Stavangermagasinet by Lokomotiv Media

STAVANGER magasinet

Kjøkkenløsninger med rom for

HVERDAGS GLEDE

Et samlepunkt for hele familien, et rom for glede, minner, samtaler og kreativitet. Sørlandskjøkken hjelper deg med å tegne din kjøkkendrøm, med dine behov i fokus.

Alle våre kjøkken, bad og garderober er produsert lokalt på Sørlandet. Besøk butikken vår for inspirasjon og en hyggelig prat, vi holder til på Heiamyrå 19 på Forus. Ta kontakt om du ønsker tegnetime: anette@sorlandskjokken.no | 95 97 90 00

Høy kvalitet – til fornuftig pris.

Bli inspirert og book tegnetime på sorlandskjokken.no

SAMMEN GJØR VI DET BEDRE

Snakk med oss i Stavanger

Det er flere gode grunner til å være kunde hos oss:

Kundeutbytte

Går det bra med oss, deler vi med deg! Kundeutbytte blir gitt til deg med innskudd og lån hos oss.

Personlig rådgivning

Hos oss kan du være trygg på at du får rådene og hjelpen du trenger. Snakk med oss!

Samfunnsutbytte

Store delar av overskuddet

vårt går til lokalmiljøet der du bor. Sammen bygger vi Vestlandet

Her er Stavangermagasinet!

Gratulerer Stavanger! Herved lanseres Stavangermagasinet som skal distribueres gratis til bedrifter og husstander i Stavanger kommune med et opplag på 40.000 eksemplarer. Rett og slett kjekk lesning på papir som en kan lese i det tempoet en vil, uten å scrolle i det hele tatt ...

Stavangermagasinet har som intensjon å bidra med positive innslag om både folk, næringsliv og kultur i Stavanger kommune. Vi vil gradvis bygge opp magasinet til å komme jevnlig ut gjennom hele året.

Utgiver av Stavangermagasinet er Lokomotiv Media som i 20 år har gitt ut Sirdalsmagasinet og Næring på Jæren som begge kommer ut 6 ganger i året.

Vi håper Stavangermagasinet blir tatt vel imot, og kom gjerne med tips til oss om det er personer, aktiviteter, bedrifter og annet vi kan lage reportasjer om.

Kos deg med Stavangermagasinet!

STAVANGER magasinet

UTGIVER: Lokomotiv Media AS Hetlandsgata 9/Forum Jæren

Bryne Tlf. 51 77 84 00 lokomotiv.no post@lokomotiv.no

REDAKSJON:

Bjørn Moi (Prosjektleder) bm@4349.no Tlf. 907 63 377

Ingveig Tveranger

Sune Aabø Parker

ANNONSER:

Elin Nærland elin@lokomotiv.no 928 47 084

Alexander Olsen alexander@lokomotiv.no 970 18 348

Fredrik Krogedal Fjermestadfredrik@lokomotiv.no 46 44 59 00

Unni Stødle unni@lokomotiv.no 932 14 318

DESIGN/PRODUKSJON: June Line

FORSIDEFOTO: Julie Blystad, Psykologisk.no

OPPLAG: 40.000

TRYKK: Ålgård Offset AS

Preikestolen 7

Lykke i åtte kilometer Made with Hart 9

Fargerik og unik klesbutikk!

Anna S. Songe-Møller 12

Med pasjon for Pasjon

Tommie Wilhelmsen 16

Særegne prosjekter med suksess

Jorunn & Ingvill 22

Vil bygge Rogaland!

Stavanger i mitt hjerte

Viking og Møllebukta for evig i Thorstvedt hjerte

Grasholmen – Sølyst – Engøy –Buøy Laila Neverdahl

En reise fra nullrente og pandemi til et brennhett eiendomsmarked Uteliv

drinks, signaturdrinker og klassiske cocktails Barne- og ungdomsteatret

En helt spesiell talentfabrikk i Stavanger

torg tidlig

Rune Bjerga: Vi ELSKER nordlys!

Isbanen

PÅ KJERINGHOLMEN 30.11 - 2.2.

julemaRKED

I BYPARKEN 30.11 - 21.12 ( Helger)

julemaRKED

I GAMLE STAVANGER 1.12 - KL. 11-16

julegRANtEnning

PÅ DOMKIRKEPLASSEN 1.12 - KL.17

GRATIS

HJEMKJORING

AV VARER KJØPT I STAVANGER SENTRUM

peppeRKaKEby

PÅ OLJEMUSEET 1.12 - 30.12

julefasadeR

I VÅGEN

1.12 - KL. 18

O tou mEd din gledE 19.- 20.12

julEfaRGEGATen

30.11 - 23.12

DETTE ER BARE ET UTVALG SE HELE JULENS PROGRAM PÅ BYEN.NO

Stor takk til Stavanger Kommune for samarbeid, tillit, heiarop og økonomisk støtte!

Preikestolen

Lykke i åtte kilometer

Per A. Thorbjørnsen fra Stavanger går til Preikestolen over 100 ganger i året, han anslår selv at han snart har gjort turen nær 600 ganger.

– Jeg tar turen 2–3 ganger per uke hele året, og gjør det for trening, kameratskap og naturopplevelser, sier Thorbjørnsen, mest kjent som Venstrepolitiker i Stavanger.

Han er glad for at det er mulig å løpe på den fine stien opp og ned. Turen går i all slags vær, vinter som sommer, og er en del av treningen for ultraløpet Lysefjorden inn på 62 kilometer.

– Det er like stort hver gang, alltid ulikt lys og unike naturopplevelser. Jeg går sjeldent alene og er takknemlig for kameratskapet underveis og turen gir meg god mental helse, sier Thorbjørnsen som minner om at det er mange andre som trimmer opp til Preikestolen minst like ofte som han selv.

Made with Hart

Fargerik og unik klesbutikk!

Ikke langt fra Domkirken, i Kirkegata 3, ligger det en klesbutikk som våger å være annerledes, og som lykkes med det. Bak butikken står Mathias Made Wijk og Alexander Hart Røed, derav butikknavnet «Made with Hart». Vi stakk innom og tok en prat med Alexander, bedre kjent som Alex. TEKST: BJØRN MOI FOTO: BJØRN MOI/MADE WITH HART

Fortell, hvordan ble butikken etablert?

– I år fyller vi 15 år, noe som er en stor merkedag for oss. Da vi startet opp, hadde vi skjortene våre på min stefars (Kjell Pahr Iversen – red. anm.) atelier i Hillevåg, og det var mange større navn innom i starten. Det var jo et spennende sted, der sigarlukten hang mellom maleriene... Men vi fant ut at om vi skulle drive seriøst, måtte vi finne et eget sted.

Vi gikk gatelangs i Stavanger for å se om det fantes et lokale som kunne minne om en skredder i London. Gjerne med teak- eller eikedør, messing, litt av det herskapelige. Og det har jo hele bygget her vi havnet. Den virksomheten som var i bygget den gangen, var stort sett stengt, og etter en stund fikk vi tak i lokalet.

Hva hadde dere ambisjoner om å bli?

– Vi ville bli kanonstore på skjorter, og vise dem frem på internasjonale kjendiser. Da ville vi få gratis markedsføring, så vi hadde internasjonale ambisjoner i starten. Men det gikk raskt ned til at vi satset på dresser i tillegg til skjorter, og etter en stund også blazere. Så begynte vi med målsøm, og det ble fort stort.

Så målsøm er hovedproduktet?

– Ja, de fleste skjortene lages på mål, noe som sikrer god bærekraft i driften. Vi bygger ikke opp noe lager der vi må selge ut eller kaste produkter. Vi selger basert på kundens behov, der skjorten leveres et par uker etter at vi har tatt mål. Noen klassiske skjorter har vi jo inne, hvite og mørkeblå som det alltid er et marked for. Men ellers har det skjedd store endringer i løpet av de 15 årene vi har drevet.

Det høres jo veldig riktig ut driftsmessig, med tanke på tiden vi lever i?

– Ja, det er ikke bare målsøm på nye plagg. Vi er veldig påpasselig med å sørge for reparasjoner på plagg som er brukt, og å sy inn og ut etter hvert som kundene endrer seg. Vår bærekraft er å ha mye mindre varelager, og heller lage ting på bestilling. Med perfekt passform og komfortable plagg får vi også fornøyde kunder som kommer tilbake, sier Alex Hart, som vanlig med et smil og glimt i øyet.

Made with Hart er en uvanlig fargerik butikk. Har dette noe med stefaren din å gjøre?

– Da vi åpnet her i 2011, var det sigarlukt her også. Da sto han og røkte sigar, og fortalte hvordan han tenkte vi kunne lage en interessant og annerledes butikk. Mange butikker ligner på hverandre, men vår ligner ikke på noen. Butikken er altså designet av Kjell Pahr Iversen, min stefar.

Han har bestemt hvorfor de ulike gulfargene skal være der de er, hvorfor det skal være blått mellom de ulike rommene. «Det skal være som en himmelåpning å gå gjennom», sa Kjell. Trappen ned er rød, det skal være som en rød løper du går på. Butikken domineres av de mange ulike nyansene av gul, som er en farge som skaper glede. Det er en tanke bak alle fargene i butikken.

Dere har prøvd dere i Oslo også?

– Ja, men her ødela koronapandemien for oss. Men vi har fått en kundeskare i Oslo som stadig øker. Enten kommer de til Stavanger, eller så treffer vi dem på våre roadshow, som vi har et par ganger i året.

Foruten skreddersøm og skjorter har dere noen fargerike tilleggsprodukter, blant annet sokker og tørklær?

– Ja, de fargerike sokkene våre er veldig populære, ikke minst som

gaver. Tørklær har vi i spesielle design som det kun lages 20 av. Dette er det mange som samler på, og vi får jevnlig besøk av tilreisende til byen som vil kjøpe et tørkle. Også cruiseturistene har oppdaget disse, og kommer på besøk for å handle.

Det er en del kjentfolk som besøker Made with Hart?

– Ja, det har blitt sånn. Mange av de beste kokkene i landet, tv-profiler, folk som står på ulike scener. Vi er med i flere tv-serier, og det fine er at alle disse kommer til oss, og ikke omvendt.

Hvor er dere om ti år?

– Vi er i hvert fall tilbake i Oslo! Vi tror også vi er i Bergen. Videre er det grunn til å tro at butikken vår hadde slått godt an i både England og USA. Det er i hvert fall noe som alle de besøkende fra cruisebåtene stadig forteller oss. De blir så glade når de kommer inn. Det er jo fargene som «tar» dem, og som sikrer en annerledes butikkopplevelse.

Og en annerledes butikkopplevelse, det får du hos Made with Hart i Stavanger. Det er flott at noen våger å skille seg ut!

Anna S. Songe-Møller

Med pasjon for Pasjon

Det er Anna S. Songe-Møller, pensjonert dosent i drama med 40 år ved Universitetet i Stavanger. Hun er 74 og har vært pensjonist i vel fire år, men er en av dem som ikke slakker på tempoet selv om hun ikke skal på jobb som vanlig. TEKST: INGVEIG TVERANGER FOTO: BJØRN MOI

– Jeg tror det er viktig å være aktiv som pensjonist. Jeg ønsker å fortsette å utvikle meg mentalt, fysisk og kognitivt, sier Songe-Møller, og planene hennes denne gang har selve himmelen over seg.

Hun mener at det er fantastisk å bo i Stavanger. Det er en god by å leve i med tanke på alle tilbud som er her. Det er stor mulighet for å utvikle seg hele livet. Hun referer til foredrag, seminarer, festivaler og arrangementer som finner sted i Stavanger.

Her trekker hun frem f.eks filosofifestivalen «A Wonderful World» på Tou Scene. Et foredrag hun hørte der, med Sissel Gran, Berit Hede-

mann og Wencke L. Fugelli Mühleisen, traff henne virkelig.

– Der ble det sagt at «kvinner på vår alder må drive med prosjekter som er større enn oss selv».

Hun har mye energi og bruker den til å gjøre nettopp det. Hele byen kommer til å merke det. Mer om det snart.

Anna S. Songe Møller er født i Sauda, med røtter i Vats. Familien hennes kom til Stavanger og Storhaug da hun var fem. De bosatte seg først i Saudagata, siden i Jelsagaten. Hun holder fortsatt hus i området.

– Jeg er Storhaugjente. Bydelen imponerer meg med sin mangfoldighet. Vi er unge og gamle, vi har ca 124 nasjonaliteter, rike og fattige. Her er det cafeer, restauranter og butikker. Vi har Tou Scene, badeplasser og lekeområder for skating, tennis og frisbee. Storhaug har utviklet seg veldig!

– Brodd, for eksempel, jobber med integrering på idrettsbanen. «Hele» Storhaug går på fotballkamper på Midjord når Brodd spiller. Du kan bade, fiske og gå turer- du trenger nesten ikke å reise på ferie. Og alt dette har vi nesten midt i sentrum!

Hun opplever høy livskvalitet. – Jeg skal aldri i leilighet, smiler hun og sier at trapper er hennes treningsform.

– Å springe i trappene hver dag er trim. Jo eldre du blir, desto viktigere blir det. Dette, i tillegg til å få være kreativ og skape, gir meg energi. Møter med positive folk, gir det samme. Å treffe mennesker som vil meg og andre vel, gjør meg rørt og glad.

Denne gang tar hun altså i bruk energien sin for å realisere et stort prosjekt. Hun har holdt på med teater og lek gjennom hele yrkeslivet i arbeid med integrering, utdanning for palestinere, som lærer i Tanzania og hun har et stort nettverk langt utenfor landets grenser. Nå er hun nok en gang i teaterprosjekt.

Pasjon begynte i år 2000 da hun sammen med skuespiller Mette Arnstad satte opp middelalderteater ved og i domkirken. De gjentok og videreutviklet konseptet i 2004 og 2008. Da var det bl.a gjøglere, riddere, figurteater og pasjonsspill.

– Vi manglet penger, men dro det i land. I ettertid ser jeg at det var stort. Vi har fått det til flere ganger og jeg tenker at Pasjon nesten er benådet, ting løser seg og suksesskriteriet er en blanding av dugnad, amatører og profesjonelle i alle ledd. Nå har vi store planer igjen i og med byjubileet og domkirkens 900-årsmarkering i 2025, sier Songe-Møller.

Sammen med styret og styreleder, prest Leif Magne Helgesen går hun i bresjen for et nyskrevet Pasjonsstykke av skuespiller og dramatiker Svein Tindberg med ny musikk av Ragnar Bjerkreim. Snakk om å få med de beste!

– Vi har et godt samarbeid med Rogaland Teater og når Tindberg har stått på scenen der, har han hatt tid til å jobbe med oss utenom forestillingene. Det er vinn-vinn. Det vi skaper i domkirken nå er en gave til byen i 2025. Vi gleder oss og er stolte over å ha Torbjørn Eriksen og Inger Lise Hope i hovedrollene, sier Songe-Møller.

Hun er en ildsjel. Når hun er sliten og må lade batteriet, gjør hun ingenting. Da later hun seg på sofaen, ser på serier eller leser bøker. Eller rusler Breivikrunden.

– Jeg tenker ikke at alle trenger å skape kunstprosjekter og fylle domkirken. Men alle kan finne «prosjekter» som passer, enten i hagen, gå på kurs og foredrag eller gå på turer. Det er viktig å bli inspirert og det er mange muligheter som kan gjøre livene våre rikere.

For Songe-Møller gir mormorlivet også mye energi. Hun er mor til tre flotte døtre, har åtte barnebarn og to bonusbarnebarn. Sammen med mannen drar de på små og store dannelsesreiser, hvor de lærer og leker sammen. Ikke glem leken. Den er viktig!

Ork. Kaos. Stress.

Kontakt oss for ærlige råd og veiledning

51 74 75 76 post@meik.no meik no Svanholmen 7, 4313 Sandnes

Oppussing gjort enkelt.

Tommie Wilhelmsen

Særegne prosjekter med suksess

Det finnes et knippe arkitekter som er så tydelige i sin stil at du umiddelbart ser at det er de som står bak et bygg. En av disse arkitektene er Tommie Wilhelmsen fra Stavanger.

Da NRK startet opp serien «Arkitektens hjem» for noen år siden, var han den første de presenterte. Han har lenge hatt stor suksess som arkitekt, og nå har han det også som forfatter.

Vi traff Tommie Wilhelmsen i Gauselvågen 44, i et av prosjektene hans, nemlig Villa Gunnarshaug.

Fortell litt om bakgrunnen din. Du er fra Stavanger?

– Far min er fra Skagenkaien. Når du er på Døgnvill Burger, sitter du i barndomsheimen hans, og min mor er fra Pedersgata. Så jeg er en skikkelig Stavanger-mann med foreldre fra sentrum, og selv er jeg oppvokst i Kvernevik.

Hva gjorde at du valgte arkitektkarrieren?

– Jeg var veldig glad i å bygge hytter da jeg var liten. Først bygget far min og jeg en hytte, og så fikk jeg bygge en stygg en. Det var veldig lærerikt! Dessuten hadde jeg en dragning mot byggeplasser som liten. Da kulturhuset ble bygget, sto jeg og så gjennom hull i byggegjerdet.

– Jeg hadde flaks med yrkesvalget.

Jeg traff, og passet til det, noe som ikke er en selvfølge.

Du har en tydelig stil, og slik har det vært hele tiden. Fortell litt om det.

– Mulig vi kan si at jeg liker det enkelt og med tydelig form. Mitt første bygg var ut fra arkitektkonkurransen om utsiktpunktet i Aurland, og det tegnet jeg som helt nyutdannet. Det er mulig å se en linje i uttrykket derfra til arkitekturen jeg tegner nå.

Store kunstnere har gjerne sitt tydelige preg, og du ser når det er et Tommie Wilhelmsen-hus.

– Ja, takk for at du mener det. Jeg er opptatt av at menneskene jeg tegner for, skal være med på prosessen. Videre er prosjektet avhengig av tomten, og så har jeg mitt preg, da.

Jeg synes selv at jeg gradvis endrer både innhold og uttrykk. Husene jeg tegner nå, er veldig mye bedre å være i enn de jeg tegnet som fersk arkitekt.

Hva er det viktigste stedet i et hjem eller en hytte – sett fra din side?

– For meg er det mange ganger mellomrommene, mellom hus og landskap, uterommene og overgangene. Jeg er opptatt av sol og vind og lyset, og av å binde det sammen med huset. Videre synes jeg det er viktig at det er naturlig å bevege seg i huset.

Jeg har også en tradisjon for å tilbringe en langhelg i de hyttene jeg har tegnet. Det er særdeles lærerikt. Da får jeg erfaring med det jeg har laget.

Villa Gunnarshaug

Det er kostbare hus og hytter du står bak?

– Ikke alltid! Men mange ganger, ja, og jeg er heldig. Alt starter med riktig tomt, og jeg er glad for mange av oppdragene jeg har fått. Selv om budsjetter styrer, er det flott med riktig materialbruk. Mine kunder er veldig kostnadsbevisste, men også opptatt av kvalitet i alle ledd. Det blir det flotte prosjekter av!

Hvilke typer prosjekter sier du ja til?

Tomten betyr mye, av og til kan den gjerne være litt vanskelig. Det er en utfordring som også kan være spennende. Og så må jeg ha flere

samtaler med kundene for å bli kjent med dem. De intervjuer meg, og jeg intervjuer dem. Stort sett går dette bra, og jeg er opptatt av å inkludere kundene i prosessen. Da føler de seg mer hjemme enn om de «bare» skulle kjøpt et prosjekt.

Du har gjort suksess med boken om prosjektene dine, den inneholder de 78 første husene og hyttene du laget. Fortell om bokprosjektet.

– For meg har dette vært spennende. Å vise prosessen og veien fram, sammen med gode fotografier. Her har jeg kunnet fortelle om hva som ligger bak de ulike valgene. Jeg merker at på mange av forespørslene

som kommer nå, der har kunden lest boken. Det gjør at de har fått en innføring i hvordan jeg tenker og jobber.

– Fra vi starter et prosjekt til innflytting, går det normalt to år, og i boken er det litt av dialogen underveis med kundene. Som arkitekt er det flott å få lov til å forklare de valgene jeg tar mens jeg jobber.

Boken er blitt en stor suksess, og oppdragsgiverne synes også det er spennende, er mitt inntrykk. Dette er en dagbok fra mine over 20 år som arkitekt. Her kunne jeg reflektere over hva jeg driver med, og hvor veien går videre.

Villa Gunnarshaug

Villa Maier

Hytte Tveito

Hytte Byberg

Målet er å hele tiden være i utvikling. Å skrive en slik bok er unektelig en selvevaluering, men også å ta sats for nye oppdrag. Jeg liker å gjøre ting som gir meg energi, og det å skrive bok var en slik idé. Selv korrekturleseren til Risk forlag sa at hun ikke forventet at en bok om arkitektur skulle være så morsom og underholdende lesning.

Hva er drømmeprosjektet du ennå ikke har fått forespørsel om?

– De fleste av prosjektene mine har vært drømmejobber! Hytta på Byberg var nokså nær det optimale, den inneholdt alt. Klassisk jærlandskap, strand, horisonten der sola går ned i havet … Da var jeg gira, ja!

– Men hver gang jeg starter et nytt prosjekt, opplever jeg det som et drømmeoppdrag. Samtidig er det bare nok en dag på jobben. Jeg er heldig!

Fakta

Arkitekt Tommie Wilhelmsen (født 1973) driver sitt kontor med base i Stavanger. Kontoret ble etablert i 2002, og har i dag fire ansatte.

Satsingsområder er private boliger og hytter, samt den klassiske arkitektoppgaven med å bygge gode steder å være og bo. Vi ønsker oppdragsgivere som vil ha unike hus og hytter, og som ønsker en arkitekt som fokuserer på alt fra helheten til de minste detaljene. Vi vil også være rådgivere gjennom hele prosessen frem til prosjektet er komplett med både hus, interiør og uterom.

Basiselementer på stedet, som vær, vind, landskap, terreng, solforhold, lysforhold og klima, ligger til grunn for all prosjektering.

I de fleste boligene kontoret prosjekterer, står jordvarme for oppvarming. Jordvarme er en fornybar energikilde som tilsvarer hele jordens årlige energiforbruk 35 milliarder ganger.

Målet vårt er å skape moderne arkitektur som svarer til samtidens estetikk, og samtidig lage gode, varige og tidløse hjem for de som skal bo der.

Kilde: www.tommie-wilhelmsen.no

Jorunn & Ingvill

Vil bygge Rogaland!

Jorunn Hodne og Ingvill Bjorland rider igjen! Heltente og fulle av energi forteller de hva som nå er på gang. FOTO: HELLE NAVRATIL

Parhestene har jobbet sammen både i TV Vest, på Tou scene og - på scenen som både artister og konferansierer. De siste årene har Hodne gründet det som skal bli en magnet både for turister, besøkende og oss rogalendinger.

Nå forsterker hun laget. Ingvill Bjorland tar ett års permisjon år fra radioen i NRK Rogaland. De skal bygge et eventyrlig opplevelsessenter. Stikkord er Rogaland i miniatyr, identitet, turisme, høyteknologisk lek og underholdning.

Hva, hvor og hvordan lover de å fortelle snart. Først skal begge fyke rundt i hele fylket for å forsterke laget rundt Lykkelandet.

Mateus Stripes tallerken 28 cm kr 380 Burleigh Black Regal Peacock tallerken 25 cm kr 609 asjett 22 cm kr 569 UND julekule rød kr 99

The Vintage List munnblåste champagneskåler 2 stk kr 390

Åpningtider:

Stavanger sentrum 10-19 (17)

Tvedtsenteret 10-20 (18)

Kvadrat 10-21 (18)

En hyllest til byen vi er så glad i og alle som bor i den! Den perfekte julegaven, kun hos Brødrene Pedersen! Kr 499

støpejern kr 4700

Sandnes sentrum 10-18 (16) SKANN & LES Årets julekatalog

Tlf 51 93 94 00

post@brodrenepedersen.no

Nedre Foss Nunatak lysestake

Georg Jensen Damask Christmas løper 50x140

Stavanger i mitt

Viking og Møllebukta for evig i Thorstvedt hjerte

Det er klinkende klart for Stavangers keeperhelt, Erik Thorstvedt, selv etter 12 år i «eksil» i Oslo. Stavangermagasinet møter ham en fin høstettermiddag for en god prat om favoritter i Siddisbyen, om gode pokerlag og prøvespill Lykkeland.

Thorstvedt har spilt 97 kamper med det norske flagget på brystet, nå er han ekspertkommentator for TV2. På skjermen må han selvsagt balansere sin Vikingentusiasme, men mener at alle de som sitter i studio helt klart har sitt favorittlag. Noe annet ville vært merkelig, mener Thorstvedt.

– Jeg prøver å holde en form for objektivitet på skjermen. Jeg heier på Viking, det ville vært rart om jeg ikke heiet på dem. Samtidig er det ikke noe problem å være tøff med Viking når det kreves, sier Thorstvedt.

Han følger godt med på det som skjer på Viking stadion, og opplever at laget er stabilt etablert i toppen i norsk fotball.

– Jeg har en del kolleger i TV2 som elsker å dekke Vikingkampene. De

får varm og god velkomst av Bjørnø & co på stadion i Stavanger. Det er en glede og entusiasme der som er unik, og det gjør meg stolt, sier han.

Selv har han spilt på både Lassa og Vidar før han ble 12 år og kom til Viking. Som 16-åring ble han leid ut til Madlas A-lag. Det ble et viktig vendepunkt i fotballkarrieren.

– Jeg hadde mange gode kompiser i Viking. Men ved å gå til Madla valgte jeg å satse på meg selv og det var en bra greie. Der og da skrudde jeg på ambisjonene. Det var en annen tid. Den største drømmen for unge spillere da var å spille på Viking,

De som har fulgt den store keeperen fra Stavanger vet at han også ble fotballproff i England i syv og et halvt år. I hjertet er han nok også litt britisk. Kanskje frøet ble sådd

da hans mor tok sine faste turer til London, da han var liten gutt hjemme på Madla?

Han nyter å slenge rundt i London på måfå. Så kan det hende at han dumper innom en stand-up scene for å le godt og hjertelig. Siddishumoren tok han med seg inn i profflivet, NRK-journalisten John Skien sendte ham kassetter med opptak fra revyscenene i Stavanger. Slik hold han seg oppdatert. Det var faktisk høy knegging av siddishumor på britiske breddegrader den gang.

– Jeg mener at det er noen personer som er med på å forme identiteten til en by, som fremtredende humorister for eksempel. Det har vært et rikt revymiljø i Stavanger og det var så mye å ta av! På grunn av kontrastene, fra Jesus til Jæren med stein på stein, toppet med oljen som kom til byen, påpeker Thorstvedt.

Summen av dette røsket i siddisene og ble gjenspeilt på humorscenene av Per Inge Torkelsen som en bauta. Hans Morten Hansen er også viktig.

– Jeg var hjemme og fikk med meg hans siste forestilling og Hans Morten er en fin fyr.

Kultur og litteratur har en stor del av Thorstvedts hjerte. Da han leste Tore Renbergs første bok om Hillevågsgjengen kjente han seg godt igjen på Madla og Gosen rundt høyblokkene ved Ullandhaug.

– Det er jo litt sprøtt å lese en anerkjent forfatter som skriver om mine gater, sier Thorstvedt, som i grunnen alltid har lest bøker. Biblioteket i Stavanger var flittig besøkt da han var ung og han leste Agatha Christie og PJ Woodhouse. Selv har han prøvespilt til Lykkeland, til rollen som Pia Tjeltas ektemann og skipsreder Nyman.

– Per Kjerstad fikk jo den rollen. Selvsagt, skuespilleri er et fag, jeg har ikke peiling. Men Lykkeland er mine gater og mine områder. Min far var på den første boreplattformen i Nordsjøen. Mitt første barndomsminne er et helikopter. Far var ikke offshore mange ganger, men han hadde bodd i USA og han skjønte systemet amerikanerne tok med til Stavanger. Da han ville slutte kom det faktisk fem amerikanere hjem til oss for å overtale ham til å fortsette. Jeg husker Motorhotellet og alt sammen, minnes Thorstvedt.

Han tar alltid flybussen når han besøker hjembyen. Da nyter han synet av Hafrsfjord, Sverd i fjell og Møllebukta. Dette er hans område.

Hjertet fylles med minner og nostalgi.

– Jeg er født og oppvokst ved Gosen skole og flytebryggen ved Møllebukta ligger der den alltid har ligget. Med sol og blank sjø er det veldig veldig fint. Barndomsminnene er sånn at alt var lett og greit på den tiden. Og tenk at de har søkt gjennom hele Hafrsfjord uten å finne et eneste sverd eller hjelm fra vikingtiden. Det er jo litt artig, gliser Thorstvedt.

Han er med i et fast kompislag som spiller poker. Dette er folk han alltid har kjent. For Thorstvedt er det stas. Han mener det er viktig med linjer som går lang tilbake i tid.

– Han ene møtte jeg på skoleveien første skoledag, en annen enda før det. Venner er viktig, særlig med tanke på livslengde. Sosiale relasjoner sørger for at man ikke sovner hen på sofaen. Og, når du bor et sted blir du litt blind, men Breiavannet er en skikkelig perle. Det er utelukkende stas å komme hjem, konkluderer Erik Thorstvedt..

ÅPENT HVER DAG HELE VINTEREN

Velkommen til Sirdal Fjellpark, der vintereventyret varer hele sesongen! Ta turen til snødekte fjell og frisk vinterluft – Sirdal Fjellpark venter på deg og familien.

Bestill tur i skitrekket på: sirdalfjellpark.no

Ikke gå glipp av stemningsfull kveldskjøring i Ålsheia onsdag til lørdag.

Turtips

Ut på tur i Stavanger:

Grasholmen – Sølyst –

Engøy – Buøy

Det maritime miljøet på småøyane på nordsida av Bybrua er eit flott område å ferdast i. Her tar Stavanger Turistforening og Stavanger kommune sin kvardagstur nr. 39, «Buøyturen» deg med på ei sjarmerande vandring. Dette er ein tur med store kontrastar: Her går du ikkje berre i naturen, men òg langs landevegar og gjennom idylliske og maritime bustadområde. Men naturopplevingane er likevel store her: smale skogsstiar og blankskurte svaberg gir ro i sjela. Og det er fleire flotte plassar å slå seg ned på denne turen, så det er berre å nyte!

Følger du dei raude T’ane frå parkeringsplassen på Sølyst, går turen gjennom skog og ned til sjøen, gjennom trivelege bustadfelt, du passerer leikeplassar der dei minste kan få boltre seg, du går over svaberg og langs små strender. Fleire stader er det bord og benkar som kan vere fine å slå seg til ved på fine dagar. Du går over bruene der du kan nyte utsikta innover og utover sunda, du passerer strandvolleybaner og til og med ei bokbod. Denne turen har med andre ord noko for ein kvar smak!

Laila Neverdahl

Tøff og frittalende direktør:

En reise fra nullrente og pandemi til et brennhett eiendomsmarked

Hun gikk gradene i Petter Stordalens hotellimperium og endte til slutt opp som sjef for alle Clarion-hotellene i Norden, før hun ble håndplukket til en av regionens mest spennende lederjobber. Laila Neverdahl er den direkte og frittalende direktøren for regionens klart største eiendomsaktør, Eiendomsmegler 1. Med seg i bagasjen hadde hun modigheten hun lærte å bruke av Stordalen.

TEKST: SUNE AABØ PARKER FOTO: EIENDOMSMEGLER 1

Det er ikke så enkelt å få en avtale med direktøren. SR-Bank-konsernet har denne høsten vært gjennom en fusjon, topplederskifte og ikke minst et nytt navn for bank-, finansog eiendomskonsernet. Midt oppi alt dette følger omorganiseringer og forflytninger av mennesker, oppgaver og ledere.

Til slutt lyktes vi i å få et møte i den lekre Finansparken i Bjergsted for en samtale med denne travle og dyktige kvinnen.

Du kom for fire år siden inn fra et hotellmarked som svingte kraftig fra år til år og sesong til sesong. Du har vært med på et marked fra nærmest nullrente til det som mange håper er en foreløpig rentetopp. De siste fem

årene har boligprisene i Stavanger steget med 28,8 prosent. Hvordan har du opplevd denne reisen og utviklingen i markedet?

– Jeg sto midt i pandemien som rammet hotellene knallhardt, og jeg var midt i en prosess med å nedbemanne 7000 ansatte. Så en dag kom det en telefon med et tilbud om jobben jeg nå har. Først tenkte jeg at jeg elsket å jobbe for Petter Stordalen. Men så slo det meg at mye av det jeg hadde lært i Strawberry, kunne jeg ta med meg inn i denne nye jobben. Jeg husker jeg sa til meg selv at det var tøft av dem å satse på en så “utradisjonell” som meg i en såpass tradisjonell bransje. Men jeg opplevde ikke bransjen som sidrumpa da jeg startet. Forventnin-

gene i starten av pandemien var et svakere eiendomsmarked, men slik ble det ikke. Eiendomsmarkedet fikk først en kortvarig stillstand, men det varte bare noen uker før det normaliserte seg. Folk begynte å bry seg om det nære, og investerte i større boliger og hytter. Etterspørselen etter boliger med treningsrom og hjemmekontor økte. Min største utfordring var kanskje at jeg skulle lede 200 ansatte uten å møte dem fysisk før det hadde gått nesten et år. Ledelse handler jo om å se folk, definere et felles mål og sette tiltak for å nå det sammen.

Alle snakker om den store prisveksten i løpet av din tid i bransjen. Hva mener du om dette?

– Prisveksten har absolutt vært god, selv om den i et tiårsperspektiv er mer normal. Stavanger lå faktisk bak de andre storbyene i Norge på den tiden. Jeg mener derfor at boligprisene i regionen da jeg startet for fire år siden, var kunstig lave. Det er fremdeles langt igjen til kvadratmeterprisen i Oslo, men Stavanger har nå tatt igjen de andre store byene i landet. Nyboligproduksjonen er nå lavere enn behovet, noe som fører til økt prispress på bruktmarkedet. I august i år var det rekordrask omsetningstid, med gjennomsnittlig 25 dager fra boligene ble lagt ut til de ble solgt. Lageret av usolgte boliger er på vei ned, noe som øker presset ytterligere. Normalt ville renteøkningene de siste årene ført til lavere etterspørsel etter boliger, men her i regionen går arbeidsmarkedet så bra at det ikke har hatt den effekten. Når rentene var lave under pandemien, så vi et økt marked for luksusboliger, mens vi nå ser en utflating.

Hvordan vurderer du utfordringene for unge boligkjøpere?

– Hovedutfordringen nå er at det er mange som ønsker å kjøpe bolig, særlig de som er i etableringsfasen, men både tilbudet og mulighetene er begrenset. “Foreldrebanken” har blitt et tema, men ikke alle har de samme forutsetningene. Jeg er bekymret for at de unge blir holdt utenfor boligmarkedet. Statistikken viser at førstegangskjøpere er i tilbakegang. Alle banker har en fleksibilitetskvote på 10 prosent av utstedte lån som kan avvike fra kravene, og et tiltak kan være å øke denne.

Og hva med næringseiendommene?

– Det er god aktivitet i utleiemarkedet i regionen. Dette skyldes god aktivitet i næringslivet og økt etterspørsel etter både kontor- og kombinasjonslokaler. Vi har sett de siste årene at arealledigheten på kontor har blitt lavere, og leieprisene har økt.

– Jeg opplever at sentrum er i endring, både økonomisk og kulturelt, og behovene for hva vi bruker sentrum til endrer seg fra generasjon til generasjon. Vi ser også at sentrum er en populær lokasjon for kontorbrukere, og det er de siste årene oppført flere nybygg som er leid ut på høye leiepriser. Det er også god aktivitet på Forus for tiden, og også her ser vi redusert arealledighet og økte leiepriser.

Når det gjelder transaksjoner, har det vært lavt volum og ikke så høy aktivitet de siste årene. Vi ser nå at dette er i ferd med å endres, med mange eiendommer som er i prosess for salg. Det er fortsatt avstand mellom kjøper og selger på verdi, men vi håper at dette vil bedres utover høsten og vinteren.

Du fikk litt pes fra en del hold da du tidligere i år ba eldre i regionen om å flytte ut av eneboligene sine for å slippe til barnefamilier. Hvilket poeng ville du få fram med dette utspillet, og hvordan skal både unge og eldre forholde seg til et presset eiendomsmarked?

– Jeg kan forstå at utspillet virket provoserende, og jeg fikk til og med kjeft av min egen mor. Flere

politikere kom også med kritikk. Men hensikten var å sette fokus på en viktig utfordring, og ikke minst å løfte frem behovet for etablering av boliger tilpasset eldre. Fakta er at tilgangen på familieboliger i Stavanger er bedre enn de fleste steder i landet. Poenget var ikke at eldre i store boliger ikke har rett til å bo der, men at det er en ubalanse i boligøkosystemet. Det er mye følelser knyttet til egen bolig, og vi lever stadig lenger. Utspillet var også ment å skape debatt om hva vi skal bygge i fremtiden, som eldre ønsker å flytte til. Det finnes flere gode eksempler som Vålandstun og Vindmølleparken. Målet mitt er å vise mot og skape debatt. Hvis man ikke setter utfordringer på agendaen, kommer heller ikke handling.

Hvis man sitter på en bolig som vurderes solgt, er det da en god tid å selge?

– Prisbildet er veldig bra akkurat nå. Men jeg synes alltid det er vanskelig å gi kortsiktige råd om dette på generelt grunnlag. Det viktigste rådet i en salgs- og kjøpsprosess er å alltid tenke nøye over hva som er viktigst for deg/dere på lang sikt, og ta imot den rådgivningen du kan få fra banken eller eiendomsmegleren din.

Easy drinks, signaturdrinker og klassiske cocktails

Trenden er tydelig, når vi spør byens kanskje beste bartender, Claire Liard. Hun styrer baren hos Seid på byens tak.

– De klassiske drinkene som Irish Coffee og G&T holder stand. Men det er økende etterspørsel etter våre egne signaturdrinker. Hun nevner også de mange lokale norske gin-variantene til gin og tonic, sier Liard, som opplever at gjestene ber om lokale spesialiteter.

Hos Seid har de åtte signaturdrinker,

der Freya er av de mest populære. Den er lys, lett og floral med lime leaf cordial, ingefær, honning, gin og en ingrediens de kaller «butterfly p-water» som gir fargesjatteringer i drinken.

Liard nevner også en sterk trend der folk ønsker leskende drinker med lavere alkoholinnhold.

-Easy drinks med er i ferd med å bli veldig stort, og mange ønsker mer og mer et alkoholfritt alternativ. Det tilbyr vi alltid med de ingrediensene vi har i baren, det er moro å være kreativ med det vi har, sier Claire Liard.

Barne- og ungdomsteatret:

En helt spesiell talentfabrikk i Stavanger

Selvstendighet, samarbeid, kreativitet og ansvarlighet er noe av det medlemmene i Barneog ungdomsteatret (BUT) ved Rogaland Teater lærer. Alt skjer uten foreldre til stede og det gir et unikt miljø og samhold. Pluss at det er en talentfabrikk utenom det vanlige.

TEKST: INGVEIG TVERANGER FOTO: MINNA SUOJOUKI

Siden starten i 1957 har barneog ungdomsteatret ved Rogaland Teater fostret mange talenter. Du kjenner navnene. Pia Tjelta. Kristoffer Joner. Mareike Wang. Ole Christopher Ertvaag. Kjersti Tveteraas og

Nina Ellen Ødegaard. Og Kathrine Jünger Ims. For å nevne noen.

– Vi som fikk plass i BUT og jobbet med forestillinger fikk egen nøkkel til teatret. Tenk det, som 7-8 år gam-

mel jente fra Sandal, tok jeg bussen alene inn til Kannik og kom meg inn ved egen hjelp, sier Kathrine Jünger Ims, teatermaker, skuespiller og teaterlærer.

Barne- og ungdomsteatret

Nå, mange år senere er 38-åringens daglige jobb på selveste Rogaland Teater, en kort sykkeltur hjemmefra Storhaug i Stavanger.

Drømmen oppstod da hun som totreåring opplevde Hakkebakkeskogen og kjente sterkt på at det var på scenen hun ville stå. Hun ville være Klatremus og levere teatermagien til andre.

Fra Rogaland Teater gikk ferden videre til studier i scenekunst og voksenroller på teatret. Nå er jobben både dét og å legge til rette for de unge talentene som får plass i BUT. Over 30.000 har vært medlem så langt.

– Det du lærer på Barne- og ungdomsteatret er nyttig langt utover scenekanten, og jeg er sikker på at de kvalitetene blir brukt mange steder av våre tidligere medlemmer som ikke valgte scenen som sin karriere, sier Jünger Ims.

Hun snakker om fellesskapet, det å utfordre seg selv, evnen til å lære nye ting, jobbe i team og forstå

avhengigheter og forpliktelser til andre. De minste får være med eldre barn og unge, som igjen må ta ansvar for de som er yngre.

– Ingen foreldre har adgang her, unntatt på et informasjonsmøte. Det betyr at barna står på egne bein med den de er. Vi vet lite om bakgrunn, sosial status, penger og hva de kommer fra. Alt det er visket vekk og her er det ansiktet og egen innsats som gjelder, sier hun.

– Jeg er sikker på at jeg ble bedre på skolen av å være med her, fordi jeg plukket opp så mange skills som jeg hadde bruk for. Respekt for andre. Endringer. Å tenke løsning på uforutsatte hendelser. Det skjer jo hele tiden på teatret, sier hun og havner rett ned i gode minner.

Bare lukten av teatrets bakganger får henne rett tilbake til Robin Hood, som var hennes første forestilling. De første leseprøvene ble holdt i foajeen og hun husker ennå suget i magen da alle møtes, nye og «gamle», med heltene Nina Ellen Øde-

gaard og Kristoffer Joner i spissen.

– Der satt vi, en stor gjeng på første leseprøve. Vi fikk ansvar og respekt og ble tatt på alvor. Jeg lærte spillereglene og fant plassen min med en liten rolle som dronningbarn. En dag måtte jeg steppe inn i en større rolle for en som var syk. Jeg hadde tre timer på meg til å lære rollen og overta som narren. Det vare bare å hoppe i det, men knærne dirret og jeg fikk kjenne hvordan det var. Heldigvis gikk det bra, minnes Jünger Ims.

Nå er jobben hennes å få kidsa til å blomstre på scenen, og hun er glad for at hun selv har gått gradene i BUT. Hun vet hvordan det er å ønske og drømme om å stå på scenen, og hvordan det er å være ung og åpen for at teatret kan by på.

– Vi har 320 medlemmer, og denne «klubben» er en treningsarena. Å få teaterundervisning gir mange viktig skills i ryggsekken. Før stod folk i kø. Nå er det digital påmelding og loddtrekning for å bli med på teaterskolen vår.

Barne- og ungdomsteatret

– Samarbeid er nøkkelen

Det mener Henrik Bjelland fra Ullandhaug. Han er i ferd med å etablere seg som skuespiller på nasjonalt nivå.

– På Barne- og ungdomsteatret er hovedordet samarbeid og noe av det viktigste jeg tok med meg. Vi lærer å respektere alle jobbene som er med på å skape en forestilling, fra billettluken til scenografer og de som sørger for mat og rekvisitter, sier han.

Bjelland begynte på BUT da han var 9–10 år og elsket livet bak scenen. Der var det kortspill i pauserommet og mye teatermagi. Det begynte med Reisen til julestjernen og videre til nasjonal teaterfestival i Oslo.

-Jeg fikk tidlig perspektivet at teater er både gøy og jobb, der produktet blir til hver kveld. Teatret er fylt av magi og huset er levende, beskriver han, som nå i en alder av 32 år runder av jobben ved Haugesund Teater med et late night juleshow før han vender nesen mot oppdrag i Bergen på Vestnorsk teater og deretter Trondheim og Nye Hjorten teater som er under bygging.

– Barneteatret gjorde meg tryggere på meg selv

Det sier Penda Faal fra Madla ble med som 11 åring, og var medlem så lenge hun kunne. – Samholdet er for meg det mest positive med teatret, sier hun.

Faal er fortsatt skuespiller, nå som frilans og jobber på teatret når det byr seg en mulighet, og er også instruktør på BUT.

– Jeg hadde nok min aller kjekkeste skuespilleropplevelse da jeg studerte scenekunst i England, på Rose Bruford College utenfor London. I

løpet av mine tre år der, satte vi opp stykket «Fumidor – pants on fire», som er en utrolig gøy og forskrudd historie basert på filmen Parfymen. Det var makabert og veldig morsomt, minnes Faal.

– På BUT lærer du at hver brikke er viktig i puslespillet, og å sette pris på alle fag som bidrar til produksjonen. Jeg ble tryggere på meg selv og fant likesinnede. I en sånn trygghet føler man at alt er lov, sier hun.

Nå driver Faal sitt eget castingbyrå, Pepper Casting for film og reklame og underviser folk med minoritetsspråk.

– Og, datteren min på 12 og nevøen min er begge medlemmer i BUT, og datteren min er på scenen i Pinocchio. Veldig stas, sier Faal.

STAVANGERMAGASINET

– fulldistribusjon til både husstander og bedrifter i Stavanger

Dette er et magasin som fokuserer på folk, kultur, byen, bydelene og næringslivet i Stavanger. Kort og godt et magasin som folk flest vil lese fra A–Å. Opplag på 40.000.

Ønsker du annonse i Stavangermagasinet, kontakt: Lokomotiv Media as Elin Nærland, 928 47 084, elin@lokomotiv.no

Alexander Olsen, 970 18 348, alexander@lokomotiv.no

Tidløs og klassisk design i Stavanger sentrum

Susanne Todnem

Selfmade gründer, eier og investor

Susanne Todnem er selfmade. Hun har skapt sin egen arbeidsplass og brenner for å bygge verdier og utvikle næringslivet i Stavanger. I tillegg investerer hun og driver styrearbeid.

TEKST: INGVEIG TVERANGER FOTO: LINE OWREN FOTOGRAFI

Hun startet for seg selv for ni år siden, og er både glad og ørlite overrasket over utviklingen.

– Jeg har gått gradene fra enkeltpersonforetak til alene i AS, til å nå ha flere selskaper og lede et selskap med fire personer. Det er stas. I tillegg har jeg begynt med investering og jobber mer og mer med styrearbeid. Alle pengene har jeg tjent selv, sier hun.

Todnem driver markeds- og kommunikasjonsbyrået Poynt og har startet nettbutikken Oh My Garn sammen med medgründere. Som for mange andre næringsdrivende er Forus stedet.

– Jeg begynte forsiktig og i ordnede forhold med investeringer gjennom Folkeinvest og andre crowdfunding-plattformer. Så ble det Impact Million samme med andre investorer. Nå har jeg blitt tryggere og tør å investere på egenhånd.

Hun ønsker seg flere kvinner som eiere og som styremedlemmer i næringslivet, og hun går gjerne foran.

– Folk tror gjerne at for å bli investor eller eier må man stille med mange millioner kroner. Jeg begynte med sparepengene mine. Ti tusen kroner første gang. Neste nivå var åtti tusen kroner. Tredje gang ble det hundre. Du må ta det gradvis og starte et sted. Men du må være forberedt på å kunne tape investeringene, så det bør ikke være penger du egentlig trenger til andre ting, understreker hun.

Todnem kommer rett fra et arrangement der hun har snakket om kommunikasjon og markedsføring.

– Det har skjedd mye i Stavanger de siste årene. Det er sykt kjekt og spennende at folk tenker større og mer samarbeid. Regionen er blitt bedre på det. Eventet vi hadde var et samarbeid mellom Super Duper

Ventures, DNB, Thommessen advokater, Innovation Dock og oss i Poynt, sier Todnem.

Ti gründerbedrifter ble invitert inn til å høre om skalering, vekst og kapitalinnhenting. Deltakerne fikk bevertning og tre korte foredrag, etterfulgt av erfaringsutveksling og nettverking.

– Det varmet hjertet da jeg overhørte at folk koblet seg med hverandre og var enige om å treffes igjen, kanskje vekstbedriftene finner felles muligheter på et eller annet vis, sier hun.

Da hun startet nettbutikken for garn, Oh My Garn, hentet hun og partnerne fem millioner kroner fra investorer og ansatte en butikksjef. Teknologien bak nettbutikken er rigget for vekst, samtidig tar de steg for steg med skalering, markedsføring og produktutvikling.

– Vi selger blant annet Sandnes Garn, Oslo Mikrospinneri og garn fra en lokal produsent i Sandnes med håndfarget garn. Vi er også klare med egen garnkolleksjon straks. Vi arrangerer strikkekafeer i butikken. Vi er overrasket over at det alltid er fulle hus når vi inviterer til Forusbeen 80. Vi har heldigvis ganske jevnt med bestillinger, sier Todnem.

Selvsagt har det vært mye jobb å få dette opp og stå. Nå er det markedsføring som er hovedjobben for gründergjengen. Men Susanne Todnem ser seg ikke tilbake. Hun er glad i den friheten det gir å styre sin egen butikk og egne arbeidsdager.

– Jeg må erkjenne at jeg er såkalt «unemployable», ler hun. Det ville vært vanskelig å gå tilbake til en A4jobb. Med seg har hun mye læring og innsikt som hun daglig har bruk for.

– Det jeg har lært er at det er viktig å ta vare på seg selv, fordi det er ingen grenser for hvor mye du kan jobbe. Det er både en velsignelse og en forbannelse, ingen stopper deg. Samtidig gir gründerlivet meg innsikt som er kjekk å ta med seg inn i styreverv. Jeg liker å knytte sammen økonomi, KI (kunstig intelligens) og markedsføring.

– Rekk opp hånden om du ønsker styreverv og tenk over hvilke innsikter og kompetanser du kan bringe til bordet. Styrearbeid er ofte mer arbeid enn du tror, husk å ha bedriften i bakhodet, fremsnakk og bruk nettverket ditt for å koble. I tillegg er det fint å ha dialog med de andre i styret. Dere er jo der fordi dere genuint bryr dere om bedriften, råder hun.

Todnem er også kjent for sine hobbyer, som hun dyrker hjemme i Ramsvig.

– Jada, jeg er hagefreak og dyrker mye mat, i tillegg til strikking og surdeigsbaking, sier hun fornøyd.

En pioner innen synskorrigering med laser i Norge

Stavangermannen Dr. Petter Montagu-Pettersen har markert seg som en ledende spesialist innen øyesykdommer og laserbasert synskorrigering i Norge, noe som stadig flere er opptatt av.

Etter å ha jobbet ved øyeavdelingen på Stavanger Universitetssykehus fra 2000 til 2007, spesialisere stavangermannen seg etter hvert innen laserbehandling, en teknologi som har revolusjonert synskirurgifaget. Han er i dag den eneste legen i landet som jobber eksklusivt med laser for å korrigere alderssyn.

I 2014 tok Dr. Montagu-Pettersen steget videre og åpnet egen klinikk, PMP Eyecare (tidligere PMP Synskirurgi), i Stavanger.

Fortell litt mer om dette?

– Klinikken i Kongsgata har gjennom årene behandlet

tusenvis av pasienter, de fleste mellom 18 og 70 år, forteller Dr. Montagu-Pettersen. Ved hjelp av moderne laserteknologi får pasientene korrigert synet uten behov for implantater, noe som reduserer risikoen for bivirkninger betraktelig.

Øyelegen utfører selv alle laserbehandlingene hos PMP Eyecare, både i Stavanger og den nyåpnede klinikken i Oslo. Selve laserbehandlingen tar under ett minutt per øye, men pasientene får i tillegg grundige undersøkelser både i forkant og i etterkant av behandlingen.

Er dette noe alle kan få utført?

– Vi tilbyr laserbehandling for flere typer synsfeil, inkludert alderssyn, store hornhinneskjevheter og overlangsynthet

Hva så med risiko, det er tross alt synet det handler om?

– Laserbehandling er en skånsom og nærmest risikofri behandling. Istedenfor å fjerne en del av øyet, slik man gjør ved en linsebytteoperasjon, endrer vi fasongen på hornhinnen for å bedre synet. Metoden er godt vitenskapelig dokumentert, og den mest benyttede metoden i resten av verden - beroliger den engasjerte øyelegen.

I Norge tilbys hovedsakelig linsebytteoperasjoner for de som har fått alderssyn, til tross for at forskning viser at laserbehandling gir langt færre bivirkninger. Laserbehandlingen varer livet ut, men behandlingen kan også reverseres, og justeres, om det skulle være aktuelt.

Dr. Petter Montagu-Pettersens dedikasjon til faglig utvikling og kvalitet, har gjort hans klinikker ettertraktet både lokalt i Stavanger og i resten av landet.

Hva med kostnadene for en slik behandling, det må jo koste en del?

– Selv om en laserbehandling er forholdsvis kostbar, med priser fra ca. 40.000,- til 60.000,- , vil dette for mange betale seg tilbake i løpet av få år, når en ser hvilke utgifter man har til briller, solbriller, linser og jevnlige øyelegekontroller, oppsummerer laserlegen.

For deg som er glad i Sirdal

Bestill årsabonnement av Sirdalmagasinet til kr 249,-

Løssalg kr 59,- pr utgave

Sirdalmagasinet kommer ut 6 ganger i året.

Siden 2005 har vi oppdatert fastboende, turister og hytteeiere på det som skjer og det dalen har å tilby, både sommer og vinter

Abonnér på

249,6 utgivelser

Kreative kontorfellesskap

Elefanten på Storhaug

Ulike kontorfellesskap har poppet opp rundt hele byen de senere årene, alle i ulike former, men vi tør påstå at ingen er som Elefant i østre bydel.

I en murbygning som opprinnelig ble oppført for hermetikkindustrien tidlig i forrige århundre, gikk fem kreative sjeler rundt med hvert sitt målebånd i 2013. Der store trykkpresser fra tidligere Aske Trykkeri holdt til, fant de til slutt hver sitt krypinn. I dag er det blitt en felles arbeidsplass for hele 60 kreative freelancere, lokalisert i Erfjordgata 8, øst i Stavanger. Og ikke nok med det: med årene er det blitt et lite kulturhus med Elefantteateret, flere atelierer og aktiviteter for ungdom. Snart skal de også huse byens nye litteraturhus med scene og bar.

Vi møter en av ildsjelene som har vært med nærmest siden starten i 2013, Tom Isachsen, tidligere forlags- og plateselskapsboss. Han forteller om de fem som jaktet nye lokaler den gang, alle med bakgrunn innen kunst og kulturelt entreprenørskap – på jakt etter et nytt sted for kontorer og

kunstneratelierer i byen. Etter grundig research oppdaget de denne store bygningen som hadde stått tom i åtte år, med høyt under taket, industriell atmosfære og perfekt beliggenhet. De inngikk en leieavtale, og navnet ble etterhvert til “Elefant”. – Elefantene er jo intelligente, sosiale, og ikke minst fine dyr. Dessuten er de flokkdyr, som oss, sier Isachsen.

Har veksten kommet naturlig?

– Det må nevnes at i 2013 forpliktet vi oss kun til en halv etasje, ettersom vi ikke visste hvordan dette ville utvikle seg. Da ble vi kraftig konfrontert med kvadratmeterpriser og behov for bedre fasiliteter. Med økonomisk støtte fra Kulturrådet og Stavanger kommune klarte vi å få en beskjeden start og å bygge studioer, kontorer, utstillingslokaler, verksteder og fellesområder slik vi ønsket. Deretter ekspanderte vi fra fem til mer enn 20 kreative arbeidere

innen et år, forteller Isachsen videre. Han berømmer samarbeidet med dagens huseier, som har tatt store investeringer og verdsetter mye av kulturen og ideene som blir født i disse lokalene, og ringvirkningene dette gir for byen og regionen.

Har dere alltid vært bevisst på hvem som passer inn sammen i dette kontorfellesskapet?

– Helt siden starten har vår strategi vært å være tålmodige og jevnt fokusere på å tiltrekke og inkludere kreative leietakere som bringer med seg profesjonell erfaring, høye ambisjoner og positiv energi. I dag er vi spredt over alle fem etasjer og to bygninger. Nærmere 60 profesjonelle er nå en del av Elefant: arkitekter, fotografer, billedkunstnere, lydstudioer, musikkproduksjon og -management, gitarbyggere, forfattere, kunstkritikere, kunsthistorikere, designere, forleggere, filmskapere, produsenter,

Sjefselefant: Tom Isachsen i en av stuene/møtestedene.

dansere, sangere, skreddere, lydisolering, snowboardbyggere, journalister og flere, sier Isachsen.

Kjente navn som leietakere: Veggene preges av de ulike leietakerne. Morten Abels billedkunst henger på flere vegger, og atelieet hans er også her. Pelikanen Forlag har laget seg en liten bokhandel i et sofahjørne, og kunstnerne Elin

Reboli Melberg og Per Dybvig drøser ved kaffetrakteren. Elefantteateret i kjelleren så dagens lys for tre år siden. De tilbyr scenekunst, musikk og filosofiske praksiser for barn i alderen 0-5 år, med mål om å legge til rette for barns deltakelse i kulturlivet – en sentral del av FNs barnekonvensjon. Nylig ble initiativtakerne Nils Christian Fossdal og

Siri Dybwik invitert til å sette opp en av deres forestillinger på legendariske Carnegie Hall i New York.

Innen utgangen av 2024 skal Stavangers nye litteraturhus innvies i det tilstøtende bygget som nå er innlemmet i fellesskapet. Iselin Kleppestø Thorsen og forleggerektemannen Eirik Bø er primus motor for prosjektet som til slutt vokste ut av Bokhuset i Kirkegaten. Nå blir det både scene og bar med litteratur- og musikkvelder i det tilstøtende oransje bygget.

– Vi holder jo til i «buzz-bydelen» som fremdeles er under enorm utvikling. Da vi etablerte oss for snart tolv år siden, var det lett å finne kontorlokaler her i østre bydel.

Nå er det meste smekkfullt. Likevel sitter jeg med et inntrykk av at de fleste eiendomsutviklere heller vil bygge leiligheter enn kontorlokaler. Utfordringen er å finne en balanse mellom de som jobber her og de som bor i bydelen, forteller Isachsen videre.

Det er nok ingen andre bygg i byen hvor så mange kreative og kulturbidragsytere deler hus. Ringvirkningene er store, og med tett samarbeid med blant annet Stavanger kommune og Bufdir, har mange i byen og bydelen Storhaug fått se flere kulturprosjekter komme til live som et resultat av kultursøknader sendt ut fra Elefant. Han innrømmer lett at det å ha bestemte kriterier for hvem som passer inn i fellesskapet

Elefantastisk presentasjon: Alle leietakerne er presentert på en elegant og enkel måte ved inngangen.

gir klare synergier av kunnskap, nettverk og hjelp mellom de fleste som arbeider her. Det er innlysende at Elefant har bidratt til sterkere samarbeid i byens kulturliv. Se på en av naboene våre, Tou Scene, og alt det de får til, og ikke minst utviklingen som har pågått i Pedersgaten, som er transportåren hit.

– Vi er nok en liten kulturkatalysator som ønsker å bidra til mangfold mer enn direkte konkurranse, avslutter Isachsen.

«Byens minste bokhandel»: Eirik Bøe i Pelikanen forlag kaller en av sofakorkene det. Eller et lite bibliotek om du vil?

Gjenbruk er stikkord for det meste av møbler og interiør hos Elefant Workspace.

Historiske foto

Stavanger torg tidlig 1950-tallet. Bildet er hentet fra «Stavanger slik du var» © Jæren Forlag - Sven Egil Omdal / Olaf A. Ellingsen.

Historiske foto

Rune Bjerga

Vi ELSKER nordlys!

Stopp livet.

Slipp det dere har i hendene. Det er nemlig nordlys på himmelen!

Igjen ...

TEKST: RUNE BJERGA FOTO: RUNE BJERGA / PAUL MOI

I det siste har vi sett mye nordlys i Sør-Norge, og vi går helt fullstendig bananas «alle mann alle».

Vi fyker ut dørene og retter mobilkameraet mot himmelen og tar et hav av nordlys-bilder. Småungene blir også vekket midt i den dypeste søvnen slik at de skal få oppleve

dette twize in a week-fenomenet. I Nord Norge er det motsatt. Da vekker folket ungene og fyker ut dørene dersom det IKKE er nordlys en kveld, men det er en helt annen sak. Nå er fenomenet altså kommet til våre trakter i langt større grad, og: Vi ELSKER det!

Knips, knips, knips. Etter at nordlyset er sikret på kamerarullen, senkes hvilepulsen til Gaute Grøtta Grav-nivå. Da går vi inn i en ny og viktig fase:

Legge-ut-bilder-av-våre-heltspesielle-og-unike-nordlys-bilder-påsosiale-medier-fasen.

Vi tenker naturligvis at her har vi sikret oss noe så hinsides ekstremt sjeldent, at det er på høyde med å treffe på Camilla Harris på Dropsen på Kvadrat.

Vi ELSKER nordlys.

Før vi får lagt ut bildene må innom en del viktige faser.

Skryte-fasen. Nå skal bildene ut til venner, kjente, ukjente og uvenner. 8335354644465 prikk like bilder fyres ut på Instagram, Snapchat og Facebook og resten av sosiale medier. De som ikke er på sosiale medier, også en del av de eldre, tørker støv av Kodak-apparatet og fanger nordlyset på rullen. Deretter tar de stokken i hånda, hinker av gårde til fotobutikken og fremkaller bildene fysisk for deretter å legge dem med glede på bordet i fellesrommet på eldresenteret. ALLE skal få se og nyte bildene av nordlyset.

Fordi:

Vi ELSKER nordlys.

Vi må heller ikke glemme den viktige rett-tekst-under-bildet-fasen. Her er det viktig å skille seg ut.

Storfint besøk på Sviland i kveld Våland leverer fargefest på himmelen Du grønne glitrende lys god kveld Hvor var DU da nordlyset kom til Randaberg?

*Tekster plukket direkte fra nordlys-jegere på sosiale medier.

Vi ELSKER nordlys.

Skråblikk

Selvsagt skal vi også snakke litt om media-fasen. Store aviser som Stavanger Aftenblad lager nesten daglig sak om nordlyset. «Send inn ditt nordlys-bilde». Og folk sender inn! Det tar flatt av.

Tenkt så heldige vi er. En egen nordlys-sak der du kan kose deg med 4892154 prikk like bilder av himmelen.

VI ELSKER nordlys.

Kårings-fasen skal heller ikke undervurderes.

«Vi kårer det beste nordlys-bildet. SEND INN».

Og vinneren er: Bilde av nordlys over Stokkavannet med bildeteksten:

«Se hvem som stakk innom for å hilse på når vi var på joggetur i kveld»

Bildet innsendt av Bjørg og Harald Nordlys. Gratulerer!

Juryens begrunnelse: Bildet er identisk med resten av de innsendte bildene. Derfor ble dette bildet unikt.

Premien: Nordlys-safari levert av eventbyrået Nordlys.

Vi beveger oss nå videre inn i nordlys-salgs-fasen.

De samme folkene som selger merchandise utenfor storkonsertene på travbanen, sitter nå i gatene våre og selger nordlys-handlenett, nordlys-boxershorts, nordlys-klær, nordlys-kondom og vaskeekte nord-

lys fanget på boks. Og vi kjøper som galne. Hvorfor?

Vi ELSKER nordlys.

Vi er kommet til være-ærlig-fasen. Nå må jeg være voksen nok til å innrømme hvorfor jeg skriver denne teksten om nordlys: Det er enkelt og greit fordi jeg er verst i klassen her. Eller best, om du vil. Jeg er nemlig han som ser på alle disse nordlys-bildene og digger det. Jeg er han som garantert vekker ungene først av oss alle, haster ut døra og setter mobilkameraet mot himmelen for sikre meg det mest unike jeg vet om, nemlig:

Dadadadadadaaaaaaaaaa - NORDLYSET!

Jeg ELSKER nordlys.

Gode ord

Svein Erik Reienes, eller Svennie blant venner, har i mange år jobbet i reklamebyrå og etter det som hodejeger. Han har alltid likt å leke seg med ord, noe som har tiltatt de senere år. Dette har resultert i bøkene Ordkollisjoner (2017) og

Ordkollisjoner 2 (2021), begge gitt ut på Jæren Forlag.

I Stavangermagasinet vil vi presentere gode ord fra Svein Erik og bøkene hans. Dette er fra Ordkollisjoner 2:

han va ein finansakrobat ein sirkusartist med pengane våre han va ein tryllekunstnar det me satte inn

forsvant

Mer tid til det du

Mertidtildet du

Mer tid til det du er god på

Uansettomdudriverenlitenellerstorbedrift,hardugarantertnoe duerskikkeliggodpå.ViiAidersynesduskalfåmertidtilådrive

Mertidtildet du ergodpå

Uansettomdudriverenlitenellerstorbedrift,hardugarantertnoe duerskikkeliggodpå.ViiAidersynesduskalfåmertidtilådrive

Mertidtildet du ergodpå

Uansett om du driver en liten eller stor bedrift, har du garantert noe er skikkelig god på. Vi i Aider synes du skal få mer tid til å drive med akkurat den greia.

Uansett om du driver en liten eller stor bedrift, har du garantert noe

Uansettomdudriverenlitenellerstorbedrift,hardugarantertnoe duerskikkeliggodpå.ViiAidersynesduskalfåmertidtilådrive

Flyrtimenepåknotingmedtregesystemer,regnskapellerlønn?

Uansettomdudriverenlitenellerstorbedrift,hardugarantertnoe duerskikkeliggodpå.ViiAidersynesduskalfåmertidtilådrive medakkuratdengreia.

du er skikkelig god på. Vi i Aider synes du skal få mer tid til å drive med akkurat den greia.

Flyrtimenepåknotingmedtregesystemer,regnskapellerlønn? økonomisystemer –deternemligvår greie.Omdubarevilhasmarteråd,delvisavlastningelleroutsource

Flyr timene på knoting med trege systemer, regnskap eller lønn? oss ﬁkse det. Økonomi og økonomisystemer – det er nemlig vår greie.Om du bare vil ha smarte råd, delvis avlastning eller outsource hele sulamitten, det er opptil deg.

økonomisystemer –deternemligvår greie.Omdubarevilhasmarteråd,delvisavlastningelleroutsource helesulamitten,deteropptildeg.

Flyr timene på knoting med trege systemer, regnskap eller lønn?

økonomisystemer –deternemligvår greie.Omdubarevilhasmarteråd,delvisavlastningelleroutsource helesulamitten,deteropptildeg.

Flyrtimenepåknotingmedtregesystemer,regnskapellerlønn?

La oss ﬁkse det. Økonomi og økonomisystemer – det er nemlig vår greie.Om du bare vil ha smarte råd, delvis avlastning eller outsource hele sulamitten, det er opptil deg.

det. Økonomi og økonomisystemer –deternemligvår greie.Omdubarevilhasmarteråd,delvisavlastningelleroutsource helesulamitten,deteropptildeg.

Vilduhaensmidigeresystemhverdag?

Flyrtimenepåknotingmedtregesystemer,regnskapellerlønn? det. Økonomi og økonomisystemer –deternemligvår greie.Omdubarevilhasmarteråd,delvisavlastningelleroutsource helesulamitten,deteropptildeg.

Vilduhaensmidigeresystemhverdag?

Flyrtimenepåknotingmedtregesystemer,regnskapellerlønn? økonomisystemer –deternemligvår greie.Omdubarevilhasmarteråd,delvisavlastningelleroutsource helesulamitten,deteropptildeg.

du ha en smidigere systemhverdag? tal en kaffeprat med M Marie.

Vil du ha en smidigere systemhverdag?

Vilduhaensmidigeresystemhverdag?

Avtal en kaffeprat med M Marie.

talenkaffepratmed Marie.

Vilduhaensmidigeresystemhverdag? talenkaffepratmed Marie.

frode.holthe@aider.no

marie.grastveit@aider.no

90 86 61 73

frode.holthe@aider.no

• 95260821

frode.holthe@aider.no 95260821

rolfeivind.berntsen@aider.no

• 95260821

frode.holthe@aider.no

• 95260821

marie.grastveit@aider.no 90 86 61 73

rolfeivind.berntsen@aider.no

• 91729406

• 91729406 aider.no

rolfeivind.berntsen@aider.no 91729406

rolfeivind.berntsen@aider.no

• 91729406

aider.no

Nissan ARIYA – en høyteknologisk SUV

Ta kontakt med Årne!

ARIYA familie-SUV

ARIYA Nismo sporty-SUV

Pris på Nissan ARIYA fra

Nå får du tre års fastrente ved kjøp eller leasing av Nissan ARIYA – 0,99 % på ARIYA 2WD og 1,99 % på ARIYA 4WD. Kampanjen inkluderer serviceavtale. Vi har biler for rask levering. I tillegg har vi lojalitetstilbud til Nissan-eiere.

Ta kontakt med Årne Tjemsland, salgsansvarlig Nissan

Priser levert i Sandnes, inkludert klargjøring samt standard mattesett.