Redd villaksens lille grønne by Millimeterpress as

Redd villaksens lille grĂ¸nne

Kjære villaksvenn Reddvillaksen har et utstrakt samarbeid med Norske Lakseelver (NL). Vi, som er en frivillig organisasjon som drives på fritiden, trenger å ha en partner som har profesjonell tilgang til beslutningstakerne i næringsliv og politikk. Vi skaffer penger, NL gjør jobben. Dette kompendiet, som er lagd av Norske Lakseelver, er et eksempel på hvor viktig det er med faktabasert argumentasjon når villaksspørsmål skal diskuteres. Vi i Reddvillaksen pleier på spøk å benevne oss som Norske Lakseelvers litt rampete lillebror. Vi kan være litt tøffere i våre uttalelser. Som regel er vi også det, spesielt på Facebook. Her når vi daglig 7 - 15 000 personer, i enkelte tilfeller opp mot 100 000. Ikke en eneste gang har vi blitt tatt i direkte faktafeil. I likhet med Norske Lakseelver, er vi ikke oppdrettsmotstandere. Men vi mener at en viktig industri som skal generere inntekter til fremtidige generasjoner, ikke er bærekraftig hvis den kommer i for stor konflikt med menneskene som bor langs våre fantastiske fjorder og elver, samt de fantastiske skapningene som lever i vannet – villaks, sjøørret og annen fauna og flora. Facebook har blitt villaksens største fora for løpende informasjon og diskusjon. Vi mener at våre innspill, sammen med mange andre stemmer som ønsker villaksen alt vel, har en misjon. Uten motstand hadde oppdrettsindustrien allerede vært mye større, og problemene næringen nå sliter med hadde eskalert i takt med volumet. Alle kjenner vel til hva som skjedde da oppdrettsindustrien kollapset i Chile. De burde egentlig si takk for motstanden vi yter. Knapphet i markedet har ført til svært romslige marginer og julaften hver dag for aksjonærene. Vi krysser fingrene for at noen av disse pengene pløyes tilbake i forbedringer av produksjonen. For oss betyr det at merdene lukkes slik at lus og andre sykdommer ikke kommer hverken inn eller ut. Reddvillaksen er deltager i Villaksalliansen. Øvrige deltagere er; Norske Lakseelver, Norges Jeger- og Fiskerforbund, WWF Norge, Natur og Ungdom, Naturvernforbundet, Greenpeace, Sabima, FriFo, Norges Bondelag, Norges Skogeierforbund og Virke Reiseliv. Hovedhensikten med alliansen er å gi felles uttalelser basert på fakta i høringer og andre problemstillinger der organisasjonene er enige. Hver for oss er vi sterke - samlet er vi enda sterkere.

Jens Olav Flekke Styreleder, Stiftelsen Nordatlantisk Villaksfond Norge.

En liten bok om villaks

Reddvillaksen .no

» 400

lakseelver

» 100 000

sportsfiskere

» Ca 1,3 milliarder

i omsetning

En liten bok om villaks

Trusselbildet mot villaksen Figuren til høyre er fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL). Dette er et uavhengig forskerråd som er oppnevnt av Miljødirektoratet. Rådet er sammensatt slik at de viktigste problemstillingene som skal belyses er dekket med minst ett medlem med spesialkompetanse innenfor feltet. Medlemmene er personlig oppnevnt og representerer ikke den institusjonen de er ansatt i. Det er forskningsFor hver messig og politisk gang rømt konsensus om at problemene med laks gyter lakselus og rømming sammen er avgjørende for med villaks villaksens framtid. Nærings- og Fiskemister ridepartementet fikk villaksen derfor før sommeren 2015 Stortingets klarnoe at sitt signal til å etablere et genetiske helt nytt forvaltningssærpreg regime for oppdrettsindustrien. Innen 2017 skal kysten deles inn i produksjonsområder for lakseoppdrett. I hvert område skal det annethvert år foretas en evaluering av lakselusas effekt på bestandene av vill laksefisk. Dersom effekten er uakseptabel i henhold til kvalitetsnormen for villaks, skal oppdrettsproduksjonen i området reduseres med 6 %. Norske Lakseelver har hele tiden vært meget positive til det nye forvaltningsregimet, og håper at implementeringen fører til en bærekraftig oppdretstindustri på sikt.

En liten bok om villaks

Rømming er dessverre et enda større problem enn lakselusa. For hver gang rømt laks gyter sammen med villaks mister villaksen noe at sitt genetiske særpreg. Hver elv har sin unike laksebestnd, tilpasset gjennom naturlig utvalg gjennom tusener av år. Vi vil her trekke fram Finnmark som eksempel. Finnmark har de siste årene vært preget av flere alvorlige rømmingshendelser. Ikke alle disse har havnet i den offisielle rømmingsstatistikken til Fiskeridirektoratet. Rømming, og eventuelt påfølgende gyting og genetiske endringer, er selvfølgelig alvorlig uansett hvor den finner sted. Skadepotensialet er likevel kanskje størst i Finnmark. Genetiske studier publisert av bl.a. Norsk institutt for naturforskning, NINA, viser et laksen i Finnmark som gruppe skiller seg fra villaksen lenger sør i landet. Norsk oppdrettslaks av i dag er et avlsprodukt med sterkt innslag av Midt-Norske og Sør-Norske laksestammer. En innblanding av slik laks på gytegrunnene i våre nordligste lakseelver, kan føre til større genetiske endringer enn den ville gjort lenger sør. I den første norske studien som ble publisert om temaet, viste det seg at laksebestanden i Vestre Jakobselv var blant de som viste signifikante genetiske endringer som følge av innkryssing av rømt oppdrettslaks.

Den siste statusrapporten om dette temaet viste dessverre at hele 81% av 104 undersøkte bestander (nasjonalt) ikke nådde kvalitetsnormen på grunn av påvirkning fra rømt oppdrettslaks.

Påvirkningsgrad Risiko for ytterligere skade

Kilde: Vitenskaplig råd for lakseforvaltning (VRL) – Statusrapport 2015.

En liten bok om villaks

Hvorfor villaksens venner er mest bekymret for lakselus og rømming Det er som du ser av illustrasjonen på de to foregående sidene, mange trusler mot villaksen. Forskerne understreker imidlertid at det er to trusler som ikke er under kontroll – det er rømt oppdrettslaks og lakselus. Begge disse to truslene er relatert til oppdrettsindustriene. Dokumentasjonen fra fagmiljøene er overveldende. Det finnes ingen publiserte forskningsrapporter som motstrider dette. De andre truslene er selvsagt også viktige. Lakseparasitten Gyrodactylus salaris har vært et enormt problem, men bekjempelsen har vært tatt på alvor og samfunnet har brukt store summer på å redde elvene som har vært smittet. I dag er det kun 7 elver igjen som ennå ikke har blitt rotenonbehandlet (av 49 smittede). Friskmeldingen av Steinkjervassdragene i 2015, etter over 30 år med smitte, var en gledens dag. Samfunnet har også stilt opp og bevilget midler til å kalke forsurede elver – spesielt på Sørlandet.

Dokumentasjonen fra fagmiljøene er overveldende. Det finnes ingen publiserte forskningsrapporter som motstrider dette. 6

En liten bok om villaks

Som et resultat har vi nå fått levedyktige laksestammer i Manndalselva, Audna, Lygna og flere andre elver. Laksen og laksefiskerne er tilbake. Vannkraft er et problem i en del regulerte elver. Det er nå en revisjonsperiode framover, hvor vilkårene for regulantene i et tredvetalls lakseelver skal gjennomgås. Viktige poeng i disse revisjonene er krav om minstevannføring, frie vandringsveier, effektkjøringer, omløpsventiler og tapping av overflatevann. Andre sykdommer som kan smitte mellom oppdrett og villfisk, gruveindustri og annen forurensning er også viktige trusselfaktorer. Du kan lese mer om disse på side 12. Vi som bryr oss om villaksen jobber dermed med et bredt spekter av problemstillinger og utfordringer. Også i våre egne elver gjøres det en formidabel innsats fra mange elveeierlag for å tilrettelegge for fiskens vandring, gyting og oppvekstområder. Som alle andre er vi likevel nødt til å prioritere vår innsats. Vi jobber derfor naturlig nok mest med det som av forskerne defineres som de to største truslene. Noe annet ville vært en dårlig prioritering av arbeidsinnsats og ressurser.

» resistent

lakselus finnes nå langs hele kysten

» 244 000

offisielt rømte laks og regnbue ørret i 2015 En liten bok om villaks

Lakselus – en dødelig parasitt Lakselus er en parasitt som lever på laks, sjøørret og sjørøye i saltvann. Den spiser av fiskens slim og hudlag. Dødelighet grunnet lakselus er én av mange årsaker til at bare 5-15 % av utvandrende smolt kommer tilbake som gytefisk i naturlige/ upåvirkede økosystemer. For en liten smolt på vei ut i havet, kan 5 lakselus være nok til at den svekkes så mye at den dør. Med oppdrettsindustrien har det blitt svært mange flere I all kamp mot lakselusverter, og parasitter og dermed lakselus i og kystfarsykdommer vil fjorder vann. I oppdrettsinforebygging tensive områder vil utvandrende smolt være å av laks, sjøørret foretrekke og sjørøye oppfremfor leve et sterkere smittepress enn i behandling områder med færre oppdrettsanlegg. I flere land er det gjennomført vitenskapelige eksperimenter som sannsynliggjør at smoltdødelighet grunnet lakselus fra oppdrettsanlegg fører til 15–20 % reduksjon i antall voksen laks som returnerer til elvene for å gyte. Denne reduksjonen kommer i tillegg til naturlig svinn og annen menneskeskapt dødelighet. I sterke laksebestander vil dette gi et redusert høstbart overskudd. I svake laksebestander kan det være en direkte trussel mot bestandens eksistens. For sjøørret og sjørøye gjelder det samme. Sammenhengen mellom lakselus i oppdrettsanlegg og lakselus på villfisk er meget

En liten bok om villaks

komplisert. Vanntemperatur er en avgjørende faktor som styrer både smoltens utvandrings tidspunkt og lakselusas utvikling og spredningspotensial. Det er av avgjørende betyd ning for smittepresset hvordan fjord- og kyststrømmer sprer lakselusa i forhold til smoltens utvandringsveier og vandrings mønster forøvrig. Naturlig nok er mengde oppdrettslaks i et område en vesentlig faktor. Det er store problemer med medikamentell behandling. Gjentatt bruk gir lusa nedsatt følsomhet for midlene som brukes. Ingen av midlene som brukes er fullt ut virksomme lenger. Mange steder er lusa resistent mot flere av midlene. Det mest drastiske tiltaket for oppdretts industrien, er utslakting av fisk og redusert utsett av ny fisk på spesielt lusebelastede lokaliteter. Mattilsynet håndhever lovens lakse lusforskrift, og har siden høsten 2014 fulgt en langt strengere linje enn tidligere. Veterinærmiljøene mener at man er på overtid med tanke på utvikling av alternative behandlingsmåter. I all kamp mot parasitter og sykdommer vil dessuten forebygging være å foretrekke fremfor behandling. Forebyggende tiltak inkluderer vaksineutvikling, avl med mål om større natur lig motstandsdyktighet mot lus og, kanskje enklest av alt, fysiske sperrer som hindrer lusas tilgang til oppdrettslaksen. Her jobbes det med ulike løsninger, og både såkalte snorkelmerder, luseskjørt, semilukkede og lukkede anlegg virker. Typisk reduseres lusepåslagene og luseproblemene i takt med grad av lukking. Vi mener et krav om fullstendig lukkede anlegg er eneste farbare vei.

Foto: NJFF-Hordaland/Gisle Sverdrup

>5 lakselus kan være dødelig for små laks og sjøørret

En liten bok om villaks

Rømming skaper genetisk endring Hovedtyngden av norsk oppdrettslaks har sin opprinnelse fra et fåtall ville laksebestander. Gjennom avl i oppdrett blir den mer og mer genetisk forskjellig fra de ville laksebestandene. Oppdrettslaksen er avlet på egenskaper som hurtig vekst, alder ved kjønnsmodning, sykdomsresistens, kjøttfarge og fettinnhold. En av virkningene fra avl er at oppdrettslaks har fått mye mindre genetisk variasjon enn vill laks. Størst mulig genetisk variasjon er viktig når laksebestandene i naturen skal tilpasse seg endringer i miljøet, som for eksempel klimaendringer. Stor genetisk variasjon er villaksens livsforsikring. En annen effekt er at fisk med oppdrettsgener vokser fortere som liten, og dermed lettere utkonkurre31 vassdrag rer sine ville slektinger i elva. Når er vurdert den blir eldre er som truet på derimot overlevelgrunn av for sesevnen mindre, noe som gjør den høyt innslag utsatt. Dette kan av rømt lett oppdrettslaks skape en ond sirkel hvor den ekte villaksen utkonkurreres som yngel, mens den mer hurtigvoksende laksen med oppdrettsgener dør i et senere stadium. Ingen av disse får dermed gytt. I Norge er det registrert 465 vassdrag som har eller har hatt egen bestand av laks. Rømt oppdrettslaks er bestemmende for kategori plasseringen til 71 prosent av laksevass dragene. Det vil si at rømt fisk er avgjørende

En liten bok om villaks

i tilstandsvurderingen i 330 vassdrag. Tilstandsvurderingen utføres årlig av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL). Det er definert fem tilstandskategorier for lakseelvene. Bare de to høyeste av disse (Svært god og God) er innenfor villaksnormen som Stortingsmelding 16 støtter seg på. I rapporten for 2015 ble 104 laksebestander vurdert ut fra innslag av rømt oppdrettslaks. Bare 22% av disse kom innenfor villaksnormen. Det er Fiskeridirektoratet som har ansvaret for overvåking av rømminger i Norge. Det er nedsatt et utvalg som skal bestemme hvilke elver det gjennomføres oppfiskingstiltak i (OURO). Dette utvalget ble nedsatt i februar 2015 og består av representanter fra oppdrettsindustrien, Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet. ORUO har så langt ikke vært synlige i arbeidet. Ett av problemene med rømminger er at det ikke er lett å spore hvor laksen har rømt fra. Det er ingen merkeplikt på oppdrettsfisk i Norge, selv om teknologien som gjør dette mulig har eksistert i over 30 år og brukes på millioner av laks i f.eks USA og Canada. Denne teknologien (CWT – Coded Wire Tag), sammen med å klippe av fettfinnen på oppdrettslaksen, viser umiddelbart om det er en oppdrettslaks eller villaks, og hvor den har rømt fra. Kostnaden er omlag 50 øre per fisk. Vi ønsker at det skal bli obligatorisk å merke fisken i Norge, slik at det umiddelbart kan spores hvor gjenfanget fisk har rømt fra. Prinsippet om at forurenser betaler må håndheves.

Foto: Norske Lakselver

Oppdrettslaks som er fanget i fiskefellen i Etneelva i Hordaland. Hordaland er et av de mest oppdrettsintensive fylkene og tilstanden til villaksbestanden i fylket er generelt dĂĽrlig.

En liten bok om villaks

Andre sykdommer – AGD som eksempel Lakseverden er full av sykdommer. Oppdrettsindustrien sliter tidvis med store tap på grunn av ILA, PD og AGD. Med dagens teknologi med åpne merder, kan parasitter og sykdomsframkallende organismer spre seg fritt gjennom vannet. Utslakting eller isolering er ofte løsningen. I tillegg til store økonomiske konsekvenser for den enkelte oppdretter, er det dessverre også stor sjanse Syk villfisk for at sykdommer kan spres seg fra blir aldri oppdrettslaks til vil funnet, og laksefisk. I løpet av de siste vil inngå i to årene har en «ny» den store sykdom gjort seg sekkeposten sterkt gjeldende i norsk oppdrettssvekket næring, nemlig havoveramøbegjellesykdom levelse (Engelsk: Amoebic gill disease – AGD). Denne gjellesykdommen er forårsaket av en amøbe, Paramoeba perurans, og kan medføre høy dødelighet hvis den ikke behandles. Gjellesykdom forårsaket av denne amøben har vært et stort problem i lakseoppdrett i Tasmania, der sykdommen har forekommet i minst 25 år. I 2006 dukket det opp en del tilfeller i lakseoppdrett i Irland og Skottland, og det ble også registrert noen få tilfeller i norske oppdrettsanlegg. Siden 2011 har AGD forårsaket store problemer i irske og skotske oppdrettsanlegg før den høsten 2013 kom for fullt også i norske anlegg, spesielt i

En liten bok om villaks

Rogaland og Hordaland. Antallet nye tilfeller avtok utover høsten og sykdommen var tilnærmet fraværende utover vinteren og våren 2014. I august 2014 kom sykdommen tilbake med full tyngde og spredte seg da også til et langt større geografisk område ( nordover til Nord-Trøndelag) og varte dessuten lengre utover vinteren. AGD er også registrert på andre arter, inklusive ulike arter rensefisk som brukes for å holde lusebestanden i sjakk i oppdrettsanlegg. Amøben må derfor betegnes som en generalist som kan benytte mange ulike fiskearter som vert. Forskere ved NMBU regner derfor med at sykdommen er kommet for å bli og mye tyder på at den vil spre seg til nye områder og kanskje bli et problem hele året. Med sitt kyst-og fjordnære levesett hatt mange sjøørretbestander langs kysten blitt kraftig påvirket av lakselus fra oppdrettsanlegg i området. Høye lusetall på ørreten medfører økt stress, dødelighet og prematur tilbakevandring til ferskvann. Mye ligger dessverre til rette for at også AGD vil kunne påvirke sjøørreten på tilsvarende måte som lakselus. Hovedproblemet med diverse sykdommers evne til å påvirke villfisk, er at dette er utrolig vanskelig å dokumentere. Syk fisk svømmer av gårde og dør. Den blir aldri funnet, og vil inngå i den store sekkeposten svekket havoverlevelse. Lukkede oppdrettsmerder hadde løst mye av problemet, både for oppdrettsindustrien (som slipper å smitte hverandre) og for villfisken.

Foto: Jannicke Wiik-Nilsen

Bildet viser oppdrettslaks med ADG. Sykdommen fĂ¸rer til hĂ¸y dĂ¸delighet om den ikke behandles, men villfisk som smittes har ingen mulighet for behandling.

En liten bok om villaks

Nytt forvaltningsregime for – Hva betyr det for vill lakse Hva

Hvordan

Det nylig vedtatte forvaltningsregimet for havbruksindustrien skal etableres f.o.m. 2017. Produksjonen av laks skal til enhver tid være innenfor miljøets tålegrenser. I første omgang er det effekten av lakselus på vill laksefisk som skal være avgjørende miljøindikator for produksjonsjustering. Andre indikatorer, eksempelvis forurensingsindikatorer, kan komme etter hvert.

Kysten skal deles inn i produksjonsområder. I hvert enkelt område skal lakselusas effekt på ville bestander av laksefisk evalueres annethvert år. Områdene får da rødt, gult eller grønt lys. Gult lys betyr ingen endring av produksjonsvolumet, mens rødt eller grønt betyr at produksjonen skal hhv. reduseres eller økes med 6 %.

Som grenseverdier for lakselusas påvirkning er følgende angitt i Stortingsmeldingen: Lav risiko/påvirkning Det er sannsynlig at < 10 prosent av populasjonen dør pga. luseinfeksjon. Moderat risiko/påvirkning Det er sannsynlig at 10–30 prosent av populasjonen dør pga. luseinfeksjon. Høy risiko/påvirkning Det er sannsynlig at > 30 prosent av populasjonen dør pga. luseinfeksjon.

En liten bok om villaks

oppdrettsindustrien fisk?

Vilkår for oppdrettsvekst • Næringskomitéens flertall la til grunn i innstillingen til havbruksmeldingen at bærekraftsmålene fra 2009 skal ligge til grunn for fremtidig havbruksvekst. I denne forbindelse er det bærekraftsmålet knyttet til lakselus som er aktuelt:

«Sykdom i oppdrett, inkl. parasitter skal ikke ha bestandsregulerende effekt på villfisk» • Stortinget og Regjeringen er enige om at Kvalitetsnormen for villaks skal legges til grunn for evalueringen av lakselusas påvirkning på villaksen. Kvalitetsnormen bygger på natur

mangfoldlovens § 10. Her heter det: En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. En vurdering av en bestand opp mot kvalitetsnormen er derfor årsaksnøy tral, og ikke bestemt av lakselusas påvirkning alene. • Risikovurderingen og fargekodene for lusepåvirkning ble etablert av Hav forskningsinstituttet, men ikke som mål på hva som er akseptabelt eller ikke. Grenseverdiene er altså ikke økologisk gitt, men politisk valgt.

En liten bok om villaks

 Driva  Toåa  Søya  Surna  Orkla  Børsa  Gaula  Nidelva  Homla at Stjørdalselva  Levangerelva  Verdalselva  Steindalselva  Stordalselva  Nordelva  Skauga  Vågsbøelva













  

Produksjonsområde Trøndelag (ett av 11 foreslåtte områder) Hvordan avgjøre vekst? Det er ennå ikke bestemt hvilke elver/laksebestander i dette produksjonsområdet som skal inngå i vurderingsgrunnlaget når oppdrettsproduksjonen skal justeres. Skal man ta hensyn til de svakeste laksebestandene, bare de VRL-overvåkede elvene eller alle elvene i produksjonsområdet? Hvordan skal disse i så fall vektes? Paradokser Forholdet mellom bærekraftsmålet, angitte

En liten bok om villaks

grenseverdier for lakselusas effekt på vill laksefisk samt kvalitetsnormens minstekrav åpner for minst tre utfordrende paradokser. 1. Det presiseres at oppdrettsveksten skal styres av miljøet. Hvordan kan man da vente med å sette på det røde lyset til det er sannsynlig at 30 % av villakspopulasjonen dør som følge av lakselus? 2. Gult lyst for oppdrettsindustrien vil bety at lakseluseffekten er akseptabel, mens gul bestandstilstand ihht. til kvalitetsnormen, er under minstekravet. Denne uoverens-

Kvalitetsnormen for villaks



 

 



at 

Vitenskapelig råd for Lakseforvaltning (VRL), oppnevnt av Miljødirektoratet, overvåker laksebestanden i 23 vassdrag i produksjonsområde Trøndelag. 12 av disse ble for første gang evaluert etter begge delnormer gitt i Kvalitetsnormen for villaks (rapport 4 2016). Det er fem kvalitetsklasser:

Svært god God Moderat Dårlig

Kartet viser alle lakseførende vassdrag, nasjonale laksefjorder (grønn-skraverte fjorder), samt godkjente marine lokaliteter for oppdrett av laksefisk (røde prikker). Elvene er gitt farge basert på VRLs vurdering etter Kvalitetsnormen for villaks. Blå elver er ikke vurdert av VRL. Elvene merket med ∆ kun vurdert etter delnorm høstbart overskudd.

stemmelsen vedr. gul fargekode, vil skape problemer. 3. Hvordan kan man tildele lakselusa en egen villakskvote (inntil 30 % av bestanden), når kvalitetsnormen er årsaksnøytral og bærekraftsmålet tilsier null negativ effekt av lakselus? Veien videre Det er en lang rekke forhold som må avklares for å sikre at virkelig er miljøet som bestemmer om, og evt. hvor mye, oppdretts

Svært dårlig

God tilstand er kvalitetsnormens minstekrav. Da kan ikke det høstbare overskuddet være mindre enn 80 % av normalt høstbart overskudd. I gule, oransje og røde elver er laksebestandene av uakseptabel lav kvalitet.

industrien kan vokse, slik Stortinget og regjeringen har sagt at det skal være. Miljømessig bærekraft må baseres på økologisk gitte, og ikke politisk valgte tålegrenser. Her har vi ikke gått i dybden på verken lakselusproblemet eller rømmingsproblemet. Ønskes mer informasjon kan vi være behjelpelige med referanser til vitenskapelig dokumentasjon vedrørende disse problemene. Det samme gjelder informasjon om nyutviklede teknologiske løsninger for oppdrett som er mer miljøvennlige. En liten bok om villaks

Lukking av merder gjør avfall til en ressurs Verden skal bli grønnere – og avgifter må innrettes slik at utslipp og sløsing ikke skal lønne seg. Dette er det bred politisk enighet om i Norge. Vi skal gjenvinne i stedet for å kaste. Verden skal kvitte seg med fossil energi i et tempo som man ikke kunne forestille seg for kort tid siden. Vi mener slam fra oppdretts næringen bør inkluderes i disse planene. Dette slammet utgjør en enorm ressurs som i dag bare slippes ut, med forurensning og tap av energi som resultat. Ifølge Bioforsk (rapport Vol 9 (27) 2014) har slam fra ett tonn laks et biogasspotensial opp mot 1,9 MWh. Ganger vi opp dette tallet med Norges samlede lakseproduksjon, kan det allerede i dag produseres opp mot 2,4 Twh årlig. Hvis norsk oppdrett skal femdobles, slik det antydes i Stortingsmelding 16, vil dette i framtiden kunne utgjøre en tapt energi ressurs tilsvarende forbruket til 480 000 husholdninger (med et gjennomsnittlig årlig forbruk på 20 320 kWh). Dette er det samme som 15 Altakraftverk! I tillegg vil en slik vekst kunne medføre økt lokal forurensingsfare. Med lukkede merder og slamuttak kan det interne energibehovet til oppdrettsindustrien dekkes med god margin. I tillegg hadde det vært flott om sydgående vogntog kunne drives på biogass basert på laksen de frakter, eller at oppdrettsselskapene kan sende grønn energi inn i strømnettet. Teknologien for lukkede merder som fanger opp avfallet har tatt stormskritt framover den siste tiden, men trenger en ekstra dytt gjennom politiske styringssignaler.

En liten bok om villaks

Det er flere andre gevinster ved å lukke merdene. Ved å skille oppdrettslaksen fra det ytre miljø vil man minimere industriens medisin- og kjemikaliebruk fordi smittepresset mellom anleggene reduseres. Dagens situasjon, med PD-smitte som sprer seg nordover, kunne trolig vært unngått med slike løsninger. I tillegg vil villaks og sjøørret unnslippe parasitter som lakselus og andre patogener fra oppdrettslaksen, noe som i dag er en av de største truslene mot de ville laksefiskene i Norge. Restene fra slik energiproduksjon kan brukes til gjødsel – med fosforressursen intakt. Det er viktig å være klar over at oppdrett nå står for 75 % av Norges utslipp av fosfor. Fosfor er i ferd med å bli en mangelvare! Verdens kjente fosforressurser antas oppbrukt i løpet av 30 – 50 år. Da kan vi ikke tillate oss å kaste det på havet. Overgjødsling av havområder er også et problem en del steder, og skyldes i stor grad fosfor. Her er det med andre ord en vinn-vinn situasjon. Bonus ved å gi klare styringssignaler om lukkede oppdrettsanlegg, er renere fjorder, lavere samfunnskostnader og mindre konflikt med villfisknæringen og miljøbevisste for brukere. Vinnerne er oppdrettsindustrien selv og i tillegg neste generasjons nordmenn, som kan nyte godt av en matproduksjon som er bærekraftig i alle ledd.

Tar vi vare pĂĽ Âťslammet fra oppdrett, vil det i framtiden kunne utgjĂ¸re en energiressurs tilsvarende forbruket til 480 000 husholdninger

En liten bok om villaks

Nasjonale laksefjorder og lakseelver I mai 2003 bestemte Stortinget å opprette et særskilt vern for 37 viktige norske lakseelver, med tilhørende beskyttelse av de 21 fjordene de renner ut i. I 2007 ble 15 nye vassdrag og 8 nye fjorder inkludert i ordningen. Opprettelsen av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder har som mål at laksebestandene i disse elvene og fjordene skal ha særlig beskyttelse mot negative effekter fra andre samfunnsinteresser. Det er et helhetlig forvaltningsgrep som gir de viktigste laksestammene en særskilt beskyttelse på gyte- og oppvekstområdene i vassdragene og i vandringsområdene i fjorden. De bestandene som inngår i ordningen skal prioriteres i det generelle arbeidet med å styrke villaksen. Dette vil i første rekke omfatte tiltak mot Gyrodactylus salaris, restaurering av leveområder, revisjon av konsesjonsvilkår og kompensasjonstiltak i regulerte vassdrag, vassdragskalking og bestandsovervåking. I tillegg vil generelle tiltak for villaksen være av betydning, blant annet tiltak mot rømming av oppdrettslaks, bekjempelse av lakselus og reguleringer i laksefisket. I Stortingsproposisjon 32 fra 2006–2007 heter det at det i nasjonale laksevassdragene ikke vil være tillatt med nye tiltak og aktiviteter som kan skade villaksen. I laksefjordene skal det ikke etableres ytterligere matfiskoppdrett for laksefisk, og eksisterende virksomhet vil bli underlagt strengere krav til rømmingssikring og strengere krav til kontroll av lakselus og annen sykdom. De bestandene som inngår skal også prioriteres i det øvrige arbeidet med å styrke laksebestandene.

En liten bok om villaks

De nasjonale laksefjordene varierer mye i størrelse, beliggenhet og breddegrad. I tillegg varierer det om de ligger i indre fjord eller ytre kyststrøk, samtidig som også mengde oppdrettsaktivitet både utenfor og innenfor de ulike verneområdene varierer sterkt. Fjordene skal evalueres i 2017. Ordningen ble også evaluert av Havforskningsinstituttet og NINA i 2013. Den gangen ble det vist at i de største nasjonale laksefjordene var det mindre lus på sjøørreten enn i de mindre laksefjordene. Årsaken var blant annet avstanden til nærmeste oppdrettsanlegg. Forskerne fant en sammenheng mellom lus på vill sjøørret og daglig produksjon av lakseluslarver i oppdrettsanlegg som er opp til 30 km fra fangstlokaliteten. Forskerne fant at effekten av de små nasjonale laksefjordene så ut til å være sterkt avhengig av produksjonsmønsteret i oppdrettsnæringen i nærområdet. Infeksjonspresset i de små verneområdene så ut til å sammenfalle med produksjonsintensiteten i området. Dette betyr at lavt infeksjonsnivå hos lokal sjøørret og sannsynligvis også hos laksesmolt, ikke kan bli tatt for gitt i de små fjordene. Dette er vist både for Etnefjorden i Hardangerfjord systemet og Ørstafjorden i Storfjordsystemet.

Den nasjonale lakseelva Altaelva har vært herjet av rømt oppdrettslaks, noe som har skapt stor bekymring for den unike og storvokste laksestammen i elva.

Foto: Torfinn Evensen

De bestandene som inngĂĽr i ordningen skal prioriteres i det generelle arbeidet med ĂĽ styrke villaksen

En liten bok om villaks

Vannkraft og laks Fram mot 2020 skal vannkraftskonsesjonene i over tretti lakseelver revideres. Vilkårs revisjonene må sikre miljøforbedringer i disse vassdragene. I dag er det slik at mange laks dør i turbiner eller blir liggende på tørt land når kraftregulantene brått stenger kranene. Når de gamle kraftkonsesjonene skal revideres, er det mye som taler for at kraftverkene må få strengere miljøkrav. I tillegg vil nedbørsmengden i Norge øke på grunn av klimaendringene. Dette økte tilsiget av vann også må komme laksen til gode, og ikke bare kraftprodusentene. Minstevannføring I flere elver gyter laksen på en høstvannstand som er høyere enn minstevannsføringen vinterstid, og følgelig vil mye av rognen tørrlegges og fryse i løpet av vinteren. Økt minste vannføring tilpasset hver elv må innføres. Det vil også være behov for lokkeflommer på elvestrekninger med minstevannføring. Dette må til for å gjøre det lettere for laksen å svømme oppover i vassdraget, og hindre at den blir stående utenfor turbinutløpene. Frie vandringsveier For å sikre at laksen skal komme levende ut i havet, trenger den en trygg utvandringsvei forbi turbiner og demninger. Et skråstilt gitter foran vanninntaket til turbinen, hindrer fisken i å bli kvernet til døde. Det må også etableres et lite sideløp (nødutgang) med en vann føring ca. 5 % av turbinvannet. I tillegg må laksetrappene virke, slik at laksen kommer

En liten bok om villaks

opp i de øvre delene av vassdragene som har gode gyte- og oppvekstområder. Effektkjøringer Dagens kraftproduksjon er tilpasset etterspørselen i markedet og vannstanden nedstrøms kraftverkene svinger svært mye i løpet av døgnet. Hurtig senking i vannstanden fører til at mye yngel strander og dør. Norges vassdrags og energidirektorat forventer mer effektkjøring i norske kraftverk framover. Slik brå senking av vannstanden skjer ofte i regulerte elver i dag. Resultatet er at store mengder lakseunger dør. Vi opplever til stadighet at effektkjøringer og svikt i driftsrutinene resulterer i drap på lakseunger. Naturmangfoldloven må tas i bruk for å regulere fremtidige effektkjøringer, slik at lakseungene har sjansen til å overleve. Omløpsventiler Omløpsventiler skal hindre tørrlegging ved teknisk svikt. Omløpsventiler er ikke standard på gamle kraftverk, og det er svært viktig at slike løsninger også blir pålagt disse. Ventilene må være dimensjonert slik at minstevannføring kan opprettholdes ved teknisk stans. Tapping av overflatevann Vann tappes vanlig vis fra bunnen av bassengene, noe som gir for varmt vintervann og for kaldt sommervann. Dette medfører lite mat om sommeren og lite is som gir beskyttelse om vinteren. Tekniske løsninger som muliggjør tapping av overflatevann må på plass.

Foto: Statkraft

Utbyggingen av Altaelva var en av de store kontroversene i norsk miljĂ¸kamp.

En liten bok om villaks

Gruvedrift og dumping i nasjonale laksefjorder Miljødirektoratet har nylig gitt Nussir ASA tillatelse til å dumpe 1–2 millioner tonn gruve avfall i Repparfjorden hvert år. Ressurstilgangen her er ikke større enn til 15–20 års drift. Tidligere har regjeringen gitt tillatelse til at Nordic Mining ASA kan få dumpe 250 millioner tonn med gruvslam i den nasjonale laksefjorden Førdefjorden, med de kjente lakseelvene Nausta og Jølstra. Disse to vedtakene uthuler beskyttelsesvernet som skal ligge i Stortingets vedtak om nasjonale laksefjorder og lakseelver. Begrunnelsene er i De første begge tilfeller den samlede samfunnstimene og nytten, som man døgnene mener overstyrer i sjøvann miljøeffektene av vedtakene. Dette er svært bryter med intensjoavgjørende nen i lovverket, som for laksen. nettopp krever en særskilt beskyttelse mot negative effekter fra andre samfunns interesser. I retningslinjene for nasjonale laksefjorder heter det at «Virksomhet som innebærer risiko for alvorlig forurensing som kan skade villaksen tillates ikke». Problemet med dumping er at fjordbunn dekket av gruveavfall blir som en ørken. Bunndyr blir borte så lenge gruveutslippene foregår, dypvannsfisk og krepsdyr mister sine leveområder og andre organismer høyere i vannmassene blir påvirket.

En liten bok om villaks

Produksjonskretsløp og næringskjeder blir brutt og fornyelse av næringsstoffer opphører. Laksen benytter seg av de øvre vannlagene i sin vandring gjennom fjorden, men bunnforholdene vil likevel ha betydelig innvirkning på laksens overlevelse. Fjorden er nemlig et livsviktig beiteområde for villaksen, og villaksungene begynner næringssøket med det samme de forlater elvemunningen. De første timene og døgnene i sjøvann er svært avgjørende. Dette bekreftes av en studie som ble publisert i Journal of Fish Biology i 2009. Her ble det dokumentert en direkte sammenheng mellom innholdet av fiskelarver i buken til villakssmolt som ble fanget i Trondheimsfjorden, og hvor stor tilbakevandringen ble av ensjøvinterlaks påfølgende sesong. Intakte økosystem med biologisk produksjon i fjordene er altså avgjørende for overlevelsen til villaksen i sjøfasen. Både Havforskningsinstituttet og Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har påpekt et manglende kunnskapsgrunnlag om hvordan gruveavfall i sjø påvirker vill laksefisk. Flere organisasjoner har klaget avgjørelsene inn for ESA (Eftas overvåkingsorgan) for brudd på Vanndirektivet.

Foto: Natur og ungdom

Vedtaket om å gi Nussir ASA tillatelse til å dumpe 1–2 millioner tonn gruveavfall i Repparfjorden hvert år, har fått miljøorganisasjonene, oppdrettsindustrien, kystfiskerne og elveeierlagene til å protestere.

En liten bok om villaks

Villaksen som turistnæring Villaksen har gitt Norge store kultur- og naturverdier. Vi har omlag 400 elver med atlantisk villaks, spredd fra sør til nord. Villaksen har vært en styrende ressurs for bosetting i mange dalfører og tettsteder, og også helt sentral i den økonomiske utviklingen av mange lokalsamfunn. Sammen med fjellene, var det laksen som på midten av 1800-tallet, la grunnlaget for dagens naturbaserte reiseliv i Norge. Etter andre verdenskrig ble sportsfiskeutstyr tilgjengelig for en større gruppe, og laksefisket utviklet seg til hobby for allmennheten. Dette er særegent for Norge. Norges storvokste villaks gir oss et fortrinn i å utvikle laksefisketurisme. Hvis laksefiskerne forsvinner, mister vi også samfunnsengasjementet rundt villaksen og mange steder også den økonomiske drivkraften for bærekraftige lokalsamfunn. Når vi gir framtidige generasjoner muligheten til å oppleve denne fantastiske naturopplevelsen, sikrer vi både miljø- og samfunnsengasjementet knyttet til våre villaksressurser og levende lokalsamfunn. Det krever at villaksstammene er så sterke at vi kan høste forsvarlig av dem. I dag er omsetningen i villaksnæringen rundt én milliard kroner. Den har et potensial på nærmere tre milliarder om ressursen bevares og turismen tilrettelegges. Hjemmlandsmarkedet er på ca. 100 000 laksefiskere. I tillegg kommer tilreisende turister fra primært Danmark, Sverige, Finland, England og Tyskland. Nye digitale medier gjør det lettere å samle, markedsføre og selge laksefiske turismeprodukter på nett og mobil.

En liten bok om villaks

Dette bør myndighetene gjøre for å sikre grunnlaget for en nasjonal satsing på villaksturisme: n Legge til rette for strukturrasjonalisering, ved at bruk som investerer og satser på laksefisketurisme lettere kan kjøpe tilleggs land med fiskerett. n Gi incentiver, f.eks. gjennom tilskudds ordninger, som stimulerer til økt frivillig samarbeid mellom grunneiere om laksevald n Åpne for at kompetente lokale laksefiske tilbydere kan koordinere og/eller overta fiskerettigheter som ellers ikke utgjør et attraktivt laksefisketurismetilbud. Dette kan være et eksempel på strukturrasjonalisering som vil gi bedre arrondering (utforming) av laksefiske i elvene, og dermed bedre kvaliteten på laksefisket. Dette er en viktig forutsetning for en produktutvikling i tråd med kvalitets kravene til de moderne laksefiskerne. n Bidra økonomisk til økt synlighet av laksefisketurismetilbudet og tilgang til markedet gjennom etableringen av en nasjonal Villaksportal på nett. n Stimulere til koordinering for å løse fellesoppgaver innen utvikling av laksefisketurisme for de mange laksebøndene og gründerne med fiskerett som ressurs. Dette er en naturlig oppfølging av lovkravet fra Stortinget om pliktig organisering i lakseelvene.

Foto: Hans Kristian Krogh-Hansen

Norges Âťstorvokste villaks gir

oss et fortrinn i ĂĽ utvikle laksefisketurisme En liten bok om villaks

Framtiden er lukket Norge har en langstrakt kyst, men den er værhard. Å flytte dagens oppdrettsteknologi ut i havområder som er utsatt for kraftige stormer, er neppe veien å gå for å få bukt med problemene. Slike løsninger er bare gammel teknologi i større format. Den er kun innrettet mot å løse problemene med lakselus. Rømminger, sykdommer og energispill vil ikke få noen positiv effekt av dette. Med så store produksjonsvolum samlet på ett sted, vil også en ulykke kunne få katastrofale konsekvenser. En million laks på rømmen vil kunne gjøre ubotelig skade. Og er det noe 40 år med oljenæring i havet har lært oss, er det at det finnes ingen garanti mot uhell. Teknologi for å lukke merder, slik at man kan ta vare på avfall, beskytte fisken mot luse larver og annen sykdom, samt ta vare på avfallstoffer og fôrspill, er veien å gå for å skape en framtid der oppdrettslaks og villaks kan leve side om side. Slike løsninger behøver heller ikke ligge på utsatte og strømrike lokaliteter, men kan flyttes inn på tryggere plasser, ettersom det ikke er fare for at avfallsstoffene skal forurense lokalmiljøet. Her er en liten oversikt over aktører i markedet:* n Akvadesign har prøvd ut lukkede merder i snart fem år. I dag har de 14 merder i drift, seks av dem er på 3000 m3, resten er litt mindre. De har verken hatt lus, sykdom eller AGD. Dette er publisert i en treårig studie i samarbeid med Veterinærinstituttet.

En liten bok om villaks

n Sulefisk i Sogn og Fjordane har utplassert Ecomerden i 2015. Den lukkede merden er på 6000 m3 og har fire inntaksrør på 25-27 meter som henter vann under lusebeltet. n Nekton Havbruk i Møre og Romsdal tester flere typer lukket oppdrettsteknologi. Akvatech har levert en løsning med semi-fleksibel vegg som har vært operativ ett år. Ett anlegg utarbeidet i samarbeid med Botngaard med fleksibel vegg har allerede hatt fisk i seg to somre. n Haugesundselskapet AquafarmEquipment er kommet langt med lukket oppdrettsteknologi. Deres andre lukkede merd ble sjøsatt i november 2015. n FLO Marine i Florø sitt lukkede oppdrettsanlegg skal bli en stiv flåte med innebygde tanker. Den er under utvikling. n Preline Fishfarming Systems lukkede merd består av rør som skal simulere at fisken svømmer i en elv. Løsningen er operativ hos Lerøy Vest i Samnanger siden sommeren 2015. n Engesund Fiskeoppdrett ble tildelt såkalt mørkegrønn konsesjon for sin lukkede betongmerd i 2014. Oppdrettsselskapet vil bygge et lukket, flytende betonganlegg for den minste fisken. n Hauge Aqua jobber med prosjektering av en pilot på 5000 m3. Standardstørrelsen når merdene skal selges kommersielt vil bli på 22000 m3, stort nok til å erstatte en stor åpen merd. * Dette er ingen fullstendig liste.

Foto: Aquafarm Equipment

Teknologi for å lukke merder er veien å gå for å skape en framtid der oppdrettslaks og villaks kan leve side om side

Haugesundselskapet Aquafarm Equipment er kommet langt med lukket oppdrettsteknologi. Deres andre lukkede merd ble sjøsatt i november 2015.

En liten bok om villaks

Fakta om laks eksempel Hudson River i New York og i ytre deler av Ungava Bay i Canada i Nord-Amerika. Fra elv til sjø, og fra sjø til elv Laks gyter fra oktober til desember, og eggene ligger nedgravd i elvegrusen til de klekkes i april/mai. I løpet av to til fem år utvikles 0,5 til 2 prosent av dem til smolt, og de er dermed klare til å vandre ut i havet. Fisken er da omtrent 12 til 18 cm lang. Vel framme i havet, kan den naturlige dødeligheten være stor, og den varierer mye fra år til år. Etter to til fire år blir den kjønnsmoden og starter gytevandringen tilbake til elva den kom fra.

Foto: Hans Kristian Krogh-Hansen

Den atlantiske laksen består av et stort antall bestander som er knyttet til vassdrag med utløp til det nordlige Atlanterhavet. Norge er i dag ett av laksens kjerneområder og har betydelig andel av totalbestanden, ca. en tredjedel. Laksen (Salmo salar) lever naturlig i den nordlige delen av Atlanterhavet. I Europa lever den fra kysten av det nordlige Portugal i sør, til Petchora i Russland i nord, og i Storbritannia, Irland og på Island. På Grønland finnes det en bestand i elven Kapsigdlit ved Godthåpfjorden. Mange bestander har blitt utryddet av mennesker. Før kunne du også finne den i for

En liten bok om villaks

Hovedinnsig til elvene fra mai til august Rundt St. Hans dominerer smålaksen, mens det på sensommeren kan komme en del stor fisk. Hovedinnsiget er fra mai til august. Tidspunktet for når de forskjellige bestandene er tilbake i sin elv, varierer mye og har trolig også noe med at bestandene med laks har ulik genetisk sammensetning. Flere laks vandrer opp i elvene under stor vannføring. Jo større vannføringen er, desto mer laks vil vandre opp i elva. Uten hindringer vil den først vandre mot gyteplassene, for deretter å lete etter en egnet plass for å gyte, før den i etterkant faller til ro i nærheten av disse. Hannene får gytedrakt Når gytingen nærmer seg, får hannene en såkalt gytedrakt hvor kroppssidene blir rødaktige og underkjeven vokser ut til en stor krok. Hunnene får ikke fullt så prangende farger og den får heller ingen krok. Fiskene som vender tilbake etter én vinter i havet, veier som regel mellom ett og tre kilo, og de er oftest hanner. Laksen som har vært to vintre i havet, veier mellom tre og ti kilo og er ofte hunner. Etter tre vintre borte fra elva, kan størrelsen være fra seks til tjue kilo, og blant disse er det flest hanner. Høy naturlig dødlighet Overlevelse fra rogn til smolt i naturen er lav. Gjennomsnittlig vil bare 2 % av naturlig gytt rogn overleve til smoltalder. Av smolten som vandrer ut i sjø, kan vi i «normalår» regne med at mellom 5-10 % kommer tilbake som gyteklar laks.

Dersom vi benytter gjennomsnittsverdiene for overlevelse som er referert til i tabellen, kan vi anta en total dødelighet det første året (fra rognlegging til over første vinteren) på 90 %, med variasjon mellom 80 og 95 %. For eldre laksunger antar vi ut fra det som er referert ovenfor at det er normalt med en årlig dødelighet på 50 % (40–60 %). En mellomstor til stor laks gyter gjennomsnittlig 1450 rogn/kilo. Det vil si at en hunnlaks på 7 kilo vil legge omtrent 10.000 rognkorn i gytegropa. Av 10.000 rogn vil 9.000 individer leve til yngelen svømmer opp av gytegrusen, og etter den første sommeren vil kun 1.800 individer være igjen (5 %). For hvert år yngelen er i elva regner man at antallet laks halveres. Det vil si at av 1.800 yngel, vil 900 parr leve året etter. To år etter at 10.000 rogn ble lagt i gytegropa er det bare 450 parr igjen. Smoltalder varierer fra elv til elv, men om lakseyngelen smoltifiserer når den er 3 år, vil 225 individer være klar for å vandre ut i sjøen. Naturlig overlevelse av smolt som går ut i sjøen varierer med forholdene i havet. De senere år har overlevelsen fra vill smolt til gytefisk vært lav og ligget på under 5 prosent. Men selv om man regner med at mellom 5–10 av smolten overlever, vil det av 10.000 rognkorn bare komme tilbake 10–20 voksne fisk for å gyte. Kilde: Miljødirektoratet

En liten bok om villaks

Fakta om sjøørret

Utnytter små bekker Sjøørreten har i utgangspunktet de samme kravene til gyte- og oppveksthabitat som laksen, men evnen til å utnytte betydelig mindre vannforekomster til gyting er noe av det som gjør den unik. Det er lite feilvandring blant sjøørreten, selv i områder hvor det hovedsakelig er små bekkesystem som brukes. Sjøørreten kan imidlertid bruke andre vassdrag til overvintring som umoden fisk, men den returnerer for å gyte i hjemmevassdraget. Studier har vist at den genetiske forskjellen mellom bestandene øker med avstanden mellom vassdragene, noe som tyder på presis tilbakevandring.

En liten bok om villaks

Foto: Vilhelm Thilesen

Sjøørreten (Salmo trutta trutta) er i utgangspunktet en europeisk art. Bestandene består av en blanding av stasjonære og sjøvandrende individ, hvor den sjøvandrende andelen varierer fra vassdrag til vassdrag. Det er vanligvis en overvekt av hunner blant de sjøvandrende ørretene. Sjøørret lever naturlig i alt fra små bekker, til store elver langs hele kysten vår. Vi har totalt 1 161 vassdrag hvor det lever, eller har levd, en bestand som reproduserer seg selv. Av disse har 28 bestander gått tapt på grunn av menneskelig påvirkning. Ytterligere 18 er truet, mens 68 er sårbare og nær grensen for hva de tåler. 18 er sårbare, men opprettholdes ved hjelp av tiltak. I halvparten av vassdragene lever arten side om side med laks, og med sjørøye i Nordland, Troms og Finnmark.

Eggene klekkes om våren og fisken lever de første årene av sitt liv i elver og bekker. De kan også vokse opp i strandområder i innsjøer. Etter ett til sju år, men vanligvis mellom to til fire, har de vokst seg store og blitt til smolt. De vandrer ut i havet om våren.

Ikke alle vandrer ut til havet Ørretbestandene våre kan bestå av både anadrom sjøørret som vandrer ut til havet, og innlandsørret som ikke vandrer. Disse to kan gyte sammen, og avkommet vil få samme adferdsmønster som den ene av foreldrene. Det varierer også hvor mange fisk som vandrer i en bestand, og det er flere ørret som vandrer desto lenger nord du befinner deg i landet. Som hos laksen, kan du også finne noen sjøørret som blir kjønnsmodne før de vandrer. Dette er vanligere hos hannene, enn hos hunnene, og det kan gi en overvekt av hanner som blir igjen i elva, mens det er flere hunner som drar. Lever i fjordene Vel ute i sjøvannet sprer sjøørreten seg gradvis ut i fjordene. I motsetning til laksen blir den i fjordene, og svømmelengden er derfor avhengig av hvor lange fjordene er. De fleste svømmer 30 til 40 kilomenter fra elva de vokste opp i. Noen kan også vandre opp til 100 kilometer. Oppholdet i sjøvannet varierer mellom bestandene og kan vare fra mindre enn 45 dager og opp til 362 dager. Bare ca. 25 prosent overlever det første året. Arten lever fem til seks år på Skagerrak-kysten, og fra åtte til ni år lengst nord i landet. Sjøørreten kan bli kjønnsmoden allerede etter den første sommeren i sjøen. Dette skjer sjelden i Nord-Norge, men oftere etter hvert som du beveger deg sørover i landet.

Vandrer hvert år Sjøørreten vandrer hvert år mellom sjø og ferskvann gjennom hele livet. Det er også påvist at den kan overvintre i sjøen både i sør og nord. Dette er en tilpasning for å øke næringsopptak og vekst. Den vandrer som oftest tidligere ut og senere tilbake fra vassdragene sør i landet, enn i nord. I store elver starter oppvandringen fra fjordene i juli og august, og den kan strekke seg utover høsten. Her overvintrer sjøørreten som oftest i ferskvann. I mindre elver, og i bekker, vandrer arten oftest opp i vassdraget rett før den skal gyte. Den vender straks tilbake til sjøvannet etterpå. I elvene som mangler områder for overvintring, må arten ofte tilbringe vinteren i brakkvann ved elveutløpet, eller i fjorden. Den gyter i rennende vann om høsten og nesten halvparten gyter mer enn én gang i livet. Spiser mer fisk enn sjørøya Ute i sjøen spiser sjøørreten langt mer fisk, enn sjørøya, og det ser ut til at sjøørreten nordpå kun spiser fisk allerede ved en lengde på 25 cm. Sild er det viktigste fiskeslaget i føden, dersom den er tilgjengelig, og særlig for de større ørretene. Som for sjørøye, spiser de minste ørretene krepsdyr og insekter når de er i sjøen. Kilde: Miljødirektoratet.

En liten bok om villaks

Sjørøya (Salvelinus alpinus) er en viktig sportsfisk i Norge og har stor betydning for friluftsliv og rekreasjon. Det er registert totalt 107 vassdrag som har, eller har hatt, sjørøye. Av disse er tre bestander tapt, en truet, to sårbare, sju redusert og 86 lite påvirket, mens åtte har usikker status. Sjørøya lever sammen med laks og sjøørret i de fleste vassdragene. Sjørøya lever i Nordland, Troms og Finnmark, og på Svalbard. Grensa går ved Bindalen i sør, og den er antatt å være bestemt av temperaturer i havet. Arten veier vanligvis mindre enn to kilo, men kan komme opp i fire til fem kilo i enkelte elver. Vender tilbake til samme vassdrag Røyene som vandrer ut, og som senere gyter i samme vassdrag, kommer vanligvis tilbake til samme vassdrag hvert år, til forskjell fra sjøørreten som godt kan vandre til andre vassdrag noen år, for så komme tilbake å gyte i hjemmevassdraget. Imidlertid er det kjent at både sjørøye og sjøørret vandrer til, og gyter i, andre vassdrag enn hjemmevassdraget. Etter to til tre år med vandring mellom sjøvannet og vassdragene blir sjørøya kjønnsmoden. Da er hannene cirka 25 cm og hunnene fra 30, til 35 cm. Sjørøya gyter i ferskvann om høsten og eggene klekkes om våren. I motsetning til sjøørreten foregår gytingen stort sett der innsjøer er tilgjengelig fra vassdragene. Gytetidspunktet kan variere med opptil to måneder innenfor samme område.

En liten bok om villaks

Foto: Trygve Poppe

Fakta om sjørøye

Knyttet til kysten Oppholdet i sjøen varer vanligvis fra 30, til 50 dager. Arten er også i enda større grad enn sjøørreten knyttet til de nære kystom rådene våre, og den vandrer derfor sjelden mer enn 20 til 30 kilometer fra elva hvor den vokste opp. Under det første oppholdet i saltvann vokser den mye, vekten øker med 75 prosent i snitt og lengden med to til fire cm. Dette varierer imidlertid mye mellom vassdragene. Bare 15 til 30 prosent overlever den første sommeren i sjøen. Av individene som er større og eldre, overlever 75–85 prosent. Etter oppholdet i fjordene vandrer sjørøya tilbake til ferskvannet i vassdragene for å overvintre og gyte. Kilde: Miljødirektoratet

Hvem jobber med villaks i Norge? Âť En liten bok om villaks

Den atlantiske villaksen er et norsk nasjonalsymbol, og det er mange som lever både av den og for den. Villaksen har derfor mange stemmer, som i varierende grad tar plass i den offentlige debatten. Her har vi samlet informasjon om institusjoner og organisasjoner som har formelle roller i forvaltningen av vill anadrom laksefisk, eller representerer det man kan kalle villaksinteresser. Informasjonen er hentet fra organisasjonenes egne nettsider. Styreledere og daglige ledere gjelder per 1.2.2016. Offentlige nasjonale institusjoner Klima- og miljødepartementet KLD skal ivareta helheten i regjeringens klima- og miljøpolitikk. Hva: Har overordnet ansvar for forvaltning av vill laksefisk. Det omfatter regulering av fisket, kalking av forsurede laksevassdrag, bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris og bestandsvurdering etter den nye kvalitetsnormen for villaks Hvor: Oslo Nærings- og fiskeridepartementet Departementet (NFD) utformer nærings- og sjømatpolitikken. Hva: NFD har ansvar for forvaltningen av oppdrettsnæringen og fiskerinæringen. Har ansvaret for virkemidler og tiltak mot rømt oppdrettsfisk og lakselus. Hvor: Oslo Landbruks og Matdepartementet Landbruks- og matdepartementet (LMD) har hovedansvar for mat- og landbrukspolitikken. Hva: LMD har ansvaret for ål sikre ressursgrunnlaget for landbruksproduksjon, utvikle kunnskapsgrunnlaget og medvirke til verdiskaping og sysselsetting i hele landet med utgangspunkt i landbruket og landbruksbaserte produkter. Villaksen er en del av næringsgrunnlaget i landbruket. Hvor: Oslo Miljødirektoratet Statlig forvaltningsorgan underlagt Klima- og miljødepartementet. Miljødirektoratet er det sentrale, utøvende og rådgivende organet i forvaltningen av laks, sjøørret og sjørøye (anadrom laksefisk). Hva: Målet er å bevare og gjenopp-

En liten bok om villaks

bygge bestandene, slik at vi sikrer mangfoldet innen artene og kan utnytte overskuddet. Driver bl.a. Villaksportalen og Lakseregisteret. Hvor: Trondheim og Oslo. www.miljodirektoratet.no Fiskeridirektoratet Myndighetenes rådgivende og utøvende organ innen fiskeri- og havbruksforvaltning i Norge underlagt Nærings- og fiskeridepartementet. Hva: Fiskeridirektoratet gir råd og utarbeider forslag til hvordan akvakulturnæringen skal forvaltes. Hvor: Bergen, www.fiskeridir.no Mattilsynet Mattilsynet er statens tilsyn for fisk, planter, dyr og næringsmidler. Hva: Forvalter Fiskesykdomsloven og er ansvarlig for overvåking av lakselus og sykdommer hos både oppdrettfisk og villfisk. Forvalter også Dyrevelferdsloven, som bl.a. omhandler gjenutsetting av fanget fisk. Hvor: Kontorer i alle fylker, Hovedkontor Oslo Veterinærinstituttet Veterinærinstituttet er et nasjonalt forskningsinstitutt innen mattrygghet, dyrehelse og fiskehelse. Adm. Dir: Gudmund Holstad Hva: har overvåkning, beredskap, forskning, kunnskapsutvikling og forvaltningsstøtte til myndighetene som primæroppgave. Overvåker helsetilstand hos oppdrettsfisk og villfisk. Internasjonalt referanselaboratorium for Gyrodactylus salaris. Hvor: Hovedkontor i Oslo Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Et uavhengig vitenskaplig fagråd på 12 personer opprettet av Miljødirektoratet. Medlemmene er personlig oppnevnt og representerer ikke den institusjonen de er ansatt i. Hva: Rådet skal beskrive bestandsstatus for laks i forhold til gytebestandsmål og trusselnivå, utarbeide prognoser for innsig av laks, gi råd om beskatningsnivået og gi råd om andre spesifiserte tema. Hvor: Ingen bestemt lokasjon. Havforskningsinstituttet Havforskningsinstituttet er den største marine forskningsinstitusjonen i Norge,

med hovedansvar for å gi råd til det offentlige om akvakultur og om økosystemene våre havområder. Adm dir. Sissel Rogne. Hva: HI leder overvåkning av rømt oppdrettsfisk i norske elver samt overvåkningen av lakselus på vill laksefisk. Hvor: Nordnes, Bergen Offentlige regionale institusjoner Sametinget Sametinget er et folkevalgt organ for samene i Norge. 39 representanter velges fra 7 valgkretser hvert fjerde år. Hva: Sametinget jobber for å sikre retten til fiske for befolkningen i de sjøsamiske områdene. Sametinget har ingen forvaltningsmyndighet for bevaring og bruk av naturmangfoldet. Naturmangfoldloven skal også å sikre grunnlaget for samisk kultur, legge samisk tradisjonell kunnskap til grunn i forvaltningen og vektlegge hensynet til naturgrunnlaget for samisk kultur i alle tiltak etter loven. Hvor: Karasjok Tanavassdragets fiskeforvaltning Hva: Tanavassdragets fiskeforvaltning er et lokalt forvaltningsorgan som har ansvar for å forvalte fisken og fisket i vassdraget, herunder organisering av fisket og salg av fiskekort, overvåking av fiskebestandene, oppsyn med fisket, fangstrapportering og informasjon. Tanavassdragets fiskeforvaltning er en oppfølging av Finnmarksloven. Hvor: Tana, tanafisk.no Fylkesmennenes miljøvernavdeling Fylkesmannen har ansvar for forvaltningen av laks, sjøørret og sjørøye. Hva: Fylkesmannen samler inn fangststatistikk fra laks- og sjøørretfisket, registrerer deltakelse i sjølaksefisket og deler ut tilskudd fra det statlige fiskefondet. De fleste fylkesmenn har egne fiskeforvaltere, men ikke alle. Hvor: Alle fylker. Regionale lakseråd Hva: Uformelle sammenslutninger av forskjellige lakseinteresser (sjøfiskere, elveeiere og oppdrettsnæringen). Løselig organisert. F.eks Sogn Villaksråd, Trondheimsfjorden lakseråd.

Grunneiere med laksefiskerett Frittstående elveeierlag Rettighetshavere i anadrome elver med en årlig fangst over 100 kilo skal etter loven være organisert. Hvor: I alle elvene. Finnmarkseiendommen FeFo Grunneierorgan i Finnmark som forvalter 95% av Finnmark etter at det ble overført fra statlig til lokalt eierskap. Styreleder er Marit Kirsten Anti Gaup fra Arbeiderpartiet. Hva: FeFo forvalter alle laksevassdrag i Finnmark unntatt Tanavassdraget, Altaelva og Neidenelva. FeFos 40 elveforpaktere har ansvaret for fiskeregler og salg av fiskekort i ca 50 vassdrag. Hvor: Finnmark Noregs grunneigar og sjølaksefiskarlag Næringsorganisasjon for rettighetshavere til fiske etter laks og sjøørret med faststående redskap i sjø. Leder er Arne Jørrestol. Hva: Jobber for å verne om grunneierretten til laksefiske i sjøen etter sedvanerett, gammel rett og eksisterende lover, så langt dette er mulig. Hvor: Oslo Norske Lakseelver Organisasjon for rettighetshavere og forvaltere i lakseførende vassdrag. Har omlag 80 medlemselver (repr. ca 7000 enkeltrettighetshavere). I tillegg åpen for alle som vil støtte arbeidet. Styreleder er Ragnhild R. Brennslett. Hva: Driver informasjonsarbeid og myndighetskontakt. Jobber for en bærekraftig forvalting av villaksen, fremmer lakseturisme og utvikling av næring knyttet til villaksen. Hvor: Oslo. Frivillige organisasjoner Norges Jeger- og Fiskerforbund Norges Jeger- og Fiskerforbund er den eneste landsdekkende interesseorganisasjonen for jegere og fiskere i Norge. Har omlag 600 lokale medlemsforeninger. Styreleder er Tor Runar Rugtvedt. Hva: En partipolitisk nøytral organisasjon som har et sterkt jakt-, fiske-, og naturpolitisk engasjement. Hvor: Hovedkontor i Asker.

Hardangerfjordseminaret Hva: Årlig seminar som har vært organisert siden 2006. Hardangerfjordseminaret er etablert som ein møteplass for dialog og kunnskapsdeling kring forvaltinga av fisk og miljø i Hardanger. Hvor: Facebook og fysisk seminar. Elvene rundt Trondheimsfjorden En paraplyorganisasjon for elvene i Nord- og Sør-Trøndelag. Styreleder er Jon Kjelden. Hva: Skal sikre og bygge opp den Nord-Atlantiske laksestammen, for derigjennom både å sikre og øke verdiskapning i de trønderske laksedalførene. Betaler sjølaksefiskerne i Trondheimsfjorden for ikke å fiske (oppleie). Hvor: Meldal Redd Villaksen / Stiftelsen Nordatlantisk Villaksfond Norge En ideell organisasjon som samarbeider med North Atlantic Salmon Fund (NASF), som ledes av den islandske villaksforkjemperen Orri Vigfusson. Styreleder: Jens Olav Flekke. Hvordan: Reddvillaksen.no skal ved hjelp av auksjoner og annen kapitalinnhenting finansiere tiltak som kan sikre og øke bestandene av vill laksefisk. Reddvillaksen.no skal være en kunnskapsformidler og synlig aktør i offentlig villaksdebatt. Reddvillaksen.no skal støtte NASF sitt internasjonale arbeid for villaksen. Hvor: Oslo Salmoncamera Ideell medlemsorganisasjon. Åpen for alle. Styreleder Stein Malkenes. Daglig leder Rune Jensen. Hva: SalmonCamera har som formål å rette søkelys på alle menneskeskapte problemer for villaks, sjøørret og sjørøye, for å få bestandene tilbake på historisk størrelse. Hvordan: delta i samfunnsdebatten, belyse og popularisere relevant forskning Hvor: Bergen. Næringsorganisasjoner Stiftelsen Norsk Villaksforvaltning Stiftelse opprettet av oppdrettsselskapene Marine Harvest, Lerøy Seafood, Grieg Seafood, Cermaq og Salmon Group; Kraftselskapene BKK og Tafjord Kraftproduksjon samt 26 privatpersoner. Daglig leder Atle Frøysland. Hva: Stiftelsen formål er å drive laksefor-

valtning og lakseturisme. Hvor: Stiftelsen har utgangspunkt i Nausta i Sogn og Fjordane Norsk Villaksbevaring Aksjeselskap Hva: Selskap som jobber med bevaring av anadrome laksefiske og formidling av fiske i Norge og utlandet. Styreleder Pål Jacob Klouman. Hvor: Hovedkontor i Oslo. Stiftelsen Norsk Villakssenter Stiftelse som skal bygge, eie og drive Norsk Villakssenter i Lærdal. Styreleder er Alf Olsen. Daglig leder er Torkjell Grimelid. Hva: Hovedoppgaven er å formidle kunnskap om de naturlige forutsetningene for villaksens sin utbredelse i det Nord-Atlantiske havområdet. Hvor: Lærdal Øvrige organisasjoner Kunnskapssenter for laks og vannmiljø Stiftelse som skal bidra til økt kunnskap for en bærekraftig utnyttelse av de ville laksestammene. Styreleder er Knut Mørkved. Daglig leder er Frode Jarl Staldvik. Hva: Skal bidra til økte kunnskaper om de ville laksestammene som grunnlag for en bærekraftig forvaltning og utnyttelse av villaksstammene. Skal drive forskning. Hvor: Namsos. www.klv.no Noen forskningsinstitusjoner (utenfor universitetene ) Norsk Institutt for Naturforskning NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn. Havbruk og laksefisk er en del av NINAs strategiske satsinger. NINA jobber med kartlegging av omfanget av rømt oppdrettslaks i ulike laksebestander og harv jobbet med problemstillinger knyttet til lakselus siden 1992. Adm dir. Norunn S. Myklebust Hvor: Hovedkontror i Trondheim Rådgivende biologer www.radgivende-biologer.no UniMiljø http://uni.no/nb/uni-miljo/

En liten bok om villaks

På 70-tallet var laksen i Tovdalselva utdødd. Nå er den tilbake i fullt monn.

En liten bok om villaks

Design: Millimeterpress

Vi jobber for: • Mer laks i elvene • Bedre laksefiske for alle • Ansvarlig lokal forvaltning • Flere gyrofrie elver • Mindre lakselus på vill fisk • Færre rømte oppdrettsfisk • Mer vann i regulerte elver • Kalking av sure vassdrag • Nye miljøkrav ved gruvedrift

– for mer liv i elva