Villaksnytt 01-2019 by Millimeterpress as

ET MAGASIN OM VILLAKS:

Bekken som læringsarena / Heftig og begeistret /

Villaks Trygg utvandring for smolten / Status lukka oppdrett

nytt 1-2019

Blir det mer villaks i Villaksens år? Det internasjonale Villaksåret markeres rundt om i hele Norge. Norge har omlag en femtedel av verdens ville atlantiske laks, og har et spesielt ansvar. Vi har oppsummert ti viktige tiltak på side 20-21.

LEDER

STYRET Ragnhild Brennslett, styreleder Ranaelva (Nordland) ragnhild.brennslett@online.no tlf 91 59 78 75

Vidar Børretzen, styremedlem Etne (Hordaland) vidar.borretzen@gmail.com, tlf 97 98 83 54 Karianne Johansen, styremedlem Altaelva (Finnmark) karijohan@hotmail.com, tlf 413 30 031 Erik Skjævesland, styremedlem Mandalselva (Agder) eriksilverfox@gmail.com, tlf 911 91 596 Vidar Skiri, styremedlem Rauma (Møre og Romsdal) viski@online.no, tlf 91 74 05 33 Gudbrand Gulsvik, styremedlem Norges Skogeierforbund gudbrand@gulsvik.no, tlf 91 17 45 11 Bodhild Fjelltveit, styremedlem Norges Bondelag bodhildfjelltveit@gmail.com, tlf. 909 85 932

ADMINISTRASJONEN Torfinn Evensen Generalsekretær torfinn@lakseelver.no tlf 45 02 16 37 Erik Sterud Fagsjef oppdrett erik@lakseelver.no tlf 99 25 98 59 Ayna Heilong Prosjektleder ayna@lakseelver.no tlf 41 64 83 94 Pål Mugaas Kommunikasjonsansvarlig paal@lakseelver.no tlf 91 56 82 29 Vegard Heggem Prosjektleder vegard@aunan.no, tlf 92 26 14 14 Morten Stickler Fagansvarlig Vassdragsforvaltning morten@lakseelver.no tlf 990 30 752

Postboks 9354 Grønland, 0135 Oslo Tlf: 22 05 48 70. post@lakseelver.no www.lakseelver.no Redaksjonen avsluttet 08.04.2019 Forsidefoto: Hans Kristian Krogh-Hanssen

2 | Villaksnytt 1-2019

2019 er det internasjonale villaksåret. Oppdatert kunnskap om artens behov og sårbarhet ble formidlet på en glimrende måte under Vitenskapelig råd for laksforvaltnings konferanse i januar. For å spre denne viktige kunnskapen og formidle ny forskning, bruker Norske Lakseelver medlemsbladet Villaksnytt, digitale nyhetsbrev og villakseportalen lakseelver.no. Målet er å bidra til at oppdatert informasjon om villaksens status og trusler blir tilgjengelig for flest mulig på en lettfattelig måte. Samtidig krydrer vi med artikler og nyheter om tips til laksefiske og elveforvaltning for å øke engasjement og entusiasme blant både sportsfiskere og elveforvaltere. På den måten er Norske Lakseelver aktivt med på å støtte oppunder målene i det internasjonale villaksåret.

Jeg vi rose våre mange medlemselver tar innover seg ny kunnskap, selv om dette kan bryte med gammel tro eller praksis. Et eksempel er innføringen av gytebestandsmålet, som har bidratt til at uttaket av laks i elvene er blitt juster ned slik at det er nok gytefisk igjen etter endt fiskesesong. Strengere fiskeregler med bl.a. kvoter og fredning er blitt innført av lokal forvaltning og fulgt opp av ansvarlige fiskere. Et annet eksempel er utviklingen innen kultiveringsarbeidet, hvor vi ser en overgang fra utsetting av smolt (store lakseunger fra klekkeri) til biotopforbedrende tiltak i elva. I elva Nausta (i Førdefjorden) har gyteog oppvekstområdene blitt forbedret, og elva vil i framtida produserer flere lakseunger på egenhånd. I vassdrag med truede bestander brukes kultivering og genbanker som viktig «førstehjelp» for å redde både villaks og sjøørret. Men skal dette arbeidet lykkes, må antall voksne laks som kommer tilbake til elvene øke, slik at den naturlige gytingen kan overta. Da må de menneskeskapte truslene reduseres. Det betyr at politikere og myndigheter må stille strengere miljøkrav til vannkraft, med bl.a. sesongtilpasset minstevannføring, og oppdrettsindustrien må få strengere grenseverdier og krav mht. lakselus og rømminger. Det internasjonale villaksåret 2019 er en gylden anledning til et ekstra løft for villaksen. Olje- og energiminister

FOTO: NORSKE LAKSEELVER

Aksel Hembre, nestleder Stjørdalsleva (Trøndelag) aksel.hembre@ntebb.no, tlf 926 64 059

Et internasjonalt år med villaksen i fokus!

Kjell-Børge Freiberg må stille strenge miljøkrav i de nye konsesjonsvilkårene til Statkrafts reguleringen av Surna. Fiskeriminister Harald Tom Nesvik må følge de tre hovedpunktene i veikartet til Norsk Industri for oppdrett; null lus, null rømming og null ressurser på avveie. Dette vil også være i tråd med hvordan ulike sektorer skal ta hensyn til villaksen etter kvalitetsnorm for villaks, hjemlet i Naturmangfoldloven og vedtatt i Kongelig resolusjon. I løpet av Villaksens år vil vi sammen med Norges jegerog fiskerforbund gjennomføre over 250 ulike arrangementer og aktiviteter. Ta utfordringen, bruk noen ekstra dager av årets sommerferie til å fiske laks i en av våre mange fantastiske elver. Prøv gjerne fiskelykken i ei ny elv i år. Som elveforvalter kan du besøke et annet forvaltningslag - ta gjerne med styret på studietur. Vi har også et ansvar for å føre fisketradisjonene videre til neste generasjon. Villaksen er en viktig del av vår naturog kulturarv, og har vært avgjørende både for bosettingen i elvedalene og utviklingen av reiselivet i Norge. Målet med Villaksens år er også å få nye – både unge og voksne – til å oppdage gleden og fasinasjonen ved laksen og laksefiske. Ingen ting er mer meningsfylt enn å overføre og dele gleden med laksefiske til andre. Bli en villaksambassadør i Villaksens år – ta med en god venn, venninne eller et familiemedlem på laksefiske! Torfinn Evensen Generalsekretær

SMÅNYTT

FOTO: NORSKE LAKSEELVER

FOTO: TORE WIERS

INDIKATORER FOR NYTTEVURDERING

nyttevurdering av interesser i vassdrag regulert for kraftproduksjon er relevant ved revisjon av vannkraftkonsesjoner, i forbindelse med opprusting og utvidelse av kraftverk og ved tiltaksvurdering i vannforvaltningsplaner. Formålet med nyttevurderinger er å avveie samfunnsnytten av en regulering mot andre private og allmenne interesser knyttet til vassdraget for å sikre helhetlig forvaltning av vannressursene. Sjekklisten ligger på nettsidene til SusWater.

Villaksen har lavere overlevelse i konkurranse med krysninger mellom oppdrettslaks og villaks (hybrider) enn i konkurranse med annen villaksyngel.

Oppdrettslaks i elva kan gi økt dødelighet hos villaksyngel rømt oppdrettslaks som gyter med villaks i naturen har ført til omfattende innkrysning av oppdrettslaks i norske villaksbestander. I forsøk som ble gjennomført i 40 kunstige bekker på NINA Forskningsstasjon Ims i Roga land fant forskere at villaksen hadde lavere overlevelse i konkurranse med krysninger mellom oppdrettslaks og villaks (hybrider) enn i konkurranse med annen villaksyngel.

– Dette tyder på at tilstedeværelse av laksyngel som er etterkommere etter rømt oppdrettslaks kan føre til at villaks har lavere overlevelse tidlig i livet, sier NINA-forsker Grethe Robertsen. Resultatene fra forsøket er nylig publisert i NINA Rapport 1438 og i tidsskriftet Ecology and Evolution.

VERDENS LENGSTE TIDSSERIE PÅ RØMT OPPDRETTSLAKS

Over 4000 har meldt seg som lenkegjeng FOTO: FLICKR/NATUR OG UNGDOM

vedtaket om driftskonsesjon til Nussir har satt sinnene i kok hos villaksvenner, reindriftsamer, miljøvernere og andre. Vi sakser her fra Havforskningsinstituttets vurdering fra 2012. Mer er det ikke nødvendig å si. «Konsekvensutredningen viser tydelig at et fjorddeponi vil representere en alvorlig kjemisk og fysisk forurensning av fjorden. Havforskningsinstituttet fraråder derfor Klif å gi tillatelse til det omsøkte utslippet. Å tillate slik forurensing som søknaden innebærer, vil være å gå mange tiår tilbake i utslippsregime.»

Aksjon Førdefjorden markerte seg tydelig og hindra arbeidet til gruvelselskapet Nordic Mining i lengre tid. Kampen mot fjorddeponiet i Repparfjorden samler nå bred motstand.

den norske tidsserien over rømt oppdrettslaks er verdens mest omfattende og lengste serie som viser forekomst av rømt oppdrettslaks i naturen. Nå er alle data fra 1989 og fram til i dag kvalitetssikret gjennom vitenskapelig publisering i to artikler i ICES Journal of Marine Science.

HVORDAN BLIR PUKKELLAKSÅRET 2019? – 6390 pukkellaks ble registrert i norske elver i 2017. Avkommet etter denne fisken kommer tilbake i år.

Villaksnytt 1-2019 | 3

SMÅNYTT

ALLE FOTO: EVA B. THORSTAD OG EVA M. ULVAN.

NY VEILEDER OM KANTVEGETASJON

kantvegetasjonens betydning i landskapet gjenspeiles i et omfattende regelverk som setter rammer for tiltak i kantvegetasjonen. De mest sentrale lovene er vannressursloven, landbrukslovgivningen og planog bygningsloven. Regelverkene har imidlertid ulik innretning og forvaltes av ulike etater. NVE har sett behov for en avklaring av myndighetsutøvelsen etter vannressurslovens § 11 og forholdet til andre lover som omhandler kantvegetasjonen. FOTO: VILHELM THILESEN

Det ble ikke funnet årsyngel av laks på stasjoner oppstrøms fiskesperra i 2018. Dermed er det ikke noe som indikerer at voksen laks greide å komme seg over fiskesperra for å gyte i 2017.

Ungfiskundersøkelser i Drivavassdraget høsten 2018 ble ungfiskundersøkelser gjennomført på 22 stasjoner i Drivavassdraget. Stasjonene er spredt i anadrom del av vassdraget, og et utvalg av dem er brukt i tidligere undersøkelser. Formålet med undersøkelsene er å kartlegge og overvåke bestandene av ungfisk av laks og aure i Drivavassdraget, og kartlegge forekomsten av artshybrider. I tillegg følges utviklingen av G. salaris-infeksjonen på laksunger og artshybrider. Undersøkelsene er også viktige for å få kunnskap om hvordan opprettelsen av fiskesperra ved Snøvasfossen i 2017 påvirker bestandene av laks og aure i årene som kommer. Det ble ikke funnet årsyngel av laks på stasjoner oppstrøms fiskesperra i 2018. Dermed er det ikke noe som indikerer at voksen laks greide å komme seg over fiskesperra for å gyte i 2017. Tettheten av laksunger var lav i hele vassdraget, med et gjennomsnitt på 0,8 årsyngel og 1,6 ettåringer per 100 m2. Det var en generell nedgang i ungfisktettheter av laks sammenlignet med 2017. Mange forhold har antageligvis bidratt til denne nedgangen, men høye vanntemperaturer sommeren 2018 spilte antageligvis en stor rolle ved å gi gode forhold for G. salaris og dermed økt dødelighet hos 4 | Villaksnytt 1-2019

I KORTE TREKK

Sjøørreten merkes av forskerne før den settes ut.

laksungene. Denne fortolkningen samsvarer med at samtlige laksunger fanget høsten 2018 var infisert med G. salaris og at intensiteten av infeksjonene på disse jevnt over var høye. Etableringen av fiskesperra har også vært en medvirkende faktor til nedgangen, i og med at omtrent 75 km av anadrom strekning ikke lenger er tilgjengelig for laks. Det var også svært lave tettheter av årsyngel av laks nedstrøms fiskesperra. Hele rapporten finnes på nina.no

• Grunneier er ansvarlig for å opprettholde kantvegetasjonen. • Kommunene skal ivareta kantvegetasjonen gjennom sin planlegging etter planog bygningsloven. • Kommunen skal fastsette bredde på kantvegetasjonen når noen krever det. • Kommunen skal ivareta kantvegetasjonen i sin behandling av saker etter forskrift om nydyrking. • Fylkesmannen kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra kravet om kantvegetasjon. • NVE følger opp brudd på vannressurslovens bestemmelser om kantvegetasjon. • NVE er klageinstans for fylkesmannens vedtak. Veilederen er tilgjengelig på Norske Lakseelvers nettsider.

SMÅNYTT

FOTO MORTEN ANDRE BERGAN/NINA

FLOTT FILM OM FØRDEFJORDEN

En svært gammel demning i laks- og sjøørretvassdraget Aunåa på Hitra. Trolig var demningen oppsatt for skaffe vannreservoar for Hitras første vannkraftverk, som for lengst er nedlagt.

Gamle dammer – en synder pilotprosjektet hos NINA med å kartlegge dammer i bekker og elver, er nå ferdig og forskerne har skrevet en statusrapport. Hovedformålet har vært å kartlegge antall, plassering, karakteristika og restaureringspotensial for demninger som ikke lenger er i bruk, og samtidig gi en oversikt over relevant litteratur og damprosjekter med tanke på å fjerne vandringshindre. Resultatene fra de to studieområdene viser tydelig at store bekke- og elvearealer egnet som gyteområder er utilgjengelige som følge av demninger i vassdragene. I Trondheimsfjordområdet er flere demninger som ikke lenger er i bruk (og som ikke finnes i NVE sin DamPunkt-database) bygget på grunn av fiskeoppdrett. Disse fører til en fragmentering av anadrom strekning og reduserer gyteog oppvekstområder. To eksempler (Kaldvella i Gaula og Dragvatnet på Hitra) viser hvordan fjerning av demninger som ikke lenger er i bruk kan øke arealet av de tilgjengelige gyteog oppvekstområder. Basert på spørreundersøkelsen og feltstudiene (n = 102 demninger), var bare 21% av de demningene forskerne registrerte blant de 3887 demningene som er registrert i DamPunkt-databasen til NVE. Dette betyr at det

kan være totalt mer enn 18 000 demninger i Norge. Den gjennomsnittlige demningen i denne studien var bygd av betong eller stein og var typisk 1–10 m høy, 2–20 m bred og fungerte helt eller delvis som vandringsbarriere for fisk eller andre vannlevende organismer. De fleste av demningene er utnyttet for vannkraftformål, men flere hadde blitt bygd i forbindelse med annen aktivitet. Ulike institusjoner i Norge (f.eks. NVE, Statens vegvesen, Fylkesmannen, kommuner og forskningsinstitusjoner) har samlet informasjon om menneskeskapte vandringshindre i vassdrag over hele Norge. For å sikre effektiv og helhetlig planlegging og gjennomføring av elverestaurerings-prosjekter, bør slike data samles i en felles, åpen database. Videre bør det utvikles et brukervennlig registreringssystem (f.eks. en norsk mobilapp) for å tilrettelegge for en storskala kartlegging av vandringshindre i Norge (som “folkeforskningsprosjekt”). En slik strategi vil bidra til å øke folks bevissthet og involvering i restaureringsprosjekter, forbedre økologisk status i mange vassdrag med tanke på fisk og andre akvatiske organismer, og støtte grunnleggende anvendt forskning med bred, internasjonal rekkevidde. Kilde: Nina

FOTO: NORSE

Skal overvåke gassovermetting når unormalt store mengder luft presses sammen med vann, risikerer fisk å bli rammet av gassblæresyke - med konsekvenser som akutt fiskedød eller effekter som kan gi redusert overlevelse på sikt. Det finnes per i dag ingen systematisk overvåking av gassovermetning i Norge eller Europa for øvrig. Omfanget er ukjent i de fleste vassdrag. Forskere i NORCE skal nå lede et nytt prosjekt på 11, 3 millioner kroner, finansiert av Forskningsrådets EnergiX-program over 3,5 år.

neteland-brødrene, som er godt kjent som ivrige laksefisker og filmskapere, har lagd en personlig beretning om Førdefjorden og gruvedriftplanene i Engebø-fjellet. Leder for Nausta Elveeigarlag, Eiliv Erdal, er sentral i filmen. Filmen ble vist på Angler i Oslo i mars, og det var så stor interesse at det ble to visninger samme kvelden. Det alternative gruveprosjektet i Engebø-fjellet, som planlegger å hente ut granat på en mer skånsom måte og uten å dumpe gruveavfallet i fjorden, blir presentert i filmen. Lokale krefter mener at dette prosjektet bør trumfe den omstridte rutil-utvinningen til Nordic Mining. Til alt overmål har Direktoratet for mineralforvaltning bestemt at nøkkelinformasjon om det omdiskuterte gruveprosjektet skal unntas offentlighet. Naturvernforbundet har bedt om, men får ikke innsyn i hvor mye malm som skal tas ut og hvor mye gruveavfall som skal fylles i fjorden. De får heller ikke informasjon om hvor finmalte massene kommer til å være, sprengningsmetode og underjordsdrift.

SVÆRT LØNNSOMT FOR LOKALØKONOMIEN Å BEKJEMPE GYRO Å bekjempe lakseparasitten Gyrodactylus salaris og reetablere fiske er svært lønnsom ressursbruk sett i et lokaløkonomisk perspektiv, viser undersøkelse. I Lærdalselva var gevinsten for lokalt næringsliv minst 2,6 ganger behandlingskostnaden. Kilde Nrk.no

Villaksnytt 1-2019 | 5

NYTT FRA ORGANISASJONEN

NY VERSJON AV NETTSIDENE

Videreutvikling av driftsplanmodul norske lakseelver jobber med å utvide driftsplanmodulen i nettløsningen. Et viktig arbeid er tilgjengeliggjøring og visualisering av informasjon, og økt fokus på informasjon som er relevant for våre medlemsvassdrag. I tillegg til oversikt over tiltak i elva, er det startet et arbeid me d å inkludere informasjon fra årlige undersøkelser og overvåking på en standardisert måte. Slike undersøkelser kan for eksempel være gytegropregistreringer, ungfiskundersøkelser og skjellprøvetaking. Data kan samles inn av både elveeierlag eller av eksterne forskere/konsulenter.

Målet er at dette på sikt skal gi elveeierlaget en mulighet til å ta informerte og erfaringsbaserte valg i forbindelse med fiskeregler (kvoter) og midtsesongevaluering, samt lære av de tiltakene som gjøres. Dette vil også kunne gjøre det lettere å oppdage om det er noe som ikke stemmer i elvas produksjon av fisk, eller om det finnes muligheter for forbedringer. Den nettbaserte driftsplanmodulen vil på sikt gi godt grunnlag for erfaringsbasert læring også på tvers av medlemsvassdrag.

nettportalen gjennomgår for tiden en større oppdatering. Målet er å lage en enda bedre nettsideløsning, hvor bl.a. kartløsningen blir bedre å navigere i. Etter planen skal dette være på plass etter påske. Gaula er foreløpig nyeste elv på vei inn i nettsideløsningen.

MAL FOR HØRINGSINNSPILL I REVISJONER

Lokal kunnskapsstatus i vintermånedene er det gjennomført flere workshop/samlinger i samarbeid med lokale grunneierlag med mål om å diskutere muligheter og utfordringer i vassdraget. Det første var i Sautso i Altaelva. Her deltok omlag 30 personer fra forvaltning (MDir, FK, FM, kommune), regulant (Statkraft), forskere (NINA, LFI Oslo, NORCE, Skandinavisk Naturovervåkning), oppdrett (Grieg Seafood) og styret i Alta/ ALI. Som et resultat har Norske Lakseelver forfattet et strategisk dokument med opp6 | Villaksnytt 1-2019

summering av kunnskapsgrunnlag for Sautso, forslag til veien videre og økt samarbeid på tvers av instanser og fag Det er også gjennomført et tilsvarende møte i Jølstra. Her var det 15 deltakere fra forvaltning (MDir, FM, FK/Vassområdekoordinator, kommune), regulant (Sunnfjord Energi), forskere (Rådgivende Biologer) og Førde grunneierlag. Også her er det utarbeidet et tilsvarende dokument.

norske lakseelver har utarbeidet en mal for høringsuttalelser i vilkårsrevisjoner. Malen er basert på god praksis og med innspill fra NVE. Malen kan lastes ned fra lakseelver.no. NL har også hatt møte med kommunene i Nidelva; Grimstad, Arendal og Froland, samt Fylkesmannen i Agder om revisjon og revisjonsprosesser. Kommunene har bestemt i kommunestyret at de skal kreve revisjon, men ønsker faghjelp. NL har også bistått Namsen Elveeierlag med høringsuttalelse for vilkårsrevisjonen i Øvre Namsen.

Villaksens år godt i gang Nå er det villaksens år og det har allerede vært flere arrangement rundt om i landet i villaksens tegn. KOORDINATOR

vi har fått inn søknader fra 84 medlemselver av Norske Lakseelver og lokalforeninger i NJFF på til sammen over 250 arrangementer! De strekker seg fra fisketur i Karina Gjerde, prosjektMandalselva i sør leder Villaksens år. til høstcamp for ungdom i Berlevåg i nord. Dette forteller oss at det finnes mange engasjerte villaksvenner der ute, som også ønsker å invitere inn nytt blod til å stifte bekjentskap med villaksen. Hos oss i prosjektgruppa for villaksens år har det også skjedd en del de siste månedene. Den observante flypassasjer har kanskje fått med seg noen videosnutter med villaks på Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim, Bodø eller Tromsø Lufthavn?

FOTO:NJFF

KARINA GJERDE,

kan man også slukke tørsten innimellom alle stripene med Ægirs glalaksøl, produsert spesielt for dette året. Så her er det virkelig bare å glede seg. FOTOUTSTILLING LANDET RUNDT

I løpet av sommeren er det også all grunn til å ta seg en «storbyferie» i Norge da en utendørs fotoutstilling skal dra på turne rundt om i landet. Utstillinga forteller om villaksen i Norge, i både historisk og fremtidig perspektiv. Barn og unge er jo en av de viktigste målgruppene for villaksåret. Derfor er det blitt lagt ned arbeid i å lage digitale oppgaver og forslag til undervisningsopplegg med tema villaks. Disse finner man på www. villaks2019.no/skole. I tillegg kjøres Camp Villaks som tidligere år, med laksefiskecamper for ungdom mellom 14 og 18 år i forskjellige elver rundt om i landet. Alt i alt ruller det avgårde med villaksens år og på www.villaks2019.no finner man den mest oppdaterte informasjonen om arrangementer i nærheten av deg.

Villaksens år gir også Kjell mulighetene til å utforske laksefiskets gleder og viderverdigheter. Lunsj laksespesial kommer i butikkene i april.

VILLAKSEN – NORGES LEVENDE ARVESØLV

INTERNASJONALT

I løpet av februar fikk vi også ferdigstilt filmen «Villaksen – Norges levende arvesølv» produsert av Pandora Film AS. Dette er en 30-minutters feelgood som gir oss et innblikk i laksefiskerne og lakseelver rundt om i landet. Denne skal vises utendørs under Elvelangs i Oslo 26. september, under kulturnatt i Trondheim 16. september i tillegg til andre visninger rundt om i landet hos lokalforeninger og elveierlag. Søk på film på kalenderen på www.villaks2019.no En gledelig nyhet for tegneseriefans er at Lunch #4 kommer med en helt egen spesialutgave som bare inneholder striper om villaks, i anledning villaksåret. Både abonnenter og folk som kjøper bladet i butikken for æren av å lese denne spesialutgaven. I tillegg

Det er de internasjonale lakse-organisasjonene for Atlanterhavet (NASCO) og Stillehavet (NPAFC) som står bak dette initiativet. «Salmon and people in a changing world» er temaet for det hele. Samarbeid mellom forskere og å gjøre forskningen tilgjengelig for folk flest er et av de internasjonale målene med året. Les mer på www.yearofthesalmon.org

selvsagt ja til, og ansatte i den anledning undertegnede, Karina Gjerde, som prosjektleder for Villaksens år. Hensikten med prosjektet er å skape engasjement for villaksen. Allerede i november i fjor ble Villaksens år offisielt åpnet under stamfisket i Drammenselva. Klima- og miljøministeren var til stedet, og åpninga var i tråd med åpningene de andre landene som marker villaksens år har hatt.

BAKGRUNN

ALLE VÅRE ANADROME ARTER

Her i Norge er det Miljødirektoratet som står bak initiativet. Miljødirektoratet tok kontakt med Norges Jeger- og Fiskerforbund og Norske Lakseelver og spurte om de ville ha ansvaret for å gjennomføre feiringen i Norge. Det takket NJFF og Norske Lakseelver

Hva med sjøørreten spør du kanskje? Hverken sjøørret og sjørøye er glemt i 2019. Alle våre anadrome arter går innunder Villaksens år og flere plasser er det planlagt arrangement og aktiviteter med fokus på disse artene. Villaksnytt 1-2019 | 7

FOTO: ARNT MOLLAN/MOLLANMEDIA

GYTEBESTANDSMÅL

Målet som forandret laksenorge Da gytebestandsmål ble innført i 2009, var det den største forandringen som hadde skjedd i lakseforvaltningen de siste 30 årene. Det har hatt store, positive ringvirkninger. TORBJØRN FORSETH,

EN REVOLUSJON FOR LAKSEFORVALTNING

NINA

Innføring av målene har hatt store konsekvenser for forvaltning av både sjøfiske og elvefiske. Innføring av gytebestandsmål har bidratt til innstramminger som har redusert beskatningen. På slutten av 80-tallet ble 8 av 10 laks avlivet før de fikk gyte (figur 1). Stopp i drivgarnfisket fra 1989 reduserte beskatningen mye og ytterligere innstramminger bidro fram til 2009. Nedgangen fortsatte imidlertid etter at forvaltning etter gytebestandsmål ble innført i 2019, og i de senere årene har totalbeskatningen (i sjø- og elvefiske) kommet ned til et bærekraftig nivå på ca. 45 %. Dette har gjort at nesten alle laksebestandene har nok gytefisk, og det har trolig ikke vært så mye gytefisk i elvene våre på minst 30 år. Den gode nyheten er at mange plasser begynner man også å se resultater av større gytebestander ved at mer laks kommer tilbake, til tross for at mange andre faktorer påvirker bestandene negativt og at

8 | Villaksnytt 1-2019

Nok gytelaks i elvene etter fiskesesongen er alfa og omega for at elva skal produsere det optimale antallet smolt. Atlantisk laks i fantastiske gytefarger.

Nådd gytebestandsmål Totalbeskatning (sjø og elv)

Prosent nådd gytebestandsmål

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2000-05

1989-99

1983-88

Totalbeskatning (%)

siden lakseforvaltningen startet, har målet vært at vi skal høste av et overskudd, ikke av kapitalen, noe som også er lovfestet. Tidligere ble reguleringen av fisket i hovedsak basert på rapporterte fangster - hvis fangstene gikk ned, ble fisket redusert, gikk fangsten opp, kunne fisket justeres opp. Forteller når det er nok gytelaks i elva til å høste av et overskudd Gytebestandsmålet er det antall kilo hunnlaks som må være igjen i elva etter at fisket er avsluttet, for at maksimalt antall smolt kan forlate elva hvert år. Målet er bestemt av elvearealet og antakelser om elvas produktiviteten, og det forteller oss om vi har et overskudd som kan høstes i sjø- og elvefisket. Det var en bredt sammensatt gruppe av norske lakseforskere, under ledelse av NINA, som utarbeidet forslag til gytebestandsmål. Da forslag til gytebestandsmål ble presentert for første gang i 2007 var det mange som mente at forskerne var fullstendig gale, fordi mange av bestandene fikk så høye gytebestandsmål. Etter 10 år er det flere som mener de kanskje er for lave, og det har skjedd en enorm holdningsendring. Det var NASCO (The North Atlantic Salmon Conservation Organization) som i sin tid foreslo at det skulle lages slike bevaringsmål. Norge var tidlig ute og har gytebestandsmål for alle de om lag 450 norske laksebestandene.

Fra forskerne begynte å registrere oppnåelsen av gytebestandsmålet i 2009, har det blitt flere og flere elver som oppnår dette viktige forvaltningsmålet. I 2017 var det 84% av elvene som hadde nok gytefisk.

innsiget av laks til Norge er historisk lavt. FRA GYTEBESTANDSMÅL TIL KVALITETSNORM

Med et definert gytebestandsmål kan man også beregne det høstbare overskuddet, som er innsiget av laks for hver bestand minus mengden fisk som trengs for å nå målet. Denne kunnskapen var sentral for at laks i 2013, som første art, fikk en egen kvalitetsnorm hjemlet i Naturmangfoldloven. Normen sier at bestandene skal nå gytebestandsmålet, ha normalt høstbart overskudd (i forhold til de naturgitte overlevelsesforholdene i havet) og ikke være genetisk påvirket av oppdrettslaks eller annen menneskelig aktivitet. Dersom en bestand ikke når god kvalitet sier loven at relevante myndigheter bør gjennomføre tiltak som gjør at målet om god kvaliteten blir nådd. I disse dager

arbeides det med slike tiltaksplaner for de mange bestandene som ikke når normens minimumskrav. Dette er et sterkt og viktig verktøy i lakseforvaltningen – som altså bygger på gytebestandsmålet. ET NYTT VERKTØY I FORSKNINGEN

Innen forskning har gytebestandsmål stor betydning ved at forskerne nå har et fast mål å sammenligne bestandsstørrelsene med. Det muliggjør nye analyser hvor vi kan sammenligne hvor mye laks som faktisk kommer tilbake med hvor mye det burde komme tilbake. Det var nettopp slike analyser som gjorde at Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nylig kunne vise en reduksjon av villaks på bestandsnivå i Norge på grunn av lakselus, ved at det kommer færre laks tilbake fra havet for å gyte i elvene. Årlig tap

på grunn av lakselus i perioden 2010-2014 ble estimert til 50 000 voksne laks. Også effekten av andre menneskeskapte påvirkninger og miljøforhold i havområdene kan analyseres på denne måten, og bidra med ny kunnskap. Innføring av gytebestandsmål har også stimulert til å skaffe mer lokal kunnskap. Den lokale og sentrale forvaltningen innså fort at man ikke kan forvalte i blinde – uten faktisk kunnskap om beskatning eller gytebestandenes størrelse - og da må det skaffes nødvendig kunnskap. I dag foregår det derfor en enorm aktivitet med ulike former for gytefisktelling i 150 vassdrag. Tidligere skjedde dette bare i et fåtall vassdrag. Innføring av gytebestandsmål har virkelig forandret laksenorge – med betydning fra de lokale interessentene og opp til sentrale forvaltningsmyndigheter. Villaksnytt 1-2019 | 9

BESKATNING

De viktige beskatnings I mange elver er det å finne en god balanse mellom høsting og fiskemuligheter en viktig oppgave for forvaltningen. Fiskereglene er det arbeidsverktøy man har til rådighet. AV PÅL MUGAAS

Det er en kjent problemstilling. Sportsfiskerne ønsker som oftest å kunne fiske mest mulig i den perioden de har fiskekort eller har leid fiskerett. Samtidig har forvaltningen et ansvar for å sørge for at gytebestandsmålet oppnås. Som Torbjørn Forseth skriver i sin kommentar på side XX, har det vært en

10 | Villaksnytt 1-2019

gledelig utvikling og det har neppe vært mer gytefisk i norske elver på mange, mange år. Nå høstes om lag 45% av fisken som kommer tilbake fra havet (totalt i både sjø og elv) og det er en bærekraftig forvaltning i over 80% av elvene (tall fra VRL). Hobbyfiskerne i sjøen reguleres ikke av begrensninger på annet enn fisketid, mens elvefiskerne er de fleste steder pålagt å

forholde seg til kvoter. Det har vært en lang kamp i mange elver for å skape forståelse for de forholdsvis strenge reguleringene av fisket, men de fleste elver har nå oppnådd at både grunneiere og sportsfiskere skjønner viktighetene av å ikke høste for mye. Villaksnytt viser her noen eksempler på forvaltningstiltak som brukes i elvene. Som man kan se, er det forskjellig grad av detaljre-

FOTO: HANS KRISTIAN KROGH-HANSSEN

ELV

MÅL

FORVALTNINGSTILTAK

LAKSELVA I

Begrenset uttak av storlaks / stor hunlaks.

Hver fisker har en sesongkvote på maks – 4 – fire laks over 80 centimeter. Av disse kan kun – 2 – to være hunlaks. Hver fisker har en døgnkvote på – 2 – to laks (uavhengig av størrelse).

LÆRDALSELVA

Fredning av storlaks og fredning av all hunlaks.

All hunlaks, og all hanlaks over 80 cm, skal gjennutsettes. Ved tvil om kjønn, skal laksen settes ut igjen.

LÆRDALSELVA

Fang og slipp.

All laks som blør fra gjellene etter kroking, skal avlives. Hunlaks, og hanlaks over 80 cm, som må avlives på grunn av skade, eller blir avlivet med overlegg, skal rapporteres straks og innleveres til elveeier. Laksen skal ikke leveres tilbake til fisker. Fisket må avsluttes den aktuelle dagen for fisker som avliver laks. Dette gjelder også ved fangst av laks som må avlives på grunn av skade (blør fra gjellene).

VEFSNA

Fang og slipp.

Døgnkvoten er maksimalt 2 landede laks og 2 landede sjøørret. Som landet regnes fisk der fiskeren etter å ha trettet ut fisken, frigjør kroken ved bruk av hånd, tang eller slakking av snøret mens fisken befinner seg i håven, holdes i halegrep eller kunne vært håndtert på denne måten. Av døgnkvoten har fiskeren rett til å avlive 1 laks og 1 sjøørret. Fisket skal umiddelbart stanse når 1 laks er avlivet. Om den første laksen avlives, skal fisket avsluttes selv om fiskeren fortsatt har ledig kvote på sjøørret. Om den første laksen settes ut, kan det landes én laks til samme døgn. Selv om også denne laksen settes ut, er døgnkvoten nådd og fisket må avsluttes. Døgnkvoten er absolutt og gjelder uavhengig av om fiskeren kjøper flere fiskekort som samlet gir rett til å avlive flere fisker.

GAULA

Begrense fisket ved lav vannstand.

I Gaula med sidevassdrag blir det automatisk innført lett fiske*** ved lav vannføring. Gaulfossen er referansepunkt. Ved 20m3 og lavere inntrer lett fiske. Dette opphører igjen ved 25m3. I Sokna innføres lett fiske automatisk når vannføring kommer under 3m3. Måler ved Hugdal bru er referansepunkt. Lett fiske kan også bli innført i andre deler av vassdraget på kort varsel. Stopp i fisket kan i svært spesielle tilfeller innføres i vassdraget på bakgrunn av lav vannføring og høye vanntemperaturer. Dette blir i så fall kunngjort på gaula.no. Ordningen med lett fiske gjelder ikke nedstrøms utløp Hølbekken. Fiskerne er selv ansvarlige for å holde seg oppdatert på bestemmelser knyttet til lett fiske. *** Lett fiske er fiske med: a) flue hvor flytende dupp eller flytende fluesnøre utgjør kastevekten, b) mark med eller uten dupp. Søkke er forbudt

PORSANGER

sreglene gulering i regelverket. I Vefsna er det også grense på hvor mange fisk som kan settes tilbake i løpet av en dag. Fra Gaula har vi tatt med regel om lett fiske ved lav vannføring, noe som kan komme til å bli vanligere framover pga. klimaendringer. Fiskereglene til elvene finnes tilgjengelig via nettsidene. Det anbefales elveeierlagene å se hvordan andre har løst forvaltningsoppgavene slik at de ønskede målene oppnås.

Villaksnytt 1-2019 | 11

VANDRINGSHINDRE

Hvordan trygge veien Kan vi unngå at eldre elvekraftverk forblir vandringshindre for utvandrede laksesmolt? Her presenteres resultater fra forskning på tiltak som i stor grad kan redusere negative effekter på utvandrende laksesmolt gjennom elvekraftverk. FOTO: FLICKR/BJØRN BARLUP

TORMOD HARALDSTAD – NIVA

på slutten av 1800-tallet var Sørlandselvene blant Norges beste lakseelver. Det kom lakselorder fra England år etter år for å fiske flue i de mange elvehylene, og bøndene dro inn stort både med hov i fossene og nøter på flatelva. Samtidig pågikk den industrielle revolusjon på kontinentet, med økende utslipp av svovel og nitrogenforbindelser. Sur nedbør falt over Sørlandet og resultatet ble at de berømte laksestammene ble utryddet. Elvene rant livløse i mer enn 50 år. Gjennom denne perioden foregikk det samtidig store vannkraftutbygginger i regionen, og i dag er 8 av 10 lakseelver på Sørlandet berørt av vannkraftutbygging. I sørlandsvassdragene finnes det hovedsakelig to typer vannkraftverk; magasinkraftverk og elvekraftverk. Grovt sett finner vi magasinkraftverkene høyt oppe i nedbørfeltene, i fjellområdene. Elvekraftverkene lagrer ikke produksjonsvann i magasiner, men produserer kraft på det vannet som til enhver tid renner i elva. Elvekraftverkene er dermed ofte plassert i den nedre delen av elva, der laksen er. Som regel er det bygget en inntaksdam på noen meters høyde. Vannet føres inn gjennom et inntaksgitter, videre gjennom en tunnel i fjell der kraftturbinene er montert og tilbake til elva på et lavere punkt enn inntaket, noen kilometer nærmere elvemunningen. Alt vannet forsvinner ikke inn i kraftverkstunnellen, en liten rest av elvevannet vil fortsatt renne i det naturlige elveleiet mellom inntak og utløp fra kraftverket. Ofte blir det i tillatelsene til kraftverk definert bestemte minstevannføringer i disse elvestrekningene, ikke minst av hensyn til opp- og nedvandring av fisk. Inntaksdammen endrer elva like oppstrøms dammen til et mer eller mindre stillestående parti. VANDRINGSHINDER OG TRAPPER

Dammen i seg selv skaper et vandringshinder for laksen. Det mest utbredte tiltaket for å bedre laksens vandring forbi dammen er å bygge en laksetrapp. Trappa gir laksen mulighet til å 12 | Villaksnytt 1-2019

Det er et hardt liv for smolten i elva og mange farer som må overvinnes om de skal komme seg ut til sjøen.

nå gyteområdene oppstrøms inntaksdammen. Sørlendingene var tidlig ute med å lage laksetrapp. Allerede i 1880 ble det etablert en 320 meter lang laksetrapp i Helvetesfossen i ÅnaSira som tok unna 27 høydemeter. Effektiviteten var svært dårlig, men tømmerbyggverket var virkelig imponerende! I de neste 100 årene ble det ikke bygget mange laksetrapper, men noen trapper ble bygget for å sikre oppgang av gytelaks. Det som imidlertid er oppsiktsvekkende, er at ingen tiltak ble iverksatt for å sikre trygg nedvandring av laksesmolt forbi elvekraftverkene. Hvorfor ble ikke dette gjort? Et godt svar på det er at mange elvekraftverk ble bygd samtidig med at sur nedbør var på sitt verste, elvene var blitt forsuret og innholdet av giftig aluminium var meget høyt. Vannkvaliteten var kort sagt for dårlig for laksen. De flotte laksestammene døde ut, og få, om noen tenkte at laksen noen gang ville komme tilbake til Sørlandselvene. Dette er nok grunnen til at det ble tatt lite hensyn til laksen da disse elvekraftverkene ble bygget. FORSURINGEN ØDELA

Laksefangstene i en fordums storhet som Mandalselva gikk fra rekordhøye 34 tonn i 1884 til kun 42 kg 100 år senere i 1984, etter at forsuringen hadde slått ut bestanden. Omfattende vassdragskalking fra omkring 1985 og fram til i dag har i stor grad bidratt til å få laksen tilbake til Sørlandet. Full kalking av Mandalselva

ut for smolten?

Villaksnytt 1-2019 |Â 13

VANDRINGSHINDRE

Laksesmolten er overflateorientert under nedvandring i elva og vandrer i større grad gjennom luker der vannet blir sluppet fra overflaten sammenlignet med luker plassert nær elvebunnen startet i 1997. En ny laksebestand har etablert seg og fangstene var om lag 12 tonn i 2018. Ny laks i Sørlandselvene har aktualisert tiltak for å lette oppvandring og sikre trygg utvandring for fisken ved de mange elvekraftverkene. Spesielt utvandrende laksesmolt er utsatt for å vandre gjennom kraftverksturbinene, med høy dødelighet og skader som svært uheldige konsekvenser. GUNSTIG Å VÆRE LITEN

Laksungene lever noen år i elva før de blir smolt og vandrer mot havet. Gjennom utvandringen må mange smolt passere elvekraftverk. Det kan være høy dødelighet for fisk som vandrer gjennom en kraftverksturbin! All fisk dør imidlertid ikke. Vi har flere eksempler på at laksesmolten kommer trygt gjennom en turbintunell og tilbake til elva etter et sjøopphold på 1-3 år. Generelt kan man si at fiskens lengde er avgjørende for overlevelsen: Jo lengre fisken er, desto større sannsynlighet har den for å bli truffet av et turbinblad og få en skade. I denne sammenhengen er det altså gunstig for smolten å være liten. Kjøringen av kraftverket har også betydning for hvordan fisken klarer seg gjennom turbinene: Høy vannføring opp om turbinens maksimale kapasitet er bedre for laksen enn om den «kjører på halv maskin». Turbintype spiller også inn her. Store Kaplanturbiner med lav rotasjonshastighet er mindre skadelig for smolten enn for eksempel en hurtigroterende Francisturbin. I forbindelse med nyetableringen av Fosstveit elvekraftverk i Storelva i 2008 ble det observert mye død fisk nedstrøms kraftverket, sannsynligvis som følge av omfattende skader ved passering gjennom kraftturbinene. For å finne mer ut av årsakene og effektene av dette, merket vi og satte ut laksesmolt oppstrøms kraftverksdammen. Samtidig satte vi ut en kontrollgruppe med smolt like nedstrøms dammen. Merkestudiene avslørte at en del smolt døde momentant, men også at smolt som tilsynelatende var i fin form etter å ha passert gjennom kraftverksturbinen, hadde høy dødelighet i de påfølgende dagene. Det kan skyldes at de har pådratt seg indre skader som først blir alvorlige etter noe tid. I tillegg fant vi 14 | Villaksnytt 1-2019

Fosstveit kraftverk.For at 8090 % av smolten skulle gå ut luka måtte vi slippe 5- 6% av elvevannføringen i luka. Det betyr i praksis at det er uproblematisk å strupe vannføringen i luka når elvevannføringen er lav, mens en må slippe mye vann i luka når det er flom.

at betydelig flere turbinvandrende smolt var blitt spist av gjedde lengre ned i vassdraget sammenliknet med de som hadde blitt satt ut nedstrøms kraftverket. Det betyr at de som hadde passert turbinene sannsynligvis var så skadet at den naturlige unnvikelsesadferden var påvirket, og de ble dermed et lettere bytte for gjedda. KAN VI LEDE SMOLTEN?

For å hindre at laksesmolt dør eller blir predatorbytte etter at de har passert et elvekraftverk, gjelder det å hindre smolten i å vandre inn i vanninntaket til kraftturbinen. Spørsmålet er da om det fins en alternativ utvandringsrute. Det gjør det jo faktisk! Det gamle elveleiet med redusert vannføring mellom inntak og utløp til kraftverket ligger der etter reguleringsinngrepet. Vi må lede smolten dit! Spørsmålet blir da: Hvordan lede smolten bort fra inntaket til kraftverket, der det er mye vann, til det gamle elveløpet der vannmengdene som regel er langt mindre? Vi har forsket på ulike løsninger for å berge laksen trygt forbi kraftverksinntakene i flere av sørlandselvene. Prosjektene har vært finansiert av Agder Energi, Fylkesmannen i Agder og Miljødirektoratet. Dette har gitt oss ny kunnskap om tiltak ved disse anleggene. FORSØK VED FOSSTVEIT KRAFTVERK

Som mange andre elvekraftverk er Fosstveit kraftverk utstyrt med en rist foran vanninntaket som skal hindre tømmerstokker, men også fisk, i å komme inn i kraftverksturbinene. Åpningen mellom gitterstavene i rista er avgjørende for hvor effektivt den «skremmer bort» nedvandrende fisk. Ved Fosstveit er åpningene 5 cm. Dette er tilstrekkelig stort til at laks med lengde helt opp mot 50 cm kan presse seg gjennom om den vil. Likevel virker det som om en del av smolten, som bare er 12-16 cm lang, er skeptisk til å vandre igjennom, og søker etter andre nedvandringsalternativer. Finnes ikke slike, ser det ut til at en andel av smolten kan bli stående i lang tid før den svømmer videre. Det betyr at smolten blir forsinket i sin utvandring til havet. Ankommer den havet for seint, kan ugunstig temperatur

Død smolt. Trolig vil mindre aktive individer av smolt vandre gjennom inntaksrista, med påfølgende høyere dødelighet i turbinene.

Villaksnytt 1-2019 |Â 15

VANDRINGSHINDRE

Turbinene selekterer på fiskelengde, slik at stor smolt vil ha høyere dødelighet enn liten smolt. og mattilgang gi lav sjøoverlevelse. Om noen smolt blir stående ved dammen og ikke går ut, kan de antagelig desmoltifisere og vende tilbake til et liv som parr. Antagelig øker «skremmeeffekten» av inntaksrista med avtagende avstand mellom spilene i grinda, og ved liten nok avstand vil smolten ikke kunne vandre gjennom i det hele tatt. Vi hadde ikke muligheter til å endre rista på Fosstveit, men ønsket å lede smolten bort ved å tilby den alternative nedvandringsruter. Vi ønsket å benytte oss av luker som allerede fantes i damkronen. Laksesmolten er overflateorientert under nedvandring i elva og vandrer i større grad gjennom luker der vannet blir sluppet fra overflaten sammenlignet med luker plassert nær elvebunnen. Ved Fosstveit hadde vi fire luker til disposisjon, alle lukene nær vannoverflaten, men med varierende avstand fra 0,5 til 30 m fra inntaksrista. Vi slapp vann i lukene ved ulike tider gjennom en smoltutvandringssesongen for å finne ut om smolten «foretrakk» en eller flere av de fire aktuelle lukene i forbindelse med utvandring. Det var ingen tvil om at flest smolt vandret ut luka som var plassert nærmest inntaksrista og denne hadde dermed høyeste effektiviteten sammenliknet med de andre. I de påfølgende årene prøvde vi å manipulere med den prefererte luka for å få den så effektiv som mulig. Vi slapp ulik mengde vann ved ulike temperaturer og vannføringer i elva. Det som best forklarer variasjonen i lukas effektivitet er hvor mye vann som slippes der i forhold til det som går i elva. For at 80-90 % av smolten skal gå ut luka måtte vi slippe 5- 6% av elvevannføringen i luka. Det betyr i praksis at det er uproblematisk å strupe vannføringen i luka når elvevannføringen er lav, mens en må slippe mye vann i luka når det er flom. I en del elvekraftverk kan dette være avgjørende for å holde oppe strømproduksjonen også i perioder med lav vannføring i elva. Slik sett blir den anbefalte manøvreringen av luka en vinn-vinn situasjon både for laksen og vannkraftprodusenten. FORSØK VED RYGENE KRAFTVERK

Lakseelver og elvekraftverk varierer mye i størrelse og utforming. Det var derfor spennende for oss å teste om resultatene fra Storelva og Fosstveit kraftverk var overførbare til andre 16 | Villaksnytt 1-2019

elver og andre kraftverk. Derfor har vi også inkludert et større anlegg i våre studier. Valget falt på Rygene kraftverk, lokalisert nederst i Nidelva ved Arendal. Rygene kraftverk er om lag ti ganger større en Fosstveit, og Nidelva er Sørlandets største vassdrag, langt større enn Storelva. Basert på hva vi allerede visste om plassering av luka, kunne vi utelukke fire av de fem overflatelukene ved Rygene som mulige luker for utvandring av laksesmolt. Vi satset på den luka som var lokalisert nærmest inntaket, en luke som brukes til å slippe ut is som legger seg på inntaksrista om vinteren. Forsøkene med merket laksesmolt viste at også ved denne lokaliteten var det andelen vann sluppet i luka sammenlignet med det som ble sluppet i elva som kunne forklare det meste av variasjonen i hvor stor andel av smolten som vandret rett vei. Som i Storelva fikk vi 80-90 % av smolten gjennom luka, men vi måtte slippe marginalt høyere andel vann, nærmere 6- 7% av elvevannføringen. Dette kan skyldes at inntaksrista har et betydelig større areal, slik at smolten trenger høyere attraksjonsstrøm fra luka for å finne den. I tillegg var avstanden mellom gitterstavene i inntaksrista 80mm, 30mm mer enn ved Fosstveit. Det er likevel ikke helt problemfritt mellom laksen og vannkraftreguleringene. Spesielt i eldre kraftanlegg der tiltak ikke var vurdert under konstruksjonsperioden, er det utfordrende å lage gode tiltak for nedvandrende smolt. Man er prisgitt luker som allerede er i damkonstruksjonen. Inntaksgrinda har ofte stor avstand mellom spilene, og vannhastigheten foran grinda er ofte høy. Nye kraftverk lages med smalspilede grinder foran inntaket, ned mot 10-20mm, slik at fisken ikke fysisk kan vandre gjennom. Samtidig har grinda et stort areal og står skråstilt på hovedvannstrømmen. Dette gjør at vannhastigheten inn mot grinda blir lav og smolten ledes av en tverrgående vannstrøm mot den ene enden av inntaksrista og derfra til en trygg utvandringsrute i det eksisterende elveløpet mellom inntak og utløp for kraftverket. Dette er det ideelle, og fullt ut gjennomførbart når anlegg prosjekteres fra bunn. Ombygging av eldre anlegg for å tilfredsstille disse kravene er kostbart og krever et relativt stort areal. Ved Rygene kraftverk vil en ny inntaksrist måtte bli omtrent 350m2 i areal for å oppnå lav nok

Laksesmolt på vei ut luka på Fosstveit. Det var ingen tvil om at flest smolt vandret ut luka som var plassert nærmest inntaksrista og denne hadde dermed høyeste effektiviteten sammenliknet med de andre.

PIT-merket smolt.

vannhastighet og liten nok lysåpning, mens den eksisterende er på 135m2. Vi innser at mye grunnarbeid må til for få tilpasset en slik ny inntaksrist. Våre studier viser likevel at en kan berge en stor andel av laksesmolten ved å gjøre et slikt grep, som i den store sammenhengen må ansees som realistisk, selv på store elvekraftverk. I tillegg til den fysiske plasseringen og andelen vann i luka, må luka også åpnes til rett tid. Det er ikke tilfeldig hvilket tidspunkt laksesmolten starter sin vandring mot havet. Dette har det vært forsket på i mange tiår, og miljøvariablene som trigger utvandringen kan varierer fra elv til elv. Elvetemperaturen ser ut til å være den faktoren som best forklarer variasjonen i utvandringstidpunkt på Sørlandet mellom år. For naboelvene Nidelva og Storelva skiller det likevel en del dager på utvandringstidspunkt. Lokalkunnskap om smoltutvandring samt verktøy som gjør det mulig å forutsi denne, er avgjørende for regulanten, slik at de kan iverksette rett tiltak til rett tid. Vi må ha en trygg vandringsrute åpen når laksesmolten og vinterstøingene kommer om våren. Samtidig koster slike vannslipp utenom turbinen mye penger for regulanten gjennom tapt kraftproduksjon. Modeller som kan prediktere utvandringstidspunktet gir derfor mulighet til å

forutse når lukene bør åpnes om våren, ikke for seint, ikke for tidlig. God manøvrering gir nok en vinn-vinn situasjon for laks og regulant. KONKLUSJONER

Ny laks har etablert seg i Sørlandselvene etter flere ti-år med kalking av elvevannet. Bestandene har en lovende utvikling og det er naturlig å forvente en høyere produksjon og høyere fangster i årene framover. I denne positive situasjonen for villaksen på Sørlandet, er det viktig å sørge for at vandringsforholdene for laksen i elvene er best mulig. Derfor er det godt å kunne konstatere at effektive tiltak for å bedre laksens opp- og nedvandring ved kraftverkene har kommet på plass i mange elver. Vi har gjennom mangeårige forsøk vist at enkle tiltak, der den viktigste effekten er å hindre smolten i å vandre gjennom kraftverksturbinene, er effektive. At 80-90% av smolten ledes trygt forbi kraftturbinene ved de undersøkte kraftverkene i Storelva og Nidelva, der effektive tiltak er gjennomført, må kunne karakteriseres som et meget vellykket resultat. Spesielt om en sammenlikner dette med situasjonen for noen tiår tilbake, da en stor andel av smolten gikk gjennom kraftverksturbinene med til dels høy dødelighet og alvorlige skader som

resultat. Gjennom forskningen vår har vi funnet ut at det sannsynligvis ikke er tilfeldig hvilke smolt som dør ved kraftverkene. Turbinene selekterer på fiskelengde, slik at stor smolt vil ha høyere dødelighet enn liten smolt. I tillegg kan selve tiltaket virke selektivt på atferd. Mer aktive individer vil kanskje ha et mer effektivt søk etter alternative utvandringsruter, mens mindre aktive individer vil vandre gjennom inntaksrista, med påfølgende høyere dødelighet i turbinene. Jeg er godt inne i min doktorgradsutdannelse der akkurat disse problemstillingene står sentralt. «Kraftverksindusert seleksjon» har potensiale til å sette i gang raske evolusjonære endringer i bestanden og genetisk variasjon kan gå tapt. Den genetiske variasjonen som er tilstede i bestanden er en ressurs som kan brukes til å svare på endringer i miljøet, mindre genetisk variasjon gir mindre muligheter til å tilpasse seg et endret miljø og derfor mer sårbare bestander. Hvis en også legger dette til grunn er det derfor vanskelig å bli helt fornøyd med å bare redde en høy andel av den utvandrende smolten. Mer forskning trengs på dette feltet, og kanskje kommer vi ikke utenom storstilte ombygginger av kraftverkenes inntaksområder der målet er å berge all nedvandrende smolt. Villaksnytt 1-2019 | 17

Ny sesong - nye muligheter Vi ønsker alle elveeiere og sportsfiskere en fantastisk fiskesesong i Villaksåret 2019. Er du av den ivrigste sorten, kan du fiske laks fra 15. mai til 10.oktober i Norge. Hovedsesongen er likevel de tre sommermånedene juni, juli og august. I fjor var sommeren preget av tørke og varme over store deler av landet. Det ga seg utslag i fiskemulighetene og totalt ble det rett i overkant av 100 000 laks. Når slike situasjoner oppstår, er det viktig for elveeierne å være ute med informasjon om eventuelle ekstraordinære tiltak i god tid. Elvas

18 | Villaksnytt 1-2019

nettsider er den naturlige kanalen for dette, gjerne i kombinasjon med sosiale media. Foreløpig vet ingen hva sesongen 2019 vil bringe. Vi får bare krysse fingrene og ønske skitt fiske til alle sportsfiskerne. Norske Lakseelver ønsker alle medlemselver, elveeierlag og fisketilbydere en flott sesong. Det er Villaksens år og mange arrangement rundt omkring. Lykke til med alle disse!

FOTO: TROND KJÆRSTAD

Villaksnytt 1-2019 | 19

VILLAKSÅRET 2019

10 viktige kampsaker

I statsbudsjettet står det at regjeringen vil ha en tiltaksplan for å oppfylle kvalitetsnorm for villaks. Her er 10 gode saker for laksen og annen vill laksefisk, som Norske Lakseelver fremmer nå i villaksåret.

MERKING AV ALL OPPDRETTSLAKS SLIK AT DEN KAN GJENKJENNES UMIDDEL BART

Klipping av fettfinnen gjør det mulig å gjenkjenne rømt oppdrettslaks uten å foreta kostbare analyser. Da kan alle sportsfiskere, og de som jobber med å ta ut rømlingene, være sikre på at rømt fisk ikke gjenutsettes. Dette er viktig for å unngå ytterligere genetisk ødeleggelse av våre ville laksestammer. Kostnad: 10 øre per kilo. Hvem betaler? Oppdrettsindustrien. Forurenser betaler. Kvalitetsnorm – Genetisk integritet

PRODUKSJON AV ALL OPPDRETTSLAKS I LUKKA ANLEGG

I dag er det fri flyt av parasitter (lakselus og andre) og andre patogener mellom oppdrettsanleggene og mellom oppdrettsanleggene og villfisken. Bare lusa alene desimerer villaksen med opptil 80 % de verste stedene sier Havforskningsinstituttet. I tillegg vet vi for lite om hvor mye villfisken smittes av ILA, AGD og andre sykdommer. Ny kunnskap om lusebekjempelsens påvirkning på reker og krepsdyr trekker i samme retning – lukka systemer (se side 24).

Kostnad: Stor, men industrien kan spare mange milliarder hvert år på å unngå lusebekjemping og ved å redusere det daglige (!) tapet av 140 000 oppdrettslaks. Hvem betaler? Oppdrettsindustrien. Forurenser betaler. Kvalitetsnorm – Genetisk integritet og høstbart overskudd

MILJØDESIGN SOM METODE OG VALG AV RETT MEDISIN I ALLE KRAFTREVISJONER

Kraftutbygging har desimert mange norske laksebestander. Samfunnet har brukt en milliard på å forske fram ny kunnskap om hvordan skadeomfanget kan begrenses, slik at vi kan fortsette å produsere ekte grønn kraft og samtidig ta vare på villfisken.

Kostnad: Anslagsvis stor, men kan kompenseres gjennom økt tilsig pga endrede klimatiske forhold, samt smartere kraftløsninger. Hvem betaler? Kraftindustrien. Forurenser betaler. Kvalitetsnorm – Høstbart overskudd

INGEN GRUVEDUMPING I NORSKE FJORDER

Vedtakene om å tillate dumping av gruveslam og masser i eller rett utenfor de nasjonale laksefjordene Repparfjorden og Førdefjorden er ikke verdige en nasjon som sier den skal leve av havet. Skadeomfanget er potensielt stort og gevinstene er små. Kostnad: Ingen annen enn at noen investorer ikke tjener penger på å ødelegge miljøet. Kvalitetsnorm – Høstbart overskudd

UTFASING AV SJØLAKSEFISKE

900 sjølaksefiskere fisker i dag omtrent like mye laks som 90 000 sportsfiskere. Mange steder vet de ikke eksakt hvilke bestander de fisker på. Det kan være fredet fisk. Skadeomfanget er potensielt stort, og dette er et fiske som stort sett er hobbypreget. Sjølaksefisket kan ikke fortsette og må fases ut når nye reguleringer kommer på plass i 2020.

Kostnad: Det er i dag dyrere å administrere sjølaksefisket enn det bringer av inntekter til statskassen. I tillegg vil økt antall laks i elvene føre til økt omsetning i sportsfisket og en samfunnsøkonomisk gevinst. Kvalitetsnorm – Genetisk integritet og høstbart overskudd

FORTSATT KALKING AV SURE ELVER

Mange elver på Sørlandet og Vestlandet er kalket tilbake til livet etter at sur nedbør fra kontinentet utryddet laksen på 70-tallet. Det kreves imidlertid fortsatt kalking på dagens nivå for å opprettholde den vannkvalitet som er nødvendig. Kostnad: 250 millioner årlig. Hvem betaler? Samfunnet, ettersom dette er skader påført utenfra. Kvalitetsnorm – høstbart overskudd

BEDRE VERN AV NASJONALE LAKSE VASSDRAG

Evalueringen av de nasjonale laksevassdragene (2018) viser at det er behov for bedre kunnskap om lovverket, spesielt i kommuneadministrasjonene. Inngrep som kommer i konflikt med verneregimet må stoppes. Kostnad: Liten. Hvem betaler: Samfunnet. Kvalitetsnorm – Genetisk integritet og høstbart overskudd

20 | Villaksnytt 1-2019

STØRRE NASJONALE LAKSEFJORDER

En del av de nasjonale laksefjordene, nlf, fungerer etter hensikten, men andre er for små til at villfisken beskyttes mot lakselus under utvandringen. Så lenge oppdrett ikke drives i lukkede systemer, må grensene for nlf utvides så hele utvandringsveien beskyttes – spesielt gjelder dette Sognefjorden, hvor opptil 80% av lakseungene dør i ytre del av fjorden pga. lakselus. Kostnad: Vanskelig å konkretisere. Arealavgift vil forsvinne. Hvem betaler? Samfunnet. Kvalitetsnorm – Genetisk integritet og høstbart overskudd

FRIE VANDRINGSVEIER OG RESTAURE RING AV FORRINGEDE SIDEBEKKER

Det er veldig mange laksetrapper som har forfalt på grunn av manglende vedlikehold. Et nasjonalt restaureringsprosjekt er nødvendig. I tillegg er store gyteog oppvekstområder til spesielt sjøørreten, ødelagt på grunn av omlegging av bekker og elveløp, arealinngrep og jordbruk. Dette kan restaureres. Kunnskapen finnes. Kostnad: Uviss. Hvem betaler? Stat, kommuner, grunneiere, utbyggere, samferdsel. Forurenser betaler.

UTRYDDE GYRODACTYLUS SALARIS

Det gjenstår to smittede områder; Drivaregionen og Drammensregionen. Bekjempelsen av parasitten i disse områdene er allerede planlagt, selv om metoden ikke er bestemt. Det er viktig at man bruker den kunnskapen som nå framskaffes om klor som metode i dette arbeidet. Kostnad: Allerede vedtatt. Hvem betaler? Samfunnet. Kvalitetsnorm – Genetisk integritet og høstbart overskudd

FOTO: HAN KRISTIAN KROGH-HANSSEN

for villaksen Skal vi fortsatt kunne høste av villaksen i framtiden er vi nødt til å ta noen overordnede grep i miljøforvaltningen.

Villaksnytt 1-2019 | 21

FOTO: FRODE OPPEDAL / HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

KOMMENTAR

Forskning og fornekting på Stortinget Istedenfor å ta inn over seg kunnskapen som forskerne er enige om, bruker Sjømat Norge energi på å så tvil om at lakselusa er et problem. FOTO: FLICKR/ALESSANDRO GRUSSU

ERIK STERUD, FAGSJEF OPPDRETT NORSKE LAKSEELVER

«Er det sant at trafikklyssystemet tillater at 30 % av laksepopulasjonen kan dø som følge av lakselus?» Dette spørsmålet kom fra en stortingsrepresentant under en høring i Næringskomiteen tidligere i vinter, som en oppfølging av Norske Lakseelvers redegjørelse for hhv. trafikklyssystemets og kvalitetsnormens aksept for menneskeskapte påvirkninger på villaksen. At en representant kan ha et behov for en presisering av et vanskelig saksområde er forståelig, men et spørsmål som indikerer at man har snakket usant til Stortinget er nokså ugreit. At spørsmålet ikke var ment for å oppklare, men snarere for å tåkelegge, ble enda tydeligere da det ikke var Norske Lakseelver som fikk spørsmålet, men Sjømat Norge - som også deltok på høringen. Svaret til Sjømat Norges representant gjorde da heller ingen politikere særlig klokere. Essensen i svaret var imidlertid «Nei – det er ikke sant». En etterfølgende meningsutveksling på mikrobloggplattformen Twitter, bekreftet mistanken om hva dette dreier seg om. Nemlig hvilke bestandseffekter får det dersom lakselusa tar livet av en viss prosentandel utvandrende smolt? Dette er slett ikke noe uinteressant spørsmål. Problemet er imidlertid at oppdrettsorganisasjonen spiller falskt på selve grunnstrengen i all moderne naturvitenskap 22 | Villaksnytt 1-2019

Stortinget er arena for en stadig kamp om politikernes forståelse av situasjonen i oppdrettsindustrien. Norske Lakseelver opplever at Sjømat Norge spiller falskt på selve grunnstrengen i all moderne naturvitenskap – den hypotetisk deduktive metode.

– den hypotetisk deduktive metode. TRAFIKKLYSSYSTEMET

Det faglige utgangspunktet er at trafikklyssystemets handlingsregler ikke resulterer i noen restriksjoner for oppdrettsindustrien før mer enn 30 % av smoltpopulasjonen (all smolt fra alle elver) i et område dør under utvandring, som følge av lakselus. Dette er udiskutabelt, da 30 % smoltdød er øvre grense for gult lys som betyr at produksjonen kan opprettholdes på nåværende nivå. Stridens kjerne er påstanden om at 30 % smoltdød betyr 30 % færre gytelaks tilbake til elvene. Dette betviler oppdrettsindustrien (og politikeren som stilte spørsmålet). De mener at lusa i første rekke tar livet av den mest sårbare smolten som uansett ville dødd. Slik at 30 % smoltdød vil gi en gytefiskreduksjon som er mye lavere enn 30 %.

Oppdrettslaks i åpen merd utgjør en stadig smittekilde for vill laks og sjøørret.

– Vi mener det ikke finnes noe vitenskapelig dokumentasjon på at lakselus i oppdrett har bestandsregulerende effekt for villaksen. Jon Arne Grøttum. Direktør havbruk i Sjømat Norge

sammenheng mellom antall smolt som forlater elva og antall gytefisk som returnerer (Jonsson mfl. 1998). Dette innebærer at det er rimelig å anta at det er direkte proporsjonalitet mellom antall smolt som vandrer ut og antall fisk som returnerer, og videre at en 10 % ekstra dødelighet i en bestand av utvandrende smolt reduserer antall gytefisk tilbake til elva med 10 %. Hva betyr dette? Det betyr ikke at 0-hypotesen er bevist, men at det ikke er noen grunn til å forkaste den. Den ble ikke forkastet i 1998, ikke i 2012 og er heller ikke forkastet siden. Fremdeles er det altså «grunn til å anta» at 30 % luseindusert smoltdød vil gi 30 % færre gytefisk. Det helt enkle svaret på politikerens spørsmål er altså «Ja». REINE ORD FOR PENGA.

HYPOTETISK DEDUKTIVE METODE

Hva ville en forsker gjort for å finne ut av dette? Brukt den hypotetisk deduktive metode og aller først laget seg en nullhypotese som ville sett omtrent slik ut: x prosent ekstra smoltdødelighet grunnet lus, reduserer antall gytefisk med tilsvarende prosentandel. Forskningen ville så dreid seg om å forsøke å falsifisere denne hypotesen gjennom eksperimenter og observasjoner. Man prøver

altså ikke å bevise at hypotesen er sann, men snarere å sannsynliggjøre at den er usann. Den forskningen jeg teoretiserer rundt her er selvfølgelig allerede gjort. I en felles rapport fra Veterinærinstituttet og Havforskningsinstituttet (HI rapport nr 13, 2012; VI-rapport nr 7, 2012) står det: Det er generelt antatt at laksebestander ikke er tetthetsregulert i marin fase, og det er vist fra Imsa i Rogaland at det er en lineær

Under en stortingshøring kan det være nokså hektisk og spesielt oppfølgingsspørsmål (som man ikke har fått forberedt seg på) kan være vanskelig å besvare kort og konsist. Om man skal være snill med Sjømat Norges representant, kan man forsvare vedkommendes uoppklarende svar med nervøsitet. I et avisintervju i Dagens Næringsliv nylig fikk imidlertid organisasjonen mulighet til en oppklaring. Da fikk en annen representant (Jon Arne Grøttum) et spørsmål om lakselusas betydning for vill laksefisk. I et avisintervju gjelder retten til sitatsjekk og når man blir sitert på følgende finnes ingen anledning til å hevde seg misforstått: – Vi mener det ikke finnes noe vitenskapelig dokumentasjon på at lakselus i oppdrett har bestandsregulerende effekt for villaksen. Dette er reine ord for penga, og de nok en gang Sjømat Norges sanne ansikt. Det kan gråtes krokodilletårer over lusesistuasjonen og bedyres både ansvar og innsats, men kan man i det hele tatt regne med at oppdrettsindustrien bryr seg om å løse et problem de benekter eksistensen av?

Villaksnytt 1-2019 | 23

Oppdrett av laks i lukkede merder

FOTO: AKVATECH AS

OPPDRETT

Kan oppdrett av laks i lukkede merder eller i anlegg på land bidra til bedre fiskevelferd og mindre miljøbelastning enn dagens oppdrett i åpne merder? AV ARVE NILSEN, VETERINÆRINSTITUTTET

det er et vanskelig spørsmål å svare på. I denne artikkelen gis en kort beskrivelse av noe av kunnskapen vi per dags dato har om drift av lukkede merdanlegg i sjø. UTFORDRING 1: LAKSELUS

Ved inntak av dypvann fra 20 til 25 meter har vi sett at det er mulig fullstendig å forhindre lakselussmitte i lukkede merder. Konklusjonen er basert på resultater fra forsøk gjennomført fra 2012 til 2018, på 5 ulike lokaliteter. Ved drift med bruk av dypvann kreves ikke rensing eller filtrering for å unngå lakselus. Noen få skottelus (Caligus elongatus) kan komme inn fordi de også lever på marinfisk som holder til rundt anlegget, og fordi de sannsynligvis kan hoppe av og svømme fritt i vannmassene for å finne en ny vert. På FHFs lakseluskonferanse i 2019 gjorde Frode Oppedal fra Havforskningsinstituttet en oppsummering av kunnskapen om spredning av luselarver. Kort fortalt er det slik: luselarver trekkes mot lyset og overflata på dagtid og synker dypere ned på natta. Larvene unngår brakkvann og trives best i området rundt og like nedenfor sprangsjiktet. De minste larvene synes også å oppsøke kaldt vann mens de smittsomme larvestadiene ikke har noen spesielle temperaturpreferanser. Alle forsøk med å begrense kontakten mellom laks og det mest smittefarlige overflatevannet ser ut til å ha effekt, med større effekt jo dypere avskjerminga er. UTFORDRING 2: HELSE OG DØDELIGHET

Vi har få sammenlignbare studier fra lukkede merdanlegg. Det er også begrenset med studier 24 | Villaksnytt 1-2019

Med inntak av vann under 25 meter, slipper ikke luselarvene inn i de lukka merdene.

som ser på dødelighet og dødelighetsårsaker i åpne merdanlegg. For perioden fra 2012 til 2017 fulgte vi 30 lukkede merder, 25 med post-smolt (inntil 1000 g) og 5 med fisk opp til slaktestørrelse. Gjennomsnittlig dødelighet i lukkede merder med post-smolt (fra 104 til 637 g) de tre første månedene etter utsett var 2.2 % (fra 0.3 til 10.6 %), samlet dødelighet når fisken passerte 637 g og ble flyttet videre til andre merder var 3.2 % (fra 0.7 til 10.9 %). Litt over en tredjedel av fisken som døde hadde sår eller finneråte, der vi fant en blanding av bakterier, dominert av Aliivibrio wodanis og Moritella viscosa, med sjeldnere innslag av Tenacibaculum sp.. Av fisken som døde var det også 20 % som døde kort tid etter utsett på grunn av ujevn smoltkvalitet. Dette var særlig et problem

avfallsstoffer, bestemmes av vekt, temperatur, vannhastighet, fôring, døgnrytme og stress (som ved trenging eller håndtering). Hvis vannet ikke luftes i lukkede anlegg vil nivået av CO2 nå grenseverdien på 10 mg/liter lenge før konsentrasjonen av ammoniakk vil være skadelig for fisken. For over 20 år siden ble det gjort en rekke studier av vannkvalitet og vannbehov i lukkede gjennomstrømmingsanlegg, og mange ble oppsummert av Forsberg (1995). En serie viktige arbeider er også gjort av blant andre Sveinung Fivelstad (Høgskulen på Vestlandet) og Asbjørn Bergheim (tidligere IRIS). De jobber nå sammen med AkvaFuture AS, Veterinærinstituttet, NMBU og Gøteborg Universitet i et prosjekt finansiert av Norges forskningsråd. Målet med prosjektet er å kartlegge sammenhengene mellom produksjon, vannforbruk og vannkvalitet i lukkede merder. Modellene som ble utviklet fra karforsøk på 90-tallet har vist seg å være et godt utgangspunkt. Men vi har nye fôrtyper og store merder og ennå for lite kunnskap om viktige forhold som hydrodynamikk og fiskeadferd. Det gjenstår derfor mye interessant arbeid for å optimalisere både teknologi og driftsrutiner. Foreløpige forsøk viser at de lukkede merdene kan gi god oppsamling av slam, men en ny type filteranlegg settes i gang i februar 2019 og vi skal kartlegge effektiviteten av dette i året som kommer. OPPSUMMERING

på noen av gruppene med vårsmolt. Sår og dårlig smoltkvalitet er blant de vanligste dødsårsakene i mange anlegg langs kysten og er en viktig helseutfordring også i lukkede merder. UTFORDRING 3: VEKST OG KVALITET

I en oversiktsartikkel av Thorarensen og Farrell (2011) ble det foreslått at med kontrollerte miljøforhold burde vekst i lukkede merder kunne bli bedre enn i åpne merder, med en temperaturkorrigert veksthastighet (TGC/ VF3) på 2,7 til 3,0 som et mål. I den første publikasjonen om lukket merd (Skaar og Bodvin, 1995) hadde de en svært god vekst, med TGC på 3,5 mot 2,6 i den åpne referansemerda. I Preline (Balseiro et al., 2018) fant de en TGC på 2,78, mot 3,15 i åpen merd. Våre data for post-smolt fra 2014 til 2017 viser en gjennomsnittlig TGC på 3.04 (fra 2.59 til 3.94). For fisk opp til slaktestørrelse viste de første

forsøkene TGC på 3.02 (2.82 til 3,13), men nye forsøk har vist at dette bør kunne økes ved optimal oppfølging av fôring, vannkvalitet og ikke minst av vannhastighet. I de lukkede merdene har vi målt gjennomsnittlige vannhastigheter mellom 16 og 20 cm/sekund, og både egne forsøk (Nilsen m fl., 2019) og andre forsøk (Timmerhaus, pers.med.) har vist at mer trening gir økt vekst på grunn av økt muskelutvikling. I merder med god vekst finner vi som regel høyere kondisjonsfaktor, og det viser det samme: at fisk som svømmer mer får mer muskelmasse og høyere kondisjonsfaktor.

Oppdrett av laks i lukkede merder ser ut til å være en svært effektiv metode for å bekjempe lakselus. Fordi miljøforholdene kan kontrolleres bedre, og særlig på grunn av god vannstrøm og trening av fisken kan det være mulig å få raskere vekst i lukkede merder enn i åpne. Oppsamling og gjenbruk av slam er også en viktig fordel ved lukket merdteknologi. Lukkede merder krever gode tekniske løsninger og fokus på velferd og vannkvalitet. Dødelighet på grunn av smittsomme sykdommer, sår eller dårlig smoltkvalitet kan være ei utfordring i lukkede, som i åpne merder. Saken er opprinnelig publisert i Norsk Fiskeoppdrett 3/19.

UTFORDRING 4: VANNKVALITET OG SLAMOPP SAMLING

I tillegg til avføringa er de viktigste avfallsstoffene fra fisken CO2 og NH3 (ammoniakk), som begge skilles ut over gjellene. Fiskens oksygenforbruk, og dermed også utskillelse av

Norske Lakseelver mener lukka oppdrettsmerder er framtiden for en oppdrettsindustri som skal ha minst mulig negativ påvirkning på miljøet.

Villaksnytt 1-2019 | 25

ELVA VÅR KONGSFJORDELVA

Heftig og begeistret Kongsfjordelva har de siste årene blitt en populær lakseelv langt utenfor kommunegrensene. Sold innsats av eleveforvalterne i Berlevåg JFF har sikret laksen og sportsfisket i elva, men økt sjølaksefiske og problemer med regulant bekymrer.

26 | Villaksnytt 1-2019

FOTO: VILHELM THILESEN

Villaksnytt 1-2019 |Â 27

FOTO: SBASTIAN DAHL

FOTO: PÅL MUGAAS

ELVA VÅR KONGSFJORDELVA

VN: Hvordan var fjorårets sesong?

– Smålaksen dominerte stort. Det var noe mer skuffende for mellom- og storlaks. I 2018 ble det totalt fanget 1147 laks med en totalvekt på 2,76 tonn. Av disse ble 357 laks, med totalvekt på 962 kilo, gjenutsatt. Gjennomsnittsvekta var 2,4 kilo. Smålaksen dominerte i fangstene og var i godt hold, men variabel i størrelse og med en gjennomsnittsvekt på 1,7 kilo. 85 % av all avlivet fangst var smålaks. Det ble totalt fanget 922 smålaks, hvorav 254 individer ble gjenutsatt. Fangsten av mellomlaks var dårligere, med 195 individer, noe som utgjorde 17 % av totalfangsten. Av disse ble 89 stykker gjenutsatt (46 %). Den beste uka i 2018 gav fangst på 35 mellomlaks, mens den beste uka i 2017 resulterte i 101 mellomlaks, så det var en reell nedgang. Også mellomlaksen var i godt hold og flere av dem var mellom 5 og 6,5 kilo, med gjennomsnittsvekt på 4,7 kilo. Fangsten av 30 storlaks utgjorde 3 % av totalfangsten. Av disse ble 14 gjenutsatt (47 %). Det var betydelig dårligere enn de tre siste sesongene. Totalt sett ble det fanget 136 flere laks i 2018 enn i 2017 – en økning på 13 %, mens det antall kilo ble en nedgang.

VILLAKSNYTT HAR TATT EN PRAT MED DAGLIG LEDER I BERLEVÅG JFF, SIGVE FRANZEN.

VN: Hvordan tror dere årets sesong blir?

– Vi har forhåpninger om bedre sesong for mellomlaks etter den gode smålaksesesongen i fjor. Vi er likevel bekymret for at beskatningen av Kongsfjordlaks har økt før den kommer til elva. Dette på grunn av et intensivert sjølaksefiske i Kongsfjorden. Vi er urolig for at noe av nedgangen i 2018 kan tilskrives sjølaksefisket, uten at det kan sies med sikkerhet. I tillegg er vi spente på om det kommer ny invasjon med pukkellaks. Det vil i så fall bli iverksatt tiltak for uttak av disse.

FOTO: VILHELM THILESEN

Fin mellomlaks fra Kongsfjordelva. 28 | Villaksnytt 1-2019

fiske i fjorden? – Kongsfjorden er en nasjonal laksefjord og Kongsfjordelva er en nasjonal lakseelv. Kongsfjorden er en liten fjord og har en smal passasje - «Strømmen» - der laksen som skal inn til Kongsfjordelva må forbi. Nå er det flere laksesett (nøter) i drift på begge sidene av fjorden i store deler av juni og juli, og Kongsfjordelva er eneste lakseelv i fjorden. BJFF er bekymra for at bestanden beskattes hardt, men det er ingen som vet hvor mye Kongsfjordlaks som fanges i nøtene (I Finnmark hadde halvparten av de registrerte sjølaksefiskerne en fangst på under 200 kilo ifølge SSB. I Berlevåg kommune ble det tatt 5,7 tonn i 2018 mot 3,9 tonn i 2017. Red. Anm.). Det er svært utfordrende å forvalte elva, når en ikke vet hvor mye av Kongsfjordlaksen som

VN: Hvordan overvåker dere elva?

– Elva overvåkes ved videoregistrering nær flomålet, der videomaterialet gjennomgås daglig i sesongen. I tillegg drivtelles vassdraget ved oppstart av videoregistreringen og i etterkant av sesongen (gytefisktelling). Ved sistnevnte får vi også oversikt over fordeling av gytebestanden. Videoregistrering og fangstoppgaver oppdateres kontinuerlig gjennom sesongen, slik at man har kontroll på bestanden og har oversikt om hvordan det står til med å nå GBM. VN: Kan du beskrive hvordan kraftverket påvirker elva? – Etter at det på 90-tallet ble vedtatt minstevannføring i Kongsfjordelva har forholdene bedret seg kraftig. Men fortsatt er det ingen minstevannføring i den viktige Gednjeelva, som har svært viktige gyteog oppvekstområder for Kongsfjordlaksen. Den nærmest tørrlegges flere ganger i året, og lav vannføring gjør blant annet at laksen ofte ikke vandrer langt nok opp i elva. Det er de siste årene gjort en rekke undersøkelser i vassdraget med særlig hensyn på Gednjeelva, og i løpet av 2019 kommer det endelig rapport der det skal skisseres forslag til å bedre forholdene. VN: Dere fikk Gull-laksen for to år siden. Hva har den betydd? – Det at BJFF fikk Gull-laksen var en stor ære. Den har jo bidratt til at vi har fått noen flere fiskere, gjerne tilreisende. Kongsfjordelva og Kongsfjordlaksen er blitt lagt mere merke til og våre medlemmer er også blitt mere engasjert. VN: Er det blitt rift om kortene de siste åra?

– Det har stort sett alltid vært rift om fiskekortene i Kongsfjordelva – særlig i juli måned. I endene av sesongen juni og august er det oftere mindre pågang og flere ledige fiskekort. VN: Hvordan jobber dere med oppsyn og mot tjuvfiske? – Det er to ansatte elveoppsyn og i tillegg flere frivillige vakter, også utover høsten etter at fiskesesongen er slutt.

FOTO: VILHELM THILESEN

VN: Kan du beskrive problemet med sjølakse-

beskattes i fjorden utenfor, samtidig som vi har en rekke reguleringer i elva. Som for eksempel begrenset kortsalg, fredningsområder, fredning av større fisk i siste del av sesongen og kvoter gjennom hele sesongen. Laksebestanden i Kongsfjordelva har de seneste 10-15 årene vært historisk god etter utrettelig arbeid, og vi er derfor bekymra for at bestanden kan gå ned igjen, særlig med økt beskatning av mellom og storlaks.

VN: Hva gjør dere av rekrutteringsarbeid blant unge? – De siste par årene har det vært arrangert Camp Villaks, og i mange år har BJFF arrangert fiskekonkurranse for barn og unge i Storelva under arrangementet «Sommer i Berlevåg». BJFF arrangerer også isfiskekonkurranse. I år skal det i tillegg også arrangeres høstcamp for barn og unge. VN: Annet rekrutteringsarbeid dere vil trekke fram? – BJFF har i mange år arrangert eget «kvinnfolkdøgn» i Kongsfjordelva. I år vil det også bli arrangert fluebinding- og fluekastekurs for damer. VN: Hvor mange aktive er dere i laget?

– Vi har omlag 180 medlemmer.

VN: Hva får dere ut av medlemskapet i Norske Lakseelver? – BJFF har ved flere anledninger fått viktig hjelp av Norske Lakseelver som f.eks. med å gi svar på viktige høringer. Norske Lakseelver arrangerer gode og lærerike medlemsmøter, arrangerer forskjellige kurs som vi har stor nytte av. Norske lakseelver stiller alltid opp når vi trenger dem. BJFF har også fått en meget bra hjemmeside hos Norske Lakseelver VN: Noe du vil at NL skal jobbe mer med?

– At nasjonale lakseelver og fjorder får et bedre vern mot oppdrettsnæringen. Landbaserte oppdrettsanlegg, lukkede merder, og få redusert sjølaksefiske. Anders Dybwad med femkilos mellomlaks tatt på flom i Sone 1. FOTO: VILHELM THILESEN

Kongsfjordelev er en liten elv hvor vading bør unngås på normalvannføring.

Oppe ved vakthytta renner elva gjennom en liten canyon, mens den lenger nede og oppe flyter gjennom åpnere landskap. Villaksnytt 1-2019 | 29

Valg av tiltak i elva

FOTO: PÅL MUGAAS

DRIFTSPLANSKOLEN

Valg av riktig tiltak er avgjørende for å kunne bedre miljøtilstanden i elva. Gode valg bidrar til å nå miljømålene, reduserer kostnadene og minsker risiko for feil. elver og bekker har forskjellige hydromorfologiske egenskaper. Forskjeller finnes også mellom strekninger innenfor samme vassdrag. Det finnes ingen tiltak som passer i alle vassdrag eller overalt i et vassdrag. For valg og dimensjonering av tiltak trengs det derfor en grundig kartlegging av hydromorfologiske habitatforhold i hver enkelt elv eller elvestrekning, samt en diagnose av eventuelle flaskehalser (hvordan dette gjøres kan du lese om på nettsidene til Norske Lakseelver). REDUSERE BEHOVET

Mange morfologiske endringer i vassdrag har oppstått fordi bruksformer som bosetting, infrastruktur eller dyrka mark har blitt plassert for nær elven og inn i elvemorfologisk aktive soner. Dette medfører risiko for flomskader, erosjon og sedimentasjon. Men det finnes ikke bare «gamle synder». Utbyggingspresset er stadig høyt i og langs mange vassdrag, ikke minst i byer og bynære områder. Potensialet for nye morfologiske inngrep og reduserte miljøforhold er derfor stort. Planleggingsverktøy som areal- og byplanlegging og vannressursforvaltning kan minske behovet for «reparasjon» og skal brukes for å balansere bruksinteresse mot miljøeffekter. Dette skal skje i relevant skala og kan spenne fra overordnete tiltak i nedbørsfeltet (f. eks. angående arealbruk og flomsikring), til detaljerte inngrep i vassdraget. I en rekke arealplaner er det satt av soner med forskjellig bredde langs vassdrag, der hydromorfologiske inngrep skal unngås. Miljøog vassdragsmyndigheter følger et omfattende regelverk innen vannressursforvaltning for å avveie miljøinngrep. Håndheving av arealplaner, og en kunnskapsbasert vannressursforvaltning, kan bidra vesentlig til å bevare vassdragsdeler med god økologisk status og å redusere behovet for kostbar restaurering og habitattiltak i fremtiden.

30 | Villaksnytt 1-2019

BESKYTT DET GJENVÆRENDE

Skal målet om god økologisk tilstand eller godt økologisk potensial nås, er beskyttelse av gjenværende vassdragsdeler med gode miljøkvaliteter et viktig verktøy. Vannforskriften inneholder et «forverringsforbud», som betyr at økologisk tilstand i utgangspunktet ikke skal reduseres, men hydromorfologiske inngrep mot faglige anbefalinger eller mot gjeldene regelverk gjennomføres fortsatt. Miljøtilsyn bør bevisst integreres i tiltaksverktøykassen for vannforskriftsarbeidet. Det kan være meget effektivt å bruke ressurser på et slikt aktivt og systematisk arbeid for å opprettholde eksisterende kvaliteter i vassdrag. I praksis innebærer dette å følge med på lovlige og ulovlige inngrep, og dermed redusere fare for miljøskadelige inngrep som f.eks. sandutslipp, fyllinger, masseuttak, og snauhogst av kantvegetasjon. Også miljøforhold som minstevannføring, vanntemperatur og gassmetning kan sikres bedre med tilstrekkelig overvåking og tilsyn. RESTAURERING ELLER HABITATTILTAK?

Begrepet «restaurering» brukes om gjenskaping av naturtypiske fysiske forhold i vassdraget, inkludert tilhørende fluviale prosesser (f. eks fjerning av en terskel). «Habitattiltak» brukes om arbeid som fører til ønskete fysiske miljøegenskaper uten at eksisterende fysiske inngrep blir fjernet. Langtidsstudier av habitattiltak har vist at effekten av tiltakene ofte ikke er varige, og at det ofte forekommer en rekke feil ved valg og dimensjonering. Istedenfor anbefales det å satse på en substansiell vassdragsrestaurering der dette er mulig. Slik restaurering har vist seg å gi større sannsynlighet for å oppnå målet om en varig miljøforbedring. For å bruke et konkret eksempel, betyr dette at det heller anbefales å fjerne demninger slik at fluviale prosesser (som sedimenttransport) blir varig reetablert, framfor å legge ut gytegrus – noe

I Stjørdalselva har de vært flinke til å analysere behovene før tiltakene iverksettes. Her viser Gunnar Daniel Fordal fra elveeierlaget et sideløp i elva hvor det er gjort biotopforbedrende tiltak som gir skjul for småfisk.

som gjerne må gjentas med visse intervaller. Det finnes imidlertid også undersøkelser som viser at enkelttiltak kan fungere godt over mange år dersom tiltakene velges og dimensjoneres riktig. En viktig forutsetning er at tiltak utformes og dimensjoneres etter vassdragets naturtypiske morfologi, hydrologi og geologiske utvikling (Leitbild). Dessuten er en god kartlegging og diagnose viktig, slik at de avgjørende flaskehalsene identifiseres og håndteres. En slik fremgangsmåte er godt beskrevet i «Miljødesign i regulerte laksevassdrag». Prinsippet ligger også til grunn i vannforskriften med gjentakende overvåking og klassifisering etterfulgt av en tiltaksanalyse. Restaurering av vassdrag har ofte best

miljømessig effekt og varighet. I mange tilfeller vil imidlertid samfunnet kreve bruk av vassdraget og arealet rundt. I slike tilfeller kan habitattiltak være et alternativ som vil redusere forringelsen av vassdragets økologiske status. At habitattiltak ofte ikke er varige, kan håndteres ved at vedlikehold og gjentagelsesbehov planlegges fra starten, dvs. som en integrert del av tiltaksbeskrivelsen og selve tiltaket. Vedlikehold og evt. reparasjon er vanlig for teknisk infrastruktur i vassdrag, slik som erosjonssikring, terskler, demninger og vannkraftverk. Også habitater og ønskete hydromorfologiske kvaliteter kan på samme måten opprettholdes over tid. Dersom samfunnet velger en bruk av vassdrag som fører

til inngrep og endrede fluviale prosesser, vil habitattiltak med vedlikehold ofte være den eneste muligheten til å oppnå «god økologisk tilstand» eller «godt økologisk potensial». Som konklusjon anbefales det å prioritere på følgende måte: • Bevaring av eksisterende elvestrekninger med gode hydromorfologiske habitategenskaper. • Ved behov: Restaurering av fluviale prosesser med fjerning av hydromorfologiske inngrep • Hvis dette ikke er mulig grunnet gitt vassdragsbruk, så velges habitattiltak, inkludert vedlikehold Villaksnytt 1-2019 | 31

DRIFTSPLANSKOLEN

Ved valg og realisering av tiltak bør en helhetlig vurdering, som også inkluderer samfunnsnytten av vassdragsbruk og kost-nytte effekt ved tiltak inkludert vedlikehold, legges til grunn. Prinsippet med valg av habitattiltak istedenfor fullskala restaurering vil ofte gjelde i vassdrag som er karakterisert som SMVF – men det finnes unntak. Det finnes også mange vanlige vannforekomster med samfunnsnyttige morfologiske inngrep som ikke enkelt kan fjernes, f. eks. infrastruktur som vei og jernbane. Også her kan habitattiltak være en effektiv løsning for å nå god miljøtilstand, f.eks. fiskepassasjer i kulverter eller grusutlegg. REDUSERE RISIKO FOR UTILSIKTEDE EFFEKTER

Erfaringer med miljøtiltak i vassdrag viser at det er en risiko for valg av feil type tiltak og feil dimensjonering. Dette kan ikke bare redusere ønsket miljøeffekt, men i verste fall også føre til at tiltaket virker mot sin hensikt. Eksempelvis kan gyteområder som er etablert ved grusutlegg bli spylt ut ved første flom, og eggene som da er gytt her vil samtidig kunne gå tapt. Videre kan fiskepassasjer ved naturlige vandringsbarrierer spre fremmede arter, og «biotopforbedrende» terskler kan oppstue elven og skape kunstige sedimentasjonsbassenger med dårlige miljøforhold. På 1980- og 1990-tallet var bygging av terskler et utbredt tiltak i vassdrag i Norge, særlig i lokaliteter som hadde fått redusert vannføring etter regulering. Terskler økte det vanndekte arealet, noe som ble foretrukket i landskapsbildet i sin tid. Men terskler ble også anbefalt for å øke fiskeproduksjonen. I ettertid vet vi at bygging av terskler ofte medfører en rekke ulemper, deriblant redusert konnektivitet og massetransport, samt stillestående vann med stabilisert elvebunn, finsedimentakkumulering og redusert habitatkvalitet i form av mindre skjul og dårligere gyteforhold. Terskler som habitattiltak anbefales i dag kun i spesielle tilfeller. Hvordan kan utilsiktete effekter unngås? Vi vil anbefale syv enkle prinsipper som skal bidra til å redusere risikoen for uønskete effekter ved valg og gjennomføring av tiltak: 1. Kunnskap: Det kreves tilstrekkelig og aktuell fagkunnskap for å kunne kartlegge, stille en diagnose og velge tiltak. 2. bruk informasjon om naturtilstand og naturtypiske referanser (Leitbild). Dette er hovedprinsippet i vannforskriften og skal legges til grunn ved valg av tiltak. Dette prinsippet hjelper også når bestandsdata av enkeltarter er usikre eller mangler. Prioriter naturlige fluviale prosesser fremfor enkelt32 | Villaksnytt 3-2018

tiltak som må vedlikeholdes. Materialer, planter, steinstørrelser og morfologityper bør i utgangspunktet bare velges dersom de hører naturlig hjemme i vassdragsstrekningen. 3. valgt tiltakstype skal være egnet til formålet og ha vist miljøforbedrende effekt i sammenlignbare vassdrag. Naturmangfoldloven § 12 legger opp til anvendelse av god praksis, når den krever at tiltak og driftsmåter skal gi de «beste samfunnsmessige resultater». 4. velg rett skala og riktig skalert metode: En rekke spørsmål angående vannforekomster kan vurderes på overordnet nivå fra kart, flyfoto og ved modellering. Å bedre hydromorfologisk miljøtilstand innebærer som regel også detaljering med feltoppmålinger, samt direkte oppfølging og tilstedeværelse ved gjennomføring av tiltak (biologisk byggeledelse). 5. overvåking i etterkant: Undersøke om tiltak fungerer som planlagt. Også dette er lagt inn i vannforskriftsarbeidet, med gjentagende runder med overvåking og tiltaksanalyser. Basert på overvåkingen kan tiltak justeres eller vedlikeholdes. 6. legg inn vedlikehold og drift som en integrert del av tiltaket dersom tiltakstypen krever det. 7. faglig ydmykhet: Vær reflektert og klar over at ingen kan vite alt. Lær av overvåking og av andre. Vær åpen for ny kunnskap. Vær klar til å korrigere feil.

ORDLISTE Hydromorfologisk - Samlebetegnelse på parametre som beskriver hydrologiske (f.eks. vannmengde, variasjon i vannføring og vannstand) og morfologi forhold (f.eks. bunnforhold og fysisk beskaffenhet). God økologisk tilstand og Godt økologisk potensial - Klassifiseringer i Vanndirektivet. Fluviale prosesser - prosesser forbundet med elver og bekker og de avleiringer og landformer som dannes av dem.

TIDSPUNKT FOR UTFØRELSE AV TILTAK I VASSDRAG

Anleggsarbeid i elver medfører en midlertidig forstyrrelse av økosystemet, og kan være skadelig for fisk, bunndyr og vegetasjon. Ungfisk og voksne fisk er ofte mobile og kan unnvike maskiner og kjøretøy i større grad. Egg, plommesekkyngel og larvestadier er i praksis immobile. Også ungfisk som oppholder seg i skjul i hulrom i elvebunnen er lite mobile. Hva som er gunstige tidsrom for arbeid i elver vil variere, og er blant annet avhengig av artssamfunn og elvetype. Ved maskinarbeid, graving og kjøring i elven bør nytten avveies mot skadepotensialet. Særlig nøkkelhabitat som viktige gyteplasser eller habitat til sårbare arter (f.eks. elvemusling) må på forhånd identifiseres og tas hensyn til. Eksempelvis forventes minst skade for fisk ved anleggsarbeid i sør og vestnorske sjøørretog lakseelver i perioden fra begynnelsen av juli til slutten av september. På denne tiden er det vanligvis ikke plommesekkyngel eller egg i substratet, og risikoen for skader er lav.

Sett miljømål • Kartlegg • Diagnostiser • Velg tiltak * Denne artikkelen er basert på tiltakshåndboka til UNI Miljø (Nå NORCE) og utgis etter tillatelse fra UNI Miljø. Artikkelen er redigert.

INNSEKTSPRODUKSJON

Laksedietten endrer seg med størrelse. Første sommeren tar yngelen svært små byttedyr, mye chironomider (fjærmygg) og små døgnfluer (for eksempel tidlige instar av Baetis). Ettersom laksungen blir større, endrer dietten seg og blir sammensatt av større bunndyr som døgnfluer, steinfluer og vårfluer. Knottlarver kan være viktig nedenfor innsjøer og stille partier i elva, mens terrestriske insekter gjerne er viktig i perioder der disse faller ut i elva.

Blir det mindre mat i elva?

Verdens innsekter minker. For laks og annen fisk i elvene våre kan nedgang i innsektsproduksjonen få dramatiske følger. Mer kunnskap er nødvendig. PÅL MUGAAS

Den viktigste føden for fisk i elva er innsekter av forskjellige typer. Nå viser gjort en global vurdering at det ikke står så bra til med innsektsbestandene. Ifølge rapporten i Biological Conversation, sliter mer enn 40 prosent av verdens insektarter med fallende bestand. I tillegg er en tredjedel av alle insekter utrydningstruet. PLANLEGGER OVERVÅKING

Dette er dårlige nyheter. Norge har ingen god overvåking av innsektsmassen eller artsutbredelsen rundt om i landet, og forskerne vet lite om de enkelte bestandene. Når har NINA lagd en forrapport til Miljødirektoratet med forslag til overvåking av utvalgte innsektsgrupper og biotoper (rapport 1549). «Konsekvensene av store reduksjoner av insekter er vanskelige å forutse og potensielt katastrofale. Det er derfor viktig å etablere en nasjonal overvåking for å få konkrete kunnskaper om hva som skjer med insektene», heter det i forordet. Det som er foreslått overvåket i dette

prosjektet, dreier seg imidlertid kun om landinnsekter. Akvatiske innsekter er ikke tatt inn ennå, men det jobbes med å utarbeide nye testmetoder. -Når det gjelder overvåking av akvatiske invertebrater så avventer vi rapporteringen av prosjektet Environmental Barcoding of Aquatic Invertebrates (EBAI). Rapport ventes sommeren 2019. I dette prosjektet er det testet hvordan vi kan overvåke ferskvannsøkosystemer ved bruk av nye teknologier (f.eks. miljøDNA), forteller seniorrådgiver Per Johan Salberg i Miljødirektoratet. VARIABEL KUNNSKAPSSTATUS

Forskernes oversikt over de aktuelle elveartene, viser at det er sviktende kunnskapsgrunnlag for mange av de viktigste artene (se tabell). For fisk er drivende dyr viktig føde. På elv er ørret og laksunger både bunndyr og drivetere. Næringen er variert, men alle grupper av bunndyr vil være potensiell føde, enten disse befinner seg på bunnen eller i driv. Årsyngel tar små byttedyr og er avhengig av fjærmygglarver. Større fisk eter i hovedsak store

dyr i driv. Fisk selekterer ut de største byttedyra, som derved er overrepresentert i føden. Stort mangfold i rennende vann vil sikre tilgjengelig føde for fisk og andre rovdyr gjennom hele året. Mange arter er imidlertid mindre tilgjengelige om sommeren fordi de da er små, forekommer som egg eller voksne flyvende insekt. På grunn av ulike livssyklustyper og vekstmønstre, er det i en naturlig upåvirket elv en kontinuitet i fiskenæring fra vår til høst. KUNNSKAPSNIVÅ OM RELEVANTE INSEKTER

• Trichoptera - vårfluer – 205 arter. Vi har akseptabel kunnskap • Ephemeroptera - døgnfluer – 48 arter. Svak kunnskap • Odonata - Øyenstikkere – 50 arter. Akseptabel kunnskap • Diptera -tovinger (mygg/fluer) 5403 arter. Svak kunnskap. • Plecoptera - steinfluer. 45 arter. God kunnskap. • Hymenoptera - bier, maur, veps. 5050 arter. Svært svak kunnskap

Villaksnytt 3-2018 | 33

DRIFTSPLANSKOLEN: BARN OG UNGE

Bekken som læringsarena Gjennom å følge livet til sjøørreten i bekken, lærer barna på Helgerød skole seg viktigheten av å ta vare på livet i naturen. AV MORTEN STICKLER, NORSKE LAKSEELVER

i sandefjord er det gang et skoleprosjekt på sjøørret og livet i bekken. Norske Lakseelver samarbeider med FM Vestfold-Telemark, Nærmiljøutvalget (NMU) og en lokal barneskole, Helgerød skole. Målet er å lære elevene om sjøørreten og dens livssyklus. I tillegg lærer de også om bærekraftig utvikling, forurensning og livet i og langsmed bekkene våre. Det er laget en egen kompetanseplan med læringsmål hvor skolen bokstavelig talt tar med seg fagene ut i bekken. Både realfagslæring og sosial læring står på agendaen når elevene er ute. NATUR GIR GLADE BARN

Barn ute i naturen er glade barn. Det å være ute i naturen gjør trolig også at barn lærer mer og skaffer seg sunne og gode holdninger om å ta vare på miljøet. Hvis vi ønsker en bærekraftig utvikling i samfunnet, er det viktig at barn tar del i det å være ute og lærer om naturmangfoldet og de utfordringer som finnes. Det tverrfaglige skoleprosjekt- «Bekken som læringsarena» er nå godt i gang. Elevene på 1.-7. trinn skal lære om livssyklusen til sjøørreten og livet i og langs bekken. Overordnet tema er bærekraftig utvikling hvor det fokuseres på naturmangfold, forurensning og FNs bærekraftsmål. Sosial læring er også en del av prosjektet. Norske Lakseelver har i samarbeid med skolen utarbeidet en kompetanseplan for prosjektet med egne læringsmål i de ulike fagene. Alle skoletrinn er involvert. Et sentralt tema er naturlig nok sjøørreten og dens livshistorie. For elevene er dette ekstra spennende. Her får de være med på praktisk arbeid for å gjøre forholdene bedre for fisken, for eksempel lage nye gyteplasser. I tillegg får de realfagsundervisning ute i naturen. Fagene som er involvert favner bredt og inkluderer både matematikk, norsk, samfunnsfag, kunst og håndverk, og naturfag. Elevene lærer om hva fisken gjør på de ulike tidene av året, hvilke krav den har til 34 | Villaksnytt 1-2019

leveområde, hvilke trusler den møter, og hva som kan gjøres for å hjelpe sjøørreten til å overleve og bli flere. LOKALT ENGASJEMENT

Prosjektet har skapt lokalt engasjement i skole og nærmiljø, og økt læring hos elevene om en art som møter mange utfordringer på grunn av ulike menneskelige inngrep. - Frem til nå har prosjektet testet ut ulike aktiviteter i og langs bekken. Det er gjennomført flere planlegging- og evalueringsmøter, både på skolen og sammen med Fylkesmannen i Vestfold-Telemark. Erfaringene viser at det er viktig å ha en gjennomarbeidet kompetanseplan i bunnen. Samtidig er det også viktig med god forankring hos Fylkesmannen, kommunen og lærere. Det forteller rektor ved Helgerød skole, Anne Bentserud Pedersen. Pedersen forteller også at det er viktig å skape kontinuitet i aktivitetene mellom klassetrinnene, slik at prosjektet kan leve i flere år fremover. - Samarbeid mellom lærerne, standardiserte læringsaktiviteter og en tett kopling opp mot etablerte læringsmål i den lokale læreplanen er viktig, sier Bentserud Pedersen.

3.trinn på tur til bekken.

LAGD GYTEOMRÅDER

I løpet av skoleåret 2018/2019 har elevene vært med på flere ulike aktiviteter. De har lært å lage nye gyteområder for sjøørret, de har etablert egne forskningsstasjoner for å følge hvordan livet i bekken forandrer seg over tid, både i områder med og uten tiltak, og de har lært om livssyklusen til ulike dyr i området. De har lett etter insekter og sett etter spor fra ulike dyr. Elevene har også vært med på å lage bruer og er i gang med et stort fuglekasseprosjekt. Høsten 2018 ble også en annen skole fra nærområdet invitert til «en dag ved bekken» for å lære om prosjektet og delta i ulike aktiviteter. Prosjektet er nå med i et treårig prosjekt med Den Naturlige Skolesekken (DNS) hvor skolen mottar 60 000 kr første året. Deltakelse her gir

Elever undersøker bekken og leter etter dyr i vannet med vannkikkert. I området er det gjennomført tiltak med utlegging av gytegrus og elevene sammenlikner livet i bekken før og etter tiltaket.

Bachelorstudent Lasse Heering Bruun kartlegger egnede gyteområder for sjøørret og menneskelige inngrep i bekken.

Lærere og rektor ved Helgerød skole, og fagkoordinator i miljøavdelingen hos Fylkesmannen i VestfoldTelemark, Arne Christian Geving, har samlet seg ved bekken for å evaluere skoleprosjektet

Kompetanseplanen for «Bekken som læringsarena» ved Helgerød skole beskriver læringsmål og aktiviteter for bekkeprosjektet. Sjøørreten er sentral.

både inspirasjon og midler til å gjennomføre de aktiviteter som trengs for både lærere og skolen. Det er også involvert en bachelorstudent som kartlegger hele bekken for egnede gyteplasser for sjøørret, kommer med forslag til tiltak for å øke lokal produksjon av sjøørret, og lager en oversikt over menneske-

lige inngrep som kanalisering og fjerning av kantvegetasjon. Aktiviteter fremover sikter mot å spisse aktivitetene mer inn mot naturmangfold og forurensning, og knytte dette opp mot sjøørret og livet i bekken. Det skal også vurderes en «fadderordning» hvor ett klassetrinn invi-

terer ut et annet klassetrinn for å videreføre læring og samarbeide på tvers av klassetrinn. De etablerte forskningsstasjonene vil følges opp med overvåkning, og det skal lages nye gyteområder.

Villaksnytt 1-2019 | 35

ØSTERSJØLAKSEN ENGELSKTIDA

De første

36 | Villaksnytt 1-2019

sportsfiskerne Velstående briter innførte sportsfisket i Norge. De var de første turistene i landet. Ikke rart at denne epoken flere steder bare kalles for Engelsktida. AV TOMMY FOSSUM

De aller første britiske sportsfiskerne kom til Norge i 1820- og -30-årene. Noen av de første sportsfiskerne var forretningsfolk som ønsket å gjenoppta forbindelsene etter at alt stoppet opp med Napoleonskrigene. De aller fleste var derimot landeiere, der mange også hadde bygd opp sin rikdom som koloniherrer. De var «Country Gentlemen» som var hevet over allmuen. På midten av 1800-tallet økte tilstrømningen av velstående briter, som hadde slått seg opp eller blitt enda rikere med koloniseringen og industrialiseringen under dronning Victoria - og perioden varte til 1. verdenskrig. Men; flere steder i landet, som ved breddene til Driva i Sunndalen og Rauma i Romsdalen, fortsatte Engelsktida,

først og fremst fordi briter hadde bygd egne sommerhus her. PIONERER I REISELIVET

Det var status for britene å reise og utforske andre land. Dessuten medførte industrialiseringen til store forurensing i mange britiske byer. Ren natur og eksotiske bygder med sine lakseelver var å foretrekke for de kondisjonerte, som ofte gjorde seg velstående nettopp på grunn av industrialiseringen. De kom først og fremst for laksen, men også for å nyte friluftslivet i all sin bredde. Dette var pionerer innenfor friluftslivet i Norge. Britene kom først og fremst for å oppleve naturen og den edle «sport» med sin «mystery and glory». Mens det store flertallet i Storbritannia

arbeidet i forurensede byer, ble noen svært rike. Mange var dessuten reisevante - og hadde noe så fremmed for de fleste på denne tiden som en kombinasjon av penger og fritid. Disse personene var eliten innenfor politikk, forretningsliv, utdanning og det militære. Mange var også store landeiere. En ekte gentleman i Storbritannia drev med sport som ridning, veddeløp, cricket, golf, revejakt – og den gjeveste beskjeftigelsen av dem alle, sportsfiske. Det var prestisje for de som på den tiden hadde tid og mulighet. Selve sportsfisket ble ofte omtalt som den tankefulle manns rekreasjon. Da britiske sportsfiskere kom til Norge, hadde de utstyr og evner som lå på et høyt nivå.

Villaksnytt 1-2019 | 37

ENGELSKTIDA

EN GENTLEMANS SPORT

Norge var knapt oppdaget av nordmennene selv, mente britene. Hjemme i Storbritannia slukte de all informasjon som kom fra nabolandet i delvis omfattende og detaljerte reiseskildringer i aviser, bøker og magasiner. Innerst i norske fjorder fikk de velstående britene akkurat det de søkte: rikt laksefiske, jakt- og fiskemuligheter i fjellet, en enkel og naturlig befolkning – ren luft og en praktfull natur. De aller fleste turistene var vel bemidlede. Noen få var adelige, men langt flere hadde offisersgrader. I Norge betydde det ikke så mye uansett. Her var de «lorder» alle sammen, derav den folkelige fellesbetegnelsen «lakselorder». De ivrigste ankom allerede i mai, men de fleste kom som oftest i juni. Enkelte ble til langt utpå høsten. Norge var et fattig land og gårdbrukerne og husmennene drev så godt de kunne med enkel husdyrdrift, samt korn og poteter. I uminnelige tider hadde laksen vært en viktig del av kostholdet, men de fisket aldri med stang - og i alle fall ikke med flue. I Sunndal sa de lokale at de var «nii elven for å hent fesk». De fanget laks i store teiner av tre, som sto fast i elven. Laksen ble saltet ned i tønner for matopplag utover vinteren, og tjenestefolket flere steder tok forbehold om hvor mange laksemåltider de ville bli servert i uken. «Lakselordene» fisket med fluestang, for sportens skyld. Dette var helt nytt for lokalbefolkningen, men snart fikk mange gode ekstrainntekter fra lakseturistene, som hadde behov for husrom og forpleining. I tillegg handlet de med bygdefolket. De leide fiskerettigheter og måtte selvsagt også ha dyktige roere og kleppere til hjelp i elva. Dette var inntekter som kom godt med. 38 | Villaksnytt 1-2019

De velstående britenes betydelige reisefølger og rikdom var økonomisk viktig for mange steder i Norge. KONTRASTER PÅ KAIA

De kondisjonerte i Norge begynte etter hvert også med sportsfiske. Skotskfødte Robert D. Hutchinson, som gjorde nordmann av seg, markerer på en måte innføringen av sportsfisket blant nordmenn med boka «Fluefiskeriets Anvendelse i Norge». Boka kom ut i 1839. Mange briter knyttet nære bånd til sine vertsfolk og de ulike dalførene de besøkte. Her fikk de leve det frie liv, som attpåtil var høyt skattet og respektert hjemme. For mange bygder betød britenes nærvær et vindu mot verden – og de kan ha påvirket nordmenns holdning til natur som en tumleplass og til fritidsbruk. Flere av deres lodger og jaktslott, som Hon Mrs Barbara Arbuthnotts jaktslott Alfheim (bygd i 1876) i Grødalen i Sunndal, er blant de første i Norge som er bygd for fritidsbruk. Engelsktida, som grovt sett gikk fra 1850 til 1914, var kontrastenes tid. Mens britene kom til Norge på våren og sommeren, sto norske ungdommer og andre håpefulle klare til å ta båten i retur mot vest. Nordmenn ville vekk fra fattigdom og nød – og prøve lykken i Amerika. Kontrastene kunne knapt ha vært større. Engelsktida lever fortsatt flere steder. Minnene etter disse menneskene og ikke minst de eventyrlige fangstene mange av dem opplevde å få, lever videre. Forfatter og journalist Tommy Fossum har samlet bilder og historier om de første sportsfiskerne i boka «Våre ladyer og lakselorder». Han holder foredrag om temaet og kan kontaktes på tommyfossum@yahoo. com

(Øverst til venstre) "Vollan 1901, Mr George McCulloch from Australia and his son Andrew” står det bak dette bildet. Far og sønn har fått noen store rugger og er flankert av lokale kleppere i Driva i Øvre Sunndal. McCulloch var en velstående gruveeier, forretningsmann og internasjonalt kjent kunstsamler. Han var hjernen bak Broken Hill Mining Company, som var forløperen til milliardselskapet BHP Billiton i Australia. I 2018 hadde selskapet over 62 000 ansatte. (Øverst til høyre) Største laks tatt på flue. Lord John James Dalrymple, 12th Earl of Stair (til venstre), dro en laks i Driva på 28 kilo på flue den 12. juli 1938. Til sammen 2,4 tonn dro de britiske gjestene ved engelshuset Elverhøy i Sunndalen på en drøy måned året etter. Mange drømmer om å få Driva tilbake til gamle høyder.

Camp Villaks

Camp Surna 20 18

i Villaksens år Til sommeren kjører vi i gang den fjerde utgaven av Camp Villaks. Vi ser fram til å treffe bortimot 200 ivrige ungdommer som gleder seg helt vilt til å være med oss på fisketur! AV AYNA HEILONG, NORSKE LAKSEELVER

camp villaks er et rekrutteringsprosjekt Norske Lakseelver har sammen med Norges Jegerog Fiskerforbund, med støtte fra Miljødirektoratet. Campene arrangeres av våre medlemslag og/ eller av lokallag av NJFF. Målet er at flere ungdommer skal oppleve den fantastiske følelsen når laksen napper i flua, når adrenalinet pumper så du rister, når du er så lykkelig at du hyler av glede, og du virkelig kjenner at du lever. Vi mener at de fleste som har opplevd dette forblir sportsfiskere livet ut. Første camp arrangeres St. Hans helgen i Surna. De hadde knallsuksess med sin camp i fjor, og ser frem til et nytt innrykk av ungdom mellom 14-18 år fra hele landet når campen starter 22. juni. Videre går det slag i slag utover i juni, juli og august, før det hele rundes av med campen i Altaelva 16.18. august og Namsen 23.-25. august. Dette er et lavterskeltilbud som all ungdom kan bli med på, og det kreves ingen bakgrunnskunnskap eller eget fiskeutstyr. Guiding og instruksjon

er inkludert i alle camper, og likeså utlån av diverse fiskeutstyr. Pris per deltaker er kr 500,-. Dette dekker mat og opphold. Det er camper fordelt over hele landet og gjennom hele sommeren. Campene er tilrettelagt slik at ungdom kan reise med fly, tog og buss for å delta på campene. På nettsiden www.campvillaks. no ligger all informasjon om alle campene, samt påmeldingsinformasjon.

Camp Bolstad 2018

Camp Målselv 2018

HER ER DET CAMP I SOMMER

• Surna 20.-22. juni • Mandalselva 28. – 30. juni • Målselv 5.-7. juli • Lakselv 17.-19. juli • Suldalslågen 31. juli – 2. august • Numedalslågen 7.-9. august • Vefsna 9.-11. august • Kongsfjordelva 9.-11. august • Otra 10. – 11. august • Altaelva 16. – 18. august • Stjørdalselva 17.-18. august • Namsen 23.-25. august

Camp Gaula 20 18

Camp Lygna 20 18

Villaksnytt 1-2019 | 39

Villaksens ĂĽr er i gang!

Finn ditt arrangement pĂĽ

villaks2019.no