Nytt løft for RobotNorge

Solcellekraft bidrar hos Årdal Maskinering

Daglig leder Kennet Nilsson ved en robot de har utviklet for trelastprodusenten Bergene Holm. Den skal pakke plast rundt store forsendelser av plank.

Etter to tøffe pandemiår med resultat på minussiden er daglig leder Kenneth Nilsson i RobotNorge på ny optimist. Bedriften har fått nye eiere, flere dyktige ansatte og er inne i mange spennende prosjekter.

TEKST OG FOTO: DAGFINN HAUGE

Rugland-familien som i fjor solgte store deler av Skanem til det store amerikanske selskapet Multi-Color Corp (MCC) har brukt en del av pengene til å kjøpe seg opp som majoritets-eier i Trolltunga Robotics.

Trolltunga Robotics består av fire datterselskaper: RobotNorge, GJ Maskin Ålesund, Rob Nor AB og Byte Motion. – Vi har tatt både Skanem og Figgjo ut i Europa. Da er det naturlig at vi tenker å gjøre det samme med Trolltunga Robotics, sa Ole Rugland til Aftenbladet i juni. Målsettingen er etter hvert å bli en betydelig europeisk aktør.

RIKTIGE FOLK, GODT LAG – Det var veldig kjekt at familien Rugland kom inn på eiersiden. Det er folk med stor faglig kompetanse fra industrien, sier Kennet Nilsson i RobotNorge.

Han har stor tro på framtiden for robot-bedriften som har sine røtter tilbake fra Tralfa Robot. Det viser også søkerlisten når de utlyser stillinger. Til en stilling de lyste ut kom det inn 78 søkere. Det er imponerende i en tid der det er kamp om gode hoder. – Å få inn de riktige folkene er utrolig viktig for oss. Derfor valgte vi å kjøre søknadsprosessen selv og brukte god tid på å samtale med kandidatene.

I tillegg legger RobotNorge vekt på å ta inn lærlinger. – For tiden har vi inne fem lærlinger. To lærlinger har nettopp fått fast jobb hos oss. Det er kjekt å jobbe med lærlinger. De er unge og sultne og ser ting på nye måter, sier Nilsson som er veldig godt fornøyd med laget de nå har bygget.

De siste året har de tilsatt seks nye personer og de søker nå etter flere flinke hoder.

MANGE SPENNENDE PROSJEKTER RobotNorge er inne i mange spennende prosjekter.

For ett år siden skrev vi om at RobotNorge var en av deltakerne i utviklingen av en robot til å slakte gris. Dette var et EU-prosjekt som også 10 andre aktører både i inn- og utland var involvert i. RobotNorge fikk åtte millioner i støtte fra EU til prosjektet. – Hvor langt har dette prosjektet kommet nå? – Det banebrytende prosjektet har god framgang. Roboten er nå hos en av aktørene som skal teste prototypen ut i et slakteri for første gang, forteller Nilsson.

ROBOTKOMPISENE KOMMER Tradisjonelt jobber roboter i celler som er skjermet med gitter eller lyssensorer som stopper roboten om noen

Kennet Nilsson og Svend Ådne Austvoll viser hvordan en samarbeidende robot fungerer.

kommer for nær den. I 2015 satte ABBs YuMi en ny standard med 100 prosent samarbeidende roboter, colaborative roboter. Slike roboter har ingen skarpe kanter, og kan også jobbe sammen med oss mennesker. – På dette området er det en stor utvikling. En samarbeidene robot kan for eksempel lette arbeidssituasjonen med svært høy presisjon på plassering av et produkt som vi mennesker ikke klarer, hvor det er små arbeidsflater eller lignende, og som skal settes på plass i et høyt tempo. – Roboter har enorm arbeidskapasitet, er aldri sykmeldt eller tar aldri lunsj. Der det er tunge ting for en arbeider vil industrielle roboter dermed få ned arbeidsbelastning og sykefravær. Vi har et eksempel der roboter løfter tunge svineribber hos Danish Crown i Danmark hvor sykefravær er helt borte og de ansatte har fått nye oppgaver i verdikjeden hos bedriften, forteller Nilsson.

NÆRINGSMIDDEL-INDUSTRIEN ER STORKUNDE Q-meieriet er nærmeste nabo til RobotNorge. I det nye produksjonsanlegget til meieriet er robotbedriften totalleverandør av helautomatisk lager- og logistikkløsning hvor de pakker med ABB roboter og frakter pakkene med selvkjørende trucker. Dette er en av de største leveransene til RobotNorge og her er det ingen mennesker som rører produktene fra de fylles i meieriet til de står klar for utkjøring på lastebilen. – Produksjonsanlegget til Q-meieriet er bygget slik at det er tilpasset automatiserte løsninger. Det er helt unikt. I mange bedrifter, med bygg som er utformet for mange år siden, kan det være utfordrende å få til en optimal produksjonsflyt når en skal plassere inn roboter og automatisere, sier Nilsson.

Han forteller at også flere andre næringsmiddelbedrifter er kunder hos RobotNorge.

RobotNorge har også hatt et spennende utviklingsprosjekt i gang hos Wiig gartneri. – Dette prosjektet er nå i en ny fase hvor det gjenstår både utvikling og testing, forteller Nilsson.

Han legger til at de har brukt mye tid på å besøke kunder etter at pandemi-begrensningene var over. Det er ute hos kundene det skjer, også med tanke på reparasjoner, oppgraderinger med mer. RobotNorge er en av de ledene aktørene i Norge som har et fullservice konsept som håndterer service i hele Norge.

Asplan Viak i Stavanger og på Bryne, Forum Jæren, gir deg lokalt forankret kompetanse innen:

– Arkitektur – Bygg og anlegg – Samferdsel – Energi og miljø – Samfunnsplanlegging og analyse – Plan og urbanisme – Landskapsarkitektur – Tekniske installasjoner – Vann- og miljøteknikk – Geomatikk

Foto: Jack Jensen

asplanviak.no

Hei Hå!

Vårt mål, er å levere fornuftige strømavtaler til alle på Jæren – bønder, bedrifter, organisasjoner og private. Vi ønsker å bidra til det lokale miljøet, og vil være til stede der det skjer. Du får heller ingen overraskende kostnader. Det skal være enkelt å kjøpe strøm fra Jærkraft.

Ta gjerne kontakt om du ønsker mer informasjon. TeTelelefofon n: : 51 29 00 20 | Epost: post@jaerkraft.no | www.jaerkraft.no

Jærkraft er et selskap eid av Hå Energi AS og Dalane Energisalg AS.

Fortsatt lav ledighet

Ved utgangen av august var det registrert 76 900 helt ledige, delvis ledige og arbeidssøkere på tiltak hos NAV, noe som utgjør 2,6 prosent av arbeidsstyrken. Justert for sesongvariasjoner er det en nedgang på 1 000 arbeidssøkere fra juli.

– VI SKAPER NYE NORSKE REKORDER HVER DAG

– Arbeidsledigheten holder seg på et lavt nivå. Samtidig ser vi nå tegn til at nedgangen er i ferd med å stoppe opp. I august økte ledigheten noe blant unge, og vi ser at antallet nye arbeidssøkere har gått litt opp de siste månedene, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte. 47 900 personer var registrert som helt ledige ved utgangen av august, noe som utgjør 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Bruttoledigheten, som er summen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, var på 58 400 personer og tilsvarer 2,0 prosent av arbeidsstyrken. I tillegg var 18 500, eller 0,6 prosent av arbeidsstyrken, registrert som delvis ledige. 1 800 av de helt ledige er permitterte, mens det samme gjelder for 1 300 av de delvis ledige. De permitterte utgjør til sammen 0,1 prosent av arbeidsstyrken i august. Antallet permitterte er tilbake på det som har vært normale nivåer før pandemien. Bilde her? Evt så kan jeg finne et illustrajonsfoto?