Villaksnytt 01-2018 by Millimeterpress as

ET MAGASIN OM VILLAKS -

Blir det for hett for villaksen? pluss Fiskevandringer, Ta vare på

kantvegetasjonen, Trøndelags laksemotor og Status oppdrett 2018

Villaks

nytt 1-2018

Hardanger er reddet! En lang kamp er kronet med seier etter genbankvedtaket fra klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).

LEDER

STYRET

Vidar Børretzen, nestleder, vidar.borretzen@gmail.com, tlf 97 98 83 54 Karianne Johansen, styremedlem Region Nord-Norge karijohan@hotmail.com, tlf 413 30 031 Arne Nielsen, styremedlem Region Trøndelag arnniels@online.no, tlf 91 86 77 67 Erik Skjævesland, styremedlem Region Sør- og Østlandet eriksilverfox@gmail.com, tlf 911 91 596 Vidar Skiri, styremedlem Region Nordvestlandet viski@online.no, tlf 91 74 05 33 Gudbrand Gulsvik, styremedlem Norges Skogeierforbund gudbrand@gulsvik.no, tlf 91 17 45 11 Bodhild Fjelltveit, styremedlem Norges Bondelag bodhildfjelltveit@gmail.com, tlf. 909 85 932

ADMINISTRASJONEN Torfinn Evensen Generalsekretær torfinn@lakseelver.no tlf 45 02 16 37 Erik Sterud Fagsjef oppdrett erik@lakseelver.no tlf 99 25 98 59 Ayna Heilong Prosjektleder (permisjon) ayna@lakseelver.no tlf 41 64 83 94 Pål Mugaas Prosjektleder kommunikasjon paal@lakseelver.no tlf 91 56 82 29 Vegard Heggem Prosjektleder vegard@aunan.no, tlf 92 26 14 14 Morten Stickler Prosjektleder Vannkraft morten@lakseelver.no tlf 990 30 752

Postboks 9354 Grønland, 0135 Oslo Tlf: 22 05 48 70. post@lakseelver.no www.lakseelver.no Redaksjonen avsluttet 05.04.2018 Forsidefoto: Genbank Hardanger

2 | Villaksnytt 1-2018

Sammen står vi sterkerer! vi må la oss glede og inspirere av villaksminister Ola Elvestuens beslutning om å bygge en genbank for å ta vare på sjøørreten og de unike laksestammene i Hardanger. Dette viser at vi sammen kan lykkes i ta vare på villaksen dersom vi samarbeider lokalt og sentralt i elvene. Med faglig grunnlag fra verdens beste forskere og dyktige fagbyråkrater, vil vi kunne lykkes i mange flere saker også. I en nylig gjennomført analyse av trusselbildet for villaksen, viser forskerne at lakselus, rømt oppdrettslaks og vannkraft – i nevnte rekkefølge – utgjør de tre største truslene. Derfor har vi jobbet grundig med kunnskapsformidling for at politikere og myndigheter skal ivareta villaksen ved å stille strengere miljøkrav til oppdrettsindustrien. Vi har kommet med konkrete forslag for å bidra til en bærekraftig oppdretts industri. Dessverre har ikke trafikk lyssystemet for oppdrett gitt den beskyttelsen av laks og sjøørret vi har blitt lovet, og vi følger nå opp vedtakene om oppdrettsvekst for at forskriften skal følge norsk lov og kvalitets normen for villaks. Oppdrettsgener på avveie er forurensing av villaksen, og det er fortsatt behov for merking av oppdrettslaksen slik at rømlingene lett kan fjernes fra elvene. I regulerte elver kan myndighetene nå ta mer hensyn til villaksen i forbindelse med revisjon av gamle konsesjonsvilkår. Ny kunnskap viser at driften av kraftverkene må tilpasses villaksens behov gjennom året. Videre må gjeldende konsesjoner følges av regulanten. Brudd på disse er miljøkriminalitet som det må reageres kraftig på. Her blir Lærdalselva en viktig prøvestein. For å kunne hjelpe våre medlemselver har vi styrket administrasjonen med nok en dyktig medarbeider, denne gangen innen vannkraft og vassdragsforvalting. De mange revisjonssakene som står for tur, vil kreve mye av oss i mange år framover. Her har vi et supert utgangspunkt i nye metoder for å kartlegge effekter av vannkraftregulering, og analyser for å finne gode tiltak og løsninger som vil gjøre det bedre for både laks og laksefiske i regulerte elver. Skal vi lykkes som organisasjon må vi samarbeide godt og utnytte styrken

FOTO: NORSKE LAKSEELVER

Ragnhild Brennslett, styreleder ragnhild.brennslett@online.no tlf 91 59 78 75

det er å være samlet under en felles paraply. Vi i administrasjonen vil være et bindeledd for dere i elvene opp mot politikere, departementer og direktorater, og vi vil bidra til kunnskapsdeling og gode forlag til løsninger i elvene baseres på den lokale kunnskapen dere har. I tillegg vil forskere, direktorat og fylkesmenn bidra til at nyttig kunnskap blir framskaffet. Dette gir oss saklig og god argumentasjon som vi skal bruke for å jobbe for våre felles interesser. Deling av kunnskap og saklige debatter er et viktig fundament i et moderne demokrati. I dette nummeret av Villaksnytt ser vi at det gjøres en rekke gode tiltak og aktiviteter i elver og vassdrag rundt om i landet. Denne innsatsen er det viktig at vi får vist fram. Det er imponerende hvordan elveeierlaget i Namsen tar grep og viser hva som er mulig når Miljødirektoratet gir elveeierlagene tillit og ressurser til å utføre forvaltningsoppgaver. Dette er i tråd med vår felles ambisjon om å styrke den lokale elveforvaltningen gjennom et nasjonalt kompetanseløft støttet av Klima- og miljødepartementet. Med en villaksminister som tar grep, et storting som prioriterer villaksen, stor aktivitet i elvene og elveeiere og sportsfiskere som inviterer til Villaksens dag og Camp villaks for ungdom, er det håp for villaksen. Men for å lykkes må vi stå sammen! Torfinn Evensen Generalsekretær

SMÅNYTT

FOTO: HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

FOTO: PÅL MUGAAS

LUSEPRESS ENDRER SJØØRRETENS VANDRINGER

Etter å ha merket 310 sjøørret i løpet av tre og undersøkt vandringsmønsteret deres, har forskerne sett at i perioder med høyt lusepress har sjøørreten endret bevegelsesmønster. Den har holdt seg nærmere elveutløpet, brukt ferskvannshabitater i lengre perioder og returnert tidligere til elva enn i perioder med lave angrep av lus. Simuleringer viser at disse tilpasningene kan føre til tapte vekstmuligheter. Redusert vekst kan øke langsiktig dødelighet av sjøørret på grunn av langvarig eksponering for størrelsesavhengig predasjonsrisiko.

Stjørdalselva oppnår fortsatt god tilstand i VRL sine vurderinger. Andre er ikke like heldige.

Kun 20 prosent av norske laksebestander oppnår minstekravet ikke er vurdert i denne klassifiseringen. Hele 74 vassdrag var påvirket av arealinngrep. Det er imidlertid vanskelig å vurdere hvordan disse påvirker laksebestandene, særlig når det gjelder forbygninger. – Det var overraskede at arealinngrep som forbygninger og kanaliseringer var så vanlig i laksevassdragene, sier Forseth. Kilde VRL

FOTO: VILHELM THILESEN

tilstanden for alle norske laksebestander er nylig klassifisert av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. Bare én av fem laksebestander var i god eller svært god tilstand. Vitenskapsrådet har klassifisert tilstanden for alle 448 norske laksebestander i ny rapport. Bare én av fem bestander var i god eller svært god tilstand (20 %), mens 41 % av bestandene var i dårlig tilstand. Resten av bestandene var i moderat tilstand eller under gjenoppbygging etter å ha vært smittet med parasitten Gyrodactylus salaris. – De største negative påvirkningene på laksebestandene var rømt oppdrettslaks, lakselus, vannkraftregulering og arealinngrep, sier Torbjørn Forseth, leder av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. Dette gjelder både ut fra antall bestander som er påvirket, og ut fra hvor mye de reduserer antall laks til elvene. – Lakselus reduserte størrelsen på bestandene mer enn rømt oppdrettslaks, mens rømt oppdrettslaks påvirket flere bestander, sier Forseth. I tillegg medfører rømt oppdrettslaks negative genetiske endringer av bestandene, som

Kilde: Journal of Fish Disease

TRE AV FIRE I PORSANGER VIL IKKE HA LAKSEOPPDRETT

En undersøkelse initiert av lakseforpakterne i kommunen viser at mer enn 73 prosent av de spurte i Porsanger er imot dagens lakseoppdrett i Porsangerfjorden. Kilde: Nrk

VILLAKSENS DAG!

Effekt av ulike påvirkningsfaktorer på redusert bestandsstørrelse hos norsk laks, beregnet etter prosentandelhver enkelt påvirkning utgjør av totalsummen, for perioden 2010-2014. Totalt ble 448 bestander vurdert. Tallene i figuren angir prosentandeler.

Husk å arrangere Villaksens dag i elva deres! Informasjonsmateriell og praktisk info kan dere få ved å kontakte Norske Lakseelver.

Villaksnytt 1-2018 | 3

SMÅNYTT

FOTO: HI

FOTO: ? ?.

HISTORISK MYE PD I 2017

Tall fra Veterinærinstituttet viser at man i fjor fikk «all time high» i antall PD-utbrudd og mistanker i norsk havbruksnæring. Kilde: Kyst.no

2019 ER VILLAKSENS ÅR

Elveeier Knut Munthe Olsen i den sagnomsuste Årøyelva med en flott stamfisk. Sjømat Norges holdning til luseproblemene i Sogneelvene har satt sinnene i kok.

Stygge lusetall i Sogn og Fjordane Elveeier Knut Munthe Olsen i Årøyelva er en av de som har reagert sterkt på lusedataene som Havforskningsinstituttet har lagt fram. «Siden 1746 har min kones familie eid hele fiskeretten i Årøy. Siden 1839 har gården viktigste inntektskilde vært sportsfiske. Siden 2013 har jeg vært heltidsansatt på gården basert på inntektene og arbeidet med vårt sportsfiskeprodukt. I sesongen har vi 2 ansatte utover min egen stilling. Vår eldste datter er 10. generasjons odelsjente og vi håper på at hun vil og at det fortsatt er mulig å høste og leve av villaksen her på gården også i framtiden ...» skrev han i et leserinnlegg i Sogn Avis rettet mot Hans Inge Algrøy, regionsjef havbruk vest/Sjømat Norge, som sådde tvil om HIs modelldata.

DØDELIGHET FOR LAKSESMOLT PÅ GRUNN AV LAKSELUS 2017 ( %) Opo

Årøy

Eio

Granvin

70 69

Sogndal

Daleelva

Flåm

Steinsdal

Kinso

Austefjordelva

Vikja

Stigedalselva

Nærøydal

Ytredalselva

Lærdal

Jondalselvi

Aurland

Hovlandsdal

Mørkridselvi

Kilde: Havforskingsinstituttet

I den forbindelse har NJFF og Norske Lakseelver startet arbeidet med å planlegge aktiviteter i fellesskap rundt om i landet. Det vil bli engasjert en prosjektkoordinator fra høsten av som skal ta seg av det praktiske arbeidet rundt arrangementer, kommunikasjon osv.

ROGNDRAP I SKJOMA To millioner rognkorn i Skjoma er truet av mangel på vann og streng kulde. Den registrerte minstevannføringa i Skjoma var i de iskalde februardagene målt til ubetydelige 80 liter vann pr. sekund. Elvegård grunneierlag fortviler og krever minstevannføring i forbindelse med revisjonen av kraft vilkårene i elva.

Mye utslipp av mikroplast fra kunstgressbaner gummigranulat anses i dag som en av de største kildene til mikroplast utslipp i Norge. Det finnes i dag over 1700 kunstgressbaner i Norge som hver inneholder fra 50 til over 100 tonn granulat, avhengig av størrelse. Foreløpige funn som er presentert for Miljøringen - et nettverk for forurenset grunn 4 | Villaksnytt 1-2018

og sedimenter – viser at forskerne fant granulatpartikler i 85% av alle prøvene nedstrøms kunstgressbanene. Mengdene i disse prøvene varierte fra 0,006 g/L til 47,3 g/L, noe som utgjør betydelige mengder granulat i bekke sedimentene. Kilde: NMBU.no

54 000 RØMTE OPPDRETTSLAKS

En rømming - én lokalitet (Geitryggen i Nærøy kommune) i februar. Hva bringer resten av året?

SMÅNYTT

FOTO: SINTEF

FOTO: ALV ARNE LYSE / PH-NYTT.

OPPDRETTSAVKOM HAR HØYERE DØDELIGHET

Kalk doseres ut i Modalselva i Hordaland.

Vil revurdere kalkingsstrategi kalking har bedret vannkvaliteten slik at laksebestandene i 22 vassdrag nå er berget eller reetablert. Resultatene fra overvåkingen i 2016 indikerer imidlertid at kalkingsstrategien ikke er god nok flere steder. Vannkvaliteten på lakseførende strekninger var under pH-målet i laksens sårbare smoltifiseringsperiode i mange av de kalkede vassdragene på Sørvestog Vestlandet.

– Behandlingen av forsurede vassdrag er fortsatt en suksesshistorie, men det ser ut som at vi flere steder ikke treffer godt nok med kalkingen. I enkelte vassdrag er det for få kalkdoserere til å dekke lakseførende strekning, eller plasseringen er ikke optimal i forhold til sure sidevassdrag, og i noen vassdrag er det aktuelt å endre kalktype og dosering, sier Yngve Svarte, avdelingsdirektør i Miljødirektoratet. Kilde: Mdir

Genene viser vei forskning har vist at det er genene fra mor som styrer laksens evne til å vende tilbake til riktig elv. Gjennom å sammenligne retur av avkom fra ren villaks med avkom hvor en av foreldrene var byttet ut med henholdsvis oppdrettsmor og oppdrettsfar , har forskerne Nina og Bror Jonsson ved Ims forskningsstasjon i Rogaland funnet at det er større sjanse for at hybrider av oppdrettshunner og ville hanner vender tilbake, enn hybrider av ville hunner og oppdrettshanner. Dette er dårlig nytt for villaksen, ettersom rømte oppdrettshunner har større gytesuksess enn oppdrettshanner i elva. Forskerne satte ut 7000 smolt av forskjellige kombinasjoner ved Ims og målte retursuksessen. «Resultatene fra forsøket viser at arv fra

undersøkelser av genetisk innkrysning av rømt oppdrettslaks i Altaelva tyder på at avkom med oppdrettslaksopphav har høyere dødelighet. I to av fire undersøkte årsklasser av laksunger fra ovre deler av lakseforende strekning, Sautso, fant forskerne signifikant genetisk påvirkning fra rømt oppdrettslaks, mens de fant mindre genetisk påvirkning lengre ned i Altaelva. For alle fire årsklassene var estimert grad av innkrysning høyere i Sautso enn i de nedre delene. Resultatene viser at innkrysning av rømt oppdrettslaks i Altaelva i størst grad skjer i Sautso, noe som også stemmer med observasjonene av en høyere andel rømt oppdrettslaks i Sautso i gytetiden sammenliknet med de nedre delene. I de to årsklassene fra Sautso med signifikant genetisk innkrysning fant forskerne med økende alder en suksessiv nedgang i andelen laksunger med oppdrettsopphav. - Det kan tyde på høyere dødelighet hos laksunger med helt eller delvis opphav i oppdrettslaks sammenliknet med laksunger med villaksopphav, konkluderer forsker Tonje Aronsen ved Nina, som har ledet prosjektet. Kilde: Nina

mor er viktigere enn arv fra far når det gjelder overlevelse, orienteringsevne og vekst i havet», skriver Nina Jonsson og Bror Jonsson i siste utgave av tidsskriftet Naturen. Villaksnytt 1-2018 | 5

KOMMENTAR

Villaksen i Hardanger er reddet Det tok han ikkje mange dagar i stolen før Klima- og miljøminister Ola Elvestuen tok grep og fekk på plass finansieringa av Genbank for vill laksefisk frå Hardangerfjordvassdraga. Med det gjekk flagget til topps rundt om i de mange hardangerfjordbygdene. SVEN-HELGE PEDERSEN, HARDANGERFJORD VILLFISKLAG

fram hit har vegen vore like vanskeleg å gå som ei middels vestlandselv, bratt, full av snublestein og vanskeleg å ta seg fram i. Men vi har ikkje gitt opp trua på at ein ville finne ei løysing der ein kom ut til beste for fisken, lokalmiljøa og framtidige generasjonar. Til det var tiltaket for godt og sist veke kunne vi difor feire med marsipankake og sprudlande lokalprodusert sider i glasa. VEGEN FRAM

Vi skal ikkje legge skjul på at det til tider har vore vanskeleg å halde motet oppe. Vi har merka det på stemninga langs elvekanten, på motivasjonen til å stå på med innsamling av stamfisk, til å stille for å delta på utlegg av overskotsrogn og -yngel. Usikkerheita som har blitt skapt med vedtaka i Statsbudsjettet. Vi har fått kjenne på trykket frå motkreftene og energien det krev for å stå på inn for å få eit positivt vedtak i revidert budsjett. Om ikkje anna å finne ei løysing fram til neste statsbudsjett. Der håpet var ei anna innstilling, aksept for verdien av for oss umistelige verdiar og eit vedtak til beste for Hardangerfjorden og den verdifulle fisken. Fråværet av den langsiktige horisonten vi er så avhengig av i dette arbeidet. Alle spørsmåla frå engasjerte elveeigar, fiskarar og andre interesserte om når vi kan vente ei avklaring, om alt arbeidet verkeleg var bortkasta. Frustrasjonen over at igjen vart lak6 | Villaksnytt 1-2018

sen og sjøauren i vassdraga våre satt til sides til fordel for interessene til nokre få. Historia om genbanken har og gitt oss innsyn i ei verd vi trudde vi var forskåna for i Norge. Haldningar som kom til overflata gjennom lobbyisme retta mot politikarar, forvalting og media. Enkeltpersonar og næringsorganisasjonar som på vegner av lokale næringsaktørar har lagt ned store ressursar for å snuble etableringa. Advokatar har stått på med eit utal innsynsbegjæringar, klagar og skuldingar retta mot forskarar, institusjonar, foreiningar og enkeltpersonar. Nettrolla som har fått herje fritt i sosiale media med påstandar, der den faglege forankring ikkje nødvendigvis har vore ein føresetnad. Heldigvis har denne strategien nå feilet og den faktabaserte informasjonen som til dømes Norske Lakseelver har støttet opp om har vunnet fram. EVNA Å SJÅ FORBI STØYEN

Det har vore ei tragisk utvikling i Hardangerfjorden, på kostnad av fellesskapet sine verdiar. Fjorden er det næraste ein kjem ein «Almennings tragedie», der eit fåtal forbruker fjordens kvalitetar som går ut over fellesskapet sine moglegheiter. Me slit med å få oppdrettsnæringa til å vedkjenna seg dei utfordringane dei har sjølve, og problema dei skaper for fjordmiljø og fisk elles. Dei er som gaukungen som er ruga fram – med politisk støtte – og som no er

Unge og gamle entusiastar har redda det som var tilbake. Her er det stamfiske i Steinsdalselva.

Villaksnytt 1-2018 |Â 7

KOMMENTAR

FOTO: FLICKR

GENBANK HARDANGER Genmaterialet som har vært samlet inn av entusiastene i Hardanger har vært oppbevart i en midlertidig genbank, men i 2017 var kapasiteten sprengt - det var ikke plass til det, bokstavelig talt, livsnødvendige påfyllet av friske gener.

Den vakre fossen i Steinsdalselva er et landemerke. Her i Nordheimsund har også Hardangerfjord Villfisklag og NjFF arrangert det årlige Hardangerfjordseminaret.

KVA SKJER FRAMOVER?

No kan vi rette blikket framover og fokusere på det viktigaste, å sikre fisken i vassdraga våre for framtidige generasjonar. Denne unike ressursen som har brukt tusenvis av år på å tilpasse seg for å leve og overleve i elvane og fjorden vår. Den viktigaste jobben blir likevel å få tilbake motivasjonen hjå alle som vi er så avhengig av for å klare å gjennomføre denne store jobben. Å få tilbake trua på at det vi gjer verkeleg kan bety ein forskjell. Alle som stiller opp frå elveeigarlaga, jakt- og fiskarlaga og alle andre som med eit stort hjarte for fisken og elvemiljøet står på haust, vår og sommar i dei mange Hardangerfjordbygdene. Det skal byggast anlegg for trygg oppbevaring av stamfisken vår. Kvar dette blir lokalisert vert avgjort det neste halvåret etter at ny 8 | Villaksnytt 1-2018

FOTO: ?GENBANK HARDANGER

vorten så stor at han har musklar til å trumfa både forvaltning og politikk. Dei har økonomi sterk nok til å skapa si eiga verkelegheit. Folk spør om det ikkje var rett at næringa tok dette ansvaret og kostnaden med å ordne opp etter seg. Å engasjere seg ville være å vedkjenne seg ansvar for opphavet til problemet, og dit er vi diverre ikkje komne endå. Difor står det desto meir respekt av Statsråd Ola Elvestuen sitt vedtak om vidareføring av genbanken for laks- og sjøaure i Hardangerfjordvassdraga. Ikkje minst fordi han evna å sjå forbi all denne støyen.

Fra utsetting av rognbokser. Overskuddsrogn fra innsamlet materiale har blitt satt tilbake i elva.

utlysingsrunde er gjennomført. Overskotsrogn og -yngel frå stamfisken blir tilbakeført opphavsvassdraga. Elvane vil få ei årleg avkastning av innskotet i banken. Etter kvart kan det bli vesentlege mengder og bidra til å styrke og bygge oppatt svekka bestandar. Å få tilbake trua på at denne gongen kan vi sjå langt framover, heilt fram til vi har sikra laksen og sjøauren vår i trygge omgjevnadar blir viktig. Skulle det igjen bli lagt ut nye snublesteinar for prosjektet veit vi at vi har ein tydeleg minister på laget, ein miljøminister som står på fisken og Hardangerfjordbygdene si side.

Regjeringen Stoltenberg hadde satt av penger på slutten av sin periode til å bygge ny genbank på Ims i Rogaland, men Klima- og miljøminister Vidar Helgesen valgte i 2017 å stryke de 25 millionene som opprinnelig var avsatt. Prisen var steget på grunn av funn av fornminner og nye tekniske krav. Først ville KLD destruere innsamlet materiale, men det kom kontrabeskjed i revidert budsjett. Innsamlet materiale skulle ikke destrueres, men oppbevares midlertidig, og i tillegg skulle man fortsette innsamlingen. Men ingen penger ble gitt til bygging. I 2018 var det heller ingen penger i budsjettet, men et verbalvedtak i Stortinget ga håp: «Stortinget ber regjeringen sikre at det innsamlede genmaterialet for laksefisk i Hardanger blir tatt vare på inntil videre, og brukes som virkemiddel for å bevare det genetiske mangfoldet i lakseog ørretbestandene.» Om en ny genbank skal stå fysisk klar i tide, må anleggsarbeidet begynne i 2018. Hvis man hadde stanset all innsamling av nytt biologisk materiale nå, kunne man holdt liv i det innsamlede materialet frem til sommeren 2019, maksimalt 8 – 9 måneder lengre. Men det innsamlede materialet hadde heller ikke en representativ genetisk måloppnåelse og det var viktig å fortsette innsamlingen. Heldigvis for villaksen gikk Helgesen av som minister og Elvestuen overtok i den nye regjeringen. Avgjørelsen har vært helt avgjørende for å redde villaksen og sjøørreten i Hardanger.

ARBEIDSOMRÅDER

FOTO: PÅL MUGAAS

Revisjon gir en mulighet for å bedre miljøforholdene i regulerte vassdrag der konsesjonen er åpnet for revisjon (normalt etter 50 år).

Kan skadene reduseres? Vassdragsregulering har betydelig påvirkning i mange laksevassdrag, men det er lav sannsynlighet for at skadeomfanget vil øke i årene framover. I tillegg er det mulig å gjennomføre flere tiltak for å redusere effekten. AV MORTEN STICKLER, FAGANSVARLIG VASSDRAGSARBEID I NORSKE LAKSEELVER

et viktig virkemiddel for reduksjon av vannkraftreguleringenes påvirkning er revisjon av eldre vassdragskonsesjoner. Revisjon gir en mulighet for å bedre miljøforholdene i regulerte vassdrag der konsesjonen er åpnet for revisjon (normalt etter 50 år). Norske Lakseelver jobber aktivt med revisjoner gjennom faglig og prosessuell støtte. Dette gjøres både lokalt til grunneierlag og sentralt i diskusjon og dialog med forvaltningsmyndighetene (NVE, Miljødirektoratet, Fylkesmann, kommune). I tillegg har Norske Lakseelver aktiv dialog med forskningsinstitusjoner for å inn-

hente den nyeste kunnskapen og kompetansen og sørge for at denne blir tatt i bruk både lokalt og sentralt. I dag vet vi svært mye om både reguleringseffekter og hvordan avbøte disse. Et eksempel på slike viktige reguleringseffekter, er raske vannstandsendringer som kan medføre stranding av fisk og bunndyr, og utarme det biologiske livet i elven. Mange norske lakseelver opplever dette, og det er en økende trend i dag og i fremtiden. Prisene i energimarkedet endrer seg både hyppigere og med større variasjon, og dermed følger regulan-

tene etter og produserer energi mer ujevnt. Ved endringer og raske vannstandsendringer flere ganger i døgnet, får vi det som kalles effektkjøring. Dette får følger for vannføringen i elva og dermed også mulige negative påvirkninger på livet i elva. For eksempel i Lærdal og i Namsen har det siden i høst vært utfall med store tørrlegginger av elvebunn. Slike hendelser er dessverre ikke uvanlig. Flere vassdrag erfarer dette i perioder, men dessverre er det flere hendelser som ikke blir registrert da de ofte skjer tidlig på morgenen eller sent på kvelden og natta. Villaksnytt 1-2018 | 9

ARBEIDSOMRÅDER

FOTO: TRONDHEIM BYARKIV

Fra utbyggingen av kraftverket i Nidelva i Trondheim. Den gangen stod kraftbehovet i høysetet og fisk og miljø ble neglisjert. I dag har vi kunnskap til å forbedre situasjonen for fisken betraktelig ved nye konsesjonsvilkår. Men endringene krever at elveeiere og andre jobber målbevisst og effektivt. CASE LÆRDAL

Norske Lakseelver arbeider aktivt med både reguleringseffekter som raske vannstands endringer og revisjonsprosesser. Eksempler på dette er arbeidet i Lærdal med oppfølging av hendelsen i september i 2017, hvor det var rask nedkjøring av vannføringen og tørrlegging av store deler av elven. Det ventes fortsatt på endelig rapport fra regulanten (Østfold Energi), men foreløpige elfiske-undersøkelser er gjennomført. I tillegg har regulanten krav på seg til å kartlegge tørrlagt areal og hvor stor del av elven som ble påvirket av hendelsen. Dette er viktige undersøkelser for å kunne si noe om helhetlig påvirkning på ungfisk i Lærdal ved en slik enkelthendelse. Tørrlagt areal bør da videre vektes opp mot kvalitet på disse områdene (f.eks substratskjul) slik at det blir bedre grunnlag for å si noe om mulig stranding av ungfisk. Et interessant spørsmål ved slike hendelser er om dette har skjedd ved flere tilfeller tidligere. Surna hadde en liknende situasjon i 2008 med et kraftig utfall og stranding av ungfisk av laks. Dette medførte en rapport 10 | Villaksnytt 1-2018

fra forskere (NINA, SINTEF, Trondheim) hvor det kom frem at regulanten (Statkraft) hadde et driftsmønster ved kraftstasjonen som medførte regelmessige og hyppige raske vannstandsendringer over lang tid. Dette førte til en kraftig bot til regulantene og skapte grunnlaget for revisjonsarbeidet. I 2018 forventes endelig innstilling på revisjonen fra NVE (Norges vassdrag- og energidirektorat), hvor temaet raske vannstandsendringer er sentralt. I Lærdal er det også laget en rapport fra NTNU som indikerer regelmessige raske vannstandsendringer over tid og ved lave vannføringer. Men i motsetning til Surna, mangler det datagrunnlag og kunnskap for en vurdering av effekten av raske vannstandsendringer på laks og sjøørret i elven. Dette håper vi kan gjøres noe med i nær fremtid. Siste nytt i saken her er etablering av en arbeidsgruppe som skal se på hva slags kunnskap som finnes om laks og sjøørret i Lærdal. Dette blir et viktig arbeid både for lokal forvaltning av vassdraget og for videre vurdering av eventuell revisjon av Lærdal.

Regulanten har på sin side nå satt i gang spennende undersøkelser av vassdraget med tema «Miljødesign». NINA, SINTEF og UniMiljø er involvert i arbeidet, og mange vil vente spent på resultater her. Viktig blir det nå at det kommuniseres åpent mellom parter som elveierlaget, regulant, kommune, fylkesmann og Miljødirektoratet. Etter friskmelding fra Gyro høsten 2017, er det nå en blomstrende optimisme i Lærdal og man ser mulighetene for et bedret fiske i et nasjonalt og viktig lakseog sjøørretvassdrag. CASE NAMSEN

7. januar 2018 ble det dessverre registrert en rask vannstandsendring i Namsen. Kraftstasjonen Nedre Fiskumfoss erfarte et utfall på morgenen hvor vannføringen gikk fra ca 100 m3/s til full stopp på få minutter. Heldigvis tok regulanten raskt tak i hendelsen og vannføringen ble innhentet til ca 20 m3/s i ca to timer, før den igjen kom tilbake til normal drift opp mot 120 m3/s. Effektene av dette er uvisst, men raske vannstandsendringer på vinterstid, med kaldt vær og

mulig rask frysing, utfordrer gyteområder og ungfisk. I Namsen er det nå revisjon hvor mang venter på høringsrunden. NVE har fått oversendt revisjonsdokument fra regulanten (NTE) og skal behandle dette. I mellomtiden forbereder Namsen elveierlag seg på høringen. Norske Lakseelver tar del i dette arbeidet og gir faglig og prosessuell støtte. En viktig del av arbeidet har vært å få dialog med Grong kommune, samt muligheten for å diskutere reguleringseffekter og hvilke muligheter som ligger i en revisjon. Lokal kompetanse er en veldig viktig del av en revisjonsprosess. Kommunene som representerer allmenne interesser og som er revisjonsfremmer i denne saken, bør derfor få all informasjon om lokale forhold og lokal kompetanse. Elveierlagene spiller derfor en helt sentral rolle i slike revisjonsprosesser. Erfaringer fra Surna demonstrerer nettopp viktigheten av dette. Her ble det tidlig etablert en arbeidsgruppe med ulike representanter og med mål om å samkjøre revisjonsprosessen. Kommunen var en del av denne gruppen. I Namsen ble dessverre elveierlaget ikke tatt med fra starten av, og muligens også holdt litt på avstand. I dag er tonen heldigvis annerledes og mer positiv. Etter flere konstruktive møter med Grong kommune, er det god dialog og felles forståelse av reguleringseffekter og hva en revisjon kan og bør fokusere på. I dag har både kommunen og elveeierlaget fokus på kunnskap og faglig grunnlag for en god revisjon. Grong kommune har krevd at regulanten foretar undersøkelser på anadrom strekning for å kartlegge reguleringseffekter på laks og sjøørret, og vurderinger av dagens regime. Dette har dessverre ikke regulanten vært interessert i på grunn av kostnadene som har blitt estimert fra forskernes side. Målet er nå at NVE i sin revisjonsprosess pålegger regulanten nødvendige undersøkelser for en endelig innstilling av revisjonen. Kunnskap om regulering og reguleringseffekter er stor, og samfunnet har investert mye penger i både kunnskapsutvikling og metoder for vurderinger. Da bør og må denne kunnskapsinvesteringen tas i bruk ved revisjonsprosesser. Namsen blir svært viktig i denne sammenheng. Både fordi de er et nasjonalt laksevassdrag og på grunn av den verdien dette vassdraget representerer i Norge og internasjonalt. INDUSTRIANLEGGENE

I Norge er det mange vannkraftanlegg som ikke har konsesjon eller konsesjonsbetingelser. Dette er ofte gamle anlegg med industritilknytning. Slike anlegg ble anlagt på en tid hvor fokuset på miljø var underordnet, og fokuset på industri og oppbygging av Norge kom først.

”

Miljøvurderinger ved utbygginger har strenge krav til konsekvensutredninger hjemlet i Plan og Bygningsloven. I dag er det annerledes. Miljøvurderinger ved utbygginger har strenge krav til konsekvensutredninger hjemlet i Plan og Bygningsloven. I tillegg er kunnskapsgrunnlaget om miljøpåvirkninger på vann og vassdrag vært høyt. Ved anlegg uten konsesjon er det andre prosesser enn revisjon som vil være gjeldende. I Norge har vi en sentral lov som heter Vannressurs loven. Hjemlet i §66 i denne, åpnes det opp for konsesjonsbehandling der miljøpåvirkningen er stor. Eksempler på slike anlegg er blant annet Nedre Fiskumfoss i Namsen og Hellefoss i Drammenselva. Norske Lakseelver arbeider også med slike saker. I Hellefoss og Drammensvassdraget har NVE gjennomført en høringsrunde av søknaden til Hellefoss Kraft AS om videre produksjon av vannkraft. NVE stilte tidligere krav til regulanten om å søke konsesjon og krav til konsesjonsbehandling etter Vannressursloven §§66. Norske Lakseelver har bistått elveeierlagene med å utforme en høringsuttalelse. Dette har vært en nyttig prosess på flere måter. Blant annet gir det en mulighet for godt samspill mellom ulike elveeierlag i samme vassdrag med fokus på utfordringer for laks og sjøørret i vassdraget som helhet. Elveeierlagene får mulighet til å diskutere både utfordringer og løsninger utover sine egne ansvarsområder i elven. Samarbeidet har også skapt en god dialog med Fylkesmannen, og dermed et godt grunnlag for en god høring. NVE har nå mottatt høringsutspillet fra elveierlag og sportsfiskeforeninger i Drammensvassdraget, og man avventer endelig innstilling. Erfaringen med en slik prosess og konsesjonsbehandling av et konsesjonsfritt anlegg vil kunne være viktig for flere andre vassdrag i Norge. TA KONTAKT

Norske Lakseelver oppfordrer alle medlemsvassdrag med regulering om å ta kontakt hvis det er ønske og behov for å diskutere enten revisjon og revisjonsprosesser, reguleringseffekter eller situasjoner hvor det er konsesjonsløse anlegg. Vi kan bidra i både prosess og faglig. Vi oppfordrer også medlemmene til å ta kontakt med andre medlemsvassdrag som sitter med erfaring. Erfaringer på tvers av medlemsvassdrag er viktig, og vil kunne bidra positivt til nye og kommende saker.

VIKTIGE MOMENTER VED EN REVISJON: Hva ønsker NVE ved høringer i konsesjonssaker • Eventuelle vesentlige mangler ved søknaden • Viktigste fordeler og ulemper • For / mot – med begrunnelse • Avbøtende tiltak – hva kan gjøres bedre • Vær konkret! NVE sin vurdering ved innstilling av revisjon baseres på: • Søknad og vurdering av konsekvenser • Høringsuttalelser • Eventuelle tilleggsundersøkelser • Avbøtende tiltak - konsesjonsvilkår • NVEs kompetanse og erfaring Tips fra Surna og Namsen rundt revisjonsprosess: • Kartlegge de viktigste reguleringseffektene. Tenk hele vassdraget og hva man vil få ut av revisjonen • Etabler en arbeidsgruppe med ulike instanser for felles innsats så tidlig som mulig • Dokumenter reguleringseffekter og jobb systematisk, planlegg tidlig • Lag en informasjonsstrategi mot media og andre • Hvem er representant for allmennheten og bør fremme revisjon, eller hvem har fremmet? Tett dialog med revisjonsfremmer, kommune, Fylkesmann og regulant (om mulig) gjennom hele prosessen. Ordfører kan være viktig å ha på lag • Prat med nabokommuner og andre interessenter • Forbered dere godt til møter og høringsprosess. Det er en tung prosess som tar mye tid, men er veldig viktig for vassdraget og lokalsamfunnet • Skap engasjement basert på faglig grunnlag og saklighet

Villaksnytt 1-2018 | 11

KLIMAENDRINGER OG VILLAKS

Blir det for hett for villaksen? Klimaendring er et tema som ofte er oppe til debatt og som det hersker stor usikkerhet om. Det omtales ofte som en trussel og det ligger en forventing om at tilstandene blir verre. Men hva vil klimaendring føre til i Norge og ikke minst, hvordan vil det påvirke våre laksebestander? LINE SUNDT-HANSEN, FORSKER NINA

laksen er en robust art som har eksistert siden før siste istid. Den har altså vært gjennom voldsomme klimaendringer tidligere. Til forskjell fra det som var tilfelle under tidligere tiders klimaendringer så har mennesker i dag stor påvirkning på det meste av natur, inkludert laksen, både indirekte gjennom utslipp av drivhusgasser som endrer klimaet på jorda, men også direkte ved aktiviteter som oppdrett, vasskraftregulering, fiskeri og forurensing. KLIMAENDRINGER I NORGE

I fremtiden forventes det at klimaendring vil føre til varmere temperaturer om vinteren, noe som betyr redusert snødekke og tidligere snøsmelting. Dette vil redusere flommene som vi i dagens klima ofte har på våren. Økningen i temperatur antas ikke å bli så høy at den i lengre perioder overskrider temperaturen for optimal vekst eller overlevelse for laksunger. I Norge antas det at hele landet vil oppleve en økning i høst- og vinternedbør, noe som igjen vil forårsake flere flommer i regioner som allerede er dominert av høst- og vinterflom i dagens klima. Vi forventer også at episoder med «ekstremvær» vil forekomme hyppigere, en trend som vi allerede har sett over det siste årtiet. Dette kan være store nedbørsmengder, som gir seg utslag i flommer. Dersom slike flommer finner sted når egg og plommesekk er sårbare og ligger i grusen, eller når yngelen nylig har kommet opp av grusen kan de potensielt ødelegge en hel årsklasse. Endring i nedbørsmønster kan også føre til episoder med svært lav vannføring om sommeren, som er utfordrende for laksungene da det kan bli mangel på skjul fordi arealet de kan oppholde seg på er mindre. Dette fører igjen til økt konkurranse mellom laksunger og i tillegg kommer utfordringer 12 | Villaksnytt 1-2018

med varmere vanntemperaturer, som kan gjøre at fisken bruker mer energi og trenger mer næring. ULIK PÅVIRKNING

Villaksen er en anadrom fisk som lever den første del av livet i ferskvann og andre delen i havet, før den blir kjønnsmoden og vandrer tilbake til elva og gyter. Klimaendring i ferskvann og i det marine miljø har ulik påvirkning på laksen og det er derfor fornuftig å dele dette i to ulike faser. FERSKVANN

I ferskvannsfasen blir laksen påvirket av klimaendringer gjennom endring av vanntemperatur og vannføring. Disse to faktorene styrer viktige biologiske mekanismer, både for individer og hele bestanden. Laksen tilbringer minst halvparten av livet sitt i elva og det er livsstadiene fra egg til smolt som påvirkes her. TEMPERATUR

Laksen er vekselvarm og vanntemperaturen vil derfor direkte styre alle fysiologiske og biokjemiske reaksjoner i kroppen hos fisken. Hvis vi tenker oss laksens livssyklus der egg legges i grusen av gytende villaks, så er det vanntemperatur som fullstendig styrer når eggene klekkes og hvor fort yngelen fortærer næringen i plommesekken før den kommer opp av grusen. Ved varmere temperaturer vil denne prosessen gå fortere og yngelen vil komme opp av grusen tidligere. Når yngelen har kommet opp av grusen må den skaffe seg et territorium og næring. Ved høyere temperaturer vil veksten til alle lakseunger i elva generelt gå raskere og de vil kunne nå smoltstørrelse ved en tidligere alder. Det er stor variasjon i smoltalder i elvene i

MENNESKESKAPTE KLIMAENDRING Endringer i klima er en naturlig prosess som foregår kontinuerlig, men forskere ser med bekymring på dagens menneskeskapte endringer. FNs klimapanel (IPCC) har slått fast at menneskelige utslipp av drivhusgasser har økt siden den industrielle r evolusjon og at den i stor grad skyldes en enorm vekst i økonomi og folketall i verden. Som følge av menneskelige utslipp av drivhusgasser er konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren større nå enn den har vært på 800 000 år. Drivhusgassene absorberer utstråling fra jorda og fører til jordkloden varmes opp. Effekten av dette har vi sett siden midten av 1900-tallet, ved endringer i værmønster og økte temperaturer. Global oppvarming påvirker ikke bare atmosfæren, men også verdens havene og gir økt vanntemperatur, forsuring, smeltende havis, stigende havnivå, endringer i primærproduksjon og løst oksygen. Global oppvarming påvirker også terrestriske (land) systemer, ferskvannssystemer og brakkvannssystemer (overgangssystemer mellom ferskvann og brakkvann).

FOTO: ADOBESTOCK

KLIMAENDRING

FYSISKE FAKTORER

VEKST VS DØDELIGHET

Konkurranse

Mattilgang

Vekst

Vanntemperatur

Skjul

Dødlighet

FOTO: VILHELM THILESEN

Vannføring

Villaksnytt 1-2018 | 13

KLIMAENDRINGER OG VILLAKS

FOTO: ADOBESTOCK

Norge, men størrelsen på smolten når den går ut (12-30 cm) er relativt lik mellom de ulike bestandene av laks. Det at smolten blir yngre ved økte vanntemperaturer har blitt observert i studier der vanntemperaturer i elva har økt som følge av vannkraftregulering. I andre studier der man har simulert klimaendring i fremtiden ved bruk av modeller, har yngre smoltalder på grunn av økte temperaturer også vært resultatet. Laks, som andre virveldyr, er mest sensitiv for høye temperaturer tidlig i utviklingsstadiet. På fosterstadiet er øvre temperaturtoleranse 16 ºC. Hos laksunger i elv vil veksten avta etter 15 ºC som er det optimale og veksten stopper opp når temperaturen nærmer seg 23 ºC. Laks i elv har en dødelig temperaturgrense som begynner ved 27,4 ºC og en absolutt dødelighet ved 33 ºC. I de fleste områder hvor laks oppholder seg i varmt vann med varme vanntemperaturer (sør i Europa) har man påvist oppkom av kaldt vann som gir et tilflukssted fra det varme vannet. Slike tilflukssteder med kaldere vann kan gjøre at laks overlever i elver med temperaturer som i teorien skulle gjort det ulevelig. ISDEKKE

Forskning har vist at laksebestander som er tilpasset isdekke, taper energi når isdekket forsvinner. Slike studier har blitt gjort i elv der regulering har gjort at overflateisen har forsvunnet. Effekten av mindre eller ingen isdekke er lavere vekst siden laksen da må bruke mer energi på å finne skjul, lete etter mat og beskytte seg mot predatorer (blir mer stressa) når isen ikke er der. Isen fungerer jo også som 14 | Villaksnytt 1-2018

Isebreene blir mindre og avrenningen øker. Hva vil dette bety for laksen i elva?

et utmerket skjul og beskyttelse mot predasjon fra mange predatorer som fugl og pattedyr. Det er mulig at slike mekanismer også vil virke inn på laksebestander i fremtiden, og at mindre eller ingen isdekke vil gi et økt energitap. Samtidig er det vanskelig å forutsi hvordan tilpasning til et slikt miljø vil endre seg i og med at endring i isdekke vil skje over tid og samtidig vil en laksebestand som opplever dette gjennomgå seleksjon, der de som er best tilpasset nye miljøforhold forhold vil ha best mulighet til å overleve. VANNFØRING

Vannføring bestemmer hvor mye plass laksungene har å boltre seg på i elva. Ved liten vannføring vil også arealet som er tilgjengelig for ungfisk i elva bli redusert. Laksunger er avhengig av tilgang til skjul og det er ofte vanndekt areal som er viktig og ikke volumet vann. Hvis vi tenker oss at hver ungfisk trenger et hulrom å skjule seg i når de ikke er ute i vannmassene og spiser, så er det antall skjul som i stor grad bestemmer for hvor mange laksunger det er plass til i elva; tilgang til hulrom styrer elvas bærekapasitet for laksunger. Hvis for eksempel sommervannføringen i fremtiden blir veldig lav i perioder vil konkurranse om skjulplassene bli hardere og noen vil tape. Laksungene som taper kampen om skjul må flytte på seg, noe som gir økt sjanse for dødelighet ute i naturen. Uten en gjemme plass er de et lett offer for predatorer, de bruker mer energi når de ikke kan gjemme seg og spare krefter og de vil vokse dårligere. Slike forhold kan bli en flaksehals for fremtidens laksebestander og begrense produksjonen av

CO2 flux (gt Cry)

FOTO: GURO AARDAL HAGEN

Manglende isdekke om vinteren kan bli en effekt av varmere vær. For laksestammer som ikke er tilpasset dette, kan effekten være negativ.

Fossil fuels and industri

Land-use change

Land sink

-5

Atmosphere -10

Ocean sink 1890

1900

1920

1940

1960

1980

2000

Utvikling av utslipp av drivhusgasser (menneskeskapte) i perioden 1870-2015. Illustrasjonen er hentet fra Global Carbon Project (Le Quéré et al. 2016).

smolt i enkelte elver. I fremtidssenarioene som til nå er gitt for Norge er det regional forskjeller mellom nord, vest og sør i landet. Ingen av fremtidssenarioene er drastiske med hensyn på temperatur og vannføring, men det er særlig i Sør-Norge at det kan oppstå perioder med lav vannføring om sommeren. I HAVET

I det smolten går ut i fjordene og videre ut i åpent hav, begynner en ny livsfase i et miljø som er totalt forskjellig fra elva. Laksen er ikke lenger begrenset av areal eller tetthet av andre laks, men møter samtidig en rekke nye utfordringer som lakselus, høyt predasjonstrykk og jakt på næring. En del studier peker på at klimaendring vil påvirke ferskvannssystemene sterkere enn havet. Dette er fordi temperaturøkningen vil være større i ferskvann enn i havet. En annen utfordring er at det fremdeles er mye vi ikke vet og forstår knyttet til laksens marine fase og at ferskvannsfasen naturlig nok er bedre studert, siden denne fasen rett og slett er lettere å studere. Tradisjonelt så har forskning på klimaeffekter i ferskvann fokusert direkte på faktorer som endring i temperatur og vannføring, mens det på marine klimaendringer og laks har vært fokusert på indekser, som vi vet er viktige for marine økosystemer. Hvis vi ser bakover i tid, på historisk data, har marine økosystem endret seg i respons til klimaendring de siste hundre årene, noe som har påvirket mattilgangen til laksen i den marine fase. Forekomsten av Atlantisk laks i Nord-Amerika har variert i takt med indeksen som kalles de atlantiske, multidecale oscillasjonene (AMO). Denne indikatoren gir informasjon om langtidsendringer i klimaet i Nord-Atlanteren som påvirker overflatetemperaturen i dette. I varme AMO-faser er forekomsten av laks lav, og i kalde faser er den høy. I Europa har vi sett en jevn nedgang i laksebestanden siden slutten av 70-tallet og samtidig har vi også observert at overflatetemperaturene i havområdene hvor denne laken ferdes gradvis har økt. På bakgrunn av dette så virker det som om klimaet påvirker forekomst av laks. Det er likevel viktig å ta med andre forhold som også påvirker bestanden og som kan gi store lokale forskjeller som vassdragsregulering, fiskeoppdrett og forurensing. SURERE HAV

En annen følge av klimaendring er havforsuring. Økt CO2-nivå i atmosfæren vil kunne endre havets pH; dette er fordi karbondioksid fungerer som en syre i vann og med økt CO2 i atmosfæren kan havet potensielt bli surere. Forskningen har i flere år fokusert på hvor-

dan marine dyr og alger som er avhengige av kalk for å bygge skall eller skjelett påvirkes av forsuring i havet. Dette er fordi en forsuring av havene vil redusere tilgangen på bikarbonat, som er en viktig bestanddel i kalk. For laks i havet kan lav pH fungere som en stressfaktor, men foreløpig er det lite forskning som har studert den direkte effekten av havforsuring på atlantisk laks. Imidlertid kan forsuring indirekte få store konsekvenser ved at kalkholdige byttedyr som er en viktig del av den marine næringskjeden faller bort. KAN VI FORUTSI FREMTIDEN?

En mulighet til å studere fremtidig utvikling av laksebestander, er ved bruk av modeller som kan simulere en fremtidig laksebestand og så studere hvordan den påvirkes av klimaendringer. Slike forskningsprosjekter har vist at det vil kunne oppstå regionale forskjeller. For eksempel viste et modelleringsstudium at høyere vanntemperaturer (i perioden 20712100), kan føre til økt vekst og tidligere smolt alder. Siden det også forventes økt vannføring på vinteren, kan dette redusere dødelighet for ungfisk. Resultatet blir da høyere fiskeproduksjon i ferskvannsfasen i fremtiden i vest og i nord, mens laksebestand i en sørlig elv ble redusert. Dette skyldes at fremtidige perioder med lav vannføring om sommeren blir en flaksehals for produksjonen av laks. Selv om modeller er et nyttig verktøy for å prøve å forutsi fremtidig utvikling, er de begrenset av at de ikke har i seg alle faktorer som påvirker en laksebestand i naturen. KAN LAKSEN TILPASSE SEG FREMTIDEN?

Hvis vi isolert sett kun ser på klimapåvirkning så ser ikke fremtiden til villaksen i Norge så dyster ut. I mange norske elver vil jo vannføringen totalt sett i året bli høyere, selv om sesongmønsteret vil endre seg. Slik sett er det verre å være laks i Sør-Frankrike eller Spania, der fremtidsutsiktene ser dårligere ut for den atlantiske laksen. Her kan vanntemperaturene bli så høye om sommeren og vannføringen så liten, at det nok kan bli vanskelig å overleve i enkelte elver. Under siste istid koloniserte den atlantiske laksen nye elver ettersom isen smeltet og den forsvant fra elver lenger sør som ble for varme. Det er ikke utenkelig at den samme prosessen vil kunne skje igjen. Om laksen vil gjøre det bra eller ikke avhenger også av hvilke andre menneskeskapte utfordringer den vil møte på i fremtiden. Laksen har i dag utfordringer med vassdragsreguleringer, fiskeoppdrett og forurensing. Vil disse utfordringene være løst i fremtiden, vil de bli verre eller vil vi stå ovenfor helt andre utfordringer?

REFERANSER Ellis, R.P., Urbina, M.A. & Wilson, R.W. (2017) Lessons from two high CO2 worlds - future oceans and intensive aquaculture. Global Change Biology, 23, 2141-2148. Fabry, V.J., Seibel, B.A., Feely, R.A. & Orr, J.C. (2008) Impacts of ocean acidification on marine fauna and ecosystem processes. Ices Journal of Marine Science, 65, 414-432. Finstad, A.G., R. Hedger, B. Jonsson, Å. S. Kvambekk, R. Ekker, T. Forseth, O. Ugedal, L.E. Sundt-Hansen & O. H Diserud (2010) Laks i framtidens klima.NINA Rapport 646, 99 s. Finstad, A.G., Forseth, T., Faenstad, T.F. & Ugedal, O. (2004) The importance of ice cover for energy turnover in juvenile Atlantic salmon. Journal of Animal Ecology, 73, 959-966. Hedger, R.D., Sundt-Hansen, L.E., Forseth, T., Diserud, O.H., Ugedal, O. & Finstad, A.G. (2013) Modelling the complete life-cycle of Atlantic salmon (Salmo salar L.) using a spatially explicit individual-based approach. Ecological Modelling, 248, 119-129. Hedger, R.D., Sundt-Hansen, L.E., Forseth, T., Ugedal, O., Diserud, O.H., Kvambekk, A.S. & Finstad, A.G. (2013) Predicting climate change effects on subarctic-Arctic populations of Atlantic salmon (Salmo salar). Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences, 70, 159-168. Jonsson, B. & Jonsson, N. (2009) A review of the likely effects of climate change on anadromous Atlantic salmon Salmo salar and brown trout Salmo trutta, with pa rticular reference to water temperature and flow. Journal of Fish Biology, 75, 2381-2447. ICES. 2017. Report of the Workshop on Potential Impacts of Climate Change on Atlantic Salmon Stock Dynamics (WKCCISAL), 27–28 March 2017, Copenhagen, Denmark. ICES CM 2017/ ACOM:39. 90 pp. IPCC. 2014. Climate Change 2014: Synthesis Report. Contribution of Working Groups I, II and III to the Fifth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change [Core Writing Team, R.K. Pachauri and L.A. Meyer (eds.)]. IPCC, Geneva, Switzerland, 151 pp.

Villaksnytt 1-2018 | 15

16 |Â Villaksnytt 1-2018

Ser vi dere på Camp Villaks 2018? Har du egne barn eller kjenner noen mellom 14 og 18 som har lyst på en fantastisk laksesommer? Sjekk www.campvillaks.no for årets elver og påmelding.

Villaksnytt 1-2018 | 17

OPP- OG NEDVANDRING

Fiskepassasjer i et større perspektiv

Mange elver rundt om i verden har vært eller holder på å bli oppdemmet, noe som endrer noen av verdens viktigste områder for biodiversitet. ANA T. SILVA, FORSKER, NINA

habitatfragmentering av vannløp på grunn av dambygging og andre elvekonstruksjoner som regulerer vannet frie flyt, regnes over hele verden som en av de største truslene mot akvatisk biodiversitet. Gitt betydningen av bestander av ferskvannsfisk og de mange økosystemtjenestene de bidrar med, er det avgjørende at det gjennomføres gode tiltak som bevarer og opprettholder bestander av ferskvannsfisk. I stadig flere elver gjennomføres det restaureringstiltak, og det legges ned mye innsats i å utvikle, konstruere og finjustere fiskepassasjer slik at utvalgte arter kan passere barrierer i elvene. Likevel er det mye vi ikke vet om hvordan fiskepassasjer konstrueres og benyttes. Det er derfor nødvendig å identifisere kunnskapshull og lage en plan for hvordan og hvilken forskning som skal prioriteres. En slik oppsummering ble nylig gjort i artikkelen «The future of fish passage science, engineering, and practice». Artikkelen ligger tilgjengelig på wiley.com. Med denne internasjonale gjennomgangen som utgangspunkt, vil vi her presentere noen kunnskapsperspektiver på fiskepassasjer som er spesielt relevante for Norge. Den rent ingeniørfokuserte tilnærmings metoden, som tidligere dominerte arbeidet med fiskepassasjer, har utspilt sin rolle. I dag ser vi at vi trenger en bredere tilnærming som inkluderer forskningsområder som spenner fra kunnskap om fiskens atferd, via samfunnsmessige og sosiale forhold til kompleks modellering av passasjeprioriteringer i elvenettverkene. En tverrfaglig tilnærmingsmåte gir oss muligheten til å identifisere nøkkelspørsmål som berører helheten - framfor de enkelte deler – i arbeidet med fiskepassasjer og kultivering. Gjennom å kombinere ekspertise fra mange felt, er målet å bringe fram løsninger som støtter opp under en effektiv, produktiv og realistisk 18 | Villaksnytt 1-2018

metodikk for å bevare fisken i en verden der den menneskelige påvirkningen stadig øker. HELHETLIG OG TVERRFAGLIG

De siste årene har det vært en økende forståelse for å inkludere samfunnsvitenskap og økonomi i hvordan vi tilnærmer oss forvaltningen av naturressurser. Det er avgjørende å kartlegge og forstå kulturelle verdier og prosesser starter gjerne med en kartlegging av hva som er styringsmålene for den lokale forvaltningen vassdraget. Det er også et viktig grep at man anerkjenner og forstår de avveininger som er gjort mellom miljø og vannressurser i kraftutbygde elver. Også i Norge har det i de siste årene gradvis tvunget seg fram en mer helhetlig og tverrfaglig tilnærmingsmetode innenfor forskningen på fiskepassasjer og elverestaurering. Et eksempel på dette er prosjektet SafePass (Safe and efficient two-way migration for salmonids and European eel past hydropower structures. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom NINA, SINTEF Energi, NTNU, forvaltningen og flere kraftselskap. Prosjektet startet i 2015 og søker å skaffe kunnskap om sammenhengen mellom hydrauliske forhold og fiskens atferd. Målet er forbedre opp- og nedvandringer av laksefisk, ål og andre innlandsfisker. INNOVATIVE TEKNOLOGISKE LØSNINGER

Et annet eksempel er HydroCen-senteret som har fokus på vannkraftteknologi, men også tar opp i seg miljø- (inkludert fiskepassasjer) og samfunnsfaglige tilnærminger. Begge disse programmene inkluderer flere forskningsdisipliner og støttes av Norges Forskningsråd. Her jobber nasjonale og internasjonale eksperter fra forskningsfeltene ingeniørvitenskap, biologi og samfunnsfag sammen for å utvikle nye og innovative teknologiske løsninger for fiskepassasjer. Løsningene veies

opp mot produksjon av vannkraft. Det er kjent at fiskens adferd er en respons på komplekse strømmingsforhold. For å forbedre fiskens opp- og nedvandring er vi nødt til å få en bedre forståelse av forholdet mellom vannets egenskaper og bevegelser på mikro-nivå (hydraulik) og fiskens respons på disse. Målet er å overføre denne kunnskapen til praktiske løsninger. Vi må huske på at opp- og nedvandringsløsninger må løse følgende oppgaver med et minimum av forsinkelser: • • •

Tilby hydrauliske forhold som hjelper fisken å finne inngangene til passasjene Hjelpe fisken til å komme seg gjennom inngangene og videre inn i selve passasjen Sørge for hydrauliske forhold som er tilpasset de biologiske behovene, mulighetene og adferden til de artene og det livsstadiet (ungfisk, smolt, voksenfisk) vi ønsker å hjelpe gjennom passasjene.

I tillegg bør fiskepassasjer øke antall passeringer gjennom ønskede ruter samtidig som den reduserer negative effekter av fiskens passering på atferd, reproduksjon og overlevelsesevne. Det er også viktig å anerkjenne at fiskepassasjer ikke er den eneste langsiktige løsingen, men at fiskepassasjer er en del av løsningen. Gode løsninger er også avhengige av vedlikehold av kritiske habitater, kontroll over beskatningen og andre faktorer. Videre trenger vi internasjonale standarder for effektiviteten av vandringsløsninger for fisk, og hvordan vi skal måle denne. Det er derfor et stort behov for videre forskning på temaet – noe som er målet til prosjektene i SafePass og HydroCen. På verdensbasis er ett av de store problemene med fiskepassasjer at de er lite effektive for andre arter enn laks og annen

FOTO: PÅL MUGAAS

Fra laksetrappa i Salangselva. Her skal trappa restaureres slik at laksen kan vandre lettere.

laksefisk. Dette kommer av historisk fokus på å tilrettelegge for arter som var økonomisk verdifulle, med andre ord laksefisk. Disse artene ble det forsket mye på og det ble utviklet løsninger som var tilpasset deres behov, noe som medførte at nytten av passasjene for andre arter og livsstadier kom i andre rekke. I Norge er dette ganske tydelig om vi ser på hvor dårlig mange av fiskepassasjene er for mindre laksefisk – som brunørret og harr ‒ samt for andre innlandsfiskearter. Hovedgrunnen til dette er at mange fiskepassasjer i Norge er konstruert på bakgrunn av et teknisk design som var tilpasset stor laks på oppstrøms vandring. Laks er som kjent en fisk med spesielt stor svømme og hoppekapasitet. I løpet av de siste årene har man tatt grep for å endre dette mønsteret gjennom forskning på hvilke løsninger som må til for å sikre bestander av andre arter og livsstadier. Forskerne har jobbet med å utvikle nye tekniske løsninger som er bedre tilpasset fisk som er dårligere til å svømme og som ikke hopper. MANGEL PÅ VEDLIKEHOLD

Et annet problem i Norge er mangel på vedlikehold av gamle fiskepassasjer. Det er kritisk nødvendig å sikre tilpasset installasjon, vedlikehold og overvåking av effektiviteten over år.

Et siste kritisk punkt er mangelen på løsninger for nedstrøms vandringer forbi mange kraftverk, spesielt i innlandselver. Mangelen på løsninger for nedstrøms vandring, i kombinasjon med høyeffektive kraftverk med lite overskuddsvann i alternative vandringsruter, er trolig et stort problem mange steder. Fortsatt forskning på relevante spørsmål rundt fiskepassasjer er viktig, men kunnskapen vil bare være nyttig om den blir formidlet på en effektiv og forståelig måte. Det er behov for bedre kommunikasjon mellom de utøvende entrepenørene og forskerne slik at beslutningstakerne får et best mulig grunnlag. Kunnskapsutveksling mellom forskere, sentral forvaltning og lokal forvaltning er viktig og må styrkes. Sist, men ikke minst, er det viktig at alle parter tar i betraktning at dagens biologiske, økonomiske og sosiale krav ikke nødvendigvis blir de samme i framtiden. Dette krever en fleksibel holdning og tilnærmingsmåte som tar inn over seg mulige framtidige endringer i enten fiskeforvaltningen, sosiale og økonomiske faktorer eller de teknisk og operative spesifikasjonene for konstruksjonene. Et viktig eksempel er den effekt klimaendringer med endringer i vannføringer kan ha på fiskepassasjenes funksjon. Oversatt av Pål Mugaas

GLOBALT VANNBEHOV Over hele verden er det behov for å både beskytte naturen og utvikle samfunnet. Det er anslått at vi på globalt nivå vil ha behov for 70% mer jordbruksproduksjon innen 2050 og samtidig et behov for 50 % mer energi innen 2035. For å møte disse behovene vil både vanningsbasert jordbruk og vannkraft måtte ekspandere kraftig. Som en konsekvens av dette vil vi få økte konflikter rundt begrensede vannressurser. Globalt er den store utfordringen å balansere sosiale, økonomiske og økologiske goder slik at langtidsmålene kan nås. Fisk er den primære proteinkilden til hundrevis av millioner av mennesker over hele verden, og mange av disse er fattige. I lys av dette er fiskepassasjer og fiskehabitat en viktig faktor når vi ser på bruk av vannressurser.

Villaksnytt 1-2018 | 19

OPP- OG NEDVANDRING

Sjøørreten takler nedvandringen

All radiomerket støing av sjøørret som passerte fiskesperra i Driva på vei ut til sjøen våren 2017 overlevde. Tre fjerdedeler av sjøørretene kom senere tilbake til elva. all radiomerket vinterstøing av sjøørret som passerte fiskesperra på nedvandring våren 2017 overlevde. I tillegg returnerte hele 76 prosent av sjøørreten til elva for å gyte på nytt etter å ha vært i sjøen fra 57-116 dager. En vinterstøing er en fisk som har gytt foregående høst, overvintret i elva og som nå skal ut i sjøen. Selv om overlevelsen hos den radiomerkede fisken på vandring ned elva var høy, viser funn av annen død fisk på sperrerista at det er en viss dødelighet forbundet med nedvandring over fiske sperra. Trolig vil jevnlig rensing av rista for trær, kvist og annet materiale redusere denne dødeligheten. I tillegg blir rista som disse undersøkelsene er basert på bli byttet ut med en mer skånsom rist som er utformet etter råd fra bl.a. biologer. – Dette viser at sjøørreten er hardfør, og at den tåler både ekstra håndtering i forbindelse med merking, innfanging (stangfiske) og den nye hindringen som fiskesperra representerer på veien til sjøen, sier Øyvind Solem som har ledet prosjektet. – Sjøørretbestanden i Driva er betydelig redusert de siste 15 årene, og er sårbar. Fiskesperra vil selv med oppflytting av sjøørreten over sperra begrense oppvandringen, og dermed gytebestanden av sjøørret overfor sperra. Derfor er det viktig at fisken som flyttes opp også overlever nedvandring over fiskesperra etter endt gyting. Da kan de senere returnere til elva for å gyte på nytt, sier Solem. UTRYDDER GYRODACTYLUS SALARIS

Laksebestanden i Driva har vært smittet med parasitten Gyrodactylus salaris siden midten av 1970-tallet. Som et ledd i arbeidet med å utrydde parasitten ble det i 2017 etablert en fiskesperre ved Snøvassfossan. Målet er at fiskesperra skal stoppe all fisk som er på vandring oppover i elva, og dermed 20 | Villaksnytt 1-2018

ALLE FOTO: EVA B. THORSTAD OG EVA M. ULVAN.

BJØRG BRUSET / NINA

Gjenutsetting av merket sjøørret.

hindre at det blir produsert laks ovenfor sperra. Etter hvert som tidligere årganger av laksunger og artshybrider blir til smolt og vandrer ut, vil vassdraget ovenfor sperra bli fri for både verter og parasitter. Ørret som lever i områdene ovenfor sperra vil kun være vert for parasitten over en kortere tidsperiode og utgjør i denne sammenheng ingen trussel. Etter at parasitten i områdene ovenfor sperra er fjernet, vil det bli gjennomført kjemisk behandling nedenfor for å fjerne parasitten fra sperra og ned til sjøen. De andre infiserte elvene i Drivaregionen vil bli behandlet samtidig. Fiskesperra vil bli fjernet så snart Driva og resten av smitteregionen er friskmeldt. Siden sjøørret ikke er langtidsvert for Gyrodactylus salaris, gjennomføres en rekke bevaringstiltak for å sikre en fortsatt livskraftig bestand av sjøørret i Driva. Ett av tiltakene er å flytte sjøørret over fiskesperra slik at den kan ta i bruk områdene ovenfor. Omtrent 70 prosent av leveområdene for sjøørret og laks i Driva er ovenfor fiskesperra,

Sjøørreten merkes av forskerne før den settes ut.

og det er avgjørende at sjøørreten som flyttes over sperra tåler håndteringen og at den vandrer opp til de tilgjengelige gyteområdene. Siden en høy andel av sjøørretbestanden i Driva gyter flere ganger, er det viktig at utvandrende sjøørret overlever pass ering av sperrestedet etter endt gyting. Driva er ett av de vassdragene i verden hvor atlantisk laks og sjøørret vandrer

Demningen med radiopeileantennen.

Risten over demningen har ikke fungert etter hensikten og måtte skiftes.

Sjøørret i oppsamlingskummen ved demningen.

Fisketrappa ved sperra.

høyest over havet (om lag 580 moh.), faktisk helt opp til området mellom Magalaupet og Skoremsfossen. Naturlig nok er det flere krevende stryk for laks og sjøørret på turen oppover, spesielt i Gråura. Total lakseførende strekning er hele 98 km. Driva starter på Dovrefjell og renner ut i Sunndalsfjorden ved Sunndalsøra. Vassdraget er regulert gjennom Driva kraftverk. Formålet med prosjektet var å undersøke atferd og overlevelse hos støingene både ned over sperra og i elva generelt, og overlevelse og fordeling i vassdraget for de sjøørretene som ble flyttet over fiskesperra på tur oppover elva. I mai 2017 ble 29 støinger av sjøørret og tre støinger av laks fanget på sportsfiskeutstyr ovenfor sperra, radiomerket og gjenutsatt. I september 2017 ble 44 oppvandrende sjøørret fanget i fisketrappa ved sperra, radiomerket og satt ut enten rett oppstrøms sperra (18 individer) eller ved Romfo bru (26 individer). – Vi registrerte atferd, fordeling, passering av sperra og utvandring ved fem auto-

matiske loggestasjoner plassert ved sperra og andre strategiske steder i vassdraget. I tillegg ble posisjonen til fisken i elva registrert ved manuelle peilinger, også i gytetida, forteller Torgeir B. Havn, som har hatt ansvaret for databearbeiding og rapportskriving. SJØØRRETEN ER HELDIGVIS HARDFØR

Alle støingene som passerte fiskesperra på nedvandring våren 2017 overlevde, og hele 76 prosent av sjøørreten returnerte til elva etter å ha vært i sjøen i 57-116 dager. Noen av de fiskene som ble flyttet opp, passerte også ned over sperra etter gyting om høsten, men på grunn av en begrenset studieperiode og begrenset batteri på radiosenderne er det vanskelig å vite hvor mange av disse som overlevde. Sjøørret som ble flyttet over fiskesperra overlevde håndtering og merking, men registreringene i høst viste at de ikke kom så langt oppover i elva. Mesteparten fordelte seg på kjente gyteplasser opp til Grensehølen nedenfor Gråura. Lengste vandringsavstand

ble registrert for seks fisk som vandret 26 kilometer fra der de ble satt ut til Detlia ved Lønset i Oppdal kommune. Enkelte av fiskene vandret betydelig kortere, og åtte ble værende i området rett ovenfor fiskesperra. Årsakene til at fiskene vandret kort kan være at de ble flyttet over sperra sent i sesongen, og at både vannføringen og temperaturen på dette tidspunktet var lav. Håndteringen i forbindelse med oppflytning og radiomerking kan også ha bidratt til at fisken vandret kortere. Det var imidlertid en tendens til at fisk som ble satt ut på Romfo vandret lengre fra utsettingsstedet enn de som ble satt ut rett ovenfor sperra. Det kan derfor se ut som om flytting av fiskene et stykke overfor sperra gir bedre fordeling av gytefisk over et større område. Litt ekstra drahjelp monner også for sjøørreten i Driva. Undersøkelsene er finansiert av Miljødirektoratet. I tillegg til NINA deltok Sunndal kommune, Multiconsult og Veterinærinstituttet i arbeidet.

Villaksnytt 1-2018 | 21

ELVA VÅR NAMSEN FOTO: PRIVAT

– Mange politikere mangler kunnskap om villaksforvaltning, så der har vi en jobb å gjøre sier Jenny Kjestveit Domås, leder i Namsenvassdraget elveeierlag.

Trøndelags lak Opprusting av laksetrappa i Tømmeråsfossen og revisjonsarbeide i øvre Namsen, flytting av PD-buffersonen og kontinuerlig vurdering av fisketrykket og bestanden. Det skjer mye i Trøndelags største lakseelv, Namsen. INTERVJU MED JENNY KJESTVEIT DOMÅS, LEDER I NAMSENVASSDRAGET ELVEEIERLAG.

Elveeierlaget har lagt ned en imponerende dugnad for å forbedre fisketrappa i Tømmeråsfossen. Gratulerer med det. Hva håper dere skal bli resultatet? Arbeidet som nå er gjort, og som fortsatt pågår, i de nederste trappene i Sanddøla, kom i gang etter en stor flom høsten 2015. Flommen rev med seg deler av betongkon22 | Villaksnytt 1-2018

struksjonene, fylte trappene med grus og ødela tellere, veier og gjerder. Elveeierlaget startet arbeidet med å kartlegge og taksere omfanget av skadene umiddelbart, og søkte deretter Miljødirektoratet om finansiering av nødvendig reparasjoner. Søknaden ble innvilget, og vi fikk så vidt gjort ferdig det som måtte til for at trappa i Nedre Tømmeråsfoss kunne åpnes i sesongen 2016. Denne trappa

er Norges lengste i tunnel, med over 300 meter, og det bl.a. fjernet ca. 50 m3 grus fra tunnelen. Arbeidet etter flommen avdekket behov for ytterligere opprusting og forbedring. Mye av betongen, som er fra 60-tallet, var nedslitt etter mange års vannføring og isgang. Elveeierlaget avsatte midler til å få vurdert tilstanden, samt eventuelt behov for

FOTO: VILHELM THILESEN

FOTO: EVA THORSTAD

Namsenvassdraget er digert, med flere sidevassdrag som Bjøra, Sandøla, Søråa og Sæternamsen.

ksemotor en forlenging av trappa, og engasjerte konsulenter til å gjøre jobben. På bakgrunn av denne vurderingen, søkte vi på nytt MDir om midler, og fikk innvilget nesten alt vi søkte om. Mer grus er blitt fjernet og terskler er blitt renovert eller fornyet, og det er etablert bjelkestengsel foran innløpet til trappa, slik at den ikke skal fylles med grus igjen om det kommer en tilsvarende flom i fremtida. I høst er det fraktet inn 57 tonn betong med helikopter, for å reparere og forsterke betongdekker og betongterskler. Ennå er det en del arbeid som gjenstår, men trappa i Nedre Tømmeråsfoss er nå sikker for mennesker som ferdes på “lokket” over trappa, og den skal være forsterket for å tåle flom og isgang framover. I 2017 ble det registrert oppgang av

2700 laks og over 200 sjøørret, og det er det høyeste antallet på mange år. Over 50% var mellom- og storlaks, og det er ikke registrert oppdrettslaks. Nestleder i styret, Alfred Skogmo, er prosjektleder for arbeidet med laksetrappene i Sanddøla, og uten hans enorme innsats, er det tvilsomt om trappa i Tømmeråsfoss kunne ha bli åpnet igjen i 2016. Hvordan er potensialet i øvre del av Sanddøla? Er dette et område som kunne vært utnyttet bedre både produksjonsmessig og sportsfiskemessig? Den totale lakseførende strekningen i sideelva Sanddøla er teoretisk 45 kilometer. Elva

FOTO: PÅL MUGAAS

FOTO: NAMSEN VASSDRAGET ELVEIERLAG

FOTO: EVA THORSTAD

Båtfiske (Harling) er utbredt i Namsen. Elva er så bred at det er vanskelig å rekke over mange av de gode plassene fra land.

Pen mellomlaks fra Fiskumfoss i Namsen

Fra Formofossen i sideelva Sanddøla (V). Her er det laksetrapp. Jernbanebrua over Namsen ved Namsentunet (H).

går gjennom mektige morener og transporterer store mengder grus hvert år. Dette er derfor et svært viktig gyte- og oppvekstområde for laks og ørret. Vi liker å kalle Sanddøla for vårt «naturlige klekkeri». Det er til sammen 6 fisketrapper i Sanddøla, og alle er bygget på 60-tallet. Trappene i Møllefossen og Tømmeråsfossen ble ombygd i 1996 og 1998, og det var først da det ble fart i lakseoppgangen. Med de utbedringene og forbedringene som nå er gjort i de nederste trappene, mener vi å ha bidratt til å, ikke bare opprettholde, men også øke oppgangen av laks i Sanddøla. Og med både fiskesperre og video-overvåking på plass, har vi mulighet til å luke ut all uønsket oppdrettsfisk. Styret i eleveierlaget mener at laksetrapVillaksnytt 1-2018 | 23

pene i Sanddøla bør ha høy prioritet i forvaltningsarbeidet også fremover, og vi vurderer om vi skal ta initiativ til forbedringer også i de øvre trappene, for å få flere fisk opp til øvre del av Sanddøla. Tilgang på økonomiske ressurser kan imidlertid bli en utfordring, da regjeringen har forsøkt å kutte i MDir sine budsjetter til slike tiltak. Hva tenker elveeierlaget om at buffersonen mot laksesykdommen PD ble flyttet nordover, slik at namsenlaksen nå skal vandre gjennom potensielt smitteområde?

Det er revisjon på gang i Fiskumfoss. Hva har elveeierlaget gjort i denne forbindelse, og hvordan føler dere at kommunikasjon med regulant og kommune har vært?

Opplevelsene av hvorvidt vi når fram hos fyl-

Namsen fisker bra, men det er også et stort

Har elveeierlaget jobbet mot denne flyttingen? Og evt. hvordan? Vi fikk rett og slett ikke med oss at denne forskriften var på gang før høringsfristen var ute, så enten har vi sovet i timen, eller så var høringen litt dårlig kunngjort. Kanskje var det en kombinasjon av begge deler. Jeg kan imidlertid love at vi skal følge godt med i tiden framover, og spesielt når det nærmer seg høsten og tid for at området etter sigende skal få tilbake statusen som buffersone.

24 | Villaksnytt 1-2018

Fluefiske ved Fiskumfoss. I bakgrunnen ses

Fra innsiden av laksetrappa i Tømmeråsfossen i Sanddøla. FOTO: NAMSEN VASSDRAGET ELVEIERLAG

Føler dere at dere når fram hos fylkes- og kommunepolitikere med informasjon om muligheter og utfordringer for Namsen?

Revisjonen gjelder konsesjonene for fire store vannmagasin i Lierne og Røyrvik, som alle henger sammen og renner ut i øvre del av Namsenvassdraget. Revisjonssaken er åpnet etter krav fra kommunene Grong, Lierne og Røyrvik. Revisjonen har stor betydning for den lakseførende delen av Namsenvassdraget. I dag er det ingen vilkår i konsesjonene som pålegger regulanten plikter i forhold til hvordan vannet i magasinene skal kjøres. Per dato er kun en privatrettslig avtale, samt selvpålagte restriksjoner som regulerer slike forhold. Elveeierlaget er opptatt av å få inn nye vilkår i kraftkonsesjonene som går på bl.a. en minstevannføring hele året som er tilpasset laks/sjøørret, miljøtilpasset driftsvannføring og to-veis vandring forbi kraftverket i Nedre Fiskumfoss. Vi mangler i dag kunnskap når det gjelder hva som er ideell minstevannføring og miljøtilpasset driftsvannføring, og mener at regulanten (NTE) må forestå utredninger og undersøkelser i forbindelse med dette. Elveeierlaget er høringspart først når revisjonsdokumentet sendes ut på høring av NVE, men vi har invitert oss selv med tidlig i prosessen gjennom Grong kommune. Vi opplever, etter en litt tung start, at kommunen tar oss på alvor og ser på oss som en viktig kunnskapsformidler og samarbeidspart i arbeidet med revisjonen. Vi har også ved flere anledninger vært i kontakt med NTE, men det er først og fremst Grong kommune (som har krevd revisjon) vi forholder oss til i denne fasen.

FOTO: NAMSEN VASSDRAGET ELVEIERLAG

Vi synes selvsagt ikke noe om det, og tenker at det på en måte er en fallitterklæring i forhold til å begrense PD-smitten. Bakgrunnen for den nye lokale PD-forskriften, er at det ble påvist sykdom i Bindal, og deretter ved Leka og Vikna, med mest sannsynlig sammenheng. Mattil synet lokalt ønsket å opprettholde gamle Nord-Trøndelag som bekjempelsesområde (buffersone), og således fortsette å ta ut smittet fisk i gjeldende område. De lokale oppdretterne var, ikke overraskende, uenig i dette, og gikk til departementet med sin sak. Der fikk de medhold og den faglige vurderingen ble tilsidesatt. Departementet overprøvde altså Mattilsynet og lot PD-smittet fisk få stå slik at den kan fôres frem til slaktbar størrelse. Denne PD-kontrollområdeforskriften, som gjelder fra Flatanger i Trøndelag til Sømna/ Brønnøy i Nordland, skal visstnok være en «midlertidig forskrift». Når den smittede fisken er slaktet, er føringene at området går tilbake til tidligere buffergrense ved Buholmråsa og forskriften opphører. Med dagens smittestatus og ingen flere påvisninger mener man at området vil «friskmeldes» og gå tilbake til normalen høsten 2018. Så gjenstår det å se om det vil skje.

kes- og kommunepolitikere kommer veldig an på sak. Vi bruker mye tid på å skrive uttalelser til saker som gjelder oppdrettsvirksomhet i Namsfjorden, men opplever gang på gang at økonomiske interesser og arbeidsplasser veier tyngre hos de lokale politikerne enn forpliktelsen til å ta vare på naturmangfoldet generelt og villaksen spesielt. I andre saker opplever vi at kommunene og andre instanser glemmer at vi er en naturlig høringspart eller samarbeidspart. Vi må derfor følge godt med for å få med oss hva som skjer til enhver tid, og vi må ofte selv be oss inn i diskusjonene/prosessene. Vi innser samtidig at vi har forbedringspotensial i forhold til å jobbe mer målrettet opp mot både lokale og sentrale politikere. Mange politikere mangler kunnskap om villaksforvaltning, så der har vi en jobb å gjøre.

FOTO: VILHELM THILESEN

ELVA VÅR NAMSEN

Elveeierlaget har lagt ned en formidabel innsats for å reparere og restaurere tunneltrappen i Tømmeråsfossen,

trappen ned fra det tidligere lakseakvariet. Dette er en populær fiskeplass og utløpet fra kraftverket er rett nedfor demningen.

Namsenvassdraget har en tilsynelatende robust laksebestand. Det er vi selvfølgelig svært takknemlige for, men vi tar det ikke som en selvfølge at det skal fortsette slik. En av elveeierlagets viktigste oppgaver er å sikre et høstbart overskudd og at gytebestandsmålene i Namsen og sidevassdragene Sanddøla og Høylandsvassdraget nås også i kommende sesonger. Vannføringen har stor betydning for hvor fisken beskattes mest, og dette gjelder i hele vassdraget, ikke bare i hovedelva. Det er store variasjoner mellom sesongene og innad i sesongene. I 2017 var det uvanlig høy vannføring i hele juni og også deler av juli, og i kombinasjon med at innsiget av mellom- og storlaks var tilsynelatende høyt, ble det fisket svært godt på en del strekninger. Andre strekninger, opplevde derimot dårligere fiske enn normalt. Vi er opptatt av å forvalte laksestammen i vassdraget på best mulig måte til enhver tid og under forskjellige forhold, samtidig som vi ser at vi må ha regler som er forutsigbare

for rettighetshaverne som leier ut fisket og for de som kommer for å fiske. Når vi vurderer fiskeregler, støtter vi oss på kunnskap som fangststatistikk, vurdering av oppnåelse av gytebestandsmål, resultater fra overvåkingsundersøkelser, råd fra miljøforvaltningen m.m. Vi innser samtidig at grunnlaget for beregning av gytebestandsmål har sine svakheter i dag, og vi ønsker oss enda bedre kunnskap om forholdene i hele vassdraget. Vi planlegger flere undersøkelser i årene framover, slik at vi kan ta avgjørelser på enda sikrere grunnlag. Styret er også opptatt av at eventuelle endringer i de lokale fiskereglene må foregå gjennom en prosess der rettighetshaverne får kunnskapsrettet informasjon og mulighet til å påvirke/diskutere nye forslag. Styret legger til slutt fram sitt forslag for representantskapet.

FOTO: NAMSEN VASSDRAGET ELVEIERLAG

vassdrag med flere delbestander. Mye av fisken beskattes såpass langt ned i vassdraget at man ikke vet hvilken stamme det er. Er dette noe elveeierlaget diskuterer og vurderer?

Helikopter har vært tatt i bruk for å få på plass materialet ved restaureringen av tunneltrappen.

Hvordan jobber elveeierlaget for å fremme informasjonen om laksefiskemulighetene i Namsen? Elveeierlaget ble etablert ved en jordskiftedom i 2013, og det er bare to år siden vi fikk ansatt en fast daglig leder. Laget har ikke erverv til formål, så hittil har vi hatt mest fokus på å få på plass rutiner, samt følge opp forvaltningsoppgaver. Vi holder nå på å utarbeide ny nettside for elveeierlaget, hvor valdene som ønsker Villaksnytt 1-2018 | 25

ELVA VÅR NAMSEN FOTO: PÅL MUGAAS

FOTO: VILHELM THILESEN

Ingen liten fangst. Fra veggen på Namsentunet ovenfor Grong. Foto: Pål Mugaas FOTO: ERLING KRISTENSEN

Sælegg er en av de mest populære fiskeplassen i Namsen. Her møte laksen sin første hindring på veien opp elva.

Erling Kristensen med flott laks fra Tømmeråshølen. Tunneltrappa går inne i berget på på andre siden.

det, kan legge ut kontaktinformasjon og litt annen informasjon om sine vald. Vi har i tillegg arrangert et seminar om nettbasert markedsføring for våre medlemmer, og vi har også fått utarbeidet en ny laksebørs som viser seg å fungere bra, og som også er god markedsføring av vassdraget generelt og valdene spesielt. De to siste årene har vi arrangert Villaksens dag, og denne sesongen planlegger vi å gjennomføre Camp Villaks i samarbeid med sportsfiskelinja på Grong videregående skole.

medlemmer av NL eller ikke. Kontingenten til NL utgjør en stor del av medlemmenes forvaltningsavgift, og det er selvfølgelig forventet at vi skal ha noe igjen for denne kostnaden. Det er ikke alltid vi er enige i NL sitt fokus og prioriteringer, men samlet sett mener jeg at vi har mye igjen for å være medlemmer.

Rømt oppdrettslaks har vært en plage i Namsen. I fjor var ikke prosessen og informasjonsflyten rundt dette fra utøvende firma og OURO spesielt bra. Hvordan var årets utfisking i regi av OURO/Ferskvannsbiologen? Det stemmer at elveeierlaget ikke var spesielt fornøyd med prosessen og informasjonsflyten rundt OURO-aktiviteten i Namsenvassdraget i 2016. På vårparten i 2017 ba vi derfor om et møte med OURO-styret for å diskutere hvordan utfiskingen skulle foregå i Namsenvassdraget. Dette var en forutsetning for at utfisking i regi av OURO i det hele tatt skulle få fortsette i vassdraget. Møtet var svært nyttig, og vi ble enige om hvilke tiltak og hvor i vassdraget utfiskingen skulle foregå. Det var spesielt viktig for oss å sikre at OURO-aktiviteten ikke kom i konflikt med overvåkingsfiske som vi organiserer i samarbeid med NINA. I møtet ble det også avtalt å forsøke en del andre tiltak, bl.a. et utvidet fiske etter 26 | Villaksnytt 1-2018

oppdrettslaks med kilenøter i Namsfjorden. Hvordan har Norske Lakseelver hjulpet dere i året som gikk? Vi har fått uvurderlig hjelp av Norske Lakseelver i arbeidet med revisjon av konsesjonene i Namsenvassdraget. Det er et både et omfattende og komplisert fagfelt. Uten Morten Sticklers kunnskap og veiledning, tror jeg nok ikke vi hadde kommet oss inn i prosessen så tidlig som nå. Vi har også rådført oss med NL i en del andre saker, bl.a. om hvordan vi skal håndtere vanskelige saker opp mot media. I disse dager setter vi i gang arbeidet med utarbeiding av en driftsplan for vassdraget. Dette skal gjøres med oppfølging fra NL og samkjørt med Lærdal elveeierlag. Det tror vi blir en lærerik og nyttig prosess. Føler du at dere har mye igjen for å være en del av NL? Som nevnt, har vi hatt svært god hjelp av NL i revisjonsprosessen vi nå er midt inne i, og vi ser også at det er viktig å støtte opp under det arbeidet NL gjør opp mot politikere og media, spesielt med tanke på at vi ikke er så gode på dette selv. I og med at daglig leder er den eneste ansatte i laget vårt, ser jeg at det er viktig for henne å ha NL som rådgiver og diskusjonspartner i mange sammenhenger. Blant medlemmene i elveeierlaget har det imidlertid vært uenighet om vi skulle være

Trøndelag blir ett fylke. Får det noen forvaltningsmessige konsekvenser for dere, tror du? Det gjenstår å se. Oppstarten lovet i alle fall godt, da det nye fylkesmannsembetet samlet samtlige lakseførende elver i Trøndelag til et seminar med fokus på forvaltning av villaks og sjøørret. I det gamle Nord-Trøndelag har vi vært bortskjemte med en svært kunnskapsrik, engasjert og handlingsorientert fiskeforvalter. Han går snart av med pensjon, og vi frykter jo at han ikke vil bli erstattet, og at tyngden i forvaltningen havner lenger sør i fylket. Samtidig tror jeg at vi et såpass stort og viktig vassdrag, at det vil være vanskelig å overse oss. Foreløpig velger jeg å se det positive ved sammenslåingen. Svært mange og viktige lakseførende elver er nå samlet i ett forvaltningsregime. Vi har felles utfordringer og muligheter, og vi har allerede etablert et godt samarbeid med flere av elvene rundt Trondheimsfjorden. Det kan bl.a. gi oss mer tyngde i arbeidet mot våre interessemotstandere. Intervjuer: Pål Mugaas

ARBEIDSOMRÅDER

FOTO: VILHELM THILESEN

Ingen kompenserende tiltak i elv vil fjerne lakselusproblemet eller rømmingsproblemet. Luseproblemet må løses av oppdrettsindustrien alene.

Oppdrettslaks og villaks – nok en gang Oppdrettsindustrien er fortsatt den store påvirkningsagenten på villaksen vår. Lite tyder på at dette blir annerledes i den nærmeste framtiden. AV ERIK STERUD, FAGANSVARLIG OPPDRETT I NORSKE LAKSEELVER

norske lakseelver bruker store ressurser på oppdrettsindustrien. Det er ikke fordi vi har lyst, fordi vi er blinde for andre problemer eller fordi vi ønsker oppdrettsindustrien bort. Det er ganske enkelt fordi all tilgjengelig kunnskap viser at oppdrettsindustrien har en stor og ikke stabilisert negativ påvirkning på mange av våre bestander av laks, sjøørret og sjørøye. Figuren fra VRL som

er gjengitt på side 3, viser med all tydelighet at de desidert viktigste påvirkningsfaktorene på villaksen hviler på oppdrettsindustriens skuldre. Vi mener det er en svært viktig forutsetning for å oppfylle kvalitetsnormen for villaks, og tilsvarende mål for høstbart overskudd av sjøørret og sjørøye, at problemene løses. Samtidig som vi støtter lokalt samarbeid

mellom rettighetshavere og oppdrettsindustri for å øke elvenes gytebestandsmål gjennom habitatstyrkende tiltak, er vi kompromissløse på at selve løsningen på problemene er i finne der de oppstår – nemlig i sjøen. Ingen kompenserende tiltak i elv vil fjerne lakselusproblemet eller rømmingsproblemet. Luseproblemet må løses av oppdrettsindustrien alene. Rømmingsproblemet Villaksnytt 1-2018 | 27

ARBEIDSOMRÅDER

MYNDIGHETENES ROLLE OG ANSVAR

28 | Villaksnytt 1-2018

FRA AKSEPTABEL LUSEPÅVIRKNING TIL FULLSTEN-

Så lenge oppdrettsindustrien fortsetter med produksjon i åpne merder vil problemet bestå.

DIG UAKSEPTABEL

Regjeringen sendte på høring et forslag om å tillate oppdrettvekst i områder der < 10 % av villfiskpopulasjonen har økt sannsynlighet for å dø som følge av lakselus. Dersom 10-30 % av populasjonen har økt sannsynlighet for å dø skal produksjonen fryses, og når mer enn 30 % av populasjonen har økt sannsynlighet for å dø skal produksjonen tas ned. Det regjeringen da glemte var å redegjøre for hvor stor sannsynlighet det i utgangspunktet er for at en smolt skal dø av lakselus, og videre hvor stor økning som kan aksepteres. Som man ser er det to variable her som først må defineres for at effekten av lus kan fastsettes. Dette problemet løste NFD på en svært uredelig måte. Etter høringen høsten 2015 forandret de like godt ordlyden gjeldende de aktuelle grenseverdiene. I meldingen som ble presentert for Stortinget våren 2015 het det, eksemplifisert for grenseverdien for produksjonsfrys: gult lys når det er sannsynlig at 10-30 % av villfiskpopulasjonen dør som følge av lakselus. Når man får dette forklart, ser man lett at det er stor forskjell på økt sannsynlighet for å dø og det å faktisk dø. Problemet var at NFD ”glemte” å fortelle dette til Stortinget, og ingen der så forandringen. Enden på det hele er at vi nå har et

Håndtering av laksen i brønnbåter utgjøren potensiell rømmingsrisiko. FOTO: NORSKE LAKSEELVER

Lusa fortsetter å gjøre sine innhogg i laksebestandene rundt om.

FOTO: NORSKE LAKSEELVER

Kilde: VRL

I den opprinnelige planen ble det foreslått både miljøindikatorer og bærekraftsindikatorer. Svinnprosenten i produksjonen er eksempel på sistnevnte, da det ikke kan anses som bærekraftig dersom samfunnets sjøarealer brukes til husdyrproduksjon med så stort svinn som oppdrettsindustrien har. Mot råd fra både Mattilsynet, Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet bestemte imidlertid NFD at man skulle starte med kun én miljøindikator – nemlig effekten av lakselus på vill laksefisk. Trafikklyssystemet er dog rigget så flere indikatorer kan inkluderes senere. Fra én miljøindikator målt på flere arter til én indikator på én art Trafikklyssystemet ble implementert gjennom fastsettelse av den såkalte produksjonsområdeforskriften. Her står det regjering og Storting ble enige om – nemlig at grunnlaget for produksjonsjustering (opp eller ned) skal være effekten av lakselus på vill laksefisk. Dette lå også i oppdraget til forskergruppen som skulle evaluere effekten av lus. I arbeidet som ble gjort og rapporten som ble levert, ble det imidlertid sett helt bort fra effekten på sjøørret og sjørøye. To arter, i hvert fall førstnevnte, som forskerne er sikre på blir hardere rammet av lus enn laksen, fordi de under hele sitt sjøoppholdet vandrer i luseutsatte kystfarvann.

FOTO: FLICKR/NORSK HAVBRUKSSENTER

Det er ikke feil å si at vi hadde håpet på større drahjelp fra myndighetene, men det så lyst ut lenge. Daværende fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen satte i 2009 foten ned og avlyste en planlagt runde med kapasitetsøkning. Hun sa samtidig at industrien ikke kunne vokse før luse- og rømmingsproblemene var løst. Fordi industrien hadde mye uutnyttet kapasitet å ta i bruk, vil Berg-Hansen i ettertid huskes både for miljømessig handlekraft, men også for den største oppdrettsveksten noen minister kan vise til i løpet av én periode. Produksjonen vokste med svimlende 40% under Berg-Hansen. Hennes etterfølgere i ministerstolen arvet en fullt utnyttet produksjonskapasitet og Ernas fiskeriministre skjønte raskt at miljøkravene måtte fires på dersom de skulle kunne sikre sitt ettermæle blant oppdretterne. Den viktigste oppgaven til Per Sandberg har vært å fullføre trafikklyssystemet som Elisabeth Aspaker startet. Et forvaltningsregime som vi første gang så skissen av under Lisbeth Berg-Hansens regjeringstid. Da i form av en rapport fra det såkalte Arealutvalget - et utvalg Berg-Hansen nedsatte etter at Riksrevisjonen hadde slaktet havbruksforvaltningen. Bruk av miljøindikatorer, handlingsregler og mulighet for nedtak av produksjonen av miljøhensyn, var blant ingrediensene. Den første skissen til selve trafikklyssystemet ble presentert høsten 2014.

FRA MANGE MILJØINDIKATORER TIL ÉN

FOTO: NORSKE LAKSEELVER

hjelper rettighetshavere og sportsfiskere til med å løse allerede gjennom å fjerne rømlinger når de kommer over dem. Her kunne oppdretterne gjort arbeidet mye enklere ved å fettfinneklippe fisken sin for en billig penge. Det grunnleggende problemet, nemlig det at oppdrettsfisken stikker av, må imidlertid oppdretterne løse selv.

Uttak av rømt oppdrettslaks i Etne. Rømt fisk er ikke en indikator.

FOTO: HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

KLAGE PÅ VEDTAK OM KAPASITETSØKNING

Rømt oppdrettslaks gir genetisk endring av villaksen.

system som tillater at 30 % av all utvandrende smolt av laks sjøørret og sjørøye dør som følge av lakselus fra oppdrettsanleggene, uten at industrien blir møtt med restriksjoner. Norske Lakseelver mener at produksjonsfrys ikke er en restriksjon. TRAFIKKLYSSYSTEMET - EN UNØDVENDIG OG SKADELIG ENDRING

Til tross for at trafikklyssystemet skulle bli et forvaltningssystem som skulle gi vill laksefisk et bedre vern mot oppdrettsindustriens påvirkning en det gamle systemet, fikk vi det helt motsatte. Med trafikklyssystemet i hånd har NFD forslått ca 3 % kapasitetsøkning på landsbasis, etter at det gamle systemet har forhindret kapasitetsøkning de siste 8 årene. Hvordan kunne dette skje? Svaret er at det gamle forvaltningssystemet hvilte på Akvakulturloven, som er både enkel og streng. Lovens §10 sier enkelt og greit at Akvakultur skal etableres, drives og avvikles på en miljømessig forsvarlig måte. Hva som er miljømessig forsvarlig må man støtte seg på Naturmangfoldloven for å definere. Den gir økosystemene svært god beskyttelse mot negativ påvirkning fra oppdrettsindustrien. Laksen har sågar fått sin egen kvalitetsnorm som ikke bare skal sørge for at den overlever som intakte selvreproduserende bestander i sitt opprinnelige leveområde, men som også forutsetter at den skal være en høstbar ressurs, med et naturlig høyt høstbart overskudd.

Trafikklyssystemet er implementer gjennom fastsettelse av to forskrifter. Den tidligere omtalte Produksjonsområdeforskriften, samt Forskrift om kapasitetsøkning. Her er det slik at sistnevnte forskrift bryter med førstnevnte (gjennom bortfall av evaluering av luseeffekt på sjøørret og sjørøye) og at førstnevnte bryter med Akvakulturlovens krav om miljøforsvarlighet. STATUS

Kapasitetsøkningen skal gjennomføres i flere trinn. Først gjennom 2 % kapasitetsøkning til alle oppdrettere i grønne områder (vedtak påklaget). Deretter som 6 % kapasitetsøkning til enkeltoppdrettere etter unntaksbestemmelser i gule og røde områder. Og til slutt gjennom auksjon av nye tillatelser i grønne områder for å fylle opp vedtatte 6 % kapasitetsøkning i grønne områder. Vi håper våre klager (se boks) blir tatt til følge slik at denne auksjonen stanses, men hvis den blir gjennomført uten at miljøforsvarlighet er dokumentert, vil også disse vedtakene bli påklaget. Hva som til slutt vil skje kan vi ikke vite. Norske Lakseelvers siste utvei er å få domstolene til avgjøre om en tilfeldig regjering kan vedta forskrifter som gjør det mulig for en industri å ta livet av 30 % av all smolt av laks, sjøørret og sjørøye årlig, uten at det skal få konsekvenser for denne industrien.

En juridisk utredning levert til Norske Lakseelver av forskningsprofessor ved Universitetet i Oslo, Ole Kristian Fauchald, konkluderer med at NFD ikke kan gjennomføre den vedtatte kapasitetsøkningen. Verken i de grønne produksjonsområdene eller gjennom unntakene i de gule og røde områdene. Norske Lakseelver har derfor, sammen med Naturvernforbundets fylkeslag, påklaget alle vekstvedtakene som hittil har blitt gitt, og vil også påklage de som måtte komme. Vi håper Fylkeskommunene vil se at NFD har pålagt dem å følge en forskrift som bryter med Akvakulturlovens krav til dokumentasjon av miljøforsvarlighet, og derfor trekke vedtakene tilbake. Om dette ikke skjer vil klagene sendes til Fiskeridirektoratet som er klageinstans. Fiskeridirektoratet har selv påpekt overfor NFD flere av de samme punktene som vi har klaget på i eget innspill til Forskrift om kapasitetsøkning. Her sier Fiskeridirektoratet: Innledningsvis etterlyser Fiskeridirektoratet en mer konkret vurdering av om denne tildelingen av økt kapasitet nasjonalt og områdevis er i tråd med Naturmangfoldloven kapittel II (alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk). Departementets høringsforslag dekker ikke mer enn én påvirkning (fra lakselus) på bestander av én art (laks). Forslaget adresserer ikke effekter av lakselus på annen anadrom laksefisk. Videre sier de: Å ha prioritert effekter av lakselus på laks kan vanskelig gi fritak fra å gjøre en samlet miljøvurdering av kapasitetsøkningen. Slik Fiskeridirektoratet ser det er heller ikke forslaget tilstrekkelig for å hindre økt lusepress på viltlevende laks, og dette gir et forsterket behov for disse vurderingene. Hvis fylkeskommunene avviser klagene og de havner på Fiskeridirektoratets bord blir det svært spennende å se hvordan direktoratet vil svare på de av våre ankepunkter som er helt i samsvar med direktoratets egne.

Villaksnytt 1-2018 | 29

FAKTAARK: KULTIVERING

Kantvegetasjon langs bekker og elver gir skjul og er kilde til organisk materiale, og er med dette en viktig del av næringskjeden.

Om kantvegetasjon allerede er fjernet kan denne restaureres ved å plante naturlig forekommende trær og busker. Ofte er det nok å beskytte elvebredder mot beitende dyr eller slåing. Da vil frø fra busker og trær vokse opp i løpet av noen år. Etableringen tar kortere tid dersom man planter småtrær fra nærliggende områder. Til dette fungerer selje- og orarter særlig godt. I næringsrike, fuktige jordmasser kan planting av seljestiklinger (kuttete kvister uten røtter) om våren fungere bra. Det anbefales å etterligne et naturlig artsmangfold med stedegne planter og unngå monokultur. Uten kantvegetasjon er elvebredden mer utsatt for erosjon. Dette gjelder også i de første årene før vegetasjonen har etablert seg med røtter. I slike 30 | Villaksnytt 1-2018

VARIGHET OG VEDLIKEHOLD

Kantvegetasjon tilsvarer i utgangspunktet en naturtypisk tiltstand og betraktes d erfor som varig. Avhengig av ønsket arealbruk og vassdragsbruk trengs pleie og skjøtsel.

Restaurert kile i Lærdalselva, men uten kantvegetasjon. Den må plantes på nytt etter reperasjonen.

Godt med kantvegetasjon, men lite vann pga. gjenntetting av innløpet. FOTO: PÅL MUGAAS

UTFORMING OG GJENNOMFØRING

tilfeller bør bredden beskyttes ytterligere med geotekstil eller en erosjonshud av stein (avhengig av gradient og hydromorfologi). Det er etablert en rekke teknikker for å etablere vegetasjon og erosjonsvern vha. trær, særlig i lavlandsvassdrag. Det kan benyttes faskiner, kvister og tømmerstokker som er bundet sammen, som gir både erosjonsikring og et godt utgangspunkt for kantvegetasjon. En nærmere beskrivelse finnes i vassdragshåndboka (Fergus et al. 2010). Det er ofte ikke ønskelig at gamle trær vokser på elvebredder som er erosjonssikret med plastring, fordi trærne kan velte under storm og flom, slik at rotvelten river opp plastringen. Planting av trær rett bak og foran plastringen er imidlertid mulig i de fleste tilfeller. Etablering og skjøtsel av kantvegetasjon med unge trær og busker på plastringen vil ofte også fungere. Ved planlegging av sikringstiltak og flomdimensjonering skal forekomst av kantvegetasjon legges til grunn. Å planlegge bygging av «nakne» elvebredder uten vegetasjon må i utgangspunktet unngås. Det vil også kunne være problematisk i forhold til gjeldende lover og regelverk.

FOTO: PÅL MUGAAS

Kantvegetasjon er det naturlige og viltvoksende plantelivet langs vassdraget som dekker sonen fra vannkanten og opp til flomsikkert land. Kantvegetasjon er viktig for plante- og dyreliv i og ved vassdraget – ikke minst for å tilføre næringsgrunnlag for fisk (evertebrater og kilde til organisk materiale, Schwoerbel 1997, Borgstrøm & Hansen 2000). I tillegg kan kantvegetasjon motvirke erosjon langs elvebredden og bremse flomvann. Dette kan bidra til flomdemping, men også til lokal oversvømmelse. Det bør derfor tas hensyn til dette ved flomberegninger og dimensjonering av avløpstverrsnitt. Kantvegetasjon kan også bidra til å redusere forurensning i vassdrag når sedimenter og næringssalter filtreres og tas opp i kantvegetasjonen (Martin, 1999). For fisken er kantvegetasjon også viktig fordi bladverk, greiner og røtter gir skjul og skygge langs elvebredden. Naturlig kantvegetasjon skal ivaretas. Vannressursloven krever at det skal tas vare på en vegetasjonssone langs vassdraget (NVE m.fl., 2010). “I § 11 i Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) er det fastsatt at det langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr. “ Også nydyrkingsloven og en rekke lokale arealplaner krever at en sone langs vassdrag reserveres til kantvegetasjon og holdes inngrepsfritt. Se forøvrig brosjyre om dyrking og kantvegetasjon hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.

FOTO: PÅL MUGAAS

Bevare og reetablere

KOSTNADER

Bevaring av eksisterende kantvegetasjon koster lite, men det krever tilsyn og oppfølging. Reetablering av kantvegetasjon er et billig og kostnadseffektivt tiltak i områder med lite skjul eller mangel på kantvegetasjon. Ofte er det nok å unngå slått, hogst eller beite i kantsonen. Nyplanting etter flommer, trevelt eller fjerning av gamle trær koster mer og har ligget mellom 30 og 80 NOK per m i våre prosjekter. MER KUNNSKAP

Dette faktaarket er hentet fra UNI Miljø sin håndbok om tiltak til forbedring av fysisk miljøtilstand i bekker og elver. Norske Lakseelver har fått tillatelse fra UNI Miljø til å gjengi håndboka på nett og i Villaksnytt. På nettsidene våre ligger faktaark som beskriver forskjellige typer tiltak og løsninger i elv.

Godt med kantvegetasjon som kan danne skjul over elva.

Dette faktaarket er hentet fra UNI Miljø LFI sin håndbok om tiltak til forbedring av fysisk miljøtilstand i bekker og elver. Norske Lakseelver har fått tillatelse til å gjengi disse på nett og i Villaksnytt.

FOTO: VILHELM THILESEN

kantvegetasjon

HVORFOR KANTVEGETASJON?

• Kantvegetasjon bidrar til biologisk mangfold langs og i vassdrag • Bidrar vesentlig til næringsgrunnlag for fisk (evertebrater og organisk materiale) • Gir skjul for fisk • Planting av kantvegetasjon er enkelt og rimelig å gjennomføre og vedlikeholde • Vannressursloven § 11 legger klare begrensniger mht. fjerning av kantvegetasjon FORBEDRE KANTVEGETASJONEN?

• Ved redusert naturlig vegetasjon langs kantene i elva • Ved mangel på skjul langs kantene i elva EFFEKTEN SOM KAN FORVENTES

• Øker skjul for fisk, alle stadier • Øker næringstilgang gjennom organisk materiale og økt antall insekt er og bunndyr • Kan redusere forurensning og finsedimentering, særlig fra overvann • Reduserer erosjon og stabiliserer naturlige bredder • Øker skygge i elva og kan bidra å redusere groing av vannplanter. • Øker skygge i elva og kan bidra å dempe temperaturtopper ved sterk solinnstråling

Villaksnytt 1-2018 | 31

PRAKTISK ERFARING: KULTIVERING

God miljøtilstand i urban sjøørretelv

Med forholdsvis små midler og en kraftig dugnadsinnsats har gytebestanden av sjøørret blir nær tredoblet i det bynære Apeltunvassdraget. TEKST: ULRICH PULG, FORSKER UNI MILJØ

• • • • • • • • •

2009: vandringsbarrierer for fisk, bekkelukking, kanalisering og forurensing. Mangel på gyteplasser og skjul Tiltak 2009-2017: Ivareta elvestrekninger med god habitatkvalitet, inkludert tilsyn og stopp av ulovlige inngrep. 2009: Etablere fiskevandring over vanninntak og terskel 2014: Fiskepassasje gjennom betongkanal 2015: Etablering av fiskepassasje i veikulvert 2010-2016: Restaurering av gyteplasser ved utlegging av gytegrus 2012-2016: Forbedring av skjul med harving, steinutlegg og døde trær 2014-2016: Bedring av vannkvalitet i Apeltunvannet med utpuming av saltlag (veisalt)

32 | Villaksnytt 1-2018

FOTO STÅLE MELHUS, (FANAPOSTEN)

PROBLEMSTILLING OG DIAGNOSE

FOTO: REIDAR STAALESEN

apeltunvassdraget er en liten urban elv i søndre bydel i Bergen. Den er ca. 4 km lang, har 3 innsjøer i anadrom del, og middelvannføringen er ca. 400 l/s. Bekkener gyte- og oppvekstområde for sjøørret , men av ulike årsaker har sjøørretbestanden vært redusert med over 60 % i forhold til historiske opplysninger. Hovedårsak til bestandsnedgangen var vandringshindre, kanalisering, bekkelukking og forurensing. Fra 2009 ble det satt i gang habitattiltak i regi av interessegrupper, særlig av Bergen Sportsfiskere (BS) og Steinerskolen på Skjold. Fra 2013 ble det initiert et restaureringsprosjekt med formål om å nå god tilstand for fisk. Initiativet ble styrt av Uni Research Miljø LFI og bygget på et bredt samarbeid med Steinerskolen, BS, Bergen kommune, Bybane Utbygging, Statens Veivesen, Lagunen AS m.fl. Kjøpesenteret Lagunen som ligger ved elven finansierte mesteparten av tiltaksplanlegging, gjennomføring og overvåking.

Gytegrusutlegging utført av ungdomstrinnselever ved Steinerskolen på Skjold. Her ved Daniel.

Observering av vassdraget. Jonah, Reidar og Henrik.

Det var ikke mulig å restaurere fluviale prosesser med naturlig erosjon langs breddene i hele bekken. Permanent lukkete strekninger (10 %) ligger først og fremst under hovedveier, i kulverter som ikke kunne gjenåpnes. Strategien var derfor å bedre habitatforholdene mest mulig langs de elvestrekningene der det var mulig å gjøre noe (ca. 40 %), og å ta vare på de resterende strekningene med god miljøtilstand (ca. 50 %). Det var et mål å gjøre hele det opprinnelig anadrome arealet tilgjengelig igjen med hjelp av fiskepassasjer.

STERKT REDUSERT FISKEBESTAND Bygging av fiskepassasjer, grus og steinutlegg, reetablering av kantvegetasjon 2009-2016 Konklusjon: Etter vannforskriften er økologisk tilstand for fisk endret fra dårlig til god. Alle fiskearter til stede, sjøaure dominerer Kostnader: Anleggskostnader for fysiske tiltak ca. 800.000 NOK, Planlegging: ca. 200.000 NOK. Samarbeid mellom Uni Research Miljø LFI, Lagunen AS, Steinerskolen, Bergen Sportsfiskere, Bergen kommune

FOTO: REIDAR STAALESEN

Elfisking ved Ulrich Pulg, Uni Research, ved fisketrapp kommunen etablerte i 2015.

veilederen DV 2015 og den bestandsbaserte vurderingen, klassifiseres det «god tilstand» for fisk i 2016. KONKLUSJON:

Det er mulig å nå god tilstand for fisk i urbane bekker, i dette tilfelle med en kombinasjon av fiskepassasjer, forskjellige habitattiltak og bevaring av gjenværende strekninger. Reetableringen av vandrinsmulighet for fisk og bedre fordeling av gyteplasser bidro mest til den positive utviklingen. En forskningsbasert kartlegging og tiltaksplanlegging, privat - offentlig samarbeid, bidrag fra skoler og foreninger samt en klar målsetting fra starten, har bidratt vesentlig til suksessen.

Typisk utslipp i byvassdrag. Apeltun opplevde over 10 små og store utslipp fra høst 2017 til nyttår. FOTO: REIDAR STAALESEN

Gytearealet økte fra 14 % til 24 % og var bedre fordelt i vassdraget etter tiltaket. Vektet skjul ble økt fra 7 (gjennomsnitt) til 11-20 i de strekningene der det var mulig å gjøre noe. Av den opprinnelig anadrome strekningen ble ca. 4 km gjort tilgjengelig for fisk igjen. Anadromt elveareal økte dermed fra 6025 m2 i 2010 til 10253 m2. Gjennomsnittlig ungfisktetthet for hele elvearealet inkludert kulverter økte fra 78 ind./100 m2 til 114 ind./100 m2. Bestanden er dominert av sjøørret, men siden 2014 har det også dukket opp laks i nedre del. I 2010 ble antall gytefisk av sjøørret anslått til ca. 100, i 2016 var estimatet over 300 gytefisk. Samlet sett for det anadrome elvearealet ble det estimert et ungfiskantall for ørret på ca. 4700 i 2010 og 11600 i 2016. For det opprinnelige habitatet ble det estimert et ungfiskpotensial på 12900 (Fig. 76). Alle forventede ferskvannsarter var til stede etter 2014 (sjøørret, laks, ål, stingsild), og sjøørret dominerer. I følge klassifiserings-

FOTO: REIDAR STAALESEN

RESULTATER

REFERANSER:

Pulg, U., Velle G., Stranz, S. Olsen, E. 2018: Apeltunvassdraget – miljøtilstand, tiltak og utvikling av fiskebestand. Uni Miljø LFI rapport – i prep. Uni Research Bergen

Måling og veiing av ungfisk i vassdraget ved studenter fra Uni Research. Dugnadsgjengen fra Steinerskolen følger med. Villaksnytt 1-2018 | 33

KRONIKK

Utenlandskabler, balansekraft og effektkjøring ATLE HARBY, SENTERLEDER I CEDREN OG SENIORFORSKER I SINTEF ENERGI TOR HAAKON BAKKEN, PROSJEKTLEDER I CEDREN OG FORSKER I SINTEF ENERGI

det er en opphetet debatt om strømkabler til utlandet, hva slags kraftpriser disse vil gi og mulige miljøvirkninger i norske vassdrag. CEDREN har forsket på temaet i mange år og vi vil prøve å oppklare noen feilaktige påstander og misforståelser. I et normalår produseres mer enn 95% av all strøm i Norge fra vannkraft, og vi har de senere årene produsert et lite overskudd av kraft til eksport. Et

vannkraftverk består gjerne av flere turbiner og hver turbin har en installert effekt som kan skrus av eller på. Norsk vannkraft har i dag en installert effekt på noe over 32 000 MW. Muligheter til å skru enkeltturbiner eller hele vannkraftverk av eller på gir fleksibilitet i vannkraftproduksjonen og hele energisystemet. Produksjon og forbruk av strøm må til enhver være i balanse. Vi bidrar alle til at strømforbruket varierer både gjennom døgnet og i løpet av året og 34 | Villaksnytt 1-2018

vannkraftproduksjonen må kontinuerlig justeres for å opprettholde balansen i energisystemet. Vannkraftverk som benyttes til slike justeringer i stor skala sier vi at driver effektkjøring. De fleste kraftverk som benyttes til effektkjøring har utløp i innsjø, magasin eller fjord, men noen kraftverk med utløp til elv driver også effektkjøring. Elver som brukes til effektkjøring vil oppleve hurtige og hyppige endringer i vannføring og vannstand. I CEDREN har vi forsket mye på virkningene av effektkjøring fra kraftverk med utløp til elv. De økologiske konsekvensene er nært knyttet til de fysiske endringene utløst av effektkjøring, slik som sammensetning av bunnmateriale, strømningsforhold og isforhold. Stranding av fisk og bunndyr kan skje når vannføringen reduseres raskt og regnes som et hovedproblem. Effektkjøring kan også gi virkninger på vekst hos fisk, endringer i konkurranseforhold mellom arter og kan påvirke biologisk mangfold. Omfanget av problemene avhenger av hvordan effektkjøringen foregår, elvas karakter og hvor sårbare artene er. CEDREN har også vist mange tiltak for å motvirke negative virkninger av effektkjøring. Vi har forsket mest på miljøvirkningene av effektkjøring i elv ettersom utfordringene der er mye større enn hvis effektkjøring foregår med utløp i magasin, innsjø eller fjord. CEDREN har studert muligheten til storskala energilagring og balansekraft for utveksling med utlandet gjennom å øke kapasiteten i norsk vannkraft med 20 000 MW i tiden fram mot 2050. Dette kan gjøres ved å utnytte eksisterende magasin som har utløp i store magasin, innsjøer eller direkte i havet. Det er ikke behov for å bygge nye magasin eller demninger, og det er ikke nødvendig å bruke kraftverk med utløp til elv for å realisere dette. Det er dessuten lite gunstig teknisk, økonomisk og miljømessig å bruke kraftverk med utløp til elv. Det-

te muliggjør import av strøm over flere dager eller uker ved overskudd av vindog solenergi i våre naboland, og tilsvarende eksport av strøm når produksjonen av energi fra sol og vind er liten og mindre enn forbruket. Allerede i dag ser vi variasjoner i fornybar energiproduksjon i Europa på denne tidsskala, og når EU og Storbritannia skal øke produksjonen av fornybar energi mange ganger dagens produksjon, blir dette mønsteret forsterket betydelig. Vannkraft er i dag den eneste fornybare løsning for storskala energilagring, og økt kapasitet fra norsk vannkraft kan sammen med batterier og andre lagringsteknologier, mer smart og fleksibelt forbruk og et overføringsnett med større kapasitet kunne bidra til et utslippsfritt energisystem i hele Europa. I CEDREN har vi vist at Norge kan levere storskala balansetjenester uten at det innebærer mer effektkjøring i norske elver, ingen nye vannmagasin eller demninger og trolig med svært begrensede, ekstra miljøvirkninger i magasin. NVE har beregnet at nye kabler vil gi en prisøkning fra dagens historisk lave nivå til 1,5 -2 øre dyrere strøm pr kWh, noe som er i tråd med resultater fra CEDREN på kort sikt. På lang sikt er det gode sjanser for at økt tilknytning til kontinentet vil kunne gi til lavere kraftpriser fordi vi vil nyte godt av overskuddskraft i perioder med mye sol og vind. Det er mye som er usikkert om framtida, men det er ingen tvil om at vannkraft vil bli en enda viktigere kilde til klimavennlig produksjon og lagring av energi. SINTEF Energi, NTNU og NINA er hovedsamarbeidspartnerne i CEDREN

KOMMENTAR FRA NL

Samfunnet har betalt for kunnskapen, den må brukes FOTO: NORSKE LAKSSELVER

MORTEN STICKLER, FAGANSVARLIG VASSDRAGFORVALTNING, NORSKE LAKSEELVER

i kronikk av Atle Harby fra SINTEF Energiforskning, vises det til at effektkjøring kan føre til påvirkninger på ulike fysiske forhold i en elv, avhengig av grad og regelmessighet av effektkjøring. Typiske fysiske effekter er påvirkning på bunnmateriale, vannstand, vanndekt areal, vannstrømmer, vanntemperatur og eventuelt isforhold på vinteren. Dette påvirker videre miljøet i elver, for eksempel vekst hos fisk konkurranseforhold mellom arter og stranding av ungfisk. HURTIGE SVINGINGER

I kronikken fokuseres det på effektkjøring. Effektkjøring inntreffer kun i enkelte elver som er tilpasset et slikt driftsmønster, skjer kun i perioder og oftest med utløp til magasin, innsjø eller fjord. Anlegg med effektkjøring med utløp til elv er mindre vanlig i Norge, og vil heller ikke skje i stor grad i fremtiden (pers. kom. A. Harby). Figuren CEDREN viser i dag hvilken elv i Norge som har periodevis effektkjøring etter denne definisjonen. Når det gjelder påvirkning på miljøet i elva, er det her viktig å understreke at negative effekter fra effektkjøring ikke bare inntreffer der det er effektkjøring i seg selv, men kan forekomme der det er raske vannstandsendringer generelt. Graden av negativ påvirkning vil variere fra elv til elv, og også innad i elv (se Villaksnytt 3/2017, side 19). Effekt kjøring er en egen ekstremkategori av raske vannstandsendringer og gjenkjennes på et driftsmønster som har store variasjoner i løpet av et døgn (utpreget døgnregulering), og hvor forskjellen mellom høyeste og laveste vannføring ved en vannstandsendring

Revisjon i Lærdalselva. Her har vi både kunnskap og data som må ligge til grunn for nytt vannføringsregime.

er stor. Det er viktig å understreke at raske vannstandsendringer generelt kan føre til negative påvirkninger på fisk og bunndyr i elv. Det behøver altså ikke være effektkjøring for å skape mulige negative effekter på livet i elva. Sagt på en annen måte- fisken i elva er ikke opptatt om det heter effektkjøring eller ikke, den er opptatt av å ha vann over hodet i nødvendige leveområder og at naturlig variasjon i vannføring over sesong ivaretas. NYE VERKTØY FINNES

For å vurdere om et elv er effektkjørt eller ikke, og i hvilken grad raske vannstandsendringer forekommer sett over år, sesong og tid på døgnet, er det i et nylig forskningsprosjekt (Envipeak, CEDREN) utviklet ulike verktøy. Et eksempel er COSH-tool som utfører hydrologiske variasjonsanalyser. Dette er både et nyttig og viktig verktøy for å si noe om regelmessighet av variasjoner i vannføring over tid. Videre har CEDREN utviklet en metode for å integrerer påvirkning av effektkjøring og sårbarhet for fiskebestanden til å bestemme total virkning av et slikt kjøremønster for kraftverk med utløp i elv.

Når forskerne nå gjennom arbeidet i CEDREN har etablert ny og bedre kunnskap om effekter av raske vannstandsendringer på livet i elva, både fisk, bunndyr, fugl og pattedyr, er tiden moden for at denne kunnskapen tas i bruk. Det er fortsatt kunnskapshull, men behovet for å ta i bruk den kunnskapen og de metodene vi har, er stor. Norske Lakseelver mener at forvaltningen må ta denne kunnskapen til seg i større grad enn det gjøres i dag, og at denne kunnskapen aktivt må bli tatt i bruk ved kommende revisjonssaker, rehabilitering av gamle kraftverk og OU-prosjekter. Selvpålagte restriksjoner hos regulanter er i dag tatt i bruk flere steder, noe som er positivt. Nå er det viktig å høste erfaring, slik at vi ser hva som fungerer og hva som er mindre effektivt. Det er dessverre lettere å implementere enn å evaluere, men man lærer ikke uten å evaluere. NL oppfordrer derfor regulanter til selv å ta i bruk kunnskapen gjennom selvpålagte restriksjoner. De må skape seg erfaringer, evaluere disse og dele resultatene. Villaksnytt 1-2018 | 35

FOTO: VILHELM THILESEN

Vi jobber for: Mer laks i elvene Bedre laksefiske for alle Ansvarlig lokal forvaltning Flere gyrofrie elver Mindre lakselus på vill fisk Færre rømte oppdrettsfisk Mer vann i regulerte elver Kalking av sure vassdrag Nye miljøkrav ved gruvedrift

– for mer liv i elva

36 | Villaksnytt 1-2018