelsen av støy er

at Fylkesmannens vedtak var bygget på

streket at retningslinjene som gjaldt

subjektiv, kan det imidlertid ikke ut fra

en forsvarlig helsefaglig vurdering.

på vedtakstidspunktet ikke kommer

slike generelle retningslinjer uten videre

Depar tementet mente også at

direkte til anvendelse for skytebaner

trekkes en slutning om helserisikoen.

domstolen bør være tilbakeholden med

etablert før 1993. Fylkesmannen har tatt

Det mente retten at fylkesmannen heller

å overprøve medisinskfaglige (i denne

utgangspunkt i nevnte retningslinjer for

ikke hadde gjort, da han i sin vurdering

saken fylkeslegens) vurderinger, og der

å belyse den generelle helserisikoen, og

også hadde vektlagt dokumentasjon

forvaltningen har en særlig kompetanse

deretter vurdert den konkrete helseri-

på at skyteaktiviteten på skytebanen

til å gjøre slike vurderinger.

sikoen ved den aktuelle skytebanen.

fikk negativ innvirkning på helsen til to

Departementet anførte videre at

Dette er etter rettens vurdering en

mindreårige barn. I fylkeslegens utta-

det ikke foreligger saksbehandlingsfeil

korrekt anvendelse av grunnvilkåret

lelse er det etter et helsefaglig skjønn

som kan ha virket inn på innholdet

i § 4a-8.

også konkludert med at støyplagene

av vedtaket, og at saken var tilstrek-

Forholdene ved skytebanen kan

kelig opplys t for f ylkesmannen.

etter bestemmelsene dermed pålegges

Departementet mente også at det var

rettet. Hvorvidt det skal pålegges beror

Etter rettens vurdering har fylkes-

foretatt en forsvarlig forholdsmessig-

på en hensiktsmessighetsvurdering.

mannen korrekt antatt at det foreligger

hetsvurdering der de ulike hensynene

Denne vurderingen anses å være en

en helserisiko ved skyteaktiviteten som

i saken er veid mot hverandre.

del av forvaltningens frie skjønn som

oppfyller grunnvilkåret i kommunehel-

domstolen ikke kan overprøve forholds-

setjenesteloven § 4a-8.

Rettens bemerkninger

messigheten av med mindre det er tale

Retten anså fylkesmannens vedtak

om et sterkt urimelig vedtak.

er så betydelige at det foreligger en helserisiko.

Retten har heller ikke funnet at det foreligger saksbehandlingsfeil som kan

om innskrenkning i skytetidene for å

Retten mener det åpenbar t er

være et rettingsvedtak som kan ilegges

vanskelig å bedømme når støy går over

ha innvirket på resultatet.

innenfor rammene av kommunehelset-

fra å bare være sjenerende og irrite-

Domslutning

jenesteloven 4a-8.

rende og til å bli en risiko for helsen.

Staten v/ Helse- og omsorgsdeparte-

Retten bemerket videre at det ikke

Dette ikke minst fordi opplevelsen av

mentet frifinnes.

kan utelukkes at vedtak om å begrense

støy er svært subjektiv. Det ble i retten

33

Forebygging av legionellasmitte i Fredrikstad Av Reidun Ottosen, Fredrikstad kommune

Fredrikstad kommune har arbeidet mye med forebygging av legionellasmitte i egne anlegg. Godt samarbeid mellom tilsynsmyndighetene (miljørettet helsevern) og driftsansvarlig (teknisk drift) har ført til at man nå har gode rutiner for hvordan arbeidet skal gjennomføres. Man har valgt å følge smittevern 8 til punkt og prikke for så å justere rutinene etter hvert som man høster erfaringer.

Arbeidet med forebygging av legionel-

E t t e r ku r s e t

lasmitte startet etter at forskrift om

startet så arbeidet

miljørettet helsevern kom med krav

med

om at virksomheter med kjøletårn eller

opp rutiner for

lignende innretninger skulle meldes til

forebygging av

kommunen. Prøvetaking i kommunens

legionellasmitte i

kjøletårn (Stjernehallen) viste tilstede-

kommunens VVS-

værelse av Legionella og driftsansvarlig

anlegg. Smittevern

sto plutselig ovenfor en problemstil-

8 ble brukt som

ling de ikke hadde kunnskaper om.

grunnlag

Miljørettet helsevern og kommuneover-

utarbeidelse av

legen valgte da å holde kurs for ledelsen

rutinene og man

på Teknisk drift (driftsansvarlig). Tema

valg te å følge

på kurset var; legionellose, smittevern-

d e n n e g a n s ke

plan, forebygging og kontroll, lovverk,

slavisk. Det ble

ansvar og tilsynsmyndighet. Det lokale

ikke gjennomført

firmaet Pentex AS, som har spesiali-

risikovurdering før

sert seg på industriell vannbehandling,

man satte i gang

var med på kurset. Etter kurset valgte

arbeidet med å

kommunen å inngå avtale med Pentex

l a g e r u ti n e n e .

AS for å få hjelp til arbeidet med fore-

Grunnen til dette

bygging av legionellasmitte i kjøletårnet

var at man visste

ved Stjernehallen.

vel dig li te o m

I etterkant av legionellautbruddet

å

bygge

for

Før ombygging.

dusjanleggene

i Sarpsborg og Fredrikstad i 2005 fikk

og man hadde

miljørettet helsevern henvendelse fra en

li t e e r fa rin g e r

av fagforeningene i kommunen som var

med å jobbe med

bekymret for de av sine medlemmer som

Legionella. Som

arbeidet med innretninger hvor det var

for kjøletårn valgte

mulighet for legionellaoppblomstring.

kommunen også

Fagforeningen ønsket mer informasjon

for V VS -anleg -

om faren for å bli smittet av Legionella

gene å inngå avtale med Pentex AS.

gang av alle kommunens varmtvannsbe-

ved å jobbe ved disse innretningene.

Fredrikstad kommune utarbeidet en

redere. Berederne ble kontrollert, regis-

I tillegg ønsket de råd om hvordan

liste over bygg som skulle kontrolleres.

trert, tappet ned, rengjort og desinfisert.

de ansatte kunne beskytte seg for å

I første omgang ble skoler, barnehager,

Tappekran ble montert på beredere der

unngå å bli smittet. I samarbeid med

idrettsanlegg og institusjoner, totalt 72

dette ikke fantes. Beredere hvor det

fagforeningen arrangerte miljørettet

bygg, kontrollert. Firmaet utarbeidet så

ikke var mulig å montere tappekran ble

helsevern og kommuneoverlegen et

en plan for kommunen med forslag til

desinfisert med klor. Rør for varmt og

kurs for vaktmestrene i kommunen.

drift- og vedlikeholdsrutiner. Arbeidet

kaldt vann ble isolert og merket med

Representanter fra Pentex AS var også

startet med at Pentex AS, sammen med

strømningsretning. Temperaturmålere

med på kurset.

kommunen, tok en grundig gjennom-

ble montert der dette manglet eller der

34

Etter ombygging.

de gamle ikke fungerte. Vaktmestrene

renovering eller

fikk så opplæring slik at de kan utføre

ombygging.

den drift og det vedlikehold som er lagt inn i rutinene.

Erfaringene man sitter igjen

Ved enkelte dusjanlegg i kommunen

med etter at varm-

har man nå installert system for automa-

tvannsberederne

tisk gjennomspyling. Dusjanlegget blir

er gjennomgått er

her jevnlig gjennomspylet med vann som

at drift og vedli-

holder 70 grader. Anleggene er satt opp

kehold har vært

der hvor man likevel skulle gjennomføre

dårlig. Flere av berederne hadde feil og mangler s o m må re t te s på for å kunne tilfredsstille de

Tapping av bereder.

krav som er satt i

Vann fra bereder.

regelverket. Mange beredere var feil-

deventilen for å kunne oppnå tilstrek-

montert i det de ble satt inn, mange

kelig temperatur ved gjennomskylling.

av dem manglet temperaturmåler og

Vannet som ble tappet ut av varmt-

flere var feilkoblet slik at man ikke fikk

vannsberederne viste seg i de aller fleste

sirkulasjon gjennom alle de sammenko-

tilfellene å være veldig grumsete.

blede berederne. Rørsystemet var ofte

Arbeidet med forebygging av

mangelfullt isolert og merket. Flere

Legionella i kommunens egne anlegg har

skoler og barnehager har montert blan-

medført store utgifter for kommunen. I

deventil på varmtvannsberederen for å

tillegg til driftskostnader kommer lønns-

unngå skoldeskader. Dette problemet er

utgifter til alle de ansatte som er satt

løst ved å bygge en by-pass rundt blan-

til å utføre jobben.

Bruk Miljø & helse aktivt!

For best mulig å kunne oppfylle

dere som jobber med slike spørsmål

tidsskriftets flotte formål (s. 5) er vi

i det daglige har mye å bidra med til

• Aktuell informasjon

avhengige av at våre lesere sender

andre, samtidig som hver enkelt har

• Forumsstoff

inn stoff. Med de små ressursene tids-

mye å lære av andre. Ikke føl noen

• Presentasjon av fagmiljøer og

skriftet drives (Redaksjonen består av

begrensning på å skrive eller komme

entusiaster som gjør dette i tillegg til

med tips!

sin jobb.) har vi begrensete mulig-

prosjekter

personer • Omtale av interessante saker • Reportasjer fra konferanser,

heter til å drive aktiv, oppsøkende

I hvert nummer ønsker vi å ha en

seminarer og andre

journalistikk.

blanding av blant annet:

begivenheter

Vi ønsker at også du gir ditt bidrag til å øke bredden i stoffet og gjøre

• Store og små, positive og • Et tema - enten faglig eller

tidsskriftet mer spennende. Alt som

tidsaktuelt - presentert med ulike

er relatert til forebyggende miljø- og

vinklinger

negative erfaringer Artikler ønskes tilsendt elektronisk

helsearbeid er interessant, enten det

• Faglige artikler

enten til Forum for miljø og helse

er fra en kommunal hverdag eller

• Aktuell debatt

fmh@fmh.no eller til redaktøren:

fra en doktorgradsavhandling. Alle

• Presentasjon av spennende

easchjem@online.no

31

B-blad

Returadresse: Forum for miljø og helse Bydel Grorud c/o Ann Kristin Ødegaard Ammerudveien 22 0958 OSLO

Bli medlem av Forum for miljø og helse Forumet har som hovedmål å spre informasjon og kunnskaper for å bidra til å styrke det forebyggende helse- og miljøarbeidet i kommunene. Ved siden av våre årlige konferanser anser vi tidsskriftet Miljø & helse som det viktigste arbeidet for å nå dette målet.

Som medlem mottar du vårt medlemsblad Miljø & helse fire ganger i året. Du får også redusert deltageravgift ved kurs og konferanser i FMHs regi. I tillegg kan du delta i regionale forumsgrupper der slike er organisert.

 Institusjonelt medlemskap (kr. 950,- pr. år)  Personlig medlemskap (kr. 300,- pr. år)  Studentmedlemskap (kr. 150,- pr. år) Navn/institusjon:

Navn:

Adresse:

Postnr.:

Sted:

Tlf:

E-post:

Utdanningsinst.:

Ferdig utdannet (år):

Innmeldingen sendes på e-post til: fmh@nito.no Skjemaet kan lastes ned på www.fmh.no Ta kontakt med Ann Kristin Ødegaard ved spørsmål vedr. innmelding og annen informasjon.

Mobil: 900 99 065 E-post: annkristin.odegaard@bgr.oslo.kommune.no eller fmh@fmh.no

Foto forside: Randi Haugen • Layout: Grafisk senter, Trondheim kommune • Trykk: Wennbergs Trykkeri AS

Jeg/vi ønsker medlemskap i Forum for miljø og helse