![](https://assets.isu.pub/document-structure/210121114657-deeeb08697f8f0e8c07d9b0e1abdb47c/v1/173399b62a18b661bfbe5cedbd23d9d0.jpg?width=720&quality=85%2C50)
10 minute read
3.5 Kompass og orienteringsteknikk
Varighet
2 timer. Tiden er veiledende.
Advertisement
Mål
Etter gjennomført opplæring skal deltakerne kunne bruke manuelle siktepunkter ved vinterorientering kunne utføre målsøk kunne orientere trygt og sikkert under vanskelige værforhold
Undervisningsform
Teoretisk gjennomgang og praktisk trening ute i felt. Den teoretiske gjennomgangen kan enten gjøres inne før trening ute eller gjøres ute i felt i forbindelse med de praktiske øvelsene.
Faginnhold
Hindringer Målsøk Orientering under vanskelige værforhold
20 a
Prinsippet om å følge med på terrenget og kontrollere kartet mot terrenget så ofte som mulig gjelder selvfølgelig om vinteren også. Utfordringene som vi møter vinterstid dreier seg som oftest om problemer med framdrift og egnethet i veivalg. Det som så greit ut på avstand kan vise seg å være umulig eller vanskelig i praksis. Snøforholda, sikt og sikkerhetsaspekt gjør at vi kanskje må gjøre endringer underveis.
20 b
Hindringer
Tenker vi oss at vi må ta oss rundt en hindring så bruker vi metodene som vi lærte i modul 2 om bruk av kompass mellom to punkter, da i kombinasjon med taulengde slik som det er beskrevet tidligere i denne modulen om avstandsbedømming.
Rektangelmetoden eller trekantmetoden er en praktisk måte å omgå hindringer på. Tegningene på neste side viser hvordan dette kan gjøres. Trekantmetoden bygger på at en i en trekant der alle sidene er like lange, er vinklene like store.
Se tema 2.2 om bruk av kompass mellom to punkter og tema 3.3 om avstandsbedømming.
Rektangelmetoden Trekantmetoden
![](https://assets.isu.pub/document-structure/210121114657-deeeb08697f8f0e8c07d9b0e1abdb47c/v1/973396ce29ddb9a5843eb6d29228747d.jpg?width=720&quality=85%2C50)
21
Målsøk
I enkelte tilfeller kan man oppleve at man tror man har ankommet et målpunkt, eller er rett i nærheten, men at man ikke kan se det. Det kan være fordi det er dårlig sikt (mørkt eller tåke), fordi det er nedsnødd, eller fordi man har dårlig nøyaktighet på kartgrunnlaget eller orienteringen. Spesielt om man ikke har benyttet ledelinjer er dette vanlig. Dette er også forbausende ofte tilfelle ved bruk av GPS, ettersom f.eks. hytter og andre bygg ikke nødvendigvis er tegnet nøyaktig inn på kart.
Metoden man kan benytte i slike tilfeller er målsøk. Det kan enten benyttes innenfra og ut eller utenfra og inn.
Er man sikker på at man er rett i nærheten av målet bruker man innenfra og ut-prinsippet (se illustrasjon til høyre). Er man sikker på at man har passert målet så benyttes utenfra og inn-prinsippet.
Tegning: Tor Arne Hegna
![](https://assets.isu.pub/document-structure/210121114657-deeeb08697f8f0e8c07d9b0e1abdb47c/v1/1a7c9146392df4e5f1d3a2ed35a645f8.jpg?width=720&quality=85%2C50)
I begge tilfellene benyttes en spiralgang for å avsøke et område. Til dette benyttes kompass og taugang, men også GPS kan benyttes for å måle avstander.
Er man usikker på hvor målet er så bør man vurdere å snu eller å søke ly i nødbivuakk i påvente av bedre vær eller sikt. Ender man opp med å måtte gå store spiralrunder så tapper det mannskapene for krefter og bør derfor unngås.
Som du ser av illustrasjonen over begynner man med en gitt lengde som ofte er gitt av sikten. Om sikten er n antall meter, så blir lengden X = n. 2X er da altså to ganger n meter, osv. Men n må også være relevant til selve målet. Er det en hytte med klar kontur og farge så kan man gå på grensen av sikten, mens om det er en snøhule så er det viktig at n ikke blir for stor slik at man unngår å gå forbi den selv om det er sikt.
Endrer sikten seg underveis så er det greit å holde på den avstanden man startet med slik at søket blir systematisk. Man kan gå slik at man i hver runde ser sporet fra forrige runde, men vær klar over at i dårlig vær kan sporene snø eller føyke igjen og sikten kan endre seg hele tiden.
I klarvær, der man leiter etter et nedsnødd objekt (hytte, snøhule, snøskuter etc.) kan man selv velge avstand. Det anbefales at X er maks 10 – 20 meter.
Tror man at man har passert et mål, så er det viktig at man starter med en runde som gjør at man garantert tror at målet er på innsiden av runden. Ellers er prinsippet det samme, men man går da altså mindre og mindre runder.
22
23
Orientering under vanskelige værforhold
Whiteout, blankføre, flatt lys, svarte natta. Det kan være nok av utfordringer for sikt og det å oppholde seg ute i naturen. Ikke så sjeldent er det under slike forhold man i Røde Kors må utføre oppdrag. Vanskelige forhold gjør mye med framdriften. Hastigheten går ned. Kanskje gjør store løssnømengder eller skog og vegetasjon det ekstra tungt å ta seg fram.
For at man skal være trygg på orientering under vanskelige værforhold, er det vesentlig at man har trent mye og føler seg trygg på de ulike elementene i orienteringen i godt sommer- og vintervær, slik som måling av avstand (se tema om avstandsbedømming), passering av hindringer, manuelle siktepunkter og målsøk (se «Målsøk» over), og kan kombinere disse og samtidig følge med på kartet.
Er det mørkt benyttes hodelykter. Det kan da være lurt å benytte seg av refleksvester (noe man jo allerede har på seg under oppdrag), men også gjerne refleksbrikker eller små LED-lys på ryggsekken slik at man har god kontakt med personen foran. Noe som også kan være nyttig om man må sette sekken fra seg for å jobbe med pasient eller utstyr.
![](https://assets.isu.pub/document-structure/210121114657-deeeb08697f8f0e8c07d9b0e1abdb47c/v1/f1edb4fd1f796ef860e403903be60a89.jpg?width=720&quality=85%2C50)
Ta den tiden du trenger og ikke stress slik at du gjør dårlige vurderinger. Hold kroppen varm og hodet kaldt!
Se tema 3.3 om avstandsbedømming
Kompasspatrulje – kompassmarsj under svært dårlig sikt
Hvis en patrulje skal forflytte seg i tåke, tett snødrev eller i mørke, og man ikke kan se noen siktepunkt eller har noen referansepunkt, er kompasspatrulje en mulighet for å føre patruljen fram til målet.
Patruljen består av tre personer og foregår ved at bakerste person holder kompasset og sikter over nakken til personen foran mot fremste person. De to fremste i patruljen fungerer da som et bak- og forsikte. Innad i patruljen bør avstanden være på 5 – 10 meter.
Bakerste person, som styrer kompasset, vil umiddelbart se når midterste person forflytter seg vekk fra fremste person sin nakke og justerer personen inn ved å rope «høyre!», «venstre!» osv.
Vanskelige forhold med mye vind og veldig dårlig sikt gjør kommunikasjon vanskelig. Da kan man bruke følgende metode:
1.
2.
3. Alle i kompasspatruljen står stille. Sjefen står bakerst og kontrollerer kompassretningen. Førstemann går ett stykke fremover. Avvikelser fra marsjretningen korrigeres ved tegn og signaler Første mann står stille. Andremann og sjefen går til man har utgangsstilling som for fase 1. Gjenta dette til en er fremme ved målet.
Metodene over kan gjerne kombineres med taulengdemåling for vurdering av avstand.
Kompasspatrulje Tegning: Vegard Stolpnessæter Se også tema 2.2 om bruk av kompass mellom to punkter
![](https://assets.isu.pub/document-structure/210121114657-deeeb08697f8f0e8c07d9b0e1abdb47c/v1/0193bcd494b52a5f946186430eeb8d24.jpg?width=720&quality=85%2C50)
Informasjon
Det kan by på utfordring å trene på orientering under vanskelige værforhold da dette er veldig væravhengig, f.eks. i tåke og når det er veldig dårlig sikt. En bør derfor avtale med deltakerne at trening på dette gjøres når det er egnet vær for det. Alternativ trening på å ta seg fram i dårlig sikt kan være å gå 100-200 meter med bind for øynene eller bruke briller som «simulerer» dårlig sikt og/eller innsnevret synsfelt.
Finn egnet område og tidspunkt for trening på å orientere under andre vanskelige forhold, som f.eks. blankføre, store løssnømengder eller tett skog og vegetasjon med mye snø.
Trening på å orientere i mørke bør gjøres når det er mørkt ute slik at bruk av hodelykt og nytten av å bruke refleks i orientering blir en del av erfaringslæringen. Hvis trening i mørke ikke er mulig, kan en simulere natt på dagtid.
Drøfting av veivalg (tema 3.4) kan også trekkes inn i dette tema i forbindelse med de praktiske øvelsene.
Aktivitet
Trene på forsering av hindringer - f.eks. ved å bruke rektangelmetoden og/eller trekantmetoden Trene på målsøk Trene på å orientere under vanskelige værforhold (vær- og stedavhengig) - f.eks. kompasspatrulje
AudioVisuelt
PowerPoint lysark 20 – 23
Opplæringsmateriell
Deltakerhefte side 49 – 51
Kart og kompass
Materiell i henhold til valgt aktivitet
Modul 4
![](https://assets.isu.pub/document-structure/210121114657-deeeb08697f8f0e8c07d9b0e1abdb47c/v1/88961ece6e38c3b08c96c22167b90aec.jpg?width=720&quality=85%2C50)
Global Positioning System GPS
![](https://assets.isu.pub/document-structure/210121114657-deeeb08697f8f0e8c07d9b0e1abdb47c/v1/5db5fc7c77304c4a6ad1e45eaa6ccd52.jpg?width=720&quality=85%2C50)
4.1 Innføring i bruk av GPS
Varighet
30 minutter. Tiden er veiledende.
Mål
Etter gjennomført opplæring skal deltakerne ha generell forståelse for hva GPS brukes til kjenne til at GPS-en har sin styrke og begrensninger kjenne til at det er ulike produsenter og modeller av GPS
Undervisningsform
Teoretisk gjennomgang i plenum
Faginnhold
Generelt om bruk av GPS Mange produsenter og modeller av GPS Om navigering
3 a
Generelt om bruk av GPS
GPS er et viktig supplement til kart og kompass. For mange er det i dag blitt så sentralt at kart og kompass ligger som en sikkerhet i sekken, mens det er GPS-en som benyttes til orientering.
GPS sin store styrke er at den med få meters nøyaktighet kan fortelle deg hvor du er til enhver tid. Benyttet riktig vil en GPS effektivisere orienteringen og du kan fokusere mer på selve oppdraget. Forutsetningen vil imidlertid alltid være
at kartforståelsen alltid ligger i bunn at du kjenner GPS-en godt og at du er klar over dens begrensninger
Det er heller ingen snarveier til å lære seg GPS. Det er kun gjennom praktisk og kontinuerlig bruk at du blir fortrolig med den.
3 b
Mange produsenter og modeller av GPS
Det er mange produsenter av GPS og enda flere modeller å velge mellom. Per i dag (2014) er det imidlertid én produsent som er dominerende på markedet for håndholdte GPS-er for friluftsliv, og det er Garmin. De leverer flere modeller, både knappestyrte og med tuchscreen (berøringsskjerm) med og uten kart osv. Tar vi med historiske modeller som ikke er i salg lenger, men fremdeles er i bruk, begynner utvalget å bli enormt. Heldigvis er de fleste Garmin-manualer (både gamle og nye) tilgjengelig for nedlastning via Internett. Der kan man også laste ned software-oppdateringer, støtte- og kommunikasjonsprogrammer i tillegg til mye annet om GPS.
Det samme gjelder for Magellan, som er Garmins største konkurrent, og sikkert de fleste andre produsenter av håndholdte GPS-er.
En vanlig bruker trenger ikke å tenke over software-oppdateringer, installasjoner osv., men hvis hjelpekorpset har investert i GPS, så bør man ha et bevisst forhold til dette og definere ansvaret til f.eks. depotleder, sambandsleder eller andre slik at noen har mer teknisk innsikt enn andre.
I denne modulen vil vi si noe om hva vi forventer at alle kan når det gjelder praktisk og daglig bruk av GPS. Modulen gir grunnleggende GPS-kunnskap.
3 c
Om navigering
Begrepet «navigering» er et uttrykk som benyttes mye når man snakker om praktisk bruk av GPS. Dette er noe vi har hentet fra engelsk. Navigering er i norsk sammenheng et begrep som er knyttet til orientering til sjøs og i lufta, og i overordna betydning er navigasjon et begrep som omfavner både orientering og navigering. Vi har derfor valgt konsekvent å bruke begrepet orientering til landbasert navigasjon. I forhold til sjøbasert navigasjon er det imidlertid riktig å bruke begrepene navigasjon og navigering. Der kalles gjerne en GPS for kartplotter.
Informasjon
Instruktør bør sette seg grundig inn i manualene eller hurtigguidene for de aktuelle modellene som hjelpekorpset har på forhånd, men gjerne også at disse er tilgjengelige for deltagerne f.eks. via fildeling, e-post e.l. på forhånd. Det er vesentlig at alle deltakerne får prøvd å bli kjent med alle typene som man har. Vær forsiktig med å tillate at deltakerne tar med sin private GPS ettersom disse kan ha avvikende skjermbilder fra det hjelpekorpsets GPS-er har, og dermed bli tidstyver.
For noen deltakere kan dette være første møte med GPS-en. Bruk derfor litt tid til å la deltakerne bli kjent med GPS-en og la de få lov til å trykke litt på tastene og se hva som skjer.
Dette er bare et «foreløpig» kjennskap til GPS for å bli fortrolig med den. Mer inngående kjennskap til GPS-en og menyene på den gjøres i tema 4.2 og i øvelse 31.
Se tema 4.2
Aktivitet
Første møte med GPS-en - Dele ut og forklare hvilke GPS hjelpekorpset har - Bli kjent med GPS-en for første gang – se på, kjenne på og trykke på
AudioVisuelt
PowerPoint lysark 1 («Velkommen til opplæring!») PowerPoint lysark 2 (Innledning til modul 4) PowerPoint lysark 3
Opplæringsmateriell
Deltakerhefte side 55 – 56
GPS
Litteratur
Brukermanualer til de enkelte GPS-ene