4 Vannets bevegelse i elv

Varighet

1 time.

Mål

Etter gjennomført opplæring skal deltakerne • kjenne til hvordan vannet beveger seg i en elv, og de ulike begrepene som brukes • kunne begrepene som brukes for å orientere seg i vannet

Undervisningsform

Teoriundervisning i plenum inne.

Kursinnhold

Vannets egenskaper i elv Om å orientere seg i og ved elv

Grunnleggende forståelse om hvordan vann beveger seg i en elv er viktig kunnskap for å kunne forstå hva som skjer og hvorfor. Vannets bevegelse i en elv er konstant så lenge ikke vannmengden eller vannets vei endres.

16 a

Vannets egenskaper i elv

Vann er tyngre enn luft og vil søke nedover Vann vil alltid forsøke å bli flatt Vann kan ikke komprimeres Vann veier ca. 1 kg pr liter

Om å orientere seg i og ved elv

Nedover elva er «Nedstrøms» fra punktet vi angir Oppover elva er «Oppstrøms» fra punktet vi angir Høyre side er «høyre side av elva sett nedstrøms» Venstre side er «venstre side av elva sett nedstrøms»

Strømskille

Strømskille oppstår der vann i bevegelse møter vann som står stille eller har en annen bevegelse, enten i retning eller fart. Strømskille oppstår på begge sider i bakkant av en stein som stikker opp ute i elva. Hvis det stikker en klippe ut i elva, dannes et strømskille ut fra dennes ytterpunkt i elva.

Strømskille ses ofte i elva som områder med «kokende» vann og er kileformet – smalt øverst og bredere jo lengre nedover du ser før det forsvinner.

Skal en krysse et strømskille for å svømme inn bak f.eks. en stein, så er det best å krysse dette så nær toppen som mulig. Der er bredden på det «kokende» vannet smalest og slikt kokende vann er veldig tungt å svømme gjennom.

Bakevje

Bakevje beskriver det rolige området som skapes på nedsiden av en hindring. Hindringen gjør at vannet må ta en omvei, slik at området som ligger i skyggen for det rennende vannet får en vesentlig roligere bevegelse enn vannet som ikke blir hindret.

Bakevja skapes på nedsiden av hindringen, i le for strømmen. Bakevja finner du da mellom strømskiller bak en stein ute i elva, eller mellom strømskille og en del av land som stikker ut i elva.

Lagdeling

En elv beveger seg med forskjellig hastighet. Noen deler går raskere og andre går saktere. Luftmotstand bremser det øverste laget, samt at elvebunnen bremser det nederste laget. Elvekanten bremser også sidene av elva. En elv kan ha mange lag og som oftest er det størst hastighet i de øvre lagene. Man finner større hastighet i yttersving enn i innersving av en elv. En båt med flat bunn vil drive saktere nedover en elv enn en person som ligger med kroppen i vannet. Dette resulterer i at personer som faller ut av en båt i elv som regel driver raskere enn båten nedover elva. Av samme grunn kaster vi alltid kasteline og annet redningsutstyr nedstrøms de vi skal bistå, slik at disse får lettere tak i dette.

16 b

Bølger, hull og valser

Alt som ikke er helt rett på elvebunnen og langs sidene vil skape bevegelser eller endringer i elva. En stein på bunnen vil presse vannet opp og over eller ut og til side. Dette skaper bølger og «hull», alt avhengig av hvordan hindringen ligger i forhold til vannets hastighet og størrelsen på hindringen. Valse er en større bølge som står og ruller vannet rundt.

Hovedstrøm

Hovedstrømmen er det området av elva der det går mest vann, og der er også normalt elven dypest. Hovedstrømmen er det området i elva med mest kraft.

Film om vannredning

Vis egenprodusert film om vannredning (ca. 7 minutter).

Informasjon

Avslutt temaet med å vise en film om vannredning. Vis gjerne filmen to-tre ganger, stopp opp og prat om innholdet i filmen. Filmen er laget av Ressursgruppe vann.

Aktivitet

Teoriundervisning i plenum inne

AudioVisuelt

PowerPoint lysark 16 Film om vannredning

Kursmateriell

Deltakerhefte side 19 – 21