ListerLiv 4-2023 by Lokomotiv Media

4 • 2023 • 4. ÅRGANG

LISTER liv

NÆRINGSLIV • HANDEL • TURISME // I LYNGDAL, FARSUND OG FLEKKEFJORD

FARSUND: DAGSTURHYTTA GODT BESØKT FLEKKEFJORD: LISTERS FØRSTE INDISKE RESTAURANT

LYNGDAL:

NYTT LIV I VILLA BERGEHEIM

LISTER: NY BOK OM HEIMEVERNET I AGDER

Fu ll d is t r ib u s jo n t il Ly n g d a l, Fa r s u n d og F le k ke f jo rd.

BYGG 3

Bygges i 20 24 Lagerseksjo ner fra 48-109 m2

• Bygg 1 2 og 3 har til nå overlevert 42 lagerseksjoner • Bygges 9 lagerseksjoner i 2024 • Kan bygges med innv. Mesanin og loft • Innvendig høyde 5,5 m, dybde 12 m, vaskehall og WC

Kan du tenke det, kan vi trykke det!

Stavanger 51 90 66 00 Kontorveien 12, 4033 Stavanger

Kristiansand 38 00 30 50 Kristian IVs gate 23, 4612 Kristiansand

Haugesund 52 70 33 70 Fjellveien 1A, 5532 Haugesund

Ølen 53 76 60 80 Haukelivegen 668, 5582 Ølensvåg

post@kai-hansen.no kai-hansen.no

Flere allerede solgt

Nye hytter på Ljosland til salgs!

 Ca. 3,5 t fra Stavanger

Første byggetrinn er godt på vei, og din nye hytte er klar for overtagelse allerede denne vinteren. Ljosland ligger i Åseral kommune og med sine 800 meter over havet kan du gå rett ut av hytta og inn i milevis med preparerte løyper på høyfjellet. Dette er en av de mest snøsikre skidestinasjonene i området og på sommeren kan du gå tur i urørt terreng, fiske og bade.

Hyttene leveres l med høy kvalitet og i forskjellige størrelser.

BYGGETRINN 1 RYPA - pris fra kr. 2 390 000,-* 60 kvm - 1 bad - 4 soverom - loftstue. Finn-kode: 190865061 TIUREN - PRIS FRA KR. 2 690 000,-* 77 kvm - 4 soverom - 2 bad Velg mellom 4 forskjellige versjoner. Finn-kode: 190866217 STINUEN - pris fra kr. 4 690 000,-* 136 kvm - 5 soverom - 2 bad - 1 wc badstue - TV-stue. Finn-kode: 190866970 * Oppgitt pris er veilendende, endelig pris avhenger av tomtestørrelse, type hytte, beliggenhet, tilvalg m.m.

Interessert? Ta kontakt :) TT Eiendom AS/Steffen Strømme  922 13 644  steffenttas.no www.stinuhyttefelt.no

Alle annonser

INNHOLD

Tar imot kundene også utenfor åpningstid Har du glemt å bestille juledekorasjonen, -oppsatsen eller -buketten, fortvil ikke. Hos Djuvik Blomster, en av de eldste butikkene i Flekkefjord, kan du handle blomster når du vil på døgnet.

Endelig indisk i Lister Nanbrød, chicken corma, mixed grill og mango lassi – disse for mange kjente indiske herlighetene får du nå i Flekkefjord sentrum, i Listerområdets så langt eneste indiske restaurant, som ligger i ærverdige Brogaten 7.

«Det er noe med dette huset...» – Det er mye lettere å få råd her enn andre steder. For her belærer de ikke, men hjelper for å hjelpe, sier Andrea som vi treffer i Villa Bergeheim i Lyngdal sammen med klassevenninner fra barne- og ungdomsarbeiderlinja på Eilert Sundt videregående skole.

Bok om Heimevernet i Agder Siden 1946 har flere titusen personer tjenestegjort i Heimevernet i Agder og Rogaland, blant dem lokalkrigshistoriker Nils Helge Amdal, som i høst kom ut med boka «Fra asken til oljen», historien om Heimevernet i Agder og Rogaland.

8 16 20 30

LEDER

Ny robot testes på Lista Flystasjon

Tar imot kundene også utenfor åpningstid

Byremo-selskap i sterk utvikling

Her er det dyrest å bo i Lister

Lokale matvarer til jul

Dagsturhyttene godt besøkt

Flere utbyggere vurderer småhytter

Endelig indisk i Lister

Ny bok med handling fra Lista

Kåret Lyngdals beste kake

MATOPPSKRIFT

Nytt liv i Villa Bergeheim

SMÅNYTT

Julemarked i Villa Bergeheim

Lyngdal Inn og bensinstasjonen jubilerer

SMÅNYTT

Bok om Heimevernet i Agder

ListerLiv 4/2023

LEDER

SISTE UTGAVE I DENNE OMGANG

Bethi Dirdal Jåtun, redaktør

I JULENS ÅND Julepynten har allerede vært i butikkene i flere uker. Julesnop, -kalendere, -brus, -kaker, -lys og alt dette som vi kjenner så godt til. Det er et faktum at julen er viktig for handelsstanden, på samme måte som det er et faktum at julen hele tiden er i endring, om vi liker det eller ikke. Det er også et faktum at økte renter, matpriser og strømpriser er krevende for mange, også i vårt land. Likevel er de fleste av oss heldigere stilt en veldig mange andre på denne kloden. Å kunne kjøpe det man har behov for omtrent idet behovet melder seg, er blitt en selvsagt ting for veldig mange av oss. Jeg vet ikke hva du tenker, men å være sammen, gjøre noe for noen du ikke kjenner, skape møteplasser og dele tid og opp merksomhet med andre, er kanskje det som når alt kommer til alt betyr mest av alt – også i julen, ja, kanskje akkurat i julen. Det gjør godt å glede andre. I dette nummeret av ListerLiv, har vi blant annet besøkt Villa Bergeheim i Lyngdal, et annerledes sted på så mange måter, men absolutt et sted i julens ånd, et sted for langsom tid og for menneskemøter, noe vi alle sammen trenger mer av – ikke bare ungdommene som Villa Bergeheim først og fremst er til for. Derfor understreker gründer og leder av Ingerstiftelsen, Tonje Brogeland, som driver Villa Bergeheim-prosjektet dette: Villa Bergeheim er et hus også for generasjoner. De har så vidt begynt, men allerede fått til mye. Det blir spennende å følge med på hva Villa Bergeheim kan bety for Lyngdal.

Kjære lesere og annonsører. Vi har bestemt oss for at dette blir siste utgave av ListerLiv i denne omgang. Lister er en spennende region, og vi har mange mennesker, bedrifter og gode historier på blokka som vi veldig gjerne skulle ha presentert for dere. Håper vi får muligheten til det en annen gang. Tusen takk! Ta gjerne kontakt med våre folk i Lokomotiv Media om dere har spørsmål. Unni: 932 14 318. Elin: 928 47 084

LISTER liv ListerLiv er et politisk uavhengig gratismagasin med fokus på folk, fritids- og næringsliv i Listerregionen. REDAKTØR Bethi Dirdal Jåtun • T: 450 44 029 • bethiselskap@gmail.com ANNONSEBESTILLING Elin Nærland • T: 928 47 084 • elin@lokomotiv.no Unni Stødle • T: 932 14 318 • unni@lokomotiv.no DISTRIBUSJON & OPPLAG Full distribusjon til husstander og bedrifter, samt større hyttefelt, campingplasser og turistdestinasjoner i Lyngdal, Farsund og Flekkefjord med et opplag på 15.000 eksemplarer. ListerLiv utgis fire ganger i året, to utgaver på våren og to på høsten. FORSIDEBILDE Bethi Dirdal Jåtun DESIGN Megabite J&D TRYKK & PRODUKSJON Kai Hansen Trykkeri, Stavanger

Når dette året nå går mot slutten, vil vi benytte anledningen til å takke for innspill, tilbakemeldinger og heiarop.

UTGIVER:

Det er et faktum at julen er viktig for handelsstanden, på samme måte som det er et faktum at julen hele tiden er i endring, om vi liker det eller ikke.

Hulda Garborgsvei 6, 4344 Bryne telefon: 51 77 84 00 e-post: post@lokomotiv.no www.lokomotiv.no

VI UTGIR OGSÅ: Næring på Jæren Sirdalmagasinet

ListerLiv 4/2023

NO - 9453

iX1

HELT NYE

100 % ELEKTRISK

ELEKTRISKE BMW iX1 HOS BAVARIA. Pris fra 559 900 kr.*

Rekkevidde opptil 438 km. Forbruk: 17,3 – 18,4 kWh/100 km. CO₂: 0 g/km (WLTP). Rekkevidde avhenger av kjørestil, veiforhold, utetemperatur, klimaanlegg og forhåndstemperering. Avbildet modell kan avvike fra standard. *Prisen gjelder med utstyrspakken Charged Plus & sportsseter med frakt og levering til Oslo. Kampanjeperiode t.o.m. 31.12.23.

bavaria.no

Bavaria Kristiansand / Tel: 38 14 54 30 / Barstølveien 32 / 4636 Kristiansand

ListerLiv 4/2023

TAR IMOT KUNDENE OGSÅ UTENFOR ÅPNINGSTID Har du glemt å bestille juledekorasjonen, -oppsatsen eller -buketten, fortvil ikke. Hos Djuvik Blomster, en av de eldste butikkene i Flekkefjord, kan du handle blomster når du vil på døgnet.

ListerLiv 4/2023

Som en av de første butikkene i Interflora-kjeden har Djuvik Blomster i Flekkefjord fått selvbetjening.

en tradisjonsrike blomster butikken, som er en familie bedrift i tredje generasjon, ligger ved inngangen til Flekkefjord sentrum, ved broa på høyre side, og her har de vært siden 1979. – Vi er en butikk med lange tradisjoner, men må også tenke nytt, smiler Anne Katrine Mydland, som eier butikken sammen med søsteren, som også bor i Flekkefjord, og broren, som bor i Bergen. Hun er utdannet lærer og har lenge jobbet som det, samtidig som hun alltid har hjulpet til i blomsterbutikken. I år valgte hun å gå fullt inn i familiebedriften. KUNDEN I SENTRUM Hun er opptatt av at de skal serve kundene best mulig, noe som er hovedgrunnen til det nye selv betjeningssystemet de har innført.

Anne Katrine Mydland eier butikken i Flekkefjord sammen med søsteren og broren.

Det er tid for juledekorasjoner, noe Djuvik Blomster i Flekkefjord leverer mye av. ListerLiv 4/2023

« – Vi er en av de første i Interflorakjeden som har kastet oss uti det, smiler hun og innrømmer at det har vært litt skummelt, men mest av alt gøy og ikke minst viktig med tanke på markedsutviklingen. – Med selvbetjeningen kan kundene komme hit for å kjøpe blomster når det passer dem. De kan også bestille oppsatser, gaver eller liknende for henting etter åpningstid, noe mange av kundene våre også tidligere har gjort, men da har vi måttet sette blomstene utenfor butikken. Nå kan kundene enkelt scanne seg inn og hente bestillingene sine innendørs, viser Anne Katrine. STORT UTVALG De har satt opp en skillevegg som enkelt dras ut når butikken stenges for dagen og som avgrenser selvbetjeningslokalet mot resten av butikken. – Etter stengetid kan kundene våre handle juledekorasjoner, sammenplantinger, julestjerner, buketter, amaryllis og andre ting, som de enkelt scanner inn og betaler før de går. Eller de kan komme for å hente gaven de har bestilt eller andre ting vi måtte ha gjort avtale om, påpeker Anne Katrine, som til daglig holder åpent fra ti til fire. – Med selvbetjeningskassen kommer vi kundene våre i møte. Ikke alle har anledning til å handle i tidsrommet butikken er åpen, sier hun. FAGFOLK I tillegg til avskårne blomster, opp satser, buketter og sesongplanter, har Djuvik Blomster også en egen grønn planteavdeling. – Interessen for grønne planter er stor. Særlig etter sommeren kommer gjerne kundene hit for å fylle på med grønne planter til stua.

Anne Katrine og Nicole er klar for å ta imot alle julebestillinger som måtte komme.

Med seg i butikken har Anne Katrine blomsterdekoratør Nicole Gautschi, som i dag er opptatt med å lage bårebuketter til en begravelse.

kommer både yngre og eldre i familien, noe som er godt å vite når høysesongen står for døren.

– Ved store bestillinger kaller vi inn troppene, smiler Anne Katrine. Da

– Dette er hardt arbeid, men samtidig veldig gøy, sier hun og legger til at

ListerLiv 4/2023

familieidentiteten er et varemerke de ønsker å dyrke. – Vi er ikke bare opptatt av å beholde butikken i seg selv, men også av å skape en levende by her i Flekkefjord, sier hun.

Julen er høysesong hos blomsterforhandleren.

HØYSESONG NÅ Julen er den desiderte høysesongen for Djuvik blomster. – Hvordan vil du beskrive julen hos dere? – Nicole, kom ut litt. Hvordan vil du beskrive julen her? – Crazy! Vilt. Det koker i butikken og vi må ha is i magen for å komme oss helskinnet gjennom, samtidig som det er gøy, smiler Nicole. De to forteller at de også har en egen bil som kjører blomster hjem til folk. – Vi leverer blomster på døra, ikke bare her i byen, men utover i distriktene og helt opp til Sirdal, der vi også enkelte ganger sender leveranser med buss. Bussleveranser er viktige for oss, og vi sender blomster fra Sirdal til Hidra. – Mange som ikke bor her i byen, særlig når det nærmer seg jul, ringer eller bestiller blomster på nett. Folk vil gi blomster til slektninger, venner og kjente i området – og da leverer vi på døra, legger de to til. FAGHANDEL Anne Katrine understreker at Djuvik Blomster er en håndverksbedrift med fokus på faget, på bryllups- og sorgbinderi, blomstergaver og det unike.

Nydelige dekorasjoner hos Djuvik Blomster som gjerne leverer på døra.

– Vi skal tilby noe annet enn man kan kjøpe på en matvarebutikk. Samtidig må vi også være konkurransedyktige på volumvarer som lyng, roser, ildtopp, julestjerner – alt dette som også de store kjedene tilbyr, påpeker Anne Katrine.

HVORDAN HOLDE STUEPLANTENE FRISKE GJENNOM VINTEREN?

Hun tenker at den nye «selvbetjenten» blir en viktig del også av juletilbudet, ikke minst så lenge den sørger for at folk kan handle når det passer dem.

Blomsterdekoratør Nicole Gautschi hos Djuvik Blomster har råd:

– Jeg har aldri jobbet et sted med finere utsikt enn her, smiler Nicole, som er halvt norsk halvt sveitsisk og flyttet til Flekkefjord fra Sveits for fem år siden. Hun stortrives på arbeidsrommet med utsikt over elva. STAYERE Djuvik Blomster startet med beste foreldrene til søsknene i 1952, som hadde gartneri i Djuvik og solgte blomster på torget i Flekkefjord. Historien fortsatte med hennes mor og tanter, og nå er det søsknene som eier og driver Flekkefjords eldste blomsterforretning. – Og her skal vi forbli, smiler hun.

• Pass på at plantene ikke står i nærheten av varmepumpa. De skal aller helst ikke stå i strømmen fra den heller. Sukkulentene klarer det, men ikke de andre plantene. Så flytt dem unna varmapumpa! • Flytt plantene så nært opptil dagslyset som du kan. • Vann litt mer. Om vinteren er lufta tørrere – som regel trenger plantene litt mer påfyll. Plantene kan gjerne også dusjes med sprayflaske en gang i blant i den tørre lufta. • Når det gjelder gjødsling, ikke overdriv! Det enkleste er å sette gjødselpinner i jorda, for da forsyner planten seg selv med det den trenger, og du behøver ikke tenke mer på det. En gjødselpinne varer i cirka tre måneder.

ListerLiv 4/2023 11

Her er det dyrest å bo i Lister Ifølge den årlige Bokostnads indeksen fra organisasjonen Hus eierne har bokostnadene i Lister økt mest i Farsund, etterfulgt av Lyngdal. Huseiernes bokostnadsindeks 2023 er utarbeidet med utgangspunkt i tall hentet fra SSB, Finans Norge, Nordpool, Norges Bank og NVE. Oversikten viser at bokostnadene i Farsund steg med 16 prosent fra 2022 til 2023. I Agder er det kun Kristiansand, Grimstad, Lillesand og Arendal som har hatt større prosentvis økning i bokostnadene enn Farsund. I Lyngdal, som ligger på plassen bak, har bokostnadene steget med 15 prosent.

FORSKJELLER Den laveste prosentvise økningen i bokostnadene i Lister finner vi i Kvinesdal og Hægebostad, der bokostnadene steg med 11 prosent fra 2022 til 2023. Den prosentvis største økningen er i Kristiansand, der oversikten viser 20 prosents økning fra 2022 til 2023. Kommunen med minst prosentvis økning i bokostnadene i Agder er Iveland, der kostnadene bare steg med fem prosent. Bykle er fortsatt den billigste kommunen å bo i.

I Agder er det kun Kristiansand, Grimstad, Lillesand og Arendal som har hatt større prosentvis økning i bokostnadene enn Farsund. Foto: Hetland Agder

gebyrer, energikostnader, rentekostnader, forsikring og vedlikeholdskostnader. Huseiernes distriktsleder i Agder, Cecilie Thorbjørnsen, mener det har blitt veldig dyrt å eie egen bolig. – Kostnadene i dag er skyhøye. Det er grenser for hva husholdningene kan klare. Vi frykter de høye bokostnadene vil true den norske boligmodellen, sier Thorbjørnsen i pressemeldingen. Ifølge Huseiernes oversikt koster det 40.000 kroner mer å bo i Kristiansand, som er dyrest, enn i Bykle, som er rimeligst.

SKYHØYE KOSTNADER Ifølge pressemeldingen fra Huseierne er bokostnadene beregnet ut fra en vanlig enebolig på 120 kvadratmeter og omfatter eiendomsskatt, kommunale

YTTERLIGERE ØKNING Ifølge prognosene i Huseiernes Bokostnadsindeks vil bokostnadene i 2024 øke med 12 prosent på landsbasis,

noe særlig renter, kommunale avgifter, eiendomsskatt og økte priser bidrar til. – Den norske boligmodellen hvor folk flest får mulighet til å eie sitt eget hjem bidrar til mindre forskjeller og bedre formuesfordeling. Denne står nå i fare om den drastiske økningen for å eie og ta vare på egen bolig fortsetter, sier Thorbjørnsen i pressemeldingen. Hun kommer med en klar oppfordring til lokalpolitikerne i Agder. – Nå må de nyvalgte kommunestyre representantene huske på situasjonen til vanlige boligeiere. Vi forventer at de tar hensyn til husholdningene når de legger sine budsjetter, og ikke øker avgiftsbyrden mer enn det som er absolutt nødvendig.

HIMMEL&HAV Åpent fredager, lørdager og søndager kl. 12.00-16.00 Utstillinger - Kafé - El-bil ladere

Fyrtårnet, utstillinger og gavebutikk er åpne lørdager og søndager kl 12-16 i vinter. Sykkelutleie og fyrferieleilighetene er tilgjengelig hver dag hele året, se listafyr.no. 12

ListerLiv 4/2023

lindesnesfyr.no

Din lokale rådgiver på Sørlandet Våre arbeidsområder: • Byggeteknikk • Brannteknikk • Geoteknikk • Undervannsinspeksjoner • Rehabilitering • Miljørådgivning • Uavhengig kontroll • Bygningsfysikk • Regulering • Klimagassregnskap (Nytt krav i TEK17 fra 1. juli 23) Våre kontorlokasjoner: Kristiansand, Hunsfoss - Vennesla, Grimstad, Vigeland - Lindesnes, Evje og Hovden i Setesdal

DAGFIN SKAAR AS T +47 38 14 45 25 www.dagfinskaar.no

yner/ Dund r pute

30%

L skus X at Mo ,00. n i m a L 369 Før Kr 258,00 r K å N pr m2

Store Ullpledd 130x200

30%

EKSPERTER PÅ MALING på & allHåndverk Butikk solskjerm

ing

fra L

Tilbudene gjelder til 8. oktober 2023

50%

Utv salon algte gtep per

uxaflex Benytt deg av (gjevår lderekspertise

20%

t mina på la v gul

ikke motor)

20%

på Tre stje gulvm rner aling

40-50% Sengese tt Høie/ Sir John

Malerbua Åptaveien 30, Farsund Tlf 38 39 02 63 Åpningstider: Man - fre 08:00-17:00, tors 08:00-18:00, lør 09:00-15:00

ListerLiv 4/2023 13

Dagsturhyttene godt besøkt Nitten av i alt tjuefem dagsturhytter har kommet på plass i Agder. Tellinger viser at dagsturhyttene i Farsund og Lyngdal har hatt henholdsvis 20.000 og 15.000 besøkende.

Dagsturhytta «Havblikk» i Farsund har hatt 20.000 besøkende siden den åpnet i mars i år.

Alt innen elektro • Nybygg • Renovering • Service • Vedlikehold • Solceller 14

ListerLiv 4/2023

Kontakt oss! 900 800 60 m4elektro.no

Flekkefjord • Lund • Kvinesdal • Sirdal

« Selv om det trolig er flest lokale folk som besøker hyttene, viser det seg også at mange av brukerne er tilreisende. Arne Thomassen, fylkesordfører i Agder Fylkeskommune

Det legges opp til at den siste dagsturhytta skal stå klar senest i mai 2024.

i hver kommune innen 2025. Faktisk så legger vi opp til at siste hytte skal stå klar senest i mai 2024, sier han i et intervju med Lyngdals Avis. TELLER ANTALL BESØKENDE For å få en oversikt over bruken, har Agder fylkeskommune satt opp ferdselstellere ved fjorten av dagsturhyttene. Disse viser at alle hyttene brukes jevnlig, men også at enkelte av hyttene har en god del flere besøkende enn andre.

ette er imponerende tall. All honnør til kommuner, samarbeidspartnere og frivilligheten, sier fylkesordfører i Agder Fylkeskommune, Arne Thomassen. Den nyeste dagsturhytta i Agder er den i Evje- og Hornnes. Prosjektleder Bård Andreas Lassen er godt fornøyd med fremdriften: – Kommunene har sammen med entreprenøren HL Bygg vært flinke til å sikre fremdriften i prosjektet. Vi er godt i rute til å nå målet om én dagsturhytte

– «Havblikk» i Farsund har hatt 20.000 besøkende siden den åpnet i mars i år, mens «Sherpahytta» i Lyngdal har hatt 15.000 besøkende siden april. Disse to hyttene har også hatt tellere lengst, så det er ikke så overraskende at de har høye tall. Vi ser likevel at de samme to hyttene har flest antall besøk per dag i snitt, noe som tyder på at de kanskje har vært spesielt attraktive turmål for mange, fortsetter Lassen. 70 I SNITT PER DAG Han forteller at dagsturhytta i Farsund har rundt 100 besøkende i snitt per dag, mens dagsbesøket i Lyngdal ligger på rundt 70 dagsbesøk i snitt. Ifølge Lassen er det å forvente at hytter som ligger nært større befolknings konsentrasjoner har høyere besøkstall enn andre. Han forteller at hyttene benyttes gjennom hele uka, men at helgene er best besøkt, med søndag som den beste

dagen. Rekorden ser ut til å være 570 besøkende i dagsturhytta «Havblikk» i Farsund på én og samme dag. Fylkesordfører Arne Thomassen er fornøyd med besøkstallene. – Disse tallene er både imponerende og gledelige, og det virker som vi har lyktes godt med dette prosjektet. All honnør til både administrasjon, kommuner og samarbeidspartnere. I tillegg vil jeg gi en ekstra takk til frivilligheten, som igjen imponerer, sier han til avisa. MANGE TILREISENDE Målet med Dagsturhytteprosjektet har vært å skape attraktive turmål i nærmiljøer. Selv om det trolig er flest lokale folk som besøker hyttene, viser det seg også at mange av brukerne er tilreisende. – Det virker som at mange opplever dagsturhyttene som fine og attraktive turmål. Vi får stadig høre om personer eller grupper som har det som et prosjekt å besøke alle dagsturhyttene i fylket. Dette er jo en fin måte å komme seg ut på tur på, samtidig som det gir opplevelser av ulike deler av Agder som man kanskje ellers ikke ville ha oppsøkt, påpeker prosjektleder Lassen. Fylkesordfører Arne Thomassen har selv vært med på å åpne seksten av dagsturhyttene og synes det har vært en fin måte å besøke nye steder i Agder på. ListerLiv 4/2023 15

Drømmen er å starte flere indiske restauranter. Basliyal Neeraj er klar for å jobbe hardt. 16

ListerLiv 4/2023

ENDELIG INDISK I LISTER Nanbrød, chicken corma, mixed grill og mango lassi – disse for mange kjente indiske herlighetene får du nå i Flekkefjord sentrum, i Listerområdets så langt eneste indiske restaurant, som ligger i ærverdige Brogaten 7.

estauranteier Basliyal Neeraj er et eneste stort smil når han tar imot oss én time før åpningstid en torsdag litt over en måned etter oppstarten. Mottakelsen har vært overveldende. – Bare i kveld har jeg 25 bestillinger, sier han begeistret og forteller at lysekroner og lampetter, som skinner i fargerikt spill, er hentet direkte fra India. Det samme er bildene på veggene i den store trevillaen i Flekkefjord sentrum. Planen er å plukke med seg noen ytterligere gjenstander når han drar hjem til India for et par uker i desember. FRA TOKYO – Stenger du restauranten, da?

– Å nei, den holder jeg selvsagt åpen. Jeg har to kokker og tre servitører på plass.

Han har fått med seg kameraten som inntil nå har jobbet i en indisk restaurant i Tokyo i Japan.

langt den eneste indiske restauranten i Listerregionen, har allerede fått inn flere julebordsbestillinger.

På kjøkkenet står barndomskameraten, som har kommet til Flekkefjord direkte fra storbymetropolen Tokyo i Japan, der han har jobbet på en indisk restaurant i fem år.

– Vi har et eget selskapslokale for større sammenkomster, viser han oss. Trolig kommer langt flere til å bestille.

– Ganske stor kontrast mellom Tokyo og Flekkefjord? – Kameraten smiler bare lurt til svar idet han går i gang med naanbrødene, som Basliyal viser oss, stekes i en spesiell ovn på hele 600 graders varme.

– Hvorfor akkurat Flekkefjord? – Jeg likte meg her! Svaret kommer raskt. Han kan ikke helt forklare hvorfor, men av alle byene han besøkte i Sør-Norge for å sjekke muligheter for restaurantdrift, var Flekkefjord, Farsund, Lyngdal og Kristiansand byene han likte best.

KJENTE SEG HJEMME India Wala, som er navnet på den nye restauranten i Flekkefjord, og så

– Jeg kjente meg umiddelbart hjemme, smiler han og forteller at han har kjøpt

Når gjestene kommer inn her, er de ikke lenger i Flekkefjord, men i India. Basliyal Neeraj, restaurantgründer i Flekkefjord

ListerLiv 4/2023 17

På kjøkkenet har han flere hyller med dekketøy fra India.

Linser og bønner er dekorative som pynt i restauranten.

Av alle byene jeg besøkte i Sør-Norge for å sjekke muligheter for restaurant drift, var det Flekkefjord, Farsund, Lyngdal og Kristiansand jeg likte best. Basliyal Neeraj, restaurantgründer i Flekkefjord

seg en leilighet i nærheten av Maritim Fjordhotell i Flekkefjord, der han også jobbet et par måneder mens han pusset opp lokalet i den gamle trevillaen. INVESTERINGER Stolene fikk han kjøpt fra de som leide lokalet før ham – og ellers har han sørget for å få det meste på plass til en ikke altfor dyr penge. Det skal en god del investeringer til for å drive restaurant i Norge. At det ikke var andre indiske restauranter i området, talte selvsagt til Flekkefjords fordel. Kristiansand, som han også likte godt, hadde allerede én indisk restaurant – minst. Dessuten var leieprisen i Flekkefjord betydelig lavere. – Man må tenke på hver minste ting når man driver for seg selv, sier den unge restaurantgründeren som allerede har

ListerLiv 4/2023

planer om å utvide driften. Han forteller at gjester fra Lyngdal er ivrige på at han skal starte opp i deres by.

krydder. Ikke alt er like enkelt å fremskaffe rundt dørene i Flekkefjord, uten at han gjør det til noe problem.

– Jeg vurderer det, smiler han lurt og legger til: – Jeg er ung og har ingen andre enn meg selv å tenke på. Det er nå jeg kan gjøre det.

– Holder du åpent hver dag? – I utgangspunktet, ja. Men det er mulig vi kommer til å holde stengt én dag i uken. Trolig blir det da mandag eller tirsdag. Vi får se.

EN ANNEN VERDEN Når vi spør om hva han ønsker at gjestene skal oppleve når de kommer inn i restauranten hans, er svaret klart:

VARM VELKOMST Mugger, serveringsfat og risboller serveres i dekketøy fra India – i kobberliknende metall, noe som styrker den autentiske følelsen.

– Når gjestene kommer inn her, er de ikke lengre i Flekkefjord, men i India, sier han begeistret. – Man skal både se og lukte at det er annerledes, smiler han. Én gang i uken må han til Stavanger eller Kristiansand for å få tak i indiske

Den unge restaurantgründeren fra India har allerede planer om å åpne flere India Wala-restauranter i Listerregionen, men foreløpig er det Flekkefjord som gjelder, og her har både innbyggere og innbyggere i byene rundt, tatt varmt imot både ham og det nye restauranttilbudet hans.

Kåret Lyngdals beste kake Hobbybaker Julia Rzonca gikk til topps da Lyngdals beste kake ble kåret i sentrum en lørdag i oktober. «Kaken smakte nydelig og var i tillegg en fryd for øyet. Åtte lokale hobbybakere stilte spent opp. Tusen takk for at dere bidro til en spennende dag i sentrum. Takk også til de fem som stilte i den profesjonelle juryen. Til tross for surt vær kom publikum og storkoste seg med nydelige kaker i alle varianter», skriver LyngdaBy på sin Facebookside.

bakerfirma der det er mulig å bestille både denne og andre kaker, forsikrer vinneren overfor den lokale avisa. I alt åtte kaker ble levert inn til kakekåringen som fant sted på paviljongen i Alleen i Lyngdal en lørdag i oktober. En jury bestående av Turid Kalleberg fra kokkenes Mesterlaug, konditor/baker Magnus Larsen fra Walters bakeri, Gunhild Samuelsen, som

Med pynt og det hele, tar det sin tid å bake en kake som denne. Julia anslår at hun brukte halvannen dag på mesterverket. – Jeg er utdannet kokk og baker veldig mye på fritiden. Jeg har også et lite

JURYEN IMPONERT Om vinnerkaken uttalte juryen: «Det var en fryd å se på den kaken. Det var mye kunst, og vi har sett på alle detaljene. Det var en balansert smak, frisk og rik, veldig fint pyntet og en veldig høy vanskelighetsgrad på det som er gjort. Det var ingen enkel sak, så det var en utrolig flott kake». Etter at juryen hadde sagt sitt og vinneren var kåret, fikk publikum en smakebit av alle kakene, noe som var særs populært.

KAN SKJE IGJEN

– Det var veldig gøy å vinne. Jeg har bakt en sjokoladekake med bringebærmousse og syrlig bringebærlag og to slags sjokoladekremer for å finne balansen mellom syrlig og søtt, mektig og ikke mektig, uttaler vinneren i et intervju med Lyngdals Avis og legger til at hun ikke er så glad i altfor søte kaker. Hun røper også at hun valgte å legge inn et lag pistasjnøtter i kaka, for å få god knas.

TAR TID

En fagjury på fem spiste seg gjennom kakene og kåret vinneren på smak og utseende. Foto: LyngdalBy

Det var første gang LyngdalBy arrangerte kakeåring, og leder, Janne Fardal Kristoffersen, utelukker ikke at det kan skje igjen.

Vinnerkaka under LyngdaBys kakekonkurranse i Alleen i Lyngdal en lørdag i oktober. Foto: LyngdalBY

er utdannet kokk, Petter Bye, som er kokk ved KVS og kakeekspert Linda Mydland, hadde som oppgave å kåre en vinner.

– Vi i LyngdalBy liker veldig godt å ha en levende og pulserende by gjennom hele året og prøver derfor å lage ulike arrangementer. Nå på høsten er vi så heldig at det er masse rogalendinger på besøk, som tilbringer tid på hyttene sine og synes det er veldig hyggelig når noe skjer i sentrum. Derfor valgte vi denne lørdagen da også veldig mange lyngdøler er hjemme, og hvor hyttegjester og andre også er hjertelig velkomne, sier Fardal Kristoffersen til Lyngdal Avis. ListerLiv 4/2023 19

Jentegjengen fra barne- og ungdoms arbeiderlinja på Eilert Sundt videregående skole, er stadig innom Tonje og Cecilie i Villa Bergeheim.

en gamle, nokså falleferdige sveitservillaen med sine store trær og hage, ligger like ved den videregående skolen i Lyngdal. Jentegjengen har tatt seg en pause fra skolegården. Det begynte med rykter om en ny café i fjor høst. Nå har Villa Bergeheim blitt et yndet fristed for jentegjengen og flere med dem. – Vi får kjøpt iskaffe her, noe de ikke har i kantina, så det ble jo fort en «snakkis», forteller en av jentene. – Det er dessuten mer sosialt å være

ListerLiv 4/2023

her, for på skolen er det veldig gruppert, sier en annen. – Og så er det veldig koselig med snille voksne som sitter og prater med oss, kommer det fra en tredje. – Vi føler oss hjemme her og roper bare «Tonje» når vi kommer inn, smiler jenta i stolen og får et stort og rørt smil tilbake fra Tonje Brogeland, som er gründer og leder av Ingerstiftelsen, som i fjor høst fikk disposisjonsrett til Villa Bergeheim for en femårsperiode. Det er kommunen som eier den gamle

sveitservillaen som tidligere blant annet rommet en barnehage. VOKSENKONTAKT OVER TID AVGJØRENDE – Jeg betaler verken leie, strøm eller kommunale utgifter, noe som gjør at jeg våget å satse, sier Tonje Brogeland takknemlig. Endelig har hun fått mulig heten til å sette kongstanken sin ut i livet: – Ungdommer kan ikke fullt ut hjelpes på et kontor, sier hun fast. 17 år i

barnevernet i Lister har gitt henne bred erfaring og ikke minst mange aha-opplevelser. Som leder for gruppa som jobbet med ungdom fra 15 år og oppover, fikk hun de fire siste årene i barnevernet muligheten til å jobbe annerledes og prøve ut nye ting: – Vi tok i større grad utgangspunkt i ungdommene selv og var nøye med å matche dem med riktig voksenperson. Det er viktig at kjemien stemmer. Etter hvert begynte vi også å jobbe mer utenfor kontoret og knyttet til oss miljøarbeidere, forteller hun. Erfaringene var oppløftende, og resultatene lot ikke vente på seg. Veldig mange av ungdommene opplevde positive endringer som følge av den nye tilnærmingen.

– Jeg begynte etter hvert å kjenne på at det var for dumt at ungdommene skulle måtte «gå» hele veien til barnevernet for å få hjelp. Det måtte finnes en måte å komme tidligere på banen på, sier Tonje som begynte å se for seg et hus, en nøytral møteplass der ungdommer kunne være sammen med trygge voksne ikke bare dann og vann, men jevnlig og over tid. SA OPP JOBBEN – Jeg tror jeg sa opp jobben før jeg hadde verken hus eller midler, ler Tonje som understreker at hun trivdes i barnevernet, men at hun samtidig var veldig klar for noe nytt. Hun etablerte prosjektet sitt som en stiftelse. Navnet ble «Ingerstiftelsen», etter hennes mor, som hun mistet i selvmord som sjuåring.

– På 80-tallet, da jeg vokste opp, var det ikke vanlig å snakke om ting. Men jeg har vært opptatt av å være ærlig og si ting som det er i møte med barn og unge, sier hun. For å kunne satse, behøvde hun midler. Det var bare å begynne å søke kommune, fylke, stat og ulike stiftelser om tilskudd. Hun var lettet da hun fikk tilslag fra Arbeids-og velferdsetaten om lønnsmidler til 1,4 stilling ut 2024. ET SUPPLEMENT De ser at en god del av arbeidet i Villa Bergeheim nok kommer til å handle om unge som faller utenfor, som ikke klarer å gå på skolen. – Hos oss er vi ærlige og tør å stille de vanskelige spørsmålene. Dette dreier ListerLiv 4/2023 21

Elever fra vg1 Bygg og anlegg har renovasjonen av Villa Bergeheim som sitt praksisprosjekt.

Mange ungdommer har allerede funnet veien til Villa Bergeheim.

Mange ungdommer forteller om konflikter hjemme enten det er foreldrene imellom eller mellom dem og foreldrene. Tonje Brogeland, Ingerstiftelsen

seg ofte om bakenforliggende ting, og vi må kunne tåle det de kommer med. Det verste som kan skje er at de ikke ønsker å svare eller går, men da kommer de ofte tilbake igjen når de er klare for å prate. Det handler om at vi ikke gir oss så lett, sier Tonje.

Her på Villa Bergeheim opplever vi at vi ikke bare kan avhjelpe, men i flere tilfeller også komme tidligere på banen, tilføyer Cecilie, som er miljøterapeut med bakgrunn som helsesykepleier, og jobber i en førti prosents stilling i Ingerstiftelsen.

– Vi kaller det «smerteuttrykk» når elever ødelegger ting på skolen, skriker høyt i klasserommet, forsvinner inn i sin egen gamingverden eller velger et upassende språk. Skolene er i mange tilfeller oppmerksomme på dette – og ser det også – men har dessverre ikke ressurser til å få gjort noe med det.

De vet at flere i lokalmiljøet lurer på hvordan de skal klare å håndtere de som sliter med rus og kriminalitet. Noen er nok også litt bekymret. – Vi legger opp til et tett samarbeid med flere instanser, blant dem politiet. At de er synlige i miljøet og gjerne kommer innom og tar seg en kaffekopp

ListerLiv 4/2023

hos oss, er viktig, sier Cecilie som legger til at det alltid skal være voksne til stede i Villa Bergeheim. ELEVER FRA VG1 BYGG OG ANLEGG Våren 2022, da det var klart at Ingerstiftelsen fikk disponere villaen, var Tonje snar med å kontakte Eilert Sundt videregående for å høre om skolen kunne være interessert i et samarbeid om renovering av huset. I fjor høst var vg1 bygg og anlegg på plass, i alt 25 elever. Med disse kom også oppgavene til Tonje og Cecilie nærmest gående inn dørene.

I august 2022 startet oppussingen av Villa Bergeheim i Lyngdal.

– Vi opplevde tidlig at det var flere elever som trengte oppfølging utover skoletid, og spesielt noen som risikerte å falle tilbake i rus og kriminalitet. De har i etterkant sagt at de antakeligvis hadde droppet ut av skolen allerede i september om det ikke var for tilbudet vi kunne gi dem, forteller de to og legger til at begge elevene kom seg gjennom vg1. – Dette var mulig å få til i tett samarbeid med skolen, der vi utnyttet hverandres kompetanse og muligheter, legger Tonje til. I august i år kom nye vg1-elever på bygg og anlegg til Villa Bergeheim. I alt tretti stykk stod klare til å fortsette der de andre slapp. Femten elever jobber nå i villaen onsdager og fredager mens de andre er på verksted eller har andre oppdrag – og så bytter de dersom

det er elever som ønsker variasjon i arbeidsoppgavene. – Det er gøy å følge med på progresjonen i bygginga, er jente gjengen enige om idet de reiser seg for å gå tilbake til skolen. De har allerede gitt beskjed til Tonje om at det hadde vært kjekt med sokker og tøfler i villaen, noe som ytterligere vil understreke det hjemmekoselige preget. LITT GAL – Stadig flere av elevene ved skolen har skjønt hva dette huset skal bli og kommer hit for å snakke. Det er ikke få ungdommer som er innom her i løpet av en uke, selv om ting står på hodet og nesten ingenting er ferdig. Tidligere i dag satt jeg her med to jenter, som begge hadde behov for en samtale, smiler Tonje.

Flere har kalt henne gal, noe hun skjønner. Å si opp jobben til fordel for et prosjekt som i utgangspunktet ikke hadde en eneste krone i et hus som stod i fare for å falle sammen, er ikke akkurat «beine veien». – Jeg er nok litt gal også. Men jeg vet at dette fungerer og at det faktisk utgjør en forskjell. Det er drivkraften, sier hun med overbevisning. – Det er utrolig givende å jobbe her, sier Cecilie som påpeker at Villa Bergeheim er et supplement til instansene rundt. – Vi skal ikke overta oppgavene, men hjelpe til med å kople på rette samarbeidspartnere. Det glipper litt fra den ene til den andre. Slik er det i dette systemet. Oppgavene er mange, og det er umulig å klare alt. Men vi kan fylle noen av tomrommene som skole ListerLiv 4/2023 23

« og andre instanser ikke klarer med sine rammer, fortsetter hun. STØRRE BEHOV ENN FORVENTET De visste at behovene var der, men omfanget er likevel større enn forventet: – Mange ungdommer forteller om konflikter hjemme enten det er foreldrene imellom eller mellom dem og foreldrene. Ungdommer som oppfattes som ressurssterke kan også bære på vanskelige ting, oppgir Tonje.

– Det der veldig koselig med snille voksne som sitter og prater med oss, er karakteristikken en av jentene fra videre gående kommer med.

Gjennom arbeidet med Villa Bergeheim har de også kommet i kontakt med andre, ikke bare ungdommer. – Er du innvilget uføretrygd blir du i realiteten ikke etterlyst av systemet igjen, sier Tonje hoderystende. – Jeg visste ikke at det var slik før jeg ble kjent med en person i tjueårene med en fortid i rus og kriminalitet, som nå ønsker å komme seg videre i livet. Ofte jobbes det for at de skal gå rett ut i ordinært arbeid, noe som er svært utfordrende for en person som har sittet hjemme over lang tid. De trenger først og fremst en plass der de kan bygge seg

Gründeren bak Ingerstiftelsen, Tonje Brogeland, opplever at behovene er større enn forventet, noe som inspirerer henne til ytterligere satsing.

Ungdommer kan ikke fullt ut hjelpes på et kontor. Tonje Brogeland, Ingerstiftelsen

opp og få troen på at de har ressurser til å være en del av arbeidslivet og det sosiale fellesskapet igjen. MENNESKEMØTER Og dermed har Tonjes prosjekt blitt utvidet til også å gjelde folk som vil tilbake i jobb. Personen i tjueårene jobber nå på huset to ganger i uka, som erfaringskonsulent og miljøarbeider. – I tillegg til kafeen skal vi også ha en liten butikk her, og så har vi jo kjøkkenet. På den måten blir Villa Bergeheim også et sted der de som trenger det kan øve seg til arbeidslivet, sier de to. 24

ListerLiv 4/2023

Å skape menneskemøter mellom generasjoner er et viktig mål med prosjektet. – Det er verdifullt at ungdom møter eldre og omvendt, sier Tonje og forteller at hun så smått har begynt å jobbe for å knytte til seg frivillige. – Jeg tror mange har lyst til å gjøre noe, men vet ikke helt hva. Hos oss er det egentlig bare fantasien som setter grenser, smiler hun. Kafeen er et møtested for alle. – Det handler ikke bare om ungdom som har det vanskelig eller om ungdomskvelder. Her har vi flere bein å stå på. Huset er åpent for alle, og vi har

allerede samarbeidspartnere som også skal bruke huset, påpeker Cecilie. TRENGER FLERE De samarbeider allerede med barnevernet og med den videregående skolen i Lyngdal. For en tid siden banket også ungdomsskolen på døren og ba om tjenester fra Villa Bergeheim og Ingerstiftelsen. – Vår eneste bekymring er økonomien. Foreløpig lever vi på tilskuddsmidler og gaver fra banker. Jeg opplever også et veldig godt samarbeid med næringslivet, der det er et stort engasjement for prosjektet vårt. Jeg håper og tror at dette skal gå seg til og at vi skal få nok slik at vi kan ansette flere – for det trenger vi.

IKKE GÅ GLIPP AV ÅRETS STØRSTE SALG!

Softwareutvikling, Applica gruppen er i vekst og søker kompetanse innen flere områder: kybernetikk og AI Senior og junior

(C++/C#/Java/Python) softwareutviklere (C++/C#/

Java/Python), Kybernetiker

%TTPMGE IV M ZIOWX SK WOEP ERWIXXI JPIVI med utviklingskompetanse R]I WSJX[EVIYXZMOPIVI JSV TVSWNIOXIV (C++), Teknisk prosjektleder MRRIR JSVWZEVWMRHYWXVMIR 7I ERRSRWI Tʠ med utviklingserfaring, ZʠVI LNIQQIWMHIV Data

BLACK MONTH

-50%

OPPTIL

Engineer med erfaring innen datamodellering, tidsseriedatabase og prosesskontrollsystemer.

Kampanjen varer til 30. november

6ʠHLYWZIMIR – 0MRHIWRIW 8PJ [[[ ETTPMGE RS

Se hele kampanjen og priseksempel

Skann koden for å lese mer om mulighetene

I over 30 år har Asplan Viak vært med å forme samfunnet i Lister og på Sørlandet. – Arkitektur

– Samferdsel

– Bygg og anlegg

– Samfunnsplanlegging

– Energi og miljø

og analyse

– Geomatikk

– Tekniske installasjoner

– Landskapsarkitektur

– Vann- og miljøteknikk

– Plan og urbanisme

Ta kontakt med vårt Lyngdalskontor: torhild.eikeland@asplanviak.no, 976 69 802

STARTEN PÅ EN SPENNENDE YRKESKARRIERE Ta kontakt med oss: OKAB AGDER Telefon: 97 95 20 10 okab.no facebook.com/OKABnorge

ListerLiv 4/2023 25

LYNGDAL:

JULEMARKED I VILLA BERGEHEIM Andre helga i desember, den 9. og 10., inviterer Tonje og Cecilie i Villa Bergeheim til julemarked, noe de også gjorde i fjor. Elever som gikk på vg1 bygg og anlegg ved Eilert Sundt videregående skole forrige skoleår har bygd fire fine boder i tre, som står i hagen utenfor villaen og som fylles med fine juleartikler som vesker, interiørartikler, julekaker, sokker, votter, honning, lokal kunst og varer i tre – for å nevne noe. FLERE ENN I FJOR – De fleste som var med oss i fjor kommer også i år, og så har vi blitt kontaktet av flere andre som ønsker å være med. I tillegg til bodene ute, setter vi også opp et telt med salgsboder, og så blir det kafé inne, sier Tonje Brogeland, som håper at de skal være ferdig både med tapetsering og listing av kafélokalet til julemarkedshelga. Det er i alle fall planen. – Vi hopper i det i år som i fjor. Det nytter ikke å ta ting for høytidelig. I fjor kom det mange folk og vi fikk mange gode tilbakemeldinger, smiler Tonje som også i år tenner opp bålpanna ute på plassen foran den flotte sveitservillaen som er under renovering, samtidig som den er i full bruk. EN TRADISJON – Villa Bergeheim er en plass for menneskemøter, smiler gründer Tonje, som driver sitt arbeid i Ingerstiftelsen med Villa Bergeheim som base. – Vi ser for oss at julemarkedet her skal bli en tradisjon og tenker at det er lurt å arrangere det nettopp andre helga i desember – og innarbeide det, ivrer hun og ønsker alle som vil og kan velkommen til julemarkedet i den gamle sveitservillaen 300 meter fra Lyngdal sentrum, i Agnefestveien 19. 26

ListerLiv 4/2023

I villaens store hage blir det flere salgsboder pluss bålpanner, grilling og god stemning.

– Det er fortsatt plass dersom noen ønsker å selge sine ting, sier Tonje. Ingerstiftelsen kan følges på Facebook og Instagram der det også er kontaktinformasjon dersom noen ønsker å delta under julemarkedet eller har andre ting de ønsker å prate om.

Det blir i år som i fjor julemarked på Villa Bergeheim i Lyngdal helga 9. og 10. desember.

ListerLiv 4/2023 27

SMÅNYTT

Pepperkakeby i julebyen Også i år blir det juleby i Lyngdal med boder, mange ulike utstillere, nydelige julelys og god stemning. I forbindelse med dette inviterer LyngdalBy innbyggere, barnehager, skoler, foreninger og alle andre som ellers har lyst, til å lage et bidrag til Lyngdals egen pepperkakeby. – Her er det bare fantasien som setter grenser for hva slags byggverk du ønsker å levere inn, skriver LyngdalBy på sin Facebookside. Bidrag kan leveres inn fra og med 18. november. Vinneren kåres lørdag 16. desember.

LyngdalBy inviterer innbyggere, barnehager, skoler og lag til å levere pepperkakebidrag til Lyngdals egen pepperkakeby.

Sport Outlet på plass i Handelsparken Det var kø gjennom hele butikken da Sport Outlet åpnet dørene til sin nye butikk i Handelsparken i Lyngdal i oktober. Dette er kjedens 97. butikk i Norge, og sportskjeden i Lyngdal fikk en pangstart. Mange gode tilbud gjorde at kundene strømmet til hele dagen, noe kjeden selvsagt satser på skal være gjennomgangstonen i tiden framover. Sport Outlet er lokalisert i en del av lokalene til møbelkjeden Skeidar og driver med det sin virksomhet i nabolokalet til XXL. – Vår butikk i Lyngdal ligger litt over snittet i størrelse i forhold til hva en vanlig Sport Outlet-butikk ligger på. Dette er en stor og fin butikk, sier kjedesjef i Sport Outlet, Sondre Versto, i et intervju med Lister24. Sport Outlet har i dag utsalg i Mandal og Kristiansand. Nærmeste butikk i vest er i Egersund.

ListerLiv 4/2023

Sport Outlet åpnet dørene til sin nye butikk i Handelsparken i Lyngdal i oktober. Foto: Sport Outlet

SMÅNYTT

Skaperkontoret godt i gang

Skaperkontoret overfor potensielle samarbeidspartnere.

Skaperkontoret i Alleen i Lyngdal, der Linda Knutsen er primus motor, åpnet dørene i januar i år.

Camilla er gründer og driver sin egen virksomhet innen digital markedsføring, noe som innebærer at hun i særlig grad jobber for at små og mellomstore bedrifter skal bli enda mer synlige på nett.

– Noe som er veldig viktig når man skal bygge bedrift, påpeker Linda.

– Målet er å skape et miljø der mennesker kan samles og jobbe selvstendig, men samtidig oppleve verdien og synergieffekten av å jobbe side om side med andre virksomheter under samme tak, uttalte Knutsen til ListerLiv den gang. Tanken bak Skaperkontoret er coworking, nettverksbygging, fellesskap, kollegialt arbeidsmiljø og deling av kunnskap og ressurser. På Facebook melder Linda Knutsen om at de nå har fått med seg Camilla Antonsen i teamet. Hennes hovedoppgave er å markedsføre

Det begynner å fylles opp på kontorene til Skaperkontoret, men fortsatt er noen plasser ledige. I tillegg til arbeidsfellesskapet, ønsker Linda Knutsen også å utvikle sosialt entreprenørskap som en del av virksomheten. Hun ser for seg prosjekter rettet mot både barn og voksne. Linda Knutsen og Camilla Antonsen jobber begge ved Skaperkontoret i Lyngdal.

Ny butikk i gågata Gågata i Flekkefjord har fått en ny butikk: I midten av oktober åpnet Sunkost dørene. – Jeg tror absolutt det er marked for en helsekostbutikk i Flekkefjord og håper at dette fører til at flere legger handelen sin til gågata og at det også bidrar positivt for de andre butikkene her, sier Andrea Siljedal i et intervju med avisen Agder. Det er hun som står bak nyetableringen. Hun har alltid drømt om å starte for seg selv og har vært på jakt etter ulike franchisemuligheter. Med bachelorgrad i ernæring og en generell interesse for helse, var Sunkost et konsept som traff. Målet hennes er å fremme en sunnere livsstil. I tillegg til varesortimentet til Sunkost, har Siljedal et mål om å fremme også lokale produkter i butikken sin og er på jakt etter folk som driver med for eksempel honning, egg eller helse- og velværeprodukter. Sunkost har åpnet butikk i gågata i Flekkefjord. Foto: Sunkost

ListerLiv 4/2023 29

BOK OM HEIMEVERNET I AGDER Siden 1946 har flere titusen personer tjenestegjort i Heime vernet i Agder og Rogaland, blant dem lokalkrigshistoriker Nils Helge Amdal, som i høst kom ut med boka «Fra asken til oljen», historien om Heimevernet i Agder og Rogaland.

Forfatter Nils Helge Amdal har gitt ut bok om Heimevernet i Agder og Rogalands historie.

30 ListerLiv 4/2023

ålet har vært å lage en spennende og lesverdig bok, en story, noe tilbakemeldingene så langt tyder på at vi har klart, smiler Amdal som legger til at de ikke utelukkende har sett på Heimevernets historie, men også på hvordan samfunnsutviklingen fra 1946 og fram til i dag har påvirket forsvaret i Norge.

– Heimevernet har ungdomsavdelinger, der tjenesten best kan beskrives som en form for speiding med fokus på sanitet, samband, kart og kompass. Det grunnleggende er at man skal klare seg ute i naturen, beskriver han. Etter ett års militærtjeneste i NordNorge søkte unge Amdal seg tilbake til Heimevernet der han først var troppssjef noen år. Deretter gikk han

Boka som han har skrevet sammen med historiker Asgeir Ueland er å få kjøpt i de fleste bokhandlere i landet. ListerLiv møter lokalkrigshistorikeren og forfatteren Nils Helge Amdal (52) på Figgjo-fabrikken, der han har arbeidet i produksjonen i hele sitt voksne liv.

– Jeg har vært interessert i krigshistorie siden jeg var tolv, smiler han. Det var naturlig å ta tak i stoff han hadde samlet, blant annet om den kjente motstandsmannen Kasper Idland, som ble høyt dekorert for sin innsats under andre verdenskrig, der han var en del av kompani Linge. Historien om Kasper Idland skulle bli Amdals første bok, skrevet sammen med Jack Rostøl. Det skule bli flere, alle med utgangspunkt i lokal krigshistorie. Høstens utgivelse er hans sjette. LANG KARRIERE I HEIMEVERNET Forfatter Nils Helge Amdal kom selv med i Heimevernet allerede som 15-åring, noe som er fullt mulig også i dag.

De aller fleste kommuner i Agder og Rogaland har bidratt, noe også flere bedrifter har gjort, og i høst ble altså boka «Fra asken til oljen» lansert. HEIMEVERNETS POSISJON – Hvordan er posisjonen til Heimevernet i Norge i dag? – Historikere ser ofte etter sirkler, og her traff vi veldig godt. Sirkelen er sluttet. Vi er tilbake til der vi var. Da Heimevernet startet i 1946, hadde Norge ingen hær. Heimevernet fikk derfor stor oppslutning. Utover 50-tallet, da hæren ble utviklet, ble Heimevernet mindre viktig, men på midten av 90-tallet, da man valgte å legge ned store deler av hæren, stod Heimevernet igjen fram som den store aktøren, en posisjon som har holdt seg. Å bli distriktssjef i Heimevernet i dag, er en av de mest attraktive stillingene i forsvaret man kan oppnå, sier han.

– Jeg er keramisk former og har arbeidet mest med ovn og brenning, men jeg håndterer de fleste oppgaver fra leire og fram til brenning, sier han og roser arbeidsgiveren for den friheten og fleksibiliteten han har fått oppigjennom, først som troppssjef i Heimevernet og deretter som en del av spesialavdelingen HV016, der han avsluttet tjenesten i 2010. SEKS UTGIVELSER – Jeg tjenestegjorde opp mot hundre dager i året. Det ble mye, sier han enkelt. Etter mange år i tjeneste for Heimevernet oppstod et slags tomrom i livet til familiefaren. Han trengte å fylle på med noe nytt og meningsfullt. For ham ble det skrivingen.

lage en prosjektbeskrivelse for boka og anslå hvor mye det ville kreve og koste. Det gjorde han, noe som endte opp med at han i 2017 likevel tok prosjektet, sammen med Asgeir Ueland, som var et viktig premiss fra hans side. Med så mye stoff, måtte de være to. Han tilbød også at han kunne bidra med å skaffe nok midler.

Denne boken gir deg Heimevernets historie i Agder og Rogaland.

inn i HV016, der hovedoppdraget var livvakteskorte for de øverste generalene i Nato-kvarteret i Stavanger. Elitestyrken ble avviklet i 2010, og da valgte også Amdal å forlate forsvaret. STORT PROSJEKT Da han første gang fikk spørsmålet om å skrive boka om Heimevernet i Agder og Rogaland, takket han nei.

Som det var i starten, da de som hadde gjort en innsats i krigen gikk inn i Heimevernet, velger i dag mange av soldatene som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner å gå inn i Heimevernet. I Agder og Rogaland utgjør styrken i dag cirka 4.000 mann. På nasjonalt nivå teller Heimevernet rundt 45.000. TIDEN FRAMOVER – På det meste var vi oppe i 83.000. Om vi kommer opp på et slikt nivå igjen, vet jeg ikke, men det er mye som tyder på at Heimevernet kommer til å vokse ytterligere framover, sier Amdal.

– Det er for det første et svært og tungt materiale, og rammene var ikke gode nok slik jeg så det.

Hvor mange eksemplarer boka hans om Heimevernets historie i Agder og Rogaland kommer til å selge, vil han ikke mene så mye om.

Oppdragsgiveren ga seg imidlertid ikke, og i 2014 kontaktet Heimevernet Amdal igjen og lurte på om han kunne

– Det er det forlaget som tar seg av. Men vi solgte 100 bøker allerede under lanseringen, så det tegner godt.

ListerLiv 4/2023 31

Avd Flekkefjord Tlf: 40 48 75 56 Nulandsvika 1, 4400 Flekkefjord

VI ØNSKER DERE ALLE EN GOD JUL OG ET GODT NYTT ÅR

Avd Farsund Tlf: 41 60 26 70 Lundevågen Industriområde, 4550 Farsund www.hydroscand.no

Alt av Lås & Beslag til privat og næring Automatikk til slag- og skyvedører Dører og vinduer i aluminium og PVC. Service og prosjektering

Post@lasmannen.no | 38 26 28 00

VEIEN TIL DITT DRØMMEBAD

Alle typer rørleggertjenester. Totalleverandør av komplette bad og våtrom. Installasjon av varmepumper og gulvvarme.

Du finner oss i Svegeskogen!

Svegeskogen 3, Flekkefjord 38 32 32 20 | 455 04 370 | al@frov.no

Vi møblerer din bedrift Ta kontakt for et uforpliktende tilbud Tlf: 38 32 54 00

horjen.flekkefjord@norli.no

ListerLiv 4/2023

NY ROBOT TESTES PÅ LISTA FLYSTASJON Ifølge lufthavnsjef på Lista flystasjon, Bjørn Magnar Pettersen, jobber de for å posisjonere flystasjonen som testområde. Mange er interessert i å teste ut materiell på flystasjonen på Lista. Et stort inngjerdet område pluss beliggenheten langs havet, er faktorer som taler for det. Nylig ble en ny robot testet ut på flystripa. – Utviklingen i samfunnet går mot autonomi, påpeker lufthavnsjef Pettersen overfor Lister24 i forbindelse med testingen av den nye roboten i slutten av oktober. FLYPLASSROBOT I samarbeid med Avinor har jærbedriften Roboxi utviklet en ny robot som skal tas i bruk på norske flyplasser. Roboten er på størrelse med en bil og er bygd på Bryne på Jæren. Når den testes på Lista, sitter Avinor-ansatte innendørs på flyplassen og kommuniserer med roboten ved hjelp av nettet.

– Allerede i slutten av november skal vi teste autonomien, altså automatisk kjøring over rullebanen. Da skal roboten gjøre oppgaver som å sjekke om det ligger gjenstander på rullebanen og sjekke lys, sier daglig leder i Roboxi, Magnus Olsen Finnesand til Lister24. OPPLÆRING PÅ LISTA Roboten skal brukes i et samarbeid mellom Roboxi og Avinor. På Lista flystasjon er det opplæring som står i fokus. To lufthavnbetjenter trener seg i å kjøre roboten før den skal videre til Sola Lufthavn. – Når vi tester den ut her på Lista, kan vi finne eventuelle feil og kommunikasjonsproblemer og ta kontakt med underleverandører før den tas videre i bruk. Etter å ha prøvd den ut på Sola, skal den videre til Alta mot slutten av året, fortsetter Olsen Finnestad. FLERE BRUKSOMRÅDER Roboten kan blant annet scanne banedekket på rullebanen for å se etter sprekker og også overvåke disse over tid. Bruksområdene er flere. På Stavanger Sola Lufthavn skal roboten blant annet skremme fugler. – Det er et veldig stort problem der. Sola er den flyplassen i Norge som har mest såkalte «birdstrikes», altså fugler som kommer inn i flymotoren, sier Olsen Finnesand. DRONETESTING Lufthavnsjef Bjørn Magnar Pettersen, som tidligere har jobbet 43 år i Avinor, mener utviklingen av roboten er et skritt i riktig retning og et verktøy som kan vise seg å bli svært nyttig. Han er opptatt av at Lista flystasjon skal posisjonere seg som testområde og forteller at de tidligere i år blant annet hadde besøk av forsvaret som testet droner. Han påpeker at det betyr veldig mye for lufthavnen å kunne tilby testområder for denne typen virksomhet. Prototypen til Roxinor har kostet flere titalls millioner, og målet er at den skal tas i bruk ved flere lufthavner, både i Norge og i utlandet.

Nylig ble denne roboten testet ut ved Lista flystasjon, som ønsker å posisjonoere seg som et attraktivt testområde.

– Prototypen koster alltid mest, men når den settes i produksjon blir kostnadene lavere, påpeker Olsen Finnesand. På sikt er målet at roboten skal styre seg selv, og målet er at den også skal kunne tas i bruk i utlandet. ListerLiv 4/2023 33

BYREMO-SELSKAP I STERK et har i løpet av kort tid D skjedd mye i selskapet Drag Arkitektur og Bygg teknikk med hovedbase i Byremo i Lyngdal kommune.

yremo er ikke akkurat det første stedet som dukker opp om man trenger arkitekttjenester. Men så er nok ikke Drag Arkitektur og Byggeteknikk et helt typisk arkitektkontor heller. – Det er langt mellom kompetanse bedrifter i innlandet. Vi håper jo at dette kan bidra til at folk vil flytte hjem igjen og få seg en jobb innenfor arkitekt- og ingeniørtjenester, uttalte gründer og daglig leder i Drag Arkitektur og Byggteknikk Stein Åge Fuglestveit i et intervju med Lister24 i fjor. FLYTTET HJEM Han er utdannet bygningsingeniør fra Universitet i Agder i Grimstad og bodde etter det et par år i Kristiansand før han og familien valgte å flytte hjem til Byremo, der Fuglestveit først jobbet ved Naglestad Bruk hvor han prosjekterte tak i en midlertidig stilling. – Jeg er ganske kreativt skrudd sammen og startet et enkeltpersonforetak ved siden av jobben. Siden har det gått slag i slag. Jeg startet opp med en kompanjong i 2006, da under navnet Arkin, som ble til Drag i 2011, forteller han videre i intervjuet med Lister24. Fuglestveit har aldri gjort det til noe problem at firmaet har adresse Byremo. Det som derimot kan være et problem, er å få tak i nok kvalifiserte folk.

ListerLiv 4/2023

Henning Bøe og Evy Eftestøl i Stav Arkitekter.

OPPKJØP OG SAMMENSLÅING Det har han imidlertid fått gjort noe med i løpet av de seneste årene. I 2019/2020 kjøpte Drag Arkitekter og Byggteknikk opp den tekniske avdelingen i Birkeland Bruk, som samtidig gikk inn 50 prosent på eiersiden i Drag. Med dette økte antall ansatte i Drag fra åtte til fjorten, og Fuglestveit fikk langt flere folk å spille på. Så, i år, kom nyheten om at Drag Arkitektur og Byggteknikk slår seg sammen med Stavangerbaserte Stav Arkitekter. I pressemeldingen sies det at sammenslåingen handler om «å forene kompetanse, erfaring og visjoner og å styrke et samlet avtrykk i bransjen». STAV ARKITEKTER Stav Arkitekter i Stavanger ble etablert i 1996 og har 16 ansatte. De siste 13 årene har de opplevd betydelig vekst og bygd et solid fundament. Ønsket er å skape arkitektur som betyr noe for folk. I sin strategi har de nedfelt at

Stein Åge Fuglestveit i Drag Arkitektur og Byggeteknikk

de skal satse på nye markedsområder, både geografisk og nå det gjelder type prosjekter. – Å bli en del av Stav betyr at vi kan tilby bredere og bedre tjenester til

UTVIKLING Drag og Stav slår seg sammen og blir til Stav.

samarbeidspartnere og kunder, og vi kompletterer hverandre. De sitter på en større kompetanse innen ingeniørfaget og den tekniske delen av prosjekter og kompletterer slik vår kjernekompetanse innen arkitekturprosjektering og arealplanlegging, mener Bøe. Som en del av samarbeidet kommer Drag til å skifte navn og grafisk profil til Stav for å signalisere en enhetlig tilnærming og en sterkere posisjon i markedet. – Sammen blir vi sterkere og får en enda større mulighet til å skape arkitektur som har en dypere mening for samfunnet. Vi har også et ønske om å gi noe tilbake, sier partner i Stav, Evy Eftestøl. GIR TILBAKE Siden 2012 har Stav vært med i prosjekteringen av et helsebygg i Addis Abeba i Etiopia og ved sykehuset Haydom i Tanzania. – Ved å bruke våre timer, får vi hjulpet mennesker som trenger det, sier Eftestøl. kundene våre og samtidig tiltrekke oss nye kunder, påpeker Stein Åge Fuglestveit som fortsetter virksomheten fra Byremo. Drag har også avdelinger både i Lyngdal og Kristiansand. Med 16 ansatte og faglig tyngde innen ingeniørfag, har de blitt en yndet samarbeidspartner når det gjelder prosjekter innenfor offentlige bygg, næringsbygg og industri.

– For Stav er den lokale forankringen veldig viktig, at vi er til stede der kundene og samarbeidspartnerne våre er, sier Henning Bøe, daglig leder i Stav, som er full av lovord om det nye samarbeidet. DRAG BLIR STAV – Drag er jo helt perfekt! De har en etablert base med prosjekter,

Samarbeidet ble initiert av Birkeland Bruk, som har vært inne på eiersiden i Drag siden 2019. – Dette er en vinn-vinn-situasjon. Ingeniører kommer tidlig nok inn i prosjekter, arkitektene får utfolde sin kreativitet og vi passer inn i det geografiske dekningsområdet for Birkeland Bruk, sier konsernsjef i Birkeland Bruk, Arnt-Helge Sandvik.

ListerLiv 4/2023 35

Økologiske grønnsaker er en del av driften på Fidsel utenfor Flekkefjord. Foto: Livet på Fidsel

Sauer og lam beiter i området på Fidsel utenfor Flekkefjord. Foto: Livet på Fidsel

Lokale matvarer til jul Småbruket på Fidsel utenfor Flekkefjord, markedsfører seg som «Livet på Fidsel» i sosiale medier og har blant annet tilbudt grønnsakskasser til kundene sine gjennom hele sommeren. Nå starter en ny sesong, og bruket på Fidsel, som også produserer sauekjøtt og honning, tilbyr nå både pinnekjøtt, fenalår og kvalitetshonning til jul.

FLOTTE BEITER «Nå er høsten her og lam og sauer har kost seg på beitene gjennom hele sommeren. De gjør en utrolig jobb. På få år ser vi at de har klart å ta tilbake mye av det kulturlandskapet som var her i

36 ListerLiv 4/2023

området på 1980-tallet. Vi passer på at de bytter beiter gjennom sesongen, både for at det gir større mangfold i sauenes kosthold, men også for at beitene vi har ikke skal overbeites. Vi må tenke langsiktig. Ved riktig beiting vil områdene også neste år gi mangfoldig kost til dyrene. Gode sommerbeiter gjør at lamma ikke har behov for kraftfor og antibiotika. Dette gjør igjen at vi kan tilby rent kjøtt med smaken av Fidsel», skriver Livet på Fidsel på sin Facebookside og inviterer til bestilling av årets pinnekjøtt og fenalår.

På Fidsel tilbyr de i år som i fjor krydret lammerull i stykker på 300 – 400 gram. Til lammerullen anbefales selvsagt syltede Fidselrødbeter. Bestillingene begynte allerede å komme inn tidlig i høst. Her er det første mann og kvinne til mølla som gjelder.

UTKJØRING OG HENTING Bøndene kjører selv ut med bestillingene i begynnelsen av desember, både i Flekkefjordsområdet og på Jæren. Mange velger også å hente varene sine direkte fra gårdsbruket.

PINNEKJØTT OG LAMMERULL I tillegg til fenalår, selger småbruket på gården også pinnekjøtt, både bog og ribbe. Dette selges i én og samme pakke. «Vi må ikke glemme suksessen fra i fjor, da vi solgte lammerull», skriver de videre på Facebooksiden.

Også skinn kan kjøpes på gården på Fidsel utenfor Flekkefjord. Årets honningsesong har ifølge «Livet på Fidsel» vært «rett ut sørgelig». «Vi har heldigvis noe igjen fra 2022», skriver de.

Flere utbyggere vurderer småhytter Den betydelige nedgangen i hytteutbyggingen, gjør at flere utbyggere vurderer grep. I Brokke bygger de småhytter på 40 kvadrat meter og i Åseral har hytte utbyggerne begynt å se på det samme. – Vi jobber med planer helt ned i 40 kvadratmeter, men vi er ikke kommet så langt at vi kan presentere noe, sier Jan Daland i Fritidsbygg AS til Lister24. Hytteutbyggeren bygger stort sett hytter på Bortelid i Åseral, men har også oppdrag på Ljosland og i Brokke.

HØYE RENTER I fjor vinter valgte de å selge hytter med strømstøtte til kunder som så på de høye strømprisene som et hinder for hyttekjøp. Totalt ble tre hytter solgt med strømstøtte på kjøpet. Nå merker Daland at det er rentene som får kjøperne til å sette seg på gjerdet. – I år er usikkerheten knyttet til renter og prisstigningen generelt i samfunnet. Folk må se at rentetoppen er nådd. Jeg tror det blir rolig et stykke ut i neste år, sier Daland videre. I hele Agder er det registrert 51 prosent færre igangsettingstillatelser for hytter hittil i år sammenliknet med i fjor. Av fjellkommunene i fylket er det målt størst fall i Åseral med 78,6 prosent nedgang.

SALGET NED Senioranalytiker Carl Christian Mathiesen ved Prognosesenteret bekrefter Dalands inntrykk. – Økende utlånsrenter er i dag den største barrieren mot å kjøpe hytte, sier han til Fædrelandsvennen. Han opplyser at det er omsatt 19 prosent færre fritidsboliger i Agder til nå i år enn samme periode i fjor. – Det er krise for de fleste hytte utbyggerne i Norge i dag. Mange har redusert kapasiteten betydelig, mens noen har gått konkurs. Dette påvirker også lokalt næringsliv, alt fra snekkere til dagligvare på lang sikt, påpeker Mathiesen. FOR «HVERMANSEN» På Bortelid har Fritidsbygg sju prosjekterte og ferdigstilte hytter til salgs. I hovedsak bygger og selger de hytter mellom 100 og 120 kvadratmeter i prisklassen tre til tre og en halv millioner kroner. – Vi bygger hytter for «hvermansen» og opplever at dette er en størrelse de fleste har etterspurt, sier Daland. Samtidig jobber han nå med å presse ned både pris og størrelse for å treffe markedet. Om Fritidsbygg på sikt kommer til å tilby hytter ned til 40 kvadratmeter gjenstår å se. HYTTE TIL 1,79 MILLIONER I Brokke i Valle er «minihytter» allerede en realitet. Gjennom selskapet Areal effektive hytter AS har snekker Kåre Langeid allerede solgt flere titalls hytter på 56 og 68 kvadratmeter. Nå tilbyr han også hytter på 40 kvadratmeter. I Brokke er byggingen av minihytter på 40 kvadratmeter helt i startfasen. To hytter har blitt oppført av det lokale selskapet Arealeffektive hytter i feltet Sitåsen. Den ene er allerede solgt, den andre ligger til salgs for 1,79 millioner kroner. Flere utbyggere begynner å tilby mindre hytter, som denne. Foto: Ahda hytter ListerLiv 4/2023 37

Ny bok med handling på Lista Hvilke muligheter hadde unge kvinner i etter krigstida, i et samfunn som skulle bygges opp på nytt? Forfatter og skuespiller Anna BacheWiig har skrevet en fengslende roman om husmødrene som passet barn og hjem under framveksten av det moderne Norge. Boka, som har fått tittelen «Til våren», er satt i et kjent miljø, i en liten sørlandsby, i en tidsepoke fra 1945 til 1968 med store endringer og en enorm velstandsutvikling.

hun egentlig så fri som hun tror? Hvilke valg har hun? Og hvilke tar hun? Det handler om å være fanget av forventninger og idealer, både egne og andres. Om å være dratt mellom trang til frihet og ønsket om tilhørighet, om svik og flukt, skam og skandale. Om frigjøring og opprør, om forsoning, vennskap og kjærlighet. Om Amerika!

FAMILIE FRA LISTA Farsund og Lista har en spesiell plass i forfatter Anna Backe-Wiigs hjerte, og i slutten av oktober gjestet hun da også Farsund og kulturbokhandelen Norli Farsund til bokbad. – Denne boka er særlig spennende og interessant for oss her lokalt, ettersom romanens handling er lagt til vårt distrikt – en liten sørlandsby som har mange likhetstrekk med Farsund. Anna Bache-Wiig har en familiær forbindelse til Farsund og Lista ettersom hennes slekt på morssiden stammer herfra, sier kulturbokhandler Åshild Vere Jacobsen i et intervju med Lister 24. Forfatteren er datter av Sylvi Penne og Harald Bache-Wiig og datterdatter av Helga Fossestøl og Gunstein Penne.

Forfatter Anna Bache-Wiig har selv familie fra Lista og Farsundsområdet.

BEGYNTE MED BESTEMOR

HANDLINGEN

– Husmødrene på 50-tallet gjorde et stort arbeid. Ikke bare i hjemmet, men også som nettverk og organisatorer i velferdsstatens barndom, men det fikk de ingen anerkjennelse for, sier Anna BacheWiig selv.

Våren 1945 synes alle muligheter å være åpne for den knapt tjue år gamle Ingrid, datter av krigsseiler Sivert Abrahamsen fra Lista. Krigen er endelig over, og hun skal gifte seg med sin Frimann. Men er

Forfatteren får mye skryt for sine gode miljøskildringer. Både Dagbladet og Nettavisen har gitt henne lovord for romanen. Inspirasjon til å skrive boka fikk

ListerLiv 4/2023

Ny bok med handling fra Lista- og Farsundsområdet.

forfatteren da hun ønsket å finne ut mer om sin bestemor.

HISTORIEN OM INGRID – Jeg var nysgjerrig på mormoren min, som døde lenge før jeg ble født. Mange har fortalt meg at jeg ligner henne, men jeg forsto aldri helt hvordan. Jo mer jeg spurte og grov, jo mer sprikte fortellingene. I stedet begynte jeg å undersøke tiden hun levde i og hvilke betingelser hun var gitt. Resultatet ble historien om Ingrid. Jeg vet ikke om hun ligner mormor, men hun har mye til felles med meg, forteller forfatteren i et intervju med Samtiden.

MAT

Trollkrem Denne desserten er perfekt på et dessertbord. Den friske smaken av tyttebær passer godt i kombinasjon med andre desserter som is, vaniljekrem eller sjokolademousse. Den faller litt sammen når den står for lenge, så det er best å lage den samme dag eller helst like før servering. Rester av trollkremen kan fryses, for så å tines sakte i kjøleskap og eventuelt piskes opp før servering. Foto: Elisabeth Tønnessen

Detter trenger du:

Dette gjør du:

1 eggehvite 1 dl sukker 1 ts vaniljesukker 5 dl (ca. 200 g) tyttebær

Bruk hurtigmikser og en bolle som rommer minst fire liter. Pisk eggehvitene til hvitt skum, tilsett sukker og vaniljesukker og pisk videre i cirka ett minutt. Tilsett tyttebærene. Start mikseren forsiktig og øk hastigheten etter hvert. La mikseren gå på fullt til det blir en stor og myk krem. Dette kan ta bortimot ti minutter. Server gjerne med vaniljesaus. Mmmmmm.

Glad av mat mat» tilbyr kokebøker, Karl«Glad Igland, av daglig leder for Lyngdal matkurs og foredrag. Kokebok IL og for Lyngdal forfatter og gründer av konseptet er Cup.

Gunhild Lovise Bjelland (bildet) fra Bjelland i Gjesdal kommune, der hun også holder matkursene sine. Hun sier:

«Glad av mat står for mat som er laget av rene råvarer. Det er enkle oppskrifter på mat som fungerer i hverdagen. På mine matkurs deltar du ikke i matlagingen. Her er det bare å komme, nyte, lære og bli inspirert.» Mer på www.gladavmat.no

ListerLiv 4/2023 39

SMÅNYTT

Flekkefjord bedrift landet tresifret millionkontrakt

selskapets stilling i en utfordrende tid, skriver IPC i en pressemelding.

Flekkefjordbedriften IPC skal levere og montere rørsystemer for godt over hundre millioner kroner til Helgeland Smolts nye smoltanlegg i Kilvik på Meløy i Nordland. Dette er selskapets største kontrakt noensinne.

SIDEN 2010

Kontrakten har en forventet varighet på omtrent to og et halvt år og markerer en viktig milepæl for selskapet. Det nye anlegget skal etter planen levere den første smolten våren 2026. IPC har allerede satt i gang arbeidet, som innebærer en betydelig grad av pre fabrikasjon ved verkstedet i Flekkefjord, i tillegg til montasjearbeidene som skal utføres på «site» i Kilvik.

Kontrakten vil ifølge IPC gi store muligheter for ytterligere vekst og utvikling. – Vi er takknemlige for tilliten som er vist oss av Helgeland Smolt, og ser frem til å levere et vellykket prosjekt, skriver selskapet videre i pressemeldingen.

IPC produserer industrirør og inngikk nettopp sin historisk største kontrakt med Helgeland Smolt. FOTO: Ipc

VIKTIG I KREVENDE TID – Dette prosjektet representerer et betydelig skritt fremover for IPC og er en solid indikasjon på selskapets kompetanse og tekniske ekspertise. Siden lanseringen av den mye omtalte grunnrenteskatten i oktober 2022, har industrien opplevd en stagnasjon i markedet. IPC er derfor spesielt fornøyd med tildelingen av dette prestisjeprosjektet, som vil bidra til å styrke

IPC er en landsdekkende leverandør av industrirør og holder til i Flekkefjord. Selskapet designer, produserer og monterer ulike rørsystemer i plast og i de fleste typer stål. Hovedmarkedet er landbaserte oppdrettsanlegg. Siden oppstarten i 2010, har IPC vært involvert i byggingen av rundt 50 små og store oppdrettsanlegg langs hele norskekysten – fra sør til nord. Selskapet leverer også rør til prosessindustri og kraftbransjen. På kundelisten står store produksjonsbedrifter og leverandører til kraftbransjen.

Massasje terapi i Lyngdal Massasjeterapi for gravide, babyer og nybakte mødre er det finske Nea Räsänen tilbyr i sin nye klinikk i Lyngdal. Tilbudet åpnet i begynnelsen av november og målet er å bidra til bedre helse og velvære for gravide, nybakte mødre og babyer. Soneterapeutisk massasjeterapi er en kombinasjon av soneterapi eller reflekselogi og massasje. Målet er å behandle plager og smerter og bidra til en bedre tilværelse. Ifølge Nea er behandlingen både skånsom og avslappende.

40 ListerLiv 4/2023

Nea Räsänen startet i begynnelsen av november sone terapeutisk massasje terapi til mødre og babyer.

Lyngdal Inn la ut dette bildet i forbindelse med sitt 40-års jubileum tidligere i år. Foto: Privat

Lyngdal Inn og bensin stasjonen jubilerer – Bakgrunnen for at Lyngdal Inn ble bygd, var alle trailersjåførene som kjørte langs det som da het E18. De måtte ha kaffe og noe mat. Før kafeen ble åpnet gikk de ofte opp til mamma, forteller Elise Einbeck. Hun er datter av Anton Lindland, som først etablerte bensinstasjonen ved siden av Lyngdal Inn for seksti år siden. Det gikk gjetord om servicen man fikk på stasjonen i Lyngdal. Anton hadde et par bergingsbiler og foretok også reparasjoner ved behov. Folk banket på døra nærmest døgnet rund, og Anton skrudde og hjalp, mens sjåføren gikk opp til kona Evelyn for å få mat. Ut fra dette utviklet ideen

om «Lyngdal Inn» seg, og tjue år etter at Anton etablerte bensinstasjonen langs hovedveien i Lyngdal, startet de eget spisested, først med et gatekjøkken som hadde stått i Alleen i Lyngdal sentrum.

entreprenørfirma og ikke lenge etterpå bensin- og servicestasjonen med bolig i andre etasje langs det som da het riksvei 40. Ved bensinstasjonen hadde han også samlingsplass for maskiner og biler i transport- og entreprenørfirmaet.

STOR TRAFIKK I dag er det Rita Ballestad som driver Lyngdal Inn. Siden 2001 har hun drevet landemerket langs Europaveien. – Besøket er veldig bra, ikke minst på søndagene, som er vår viktigste dag, sier hun i et intervju med Lister24. Helt fram til nylig har «Antons bensin stasjon», som i år feirer 60 år, vært et viktig samlingssted for veldig mange. På bakrommet samlet både arbeidsfolk og andre som var på farten seg for å få siste nytt. Nå, i 2023, har bensinstasjonen blitt en minst like viktig mat- som servicestasjon, noe Øyvind Berntsen, som tok over driften tidligere i år skriver under på. Han forteller i likhet med Ballestad i Lyngdal Inn om stor trafikk og skryter spesielt av de som tar seg av nattskiftet.

DØDEN NÆR Historien går tilbake til 1950-tallet, da Anton Lindland startet eget transport- og

I 1962 tok Anton på seg et langtransportoppdrag til Nederland, noe som skulle bli skjebnesvangert. Sammen med sin medsjåfør, frontkolliderte han, og det var uvisst hvorvidt de kom til å overleve.

KAMERATENE STILTE – Mens pappa fortsatt var på sykehus i Nederland, syntes noen av kameratene synd på ham og satte i gang med å ferdigstille bensinstasjonsanlegget. De jobbet på spreng gratis og fikk stasjonen ferdig til han kom hjem, forteller Elise Einbeck, Antons datter i intervjuet med Lister24. – Heldigvis kom far hjem etter to og en halv måned. Ulykken førte imidlertid til at han trappet ned på entreprenør- og transportvirksomheten og valgte å satse på bensin og service istedenfor, forteller hun videre. Akkurat det skulle få stor betydning for veldig, veldig mange.

ListerLiv 4/2023 41

SMÅNYTT

Et uvanlig treningssenter – Perfekt for folk som ikke liker å gå på et vanlig treningssenter, sier Aud Irene Kittelsen, som nylig åpnet Feelgood i Flekkefjord. – Feelgood er et lavterskeltilbud for folk som ønsker å trene, men som kanskje synes det er vanskelig å gå på et vanlig treningssenter. Det kan være fordi man ikke har nok kunnskap om maskinene eller om det å trene. På et Feelgood-senter trenger du ikke kunne dette, fordi her får du hjelpen du trenger fra maskiner som gjør jobben for deg, forteller Kittelsen til avisen Agder. Hun er eier og daglig leder av kjedens nye senter i Flekkefjord.

Målgruppen er gjerne rettet mot eldre, utrente eller mennesker med ulike fysiske plager. Samtidig mener Kittelsen at hvem som helst vil ha glede av tilbudet.

TRE GENERASJONER – Jeg sier det er for tre generasjoner: For mor som er oppe i årene og som bare vil holde kroppen i litt bevegelse, for datteren som vil jobbe litt mer med styrken og for barnebarna som ønsker seg en skikkelig treningsøkt, sier Kittelsen til avisa. Kittelsen er utdannet spesialpedagog innen idrett. De siste fire årene har hun jobbet for Feelgood-kjeden. Hennes første møte med treningskjeden fikk hun i 2019.

Treningsstolene er viktige i Feel-Goodkonseptet.

– Jeg hadde brukket beinet og var på Notodden for en kontroll på sykehuset. Der var jeg innom et treningssenter hvor de hadde Feelgood-maskiner stående. Jeg syntes dette var et fantastisk konsept som flere burde få vite om, sier hun videre.

ULIKE MASKINER Treningssenteret består av flere ulike maskiner, der hver maskin kan stilles inn ut fra hva slags treningsprogram den enkelte ønsker, fra lett trening til skikkelige styrkeøkter. Maskinene starter av seg selv og gjør bevegelsene for deg, og så velger man selv om man ønsker å bidra litt ekstra. Dette betyr at treningen både passer for den utrente og trente.

Høyteknologi på Hovsherad

50 I NORGE I dag finnes det om lag 50 Feelgood-sentre i Norge. Maskinene blir kjøpt fra England. – Det koster en del penger å etablere et treningssenter, så jeg er veldig takknemlig for etablererstøtten jeg fikk fra Flekkefjord kommune, framhever Kittelsen.

Nytt treningssenter i Flekkefjord – FeelGood.

Her ligger høyteknologi anlegget som har 90 ansatte fra ti nasjoner.

I den lille bygda Hovsherad i Eik, ligger teknologibedriften Marlink, som sysselsetter 90 personer fra ti nasjoner. Da oljeeventyret startet på 70-tallet, dukket behovet for gode og sikre satellittkommunikasjonsløsninger opp. Forholdene på Eik i Hovsherad var perfekte, og lokasjonen ble valgt. Teknologibedriften Marlink, som ligger helt i tet når det gjelder komunikasjonsløsninger og -utstyr, har utviklet seg til å bli en stor bedrift i den vesle bygda. Anlegget er bemannet døgnet rundt og server til sammen rundt 7.500 kunder verden over.

ListerLiv 4/2023

Hvem kundene er? Jo, shipping, cruisebåter, fiskefartøy, gruvedrifter og mange andre virksomheter som trenger stabil og god kommunikasjon til havs.

Selskapet i Hovsherad dekker cirka 30 prosent av verdensmarkedet på denne type kommunikasjon.

Finn dine julefavoritter hos oss Utforsk en verden av underholdning med Altibox. Nå er tiden for å dele øyeblikk og skape minner som varer. Lag en koselig filmkveld med familie og venner, eller forsvinn inn i en spennende serie.

Altifiber ønsker deg en gledelig jul!

ListerLiv 4/2023 43

For deg som er glad i Sirdal Bestill årsabonnement av Sirdalmagasinet til kr 249,Løssalg kr 59,- pr utgave. Sirdalmagasinet kommer ut 6 ganger i året Siden 2005 har vi oppdatert fastboende, turister og hytteeiere på det som skjer og det dalen har å tilby, både sommer og vinter.

Abonnér på

Sirdalmagasinet

kr 249,6 utgivelser

Skann koden for å bestille abonnement til deg selv eller noen du er glad i