Årsrapport 2015 Et skolebygg å være stolt av!
Innhold Dette er Undervisningsbygg Oslo KF Hovedpunkter: Regnskap og budsjett Kunnskapsåret Viktige hendelser i 2015 Skoleåpninger å være stolt av! Styrets beretning Kunst i skolen Historiske skolebygg Regnskap Driftsregnskap Investeringsregnskap Balanseregnskap Vedtekter Eierstrategi
4 6 8 10 12 17 22 25 26 26 27 28 29 29
ÅRSRAPPORT 2014 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | SIDE 3
Dette er Undervisningsbygg Oslo KF Undervisningsbygg er et kommunalt eiendomsforetak i Oslo kommune som utvikler, bygger, drifter og forvalter skolebyggene i Oslo. Undervisningsbygg har ca. 200 medarbeidere som alle arbeider etter visjonen: Et skolebygg å være stolt av! Foretaket er Oslos største eiendomsforvalter med nærmere 1,45 millioner kvadratmeter fordelt på 177 skoler og mer enn 750 bygg. Cirka 83 000 elever og 14 000 ansatte bruker daglig Undervisningsbyggs lokaler. Det er en viktig oppgave for foretaket å sikre riktig, enhetlig og effektiv drift og vedlikehold av eiendomsmassen.
Undervisningsbygg er også en betydelig byggherre, som i 2015 gjennomførte prosjekter for 2,6 milliarder kroner. Investeringene gjaldt både nybygg, tilbygg og rehabilitering av eksisterende bygningsmasse. Det er et omfattende samfunnsoppdrag å levere gode og robuste skolebygg til Oslos befolkning i en tid med stor befolkningsvekst. Å planlegge og bygge gode skoler er en investering i fremtiden, og en oppgave som er viktig både for dem som bor i byen og for samfunnet som helhet.
Alle ansatte avbildet utenfor Bjørnholdt skole i mars 2016.
SIDE 4 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | ÅRSRAPPORT 2015
Administrerende direktør Rigmor Hansen Økonomi Ewa Solhaug
Organisasjon Kirsti Olsen
Kommunikasjon Marit Thorsen
Innkjøp/juridisk Terje Stepascko
Eiendom Tore Fredriksen
Prosjekt Ketil Asklien Fv. Terje Stepaschko, Rigmor Hansen, Tore Fredriksen, Marit Thorsen, Ewa Solhaug, Kirsti Olsen og Ketil Asklien.
ÅRSRAPPORT 2015 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | SIDE 5
Hovedpunkter: Regnskap og budsjett Driftsregnskap etter kommuneloven Foretaket fører i henhold til bystyrets vedtak regnskapet etter kommunelovens bestemmelser. I tillegg er det satt opp oppstillinger etter regnskapslovens prinsipper, slik kravet er. Ettersom man fører etter kommunelovens bestemmelser, vil regnskapsopp-stillinger etter regnskapsloven kun gi et tilnærmet bilde. Kommentarene er gitt i forhold til regnskap/budsjett etter kommuneloven ettersom det er dette styret har hatt som grunnlag for sin styring i 2015. Regnskap og oppstillinger etter regnskapsloven er satt opp i henhold til mal fra kommunen. Foretaket har et positivt regnskapsmessig resultat på 29,8 millioner kroner. Undervisningsbygg har i regnskapet for 2015 overført stabskostnader som er knyttet til investering med totalt 38,1 millioner kroner fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet. Beregningen er basert på den foretatte kartleggingen av andel arbeidsoppgaver som er direkte henførbare til utbyggingsprosjekter/investering. Foretaket har også overført 4,3 millioner kroner fra drift til investering som gjelder byggelånsrenter. Driftsinntektene er 176,0 millioner kroner høyere enn budsjettert. Viderefakturering av kostnader og mva-kompensasjon knyttet til driften ligger over budsjett. Denne merinntekten må imidlertid sees i sammenheng med merforbruket for øvrige driftsutgifter på 135,2 millioner kroner. Det finnes i tillegg et reelt mindreforbruk knyttet til vedlikehold og administrasjon, spesielt IKT, der noen av prosjektene som lå inne i budsjettet for 2015 først gjennomføres i 2016. Kalkulatoriske avskrivninger er høyere enn bud sjettert. Dette skyldes i hovedsak at avskrivningsbe-
SIDE 6 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | ÅRSRAPPORT 2015
løpet er vanskelig å estimere på budsjetteringstidspunktet ettersom man ikke kjenner beløpet som skal aktiveres og avskrives påfølgende år. I tillegg har man i 2015 fulgt et annet prinsipp for aktivering og avskrivning av anleggsmidler enn tidligere år. Foretaket har tidligere benyttet en balansekonto for ‘Prosjekter i arbeid’ for aktivering av pågående prosjekter og først avskrevet disse fra og med året etter (del)overlevering. I forbindelse med prosjekt for ny anleggsmodul i Agresso fra 2016 gjorde byrådsavdeling for finans foretaket oppmerksom på at denne praksisen ikke er i tråd med kommunale regnskapsforskrifter. I foretakets regnskap aktiveres alle investeringer som gjelder ett bygg på samme anleggsnummer, og for 2015 er dermed alt som er bokført til og med 2014 avskrevet uavhengig av om det gjelder overleverte bygg eller ikke. Etter innføring av ny anleggsmodul fra og med 2016 vil ikke dette lenger være et problem ettersom alle nye investeringer føres på eget anleggsnummer med egen avskrivningssats og man dermed lettere kan regulere oppstartstidspunktet for avskrivningene. Avskrivningene har tilsvarende motpost på inntektssiden (motpost kalkulatoriske avskrivninger), og påvirker ikke resultatet. Merforbruket knyttet til finanspostene på 11,0 millioner kroner skyldes hovedsakelig at foretaket justerte ned budsjett for finanskostnader etter at avregning fra Lånefondet for 2015 var mottatt. Avregningen viste seg imidlertid å være feil, og foretaket mottok en korrigert avregning fra Lånefondet på 20,3 millioner kroner etter at fristen for å endre budsjettet var gått ut. Samlet gir avvikene kommentert over et brutto driftsresultat som er 48,7 millioner kroner dårligere enn budsjettert. Korrigert for motpost til kalkulato-
riske avskrivninger og finansposter er netto driftsresultat 29,8 millioner kroner bedre enn man har lagt til grunn i budsjettet. Resultatregnskap etter regnskapsloven Årets resultat er 101,3 millioner kroner lavere enn budsjettert. Dette skyldes hovedsakelig av- og nedskrivningene som ligger omtrent 131,1 millioner kroner over budsjett. Driftskostnadene er lavere enn budsjettert og bidrar til å trekke merforbruket noe ned. Prinsipp for føring av investeringsinntekter/-tilskudd er endret slik at praksis nå er tilsvarende som for årene 2002-2005. Investeringsinntektene/-tilskuddene er i 2015 ført mot en tilskudds-konto og tilbakeføres som redusert avskrivning i henhold til det gjeldende anleggsmiddelets levetid. Endringen i praksis skyldes en vesentlig økning i størrelsen på beløpene samt at denne praksisen vurderes å være mer i tråd med regnskapsloven. Sammenligning av regnskap etter regnskapsloven og kommuneloven kompliseres av at driftsregnskapet etter kommunale bestemmelser og resultatregnskapet etter regnskapsloven på en del områder ikke er sammenlignbare, jfr. avstemmingen mellom de to regnskapsregimene. Resultatet er om lag 150,8 millioner kroner dårligere i 2015 enn for 2014. Dette skyldes hovedsakelig at økningen i finanskostnader og avskrivninger er høyere enn økningen i leieinntekter. Det presiseres for øvrig at det er budsjett etter kommunale forskrifter som legges til grunn ved driften av foretaket. Investeringsregnskap I løpet av 2015 ble 10 prosjekter med individuelle bevilgninger og 7 rehabiliteringsprosjekter ferdigstilt. I tillegg ble det overlevert flere prosjekter med bygningsmessige tilpasninger knyttet til paviljongløsninger i forbindelse med skolestart 2015. Det ble bevilget 50 mill. over budsjettet til dette formålet. Videre var det 15 prosjektert under bygging eller planlegging. Bokførte kostnader inklusive avsetninger for 2015 utgjør 2,506 milliarder kroner mot en tilgjengelig ramme for året på 2,798 milliarder kroner når man ser bort fra udekket beløp fra 2014. Avviket på om lag 292,7 millioner kroner skyldes hovedsakelig at det er avvik mellom bevilgningstakt og framdrift på prosjektene. Mange av prosjektene går over flere år
- fra oppstart av planlegging til endelig avslutning og får tilsvarende bevilgninger over flere år. Når budsjettene settes opp i forbindelse med budsjettprosessen er dette opptil halvannet år i forkant av regnskapsføringen. Det er derfor vanskelig å gi en korrekt angivelse av hvilket år kostnadene vil påløpe. Mindre endringer i framdrift vil kunne medføre betydelig utslag i forhold til hvilket år kostnadene blir bokført. Eksempler på usikkerhetsfaktorer er fremdrift vedrørende tomtekjøp, regulering, byggesaksbehandling, kapasitet hos rådgivere, tilgang til prosjektledere, entreprenørmarkedet og beslutningstempo hos kunde/oppdragsgiver.
Regnskapsresultat (Alle tall i tusen)
Regnskap 2015
Årsresultat
29 801
Regnskap 2014
15 964
Brutto driftsresultat
253 203
188 436
Sum driftsinntekter
3 388 362
3 181 229
744 594
605 936
2 390 565
2 386 858
Avskrivninger/nedskrivninger Øvrige driftsutgifter Sum finansposter
835 959
665 633
Investeringer
2 505 636
3 171 808
Egenkapital
1 061 600
831 107
Resultatregnskap etter regnskapsloven (Alle tall i tusen) Årsresultat
Regnskap 2015
Regnskap 2014
697 766
848 525
Brutto driftsresultat
1 650 867
1 545 833
Driftsinntekter
2 670 566
2 381 518
Avskrivninger/nedskrivninger
630 919
456 112
Øvrige driftsutgifter
388 780
379 573
Sum finansposter Egenkapital
953 101
697 309
4 397 142
2 649 248
ÅRSRAPPORT 2015 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | SIDE 7
Kunnskapsåret 2015 var kunnskapsåret i Undervisningsbygg hvor vi la ekstra vekt på erfaringsoverføring og kunnskapsdeling slik at vi kunne strekke oss etter å bli et forbilde i bransjen. Vi jobbet mot å bli landets beste byggherre og drifter av skolebygg. Vi har dessuten vært opptatt av bærekraftige skoler for å bidra til det grønne skiftet i Oslo kommune med mål om et nullutslippssamfunn i 2050. Mot slutten av året ble en ny og ambisiøs miljøstrategi lansert med byråd Geir Lippestad tilstede. Vi har i lang tid vært opptatt av å satse bredt på de miljøtiltakene som faktisk gir størst effekt både når det gjelder nye og eldre skolebygg. Vi har 20 passivhusbygg i dag, har redusert energiforbruket med 23 prosent de siste seks årene og har fjernet oljefyring i alle bygg. Bygging av Brynseng skole startet i 2015 og ble en milepæl for Undervisningsbyggs satsing på innovative og bærekraftige løsninger. Skolen skal bli et nesten nullenergibygg og skal få landets største solcellepanel integrert i fasaden. Flotte skoler ferdig Med et investeringsbudsjett på 2,6 milliarder kroner var det en rekke større skoleprosjekter som skulle stå ferdig til skolestart i august. Helt nye Teglverket skole ble ferdig før avtalt tid, innenfor budsjett og er blitt et moderne, miljøvennlig og funksjonelt skoleanlegg. Tidligere Statens håndverks- og kunstindustriskole ble bygget om til Edvard Munch videregående og kunne feire en storslått åpning med H.M. Dronning Sonja som æresgjest og snorklipper. Byantikvaren var også til stede og kunne konstatere at det fredede bygget var ivaretatt på en forbilledlig måte.
SIDE 8 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | ÅRSRAPPORT 2015
Omfattende ombygging og rehabilitering ble gjennomført på Fagerborg, Ila og Øraker i tillegg til bygging av Ekeberg flerbrukshall og oppføring av modulbygget Superkuben for å øke kapasitet på Nordvoll og Voksen skole. Det ble dessuten gjennomført fire prosjekter for å bedre inneklimaet på Hellerud, Nøklevann, Bøler og Lambertseter pluss et klimaskjermprosjekt på Svendstuen skole. Det er etablert godt samarbeid mellom prosjekt- og eiendomsavdelingen for å sikre at byggene som ferdigstilles har den forutsatte kvalitet, spesielt at tekniske anlegg fungerer som de skal. Eiendomsavdelingen har startet et organisasjonsutviklingsprosjekt som skal tydeliggjøre ansvarsområder og ytterligere heve ytelsene på forvaltning, drift og vedlikehold. Omdømmet I 2015 ble det gjennomført en omdømmeundersøkelse som viste at Undervisningsbygg skårer bra på mange faktorer, men oppleves å ha et forbedringspotensial når det gjelder å bli mer effektiv og mindre byråkratisk. Sammenlignet med andre selskaper og aktører har vi hatt et stabilt omdømme de siste seks årene og blir oppfattet som solide, kompetente og profesjonelle. Det ble også gjennomført en leverandørundersøkelse i 2015 hvor resultatene stemmer godt overens med omdømmeundersøkelsen. Leverandørene konkluderte med at vi er en solid og utviklingsorientert aktør, men må bli mer effektive for å bygge billigere.
Mange positive medieoppslag Oppfatningen av Undervisningsbygg påvirkes i stor grad av omtale i media. I 2015 jobbet vi aktivt med å lansere gode nyhetssaker, spesielt i fagmedia, og fikk totalt 166 positive oppslag som vi kan være fornøyd med. Samtidig har mange ansatte i Undervisningsbygg i løpet av året holdt innlegg på konferanser og seminarer med høyt faglig nivå innenfor mange temaer i næringen, spesielt på miljøsiden. Innsatsen gir god profilering for Undervisningsbygg. 2016 blir også et aktivt og innholdsrikt år med spennende prosjekter og oppgaver. Befolkningsveksten i Oslo fortsetter og skolebehovsplanen for 2016–2026 viser at elevtallsveksten er anslått til å bli på rundt 13.000 i tiårsperioden. Det blir viktig for oss å fremstå som en attraktiv leverandør av skolebygg. Med dyktige medarbeidere på laget, er jeg sikker på at vi skal lykkes i felleskap. Vi skal utvikle videre vårt gode arbeidsmiljø og sørge for at alle får utfordrende oppgaver. Vi gleder oss til å ta fatt på 2016!
Rigmor Hansen, administrerende direktør
Rigmor Hansen Adm. direktør
ÅRSRAPPORT 2015 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | SIDE 9
Viktige hendelser i 2015
23.5.15 Ny flerbrukshall på Ekeberg. Hallen er bygget i passivhusstandard.
SIDE 10 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | ÅRSRAPPORT 2015
6.5.2015 Undervisningsbygg signerer kontrakt med AS Ing. Gunnar M. Backe på 80 millioner kroner på et ventilasjonsprosjekt på Bjølsen skole.
8.5.15 Tett tak på Fernanda Nissen skole i Nydalen.
21.5.15 Byggestart markeres på nye Vollebekk skole med god hjelp av barn fra Bjerkedalen barnehage.
ÅRSRAPPORT 2015 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | SIDE 11
26.5.2015 Både Hersleb videregående og Bjørnsletta barne- og ungdomsskole er nominert til Oslo bys arkitekturpris.
SIDE 12 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | ÅRSRAPPORT 2015
2.6.2015 Byggingen av Munkerud skole er i rute, og taket er helt tett. Dette markeres med et kranselag i begynnelsen av juni.
9.6.2015 Åpning av det det nye, flotte lekerommet på Haukåsen skole. Her får elevene anledning til å leke hele året.
16.6.2015 Nye Tokerud skole på Stovner er halvferdig. 90 bygningsarbeidere hedres for god arbeidsinnsats med fest på byggeplassen.
ÅRSRAPPORT 2015 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | SIDE 13
19.6.2015 Kontorlokalene i Grensesvingen 7 tilfredsstiller kravene til lavenergihus, energiklasse A og BREEAM-NOR Excellent.
SIDE 14 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | ÅRSRAPPORT 2015
26.6.15 Undervisningsbygg inngår kontrakt med Klima og Bygg AS for nær 100 millioner kroner som skal rehabilitere Hellerud videregående skole både innvendig og utvendig. Arbeidene starter i høst 2015 og skal være ferdig juli 2017.
30.6.15 Statsminister Erna Solberg, i godt selskap med Arbeidstilsynet og Skatteetaten, besøker Fernanda Nissen skole.
30.7.16 Tåsen skole er en av 31 skoler som brukes til å innkvartere fotballspillere i Norway cup.
ÅRSRAPPORT 2015 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | SIDE 15
10.9.15 Bøler skole skal rehabiliteres med blant annet miljøvennlig oppvarming for 109 millioner kroner. Arbeidene starter våren 2016 og skolen er planlagt ferdigstilt til skolestart 2018.
SIDE 16 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | ÅRSRAPPORT 2015
28.9.15 Bjørnsletta skole endte opp med hederlig omtale i konkurransen om Oslo bys arkitekturpris.
29.10.15 Undervisningsbyggs miljørådgiver og juridiske direktør holder foredrag på Zero-konferansen, som handler om miljø og bærekraftig utvikling.
17.11.15 Sør-Trøndelag fylkeskommune er på inspirasjonstur til Hersleb og Edvard Munch. De skal renovere gamle skolebygg selv og kommer til Oslo for å høste erfaringer fra Undervisningsbygg.
ÅRSRAPPORT 2015 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | SIDE 17
26.11.15 Veidekkes skandinaviske miljøpris for 2015 går til Bjørnsletta skole i Oslo.
SIDE 18 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | ÅRSRAPPORT 2015
2.12.15 Den nye Superkuben på Voksen skole er ferdig som avtalt!
14.12.15 - Undervisningsbygg er et miljøforbilde, sier Geir Lippestad. Byråden deltok på lanseringen av Undervisningsbygg sin nye miljøstrategi.
18.12.15 Undervisningsbygg og Betonmast signerer kontrakt på 317 millioner for bygging av ny 1-7 skole i Bjørnveien.
ÅRSRAPPORT 2015 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | SIDE 19
SIDE 20 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | Ã…RSRAPPORT 2015
Styrets beretning Styrets overordnete målsetting for Undervisningsbygg i 2015 har vært å etablere fremtidsrettede elevplasser og oppgradere eldre bygg, være en effektiv og nyskapende leverandør og forvalter av skolebygg samt en attraktiv arbeidsgiver. Styret ønsket følgende prioriteringer og tiltak i 2015: • Bygge enklere og billigere • Bidra aktivt til effektivisering av prosjektprosessene i Oslo kommune for hele prosjektforløpet • Realisere effekten av implementerte tiltak i organisasjonen • Sikre et godt støtteapparat som fungerer optimalt • Rekruttere og beholde dyktige medarbeidere • Fortsatt prioritere SHA høyest, bl.a. med sikte på å unngå sosial dumping Byrådets forventninger gikk på å fullføre skoleanleggene innen frister og kostnadsrammer og å velge riktig kontraktstrategi i et presset entreprenørmarked. De var også opptatt av at Undervisningsbygg skulle prioritere preventiv og verdibevarende forvaltning, drift og vedlikehold av skolene slik at vedlikeholdsetterslepet blir innhentet. I 2015 skulle 2.300 nye skoleplasser på plass og Undervisningsbygg fikk en investeringsramme på 2,7 milliarder kroner som utgjorde 37 prosent av kommunens totale investeringsbudsjett. Det største skoleprosjektene som sto ferdig til skolestart, var nye Teglverket 1-10 skole med plass til 800 elever. Skolen sto ferdig før avtalt tid og godt innenfor budsjettet og er blitt et topp moderne mil-
Fra åpningen på Fagerborg skole i 2015.
jøvennlig skoleanlegg med et flott uteområde til glede for elevene og lokalmiljøet. Tidligere Statens håndverks- og kunstindustriskole ble bygget om til Edvard Munch videregående skole og kunne feire en storslått åpning med H.M. Dronning Sonja til stede som æresgjest og offisiell snorklipper. Byantikvaren var svært fornøyd med Undervisningsbyggs modernisering av det fredede bygget. Omfattende ombygging og rehabilitering ble gjennomført på Fagerborg, Ila og Øraker i tillegg til bygging av Ekeberg flerbrukshall og oppføring av modulbygget Superkuben for å øke kapasitet på Nordvoll og Voksen skole. Det ble dessuten gjennomført fire prosjekter for å bedre inneklimaet på Hellerud, Nøklevann, Bøler og Lambertseter pluss et klimaskjermprosjekt (tett bygg) på Svendstuen skole. Eiendomsavdelingen har ansvaret for den daglige driften av de 177 skolene i Oslo. Avdelingen er i tett dialog med brukerne av byggene og har dermed mange og varierte arbeidsoppgaver. Hovedutfordringene i 2015: • Oppnå målsetningene for flytteprosjektet med særlig fokus på samhandling, kunnskapsdeling og trivsel • Ta lærdom av overleverte prosjekter i 2014 og benytte erfaringene i aktivt forbedringsarbeid Hovedutfordringer på lang sikt: • Vise konkurransedyktighet sammenlignet med andre leverandører av skolebygg • Innta rollen som en mer aktiv eiendomsbesit-
ÅRSRAPPORT 2015 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | SIDE 21
ter og sørge for at eiendomsmassen utvikles og utnyttes optimalt • Beholde og videreutvikle det sterke fagmiljøet i Undervisningsbygg Miljø, innovasjon og forbilde Oslo kommune har som mål å bli et nullutslippssamfunn i 2050 og Undervisningsbygg lanserte sin nye ambisiøse miljøstrategi fram mot 2019 før jul i 2015. Visjonen var: Et bærekraftig skolebygg å være stolt av! Strategien inneholdt fire langsiktige miljømål: • Undervisningsbygg skal bidra til et klimanøytralt samfunn gjennom innovative løsninger • Undervisningsbygg skal skape gode, robuste skolebygg med lang levetid • Undervisningsbygg skal skape skolebygg som gir et viktig bidrag til nærmiljøet • Undervisningsbygg skal være et forbilde og et godt eksempel i byggenæringen Hovedaspektene i foretakets miljøarbeid gikk på klimagassutslipp og energibruk, materialbruk og avfall, økologi og overvann samt tiltak og aktiviteter internt i Undervisningsbygg. Styrets sammensetning i 2015 • Steinar Manengen – styrets leder • Marit Kjær – nestleder • Liv Aandal – styremedlem • Lars Iddeng – styremedlem • Knut Even Lindsjørn – styremedlem (erstattet Tom Pape i juni 2015) • Nina Rieber-Mohn – ansattes representant • Thomas Ruud Kleppe – ansattes representant
Styret var opptatt av at prosjektene skulle være kostnadseffektive og i tråd med Utdannings etatens skole behovsplan.
Styret avholdt ni møter i 2015 og behandlet 109 saker. Hovedvekten av sakene omhandlet godkjenning av bygge- og rehabiliteringsprosjekter i form av styringsdokumenter som er grunnlag for husleieavtale. Styret var opptatt av at prosjektene skulle være kostnadseffektive og i tråd med Utdanningsetatens skolebehovsplan. En rekke sluttrapporter for ferdige prosjekter ble også behandlet. Internrevisor var til stede på alle styremøtene og har redegjort for de ulike revisjonsprosjektene som ble gjennomført i løpet av året. Styret behandlet dessuten årsregnskapet, budsjett og økonomiplan 20162019 samt månedsrapporter, tertialrapporter og strategiplan for 2016.
SIDE 22 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | ÅRSRAPPORT 2015
Lønn og godtgjørelse Det ble utbetalt 845 250 kroner i godtgjørelse til styrets medlemmer i 2015. Lønn og godtgjørelse til adm. direktør utgjorde 1,430 millioner kroner. Bedriftskultur/personalpolitisk strategi I 2015 ble det viktig å videreføre en langsiktig strategi for å rekruttere, utvikle og beholde medarbeidere og å fremstå som en attraktiv arbeidsgiver. Foretaket har utarbeidet en personalpolitisk strategi som er forankret i ledergruppen. Undervisningsbygg skal: • legge forholdene til rette slik at de gode personalressursene beholdes, og slik at Undervisningsbygg er en attraktiv arbeidsplass • fokusere på kompetanse ved å tilrettelegge for systematisk opplæring ved oppstart og videreutvikling ved individuelle opplæringsplaner • kontinuerlig arbeide med motivasjon Den personalpolitiske strategien understreker at de ansatte er en avgjørende ressurs for å nå de mål som er satt, og at god ledelse er en viktig forutsetning for en attraktiv arbeidsplass. Alle nyansatte gikk i 2015 på introduksjonskurs i regi av Undervisningsbyggskolen der de forskjellige avdelingene og foretakets rammer og rutiner presenteres. Det gjennomføres en rekke temakurs for de ulike faggruppene og alle prosjektledere gjennomfører prosjektlederskolen. Dette er en god arena for informasjon og diskusjon for prosjektgjennomføring i Undervisningsbygg og Oslo kommune. Bemanning 01.01.2015
01.01.2016
Endring
Ansatte
156
157
1
Årsverk
154,2
155,6
1,4
Foretaket har nådd planlagt økt andel av egne medarbeidere. Målet var 80 % i linjen. Måloppnåelsen ble 83 %. Turnover i 2015 var på 6,32 % inkludert tre ansatte med naturlig avgang. Sykefravær Sykefraværet for 2015 har en nedgang i forhold til 2014 og endte på 4,8 %, men ligger over målsettingen på 4 %. Dette skyldes i hovedsak langtidssykefravær. Det er jobbet aktivt med tilretteleggingstiltak i tilfeller hvor det har vært mulig, også i samarbeid med bedriftshelsetjenesten og NAV. Det jobbes jevnlig med tiltak som kan redusere sykefraværet, og foretaket har siden 2005 vært IA-bedrift. IA – samarbeidsavtale ble fornyet med NAV Arbeidslivssenter i juni 2014.
En times trening i arbeidstiden og tiltak for å forebygge belastningslidelser med tilbud om fysioterapi i arbeidstiden er videreført i 2015. Ledere og tillitsvalgte gjennomgår årlig opplæring i oppfølging og nærværsarbeid. IA – mål med tiltak og handlingsplaner er etablert og gjennomført i 2015. Nye ledere har gjennomgått opplæring i HR systemets HMS-modul. Prosedyre er etablert og satt i system. Likestilling og mangfold Undervisningsbygg har prosedyrer og et system for likebehandling ved ansettelser, lønnsplasseringer og kompetanseutvikling. Foretaket har tilnærmet lik fordeling av antall ansatte kvinner og menn. Stillinger og lønnsplasseringer vurderes likt for kvinner og menn i forhold til kompetanse, erfaring og ansvar. Samfunnsansvar Foretaket har ansvaret for planlegging, bygging og drift av skolebyggene i Oslo hvor elever og ansatte er daglige brukere. I tillegg leies skolens lokaler ut etter skoletid til idrettsklubber, lag, kultur- og fritidsaktiviteter. Daglig brukes skolene av omkring 93 000 ansatte og elever. Dette innebærer at sikkerhet, både på skolene og på byggeplassen, til enhver tid har høyeste prioritet. Samtidig hadde foretaket i 2015, som tidligere år, klare forretningsmessige og økonomiske krav til å være en konkurransedyktig leverandør av utdanningsarealer. Undervisningsbygg er en stor offentlig innkjøper og kravene til etikk og å følge lover og regler er høye. Ambisiøse miljømål er også en sentral del av samfunnsansvaret. Undervisningsbygg forvaltet også i 2015 betydelige økonomiske midler på vegne av fellesskapet i Oslo. De siste årene har foretaket blitt tildelt mellom 30 og 40 prosent av kommunens totale investeringsbudsjett. Dette setter særskilte krav til åpenhet, sporbarhet og ryddighet i alle ledd for å fremstå som et redelig, troverdig og profesjonelt eiendomsforetak. Arbeid for å hindre misligheter Oslo kommune brukte også 2015 til å bekjempe skatteunndragelse og annen arbeidslivskriminalitet. Det ble lagt vekt på å stille tydelige krav til leverandørene gjennom aktiv bruk av anskaffelsesprosessen. Undervisningsbygg er en stor innkjøper med omfattende kontrakter på byggeprosjekter i tillegg til et stort antall rammeavtaler. Foretaket kartla risikoområder i 2015, både bransjerelatert og basert på erfaring, for å fortsette arbeidet med å forebygge, og avdekke misligheter. Internrevisor fortsatte arbeidet med kontroll av lønns -og arbeidsvilkår hos leverandører innen
utsatte bransjer i tillegg til revisjon av anskaffelser og kontroll av fullmakter i fakturaprosessen. Kommunens lovlighetsteam videreførte sitt arbeid i 2015 med fokus på utvikling og implementering av tiltak mot arbeidslivskriminalitet. Undervisningsbygg var også i 2015 representert med to medarbeidere i teamet. Flere andre av foretakets medarbeidere har deltatt i arbeidsgrupper med formål å utvikle ulike tiltak. En medarbeider jobbet spesielt våren 2015 med å ta et særlig ansvar for dialogen med Skatt øst da det skulle forhandles om en samarbeidsavtale. Samarbeidsavtale om forsterket innsats mot arbeidsmarkedskriminalitet ble undertegnet i juni, og har som målsetting å «utveksle opplysninger som bidrar til å sikre Oslo kommune seriøse leverandører/ underleverandører som opptrer i samsvar med norsk skatte- og avgiftslovgivning». Internt har Undervisningsbygg etablert et bredt sammensatt prosjektteam med formål å følge opp de tiltak som blir besluttet iverksatt, på en god måte. SHA Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) hadde også i 2015 høyeste prioritet, både på store og små byggeplasser. Det gjøres fortløpende et betydelig arbeid i å utvikle og vedlikeholde rutiner og retningslinjer på dette området. I tillegg arbeides det med bevisstgjøring og kompetanseheving hos aktører som opptrer på vegne av Undervisningsbygg som byggherre, gjennom egne samlinger for koordinerende for prosjektering (KP) og koordinerende for utførelse (KU). Undervisningsbygg ser at forebyggende, målrettet og langsiktig arbeid på dette området gir gevinster i form av færre ulykker og skader på byggeplassene. Det ble gjennomført rundt 80 SHA-inspeksjoner på Undervisningsbyggs byggeplasser i 2015 hvor også de ansattes lønns- og arbeidsvilkår hos underleverandørene ble kontrollert. Redegjørelse for regnskapet Regnskap 2015
Budsjett 2015
Regnskap 2014
Budsjett 2014
Netto driftsresultat
-161 838
-132 037
-128 738
-112 775
Netto avsetning
132 037
132 037
112 775
112 775
Avvik
-29 801
0
-15 964
0
Foretaket har et positivt regnskapsmessig resultat på 29,8 millioner kroner. Undervisningsbygg har i regnskapet for 2015 overført stabskostnader som er knyttet til investering med totalt 38,1 millioner kroner fra driftsregnskapet
ÅRSRAPPORT 2015 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | SIDE 23
til investeringsregnskapet. Beregningen er basert på den foretatte kartleggingen av andel arbeidsoppgaver som er direkte henførbare til utbyggingsprosjekter/investering. Foretaket har også overført 4,3 millioner kroner fra drift til investering som gjelder byggelånsrenter. Driftsinntektene er 176,0 millioner kroner høyere enn budsjettert. Viderefakturering av kostnader og mva-kompensasjon knyttet til driften ligger over budsjett. Denne merinntekten må imidlertid sees i sammenheng med merforbruket for øvrige driftsutgifter på 135,2 millioner kroner. Det finnes i tillegg et reelt mindreforbruk knyttet til vedlikehold og administrasjon, spesielt IKT, der noen av prosjektene som lå inne i budsjettet for 2015 først gjennomføres i 2016. Avstemming regnskapsloven – kommunale regnskapsforskrifter
Resultat etter kommunale forskrifter
-29 801
Av-/nedskrivninger komm. forskrifter
786 181
Avskrivning av MVA
-74 902
Tilbakeføring av tilskudd
-80 360
Avsatt til fond
-15 964
Bruk av fond/disponering av fjorårets resultat
15 964
Overføring fra drift til investering
-132 037
Overføring til bykassa
-923 989
Avdrag lån
-242 858
Resultat etter regnskapsloven:
-697 766
Kalkulatoriske avskrivninger er høyere enn budsjettert. Dette skyldes i hovedsak at avskrivningsbeløpet er vanskelig å estimere på budsjetteringstidspunktet ettersom man ikke kjenner beløpet som skal aktiveres og avskrives påfølgende år. I tillegg har man i 2015 fulgt et annet prinsipp for aktivering og avskrivning av anleggsmidler enn tidligere år. Foretaket har tidligere benyttet en balansekonto for ‘Prosjekter i arbeid’ for aktivering av pågående prosjekter og først avskrevet disse fra og med året etter (del)overlevering. I forbindelse med prosjekt for ny anleggsmodul i Agresso fra 2016 gjorde byrådsavdeling for finans foretaket oppmerksom på at denne praksisen ikke er i tråd med kommunale regnskapsforskrifter. I foretakets regnskap aktiveres alle investeringer som gjelder ett bygg på samme anleggsnummer, og for 2015 er dermed alt som er bokført til og med 2014 avskrevet uavhengig av om det gjelder overleverte bygg eller ikke. Etter innføring av ny anleggsmodul fra og med 2016 vil ikke dette lenger være et pro-
SIDE 24 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | ÅRSRAPPORT 2015
blem ettersom alle nye investeringer føres på eget anleggsnummer med egen avskrivningssats og man dermed lettere kan regulere oppstartstidspunktet for avskrivningene. Avskrivningene har tilsvarende motpost på inntektssiden (motpost kalkulatoriske avskrivninger), og påvirker ikke resultatet. Merforbruket knyttet til finanspostene på 11,0 millioner kroner skyldes hovedsakelig at foretaket justerte ned budsjett for finanskostnader etter at avregning fra Lånefondet for 2015 var mottatt. Avregningen viste seg imidlertid å være feil, og foretaket mottok en korrigert avregning fra Lånefondet på 20,3 millioner kroner etter at fristen for å endre budsjettet var gått ut. Samlet gir avvikene kommentert over et brutto driftsresultat som er 48,7 millioner kroner dårligere enn budsjettert. Korrigert for motpost til kalkulatoriske avskrivninger og finansposter er netto driftsresultat 29,8 millioner kroner bedre enn man har lagt til grunn i budsjettet. Tabellen «Avstemming regnskapsloven – kommunale regnskapsforskrifter» viser sammenhengen mellom driftsregnskap etter kommuneloven og resultatregnskap etter regnskapsloven. I resultatregnskapet er det ikke tatt inn årsoppgjørsdisposisjoner som for eksempel overføring til eier, jfr. overføring til bykassen på 924,0 millioner kroner i oversikten. Etter regnskapsloven gir ikke resultatet rom for denne overføringen. Investeringsregnskap Bokførte kostnader inklusive avsetninger for 2015 utgjør 2,506 milliarder kroner mot en tilgjengelig ramme for året på 2,798 milliarder kroner når man ser bort fra udekket beløp fra 2014. Avviket på om lag 292,7 millioner kroner skyldes hovedsakelig at det er avvik mellom bevilgningstakt og framdrift på prosjektene. Mange av prosjektene går over flere år - fra oppstart av planlegging til endelig avslutning og får tilsvarende bevilgninger over flere år. Når budsjettene settes opp i forbindelse med budsjettprosessen er dette opptil halvannet år i forkant av regnskapsføringen. Det er derfor vanskelig å gi en korrekt angivelse av hvilket år kostnadene vil påløpe. Mindre endringer i framdrift vil kunne medføre betydelig utslag i forhold til hvilket år kostnadene blir bokført. Eksempler på usikkerhetsfaktorer er fremdrift vedrørende tomtekjøp, regulering, bygge¬saksbehandling, kapasitet hos rådgivere, tilgang til prosjektledere, entreprenørmarkedet og beslutningstempo hos kunde/oppdragsgiver.
Generell rehabilitering (samlebevilgninger) Bokførte kostnader utgjør 415,5 millioner kroner og regulert budsjett inklusive overførte bevilgninger fra tidligere år (y-disp) er på 465,5 millioner kroner. Bokførte kostnader ligger dermed 50,0 millioner kroner under regulert budsjett. Avviket mellom budsjett og regnskap skyldes at fremdriften for noen av de store rehab-prosjektene er litt forskjøvet. Utbyggingsprosjekter Regnskapet for de store utbyggingsprosjektene viser en kostnad som er 387,2 millioner kroner lavere enn årets budsjett (Dok. 3 med tillegg av budsjettreguleringer og udisponert bevilgning fra tidligere år). Dette beløpet må ses i sammenheng med avviket knyttet til ufordelt investeringsavsetning på -193,5 millioner kroner. Mindreforbruket i forhold til budsjett skyldes i hovedsak forskyvning av produksjon på enkelte prosjekter, men også til dels et forventet lavere forbruk. Fremtiden 2016 blir også et travelt og innholdsrikt år hvor foretaket skal satse på bærekraftige skolebygg ved hjelp av samarbeid med leverandører og forskningsmiljøer om innovative og nyskapende løsninger. Styret har god tro på at med den omfattende erfaring Undervisningsbygg sitter på, vil skolebygging i årene fremover bidra til nullutslippssamfunnet kommunen har som mål i 2050. Undervisningsbygg må også i tiden fremover vise konkurransedyktighet sammenlignet med andre leverandører av skolebygg og fortsette utviklingen som en aktiv eiendomsbesitter og sørge for at bygningsmassen utnyttes optimalt.
Steinar Manengen
Styreleder
Thomas Kleppe
Nina Rieber-Mohn
Marit Kjær
Nestleder
Liv Aandal
Lars Iddeng
Tom Pape
ÅRSRAPPORT 2015 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | SIDE 25
Kunst i skolen
Full jubel for restaurert Per Kleiva-kunstverk 40 år etter Per Kleiva og assistenten Terje Roaldkvam malte 360 kvadratmeter av veggene på Ellingsrudåsen skole, er kunstverket nå sirlig restaurert og fremstår helt nytt. – Jeg føler meg som en rockemusiker. Den gleden elevene viser over skolen og kunsten her er helt overveldende, sier Per Kleiva på avdukingen av verket sitt. Den 82 år gamle kunstneren gikk med konsentrert blikk opp rampen de tre etasjene for å beundre reparasjonen. – Jeg finner ingen feil å sette fingeren på, så dette er imponerende, sier den glade kunstneren fra Nesodden. Over tre etasjer Det 360 kvadratmeter store kunstverkene på veggene på Ellingsrud skole er i år restaurert for 750.000 kroner. Per Kleivas malerier strekker seg over veggene fra første til tredje etasje inne på skolen. Kunst i skolen er en viktig del for å få attraktive bygg. Årlig brukes rundt 2 millioner kroner for å vedlikeholde de 535 kunstverkene på Oslos 177 skoler. Utsmykningen på Ellingsrudåsen skole ble under undersøkelsene NIKU gjorde i skoleåret 2012 til 2013
Joanna Hench, Ingjerd Kleiva, Daniel Gillberg, Fredrik Song og Thomas Smestad, sammen med Terje Roaldkvam og Per Kleiva SIDE 26 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | ÅRSRAPPORT 2015
vurdert til å ha tilstand 3, på en skala fra 0 til 3, hvor 3 var særdeles dårlig tilstand. 3000 skader Joanna Hench er skulpurkonservator med spesialfelt maleri på mur. Hun sier dette kunstverket på Ellingsrudåsen skole har holdt veldig godt til å være malt på en skole hvor det er relativt høy slitasje. – Det var hele 3000 små skader på kunstverket, i tillegg til noe hærverk og sår etter et branntilløp, sier hun. Det første hun og de fire kollegaene Ingjerd Kleiva, Daniel Gillberg, Fredrik Song og Thomas Smestad gjorde, var å vaske veggene forsiktig med mildt såpevann. Når maleriet var helt rent startet jobben med å tette igjen hullene og deretter blande malingsfarge som ble helt lik veggen. Det var veldig tidkrevende. – Vi er veldig fornøyd med jobben, og forhåpentligvis kan maleriet glede elever i 40 år til, sier Hench.
Fagansvarlig for kunst i Undervisningsbygg, Finn Einar Steen
Kunst i skolen
Undervisningsbygg forvalter kunst på vegne av Kulturetaten i Oslo kommune. Undervisningsbygg har ansvar for kunst som er integrert i bygget både utendørs og innendørs på de 177 skolene våre. Kunstverkene er tilstandsregistrert av Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU). Blant verkene som ble prioritert rehabilitert på 2015-budsjettet, finner vi blant annet Kleiva på Ellingsrudåsen, Eventyrrommet på Tøyen og Nordhuus på Sogn. Disse verkene koster det rundt 2 millioner kroner å konservere. 535 kunstverk finnes totalt på lista per i dag, men dette er en liste som stadig endrer seg. Verkene inkluderer all type kunst og alt fra relieffer, mosaikker, skulpturer, veggmalerier, databasert kunst og fotobasert kunst.
ÅRSRAPPORT 2015 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | SIDE 27
Renoverer fredede bygg til moderne skoler Undervisningsbygg har med skoleåpningene på Edvard Munch videregående og Møllergata skole bevist at de behersker rehabilitering av vernede bygg. Resultatet har blitt svært bra.
Prosjektleder på Møllergata skole, Einar Holstad, byantikvar Morten Stige og prosjektleder på Edvard Munch videregående, Ragnar Helge Jacobsen.
Edvard Munch videregående skole ligger sentralt til i Ullevålsveien.
SIDE 28 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | ÅRSRAPPORT 2015
Undervisningsbygg i Oslo kommune har i 2015 avsluttet to omfattende rehabiliteringsprosjekter av skolebygg med høy bevaringsverdi. Både Møllergata skole og den gamle Statens håndtverks- og kunstindustriskole, nå Edvard Munch videregående, ble vedtatt fredet i løpet av rehabiliteringsprosessene. Av den grunn har kulturminnemyndighetene ved Byantikvaren arbeidet inn i prosjektering og gjennomføring for å bidra til løsninger i tråd med bevaringsverdiene. Foretaket har gjennomført omvisning og foredrag på de to skolene
hvor prosjektenes arkitekter, avdelingsleder hos byantikvaren, Morten Stige, samt prosjektlederne Einar Holstad og Ragnar Helge Jacobsen deltok. De to sistnevnte viste og forklarte hvordan skolene har blitt rehabilitert til dagens høye krav til moderne skolebygg, samtidig som bygningenes særpreg er ivaretatt, og i noen tilfeller tilbakeført til opprinnelig utseende og funksjon. Flere skjulte oppgraderinger har blitt gjort. Luftekanaler er enkelte steder lagt i slisse
Elevene på Edvard Munch videregående skole har undervisningslokaler et museum verdig. vegg og tilpasset omgivelsene så bra at du må være ekspert for å legge merke til dem. På Møllergata er det satt inn hvit himling i takene for å få god nok lyddemping og lyspredning. Noen steder er de gamle lampene supplert med moderne lamper for å nå kravet om lysmengde. Noen kameler må byantikvaren svelge når de høye kravene for ventilasjon og belysning skal nås. Avdelingsleder for område vest, Morten Stige, sier at i de tilfellene må de vurdere kost-nytte-effekten hvor antikvarisk verdi blir stilt opp mot bruken og se det hele i et langt perspektiv. Alt i alt er han fornøyd. Han sier at for byantikvaren er det en høy kulturhistorisk verdi at byggene fortsatt blir brukt som skoler. – Jeg er tilfreds med resultatet fra begge skolene. Elevene har stor glede av kvaliteten som er lagt ned i material valget på disse to skolene, sier han. Detektivjobb På Møllergata skole, Norges eldste folkeskole, ble inngangsdørene på skolen fra 1860-årene byttet på 1960-tallet. På 60-tallet var dører i teak det mest moderne, og de opprinnelige dørene ble forkastet som utdaterte. Ved hjelp av et gammelt fotografi fra skolegården på 50-tallet fant byantikvarens arkitekt Cathrine Reusch ut hvordan dørene egentlig hadde sett ut, lyse,
doble og med vinduer på toppen. Prosjektets arkitekt Mariken Øvrebø fant de opprinnelige tegningene og sammen klarte de å gjenskape dørene tilbake til det opprinnelige utseendet. Dette gir inngangspartiene på skolen et klassisk preg. Under flere lag med maling fant de også Møllergatas delikate jordfarger til veggene, og veggene ble tilbakeført til opprinnelig farge. Løsninger som er helt nødvendige, men ikke pene i byantikvarens øyne, er automatiske døråpnere i børstet stål i en flott korridor hvor alt er malt i jordfarger. Korridorene fikk lavere himlinger for å romme ventilasjon i taket, og på den måten fikk de bevart klasserommenes gode takhøyde. På Edvard Munch ble en søppelsjakt, som tidligere hadde vært trapperom, revet og erstattet med helt nytt trapperom, i indre gårdsrom. Ombyggingen var helt nødvendig for å få en funksjonell skole, tilpasset elevtallet. I tillegg ble rekkverk i de gamle trapperommene hevet for å passe dagens standard og ventilasjonssystemet er gjemt i møbellignende gjenstander, som to bord ved den gamle inngangen. Her er stammen på bordet lufteventil. Byantikvaren sier de har fått god lærdom fra de to prosjektene. – Tidsfaktoren er veldig viktig, det er lettere å få gode resultater når man har god tid i prosjekteringsfasen, sier Morten Stige.
Skolegården på Edvard Munch videregående er i skolens bakgård.
Møllergata skole stråler om kapp med sola med sin vakre gule fasade mot Møllergata i Oslo sentrum.
ÅRSRAPPORT 2015 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | SIDE 29
Driftsregnskap Drift - Vedlegg A(T) Andre salgs- og leieinntekter
Regnskap i år (1000)
Opprinnelig budsjett (1000) Regulert budsjett (1000)
Regnskap i fjor (1000)
-10 379
-14 264
-14 264
-16 581
-2 860 966
-2 825 349
-2 832 249
-2 654 431
-517 017
-361 910
-365 865
-510 216
-3 388 362
-3 201 523
-3 212 378
-3 181 229
Lønnsutgifter
54 719
51 000
51 000
70 591
Sosiale utgifter
23 692
27 656
27 656
23 496
743 676
648 121
665 471
726 697
72 342
65 536
65 536
81 436
Overføringer
1 486 940
1 442 222
1 449 122
1 475 036
Avskrivninger
744 594
655 099
655 099
605 936
9 196
-3 400
-3 400
9 601
3 135 159
2 886 234
2 910 484
2 992 793
-253 203
-315 289
-301 894
-188 436
Renteinntekter og utbytte
-21 563
-24 900
-11 033
-10 235
Sum eksterne finansinntekter
-21 563
-24 900
-11 033
-10 235
Renteutgifter og låneomkostninger
614 664
624 367
593 068
460 843
Avdrag på lån
242 858
270 921
242 921
215 025
Sum eksterne finansutgifter
857 522
895 288
835 989
675 868
Overføringer med krav til motytelse Overføringer uten krav til motytelse Sum driftsinntekter
Kjøp av varer/tjenester som inngår i komm. egen Kjøp av tjenester som erstatter komm. tj. pr.
Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat
Resultat eksterne finanstransaksjoner
835 959
870 388
824 956
665 633
Motpost avskrivninger
-744 594
-655 099
-655 099
-605 936
Motpost avskrivninger
-744 594
-655 099
-655 099
-605 936
Netto driftsresultat
-161 838
-100 000
-132 037
-128 738
-15 964
0
-15 964
-93 030
Bruk av disposisjonsfond
0
0
0
-6 200
Sum bruk av avsetninger
-15 964
0
-15 964
-99 230
Overført til investeringsregnskapet
132 037
100 000
132 037
118 975
Bruk av tidl. års regnsk. messige mindreforbr
Avsatt til disposisjonsfond
15 964
0
15 964
93 030
Sum avsetninger
148 001
100 000
148 001
212 005
Netto avsetning
132 037
100 000
132 037
112 775
Regnskapsmessig merforbruk/ mindreforbruk
-29 801
0
-0
-15 964
*Bystyret har kun vedtatt krav til netto driftsresultat
SIDE 30 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | ÅRSRAPPORT 2015
Investeringsregnskap Investering - Vedlegg B(T)
Regnskap i år (1000)
Investeringer i anleggsmidler Avdrag på lån og renteutgifter
Opp-rinnelig budsjett (1000)
2 510 484
Regulert budsjett (1000)
2 721 300
Regnskap i fjor (1000)
2 798 301
3 076 187
4 348
0
0
105 221
2 244 057
0
2 244 057
2 274 613
-9 196
0
0
-9 601
4 749 693
2 721 300
5 042 358
5 446 421
-3 031 718
-2 042 300
-4 207 879
-2 395 357
-576
0
198
-188
Tilskudd til investeringer
-113 168
-62 000
-76 222
-109 975
Andre inntekter
-473 568
-517 000
-626 418
-577 868
Avsetninger Fordelte utgifter Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler
-3 619 030
-2 621 300
-4 910 321
-3 083 389
Overført fra driftsdelen
-132 037
-100 000
-132 037
-118 975
Sum intern finansiering
-132 037
-100 000
-132 037
-118 975
-3 751 067
-2 721 300
-5 042 358
-3 202 363
998 626
0
-0
2 244 057
Sum ekstern finansiering
Sum finansiering Udekket/udisponert
Åpning på Fagerborg skole, 26.08.
ÅRSRAPPORT 2015 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | SIDE 31
Balanseregnskap Balanse etter kommuneloven
Regnskap 2015
Regnskap 2014
Faste eiendommer og anlegg
25 640 538 195
23 938 225 876
22 881 344
0
Aksjer og andeler
147 966 809
147 966 809
Pensjonsmidler
168 102 664
140 912 717
25 979 489 012
24 227 105 402
1 094 195
951 115
215 984 665
235 415 888
Utstyr, maskiner og transportmidler
Anleggsmidler Premieavvik Kortsiktige fordringer Kasse, postgiro bankinnskudd
291 253 698
174 357 071
Omløpsmidler
508 332 558
410 724 074
Eiendeler
26 487 821 570
24 637 829 476
Kapitalkonto
-1 761 089 485
-2 805 829 168
Udekket i investeringsregnskapet
998 625 687
2 244 057 313
Regnskapsmessig mindreforbruk
-29 801 249
-15 963 738
-8 808 025
-8 808 025
-260 527 415
-244 563 677
-1 061 600 487
-831 107 294
Endr. i regnsk.prinsipp som påvirker AK (inv) Disposisjonsfond Egenkapital Konsernintern langsiktig gjeld
-23 448 374 131
-20 638 662 238
Andre lån
-552 682 500
-573 534 500
Pensjonsforpliktelse
-217 342 896
-209 079 496
-27 933 254
-31 511 418
Annen konsernintern kortsiktig gjeld
-681 089 966
-1 778 409 733
Annen kortsiktig gjeld
-498 798 337
-575 524 796
Gjeld
-25 426 221 084
-23 806 722 181
Egenkap. og gjeld
-26 487 821 570
-24 637 829 476
Premieavvik
SIDE 32 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | ÅRSRAPPORT 2015
Vedtekter
Eierstrategi
§ 1. Foretakets navn Foretakets navn er Undervisningsbygg Oslo KF.
I Byrådssak 1237/05 (i 2005) ble følgende eierstrategi for de kommunale foretakene vedtatt: 1. Hvert foretak skal utarbeide forretningsplan/strategiplan. 2. Foretaket skal tilby gode og brukertilpassede bygg til en kostnadseffektiv pris til de kommunale virksomhetene. Bestiller har ansvaret for å definere egen sektors behov for eiendom. Foretakenes eiendommer skal utvikles og restruktureres for å dekke bydelene og etatens bestillinger. Bestillers planvedtak og overordnede premisser legges til grunn for arbeidet i foretakene. 3. Foretakene må gjennomføre årlige leietakerundersøkelser. 4. Det langsiktige avkastningskravet tilsvarer bykassens langsiktige lånerente. 5. Dersom kommunale virksomheter ikke har behov for lokaler skal foretakene utvikle eiendommene med sikte på salg. 6. Forvaltnings- og driftstjenestene søkes konkurranseutsatt. 7. Foretakene skal regelmessig gjennomføre analyser og vurderinger om eiendomsmassen er hensiktsmessig med hensyn til brukeres behov, samt i forhold til byggenes standard, kvalitet og verdiutvikling. 8. Investeringsanalyser og alternativitetsanalyser skal gjennomføres ved større investeringsprosjekter. Ved valg av løsninger, som dekker virksomhetenes behov, skal foretaket velge det prosjektet som gir den mest kostnadsoptimale løsningen for kommunen samlet. 9. Eiendomsforetakene skal sikre eiendommene mot videre forfall og bidra til å bedre vedlikehold og ivaretakelse av realverdiene. Foretakene må: –– Utarbeide plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet –– Analysere og vurdere om en eiendom skal rehabiliteres, saneres eller selges –– Gjennomføre en eventuell rehabilitering, sanering eller salg 10. Foretakene skal legge til grunn følgende prioritering ved innhenting av vedlikeholdsetterslepet: –– Tiltak for å hindre fare for liv og helse –– Tiltak for å hindre kostnadskrevende følgeskader –– Tiltak for å oppfylle lover og forskrifter
§ 2. Foretakets forretningskontor Foretakets kontor er i Oslo kommune. § 3. Foretakets formål Foretakets formål er å ivareta eieransvaret for Oslo kommunes skole- og undervisningseiendommer, samt å sikre Oslo kommune en langsiktig portefølje av gode og hensiktsmessige skole- og undervisningslokaler ved å: • Utvikle skoleeiendommene slik at de er tilrettelagt for en effektiv tjenesteproduksjon og overordnede pedagogiske forutsetninger • Forvalte realverdien som eiendommene representerer i henhold til forretningsmessige prinsipper • Ivareta kostnadseffektivt vedlikehold, drift, forvaltning, utfasing og utvikling av skoleeiendommene § 4. Foretakets hovedoppgaver Foretakets hovedoppgaver er: • Kjøp, salg og utbygging av eiendommer til skoleformål • Utvikling, drift, vedlikehold og rehabilitering av eiendomsmassen • Utleie av arealer til skolen og andre brukere § 5. Foretakets styre Foretakets styre består av syv medlemmer. Fem medlemmer oppnevnes av byrådet og to medlemmer av og blant de ansatte. § 6. Daglig leder Styret er arbeidsgiver for administrerende direktør i selskapet. § 7. Avtaler Avtaler som binder hele Oslo kommune som juridisk person gjelder for foretaket med mindre det i den enkelte avtale er gjort eksplisitt unntak for dette.
For Undervisningsbygg Oslo KF gjelder følgende: 1. Foretaket skal være en konkurransedyktig leverandør av utdanningsarealer samtidig som driften skal generere inntekter som dekker alle kostnader, være kostnadseffektiv, gi avkastning på kapitalen og legge økonomisk grunnlag for videre langsiktig utvikling av foretaket. 2. Foretakets hovedoppgave er: –– Kjøp, salg og utbygging av eiendommer til skoleformål –– Utvikling, drift, vedlikehold og rehabilitering av eiendomsmassen –– Utleie av arealer til skolene og andre brukere 3. Foretaket må gjennomgå skolene i samarbeid med Utdanningsetaten, med sikte på å vurdere hvilke skoler som er hensiktsmessige og hvilke som bør rehabiliteres eller avhendes. Utdanningsetatens behov og lønnsomhetsvurderinger skal være avgjørende i disse vurderingene. 4. Akuttiltak prioriteres først i arbeidet med å ta igjen vedlikeholdsetterslepet. 5. I forbindelse med at boligbyggingen i byen øker vil det oppstå behov for nye skoler og skoler i andre områder enn de eksisterende. Det bør derfor arbeides med vurdering av hensiktsmessigheten av enkelte skoleanlegg og eventuell nyetablering eller relokalisering av gamle anlegg.
ÅRSRAPPORT 2015 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | SIDE 33
Edward Munch
Fagerborg skole
Teglverket skole Teglverket skole
Fagerborg skole
Ila skole
Besøksadresse: Grensesvingen 7 0663 Oslo Postadresse: Postboks 6473 Etterstad 0605 Oslo Telefon: 23 06 09 70