Tsjili 0317 by Misjonsalliansen

magasin e t fr a Misj onsalliansen nr . 03 • 2 017

MIKROFINANS: Reportasjer fra Boliva, Liberia og Vietnam • PORTRETT: Christian Thommessen

1 tsjili nr. 03 • 2017

innhold 03 • 2017

Tsjili m i s j o n s a l l i a n s e n

Bolivia:

Diaconia – en god investering Diaconia er banken som har klart å omgjøre seks millioner dollar til 56 millioner dollar. For kunden Raul Lopez har lånet fra Diaconia hjulpet han med å skape en stor og solid bedrift.

s. 20

Portrettet:

Liberia:

Christian Thommessen er finans- og industrimann. Han har stor tro på at man kan tjene penger samtidig som man bidrar til vekst i fattige land.

Bli med på en fascinerende tur inn i Monrovias fattige områder for å treffe nye lånekunder til mikrofinansbanken Diaconia MDI.

Vil hente kapital til verdens bærekraftutfordringer

s. 30

På skattejakt i Monrovia

s. 39

2 tsjili nr. 03 • 2017

stemmen Forsiden: Lånekunden Ma Thi L oa n dy r k er vannmeloner og får lån i kvinnebanken MOM. Foto: oddmund Køhn

Fast stoff stemmen s. 3 leder s. 4 Bidragsytere s. 4 HVA GÅR PENGENE TIL? s. 5 nyheter s. 8 ARKIv s. 16 Kortreist s. 17 familiesider s. 28 portrettet s. 30 bildet s. 36 kronikk s. 38 instagrammer s. 45 andakt s. 46 mikrofinans s. 48 fortelling for barn s. 54 Generalsekretæren s. 56 ENGASJEMENT I NORGE s. 63 VOLONTØR-SIDEr s. 65 Spørsmål & Svar s. 66

Aktuelt 1-2-3 Mikrofinans s. 6 Diaconia – en god investering s. 21 Vil hente kapital til verdens bærekraftutfordringer s. 31 Skrinn jord bærer frukt s. 34 Norske lånehaier i en butikk nær deg s. 38 En stolt vannmelondyrker s. 41 Diakoni og ubetalte lån s. 57 På skattejakt i Monrovia s. 58

3 tsjili nr. 03 • 2017

Mitt navn er Jerome Wonplu. Jeg er 32 år gammel og er født og oppvokst i kystbyen Buchanan, 110 km sørøst for Liberias hovedstad Monrovia. Min mor arbeidet på det lokale markedet der hun solgte matvarer. Hun tjente penger til familien fordi far ikke hadde fast arbeid på grunn av borgerkrigen. Mine søstre og jeg gikk til markedet hver dag etter skolen for å hjelpe henne. Inntekten hennes måtte strekke til for hele familien og ikke minst til skolepenger for oss barna. Da jeg var ferdig med videregående skole, flyttet jeg til Monrovia og begynte på The African Methodist Episcopal University der jeg ble uteksaminert med bachelorgrad i offentlig administrasjon. Det er stor arbeidsledighet i Liberia. Derfor er mange mennesker avhengig av å drive en form for handel eller tilfeldig arbeid. I min søken etter et bedre liv og min lidenskap til å tjene andre søkte jeg jobb i Diaconia MDI i mai 2015 som den første Customer Relations Officer. Etter 1 ½ år ble jeg forfremmet til Operations Officer. I november 2016 åpnet vi en ny filial i det kommersielle markedsområdet i Paynesville hvor jeg nå arbeider som Operations Officer. Jeg er ansvarlig for den daglige driften av filialen. Å bli ansatt i Diaconia MDI er en fantastisk mulighet for meg til å oppnå mine egne karrieremål og samtidig kunne tjene mitt folk. Tusen takk til dere i Norge for deres omtanke og støtte slik at vi i Liberia kan realisere våre drømmer. Jeg er stolt av å være del av en slik fantastisk familie. Av: Jerome Wonplu, Liberia

Bidragsytere

Kjære leser! Trolig har ingen i Norge mer kompetanse innenfor mikrofinans enn Misjonsalliansen, og få vet mer enn oss hva det innebærer å starte og drive en mikrofinansorganisasjon. De fire bankene vi har vært med på å starte er ulike i størrelse, form og organisering. Men det er også noen svært viktige likhetspunkter mellom de fire institusjonene. Bankene er til for mennesker som ikke er kredittverdige i vanlige banker, og Misjonsalliansen vil gjennom Alliance Microfinance (AMAS), vårt heleide mikrofinansselskap, arbeide for å fremme rettferdighet og bekjempe fattigdom. Men mikrofinans er ikke en «kvikk-fix» og en løsning på alle problemer som fattige mennesker står overfor. Ulike strategier og metoder må til for å kunne hjelpe sårbare og fattige lokalsamfunn, men vi er ikke et øyeblikk i tvil om at lån og sparing er for mange mennesker det mest anvendelige verktøyet for at de skal komme ut av fattigdom. I tillegg til selve lånet iverksetter vi kurs og programmer som gir låntakerne trening i entreprenørskap og forretningsdrift og opplæring i husdyrhold, landbruk, økonomi og ernæring o.l. På den måten oppnår vi at lånekundene lykkes best mulig. I dette nummeret får dere siste oppdatering fra bankene våre i Ecuador, Bolivia, Vietnam og Liberia, og dere kan lese historier om hvordan tilgang til banklån åpnet opp nye muligheter for mennesker i prosjektene våre.

Tsjili • Utgiver: Misjonsalliansen, Sven Bruns gate 9, 0166 Oslo. Postadresse: PB 6863, St. Olavs plass, 0130 Oslo. Tlf.: 22942600 E-post: info@misjonsalliansen.no Bankgiro: 3000 16 00040. Redaktør: Oddmund Køhn, mob 922 52 054, oddmund.kohn@misjonsalliansen.no, informasjonskonsulent: Fride Maria Listrøm Næsheim, 473 91 094, fmn@misjonsalliansen.no, Ansvarlig redaktør: Andreas Andersen, 934 29 975, andreas.andersen@ misjonsalliansen.no, Konsept og design: Blæst Design, Geir Henriksen, Grafisk design: Klaus A. Kuhr, Trykk: Gunnarshaug Trykkeri AS, ISSN 1890-6826. www.misjonsalliansen.no

leder

Eivind Brager: Eivind Brager er teolog og tidligere sykehusprest ved Diakonhjemmet. Han har vært engasjert i Misjonsalliansen i en årrekke og har spesielt vært opptatt av arbeidet blant mennesker med funksjonshemninger. Eivind ble selv rammet av polio som barn. Han har en karriere som idrettsutøver og har én gang deltatt i paralympics. I dette nummeret bidrar han med andakten.

Jon Ragne Bolstad: Jon Ragne er utsending i Vietnam. I dette nummeret har Jon Ragne skrevet kronikken. Jon Ragne har både utdannelse innenfor mediefag, dokumentarfilm, utviklingsstudier og ledelse. Han har tidligere vært kommunikasjonssjef hos KFUK-KFUM og Care.

Av: Oddmund Køhn, redaktør

4 tsjili nr. 03 • 2017

HVA GÅR PENGENE TIL?

Janne Harbo Øygard: Janne og ektemannen Rune er Misjonsalliansens første og så langt eneste utsendinger til Liberia. Hun er utdannet sykepleier og jobbet ved intensivavdelingen for nyfødte ved Stavanger Universitetssykehus inntil hun bestemte seg for å dra til Afrika.

Mikrofinans i Misjonsalliansen gir fattige mennesker en mulighet til å ta opp lån, spare penger og kjøpe forsikring. Når en giver i Norge støtter mikrofinansarbeidet, er denne med på å gi mennesker mulighet til å skape sin egen inntekt. Penger som blir lånt ut, betales inn igjen og blir lånt ut på nytt.

Hva betyr dette: Mikrofinans er et verktøy som setter mennesker i stand til å ta ansvar for egen utvikling. Det er rett og slett en hjelp til selvhjelp. Misjonsalliansen utvikler mikrofinansarbeidet gjennom selskapet Alliance Microfinance AS. Pengene fra Mahel Ramirez Caballero: Mahel har bidratt til denne utgavens volontørside. Mahel er opprinnelig fra Lima i Perú. Han har en master i teologi og er også utdannet innen informatikk og media. Mahel dro til Filippinene i januar 2015 sammen med kona Torhild og deres datter Maia.

norske givere går inn i AMAS. Den viktigste oppgaven til AMAS er å forvalte eierskapet av eksisterende banker, nyetableringer av banker, finansiering og bygging av diakonal identitet. Hvor det er behov for penger vil alltid variere, men den overordnede målsettingen om at fattige og vanskeligstilte mennesker skal få tilgang til finansielle tjenester vil alltid være den samme. I motsetning til vanlige banker er Misjonsalliansen en non-profitt eier, i praksis vil det si at overskudd investeres inn i bankene igjen. På den måten vokser bankene, og flere kunder får benytte seg av de finansielle tjenestene. Skal mennesker klare å komme seg ut av fattigdom, trenger de muligheten til å bruke talentene sine på en måte som skaffer inntekt. Mikrofinans er et av verktøyene som setter fattige mennesker i stand til å ta ansvar for egen fremtid.

5 tsjili nr. 03 • 2017

Mikrofinans

1-2-3 Mikrofinans Lokalsamfunnsutvikling og mikrofinans er Misjonsalliansens verktøy for å dele tro, bekjempe fattigdom og fremme rettferdighet. Men hva er egentlig mikrofinans? Og hvordan fungerer det i praksis? Her gir vi deg mikrofinans på 1-2-3. Tekst: Fride Maria Listrøm Næsheim Foto: Bjørn J. Sørheim-queseth, Oddmund Køhn og Balz Kubli

Mikrofinans er et redskap for å bekjempe fattigdom. Hvordan?

Misjonsalliansen har mikrofinansinstitusjoner i Bolivia, Ecuador, Vietnam og Liberia. Alle som bor i mikrofinansinstitusjonenes dekningsområder har mulighet til å søke om lån. Man kan få lån som enkeltperson eller som et småfellesskap. Ved å få små lån og hjelp til sparing hjelper man fattige med det som ofte er en stor økonomisk utfordring: De store variasjonene

i inntekter og utgifter og at vanlige banker ikke vil gi de lån. Ved å gi lån til mennesker som ikke har mulighet til å få lån i en vanlig bank, kan de selv heve sin levestandard og skape økonomisk trygghet. Ved å gi folk en mulighet til å spare penger i en bank, får de renter på sparepengene. Gode spareprogram stimulerer til god pengebruk. Pengene finnes også i fattige land, men de må settes i omløp for at landet skal ha økonomisk utvikling. 6 tsjili nr. 03 • 2017

Men hvordan gjøre om lånet til en varig inntekt?

Gjennom mikrofinans sørger man for arbeidskapital for små bedrifter. Et godt anvendt lån øker kapasiteten i de små bedriftene ved at de får bedre produksjonsutstyr, lokaler eller mulighet til å kjøpe et varelager de siden selger med fortjeneste. Det er et krav at låntakeren skal utarbeide en forretningsplan og fortelle om hvordan lånet kan sikre økonomisk trygghet og hvordan det skal tilbakebetales. Det er i mange

Hvem står bak organiseringen?

AMAS er vårt eget norgesbaserte mikrofinansselskap. AMAS driver fire banker eller stiftelser i landene vi jobber. Alle organisasjonene har sine egne styrer, ledere og staber. Og det er til sammen 1000 ansatte. 7 tsjili nr. 03 • 2017

tilfeller mulig å få kurs i forretningsdrift og markedsføring når du skal ta opp et lån. Hvor mye man får i lån varierer, men det første lånet er ofte lavt. Når dette er tilbakebetalt, kan kunden låne et større beløp, dette sikrer trygghet for både låntaker og utlåner. Fortjenestene bankene får inn i renter blir ikke tatt ut i overskudd, men øker institusjonens utlånskapital. Mange lånekunder skaper bedrifter og dermed arbeidsplasser i nærområdene. Låntakerne får en tett oppfølging, dette er for å sikre at de skal klare å betale lånet tilbake.

Virksomhetene er underlagt regulering og tilsyn i de landene der de opererer. Dette sikrer god organisering og at virksomheten driver profesjonelt og transparent. AMAS kontrollerer, følger opp og gir opplæring til bankene.

nyheter Ecuador

Ecuador

Lidio tar med seg ti fotballgutter til Sør Cup 2017! For 9. gang inviterer Sør Cup et ecuadoriansk lag til å delta på fotballfestivalen på Sørlandet i juni.

«Sammen med barna» Barna kommer løpende, mødrene hilser og fedrene vinker når JUCONI kommer kjørende inn i Socio Vivienda. JUCONI er en av Misjonsalliansens 14 lokale samarbeids-

Tekst og foto: Solveig Irene Seland

partnere. Navnet er forkortelse for

Alle spillerne kommer fra Misjonsalliansens idrettsprosjek-

«Sammen med barna», og organi-

ter. Ingen av dem har noensinne vært utenfor sitt eget land.

sasjonen har de siste seks årene

Forventningene til reisen er store. Men minst like spennende

arbeidet i en sone som er sterkt

er det å få nye kamerater å spille fotball og dele opplevelsene

preget av vold, rus og kriminalitet.

med. Nå trener de sammen flere ganger i uka på banen til

JUCONI har sett at det er svært

Lidio. Lidio, som skal være med som trener til Norge, har et

utfordrende for barn som vok-

mangeårig engasjement i Misjonsalliansens idrettsarbeid.

ser opp i et slikt ekstremt miljø,

Helt siden Club Alianza startet opp for over åtte år siden like

og behovet for tilstedeværelsen

ved der Lidio bor, har han vært med og spilt fotball og trent

deres er stort. Ett team har akti-

barn og unge. Han er en ung mann, som ikke har egne barn,

viteter med barna i nabolaget og

men som dedikerer seks ettermiddager i uka til barn og unge

samtaler med mødrene. Det andre

i nærmiljøet sitt. De lærer å leke, men også å respektere lag-

teamet går direkte inn i familier

kameratene sine, holde seg unna narkotika og ta ansvar for

som allerede har problemer med

egne holdninger og handlinger – både på og utenfor banen.

vold. • Ellisiv Østrem, Caroline Wang, Åsne Andersen og Ingvild Verdal

Ecuuador

Strategiplan og nettverksbygging for «Centro Creer»

til å lage en ny strategiplan.

Misjonsalliansen har siden 1998

andre organisasjoner og offent-

hjulpet mennesker med funk-

lige etater.

Et felt de ser forbedringspotensiale på er samarbeid med

sjonshemninger. De ansatte ved

Sammen er vi sterkere og vil

Centro Creer har blitt utfordret

kunne utrette mer. • Camilla Guddal 8 tsjili nr. 03 • 2017

vekst-takter. I snitt har vi økt por-

Bolivia

inspeksjonen, skulle represen-

teføljen med 2,6 millioner USD

tanten fra finanstilsynet sammen

hver måned. Dette er over dob-

med vår filialleder besøke noen

belt av det som er budsjettert.

lånekunder. Da kom det en kom-

Det er også den sterkeste orga-

mentar fra representanten fra

niske veksten blant alle finans-

tilsynet: Dersom vi skal gjøre

institusjoner i Bolivia. Samtidig

kundebesøk i morgen, så må vi

opprettholder vi bransjens

dra tidlig. Vi har jo andakt i lunsj-

laveste nivå for misligholdte

pausen. Andaktene er en fast del

lån. • Nils Atle Krokeide, Fride Næsheim

av personalarbeidet i Diaconia.

Å dele tro Som regulert finansinstitusjon får

Det programmet holdes selv om vi har inspeksjon fra finanstilsynet. • Nils Atle Krokeide, Fride Næsheim

Diaconia inspeksjon fra finanstilsynet. For en tid tilbake hadde

Bolivia

filialene i La Paz. Inspeksjonen var

Den sterke veksten i Diaconia fortsetter

grundig og varte over flere uker.

Siden februar i år har Diaconia

Da de nærmet seg avslutning av

på nytt kommet tilbake til gamle

banken en slik inspeksjon i en av

Bolivia

Øyne i fokus

Tradisjonelt sett har dette med øyekontroller vært forbeholdt de rike i Bolivia, fordi et besøk hos en øyespesialist innebærer høye kostnader og synsundersøkelser av barn ikke inngår i den offentlige sykeforsikringen. Tekst og foto: Malin Jacobsson Weydahl

Selv om «du ikke dør av dårlig syn», som legen og direktøren for MAN-B, Stanley Blanco, sier for å forklare hvorfor fattiges øyne nedprioriteres, så kan dårlig syn og oppfølging skape store bekymringer for enkeltpersoner, ikke minst når det gjelder framgang på skolen. Dette ønsker Misjonsalliansen å skape oppmerksomhet rundt gjennom å engasjere ca. 80 sykepleierstudenter som skal foreta synstester av barna på MAN-Bs ni samarbeidsskoler på El Alto. Barn som presterer under det som er forventet, kommer til å bli undersøkt nøyere av en øyespesialist. Forhåpentligvis finnes det også samarbeidspartnere som kan bidra med billige briller til de barna som trenger dette.

9 tsjili nr. 03 • 2017

nyheter med på en ukes workshop med Philippine Educational Theater Association (PETA). I løpet av uken lærte de om barns rettigheter, de tok opp relevante historier fra egne liv og laget en forestilling av det. Etter en uke var de klare Filippinene

En viktig forestilling

til å vise resultatet til foreldre og lokalsamfunnsmedlemmer. Barna

Barn fra fem prosjektområder i

har blitt utfordret, og de har lært

Metro Manila har akkurat vært

å utfordre. • Torhild Skårnes

Filippinene

Opplæring i katastrofeberedskap Når enkeltfamilier er forberedt på katastrofer, så øker motstandsdyktigheten til lokalsamfunn som helhet. I Bularan i Iloilo har lokalpolitikerne blitt engasjert i hvordan de kan bidra til at innbyggerne i kommunen blir bedre rustet til å takle katastrofer. Lokalpolitikerne samlet 50

Filippinene

Building back better

Som mange husker, ble Marinduque utsatt for en sterk tyfon i romjula. Takket være stor giverglede i Norge kan vi hjelpe til med å gjenoppbygge hus for de som trenger det mest.

deltakere; menn, kvinner, gutter, jenter og pensjonister fra kommunen. Sammen med den lokale staben i Misjonsalliansenprosjektet ga de deltakerne opplæring i hva de må gjøre dersom

Tekst og foto: Hanna Sofie Johansen

en naturkatastrofe skjer.

Lorena Leyson fra Misjonsalliansens partnerorganisas-

i lokalsamfunnet påvirker hele

jon forteller at mange av dem som mistet husene denne

lokalsamfunnet på flere ulike

gangen også ble rammet forrige gang det var en tyfon som

nivåer. Det er oppmuntrende

traff Marinduque. De hadde ganske nylig bygd opp husene

at lederne ser behovet for opp-

sine før de ble rasert igjen av storm nå i jula. For å unngå

læring, slik at innbyggerne ikke

at dette skjer igjen neste gang har vi i Misjonsalliansen

sitter og venter på beskjed om

bestemt oss for å bruke litt lenger tid på planleggingen og

hva de skal gjøre når tyfoner

heller gi folk opplæring i hvordan de kan gjøre husene mer

allerede er på vei. Resultatet

motstandsdyktige mot uvær.

fra dagskurset er at deltakerne

Denne innsatsen fra lederne

«Building back better» er et slagord både filippinske myn-

nå ser på seg selv som en res-

digheter og organisasjoner tok i bruk etter at tyfonen Haiyan

surs som kan bidra til forand-

rammet landet hardt i 2013.

ring. Det er et viktig skritt i riktig retning. • Hanna Sofie Johansen 10 tsjili nr. 03 • 2017

Kambodsja

Oppryddingskampanje Over 300 personar frå seks ulike landsbyar deltok i ein oppryddingskampanje. Deltakarane var vaksne og born, lærarar og elevar frå skulane i området. Misjonsalliansen vil halde fram med å jobbe for bedre forståing av miljø – og klimaproblematikken. • Anders Myrene Kambodsja

Kambodsja

På leir for første gong

Første helga i april deltok 42 ungdommar på leir for første gong. Ikkje alle turte å overnatte, men dei fleste hadde ei god oppleving og lærte mykje. Tekst og foto: Anders Myrene

«Eg syns det var kjempekjekt!», seier Meng Srey Mon, ein av deltakarane på leiren. Leiren var arrangert av LNU, ein av Misjonsalliansen sine partnerar som jobbar i provinsen Prey Veng nær grensa til Vietnam. På leiren vart det undervist mellom anna om positive verdiar, gruppearbeid, personlege ressursar og altså

Med bygdekinoen mot vald

om korleis ein kan tenke når ein må ta eit val. Og så vart det naturlegvis også mykje tid til leik og moro! Prom Chanty er leiar i ei anna ungdomsgruppe. «Leiren

Vald i familien er dessverre eit

har fått meg til å bry meg meir om dei rundt meg», seier han.

stort problem i Kambodsja. Ein

Som eit resultat av leiren ønskar han å mobilisere ungdom-

FN-rapport frå 2013 viste at kvar

men i heimbygda mot alkoholmisbruk og alle skadane det

fjerde kvinne er utsett for sek-

fører med seg. Ein av aktivitetane på leiren var å kome fram

suell eller fysisk vald i heimen.

til prosjekt som ungdommane vil jobbe vidare med fram-

For å skape kunnskap rundt

over. I tillegg til alkoholkampanjen vart engasjement for

temaet og fremje fred og fordra-

miljøvern og ein klubb der ein kan lære engelsk identifisert.

geligheit i nærmiljøet er det blitt arrangert filmkveldar på bygda. Tre lokalsamfunn fekk besøk av PNKS, ein av Misjonsalliansen

Change», «Happy family» og

og kva ein kan gjere for å for-

sine partnerorganisasjonar, og

«Fire without Smoke». Etter

hindre det. I tillegg til kinokvel-

332 personar fekk sjå dei lokal-

framsyninga var det diskusjon

den var det også gjennomført

produserte filmane «Power to

om korleis familievald startar

husbesøk. • Anders Myrene

11 tsjili nr. 03 • 2017

nyheter Kambodsja

Samansveisa gjeng

som nettopp hadde gjennomført eit seks månadars svei-

Då Kheo Sokheun skulle opp-

sekurs gjennom GCT, ein av

gradere gatekafeen sin hadde

Misjonsalliansen sine part-

ho eit lite problem: Kven skulle

nerar. Sveisarane var med og

gjere arbeidet? Løysinga vart å

utforma taket og la sement-

bruke fem nyutdanna sveisarar

golvet. • Anders Myrene

Liberia

Seksualisert og kjønnsbasert vold I Liberia er seksualisert og kjønnsbasert vold (SGBV) et stort problem. Tekst og foto: Janne Harbo Øygard

I et av prosjektene til Misjonsalliansen arrangeres det samarbeidsmøter mellom kirkeledelse og kommuneledelse hvor det gis opplæring innen SGBV med felles strategi for å imøtegå problemet. Kirkeledere med ektefel-

disse var 24 voldtekt, 5 vold i hjemmet, 2 mis-

ler, samt to lokalpersoner i hvert lokalsam-

bruk av barn og 1 sak gjaldt omsorgsperson

funn får opplæring i hvordan de kan snakke

som stakk fra forpliktelsene. Hjelp til helse-

om dette i sitt nærmiljø. Når SGBV snakkes

sjekk blir øyeblikkelig iverksatt når en sak blir

om, er det mye som kommer til overflaten.

rapportert. Dersom offeret ønsker å anmelde

Gjennom prosjektet til Misjonsalliansen ble

saken, får de hjelp til dette, og det blir indivi-

det i 2016 rapportert 32 saker til politiet. Av

duell oppfølging etter behov.

Liberia

Drama som læringsverktøy På skolene hvor Misjonsalliansen har fadderbarn er det ulike skoleklubber. Spesielt helseklubbene og jenteklubbene spiller en viktig rolle i det helsefremmende arbeidet i Liberia. Her er fokuset å fremme hygienetiltak både på skolene og i lokalsamfunnene. På disse skole-

vold. Nylig deltok elevene fra noen

Drama ble brukt som et viktig

klubbene blir det også satt fokus

av våre samarbeidsskoler på en

verktøy for å bevisstgjøre resten

på seksualisert og kjønnsbasert

kampanje med disse temaene.

av elevflokken • Janne Harbo Øygard 12 tsjili nr. 03 • 2017

hvordan bygge sin egen latrine av lokale materialer. Mange steder er det fremdeles skogen som er toalett. Opplæringen foregår i samarbeid med de lokale helsemyndighetene på fylkesplan og leder etter ca. tre måneders opplæring fram til å bli erklært «Open Defecation

Liberia

Opplæring i å bygge utedo!

Free». Det betyr at de ikke len-

I 2016 fikk 20 landsbyer grunn-

Sanitation» (CLTS). Dette er

ger bruker skogen som utedo,

leggende opplæring i det som

en prosess som leder fram

men har egenbygde latriner.

kalles «Community-Led Total

til kunnskap om hvorfor og

• Janne Harbo Øygard

Quyen har gått på kurs i ernæring for barn, ernæring for gravide, opplæring for foreldre i hygiene og matsikkerhet og smart dyrking av grønnsaker til husholdet. Fra kurset om ernæring for barn trekker hun fram at barnegrøten bør blandes med ulike ernæringsrike grønnsaker og kjøtt og fisk fra 7-måneders alder og at barn bør ammes fram Vietnam

Voksenopplæring gir sunne familier Do Thi Quyen venter sitt tredje barn. Som de fleste kvinner på landsbygda gjør hun husarbeid og tar vare på barna mens mannen har lønnet arbeid i en større by.

til to-årsalder. Hun har også lært at gravide bør spise sunt, få i seg nok kalsium og være ordentlig vaksinert. I etterkant av kursene har hun laget en grønnsakshage med næringsrike grønnsaker. Hun har også oppfordret naboene til å dyrke grønnsaker på samme effektive måte som henne. Quyen synes det har vært veldig nyttig å

Tekst: Tran Bao Minh og Guro Nesbakken

delta på kursene, fordi hun har lært om ting

Misjonsalliansen jobber med å øke kunn-

ekstra nyttig for henne å lære om ernæring

skapen til kvinner som Quyen, og hun har del-

av spedbarn og hva hun bør gjøre mens hun

tatt på flere kurs det siste året.

er gravid.

13 tsjili nr. 03 • 2017

som kan brukes i hverdagen. I tillegg var det

nyheter Vietnam

Daglig vask og nye rutiner

Ngô Trường Duy – 10 år

Vietnam

Læring og venner er viktig for alle! Ngô Trường Duy er ti år gammel. Han går i tredje klasse og har læringsvansker. Ngô går på en vanlig barneskole. Tekst og foto: Vu Minh Ha og Guro Nesbakken

Vi er tilbake på Tap Ngai C bar-

ved skolen, forteller: «Toalettet

neskole etter to år. Skolen lig-

ble overforbrukt av elevene

ger på landsbygda, og omtrent

hver dag. Etter at vi fikk støtte

en tredjedel av elevene tilhører

fra Misjonsalliansen er elev-

en etnisk minoritet som heter

ene blitt bevisste på å holde

Khmer. For noen år siden man-

rent på de nye toalettene. Hver

glet skolen toalettfasiliteter,

dag pleier jeg å be elevene om

og elevene hadde lite kunn-

å vaske toalettene etter sko-

skap om personlig hygiene og

len. Nå har det blitt en vane».

håndvask. Mr Trinh, viserektor

• Nguyen Thi Bao Tran og Guro Nesbakken

Vietnam

Et «HOT TOPIC» – bokstavelig talt

Selv om Duy syns at lesing og matte er vanskelig, har

til for tida, også femteklassin-

han mange venner som

gen Minh Thu. Hun forteller:

hjelper ham. Når de sit-

«Geografilæreren min har forklart

ter ved siden av ham, er

at klimaendringer betyr at været

det lettere å studere. Duy

blir varmere og tørrere og med

får også hjelp fra lære-

mer uforutsigbart regn.» Minh

ren sin, Huong, som er

Thu forklarer videre hva familier

32 år gammel og har tre

kan gjøre: «Vi kan spare vann som

års erfaring med inklude-

vi bruker, for eksempel bruke

rende utdanning. Hun har

vann fra vasking av grønnsaker til

laget en personlig utdan-

noe annet.» Elevenes kunnskap

ningsplan som er tilpas-

om klimaendringer er knyttet til

set Duys læringsevner.

egne erfaringer. Misjonsalliansen

Duy ønsker å bli politi-

ønsker å styrke elever og lære-

mann når han blir stor,

res kunnskap om klimaendringer,

slik at han kan beskytte

lage konkrete handlingsplaner

folk, spesielt sine egne venner.

og gjøre det mest mulig praktisk «Klimaendringer» er blitt et ord

mer enn tradisjonelt teoretisk.

som de fleste i Mekong kjenner

• Phan Tran Hong Tham og Guro Nesbakken 14 tsjili nr. 03 • 2017

Brasil

Ja, det er mulig!

Brasil

Mange barn som vokser opp i fattige favelaer i Brasil vil gjen-

Muligheter som kan endre en livshistorie

barn i landet. De blir offer for

– Livet er ikke lett for en jente som blir født i favelaen, sier Angelica Alves. Hun er en jente som bor i São Remo, et lokalsamfunn og en favela med 14 000 mennesker.

et urettferdig system og for

Tekst og foto: Bebeto Araújo

nom hele livet møte hindringer som fratar dem muligheter som er selvfølgelighet for andre

ineffektive myndigheter som nettopp skal ivareta befolknin-

Det er bare et gjerde som skiller dem fra det viktigste uni-

gens grunnleggende behov.

versitetet i Latin-Amerika, Universitetet i São Paulo (USP).

Misjonsalliansen vil være med

Misjonsalliansen er til stede i dette lokalsamfunnet gjen-

og bryte ned de stengslene og

nom Free Methodist Church og prosjektet Associação

begrensningene som hindrer

Agente, og Angelica har fått delta i dette arbeidet siden

barn og ungdom i å utvikle sine

tidlig i tenårene.

potensialer og muligheter, uan-

– Mine foreldres største drøm var at jeg skulle fullføre vid-

sett hvilke lokalsamfunn de

eregående skole, forteller hun og fortsetter: – I Metodistkirken

kommer fra og hvor i Brasil de

og gjennom prosjektet til Misjonsalliansen våget jeg å ha

bor. Dette er målet med kur-

enda større drømmer.

set i entreprenørskap som

Angelica var den første jenta fra favelaen som fikk gå på

Misjonsalliansen nå utvikler

den andre siden av gjerdet for å studere. Hun kom hun inn

og som skal brukes i flere av

på USP i 2012, og 4. mars 2017 ble hun uteksaminert ved

prosjektene. Etter en liten

USPs sykepleierskole. – Jeg fikk ikke denne muligheten

forberedelsesfase skal 20

fordi jeg fortjente det, men fordi Gud er god. Gjennom

tenåringer fra prosjektet Dorcas

kirkens arbeid i favelaen har mange barn og tenåringer fått

i nærheten av Curitiba starte

nye muligheter. Jeg er takknemlig for alle som har støttet

engelskundervisning og en

oss, sier hun.

judoskole. • Bebeto Araújo 15 tsjili nr. 03 • 2017

ARKIv

Misjonsalliansen begynte med mikrofinans for mange år siden. Allerede i 1994 står det om mikrofinansarbeidet i Bolivia i Misjonsvennen. Saken handler om Emmanuel Cortis Maydana som hadde startet en popcorn-bedrift, etterhvert hadde ti ansatte. Emmanuel omtaler muligheten til å få lån i Diaconia som en velsignelse, han er både fabrikkeier og predikant. Emmanuel har også lånt penger til å bygge bolig, og midt i produksjonslokalene har han en kirke. Utsending Nils Atle Krokeide var utsending i Bolivia i 1994, og han er omtalt i saken. Han har de siste årene vært tilbake i Bolivia, som utsending for Misjonsalliansen og styremedlem i Diaconia.

16 tsjili nr. 03 • 2017

Kortreist

Banan Av: Lars Iver Wennerberg illustrasjonsfoto: Fride Maria Listrøm Næsheim

ananen er den 10. viktigste matkilden i verden. Den inneholder vitamin B6 som er bra for hjernen, vitamin A og masse annet som er veldig positivt for oss. Den kan til og med påvirke humøret. Nordmenn spiser i snitt 75 kg bananer i løpet av året. I Ecuador, som er storeksportør av bananer, spises det også mye. Aller mest brukes en banan som heter plantain/melbananen (plátano på spansk). Av all plantainen som blir produsert er det bare 15 % som blir eksportert. Resten blir spist i Ecuador. Den er litt som poteten i Norge, anvendelig og billig. Det vanligste er kanskje å ha den som patacon; litt tykke bananskiver stekt i olje. Dette er utrolig godt. Sprø på utsiden og myk inni. Dette er både nytt og ukjent

17 tsjili nr. 03 • 2017

for en nordmann som er vant til å spise søt banan, men jeg har blitt utrolig glad i denne råvaren. Oppskriften på patacones er enkel: Banan (plantain!) Olje til steking Salt

Skrell bananene, og del dem i 2–2,5 cm biter. Stek dem til de blir passe myke og får litt farge. Maks 40 sek på hver side. Ta dem ut av stekepannen og klem dem flate med en stekespade. Stek de på nytt til de har fått fin gyllen farge. Legg de på papir for å få ut overflødig olje. Passer til nesten all slags middag.

Tidligere måtte jeg velge om jeg skulle kjøpe mat eller materialer.

etter at jeg fikk pengene trenger jeg ikke stresse så mye rundt for å skaffe til veie litt og litt materiell. Tidligere måtte jeg velge om jeg skulle kjøpe mat eller materiell av pengene jeg hadde, og jeg brukte mye tid på å skaffe til veie materiell. Når jeg endelig kom sliten og sulten hjem, måtte jeg jobbe mens det enda var dagslys, og jeg hadde ikke tid til å lage meg mat. Nå kan jeg gjøre større innkjøp på en gang, jeg bruker mindre tid og får mer tid til produksjon. Dette gjør at jeg kan lage og selge et høyere antall dokker. Eva Paye

«Å få lån forandret livet mitt!» Å få lån forandret livet mitt. Plutselig fikk jeg mulighet til å utvide bedriften min, selv om jeg alene ikke hadde nok egenkapital til å klare det. Lånet gjorde det mulig, og nå kan jeg se meg rundt i min egen butikk. Med lånet får jeg mulighet til å kjøpe inn mer materiell som jeg kan selge videre. For etterspørselen er jo der! Når jeg får selge mer, så gjør det at inntekten min blir høyere enn den var før jeg fikk mikrolån. Jeg er ikke i tvil; mikrolånene jeg har fått har gitt meg muligheter jeg knapt torde drømme om. Mercedes Gonzales 18 tsjili nr. 03 • 2017

«I 1999 bodde de i et bambushus med jordgulv, de fikk ikke lån i noen annen bank. Mannen i familien hadde bakgrunn som skomaker og ønsket å starte noe selv. Sammen med kona startet han med produksjon av sandaler. Nå bor de i et murhus hvor tredje etasje er fabrikklokalet, hun er daglig leder, han er utviklingssjef, og de har ansatte fra området rundt på lønningslista. Familien Ventura er fortsatt kunder hos oss, et stjerneeksempel på at et lite lån kan føre til mye». Generalsekretær Andreas Andersen

«Et lån stimulerer til å bruke kompetansen kunden allerede har. Det er en form for likeverdighetsfunksjon i dette som virker positivt for selvtillit. Vi ser at mange av våre lånekunder vokser i kompetanse gjennom å snakke med andre lånekunder». Utenlandssjef Hanne Holmberg Chávez

«De som gir til mikrofinans har nok forstått kraften som ligger i hjelp til selvhjelp. Fattige mennesker sitter med løsninger for å påvirke sin egen fremtid. Vi gir dem et instrument de selv har, gir dem mulighet til å benytte sine egne ressurser». Daglig leder i Alliance Microfinance AS, Svein Arne Lende

19 tsjili nr. 03 • 2017

20 tsjili nr. 03 â&#x20AC;¢ 2017

Diaconia – en god investering I 1991 startet Misjonsalliansen et lite mikrofinansprosjekt som etter hvert fikk navnet Diaconia. I dag er Diaconia en av Bolivias viktigste mikrofinansinstitusjoner. Her er historien om hvordan seks millioner dollar fra Norge har vokst til 56 millioner dollar i Bolivia. Tekst og foto: Fride Maria Listrøm Næsheim

21 tsjili nr. 03 • 2017

et er tidlig morgen, og på Diaconia er dagen godt i gang. Ved noe som minner om en byggeplass ligger kontoret til banken. Byggeplassen er de nye lokalene som er på vei opp. Nils Atle Krokeide, utsending for Misjonsalliansen og styreleder i Diaconia, forteller historien om et lite prosjekt som vokste til å bli noe mye større. – Prosjektet Diaconia hadde to hovedmål: skape flere arbeidsplasser og hjelpe til med den store boligmangelen på El Alto. For 25 år siden var det ingen som lånte ut penger til å bygge boliger på El Alto. Det har vært en enorm innflytting til El Alto de siste årene. I 1960 eksisterte ikke byen, og nå bor det halvannen million mennesker der. I begynnelsen var det kaotisk og ingen systemer som kunne hjelpe folk med tak over hodet eller arbeid. Vi har ikke noe å sammenligne med i Norge. I løpet av tusen år har jo ikke Oslo nådd én million innbyggere. På El Alto har det skjedd på 30 år. Misjonsalliansen hadde jobbet i Bolivia i flere år og måtte stille seg spørsmålet: Hva gjør vi som misjonsorganisasjon i denne situasjonen? Planen ble lagt. – Vi skulle ikke bygge hus for folk eller gi de arbeid. Vi skulle hjelpe folk med å skaffe seg hus selv og skape en måte de selv kunne lage arbeidsplasser, forteller Nils Atle. – Vi hadde mye pågangsmot og lite kunnskap!

Over: I kontorene til Diaconia er dagen allerede godt i gang. til høyre: Raul jobber som møbelsnekker og er kunde hos Diaconia. her står han utenfor huset sitt sammen med kona.

En annerledes bank

Læringskurven var bratt. Det første året ga Misjonsalliansen ut noen få lån. Det andre året gikk mikrofinansprosjektet nesten konkurs, og det tredje året gikk prosjektet i balanse. – Det var en voldsom bratt læringskurve for å få dette til. Vi gjorde en del ting annerledes enn de andre mikrofinansinstitusjonene. For eksempel var vi de første som startet med kredittforsikring. Vi syns det er en uakseptabel risiko å pålegge fattige mennesker å betale lånet tilbake hvis noe skulle gå galt, forteller Nils Atle. Det var flere ting Diaconia gjorde annerledes enn de andre bankene. Da kundekonsulenter skulle ansettes, fant man folk som var i målgruppen til banken. Det ble kritisert at man ikke ansatte utdannede folk fra overklassen. Nils Atle mener det er en helt naturlig måte å gjøre det på: – Det er vanskeligere for en fra 22 tsjili nr. 03 • 2017

overklassen å lære hvordan det er å være fattig enn for en fattig å lære god bankteknikk. Ricardo, som i dag er direktør i banken, startet som hjelpegutt, og han har som alle andre jobbet seg opp igjennom hele systemet. – Den eneste måten å komme seg opp og frem i Diaconia er: Du må begynne på gulvet. 23 tsjili nr. 03 • 2017

Kunden vet best

Diaconia har i dag 58 avdelingskontorer rundt om i landet. Målet er at banken skal dekke hele landet. Mikrofinans og Diaconia har vært en suksess i Bolivia. Er det noe med bolivianerne som gjør det til en suksessoppskrift? – Det spørs veldig hvor du befinner deg, sier Nils

Atle. Aymarafolkene på høysletta er kjent for å være svært arbeidsomme. Tradisjonelt har folk lagret mat for å overleve to tørketider, altså fem år. Derfor har de lagret soltørkede poteter og kjøtt som kan holde i mange år. De har en tidshorisont som strekker seg langt. Det er annerledes nede i tropeområdene. Der lever mange fra dag til dag og fra hånd til munn. Mat kan du plukke fra trærne året rundt, og du trenger kun en hengekøye for å ha et sted å sove. Så i lavlandet har Diaconia jobbet mye med oppfølging, og etter hvert har banken fått gode resultater der også. I Bolivia har det vært et stort fokus på hjelp til å bygge bolig. Ut over dette lånes penger ut til å starte opp små bedrifter med salg og produksjon. – Vi har nok alltid hatt hjertet vårt i produksjon, fordi vi ser at det kan skape mer arbeid og arbeidsplasser, men handel er en lettere inngang og du kommer raskere i gang. Utgangspunktet er å hjelpe kunder på den måten de kan, og så gjør vi det vi kan. Kunden vet best hva kunden selv trenger! Diaconia har fokus på å låne ut og følge opp dette. Hva kundene skal drive med finner de ut av selv. Vi er gode på å drive mikrofinans, men vi er ikke gode skomakere. Så hvorfor skal vi lære opp folk til det? sier Nils Atle. En snekker som liker å skape

Et eksempel på dette er en av Diaconias kunder, Raul Lopez, som lærte håndverket sitt av sine onkler. Vi møter Raul i huset hans på

El Alto, her har han både hus og verksted. Raul jobber som snekker, og for tiden lager han dører som han sender ut til byggeplasser. – Jeg har hjulpet til på verkstedet siden jeg var bitte liten. Jeg har drevet med dette hele livet, og det første lånet tok jeg opp for seks år siden, forteller han. I dag har Raul tre ansatte som jobber for han, og i perioder med mye bestillinger kan han ha opptil ti ansatte. – Jeg hørte om Diaconia gjennom venner som hadde fått lån, forklarer han. Pengene Raul 24 tsjili nr. 03 • 2017

I midten: Raul har et stort verksted på eiendommen sin. Han drømmer om et enda større verksted og en bil til å frakte varer. til venstre: Raul viser Nils-Atle bestillingene han har får inn via appen Whatsapp. Kundene sender ofte bilder av hva de ønsker.

har lånt bruker han til maskiner og materialer. Grunnen til at Raul liker å jobbe med tre er enkel: – Du kan lage alt mulig med tre. Du har alle muligheter til å skape akkurat det du vil. Huset har familien bygd litt etter litt. Nils Atle forklarer at i Bolivia gjør de det motsatte av i Norge. – Her bygger de huset litt etter litt og låner litt og litt. Derfor tar det 25 år å bygge et hus, men da har de ofte lite gjeld. I Norge kjøper vi huset ferdig, og så betaler vi ned på lånet i 25 år. Kona til Raul kommer 25 tsjili nr. 03 • 2017

ut for å hilse på, og hun forteller: – Tomten tilhørte foreldrene mine, og så har vi bygget huset rom for rom. Nå bor vi her med seks barn. Raul forteller at da de flyttet hit, lå det helt i utkanten av byen, da var det kun små jordhus her som lå helt øde. Nå er området en naturlig del av byen, og det er vann – og kloakksystemer. Det er tydelig at det er kona som er sjefen over pengene i familien, for når vi spør hvor mye Raul har lånt, ser han spørrende bort

på henne. Nils Atle forklarer at det er veldig vanlig at kvinnen har kontroll på det administrative i bedriften. Før i tiden var det damene som bestemte når dyra skulle slaktes – nå er det ikke dyr man handler med, men penger. Ekteparet Lopez drømmer om at barna skal få en utdanning. Raul legger til at det hadde vært stas om et av barna ville overta bedriften etter han. Raul tar oss med inn på verkstedet og viser mange ulike prosjekter. – Jeg har nok å gjøre, og jeg får mest kunder via jungeltelegrafen, forteller

Raul mens han viser bilder som kunder sender han på meldingstjenesten WhatsApp. En kunde har bestilt en hylle med spotter i, en annen har bestilt en hylle til å ha bilsamlingen sin på. Planen videre for familien Lopez er å få kjøpt en pickup så Raul kan kjøre enda flere varer ut av verkstedet. Raul forteller at den største utfordringen han har er å registrere foretaket sitt riktig. Å få kundene over i formell sektor er noe Diaconia ønsker å fokusere mer på i tiden fremover. 26 tsjili nr. 03 • 2017

Til venstre: kona til Raul holder orden på økonomien i huset og til bedriften. Under: Alle som jobber i Diaconia har jobbet seg oppover i systemet. Målet er at kundene skal komme til banken og møte mennesker som er akkurat som dem selv.

Diakoni i bunnen

Nils Atle tror de diakonale verdiene er en viktig del av bankens suksess. Banken har en tydelig kristen identitet og er opptatt av å være i de fattigste områdene langt utenfor

27 tsjili nr. 03 • 2017

byen hvor ingen andre institusjoner vil starte opp. – Selv om vi er en diakonal finansinstitusjon har vi vært opptatt av å være like gode som de andre. Hvis ikke kommer vi til å dø ut, sier Nils Atle. Målet har hele veien vært å ha lavest mulig rente, derfor har banken måttet skape effektiv drift. Nærhet til målgruppen og verdisettet er viktige deler av historien. – Folk blir i Diaconia år etter år. Jeg hører ofte at: Jeg har jobbet her i bare ti år. Nils Atle forteller om en nyansatt i Diaconia som tidligere jobbet i en annen stor bank i Bolivia. Han hadde vokst opp i et kristent hjem, men etter et halvt år i Diaconia spurte kona om hva som hadde skjedd med han. Hun hadde merket en stor forandring i hans tankesett og personlighet. Et annet eksempel er en diskusjon som ble tatt for 20 år siden: Er det lov å gå med slips i Diaconia? Avgjørelsen ble: NEI! – Slipset blir tatt frem ved spesielle anledninger, men kundene våre skal komme til banken og se at de ansatte går kledd akkurat likt som dem selv, forteller Nils Atle. For Diaconia er ikke reisen over ennå. De neste årene skal stiftelsen gå mer og mer inn i lokalsamfunnsprosjekter. Misjonsalliansen i Bolivia skal fases ut, men diakonalt arbeid skal fortsette gjennom stiftelsen Diaconia. – Det er tre deler vi skal utvikle i tråd med lokalsamfunnstradisjonen til Misjonsalliansen. Vi ønsker å få kirkene i gang med prosjekter, som de driver med støtte fra oss. Fokuset blir på grasrotorganisasjoner og kirker. Målet er å drive diakonalt arbeid i hele landet, gjennom våre lokalkontor, forteller Nils Atle. Alt arbeidet Diaconia skal drifte skal følge Misjonsalliansens strategi.

familiesider

28 tsjili nr. 03 â&#x20AC;˘ 2017

Innsendte Tegninger: Motstående side, øverst, midten og nederst til høyre: Marie KnutenKuhr 5 ½ år Motstående side, nederst til venstre: Elise KnutenKuhr 2 ½ år

tsjilinøtter

Send oss flere tegninger: M i s jons a l l i a ns e n, Pb 6 8 6 3 St. Olavs plass, 0130 Oslo elller tsjili@misjonsalliansen.no

Hva er et lån? a) En gave b) Noe du får, men må

Hva slags dyr er dette?

levere/betale tilbake c) Noe du kan spise

I landsbyen der Nann bor har flere familier fått dyr. Lag en

Hva er en bank?

linje fra prikk til prikk for å se hvilket dyr familiene har fått.

a Et sted som passer på og låner ut penger b) Et sted du kan kjøpe is c) Et sted du kan dra på ferie

Hva betyr å spare?

31 29

a) Å bruke opp noe

b) Å få noe

c) Å vente med å bruke noe 27

1 34 37 35

36 2

10 11

a) Chile

15 16

21 17

Hvilket land jobber Misjonsalliansen i?

23 22

14 7

b) Sverige c) Vietnam Send svar til: tsjili@misjonsalliansen.no Som premie kan du vinne en aktivitetsbok fra Misjonsalliansen.

For fattige bønder er det veldig bra å ha for eksempel en

Fasit forrige Tsjili: b,a,a,c

ku som kan gi melk og hjelpe til på jordet eller høner som legger egg. Hvis en familie har fått en ku som får kalv, gir de kalven videre til en annen fattig familie som ikke har noen dyr fra før. Sånn får flere og flere familier dyr.

29 tsjili nr. 03 • 2017

Vinner forrige Tsjili: Edel Andreassen, Løbergsveien 24, 5054 Bergen

portrettet

30 tsjili nr. 03 â&#x20AC;¢ 2017

Vil hente kapital til verdens bærekraftutfordringer – Jeg er først og fremst en verdi-drevet person, men verdiene kan komme til uttrykk på forskjellige måter og i forskjellige livsfaser. Hos meg har verdiene skiftet plattform. I dag er jeg vel en humanitær entreprenør. Tekst : Oddmund Køhn Foto: Signe Dons

lik vil Christian Thommessen definere seg selv. Finansmannen, bedriftslederen, den tidligere styreformannen i Redd Barna og direktør i FNs utviklingsprogram for å nevne noen få av tillitsvervene, er i dag først og fremst opptatt av utviklingsinvesteringer. – Jeg er privilegert som får bruke tiden på det jeg er lidenskapelig opptatt av. I en alder av snart seksti år har jeg et virke som er det viktigste jeg til dags dato har hatt, og som dessuten er viktig for verden, sier han.

31 tsjili nr. 03 • 2017

Bunnlinjen handler om vi makter å løfte folk ut av fattigdom. For Christian Thommessen handler livet først og fremst om å gjøre verden til et bedre sted og å gjøre det ved finansielle virkemidler. Han kaller det en trippel bunnlinje. – Det vi jobber med er ikke forretninger, men det går via forretninger. Bunnlinjen handler om vi makter å løfte folk ut av fattigdom, bidrar

portrettet til et bedre miljø og om vi sørger for god finansiell avkastning for investorene våre. Globalt sett har vi to bærekraftutfordringer i verden, mener Thommessen. Det ene er fordeling av ressurser, altså fattigdomsbekjempelse, og det andre er knapphet på ressurser, altså klimautfordringene. – Det er underkommunisert hvordan disse to problemene påvirker hverandre. Det er intuitivt lett å forstå hvordan klimautfordringer påvirker fattigdom, at for eksempel flere naturkatastrofer kan føre til økt sult. Det er ikke like intuitivt å forstå hvordan fattigdom påvirker klimaet, at for eksempel behovet for brensel kan føre til avskoging. Disse to problemene må løses sammen, sier Christian Thommessen, og han fortsetter: – Hovedmåten man har løst disse og andre utfordringer i den tredje verden er gjennom filantropien. Vi har en offentlig filantropi gjennom statsbudsjettet og en privat filantropi gjennom dere i Misjonsalliansen, Redd Barna og andre organisasjoner. I tillegg har vi private mennesker som også er filantroper og gir penger til TV-aksjonen og godt arbeid drevet av ulike organisasjoner.

Det er ikke nok filantropisk kapital i verden til å løse jordas bærekraftutfordringer Dette har alltid vært viktig for å løse verdens bærekraftutfordringer, og Thommessen mener det fortsatt vil være viktig, ikke minst med tanke på den gruppen han kaller «the bottom billion». – Det er den milliardstore gruppen

som til enhver tid ikke vil ha forutsetninger til å klare seg selv. De trenger rett og slett gaver. De trenger filantropisk kapital. Men utfordringen med filantropisk kapital er at den ikke skalerer. Det er ikke nok filantropisk kapital i verden til å løse jordas bærekraftutfordringer. På spørsmålet om hva som skal til for å løse verdens bærekraftutfordringer blir Thommessen svært engasjert. Han gestikulerer, ordene kommer enda fortere, og entusiasmen topper seg når han får snakke om modellen som etter hans mening skalerer nok kapital. – Det er privat, lønnsom kapital! Hvis vi klarer å bevise at det å investere i bærekraft, i fattigdomsreduksjon og i miljø og samtidig gi en avkastning like stor som om den var investert andre steder, da kan vi frigjøre enorme kapitalressurser for å løse disse utfordringene. Motivet er ikke forretning i seg selv, men det handler om finansiell avkastning som verktøy for å løse bærekraftutfordringene. Engasjementet for de som faller utenfor har han tatt med seg fra barndomshjemmet. Moren, Annette Thommessen, ble mest kjent for å ha dannet Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) og for å ha stått på barrikadene for asylsøkeres rettigheter i Norge opp igjennom 80 – og 90-tallet. – Min mor har påvirket både meg og mine søsken betydelig og mine barn. Vi hadde søndagsmiddager med flyktninger og asylsøkere fra jeg var i tenårene. Jeg har fra tidlig av hatt et progressivt syn på innvandrere og asylsøkere. Christian Thommessen har jobbet med bistand i femten år. Han har sittet i det internasjonale styret for Save the Children i ni år og i tillegg vært styreleder i Redd Barna, Norge. Etter tre år i FN-systemet kom han tilbake til Norge. Mye talte for at han skulle tilbake til FN, men andre dører åpnet seg.

32 tsjili nr. 03 • 2017

Han fant én sektor som hadde lykkes innenfor dette området: mikrofinans. – Jeg hadde på dette tidspunktet blitt opptatt av bærekraftsinvesteringer, og jeg begynte å undersøke dette fagfeltet nærmere. Hvem av de såkalte impact-investorene var investorer og opptatt av avkastning, og hvem av dem var egentlig filantroper, mer opptatt av å gi gaver? Og hvem av dem var opptatt av å jobbe i den store verden der nøden og behovene var størst? I 2012 var det bare én sektor som hadde lykkes innenfor dette området; mikrofinans. En undersøkelse i 2015 viste at årsaken til en vellykket halvering av antall mennesker som levde under FNs fattigdomsgrense skyldtes to ting: Kinas investeringer i fattige land og mikrofinans. Hans videre arbeid med dette temaet og mikrofinans som et finansverktøy ledet han til den sveitsiske organisasjonen responsAbility. Han sitter i dag i styret i morselskapet i Sveits som i hovedsak hentet kapital i Sveits og Mellom-Europa. Thommessen holder nå på å bygge opp et marked i Norden. – Vi vil gi en småsparer anledning til å kjøpe et rentefond innenfor mikrofinans. Han vil trolig få litt høyere rente enn i banken, og samtidig skal han vite at disse pengene ikke går til banksjefens bonus, men går til å bygge en mikrofinansbank, en sparebankinstitusjon i den tredje verden. Og dermed bidrar han til å gi en fattig bonde et lån på 200 dollar. Det er den store visjonen. Ikke kom til meg og snakk om forretningsvirksomhet; dette handler om bærekraft. Men forretningsmodellen har den klare fordelen at den skalerer.

33 tsjili nr. 03 • 2017

Christian Thommessen benytter ofte anledningen til å snakke varmt om mikrofinansarbeidet til Misjonsalliansen. Christian Thommesen er en stor beundrer av Alliance Microfinance, og han benytter ofte anledningen til å snakke varmt om mikrofinansarbeidet til Misjonsalliansen. – Det er likevel en forskjell på oss og AMAS. AMAS kan investere i Liberia, det kan ikke vi. AMAS har nemlig såkalt myk kapital. Det er flott, jeg misunner AMAS litt, men det er også deres problem. Så lenge AMAS har en myk kapital som ikke krever avkastning eller får avkastning, er det ikke nok kapital. Hvis man skal skalere kapitalen, må man vise til en modell som gir forretningsmessig lønnsomhet, sier han engasjert. Thommessen forklarer nærmere: – Jeg kan altså ikke bygge en bank i Liberia midt i en ebolakrise, men jeg kan på den andre siden kjøpe Banco D-MIRO i Ecuador. Hvis jeg hadde kjøpt banken i Ecuador, hadde AMAS fått mye penger til å starte nye banker andre steder, mens jeg kunne presentere en lønnsom bank med gode avkastninger. Finans – og bistandsmannen har også stor respekt for måten AMAS og de fire bankene er blitt drevet. – Jeg pleier å fleipe litt med en mann jeg virkelig har respekt for. Andreas Andersen hadde verdens viktigste jobb i AMAS, og så blir han «nedgradert» til generalsekretær i Misjonsalliansen, sier han med et smil.

Skrinn jord bærer frukt – vi har rundet 1000 aktive lånekunder! Tekst: Rune Øygard Foto: Balz Kubli

et er slett ikke skrinn jord i Liberia, det er grønt så langt øyet rekker! Solen skinner, og mennesker smiler og ler! Men Liberia har dessverre en historie som har etterlatt seg dårlige forutsetninger for en sunn vekst. Korrupsjonen florerer, tilliten blant mennesker er skjør, utdannelsesnivået er lavt, og det aller meste må bygges fra grunnen av. Vi har sagt det før, og vi sier det igjen: – Å drive mikrofinansbank i Liberia har høy risiko.

Og vi ønsker at dere skal være klar over det! Men vi vil også at dere skal vite at vi har drømmer, at vi tar risikoen på alvor og at vi prøver å være realistiske og bevisst handle deretter. Hvorfor Liberia – og med hvilke verdier?

Jo, fordi Liberia er et av landene nederst på listen nesten samme hvilke globale indekser du kikker på. Det er enorme behov for kunnskap, arbeid og kapital. Og spesielt blant dem som har aller minst. 34 tsjili nr. 03 • 2017

Ikke almisser, men verdighet

Og – vi deler ikke ut almisser. Vi gir ikke ved dørene uten å forvente. Vi tar våre kunder på alvor, og vi holder dem ansvarlige for det de sier de ønsker å oppnå. Vi avviser en god del som gjennom kredittprosessen viser seg å ikke være til å stole på. Men dem vi tror på, dem satser vi på og holder dem ansvarlige for tilbakebetaling. På denne måten ivaretar vi folks verdighet, og vi opplever trofaste og stolte kunder som får bedre liv og nye muligheter. Drømmer og handling

over: Rose Business center Under: hovedkontoret og den første Filialen til Diaconia MDI, mikrofinansbanken i Monrovia

Misjonsalliansens verdier er at vi skal være nære, dyktige og modige i møte med medmennesker og andre kulturer. Og det er kun ved å være det at vi kan lykkes i Liberia. Vi bruker mye tid på intern opplæring av våre ansatte for å fremholde og befeste verdier og holdninger som grunnleggende byggesteiner i Diaconia MDI, som er navnet på mikrofinansbanken i Monrovia, hovedstaden i Liberia. Vekst og tillit

Det er fantastisk å melde at vi nylig rundet 1000 aktive kunder som planlagt. For å vokse trenger vi frisk kapital. Det er oppmuntrende at utenlandske investorer som vi snakker med i disse dager berømmer oss for det vi har gjort så langt i dette utfordrende markedet. Og det ser ut til at de har tro på oss videre. Det er vi enormt glade for, stolte av og avhengige av. 35 tsjili nr. 03 • 2017

Presidenten i Liberia, Ellen Johnson Sirleaf, har en gang sagt: «Hvis dine drømmer ikke skremmer deg, så er ikke drømmene dine store nok». Hun har også uttalt at: «Fremtidige generasjoner vil ikke dømme oss ut fra hva vi har sagt, men ut fra hva vi har gjort.» Vi i Misjonsalliansen drømmer og arbeider for at Liberia etter hvert skal myldre av små og mellomstore selskaper som produserer mat og andre produkter som folket trenger og etterspør. Vi ser for oss et pulserende liv av bedrifter som drives frem av entreprenører som satser og som vet hva de driver med gjennom selskaper som vokser på en sunn måte. Vi ser for oss stolte ansatte som utvikler seg i sine fag og som tar vare på seg selv og sine familier fordi de har fått muligheter. Foreløpig har vi for få slike ekspansive bedriftskunder. Men vi har over 1000 kunder som er på vei, og vi drømmer og jobber for å utvikle dette markedet videre. Altså; vi drømmer om en sunn og god vekst der gode verdier og kapital er helt nødvendig for å lykkes! Takk for at du er med oss både i drømmer og i praktisk handling!

Rune A. Øygard: Landdirektør for Misjonsalliansen i Liberia og Sierra Leone og leder for arbeidet med lokalsamfunnsutvikling og mikrofinans.

bildet Phung er 58 år og har de siste seks årene produsert røkelsespinner for å forsørge familien. For to år siden ble hun introdusert for Misjonsalliansens låneorganisasjon MOM og fikk mulighet til å ta opp lån for å investere i 2 automatiske røkelsesmaskiner. Hennes inntekter har økt fra 1,6 mill vnd (615 kr) til 6 mill vnd (2300 kr) i måneden. Foto: Misjonsalliansens Arkiv

36 tsjili nr. 03 • 2017

37 tsjili nr. 03 â&#x20AC;¢ 2017

kronikk

Norske lånehaier i en butikk nær deg I vår fikk regjeringens nye retningslinjer for markedsføring av forbrukslån betydelig oppmerksomhet i mediene. Som en stor aktør innenfor mikrofinans gir Misjonsalliansen lån til sårbare mennesker. Kan norske banker lære noe av mikrofinans? Tekst: Jon Ragne Bolstad Illustrasjon: Klaus Kuhr

ar du noen gang gått inn i en elektronikkbutikk for å kjøpe en vare, for deretter å ha inngått en gjeldsavtale noen minutter senere for å få en billigere TV? Flere og flere i Norge opplever å få sitt første kredittkort på denne måten. I fjor økte norske forbrukslån med 15 %. «Utsett betalingen, ikke gleden», er gjerne slagordet. Hva kan være galt med det? Det er mange ting som kan være galt med det. Tilgang på lån er i utgangspunktet et gode, men i Norge markedsføres nå forbrukslån så aggressivt og kreativt at flere og flere roper et stort varsko. Regjeringen lanserte derfor tirsdag 4. april flere nye tiltak for å begrense forbrukslån. Mange gode forslag, men ikke gode nok. Forbruksbankene «frykter reklameforbud» ifølge en artikkel i E24, og desverre har regjeringen lyttet for mye til

den frykten. Justisministeren valgte blant annet å droppe forbudet mot å koble kredittkort mot fordels- og lojalitetsprogrammer, som har vært ute på høring. Frykten bør handle om noe annet, nemlig at forbrukslån kan gi folk betalingsproblemer som de ikke kommer seg ut av. Ifølge oppvekstrapporten 2017 (lansert 30. mars) har antall barn som vokser opp i fattige familier i Norge økt fra 4 % på slutten av 90-tallet til 10 % i dag. For mange av disse familiene er forbrukslån blitt en kortsiktig løsning som gir store problemer på lengre sikt. Hvordan gi lån til fattige mennesker på en god måte? Misjonsalliansen er Norges største aktør på mikrofinans, og våre banker gir lån til tusenvis av fattige mennesker i Asia og Latin-Amerika. Vi har bygd opp bærekraftige mikrofinansinstitusjoner med en

38 tsjili nr. 03 • 2017

39 tsjili nr. 03 â&#x20AC;¢ 2017

kronikk

låneportefølje på ca. to milliarder kroner. Vi vet at et lån både kan være en velsignelse og en stor byrde. Kan norske banker lære noe av mikrofinans? Vårt første råd handler om opplæring. Opplæring i privat økonomi er helt essensielt. Vår erfaring er at mange mennesker i dag har mangelfull innsikt i hvordan organisere sin egen økonomi. Når vi gir mikrofinanslån til fattige mennesker, tilbyr vi samtidig opplæring og kursing. Dermed får kunden oversikt over sin egen økonomi og vet hva det kan være smart å bruke penger på. I hvilken grad hjelper norske banker kundene med dette når de tar opp forbrukslån? Vårt andre råd handler om tillit. Kunder i dag blir oppfordret til å inngå en kredittkortavtale i sin lokale elektronikkbutikk for å få rabatt. Deretter får de tilsendt fakturaer hvor det ikke står i betalingsfeltet hvor mye de skylder. I mikrofinans er tillit i lokalmiljøet helt essensielt. Når

giroen glemmes og rentene løper, så blir plutselig TV-en ikke så billig likevel. Har den lokale butikksjefen tenkt på hva dette kan bety i tillitsforholdet til kundene sine? Forståelse for forbrukerens situasjon er råd nummer tre. Vi tviler ikke på at selgere av forbrukslån vet hvordan de skal overtale kundene ved å gi såkalte rabatter og «fordeler» ved å ta opp forbrukslån, men vet de egentlig hvilken knipe de setter kundene i som tar opp lån de ikke kan betjene? Klarer de å sette seg inn i situasjonen til en alenemor som ikke får leie bolig fordi hun har betalingsanmerkning pga. tidligere unødvendige forbrukslån? I mange av landene vi jobber i brukes begrepet «lånehaier» om dem som får folk til å ta opp lån de ikke kan betjene. I likhet med Forbrukerrådet mener vi derfor at protestene fra forbruksbankene burde vært skjøvet helt til side. Målet må være at fattige mennesker får et bedre liv, med gode lån, også i Norge.

40 tsjili nr. 03 • 2017

En stolt vannmelondyrker Ma Thi Loan er 62 år gammel og har vært MOM-kunde i flere år. Hun holder nå på med sitt femte lån, og pengene bruker hun til dyrking av vannmeloner. Tekst og foto: Oddmund Køhn

41 tsjili nr. 03 • 2017

Motstående side: Ma Thi Loan synes det er tungt å frakte til sammen ett tonn vannmeloner den halvannen kilometeren fra åkeren til hovedveien. Men formen og kvaliteten på melonene er god, og fortjenesten hun får av salget er viktig.

-D

et første lånet var på 3 millioner Dong, og i tiden etter har jeg lånt 5, 7, 10 og 12 millioner Dong. Jeg bruker pengene til å plante og dyrke vannmeloner, forteller hun.

han kunne få om dagen, og om nettene fisket han reker som han solgte neste morgen. Men vi klarte det, barna vokste opp, og de ble gift, forteller den blide kvinnen. TUNGE TAK

Etter å ha bodd i et hus av bambus, som etter Loan har fem barn, og fire av dem gift. Den hvert forfalt veldig, bygget Ma Thi Loan et yngste bodde hjemme hos moren til helt nylig, sementhus. Det var mulig på grunn av vannmen nå jobber han i en by et stykke unna barn- melonbedriften. – Jeg hadde spart 30 millioner domshjemmet. – Jeg er fra denne landsbyen, Dong fra vannmelonsalget, og så lånte jeg litt men flyttet hjemmefra da jeg var ung. Etter i tillegg. Jeg jobber hardt for at buskene skal at jeg giftet meg flyttet vi tilbake hit, men gi god avkastning, og det gjør at jeg greier å min mann døde for ti år siden. Jeg har tusen betale ned lånet. kvadratmeter med vannmeloner, og etter at Hun høster fire avlinger i året, og én avling den siste sønnen flyttet hjemmefra har jeg nå gir ca. ett tonn med vannmeloner. Både hatt ansvaret alene. utseende og kvalitet har innvirkning på En annen sønn bor ikke så langt unna og kan prisen. – En avling utgjør ca. tre millioner av og til trå til når behovet er stort. Noen av Dong i nettoinntekter for meg, men det barna hjelper også moren økonomisk. krever mye arbeid. Ikke minst når jeg skal – Skal jeg være ærlig, så hadde vi en tøff frakte hele avlingen halvannen kilometer tid da barna var små. Vi skulle oppdra fem fra fruktåkeren til hovedveien der oppkjøbarn, og ofte hadde vi verken mat og eller nok peren kommer og henter den, forteller Ma penger. Vi måtte låne hos venner og familie. Thi Loan og legger til: – Klimaet her passer Mannen min jobbet dag og natt for å få det godt for vannmeloner, og byfolkene skryter til å gå rundt. Han tok de tilfeldige jobbene av kvaliteten. UT AV FATTIGDOM

42 tsjili nr. 03 • 2017

43 tsjili nr. 03 â&#x20AC;¢ 2017

Fellesskap: Både hun og mange andre bønder i området dyrker vannmeloner. Det er bra, mener Loan. De kan diskutere og løse felles utfordringer.

FLERE LÅN OG større åker

Loan er glad for at det finnes en bank som kan hjelpe fattige kvinner, og lånene fra MOM har betydd mye for livet hennes. – Jeg hadde tidligere lån i det svarte markedet med svært høye renter. Det var krevende. MOM-lån er helt greie, og de har bidratt til en vellykket videreutvikling av min lille vannmelonbedrift. Det er blant annet veldig dyrt å kjøpe gjødsel og sprøytemiddel, sier Ma Thi Loan, og hun vet godt hva hun skal bruke overskuddet til de neste årene: – Min neste plan er å gjøre huset ferdig. Jeg skal sette inn vinduer der det nå bare er hull i veggene, og jeg skal bygge kjøkken. Dessuten vil jeg leie mer land, plante flere busker og tjene enda mer. 44 tsjili nr. 03 • 2017

instagrammer # misjonsalliansen

@Cguddal: På tur inn i sone i regntiden

@Misjonsallianseniliberia: Hektisk aktivi-

@Brennish: Sweaty, tired and so full

@Omkohn: My Tho i Vietnam. Fros-

@wennerbergiecuador: Regntid i sona

@Runeaoygard: Not the same opportu-

er en utfordring #misjonsalliansenecuador #misjonsalliansen #Ecuador

of love La cancha is where it's at #misjonsalliansen

#misjonsalliansen #misjonsalliansenecuador

45 tsjili nr. 03 • 2017

tet dagen før skoleåpningen i Voinjama! #liberia

kelårene smakte utmerket. #My Tho #misjonsalliansen

nities for all. Contrasts remains. #misjonsallianseniliberia #misjonsalliansen #misjonsalliansenfilippinene

andakt nr. 2 2017 Ny blikkretning. Han ble så fryktelig skuffet, skiløperen Niklas Dyrhaug, da han ble vraket til å gå 30 km med skibytte under VM i vinter. Løpet hadde han sett frem til og trenet mot i så lang tid, og så fikk han ikke gå det! Han ble knust, sto det i avisen. Han som hadde vunnet NM på samme distanse, nå opplevde han det nærmest som et sjokk og dypt urettferdig ikke å bli tatt ut til å gå løpet. Såret og lei seg ringte han derfor sin tidligere trener for å få utøst seg og få støtte for hvor urettferdig dette var. Og treneren hørte tålmodig på han, lot Dyrhaug fortelle hvor leit han syntes dette var, hørte på ham – en stund – så brøt han av. Nå er det nok, snu blikket! Se fremover, hva med å prøve å komme på laget for å få gå 15 km …? Treneren forklarte senere hvorfor han gjorde som han gjorde, fordi «han ikke ville grave den grav dypere som Dyrhaug hadde gravd seg selv ned i». Graven av selvmedlidenhet og skuffelse over at livet ble annerledes enn han trodde og håpet – ble noe skuffende han ikke kunne gjøre noe med. Historien endte med at Dyrhaug vant bronse på 15 km. Jeg leste dette under et tremåneders opphold på Sunnås rehabiliteringssenter for å trene meg opp etter en skulderoperasjon med en ny protese. Der var det nok av muligheter for noen og enhver til å grave våre egne graver av selvmedlidenhet, fortvilelse, sorg over tapt funksjon og litt av hvert annet. Og samtidig så mange oppmuntrende eksempler på det motsatte! Folk som etter hvert fikk både styrke og frimodighet til å leve det livet de faktisk hadde fått å leve med skader av så mange slag. Det kan være avgjørende å bli sett og møtt med forståelse og tålmodighet, og det er nødvendig for å komme seg videre

46 tsjili nr. 03 • 2017

i livet, men den type «trøst» kan på sikt gli over til å bli en bjørnetjeneste. Alt har sin tid, også det å synes synd på og støtte følelser den andre kjenner av å bli behandlet urettferdig, kjenne sorg, fortvilelse og irritasjon og mange andre negative, vonde følelser. Som når jeg blir møtt av noe jeg opplever som en avvisning eller nedsettende bemerkning, da begynner gjerne den indre samtalen å få fart på seg, hvor tanker og følelser graver meg ned. Fra irritasjon til sinne, fra sinne til hevnlyst, som til syvende og sist ikke bare går ut over den som kom med avvisningen eller den negative bemerkningen, en nabo, en venn eller hvem det enn er, men også meg selv. Det som begynner med at jeg ruger og pleier en uheldig bemerkning, vokser til en ødeleggende kreftsvulst som tar vekk min indre ro, er skadelig for andre og stenger for mitt forhold til Gud. Lettere sagt enn gjort, tenker vi gjerne. – Sant nok, men her er Jesus både den gode hyrde og den kloke «trener». Han vet når tiden er inne til, kanskje gjennom en «trenervenn», å oppmuntre oss til å stoppe «gravingen» og løfte blikket! Når vi ruger på bitre og sinte følelser mot et annet menneske, kan han for eksempel si: Hva med å be for den som har såret deg? Da blir fokuset et annet. Den prøvede Paulus bygget på egen erfaring da han skrev: «Derfor mister vi ikke motet, for selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag.» Bibelen legger ikke lokk på det som er vanskelig og tungt i livet, den løfter opp ærlighet og realisme på alle områder. Og samtidig peker den alltid på muligheter og nye håp. «Ingen ting er umulig for Gud!» Kast spaden vekk!

47 tsjili nr. 03 • 2017

mikrofinans

Siste tall Mikrofinansarbeidet vårt er organisert i fire banker eller stiftelser: Diaconía FRIF i Bolivia, D-MIRO i Ecuador, MOM i Vietnam og Diaconia MDI i Liberia. Alle disse driftes av Alliance Microfinance (AMAS),

Totale innskudd

USD 10 884 455

som er Misjonsalliansens eget, norgesbaserte mikrofinansselskap. Her er siste tall fra mikrofinansarbeidet vårt – for de fire landene totalt.

Antall sparekonti

122 698 Antall lånekunder

Gjennomsnittlig lånebeløp

146 471

USD 232 265 898

6,1

Total utlånsportefølje

USD 1586

Forsinket betaling

48 tsjili nr. 03 • 2017

Bank med diakonal identitet Alliance Microfinance AS er et spesialisert mikrofinansselskap som ivaretar Misjonsalliansens mikrofinansengasjement gjennom å forvalte institusjonene i Sør. Tekst: Svein Arne Lende

I de mikrofinansinstitusjoner hvor AMAS er involvert skal fokus være å sikre effektiv økonomiforvaltning, balansert risiko, sunne overskudd og diakonal identitet. AMAS har også ansvaret for å videreutvikle strategien for slikt arbeid og for å etablere nye institusjoner i land som er omfattet av Misjonsalliansens overordnede strategi. AMAS’ kompetanse innen mikrofinans er først og fremst å etablere og drive finansinstitusjoner med fattige og marginaliserte mennesker som viktigste målgruppe. Dette søkes oppnådd gjennom å etablere selvgående og levedyktige institusjoner, slik at ressurser kan frigjøres til å utvide til stadig nye land og befolkningsgrupper. AMAS’ egenart er å være en diakonal non-profit eier av for-profit mikrofinansinstitusjoner slik

at overskuddene benyttes til å styrke institusjonenes bærekraft og fattigdomsprofil. Kjernevirksomheten til AMAS er å gi mennesker og små bedrifter i den fattige del av verden tilgang til finansielle tjenester som sparing, lån og forsikring. Dette er et marked som stadig tiltrekker seg flere aktører. Men behovene er store. Fortsatt finnes det to milliarder mennesker uten tilgang til en bankkonto. Ifølge Verdensbanken mangler mer enn 200 millioner «mikro», små- og mellomstore bedrifter i voksende markeder tilgang til kapital for å vokse videre. AMAS har med andre ord fortsatt en stor og viktig oppgave foran seg. Og mer enn noen gang er det behov for en aktør som AMAS, med en klar og tydelig diakonal identitet og verdiforankring der jag etter profitt ikke skal dominere.

Du kan lese mer om AMAS og Misjonsalliansens mikrofinansarbeid på www.amas.as

49 tsjili nr. 03 • 2017

mikrofinans Antall lånekunder

36 803

Totale innskudd

USD 6 989 554

Gjennomsnittlig lånebeløp

USD 2499

USD 91 967 216

0% 3,1

Total utlånsportefølje

Forsinket betaling

Antall sparekonti

77 662

Banco D-MIRO Etter flere år med sterk vekst i Banco D-MIRO ble 2016 et kriseår for banken. Tekst: Svein Arne Lende

Det startet med jordskjelvet i april. Men det viste seg dessverre at tidligere års bratte vekstkurver også hadde ført til dårligere kvalitet på porteføljen. Mislighold på lån økte dramatisk i 2016. En krisekommisjon ble satt ned i forbindelse med jordskjelvet. I kjølvannet av kommisjonens arbeid ble flere av bankens ledere byttet ut og noen styremedlemmer trakk seg også. AMAS lyste i denne perioden ut en stilling som investeringsdirektør i Ecuador, hvis rolle skulle være arbeidende styreformann i banken. Det var viktig å få kontroll på virksomheten. Det endte med rekruttering av Thomas Klungsøyr,

en erfaren bankmann fra DNB-systemet, som sammen med sin familie på seks reiste ut som utsendinger for Misjonsalliansen i november. Sammen med bankens nye lederteam har flere grep blitt tatt for å få skuta på rett kjøl igjen. Med kapitaltilskudd fra Norad og bedre betingelser fra långiverne har vi skapt et mer solid fundament for D-MIRO, slik at banken fortsatt kan være et instrument for fattigdomsbekjempelse i et land preget av stadig mer usikre makroøkonomiske rammebetingelser og utstrakt korrupsjon. Bankens totale utlånsportefølje ble redusert med 5,6 millioner dollar og endte på 93 millioner dollar ved årets slutt.

50 tsjili nr. 03 • 2017

Antall lånekunder

65 849 Gjennomsnittlig lånebeløp

USD 1974

USD 129 986 100

1,7 3

Total utlånsportefølje

Forsinket betaling

DIACONIA FRIF Bolivia er et land med stor konkurranse innen mikrofinans. Tekst: Svein Arne Lende

Til tross for dette vokste Diaconia FRIFs portefølje med nær 10 millioner dollar og endte til slutt på 124,7 millioner dollar. At resultatet ved årets slutt var noe lavere enn i 2015 bekrefter markedssituasjonen og behovet for å ha et sterkt fokus på kostnadssiden. En viktig milepæl for banken var at man i september sikret lisens til å drive videre som finansiell institusjon. De nye kravene fra myndighetene er at NGO-er og stiftelser ikke lenger kan drive med mikrofinans med mindre de er såkalte IFD-er (Institución Financiera de Desarrollo), altså en finansiell utviklingsinstitusjon.

51 tsjili nr. 03 • 2017

Misjonsalliansen i Bolivia har i lang tid hatt to parallelle prosesser gående. I tillegg til å få lisens som IFD søker også stiftelsen Diaconia FRIF tillatelse fra finanstilsynet om å være stifter av Banco Diaconia. Med en banklisens vil Banco Diaconia kunne tilby sparing og forsikring og få tilnærmet samme status i Bolivia som Banco D-MIRO har i Ecuador. Veien dit kan imidlertid bli både lang og krevende. Stadige endringer i krav og retningslinjer, divergerende signaler fra henholdsvis finanstilsyn og – departement gjør landskapet uoversiktlig. Diaconia FRIF har en tydelig diakonal profil og jobber systematisk med å integrere våre verdier inn i bankens daglige virke.

mikrofinans Antall lånekunder

42 847

Totale innskudd

USD 3 742 695

Gjennomsnittlig lånebeløp

USD 206

USD 9 533 969

0,1 2

Total utlånsportefølje

Forsinket betaling

Antall sparekonti

43 582

MOM MOM er et «Social Fund» eiet av Women’s Union (45,61 %), Misjonsalliansen (45,10 %) og Tien Giang Provincial Lottery (9,29 %). Tekst: Svein Arne Lende

Helt fra starten har hensikten og visjonen med tiltaket vært å bedre livssituasjonen til utsatte og fattige kvinner i Mekongdeltaet i Vietnam. Mikrofinansinstitusjonen i Vietnam jobber tett sammen med den lokale partneren «Women’s Union», og sammen har vi utviklet en mikrofinansinstitusjon med en unik og effektiv driftsmodell. Samarbeidet med Women’s Union fungerer svært godt og har skapt en driftsmodell som sikrer lave kostnader og en høy kvalitet på tjenestene. Dette gjør at mange fattige kvinner på landsbygda i Vietnam får hjelp! Etterspørselen etter lån er fortsatt stor, både i provinsen hvor vi er i dag,

og også i andre provinser. For å kunne svare på denne etterspørselen trenger vi internasjonal finansiering. Flere aktører har meldt sin interesse for finansiering. Grunnet manglende lisens kan vi imidlertid ikke ta imot penger fra utlandet. Vi lyktes derimot med å etablere et lån hos en nasjonal bank. Vi jobber kontinuerlig for at MOM skal få lisens som regulert mikrofinansinstitusjon. Organisasjonen er forberedt for en slik omorganisering og har gjort nødvendige tilpasninger til kravene som regulert institusjon. Når dette er på plass, vil man kunne etablere MOM i flere provinser og få sikrere tilgang til kapital.

52 tsjili nr. 03 • 2017

Antall lånekunder

972

Totale innskudd

USD 152 206

Gjennomsnittlig lånebeløp

USD 801

USD 778 713

3,7

Total utlånsportefølje

Forsinket betaling

Antall sparekonti

1454

DIACONIA MDI I 2015 åpnet vi vår første mikrofinansbank i Liberia, i oktober 2016 åpnet vi vår første filial. Tekst: Svein Arne Lende

Den ligger midt i kjernen av Monrovias pulserende marked. Her er vi tett på kundene og opplever at interessen for våre produkter er stor. Store investeringer har blitt gjort, og låneporteføljen har vokst. Antall kunder økte med nesten 100 %, til 858 ved utgangen av året. Det koster å starte bank, og DMDI taper fortsatt penger. Vi må skynde oss langsomt mot målet som er lønnsom bankdrift i Liberia. Med god kontroll på kostnader og grundige kredittprosesser for å begrense tap har vi tro på at vi når det målet. Arbeidet med å skaffe banken ekstern finansiering for videre vekst startet derfor høsten 2016.

53 tsjili nr. 03 • 2017

Liberia er et umodent marked, og tilgangen til mennesker med riktig kompetanse er knapp. Har man lært opp dyktige medarbeidere, risikerer man at disse slutter og går videre til bedre betalte jobber. Rune Øygard, Misjonsalliansens utsending i landet og styreformann i banken, bruker derfor tid og krefter på å se og ivareta de ansatte i banken. Det gjør de stolte å vite at de er en del av en verdensomspennende diakonal bankvirksomhet. Liberia trenger en bank som Diaconia MDI. Allerede nå ser vi at bankens virksomhet har bidratt både til å skape flere jobber og flere barn på skole som følge av styrket familieøkonomi.

fortelling for barn

I 2017 skal vi gjennom seks nummer av Tsjili bli bedre kjent med Carlos og moren Angela. Carlos er 14 år og bor i Ecuador. I denne historien er det du som skal lage bildene. Tegn mens noen leser for deg, og send gjerne inn tegningen til tsjili@misjonsalliansen.no, så kanskje den kommer i det neste nummeret. Tegn i ruten til høyre.

Del 3

– Vi må hjelpe hverandre frem! Storesøsteren til Carlos er klar for å dra på jobb og vinker farvel. Idet hun forlater rommet, sier moren at det er viktig at barna lærer å jobbe. – Drømmen min er at barna mine skal få en utdanning og en jobb, du kan alltid lære noe nytt og på en ny måte, forteller Angela. Tekst: Fride Maria Listrøm Næsheim tegning: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

ngela har tatt mange kurs hos Misjonsalliansen. Hun har lært å sy, lage sko, bake og mange andre ting. – Jeg er veldig glad for alle kursene jeg har fått være med på. På kursene har jeg fått mange nye og gode venner. Jeg har lært at

alle mennesker er like mye verdt, uansett hvor vi kommer fra eller hvilken hudfarge vi har. Alle må hjelpe hverandre frem, forteller Angela ivrig. – Jeg er stolt av å kunne hjelpe barna mine, og jeg kan se endringene som har skjedd i hele lokalsamfunnet. 54 tsjili nr. 03 • 2017

55 tsjili nr. 03 â&#x20AC;¢ 2017

Generalsekretæren i 1:10

Misjonsalliansen driver fattigdomsbekjempelse gjennom to satsingsområder: Lokalsamfunnsutvikling og mikrofinans. I dette nummeret av Tsjili er fokuset på mikrofinans. Mikrofinans er en samlebetegnelse på virksomheter som yter bærekraftige finansielle tjenester for å hjelpe fattige med å etablere og utvikle inntektsgenererende virksomhet, gi tilgang til sparing og i mange tilfeller også tilbud om forsikringstjenester. Mye tyder på at mikrofinansinstitusjoner om kort tid vil utgjøre det største bankmarkedet i verden målt i antall kunder. Et norsk eksempel på å skreddersy banktjenester for fattige er etableringen av sparebanker i første halvdel av 1800-tallet. Formålet var å få bukt med fattigdommen. Selv kvinner, som den gang verken var myndige eller hadde stemmerett, fikk bli kunder. Prester og kristne forretningsfolk var pådrivere for etablering av sparebankbevegelsen i Europa. Det er i den samme ånd at Misjonsalliansen etablerte vår første mikrofinansinstitusjon i Bolivia i 1991. I dag er vi den ledende norske aktøren innen forvaltning av mikrofinansbanker. Andreas Andersen

56 tsjili nr. 03 • 2017

Diakoni og ubetalte lån Ingen finansinstitusjon kommer unna problemet med at tilbakebetalinger av lån noen ganger ikke skjer til rett tid. Under et besøk til filialen i byen Sucre sto oppfølging av manglende betaling av avdrag og renter på programmet.

Tekst: Nils Atle Krokeide Foto: Fride Maria Listrøm Næsheim

i skulle besøke tre kunder denne dagen. De to første var udramatiske, og etter en relativt kort samtale ble vi enige med kundene om hvordan de skulle komme à jour med tilbakebetalingen. Det tredje tilfellet ble annerledes. Vi banket på og ble vist opp i annen etasje. Der fant vi kunden, en ung far som satt på sengen med tre små barn, den ene et spebarn. Faren virket ikke i form og satt og tygget cocablader. Den minste hadde en tåteflaske. Hva hadde skjedd, og hva gjør en i en slik situasjon? På en forsiktig måte lirket vår kundekonsulent frem historien. Det viste seg at vår kunde var murer og at han hadde jobbet i byen Cochabamba, ca. en dagsreise unna med buss. Mens han var på jobb der, fikk han beskjed om at kona hadde forlatt barna i Sucre og dratt av gårde med en annen mann. Vår mann dro straks tilbake til barna. Overveldet av den nye situasjonen hadde han ikke vært i jobb på lenge, og det var tilsvarende lenge siden han hadde betalt renter og avdrag. Dette 57 tsjili nr. 03 • 2017

var absolutt ikke tid og sted for å minne om avtalte betingelser. I stedet valgte vår kollega i Diaconia å få i gang en samtale om hvordan kunden kunne finne en vei ut av uføret. Var det noen som kunne hjelpe ham med å passe de små barna? Kunne det la seg gjøre at han fant en jobb i Sucre slik at han samtidig kunne ta ansvar for barna? Litt etter litt løsnet det. Samtalen kom i gang, og alternativer ble drøftet. Hvordan gikk det? I en sesjon i vårt opplæringsprogram om verdibasert ledelse brukte jeg denne historien som et eksempel på hvordan vi kan utøve diakoni også når vi skal kreve inn manglende betaling. Den Diaconia-ansatte medarbeideren var med på kurset, og han kunne gi oss slutten av historien. Klarte den unge mannen å ta ansvar for de små barna? Ja, han gjorde det, og til slutt fikk også Diaconia pengene sine tilbake. Vi kan være stolte av medarbeidere som evner å utøve godt skjønn, selv i vanskelige situasjoner.

På skattejakt i Monrovia Det er tidlig morgen i Monrovia, Liberias hovedstad. Trafikken er godt i gang, og gateselgerne står klare for å ta fatt på dagen. Når vi sitter i kø inn til sentrum, går det selgere imellom bilene. De selger tyggis, kjærligheter og andre småting. Støvet farer opp fra bakken idet vi svinger inn i en gate hvor Diaconia MDI holder til, Misjonsalliansens mikrofinansbank i Liberia. Tekst: Fride Maria Listrøm Næsheim foto: Fride Maria Listrøm Næsheim OG Balz Kubli

58 tsjili nr. 03 • 2017

Over: I Liberia er det kun 1 % som har strøm fra det offentlige strømnettet. Derfor er strøm en populær vare å selge. Her ser du en butikk som reklamerer for the best charging spot.

nne i banken har alle møtt opp til den ukentlige samlingen med andakt, sang og ord for dagen. Rett etter samlingen sprer alle seg rundt om i lokalet, inn på kontorer eller bak bankdiskene. Jeg får bli med Jonathan som er leder av kredittavdelingen og sjåføren George. Jonathans oppgave er å ta en siste sjekk med kontrollspørsmål til nye kunder før de får innvilget lån, og det er det jeg skal få være med på i dag. 59 tsjili nr. 03 • 2017

Alt handler om holdning

Inne i bilen er det varmt, og tempoet er høyt. Første kunde holder til i en handlegate i sentrum av Monrovia. Sentrum er fullt av små brakker og boder som selger klær, elektronikk og mat. Den første kunden vi skal besøke, driver en liten butikk som selger elektronikk. Han ønsker velkommen inn i en liten butikk med veggene fulle av skjøteledninger, ladere, lyspærer og DVD-er. Jonathan starter med å stille mange spørsmål om bedriften, blant annet: Hva selger du mest av? – Skjøteledninger og at folk kommer hit for å lade mobilen, forklarer kunden. I Liberia er det bare 1 % av innbyggerne som har strøm fra det offentlige strømnettet. Utenfor butikken står det: The best charging spot. Det er ingen tvil om at folk har behov for strøm, for ved disken ligger det mange mobiler som lades. Kundeveilederne bruker ikke veldig lang tid på hvert besøk. Det er mange potensielle kunder de skal rekke innom i løpet av dagen og dette er kun en siste sjekk. Det finnes så mange butikker bortover som tilbyr det samme produktet, og jeg lurer på hvordan de avgjør hvem som skal få ta opp lån i Diaconia. – Alt handler om å finne de rette personene med en ekstra driv og vilje til å jobbe ekstra hardt, forklarer Jonathan. Jonathan forklarer at den neste potensielle kunden vi skal til er en skikkelig sterk kvinne som har den riktige holdningen for å få et lån. Opp en trapp og inn en lang og trang gang ligger det en bitte liten butikk.

Venstre: Inne i den lille butikken er det masser av varer. Under: Kvinnen som driver butikken har stålkontroll på både varer og økonomi, og kundeveilederen fra banken er imponert.

Skattejakt

Kvinnen som driver denne butikken har holdt på siden 2013. – Jeg elsker å jobbe i butikk, det er min lidenskap. Jeg solgte vann på gata for å få råd til å starte opp denne butikken, forklarer hun ivrig. Når Jonathan spør om regnskap og inntekter, er det tydelig at hun har stålkontroll. Lillesøsteren hjelper til i butikken i tillegg til å gå på college. Pengene hun tjener kommer godt med til utdanningen, noe storesøsteren er veldig glad for. Planen for hva hun skal bruke et potensielt lån til er klar: Da kommer jeg til å reise til Kina for å handle inn varer. Jeg har mange faste kunder som kommer hit, så jeg vet at jeg vil få solgt mye av varene jeg tar inn. Det er tydelig at Jonathan er imponert over denne kvinnen. Han takker og sier farvel, og vi er tilbake på de støvete veiene i Monrovia. På veien må vi stoppe for å se på et kart som er tegnet over området. Det er ikke lett å finne frem til riktig gate, men etter en liten rundtur

finner vi riktig hus. Jeg får en følelse av at jeg er med på en skattejakt, en veldig viktig en. Det sitter en mann og en liten jente utenfor en butikk. Mannen introduserer seg selv som Harrison Paul. – Kona mi er på skolen for å selge mat, så da passer jeg butikken imens. Jeg jobber som pastor til vanlig, og jeg var på jobb klokken seks i dag morges, forteller han. Familien bor i et hus like ved, og de har fire barn på 12, 11, 8 og 1 ½ år. Mens vi står og ser på butikken, kommer kona tilbake. 60 tsjili nr. 03 • 2017

– Jeg selger mat utenfor skolen ved lunsjtid for å få en ekstra inntekt. Jeg ønsker et lån for at bedriften kan vokse seg større slik at inntekten blir enda mer stabil, forklarer hun. Familien er ikke i tvil om at de skal klare å betjene et lån. Tilbake i bilen diskuterer Jonathan og George om hvor stort lån de tenker er realistisk. George har ofte sterke meninger om at man må tørre å satse på folk. Jeg prøver å henge med så godt jeg kan og er veldig imponert over det høye tempoet alt går i. Jonathan forklarer at de ganske fort skjønner om kunden har en tydelig plan for bedriften. De kan ikke bare si at den skal vokse, men de må ha konkrete forslag til hvordan den skal vokse og hva de må gjøre for å få det til. – Ønsker å gi ungdommer muligheter

Vi kjører videre og stopper langs veien der det står noen menn blant mange tremøbler. Thomas, lederen for verkstedet, kommer mot 61 tsjili nr. 03 • 2017

oss for å hilse på. Han har lim på fingrene og viser oss inn til verkstedet. Senger, skap og bord står rundt omkring på verkstedet, og mange unge gutter pusser, limer og skjærer. Mange av guttene er ganske unge, og Thomas forteller at: En av tingene vi jobber med er å hente inn gutter fra gata. Det er veldig mange ungdommer som ikke går på skole og bare henger rundt omkring. Her får de komme og lære et håndverk, slik at de kan få en fast jobb eller starte en egen bedrift. Thomas og flere av de eldre guttene begynte selv i lære som unge, og de har sett hvordan dette kan bli en vei ut av ledigheten. Sola står nå midt på himmelen, og svetten renner fra panna, det er ingen tvil om at disse guttene jobber hardt. Etter en samtale med Thomas er Jonathan fornøyd og vi må reise videre. – Det er veldig stor variasjon blant kundene våre. Noen er helt ferske og nye, mens andre har holdt på lenge og er gode til å drive business. Nå skal jeg ta deg med til en av dem,

Alfreda, den første kunden som fikk lån i Diaconia i Liberia, sier Jonathan. Lånet som forandret alt

Det er et stort smil som møter oss når vi kommer inn døra i butikken til Alfreda. Butikken og verkstedet ligger rett ved veien, og på utsiden av huset henger det mange trefigurer og vakker kunst. Alfreda lager alt du kan tenke deg av tre. På baksiden av butikken sitter det fire menn og jobber, Alfreda har i dag seks ansatte. – Lånet har forandret livet mitt. Nå har jeg en egen tomt med et eget hus på.

Jeg har tre sønner som alle går på skole og college. Alt på grunn av dette, forteller hun takknemlig. Planen videre er å markedsføre produktene sine utenfor Liberia. Det er mange av kundene som sier at hun må få produktene ut på nettet, og nå skal hun snart reise til USA. – Jeg blir invitert til nye steder hele tiden, og det er spesielt trommene folk er opptatt av, avslutter hun. Tilbake i Diaconia takker jeg Jonathan og George for turen. Det er imponerende hvordan de klarer å stille spørsmål, analysere og vurdere midt i alt kaoset, varmen og støyen. 62 tsjili nr. 03 • 2017

ENGASJEMENT I NORGE

Innsamlingsaksjon 1. april var ingen spøk! Lørdag 1. april arrangerte koret Korall konsert og gallamiddag til inntekt for rent vann i Liberia. Resultatet sprengte skalaen. Vi hadde regnet med hundre tusen kroner, forteller Nina Holm Viste som har ledet prosjektet, men vi fikk inn over fire ganger så mye.

63 tsjili nr. 03 • 2017

Ra ndaberg menighet har engasjert seg i Misjonsalliansens arbeid i Liberia. En god grunn til at valget falt på Liberia er at Misjonsalliansens ansatte i Liberia heter Janne og Rune Øygard og er fra Randaberg. Flere fra menigheten har besøkt Janne og Rune og

har selv sett problemene som menneskene i dette fattige landet på vestkysten av Afrika sliter med. Rune og Janne var også med på skype under innsamlingen. I Liberia finnes det én lege per hundre tusen innbyggere, forteller Martin Aarflot som er

markeds- og kommunikasjonssjef i Misjonsalliansen. Det tilsvarer fire leger i hele Rogaland. – Når det er så få leger, må vi gjøre det vi kan for å holde folk friske, forteller han videre. Halvparten av verdens sykdommer er vannbårne, og bare halvparten av Liberias innbyggere har rent vann – derfor jobber Misjonsalliansen med å grave brønner. – Vi i Korall hadde lyst til å gjøre en ekstra innsats for å hjelpe Misjonsa l l ia n sen , sier Ni na Holm Viste. Koret har

mobilisert en liten hær av frivillige og har planlagt arrangementet i mange måneder. Først konsert der gamle og nye korister stilte opp og fylte møtesalen på Forsamlingshuset. Deretter fortsatte arrangementet i etasjen under med gallamiddag. – Vi hadde fått med oss hobbykokken Jostein Bruland som vartet opp med hjemmelaget hjortegryte, og kakebordet etter middagen var et bryllup verdig. Kvelden ble avsluttet med såkalt amerikansk auksjon. Inngangsbilletten

kostet 500 kroner, for vi ville gjøre alt vi kunne for å samle inn mest mulig penger, forteller Nina. De frivillige hadde også jobbet hardt for å få med sponsorer. – Vi hadde håpet på to hundre gjester og at vi kunne klare å samle inn litt i overkant av hundre tusen kroner, inklusive kollekt på søndagens gudstjeneste. Da vi gjorde opp status mandag formiddag, hadde vi fått inn firehundreogsekstitusenkroner, forteller Nina Holm Viste ivrig. – Vi har aldri opplevd maken til innsamlingsaksjon, forteller en begeistret Martin Aarflot i Misjonsalliansen. Nå kan vi grave 12 brønner og gi vann til mer enn tre tusen mennesker.

Fra giveravdelingen

De som jobber i giveravdelingen snakker daglig

med faddere og andre givere. Nylig ringte en eldre k v inne for å si opp fadderavtalen hun og ektemannen hadde. Hun var lei seg fordi de måtte slutte. De var nå blitt eldre, og ektemannen var kommet på

sykehjem, men den hyggelige damen poengterte at de var glade for at de hadde fått bidra med sitt. Ekteparet var i 80-årene, og de hadde vært faddere i Misjonsalliansen siden de var nygifte! Det står det respekt av.

64 tsjili nr. 03 • 2017

VOLONTØR-SIDEr

Fra finans til Filippinene Det har kommet en ny volontør til Filippinene, han heter Harald og er 37 år. Tekst: Mahel Ramirez Foto: Privat

– Jeg har jobbet 12 år innenfor finans, i en investeringsbank i USA og senere i investeringsdivisjonen til Orkla. De fire siste årene har jeg vært med på å etablere et firma som heter Solsten, et uavhengig forvaltningsmiljø med et norsk og nordisk aksjefond. Og det var etter at Solsten ble solgt at Harald ønsket å gjøre noe annet. – Jeg kom til et veiskille, og etter mange år med lange dager bak PC-en følte jeg at jeg manglet noe i hverdagen. Det var i søket etter frivillig arbeid Misjonsalliansen dukket opp. – En bærekraftig bedrift er alltid viktig i finans, så Misjonsalliansens fokus på hjelp til selvhjelp passet godt med mitt grunnsyn. Misjonsalliansen skilte seg ut på alle punkter og virket aktuell for meg.

At valget falt på Filippinene var på grunn av noen ukelange forretningsreiser til landet. Det lille Harald hadde sett av landet ga mersmak, og at mange snakker engelsk gjorde terskelen for å dra lavere. Døgnrytmen på Filippinene er kanskje ikke så ulik den i finansverdenen. – Jeg står opp klokken 5 om morgenen. Harald forklarer at han syns filippinere er vennlige og emosjonelle. – Å være sammen med mennesker som lever i stor fattigdom og se hvordan de lever livene sine fylt med lek og smil får meg til å stille spørsmålet: Er det velstand som gir mening til livet? Eller er det nærhet til hverandre? Hva planen er etter volontørtjenesten er ennå uklar. – Skal jeg gå tilbake til finans eller skal jeg starte en ny karriere innenfor det humanitære? Det er et spørsmål som jeg nå prøver å finne svaret på.

Vil du reise ut som volontør? Vi har volontørordning i Ecuador, Bolivia, Brasil og på Filippinene. Vi vil tilrettelegge for at du skal få brukt dine personlige egenskaper og evner i arbeidet. Du kan jobbe som hjelpelærer, fotballtrener, informasjonsmedarbeider, ungdomsleder i kirke eller arbeide med funksjonshemmede. Du vil også lære språk og kultur under oppholdet.

65 tsjili nr. 03 • 2017

Spørsmål & Svar Hei! Jeg har lenge hatt lyst til å ha en månedlig giveravtale hos Misjonsalliansen. Men jeg lurer på: Hva er forskjellen på å være fadder og fast giver? Hilsen Gerd, Bø

Som fadder støtter du Misjonsalliansens arbeid for å hjelpe barn i Kambodsja, Liberia, Bolivia, Brasil eller Ecuador. Alle faddere får et bilde av et av barna som får hjelp på grunn av arbeidet vårt i et av disse landene. Som fadder får man informasjon om hvordan det er å være barn i landet, man får informasjon om hvordan Misjonsalliansen jobber og historier fra arbeidet i landene. Som fast giver støtter man Misjonsalliansen med penger som ikke er øremerket til noe spesielt. Det gjør at vi kan gi hjelp til mennesker som trenger det. Det kan være ting som å hjelpe bønder som blir fratatt jorden sin eller som må legge om produksjonen på grunn av klimaendringer. Er det noen mulighet for å treffe Misjonsalliansen på noen festivaler i sommer? Hilsen Simen, Ålesund

Ja, Misjonsalliansens eminente sommerteam kan du møte på Sør-Cup, Skjærgårds, Oase, Korsvei, Skjærgårdssang og KRIK arena. Vi gleder oss masse til å treffe mange unge og gamle i sommer, og vi håper du vil komme bort til oss for en prat hvis du ser oss. Du er velkommen! Hei! Jeg er ferdig på videregående nå til sommeren og har sett på volontørordningen deres. Jeg lurer på når jeg kan reise ut som volontør? Og hvor lenge man bør/må være volontør? Hilsen Marte, Oslo

Man kan reise ut som volontør i januar eller i august. Oppholdet som volontør må vare i minst 16 uker, dette er for at du skal komme ordentlig inn i arbeidet og kunne være en ressurs. Du vil i tillegg til dette lære språk og få en opplevelse for livet.

Er du usikker på noe, eller vil du vite mer om noe som handler om givertjeneste, om det diakonale misjonsarbeidet eller bistand, kan du sende oss et spørsmål. Kanskje kan andre også ha nytte av svaret du får? Send ditt spørsmål til tsjili@misjonsalliansen.no

66 tsjili nr. 03 • 2017

Neste nummer Kjønn og likestilling FNs bærekraftsmål legger vekt på at alle grupper må inkluderes om vi skal få til en varig bærekraftig utvikling. FNs femte bærekraftsmål er: Likestilling mellom kjønnene. Dette er temaet for neste nummer av Tsjili. Dette er et av våre tverrgående temaer og en problemstilling vi ofte møter. Kjønnsperspektivet skal sikre at vi arbeider for at både kvinner og menn, jenter og gutter skal få tilgang på og kontroll over ressurser og muligheter. I neste nummer kan du blant annet lese om kvinnene i kvinnegruppen

Bartolina Sisa i Bolivia som har lært å sy og for første gang har fått sin egen jobb. Vi skal også ta deg med til en kunde i kvinnebanken MOM i Vietnam.

Gi den videre I løpet av de senere årene har mange av våre venner valgt å gi bursdagen, jubileet eller bryllupet til Misjonsalliansen. Dvs., egentlig ikke til oss. Gavene er gitt videre til barn og familier som lever under nedverdigende forhold og til lokalsamfunn med store sosiale og praktiske behov.

67 tsjili nr. 03 • 2017

Er dette noe du er nysgjerrig på eller har lyst til å gjøre selv, hører vi gjerne fra deg!

Ta kontakt, enten ved å skrive til giver@misjonsalliansen eller ved å ringe oss på tlf. 22 94 26 00.

Avsender: Misjonsalliansen P.b. 6863, St. Olavs Plass 0130 Oslo Norway

«Jeg hadde tidligere lån i det svarte markedet med svært høye renter.»

loan er glad for at det finnes en bank som kan hjelpe fattige kvinner, og lånene fra MOM har betydd mye for livet hennes. – Jeg måtte betale høye renter til lånehaiene. Det var krevende. Lån fra Misjonsalliansen er helt greie, og de har bidratt til en vellykket videreutvikling av min lille vannmelon-bedrift. Det er blant annet veldig dyrt å kjøpe gjødsel og sprøytemiddel, sier Ma Thi Loan, og hun vet godt hva hun skal bruke overskuddet til de neste årene: – Min neste plan er å gjøre huset ferdig. Jeg skal sette inn vinduer der det nå bare er hull i veggene, og jeg skal bygge kjøkken. Dessuten vil jeg leie mer land, plante flere trær og tjene enda mer. (Les hele historien på side 41.)

Kan du bidra til at flere enn Loan kan nå sine mål? 1. Send kodeord

mikrofinans til 21 60

2. Sjekk kontaktinformasjon i meldingen du får tilbake 3. Vent på kontakt fra en hyggelig ansatt i Misjonsalliansen for å avtale sum og betalingsmåte

68 tsjili nr. 03 • 2017