Skatt på bolig – endringer i sikte?

Mange har nok fått med seg at Torvik-utvalget i desember leverte sin rapport om hvordan fremtidens skattesystem burde se ut. Ett av forslagene som nok vil berøre «vanlige folk» mest er forslaget om økt beskatning av egen bolig og fritidsbolig. Blir dette forslaget gjennomført vil det få store økonomiske konsekvenser for boligeiere.

noe for seg, men det kan nok virke som at utvalget ikke har regnet på hvordan forslaget kan slå ut i praksis.

Norge er ett av få land som gir inntektsfradrag for alle renter av gjeld. All den tid egen bolig ikke blir fordelsbeskattet strider dette prinsipielt mot hovedregelen om at fradrag skal gis for «utgift til inntekts ervervelse». Så – for å forsvare fortsatt fradrag for gjeldsrenter vil utvalget innføre skatt på fordel av å bo i egen bolig. Grunnlaget for skatt skal ta utgangspunkt i markedsverdi på bolig og/eller fritidsbolig. Utvalget foreslår å fase inn skatten over noen tid, og foreslår å starte med 1% av markedsverdi. Følger de den danske modellen så er nok tanken at satsen etter hvert skal være 3%.

Eksempel – inntektsskatt etter forslaget for bolig og fritidsbolig:

Markedsverdi bolig: 7.000.000

Markedsverdi fritidsbolig: 3.000.000

Grunnlag for skatt: 10.000.000

1% inntektstillegg: 100.000

22% skatt: 22.000

Dersom regelen innfases og man ender opp med 3% inntektstillegg vil altså skatten bli 300.000 x 22% = 66.000 pr. år.

Prinsippet om beskatning av bruk av boligeiendommer kan nok teoretisk ha

Samtidig foreslås det at reglene om skatt ved salg av bolig endres. Nå kan huseier selge skattefritt hvis han har eid og bodd i boligen i mer enn 1 av de siste 2 årene før salg. Torvikutvalget foreslår nå en nedtrapping av skattepliktig gevinst over 5 år. Det vil si at dersom man har bodd i boligen i 5 år før salget, så vil en gevinst være skattefri. Har man bodd der 4 år vil 4/5 være skattefri osv. Det har historisk vært et politisk ønske om at folk skal kunne være mobile og flytte til et annet sted for eksempel for å bytte jobb, uten at skatt ved salg av bolig skal være et hinder for dette. En hardere beskatning ved salg av bolig slik som det foreslås, vil bryte med dette ønsket.

Det foreslås også at formuesskatten beregnes med utgangspunkt i markedsverdi for bolig og fritidsbolig. Ikke som nå der det gis betydelig «verdsettelsesrabatt» for slike eiendommer.

Historisk har det vært et innarbeidet prinsipp at man ønsker at folk skal kunne eie sin egen bolig i stedet for å leie. Dette er et relativt særnorsk fenomen, i motsetning til de fleste andre land der normalen for folk flest er å leie bolig. Skjermingen av egen bolig for beskatning vises blant annet ved at det gis en verdsettelsesrabatt ved fastsetting av formuesverdi for primærbolig på 75% av beregnet markeds verdi opp til kr. 10.000.000. Dersom markedsverdien overstiger kr. 10.000.000 settes rabatten på formuesverdien for det overskytende til 50%. For sekundærbolig (f.eks. utleiebolig) settes formuesverdien til 95% av beregnet markedsverdi (tall for 2022). Denne differensieringen viser et ønske om lav formuesskatt på egen bolig, og høyere formuesskatt på investeringsobjekter.

Det har til nå ikke kommet noen signaler fra regjeringen på at de vurderer noen endringer i beskatning av bolig basert på utvalgets forslag. En innskjerping av beskatning av bolig - både egen bruk, formue og salg - vil bryte med lenge innarbeidede prinsipper og politiske ønsker. Det vil derfor være vanskelig for en regjering som sliter med høye strømpriser og økende renteutgifter for de fleste, å foreslå en slik radikal endring i beskatning av bolig, i hvert fall i overskuelig fremtid.