4.4 Bruk av GPS på leteaksjoner

Varighet

2 timer. Tiden er veiledende.

Mål

Etter gjennomført opplæring skal deltakerne  kunne bruke GPS på leteaksjon med aktuelle funksjoner  kunne lagre og finne spor

Undervisningsform

Kombinasjon av teoretisk undervisning og praktisk trening i å utforske hvordan GPS-en kan brukes på leteaksjoner.

Faginnhold

   

Om bruk av GPS på leteaksjoner

Lagre og finne spor – trackback, teiger m.m.

Forslag til bruk av GPS på leteaksjoner

«Flåtestyring»

GPS er et praktisk hjelpemiddel i tillegg til kart og kompass på blant annet leiteaksjoner og andre redningsoppdrag.

12 a

Om bruk av GPS på leteaksjoner

Det høres kanskje idiotisk ut, men det er svært viktig at alle som skal bruke GPS-en ute kan skru av og på og skifte batteri. Forsikre deg derfor om at alle får prøvd og kan dette. Å stå midt inne på fjellet ved en leteaksjon med tomt batteri og ikke vite hvordan man bytter det blir for dumt. Lithium- og NiMHbatterier fungerer best i kulde.

På Garmins modeller så har også av- og på-knappen en funksjon for å få opplyst skjerm. På enkelte modeller kan man også programmere inn andre funksjoner ved å trykke på denne knappen.

Oppsett av GPS – skru på sporlogg, koordinatsystem m.m.

På eldre modeller kan man velge om sporlogg skal være slått på eller av for å spare plass. På nyere modeller har en ikke det problemet. Har GPS-en mulighet for å slå av og på sporing så bør deltakerne vite hvordan man sjekker dette og slår på sporing.

12 b

Andre vesentlige innstillinger er å stille inn rett datum og koordinatsystem. Rett fra esken har de gjerne lengde- og breddegradformat og ikke UTM. Det er ikke sikkert at dette trenger å endres om det er rett, men den vurderingen bør gjøres. I kommunikasjon med f.eks. luftambulanse eller AMK kan det hende at nettopp latitude/longitude, altså bredde- og lengdegrader, etterspørres og ikke UTM. Da bør man vite hvordan man stiller om og tilbake.

Samme med kartdatum. De fleste bruker i dag WGA84, mot EUR1950 som ble benyttet før. Denne trenger du veldig sjeldent å endre, kun om man jobber mot eldre M711-kart med svart rutenett.

Skifter man mellom batterityper, som alkaliske, lithium eller NiMH, så kan det lønne seg å endre dette i oppsettet også.

Finne egen posisjon – overføre til kart og motsatt

Å finne eller overføre posisjon er kanskje den funksjonen som de fleste kommer mest borti (samt sporing, men det klarer GPS-en å gjøre selv så lenge den er slått på). Å kunne koordinatsystemet og hvordan dette er bygd opp er derfor vesentlig og noe man bør kunne og trene mye på.

UTM-koordinatsystemet

13

Skjermdump fra Garmin som viser «egen posisjon»

Se også tema 2.4 om uttak av 6-sifret kartreferanse fra UTM.

Røde tall er 6-sifret kartreferanse

Koordinatene i UTM-systemet oppgis med en meters nøyaktighet, mens med vanlige kartkoordinater har vi 100 meters nøyaktighet. Nå har GPS-en sjeldent mindre enn tre meters unøyaktighet, så det siste sifferet blir bare relativt nøyaktig. Ofte vises dette ved at de to siste sifrene på hver av tallrekkene kan endres hele tiden mens du ser på GPS-en.

Som oftest konverterer vi UTM koordinaten til en gjenkjennelig kartkoordinat, gjerne for å gjenfinne punktet på kartet eller over samband for å opplyse om hvor vi er. Da må vi avrunde de tre siste sifrene i både østlig og nordlig tallrekke til ett siffer, 100-meterstallet, og beholder 1000- og 10 000meterstallene, og sløyfer de øvrige. Har vi koordinatene 32 V 0498561 6598321 så blir det altså til koordinatene 986 983.

De tre siste koordinatene i den østlige tallrekken, 561, kan avrundes oppover til 6, mens de tre siste koordinaten i den nordlige tallrekken, 321, avrundes til 3.

Synes du det er vanskelig å avrunde tall, så kan du selvfølgelig også bare droppe de to siste tallene helt og ikke tenke på avrunding i det hele tatt. Det blir maks 50 meters unøyaktighet.

Enkelte ganger ønsker oppdragsgiver eller samarbeidspartner at du oppgir hele tallrekken og ikke konverterer til kartreferanse. Befinner du deg i overgangen mellom 10 eller 100 000 meters skille er det også lurt å oppgi hele tallrekken på 14 siffer. Du kan også konvertere fra kart til GPS.

Se også Waypoints» under tema 4.3

14

I eksempelet over, som er hentet fra OziExplorer, er funnstedet oppgitt med lat/long i formatet grader og desimalminutter og UTM.

Bredde- og lengdegrader

Vi bruker ikke bredde- og lengdegrader i Røde Kors-tjenesten under landbasert orientering, men samarbeidspartnere kan gjøre det, og da må vi vite hvordan dette både skal hentes fram og oppgis.

Breddegrader går parallelt med ekvator mens lengdegrader, også kalt meridianer, står vinkelrett på ekvator. På engelsk brukes latitudes & longitudes som begrep, gjerne forkortet til lat/long. Begge oppgis med grad, minutter og sekunder (brukt av AMK) eller grader og desimalminutter (også kalt minutter og kommasekunder, brukt av Luftambulansen).

Etter hvert har det også blitt mer og mer vanlig med desimalgrader. At dette oppgis på flere forskjellige måter er til dels forvirrende og gjør at man må være litt skjerpa.

Man har altså følgende tre skrivemåter på samme sted i tillegg til UMT:  59° 31' 23.76", 8° 58' 28.44" (grader, minutter og sekunder, brukt av AMK)  59° 31.396, 8° 58.474 (grader og desimalminutter, brukt av luftambulansen)  59.523267°, 8.974567° (desimalgrader)

15

Lagre og finne spor – trackback, teiger m.m.

Spor på GPS-en har i Røde Kors Hjelpekorps tre funksjoner:  Logging: Den forteller deg (og andre) hvor du har vært  Underveis i felt: Det viser deg veien tilbake eller du kan følge et spor andre har laget  Ved søk: Det kan defineres en søketeig

Logging

Spor er egentlig en logging av punkter som du har befunnet deg på med et visst intervall og som til slutt ser ut som et spor. Så lenge du har GPS-en på og den er satt på sporing, så vil dette skje automatisk. Når du kommer inn etter endt oppdrag, kan KO eller vaktleder laste denne over på en PC og analysere sporet.

Bruk av sporlogg er et viktig verktøy for å dokumentere leteinnsatsen som gjøres.

Se øvelse 33 i øvingsplanen

Underveis i feltet

GPS-ene har en såkalt trackback eller spor tilbake-funksjon. Det betyr at du kan følge et spor i motsatt vei av den veien det ble logget. Dette kan du både gjøre på gjeldende spor eller på et lagret spor.

Lagrede spor kan du finne ved å bruke Find-knappen eller velge Sporkontroll på hovedmenyen. Gjeldende spor, altså det eller de sporene som ligger i minnet, men som ikke er lagra, kan også lagres.

Det kan lønne seg at man før man starter på oppdraget sjekker at sporminnet er tømt og at verdiene er nullstilt i Tripcomputeren. Da kan man følge med på hvor langt man har gått og har bare ett spor å forholde seg til.

I søk

Det er i dag ganske vanlig å få lagt over et spor som indikerer søketeigen man har fått tildelt i KO på GPS-en. Kanskje får man ikke papirkart med den samme teigen tegnet inn og må da ta seg inn til teigen og legge opp en strategi for hvordan den best kan gjennomsøkes i henhold til 5-PO.

Når man går innenfor teigen bruker man gjerne GPS-en aktivt for å forsikre seg om at man er innfor teigen. I den sammenhengen er det viktig at den er lett tilgjengelig. Svenske jegere har utviklet en holder for Garmins hundepeilere Astro som også passer for andre Garmin GPS-er. Modellen for Astro 220 vil passe bl.a. GPS-map 60-serien, mens modellen for Astro 320 vil passe GPS-map 62-serien og andre med sporfeste på baksiden. Med en slik holder kan GPS-en foldes ut slik at den står ut i nitti graders vinkel fra holderen som kan festes i brystreima på en sekk eller ei lomme eller løkke. Da kan du bare kaste et blikk ned på GPS-en for å ha kontroll på hvor du er i forhold til teig-grensa.

16

Forslag til bruk av GPS på leteaksjoner

Det finnes mange bruksområder for bruk av GPS på leteaksjoner. Her er noen forslag:

Ta ut vår posisjon Lagre vår posisjon Bruk av «Go to»-funksjonen Bruk av GPS i kombinasjon med kompass Lagre vår rute ved hjelp av waypoints Lagre vår rute ved hjelp av sporlogg Bruk av GPS i manngardsøk Bruk av GPS i patruljesøk Bruk av GPS som «flåtestyringsverktøy»

17-18

19 a

Venstre kart: Eksempel på bruk av GPS ved patruljesøk etter savnet fjellvandrer. Høyre kart: Eksempel på bruk av GPS ved manngardsøk etter savnet reindriftssame.

Ved bruk av GPS på leteaksjoner bør du huske på følgende:

Ha med ekstra batterier på varm plass Hold GPS-en varm under søket Klargjør sporlogg før start på søket Kontroller jevnlig at GPS-en mottar signaler fra satellitt I manngardsøk har fløymann GPS

19 b

«Flåtestyring»

Ved å koble den håndholdte GPS-en til et samband kan KO få en kontinuerlig oppdatering på lagets posisjon. Dette kalles for «Flåtestyring» og er et mulig verktøy for aksjonsledelsen. Norges Røde Kors Hjelpekorps jobber med å utvikle slike systemer til bruk for KO.

Informasjon

Om minutter og sekunder som avstandsbegrep Lurer du på hvorfor man bruker tidsbegreper som minutter og sekunder til å definere avstander? Det er ikke fordi man regner ut tiden det tar å reise fra et sted til en annen. Det er begreper for å regne ut små vinkler og egentlig heter det bueminutter og buesekunder. Disse definerer avstander mellom grader. Det er 60 minutter mellom hver grad og 60 sekunder mellom hvert minutt. En nautisk mil tilsvarer omtrent avstanden mellom et breddeminutt, altså avstanden mellom minutter langs 0-breddegraden.

Aktivitet

 Trene på og gjøre seg kjent med hvordan GPS-en kan brukes på leteaksjoner og andre Røde Kors-oppdrag  Bruk gjerne noen av forslagene til bruksområder som er nevnt på forrige side  Trekk fram det som er vesentlig å huske på i forbindelse med bruk av GPS på leteaksjoner

AudioVisuelt

PowerPoint lysark 12 – 19

Opplæringsmateriell

    

Deltakerhefte side 65 – 69

GPS

Brukermanual til GPS-en

Papirkart med standard rutenett

Annet materiell i henhold til aktivitet

Avslutning

Varighet

30 minutter.

Mål

 Oppsummering av opplæringen

Undervisningsform

Plenum inne. Bord og stoler plasseres for eksempel i hesteskoformasjon slik at alle ser hverandre.

Faginnhold

 Oppsummering og utveksling av erfaringer  Evaluering av opplæringen  Utdeling av opplæringsbevis/kursbevis  Avslutning

20

Oppsummering og utveksling av erfaringer

Gi en kort muntlig oversikt over hva deltakerne har gått gjennom av fagstoff. Få de til å komme med sine inntrykk av opplæringen, men uten ledende spørsmål. Få de gjerne til å sammenligne kunnskapene og det inntrykket de nå sitter med og de kunnskapene og forventningen de hadde da de startet på opplæringen.

Kursen er staket ut og målet i sikte!

Evaluering av opplæringen

Samle inn evalueringsskjemaene (hvis skjemaene er delt ut i begynnelsen av opplæringen), men sørg for at deltakerne får god nok tid til å svare på alle spørsmålene. Ikke avslutt denne seansen før alle har levert inn sine besvarte evalueringsskjemaer. Husk at besvarelsene er anonyme.

Utdeling av opplæringsbevis/kompetansebevis

Gjør gjerne dette litt høytidelig og formelt. Få deltakerne til å komme fram én og én og med håndhilsen motta sitt bevis på gjennomført opplæring med gratulasjon om gjennomført opplæring. En slik seremoni gir inntrykk av seriøsitet og profesjonalitet og gir deltakerne følelsen av å bli verdsatt og satt pris på.

Hvis noen av deltakerne ikke har bestått opplæringen og ikke får bevis, så forbered de på dette på forhånd slik at de ikke føler seg uthengt. Ta hensyn til alle deltakerne!

Avslutning

I omtalen av åpningen av opplæringen nevnte vi at det var viktig å gi deltakerne et godt førsteinntrykk. Like viktig er det å gi dem et godt sisteinntrykk, da det ofte sitter lenge igjen etter at opplæringen er ferdig.

Informasjon

Motiver deltakerne til å vedlikeholde kunnskapene, for eksempel ved med visse mellomrom bruke kart, kompass og GPS ute i naturen.

Det er laget et ferdig Excel-ark som kan brukes til registrering av evalueringsskjemaene. Husk å trykke opp nok evalueringsskjemaer før timen starter.

Hvis modulene kjøres som kurs er det laget ferdige kursbevis til hver enkelt modul som kan brukes, både for manuell og elektronisk utfylling.

Aktivitet

Muntlig utveksling av erfaring fra deltakerne

Utfylling av evalueringsskjemaene

Utdeling av opplæringsbevis/kompetansebevis

AudioVisuelt

 PowerPoint lysark 20

Opplæringsmateriell

Evalueringsskjema

Opplæringsbevis/kompetansebevis