Miljø og helse nr. 3/4 - 2009

FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN

F

3-4/09 Årgang 28

TEMA: Skoler og barnehager Skolebygg med miljøfokus s. 4 Det må begynne med barna! s. 6 Støy i barnehager s. 15

- et tidsskrift fra Forum for miljø og helse

Foto: Espira Raa barnehage

”BARNA I SKOGEN”

– et SFO-tiltak for mer fysisk aktivitet og sunnere kosthold Av Jan-Kåre Fjeld, SFO-leder Skolen og skolefritidsordningen (SFO)

som fortsatt bakteppe, arbeider vi stadig

ved Borge skole i Fredrikstad tok våren

med å utvikle natur-SFO´en vår. Vi har

2005 det spennende skrittet å bygge

gjennom årene sett at ungene som får

en villmarksleir og aktivitetspark

dette tilbudet blir sterkere motorisk, mer

rundt en stor lavvo i skogen like ved

utholdende, og mindre kritiske til meteo-

skolen. I de tre og et halvt årene som

rologiske forhold. Været karakteriseres

har gått har 25-35 barn tilbrakt all sin

ikke som ”fint” eller ”dårlig”, vi snakker

ettermiddagstid i SFO der.

derimot solskinn, regnvær og vind, varme og kulde. Ungene er i stedet opptatt av

Årsaken til vår beslutning om å

riktige klær for det været som venter.

flytte SFO fra ”inne” til ”ut”, var delvis

De ungene som har hel plass og

begrunnet i uhensiktsmessige SFO-lokaler

benytter plassen daglig, tilbringer 10-15

på skolen, men først og fremst av hensyn

timer i skogen per uke.

til behovet hos ungene om mer tid ute

Aktivitetene er utalllige, og følger

i frisk luft. All forskning viser at det er

naturlig årstidene:

utendørs det meste av fysisk aktivitet og

og arbeidsplass, aktivitetsfremmende

Høsten er en tid for høsting, og bær

bevegelse skjer, naturlig nok.

nærmiljøer og transportsystemer som gir

og sopp blir til sunne og lekre retter for

Her følger to utdrag av tekster som

bedre muligheter for å gå eller sykle til/

sultne ute-SFO-barn.

grovt oppsummerer det som har dannet

fra jobb, skole og fritidsaktiviteter, samt

Videre fylles bekken og dammen opp

utgangspunkt for vårt valg om å gjøre

helse- og sosialtjenestens bidrag til økt

av det friske høstregnet, og lek med flåter

Borge SFO om til Borge natur-SFO, og som

fysisk aktivitet i befolkningen.

og strikkmotordrevne båter får fokus.

vil gi ungene en sunnere, mer helsefremmende hverdag: Utdrag fra ”Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005 - 2009” ( Helse - og

Ivrig jakt på skatter og ikke minst frosker, Utdrag fra ”Grønnbok om ernæring,

er andre stimulerende aktiviteter. På

fysisk aktivitet og helse”, EU-

vinterstid er det lek i snøen som gjelder,

kommisjonen

med ”SFOlympiske Vinterleker” som et

I EUs medlemsland øker antallet over-

av mange høydepunkter. Våren kommer

vektige skolebarn samlet med rundt

med fuglekassebygging, det lages olabiler

Visjonen er bedre folkehelse gjennom

400 000 pr. år, og opp til 200 millioner

til ”SFOlabil Grand Prix”, og arrangeres

økt fysisk aktivitet i befolkningen. Målet

voksne kan defineres som overvektige.

vårcup i ”SFOtball”, mye av dette i samar-

er å øke andelen barn/unge og voksne

Fedme er beregnet til å utgjøre mellom

beid med andre av byens SFO’er. På varme

som driver fysisk aktivitet på et nivå i tråd

to og åtte prosent av utgiftene knyttet

sommerdager fylles det 5000 liters store

med faglige anbefalinger – som er minst

til helseomsorg. Den økende forekom-

badebassenget, der ungene kan både

1 time daglig fysisk aktivitet for barn og

sten av overvekt og fedme bringer med

stupe, hoppe, svømme og dykke!

unge, og minst en halvtime daglig fysisk

seg store helseproblemer og økono-

Andre aktiviteter er av den mer even-

aktivitet for voksne og eldre.

miske kostnader knyttet til disse. Både

tyrlige sorten. Ungene går på bjørne-

Handlingsplanen er et samarbeid

hjerte- og karsykdommer, høyt blod-

jakt, besøker Den Mørke Dalen i høst-

mellom åtte departementer og den

trykk, slag, luftveisproblemer, muskel- og

skumringen, og går i fakkeltog gjennom

omfatter tiltak og virkemidler på disse

skjelettproblemer, diabetes og enkelte

vintermørket.

depar tementenes ansvarsområder,

krefttyper, er korrelert med overvekt.

omsorgsdepartementet)

dvs. idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i fritiden, økt fysisk aktivitet på hverdagsarenaer som barnehage, skole

2

Vår aktivitetspark ”Tusenogtrefryd” består av en rekke husker, slengtau og

Bedre motorikk, større utholdenhet Med ovennevnte erkjennelse og mål

taurutsjebaner, ved siden av klatretau av forskjellige slag og diverse balansestokker,

alt omringet av skog og ulendt terreng,

omtale av det sunne, så utvikles apetitten

godt for mange typer lek og ikke minst

på et stadig mer variert kosthold.

for naturlig utvikling av grovmotorikken.

Vi ser at barn som er utrygge til og med

prosjektet.

Kurs og besøk

Barne-TV-serie

Som en følge av Borge skole natur-SFO

på slett underlag, etter kort tid i skogen

Mer fysisk aktivitet i frisk luft er som

unike posisjon, er den et yndet sted å

gjør store fremskritt i med hensyn til å

alle vet ønsket av leger og helsemyndig-

besøke for de etter hvert mange som har

beherske ethvert underlag.

heter, i Norge som ellers i den vestlige

ambisjoner om å tilby mer fysisk aktivitet

verden. Borge skoles natur-SFO er etter

og utetid i frisk luft for sine brukere,

hva vites enestående i Norge, og bør

enten det er i barnehage eller SFO. Mange

Kosthold Ved siden av mer fysisk aktivitet

være et eksempel til etterfølgelse for

institusjoner er derfor stadig på besøk,

og frisk luft, har vi også hele denne

mange av landets skoler og SFO’er med

og vi holder også kurs, sist i samarbeid

tiden fokusert på et sunnere kosthold,

beliggenhet nær skog, sjø, fjord eller fjell.

med blant andre fylkesmannen i Østfold.

gjennom matgrupper og en generell

For å bringe våre erfaringer videre,

Et annet prosjekt som vi regner med

oppgradering av kostholdet. Vi har tatt

har vi nedfelt videreformidling som et

vil gi ytterligere effekt, er samarbeidet

bort det aller meste av sukkerholdig og

delmål i skolens/SFOs virksomhetsplan.

mellom alle SFO›ene i Fredrikstad

fet mat. Vi utfordrer ungene med nye

Et av tiltakene er å lage en barne-TV-

som nå er under utvikling. Gjennom

smaker, og opplever at toleransen for å

serie om hverdagslivet i natur-SFO´en.

«Fredrikstadseklaringen for SFO» er

”prøve” øker, og etter hvert ser vi også

Sammen med produsent Karivold Film

målet at ALLE kommunens SFO›er skal

at de begynner å like nye smaker og

i Fredrikstad er det utarbeidet manus

øke graden av fysisk aktivitet hver dag, og

retter. Fisk har blitt en hit, og frukt og

for 13 episoder til visning på NRK. For

danne en idebank og være inspirasjons-

grønt ”treffer” etter hvert også flere og

tiden arbeider vi med finansieringen til

kilder for hverandre. Dette samarbeidet

flere. Vi opplever at ved å stadig ekspo-

første episode. Helsedirektoratet er så

tar også kommunens folkehelsetjeneste

nere ungene for nye smaker, lukter og

langt med, og vi har stor tro på at også

del i, og SFO er et av satsingsområdene

konsistenser, sammen med svært positiv

andre søkerinstanser ser velvillig på dette

for folkehelsen i 2009.

Annonsér i

Stillingsannonser, salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer Send e-post til fmh@fmh.no for annonser i tidsskriftet

3

Skolebygg med miljøfokus Av Lise Støver, Miljøenheten, Trondheim kommune Nardo skole i Trondheim er bygget med stort miljøfokus - både i forhold til valg av materialer og i forhold til energibruk.

er et materiale som er godt egnet for gjenbruk og energigjenvinning.

- Det er lagt stor vekt på miljøriktige materialvalg for hele skolen. Det er for eksempel ikke brukt pvc, men

Skolen er bygget i massivtre og limtre,

linoleum i gulvbelegg, og på uteom-

og lavt energibruk oppnås gjennom god

rådet er det valgt lekeapparater og

isolering, god tetthet, varmegjenvinning

kantstokker i giftfrie materialer, forteller

og ved å unngå kuldebroer. Bygget

Jakob Sørgjerd som er driftoperatør ved

har vannbåren varme med radiatorer

Nardo skole.

og golvvarme basert på fjernvarme og varmepumpe som henter bergvarme fra 14 energibrønner.

som reguleres et ter hvor mange Bygging under telt Skanska vant anbudskonkurransen

mennesker som bruker rommene, temperaturer og CO2-innhold i lufta, forteller

Opprinnelig var det meningen at

om byggingen, men krevde bruk av telt

gamle Nardo skole skulle rehabiliteres

som værbeskyttelse i sitt anbud. Bruk

Stort sett er brukerne svært godt

og oppgraderes, men etter en nærmere

av telt er i utgangspunktet dyrt, men

fornøyd med inneklimaet på skolen, men

gjennomgang ble det konkludert med at

gir også store fordeler og innsparinger.

det har vært noen problemer på rom som

det var mer lønnsomt å rive det gamle

Det var mye regn i byggeperioden. Uten

er utsatt for solinnstråling. Her har det

bygget og bygge nytt. Tomta ble så

teltoverbygget hadde det vært større

blitt for varmt. I vår ble det derfor satt i

utvidet for å få plass til en barnehage

sjanse for å få fargeforskjeller i treverket,

gang et prosjekt for å se om det er behov

sammen med skolen. Resultatet har blitt

skjolder og sopp i bygget, og kostnadene

for å montere utvendige persienner.

et moderne og funksjonelt anlegg som

til uttørking av bygget ville blitt vesentlig

Energigjerrig bygg

passer godt i terrenget.

større. Værbeskyttelsen er også bra for de

Det er installert svært mange måle-

som arbeider på byggeplassen, arbeids-

punkt på bygget for å kunne følge opp

miljøet blir bedre og fraværet mindre.

energibruken detaljert. I en startfase

Det var ingen personskader i prosjektet

har det vært litt innkjøringsproblemer

som førte til fravær.

på automatikken og styringen av det

Tre - et miljøvalg Det å bygge en miljøvennlig skole, var en intensjon helt fra starten. Sommeren

tekniske anlegget, men det er ikke så

2006 ble så Trondheim kommunale tresatsing vedtatt, og i den sammen-

Sørgjerd.

Behovsstyrt ventilasjon

uvanlig når anlegget blir så komplisert som på Nardo skole.

heng ble Nardo skole lansert som pilot-

Ventilasjonssystemet er oppdelt i soner

prosjekt. Sokkelen er i betong, men

og styrt etter behov, og det er varme-

Til tross for at alt ikke har fungert

alle konstruksjoner over er i limtre eller

gjenvinner til ventilasjonslufta med høy

helt optimalt i en startfase, viser det seg

massivtre og utvendig trekledning er i

virkningsgrad. Varmegjenvinningen er

at energibruken har vært innenfor det

ubehandlet malmfuru og visor-wood.

på 80%, kravet er 70%. Brukerne kan

som har vært forventet. På bakgrunn

Bruk av tre i bygg er positivt for inne-

selv regulere varmen noe, men bare

av registreringer av ukentlig forbruk

miljøet. Trekonstruksjoner har evne

et par grader opp eller ned. Styringen

gjennom sist vinter, er det beregnet et

til å jevne ut døgnvariasjoner i relativ

foregår hovedsakelig gjennom sentral

årlig forbruk av kjøpt energi på 82,3

luftfuktighet og temperatur. I tillegg

driftskontroll.

kWh/m2 per år – noe som er langt under

har treverk faktisk også evne til å absor-

Det er hele syv ventilasjonsanlegg

bere gasser som NOx og formaldehyd.

ved skolen, de fleste er standard anlegg

I en større sammenheng er bruk av tre

med faste luftmengder, men ett anlegg

positivt i miljøsammenheng ved at en

er mer avansert.

lagrer CO2 i bygningsmassen og at det

4

- I gymsal og amfi har vi ett VAV-anlegg

de nye kravene til skolebygg i Plan- og Bygningsloven på 135 kWh/m2.

Kilder: Linda Eimhjellen: Nardo skole – Prosjekterfaringer (Prosjektoppgave, NTNU, 2008) og Nardo skole – Brukererfaringer og energibruk (Masteroppgave, NTNU, 2009)

LEDER - et tidsskrift fra Forum for miljø og helse Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning i det forebyggende og helsefremmende arbeid i samfunnet samt fremme forståelse for betydningen av dette arbeidet. Tidsskriftet skal reflektere den aktuelle debatten på området og selv være en aktiv pådriver ved å sette søkelyset på aktuelle saker. Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal mellom myndigheter, fagmiljø, organisasjoner, næringsliv og publikum. Informasjon mellom ulike aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil være sentralt. Miljø & helse skal drive saklig og uavhengig journalistikk forankret i formålsparagrafen til Forum for miljø og helse, i Fagpressens redaktørplakat og i pressens Vær Varsom-plakat.

Ansvarlig redaktør: Erik A. Aschjem Redaksjonsgruppe: Randi Haugen Hanne Herrman Svein Kvakland Reidun Ottesen Lise Støver Ann Kristin Ødegaard Utgiver: Forum for miljø og helse Bydel Grorud c/o Ann Kristin Ødegaard Ammerudveien 22 0958 OSLO Telefon: 900 99 065 E-post: fmh@fmh.no Hjemmeside: www.fmh.no Produksjon/trykk: Grafisk senter, Trondheim kommune/Trykkpartner Grytting

Vinter og folkehelse i Bergen I Bergen, hvor jeg bor, har det så langt vært en vinter utenom det vanlige. Etter et kraftig snøfall noen dager før jul, har det vært hvitt på bakken og stort sett strålende vintervær. Samtidig som det har vært den tørreste vinteren på over 60 år i denne byen, er det satt rekord i antall sammenhengende dager med snø.

Bergenserne er vant med ustabile og relativt milde vintre med mye ”ferdigmåket snø”. Årets unormale sesong har definitivt satt sitt klare preg på byen og dens befolkning. Og miljørettet helsevern har vært mye i fokus. Den største konsekvensen av værforholdene har nemlig vært lange perioder med høy luftforurensning. Stabilt, kaldt og fint vær med lite vind har ført til såkalt inversjon. Det vil si at luften nærmest bakken har vært kaldere enn luftlagene over. I kombinasjon med de syv fjell som omkranser byen, har dermed mye luftforurensning blitt værende under et slags luftlokk. Det meste av forurensningen kommer fra biltrafikk, som det er mye av i Norges nest største by, og i lange perioder har målingene av NO2 og svevestøv vist verdier godt over grenseverdiene i forurensningsforskriften.

Media har på tabloid vis omtalt luftforurensningene som en ”giftsky”. Det har nok gjort sitt til å piske opp stemningen litt, men har vel lite med realitetene å gjøre. Det er ikke kjent at noen har blitt akutt forgiftet. På den annen side er det utvilsomt mange som har vært til dels sterkt plaget, og Helsevernetaten har rådet allergikere og personer med alvorlige hjerte- og luftveislidelser til ikke å oppholde seg i utsatte områder. Barn har vært holdt hjemme fra skole og barnehage og voksne med mulighet for det har valgt å jobbe hjemmefra fremfor å utsette seg for den dårlige luften.

Inversjon og høy luftforurensning forekommer stort sett hver vinter. Det nye denne gangen har vært at det ikke har gått over etter få dager, men heller blitt forsterket og langvarig. Av mangel på god og langsiktig planlegging over mange år, har derfor Byrådet vært nødt til å innføre flere straktiltak for å begrense biltrafikken på kort sikt. Antall parkeringsplasser i sentrum har vært redusert, kjørefelt på innfartsårene har blitt avsatt til biler med passasjerer, det har vært gratis ekspressbusser til sentrum og det har vært noen dager hvor bare biler med odde- eller partall i bilskiltet har fått kjøre til sentrum.

En helt annen effekt av den tørre vinteren er at nivået i drikkevannskildene har begynt å minke drastisk. Og det har bidratt i feil retning at mange lar vannet renne for at rørene ikke skal fryse. Så langt er det ikke krise, men med lite nedbør resten av vinteren kan det bli problematisk. Og våren er faktisk normalt ganske tørr i Bergen. Eventuell mangel på vann i stor skala vil ha stor innvirkning på hygiene og helse. Vann- og avløpsetaten har derfor allerede gått ut med klare oppfordringer om å spare på vannet. Og de har satt seg ned med Mattilsynet og Helsevernetaten og planlagt mer omfattende restriksjoner og tiltak om situasjonen ikke bedrer seg.

Men den uvanlige vinteren har da også gitt store positive bidrag til folkehelsen i Bergen. Det har vært stor aktivitet med ski, skøyter, aking etc., og det er nok flere enn en utvandret østlending som meg som har følt det godt å slippe den stadige vekslingen mellom kulde og sludd og slaps.

Dette blir de siste ordene fra meg i denne spalten. Jeg vil nok en gang takke for mange fine år i Miljø & helse og ønske min etterfølger i redaktørstolen lykke til!

Fra innholdet: ”BARNA I SKOGEN” ������������������������������������������������������������������������������������������������� s.2 Godkjenning av skoler og barnehager – om bruk av vilkår og dispensasjon ������s.9 Leker inn bevegelsesglede i idrettsbarnehage ���������������������������������������������������� s.11 Mat og måltider i barnehagen i Østfold �������������������������������������������������������������� s.13 Behov for tilsyn med skadedyrbekjempelse i skoler og barnehager ����������������� s.17 Basestasjoner ved skoler og barnehager – er det grunn til bekymring? ���������� s.29

5

Naturen er Kulturens Hjem:

Det må begynne med barna!

Av Nils Faarlund Vi har etter hvert forstått at vår

høgskole, forsterket med to fagfilosofer –

polititiske partier profilerte seg også på

levemåte har skjebnesvangre

professor Arne Næss og magister Sigmund

økopolitiske program, vasskraftutbyg-

konsekvenser for natur og menneske

Kvaløy, senere Setreng – sto etter 14 dager

ningen ble bremset opp og økologi ble

og dermed for alt liv på jorden. De

ut Stefjorden i en sjark fra Haukøy med

skolefag.

utfordringer vi står overfor som

forarbeidet til en tenkning som etter hvert

Det har gått en mannsalder siden den

enkeltmennesker og som fellesskap, er

skulle bli virksom i samfunnsdebatten. I

grønne dreiningen i norsk politikk og

ikke bare av økonomisk og teknologisk

”ledige stunder” hadde tindebestigerne

siden økologi ble en del av folkeopplys-

karakter. De handler om verdier og om

som betegnelsen fortsatt var den gangen,

ningen. Likevel er Norge en av verdens

vår grunnleggende selvforståelse som

tumlet med svaret på HVORFOR antatt

stater som har hatt den største økono-

mennesker.

voksne mennesker kunne finne på å ferdes

miske veksten og som derfor har bidratt

i livsfarlige stup. Det var jo både livsfarlig

aktivt til tidens erkjente klimakrise (sml

Slik begynner Stetind-erklæringen som

og unyttig. Med professor Næss hjelp fant

FNs klimapanel). Hvordan kunne dette

i sommer ble lansert under dette mektige

vi tanke- og verdimessig støtte i fagfiloso-

skje hos oss - når vi hadde kunnskapen?

seilmerket som reiser seg i ett sveip fra

fien, særlig hos Spinoza. Dette ble til stor

Siden jeg har vært engasjert i en

fjorden i nord der hvor Norge er som

hjelp for oss som måtte stå til ansvar for

etter mitt syn nødvendig endring av vår

smalest. Med denne erklæringen vil ”Råd

å ha ”fristet” studiekamerater til ”møte

moderne levemåte siden 1966, har jeg ikke

for øko-filosofi” inspirere til å:

med vredesrynkene i jordens ansikt” som

nøyd meg med å være tilskuer til utvik-

Peter Wessel Zapffe uttrykte det.

lingen. Jeg sa opp min stilling som forsker

Arbeide for en fornyet forståelse av

Fordi det var sivilingeniørene som

i biokjemi og mikrobiologi tre måneder

forholdet mellom natur og menneske

regisserte de drastiske inngrepene

etter at jeg forlot Stetind. Jeg bestemte

La denne forståelsen prege våre valg,

vi ble minnet om når medlemmer av

meg for å arbeide på heltid med forsvar

både som enkeltmennesker og som

”Tindegruppen” var på oppdagelses-

for fri natur – den natur som får være

fellesskap

ferd, så var jeg som tidligere ”oppmann”,

seg selv, som får utfolde sine rytmer fritt:

Finne gleden ved å leve naturvennlig:

motivert for å finne frem til objektive

Årstidsrytmer, døgnrytmer, vekstrytmer.

Det finnes ingen vei til naturvenn-

argument til forsvar for den frie natu-

Jeg valgte møtet med fri natur som veg

lighet, naturvennlighet er veien!

rens egenverd. Med bakgrunn i økologi-

til å vinne venner for natur. Det begynte

studier ved en tysk høgskole i 1958/59

med tindenes friluftsliv, men ble snart

Stetind-erklæringen er blitt til ut fra at

brakte jeg inn i Stetind-samtalene denne

utvidet til vinterens friluftsliv til fjells,

en gruppe tindebestigere som sommeren

naturvitenskapen som til da var ganske

kajakk på elver, tradisjonelle bruksbåter

1966 slo opp sine telt under den 1000

upåaktet i Norge. Slik kom vi sommeren

til sjøs og vandring til skogs. Parallelt

meter høye sørveggen – P. W. Zapffe:

1966 til å ”føye sammen” fagfilosofisk og

med vegledning i friluftsliv medvirket

Klatrerens stenvordne drøm – bidro til

økologisk tenkning. Slik foranlediget vi

jeg også i samfunnskritikk og utforming

nytenkning i naturvernet. I en enestå-

øko-filosofisk tenkning.

av økopolitiske mønster for ”grønne”

ende økonomisk vekstperiode i to tiår

Det skulle imidlertid fortsatt ta noen

etter 2. verdenskrig hadde særlig kraftut-

år før tenkningen var utviklet som f eks

Det er nærliggende å forklare neder-

bygningen gått hard ut over den norske

økofilosofi /økopolitikk (Setreng) og

laget for modernitetens instrumentelle

fjellverdenen. Klager over smertelige tap

økosofi/dypøkologi (Næss) i Norge og

tenkemåte (jfr Dag Østerbergs utredning

av skjønnheten i storslagne landskap ble

internasjonalt. Milepæler ble Mardøla-

i boken ”Det moderne”) med stikkordet

feid til side av en befolkning som fortsatt

aksjonen i 1970 og EF-kampen i 1972.

”oljeeventyret”. Ja, det var ”rått parti” å

ivret for ”Gjenreisningen” etter krigens

Økologisk orientert tenkemåte påvirket

utfordre den oppfyllelse av fremtidsop-

herjinger.

samfunnsplanlegningen (se f. eks.

timismen (Østerberg) som oljealderen

Medlemmer av den ny tenkende

Regjeringens Langtidsprogram for de

førte med seg. Men: I ettertankens klare

”Tindegruppen” ved Norges tekniske

første valgperiodene på 1970-tallet). Flere

lys er det også viktig å ta inn over seg

6

fremtidssamfunn.

at satsingen på ”motekspertise” var en

at Gandhi hadde begynt i det små, mens

utopiske løsninger ned over hodet på

blindveg. I fremgangens tid på 1970-tallet

”Muren” falt i Berlin og ”jernteppet”

samtidens mennesker. Det undertrykker

var nok vår evne til å møte utbyggerne

veltet etter de mange nålestikk som

fantasien. Vi har også for lengst fått nok

med skarpsindig, ”instrumentell tenke-

svekket makthaverne.

av oppramsing av alt som går galt og

måte” vel så mye i bruk som øko-politisk

Vinteren på våre breddegrader blir

kjeklingen om det virkelig er så ille som

tenkning. Vi hadde ikke fått med oss

ikke ryddet med en hær av brøytemann-

”miljøvernerene” hevder. Vi trenger å

Einsteins advarsel. Selv om han døde

skap. Isen på elver og vann blir heller

slippe gleden til ved å åpne for ”jeg-fant,

så tidlig som i 1955, hadde han tydet

ikke smeltet med et enormt oppbud

jeg-fant!” Vi trenger å:

mønsteret:

av arbeidskraft og teknologi. Det blir

En tenkemåte som utløser kriser, kan ikke hjelpe oss ut av uføret.

Da naturvernerne som de fortsatt ble

vårløsning og sommer etter at det ene

Arbeide for en fornyet forståelse av

vårtegnet har forsterket det andre i en

forholdet mellom natur og menneske

kjedereaksjon.

og

kalt den gang, møtte veggen på 1980-

Askeladden gikk i livets og naturens

tallet – i jappe-tiden – greide Fredric Hauge

skole. Han var modig nok til å høre på

både som enkeltmennesker og som

i ungdommelig iver å en-spore bestre-

gamle kjæringer og tålmodig nok til å

fellesskap

belsene for den frie naturens fremtid.

lære av rev og bjørn. Han gikk i lære i

Med effektivitet som ”suksesskriterium”,

tradisjonens livsforståelse og lærte av

N a t u r v e n n l i g t e n ke m å t e m e d

forstått som medieoppmerksomhet, ble

den frie naturen ved å være under vegs.

menneske- og naturverd som kjøl og

verdi- og helhetstenkning avskaffet, mens

Er du en del av problemet, eller en del

ror, åpner som i jazzens verden for en

alt ble satset på sak-til-sak-aksjoner og

av løsningen, spurte Gandhi. Per og Pål

mangfoldig og fargerik improvisasjon

utbyggersponset motekspertise. Hvor

går målstyrte til oppgaven som de tror

med felles rytme og toneart. Ja, men (!)

dette har brakt oss, fikk vi entydig svar

kan løses med slik maktbruk som er en

Nye tankemønster av slikt slag kommer

på i høstens valgkamp: Økonomisk vekst

del av problemet (sml Einstein). Espen

ikke av seg selv!

og nye, teknologiske løsninger – også

Askeladd har øvet opp sitt skjønn mens

Det er ikke til å komme forbi. Itno kjæm

kalt ”bærekraftig” utvikling. Vi skiller oss

han gikk i naturens og kulturens lære.

ta sæ´ sjøl! Den i sin tid mye påaktede

ikke mye fra froskene som lar seg koke

Han skjønner mønsteret når han møter

vitenskapshistorikeren Thomas S. Kuhn

levende, når vannet varmes laaangsomt

det uvisse. Til det er ikke kunnskap nok:

kom til at makteliten bak de fremher-

til det er for sent å unnslippe...

Det man har pugget eller kopiert uten å

skende tankemønstrenes innen naturvi-

Når vi nå har så solide tilbakemel-

ha blitt fortrolig med stoffet. I Gandhis

tenskapen – den instrumentelle tenke-

dinger fra virkeligheten om at Per-ogPål-

– og Askeladdens ånd – fremholder

måte – må dø ut, før nye ”paradigmer”

tenking – Einstein: En tenkemåte som

Stetind-erklæringen:

slipper til. I livets harde skole har vi fått

utløser kriser – bare fører oss dypere inn

La denne forståelsen prege våre valg,

bekreftet sannhetsgehalten i Kuhns funn.

i krisesituasjoner, da trenger vi å endre

Det finnes ingen vei til naturvenn-

Det gjelder ikke bare de som har ”opera-

tankemønster. Stetind-erklæringen står

lighet, naturvennlighet er veien!

sjonalisert tvilen” for å kunne påberope

for Askeladd-tenkning. Det vil for det første si: Det er for sent å være pessimist nå!

seg ”objektiv” viten. Det viser seg like Vegen til endring er uten tanke på kort-

mye å gjelde modernitetens toneangi-

siktig belønning å finne sitt ”vårtegn”-

vende tenkere”: Økonomene. Men også

prosjekt. Det kan være et selvstendig

innenfor universitetsverdenen er det på

tiltak. Det kan like gjerne være medvirk-

tross av tidens målstyringsbyråkrati, fort-

Så lenge vi tenker som Per og Pål er

ning i et vårtegn som andre har kommet

satt muligheter for ”vårtegn”-prosjekt.

det selvsagt håpløst. Hva kan vel jeg

i gang med. Med arbeidsglede er vi ikke

Den fremste blant likemenn i naturvi-

gjøre alene? ”E vi fleir, hjælp´ det lit´grain

avhengig av kortsiktig belønning. Det

tenskapens eliteserie – den teoretiske

meir”, het det i ”Vømmøl”-kulturen på

gjelder altså å:

fysikeren Albert Einstein – ga oss et vink:

1970-tallet. Ser vi på de store vendingene i verdenshistorien, skyldes de ikke

Finne gleden ved å leve naturvennlig

alltid virkningen av store armékorps: Det britiske imperium måtte oppgi India etter

Stetind- erklæringen vil ikke tre

Til naturens hemmeligheter leder ingen logikkens vei, dit kommer vi kun med erfaringer gjort med innlevelse og tolket med intuisjon

7

Vi kan være takknemmelige for at en

i hundremeterskogene. Listen over alle

forsker av Einsteins kaliber har gitt norsk

fortrinnene som følger med å slippe barn

Det som skal til er en læring som åpner

friluftslivstradisjon en slik enestående

til i natur, fortrinnsvis fri natur, er lang

veier til naturens hemmeligheter. Eneren

anbefaling. For dem som har skoleal-

som en ønskeliste til Julenissen:

blant de ”instrumentelle tenkerne”,

lingen til naturvennlig levemåte.

deren bak seg, er møte med fri natur

Kroppslig utvikling, mestringsglede

Albert Einstein, har for lengst gitt oss

altså i følge Einstein, mer enn en veg til

i kroppslig utfoldelse, undrings- og

løsningen: … dit kommer vi kun med

god kropslig helse. Fordi som adferds-

oppdagerglede, trygghetsfølelse som

erfaringer gjort med innlevelse og tolket

forskeren og Nobelprisvinneren Konrad

følge av fortrolighet med kulturens hjem:

med intuisjon. Det må nå bli mønsteret for

Lorenz konkluderte:

Naturen, oppøvelse av skjønn og virkelig-

fremtidens barnehage og skole. I Norge

hetsnær vurderingsevne, selvhjulpenhet

har vi heldigvis fortsatt fri natur. Vi har en

og handlekraft, samarbeidsevne, felles-

enestående – og levende, norsk frilufts-

skapsfølelse, fantasi, improvisasjonsevne,

livstradisjon. Vi har også en 40-årig tradi-

naturvennlighet…

sjon for å levendegjøre denne tradisjonen

Naturen er umiddelbart forståelig Er friluftsliv i den norske tradisjonen en veg til naturvennlig tenke- og handlemåte, også for de utlærte, de ”utstuderte”.

Naturen er ikke overtalende, indoktri-

gjennom vegledning i friluftsliv. Slipp

nerende, partisk, hevngjerrig, gammel-

veg-glederne til, så blir det vår! Man må

”Det umiddelbart forståelige” natur-

dags… Naturen blir aldri gammeldags

ha gått på skolen for ikke å skjønne at

møtet bør fremfor alt være tilgjengelig for

og når vi går i naturens skole, kan alle få

barn fra barnehavealderen av. De senere år

”tilpasset” læring. Det er ikke manglene

Det finnes ingen vei til naturvenn-

har barnehavepedagogikkens Askeladder

på dyre skolebygg, kostbare undervis-

lighet, naturvennlighet er veien!

i Skandinavia energisk arbeidet seg ut

ningsmidler og lærere med ”spisskom-

av usunne hus, forbi innhegninger med

petanse” i den abstrakte, instrumentelle

rom for fantasiløse lekeapparater og inn

tenkemåte som effektivt bremser utvik-

Nytt om navn Hensikten med spalten Nytt om navn er at leserne bedre skal kunne følge med på de endringene som skjer i fagmiljøene rundt omkring. FMH vil også informere om de nye medlemmene Forumet får.

Spalten blir akkurat så innholdsrik, nyttig og interessant som tilgjengelige opplysninger gjør den. Derfor oppfordres alle til å informere redaksjonen eller sekretariatet i FMH nå man får kjennskap til aktuelle endringer.

Det kan for eksempel være hvem som begynner eller slutter i en stiling (også permisjoner), hvem som tar hva av etter- og videreutdanning, hva som skjer av omorganiseringer i kommuner og bedrifter etc.

Opplysningene vi kan presentere

ver innen innsamling, gjenvinning og



denne gangen er:

behandling av avfall og slam. Solevåg

vikar for Randi Haugen 1. november

Øystein Solevåg er ansatt som daglig

kommer fra en stilling som rådgiver i

2009. Rogstad har sin utdannelse fra

Bergfald & Co.

Høgskolen i Telemark, natur- og mil-

leder i det nye selskapet Åle-

jøvernfag. Han har tidligere vært vikar

sundregionen

Randi Haugen

ved Gjøvikregionen Helse- og miljøtil-

Interkommuna-

ved Gjøvikregi-

syn IKS og arbeidet innen bedriftshel-

le Miljøselskap

onen Helse- og

setjeneste.

(ÅRIM). Selska-

miljøtilsyn IKS

pet eies av 12

gikk ut i fød-

kommuner på

selspermisjon i

Sunnmøre og tar i løpet av 2010 over

slutten av sep-

kommunene sine lovpålagte oppga-

tember 2009.

8

Hallgeir Rogstad begynte som

Godkjenning av skoler og barnehager – om bruk av vilkår og dispensasjon Av seniorrådgiver Ragnhild Spigseth, Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om miljørettet helsevern i

Generelt om godkjenningsordninger,

gangsmåte være å gi dispensasjon.

skoler og barnehager stiller krav om at

vilkår og dispensasjoner

For eksempel skal man være 18 år for

alle virksomheter skal være godkjent.

Kommunehelsetjenesteloven § 4a-4

å kunne inngå ekteskap, men fylkes-

Etter at godkjenningsordningen ble

er lovgrunnlaget for godkjennings-

mannen har i ekteskapsloven adgang

innført har det i mange kommuner

ordningene i miljørettet helsevern.

blitt gitt ”midlertidige godkjenninger”

I bestemmelsens tredje ledd følger

til å dispensere fra kravet.

Adgangen til å stille vilkår er

og ”godkjenning på vilkår” til virk-

det at ”kommunestyret kan ved

altså aktuell der godkjenningsmyn-

somheter som ikke oppfyller alle krav

godkjenning sette vilkår for å ivareta

digheten mener det er nødvendig å

i forskriften. Dette er imidlertid en

hensynet til folks helse, jfr. § 1-2 og §

pålegge virksomheten ytterligere krav, i

praksis som ikke kan sies å være i tråd

4a-1.” Forarbeidene til § 4a-4 i Ot.prp.

tillegg til de krav som følger forskriften.

med verken kommunehelsetjenestelo-

nr. 60 (1993-1994) viser til at denne

Forskrift om miljørettet helsevern i

ven eller forskriften.

adgangen til å stille vilkår i forbindelse

barnehager og skoler er utformet

med godkjenning følger alminnelige

som funksjonskrav, hvilket innebærer at virksomheten kan oppfylle krav i

og skoler

forvaltningsrettslige prinsipper.

Begrepet vilkår kan ha ulik

Forskrift om miljørettet helsevern i

betydning i forskjellige sammen-

faglige anbefalingene i for eksempel

barnehager og skoler stiller som kjent

henger, men her brukes det for å

veilederen. Det må da gjøres rede

krav om at virksomheter som omfattes

beskrive forvaltningens (kommu-

for at og hvordan funksjonskravet er

av forskriften skal være godkjent av

nens) adgang til å knytte plikter

oppfylt. Departementet antar at når

kommunestyret (eller det kommunale

til et ellers begunstigende vedtak

regelverket er utformet med krav til

organ som har fått delegert myndig-

(godkjenning for skole/barnehage).

resultat (funksjonskrav), vil behovet

heten). Formålet med godkjenningsord-

Kommunehelsetjenesteloven sier ikke

for både dispensasjoner og vilkår (i

ningen er den samme som for forskriften

noe om hva slags vilkår kommunen

tillegg til forskriftens krav) være mindre

for øvrig; å bidra til at miljøet i skoler

har adgang til å stille, men generelt

enn om regelverket stiller detaljerte

og barnehager (og andre virksomheter

kan det bare stilles vilkår som er i tråd

krav til fremgangsmåte (prosedyre-

som omfattes av forskriften) fremmer

med formålet og som ikke er uforholds-

krav). For eksempel var det i den gamle

helse, trivsel, gode sosiale og miljømes-

messig tyngende sett i forhold til det

forskrift om hygieniske forhold ved

sige forhold samt forebygger sykdom og

som skal oppnås. Med vilkår menes i

kirker fra 1968 gitt detaljerte bestem-

skade. Skoler og barnehager er virksom-

denne sammenheng verken at det gis

melser om rengjøring av kalker som

heter der barn oppholder seg over lange

en presisering av eller dispensasjon fra

benyttes under nattverden, blant

perioder, som regel med obligatorisk

forskriften, men krav som gis i tillegg

annet skulle kalker vaskes med børste

oppmøte. Forskriften fungerer (sammen

eller linklut og lufttørkes. Forskrift om

med opplæringsloven kapittel 9a) som

til de kravene som følger av forskriften.

For å illustrere dette kan man

barnas arbeidsmiljølov, og godkjennings-

for eksempel si at kravene for å få

skoler har som kjent i § 7 et generelt

ordningen er et sentralt virkemiddel for

førerkort er at man har fylt 18 år og at

krav om at virksomheter som omfattes

å sikre barns arbeidsmiljø.

Godkjenningsordningen for

man har bestått førerprøven. Statens

av forskriften skal være helsemessig

vegvesen kan ikke utstede førerkort

tilfredsstillende. Denne vil kunne fange

skoler og barnehager følger av forskriften

til en 17-åring med vilkår om at han

opp forhold av betydning for barnas

§ 6 som pålegger virksomheter om å søke

fyller 18 år. Dersom det allikevel gis

arbeidsmiljø som ikke er regulert i de

godkjenning forut for etablering, utvi-

en godkjenning til tross for at alle

spesielle bestemmelsene i kapittel 3.

delse eller endring av virksomheten.

krav ikke er oppfylt, vil riktig frem-

Krav til godkjenning av barnehager

forskrift selv om man av avviker fra de

miljørettet helsevern i barnehager og

9

Praksis for godkjenninger etter

kommunen ikke godkjenne virksom-

innebærer altså ikke nødvendigvis at

forskrift om miljørettet helsevern i

heten. En godkjenning av virksomheter

virksomheten ikke kan drives videre,

barnehager og skoler

som ikke oppfyller kravene i forskrift vil

men manglende godkjenning bør tilsi at

Godkjenningsordningen etter forskrift

lett kunne gi et uriktig bilde av status

virksomheten får nærmere oppfølging

om miljørettet helsevern i barnehager og

for skoler og barnehager, og gir et signal

fra tilsynsmyndigheten for eksempel

skoler har i mange kommuner har vært

om at forskriftens krav ikke er så viktige.

gjennom rettevedtak.

praktisert slik at enkelte virksomheter

Det kan for eksempel ha som konse-

er gitt godkjenning med vilkår om at

kvens at en kommunal virksomhet med

Status for godkjenning av skoler

et eller flere konkrete krav i forskriften

”midlertidig godkjenning” har (enda)

I 2008 ble det utført en undersøkelse

oppfylles på et senere tidspunkt. Denne

større vanskeligheter med å nå frem

av det fysiske miljøet ved grunn- og

praksisen var en måte for kommunene

i fordelingen av budsjettmidler som

videregående skoler på oppdrag fra

å håndtere det store antall skoler og

trengs for å utbedre lokalene.

Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Undersøkelsen

barnehager som naturlig nok eksisterte fra før godkjenningsordningen

At en skole / barnehage mangler

viste blant annet at om lag 50 prosent av

ble innført.

Departementet mener praksisen

godkjenning innebærer ikke nødven-

skolene i undersøkelsen ikke er endelig

digvis at virksomheten skal stanses/

godkjent etter forskriften om miljørettet

med å gi ”midlertidig godkjenning”

stenges. Kommunehelsetjenesteloven

helsevern i barnehager og skoler.

eller ”godkjenning på vilkår” ikke kan

§ 4a-4 femte ledd lyder:

sies å være i tråd med lov og forskrift,

”Dersom nødvendig godkjenning fra

søkelsen sendte helse- og omsorgsmi-

og bør avvikles. Etter § 6 skal virksom-

kommunestyret eller vurdering fra

nisteren og kunnskapsministeren i 2008

heter være godkjent av kommunestyret

akkreditert inspeksjonsorgan ikke fore-

ut et felles brev til landets fylkesmenn,

(eller det organ som har fått delegert

ligger, eller vilkår1 ikke oppfylles, kan

fylkeskommuner og kommuner om

myndigheten), og da skal alle krav i

kommunestyret kreve virksomheten

undersøkelsens funn og de tilhørende

forskriften være oppfylt. Kommunen har

stanset. Stansning kan bare kreves

ansvarsforhold. Spesielt ble skoleeiers

en viss mulighet til å unnta fra kravene

dersom ulempene stansningen vil

ansvar understreket som etter nevnte

i forskrift permanent eller midlertidig,

medføre, står i rimelig forhold til den

forskrift er ansvarlig for at skolene har

men da ikke ved å sette vilkår men ved

helsefare som unngås. Stansning kan om

et forsvarlig arbeidsmiljø for barn. I

å gi dispensasjon etter forskriften § 26

nødvendig gjennomføres med bistand

brevet het det bl.a. at ”kommunen som

andre ledd. Denne bestemmelsen lyder:

fra politiet.”

skoleeier må aktivt forsikre seg om at

”Kommunestyret kan i særskilte tilfeller

Manglende godkjenning kan

skolene er godkjente, ev. så raskt som

gi dispensasjon fra bestemmelser i denne

altså i § 4a-4 være stansingsgrunn

mulig legge opp en prosess for å sikre

forskrift.” Dispensasjonshjemmelen er

selv om det ikke er ”overhengende

at de blir godkjent.”

inntatt for ikke å utelukke muligheten

fare for helseskade”, slik kravet er i

for å gjøre unntak i enkelte særskilte

stansingssaker etter § 4a-10. Det er

undersøkelse i 2009. Målet med under-

tilfeller, og skal praktiseres strengt. Det

imidlertid en forutsetning etter §

søkelsen er å få frem hvilke forbe-

kan ikke gis dispensasjon for krav som

4a-4 femte ledd at stansing skal være

dringer som har blitt gjort, og behovet

utgjør et hovedformål eller en hovedin-

forholdsmessig, og ofte vil det ikke

for sterkere virkemidler dersom ikke

tensjon med forskriften. For eksempel

være forholdsmessig å stanse en skole/

resultatene fra undersøkelsen viser en

vil det ikke være aktuelt å dispensere fra

barnehage fordi virksomheten ikke

betydelig forbedring. Helsedirektoratet

kravet om tilfredsstillende innemiljø i §

oppfyller et krav kommunen tidligere

og Utdanningsdirektoratet har nå

19 ved for høy radonkonsentrasjon.

har satt ”med vilkår om oppfyllelse.”

gjennomført denne undersøkelsen

På bakgrunn av denne under-

Det ble videre varslet en ny

N å r e n v ir k s o m h e t ik ke

og resultatene vil snart legges frem.

Konsekvenser av manglende

oppfyller kravene i forskriften skal

Utfordringen knyttet til godkjenning

godkjenning

den heller ikke ha godkjenning. Dette

og tilsyn med barnehager og skoler vil

Dersom en skole / barnehage ikke oppfyller kravene i forskriften, og det ikke er aktuelt å dispensere, skal

10

også bli fulgt opp i et arbeid som nå 1 Dvs. krav som i forbindelse med godkjenning blir stilt i tillegg til forskriftens krav.

pågår med å gjennomgå forvaltningen av miljørettet helsevern generelt.

Leker inn bevegelsesglede i idrettsbarnehage Av Kommunikasjonsveileder Julie Berge Larsen, Idrettsbarnehage AS. Foto: Idrettsbarnehage AS Idrettsbarnehagene har fokus på bevegelse og kosthold.

Aktive barn og voksne har en hverdag som består av variert lek og læring.

læring foregår i trygge omgivelser med aktive voksne.

- Idrettsbarnehagen er som tradisjonelle barnehager en viktig læringsarena. Her lærer barna om alt fra verdensrommet og småkryp i naturen til musikk,

- Leken er det mest sentrale hos oss,

forming og bokstaver, sier fagsjef

vi leker inn bevegelsesglede! sier

Hegna-Gundersen. Barnehagen har både

fagsjef Anette Hegna-Gundersen i

voksenstyrte aktiviteter og god tid til lek.

Idrettsbarnehage A /S. Nå ligger tre

Barna utvikler sin sosiale kompetanse

barnehager under barnehagekonseptet

gjennom aktiv lek med barn og voksne.

som eier Beate Amdahl– Skorpen startet

Helsegevinsten blir en god bonus.

Aktivitetsdag i Haslum Idrettsbarnehage.

i 2006. Den fjerde står ferdig sommeren 2010. To andre barnehager er tilknyttet dette idrettsbarnehagekonseptet.

Utfordringer - De voksne i barnehagen er flinke til å gi fart på huska. Og flinke til å danse

Aktiv lek

Lek i Haslumhallen.

disco, mener Vilde (4 år) i Ekeberg

- På tur liker jeg best å lage gjørmekake

Idrettsbarnehage. Idrettspedagogene

og i hallen er det gøyest å spille fotball,

og de andre ansatte bidrar til en aktiv

sier Martin (4 år) omringet av lekekame-

og variert hverdag.

rater i Ekeberghallen. Idrettsbarnehagens

- Vi skaper leker og aktiviteter som

hovedfokus er leken. Bevegelse og lek

har det lille ekstra. Gjerne knyttet til

går i hverandre i barnas hverdag.

historier barna kjenner til og lever seg inn

- Barnehagenes fokus er at barn skal

i, forklarer idrettspedagog på Ekeberg

få oppleve glede ved å være i bevegelse,

Kristian Gulbrandsen. De ansatte har

både ute og inne, på tur og i idretts-

ansvar for å finne aktiviteter som er

hallen, sier fagsjef Hegna- Gundersen.

av interesse for alle barn. Alle barna

Gjennom en aktiv hverdag utvikler barna

får utfordringer på sitt nivå. Å finne

selvfølelse og selvtillitt. Dette er et viktig

riktig balanse i barnas hverdag mellom

utgangspunkt for at barna skal ha det

aktivitet og hvile blir høyt prioritert.

Pedagogisk leder Camilla Aasgaard og Oline(2) viser bevegelsesglede.

godt med seg selv og andre.

God mat Læring i bevegelse

Hver idrettsbarnehage har en egen kokk

Idrettsbarnehagens hovedfokus er

som lager mat fra alle verdenshjørner.

bevegelse og kosthold. Hver barnehage

Tre måltider, inkludert et varmmåltid,

er knyttet til et idrettsanlegg, har egne

serveres hver dag i barnehagen.

idrettpedagoger og egen kokk. Et viktig

- Barna her er kjempeflinke til å spise

mål for barnehagen å se muligheter for

fisk og grønnsaker. Og de liker tradi-

aktivitet og bevegelse i alle fagområdene

sjonell mat som kjøttkaker med stuet

til rammeplanen for barnehager. Lek og

kål og tyttebær, de er glad i gode

Gøy å kaste ball!

11

smaker, forteller kokk på Ekeberg Bente

skal ha idrettsutdannelse og etterutdan-

Gundersen. Hun understreker at det er

ning blir gitt på feltet, forteller deres

viktig at måltidene har riktig sammenset-

fagkonsulent Ejgil Jespersen.

ning av næringsstoffer. En ernæringsfy-

- Det som skiller oss ut fra andre barne-

siolog kvalitetssikrer Idrettsbarnehagens

hager er idrettsforståelsen som ligger

kostholdsarbeid.

til grunn for vårt arbeid. Den motoriske leken blir verdsatt og får stor plass hos

Bevegelse - I barnehagen vår ønsker vi at barna skal bli så glad i aktivitet at de tar det

oss, men barnehagen er ikke en arena for opplæring i særidretter, avslutter eier Beate Amdahl- Skorpen.

med seg videre i livet. At de heller velger å ta med venner ut i gata for å leke, enn å spille data inne, sier idrettspedagog Kristian Gulbrandsen.

Idrettsbarnehagen vil fremme aktivitet og bevegelse som en naturlig del av livet.

Idrettsbarnehagens mål Aktiv tilretteleggelse av barns hverdag uavhengig av forutsetninger • Ivareta og utvikle barns bevegelsesglede og motorikk • Sikre et sunt kosthold i hverdagen • Utvikle selvfølelse og sosial kompetanse gjennom aktiv lek • Vektlegge læring gjennom ulik aktivitet og bevegelse • Utvikle synergi mellom idrettsanlegg og barnehager • Fokusere på faglig kunnskap og utvikling av ansatte

- Vi har fått tilbakemelding fra foreldre til barn som har gått her. De

Hvor finner du Idrettsbarnehage AS: Ekeberg Idrettsbarnehage i Oslo Lopperud Idrettsbarnehage i Oslo Haslum Idrettsbarnehage i Bærum

forteller at det ofte er barn fra idrettsbarnehagen som drar i gang lek på SFO. Barn som har gått hos oss inspirerer andre barn til aktiv lek, forteller idrettspedagog og Kristian Gulbrandsen.

Kvalitet - En idrettsbarnehage må tilfredsstille flere kvalitetskrav. Den skal ha tilknytning til et idrettsanlegg. En del av personalet

I buldreveggen på Haslum.

Franchisebarnehager: Kristiansund Idrettsbarnehage i Kristiansund Grasdalen barnehage i Sandnes Tonsenjordet Idrettsbarnehage i Oslo

Prosjekt ren barnehagejord Av Lise Støver, Trondheim kommune

Miljøverndepartementet la i 2006 fram

Alle deltagende kommuner er nå i

på www.sft.no/Tema/Forurenset-grunn/

en handlingsplan for opprydding av

tiltaksfasen for å rydde i eksisterende

Barnehager-og-lekeplasser/

miljøgifter i barns utemiljø. Planen

barnehager. Alle nye barnehager skal

omfatter kartlegging, av miljøgifter i

også undersøkes og ryddes for foru-

I noen barnehager finner man høy

jord og bruk av CCA-impregnert trevirke

renset overflatejord, fortløpende og

forurensning av enkelte miljøgifter.

(kobber, krom, arsen), og opprydding

før barnehagen tas i bruk.

Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) har

på lekeområdene i barnehagene i de 10

gitt ut en veiledning for vurdering av

største byene og i 5 store industriom-

Statens forurensningstilsyn (SFT) har

strakstiltak i barnehager, lekeplasser

råder. Kartleggingsfasen ble avsluttet

publisert fire veiledere som er knyttet

og skoler der det er påvist grunnforu-

i 2008. I de barnehagene der det er

til handlingsplanen for opprydding i

rensning. Veiledningen fra FHI finnes

nødvendig med opprydningstiltak, skal

forurenset jord på barns utelekeom-

på neste side.

opprydning være gjennomført innen 1.

råder, både for eksisterende og nye

september 2010.

barnehager. Oppdaterte veiledere ligger

12

Mat og måltider i barnehagen i Østfold Av Irene Teigen Paulsen, ernæringsfysiolog ved Miljørettet helsevern i Indre Østfold IKS og Torhild Wessel Holst, avdelingsingeniør ved Miljørettet helsevern i Moss antall barn med fulltidsplass er økende.

hager (Landsdata 2005). Vi har valgt å

Måltidene som tilbys i barnehagen utgjør

sammenligne våre tall med denne under-

dermed en vesentlig del av barnets kost-

søkelsen der det er mulig, for å si noe

hold. Stortingsmelding nr 16 (2002-2003)

om utviklingen.

Resept for et sunnere Norge, gir strategier for folkehelsearbeidet i Norge. Et sentralt

Utvalg og metode

virkemiddel er å legge til rette for gode

Tilsynet og spørreskjemaunder-

mat- og måltidsrutiner i barnehagen. Nye

søkelsen baserer seg på barnehager

retningslinjer for mat og måltider i barne-

fra Mosseregionen (33 av 52, 63%),

hagen, kom i september 2007. I Østfold ble

Sarpsborg kommune (43 av 55, 78%),

de nye retningslinjene presentert samtidig

Halden kommune (28 av 35, 80%) og

som det ble delt ut støttemateriell for å

alle 10 kommunene i Indre Østfold (54

Artikkelen omhandler en rapport

bedre mattilbudet og fremme fysisk akti-

av 61, 88%), til sammen 158 barne-

fra tilsyn etter §§ 10 og 11 i Forskrift

vitet. Fra fylkesmannens helseavdeling,

hager. Både kommunale, private og

om miljørettet helsevern i barnehager

fylkeskommunen samt andre kommunale/

familiebarnehager har deltatt i under-

og skoler mv og kartlegging av mat

interkommunale bidragsytere har det de

søkelsen. Vi hadde en svarprosent på

og måltidstilbud. Nye retningslinjer

siste årene vært en bred satsing, nettopp

78%. Tilsynet ble gjennomført i form av

for mat og måltider i barnehagen fra

på barnehager og skoler innenfor området

en MHV-selvangivelse (spørreskjema).

Helsedirektoratet kom i september 2007.

kosthold og aktivitet i Østfold. Sentrale

I tillegg ble barnehagene bedt om å

Miljørettet helsevern i kommunene

myndigheter har også markedsført de

svare på et spørreskjema om mattilbudet.

forvalter ”Forskrift om miljørettet helse-

nye retningslinjene overfor barnehagene

vern i barnehager og skoler mv”. Denne

og anmodet fylkene om å følge opp, noe

Kjennskap til forskriften og

forskriften er unik med tanke på at den

Østfold har gjort.

retningslinjene for mat og måltider

stiller krav til mattilbudet gjennom merknadene til § 11 om måltid. Undersøkelsen

I 2005 oppga 33% av styrerne å ha Hva har skjedd siden 2005

kjennskap til de offisielle retningslinjene

er en oppfølging i forhold til å avdekke

Denne undersøkelsen er en oppføl-

for mat og måltider i barnehagen på

om de nye retningslinjene er forankret i

ging i forhold til å avdekke om mattil-

landsbasis. I Østfold 2008 svarer 98% at

barnehagens MHV-internkontroll (planer)

budet er i tråd med de nye retningslinjene

de kjenner til retningslinjene. Dette er en

og om mattilbudet er i tråd med retnings-

for mat og måltider i barnehagen fra

markant bedring. Arbeid rundt mat og

linjene. Vi ønsket samtidig å følge opp §

Helsedirektoratet og om disse er foran-

måltider i henhold til § 11 i forskriften,

10 som stiller krav til mulighet for akti-

kret i barnehagens MHV-internkontroll

er forankret hos 83% av barnehagene.

vitet og hvile. Dette fordi mat og aktivitet

(planer) jf § 11 i Forskrift om miljørettet

Resultatene fra 2005 viste at 40% ikke

begge inngår som elementer i å fremme

helsevern i barnehager og skoler mv. Vi

hadde hørt om forskriften som ble

helsen. Barnehager er dessuten et tilbud

ønsket samtidig å følge opp § 10 som stiller

gjort gjeldende i 1995. Arbeid rundt

der det forventes at statlige retningslinjer

krav til mulighet for aktivitet og hvile.

fysisk aktivitet og utemiljø i henhold til

følges. Resultatene i undersøkelsen er

Undersøkelsen er et samarbeid mellom

§ 10 er forankret hos 80% av barneha-

oppløftende i forhold til tall fra 2005.

avdelinger for miljørettet helsevern i

gene. Omtrent 70% har fått opplæring

Halden, Sarpsborg, Mosseregionen og

i emnene ”Retningslinjer for mat og

Barnehagen – en viktig arena for gode

Indre Østfold. Undersøkelsen ble gjennom-

måltider i barnehagen” og fysisk akti-

matvaner

ført på slutten av 2008. Helsedirektoratet

vitet. Mattilsynet skal ha melding om

Mer enn halvparten av norske barn

gjennomførte i 2005 en kartlegging av

mattilbudet og ca 80% av barnehagene

tilbringer dagen i barnehagen og

mat og måltidssituasjonen i norske barne-

har sendt slik melding.

13

Endringer i mattilbudet siden 2005

i de varme måltidene. Tallene viser at

I flere av Østfold-kommunene har

Retningslinjene for mat og måltider i

det er en økning i tilbudet av varme

det vært arbeidet aktivt med denne

barnehagen lister i 15 punkter hva barne-

måltider, både når det gjelder en og to

forskriften gjennom flere år, og vi har nok

hagen bør gjøre i forhold til måltider

ganger per uke. Det er imidlertid fortsatt

ligget et hakk foran landsdataene når det

og hva som bør tilbys av mat og drikke.

24% til 43% av barnehagene i denne

gjelder å bekjentgjøre forskriftsteksten.

Vi har stilt spørsmål i forhold til hva

undersøkelsen som serverer varm mat

Forskrift om miljørettet helsevern i

retningslinjene gir av anbefalinger og

mindre enn 1 gang per uke. Servering av

skoler og barnehager mv er unik i forhold

vurdert svarene opp mot disse.

varm mat daglig er lite utbredt. Mindre

til at den henviser via merknader til

Undersøkelsen viser at alle barn har

enn halvparten av barnehagene serverer

retningslinjer for mat og måltider i både

minimum 30 minutters spisepause.

alltid grønnsaker til det varme måltidet

barnehage og skole. Vi har derved en

Dette er en fordobling sammenlignet

og dette er et tankekors.

mulighet til å påvirke mattilbudet både til

med landsdata fra 2005. Det å tilby to fullverdige måltider i barnhagen, er

barn og unge. Vi oppfordrer andre fylker/ Tilrettelagt fysisk aktivitet

en presisering i forhold til de gamle

Barnehagene ble bedt om å beskrive

retningslinjene. Det legges til rette for

type tilrettelagt fysisk aktivitet. Dette

to måltider utenom frokost hos 96% av

var et åpent spørsmål. Det mest vanlige

barnehagene.

som oppgis er faste turdager og bruk

Flere tilbyr grovt brød i barnehagen

av gymsal ukentlig. Ellers oppgis inne-

enn tidligere, 58% mot 29% (2005).

og uteaktiviteter, lek i kupert terreng,

Noen tilbyr både halvgrovt (kneipp) og

bevegelsesleker, trim i fellesrom. Det ser

grovt. Tilbud av helmelk er redusert fra

ut til at de aller fleste barnehagene har

20% til 2% og tilbud av ekstra lettmelk

noe tilrettelagt fysisk aktivitet. Det er

har økt fra 0% til 24%. Nesten alle (98%)

likevel stor variasjon mellom barnehagene

tilbyr mager melk i barnehagen mot

i forhold til hvor mange faste aktiviteter

tidligere 84%. Det serveres lite saft i

de har. Utelek blir brukt av alle.

barnehagen. Tilbudet er mindre enn 1 gang per uke for 96% av barnehagene.

Utfordringer for barnehagene

Ved merkedager og feiringer er bruk av

• Utfordringene kan kort oppsum-

kaker og søte drikker redusert. Dette

meres i følgende punkter:

innebærer at flere bruker alternativer

• Frukt og grønnsaker til alle måltider.

til søte kaker, for eksempel frukt eller

Kun 43% tilbød alltid grønnsaker.

annen mat. I noen barnehager har man egne bursdagsmenyer som barna kan velge mellom til lunsj. Der det tilbys kake,

• Tilbud om grovt brød. Andelen grovt brød er 58%.

• Bursdagsfeiringer med mindre kaker

bursdagsbarnet skal være i sentrum og være med å bestemme.

Har barnehagen forankret arbeid rundt mat og måltider i § 11 i sin MHV-internkontroll?

% 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0

Ja Nei

Indre Østf old

%

Sarpsborg

Halden

Moss

Hvilke måltider blir servert i tråd med retningslinjene?

100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0

Frokost Lunsj Etterm.

Ingen

Indre Østfold

Sarpsborg

Halden

Moss

Serveres det grønnsaker til de varme måltidene?

% 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0

Alltid Noen ganger Nei

Indre Østf old

Sarpsborg

Halden

Moss

Helse- og velfredsetaten i Oslo

er dette i mer begrensede mengder enn tidligere. Flere har fokus på leker og at

kommuner til å bruke denne muligheten.

Satsing har gitt resultater Avdelinger for miljørettet helsevern i Østfold er godt fornøyd med resultatene,

har laget en idébank for mat i barnehager. Denne finnes på hjemmesidene

Mange barnehager har hatt tradi-

sammenlignet med landsdata fra 2005.

sjon for å servere et varmt måltid en

I Østfold har mat i barnehagen vært

gang per uke. I retningslinjene gis det

satt på dagsorden fra både fylkesmannen

ingen råd om at man bør servere varm

og lokale aktører. Vi har hatt en bred

mat, men det stilles krav til at et hvert

satsing mot barnehagene gjennom kurs-

Iidébanken inneholder eksempler

måltid skal settes sammen av bestemte

tilbud både teoretisk og praktisk. Vi har

fra arbeid med mat og måltider

matvaregrupper som nevnt i punkt 10 i

også delt ut idèhefter for mat og aktivitet

som en del av det pedagogiske

retningslinjene. Av erfaring vet vi at det

som et ledd i å sette mat og måltider på

arbeidet i barnehagen.

er grønnsakene som ofte er fraværende

dagsorden i barnehagene.

14

www.helse-og-velferdsetaten. oslo.kommune.no.

Støy i barnehager Av yrkeshygieniker/HMS-rådgiver Morten Lunde, Sandnes kommune Støy er den største enkeltårsaken

(det danske fagforbundet for pedagoger

til yrkesskader i Norge. Bak disse

støy på arbeidsplassen. Videre stilles det

og klubfolk) ”Støj- og indeklima - en

tallene gjemmer det seg også

krav til romakustikk og etterklang samt

rapport” viste at det i danske barne-

eksponering for støy på nivåer

støy fra tekniske innretninger i Norsk

hager forekom støynivåer opp mot det

som ikke skader hørselen, men

Standard 8175 Lydforhold i bygninger,

en vanligvis finner i tung industri (over

som allikevel antas å kunne gi

Lydklasser for ulike bygningstyper.

85 dBA).

helserelaterte plager som høyt

Full barnehagedekning har de sener

Støy på arbeidsplassen

blodtrykk, konsentrasjonsvansker,

år vært et høyprofilert politisk prestisje-

stress og muskelspenninger og

Forskriften skiller mellom 3 ulike katego-

prosjekt. Det har ført til massiv utbygging

fordøyelsesbesvær.

rier ut i fra hvordan støyeksponeringen

av barnehager. Kombinert med kommu-

forventes å være og hvilke krav det stilles

nale budsjettkutt der løsningen for å Støy og støyeksponering har tradisjonelt

til den ansatte i arbeidet. Det skilles også

dekke opp kutt i budsjettet i eksisterende

vært sett på som et problem i industri og

på anbefalte nivåer og øvre tillatte grense

barnehager har vært å ta inn flere barn

ved håndtering av tunge maskiner og

(tiltaksgrense) og hvilke nivåer en skal

i allerede trange lokaler, har dette ført

utstyr. Svært lite er kjent omkring hvilke

søke å oppnå ved planlegging av arbeids-

til flere og fullere barnhager. Støy har,

støynivåer arbeidstager innefor yrker

plasser og tiltak for å redusere støyek-

så langt jeg kjenner til, aldri vært omtalt

opplæring, banehager helse, omsorg

sponering (anbefalt maksimumsnivå). I

som en problemstilling eller luftet som

blir eksponert for.

tabellen under er kategoriene og kravene

et tema i denne forbindlese.

i korte trekk oppsummert.

Etter å ha arbeidet som yrkeshygieniker

Med bakgrunn i dette ble det startet

i en kommunal bedriftshelsetjeneste i

I tabell 1 er nivåene i gruppe I og II

et prosjekt for å kartlegge støy alle

flere år, hadde jeg etter hvert dannet meg

er gitt ut i fra den mest støyfulle timen i

barnehagene i Sandes kommune. Støy

en oppfatning om at barnehager var en

arbeidsdagen, mens den i gruppe III skal

ble kartlagt ved bruk av to støydosi-

arbeidsplass der støy, ikke overraskende,

vurderes ut i fra en 8-timers eksponering.

meter (personbårne støyloggere). I

var en fremtredende arbeidsmiljøfaktor.

Ved planlegging av arbeidsplasser skal en

alt ble det gjennomført 100 kartleg-

Støy var imidlertid ikke en arbeidsmil-

alltid søke å oppnå lavest mulig grad av

gingsdager i perioden 2006 til 2008.

støyeksponering og tilfredstile anbefalt

jøbelastning som ble viet mye oppmerksomhet i HMS-arbeidet til barnehager generelt, og det var ikke foretatt kartlegginger for å anslå hvilke støynivåer ansatte og barn i barnehager faktisk var eksponert for.

maksimumsnivå eller lavere.

Regelverk og retningslinjer

I denne rapporten vil barnehager bli

Arbeidsmiljøloven stiller krav til at støy

vurdert i gruppe II, med en grenseverdi

skal unngås, kravene er presisert i arbeids-

på 70 dB(A) den mest støyfulle timen i

tilsynets bestillingsnummer 398: Vern mot

arbeidsdagen, støy fra egen aktivitet

Heller ikke da det ble forsøkt å innhente data fra barnehager i andre kommuner lykkes det å fremskaffe gode data. Det ble imidlertid noen ganger vist til enkelmålinger som lå i områder som er nær den verdien der arbeidstilsynet krever helseoppfølging på bakgrunn av eksponering (ekvivalentnivå på 80 dBA), og enkelte kommuner hadde innkalt barnehageansatte til audiometri med bakgrunn i slike kartlegginger.

En stor dansk kartlegging fra BPUL

Gruppe I arbeidsforhold hvor det stilles store krav til vedvarende konsentrasjon eller behov for å føre uanstrengt samtale og i spise- og hvilerom, Gruppe II arbeidsforhold hvor det er viktig å føre samtale eller vedvarende store krav til presisjon, hurtighet eller oppmerksomhet, Gruppe III arbeidsforhold med støyende maskiner og utstyr under forhold som ikke går inn under arbeidsgruppe I og II

Tiltaksgrense

Anbefalt maksimumsnivå

55 dB(A)

45 db(A)

70 dB(A)

60 dB(A)

85 dB(A) (grenseverdi)

75 dB(A)

Tabell 1: Støyklasser og eksponeringsverdier

15

Figur 1: Totalt ekvivalentnivå (gjennomsnittsnivå) for alle barnehager (linjene viser anbefalt nivå for gruppe II (60dB(A)), tiltaksnivå for gruppe II (70 dB(A)) og maksimumsnivå for gruppe III (85 dB(A)).

Figur2: Støynivåer fordelt på årstider (med spredning, som viser at alle kartlagte nivåer er over 70 dB(A)).

Figur 3: Aktiviteter og støy (etter angivelser fra de ansatte).

Figur 4: Andelen hørselskadelig støy i barnehager.

skal ikke inkluderes. Dette er umulig å få

bruk av to støydosimetre (Klasse 2).

og ansett som ikke representative og

til, og det er ikke gjort noe forsøk på å

Dosimetrene ble programmet til å logge

ble ekskludert fra videre behandling.

korrigere resultatene i forhold til dette.

støy hvert minutt fra 7:30 – 16:30 på

Årsaken til ”feilregistreringer” kan være

Forskriften stiller også krav til impuls-

kartleggingsdager. Barnehagen avgjorde

flere. Slag/støt mot mikrofon og i noen

støy (plutselige høye støynivåer som

selv hvem som skulle bære loggeren, og

tilfeller fukt og kondens i mikrofon kan

kraftige smell og dunk). Impulsstøy skal

den ble kun brukt av en person hver

bidra til høye ikke-reelle registreringer.

ikke overstige 130 dB(C)

kartleggingsdag. Personen som bar

Ved en anledning løsnet mikrofonled-

støynivåmåleren ble bedt om å gjøre

ningen fra loggeren slik at registreringen

rede for:

ikke ble gjennomført.

Norsk Standard 8175 NS 8175 stiller krav til støy fra tekniske innretninger (som ventilasjonsanlegg) og de akustiske egenskapene til ulike rom og bygningstyper. Minimumskravet

• Når logger ble tatt av og på • Hvilke aktiviteter som foregikk fra time til time • Uventede eller spesielt støyende

er gitt under klassifisering C, med en

hendelser (for eksempel slag eller

maksimal etterklangstid på 0,6 s og støy

skriking direkte mot mikrofon)

fra tekniske innretninger på maksimalt

• Subjektiv oppfattelse av støynivå

forstyrret av lyd og støy.

Resultater Resultatene er presentert under. Alle resultater ble gjenomgått og vurdert.

Material og metode Kartleggingene ble gjennomført ved

16

gene, usikkerheten tar i betraktning standardavviket i målingene og usikkerheten for resultatene fra klasse 2-måler: Gjennomsnittlig støynivå i barnehager (n=100): 78 dB(A) ± 5 dB(A) Gjennomsnittlig støynivå den mest støyfulle timen i barnehager(n=100):

32 dB. I klasse C antas det at inntil 20 % av berørte personer kan forventes å bli

Samlet støynivå fra alle kartleggin-

82 dB(A) ± 6 dB(A) De samlede resultatene er også presentert i figur 1.

Resultater som lå langt over gjennom-

Flere ansatte som deltok i kartleg-

snittet (2-3 standardavvik) ble forkastet

gingene mente at støynivåer gene-

relt var høyere ved aktiviteter inne

19 minutt (figur 4).Impulsstøy over 130

støy umiddelbart satt på dagsorden,

sammenlignet med aktiviteter ute.

dB(C) ble kartlagt. Etter å ha gjennom-

og det ble satt i verk tiltak og arbeids-

Lydtrykksnivået ved høyere andel ute-

gått resultater og sammenholdt disse

grupper for å arbeide med å utarbeide

aktiviteter (sommer-halvåret) sammen-

med dags-oversiktene ansatte ble bedt

tiltak for å redusere støynivåene.

lignet med vintermåneder (mer inne-

om å fylle ut, kunne flere peak-registre-

Rapporten har blitt presentert både for

aktivitet) viste seg å være rundt 40 %

ringer relateres til av og påmontering av

ansatte og foreldre som har tilknytning

lavere (figur 2). November måned var

utstyr eller slag mot mikrofon. Det var

til barnehagene og responsen har vært

likevel den måneden med nest lavest

likevel 34 registreringer av peak-nivåer

overveiende positiv. Oppfattningen

gjennomsnittlig støynivå.

(over 130 dB(C)) som ikke kunne gjøres

er at de fleste er positive til at støy og

Ansatte som bar støydosimeter ble

opp for, flere av disse kan også være ikke

støyproblematikk i barnehager er blitt

bedt om å notere aktiviteter, støyende

reelle (slag/støt mot mikrofon) (figur 5).

satt på dagsorden.

hendelser og subjektiv vurdering av

Enkelte registreringer kunne derimot

Arbeidet har nå kulminert i et større

støynivået. I figur 3 presenteres ulike

relateres til faktiske hendelser og viser

prosjekt som har fått navnet ”Goe lyd”.

situasjoner og betraktninger som ble

reelle eksponeringer for impulsstøy

Det inkluderer arbeidsgrupper som

rapportert sammen med tilhørende kart-

(for eksempel ved hamring på siker).

ser på organisatoriske og praktiske/

lagte støynivåer i samme tidsrom.

Impulsstøy kan gi hørselsskade etter en

rutinemessige tiltak, faggruppe som

enkelt eksponering, det er derfor svært

der på tekniske og bygningsmessige

viktig å begrense aktiviteter og risiko

tiltak. Ikke minst har alle AMU i barne-

Arbeidstilsynet vurdert at ekspo-

for at slik støy oppstår. Arbeidstilsynet

hagene deltatt på samlinger som har

neringer for støy fra 80 dB(A) over 8

krever umiddelbare tiltak ved slik

hatt som mål å bidra til fokus på støy og

timer øker risiko for hørselsskader. 30

eksponering.

støyreduserende tiltak. Alle 5-åringer i

Hørselsskadelige nivåer

barnehagene i Sandnes kommune er for

% av eksponeringsmålingene viser ekvivalentnivåer over arbeidsdagen på

”Goe lyd”

tiden invitert til å delta på en forestil-

over 80 dB(A). 2% av kartleggingene

Ikke uventet vakte disse resultatene

ling som har som formål å fokusere på

var over grenseverdien på 85 dB(A).

oppsikt og bekymring rundt hvordan

viktigheten av å ikke bråke for mye inne.

Ekvivalentnivåene er korrigert for en

foreldre og ansatte ville reagere på resul-

Prosjektet inkluderer og nye runder med

gjennomsnittlig arbeidstid på 7 timer og

tatene. Fra sentralt hold i kommunen ble

kartlegginger i 2010 og i 2011.

Behov for tilsyn med skadedyrbekjempelse i skoler og barnehager Av Bjørn Arne Rukke og Tone Birkemoe ved Avdeling for Skadedyrkontroll, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Barn er spesielt sårbare hvis de utsettes

samt besøk hos skadedyrfirmaer bør

for kjemiske bekjempelsesmidler

derfor være en prioritert oppgave hos

(pesticider). Det er derfor svært viktig

tilsynsmyndighet.

at bekjempelse av skadedyr som inkluderer pesticider, gjennomføres

Bakgrunn for veilederen Folkehelseinstituttet blir ofte kontaktet av barnehager og skoler angående hva som er korrekt skadedyrbekjempelse i disse

Folkehelseinstituttet har utarbeidet en

miljøene. Uheldige forhold som spred-

på en sikker måte der barn oppholder

egen veileder om trygg skadedyrbekjem-

ning av pesticider i områder der barn vil

seg. I følge gjeldende regelverk er

pelse for skoler og barnehager. Veilederen

senere oppholde seg, påføring av slike

det kommunene som har oppgaven

gir tips om forebygging mot skadedyr og

skadedyrmidler når barn er til stede og

med å gjennomføre offentlig tilsyn

informasjon om hva som bør gjøres dersom

overforbruk av pesticider forekommer

med skadedyrbekjempelser. Dette

et skadedyrproblem oppstår. Veilederen

regelmessig. Dette ble også avdekket av

ansvaret er ofte delegert videre til

kan også benyttes i forbindelse med tilsyn

en undersøkelse utført ved Miljørettet

miljørettet helsevern. Tilsyn kan bidra

da dette er Folkehelseinstituttets anbe-

helsevern i Indre Østfold (MHVIØ) som ble

til en mer restriktiv bruk av pesticider

faling om hvordan bekjempelse i disse

omtalt i ”Miljø og Helse” tidligere i år. Ved

enn det som er tilfelle i dag. Direkte

sårbare miljøene bør gjennomføres.

å innarbeide visse tiltak i både utforming

kontakt med skoler og barnehager

og daglig drift av barnhager/skoler, kan

17

problemer med skadedyr sterkt reduseres.

leves og ved behov melde fra til ledelsen,

dyrproblematikk, og får gode råd om

Dersom bruk av kjemiske bekjempnings-

slik at justeringer i driften kan gjøres. De

hva en skadedyrstrategi kan inneholde.

midler (pesticider) samtidig minimeres og

andre ansatte bør informeres om innholdet

På et personalmøte senere informeres

kun inngår som en mindre del av en skade-

i strategien, gjerne på allmøter slik at

de andre ansatte om innholdet i brevet

dyrbekjempelse, kan bekjempelsen gjøres

spørsmål kan avklares der og da.

fra Folkehelseinstituttet og hvilke råd

vesentlig mer helse- og miljøvennlig. Vi har

Enkle tiltak for å forebygge mot

kommunen har gitt for å utforme en

i veilederen forsøkt å være så konkrete som

skadedyr kan skolen/barnehagen utføre

strategi. I løpet av møtet etablerer man en

mulig og gi flere eksempler på hvordan

selv, og skadedyransvarlig leder dette

enkel strategi for håndtering av skadedyr

skadedyrbekjempelse kan gjennomføres

arbeidet. Er arbeidet mer komplisert bør

samt utnevner en person som skadedy-

på en effektiv og trygg måte.

dette utføres av en profesjonell skadedyr-

ransvarlig (f.eks. bestyrer/daglig leder/

bekjemper. Skadedyransvarlig bør allikevel

vaktmester).

Bruk av pesticider

involvere seg i utformingen av tiltak samt

Utpå vårparten oppdager barn og

Det kanskje aller viktigste når en skade-

følge med og stille spørsmål dersom man

ansatte på avdelingen Solstua at det går en

dyrbekjempelse gjennomføres i barne-

mener at hensynet til barn og ansatte ikke

maursti over gulvet bort til spisebordet der

hager og skoler, er at denne utføres på

er tilstrekkelig ivaretatt.

maurene spiser av matrestene som finnes

en trygg måte for barna. Spesielt viktig

under bordet. De følger maurstien og ser

er det å forhindre at barna utsettes for

Hvordan håndtere problemer med

at maurene kommer opp bak en list på

pesticider som kan skade deres helse

skadedyr?

ytterveggen. Avdelingsleder tar kontakt

på kort og lang sikt. Derfor skal man så

Veilederen gir konkrete tips til fore-

med barnehagens skadedyransvarlig, som

langt som mulig bruke andre bekjempel-

bygging og bekjempelse av skadedyr i

søker hjelp på Folkehelseinstituttets inter-

sesmetoder og kun bruke et minimum

barnehager og skoler. Forebyggende

nettsider og ringer skadedyrtelefonen (tlf

av pesticider i kombinasjon med andre

tiltak inkluderer godt vedlikehold av

21 07 77 00). Via dette får skadedyran-

metoder. Pesticidbruken må da være mest

bygningsmassen, dvs. jevnlig inspeksjon

svarlig vite at siden det er vår, er det sann-

mulig sikker slik at produktene påføres

og reparasjon av skader, tildekking av

synlig at det er snakk om svart jordmaur

utilgjengelig for barn. Dette inkluderer

åpninger hvor skadedyr kan komme inn

som kommer inn utenifra på jakt etter

blant annet at en bekjempelse ikke skal

og kontroll med matkilder som gamle

mat. Det blir besluttet å være ekstra nøye

foregå med barn tilstede, at pesticider i

nistepakker, søppelkasser og lignende.

med å fjerne matrester i barnehagen, samt

hovedsak ikke skal benyttes innendørs

Matvarer på barnehage- og skolekjøkken

å vaske vekk maurstien med såpevann en

og at de kun skal påføres akkurat der

bør oppbevares i tette bokser. Skulle skolen

gang i blant. Skadedyransvarlig sjekker

skadedyrene befinner seg.

og barnehagen allikevel få problemer må

også om det er mulig å se hvor maurene

det lages en plan for bekjempelse. Riktig

kommer inn. Det er det ikke, men siden

Alle skoler og barnehager bør ha en

identifisering av skadedyr og omfang av

det er blomsterbed med jord inntil veggen

strategi for bekjempelse av skadedyr

problemet er viktige elementer i valg av

er det sannsynlig at maurene har reir her.

Å ha etablert klare regler for hva

bekjempelsesmetode. En bekjempelse som

Ingen andre tiltak blir gjort, og maurene

som gjøres for å forhindre skadedyran-

innebefatter flere metoder vil ofte være

forsvinner i løpet av to uker.

grep, og hvem som gjør hva når et mulig

bedre enn kun bruk av en metode. Etter

Svart jordmaur kommer

problem dukker opp, er en stor fordel.

bekjempelsen må det foretas etterkontroll

ofte inn på våren for å finne

Dette gjelder ikke minst hvordan man skal

for å se om målet ble nådd.

mat. Tegning: Kristine

beskytte barn dersom det er nødvendig

Stangeland

med kjemisk bekjempelse i barnehagen/

Utdrag fra veilederen:

skolen. Veilederen foreslår derfor at det

Eksempel på strategi mot skadedyr i en

i internkontrollsystemet til barnehagen/

barnehage - faktaboks

Bruk av profesjonelle skadedyrbekjempere

skolen inkluderes en klar strategi for

Styrer i Granskauen barnehage mottar

bekjempelse av skadedyr. En person bør

et skriv fra Folkehelseinstituttet angående

Ofte vil et profesjonelt skadedyrfirma

tildeles rollen som ”skadedyransvarlig” på

skadedyr i barnehager og skoler. Styrer

gjennomføre bekjempelser i barnehager/

skolen/i barnehagen. Denne personen skal

tar kontakt med miljørettet helsevern i

skoler. Dette er personer som skal være

følge ekstra godt med om reglene etter-

kommunen som har erfaring med skade-

godkjent av Folkehelseinstituttet (se www.

18

fhi.no/skadedyr). Et skadedyrfirma kan

Utdrag fra veileder:

matrester ikke må bli liggende, men plas-

hjelpe til med flere ting: identifisering

Tysk kakerlakk – fjerning av næring og

seres i tette avfallsbeholdere slik at dette

av skadedyr, gi råd om forebyggende

korrekt bruk av pesticider

blir utilgjengelig for rottene. Det under-

tiltak, planlegge og gjennomføre bekjem-

Det dukker opp kakerlakker på et

søkes nøye om det har dukket opp nye

pelse, utføre etterkontroll med mer. Det

skolekjøkken. Alle matvarer fjernes eller

sprekker i bygningsmassen eller om det er

er viktig at firmaet som man velger gir

puttes på tette bokser. Søppel tømmes,

andre opplagte steder som rottene kan ha

en grundig begrunnelse av hvordan

søppelkasser vaskes og lokaler rengjøres

kommet seg inn. Nettingen i en lufteventil

deres bekjempelse er trygg for barna.

grundig. Et skadedyrfirma kontaktes. Disse

har gått i stykker, og fotspor fra rottene

Folkehelseinstituttet har også utarbeidet

bestemmer størrelsen på angrepet og

går bort til denne. Nettingen i ventilen

skrivet ”Tips ved kjøp av skadedyrbekjem-

anvender forgiftet åte i bekjempelsen.

tettes. Klappfellene fanger rottene som

pelse” som beskriver hva man bør passe

Etter bekjempelsen fjernes pesticidrester.

allerede har kommet seg inn i skolebyg-

på når man vurderer å skaffe profesjonell

For mer informasjon om bekjempelse av

ningen. Etter to uker er alle rottene borte.

hjelp til å løse et mulig skadedyrproblem

kakerlakker, se faktaark.

For mer informasjon om sikring mot rotter

(se www.fhi.no/skadedyr).

Tysk kakerlakk klarer seg

og rottebekjempelse, se faktaark.

ikke utendørs i Norge, men

Folkehelseinstituttet – en rådgiver ved

kan forekomme i stort

skadedyrbekjempelse

antall inne.

Avdeling for skadedyrkontroll ved

Tegning: Halvard Elven

Folkehelseinstituttet kan gi råd om skadedyrbekjempelse i barnehager og skoler.

Rotter – bruk av klappfeller, tetting av

Alle kan ringe skadedyrtelefonen, tlf 21

åpninger og fjerning av næring

Rotter bør fortrinnsvis tas i klappfeller.

07 77 00, som er betjent mandag til fredag

Det dukker opp rotter inne på en skole

mellom kl 13 og14. Viktig informasjon om

etter at byggearbeider startet på nabo-

forebygging og bekjempelse samt egne

tomten. Klappfeller settes ut, og mel strøs

Hele veilederen finner dere her:

faktaark om de vanligste skadedyrene

ut der rottene ble oppdaget for å finne

www.fhi.no/skadedyr

finnes på våre nettsider. Vi kan også

fotspor til der de kommer seg inn. Alle

identifisere dyr som sendes inn til oss.

på skolen blir gjort oppmerksom på at

Foto: Reidar Mehl

Lokale retningslinjer for natur- og friluftsbarnehager i Gjøvikregionen Av Randi Haugen, Gjøvikregionen Helse- og miljøtilsyn IKS Friluftsbarnehager er en heterogen

en ønsket standard for vår region,

men veilederen og retningslinjer fra

masse og det er ikke alltid like

og er delt inn i tema etter aktuelle

sentralt hold er hovedsakelig rettet

lett å vurdere helsemessige og

problemstillinger.

m o t t ra d i s j o n e ll e , ”i n n e n d ø r s” barnehager, noe som kan gjøre det

hygieniske forhold utfra regelverket Det har de siste årene dukket opp

vanskelig å overføre konkrete vurde-

nok? Gjøvikregionen Helse- og

et mangfold av ulike typer natur- og

ringer/erfaringer til naturbarnehager.

miljøtilsyn IKS har i samarbeid med

friluftsbarnehager, samt gårdsbarne-

barnehageadministrasjonene i

hager og ulike turgrupper i ordinære

deltakerkommunene Gjøvik, Vestre

barnehager i Gjøvikregionen. Noen barn

og Østre Toten, Nordre og Søndre

blir levert og hentet på et leirsted ute

Land utarbeidet lokale retningslinjer

i skogen, mens noen er på tur et par

med utgangspunkt i Forskrift om

dager eller noen timer i uka.

– hva er greit og hva er godt

miljørettet helsevern i barnehager

Forskrift om miljørettet helsevern

og skoler m.v. og veileder.

i barnehager og skoler m.v. omfatter

Retningslinjene er i utgangspunktet

alle drif tsformer for barnehager,

19

Vi så derfor behovet for å utarbeide

Retningslinjene er delt inn i tema

noen felles føringer for å ivareta helse,

etter aktuelle problemstillinger. For

miljø og sikkerhet for barna i naturbar-

områder som ikke er beskrevet her,

nehager, gårdsbarnehager og barne-

henvises det til Veileder til Forskrift om

hager som er mye ute på tur. Ved å følge

miljørettet helsevern i barnehager og

retningslinjene vil vi oppnå en ensartet

skoler m.v.(IK-2619). Mattilsynet lokalt

praksis i vurdering av helsemessige og

har gitt innspill vedr. matservering og

hygieniske forhold i natur- og frilufts-

drikkevann/ vannforsyning og brannve-

barnehager i Gjøvikregionen.

senet i Gjøvik kommune innspill vedr.

Målgruppen for retningslinjene er

brannsikkerhet.

godkjenningsmyndighetene i form av barnehageansvarlig i kommunen, kommuneoverlegen, samt barnehagestyrere og andre som er ansvarlig for barnehagedriften i naturbarnehager, gårdsbarnehager og andre former for friluftsbarnehager. Også utegrupper i ordinære barnehager vil ha nytte av retningslinjene.

Barnehagene kan fravike retningslinjene hvis det foreligger risikovurdering med god begrunnelse og dokumentasjon på at dette er hensiktsmessig og forsvarlig.

Styrer/ ansvarlig for barnehagedriften vil ha ansvar for helse, miljø og sikkerhet i den enkelte barnehage, og det legges stor vekt på barnehagens egne risiko-

1. Krav til lokale – grad av uteaktivitet 2. Leirområde 3. Lavvo/ gapahuk/ grillhytte etc – krav til inneklima 4. Internkontrollrutiner 5. Sikkerhet 6. Hygiene – håndvask/ sanitærforhold for barna

Retningslinjene i sin helhet er lagt ut på Gjøvikregionen Helse- og miljøtilsyn IKS hjemmeside: www.ghmt.no, eller

7. Skadedyr

kan fåes ved å kontakte Gjøvikregionen

8. Rengjøring/ vedlikehold

helse- og miljøtilsyn på e-post til: post-

9. Matservering

mottak@gjovik.mrhv.no.

10. Drikkevann/ vannforsyning 11. Gårdsbarnehager – dyrehold

vurderinger av ulike forhold.

Lokalt seminar om natur- og friluftsbarnehager i Gjøvikregionen Av Randi Haugen, Gjøvikregionen Helse- og miljøtilsyn IKS

for hvorfor Gjøvikregionen har valgt å utarbeide lokale retningslinjer for denne type barnehager.

Trond Vedum og Ole Dullerud fra Høgskolen i Hedmark som utdanner førskolelærere med fokus på friluftsliv fikk så ordet og snakket om positive sider ved natur- og friluftsbarnehager.

Dette er en pedagogikk som er unik for Den 18.september 2009 arrangerte

friluftsbarnehager eller i barnehager

Norge og noe vi bør ta vare på. Alle er vi

Gjøvikregionen Helse- og miljøtilsyn

som er mye ute på tur.

opptatt av helse, miljø og sikkerhet for

IKS seminar om lokale retningslinjer

barna og det er viktig at dette er ivaretatt

for natur og friluftsbarnehager

Barnehagesjef i Søndre Land kommune

gjennom faglig kompetente voksne med

i regionen. De ca. 60 deltakerne

Inger Torun Tangen Holmgren åpnet semi-

erfaring eller utdannelse innen friluftsliv.

var styrere og ansatte i natur- og

naret med å fortelle litt om bakgrunnen

Det hevdes at barna i disse barnehagene

20

er mindre syke, mer selvstendige, samar-

Mattilsynet som har gitt innspill til

beidsvillige, trygge og harmoniske, men

retningslinjene presenterte så sitt regel-

Avslutningsvis holdt Randi Haugen fra

det finnes ingen norsk dokumentasjon

verk ift. natur- og friluftsbarnehager. Det

Gjøvikregionen Helse- og miljøtilsyn IKS

på dette foreløpig.

ble her lagt vekt på hygiene ved matser-

et innlegg om internkontroll i barnehager.

Randi Haugen fra Gjøvikregionen

vering og at de ansatte i barnehagen

Ulike problemstillinger ble luftet og disku-

Helse- og miljøtilsyn IKS presenterte så de

gjør en risikovurdering selv for hva som

tert og seminaret ble avholdt i en positiv

lokale retningslinjene for Gjøvikregionen

er akseptabelt ift. regelverket. Elisabeth

tone hvor fokus var å utveksle mest mulig

som setter en lokal standard for hvordan

Harrang fra Distriktskontoret for Valdres

kunnskap for å ivareta barnas helse, miljø

vi ønsker denne type barnehager skal

og Gjøvikregionen holdt innlegget.

og sikkerhet. Alle som holdt innlegg var

risikovurdering.

ivareta helse, miljø og sikkerhet for barna.

Brannforebyggende avd. fra Gjøvik

enige om at nødvendig kunnskap og

Retningslinjene er ikke bindende for

kommune stilte også med to repre-

risikovurdering er viktig for best mulig

barnehagene, men det er viktig at andre

sentanter; Dag Nilsen og Harald Jahr

å ivareta ulike regelverk. Barnehagens

løsninger er gjennomtenkt og at det

Åslund og snakket om brannsikkerhet

internkontroll skal dokumentere at dette

er foretatt risikovurdering av de ulike

ved leirplasser og bålbrenning. Også her

gjøres på en hensiktsmessig måte.

aktivitetene.

ble det lagt stor vekt på barnehagens

Første omfattende risikovurdering av avløpsslam i Norge Fra vkm.no (Vitenskapskomitéen for mattrygghet) For første gang er det i Norge foretatt en omfattende risikovurdering av avløpsslam som jordforbedringsmiddel.

VKM konkluderer med at konsum av mat som er dyrket i jord tilsatt avløpsslam ikke utgjør noen signifikant helserisiko for de vurderte forurensende stoffene.

Modellen som er brukt til å beregne

av disse stoffene i jord.

jordkonsentrasjoner indikerer at man

Det er lite sannsynlig at antibakteriell

vil kunne se en økning av metallene

resistens vil utvikles i avløpsvann fra

kadmium og kvikksølv i tillegg til kobber

slamrenseanlegget, i avløpsslammet

og sink ved bruk av avløpsslam over tid.

eller i jord som følge av bruk av avløps-

Det anbefales derfor at konsentrasjo-

slam som jordforbedringsmiddel. Et

nene av disse metallene i avløpsslam

unntak kan være mulig utvikling av

overvåkes. Videre anbefales kontinuerlig

resistens til fluorokinolonene ciproflo-

arbeid med å redusere innholde av disse

xacin i jord på grunn av langtidsper-

metallene i avløpsslam.

sistens og begrenset mobilitet av disse

VKM anser at bruk av avløpsslam

forbindelsene i jord.

medfører liten risiko for jordøkosys-

Vitenskapskomiteen for mattrygghet

Risikovurderingen er gjennomført av

temet. Oktylfenol, nonylfenol og linære

ble av Mattilsynet bedt om å risikovur-

Vitenskapskomiteen for mattrygghet

alkylbenzenesulfonater (LAS) er de

dere i alt tolv eksponeringssveier for

(VKM) på oppdrag for Mattilsynet.

eneste forurensende stoffene i denne

7 uorganiske stoffer (kadmium, bly,

Det er imidlertid mulig at folk som

risikovurderingen som er estimert til

kvikksølv, nikkel, sink, kobber og krom),

kun spiser grønnsaker dyrket på slamført

å nå konsentrasjoner som overskrider

organiske stoffer (ftalater, oktylfenoler-

jord får i seg mer kadmium og kobber

estimerte ikke-effektsnivåer (predicted

og oktylfenoletoksylater, nonylfenoler

enn de estimerte tolerable inntaksver-

no effect concentration, PNEC-verdiene)

og nonylfenoletoksylater, linære alkyl-

diene, men sannsynligheten for et slik

for jord. Disse stoffene brytes raskt ned i

benzensulfonater (LAS), polyklorinerte

scenario, for eksempel der bønder bare

jord og de høyeste konsentrasjonene nås

bifenyler (PCB) og polysykliske aroma-

spiser egenproduserte grønnsaker, er

rett etter hver tilførsel av avløpsslam.

tiske hydrokarboner (PAH)) i tillegg til

ikke vurdert i denne risikovurderingen.

Imidlertid er konsentrasjonene usikre,

legemidler.

Merk at ifølge regelverket kan man ikke

tilgjengelighet av forekomstdata for

Rapporten trykkes opp og kan

dyrke grønnsaker, bær og poteter på

oktylfenol, nonylfenol og LAS i norsk

bestilles gratis fra VKMs sekretariat på

slamført jord de første tre årene etter

avløpsslam er begrenset og det finnes

e-post vkm@fhi.no.

slambehandling.

begrenset informasjon om effektene

21

Ny rapport:

Hvordan virker miljøfaktorer på helsa vår?

Av Folkehelseinstituttet, fra fhi.no Vi utsettes daglig for et stort antall miljøfaktorer, men vet ikke mye

Innhold, begrensninger og metode

Grunnen til at det ikke er inkludert

Rapporten baserer seg på en kritisk

andre miljøfaktorer som potensielt kan

om hvordan disse, sammen og

vitenskapelig vurdering av allerede fore-

medføre økt risiko for helseskade, er

enkeltvis, virker inn på helsa vår.

liggende kunnskap og data om mulig

først og fremst at kriteriene nevnt i

Det vi vet i dag om helseskader av

helseskade som kan være forårsaket av

punktene over ikke er oppfylt. Det er

luftforurensning, støy, passiv røyking,

miljøfaktorer.

prinsipielt mulig å forestille seg at det

radon, UV-stråling og trafikkulykker

På grunnlag av data er det gjennom-

finnes ukjente miljøfaktorer som kan

er samlet i en fersk rapport fra

ført beregninger for tallmessig å fast-

ha betydelige effekter på helse og som

Folkehelseinstituttet. På alle

sette helsevirkningene av miljøfaktorer

ikke er inkludert i denne oversikten på

områder er det nødvendig med mer

og av tiltak som kan gjennomføres for

grunn av mangel på data.

forskning for å få sikker kunnskap

å redusere dem. For å kunne beregne

Forskning har ofte slagside i form av

om sammenhengene mellom miljø og

omfanget av helsebelastning som hver

”publication bias” slik at undersøkelser

helse.

miljøfaktor kan bidra til må tre kriterier

som viser fravær av effekt er vanskeligere

være oppfylt:

å få publisert enn de som viser tydelige

• Det må finnes veldokumentert

tegn på effekt. Likevel er det grunn til

Rapporten baserer seg på en kritisk vitenskapelig vurdering av allerede forelig-

kunnskap om årsakssammenheng

å tro at helseeffekter som det finnes

gende kunnskap og data om mulig

mellom en helseskade og den

best data om, også er de som har størst

helseskade som kan være forårsaket

aktuelle miljøfaktoren, og denne

helsemessig betydning.

av miljøfaktorer.

sammenhengen må kunne kvantifi-

En enkelt miljøfaktor alene fører

seres med en anslagsverdi for risiko.

som oftest ikke til sykdom eller død,

En enkelt miljøfaktor alene fører som of test ikke til sykdom eller

• Det må finnes nasjonale data på

men kan være en medvirkende årsak

død, men kan være en medvirkende

antall nye tilfeller av helseskaden

sammen med andre faktorer, både av

årsak sammen med andre faktorer,

over en viss periode, eller data på

genetisk og miljømessig art. Det er kjent

både av genetisk og miljømessig art.

hvor mange personer som lever

at befolkningen eksponeres for et stort

med helseskaden.

antall faktorer samtidig, og helseskader

Bakgrunn for rapporten I forbindelse med en bred gjennomgang av miljørettet helsevern i Norge,

• Det må finnes tilstrekkelig informa-

knyttet til enkeltfaktorer kan - avhengig

sjon om befolkningens eksponering

av virkningsmekanisme - komme i tillegg

for miljøfaktoren.

til hverandre, forsterke hverandre eller

fikk Folkehelseinstituttet i 2008 i opprag

motvirke hverandre.

fra Helse- og omsorgsdepartementet å

Disse tre kriteriene er lagt til grunn

Det foreligger imidlertid lite kunn-

gjøre en vurdering av kjemiske, fysiske

for beslutningen om hvilke miljøfaktorer

skap om hvilke effekter som kan komme

og biologiske miljøforholds betydning

som skulle inkluderes i denne rapporten.

av kombinasjonseksponeringer og om

for helse i vårt land, og fordelingen

I tillegg er miljøfaktorene valgt hvis de

virkningsmekanismer knyttet til dette.

av disse.

er antatt å bidra vesentlig til miljøbe-

I tillegg skal det understrekes at det for

Man ønsket også at det ble fore-

tinget helsebelastning i Norge, og hvis

mange miljøfaktorer er vanskelig eller

tatt en vurdering av de ulike miljø-

det er mulig å redusere helseskadene

umulig å vurdere omfanget av helseskade

faktorers betydning for helsen, for

av eksponeringen. Denne rapporten

som faktoren kan bidra til på grunn av

eksempel uttrykt i ”Disability Adjusted

belyser miljøfaktorene utendørs luftforu-

begrenset kunnskap om miljøfaktoren,

Life Years (DALYs) og tapte leveår.

rensning, støy i bomiljø, passiv røyking,

manglende data om befolkningens

Utredningen skulle videre omfatte en

radongass, ultrafiolett stråling (UV) og

eksponering, eller manglende kunn-

vurdering av hvilken kunnskap og data

trafikkulykker, samt fordelingen av disse

skap om relevante helseskader.

som mangler for å få en bedre oversikt.

faktorene.

22

Med andre ord er usikkerheten oftest

stor rundt hvor mye helsebelastning en

ning som en miljøfaktor kan bidra til kan

røyking) og helsetap som særlig gjør seg

enkelt miljøfaktor kan bidra til. Generelt

derfor ikke alltid unngås. Unødvendige

gjeldende ved eksponering over lang tid

kan det sies at påvirkning fra miljøfak-

helsetap derimot, er det samme som

(for eksempel radon).

torer kan tenkes å øke antallet av allerede

potensielle helsegevinster som samfunnet

Omfanget av helsebelastninger som

utbredte sykdommer, samtidig som de

kan oppnå gjennom forebyggende tiltak,

presenteres, både de totale og de redu-

antakeligvis oftest er medvirkende årsak

og det kan være mer hensiktsmessig å

serte ved tiltak, inneholder ofte mye

til dødsfall av utbredte sykdommer, eller

beregne omfang av helsebelastning som

usikkerhet, og tolkningen og bruken

at miljøfaktorer fører til en forverring av

det kan være realistisk å unngå.

av resultatene må derfor ta høyde for

allerede eksisterende sykdom.

I beregningene i denne rapporten er

dette. En rangering av miljøfaktorene

For de faktorene der det er mulig,

det anslått helsetap som er påført befolk-

etter størrelsen på helsebelastning er

anslår denne rapporten et omfang av

ningen i ett år av langvarig unødvendig

som følge av dette problematisk og bør

helsebelastning som skyldes at befolk-

eksponering for en miljøfaktor. Det betyr

unngås.

ningen eksponeres på dagens nivå.

at det er inkludert helsetap som utløses

Rapporten har nummer 2009:7. Den

Miljøfaktorene er i ulik grad påvirkbare,

umiddelbart av miljøbelastninger (for

foreligger elektronisk og kan lastes ned

og for flere av dem er det urealistisk eller

eksempel trafikkskader), helsetap som

som pdf fra www.fhi.no. Den kan også

svært lite aktuelt å fjerne all eksponering.

hovedsakelig skjer blant allerede syke og

bestilles i trykt utgave.

Det totale omfanget av helsebelast-

svekkede personer (for eksempel passiv

Legionellautvalget i Fredrikstad og Sarpsborg Av Reidun Ottosen, Fredrikstad kommune Fredrikstad og Sarpsborg har

også opparbeidet seg stor kunnskap

siden 2005 vært gjennom to

om metoder for å påvise sykdommen.

Med et overordnet mål om å unngå

legionellautbrudd. 107 personer

Fredrikstad og Sarpsborg kommuner

flere legionellautbrudd i området, ble

ble syke under utbruddene og 12

har gjennomført en omfattende prøve-

legionellautvalget opprettet i april 2009.

personer døde. Smittekilden i 2005

taking i Glomma for å følge med på

Hensikten med utvalget er å utveksle

ble knyttet til en luftskrubber ved

legionellakonsentrasjonen før og etter

erfaringer og kunnskap. Alle bedriftene

Borregaard mens man i 2008 fant

at det biologiske renseanlegget på

med kjøletårn/skrubber deltar, samt

det rimelig å anta at smitten hadde

Borregaard ble stengt. Sarpsborg og

tilsynsmyndighetene i de to kommunene

sammenheng med legionellafunn

Fredrikstad kommuner har også gjen-

og en forsker ved sykehuset i Østfold.

(funn i biologisk renseanlegg og i

nomført systemrevisjon ved alle bedrif-

Utvalget har møter to ganger i året.

skrubber) ved Borregaard.

tene med kjøletårn/skrubber.

En representant fra bedriftene er leder

det er viktig å dele med hverandre.

Fredrikstad og Sarpsborg har til

av utvalget mens tilsynsmyndighetene

De to utbruddene har ført til omfat-

sammen 18 kjøletårn og 15 skrubbere.

stiller med referent. Møtene holdes

tende arbeid og stort fokus på å hindre

De fleste innretningene er plassert i eller

ute på bedriftene, og det settes alltid

nye legionellautbrudd. Borregaard

i nærhet av tettbebyggelse.

av tid til å se på bedriftenes kjøletårn/

bruker tiden fremover til å forske frem,

Under revisjoner av bedrifter med

teste og verifisere tiltak som gjør at de

kjøletårn/skrubber kom det frem at virk-

Som tilsynsmyndighet ser Fredrikstad

kan drive legionellasikkert i fremtiden.

somhetene ønsket mer informasjon fra

og Sarpsborg kommuner veldig positivt

Sykehuset i Fredrikstad gjennomfører

kommunen og mer kontakt med andre

på det nyopprettede utvalget. Den nære

et forskningsprosjekt hvor man ser på

virksomheter med kjøletårn/skrubbere.

kontakten og samarbeidet som oppar-

eventuelle langtidseffekter og psykiske

I tillegg sitter bedriftene, tilsynsmyndig-

beides i utvalget er viktig, og kanskje

ettervirkninger hos dem som ble syke

hetene og sykehuset på kompetanse

avgjørende, i arbeidet for å unngå flere

under utbruddet i 2005. Sykehuset har

innen legionellaproblematikken som

legionellautbrudd.

skrubber.

23

Utdanningsdirektoratets Felles Nasjonale tilsyn 2010 – Elevenes psykososiale miljø Av Utdanningsdirektoratet Felles nasjonalt tilsyn er en

trygghet, tilhørighet og inkludering hos

lignende negativ adferd. Videre må det

årlig kontroll av kommuners,

den enkelte elev vil læring ikke få fokus.

presiseres at det er skoleledelsen som har

fylkeskommuners og private skolers

Det er dokumentert i svært mange under-

det daglige gjennomføringsansvaret for

etterlevelse av opplæringsloven og

søkelser at læring forutsetter et trygt,

internkontrollsystem og i forlengelsen

privatskoleloven. Den utføres til

inkluderende, motiverende fellesskap

av dette arbeidet med det psykososiale

samme tid av samtlige fylkesmenn.

og et godt sosialt miljø.

skolemiljø. Dette følger av § 9a-4.

Temaet for felles nasjonale tilsyn

Opplæringsloven definerer rettigheter

2010 er elevenes rett til et godt

Opplæringslovens krav til elevens

og plikter til alle aktørene i skolemiljøet.

psykososialt miljø. Tilsynet starter

psykososiale miljø

For at elevene skal ha et godt psyko-

høsten 2010, men det er ikke endelig

Hovedbestemmelsene om elevenes

sosialt miljø er det flere faktorer som

avklart hvor stort omfang tilsynet

rett til et godt psykososialt miljø finnes i

må henge sammen samtidig. Skoleeier,

skal ha. Utdanningsdirektoratet har

opplæringslovens kapittel 9a. Kapittelet

skoleledelsen, tilsatte ved skolene, staten,

foreslått for Kunnskapsdepartementet

trådte i kraft 1. april 2003 og er i stor

elevene og de foresatt vil alltid være de

at tilsynet gjennomføres over en

grad en videreføring av tidligere plikter i

sentrale enhetene i dette samspillet.

periode på to år. Tema og innretning

forskrift om miljørettet helsevern i skoler

Som følge av dette vil det også være

for felles nasjonalt tilsyn bestemmes

og barnehager.

nødvendig å føre tilsyn med at det er

av Kunnskapsdepartementet.

Opplæringsloven § 9a-1 gir anvisning

opprette skolemiljøutvalg ved skolene

på et grunnleggende tilstandskrav for

og at det er lagt til rette for at dette

Her følger en kort gjennomgang av

skolemiljøet og gir klare handlingsplikter

utvalget avholder møter og virker. Det

temaet og formålet med dette tilsynet.

og prosesser både for å forebygge og for

vil i denne forbindelse også være naturlig

å rette opp svakheter for miljøet. Dette

å kontrollere utvalgets sammensetning.

Om elevenes psykososiale miljø

er en bestemmelse om hvordan miljøet

Utvalget skal bestå av representanter for

Det psykososiale skolemiljøet er et

til enhver tid skal være for elevene.

elevene, foreldrerådet, tilsatte, skolens

vesentlig virkemiddel for måloppnåelse

Hovedansvaret for skolemiljøet ligger

ledelse og kommunen.

av formålsparagrafen i opplæringsloven

hos skoleeier, men etter kapittel 9a er

§ 1-1. Mangler ved skolemiljøet kan føre

også skoleledelsen og personalet ansvar-

til mistrivsel blant elevene, som igjen

liggjort. Det er i forarbeidene til kapittel

Staten har tidligere satt i verk en rekke

vil ha direkte betydning for elevenes

9a understreket at ansvaret for rektor og

tiltak for å bedre læringsmiljøet i norske

læringsutbytte.

personalet ikke rekker lenger enn det som

skoler ved for eksempel Manifest mot

Sektortilstand

Det psykososiale miljøet har med

er mulig innenfor de organisatoriske og

mobbing, forebyggingsprogrammer, anti-

mellommenneskelige forhold å gjøre

ressursmessige rammene skolen har fått

mobbeprogrammer, forskning og formid-

og er bestemt gjennom samhandling og

av skoleeier. I § 9a-3 er skolen pålagt en

ling, veiledning og utdanning av lærere

kommunikasjon mellom individene. Etter

aktivitetsplikt for å fremme skolemiljøet

og skoleledere. Elevundersøkelsene

Utdanningsdirektoratets oppfatning er et

og skolen er pliktig til å sette i verk både

de seneste årene viser imidlertid at en

godt psykososialt miljø grunnleggende

forebyggende og reparerende tiltak.

ikke har greid å redusere omfanget

for at den enkelte elev skal kunne utvikle

Etter § 9a-3 har alle tilsatte ved skolen

av mobbing i perioden 2005-2009.

seg positivt. Skolen er en av de mest

plikt til å gripe inn dersom de får mistanke

Elevundersøkelsen 2009 viser at 8,5 %

sentrale arenaer i barn og ungdommers

om adferd som har negativ betydning

av elevene oppgir at de mobbes to til

liv og erfaringer. Det er her barn og unge

for det psykososiale miljøet. Alle tilsatte

tre ganger i måneden eller mer. I 2008

befinner seg store deler av hverdagen.

har også en undersøkelses og varslings-

var tilsvarende tall 8,6 %. Over tid er det

Skolen er stedet for læring og utvikling,

plikt dersom de får kunnskap om eller

liten endring i tallene.

men uten en grunnleggende følelse av

mistanke om mobbing, vold, rasisme eller

24

Likevel er det få elever som klager på

det psykososiale miljøet. I 2008 ble det

Tilsyn med regelverksetterlevelsen

første å tilrettelegge for størst mulig grad

kun registrert 20 klagesaker på det psyko-

et viktig og nødvendig virkemiddel fra

av relevans og forankring for det nasjo-

sosiale miljøet hos fylkesmennene. Dette

statens side for å oppnå økt regeletter-

nale tilsynet 2010. I denne sammenheng

var en nedgang fra 2007 på 39 saker.

levelse. Tilsyn fører for til at lovbrudd

vil det opprettes en referansegruppe

avdekkes og korrigeres.

med formål å øke bevisstheten omkring

Det er godt dokumentert i mange undersøkelser at læring forutsetter et

For å få økt regelverksetterlevelsen

tilsynstemaet hos ulike sentrale aktører

trygt, inkluderende, motiverende felles-

ser Utdanningsdirektoratet det som

på området og for å få innspill til rele-

skap og et godt psykososialt miljø. Videre

nødvendig å legge forholdene bedre til

vante innfallsvinkler på tilsynstemaet. For

viser all forskning at et godt psykoso-

rette for kunnskapsbygging og erfarings-

det andre ønsker Utdanningsdirektoratet

sialt miljø er en forutsetning for et godt

utveksling. Utdanningsdirektoratet har

å opprette en generell dialog med de

læringsutbytte.

derfor i denne sammenheng tatt initi-

nevnte aktørene vedrørende generelle

ativ overfor KS, Utdanningsforbundet,

spørsmål og tiltak for å øke regeletter-

Barneombudet, FUG, Elevorganisasjonen,

levelsen i opplæringssektoren.

Hvorfor tilsyn Lovregulering er ett av statens virke-

Arbeidstilsynet mfl i et forsøk på å tilret-

Ø k t foku s på regelverk set ter-

midler for å styre samfunnet i en ønskelig

telegge for noen kommunikasjonskanaler

level s e gje nno m til s y n vil e t te r

retning. For at statens målsetning med

mellom de ulike nivåene i sektoren og

Utdanningsdirektoratets oppfatning

regelverket skal oppnås forutsettes det

aktører som på en eller annen måte har

også bidra til å forenkle skoleeiers og

at disse følges av de aktørene som regel-

en rolle i sektor.

skoleledelsens ansvar til å oppfylle sine

verket er ment å nå.

Formålet med dette arbeidet er for det

øvrige ansvarsområder i regelverket.

Miljøretta helsevern i Møre og Romsdal Av Svein Kvakland, Molde kommune Fagmiljøet innen miljøretta helsevern i Møre og Romsdal har tradisjonelt vært lite. Fram til nylig er det bare de tre byene Ålesund, Molde og Kristiansund som har hatt egne stillinger innen dette feltet. De siste årene har dette endret seg betraktelig ved at det har blitt etablert to interkommunale ordninger.

• Kystlab AS yter tjenester til

sikkerhet ved lekeplasser og utstyr, og

bl.a. er tildelt ansvar innen miljøretta

kommunene Nesset, Averøy,

hvordan direktoratet og kommunene

helsevern. Vi opplever det som posi-

Smøla, Eide, Aure og Sandøy.

kan samarbeide.

tivt å ha en «insider» som vi kan ha en

• Miljøretta helsevern i Surnadal

Deretter orienterte Åsa Lindblom og

mer direkte og uformell kontakt med,

på Nordmøre samarbeider med

Elisabeth Rosenberg fra Arbeidstilsynets

og håper vi kan opprettholde denne

Tingvoll, Halsa, Rindal og Sunndal

kontor i Ålesund om tilsynskampanjen

kontakten.

etter vertskommunemodellen.

«Med skolen som arbeidsplass» som

Den neste samlingen vil bli lagt til

omfatter rundt 600 skoler rundt om i

Ålesund i februar. Temaet blir vann-

Alle som arbeider i dette feltet ser

landet. Resultatet etter kampanjen var

behandling, både mtp drikkevann og

verdien av å ha et faglig fellesskap på

ikke klart ennå, men vi fikk en foreløpig

bassengbad. Det ser vi fram til.

lokalnivå. I løpet av 2009 har vi hatt to

beskrivelse av hvordan den har vært lagt

samlinger, i april og september. I den

opp. I år har fokuset vært på de ansattes

og var med på samlinga er:

første fokuserte vi i stor grad på å bli

situasjon og kommunenes arbeid med

• Inger Mundheim og Svein Gunnar

kjent med hverandre og hvordan vi

inkluderende arbeidsliv etc. Det ser ut

jobbet, mens samlingen i september

til at kampanjen skal videreføres neste

hadde et større faglig innslag.

år, og at man da vil fokusere mer på

Vi som jobber innenfor dette feltet

Drabløs, Kystlab AS • Sigrid Roald og Roar Pedersen, Ålesund kommune

Vi var så heldige å få besøk av Sverre

bygningsmessige forhold, inneklima osv.

Lundh Limtun fra Direktoratet for

Også Helsetilsynet/Fylkeslegen i Møre

samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

og Romsdal var representert denne

• Oddrun Fiske, Surnadal kommune

Han holdt et engasjerende innlegg om

dagen ved rådgiver Helene Lossius, som

• Svein Kvakland, Molde kommune

• Frode Tømmervåg, Kristiansund kommune

25

Nytt frå verdslitteraturen ved Geir Sverre Braut, Statens helsetilsyn/ Høgskolen Stord/Haugesund

Årsaker er ikkje til å spøke med! ved Geir Sverre Braut, Statens helsetilsyn og Høgskolen Stord/Haugesund I den vestlege kulturkrinsen har

av epidemiologisk skolerte folk. Men

praktiske miljøretta helsevernarbeidet.

vitskapen strevd systematisk med å

i løpet av det siste året har eg merka

Kanskje denne tilnærminga kunne vere

finne haldbare årsakssamband til ulike

meg to spennande artiklar som gjer

verdt å prøve seg på også i den etter

fenomen i samfunn og natur i alle fall i

aktivt bruk av Hill sine kriteria. Begge

kvart ganske heftige debatten om den

2500 år. I den gamle greske vitskapen,

desse tekstane er lesverdige og lett

globale klimautfordringa?

til dømes representert ved historikaren

tilgjengeleg i vitskaplege tidsskrift med

Tukydid og den hippokratiske medi-

open tilgang på internett. Og om du no

sinske tradisjonen, ser vi leitinga etter

skulle vere nysgjerrig på kva kriteria som

årsakssamband. Stundom kan eg undre

Hill eigentleg føreslo, vil begge desse

meg over at vi framleis i dag strevar med

artiklane gje svar på det, saman med

disease: Association or causation?

nokre av dei same grunnlagsproblema

døme på bruken av dei.

Proceedings of the Royal Society

som ein gjorde då.

Litteratur 1. Hill AB. The environment and

of Medicine – London. 1965, Den første artikkelen er skriven av

58:295-300. (www.ncbi.nlm.nih.

Ikkje minst i miljømedisinen står både

norske forfattarar og handlar om årsaks-

gov/pmc/articles/PMC1898525/pdf/

vitskapsfolk og praktikarar svært ofte

sambandet mellom ein viss type munn-

procrsmed00196-0010.pdf)

overfor problem knytte til å klårgjere

penslar (Dent-O-Sept) og eit utbrot av

årsakssamband. Det kan vere spørsmål

pseudomonasinfeksjon i 2002 (2). I

om kvifor folk i ein kommune opplever

tillegg til å knytte funna i infeksjonsopp-

P. Questions on causality and

ei opphoping av kreftsjukdom, eller

klåringa opp mot Hills kriteria, moder-

responsibility arising from an

undring om elektromagnetisk stråling

niserer dei tenkinga vidare gjennom å

outbreak of Pseudomonas aeru-

frå mobiltelefonar kan gje helseskadar

vise korleis bruk av DNA-fingeravtrykk

ginosa infections in Norway.

på kort eller lang sikt.

kan koplast på den meir kunnskapsteo-

Emerging Themes in Epidemiology

retiske tilnærminga til Hill. Den andre

2008, 5:22 (www.ete-online.com/

I nyare tid har epidemiologisk forsking

artikkelen er litt meir ”eksotisk”. Den

content/5/1/22)

gitt spennande og praktisk brukbare

handlar om reduksjon i bestanden av

tilskot til årsakstenkinga. Eit sentralt

bier i høgintensive landbruksområde i

3. Maxim I, van der Sluijs JP. Expert

namn er Sir Austin Bradford Hill. I 1965

Frankrike. Forfattarane prøver å relatere

explanations of honeybee losses

føreslo han eit sett med kriteria som

oppfatningar om sambandet mellom

in ares of extensive agriculture

måtte vurderast når ein skulle fastslå

reduksjonen og bruk av ein insektdrepar

in France: Gaucho® compared

eit årsakssamband (1). Dei handla ikkje

(Gaucho) til Hills kriteria (3). Dei argu-

with other supposed causal

berre om styrken i den statistisk samva-

menterer godt for at Hill sine kriteria

factors. Environ. Res. Lett 5 (2010)

riasjonen, men dessutan ei rekkje meir

også kan nyttast utanfor det epidemio-

014006 (12pp) (stacks.iop.org/

kvalitative og kunnskapsteoretiske

logiske fagfeltet. Samla sett meiner eg

ERL/5/014006) (www.iop.org/EJ/

kriteria. Eg har ikkje inntrykk av at dei

at desse to tekstane er leseverdige for

journal/erl)

har vore særleg kjende utanfor krinsen

alle som møter årsaksutfordringa i det

26

2. Iversen BG, Hofmann B, Aavitsland

Ny folkehelselov

Av Vigdis Rønning, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet trådte i kraft 1. januar 2010 ved gjennomføringen av forvaltningsreformen. Denne nye loven slår fast at fylkeskommunene har en rolle og et ansvar i det brede folkehelsearbeidet.

Det brede folkehelsearbeidet krever tverrsektorielle løsninger for å skape gode oppvekst- og levekår, og for å

gjennom de etablerte partnerskap

for forpliktende samarbeid eller partner-

for folkehelse.

skap i gjennomføringen. Vi minner også

• For at fylkeskommunene på en

om betydningen av fylkeskommunenes

utvikle et samfunn som legger til rette

god og kunnskapsbasert måte skal

veilederansvar etter plan- og bygnings-

for sunne levevaner og fremmer felles-

ivareta disse oppgavene, vil det

loven overfor kommunene i deres stadig

skap, deltakelse og trygghet for den

være et krav om å ha nødvendig

viktigere rolle som samfunnsutvikler.

enkelte. I tillegg til bedre samhandling

oversikt over helsetilstand og

og forebyggende innsats i helsetje-

påvirkningsfaktorer med betydning

nesten – som i hovedsak er rettet mot

for folkehelsearbeidet i fylket og i

enkeltindivider og grupper, kreves det

fylkets kommuner.

innsats på befolkningsnivå rettet mot

Felles utfordringer og mål Vi har tro på at et lovfestet ansvar for fylkeskommunene vil styrke arbeidet for folkehelsen – og gi muligheter for

bl.a. samfunnsforhold og miljøfaktorer.

Det økonomiske opplegget er

nødvendig forutsigbarhet og langsik-

Loven vil sikre at hensyn som påvirker

varslet i kommuneproposisjonen 2010.

befolkningens helse og som kan bidra

Regjeringen vil i forslaget til budsjett

Vi har forventninger til at dette skal

til en mer rettferdig fordeling av helse,

2010 vil komme nærmere tilbake til

bringe arbeidet videre – nettopp fordi

blir underlagt politisk styring og på den

konkret beløp som vil bli innlemmet i

oppgavene er av en slik art at de er

måten være gjenstand for vurderinger i

fylkeskommunenes rammetilskudd – og

egnet for politisk skjønn og må ha basis i

lys av ulike lokale utfordringer og behov.

som skal kompensere for oppgaver som

regionale og lokale muligheter og behov,

Slik samfunnsrettet innsats vil være et

følger av loven.

- og ikke minst fordi de er avhengige av

nyttig supplement til samhandlingsreformen i helsetjenesten.

Ny folkehelselov

tighet i arbeidet.

både folkelig og folkevalgt engasjement.

Fylkeskommunene framstår som

Og dette er nødvendig for å møte

en mer kraftfull aktør – også for

utfordringene framover. Sammenlignet

folkehelsen

med de fleste andre land har vi som

Den nye loven slår fast at fylkeskom-

Ved forvaltningsreformen er fylkes-

bor i Norge gode muligheter til å leve

munene har en rolle og et ansvar i det

kommunene gitt en viktigere rolle og

et godt liv – og vi lever lenger enn de

brede folkehelsearbeidet:

flere virkemidler som regional utvi-

fleste. Vi står likevel overfor betydelige

• Fylkeskommunene får et ansvar

klingsaktør og som planmyndighet,

utfordringer på folkehelseområdet. Det

for å fremme folkehelse i egen

samtidig får fylkeskommunene flere

er store forskjeller i helse mellom kjønn,

virksomhet – som tjenesteyter(den

oppgaver – på områder som betyr mye

sosiale lag, etniske grupper og i ulike

offentlige tannhelsetjenesten og

for folkehelsen.

deler av landet. Sykdommer knyttet til

videregående opplæring), i forvalt-

I den forsterkede rollen som regional

levevaner øker og utgjør en stadig større

ning og planlegging, og i regional

utviklingsaktør, forventer vi at fylkes-

del av sykdomsbildet. Det er faktisk

utvikling.

kommunene tar grep og lederskap om

slik at den epidemiologiske utviklingen

• Fylkeskommunene får et lovpålagt

folkehelsearbeidet i fylket i samarbeid

sammen med den demografiske utvik-

ansvar for en pådriver- og samord-

med kommunene og andre relevante

lingen kan utgjøre en reell trussel for

ningsfunksjon for det brede og

aktører i fylket – som regionale stats-

samfunnets økonomiske bæreevne.

sektorovergripende folkehelsear-

etater, næringslivet, høgskole- og kunn-

Nasjonale mål for folkehelsepoli-

beidet regionalt og lokalt med

skapsmiljøer og frivillige organisasjoner,

tikken er flere leveår med god helse i

vekt på å understøtte arbeidet i

mv. Her vil regional planstrategi være

befolkningen som helhet og reduserte

kommunene. Denne funksjonen

et nytt og viktig verktøy for forankring

helseforskjeller. Dette er vårt felles mål

utføres i dag på frivillig basis

og prioriteringer, og den vil gi grunnlag

og dette målet ligger fast.

27

Risikovurdering av helsefare ved spredning av gylle Fra vkm.no (Vitenskapskomitéen for mattrygghet) VKM har, på oppdrag fra Mattilsynet,

ning via vann, planter og husdyr.

i Norge. Større utbrudd med dette som

gjennomført en vurdering av helsefaren

Eksponeringspotensialet for gylle er

smittekilde er derfor også av denne

ved spredning av gylle (vannblandet

særlig knyttet til spredningsmetode,

grunn lite sannsynlig. Det er heller ikke

husdyrgjødsel) under norske forhold.

meteorologiske forhold som relativ

kjent om sporadiske enkelttilfeller av

Det er lagt særlig vekt på mulig spred-

fuktighet, temperatur og vind samt

sykdom kan ha hatt gylle som smit-

ning av Salmonella, Cryptosporidium,

spredningstidspunkt.

tekilde, men i slike tilfeller blir smitte-

Campylobacter, Escherichia coli og

kilden praktisk talt aldri påvist. En slik

Yersinia enterocolitica, enten direkte

Det er ikke kjent at spredning av gylle

til mennesker eller indirekte ved spred-

skal ha vært årsak til infeksjonsutbrudd

mulig sammenheng kan ikke utelukkes.

Risikovurdering av parasitter i drikkevann Fra vkm.no (Vitenskapskomitéen for mattrygghet) VKM har foretatt en risikovurdering

nene i Norge, selv om det også her er

heten for forurensning av vannkilden,

av parasittene Giardia og

begrenset med informasjon.

enten direkte eller ved avrenning, hva

Cryptosporidium i drikkevann.

Innsamlet data indikerer at begge

slags vannbehandling det enkelte vann-

Risikovurderingen konkluderer

parasittene er utbredte i både ville og

verket har, hvor effektivitet av denne

med at de fleste i Norge ikke

tamme dyr, og at arter/genotyper med

vannbehandlingen er mot parasitter,

blir eksponert for parasitter i

zoonotisk potensial er relativt utbredt.

hvor stor risikoen er for forurensning

drikkevannet til daglig under normale

Data på forekomsten av parasittene

etter vannbehandling (på vannverket

forhold, og at vannbehandling

i vann før vannbehandling utført på

eller i distribusjonssystemet), hvor mye

som reduserer parasittinnholdet

90-tallet indikerer en generell lavgradig

ukokt vann den aktuelle befolkningen

med minst 99 % fører til en god

kontaminering, på linje med det som er

drikker eller på annen måte får i seg

beskyttelse mot eksponering for

rapportert fra mange andre land.

(tannbørsting, vasking av grønnsaker

parasitter i norsk drikkevann.

osv.) og befolkningens mottakelighet Risikoen for at parasittene skal fore-

for infeksjon og sykdom forårsaket av

Parasittene Giardia duodenalis og

komme i drikkevannskilder og forår-

de variantene av parasittene som de

Cryptosporidium kan forårsake store

sake utbrudd er avhengig av en rekke

eksponeres for via drikkevannet.

utbrudd dersom de forurenser drikke-

faktorer; forekomsten av parasitter i

vannskilder og ikke fjernes eller inak-

befolkningen (og dermed risiko for

Risiko for utbrudd øker når én eller flere

tiveres før vannet når konsumentene.

kontaminering via septiktanker, avløp

hendelser fører til en økt forurensning

Det er gjort flere studier på forekomst

osv.), forekomsten i ville dyr og husdyr

til vannkilden, sammenfallende med en

av disse parasittene i dyrepopulasjo-

i nedbørfeltet til vannkilden, mulig-

svikt i eller manglende vannbehandling.

Fylkesmannsavgjørelse vedrørende inneklima i skole Fylkesmannen i Oslo og Akershus har

forholdene og satt et tak på 25 elever

behandlet klage på avslag om dispen-

pr. klasserom. Skolens søknad om

Saken kan leses i sin helhet på

sasjon vedrørende antall elever per

dispensasjon vedrørende antall elever

www.fmh.no

klasse.

ble avvist. Skolens ledelse påklaget

Bydelsoverlegen i Bydel Stovner påla

vedtaket. Fylkesmannen behandlet

en skole i Oslo å utbedre inneklima-

klagen og stadfestet bydelsoverlegens

28

vedtak.

Basestasjoner ved skoler og barnehager – er det grunn til bekymring?

Av forsker Lars Klæboe, Statens strålevern

Den økte bruken av trådløse tjenester som mobiltelefoni, overføring av data og bilder osv. har gjort det nødvendig å sette opp basestasjoner slik at det blir best mulig dekning og at overføring av store mengder data kan muliggjøres.

Plassering av mobilantenner

Med utbyggingen av mobilnettet har

Feltet under og i andre retninger enn

enkelte uttrykt bekymring for ekspo-

framover fra antennene, er svært lavt.

Mobiloperatørene søker å sette opp

nering fra basestasjonene og tatt til

Effekten bak er kraftig dempet i forhold

antennene i områder hvor radiosigna-

orde for at man ikke må innføre mer

til effekten foran antennene. Det betyr

lene kan sendes mest mulig uhindret,

av denne teknologien før man vet mer

at innenfor omkring en halv meters

slik at dekningsforholdene for mobilte-

om helsekonsekvensene. Forskning gir

avstand bak de kraftigste antennene, vil

lefoner skal bli best mulig. Slike områder

så langt ikke grunn til å anta negative

feltet være lavere enn de internasjonale

kjennetegnes som åpne plasser, tilsva-

helseeffekter forbundet med svake felt

grenseverdiene for befolkningen. Hvis

rende de man kan finne i skolegårder

fra basestasjoner, selv om det fremsettes

vi bruker eksempelet med hvordan en

og på taket på høye bygninger. Som en

påstander om det motsatte. Spesielt

lommelykt sender ut en lyskjegle, ser

ser av figur 1 vil strålingen fra basesta-

fokus har det vært på basestasjoner som

man at lysstrålen går rett fremover,

sjonene i hovedsak passere høyt over

er plassert nær skoler og barnehager.

mens det vil være relativt mørkt under,

skolens område, og først treffe bakken

på sidene og bak lommelykten.

minst 100 meter unna. Personene som

Hva er en basestasjon Et basestasjonsanlegg består av en eller flere antenner som sender og mottar radiosignaler. De kraftigste antennene er som regel montert 10-50 meter over bakken i master eller på hustak, og har maksimal sendeeffekt på 30 Watt. Radiobølgene fra disse basestasjonene nås ikke over alt, derfor monteres mindre basestasjoner på bakkeplan og innendørs, såkalte repeatere, slik at man får dekning i lokale områder som ikke nås av de store antennene. Utsendt effekt fra disse basestasjonene er vesentlig svakere, gjerne i området 0,5-2 watt, avhengig av hvor de er montert.

Hvordan sender en basestasjon

Figur 1: skjematisk bilde av mobilantennens sendemønster.

Hver antenne sender ut radiosignaler i én bestemt retning. Signalene sendes ut nesten horisontalt (fig 1), og kan sammenlignes med hvordan en lommelykt sender ut en lyskjegle. Disse antennene er plassert høyt over bakken.

Feltet reduseres raskt med avstand fra antennen. For de kraftigste antennene kan grenseverdien for befolkningen overskrides nærmere enn 5 meter fra antennen i hovedstråleretningen, det vil si i høyde med selve antennen. På grunn av plasseringen høyt over bakken vil ingen komme så nær antennen, og eksponeringen vil ligge langt under grenseverdien.

29

oppholder seg på skolens område vil

som kan gi negative helseeffekter. Det

mennesker oppholder seg er ekspo-

derfor bli svært lavt eksponert. Ut fra

har imidlertid vært framsatt hypoteser

neringen vanligvis 1/100 til 1/1000 av

et strålevernssynspunkt kan derfor en

om at enkelte frekvenser og pulsing

grenseverdien.

slik plassering av mobilantenner være

av signaler indirekte kan gi negative

gunstig.

helseeffekter, såkalte ikke-termiske

Mobildekning

effekter. Enkelte studier viser effekter

Signalstyrken fra mobiltelefonen er

Bekymring for mobilantenner i

på cellenivå ved eksponering for svake

avhengig av dekningsforholdene der

skolegårder

felt, men disse er ikke sett ved tilsva-

man snakker i telefonen. Er det stor

I den senere tid har imidlertid flere

rende studier ved andre laboratorier.

avstand til nærmeste basestasjon, vil

uttrykt bekymring for helserisiko når

Status i dag er at man ikke har doku-

mobiltelefonen sende med sterkere

master med tilhørende antenner plas-

mentert noen ikke-termisk mekanisme

signal enn om man befinner seg nær

seres der barna oppholder seg. Statens

for hvordan eksponering for svake felt

en basestasjon. Telefonen vil stadig

strålevern har kun mandat til å uttale seg

under grenseverdien kan gi helseskade-

søke etter nærmeste basestasjon som

om de ulike aspektene som gjelder strå-

lige effekter.

gir best dekning. Sammenlignet med

ling, og sikre at mobilantennene plasseres slik at befolkningen ikke ekspo-

basestasjoner gir egen mobiltelefon Grenseverdier

langt høyere eksponering mot kroppen.

neres unødig. Plassering av antenner

På samme måte som det er utviklet

Bruk i områder med god dekning kan

i høye master i skolegårder kan være

grenseverdier for tilsetningsstoffer i

gi opptil tusen ganger lavere ekspo-

gunstigere med hensyn til ekspone-

mat, konsentrasjoner av kjemikalier

nering sammenlignet med områder

ring av barna som oppholder seg rundt

i vann og luftforurensning, finnes

med dårlig dekning. Et godt utbygget

denne sammenlignet med f eks om

det også grenseverdier for å hindre

mobilnett er derfor gunstig sett ut fra

antennene monteres 100 meter unna

at mennesker blir overeksponert for

et strålevernssynspunkt.

med senderetning mot skolegården.

radiofrekvente felt.

Blir det mer og mer stråling i

Det er likevel ikke til å komme bort

Omfattende eksperimentell forskning

fra at plassering i skolegårder av ulike

har vist at eksponering som medfører

samfunnet pga økt utbygging av

grunner skaper bekymring. Informasjon

en økning av kroppstemperaturen på

basestasjoner?

om hvordan basestasjonene sender er

over 1°C kan gi fysiologiske reaksjoner

For at mobildekningen skal være så

viktig, selv om enkelte har en emosjonell

hos spesielt utsatte individer. Det er

god som mulig, monterer teleselskapene

tilnærming. I dette bekymringsaspektet

beregnet hvilken eksponering som kan

opp stadig flere mobilantenner. Vi får

må lokale myndigheter selv ta stilling

gi en slik oppvarming. Grenseverdien

antennene stadig nærmere inn på oss,

til hvordan man ønsker å forholde seg

for personer som blir eksponert i sitt

og flere blir bekymret for at ekspone-

til støyen som oppstår i kjølvannet av

yrke er satt en faktor på 10 lavere enn

ringen mot befolkningen øker. Det er

dette. Sett ut fra et videre perspektiv

dette. For befolkningen generelt er det

en forstålig reaksjon, men faktum er

skal man ikke se bort fra at en reduksjon

lagt inn en ytterligere sikkerhetsfaktor

at totalstrålingen i samfunnet trolig

av bekymring kanskje er vel så viktig som

på 5. Grenseverdien er altså satt 50

ikke har økt de senere årene. Jeg vil i

gunstig plassering av mobilantenner,

ganger lavere enn de laveste nivåene

det følgende utdype dette; ”Gamle”

men dette må vurderes lokalt. Lokale

man antar kan gi målbare effekter på

kilder for radiofrekvente felt utfases og

myndigheter flere steder opplever et

kroppen. I praksis innebærer dette at

erstattes med nye som sender svakere

sterkt press fra ulike aksjonsgrupper, en

grenseverdien aksepterer en tempe-

. TV- og radiosignaler som før sendte

situasjon en bør være oppmerksom på.

raturøkning på 0,02°C, en verdi som

ut relativt kraftige analoge signaler, er

ligger godt innenfor kroppens naturlige

nå erstattet med digitale sendere som

temperatursvingninger.

sender med lavere effekt. Bildet er altså

Dokumenterte effekter fra radiofrekvente felt

at få sendere med relativt høy sendeefHvor kraftig er eksponeringen fra

fekt er erstattet med flere sendere som

ming av kroppsvev (termiske effekter)

basestasjoner?

hver for seg sender svakere signaler.

den eneste veldokumenterte effekten

Pos t- og teletils ynet har ut før t

Dette bekreftes av en rapport utgitt av

av eksponering for radiofrekvente felt

målinger flere steder i Norge. Der

svenske strålevernsmyndigheter, som

Per i dag er radiobølgenes oppvar-

30

viser at totalstrålingen i samfunnet

svak til å skade cellenes arveanlegg. Den

grad vært rettet mot bruk av mobilte-

har vært konstant eller nedadgående

eneste veldokumenterte helseeffekt

lefoni, da det er dette som gir høyere

siden 2001, til tross for økt utbygging

av eksponering for radiofrekvente felt

eksponering mot kroppen.

av basestasjoner og bygging av digitalt

er som tidligere nevnt, oppvarming av

Internasjonale forskningsmiljøer og

bakkenett for TV.

vev som skyldes at energien fra radio-

strålevernsmyndigheter har etter en

bølgene absorberes i cellene i kroppen

samlet vurdering ikke kunnet doku-

og omdannes til varme, såkalt termiske

mentere helseskade ved bruk av mobil-

Flere tar til orde for at man må være

effekter. På grunnlag av mange års

telefoner selv om enkeltstudier viser at

føre var, en holdning Statens stråle-

forskning er det utviklet grenseverdier

effekter kan forekomme. Det eksisterer

vern også støtter. Spørsmålet er imid-

for å sikre at eksponeringen ikke fører

relativt lite forskning rundt helseef-

lertid hvor langt man skal strekke dette

til helseskade.

fekter fra basestasjoner direkte, men

Føre var

begrepet. I dagens situasjon er ekspone-

Det forskes også på om strålingen

med utgangspunkt i befolkningsstudier

ringen over alt der personer oppholder

kan skade celler på andre måter enn

og laboratorieforsøk knyttet til mobil-

seg som tidligere nevnt under 1/100 av

ved oppvarming, såkalte ikke-termiske

telefonbruk og andre radiofrekvente

grenseverdien, som i seg selv er satt 50

effekter. Enkelte resultater fra laborato-

kilder som gir mye kraftigere ekspone-

ganger lavere enn de laveste nivåene

rieeksperimenter kan tyde på at svake

ring enn basestasjonene, er det svært

man antar kan gi målbare effekter i

elektromagnetiske felt kan ha virkninger

liten grunn til å frykte at den svake

kroppen. Det er allerede innbakt en

på celler og cellesystemer, men det er

eksponeringen fra basestasjoner inne-

sikkerhetsmargin på 50 i grenseverdien

ikke vist at dette har betydning for

bærer risiko for helseskade eller plager.

og når eksponeringen i samfunnet er

mennesker. Det må skilles mellom biolo-

ytterligere minst 100 ganger lavere enn

giske effekter og helseskadelige effekter.

dette, er det ut fra et faglig grunnlag

En biologisk effekt er enhver fysiolo-

Det er liten grunn til å anta at ekspo-

vanskelig å forsvare en ytterligere føre-

gisk respons på eksponering, den kan

nering fra basestasjoner innebærer

var holdning. Forvaltningen på dette

være positiv, ikke influere på helsa i det

noen form for helserisiko eller plager.

området, som alle andre områder, må

hele tatt, eller innebære en helseskade.

Basestasjoner som er plassert høyt over

Konklusjon

bakken i skolegårder vil høyst sannsynlig

legge faglige kriterier til grunn.

El-overfølsomhet

gi lavere eksponering enn ved alterna-

Enkelte mener de blir syke eller opplever

tive plasseringer i omgivelsene rundt

Det er fremsatt påstander om at

ubehag ved eksponering for felt fra

skolegårder. Hvorvidt man skal tillate

det er dokumentert sammenheng med

basestasjoner og ved nivåer som ligger

basestasjoner i skolegårder og barne-

eksponering fra basestasjoner og kreft

langt lavere enn grenseverdien. Forskning

hager må bli opp til lokale myndigheter

eller andre sykdommer og helseplager.

har ikke kunnet påvise en slik årsaks-

å avgjøre, dette må vurderes opp mot

Dette baserer seg oftest på upubliserte

sammenheng og man er ikke i stand til

andre faktorer av betydning.

Helsebekymring

undersøkelser. Disse kan være interes-

å forklare hvordan eksponering kan gi

sante funn eller danne grunnlag for

slike symptomer. Det utelukker ikke at

videre forskning, men en samlet vurde-

man ser alvorlig på slike helseplager og

ring av fagfeltet må imidlertid hvile

dette bør følges opp fra medisinsk hold.

Annonsér i

på forskning som følger internasjonalt definerte krav til kvalitet og som er

Forskning

publisert i vitenskapelige tidsskrifter.

Det har vært forsket på helseeffekter

Selv om man fortsatt ikke kan trekke

fra radiofrekvente felt siden etter 2.

Stillingsannonser, salg av

en endelig konklusjon, gir forskning

verdenskrig. Forskningen har hoved-

produkter, tjenester mm.

så langt ikke grunn til å anta at det er

sakelig vært knyttet til eksponering fra

Kunngjøringer

noen slik sammenheng.

radarer og TV- og radioantenner, innret-

Skader på arveanlegget er ett av

ninger som er svært sammenlignbare

de første trinnene i utvikling av kreft.

med eksponeringen fra basestasjoner.

Eksponering fra basestasjoner er for

De siste ti årene har forskningen i høy

Send e-post til fmh@fmh.no for annonser i tidsskriftet

31

Om barn, mobiltelefoni og basestasjoner Av overlege Guttorm Nustad Eilertsen, Miljøenheten, Trondheim kommune Som kommuneoverlege innenfor

i Trondheim som var i ferd med å foreslå

det som ett av fire råd: ”sørg for god

området miljørettet helsevern

regler som gikk på å forby basestasjoner

dekning”.

må du holde deg orientert om en

på skoler. Og vi hadde registrert at Oslo

På sidene til Folkehelseinstituttet

rekke områder. Ett av de områdene

kommune ved Undervisningsbygg sågar

( FHI) om miljø og helse står det:

som har bydd på utfordringer de

hadde besluttet å fjerne eksisterende

”Basestasjoner plassert i skolegårder

siste par årene, er spørsmålet om

basestasjoner på skolegårder og forby

har i den senere tid skapt mye bekym-

helseskader av radiofrekvent stråling.

nye.

ring, og man kan av den grunn søke å

Det tilflyter informasjon fra mange

Bjørløw og undertegnede var enige

kilder med ulike synspunkter på

om at vår fagkunnskap egentlig tilsa

problemet. Statens strålevern er satt

unngå slik plassering”. Dette rådet er gitt i samråd med Statens strålevern.

det motsatte, nemlig at en burde tilrå

Jeg har overfor Lars Klæboe og

til å forvalte fagkunnskapen i Norge

etablering av basestasjoner på skoler

redaktøren av Miljø og Helse-sidene

på dette området, og sammen med

for å redusere utgangseffekten på

til FHI gjort rede for problemene vi

Folkehelseinstituttet vil de være

mobiltelefonene til barna. Strålingen

har med troverdighet når vår fremste

vår premissleverandør. Ofte står

fra en mobiltelefon er lavere jo nærmere

fagekspertise på feltet går ut med et

deres informasjon i sterk motstrid

basestasjonen en oppholder seg. Både

villedende råd bare fordi de tror at

til informasjon fra Foreningen

Statens strålevern og Statens strålskydds-

publikum ikke vil like å høre sannheten,

for el-overfølsomme (FELO),

institut i Sverige hevder at strålingen fra

slik den presenterer seg med nåtidens

Naturvernforbundet og en del

basestasjoner er forsvinnende liten i

kunnskap. Jeg opplever at vi er enige i

utenlandske kunnskapskilder.

forhold til strålingen fra mobiltelefo-

sak, men uenige om hva som er riktig

nene, dersom en monterer basestasjo-

informasjonsstrategi. Så langt har ikke

nene i høyden og slik at de ikke stråler

FHI endret teksten vedrørende basesta-

ned mot skolegården.

sjoners plassering.

Mitt engasjement i problematikken omkring barns bruk av mobiltelefon og hvorvidt basestasjoner skulle plasseres

På et seminar for helsepersonell i

Min bekymring gjelder bare under

på eller i nærheten av skoler, startet med

Tønsberg våren 2009 fikk jeg bekreftet

forutsetning av at barna bruker sine

en ytring fra kollega Egil Bjørløw (helse-

dette av forsker Lars Klæboe ved Statens

mobiltelefoner på skolen til å telefo-

sjef i Stavanger og konstituert overlege i

Strålevern. Hans råd til kommunene,

nere. Dersom de kun bruker dem til

Sola på det tidspunkt) på et nettsted for

inklusive Oslo kommune, hadde likevel

SMS, vil jeg anta at regnskapet ser noe

kommuneleger. Han opplevde et sterkt

vært å unngå etablering av basesta-

annerledes ut. Det kan jeg ikke ha noe

press fra bl.a. Naturvernforbundet om at

sjoner på skoler fordi publikum var så

begrunnet synspunkt på, for ingen har

han måtte forby basestasjoner på skoler

bekymret for basestasjoner.

presentert meg for det regnskapet så

og barnehager. På samme tid hadde jeg

I Statens stråleverns anbefalinger

fått en forespørsel fra Bygg- og eiendom

vedrørende barn og mobiltelefoni står

langt.

Annonsér i

Stillingsannonser, salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer Send e-post til fmh@fmh.no for annonser i tidsskriftet

32

Vil miljørettet helsevern overleve som en kommunal oppgave uten mer standardisering?

Av Halvard Lamark, Fagkonsulent HMS, Utdanningsetaten i Oslo kommune Etter flere års arbeid innen miljørettet

sitter er vi ca 200 medarbeider, og hoved-

når det gjelder saksbehandlingen. For

helsevern, med fokus på rådgivning,

oppgaven vår er å tilrettelegge og bistå

virksomheter som det føres tilsyn med

godkjenning, tilsyn og klagebehand-

skolene på best mulig måte. Selve skole-

eller hvor det må søke godkjenning/

ling, har jeg nå tatt plass på den andre

byggene er eid av Undervisningsbygg

sende inn melding, fremstår ofte de

siden av bordet. Da som rådgiver for

som er et kommunalt foretak, og er

skjema som presenteres fra miljørettet

virksomhets eier, byggeier, utbygger

Oslos største eiendomsforvalter med 1,3

helsevern som lite standardiserte og ofte

og tilsynsobjekt. For undertegnede ble

millioner kvadratmeter fordelt på 750

langt på vei hjemmesnekrede. I tillegg

det et lite sjokk da jeg fikk innblikk

bygninger. Undervisningsbygg skal eie,

kan de være store og omfattende, samt

i hvordan byggeier, virksomhetseier,

utvikle, bygge, drifte, forvalte skolebygg

at flere av spørsmålene langt på vei er

utbygger, arkitekter, rådgivere og entre-

i Oslo. Utdanningsetaten bestiller og

uforståelige for søker. I tillegg får det

prenører ser på miljørettet helsevern,

leier skolebygg av Undervisningsbygg.

sjeldent konsekvenser å unnlate å søke

eller snarer hvor lite de bryr seg. Dette

De neste 10 årene skal det som følge av

eller sende inn melding til miljørettet

står i stor kontrast til den fokus de har

befolkningsveksten i Oslo nesten bygges

helsevern.

for å innrette seg etter forskriftskrav og

en ny skoleklasse i uka. Dette blir en

Skjemaene som blant annet

pålegg fra blant annet Arbeidstilsynet,

formidabel oppgave som overgår full

Arbeidstilsynet og bygningsmyndig-

Mattilsynet, bygningsmyndigheter,

barnehagedekning.

hetene bruker er mye kortere og mer

forurensningsmyndigheter, vann og

En av de store oppgavene innen miljø-

konkret, hvor mye av ansvaret pålegges

avløp, samt brann og el-tilsynet. Dette

rettet helsevern er godkjenning/melding

utbygger i form av å bygge i henhold til

skyldes i stor grad at dette er myndig-

og tilsyn av en rekke virksomheter og

gjeldende krav. I stede for store skjema

heter som på hvert sitt område har fått

installasjoner. Til nå har dette vært løst

med mange spørsmål legges det opp til

utviklet retningslinjer og søknadsskjema/

på en rekke ulike måter ute i kommu-

at det skal vedlegges en rekke vedlegg,

meldeskjema som er standardisert for

nene. Lite har vært standardisert, og

og dette er dokumenter som alltid utar-

hele landet, og at de dermed frem-

mye har til tider virket mer eller mindre

beides i forbindelse med byggepro-

står på en mer enhetlig og profesjo-

hjemmesnekret i form av ulike former for

sjekter. Innen miljørettett helsevern er

nell måte. I tillegg får det konsekvenser

søknadsskjema, meldeskjema, tilsynsrap-

det vanlig å spørre om veldig konkrete

dersom nødvendige godkjenninger ikke

porter, informasjonsbrev og godkjen-

og spesifikke ting i søknadsskjemaene.

foreligger. Videre har de direktorater

ningsvedtak. Når det er sagt så er det

Videre blir utbygger ofte bedt om å

i ryggen som bistår med utvikling av

viktig å nevne at mange kommuner har

beskrive forhold i søknadsskjemaet som

veiledninger, maler, standardformu-

forsøkt å samarbeide for å utvikle og

ellers ville vært vanlig å legge ved i et

larer, landsomfattende tilsyn, informa-

dele maler og standardbrev. Mye kan

vedlegg i form av en eller flere konsu-

sjonskampanjer og gode nettsider. Skal

tyde på at dette til nå vært mer eller

lentrapporter som de allerede har fått

miljørettet helsevern komme seg opp og

mindre vellykket. Miljørettet helsevern

utarbeidet. På denne måten kan det

frem må noe av det samme skje innenfor

er fortsatt lite kjent, og utbyggere og

langt på veg virke som at miljørettet

dette området.

rådgivere bryr seg lite om feltet. Likevel

helsevern i kommunen går god for at

Utdanningsetaten i Oslo kommune

fortsettes det med å utvikles en rekke

bygget blir tilfredsstillende dersom

er Norges største kommunale etat med

former for standardskjema og standard-

vedkommende søker svarer fornuftig

ca 12 000 medarbeider og 77 188 elever

formuleringer ute i kommune Norge. Og

på spørsmålene. Dette gjør at utbygger

og lærlinger. Disse er fordelt på 136

det er her et av de store problemene for

ikke får det samme trykket og fokuset

grunnskoler, 25 videregående skoler, 1

miljørettet helsevern ligger mener jeg.

på å bygge i henhold til gjeldende regler

kombinert grunnskole og videregående

Denne måten å jobbe på og fremstå på

innenfor miljørettet helsevern så lenge

skoler, og 6 voksenopplæringssentre. I

virker både lite profesjonell og gir til

godkjenningen er på plass. En eventuell

utdanningsadministrasjonen som jeg

dels store forskjeller mellom kommuner

godkjenning fra miljørettet helsevern

33

blir dermed ofte glemt når bygget detalj-

Skal miljørettet helsevern få den

at krav og regelverk blir tatt så lite

planlegges og når selve byggearbeidene

plassen jeg mener den fortjener, som

høytidlig, gjør at det blir store forskjeller

starter. Det er heller ikke krav til å sende

en viktig rådgiver og forvalter innen

i saksbehandlingen mellom kommunene

inn noen sluttmelding til miljørettet

forebyggende helsevern, må doku-

og de ulike bransjene. Skal miljørettet

helsevern.

menter og saksbehandlingen standar-

helsevern ha en viktig funksjon i frem-

En annen ting som forvirrer en

disere mye mer. Både Arbeidstilsynet,

tiden må mye gjøres innenfor standar-

utbygger en god del er at for eksempel

Mattilsynet, bygningsmyndighetene og

disering, koordinering og profilering. I

søknadsskjema om godkjenning av en

brannmyndighetene er gode eksempler

tillegg er vel miljørettet helsevern den

skole inneholder en rekke spørsmål som

på forvaltere av regelverk hvor det er

eneste offentlige instansen hvor det

angår selve driften. Dette er spørsmål

stor grad av standardisering innenfor

ikke tas saksbehandlingsgebyr. En kan

som ikke hører hjemme på dette stadiet

skjemaer, rundskriv/informasjonsskriv,

jo spørre seg om statliggjøring av miljø-

i prosessen, og som andre enn utbygger

vedtak og tilsynsrapporter. I tillegg har

rettet helsevern ville vært en løsning for

burde være den rette til å svare på. Så

de direktorater i ryggen som bidrar med

å løfte og synliggjøre feltet. Kanskje

kan en kanskje si at det burde være

internopplæring av avdelingskontorene,

burde miljørettet helsevern i kommu-

rektor, som ofte er virksomhetens eier,

utvikling av informasjonsmateriell, orga-

nene inngå som en del av Helsetilsynet.

som skal søke om godkjenning av skole-

nisering og koordinering av sentralt

Miljørettet helsevern i kommunene har

bygget. Dette har de fleste rektorer ikke

styrte tilsynskampanjer, utvikling av

aldri fått den plassen og autoriteten

forutsetning for i forbindelse med et

skjemaer, rundskriv og veiledninger,

som ”Helserådene” i sin tid hadde. Nå er

nybygg eller en større rehabilitering. Den

samt informative nettsider. Her mener

ikke det sikkert at det er noe mål heller,

som kjenner bygget er prosjektansvarlig,

jeg at Helsedirektoratet på mange måter

men noe må gjøres for å få miljørettet

prosjektleder, rådgivere og arkitekter.

har sviktet miljørettet helsevernarbeidet

helsevern opp og frem.

Det er også de som sørger for å søke

ute i kommunene. Hver kommune blir

og fremskaffe dokumentasjon til de

ofte sittende alene å utvikle alt dette,

øvrige søknadsinstansene. Slik må det

og mye av det har vært mindre vellykket.

også være for søknader til miljørettet

At miljørettet helsevern fortsatt er så

helsevern.

lite kjent blant virksomhetseiere, samt

Bruk Miljø & helse aktivt!

For best mulig å kunne oppfylle tids-

en doktorgradsavhandling. Alle dere

skriftets flotte formål (s. 5) er vi avhen-

som jobber med slike spørsmål i det

• Aktuell informasjon

gige av at våre lesere sender inn stoff.

daglige har mye å bidra med til andre,

• Forumsstoff

Med de små ressursene tidsskriftet

samtidig som hver enkelt har mye å lære

• Presentasjon av fagmiljøer og

drives (Redaksjonen består av entu-

av andre. Ikke føl noen begrensning på

siaster som gjør dette i tillegg til sin

å skrive eller komme med tips!

jobb.) har vi begrensete muligheter til å drive aktiv, oppsøkende journalistikk.

prosjekter

personer • Omtale av interessante saker • Reportasjer fra konferanser, semi-

I hvert nummer ønsker vi å ha en blanding av blant annet:

Vi ønsker at også du gir ditt bidrag

• Et tema - enten faglig eller tids-

til å øke bredden i stoffet og gjøre

aktuelt - presentert med ulike

tidsskriftet mer spennende. Alt som

vinklinger

narer og andre begivenheter • Store og små, positive og negative erfaringer Artikler ønskes tilsendt elektronisk

er relatert til forebyggende miljø- og

• Faglige artikler

til Forum for miljø og helse

helsearbeid er interessant, enten det

• Aktuell debatt

fmh@fmh.no

er fra en kommunal hverdag eller fra

• Presentasjon av spennende

34

Forum for

inviterer til konferanse om helse, miljø og byutvikling, Union Scene i Drammen 26. og 27.april

Noen av temaene på konferansen: • helse og byutvikling • støy • tilsynsmetodikk • risikovurdering

35

B-blad

Returadresse: Forum for miljø og helse Bydel Grorud c/o Ann Kristin Ødegaard Ammerudveien 22 0958 OSLO

Bli medlem av Forum for miljø og helse Forumet har som hovedmål å spre informasjon og kunnskaper for å bidra til å styrke det forebyggende helse- og miljøarbeidet i kommunene. Ved siden av våre årlige konferanser anser vi tidsskriftet Miljø & helse som det viktigste arbeidet for å nå dette målet.

Som medlem mottar du vårt medlemsblad Miljø & helse fire ganger i året. Du får også redusert deltageravgift ved kurs og konferanser i FMHs regi. I tillegg kan du delta i regionale forumsgrupper der slike er organisert.

Jeg/vi ønsker medlemskap i Forum for miljø og helse  Institusjonelt medlemskap (kr. 950,- per år)  Personlig medlemskap (kr. 300,- per år)  Studentmedlemskap (kr. 150,- per år)

Navn:

Adresse:

Postnr.:

Sted:

Tlf:

E-post:

Utdanningsinst.:

Ferdig utdannet (år):

Innmeldingen sendes på e-post til: fmh@nito.no Skjemaet kan lastes ned på www.fmh.no Ta kontakt med Ann Kristin Ødegaard ved spørsmål vedr. innmelding og annen informasjon.

Mobil: 900 99 065 E-post: annkristin.odegaard@bgr.oslo.kommune.no eller fmh@fmh.no

te85 • Layout: Grafisk senter, Trondheim kommune • Trykk: Fagtrykk Trondheim AS

Navn/institusjon: