2.2 Innføring i bruk av kompass

Varighet

2 timer. Tiden er veiledende.

Mål

Etter gjennomført opplæring skal deltakerne  kjenne til kompassets virkemåte  kunne ta ut kompasskurs  kunne utføre krysspeiling ved hjelp av kart og kompass

Undervisningsform

Praktisk/teoretisk gjennomgang med etterfølgende praktiske øvelser ute. Fagstoffet kan med fordel gjennomgås i forbindelse med de praktiske øvelsene ute.

Faginnhold

 Kompasset  Kompasskurs  Siktepunkt  Bruk av kompass mellom og mot punkter  Krysspeiling

Kompasset

De fleste kart har loddrette svarte linjer på kartet som marker retningen nordsør. Disse linjene peker mot det geografiske nordpunktet og skal være parallelle med linjene i kompasshuset.

Et platekompass består av.

15

16

Kompass med vribart hus gir deg mulighet til å overføre nord-/sørlinjene på kartet til kompasshuset slik at du kan følge en gitt retning uten å ha kartet oppe. Kompasset kan også brukes som hjelp til å orientere kartet eller til å kontrollere at det er riktig orientert. Dette er særlig nyttig ved flatt og detaljfattig terreng eller ved nedsatt sikt.

Andre typer kompass:

Kompassrose Kilde: commons.wikidemedia.org

17

Kompasskurs

I flatt og detaljfattig terreng samt ved dårlig sikt er det nødvendig med kompasskurs i tillegg til orientering. Ved bruk av kompasskurs er det viktig å holde kursen. Selv små endringer til høyre og venstre kan gi store utslag i lengden.

Når du skal ta ut kompasskurs gjør du følgende:

1. Orientering av kartet Før du skal ut å gå i ukjent terreng, må du vite hvor på kartet du er og få kart og terreng rundt deg til å stemme overens. Dette gjør du enklest ved å legge kartet slik at nord på kartet er nord i virkeligheten. Da vil terrenget på kartet være det samme som du ser foran deg i virkeligheten.

2. Orientere kartet med kompasset  Legg kartet vannrett  Legg kompasset på kartet  Drei kartet slik at nordlinjene på kartet kommer parallelt med kompassnåla.

18

19

20 a

3. Uttak av kurs for kompassmarsj a) Legg kompasslinjalen fra start til mål. Marsjretningspila (ikke kompassnåla) må peke mot mål. b) Vri kompasshuset slik at nordlinjene i kompasshuset blir parallelle med nordlinjene på kartet

NB! Kompasshusets N-merke skal peke mot nord på kartet (dvs. opp på kartet).

Nå har du orientert kompasset i forhold til kartet  Les av kompasskursen Husk denne! Skriv den gjerne ned!  Løft kompasset vekk fra kartet og legg det vannrett i hånda med marsjpila pekende vekk fra deg. c) Snu deg med kompasset i hånden slik at nord på kompassnåla ligger over nordpila i kompasshuset.  Nå har du orientert kompasset i forhold til terrenget. Kompassets kurspil (marsjretningspil) vil da vise deg retningen du skal gå.  Se framover og finn et siktepunkt i marsjretningen. Så er det bare å gå. God tur!

c

20 b

Tips om kompasskurs Som et tips om at du leser av kompasskursen riktig kan du tenke på figuren til høyre. Område A ligger mellom 00 og 900, område B mellom 900 og 1800, område C mellom 1800 og 2700 og område D over 2700 . Hvis du f.eks. står i «kompassrosa» og skal til et sted i område B, så vet du at kompasskursen må være mellom 900 og 1800 .

a

b

21 Magnetisk og geografisk nord

Magnetisk og geografisk nord er ikke på samme sted, og dette vil føre til at kompasset ikke peker nøyaktig mot den geografiske nordpolen. Dette kalles misvisning, og graden av misvisning varierer fra ca. 11⁰ østlig i Øst-Finnmark til ca. 3⁰ vestlig på Vestlandet.

Magnetisk sydpol Geografisk sydpol

Ved kompassgang over korte avstander vil du de fleste steder ikke måtte ta hensyn til misvisningen. Der du skal regulere for den vil østlig misvisning bety at kompasset viser til høyre for geografisk nord og du skal da trekke misvisningen fra kompasskursen for å korrigere. Motsatt for vestlig.

Geografisk nordpol

Magnetisk nordpol

Magnetisk sydpol tiltrekker nordpolmagnetiske Magnetisk nordpol tiltrekker sydpolmagnetiske

Informasjon om kartet skal alltid stå påtegnet. Ved utskrifter eller kopier er dette ikke alltid tilfelle.

Kilde: kajakgal.dk

22

Siktepunkt

Et siktepunkt kan være hva som helst som skiller seg ut i terrenget og som ligger i marsjretningen din. Et siktepunkt kan for eksempel være en stein, et tre, et stikryss, ei steinrøys osv. Hovedsaken er at det er lett å se og finne igjen mens du går.

I tett skog kan siktepunktet være et tydelig tre eller en stein kun få meter unna, mens det i mer åpent Eksempel på siktepunkt landskap kan være flere hundre meter fram. Siktepunktet må ligge slik at du kan se det helt til du kommer dit. Gå til det siktepunktet og finn et nytt siktepunkt derfra. Gjenta til du når målpunktet.

Det er viktig at du fortsetter å følge med på kartet og holde deg oppdatert på hvor du er i tillegg. Om dere er flere kan denne oppgaven delegeres og det anbefales at flere enn én tar ut kompasskurs for å minimere faren for feil. Dobbeltsjekk kompasskursen!

Foto: Sven-Bruun

23

Bruk av kompass mellom og mot punkter

Om sikten er begrenset eller du må gå lengre avstander på kompasskurs, vil det på grunn av feilmarginer beskrevet over være lurt å dele strekket inn i flere kortere lengder. Oppdeling av strekket er også hensiktsmessig om det ligger store hindringer som vann, sjø eller fjellformasjoner på strekningen og du må ha veivalg rundt disse. Kartet viser to strekk gjennom kupert terreng Velg tydelige holdepunkter som delmålpunkt, gjerne med oppfangende ledelinjer bak. Benytt deretter metoden for kompasskursgang.

Det siste delmålpunktet er siste sikre punkt og skal være i så kort avstand som mulig fra målpunktet. Herfra benytter du metoden for kompasskursgang mot et punkt og avstandsbedømming. Om du på den siste kompasskursgangen ikke finner målpunktet, følger du dine egne spor tilbake til siste sikre punkt og gjør et nytt forsøk derfra.

24

Krysspeiling

Om du er usikker på hvor du er, og ikke har noen holdepunkter der du står som kan fortelle deg det, kan du bruke krysspeiling.

Finn to eller tre landemerker, gjerne tydelige fjellformasjoner (f.eks. fjelltopper). Bestem kompasskursen mot det ene landemerket, uten bruk av kartet. Kilde: ndla.no

Neste steg er å overføre denne marsjretningen til papiret, gjerne med en blyant: Legg kompasset med enden av langsiden der landemerket er markert på kartet. Sørg for at nålen holder seg inni den tykke røde nordpilen i kompasshuset, og at nordlinjene på kartet stemmer overens med de i kompasshuset. Tegn eller mål en posisjonslinje langs og videre ut fra kompassets langside. Gjennomfør den

samme operasjonen med landemerke nummer to.

Du står her!

Du befinner deg i krysningspunktet mellom de to posisjonslinjene. Har du brukt tre punkter, kan du få en trekant og befinner deg innenfor denne.

Informasjon

Praktisk trening bør skje på et område som har flere typer kart slik at det kan trenes på ulike karttyper i samme terreng.

Bruk mye tid på egentrening slik at hver enkelt deltaker føler seg fortrolig med å bruke kompasset.

Aktivitet

Øvelse 15 – Ta ut kompasskurs

Øvelse 16 – Løype med kompasskurs

Øvelse 17 – Krysspeiling

Se øvingsplan!

AudioVisuelt

PowerPoint lysark 15 – 24

Opplæringsmateriell

 

Deltakerhefte side 27 – 31

Kart og kompass

Vis gjerne fram ulike typer kompass

Øvingsplan

Materiell i henhold til valgt aktivitet