13 minute read
Kursåpning
Varighet
25 minutter.
Advertisement
Mål
Etter gjennomført kursåpning skal deltakerne • forstå kursets oppbygning, rammer og mål • ha blitt presentert for hverandre og kursstab samt fått nødvendig praktisk informasjon • ha fått innsikt i hva de blir utdannet til og hva som forventes av dem etter kurset
Undervisningsform
Teoriundervisning i plenum inne.
Kursinnhold
Velkommen Presentasjon av kursstab og deltakere Orientering om kursprogrammet og målsettingen med kurset Praktiske opplysninger
1
Velkommen
Gjør dette kort og enkelt og signaliser at Røde Kors er kjempeglad for alle som melder seg til frivillig tjeneste da det er stort behov for frivillige som er villige til å strekke ut en hjelpende hånd. Det er viktig allerede i starten å få deltakerne til å føle seg sett og verdsatt. Det er de frivillige som er den viktigste ressursen i Røde Kors.
Bruk gjerne noen «icebreakers» for å løse opp stemningen om nødvendig
Presentasjon av kursstab og kursdeltakere
Presentasjon av kursstaben bør gjøres så kort som mulig. Den kan gjøres av kursleder eller ved at hver enkelt presenterer seg kort selv – hvem de er, hva de gjør i Røde Kors og hvilken oppgave de har i organisasjonen. Unngå at enkelte forteller hele sin Røde Kors-historie. Husk også å ta med de som ordner med maten og de ytre rammene. De er like viktige som de andre i kursstaben.
Kursdeltakerne presenterer seg kort – hvem der er, hvilket hjelpekorps de kommer fra, hvilken oppgave de har i Røde Kors og hvorfor de har meldt seg på dette vannredningskurset. Deltakerne kan gjerne også si litt om sine erfaringer med aktiviteter i eller ved elv.
Presentasjon av deltakerne kan gjerne gjøres i lagene.
2 ab
Til slutt i åpningssekvensen presenteres kursprogrammet som ligger i kursmappa. Si gjerne litt kort om innholdet og arbeidsmetodene i kurset.
Gjør orienteringen kort! Programmet kan gjerne trykkes opp i stort format og henges på veggen under hele kurset.
Praktiske opplysninger
Felles administrative opplysninger
• Overnatting • Bespisning • Nødutganger, brannslokkere brannvakt etc. • Ingen bruk av alkohol • Røyking • Medisinbruk hos deltakere, og eventuelle sykdommer som er følsomme for kulde og/eller stress • Gjennomgang av kursprogram og arbeidsmetoder kurset • Oppdatering av deltakerliste • Evalueringsskjema
Informasjon
Førsteinntrykket av kursstedet og kurspersonalet betyr mye for et vellykket kurs. Sørg derfor for å gi kursdeltakerne et så godt førsteinntrykk som mulig. Dette innebærer blant annet at de ytre rammene rundt kurset (lokaliteter, materiell etc.) bør være tilrettelagt og på plass i god tid før kursdeltakerne ankommer. Dette gir inntrykk av at kurset er godt planlagt, noe som gir deltakerne trygghet og en positiv følelse.
Kursåpningen gjøres av kursleder med fagleder og veiledere til stede.
Aktivitet
«Icebreakers»
AudioVisuelt
PowerPoint lysark 1 – 2
Kursmateriell
Deltakerhefte Kursperm med bl.a. kursprogram og kursevalueringsskjema
Litteratur
Planverk i ettersøkning, Røde Kors Hjelpekorps
1 Ressurser innen elveredning
Varighet
20 minutter.
Mål
Etter gjennomført opplæring skal deltakerne • kjenne til de ulike ressurser som finnes innen søk og redning i elv
Undervisningsform
Teoretisk undervisning i plenum.
Kursinnhold
Ressurser innen søk og redning i elv
3
4
Ressurser innen søk og redning i elv
Det er viktig å kjenne forskjellen på det å ha kunnskap om flatt vann og det å ha kunnskap om elv, selv om mye av utstyret kan benyttes om hverandre.
Det er krevende å bygge opp en elveredningsgruppe. Årsakene er mange, men de viktigste er:
Dyrt utstyr og kostbare kurs Få aksjoner, kan gjøre det tungt å motivere til trening/øvelser Krever mye trening/vedlikehold av kompetanse for at metoder i elveredning skal fungere Få personer med vilje til å satse aktivt over flere år Fysisk og psykisk krevende tjeneste
Det finnes i dag veldig få ressurser innen søk og redning i og ved elv. De ressursene som finnes i dag er:
Brannvesen
Noen veldig få har litt utstyr og noe kunnskap om søk og redning i strømmende vann. Mange brannvesen har kompetanse på søk og redning på flatt vann, men dette kan ikke sammenlignes med kompetanse på elv. Elv er også mer utstyrskrevende når det gjelder søk og redning sammenlignet med flatt vann.
Norges brannskole skal gjennom det «store brannløftet» utdanne overflatereddere i alle landets brannvesen, både innen flatt vann og elv. Effekten av dette vil bli synlig fra 2017 og fremover.
Politiet
Politiet har ansvar for alle søk etter savnede personer, men kun veldig få personer i politiet har noen form for kjennskap til elv. De har ikke utstyr med seg i tjeneste som egner seg i elv.
Luftambulansen/330-skvadron
Luftambulansen/330-Skvadron sin redningsmann har noe opplæring innen elv og kan medbringe personlig utrusting for arbeid i elv. Med kun èn kompetanseperson alene er det begrensninger på hva denne får utrettet. Ofte blir det derfor valgt underhengene redning fremfor svømming i elv.
Rescue 3 Norge og Hode Over Vann (IRIA)
Rescue 3 Norge og Hode Over Vann er to kommersielle selskaper som tilbyr opplæring innen søk og redning i elv. De kan også bistå med kompetanse og utstyr for søk og redning i elv. Dessverre består disse selskapene kun av 3-5 personer, og sjelden kan alle disse stille samtidig.
Raftingselskaper
Ratingselskaper finnes i noen områder av landet. Disse har ofte meget god kompetanse og godt utstyr for søk og redning i elv da dette er en del av den beredskapen de har opp mot egne ulykker. En utfordring er at disse ikke er operative hele året, men følger lokale sesonger.
Lokale elvepadlere og elvekajakk-klubber
Lokale elvepadlere og elvekajakk-klubber finnes i de fleste fylker. De har hovedtyngde i befolkningsrike områder eller i de regioner det er naturlig med kajakkpadling på elv. Disse har ofte god kunnskap om elv, men veldig varierende utstyr for redning i elv. De kan ofte gjennomføre gode søk på overflaten av elva ved å padle den.
Norske Redningshunder
Norske Redningshunder har noe mannskap som er kurset og trent mye mot elv de siste årene. Mange hundeførere har god kompetanse og godt utstyr for å gjennomføre søk og redning langs elv.
Røde Kors Hjelpekorps
Røde Kors elveredningsgrupper og Røde Kors vannredningsgrupper finnes det noen få av. De fleste er under etablering og mangler trening og erfaring. Den personlige kompetansen er ofte varierende og tilpasset de lokale elvene de normalt dekker og det samme vil gjelde utstyret de disponerer. Utviklingen med etablering av flere elveredningsgrupper og økt fokus på denne typen kompetanse, gjør at kunnskapen på elv er økende i Røde Kors Hjelpekorps.
Norsk Folkehjelp
Har noe personell utdannet på overflateredning og dykking.
Forsvaret
Forsvaret har noe utstyr og personell som er godt trent på elv, men disse er få og ofte ikke lett å finne frem til.
Aktivitet
Forelesning i plenum inne.
AudioVisuelt
PowerPoint lysark 3 – 4
Kursmateriell
Deltakerhefte side 9 – 10
2 Sikkerhet og utstyr
Varighet
1 time.
Mål
Etter gjennomført opplæring skal deltakerne • forstå behovet for kompetanse under arbeid i og ved elv • forstå behovet for høy fokus på egensikkerhet i og ved elv • ha kunnskap om det som regnes som personlig utstyr • kjenne til den økte risikoen for hypotermi ved arbeid i elv
Undervisningsform
Teoriundervisning i plenum inne.
Kursinnhold
Kompetansekrav Egensikkerhet i elv Personlig utstyr Om hypotermi
5
Kompetansekrav
Regelverk for Røde Kors Hjelpekorps beskriver krav til kompetanse og sikkerhetsbestemmelser for utøvelse av søk og redning i og ved vann, sjø og elv, samt øvelser på dette.
Minimumskrav for å delta på slike oppdrag er:
• Kvalifisert vannredning (KVANN) – for operasjoner i og ved sjø og innlandsvann • Kvalifisert elveredning (KELV) – for operasjoner ved elv og kontaktredning i elv • Videregående elveredning (VELV) – for operasjoner i elv
Les mer om krav til kompetanse, utstyr og sikkerhetsbestemmelser i regelverket, kapittel 27.
6
7 a
7 b
Egensikkerhet i elv
For redningspersonell i elv har egensikkerhet alltid høyeste prioritet uansett situasjon. Uten egnet elveredningsutstyr og spesialisert opplæring innen elveredning har en ikke noe å gjøre i elva under et søk eller en redningsaksjon.
Noen ganger vil det ikke være forsvarlig å gjennomføre søk eller redningsaksjoner på grunn av risikoen redningspersonellet utsettes for. Faller du i vannet på et sted der du ikke er i stand til å komme deg på land igjen uten hjelp, har du blitt et nytt offer som må reddes. Dette kan unngås ved å trene forskjellige scenarioer under øvelser, og ikke minst tenke igjennom hva du gjør når du er ute på søk.
Den mest effektive formen for egensikkerhet er å bestandig tenke minst ett skritt videre fremover og kommunisere planen godt til de du har med deg på laget. Egensikkerheten gjelder ikke bare deg selv, men også hele laget ditt.
Når du beveger deg i nærheten av eller i en elv, skal du bestandig bruke personlig sikkerhetsutstyr (se «Personlig utstyr»). Organisering og ledelse av søk eller redningsaksjoner i elv krever at en kan oppfatte hele det «store bildet» slik at en ser hele situasjonen og alle faktorer som kan påvirke den. Som leder er det viktig å ikke gå inn i enkeltoppgaver, men fokusere på hele situasjonen og alt som kan påvirke den. I en elv beveger du deg i vannet med en fart avhengig av hastighet på vannet og hvor dypt du er i elva. Dette betyr at hvis noen har falt i elva, så har du et skadested som kan bevege seg. Dette gjør at vannredning i elv ofte er en dynamisk hendelse.
Kraften i elva
• Vann i bevegelse har stor energi • 1 liter vann veier ca. 1 kg • En rolig elv beveger seg rundt 2-3 m/sek • En person på 175 cm har en kroppsflate på ca. 1 kvm, og får da 100 kg som presser mot seg i ca. 8,5 km/t.
Å stå imot et slikt press klarer selv de sterkeste kun noen få sekunder.
Flytestilling
Når du ligger i vannet og ikke svømmer aktivt i en retning, er det viktig at du inntar «flytestilling»:
Beina i overflaten, pekende nedover elva og litt fra hverandre for å holde balansen Armene ut til siden for å justere vinkel så du hele tiden har føtter nedover elva
På denne måten får du best oversikt på hva du kan treffe på nedover elva, og du kan bruke føttene til å sparke deg vekk fra ting du treffer.
8 Fotfelle
Fotfelle er betegnelsen på hva som skjer når du er ute i strømmende vann og setter beinet (eller en annen kroppsdel) fast mellom f.eks. to steiner eller en sprekk i fjell under vann. Kraften i elva (jfr. avsnittet over om kraften i elva) vil gjøre det svært vanskelig å holde hodet over vann. Dette vil føre til at du blir presset under og drukner.
Det er svært vanskelig å redde noen ut av fotfeller fort nok. Derfor er dette den vanligste måten å drukne på innen alle former for ferdsel i og på elv.
Vi unngår slike hendelser ved ALDRI å sette beina på bunn i strømmende vann!
9 Svømmeteknikker i elv
Svømming i elv krever ca. 90 % teknikk og 10 % styrke. Det er avgjørende å bruke kraften i elva til sin egen fordel når man svømmer i elv. Svømming direkte mot strømmen anses som sløsing med krefter og tid. Kunnskap om strømmen i elva er viktig for å kunne svømme mest mulig effektivt.
Man svømmer i elva med en vinkel på ca. 45 grader på strømmen (husk at strømmen ikke bestandig går rett ned i elva) med hodet oppstrøms og i den retningen du skal. Crawl er eneste svømmeteknikk som fungerer. Da vil strømmen i vannet hjelpe til å dytte deg i den retningen du skal.
God svømmeteknikk i elv må læres i praksis og øves mye på.
10
Personlig utstyr
Utstyr og sikkerhet henger nøye sammen. Bruk av sikkerhetsutstyr når vi befinner oss i eller ved elv kan redde livet vårt om vi en dag skulle være uheldige å falle ut i elva.
Flytevest, hjelm, fløyte, kniv, kasteline og drakt regnes i dag som absolutt minimumsutstyr ved søk og redning i og ved en elv.
Husk at det er tryggere å bruke sko med myk såle fremfor sko med hard såle fordi hard såle vil ha lettere for å sette seg fast i en fotfelle.
Flytevest
Flytevest gjør det lettere for oss å holde hodet over vann slik at vi får pustet og sett bedre rundt oss. Den må være godkjent for bruk i elv. Oppblåsbare flytevester duger ikke da de mister oppdriften hvis du møter en skarp stein. Husk at alle flytevester skal ha en oppdrift på minimum på 70N (størrelser Large). Flytevest er en god livsforsikring!
Hjelm
Hjelm er den beste måten å beskytte hodet mot skader og bidrar også til å øke din synlighet i vannet. En tettere type hjelm bidrar også til å redusere varmetap fra hodet.
Fløyte
For å tilkalle oppmerksomhet under forhold med mye støy er fløyte et godt hjelpemiddel. Den skal henge fast i redningsvesten!
Raftingselskapene og mange andre har utarbeidet egne kommunikasjonssignaler ved bruk av fløyte. De vanligste signalene er:
1 blås = Stopp, eller oppmerksomhet mot meg 2 blås = Oppover, eller oppmerksomhet oppstrøms 3 blås = Nedover, eller oppmerksomhet nedstrøms 3 lange blås som repeteres = Ulykke, alle ut av elva, jeg trenger hjelp.
Kniv
Kniv kan være livreddende i en situasjon der vi har satt oss fast i tau. Kniven skal monteres på vesten for enklest tilgang ved behov. Når du bruker tau i nærheten av elv, skal du bestandig ha kniv tilgjengelig på kroppen.
En sammenleggbar sag er også et nyttig verktøy under redning i elv, særlig om det er trær og busker i veien.
Kasteline
Kasteline er det beste og viktigste verktøyet vi har til vannredning. Kasteline kan redde liv uten at du selv må bevege deg ut i vannet, eller på noen måte risikere din egen sikkerhet.
Det finnes også kasteline med krok for å fange f.eks. tau i vannet. Denne er også nyttig om en ikke klarer å kaste kasteline over hele elva. Line med krok kan da kastes i møte.
11
Aktivitet i elv uten at kasteline er med, er mangel på kunnskap!
Drakt
Vannet i norske elver holder 10 – 15 grader Celsius på sommeren, noe kaldere i mai og september. En person som svømmer uten drakt i flatt vann som holder 10 grader Celsius vil ikke være i live etter 1½ time. I strømmende vann vil en person kun klare å svømme i 22 – 23 minutter. Du mister evnen til å gripe tak i et tau etter ca. 15 minutter.
Drakter kan deles inn i to kategorier: Våtdrakt og tørrdrakt. Fordelen med våtdrakt er at de tåler mer juling, er billigere enn tørrdrakter, er lettere å svømme i og er raskere å ta på.
Fordelen med tørrdrakter er at den er varmere enn våtdrakter og du holder deg tørr. Ulempen er at den er verdiløs så fort du får et hull i den. Den krever også mer vedlikehold for å holde over tid.
12
13 a
13 b
Om hypotermi
Vann leder varme 24 ganger bedre enn luft. Det kreves 3.450 ganger mer energi for å varme opp én liter vann kontra én liter luft. Strømmende vann mangedobler denne effekten når det gjelder nedkjøling.
HUSK! Rennende kaldt vann er den mest effektive metoden for nedkjøling. Glem aldri dette! Alle personer som blir reddet ut av elv skal behandles som om de er nedkjølte inntil det motsatte er konstatert.
Les mer om hypotermi i førstehjelpskursene.
Informasjon
Anbefal deltakerne å øke sine kunnskaper om førstehjelp ved generell nedkjøling, hypotermi og drukning.
Aktivitet
Teoriundervisning inne
AudioVisuelt
PowerPoint lysark 5 – 13
Kursmateriell
Deltakerhefte side 11 – 15
Litteratur
Kvalifisert førstehjelp, Røde Kors (KFØR) Videregående førstehjelp, Røde Kors (VFØR)
