13 minute read

Orientering til kursleder og instruktør

Orientering til kursleder og instruktører

Hensikt

Advertisement

Kurset skal gi mannskaper i Røde Kors Hjelpekorps som skal delta i søk og redning en innføring i søk og redning på og ved elv.

Hovedmål

Etter gjennomført kurs skal deltakerne • kunne delta som mannskap under søk og redningsaksjon ved elv på en sikker måte • kunne delta som mannskap under kontaktredning (live-bait) i elv • kunne bistå vannredningsleder med å lage beredskapsplaner for denne virksomheten samt bistå i opplæring av andre i Røde Kors Hjelpekorps på dette feltet • kjenne til nødvendigheten av forebyggende arbeid på dette området og ut fra lokale forhold kunne bistå ledelsen med å gjennomføre kampanjer og andre tiltak

Utsjekkskjemaet samsvarer med denne målsettingen for hele kurset

Målgruppe

Aktive medlemmer i Røde Kors Hjelpekorps som skal delta på redningsaksjoner på og ved elv.

Krav til kursdeltakerne

Godkjent hjelpekorpsmedlem Gjennomført og bestått Kvalifisert søk og redning (KSOR) Være svømmedyktig i henhold til øvelse 3 (svømmeferdigheter og svømmetest)

Arrangør

Kurset bør arrangeres på områdeplan, men et lokalt hjelpekorps kan stå som teknisk arrangør med hensyn til utstyr, klargjøring av øvelsesområde og forlegning. Kurset bør legges på en slik plass at øvelsene ikke står i fare for å bli avlyst på grunn av dårlig vær, eller for stor eller liten vannmengde i elva, samt at transporttid reduseres til et minimum.

Gjennomføring

Kurset er på 15 timer hvorav ni (9) timer undervisning inkludert kursåpning, avslutning og praktiske øvelser på land. Det er satt av seks (6) timer med aktiviteter i elv. Det anbefales å bruke lørdagen til teori og søndagen til praktiske øvelse.

Hele kurset er praktisk rettet slik at deltakernes utvikling i stor grad bygger på egne erfaringer gjort underveis i kurset (erfaringslæringsmodellen). Kurset har fokus på å gi praktisk erfaring i det å kunne ivareta egen sikkerhet og være søksmannskap. Det må derfor settes av mest tid til praktiske oppgaver som øvelser og gruppeoppgaver.

Kurset bør ikke gjennomføres for mer enn 18 deltakere. Det anbefales heller ikke å kjøre kurset for mindre enn 6 deltakere. Hver gruppe tildeles en veileder som har ansvaret for jevnlig å foreta analyser og gjennomgang av det som skjer.

Det er en forutsetning at gjennomgått teori repeteres og kobles sammen med de praktiske øvelsene og deltakernes erfaringer og opplevelser underveis i kurset. Evaluering og gjennomgang av øvelsene bør foretas så nær opp til et øvelsesmoment som mulig. Man bør derfor bruke ca. 10 minutter i slutten av hver øvelse der veileder gjennomgår øvelsen med laget. Bruk deltakerheftet aktivt!

Kurset anbefales kjørt over en helg der en eksempelvis starter lørdag morgen og holder på til søndag ettermiddag. Det anbefales å ta teorien på lørdag og bruke søndagen til praktisk trening.

Tidsramme Hovedtemaene er tidsmessig fordelt slik:

Hovedtema

Kursåpning 1 – Ressurser innen elveredning 2 – Sikkerhet og utstyr 3 – Elementer i og gradering av elv 4 – Vannets bevegelse i elv 5 – Tau og knuter 6 – Bruk av kasteline 7 – Strandsøk 8 – Forebyggende arbeid Kursavslutning

Tid 25 minutter 20 minutter 1 time 1 time 1 time 1 time 1 time 2 timer 15 minutter 1 time

Praksis i elv

Tilpassing av utstyr Tilvenning i elv med utstyr og vading i elv Egenredning og redning med kasteline Svømmeferdigheter og svømmetest Bruk av utløser på redningsvest Kontaktredning («Live-bait») i elv

Tid 1 time 1 time 1 time 1 time 1 time 1 time

Timer i denne sammenheng er klokketimer (60 minutter) og er minimumstid. Små pauser er inkludert og tas etter behov.

Kursleder, instruktører og veiledere

For at kurset skal gjennomføres på en kvalitetsmessig og skikkelig måte, bør kursstaben ha følgende personell: • Kursleder • Faglig leder • Veiledere (én veileder per lag) • Depotleder ved behov • Faginstruktører etter behov

Kursleder og faglig leder kan være samme person. Personer fra andre organisasjoner og bedrifter eller andre ressurspersoner med kunnskap om og kompetanse i elveredning kan brukes som instruktører og veiledere i de enkelte temaene.

Kursleder

Kursleder er den administrativt ansvarlige for gjennomføringen av kurset og skal plukke ut faglig leder og samarbeide tett med denne før, under og etter kurset.

Kursleder skal • være godkjent hjelpekorpsmedlem • ha gjennomført kurset «Kvalifisert søk og redning» (KSOR) • ha gjennomført kurset «Kvalifisert elveredning» (KELV).

Kursleder har ansvar for utsendelse av invitasjon, utarbeidelse av timeplan, tilse at området der kurset skal arrangeres er tilstrekkelig både inne og ute. Det er også kursleders ansvar å sørge for at deltakerne får den informasjonen de trenger i forkant av kurset og at tilstrekkelig med undervisningsmateriell er tilgjengelig. Kursleder informerer også kursarrangør fortløpende, gjennomfører stabsmøter, minimum ett møte i forkant av kurset og ett ved slutten av hver dag, samt et evalueringsmøte i etterkant.

Kursleder må sjekke at deltakerne tilfredsstiller kravene for deltakelse på kurset.

Fagleder

Fagleder er ansvarlig for sikkerheten og den faglige gjennomføringen av kurset. Fagleder skal skaffe veiledere og eventuelle faginstruktører som har nødvendig kunnskap på det de skal undervise og veilede i.

Fagleder skal • være godkjent hjelpekorpsmedlem • ha gjennomført «Kvalifisert søk og redning» (KSOR) eller tilsvarende • ha gjennomført «Kvalifisert elveredning» (KELV) eller tilsvarende • ha gjennomført «Videregående elveredning» (VELV) eller tilsvarende • ha vært veileder på minimum ett kurs «Kvalifisert elveredning» (KELV) • være godkjent fagleder «Kvalifisert elveredning» (KELV) av Ressursgruppe vann (RGV)

Med tanke på rekruttering av nye instruktører og veiledere i elveredning bør fagleder også finne én til to personer som skal være som «instruktør/veileder under opplæring» under kurset.

Veileder

Veileders fagkunnskaper har stor betydning for deltakernes utbytte av kurset. Det er derfor viktig å ha veiledere med så god fagkunnskap og erfaring som mulig innen feltet elveredning.

Veileder skal • være godkjent hjelpekorpsmedlem • ha gjennomført «Kvalifisert søk og redning» (KSOR) eller tilsvarende • ha gjennomført «Kvalifisert elveredning» (KELV) eller tilsvarende • ha gjennomført «Videregående elveredning» (VELV) eller tilsvarende • ha deltatt som «veileder under opplæring» i minst ett kurs «Kvalifisert elveredning»

Veilederen skal hele tiden evaluere og følge med deltakerne og gi kontinuerlig tilbakemeldinger på deltakernes innsats. Tilbakemeldingene skal være på en slik måte at deltakerne selv kan formidle hva som gikk bra og mindre bra og hva som eventuelt bør endres på. Få deltakerne til å begrunne sine valg («Hvorfor gjorde du dette?»). Unngå å opptre som «fasit» i faglige spørsmål, selv om dette noen ganger kan være nødvendig.

Se også under «Evaluering»

Kursmateriell / øvingsmateriell

Minimumskrav til utstyr for mannskaper ved operasjoner i og ved elv:

• Våt-/tørrdrakt • Flytevest, ikke oppblåsbar, med minimum 75 N oppdrift (Large) • Hjelm • Kasteline • Kniv • Fløyte

Minimumskrav til lagsutstyr:

• Sikringsutstyr for sikring av mannskaper tilpasset oppgaven • Samband

Litteratur

Regelverk Røde Kors Hjelpekorps

Om krav til sikringsutstyr, se Regelverk for Norges Røde Kors Hjelpekorps

Evaluering

Evaluering av kurset

For å gjøre kursevalueringen så enkel som mulig er det laget et enkelt evalueringsskjema som kan brukes. Dette bør legges i kursmappen sammen med annet materiell. For hvert spørsmål i evalueringsskjemaet har kursdeltakerne fire valg eller etter at kurset er ferdig. Husk da å sette av tid til dette i avslutningen av kurset. Det kan krysses av for Svært godt fornøyd –Fornøyd – Verken fornøyd eller misfornøyd – Misfornøyd. I tillegg kan det skrives kommentarer til hvert av spørsmålene som stilles hvis de ønsker det.

For å gjøre framstillingen så visuell som mulig er det laget et excel-ark til evalueringsskjemaet som kan brukes ved registrering av svarene. Resultatet fra evalueringen kan da framstilles grafisk i et diagram (se under). I excelarket er det kun de hvite feltene som skal fylles ut. Resten fylles ut automatisk. Excel-arket ligger på USB-pennen som følger med kursmanualen.

For å lette opptellingen av resultatene fra evalueringen kan du bruke det manuelle registreringsskjemaet som «kladd» før du registrerer elektronisk i excel-arket.

Evaluering av kursdeltakerne

For å få kurset godkjent og få kursbevis må kursdeltakerne oppfylle målene i de enkelte temaene samt å kunne ivareta sin egen sikkerhet og kunne samarbeide med andre.

Dette er et kurs med «Bestått» eller «Ikke bestått» i henhold til utsjekkskjemaet. Det er fagleder i samarbeid med veilederne som tar denne avgjørelsen om hvem som får kurset godkjent eller ikke.

I evaluering av den enkelte deltaker er det viktig at kravene ikke legges altfor høyt, men at en tar utgangspunkt i at den enkelte skal kunne fungere i et lokalt korps som mannskap, da med mangel på erfaring.

Hvis en deltaker står i fare for å «stryke» på kurset, må dette formidles til deltakeren så tidlig som mulig slik at han/hun får anledning til å endre seg. Deltakeren skal ha mulighet til å jobbe målrettet og bli veiledet til å bestå kurset. Opptre derfor på en slik måte at det skaper motivasjon til endring.

Det skal ikke være mulig for en deltaker å stryke på kurset uten at veileder og fagleder har hatt samtaler med og fulgt opp deltakeren tett. Under hele kurset skal veilederen har fokus på sikkerhet og sørge for at ingen på laget går på akkord med sikkerheten.

NB! Viktig!

Struktur i temaene

For å sikre innholdet i kurset og gjøre det oversiktlig og lettere å undervise og tilpasse lokale forhold, er kurset inndelt i temaer. Hvert tema er beskrevet med følgende punkter:

Varighet

Her angis hvor lang tid som bør brukes på temaet. Pausene kommer i tillegg. Tiden er anbefalt minimumstid. Bruker du mer tid på temaet enn det som er angitt, må du utvide tidsrammen for hele kurset. Det viktige er at du får tid til å gjennomgå alle temaene og hovedpunktene i disse. Minstetiden må overholdes!

Mål

Dette punktet angir det overordnede målet for temaet og er et av delmålene i kurset. Det er her kursets røde tråd kan ses. Her vil kurslederen og instruktørene kunne vurdere om deltakerne har nådd de oppsatte målene. Instruktørene må kjenne til målet når de skal presentere stoffet for kursdeltakerne.

Undervisningsform

Formen angir hvordan undervisningen kan foregå og organiseres. Her beskrives om det er teoretisk eller praktisk undervisning, undervisning i grupper eller i plenum, ute eller inne, om deltakerne skal sitte i en halvsirkel med eller uten bord osv.

Kursinnhold

Her beskrives kort innholdet i det opplegget du skal holde for kursdeltakerne. Alle har sin måte å presentere ting på. Dette skal det selvfølgelig gis rom for. Disse punktene forteller bare hva som skal presenteres for kursdeltakerne og i hvilken rekkefølge, men ikke hvordan. Alle punktene skal være med for å sikre kursets mål og innhold.

Informasjon

Hvis dette punktet forekommer, er det fordi det er nødvendig med en bakgrunnsinformasjon til instruktøren om fagstoffet som skal presenteres. I motsetning til «Kursinnhold» skal kursdeltakerne ikke vite hva som står i dette punktet. Det er kun til opplysning for kurslederen og instruktøren. Spesielle ting som instruktøren bør være oppmerksom på, legge vekt på eller tone ned i formidlingen av fagstoffet vil stå her.

Aktivitet

Dette punktet gir forslag til gruppearbeid, drøftingsoppgaver, dialoger, praktiske øvingsoppgaver og andre aktiviteter samt informasjon som er nødvendig for å sette i gang aktiviteten. De foreslåtte aktivitetene har til hensikt å eksemplifisere fagstoffet og gjøre det mer levende og lettere å forstå samt engasjere kursdeltakerne. God læring forutsetter at deltakerne blir involvert og deltar aktivt i kunnskapsformidlingen. Aktiv deltakelse er den beste måten å lære på.

Mesteparten av aktivitetene i dette kurset dreier seg om praktiske øvelser i grupper ute i felt.

AudioVisuelt

Her beskrives hvilke PowerPoint-lysark og annet audiovisuelt materiell som kan brukes i temaet for å visualisere fagstoffet og gjøre det mer levende, for eksempel bilder, tegninger, videosnutter, lydbilder m.m. PowerPoint-lysarkene er nummererte. Bokstaver bak tallene betyr at lysarket fylles på med mer tekst når du «blar» videre.

I venstre marg er lysarkene markert med symboler og viser når de skal brukes. Lysark med tekst, bilder og video er merket med følgende symboler:

Lysark med tekst og/eller bilde Lysark med video

Kursmateriell

Dette punktet gir opplysninger om hvilket materiell som kan brukes til det temaet det hører inn under. Instruktørene kan selvfølgelig også dele ut «eget» materiell som passer til temaet i tillegg.

Hvis materiellet deles ut i begynnelsen av undervisningen om temaet, bør kursdeltakerne få litt tid til å gjøre seg kjent med det før undervisningen starter. I motsatt fall vil de gjøre dette mens undervisningen foregår i stedet for å lytte til instruktøren.

Den enkelte instruktør er ansvarlig for at kursmateriellet til temaet han/hun skal undervise i er tilgjengelig for kursdeltakerne.

Se også generelt om kursmateriell under punktet Øvingsmateriell og Annet materiell foran.

Litteratur

Her opplyses om anbefalt tilleggslitteratur til temaet og aktuelle adresser på Internett hvis noen ønsker å fordype seg mer i temaet. Noe av litteraturen som det er henvist til er brukt som fagstoff i temaet. Ikke alle punktene over vil forekomme i alle temaene.

Inndeling av sidene

Sidene i kursmanualen er delt inn i tre deler (kolonner). Hovedkolonnen i midten inneholder alt fagstoff og all annen tekst nevnt i orienteringen over.

Helt til venstre i dokumentet er ikonene for PowerPoint-lysarkene plassert. Lysarkene er nummererte og plasseringen viser når i temaene de skal brukes.

Helt til høyre finner du stikkord og tips til instruktøren. Tips til instruktøren er skrevet i grå tekstbokser.

Forberedelser til kurset

Et godt kurs forutsetter grundige forberedelser. Kursleder og veiledere må sette seg godt inn i kursmanualen slik at mål og innhold for de enkelte temaene er godt kjent. Videre bør alt nødvendig materiell skaffes til veie i god tid før kurset starter. Det bør også sendes ut informasjon om kurset til kursdeltakerne i god tid før kursstart slik at deltakerne kan forberede seg til kurset.

Kursmappe (forslag) I tillegg til deltakerheftet bør det lages en kursmappe til hver deltaker.

Kursmappen kan for eksempel inneholde: • Informasjon om kurset • Kursprogram med målsetting for kurset og krav til kursdeltakerne • Timeplan for kurset • Deltakerliste • Evalueringsskjema for kurset • Ev. lokale dokumenter som gjelder eget hjelpekorps

Følgende materiell kan med fordel sendes kursdeltakerne (forslag) • Velkomstskriv med opplysninger om kurssted, tidspunkt for frammøte, veibeskrivelse (om nødvendig) og telefonnummer til kursleder • Skriv om hva hver enkelt må ta med seg av personlig utstyr • Kursprogram med målsetting for kurset og krav til kursdeltakerne • Deltakerliste (slik at deltakerne kan kontakte hverandre for transport) • Deltakerhefte med oppfordring til deltakere om å sette seg inn i fagstoffet (spesielt knuter) før kursstart

Lakseparasitten Gyrodactylus salaris

For å redusere faren for smitte av Gyrodactylus salaris i fiske- og fritidssammenheng har veterinærmyndighetene utarbeidet en rekke krav og forbud som du kan lese om på deres internettsider. Informasjon om desinfeksjon og tiltak som reduserer smittefaren i vassdrag finner du på Mattilsynets nettsider.

Utdrag: • Båter, redskaper og annet utstyr som er brukt i et vassdrag skal være tørre før de brukes i annet vassdrag.

I infiserte vassdrag er det i tillegg krav om desinfeksjon • Fiskeutstyr, båter og annet utstyr som er brukt i vassdrag i utlandet skal være rengjort og desinfisert før det tas inn i Norge • Det er forbudt å flytte og sette ut levende fisk uten godkjent helseattest • Det er forbudt å tømme vannbeholdere direkte i annet vassdrag

Ressursgruppe vann anbefaler følgende for å unngå spredning av lakseparasitt mellom ulike elver:

Om mulig tørk utstyret helt mellom hver gang det benyttes i ulike elver. Dette betyr at for eksempel våtsko og våtdrakter må være tørre helt igjennom Alternativt kan en benytte Virkon S som desinfeksjonsmiddel. Lag et stort kar med Virkon S utblandet til en styrke på 1 %. Utstyret skal da ligge nedsenket i denne blandingen i 15 minutter. Så skylles utstyret med rent vann (ikke fra elv) Mattilsynet, fiskeoppsyn ved våre lakse-elver eller Ressursgruppe vann (RGV) kan gi mer informasjon om desinfisering av utstyr

This article is from: