Miljø og helse. Nr 1 - 2014

FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN

F Foto: Julie Dønnestad

1-14 Årgang 32

Forsker på fysisk aktivitet i barnehager Side 7-11 Er hjemmet beskyttet sone?

Side 14-16 Årskonferansen Side 24-28

- et tidsskrift fra Forum for miljø og helse

LEDER - et tidsskrift fra Forum for miljø og helse Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning i det forebyggende og helsefremmende arbeid i samfunnet samt fremme forståelse for betydningen av dette arbeidet. Tidsskriftet skal reflektere den aktuelle debatten på området og selv være en aktiv pådriver ved å sette søkelyset på aktuelle saker. Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal mellom myndigheter, fagmiljø, organisasjoner, næringsliv og publikum.

Informasjon mellom ulike aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil være sentralt. Miljø & helse skal drive saklig og uavhengig journalistikk forankret i formålsparagrafen til Forum for miljø og helse, i Fagpressens redaktørplakat og i pressens Vær Varsom-plakat.

Ansvarlig redaktør: Kristian Skjellum Aas Redaksjonsgruppe: Svein Kvakland Randi Helland Stråtveit Rune Skatt Line Aasli Moen Per Hallstein Fauske Ann Kristin Ødegaard Utgiver: Forum for miljø og helse Randi Helland Stråtveit Jærveien 107 4318 Sandnes

Kristian Skjellum Aas er redaktør for Miljø & helse. Han er til daglig redaktør i et annet fagpressemagasin, Natur & miljø, som utgis av Naturvernforbundet.

Dampende fakta Nå skal den norske røykeloven utvides.

enn fem meter fra ei dør, er det ulovlig.

Skoler og barnehager skal bli komplett

I tillegg har man nasjonalisert tobakks-

tobakksfrie, og for elever lovfestes det

salget, slik at bare kiosker med lisens fra

at skoledagen skal være tobakksfri uan-

staten har lov til å selge tobakksvarer.

sett hvor de oppholder seg. Skoleeier

Disse kan ikke ha annen profilering enn

kan også regulere ansattes tobakksbruk

et skilt som sier ”Nasjonal tobakksbutikk”.

utenfor skolens område. Det er kun til det

Når loven kom, sank antallet utsalgs-

gode at skolene blir tobakksfrie. Dette kan

steder for sigaretter i landet fra over

være et viktig bidrag til å hindre rekrut-

40 000 til under 5000.

tering i de røykendes rekker.

Mange land, som Frankrike, Spania

Men den norske røykeloven, som

og nå altså Ungarn, har statlig kontroll

kom i 2004, begynner nå å virke utdaert

eller monopol over tobakkssalget. De

sammenlignet med andre land. Røykerne

samme landene har relativt fri flyt av

drives fra skanse til skanse i Europa, og

alkohol. Her i Norge er tilstanden mot-

det virker ikke som om dette vil stoppe.

satt. Det er ingenting som tilsier at ikke

med det første.

et tobakksmonopol vil kunne bli vurdert,

Et besøk i det tidligere så tobakks-

også her i Norge. Og hvorfor ikke? I dag

vennlige Ungarn i fjor viste neste gene-

er tobakk en av de aller enkleste varene

rasjons røykelov. I Budapest by er det

å få tak i. Alle kiosker selger det, døgnet

forbudt å røyke i alle offentlige bygg,

rundt, hele tiden. Alderskontrollen er ofte

busser, tog, utesteder, restauranter og

slapp, og tilgjengeligheten er stor.

kafeer, slik som i Norge. I tillegg er det

”Fem meter fra ei dør”-regelen er svært

forbudt å røyke mindre enn 5 meter fra

vanskelig å håndheve. Men det finnes

alle inngangsdører og alle kollektivtrafikk-

fortsatt en rekke tiltak som ikke er satt

stopp. Dette gjelder også folk osm går på

inn i kampen mot røykere i Norge.

fortauet med en sigarett. Er du mindre

Telefon: 51 50 23 79 E-post: fmh@fmh.no Hjemmeside: www.fmh.no Produksjon/trykk: Birkeland trykkeri AS

Fra innholdet: Barnehagebuss i Bergen og Sarpsborg..........................................................side 4 Kosthold og fysysk aktivitet i barnehager........................................................side 7 Statusoppdatering for barnehager.................................................................side 12 Radon: databaser og måleprosedyrer...........................................................side 17 Nytt tilsynsverktøy.........................................................................................side 21 Årskonferansen 2014....................................................................................side 24

2

Tobakksfrie skoler og barnehager Alle elever får rett til et tobakksfritt miljø når det fra 1. juli innføres tobakksfri skoletid i barne-, ungdoms- og videregående skoler. All tobakk, både røyk og snus, blir forbudt i skoletiden.

Tekst: Helsedirektoratet/Line Aasli Moen Forbudet blant elever gjelder både på

Slikt blir nå forbudt på norske skoler og barnehager. (Foto: Nick Perla/Flickr.com)

og utenfor skolens område. For skolens ansatte gjelder forbudet i skolens lokaler og uteområde, men ikke utenfor skolens område. Det samme gjelder for ansatte i barnehager.

Lovendringene ble vedtatt av Stortinget i fjor. Da ble også tobakksskadelovens formålsbestemmelse utvidet og nevner nå særskilt viktigheten av å forebygge at barn og unge begynner å bruke tobakk.

Barn skal oppleve en mest mulig tobakksfri oppvekst. Det innebærer også at de skal ha vern mot passiv røyking.

Hindre rekruttering

Håndheving

trollsystem. Kommunene og Arbeidstilsynet

De fleste som begynner å røyke eller snuse,

Skolens ansatte og besøkende må

fører tilsyn som tidligere.

begynner i ung alder. Veldig få begynner

bevege seg ut av skolens område for

etter fylte 20 år. Skoler som allerede har

å bruke tobakk. Det er opp til skoleeier

Tobakksfrie barnehager

innført røykeforbud har dokumentert færre

selv om det skal fattes vedtak om regu-

Forbudet omfatter både kommunale og

røykere enn skoler uten forbud. Ved å

lering av ansattes tobakksbruk utenfor

private barnehager, også private familie-

innføre tobakksfri skoletid blir en viktig

skolens område. Arbeidsgiver har også,

barnehager. Tidligere ble det tatt hensyn

arena for rekruttering og sosialt press om å

med enkelte begrensninger, frihet til å

til den private sfære i familiebarnehager

begynne med tobakk borte. Lovendringen

pålegge ansatte ved skoler å avstå fra

i private hjem. Nå opphører dette, fordi

gjør at alle skoler får et enhetlig regelverk

tobakksbruk i arbeidstiden, som følge av

alle barn bør ha samme vern mot passiv

for bruk av tobakk slik mange skoler har

at skolens ansatte har et særskilt ansvar

røyking uavhengig av hvilken type barne-

ønsket. Konflikter om hva som inngår i

som rollemodeller.

hage de går i.

skolens uteområde unngås.

Definisjonen «skoletid» vil omfatte både

Som ved skoler er ikke ansattes

Skolen når alle barn på tvers av sosiale

friminutter, skolevei, turer/ekskursjoner i

tobakksbruk i arbeidstiden utenfor bar-

skiller og er en sentral arena i utvikling av

skolens regi, i tillegg til ordinære skoletimer.

nehagens område omfattet av forbudet.

adferd og holdninger. Skolens ansatte er

Fritid og fritimer hvor eleven oppholder seg

Arbeidsgivere kan eventuelt selv kunne

også viktige rollemodeller.

utenfor skolens nærområde, vil ikke falle

fatte vedtak om dette.

Kraftig økning i snusbruk blant unge de siste årene gjør det spesielt viktig at forbudet omfatter all tobakksbruk.

inn under forbudet.

Barnehageeier/styrer er ansvarlig for at

Det er skoleeier/rektor som er ansvarlig

forbudene håndheves. Regler om tobakks-

for at forbudene håndheves. Regler om

bruk må tas inn i barnehagenes internkon-

tobakksbruk skal inngå i skolens internkon-

trollsystem. Kommunene og Arbeidstilsynet fører tilsyn som før.

3

Barnehagebuss i Bergen I 2013, for femte året på rad, fikk alle som søkte om plass ved hovedopptaket og som har lovfestet rett, fått tilbud om barnehageplass i Bergen kommune. I tillegg fikk 199 barn som ikke hadde lovfestet rett tilbud om barnehageplass.

Tekst: Per H. Fauske og Haldis Haukås Lillefosse, Bergen kommune

Byrådet i Bergen har som mål at alle

bussavdelingen/friluftsgruppen. Denne

søkerne skal få plass i bydelen de bor i

eiendommen har ikke egnet uteområde/

på eiendom barnehagen skal benytte.

eller ønsker plass i. I 2013 søkte cirka en

areal og ville ikke kunne brukes til ordinær

(Dette gjelder mest de som skal

firedel plass i en barnehage i bydelen de

barnehagedrift.

sette opp lavvo eller lignende, eller

bor i som første prioritet.

• Avtale med grunneier av uteområde

Avdeling for miljørettet helsevern v/

bruke et sted fast. Bussbarnehagen

Selv om det er full barnehagedekning

Etat for helsetjenester i Bergen kommune

har bussen som turbase (de trenger

i Bergen, er det ikke full bydelsvis barne-

behandler søknad om bussavdeling ved

hagedekning. Dette fører til at ikke alle får

barnehagen som en friluftsgruppe og stiller

plass der de bor og/eller søker plass. En

blant annet følgende krav:

årsak til dette er at det er vanskelig å finne

• Det kreves base inne hvor innea-

tomter til etablering av nye barnehager i

realet skal ha likeverdig kvalitet som

sentrumsområder på grunn av kravene

ordinære barnehager.

til både inne- og uteareal som Miljørettet helsevern stiller.

Nygård menighets barnehage i Laksevåg bydel søkte om en egen bus-

• Arealkravet inne reduseres til 3,5m2 per barn dersom barnehagen har uteoppholdstid på minimum 4 timer hver dag.

savdeling ved den allerede eksisterende

• Spesielt er det viktig med gode gar-

barnehagen. Barnehagen mangler innea-

derobeforhold og tørkemuligheter.

real for å kunne ta inn flere barn i hovedbygget til barnehagen og leier derfor et eget lokale som benyttes som base for

4

• Toalettmuligheter, håndvaskmuligheter.

Hyller/oppbevaringsbokser

Sitteplasser i bussen med tilpassede seter.

derfor ikke lavvo eller lignende) og har derfor ikke samme krav til avtale. De kan fritt benytte friområder på linje med turgåere og

Toalett i bussen

lignende) • Spesielt fokus på forebygging av ulykker og beredskapsplan.

Herunder rutiner for bruk av kniv, lære om giftige planter/sopp, opphold ved vann, båltenning, bekledning med mere.

Nygård menighets barnehage søker om 18 barn over 3 år i friluftsgruppe (Barn under 3 år/bleiebarn kan ikke være i friluftsgruppe). Basen har de i leide lokaler i et bygg i nærheten av barnehagen.

Bussen er utstyrt med blant annet toalett, kjøkken og garderobe.

Garderoben har tørkeskap. Regntøy og sekker oppbevares i bagasjerom. Det skilles også mellom ren og skitten sone i bussen. Bakerst i bussen er det tilrettelagt for soving.

På bussens tak er der montert markiser som eksempelvis kan brukes til å gi ekstra ly ved regn.

Nygård menighets barnehage drives av Akasia og de planlegger også en ny barnehage med egen bussgarasje på Ramstad gård.

Friluftsgruppen med base i de eksisterende lokalene skal i utgangspunktet være midlertidig, og er tenkt å flytte inn i de nye lokalene når de står ferdig.

Søknad om godkjenning er i skrivende stund ikke ferdigbehandlet.

5

Barnehagebuss i Sarpsborg Miljørettet helsevern i Sarpsborg kommune fikk i 2013 sin første barnehagebuss-sak på bordet.

Det var kommunen selv som hadde gått til anskaffelse av bussen som er innredet med godkjente barneseter, et lite kjøkken, toalett og garderobeplasser til barn og voksne. Det er også plass til madrasser til de barna som evt. trenger hvile når bussen står i ro. Bussen har stor lagringsplass under, slik at alt utstyr som er nødvendig har sin faste plass i bussen.

Tekst: Line Aasli Moen Det er de største barnehagebarna på 4 og 5 år som skal bruke bussen. Fire dager i uken reiser de ut for å besøke ulike faste plasser, hovedsakelig innenfor kommunegrensen. Dette kan være steder ved sjøen, i skogen, på en bondegård, stadion eller biblioteket, og maksimal reisetid skal være cirka 30 minutter. Barnehagebussen drar også på bedriftsbesøk i samarbeid med foreldrene, bedrifter og foreninger i distriktet.

I tillegg til barnehagebussen har barna en base som sitt faste tilholdssted morgen og ettermiddag.

Under forutsetning av at busstilbudet blir implementert i barnehagens internkontrollsystem, har Miljørettet helsevern i kommunen valgt å ikke godkjenne barnehagebussen etter Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Det blir i stedet pekt på hvor viktig det er med risikovurdering av busstilbudet og stedene som skal benyttes, og at aktuelle nye rutiner blir utarbeidet og gjennomgått sammen med personalet. Det skal være utarbeidet sikkerhetsrutiner og branninstruks. Alle ansatte på bussen har gjennomført livredningskurs i 2013 og får nytt førstehjelpskurs i 2014. Bussjåføren har ansvar for det daglige renholdet.

Baselokalene er godkjent etter Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler.

Foto: Sarpsborg kommune

6

Kosthold og fysisk aktivitet i barnehage Et prosjekt i bydel Grorud i Oslo har arbeidet med å etablere gode rutiner for kosthold og fysisk aktivitet i tre barnehager.

Tekst og foto: Julie Dønnestad og Anette Strandmyr, prosjektmedarbeidere i Bydel Grorud, Oslo barnehagene i bydelen i løpet av våren 2014. Hensikten med prosjektet på sikt er å bidra til bedre helse i befolkningen og redusere forekomsten av livsstilssykdommer.

RAMMER FOR PROSJEKTET Prosjektet har utgangspunkt i folkehelseprosjektet STORK Groruddalen som ble startet opp i 2007, der fokus har vært bedre helse for mor og barn. Folkehelseprosjektet er i regi av Avdeling barn og unge i Bydel Grorud, og det er ett av tiltakene for å fremme helsen blant barn i bydelen.

Pilotprosjektet har strukket seg fra august 2013 til januar 2014. Prosjektet har blitt

Det er forskjellig tilnærming til kosthold i ulike barnehager, viser et prosjekt fra Bydel Grorud i Oslo. (Foto: Cecilie Kjølnes Skar)

initiert og ledet av seksjonslederne for Rødtvedt/Kalbakken barnehageenhet og Ammerud barnehageenhet. To prosjektmedarbeidere har arbeidet med prosjek-

Samtidig som den gjennomsnittlige leve-

en stor helsemessig og samfunnsøkono-

tet på heltid, og har hatt medansvar for

alderen i Norge over lang tid har vært

misk gevinst. Barnehagene utgjør en betyd-

utviklingen av prosjektet og ansvar for

økende, har en sett at forskjellene i helse

ningsfull læringsarena utenfor hjemmet

gjennomføringen av tiltakene i samarbeid

mellom ulike sosiale grupper også har økt.

og har en viktig helsefremmende og fore-

med prosjektledelsen og barnehagene. De

Forskjeller i levevaner blir omtalt som en

byggende funksjon. Barnehagepersonell

inkluderte barnehagene i pilotprosjektet er

avgjørende årsak til ulikhetene i helse.

er i en unik posisjon til å påvirke barnas

Ammerudlia barnehage, Ammerudgrenda

Videre viser statistikken at det er gjen-

levevaner, da levevaner etableres tidlig, og

barnehage og Grorud barnehage med totalt

nomgående flere med dårlig helse i alle

barna tilbringer en stor del av hverdagen i

302 barn og 64 ansatte.

befolkningsgrupper i Bydel Grorud, når vi

barnehagen. På bakgrunn av ovennevnte

I løpet av prosjektets første fase ble

sammenligner med resten av bydelene i

ble det satt i gang et folkehelseprosjekt i

det gjennomført en nullpunktsanalyse der

Oslo. Bydel Groruds folkehelsearbeid er

august 2013, og i løpet av de siste seks

utfordringer i forbindelse med kosthold og

derfor forankret i bydelens strategiske plan

månedene har vi arbeidet med å etablere

fysisk aktivitet ble kartlagt. Resultatene fra

for 2011 til 2014, der ett av hovedmålene er

gode rutiner for kosthold og fysisk aktivitet

kartleggingen ble lagt til grunn for utarbei-

å fremme innbyggernes helse og forebygge

i tre barnehager i Bydel Grorud. Gjennom

dingen av en prosjektplan med målsettinger

livsstilssykdommer gjennom langsiktig og

pilotprosjektet har vi utviklet en mal for

for perioden, samt en strategi for hvordan

strategisk innsats.

implementering av tiltak i barnehagene,

målene skulle nås.

Grunnlaget for sosiale forskjeller legges

som vil ligge til grunn for arbeidet med å

tidlig i livet, og satsing på barn og unge gir

implementere tilsvarende tiltak i de øvrige

7

videreformidle denne til andre ansatte og foreldre.

Prosjektledelsen og prosjektmedarbeiderne utarbeidet deretter, i samarbeid med barnehagenes ansatte, retningslinjer for maten som kjøpes inn, maten som serveres, matpakker og bursdager og feiringer. Dette er retningslinjer som alle ansatte skal kjenne til og følge i hverdagen. Det har blitt arbeidet mye med kostholdet i barnehagene, slik at all maten barna blir servert skal være variert og ha høyt næringsinnhold. Alle måltider er nå ernæringsmessig fullverdige og består av matvarer fra alle de tre matvaregruppene.

Barnehagene benytter brød som er 4/4 på grovhetskalen og påleggstilbudet er variert. Det har videre blitt utarbeidet et oppskriftshefte med retter som kan erstatte brødmåltidet. Rettene inneholder sunne

Fysiske utfordringer. (Foto: Michael Newman/Flickr.com)

og varierte matvarer, og er samtidig lette å lage. Der det var ønskelig har det blitt satt opp felles månedsmenyer for alle

KOSTHOLD I BARNEHAGENE

sukkerinntak, og samtidig øke det totale

avdelingene i barnehagen, der rettene er

Kartleggingen viste at det var svært for-

næringsinnholdet i kosten. Barnas matpak-

hentet fra oppskriftsheftet. Dette har foren-

skjellig praksis når det gjelder kosthold i

ker var den største kilden til næringsfattig

klet innkjøpsprosessen, og det har styrket

de ulike barnehagene. Dette innebærer

mat, men også maten som ble servert i

samarbeidet på tvers av avdelingene.

at barnehagene hadde ulike rutiner og

barnehagene hadde forbedringspotensial.

retningslinjer for kosthold, og det er derfor

Forenklede innkjøp

viktig å bemerke at mange også har gjort

Kompetanseheving viktig

For å forenkle matbestillingen for innkjøper,

mye bra fra før. Generelt sett var det imid-

Basert på kartleggingen har vår hoved-

har vi laget en liste over alle varer som

lertid tydelig mangel på felles retningslinjer

målsetting vært at alle barna skal følge

typisk bestilles til barnehagene (inklusive

på tvers av avdelingene og barnehagene,

helsemyndighetenes anbefalinger om kost-

bestillingsnummer) og alle varene som

som sikret at alle barna spiste sunn og vari-

hold, og det har videre blitt iverksatt en

trengs for å lage rettene i oppskriftsheftet.

ert mat og oppfylte helsemyndighetenes

rekke tiltak i barnehagene for å nå denne

Dette har gjort det lettere å variere innkjø-

anbefalinger om kosthold for barn. Hvorvidt

målsettingen. I løpet av prosjektets første

pene, samt at produktene som bestilles er

barnas daglige matinntak var variert og

fase ble ansatte informert om bakgrunnen

blant de sunneste av sin sort hos leveran-

næringsrikt var i stor grad avhengig av

for prosjektet. Deretter hadde vi kurs for

dør. Vi har også sørget for at leverandøren

tilfeldigheter.

ansatte med den hensikt å heve deres kom-

har forbedret sitt utvalg av sunne alterna-

Den største utfordringen var barnas

petanse om kosthold. Kompetanseheving

tiver, slik som fullkornsprodukter.

høye inntak av sukkerholdig mat, og mange

blant ansatte har vært svært avgjørende

Videre har vi hatt temakvelder for

barn fikk i seg langt mer sukker enn det

for prosjektet, da det er viktig at alle har et

foreldre, med den hensikt å heve kom-

som er anbefalt i løpet av en dag. Dette er

visst kunnskapsnivå for at de skal kunne

petansen om kosthold blant foreldre.

forenelig med landsdekkende undersøkel-

legge til rette for gode kostholdsrutiner

Retningslinjene for matpakker og bursdags-

ser som har blitt gjort blant barnehagebarn

i barnehagen. I tillegg må ansatte være

feiringer ble her presentert for foreldrene,

i Norge. På bakgrunn av dette har vi i stor

trygge nok på egen kunnskap til å kunne

og foreldrene fikk med seg et hefte som

grad fokusert på å redusere barnas daglige

8

inneholdt retningslinjene, samt forslag og

muligheter for lek og naturopplevelser i umiddelbar nærhet.

Videre manglet alle barnehagene retningslinjer og rutiner som sikret at alle barna oppfyller helsemyndighetenes anbefalinger om 60 minutter daglig aktivitet med moderat til høy intensitet, hvilket ble objektivt dokumentert gjennom aktivitetsmålinger (med akselerometer) som viste at i gjennomsnitt 16 prosent av barna oppfylte anbefalingene, mens omlag 48 prosent av barna var aktive med moderat til høy intensitet mindre enn 30 minutter per dag.

Kompetanse om fysisk aktivitet Det har blitt gjennomført tiltak i barnehagene som skal sikre at flere barn oppfyller helsemyndighetenes anbefalinger om aktivitet, at de minst aktive barna øker sitt aktivitetsnivå, samt å sikre at alle barn tilegner seg grunnleggende motoriske

Skilek er populært. (Foto: Mari Tharaldsen)

ferdigheter. Et viktig tiltak har vært kurs med ansatte for å heve deres kompetanse tips til matpakker og bursdagsfeiringen.

har sukkerinntaket blitt redusert. Istedenfor

om fysisk aktivitet, og vi har arbeidet med

Den største utfordringen med temadagene

å fokusere på usunn mat, er det nå mer

å gjøre ansatte bevisst sin rolle i barnas

har vært å få foreldrene til å møte opp, og

fokus på bursdagsbarnet, noe barna setter

lek og aktivitet. Videre har vi arbeidet med

oppmøtet har til tider vært svært dårlig.

stor pris på.

barnehagenes rutiner for å sikre at alle

Dette reduserer våre muligheter til å nå ut til foreldrene, og det stiller enda større

FYSISK AKTIVITET

krav til de ansatte som blir nødt til å vide-

Barnas aktivitetsnivå ble kartlagt gjennom

reformidle informasjonen til foreldrene på

samtaler med ansatte og observasjon, og

en konstruktiv og positiv måte. Gjennom

det viste seg at det var store variasjoner i

arbeidet med kostholdet har matpakkene

barnas aktivitetsnivå. Dette så i stor grad

blitt sunnere, og sukkerholdig mat og fast-

ut til å henge sammen med barnas egne

food er så godt som eliminert. Foreldrene

interesser, ansattes deltakelse og enga-

har blitt flinkere til å sende med barna

sjement, og i hvilken grad ansatte tilrettela

matpakker som inneholder mat fra alle

for fysisk aktivitet. Alle barnehagene og

de tre matvaregruppene. Det er imidlertid

avdelingene hadde en fast turdag per uke,

fremdeles noe forbedringspotensial når

men for noen skulle det lite til før turen av

det gjelder å benytte grove kornprodukter,

ulike årsaker utgikk. Utover turdagen hadde

samt å variere innholdet i matpakkene.

ansatte generelt høy terskel for å ta med

Retningslinjene for bursdagsfeiringer førte

barna utenfor barnehagens grenser, til tross

til en rask endring, til tross for at dette satt

for at barnehagenes uteområder byr på lite

langt inne hos noen ansatte og foreldre.

utfordringer, samtidig som barnehagenes

Ved å kutte ut kaker og is på bursdager

beliggenhet tilsier at det er ubegrensede

(Foto: Cecilie Kjølnes Skar)

9

vaner etableres tidlig. Barn som er fysisk aktive i barneårene vil med stor sannsynlighet fortsette å være aktive i voksen alder.

På første måling i oktober 2013, samt andre måling i desember 2013, deltok 95 barn i alderen 3-5 år. Andelen som oppfylte anbefalingene økte fra 16 til 28 prosent, hvilket innebærer en økning på 75 prosent. I tillegg ble andelen som var aktive mindre enn 30 minutter per dag redusert med 27 prosent. Det var noen individuelle forskjeller mellom de tre barnehagene, og resultatene gjenspeilet i stor grad de ansattes innsats og engasjement. Målingene viste også at guttene var mer aktive enn

Hyggelige måltider med sunn mat gir mer overskudd og matlyst. (Foto: Cecilie Kjølnes Skar)

jentene i utgangspunktet, og guttene økte også aktivitetsnivået mest fra første til andre måling. Dette betyr at det er behov

barn er ute minimum to timer hver dag, da

tanke på barnas mestringsfølelse og for

for ekstra fokus på å øke jentenes aktivi-

utetid har vist seg å være korrelert med

deres interesse for aktivitet senere i livet.

tetsnivå, og en effektiv metode kan være

barnas aktivitetsnivå. Utetid er imidlertid

Aktivitetsheftet kan forenkle de ansattes

aktivitet og kroppslig lek i mindre grupper.

ingen garanti i seg selv for at barna er

arbeid og inspirere dem til å sette i gang

aktive, og vi har derfor hatt stort fokus på

variert aktivitet i det daglige.

KRITISKE SUKSESSFAKTORER

de ansattes deltakelse i uteleken. Mange

Vi har videre hatt fokus på at barna

En helt avgjørende suksessfaktor i pro-

barn tar ikke selv initiativ til aktivitet, og

skal få være med på tur i kjente og ukjente

sjektet har vært samarbeidet med og

for å øke disse barnas aktivitetsnivå, er

omgivelser hver uke, da turer har vist seg å

støtten fra prosjektledelsen, som i dette

voksenstyrt aktivitet og ansattes deltakelse

kunne bidra til økt aktivitetsnivå. I tillegg har

tilfellet er barnehagenes seksjonsledere.

og engasjement svært avgjørende. For å

vi arbeidet med å redusere ansattes terskel

Det har vært helt nødvendig at prosjektet

sikre at det blir lagt til rette for aktivitet har vi

for å ta med barna utenfor barnehagens

er forankret i barnehagenes ledelse, og

ansvarliggjort egne aktivitetsgrupper i hver

grenser. Årsaken til dette er at barneha-

dette har forenklet vår oppgave når vi har

barnehage. Disse har fått hovedansvaret

gene har utearealer som generelt byr på

kommet utenfra for å jobbe med prosjektet

for å sørge for at barn blir inkludert i variert

lite utfordringer, samtidig som studier har

i barnehager vi ikke har hatt et forhold til

lek og aktivitet, gjennom å organisere og

vist at barna blir mer aktive når de får leke

fra tidligere. Seksjonslederne har også

legge til rette for aktivitet, samt å delegere

i ukjente og spennende miljøer. Gjennom

stor innflytelse på faglederne som driver

oppgaver og involvere øvrige ansatte.

turer og lek i nærområdet ønsker vi at

barnehagene i det daglige.

I tillegg har vi både observert og blitt

barna skal få positive naturopplevelser som

Videre har det vært helt avgjørende å

fortalt om barn med svært dårlig moto-

bidrar til at de får et naturlig og bra forhold

ha faglederne med på laget, og de må til

rikk. Derfor har vi utarbeidet en årsplan

til naturen tidlig i livet. I tillegg stimulerer

en hver tid være oppdaterte på prosjek-

som skal sikre at barna tilegner seg ulike

naturen til aktivitet og til motorisk utvikling.

tet, støtte alle tiltakene som blir iverksatt,

grunnleggende, motoriske ferdigheter i

samt ha tilstrekkelig kunnskap til å kunne

løpet av ett år i barnehagen. Videre har

Flere ut i naturen

formidle tiltakene til både ansatte og for-

det blitt utarbeidet et aktivitetshefte med

Fysisk aktivitet har også vært tema på

eldre på en konstruktiv måte. Dersom

en rekke aktiviteter som kan utføres både

foreldremøter, og foreldre har blitt oppfor-

fagledernes lojalitet er mangelvare, er

innendørs, utendørs og på tur. Aktivitetene

dret til å involvere seg i barnas lek og ta

det svært vanskelig å nå gjennom til de

skal bidra til økt fysisk aktivitetsnivå, samt

med barna ut i naturen på fritiden. Dette

øvrige ansatte og få alt til å fungere. I tillegg

stimulere til utvikling av de ulike moto-

er viktig da foreldrene er barnas viktigste

blir det fagleders rolle å drive prosjektet

riske ferdighetene. Dette er viktig med

rollemodeller, og barnas holdninger og

10

videre i barnehagene, etter at pilotprosjektet avsluttes.

Det er søkt om midler til forlengelse av prosjektet ut 2014. Dersom vi får tilsagn på dette vil det øke våre muligheter til å gi

VEIEN VIDERE

barnehagene i pilotprosjektet oppfølging i

Etter at prosjektet avsluttes, vil fagledere

hele 2014, hvilket kan ha stor betydning for

og ansatte i barnehagene, i samarbeid

langtidseffektene av tiltakene som har blitt

med seksjonsledere, ha ansvaret for vide-

iverksatt. For mer informasjon, se: www.

reføringen av folkehelseprosjektet. Ansatte

bydel-grorud.oslo.kommune.no

har fått de verktøyene de trenger for å fortsette med sunne og helsefremmende vaner i fremtiden, og fagleders oppgave blir å følge opp de ansatte og sørge for at alle gjør sin del av jobben. Det vil alltid være utskiftninger både i barnegruppen og i barnehagens stab, og derfor har det også blitt utarbeidet retningslinjer for oppfølging av nyansatte og for førstegangssamtalen

Annonsér i

med nye barn og foreldre. Denne oppfølgingen vil spille en vesentlig rolle for at rutinene skal opprettholdes på sikt, slik at prosjektet kan gi ønsket langtidseffekt.

Stillingsannonser Salg av produkter, tjenester mm.

Kunngjøringer Send e-post til fmh@fmh.no for annonser i tidsskriftet

(Foto: Mari Tharaldsen)

11

Statustilsyn – oppfyller barnehagene i Bærum krav til godkjennning?

Det er over 10 år siden barnehagene i Bærum ble godkjent på vilkår etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Som godkjennings- og tilsynsmyndighet ønsket Folkehelsekontoret å få en oversikt over om barnehagene fortsatt tilfredsstilte krav til godkjenning.

Tekst og foto: Lisbeth Sloth og Rune Skatt, Folkehelsekontoret, Bærum kommune Tilsynsbesøk og møter Det er 170 private og kommunale barnehager i Bærum. I perioden april-juni 2013 ble det prioritert tilsyn med 33 kommunale barnehager (50 barnehagebygg). Tilsynet omfattet både barnehagebyggenes tilstand, uteområdene og barnehagenes systematiske arbeid med barnas helse og miljø.

Både Bærum Eiendom og barnehagene fylte ut sjekklister på forhånd som lå til grunn for tilsynsbesøk og møter.

Tilsynsbesøket i hver barnehage varte i cirka 2 timer og fokuserte på internkontrollsystemet og temaene sikkerhet og risikovurderinger, inneklima og smittevern.

Det ble også gjennomført en kort befaring.

For å få en så god status på bygg og uteområder som mulig har vi hatt flere møter

Klasseromsaggregat skaper støy og trekk.

med Bærum Eiendom (bygningsforvaltere, teknisk driftspersonell, renholdsansvarlige og ansvarlige for uteområdene). Det har i

likevel gitt mange nye avvik, uten at noen

tillegg vært viktig for å holde ledelsen i både

barn av den grunn synes å være utsatt

het. Løse ledninger og lange snorer

Eiendom- og Barnehagesektoren orientert

for overhengende helsefare eller annen

fra persienner (§14)

gjennom prosessen for å få en forankring

alvorlig helserisiko.

av ansvaret for oppfølging av funnene.

Tilsynet avdekket totalt 18 avvik i henhold til bestemmelsene som relateres til

Funn i henhold til bestemmelser

drift. Kort oppsummert:

knyttet til driften av barnehagen

• Mangelfulle internkontrollsystem,

• Noen få mangler i forhold til sikker-

• Smittevern. Flere barnehager måtte gå over fra stoffhåndklær til tørkepapir (§17) • Mangelfulle rutiner i forhold til en utforming og innredning som bidrar til

Vi fant at de kommunale barnehagene i

hvor det var lagt for lite vekt på risi-

å redusere støvsamlende flater, som

stor grad drives i henhold til forskriftens

koanalyser og systematiske kontroll-

igjen bidrar negativt på inneklima (§9,

bestemmelser. De fleste vilkårene gitt i

rutiner (§4)

19)

tidligere godkjenning var oppfylt. Det ble

12

• Organisatoriske endringer for å avhjelpe akustikkutfordringer (§21) Tilsynsrapport med beskrivelse av driftsavvik ble sendt barnehagene. I tillegg til avvik ble det gitt mange forbedringsforslag, spesielt innen dokumentasjon og internkontroll. Alle avvikene ble lukket innen kort tid.

Funn knyttet til bygg og uteområder Gjennomgangen av barnehagebygg og uteområder avdekket totalt 128 forhold relatert til bygg og uteområder. Kort oppsummert: • For dårlige garderobeløsninger, uten skille mellom rene og skitne soner (§ 9) • Lite tilrettelagt for de minste barna med uhensiktsmessige løsninger for

Støy- og etterklangsdempende plater i tak.

stell, soving, oppbevaring av trillevogner og uteområdet mangler leker

hvilke barnehager som må gjennomføre

Vi har prøvd å vinkle tilsynet positivt

tilpasset de minste (§ 10)

ytterligere tiltak. Folkehelsekontoret vil

og har klart å ha en god dialog både med

følge opp barnehagene som må gjen-

barnehagene og Bærum Eiendom. Vi tror

nomføre tiltak.

dette er måten å jobbe på for oss som

• Ikke tilfredsstillende renholdsrutiner (§13) • Vanndammer på uteområder på

Barnehagesektoren har i etterkant av

kommunal tilsynsmyndighet for å oppnå

tilsynet startet et arbeid med sikte på å

et best mulig resultat, nemlig et best mulig

• For lave gjerder (§14)

etablere et elektronisk internkontrollsys-

arbeidsmiljø for barn i barnehagene. Vi

• Dårlig inneklima, luftkvalitet, tempera-

tem i barnehagene. Bærum Eiendom har

mener at tilsynet har satt fokus på viktige

turregulering. Behov for dokumenta-

ellers i forbindelse med prosessen startet

tema som det nå jobbes videre med i

sjon. (§19)

et arbeid med å etablere en elektronisk

de kommunale barnehagene. Det er nå

• Ikke tilfredsstillende belysning (§20)

håndbok/veiledning for barnehagene, for

startet et arbeid med å få en tilsvarende

• Ikke tilfredsstillende lydforhold, pro-

å tydeliggjøre ansvar og oppgaver på ulike

statusoversikt for de private barnehagene.

områder som renhold, skadedyr, inneklima

Disse tilsynene vil bli gjennomført over en

etc. Renholdsavdelingen på sin side har

lengre periode. Ta kontakt med Lisbeth

toaletter (§23)

utarbeidet flere mulige forslag som skal

Sloth (lisbeth.sloth@baerum.kommune.no)

Forholdene er beskrevet i en egen

kunne forbedre renholdet ute i barneha-

for mer informasjon om tilsynene.

rapport til Bærum Eiendom, som nå er

gene. Vi vil følge spent med på dette videre.

grunn av dårlig drenering (§14)

blemer med etterklang (§21) • Lukt fra avløp eller gulvbelegg på

i en prosess med å utbedre disse. Flere tiltak er avhengig av at det gjennomføres

Erfaringer

vurderinger og målinger av inneklima (luft-

Gjennomgangen av godkjenningsstatus for

kvalitet, temperaturregulering, lydforhold,

de kommunale barnehagene har vært en

belysning).

spennende, men ressurskrevende prosess

Rehabilitering gir mindre uteareal i anleggstiden.

med mange tilsyn og møter på kort tid. Det Status fra gjennomgangen

var viktig med en kort gjennomføringstid

Samlerapport fra tilsynet ble oversendt

når det er én eier av alle byggene og

kommunalsjefene for Barnehage og

uteområdene. Bærum Eiendom kan nå

Eiendom. Det er laget en oversikt over

relativt raskt sette opp handlingsplaner

hvilke barnehager (46 prosent) som til-

og prioritere utbedringer.

fredsstiller forskriftens bestemmelser og

13

«My home is my castle»? eller: Kan vi gjøre noe med helsetruende forhold i folks private hjem?

Hovedoverskriften refererer til Edward Coke (1552 – 1634) som var en engelsk rettslærd og som i «Institutes of the Laws of England» i 1628 skal ha formulert disse ordene som gjaldt rettsgrunnsetningen om hjemmets ukrenkelighet. Kanskje er det rester av denne tankegangen vi finner igjen i forskrift om miljørettet helsevern av 25. april 2003 hvor det slås fast at forskriften, som ellers gjelder for private og offentlige virksomheter og eiendommer, ikke gjelder «miljømessige forhold som oppstår i boliger eller fritidseiendommer» såfremt forholdet, enten direkte eller indirekte, ikke virker inn på omgivelsene utenfor boligen eller fritidseiendommen.

Tekst: Anders Smith, lege/seniorrådgiver i Helsedirektoratet.

Dette er litt spesielt ettersom hverken kom-

det være den aldrende aleneboeren hvor

fortvilet og bekymret for forholdene, men

munehelsetjenesteloven eller folkehelselo-

søppel og skrot samler seg opp, matrester

får ikke respons hos utleieren.

ven sier noe spesielt om unntak for boliger

og sigarettsneiper er strødd utover og hvor

Problemet med sistnevnte kategori ser

og fritidseiendommer i sin lovtekst. Det kan

noen «utenfor» lurer på hvor lenge det kan

ut til å nærme seg en løsning i og med

se ut som om forskriftsteksten innskrenker

fortsette slik. En kommuneoverlege kontak-

endringene i strålevernforskriften som

det virkeområdet som er gitt i lovteksten.

tet meg nylig i forbindelse med en pasient

trådte i kraft 1. januar i år. Her ble det,

Mange har vært opptatt av at det ikke

som var eneboer i et skrøpelig, selveid hus

som mange vil vite, etablert en tiltaksgrense

kan være slik. Mange har ved selvsyn sett

uten særlig oppvarmingsmuligheter langt

på 100 Bq/m3 og en øvre grenseverdi på

folk leve under uverdige og helsetruende

inne på skogen. Kommuneoverlegen var

200 Bq/m3 for barnehager, skoler m.v.

forhold, enten det har skyldtes en utleier

rett og slett redd for at pasienten skulle

samt boliger «hvor eier ikke bor eller opp-

eller dem selv, eller begge!

fryse i hjel.

holder seg». Tilsynet med hvordan dette

Så har vi den andre situasjonen hvor for

lovverket skal håndheves, er ikke helt

Forskjellige problemstillinger

eksempel en alenemor med to småbarn

avklart ennå, men trolig vil kommunenes

Det kan være to helt forskjellige problem-

bor til leie i en underetasje hvor fukten står

miljørettede helsevern få viktige oppgaver

stillinger vi står over for. For det første kan

ut av veggene og det lukter mugg. Hun er

i denne forbindelse. Det vil trolig innebære at noen av de sanksjonsmulighetene som gjelder for miljørettet helsevern generelt, kfr. Folkehelseloven, kapittel 3, paragrafene 12 og utover, vil kunne settes i verk overfor utleier.

Presisering rundt stråling Endringene på strålevernområdet har utvilsomt fremskyndet behovet for en opprydning eller presisering også når det gjelder andre forhold ved en utleiebolig. Således sendte Helsedirektoratet den 5.12.2013 ut

Illustrasjonsfoto: Scott/Flickr.com

14

et rundskriv til alle landets kommuner og

Hvor langt skal man gå i å regulere helseskadelige forhold i folks hjem?

(Illustrasjonsfoto: Curtis Perry/Flickr.com)

fylkesmenn (Rundskriv IS-8/2013) om tilsyn

kommunehelsetjenesteloven og nå fol-

Hva med skrotnissen?

med helsemessige forhold ved utleie av

kehelseloven §8. Forskrift om miljøret-

Hva så med «skrotnissene», det vil si de

boliger og om tiltaks- og grenseverdier for

tet helsevern regulerer nærmere lovens

som ikke klarer å holde orden i egen bolig,

radon i utleieboliger, barnehager og skoler.

bestemmelser, men kan ikke innskrenke

enten den er selveid eller er en utleiebolig?

loven.»

Altså de som står i fare for å forkomme

Dette rundskrivet fra Helsedirektoratet er todelt. Den siste delen omtaler endrin-

Litt lenger nede i rundskrivet står det:

i eget rot eller «selvforskyldt» kulde? Er

gene i strålevernforskriften. Den første

«Når det gjelder forhold ved boligen som

det en utleiebolig, er det nå leietakeren

delen skal omtales nærmere her. Den

leietaker i liten grad kan påvirke, kan og

som er hovedproblemet. Utleieren kan

inneholder en presisering som går på at

bør kommunen føre tilsyn på vanlig måte.»

anvende de virkemidler som husleieloven

«kommunen kan føre tilsyn med forhold

Det henvises til at unntaksbestemmelsene

og –kontrakten hjemler. Men uansett utlei-

ved utleieboliger som en del av sitt arbeid

i forskriften om miljørettet helsevern såle-

ebolig eller selveid bolig: hva kan kommu-

med miljørettet helsevern.». Rundskrivet

des ikke gjelder der hvor helserisiko og

nen gjøre i en slik situasjon? Her gjelder,

erkjenner at bestemmelsen hittil har blitt

hygienisk ulempe i en utleiebolig skyldes

bortsett fra boligretten, fortsatt prinsippet

forstått slik at kommunen nærmest ikke skal

for eksempel bygningsmessige forhold,

om «My home is my castle», respekten

føre tilsyn med utleieboliger i det hele tatt.

eventuelt i kombinasjon med utleieboli-

for privatlivets fred. Er det da ingen som

Helsedirektoratet presiserer i rundskrivet

gens beliggenhet og grunnforhold (f. eks.

kan gjøre noe?

at formuleringen i forskriftens §2 første

fukt- eller radonproblemer) og heller ikke

Ofte vil det være noen i helse- og

ledd, annet punktum «ikke er til hinder for

der hvor helserisiko og hygienisk ulempe

omsorgstjenesten, for eksempel kom-

at kommunen kan føre tilsyn med forhold

skyldes utleiers handlinger eller unnla-

muneoverlegen nevnt ovenfor, som har

ved utleieboliger».

telser (f. eks. manglende utbedring eller

kjennskap til de helsetruende forholdende i

vedlikehold).

en bolig og hvor det er beboeren selv som

Det sies videre: «Helsemessige forhold i boliger er en del av miljørettet helsevern,

har ansvaret for at det er blitt slik. Ekstra

og har vært en del av virkeområdet for

vanskelig kan det bli dersom de helse-

miljørettet helsevern etter sunnhetsloven,

truende forholdene kan representere en

15

brannfare. Da er ikke bare beboeren selv

bare i nødssituasjoner. Det fremgår av

en annen instans om en gradvis oppstått

truet, men flere andre mennesker i tillegg.

helsepersonelloven § 31 (Opplysninger til

helserisiko. Jeg tenker konkret på brann-

Miljørettet helsevern regelverket kan ikke

nødetater). Her gjelder det en plikt for hel-

fare. Jeg ser på slik varsling som helsehjelp

brukes uten videre. Man må heller søke

sepersonell til å ”varsle politi og brannvesen

i lovens forstand. Dette er bakgrunnen for

hjelp annetsteds. Hvis det er helsepersonell

dersom dette er nødvendig for å avverge

at det utvalget som utarbeidet NOU 2012:4

inne i bildet eller om det er helsepersonell

alvorlig skade på person eller eiendom.”

og som undertegnede var medlem av,

som får kjennskap til alvorlige, helsetru-

Men det er ikke det vi snakker om her.

foreslo følgende:

ende forhold, kommer helsepersonelloven

Her snakker vi om helsepersonell (hjem-

Utvalget foreslår videre at helseperso-

til anvendelse.

mesykepleier/hjemmehjelp/fastlege) som

nelloven endres slik at helse- og omsorgs-

over tid har fulgt en pasient og observert

personell som i kraft av sin yrkesutøvelse

Helsepersonelloven

hvordan situasjonen gradvis har forverret

oppdager eller blir kjent med forhold som

Helsepersonelloven krever at helseperso-

seg når det gjelder pasientens evne til å

kan representere en brannfare hos en

nellet skal utføre sitt arbeid i samsvar med

ivareta egen omsorg og egen sikkerhet.

person som mottar kommunal helse- eller

de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull

omsorgstjeneste, har plikt til å medvirke til

hjelp som kan forventes ut fra helseper-

Fritak fra taushetsplikt

at risikoen blir redusert. Plikten gjelder også

sonellets kvalifikasjoner og situasjonen

I kommentaren til helsepersonelloven §

fastleger og andre leger med behandlings-

for øvrig.

23 heter det bl. a.:

og oppfølgingsansvar. Hvis andre tiltak ikke

Med helsehjelp menes enhver hand-

Bestemmelsene regulerer unntak fra

har ført frem, har personellet en plikt til å

ling som har forebyggende, diagnostisk,

hovedregelen om taushetsplikt i helseper-

melde fra til brannvesenet i kommunen.

behandlende, rehabiliterende eller pleie-

sonelloven § 21. I disse situasjonene inntrer

En slik melding skal journalføres.

og omsorgsformål og som utføres av

en opplysningsrett (understreket her) for

helsepersonell.

helsepersonellet. Opplysningsrett innebæ-

Avslutning

Vanligvis vil slik helsehjelp være avhen-

rer at helsepersonell selv kan avgjøre om

Det synes nå klart at kommunen står

gig av pasientens samtykke, men ikke alltid.

de vil gi opplysningene eller ikke. Loven

sterkere enn før når det gjelder å sikre

Noen ganger vil nødvendig helsehjelp være

gir i slike tilfeller anvisning på to hand-

boforholdene for personer som bor under

avhengig av at helsepersonellet foretar seg

lingsalternativer, rett til å tie og rett til å tale.

helsetruende forhold. I hvert fall er bestem-

noe uten pasientens samtykke, f. eks. å

Hvilket alternativ man velger, vil bero på

melsene blitt gjort tydeligere. Noen ganger

varsle om helsetruende forhold. Det tenkes

en faglig og skjønnsmessig vurdering. For

kan kommunens miljørettede helsevern-

konkret på muligheten av å melde fra til

at det skal foreligge opplysningsplikt, må

personell bruke sitt lovverk direkte for å

brannvesenet om brannfarlige forhold i

plikten være hjemlet i lov, jf. for eksempel

sikre forholdene. Det et ikke avgjørende om

et privat hjem. Slikt varsel vil innebære et

helsepersonelloven § 31.

miljørettet helsevern er å betrakte som en

brudd på hovedregelen i taushetspliktbe-

Når loven i gitte situasjoner fritar helse-

helsetjeneste. Andre ganger, og da gjelder

personell fra taushetsplikten, skyldes det

det personell som er forpliktet i henhold til

Helsepersonelloven § 21 omhandler

at andre hensyn i disse tilfellene vil kunne

helsepersonellovens bestemmelser, har

hovedreglene for taushetsplikt for helse-

veie tyngre enn de hensyn som begrunner

personellet anledning til å bruke sin rett

personell. § 23 omhandler begrensninger

taushetsplikten. Det presiseres at det, så

(ikke plikt) til å bryte taushetsplikten for

i taushetsplikten. Av denne paragrafen

langt det er mulig, må tas hensyn til pasi-

derigjennom å gjøre andre oppmerksom på

fremgår det at taushetsplikt etter § 21 ikke

enten også når taushetsplikten fravikes.

en person som har et hjelpebehov. Det er

stemmelsene i helsepersonelloven.

er til hinder for at opplysninger gis videre

Det er altså en forskjell på rett og plikt,

bare i nødsituasjoner at helsepersonellet,

når tungtveiende private eller offentlige

også når det gjelder det å bryte hoved-

når situasjonen tilsier det, har en plikt til å

interesser gjør det rettmessig å gi opp-

regelen i taushetsbestemmelsene i hel-

bryte taushetsplikten.

lysningene videre.

sepersonelloven. Jeg gjentar: det er ikke

Dette er en kan-bestemmelse: helsepersonellet kan bryte taushetsplikten hvis

plikt-bestemmelsene i henhold til § 31 vi snakker om her.

de finner det rettmessig. Men de kan også

Jeg er opptatt av at helse- og omsorgs-

velge å la være. De har per i dag ingen

personell i visse tilfeller skal ha en plikt til

plikt til å bryte taushetsplikten. Det har de

å bryte taushetsplikten for å kunne varsle

16

Har man rett til innsyn i Statens stråleverns radondatabase?

Statens strålevern får jevnlig spørsmål om innsyn i opplysninger om radonnivåer lagret i vår database. Denne artikkelen handler om hvordan Strålevernet vurderer disse innsynskravene, basert på rettslig fortolkning av aktuelle bestemmelser i offentlighetsloven. Flere av landets kommuner får også innsynsbegjæringer i måleresultater om radon. Det er alltid det organet som mottar innsynsbegjæringen som på selvstendig grunnlag må foreta en rettslig vurdering av om innsyn skal gis eller avslås helt eller delvis.

Tekst: Bård Olsen og Trine Kolstad, Statens strålevern Statens stråleverns radondatabase i sin

Det følger av § 9 i loven at alle kan

nåværende form ble utviklet i 2000. I

kreve innsyn i en sammenstilling av opp-

Opplysningene i Strålevernets radonda-

perioden 2000-2003 ble 158 kommuner

lysninger som er lagret i databasene til et

tabase brukes til forskning og analyser

kartlagt gjennom et samarbeid mellom

offentlig organ dersom sammenstillingen

av radonproblemet som grunnlag for for-

Statens strålevern og den enkelte kom-

kan gjøres med «enkle fremgangsmåter».

valtningen som vi utfører i kraft av vår

mune. Dette ble finansiert gjennom Den

Bestemmelsen har ingen parallell i den tid-

rolle som strålevernmyndighet. Vi anser

nasjonale kreftplanen 1999-2003. Radon

ligere offentlighetsloven som var fra 1970.

derfor radondatabasen som organinte-

i inneluft ble målt i 37 000 boliger og rele-

Retten til å kreve innsyn innebærer at

rnt dokument, ment for å legge til rette

vante opplysninger om boligen ble samlet

et offentlig organ, på visse forutsetninger,

for vår saksbehandling og forvaltning i

inn. Opplysningene om boligene gjorde

vil ha en plikt til å lage en sammenstil-

videre forstand. Det er adgang til å unnta

det blant annet mulig å se på sammen-

ling av opplysningene som er elektronisk

organinterne dokument fra innsyn. Dette

henger mellom radon og forskjellig typer

lagret i databasene til organet. En forut-

følger av offentlighetsloven § 14 første

bygg, byggeår, bygningsmaterialer. Siden

setning er at sammenstillingen kan gjøres

ledd. Sammenstillinger vil også anses

har databasen blitt utvidet med data fra

på grunnlag av opplysninger som finnes

som organinterne dokumenter som det er

flere mindre kartleggingsprosjekter, og

elektronisk lagret i databasene. Offentlige

adgang til å unnta fra innsyn etter samme

måleresultater fra enkelte av de private

myndigheter vil aldri ha plikt til å opprette

bestemmelse.

målefirmaene. I dag inneholder databasen

en sammenstilling basert på opplysninger

På grunnlag av disse bestemmel-

cirka 130 000 enkeltmålinger.

som bare finnes lagret på andre måter, f.

sene i den nye offentlighetsloven fattet

eks. i papirdokument. Dette er klart pre-

Strålevernet 6. juni 2013 et vedtak i for-

Rettslig grunnlag

sisert i veilederen til offentlighetsloven

bindelse med en konkret innsynsbegjæ-

Utgangspunktet for vurderingen er offent-

(se fotnote 2). En annen forutsetning er,

ring . Nevnte innsynsbegjæring var svært

lighetsloven av 2006 som trådte i kraft 1.

som nevnt, at sammenstillingen må kunne

omfattende da innsynskravet gjaldt samt-

januar 2009. Det følger av veilederen til

gjøres med «enkle fremgangsmåter». Hva

lige måleresultater over 100 Bq/m3 med

loven at fra 1. januar 2009 gjelder loven alle

dette innebærer er også beskrevet i veile-

tilhørende adresser, noe som krevde en

dokument hos alle organ som er omfattet

deren til offentlighetsloven. For det første

meget grundig vurdering fra Strålevernets

av loven dersom det ikke unntaksvis er

må offentlig myndighet ha dataverktøy

side. Resultatet av vurderingen ble, som

fastsatt noe annet. Innsynsbegjæringer i

som gjør en sammenstilling mulig. Videre

beskrevet over, at sammenstillinger av

opplysninger fra radondatabaser vil derfor

må sammenstillingen kunne gjøres ved

opplysninger fra Strålevernets radondata-

vurderes på grunnlag av reglene i offent-

at saksbehandler gir enkle kommandoer/

base anses som organinterne dokument

lighetsloven uavhengig av hvor gamle

beskrivelser av hvilket resultat som ønskes.

som det er adgang til å unnta fra innsyn.

dokumentene (opplysningene) er.

Det er ikke plikt til å etablere sammenstil-

Strålevernet har tidligere vurdert og

linger dersom saksbehandlingen vil bli mer

konkludert med at opplysninger om målere-

tidkrevende enn dette.

sultater om radon ikke er taushetsbelagte

Organinternt

17

opplysninger etter forvaltningsloven § 13

viljen hos private til å gi opplysninger om

ha kjent til, og at Lagmannsretten i 2008

nr. 1 (opplysninger om personlige forhold).

radonmålinger til offentligheten.

enstemmig slo fast at kjøper fikk rett til å

Dette står ved lag. Det vil derfor ikke være plikt til å unnta sammenstillinger fra radon-

Den konkrete avveiningen kan illustreres ved et par eksempler:

databasen fra innsyn på dette grunnlaget.

heve kjøpet av en bolig solgt som den er fordi selger hadde unnlatt å opplyse om resultatet av radonmålinger som selger

Eksempel 1:

var kjent med. Om måleresultatene ikke

Plikt til å vurdere meroffentlighet

Siden det er forskriftfastsatt tiltaksgrense

er av nyere dato, vil vi også i slike tilfelle

Når det er adgang til å unnta et dokument

og grenseverdi for radon i barnehager,

som regel veilede om den usikkerheten

fra innsyn, må offentlig myndighet alltid vur-

skoler og utleieboliger, vil Strålevernet gi

dette medfører.

dere meroffentlighet, dvs. om innsyn likevel

merinnsyn i måleresultater for slike bygg.

skal gis i hele eller deler av dokumentet.

Dersom måleresultatene ligger noe tilbake

Hvilket offentlig organ vurderer

Dette følger av offentlighetsloven § 11.

i tid, vil de ikke nødvendigvis være repre-

innsynskravet og når?

Ifølge bestemmelsen må man veie hen-

sentative for dagens situasjon. I slike tilfelle

Det er alltid det organet som mottar inn-

synet til offentlig innsyn opp mot behovet

vil Strålevernet som regel veilede om dette

synsbegjæringen som på selvstendig

for unntak. Avgjørelsen vil dermed basere

samtidig med at innsyn gis.

grunnlag må foreta en vurdering av om

seg på myndighetens skjønn hvor generelle

en innsynsbegjæring skal imøtekommes

offentligrettslige prinsipper, for eksempel

Eksempel 2:

eller avslås helt eller delvis. Og det er

forbudet mot usaklig forskjellsbehandling,

Dersom vi får innsynsbegjæring fra en

tidspunktet for innsynsbegjæringen som er

må få tilstrekkelig vekt. Hensynet til all-

potensiell kjøper i måleresultater i boliger

avgjørende for vurderingen. Strålevernet

menhetens og det offentliges interesse,

som er lagt ut for salg, vil vi også vurdere

kan derfor ikke «instruere» for eksem-

ut fra at man vet at radon i inneluft kan

å gi merinnsyn i en sammenstilling som

pel kommunene om hvordan de skal

være skadelig, taler for at opplysninger om

synliggjør disse forutsatt at det er enkelt å

avgjøre en konkret innsynsbegjæring. Vi

radonnivå kommer fram for eksempel ved

lage en slik sammenstilling. Begrunnelsen

håper imidlertid at denne artikkelen kan

eiendomsoverdragelse. Det som imidlertid

for dette er at selger har opplysningsplikt

være et grunnlag for kommunenes egne

kan tale imot er at dette kan redusere

etter avhendingslova § 3-7 om forhold ved

vurderinger av innsynsbegjæringer om

eiendommen som selger kjente eller burde

radonmåleresultater.

Hvordan vurderer Strålevernet begjæringer om innsyn i sin radondatabase?

Illustrasjonsfotoet viser en test som er brukt i USA. (Foto: Eric Schmuttenmaer/Flickr.com)

18

RADONMÅLING – Statens stråleverns måleprosedyrer Siden årsskiftet har strålevernforskriften stilt grenser for radonnivå i utleieboliger, barnehager og skoler. Radonmålinger i slike bygg må nå utføres i tråd med måleprosedyrer fastsatt av Strålevernet.

Tekst: Trine Kolstad og Bård Olsen, Statens strålevern Strålevernet har utarbeidet to prosedyrer

Prosedyren er basert på internasjonale

for hvordan radon skal måles for å doku-

standarder, praksis i andre land og vur-

rom, samt minst ett oppholdsrom i

mentere om forskriftens krav er oppfylt.

deringer av egne måledata. For utleiebo-

hver etasje. I en boligblokk er det

Den ene prosedyren gjelder for boliger

liger vil en måling som følger prosedyren

imidlertid ikke nødvendig å måle i alle

og den andre for skoler og barnehager.

dokumentere radonnivået. For boliger

leilighetene, med mindre spesielle

Sistnevnte er under revisjon, og det vil

generelt er måleprosedyren å anse som

forhold tilsier det.

komme en ny versjon på slutten av året.

en veiledning.

Strålevernforskriftens krav til radon i

firmaer som utfører radonmålinger, men vil

inneluft

også være til nytte for ansatte som arbeider

Bakgrunnen for måleprosedyrene er

med miljørettet helsevern i kommunene. Et

Kan tidligere måleresultater

strålevernforskriftens krav til grenser for

poeng er at når man bestiller målinger av

benyttes?

radon i skoler, barnehager og utleieboliger.

et firma, så skal det følge med en veiled-

Målinger som er utført før måleprose-

Tiltaksgrensen for radonnivået, i årsmid-

ning som sikrer at målingene blir utført i

dyren ble fastsatt, eller som er utført i

delverdi, er 100 Bq/m3. Det betyr at der-

henhold til prosedyren. Måleprosedyren

inneværende målesesong uten at prose-

som man måler radonnivåer høyere enn

sier også at man kan måle radon både

dyren er fulgt, kan benyttes som doku-

dette, skal det gjøres radonreduserende

med sporfilm og med elektroniske måleap-

mentasjon av radonnivåene så lenge de

tiltak for at nivåene skal bli så lave som

parater, men presiserer at fremgangsmåten

fulgte Strålevernets tidligere retningslin-

praktisk mulig. I tillegg er det satt en gren-

er den samme.

jer. Målingene må uansett være utført

Måleprosedyren er spesielt rettet mot

severdi på 200 Bq/m3 som radonnivået

• Det skal måles i minst to oppholds-

• Etter endt måling må en målerapport foreligge. Denne kan benyttes som dokumentasjon.

som langtidsmålinger i vinterhalvåret og

uansett ikke skal overstige. Radonnivå er

Viktige punkter som må oppfylles

i minimum to oppholdsrom. Imidlertid bør

i forskriften definert som radonkonsentra-

• En radonmåling skal utføres som

målinger som planlegges og som skal gjen-

sjonen i luft bestemt i tråd med til enhver

en langtidsmåling, det vil si med en

nomføres i neste målesesong, 2014/2015,

tid gjeldende måleprosedyre fastsatt av

måleperiode på minst to måneder

følge prosedyren.

Statens strålevern.

i vinterhalvåret. Med vinterhalvåret

Radonkravene i strålevernforskriften gjelder alle grunn- og videregående skoler

menes perioden fra midten av okto-

Radonmåling i skoler og

ber til midten av april.

barnehager

og barnehager, både offentlige og private.

• Årsmiddelverdien kan beregnes fra

For skoler og barnehager gjelder fortsatt

Kravene gjelder også for de som leier

en langtidsmåling i vinterhalvåret.

måleprosedyren som kom i januar 2012.

ut boliger, både offentlig og privat. Også

Den kan også bestemmes ved å

Imidlertid arbeider Strålevernet med å

utleie av del av eget hus, for eksempel en

måle over et helt år. Det er årsmiddel-

revidere denne. En ny utgave vil komme på

sokkelleilighet, er omfattet.

verdien som skal sammenlignes med

slutten av året. Innholdet vil være mye av

grenseverdiene, og som er utgangs-

det samme som i dagens måleprosedyre

Måleprosedyre for radon i boliger

punkt for vurdering av eventuelle

for skoler og barnehager, men trolig litt

Strålevernet fastsatte en måleprosedyre

tiltak.

utvidet og med nye presiseringer.

for radon i boliger i november 2013.

19

Leiligheter med bakkekontakt eller leilighet i etasjen over dette, bør radonmåles. På figuren er disse leilighetene markert med M. Alternativt kan man foreta måling av blokken som helhet. Da skal man måle i leiligheter med bakkekontakt og i et utvalg leiligheter i øvrige etasjer.

Illustrasjon: Inger Nergaard, Statens strålevern

Undersøkende måling

over døgnet. Når en undersøkende måling

på samme nivå som langtidsmålingen i

I utgangspunktet skal målinger i skoler

har påvist høye radonnivåer, kan en opp-

den undersøkende, for at man skal kunne

og barnehager utføres som i boliger.

følgende måling gjennomføres før byg-

trekke sikre konklusjoner for hvor effektivt

Langtidsmåling i vinterhalvåret må til, minst

ningsmessige tiltak for å hindre radoninn-

ventilasjonsanlegget reduserer radonnivået

over to måneder. En slik måling kalles en

strømningen i bygget vurderes. Det styrte

på dagtid.

undersøkende radonmåling i prosedyren.

ventilasjonsanlegget kan faktisk sørge for

Bruk av et styrt ventilasjonsanlegg til å

Det som imidlertid er spesielt er at de

lave radonnivåer på dagtid. Oppfølgende

redusere høye radonnivåer krever alltid at

fleste skoler og mange barnehager har

målinger må gjennomføres med elektro-

det gjøres målinger for å påse at gjennom-

styrte ventilasjonsanlegg. Slike ventila-

niske måleapparater som kan logge rad-

snittsnivået er så lavt som praktisk mulig

sjonsanlegg er på om dagen og går med

onkonsentrasjonen over tid. Målingene

og under grensene. Det må også finnes

redusert drift om natten og i helger når

må foregå over minst tre dager, men en

rutiner som sikrer at ventilasjonsanlegget

byggene ikke brukes. Dette får innvirkning

uke er helt klart å foretrekke. Siden en

alltid går når det er folk i bygget. Det kan ta

på radonkonsentrasjonen som da gjerne

oppfølgende måling er en korttidsmåling,

opptil noen timer fra et ventilasjonsanlegg

er mye lavere om dagen enn om natten.

kan ikke resultatet benyttes til å beregne

starter, til det har redusert høye radonkon-

Den undersøkende radonmålingen forteller

årsmiddelverdien. Oppfølgende radon-

sentrasjoner som har bygget seg opp om

bare hva radonkonsentrasjonen er i gjen-

målinger må alltid sees i sammenheng

natten. Oppfølgende målinger med logging

nomsnitt over hele døgnet i måleperioden,

med måleresultatene fra de undersøkende

av radonnivået gjør det mulig å studere

inklusive netter og helger. Målingene vil

målingene.

dette. For å holde radoneksponeringen så

derfor kunne gi høyere verdier enn det

Radoninnstrømning i et bygg varierer

lavt som praktisk mulig kan det vurderes

de reelle radonverdiene er på dagtid når

naturlig, blant annet med utetemperaturen.

om ventilasjonsanlegget bør starte noen

ventilasjonsanlegget er på.

Der en oppfølgende måling viser lave

timer før bygget tas i bruk om morgenen

radonkonsentrasjoner på dagtid, kan dette

og dermed sikre at radonnivået er lavest

Oppfølgende måling

skyldes ventilasjonsanlegget, men det kan

mulig når det er folk i bygningen.

En oppfølgende radonmåling har til hensikt

også skyldes naturlige variasjoner. Derfor

Last ned måleprosedyrene for boliger og

å finne ut hvordan et styrt ventilasjons-

bør gjennomsnittlig radonkonsentrasjon i

for skoler og barnehager på Strålevernets

anlegg påvirker radonkonsentrasjonen

den oppfølgende målingen være omtrent

radonnettsider: www.nrpa.no/radon

20

Tilsynsverktøy Folkehelseloven – miljørettet helsevern Tekst: Rune Skatt, Forum for miljø og helse Folkehelseloven og forskrift om miljørettet helsevern gir kommunene et ansvar for å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen og å føre tilsyn med de faktorer og forhold i miljøet som kan ha innvirkning på helsen.

Forum for miljø og helse vet at det er et

Fordeler med et nytt og felles

Status per 1. juni 2014

stort behov for elektronisk verktøy for å

tilsynsverktøy

Norkart/KOMTEK var tilstede på Forum for

håndtere tilsyns- og oversiktsarbeidet.

Forum for miljø og helse ser flere fordeler

miljø og helses årskonferanse i Bergen. De

Kommunene benytter idag:

med et tilsynsverktøy innen miljørettet hel-

kunne fortelle at de har startet utviklingen

• Word

severn. Det vil bli lettere å holde oversikt

av tilsynsverktøy for miljørettet helsevern,

• Excel

over tilsynsobjekter, og det vil bli lettere

og skal ha et tilsynsverktøy klart i løpt av

• Egne enkle Access-databaser

å følge opp tilsyn til alle avvik er lukket.

2014. Se presentasjonen på forumets

• Miclis MBA3x (program som benyt-

Dersom flere kommuner benytter samme

nettsider.

tes av noen kommuner og interkom-

type tilsynsverktøy kan det også føre til en

Forum for miljø og helse, MHV Bærum,

munale enheter i dag, men som ikke

mer enhetlig tilsynspraksis på miljørettet

Bergen, Hallingdal, Sør-Rogaland og

kommuniserer med kommunenes

helsevern-området.

Fredrikstad er koplet på utviklingen av

arkivsystem og oppdateres sjelden)

• Et tilsynsverktøy innen miljørettet

tilsynsverktøyet. Kommunene deltar som

helsevern må blant annet:

pilotkommuner og kommer med innspill til

Norkart/KOMTEK

• gi en god oversikt over tilsynsobjekter

selve utviklingsarbeidet og skal være med

Forum for miljø og helse ble kjent med

• gi en oversikt over planlagte og gjen-

å teste modulen. FMH følger utviklingsar-

at firmaet Norkart/KOMTEK holdt på å

nomførte befaringer og tilsyn

beidet og legger fortløpende informasjon

avslutte et arbeid med et tilsvarende verk-

• gir en oversikt over påviste og luk-

om utviklingen på forum for miljørettet

tøy for tilsyn etter brannvernlovens §13. En

kede avvik samt godkjenninger og

helsevernere på Yammer. Her kan hele

demonstrasjon av dette for forumet og noen

meldinger

fagmiljøet innen miljørettet helsevern følge

kommuner viste at dette også kunne være det mange miljørettet helsevern-miljøer har savnet. Se presentasjon: http://www. nkgs.no/wip4/miljoerettet-helsevern/d. epl?id=2167823 Over 300 kommuner i Norge er allerede kunder av Norkart/KOMTEK. Gjennom dette har kommunene ulike kombinasjoner av KOMTEK-moduler innen tekniske

• ha en historikk over utførte tilsyn på

med og bidra med innspill.

tilsynsobjektene • kunne lage maler og standardbrev i Word • ha en samlet oversikt over dokumen-

Kan dette være noe for din kommune/ IKS? – ta kontakt og meld interesse nå!

ter/målinger for tilsynsobjekter

Vil du vite mer, ta kontakt med Forum

• enkelt kunne ta ut statistikker og

for miljø og helse ved Rune Skatt (rune.

rapporter • kunne kommunisere/ha en inte-

skatt@baerum.kommune.no /mob. 905 53 404) for mer informasjon om muligheter og

tjenester inkludert en grunnmodul. Når

grasjon mot kommunenes saks-/

kostnader. Du kan også ta kontakt direkte

en kommune har grunnmodulen, er det

arkivsystemer

med Norkart/KOMTEK ved Jan Erik Alfstad

relativt enkelt å knytte til en ny miljørettet

• ha en kopling mellom kart og data

helsevern-modul. Sjekk om din kommune

• kunne søke i kart, og vise tilsynsob-

allerede har KOMTEK.

jekter på kart • kunne benyttes ved planlegging av

(jan.alfstad@norkart.no / mob. 917 89 732).

Kommuner som ser at dette kan være noe på litt sikt, bes også om å ta kontakt for å bli holdt orientert om utviklingen.

tilsyn

21

Miljørettet helsevern – interkommunalt samarbeid rundt Trondheim Tekst: Harald Torske, kommuneoverlege i Klæbu kommune Miljørettet helsevern har vært et område

hadde høg kompetanse på master- og

Vedtak:

hvor små kommuner har hatt vansker

doktorgradsnivå innen ulike fagområder

Det ble etter hvert bestemt at det bare skulle

med å etablere et godt nok tilbud. Ofte har

som var aktuelle for miljørettet helsevern

opprettes en stilling ved Miljøavdelingen

tjenesten bare bestått av en kommuneover-

slik som miljøkjemi, mikrobiologi, bygg og

i Trondheim kommune. Det ble da fra

lege i en liten stillingsandel med sporadisk

inneklima, støy, luftkvalitet, samfunnsme-

Melhus kommune søkt om skjønnsmidler

hjelp fra helsesøster og noen med teknisk

disin, vann-, avløp og renovasjonsteknikk

fra fylkesmannen og de samarbeidende

kompetanse. Dette manglende tilbudet

mm. De hadde i tillegg stor erfaring med

kommuner fikk tildelt kr. 800 000 slik at i

er erfart av mange kommuner, og det har

tilsyn og saksbehandling innen området

praksis er det midler til to stillinger i et år.

etter hvert blitt etablert flere interkom-

miljørettet helsevern.

Malvik kommune hadde fra tidligere en

munale løsninger med god kompetanse innen området.

I forbindelse med innføring av samhandlingsreformen ble det opprettet en

De deltagende kommuner skulle ha

avtale med Trondheim kommune innen

tilgang til den samlede fagkompetansen

miljørettet helsevern. Denne avtale utløper

innen miljørettet helsevern i Trondheim

1.7.2015 og Malvik kommune har beslut-

kommune.

tet av å avvente samarbeide inntil denne

styringsgruppe for samhandlingsreformen

Samarbeide skulle omfatte de lovbe-

i Trondheimsområdet. Medlemmer var

stemte tilsyns- og saksbehandlingsopp-

Med bakgrunn i ovennevnte er det nå

rådmenn fra kommunene Klæbu, Malvik,

gavene som kommunene var pålagt i

opprettet og underskrevet en vertskommu-

Melhus, Midtre Gauldal og Trondheim. I

kapittel 3 – miljørettet helsevern i lov om

neavtale om miljørettet helsevern i Klæbu,

møte i styringsgruppen i desember 2011 ble

folkehelsearbeid, og slik de var omtalt i

Melhus og Midtre Gauldal med Trondheim

det fattet vedtak om at det skulle opprettes

tilhørende forskrifter.

kommune som vertskommune. Avtalen

avtalen utløper.

en arbeidsgruppe som skulle vurdere en

Den medisinske faglige kompetansen

trådte i kraft 1.1.2014. I tillegg er det oppret-

interkommunal løsning innen miljørettet

skulle dekkes av kommuneoverlegen i den

tet og underskrevet en samarbeidsavtale

helsevern hvor de andre kommunene skulle

enkelte kommune.

om disponering av skjønnsmidler mellom

bruke det etablerte tilbudet i Trondheim.

Den endelige saksbehandlingen skulle

Arbeidsgruppen var sammensatt av kom-

gjennomføres i hver enkelt kommune etter

Utgiftene til den nye stillingen fordeles

muneoverlegene i de respektive kommuner

saksforberedelser fra saksbehandler ved

etter folketallet i de aktuelle kommuner.

og en representant fra Miljøavdelingen i

Miljøavdelingen i Trondheim kommune.

For tiden Klæbu -22 %, Melhus – 56 %

Trondheim kommune.

Arbeidsgruppen foreslo opprettelse

de ovennevnte kommuner.

og Midtre Gauldal – 22 %.

av to nye stillinger ved Miljøavdelingen

Stillingene er nå utlyst og tilsettingspro-

Forslag:

i Trondheim kommune. De tilsatte skulle

sessen er i gang. Vi regner med at tidlig

Første forslag fra arbeidsgruppen ble lagt

ha hovedansvar for tildelte kommuner, og

høst 2014 har vi de nye personene i jobb,

fram senhøstes 2012. Etter en del innspill

være Miljøavdelingens kontaktperson inn

og vi går inn i en ny æra for miljørettet hel-

fra styringsgruppen og nye vurderinger i

mot denne kommunen, men som nevnt

severn i Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal.

arbeidsgruppen ble det høsten 2013 lagt

tidligere skulle de ha tilgang på all kom-

fram et endelig forslag:

petanse innen sin avdeling.

Det

ble

konkludert

med

at

Miljøavdelingen i Trondheim kommune

22

Ny enhet i Hamar-regionen Kommuneoverlegene og miljørettet helsevern i Hamar, Løten, Ringsaker og Stange er etablert i Samfunnsmedisinsk enhet for Hamar-regionen Samfunnsmedisinsk enhet for Hamar-

Kommuneoverlege.

regionen ble etablert 1.1.2014 og dekker

Spesialist i allmennmedisin og fast-

næringsmiddelindustrien. Jobbet 4,5 år i

alle funksjoner knyttet til kommuneover-

lege i nesten 20 år. Utdannet veileder

Hamar kommune med miljørettet helsevern.

legene og miljørettet helsevern for de 4

i allmennmedisin. Har vært medlem av

Egil Johansen (100% stilling):

kommunene. Kommunestyrene i de 4

Allmennlegeforeninges styre og i lege-

Rådgiver miljørettet helsevern.

kommunene har vedtatt ”Avtale om inter-

foreningens forhandlingsdelegasjon. Har

Høgskolekandidat i natur og miljøvern-

kommunal enhet innen samfunnsmedisin”

vært praksiskonsulent i sykehus og har

fag, miljøhygiene fra Høgskolen i Telemark

som grunnlag for etableringen.

Næringsmiddelteknolog med erfaring fra

deltatt i råd og utvalg som har jobbet med

(Bø). Kvalitetsledelse i prosjekter fra BI og

Hamar kommune er vertskommune.

samhandling sykehus og kommuner.

engelsk grunnfag fra Høgskolen i Telemark

Oppgavene er definert gjennom lov

Helle Jørstad (100% stilling):

(Bø).

og forskrift.

Kommuneoverlege.

Jobbet 15 år i Mattilsynet og 8 år med

Enheten har 7 ansatte i tillegg til mer-

Spesialist i samfunnsmedisin og all-

kantil funksjon i 20 % stilling. Merkantil

mennmedisin. Allsidig praksis fra begge

stilling deles med andre leietakere i 4.

spesialfelt. Helle starter i jobben 01.05.2014.

Sekretær

etasje i Ankerskogen.

Mary Anne Viken (50% stilling):

Kontaktinformasjon Samfunnsmedisinsk

De

ansatte

i

enheten

er:

Hege Raastad Basmo (100% stilling): Leder av Samfunnsmedisinsk enhet for Hamar-regionen.

Kommuneoverlege.

Mette Ulvevadet (20% stilling):

enhet for Hamar-regionen:

Bjørg Larsen (100% stilling): Rådgiver miljørettet helsevern.

Sentralbord: 62 56 30 00 Hamar kommune

Bachelor i økologisk landbruk

Kommuneoverlege og spesialist i sam-

(Høgskolen i Hedmark), fagkurs i markeds-

funnsmedisin, over 10 års erfaring som kom-

føring (Høgskolen i Gjøvik). Jobbet med

muneoverlege. Startet veiledningsgruppe i

miljørettet helsevern Ringsaker kommune

samfunnsmedisin for spesialistkandidater

i vel 3 år. Tidligere erfaring fra landbruks-

fra Oppland og Hedmark. Spesielt opptatt

kontor, finansbransjen, Medeco (medi-

av samarbeid – og motkrefter til samarbeid.

sinsk forbruksmateriell) og Riksarkivet.

Bente Bjørnhaug Pedersen (100%

Nina Søndmør (100% stilling):

stilling):

miljørettet helsevern i Hamar kommune

E-post: postmottak@hamar.kommune. no Postadresse: Postboks 4063, 2306 Hamar Besøksadresse: Ankerskogen, 4. etasje, Ankerskogvegen 7, 2319 Hamar For mer informasjon om Ankerskogen se: http://www.ankerskogen.no/

Rådgiver miljørettet helsevern.

Bruk Miljø & helse aktivt!

For best mulig å kunne oppfylle tidsskriftets flotte formål

avhandling. Alle dere som jobber med slike spørsmål i det

(side 2) er vi avhengige av at våre lesere sender inn stoff.

daglige har mye å bidra med til andre, samtidig som hver

Med de små ressursene som tidsskriftet rår over, er vi prisgitt

enkelt har mye å lære av andre. Ikke føl noen begrensning

frivillige bidrag. Redaksjonen drives av entusiaster som gjør

på å skrive eller komme med tips!

dette i tillegg til sin egentlige jobb.

Vi ønsker at også du gir ditt bidrag til å øke bredden i stoffet

Artikler ønskes tilsendt elektronisk, enten til Forum for miljø

og gjøre tidsskriftet mer spennende. Alt som er relatert til

og helse på fmh@fmh.no, eller til redaktør Kristian Skjellum

forebyggende miljø- og helsearbeid er interessant, enten

Aas på kristian.s.aas@gmail.com.

det er fra en kommunal hverdag eller fra en doktorgrads-

23

Forum for miljø og helses

Bergen 24

책rskonferanse 2014

Mai 2014 25

Forum for miljø og helses Hvordan opplevde du årskonferansen i Bergen?

Tekst og foto: Line Aasli Moen, Miljøretta helsevern Hallingdal

Rieni de Rijke, Norkart

proft inntrykk! Vi håper at vi får komme

å høre hva de har gjort og gjør. Fin båttur

igjen neste år!

i skjærgården rundt Bergen, selv om matserveringen tok sin tid. Flott gjennomført konferanse.

Marianne Nymo, rådgiver Miljørettet helsevern, Øvre Eiker kommune Eva Rizi, konsulent Miljørettet helsevern Vestfold

Det var første gang at jeg var på årskonferansen. Det var selvfølgelig fantastisk at vi fikk lov å være der med en stand og til og med vise noe om KOMTEK-Mhv.

Jeg synes årskonferansen i Bergen var

Først og fremst var vi der for å lære om

bra. Bergen viste seg jo også fra en flott

miljørettet helsevern og bli kjent med men-

side med sol og blå himmel! Fin variasjon

Konferansen startet veldig bra med

neskene bak. Det passet utmerket at det

og engasjerende innlegg, med god styring

strålende sol, splitter nytt hotell og en

i år handlet om skoler og barnehager.

av tiden. Utrolig inspirerende med Ingvard

flott velkomsthilsen av Bergens ordfører.

Det er tydeligvis et av de viktigste tema-

Wilhelmsen som startet om hvordan vi

Årskonferansen er jo årets høydepunkt,

ene i Mhv. Alle syntes at det var lærerikt.

best mulig kan takle alt stress, press og

både faglig og sosialt. Her trenger jeg ikke

Mine kollegaer og jeg var imponert over

utfordringer. Heldigvis var de nye veile-

å forklare hva miljørettet helsevern er :)

jobben deres som Mhv-inspektører:

derne til forskrift om miljørettet helsevern

Av foredragene vil jeg fremheve Ingvard

så enormt spekter som dere har å for-

i barnehager og skoler ferdig til konfe-

Wilhelmsen sitt foredrag, samt bolken

holde dere til! Hvordan i all verden kla-

ransen og fikk en presentasjon av de og

om psykososiale forhold på skoler. De

rer dere å følge opp og styre alt dette

resultatene fra skolekartleggingen som ble

ga inntrykk! Båttur i skjærgården rundt

her? Og hvordan holder dere oversikt?

gjennomført i fjor. Må trekke frem arbeidet

Askøy var også en fin opplevelse, hvor vi

Konferansen var meget bra forberedt og

Østfold fylkeskommune og høgskolen i

fikk også tid til å prate med gode kolleger

gjennomført. Hele opplegget og atmosfæ-

Østfold og Salten IKS har gjort i forhold til

fra andre sted i landet.

ren på et nytt hotell sørget for et veldig

“Helsefremmede skoler” og “Psykososialt miljø”, veldig spennende og inspirerende

26

årskonferanse 2014

Ann Kristin Ødegaard,

vel noen nerver i de fleste av oss og var

helsekonsulent, bydel Grorud, Oslo

så glitrende fremført at en ble sittende å

kommune

lure på hvordan det er mulig…

AS, Bodø

Programmet ellers var jeg redd skulle bli litt mye repetisjon – inneklima og skoler/ barnehager har jo vært hovedfokus lenge nå. Var derfor fint å se at det allikevel stadig kommer opp momenter som blir nyttige i daglig virke. Ellers er jeg neppe alene om

Jeg synes at det var en veldig bra konferanse med et godt faglig program.

Foredraget «sjef i eget liv» med Ingvard

Dersom jeg skal trekke frem det som

Willhelmsen var en pangstart. Det var også

engasjerte meg mest på konferansen, så

veldig hyggelig med båttur, med mulighet

må det bli innlegget eller «gruppetera-

for mingling. Hyggelig å treffe gamle kjente

pien» til Ingvard Wilhelmsen. Det meste

og bli kjent med nye.

i hverdagen kan vi ikke gjøre noe med, men holdninger kan endres og hvordan å være på litt tynn is når temaene dreier

vi forholder oss til problemer, utfordringer

Hans Petter Buvik, overingeniør

inn i den psykososiale sfæren – bolkene

eller bekymringer kan vi gjøre noe med!

Miljørettet helsevern, Skedsmo

på det temaet fikk slik sett mest nytteverdi

Det neste jeg må trekke frem var innleg-

kommune

for meg. Men andre ord: fin bredde selv

get om «Ren hånd» prosjektet i Bergen

om overskriftene var «klassiske» denne

kommune. Var veldig spent på erfaringene

gangen.

fra prosjektet. Vi i bedriftshelsetjenesten

Konferansen fikk jo en formidabel start med helt nye lokaler, vær godt over hva som kunne forventes på de trakter og hyg-

jobber mye med helsefremmende arbeid

gelig velkomst fra en «passe beskjeden

og forebygge sykefravær. Korttidsfraværet

ordfører». Høydepunktet kom nok med

Irmelin Krantz, sykepleier/HMS-

det samme – Wilhelmsens innlegg traff

rådgiver, PBL Bedriftshelsetjeneste

var redusert fra 4,5% til 3,8. Det ble også

27

nevnt at prosjektet videreføres som årlig sertifiseringsordning, bra!

Malin Heiberg, rådgiver Miljørettet helsevern Oppegård kommune

Geir Tore Aamdal, rådgiver, avdeling miljørettet helsevern og skjenkekontroll, Brannvesenet SørRogaland IKS

Annonsér i Vel forberedt og godt planlagt Rask innsats for å imøtekomme mulig

Stillingsannonser Salg av produkter, tjenester mm.

Kunngjøringer Send e-post til fmh@fmh.no for annonser i tidsskriftet

hotellstreik Fokus på etterspurte og aktuelle tema – godt valg!

Representasjon av foredragsholdere Det er få norske byer som er mer spek-

fra nasjonalt-, regionalt og kommunalt nivå

takulære enn Bergen på en solskinnsdag.

Godt oppmøte av deltakere fra hele

Det er ingen konferanser som er mer faglig

landet – positivt for erfaringsutveksling og

inspirerende enn årskonferansen for miljø

for utvidelse av nettverk

og helse. Derfor var det en uslåelig kombi-

Hyggelig sosial aktivitet som kombinerte

nasjon for årets konferanse, som i tillegg

sightseeing av Bergen fra sjøsiden, god

var toppet med aktuelle, interessante og

mat og sosialt samvær

engasjerende innlegg, godt selskap, nyttige faglige diskusjoner og en uforglemmelig båttur i den hordalandske skjærgården.

Selv hadde jeg størst nytte av å høre om arbeidet med lokal luftkvalitet i Bergen, ble mest skremt av å lære om digital mobbing, og mest imponert over å høre om arbeidet med psykososialt miljø i Salten og i Østfold.

Jeg må takke for en vel organisert og godt gjennomført konferanse, og håper på å kunne delta også neste år, hvor det enn måtte være.

28

Flott å få informasjon om hva som skjer fremover fra nasjonalt hold

Presentasjon av Miljørettet helsevern i Bergen

Fra venstre: Ragnhild Jarlsby, Randi M. Hetland, Marte Gausvik, Sonja M. Skotheim, Per H. Fauske, Haldis Haukås Lillefosse, Viviann Sandvik, Hilde M. Mjøs Karlsen, Arild Jensen.

Sonja M. Skotheim er avdelingsleder for

hager, inneklima, dyrehold, skadedyr og

og barnehager, forurensning, hospits og

avdeling for Miljørettet helsevern og har

hygienesertifikat for skip.

asylmottak.

jobbet i det som nå heter Etat for helsetje-

Viviann Sandvik har hovedfag i biologi

Haldis Haukås Lillefosse har doktorgrad

nester i Bergen kommune i 26 år.

og har jobbet som høyskolelektor. Hennes

i biokjemi. Hennes fagområder er skoler

Arild Jensen har utdanning fra høyskolen

fagområder er bl.a. støy, reguleringsplaner,

og barnehager og forurensning.

i Telemark, miljørettet helsevern. Han har

stråling/radon, skoler og barnehager og

Marte Gausvik har master i helsefrem-

jobbet 26 år med miljørettet helsevern i

miljøgifter.

mende arbeid. Hun har tidligere vært pro-

Bergen kommune. Hans fagområder er

Per H. Fauske har hovedfag i biologi/

sjektleder på internt prosjekt om helsead-

luftforurensning, piercing/tatoveringsvirk-

mikrobiologi og har tidligere jobbet med

ferd hos barn og unge i Bergen. Hennes

somheter, solarium, svømmebasseng/

inneklima i privat firma. Hans fagområder

fagområde er skoler og barnehager.

boblebad, kjøletårn og hygienesertifikat

er luftforurensning, støy, reguleringspla-

Hilde M. Mjøs Karlsen har master i mil-

for skip.

ner, inneklima, dyrehold, stråling/radon,

jøkjemi. Hennes fagområder er forurens-

Randi M. Hetland har hovedfag i miljøfy-

skadedyr, skoler og barnehager og hygie-

ning, hospits, asylmottak og skoler og

siologi og har tidligere jobbet som lektor.

nesertifikater for skip.

barnehager.

Hennes fagområder er skoler og barne-

Ragnhild Jarlsby har master i human ernæring. Hennes fagområder er skoler

29

Miljørettet helsevern i Askøy kommune Tekst: Heidi Folkedal Hole Avdeling for Miljørettet helsevern er i Askøy

Kommuneoverlege Christian Redisch er

kommune organisert i stabsavdelingen

medisinskfaglig ansvarlig for MHV.

Samfunnsmedisin. Avdelingen har to fag-

Rådgiver Bengt Borge har vært ansatt

områder: Miljørettet helsevern og Tilsyn

ved miljørettet helsevern siden 2009.

med mindre avløpsanlegg etter forurens-

Han har tidligere jobbet ved Universitetet

ningsloven. Vi har hatt god synergieffekt av

i Bergen, der han har fullført en doktorgrad

å ha et utvidet fagmiljø da de som jobber

i fysiologi ved Institutt for biomedisin.

med tilsyn (2 konsulentstillinger) har en

Heidi Folkedal Hole har vært ansatt i

mer teknisk og praktisk kompetanse enn

MHV i snart 10 år. Bakgrunnen hennes er

vi som har akademisk bakgrunn.

blant annet cand. scient i biologi/mikrobio-

Heidi Folkedal Hole er leder og deler

logi og noen år ved Næringsmiddeltilsynet

sin tid 50/50 mellom Miljørettet helsevern

(før det ble Mattilsynet). Som hos de fleste

og Tilsyn med avløp. Rådgiver Bengt Borge

andre som jobber med miljørettet helsevern

har 100 prosents stilling i Miljørettet helse-

er fokuset i kommunen stort på skoler og

vern der kontroll med vannkvalitet i offent-

barnehager. I tillegg er det en del små og

lige og godkjenningspliktige private vann-

store saker som vi får gjennom henvendel-

verk utgjør cirka 25 prosent av stillingen.

ser fra publikum og andre (støy, drikkevann, radon, forurensning med mer).

Nytt om navn Malin Heiberg er ansatt som rådgiver i miljørettet helsevern i Oppegård kommune. Hun er utdannet med bachelor i folkehelsearbeid fra Universitetet i Agder, og med master i folkehelsevitenskap fra Syddansk Universitet i Danmark. Hun har vært på studieutveksling både til Sverige og Australia.

Hun ble ferdig utdannet i juni 2013, og har arbeidserfaring som forskningsassistent, aktivitetsleder og flere verv i frivillig forebyggende arbeid.

30

Heidi Folkedal Hole og Bengt Borge, Miljørettet helsevern i Askøy kommune.

Nytt styre i FMH

Det nye styret består av (fra venstre): Rune Skatt, Bærum kommune (vara) Astrid Rutherford, Rakkestad kommune Randt Helland Stråtveit, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS (leder) Kristin Tørum, Alta kommune Svein Kvakland, Molde kommune (vara) Per Hallstein Fauske, Miljørettet helsevern i Bergen Frank Beck, Arendal kommune, var ikke til stede da bildet ble tatt.

31

B-blad

Returadresse: Forum for miljø og helse c/o Randi Helland Stråtveit Brannvesenet Sør-Rogaland IKS Jærveien 107 4318 SANDNES

Bli medlem av Forum for miljø og helse Forumet har som hovedmål å spre informasjon og kunnskaper for å bidra til å styrke det forebyggende helse- og miljøarbeidet i kommunene. Ved siden av våre årlige konferanser anser vi tidsskriftet Miljø & helse som det viktigste virkemidlet for å nå dette målet.

Som medlem mottar du vårt medlemsblad Miljø & helse tre-fire ganger i året. Du får også redusert deltageravgift ved kurs og konferanser i FMHs regi. I tillegg kan du delta i regionale forumsgrupper der slike er organisert.

Jeg/vi ønsker medlemskap i Forum for miljø og helse  Institusjonelt medlemskap (kr. 950,- pr. år)  Personlig medlemskap (kr. 300,- pr. år)  Studentmedlemskap (kr. 150,- pr. år)

Navn:

Adresse:

Postnr.:

Sted:

Tlf:

E-post:

Utdanningsinst.:

Ferdig utdannet (år):

Innmeldingen sendes på e-post til: fmh@fmh.no Skjemaet kan lastes ned på www.fmh.no Ta kontakt med Svein Kvakland eller Randi Helland Stråtveit ved spørsmål vedrørende innmelding og annen informasjon.

Telefon: 411 44 230 (Svein) eller 51 50 23 79 (Randi).

E-post: fmh@fmh.no

Layout: Kristian Skjellum Aas • Trykk: Birkeland trykkeri AS • opplag: 350 • mars 2013

Navn/institusjon: