2011-04-bergen

BERGEN 04 - APRIL 2011 // ANTIMENNESKE-/DYRENUMMER

ANIMALPLASSERT KJÆRLIGHET, FURRIES & DYRESEX

WWW.NATTOGDAG.NO

NIHILISMENS STJERNEFILOSOF RAY BRASSIER

N&D ANMELDER:

MONTÉE FRANK OCEAN EXTERIORS CHRIS BROWN THE APRICOT KLOVN +++

& MØTER SUNNIVA R SE

Elise Vatsvaag / Foto: Erik Sæter Jørgensen

ELISE VATSVAAG

– VESTLANDETS MARIT LARSEN?

ULVER KORRESPONDANSER MED

Natt&Dag - Siden 1988

open minDs. free souls boss orange. The new fragrance for men

feaTuring orlanDo bloom

12:00 25/01/2011

File: 631080-1_BSS_NATTDAG

Media/Insert: NATTDAGG_

GG_360x518mm_Orlando1_2.pdf

_360x518mm_Orlando1_2

www.boss-fragrances.com shop online hugoboss.com

Trim HxW: 360mm x 518mm Bleed HxW: 368mm x 526mm

INNHOLD

BERGEN - APRIL 2011 Sjefredaktør CHRISTIAN FORSBERG forsberg@nattogdag.no Redaktør Bergen & Stavanger HÅVARD NYHUS nyhus@nattogdag.no Redaktør Trondheim KARI KRISTENSEN torp@nattogdag.no Redaksjonsjef MARIE-ALIX ISDAHL VOISIN isdahl@nattogdag.no Redaksjonsassistent EMMA CLARE GABRIELSEN emma@nattogdag.no Art Direction LOUD AND CLEAR www.loudandclear.no AD-Assistent ANDREAS TYLDEN tylden@nattogdag.no Skribenter TORE ANDVIG WENCHE SUNDT BENDIXVOLD TORGEIR BLOK RAGNHILD TOFT BROCHMANN JON INGE FALDALEN ANDREAS FALKENBERG CHRISTIAN FORSBERG EMMA CLARE GABRIELSEN ANDERS GOGSTAD INGER LISE HAMMERSTRØM IGNAZ HOROWITZ RASMUS HUNGNES LARS KRISTIAN MIDTSJØ MARIA MOSENG JØRGEN NORDENG ULRIKKE NORDSETH HÅVARD NYHUS HÅVARD RINGEN MATHIAS RØDAHL OLE ØYVIND SAND HOLTH TOM SKJEKLESÆTHER KAROLINE SKUSETH MARIE-ALIX VOISIN ISDAHL Fotografer STEPHEN BUTKUS ERIK SÆTER JØRGENSEN INGRID POP ØRJAN ØYRE HANS CHRISTIAN SKOVHOLT

Daglig leder CHRISTIAN RASMUSSEN

33

Salg- og markedsjef PHUONG CEDRIK VAN PHAN Markedsavdeling BJØRN AUNE ANDERS B. HANSEN JOHNNY JENSEN PHUONG CEDRIK VAN PHAN ALEXANDER SCHEI MARIUS SOMMERFELDT TJERAN VINJE salg@innovationmedia.no Økonomi NETLEDGER Utgiver NATT&DAG MEDIA Trykk MEDIA NORGE TRYKK OSLO

21

Opplag 67.000

POLITIKK ...........................................................................................................................................................

SOULDROP HAR ALLIERT SEG MED LARS VAULAR .......................................................................................

KORRESPONDANSER MED ULVER ..................................................................................................................

ANIMALPLASSERT KJÆRLIGHET ....................................................................................................................

SPEKULATIV REALISME MED RAY BRASSIER .................................................................................................

KJØTTBALLONGENE ........................................................................................................................................

MOTENS DNA ...................................................................................................................................................

DESIGN .............................................................................................................................................................

RESTAURANT ...................................................................................................................................................

LITTERATUR .....................................................................................................................................................

KUNST ...............................................................................................................................................................

SCENEKUNST ...................................................................................................................................................

HVA ER DIN DØDSSYND? .................................................................................................................................

KONSERT ..........................................................................................................................................................

KLUBB ...............................................................................................................................................................

ELISE VATSVAAG – VESTLANDETS MARIT LARSEN? ......................................................................................

MUSIKK – FRANK OCEAN, CHRIS BROWN, MONTÉE .....................................................................................

FILM – EXTERIORS, KLOVN ..............................................................................................................................

UNGDOMMENS KÅTSKAP ...............................................................................................................................

NATT&DAG MØTER SUNNIVA ROSE ................................................................................................................

REDAKSJONEN TAR IKKE ANSVAR FOR UBESTILT MATERIELL Natt&Dag Oslo Nedre Slottsgate 25 N-0157 Oslo Postboks 266 Sentrum N-0103 Oslo Telefon: 22 41 94 41 Telefaks: 92 17 52 42 Natt&Dag Bergen Postboks 646 N-5807 Bergen Natt&Dag Trondheim Munkegata 39-41 N-7011 Trondheim For tips og presse: film@nattogdag.no musikk@nattogdag.no uteliv@nattogdag.no mote@nattogdag.no kunst@nattogdag.no scenekunst@nattogdag.no restaurant@nattogdag.no litteratur@nattogdag.no

12 14 17 21 29 33 38 45 46 51 52 54 56 58 59 60 63 68 77 78

63

WWW.NATTOGDAG.NO

Illustrasjon NIKOLAI FREUND

DETTE HØRTE VI PÅ

33

LES AVISEN DIGITALT

WWW.NATTOGDAG.NO 68

Hybel.no - Norges største formidler av hybler og bofelleskap. Helt gratis!

6

4/2011

SELECTEDBR ANDS.COM

OVERHØRT ...

Bilbelstripp i Hausmannsgate!? Går kirken i desperasjon nye veier for å nå ut til et ungt kulturpublikum? Hvem og nøyaktig hva som kan forekomme er uvisst, men vi holder en predikerende finger på Inger Lise Hansen i nattkjole, levende lys og oOoOO-miks av «Innerst i Sjelen» med Sissel Kyrkjebø i furrysuit.

BREV økologisk kjøtt og troverdighet Ser at dere lurte på om økologisk kjøtt fra The Nighthawk Diner er troverdig. jfr sitat: økologiske burgere (eneste detalj som ikke var 100% troverdig, men velkommen lell).

Vi er bøndene som leverer økologisk kjøtt til The Nighthawk; det går et dyr i uka hver dag her fra Løten tel restauranten TND. Kom gjerne og se!!! her er et bilde fra gården og fra nyfjøset som er bygd for disse dyra høsten 2010.

OSLO: 03 - MARS 2010 // GUTTENUMMER

48 TIMER I EN GUTTEKROPP: PARIS FASHION WEEK

GUTTER

SEX DRAP DENNIS COOPER N&D ANMELDER:

NICOLAS JAAR RETOX CUT COPY PJ HARVEY +++

WWW.NATTOGDAG.NO

GITTE WITT PATRIK SYVERSEN MARIE KRISTIANSEN TOMMY OLSSON GEIR GRENI BLOODY BEACH ALDRIC SPEER PETAR PETROV FLINKE PIKER +++

& MØTER BROBYGGEREN FRA EVIGHETEN AKA THOMAS SELTZER MAX KANALPENETRERING:

EN TV-GUTTOPI

Gitte Syversen / Foto: Ingrid Pop

Natt&Dag - Siden 1988

Vår store norske melog gårdskunstner er visstnok i hardere vær enn fryktet. Rykter skal ha det til at han har skrevet under på en pakt med djevelen i bytte mot en halv million kroner...

Hva skal man gjøre i et nådeløst medielandskap der stadig færre gidder å ta seg bryet med å lese ord trykket på bomull- og cellulosefibre? Årets opplagstaper Se&Hør har funnet løsningen, hører vi.

Nemlig å bli – trommevirvel – Yngre og Kulere. Fra og med april skal weekendutgaven fuelles på ungdomskilden og hippe kjendiser, som fra nå av skal «få kjenne trøkket», som en intern representant utrykte det. Se opp for paparazzier i buskene i Loddefjorden og ekstra tusinger på kontoen til morsmålsrappere fra Åsane.

Norges eks-største avis går for en annen taktikk: en av deres musikkjournalister kalte nylig inn hele musikkbransjen til ekstraordinært krisemøte og truet med skriveboikott dersom de ikke får eksklusivitet på intervjuer og anmeldelser. Det gjenstår å se hvem som trekker det lengste strået …

Vennlig hilsen Guro Sveberg Hei Guro!

Takk for oppklaring og invitasjon, og ikke minst for så flotte bilder! Vi skal ha Litago i minnet neste søndag når burgern slurpes ned med pommes frites og milkshake fra Melkeveien.

PS: Vi har feiret organisk kjøtt med en søt liten bildeserie fra et hustak i byen vår (s33) Mvh Redaksjonen

SKJERPINGS

… og vi benytter anledningen til å skryte av at NATT&DAG bykser frem i Oslo, Trondheim, Bergen OG Stavanger.

HEHE;) En viss konge av støyrock og booker på ungdomsklubben BLÅ skal ha sagt opp jobben, lagt fra seg kontaktmikken og flyttet til New York for å bli … bowlingproff...

8

4/2011

UFORTJENT OPPMERKSOMHET En solfylt dag i slutten av mars ble all flytrafikk på Ga dermoen brått stanset da en rystet pilot slo alarm om et uidentifisert objekt i luftbanen. Det lille limegrønne objektet ble beskrevet som en hanggliderliknende farkost, og hindret all inn- og utflygning i halvannen time, til tross for at det forsvant ut av syne på noen sekunder.

La nå Petter (13) fra Bogstadvannet leke med aliens i fred.

1

edbergen Apple-forhandler siden 1981

Stikk innom, og prøv nye MacBook Pro. Høy ytelse når helt nye høyder.

De raskeste bærbare Mac-ene er nå opptil dobbelt så raske. Nye MacBook Pro har de nyeste og kraftigste Intel-prosessorene og grafikk som vil endre spillereglene. Og med Thunderbolt – den nye høyhastighets I/O-teknologien – kan du nå seriekoble skjermer med høy oppløsning og eksterne enheter med høy ytelse til en og samme port. Stikk innom EDBergen, og opplev den rå kraften til nye MacBook Pro.

Nye 13-, 15- og 17-tommers MacBook Pro

EDBergen — 30 år som Apple forhandler Strandgaten 64 — i begynnelsen v Gågaten. | 5004 Bergen | 55 36 30 50 | www.edbergen.no | post@edbergen.no

TIDENS ÅND

OVERHØRT

ADJØSS, KNUT Det var en gang en isbjørn som het Knut som hoppet rundt og rundt og døde. Takk for det mørkeste VGTVøyeblikket siden narkodatteren til Åge Aleksandersen strippet til «Lys og Varme» på TV 2.

MUSIKK

...

1 1

SMIL SOM SOLA Nå går det mot lysere tider, dere!

Etter en broket nasjon forvillet seg inn i Kong vinterdepresjon, har klokka blitt stilt en time frem. Støvete solstråler faller inn på øyet, man våkner, og sakte sakte kaver bleike SMILORGsoldater opp fra kjelleren og ut til cafebord for å «nyte årets første utepils» :-)

2 1

Har ikke alle på dette tidspunktet funnet ut at forfatter ANONYM er Hank von Helvete?

HORE-AGG Voldsalarm nummer 67137 «live» fra Karl Johan!

Horene har tatt kjøpsloven i egne hender og tar nå faktisk grep om sine potensielle kunder. Hissige pitcher med fysiske overfall og to minutter stalking i allierte horegrupper er den nye strategien. N&D gir gult kort for holding i drakta og rødt kort for billig parfyme, men high-five for stayerevne og down-low-klaps på de slitne jeansrumpene for upping-da-game!

3 1

BISEX I (UNDER)GRUNN Tre små kolibrier kommer jevnlig flyvende inn redaksjonsvinduet i Nedre Slottsgate for å oppdatere oss på hvem og hvilke som gjør hva og hvorfor. Den ene kolibrien, den med et svakt gulskjær ved nebbet, har til tider vært meget opptatt av visse kred-personas’ seksuelle preferanser. N&D holder seg som kjent for gode til slikt tullball og ryktespredning, men etter såpass mange oppdateringer, er det på tide å lufte slufsene; «samtlige» over de glade trettiåra i Oslo kred-kunst&litteratur svinger begge veier. Så det så.

TEKST HÅVARD NYHUS

4 1

OVERVÅKNING 2.0 Spinndoktoren i Frp kan vente seg en bonus.

5 1

HÅRDA BUD

Den nyerklærte prinsen av sørstatsrap, Yelawolf, er faktisk ikke så verst til å skate! Vi har sett det med egne øyne.

Forøvrig ser han ut som en dass og kunne spilt i et hvilket som helst Amphetamine Reptileband.

INFERNOFESTIVALEN 2.0 Facebooks informasjonsinferno-alert! Sosiale medier-kongen oppbevarer slettet informasjon i fem år, selv om de er lovpålagt å fjerne fra servere etter 90 dager – glippen ble tydelig da de begynte å vise slettede statusoppdateringer i den nye «memorable statuses»-featuren.

Teknonoia nå.

Hei, Ruben Nesse i Brilliance. Du arrangerer Bergen Hardcore Fest sammen med ASF SUB og Hulen. Dette er første gang festivalen arrangeres og er utvilsomt et tiltak vi i NATT&DAG vet å sette pris på. Hvem skal ta mest av æren for at dere har klart å stable dette på beina?

– Jeg har helt siden jeg drev Bergen Hardcore Association back in the days hatt lyst til å arre en slik greie og nå var tiden inne. Men, ja, det hadde vært umulig uten ASF SUB og Hulen med på laget! Dette er den spede begynnelse, men kanskje vi utvider neste år.

Hvem vet?

Dere byr på en imponerende line-up med Social Suicide, Like Rats From A Shinking Ship, Jeroan Drive, Disko Violente og Shevils. Om folk har litt dårlig tid, men ønsker seg en instant innføring: Hvilke fem låter bør de sjekke ut?

– Hm, la meg se … Social Suicide:

«Broken Pilgrims», Like Rats From A Shinking Ship: «Mørketid», Jeroan Drive - «Satanic Piss!», Disko Violente - «Shit run up hill», Shevils - «Greyhound Indian».

Hva synes du om Hulen som konsertarena?

Det er litt vanskelig med ekstranummer der, er det ikke? All den tid det ikke er noe rom bak scenen?

– Hulen er uten tvil et av Norges kuleste konsertarenaer og passer hardcore ypperlig.

Når det gjelder ekstranummer … hm, er vel ikke superegnet til det, men det har sin egen sjarm når et svett band må tvinge seg gjennom crowden med gitaren i hånden og kravle seg opp igjen på scenen, mens publikum klapper deg på skulderen.

Hele fire av bandene kommer fra enten Bergen eller Trondheim. Hva er Norges hardcore-hovedstad per nå?

– Hehe, Bergen så klart!

Bergen Hardcore Fest arrangeres i Hulen fredag 8. april // CC 150,- + avg.

6 1

FOLA FOLA BLAKKEN Er det bare oss, eller er alle ungfolene svinblakke om dagen?

7 1

DOKUMENTARFILM Latsabbens snarvei til (innbilt) dannelse. Et tips når du er på fest og skal hente øl i kjøleskapet: Ikke bli cornered av en stoner som nettopp har sett en 85 minutters dokumentarfilm og derfor hevder å være i besittelse av en spesiell innsikt om finanskrisen, Vietnam-krigen, attentatet på JFK, Iran-Contra-affæren, krigen mot terror, Pentagon-papirene og/eller Watergate. Les en bok, ditt trygdebeist!

8 1

SLÅ PÅ RING Hva skjer når 70.000 blir tatt i en pedofiliring? Aner vi et lobbestunt fra PST for Datalagringsdirektivet?

Innmari synd at nyheten druknet i tsunamien og Gadaffi-teips, da.

9 1

HJELP, DE ER KVOTERT INN I FILMBRANSJEN! Jenter som kommer og jenter som går Jenter som glipper, jenter du aldri får Jenter som smiler en tidlig vår

Jenter og en litt sliten Nicolai

Hey, hey! Hey, hey! Hey, hey, hey

10 1

AKERSELVA FTW Laksen i Oslo-elva ligger og laxer i elvebunnen og andre små vannbaserte organismer kan være i faresonen. Omfanget er fortsatt diskutabelt, men sportsfiskere er i furore! Oslos kontemporære utslippskatastrofe, sier du? Et fint og søtt bilde på Norge vs The World AKA Vann-&Avløpsetaten møter IAEA, sier vi.

11 1

Bobler: Hipsterakademia, ANONYM, atomnoia, Method Living, bloggen er den nye anabloggen, rødming, divadød, tv-overført revolusjon...

10

4/2011

NATT&DAGS ØLBAROMETER

Heterofile utlendinger snur i døra på La Belle Sole fordi de tror de er ankommet en gay-bar.

Hva skjer med den demografiske fordelingen på vestkanten?

Setter de jentebarn ut i Holmenkollskogen?

Vi var på Ringen kino nylig og kunne konstatere at du vet at du har floppet når din eneste betalende kinogjenger er Daddy Ekstremistan.

Takk norsk filmbransje, for nok en flyvende kalkun.

En fjott med sterk aversjon mot sedelighetsforbrytelser – og Frp mer generelt, fikk fire år i kasjotten etter å ha hevet en viss hakeløs ordfører (i en kommune med få bokstaver i navnet sitt) i bagasjerommet sitt, bortført vedkommende og forsøkt å skyte ham.

Til alt hell (?) klikket pistolen...

PRISENE TAR UTGANGSPUNKT I UKAS VAKRESTE TIME: FREDAG KLOKKA 22:00.

KAFE SPESIAL .......................... (0,4) 42,VAMOOSE ................................. (0,4) 44,BRØD & VIN ............................. (0,4) 45,HULEN ...................................... (0,4) 46,KROHN PUB ............................. (0,4) 46,KVARTERET .............................. (0,5) 49,VICTORIA PUB & CAFE ............ (0,4) 49,ASPENDOS ............................... (0,4) 50,CACTI ART CAFE ...................... (0,5) 50,BARAN ...................................... (0,4) 52,HECTORS HYBEL ..................... (0,4) 52,HENRIK ØL & VINSTOVE .......... (0,5) 53,BISKOPEN ................................ (0,4) 53,FOTBALLPUBEN ...................... (0,45) 54,FINNEGANS ............................. (0,4) 54,ELEFANTEN ............................... (0,4) 54,-.

ONKEL LAURITZ ....................... (0,4) 54,LEGAL ....................................... (0,4) 54,UJEVNT ..................................... (0,4) 54,-.

PINGVINEN .............................. (0,4) 54,NOBEL BOPEL .......................... (0,4) 55,LANDMARK ............................... (0,4) 55,-.

VÅGEN FETEVARE ..................... (0,4) 55,-.

CAFE OPERA ............................ (0,4) 55,-

NABOEN ................................... (0,5) 56,GARAGE ..................................... (0,4) 56,-.

INSIDE ...................................... (0,4) 56,BAR BARISTA ............................ (0,5) 58,-.

LOGEN BAR .............................. (0,4) 58,DR. WIESENER .......................... (0,4) 59,-.

BARFOT ..................................... (0,4) 59,-.

STRÆDET PUB .......................... (0,5) 62,-.

ROLL & ROCK ........................... (0,5) 62,HUSETS PUB (GJESTEHUSET) . (0,5) 62,-.

FOLK & RØVERE ........................ (0,5) 62,-.

WESSEL BAR ............................. (0,4) 64,-.

PRIVATEN .................................. (0,4) 64,-.

TERMINUS WHISKEYBAR ......... (0,4) 67,-.

THE SCOTSMAN ........................ (0,4) 67,-.

ALTONA VINBAR ........................ (0,4) 67,-.

CAFE KIPPERS .......................... (0,4) 68,-.

MADAM FELLE ........................... (0,4) 69,-.

DICKENS ................................... (0,4) 69,-.

LOGEN HAVEN .......................... (0,4) 69,-.

CONTRA BAR ............................ (0,4) 72,-.

FELIZ ......................................... (0,4) 72,-.

BOCCA BAR ............................... (0,4) 74,-.

FRILLE ...................................... (0,5) 75,-

RICKS PRESENTERER DUNDERBEIST

bslogo1_sortneg.pdf

10-02-10

12:54:59

C

M

Y

CM

MY

CY

CMY

K

LØRDAG 2. APRIL

SUPP: TESTPILOT

Billetter kan kjøpes på: billettservice.no / 815 33 133 / 7-Eleven / Narvesen / Posten bslogo1_sortneg.pdf

10-02-10

12:54:59

www.standupbergen.no presenterer:

QUIZNIGHT

?

WITH ANTHONY HILL

C

M

Y

CM

MY

CY

CMY

K

LIVE STANDUP

ONSDAGER KL 21.00 FREDAGER KL 20.30 Dørene åpner 20.00 cc: 130,- inkl avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

JAN EGGUM m/ band bslogo1_sortneg.pdf

10-02-10

12:54:59

11. MARS Kl. 21.00

M

Y

CM

MY

FREDAG 8. APRIL CY

CMY

K

INNGANG GJENNOM FINNEGANS

MIKE

bslogo1_sortneg.pdf

10-02-10

12:54:59

GALLAGHER

TRIO L Ø R D A G

C

TORSDAGER OG FREDAGER KL 20.30

9.

APRIL

KL 24.00

C

M

Y

CM

MY

CY

CMY

K

FREDAG 15.APRIL

WWW.BERGENFEST.NO

WWW.RICKS.NO

POLITIKK

DATALAGRINGSDIREKTIVET TEKST TORE ANDVIG «En bevegelse på skalaen mellom den liberale rettsstat og politistaten, i retning av sistnevnte», skriver Den Internasjonale Juristkommisjonen i sin høringsuttalelse. Hvis du synes dette er ekstremt, tar du feil. Hvis du sier: «Hva så, jeg gjør ikke noe galt, så det gjør ikke meg noe, bare overvåk meg så mye dere vil» er du dum! Hvis du sier at det er et viktig ledd i kampen mot kriminalitet, tar du feil. Hvis du er for fordi du synes Norge burde bli medlem i EU og at det å vedta dette direktivet vil gjøre det lettere, da har du et poeng. Men det er det eneste gode argumentet for å godta direktivet, og mange av direktivets argeste motstandere er også store EUforkjempere. Så hvorfor er de likevel mot direktivet?

For byråkratisk anlagte pragmatiske elitister (les: ledelsen av Arbeiderpartiet) er sikkert grunnene uforståelige. Det samme gjelder for den pragmatiske businessfløyen av Høyre, men ikke for den ideologisk orienterte konservative delen. Det dreier seg om prinsipper, rett til privatliv og uskyldighetsprinsippet, for å være presis. Begge er fundamentale prinsipper i et liberalt demokrati med tilhørende rettsstat.

Datalagringsdirektivet vil fjerne kriteriet om at persondata bare kan lagres om deg på særskilt grunnlag der det kun er de som har behov som har tilgang til dem. Og myndighetene har kun rett til å se dem etter at en dommer har avgjort at politiet har presentert bevis som oppfyller kravene til skjellig grunn for mistanke, altså at de på lovlig måte, med lovlig midler har kommet over materiale som gjør at de har grunn til å mistenke at du er involvert i noe kriminelt. Hvis datalagringsdirektivet blir vedtatt går vi bort fra dette prinsippet. Alle våre trafikkdata fra (telefon, mobiltelefon, mail og internett) vil bli lagret kun med tanke på at dataene skal være tilgjengelig hvis politiet en gang skal få mistanke om at du er involvert i noe kriminelt. Det ville være som om du måtte på postkontoret og vise legitimasjon for å sende et brev, slik at posten kunne etablere et register for hvem som har sendt brev til hvem, i tilfelle noen av oss skulle vise seg en gang å bli involvert i

noe kriminelt. Forresten; hvis man vil kommunisere med noen og omgå datalagringsdirektivet, er det ikke verre enn at de som vil kommunisere med hverandre, og samtidig omgå datalagringsdirektivet, vil kunne bruke for eksempel brev, eller mobiler registrert på andre (som regel kontantkort kjøpt med stjålet id).

Det viktigste er likevel at istedetfor å følge en person som mistenkes, vil man nå lagre og følge alle personer. Teleselskapene skal pålegges å spare på informasjon om deg de ikke trenger, kun med tanke på at politiet en gang i fremtiden vil kunne ha grunnlag for å mistenke deg for terrorisme eller alvorlig organisert kriminalitet. Heldigvis vil politiet fortsatt trenge en dommers godkjenning for å se dataene, men dataene vil bli lagret kun i den hensikt og benytte de i en eventuell etterforskning, altså gjør de om en hel befolkning til potensielt kriminelle, og da alvorlig kriminelle, når gruppen disse dataene skal kunne hentes ut om, utgjør mindre enn en promille av befolkningen. I tillegg til å være antidemokratisk og lite effektivt, vil det også gjøre det vanskelig for pressen å skjule kildene sine, i og med at data om hvem en journalist har hatt kontakt med, vil komme frem i disse dataene. Det samme vil hvem som har hatt kontakt med de forskjellige redaksjonene. Altså vil datalagringsdirektivet være både en undergraving av demokratiet, gjennom å snevre inn din rett til privatliv, uskyldighetsprinsippet og kildevernet, men også være lite effektivt fordi det er lett å unngå for de som er nødt til å unngå det fordi de nettopp er involvert i den typen virksomhet datalagringsdirektivet er ment å kunne bidra til å avdekke. For ikke å snakke om den ekstreme ressurssløsingen det innebærer å bygge en høystakk rundt nålen du skal finne.

«I Øst-Tyskland hadde de et skrivemaskinregister. Uansett hva du skulle med maskinen, tok de skriveprøver og kunne kjenne igjen den som hadde skrevet noe opprørsk. Vil vi ha det slik?» spør Georg Apenes og legger til at EU-direktivet er «til forveksling» lik det gamle DDR-registeret.

NATT&DAG FORESLÅR: TEKST TORE ANDVIG Er det flere enn smilegubben som stusser over visdommen ved dagens skjenkeregler, der de fulleste gjestene, de som overhode ikke kan ta vare på seg selv lenger, blir pælmet ut av klubber og barer?

Karen som er stupfull tryner ned trappen mens han på sjarmerende vis klapser rumpa til en av de søte bartenderne samtidig som han prøver å sjekke opp dama til en av dørvaktene og slenger dritt til to bolere som venter på ham i bunnen av trappen. Eller den attenårige jenta som har kommet inn med søsterens leg og har sovna i hjørnet med skjørtet på magen, spyrester rundt munnen.

I dag blir disse ubehagelige gjestene bryskt kastet ut på gata og overlatt til seg selv, på ni av ti utesteder. Smilegubben mener definitivt nei, disse er så fulle at de ikke vet hva de gjør eller sier, og kan lett slenge med leppa. I sin tilstand er de lette ofre i tillegg. Store bråkmakere som samtidig er enkle ofre. Alle skjønner at disse utgjør en spesielt stor risiko for seg, for andre og for offentlig og privat eiendom. Hvis det var de samme som havnet i denne situasjonen hver helg, ville det vært lettere å hanskes med.

Men siden vi alle en gang har vært et av disse

6

12

4/2011

høyst usjarmerende vesenene må det endres så det ikke lenger er avgjørende for utestedene å kvitte seg med disse uheldige gjestene fortere enn svint så stedet slipper å bli stengt av skjenkekontrollen. Hvis du er enig, men likevel også klar på at det ikke skal være helt uten konsekvenser å være innhaver av eller jobbe på et sted der noen blir så til de grader overstadig beruset. Smilegubbens forslag til løsning er enkel, la utestedene være ansvarlige for de som blir alt for på trynet. Utestedet får ikke lov til å kaste dem ut, men må sørge for at de kommer seg trygt hjem og vil måtte betale erstatning til staten for eventuelle utgifter forbundet med drita gjester som skader seg, andre eller eiendom på veien hjem. Hvis en klubb blir tatt i å kaste ut en gjest som er føkka, vil de også få en eller annen form for konsekvens, men ikke like alvorlig som i dagens ofte flere ukers suspensjon av skjenkebevilgning. Ikke bare ville dette fjerne de fulleste fra gaten, de som sannsynligvis er involvert i mye av det som har fått politikerne til å stenge flere byer allerede klokka to og fått regjeringen til å true med det samme for resten av kongeriket. Kanskje ville resultatene bli så gode at vi kan håpe på lengre åpningstider så vi endelig kan få åpningstider som gjør det mulig å drive ordentlige klubber med gode marginer?

Innerst inne vet hun godt at hun ikke har noen sjanse.”

GAMMELTESTAMENTLIGE FORESTILLINGER TEKST HÅVARD NYHUS En rekke presumptivt godt orienterte forståsegpåere snakker som om det er gitt at Sarah Palin vil stille som presidentkandidat ved primærvalget neste år. Ikke nok med det: Kan hun sågar danke ut Obama? Martin Krasnik i Weekendavisen brukte nylig fire-fem sider på et omfattende skrekkscenario; og Dag Herbjørnsrud, redaktør i Ny Tid har hatt hjertet i halsen i samfulle 25 måneder – helt siden Obama ble sverget inn. Et utvalg eksperter – jeg bruker termen løst – i Akersgata og Washington er like oppspilte i sine analyser. Til alle disse er det bare én ting å si: Men herre jemeni, slapp nå av. Dama kommer ikke engang til å stille til valg. Dere hørte det her først.1 The pride that dare not speak its name Hvordan vet vi dette? La oss begynne med det opplagte: Hun. Kan. Ikke. Vinne. Stemmesanking er matematikk og Palins identitets- og klassepolitikk resonnerer enkelt og greit ikke med en stor nok del av USAs stemmeberettigede. Å hinte om hvit tilhørighet – Palins modus operandi – fungerer utmerket som gruppekommunikasjon, men som valgkampstrategi er den dømt til å mislykkes. For å bli president må du spille på lag med demografien og Palins «virkelige Amerika» krymper for hver dag. En demografisk forankret spådom vil heller si at den neste presidenten (etter åtte år med Obama) er født på 70-tallet og mestrer spansk. Det var en stund hvite sørstatsmenn hadde klippekort på presiden-

tembetet. Nå spørs det om de i det hele tatt kan bli det igjen. Ifølge en rapport fra 2008, utarbeidet av U.S. Census Bureau, vil gruppene som for øyeblikket er kategorisert som minoriteter – svarte, hispanics, østasiater og sør-asiater – utgjøre majoriteten av den amerikanske befolkningen innen 2042. Hvis vi bare forholder oss til dem under 18 år, vil the tipping point komme allerede i 2023.

Dette vet også Palin. Hun er ikke dum.

Innerst inne vet hun godt at hun ikke har noen sjanse. Så hvorfor uttaler hun hele tiden at hun «muligens vil stille» – av «omsorg for landet» eller, tja, «om Gud vil»? Fordi hun har interesse av det. Språket er bevisst ullent og ambivalent fordi hun vil oppfattes som en kandidat. Uten Esther-skikkelsen2 og forestillingen om hennes politiske gjenkomst forsvinner grunnen under Sarah Palin Inc. og det som er blitt en svært innbringende geskjeft. Om hun stiller – og for andre gang taper for Obama, noe som på sett og vis gjør henne ansvarlig for hans regime («You break it, you own it») – vil i stedet hennes markedsverdi som foredragsholder, forfatter og tv-pundit synke dramatisk. Mye bedre da å bare holde frem med butikken og hekte seg på et the one that got away-narrativ. Slik kan Palin – ved å tre aktverdig til siden for en mer «valgbar kandidat» – manøvrere seg inn i et slags Robert F. Kennedy-terreng. Den store presidenten som nasjonen ble snytt for.

Alt sammen, selvfølgelig, under den forutsetning at hun ikke stiller og slik forkludrer alt.

1. Vi skjønner at vi stiller oss lagelig til for hugg med en slik ublu påstand. Men da får dere heller komme tilbake da – når fasiten foreligger – og eventuelt si at vi dreit oss noe så jævlig. På den annen side bør kanskje anerkjennende nikk være på sin plass om vi hadde rett hele tiden. 2. Kvinnelig lederskikkelse i Det gamle testamente som kommer de utsatte jødene i Perserriket til unnsetning. Palins retorikk og påståtte mandat («I will live, I will die for the people of America.») er tidvis i dialog med gammeltestamentlige forestillinger om kall, gjenkomst og oppstandelse. I og for seg passende nok i disse påsketider. Men ikke resten av året.

DIST Creative / Foto: HEIAESPEN

NY POSE UTE NÅ!

Tre herlig myke og strekkbare rockere med smak av saltlakris, salmiakklakris og jordbærlakris Følg med på facebook.com/labanseigmenn

1-11

Souldrop har fått med seg Lars Vaular og Store P på sin første singel.

Solidariteten er likevel stadig innovervendt.

TEKST HÅVARD RINGEN FOTO ØRJAN ØYRE

7 Det var vel for rundt to år siden at man

7 begynte å legge merke til navnet Soul 7 drop. Da som en takk i en og annen booklet, som en produksjonscredit her, og i en remix der. Men snøballen plukket raskt opp fart, særlig på remix-siden, og i dag er de blant Norges flittigste på det fagfeltet. Det er likevel ikke så lett å bli klok på det trehodete monsteret som er Souldrop. Når man kikker over produksjonen deres så er det en ganske eklektisk ansamling man får øye på, og dette virvarret blir ikke mindre påtagelig når man setter seg ned og virkelig lytter på låtene. Fra fidget-house i Thomas Eriksenremixen, til den tidlige og mer tradisjonelt hip-hop-aktige Ralph Myerz ft. Talib Kweli-remixen, og over til de senere, mer klubb-harde dubstepremixene. I sine egne produksjoner varierer Souldrop like mye, sist ut er «Om Igjen» hvor de har fått med seg Lars Vaular og Store P (A-laget). Denne blander raveestetikk og dubsteprytmer med hip-hop til noe som bare må beskrives som en klassisk Souldrop-hybrid.

Souldrop startet, som mange produksjonsteam gjør, med en forankring i dj’ing.

Even Brenna og Teddy Touch (Thomas 14

4/2011

Knudsen) hadde konseptet Bass! sammen og fant ut at det var på tide å begynne og produsere noe sammen. Snart kom også Pål Myran-Håland på banen. Han spilte dengang i bandet Lorrain som mistet alt utstyret sitt i brannen i Skuteviken (spiller nå i Blackroom, jou.anm).

Even Brenna: Vi hadde da skaffet oss et studio, også kom Pål innom hele tiden for å låne ting, mens vi lånte instrumenter av ham.

Teddy Touch: Plutselig en dag slo det oss at Pål hadde vært med i Souldrop ett år, uten at vi egentlig var klar over det. Så da var vi i gang.

Slik ble besettningen komplett; to dj’er med en forkjærlighet for bass og én rockemusiker med hang til synth og techno. Intuitivt skulle en kanskje tro at Souldrop derfor opererte med en klar rollefordeling seg i mellom, men neisåmen. Slik er det såvisst ikke.

Even Brenna: Det finnes ikke noe klart skille på hvem som bringer hva til bordet. Vi hører på all mulig slags musikk og legger få begrensninger på oss selv. Vi kjører en flat struktur kan du si.

Pål Myran-Håland: Vi liker de samme greiene, samme om det er hip-hop, pop, rock eller techno, så alt er av interesse for oss og alt blir blandet sammen i Souldrop-sounden.

Souldrop har sålangt gjort seg mest

Det verste er å jobbe med låter du elsker.

Kan nesten skape en følelse av avmakt.” bemerket på remix-fronten, med jobber for Lars Vaular, Tone Damli og Razika. Når de tar til arbeidet så liker de å gjøre det på sin egen måte, for Souldrop er det en fordel om forholdet til originalen er så begrenset som mulig.

Teddy Touch: Det verste er faktisk låter man elsker. Å skulle jobbe med slike kan nesten skape en følelse av avmakt.

Pål Myran-Håland: Ja, da er det bedre å jobbe med låter man virkelig føler man kan forbedre.

Even Brenna: Vi liker å jobbe med låter vi ikke har hørt før. Optimalt sett så vet vi minimalt om hva det går i før vi setter i gang. Da stripper vi låtene for staffasje slik at vi sitter igjen med kun vokalsporet, så setter vi i gang og bygger opp vår egen ramme rundt. Det er en optimal remix.

Foretrekker dere å jobbe med remixer kontra egne produksjoner – eller er det omvendt?

Eller er det mest hipp som happ?

Teddy Touch: Det er egentlig mye av det samme.

Pål Myran-Håland: Tingen er at når vi jobber med en remix, så legger vi så mye av oss i låten at den gjerne føles som vår egen.

Souldrop skiller altså ikke nevneverdig mellom arbeidet som produsenter og arbeidet som remixere. Fremover vil de likevel gi produksjondelen større oppmerksomhet. For tiden jobber de med å sette sammen et liveopplegg slik at de kan ta Souldrop-navnet på veien. Men dette er et prosjekt de foreløpig vil holde noe hemmelig («det kommer til å kreve jævlig med båndbredde» som Pål Myran-Håland sier). De arbeider også med en EP som skal ut på deres eget plateselskap.

Even Brenna: Først og fremst blir det digital release, men det kan godt være det blir noen fysiske utgivelser i fremtiden.

Pål Myran-Håland: Men da blir det ikke CD-formatet vi kaster oss over, det er sikkert.

Teddy Touch: Nei? Kassett?

Pål Myran-Håland: Hehe, kanskje. Tenkte vel helst vinyl.

«Om Igjen» er ute nå. www.souldrop.com

Kjole 299.– Se på jc.no!

Lokale avvik kan forekomme.

Jeg merker at dette er en skive jeg kanskje kan komme til å mislike etter hvert. ”

Fra å være ute av verden til å havne ute i verden – Ulver har tatt et ambivalent steg ut i virkeligheten.

TEKST REDAKSJONEN FOTO INGRID POP Metallpionerer. Norges svar på Sunn O))). Norges best bevarte musikalske hemmelighet. Et av landets vanskeligste band å forstå. Et band du aldri veit hvor du har. Alt er på sett og vis sant, men det ingen av beskrivelsene fullt dekker over er at Ulver samtidig er et av de mest ambivalente og kokette bandene du sannsynligvis aldri kommer til å møte.

Vi snakker to godt voksne menn hvorav den ene, Kristoffer Rygg, er far til to, og den andre, Jørn H. Sværen, er forlegger og forfatter. To voksne, forholdsvis folkesky menn som etter snart tjue år som band både spiller ned

og opp sin egen betydning, alt etter hvordan det passer dem. Vel hjemme hos Rygg, omgitt av utstoppede dyr, bilder av hjort og en i beste fall eklektisk vinylsamling han hevder han ikke hører på, svinger ting fort. Det ene øyeblikket forteller de om utfordringene ved å være et smalt band som ingen veit om. Før de med dårlig skjult stolthet bruker det neste på å understreke at de selger ut konserter i London og Berlin, omfavnes av kultband og får henvendelser som innebærer shitloads med penger fra festivaler i Mellom-Europa. Der band stort sett enten er innafor og vil være utafor eller er utafor og vil være innafor, er Ulver begge deler. Og de koketterer altså med at de mistrives like mye med begge alternativer.

Det spesielle er at koketteringen begrenses til

de enkle, konkrete spørsmålene – de spørsmålene andre band flåser bort med selvfølgeligheter, besvares tilsynelatende dypt ærlig og nesten rørende oppriktig. Og akkurat dette spennet mellom iscenesettelse og oppriktighet, ærlig- og uærlighet gjør også bandet til et av de mest menneskelige prosjektene du finner. Legg til at den siste skiva virker, om ikke direkte lys, så iallfall med et islett av håp og en underliggende lettelse. Satt opp mot den forrige, episk vakre, men likefullt grusomt

tunge Shadows of The Sun har de tatt et skritt nærmere lyset. Nærmere tilgjengeligheten.

Vi hørte akkurat gjennom den siste skiva, Wars of the Roses, og må ærlig innrømme at vi er litt overrasket …

Kristoffer: Ja. Det er vel egentlig vi også.

Den høres mer lettsindig ut enn tunge, mørke Shadows of the Sun?

Jørn: Den høres nok litt annerledes ut, men det har også sammenheng med at vi for første gang jobbet med en deadline.

Det er spillejobbene som betaler barnehageplassen til datteren min.”

4/2011

17

Kristoffer: Den er ikke like monokrom som det vi har pleid å gi fra oss. Vanligvis kan vi skru på ting i det uendelige for å få det akkurat som vi vil. Denne gangen hadde vi en turne booket på forhånd så vi var i et kappløp med tiden. Den mangler nok kanskje den helheten som vi brukte lang tid å jobbe fram med for eksempel Shadows. Ting gikk litt fort, og jeg merker at dette er en skive jeg kanskje kan komme til å mislike etter hvert.

Men kanskje tilfører også dette noe nytt og intuitivt, i tillegg til at denne plata viderefører noen av tingene fra eldre plater som Blood Inside. Så jeg er passe fornøyd akkurat nå.

Dere har signet på en ordentlig label, fått manager, fått et apparat, et nytt medlem og dratt på turne. Ulver virker på en måte som et annet band enn da vi møttes sist? Den gang uttalte dere at det var pretensiøst å spille live …

Kristoffer: Jeg mener fortsatt det er pretensiøst å spille live. Jeg nekter å gå med på at vi er pretensiøse på skive, det får du meg aldri til å si. Men live er vi pretensiøse – det må man være. Man må bygge noe litt stort, teatralsk og pompøst når man skal ut på veien for å møte mennesker. Man bør jo helst bergta de som har betalt for å se deg,

og da ligger det i sakens natur å iscenesette seg selv.

Men dere virket fast bestemt på å aldri spille live, nesten som om det gikk en slags stolthet i det?

Kristoffer: Det var vel egentlig bare et spørsmål om tid, og et spørsmål om riktig kontekst.

Jørn: Da litteraturfestivalen på Lillehammer gav oss muligheten til å gjøre dette med de rette rammene, var det ikke så mye å lure på. Vi måtte gjøre dette skikkelig og vi har med oss en rigg som krever ganske mye, både økonomisk og logistisk – vi har ikke bygget dette for klubbkonserter, ikke sant? For at vi skal kunne oversette det vi driver med til scenen, så trengte vi rammer som gjorde det mulig før vi i det hele tatt kunne starte opp. Og når man han øvd i flere måneder og lagt ned tid og krefter og energi på å overføre musikken til liveformatet, så ville det være helt meningløst å ikke fortsette.

Jeg klarer ikke å fri meg fra tanken om at det var et økonomisk perspektiv inne i bildet her også?

Jørn: Det er det ingen tvil om.

Kristoffer: Før kunne vi leve av å selge skiver, men nå går ikke det lenger. Dermed hadde vi egentlig to valg – enten måtte vi få oss andre jobber og gjøre dette på hobbyba-

Jeg har respekt for Faldbakken, men når andre korsfester rotter … det blir mye skrik og lite ull.”

18

4/2011

sis ved siden av, eller så måtte vi ut og spille for folk. Vi begynner å bli voksne, og jeg har ikke bare meg selv å ta ansvar for lenger – det er jo spillejobbene som betaler barnehageplassen til datteren min. Så da ble det slik.

Overraskelsen var likevel stor da det ble klart at dere skulle gjøre en hel turne …

Kristoffer: Det er definitivt en annen side ved at vi tok det valget også – det forholdet jeg hadde med moren til barna mine røyk i samme periode, og jeg var på et sted i livet da jeg trengte å gjøre noe annet. Det å mestre å spille live … det å faktisk klare å gå ut og gjøre det her, ta tyren ved hornene og møte noe jeg var redd for var viktig for meg.

Jeg trengte en personlig triumf, jeg trengte at dette fungerte. Ikke at jeg er helt komfortabel med det ennå. Det blir noen turer på ramma før hver konsert og et par sterke og litt sånn, men jeg begynner å bli vant til det, selv om jeg må være litt … distansert for å klare å stå der.

Men det betyr jo også at dere må møte verden …

Kristoffer: Jeg har vært ute i verden før …

Jo, men dere fremstår jo som sky folk som helst vil være i fred?

Kristoffer: Det er jo merkelig å møte folk.

Vi har fått noen emailer og kommentarer på nettet og slikt tidligere, men det er først nå vi skjønner hvor stor effekt dette bandet faktisk har. Hvor mye det betyr for enkelte. En voksen mann på konsert i Finland sto og gråt. Dette er ting vi aldri har møtt fordi vi aldri har spilt live. Selv om vi liker å si at vi er tvunget til

det, så er ikke det hele sannheten. Det gir oss veldig mye å dra på turné, vi har det moro, vi får spille for utsolgte venues, vi har fått en storfamilie rundt oss og møtt bra mennesker.

Så det er ikke slik at dette utelukkende er et negativt onde for oss. Det har gjort oss til et band. Samtidig har jeg barn, og kan ikke være borte fra dem så lenge av gangen. Det går ikke.

Jørn: Og jeg skriver og trenger tid til å skrive og lese. Jeg er glad for at jeg har hatt muligheten til å prøve ut livet på veien, men det er ikke noe jeg har falt pladask for. Det er bare et tidsspørsmål før jeg må kutte ut live-delen. Hvis jeg blir påkjørt i morgen, eller får kreft eller har kreft, er det ganske mye jeg heller ville ha gjort enn å være på turné.

Denne dødsbevisstheten jeg bærer med meg har gjort meg …

Livsbevisst?

Jørn: Ja. Det er en fin måte å se det på.

Ny, litt lettere skive, nytt medlem i Daniel O’Sullivan, turnering. Hvor mye forandrer det bandet? Skriver dere for eksempel om det samme enda?

Jørn: Tekstene på Shadows tok opp i seg smerten personlig, samtidig som vi forsøkte å si noe om mennesket og verden på en enkel og oppriktig måte. Denne gangen står hver av låtene mer for seg selv og blikket er mer distansert. Det var en større tekstmessig og musikalsk helhet på Shadows, som ikke er på Wars. Denne skiva her startet jo faktisk som et forsøk på å skrive en kjærlighetsskive.

Kristoffer: Men det klarte vi ikke. Eller du begynte vel på noen skisser?

Kristoffer Rygg Jørn Sfæren Daniel O’Sullivan Tore Ylwizaker

Jørn: Jeg tok utgangspunkt i Amor, den lille blinde gutten med pil og bue, men … nei.

Det gikk ikke.

Kristoffer: Vi skriver jo fortsatt om det samme, men på en litt mindre subjektiv måte. Det handler jo fortsatt om de store viktige tingene, og det er jo fortsatt patos, men jeg tror det er sett mer utenfra denne gangen.

Jørn: Det er jo spor av kjærligheten på det albumet her, selv om vi la fra oss det som en ramme. Den ene teksten er tilegnet fetteren min som kjørte seg i hjel på motorsykkel – rett etter at han hadde tatt motorsykkellappen. Scenen er familien som møtes på sykehuskapellet rundt gutten som er død, og den forrykkelsen av følelser og kjærlighet som oppstår der.

Det er vel ingen som kommer til å påstå at det ikke at det ikke er mørkt, men det er kanskje ikke like bekmørkt som sist?

Kristoffer: Vi havnet på et sted hvor det ble sånn at vi fokuserte altfor mye på det mørket. Vi måtte snu huet ut av grava. Maler du fanden på veggen lenge nok og tydelig nok, så kommer han faktisk og tar deg, til slutt. Svartsynet var så besluttsomt at det ble usunt. Vi ble paranoide og overtroiske på en måte. Og det er ikke helt sånn at vi er lette til sinns ennå, men vi har nok tatt et steg bort fra det verste mørket, og prøver å ikke fokusere så sinnsykt mye på det. Men altså, vi har definitivt et fokus på slutten. Det har vi alltid hatt.

Jørn: Det er jo det eneste som er sikkert her i livet – at man skal dø.

Kristoffer: Memento Mori. Jeg synes det er utrolig at temaet ikke opptar flere, faktisk.

Det preger jo hele livet, men i stedet lever folk i et forsøk på å late som om døden ikke angår dem.

La oss plukke opp den tråden litt. Vi lever jo i en kultur hvor tidsånden virker veldig gjennomsyret av det mørke og av at tankesettet til black metalen gjennomsyrer veldig mye av kulturfeltet.

Kristoffer: Det var på en måte uunngåelig at estetikken og tankegodset fra black metalen ble viktig også for galleriet, rett og slett fordi mye av det er ekstremt suggestivt.

Men samtidig så er det noe som kjennetegner ungdommen tenker jeg. Da vi holdt på med det der, så var det jo en romantikk i det. Vi gikk fryktelig opp i det og trodde på det. Men etter hvert blir man jo eldre, og da mister man som kjent troa. Det blir noe litt tragikomisk med menn på førti som digger true Norwegian black metal liksom.

Men en del av tankegodset fra den tida ser ut til å ha blitt en viktig bestanddel i det som foregår rundt oss, og kanskje særlig i det kunstneriske feltet. Stadig flere kunstnere ser ut til å basere ideene sine på negasjon, mørke og nihilisme, hva?

Jørn: For meg er det en tomhet i mye av den kunsten. Jeg har respekt for Faldbakken, men når andre korsfester rotter og stiller det ut eller … Det blir mye skrik og lite ull. Substansen er erstattet av en slags negasjonsindustri som ikke sier meg en dritt.

Litt av problemet er vel også at en aldri veit hva som er kødd og hva som ikke er det?

Kristoffer: Det tror jeg det er mange som sliter med der ute.

Jørn: Ja, mye av det der blir et tomt skall. Mye sånn kunst virker mer kalkulert og som et redskap for å oppnå noe annet. Ulver slår sånn sett et slag for patosen og de store temaene, og det gjør jeg når jeg skriver også.

Det skal være viktig og det skal være menneskelig.

Kristoffer: Ja, vi vender alltid tilbake til det menneskelige. Alt skal jo være så jævlig tøft og misantropisk om dagen. Eller «misantropisk», men så vet du liksom at denne kunstneren neppe har noe forhold til Schopenhauer eller har vært særlig opptatt av idehistorien og opphavet til disse begrepene.

«Hell is other people» er et byfenomen for priveligerte drittunger. Jeg blir langt mer fascinert av å se noen slakte et dyr for å faktisk spise det enn å stille det ut ala Damien Hirst.

Har du vurdert å flytte inn i skauen og kvele din egen mat?

Kristoffer: Jeg beundrer de som gjør det.

Men nei, jeg har blitt vant til og avhengig av det livet her.

Du er blitt en huskatt?

Kristoffer: Ja, jeg har vel det. Denne domestiseringen av mennesket, hvor vi har fjernet oss så langt fra naturen som vi har, er jo ikke bra for oss. Eller for naturen. Vi blir mer og mer fremmedgjort fra omgivelsene våre. Jeg prata med Daniel (O’ Sullivan, nytt medlem av Ulver, jou.anm) om det her om dagen, faktisk, at den menneskelige bevisstheten – det er det som er problemet.

Thinking kills.

Jørn: Den menneskelige bevisstheten har jo gitt oss matematikk og kvantefysikk, men … Kjenner du til Zapffes hjorteanalogi?

Kjempehjorten utviklet et så stort og flott gevir at vekten av horna bokstavelig talt ble for tunge å bære, noe som førte til at den døde ut. Hjortens overutrustning fikk den til å gå til grunne.

Kristoffer: Tor Ulven har et dikt som handler om det samme.

En intelligens så stor at den plukker fra hverandre seg selv hår for hår nerve for nerve og sitter igjen med sitt eget kranium i hendene.

Jørn: Men samtidig er det jo denne bevisstheten som gjør det mulig å dele øyeblikk sammen med andre mennesker, med barn og med familie. Det er den bevisstheten som skiller oss fra dyr.

Og bevisstheten om at vi skal dø?

Jørn: Ja, definitivt.

Wars of the Roses (Kscope/VME) slippes 11. april.

4/2011

19

SOLBRILLEPREMIERE! Nå lanserer Lensway.no med stolthet Solbriller! Ta del i markedets laveste priser på fristende solbriller fra Ray-Ban, Björn Borg, Polaroid, Henry Lloyd m. fl. fra 499 kroner!

Henri Lloyd HLStriott 799 kr

Ray-Ban RB 3025 949 kr

Solbriller, linser og briller med prisgaranti på nettet

Om å skue hunden på hårene. Og mellom lårene.

TEKST EMMA CLARE GABRIELSEN FOTO STEPHEN BUTKUS

Tønsberg. En lun julikveld i sommer ferien mellom sjette- og syvendeklasse begynte jeg å tumle over de evinnelige tematiske grunnproblemene som liv og død idet jeg innså at jeg lå i startgropa til den brutale puberteten. Ennå beseglet av ubrutte løfter og hinner, forvillet jeg meg inn i en forelskelse med verdens vakreste dyr, hesten. Dette ene året havnet jeg på rideleir der jeg knyttet bekjentskap til to litt eldre løsslupne jenter i denimridebukser som røyka blodprince på stalloftet og introduserte meg for formfett, Alice Cooper og en eterisk albinohingst ved navn Kent. Bildene på netthinnen fra en mørklagt stallboks har aldri vært klarere:

Det rykket til i det døde bleikrosa kjøttet da den eldste jenta begynte å male hestepenisen med tunga si. Svampen var spettet med pigmentflekker som kom enda bedre til syne da blodet strømmet til, og den hardnet og vokste i raske støt ut mellom bakbeina på dyret. Hun gikk grundig til verks med mild Lactacyd og røska nevene opp og ned det massive lemmet i symaskintempo mens jeg stod forhutla og bløtøyd opptil båsveggen – vettskremt og lykkelig over å endelig bli innlemmet i voksenverdenen. Kent stod i helspenn og snøftene gjallet nedover stallgangen da eldstejenta kauka ut fra under buken at vi skulle holde hender under skrevet. Jeg knelte ned med utstrakte armer og lot 500 kilo pure hestekrefter pumpe den hvite suppa utover ungpikenevene.

Sædsøstre for alltid. Det var en kraftfull seksuell debut fra sidelinja.

Eskapader med våre brødre og søstre i Norges dyrerike er igjen begrenset til kos, samtale, lek, mat, trening eller overlagt drap, da den nye dyrevelferdsloven trådte i kraft første januar i fjor1. Man kan ikke lenger ronke dyr som inngangsport til et seksuelt aktivt liv. Et endelig, og for mange, etterlengtet forbud mot å ha tverr-raset sex med utgangspunkt i at dyr ikke kan utvise samtykke, og at det i praksis er et overfall. Men av undersøkelser på sex mellom arter fra Københavns Universitet2 fremkom det at dyr ikke nødvendigvis opplever en handling – som å slikke et menneske nedentil, som bare seksuell, snarere sosial. Der antydes det at sex med mennesker innenfor visse grenser

«ikke bare kan gi dyrene bedre nytelse, men også gi dyrene et bedre liv – fordi sex er en del av dyrenes natur». Zoofile puster lettet ut og hytter nevene når de høyrøstet proklamerer at kuer heller vil bli penetrert vaginalt enn å bli drept og spist til middag! Husdyr er blitt ulovlige sengekamerater, ja, men er også kompanjonger, inspirasjonskilder og bestevenner for den jevne nordmann. Mennesker vender seg til dyra med åpne armer, og N&D traver trofast etter inn i det emosjonelle og komplekse landskapet; fra levende kosedyr i evig troskap, gjennom barnlig voksenlek i dyreroller, til ren og kjær seksuell nytelse mennesker og dyr i mellom.

1: Forbudet mot dyresex ble fjernet fra lovverket i 1972 og gjenopptatt 1. januar 2010.

2: Fra artikkelen «Sex med dyr – ja, hvorfor ikke?» (13.09.10) på videnskab.dk.

4/2011

21

EKSPERTEN

Elisabeth Mølbach, dyretolk / Foto: snakkemeddyr.com

SYMBIOSEN Gutt og kanin i perfekt harmoni.

Hva er det som appellerer til oss med å leve hånd i pote? Er det et alternativ for mangel på medmenneskelig kontakt?

Er dyr rett og slett bedre enn oss? Møt Erlend Nikolaus Falck, en tjuetreåring fra Holmlia som går dyre veier for et litt annerledes vennskap.

Når begynte du å se på kaninene dine som venner fremfor kjæledyr?

Erlend: Eja, som jeg fikk av kjæresten min i 2008, fikk jeg stor tilknytning til tidlig og har sett på henne som min beste venn siden. Jeg bryr meg utrolig mye om henne.

Om hun skader seg går jorda mi under, på en måte. Hun merker når jeg er lei meg og iler til for å gi meg trøst. Jeg har tre kaniner, og alle betyr innmari mye for meg. Hver dag koser jeg med dem i mange timer – jeg vil jo at de skal ha et best mulig liv før de dør. Jeg koser så mye med kaninene at jeg har fått en spesialavtale med Kolbotn Dyrebutikk.

Jaså?

Erlend: Når kaninene har født, leverer jeg kaninbabyer ferdig «innkoste» til dyrebutikken. Det setter de stor pris på siden mange

av oppdretterne bare ser på kaninbabyene som penger. Se der! Nå parer de seg! Kaninmor pleier å voldta datteren sin dagen lang.

Jeg klarer ikke holde dem adskilt. Men etter voldtekten blir de venner igjen.

Hvorfor har du tatovert et portrett av en kanin på hånda?

Erlend: Det er et babybilde av Eja, slik at jeg kan ta henne med meg overalt jeg går, og at jeg kan se på henne når jeg vil. Jeg har lyst på flere også – men kanskje ikke av kaniner.

Det blir litt mye, selv om de er utrolig vakre dyr. Personlig foretrekker jeg dvergkaniner, siden de lever lengst og har oppoverører.

Hengeører er ikke like fint.

Enig. Hvorfor er dyr bedre enn mennesker?

Erlend: Kaninene er venner som gir meg kos – noe jeg ikke forventer at de andre kompisene mine gjør. De forstår meg. Når man behandler dyrene sine bra, bygger de opp en tillit som andre mennesker ikke har. Men jeg kunne aldri utviklet et vennskap med hunder, for eksempel. Katter derimot, er fine dyr.

Det eneste er at de er så selvstendige at det blir ikke mye tid til kos siden de alltid er ute

Kendra forstår hva jeg sier når jeg snakker med henne… Hun er totalt fandenivoldsk og mest sexy.”

22

4/2011

og farter på egenhånd. Kaniner er derimot er søte og sosiale burdyr. Jeg liker dyr mye bedre enn mennesker, hovedsaklig fordi mennesker er onde og mishandler forsvarsløse dyr.

Stoler du på mennesker som ikke er glad i dyr?

Erlend: Nei. Ikke at jeg tror alle mennesker som ikke liker dyr mishandler dem, men mennesker som ikke liker dyr pleier å behandle dem veldig mye dårligere.

Har kaniner merkbare personligheter?

– Å ja. Særlig mine. Eja er hyper, glad og må være nær meg hele tiden, mens moren, Cassie, er bare kosete. Kendra, oppkalt etter playboybunnien selvfølgelig, er den smarteste av dem. Kendra forstår hva jeg sier når jeg snakker med henne, og følger kommandoer.

I tillegg hevner hun seg på meg når jeg erter henne. En gang beit hun over åtte ledninger da jeg hadde klappet henne for fort. Men hun angrer etterpå, så hun er ikke helt skamløs.

Hun er totalt fandenivoldsk og mest sexy.

Sexy?

Erlend: Hun har noe djevelsk ved seg ja.

Tenner du på henne?

Erlend: Nei, overhodet ikke. Det kunne ikke falt meg inn å ha sex med kaninene mine. Jeg har dame, som forøvrig elsker dyr hun også. Dama mi har to kaniner og et marsvin, og liker nok dyr bedre enn mennesker hun også. Vi koser mye med kaninene når vi er sammen, og vi har til og med laget en lekeplass til kaninene sammen. Og en slags villa med to etasjer så de skal leve godt.

Hvordan foregår dyretolkning?

– Man kan snakke med dyr både på nært hold sammen med dyret, eller på avstand via fotografier. Jeg liker nærsamtaler best. Da kommer enten dyrene til meg, eller jeg drar hjem til dyret. Når jeg så møter dyrene setter jeg meg ned med penn og papir, og lar dyret snakke gjennom meg.

Min indre stemme, den jeg hører inni hodet mitt når jeg diskuterer med meg selv, blir erstattet med dyrets stemme. Ofte kjenner jeg fysiske følelser eller smerte, psykiske sinnstilstander, eller oppleve å se bilder, på en måte «dagdrømme» det jeg mottar fra dyrene. Også beskriver jeg det jeg opplever, ser, føler og hører ned på papiret mitt.

Kan du snakke med alle slags dyr?

– Ja, det kan jeg. Alle dem jeg har fått muligheten til å kommunisere med iallfall, men noen er flinkere til å gjøre seg forstått enn andre. Jeg har kommunisert med alt ifra hamster, marsvin, kaniner, hund og katt til produksjonsdyr, burfugler, skilpadder og en type iguan. Dyr har like mye følelser som det vi har. De kan like hverandre og mislike hverandre. De kan elske og få kjærlighetssorg om de blir skilt ifra dem de er glade i om det er et menneske eller et annet dyr.

Har dyr merkbare personligheter?

– Absolutt! Og det er noe av det viktigste med dyresamtalen. At eieren kjenner igjen dyret sitt, at jeg har snakket med rette «person». Jeg tror at alle som eier et dyr eller kjenner flere dyr, også har merket at de har forskjellig personlighet. Flere dyrearters ulempe i forhold til oss, er at de ikke har masse fine eller stygge ansiktsuttrykk som kan fortelle at de er glade eller har det vondt, men dette betyr ikke at de ikke har følelser. Vi mennesker er faktisk bare ett slags dyr vi også. Vi bør ikke overvurdere oss selv, eller undervurdere dyrene.

Opplever du at dyr og mennesker har ulike sperrer?

– Jeg opplever ofte at dyr har prestasjonsangst. De kommer ikke videre i treningen eller gjør det dårlig på konkurranse på grunn av nerver, andre igjen blir ekstra skjerpet når det virkelig gjelder.

Kan dyr og barn sammenliknes i forhold til åpenhet eller «naivitet»?

– Jeg føler ofte at dyrene ligger på omtrent samme mentale alder som barn i tre- til seksårs alder.

Har du møtt noen dyr som har formidlet noe om seksuell opplevelser eller seksuell opphisselse med mennesker/eiere?

– Nei. Dette har jeg ikke opplevd. Ikke seksuelt. Det blir mer som barn igjen, de ønsker å være gode mot eieren sin og vise sin hengivenhet, men ikke kurtise eller andre seksuelle tilnærmelser. Det nærmeste jeg har kommet noe slikt er dyr som sier at de synes eieren sin er vakker, og at de gleder seg over å se hvordan de ser ut også uten klær. Men dette er igjen ikke seksuelt, men mer en anerkjennelse.

Så når dyrene sier at de liker å se eieren naken, er det heller at de faktisk liker å se hvordan vi virkelig ser ut. Når en hund jokker på leggen din er dette mer uttrykk for å prøve å dominere deg, enn uttrykk for noe seksuelt. Når hunder lukter mennesker i skrittet, finnes det ikke noe seksuelt ved dette, det er slikt hunder gjør for å bli kjent med hverandre. Jeg spurte min egen hund en gang hvorfor hun gjorde dette og hvorfor hunder alltid gjør det på hverandre fikk jeg svaret: «Jeg må jo vite hva den andre hunden spiser for noe.» Altså vil rumpelukten din fortelle noe om din rikdom men også om det feiler deg noe, for om du er syk forandrer lukten seg, og man ønsker seg da ikke en sykelig make?

FURRY

Foto: beetlecatoriginals.com

FURRY En furry betegnes som et menneske med stor interesse for antropomorfiske dyr, og har en gjerne en personlig dyreart de identifiserer seg med. Dyreidentiteten fremstilles gjennom en «fursona», altså en dyredrakt/personlighet. Fursuitere går med heldekkende kostymer, mens noen velger å kun ha partials (for eksempel bare poter og hale). De aller vanligste fursonadyrene er ulv, rev og katt. Flere fursonas er også mytologiske dyr som sauer med horn, grifler, drager og enhjørninger eller tegneseriefigurer. Det finnes titusener av furries globalt, men bare 330 er registrert på det norske forumet norwegianpaws.org.

Det er omtrent like mange furries i Norge som det finnes bare i Newcastle.

METAMORFOSEN Fursuit laget av Hanna Duna

Skinballs* om dagen, furries om natten. *folk som ikke kler seg ut som dyr Noen ganger er det lettere å kommu nisere med andre når du ikke har et ansikt. Ikke et menneskeansikt, i alle fall. Vi har møtt Hanna ”Nifelin” Duna og ”Leo”, to norske ”furries” som trer på seg kattedyrets pels og personlighet over Adam og Evas drakt.

Er dere i karakter når dere har på fursuiten?

Nifelin: Er man i fursuit tar man aldri av seg hodet i offentligheten. Det er snakk om å bryte illusjonen, som er lumpen gjort, særlig foran barn. Ta Ole Brumm utenfor Stortinget.

Han er ikke en furry, som mange tror, fordi han tar av seg hodet og røyker sigg. Så vidt jeg vet har han ikke Ole Brumm-identitet heller. Man skal opprettholde karakteren, for hele poenget med å være fursuiter er at man aksepterer en annerledes og veldig åpen måte å vise sin identitet på. For det er jo egentlig bare et stort in life-rollespill. Det blir med ett lettere å kommunisere med andre når du ikke har et ansikt.

Er det å være «en annen» det viktigste? Eller er det kontakten med dyrene?

Leo: Essensen er valget av hvilket dyr man er – altså det man gjenkjenner seg i. Du blir et helt annet menneske, jeg mener dyr, når du trer på deg suiten. Hvilke idealer står dyret for? Hva føler jeg meg som? Hvordan vil jeg bli oppfattet?

Nifelin: For mange er det en stor del av å være en gruppe. I media fremstilles vi ofte i et negativt lys og blir gjort narr av. Folk tiltrekkes ofte av kink- eller kunstbiten. DU er plutselig normen. Dere dødelige er de rare skinballsene. Vi i Flokken må ha et sted å tilhøre. Mennesker er jo flokkdyr.

Hvorfor er dere kattedyr?

Leo: Selv er jeg løve fordi jeg føler meg som en løve. Jeg er en dominant alfahann, lojal og passer på flokken. Jeg identifiserer meg med kattedyr fordi de er intelligente, og katten min var den eneste som var der for meg da mamma døde og pappa flytta.

Nifelin: Jeg delte også mye av oppveksten min med en katt, ettersom vi bodde på et øde sted uten noen andre å leke med.

Fursonaen min, Nifelin, er en katteidentitet fordi jeg alltid har hatt en forkjærlighet for katter, jeg kjenner meg igjen i dem, både i reaksjonsmønstrene deres og selvstendigheten.

Når jeg er fed up med folk kan jeg rømme.

Blir dere mobbet?

Nifelin: Det er mange spydige kommentarer fra voksne som hinter grovt til kinkdelen: «Jeg visste ikke at det var normalt å lufte sexleketøyet sitt» og så videre. Det er leit å bli møtt med avsky. Mange aktive fursuiters vil egentlig bare ut og glede folk, som lever av smilene til små barn som løper rundt og er

Du blir et helt annet menneske, jeg mener dyr, når du trer på deg suiten.”

24

4/2011

søte og vennlige. Det siste vi vil er å skremme dem.

Hvorfor er furry-fenomenet så tabubelagt om det bare er koselig rollespill på lik linje med Star Trek?

Nifelin: Googler du islam, får du terrorister. Googler du furries får du opp det vulgære og kinky.

Leo: Selv har jeg vært skaphomo og skapfurry siden 2006 – mest på grunn av karrieren min, og på grunn av at det er vanskelig å forklare til folk. Furries er folk som alle andre, som kler oss ut for å ha det gøy. Ikke alle furries har en suit, mange vil ikke ha en heller. Mange tror vi er som Jehovas Vitner eller Smiths Venner; at vi bor utenfor samfunnet og er weirde. Ok: Nifelin er bartender. Jeg pleide å jobbe i forsvaret. En kompis sitter i kassa på Kiwi. En er vekteren på Oslo S. To er politimenn. I følge arbeidsgiveren min er jeg et hetero A4-menneske. Jeg ble kåret til arbeidsplassens mest A4-mann. De to andre var gift med to barn og Volvo, hehe. Det er nok fordi jeg er katolikk.

Eller kattolikk, i ditt tilfelle …

Nifelin: Håhåhåhåhå! AHAHAHAHA! Det var veldig morsomt. Du er en av oss allerede!

Hehe. Det må i så fall være en insult til alle rufsepurrister. Hvor kinky er dere?

Nifelin: Jeg ser NADA sexy over å ha full pelsdrakt. Man er jo bare søt.

Leo: Kinkdelen er hovedsaklig blant homofile menn med skreddersydde fursuits med ÅPNINGER der enden er nær. Noen har det som en fullblåst livsstil, med dyretatoveringer og går i gay parades. Det er et overtall av menn som MARKERER seg her.

Foto: nobleproductions.org

FUR-LINGUA antropomorf/antropomorfisk - Noe ikke-menneskelig som har menneskelige aspekter. Blant furs blir ordet hovedsakelig brukt om dyr som har en delvis menneskelig form, typisk at de går på to ben og kan bruke forlabbene som hender. Det brukes også om dyr som kun snakker og oppfører seg som mennesker uten at de har en menneskelignende form, slik som for eksempel Simba i Løvenes Konge. furmeet - Et offentlig arrangert og åpent møte mellom flere furs. fursona - Den furry karakteren eller den personlige dyrearten til en person. Eksempel: «Min fursona er en tenåringsløve med magiske krefter og en mørk fortid.» fursuit - Dyrekostyme. rufs - Nok et norsk slangord for furry, brukes også på noenlunde samme måte.

Eksempel: «Er du en rufs?», «Det forrige rufsemøte var veldig moro!» (kilde: norwegianpaws.org)

Kjøp valuta før du drar Designcontainer.no

Ingen gebyrer • Gunstige kurser • Gode valutaråd

TRONDHEIM SENTRALSTASJON OSLO SENTRALSTASJON • ØVRE SLOTTSGATE 12 • FRIDTJOF NANSENS PLASS 6 • BRUGATA 8 • LILLESTRØM ST. • STAVANGER KLUBBGATA 1 www.forex.no

ZOOFILI En parafili der man er seksuelt tiltrukket av dyr. Tenningsmønsteret opptrer gjerne der menneskelige alternativer ikke finnes, og hunder er det mest brukte dyret. I Norge finnes det knapt noe statistikk rundt parafilien, men grunnleggeren av Norges største dyresex-forum Beastsex Norge anslo at det finnes rundt ti tusen zoofile i landet i et intervju med Journalen i mars 2011.

Mange zoofile er mer opptatt av kjærlighet enn sex, og mange er mer opptatte av å tilfredsstille dyret enn seg selv. Et flertall er regelmessig involverte i dyrevelferdsarbeid og har aldri seksuell omgang med dyr. Adskilte betegnelser som bestialitet og zoosadisme refererer til seksuell (mis) handling av dyr, ofte trigget av et ønske om å skade dem.

ZOOFILI I POPKULTUR

Ariel Pinks Haunted Grafitti «Round and Round» (2010) illustrerer et menneske som kliner med en Schäfer.

SENGEKOSEN

Det argentinske motemagasinet Regia Mag har forkjærlighet for interspecial sex.

«Maiken» velger en gylden Labrador fremfor en solbrun hunk.

Norges største zoofile forum Beastsex Norge ble lagt ned av myndighetene allerede i 2004, kun to år etter lansering. I kjølvannet av nedleggelsen oppstod raskt et nytt og mindre community, ZooNorge, der medlemmene ligger lavere enn noensinne etter den nye lovendringen i starten av fjoråret. Vi tok en prat med en atypisk hunn, «Maiken».

Når begynte du å tenne seksuelt på dyr?

– Jeg var vel fjorten eller femten år gammel da jeg så noen bilder av jenter som hadde sex med hunder og følte jeg måtte prøve noe liknende selv.

Hvilke(t) dyr fantaserer du om?

– Det går mest i hunder og hester. Jeg har alltid drømt om å bli tatt bakfra av en stor Rottweiler eller Grand Danois mens fremmede ser på. I virkeligheten derimot har jeg aldri hatt sex med dyr foran noen andre. Det blir altfor sårt og personlig. Men hester synes jeg er flotte og maskuline dyr. Veldig store.

Har du sett en hest stiv?

Ja, faktisk.

– Da vet du hva jeg snakker om. Men å bli penetrert av en hest er jo livsfarlig, i og med at hingster ikke akkurat er de ømmeste elskerne. Skvetter den, er du jevnet med stallgulvet. Har du sett den filmen med mannen som får den i analen av en svær hest?

Plutselig blir hesten altfor ivrig, og går fatalt langt inn i han. Herregud.

Og selv etter å ha sett denne filmen fantaserer du om å bli penetrert av en hest?

– Jeg ville kanskje valgt en litt mindre ponni, men det får nok bli med fantasien. Jeg ville ikke utsatt meg for en såpass livstruende situasjon.

Hva er legningen din i forhold til mennesker?

– Med mennesker er jeg heterofil. Jeg er en vanlig jente på 26, opprinnelig fra Buskerud med type, venner og jobb. Driver med musikk og skal flytte utenlands til høsten for å studere.

Hvilke dyr har du hatt sex med?

– I hovedsak har jeg hatt sex med hunder, kanskje på grunn av tilgjengeligheten. Men jeg har gitt oralsex til kalver, og blitt slikket av katt. De fleste er andres dyr som jeg låner og som jeg kjenner godt, men den første seksuelle partneren min var familiehunden vår, en nydelig gylden Labrador. Vi hadde et ganske intenst kjærlighetsforhold fram til han døde da jeg var tjue.

Kondolerer. Hva slags forhold har du til dyr kontra mennesker?

– Det er selvfølgelig ulikt å ha sex med et menneske og et dyr, men det er den samme nytelsen når man kommer. Jeg kommer fortere med dyr fordi de tenner meg mer … jeg kjenner meg mer igjen i dyrene enn i mennesker. Dyr er lettere å kommunisere med, de er åpne og har ingen fordommer. Jeg føler at de forstår meg bedre. Det er et slags bånd jeg ikke finner med mennesker.

Hvordan da?

– Jeg kan bruke et seksuelt eksempel: Da jeg var yngre visste jeg ikke hvordan jeg skulle «bruke» klitoris, og jeg pleide å oppmuntre hunden min til å gå dypere inni meg istedenfor å holde seg rundt overflaten. Da jeg holdt på å komme tilfredsstilte han meg i korte men harde slikk på klitoris. Han visste hva han skulle gjøre. Etter sex pleide han å legge seg inntil meg så vi kunne kose. Jeg elsket han veldig høyt. Det er litt merkelig å tenke

Jeg kommer fortere med dyr fordi de tenner meg mer.”

26

4/2011

på at hunden min lærte meg hva klitoris er – og ikke en mann.

Skammer du deg?

– Som de fleste andre zoofile har jeg et veldig sterkt bånd til dyr – ikke nødvendigvis bare seksuelt. De gjør meg lykkelig, men det gjør meg trist at noe jeg synes er så vakkert er tabubelagt. Jeg skjønner jo at folk tenker at det er overgrep, men jeg ville aldri hatt sex med et dyr som ikke ville. Tabuet gjør at jeg sliter med tanken på å ha åpenhet med venner og familie rundt temaet, og jeg har ennå ikke klart å fortelle noen om det utenfor forumet.

Dyr er ofte utrolig lojale mot mennesker og derfor veldig lette å utnytte. Er det å ha sex med mennesker en del av dyrets instinkter?

– Det er sant, men det er ikke vanskelig å oppfatte om dyret er villig. En hund vil bjeffe eller knurre eller bare løpe unna om den ikke vil. Noen dyr er mer seksuelle enn andre, akkurat som med mennesker. Den første hunden jeg hadde var ekstremt seksuell, og den viste med stor iver at den elsket å ha sex med meg ved å ta initiativ. Jeg har brukt leverpostei nedentil for at hunder skal fatte interesse, ja, men det blir selvfølgelig feil om hunden ser på kjønnsorganet ditt som mat.

Da skal man ikke gjøre det. Det kan nok gjøre veldig vondt også. Liker du dyr selv? Siden du driver og spør om dette?

Jeg liker dyr, men vet ikke helt med leverpostei lenger... For ett år siden ble det ulovlig å ha sex med dyr i Norge. Hva tenker du om den nye lovgivningen?

– Jeg har blandede følelser rundt det temaet.

For meg er sex med dyr veldig naturlig, og en stor del av seksuallivet mitt, og jeg føler jo selv at jeg ikke forgriper meg på dyret. Jeg fikk faktisk ikke med meg den nye loven før nå i år, og det har absolutt gjort meg mer nervøs for å være åpen om det.

Hva tenker du på når du har sex med hunder?

– Jeg lytter. Det aller verste som kan skje er at jeg blir oppdaget.

Twilight - eventyret om en ung jentes dilemma og valgets kval: bestialitet eller nekrofili?

Ryan McGinleys kortfilm Entrance Romance (2010) med supermodell Carolyn Murphy som tungekysser med en hund.

I Animal Love (1996) stilte Ulrich Seidl spørsmålstegn ved om det er dyrene eller eierne som er i fangenskap.

Pornostjernen Bodil Joensen (1944-1985) var en dansk bondejente som under navnet Ornepigen Bodil ble verdensberømt for å ha sex med dyrene sine privat og på film.

Calling All Change Makers!

Berghs School of Communication was voted world’s best communication school at the Future Lions in Cannes 2009 and 2010. Now the time has come for the world to take part in our Interactive Communication program, where we turn digital natives into change makers with an expertise in communication and innovation.

Our students learn the basics of how to turn insights on technology and consumer behavior into successful communication. Professionals hold all lectures and every course is subject to a real-life case-project, meaning all theory is constantly mixed with the tasks of solving sharp problems for world

leading brands and companies. At the same time, our students interact and cooperate with other programs at the school, to create strategies and concepts that maximize the power of interactive and analogue media.

The second year of the program, Interactive Academy, is an optional year devoted to an advanced internship. Successful candidates who are accepted into the Interactive Academy spend up to a year at one of the world’s best agencies.

Berghs is now recruiting students from all corners of the world! Check out the date when we come to Oslo and register at www.berghs.se.

Næringsakademiet

Hos Næringsakademiet er DU i fokus!

Vi tilbyr bare klasseromsundervisning, med mye grupperarbeid, slik at du ikke forsvinner i mengden. Du er også sikret tett oppfølging av våre erfarne lærere.

Våre studier er praktiske og yrkesrettede, slik at det du lærer alltid er rette relevant for det virkelig arbeidslivet.

Studier: Reiseliv Markedskonsulent Nettverksadministrasjon Regnskap og Økonomi Operativ Ledelse

Alle våre studier er godkjente Fagskole-utdanninger, med muligheter for lån og stipend hos Lånekassen.

Besøk oss på www.na.no for mer informasjon, eller ring oss for å avtale el tid hos en studieveileder.

www.na.no Bøhmergaten 42 - 55 20 70 50

Å korrigere din egen hang til selvbedrag. Det er den eneste «friheten» det er verdt å trakte etter, mener filosof Ray Brassier.

TEKST A. FALKENBERG T. ANDVIG ILLUSTRASJON N. FREUND 10 millioner trillioner trillioner trillio ndeler av et sekund etter skapelses øyeblikket, var universet så lite at du måtte hatt et mikroskop for å få øye på det.

I dag, 14 milliarder år etter det store smellet, er antallet planeter i hele universet over 10 milliarder trillioner – et tall det er umulig å forholde seg til. Midt i Melkeveien, vår egen lille galakse, er det milliarder av stjerner, og midt blant disse selvlysende himmellegemene, finner du et stort svart hull som veier en million ganger mer enn sola. Naturen overgår selv våre mest fantastiske og fantasifulle forestillinger om verdensrommet. Universet er sannsynligvis uendelig – ∞ – stort.

Over 99 prosent av alle skapninger som har levd gjennom historien, er i dag utryddet.

Kontinenter har rast mot hverandre og skapt jordskjelv og tsunamier (RIP Japan), istider har gjort det umulig å overleve, store meteo-

rer har truffet jordkloden og slettet ut nesten alt liv. Moder Natur, herskeren av dette lille støvkornet i universet kalt jorden, denne vår elskede morsskikkelse som lar oss hvile med en Kvikklunsj i soldagens fred – hun bryr seg dessverre ingenting om oss mennesker og forsømmer villig sine barn. Om vi alle ble utslettet, jevnet med jorden, tilintetgjort i morgen den glade dommedag, hadde Mutter’n endelig pustet ut en lettet virvelvind, sjeleglad over at den destruktive tenåring endelig er kastet på dør. Vi vet at menneskeheten før eller siden vil opphøre å eksistere. Solsystemet og all materie vil uansett eksplodere om fire milliarder år.

Den filosofiske bevegelsen Spekulativ Realisme – idémessig in vogue de siste sesongene i både akademiske og kunstneriske kretser, slik som den tidligere deleuzianske poststrukturalisme for eksempel, eller mer kunstspesifikt, den leibnizianske monade – ber oss, blant annet, når vi skal forstå oss selv i verden, om å ta hensyn til naturlovene

– om mennesket er en del av naturen og naturlovene ikke gir rom for frihet, er i så fall frihetsfølelsen en illusjon? Dessuten, litt mer brutalt, ber den oss innse og tenke over det faktum at naturlovene kan og vil knuse oss til intethet. Hvordan skal vi forstå denne intetheten? Det er ikke her snakk om den vanlige, trøtte, «meningsløse», «negative», «depressive» menneskelige tilstanden som gjennomsyrer vestlige demokratier. Denne permanente passive tilstanden, som den unge franske filosofen Mehdi Belhaj Kacem, treffende har døpt: Nihilism Démocratique.

Vi kan heller ikke være fornøyde med kun å forme en idé om mennesker som en helhet, for deretter å forestille oss at vi tusjer en stor rød «X» over dem, og dermed, med dét, tilintetgjør disse menneskene. Det ville bare gitt oss et eksternt konsept om intethet, men aldri brakt oss nærmere selve intetheten i-seg-selv. Intetheten man her står ovenfor er mektigere, mer omfattende, mer gjennomgripende, enn all negasjon og all logikk. Uten

denne dypere formen for intethet, kunne vi aldri nektet noen ting med ordet «ikke», siden alt da ville fremstått for oss som uendelig og uovertreffelig – uangripelig. Selv om denne intetheten ligger til grunn for menneskets transcendering av verden, menneskets overskridelse av verden, er det nesten ingen – aldri en fryktløs ridder – som noen gang har turt å konfrontere den.

Ray Brassier, den unge britiske stjernefilosofen og en av den spekulative realismens fire grunnleggere, dirker med boken Nihil Unbound tappert opp de rustne eldgamle slusene, og lar en pur, vakker, elv av intethet (Nihil) renne ustyrlig og lengre enn noen gang tidligere (Unbound), mens han febrilsk fekter bort all form for grumsete mening som truer med å forkludre og forurense det klare og rene vannet. I elvens speilbilde ser Ray til slutt mennesket på nytt. Under overflaten: den nye frigjorte nihilismens uendelige – ∞ – dybde.

RAY BRASSIER (F. 1965): Ledende ung (i hvert fall i forhold til andre filosofer du har hørt om) filosof som fremmer en type radikal (positiv) nihilisme. Brite med fransk-skotske aner. Etternavnet uttales på le

français. Doktorgrad fra University of Warwick i 2001 (Alien Theory: The Decline of Materialism in the Name of Matter). Deretter tilknyttet det innflytelsesrike Senter for forskning på moderne europeisk filosofi ved

Middlesex University i London, et av de internasjonalt mest anerkjente forskningsmiljøene innen kontinentalfilosofi. Forskningen ved senteret har de seneste tiårene også hatt en stor innflytelse på samtidskunsten.

I 2010 ble det avgjort at fakultetet skulle nedlegges og erstattes med fag som ville gi universitetet økte inntekter. Kjente akademikere som Judith Butler, Noam Chomsky, Alain Badiou, Peter Sloterdijk og Slavoj

Zizek har protestert mot nedleggelsen. Brassier er nå tilknyttet filosofifakultetet ved American University of Beirut. Han fikk først oppmerksomhet som en ledende autoritet på den franske filosofen François

Laruelle, sistnevnte mest kjent for å utvikle konseptet om «non-philosophie» (ikke-filosofi). I april 2007 deltok Brassier, sammen med Quentin Meillassoux (École normale supérieure de Paris), Iain Hamilton

Grant (Bristol UWE) og Graham Harman (American University in Cairo) på en konferanse ved Goldsmith University i London der de fire la grunnlaget for den betydningsfulle filosofiske bevegelsen Spekulativ Realisme (se egen faktaboks). Brassier har siden tatt avstand fra Spekulativ Realisme som han ikke lenger finner treffende for sin egen posisjon (han foretrekker Transcendental Nihilisme). I mars 2011 kalte han, i et intervju med det filosofiske tidsskriftet Kronos, blogosfæren av fans som har oppstått i kjølvannet av bevegelsens popularitet (for det meste graduate students med respektive SR-blogger), for en «Online Orgy of Stupidity». Brassier er ingen stor tilhenger av blogger og sosiale medier. Hans første bok Nihil Unbound kom ut i 2007 (svindyr innbundet) og i 2010 (rimelig pocket). Continental Philosophy Review skrev om boken: «Nihil Unbound provides the reader with a rare experience: actual philosophical discovery». Brassier er ellers en stor fan av støymusikk og fri improvisasjon, selv om han selvsagt problematiserer begge disse «musikksjangrene». I teksten «Genre Is Obsolete» fra 2007 trekker han frem og diskuterer to grupper han liker: To Live and Shave in LA og Runzelstirn & Gurgelstock.

Thought honors itself by defending what is damned as nihilism.

– Theodor W. Adorno 4/2011

29

SPEKULATIV REALISME Veldig forenklet: Spekulativ Realisme består av flere svært ulike strømninger, men felles for dem alle er en avvisning av såkalt «korrelasjonisme», det vil si den kantianske ideen (Immanuel Kant, megakjent tysk filosof, 17241804) om at vi ikke kan ha kunnskap om «tingene i-seg-selv», men bare ha kunnskap om ting slik de ser ut for oss mennesker. Spekulativ Realisme gir ikke mennesker eller menneskelige fenomener forrang i ontologien (ontologien er læren om hva som faktisk er). Satt på spissen: for en spekulativ realist er det like viktig å forstå et objekt, som en brødrister, som det å forstå mennesket. Spekulativ Realisme innebærer således en vesentlig brytning med den subjektivistiske tenkningen, alltid menneske som utgangspunkt, som har preget 1900-tallet.

Dette kan man si er realisme-delen av Spekulativ Realisme. Spekulativ-delen innebærer, igjen satt på spissen, å løse problemer ved abstrakt «ren» tenkning uten støtte i erfaring eller fakta per se. Derfor har Spekulativ Realisme frembrakt mange mer eller mindre hyperkreative, abstrakte, rare, litt gale filosofiske retninger. Mye av tenkningen har derfor også påvirket andre disipliner som kunst og musikk. Hypp på en skikkelig SR-opplevelse?

Spekulativ Realisme-scenarier på film kan være: Herk Harveys Carnival of Souls, John Carpenters The Thing og In the Mouth of Madness, Michael Hanekes Wolfzeit, russisk necrorealist science-fiction à la Yevgeny Yufit, franske Leos Carax’s Pola X, den briljante Marina de Vans In my Skin. Eksempler på forfattere: Thomas Ligotti, H.P. Lovecraft, Thomas Bernhard og Pierre Guyotat.

Virkelighetens kjerne er et tomrom – void – som vil bryte ned, oppløse alt vi er og alt vi vet.”

NATT&DAG: Den vanligste forståelsen av «nihilisme» er at den avslører tilværelsens verdiløshet og meningsløshet, at «nihilisme» er en type permanent, kronisk, mental lidelse, som man i likhet med andre sykdommer, må behandle og utrydde. Nihil Unbound har fått mye oppmerksomhet for dens nye forståelse av dette tvetydige filosofiske konseptet. Hva er denne konsepsjonen av «nihilisme» i Nihil Unbound?

Ray Brassier: Virkelighetens kjerne er et tomrom – void – som vil bryte ned, oppløse alt vi er og alt vi vet. Allikevel kan vi ha kognitiv tilgang til dette tomrommet. Dermed kulminerer ikke nihilismen i en fornektelse av sannhet, men i sannheten av fornektelsen.

Når vi først forstår dette, så utelukker det kuren Nietzsche foreslo mot nihilismen.

1 Nietzsches medisin bestod i å underordne sannhet i forhold til fortolkning og mening.

Nietzsches løsning innebar en degradering av rasjonaliteten til kun å være et instrument for livet, et hjelpemiddel for å leve bedre.

Hvis rasjonalitet og sannhet ikke lar seg

redusere til livet, mening og fortolkning – kan heller ikke nihilismen bli overvunnet ved å gi livet en høyere verdi enn sannheten.

Nihilismens opphav er viten.2 Nihilismen er derfor kunnskapens problem. Vitenskapelig kunnskap avdekker en verden blottet for alle verdiene, formålene og all mening, som vi antok at var uunnværlige for å leve.

Tingene som betyr alt for oss, betyr ingenting for verden. Mange filosofer insisterer på at kunnskap burde etterstrebes utelukkende når denne ikke truer det vi har investert i det å leve. Min posisjon er heller, at livet er et middel for å få viten, for å tilegne seg kunnskap, og kunnskapens endelige objekt er dette tomrommet i virkelighetens kjerne.

Derfor er den rasjonelle avvisning av vitale formål snarere en betingelse som muliggjør kunnskap om virkeligheten.3Nihilisme er en uunngåelig konsekvens av viten, som umulig kan omgås, med mindre man er villig til å kompromittere kunnskapens integritet.

Istedenfor å kritisere vitenskapelig kunnskap med henvisning til noen tilsynelatende iboende menneskelige interesser, bør filosofien

gjenfinne sitt opprinnelige slektskapet med vitenskapene.4Filosofien bør forfølge den rasjonelle avmystifiseringen av verden, uavhengig av hvor enn denne tar oss, og uavhengig av denne avmystifiseringens eksistensielle konsekvenser for oss mennesker. Den rasjonelle fullbyrdelsen av nihilismen kan fremskynde en omveltning i vår forståelse av oss selv og vår plass i universet.

N&D: Vitenskapen har alltid avdekket og vil sannsynligvis fortsette med å avdekke sannheter som mange aller helst ikke vil vite noe om. Det at hele vårt solsystem vil eksplodere om fire milliarder år for eksempel, eller at vår opplevelse – våre intensjoner, følelser, vår subjektive forståelse av oss selv – egentlig bare er komplekse nevrofysiologiske hendelser.5 At vårt sinn er det hjernen gjør.

At det ikke finnes «vilje», ergo heller ikke «fri vilje». På tross av disse tilsynelatende dystre innsikter i menneskehetens virkelige natur, virker det som om du, ikke bare aksepterer, men omfavner denne virkeligheten. Hvordan passer den menneskelige opplevelse inn i verden slik den er beskrevet av vitenskapen?

RB: Situasjonen er nok litt mer komplisert enn det, og jeg støtter ikke den simpleste formen for identifiseringen av sinnet med hjernen, i hvert fall ikke slik disse termene foreløpig forstås, ikke på grunn av

noen dvelende tilknytning til dualisme6, men fordi identifiseringen av det mentale med det fysiske krever en revisjon av de kategoriene som vi bruker for å forstå begge disse fenomenene.7 Sinnet er helt klart konstituert av det hjernen gjør, men hjernen er også konstituert av et komplisert nettverk av relasjoner til omgivelsene som ikke kan identifiseres med spesifikke nevrofysiologiske hendelser. Dette betyr på ingen måte at mentale egenskaper ikke er reduktive til fysiske egenskaper, men det betyr at vi må insistere på at de nå eksisterende psykologiske kategoriene ikke sørger for pålitelige kataloger av mentale egenskaper.8 Det er viktig å skille mellom kategorier og egenskaper: kategorier er teoretiske merkelapper vi bruker for å karakterisere ting; egenskaper er tingenes reelle kjennetegn. Grunnen til at vi ikke kan identifisere det mentale med det fysiske er ikke fordi vi vet at de underliggende egenskaper ved det mentale og fysiske er forskjellige, det vet vi ikke, grunnen er at vi foreløpig ikke har de nødvendige konseptuelle kategoriene som gjør det mulig å identifisere deres underliggende egenskaper. For at denne identifiseringen skal bli mulig må vi avdekke nye egenskaper og utvikle nye kategorier. Nettopp det å avdekke dette, å gjøre denne oppdagelsen, mener jeg er den kognitive vitenskapens fremste oppgave.

1. Nietzsche er nihilismens far. Mannen som først publiserte Guds dødsannonse. Et hasjrøykende og bipolart geni. Ray kritiserer her Nietzsche. 2. Her mener Ray at hvis du har innsikt i vitenskap, skjønner vitenskap, og velger å reflektere over kunnskapen på en gjennomført og systematisk filosofisk måte, så er nihilismen den eneste logiske konklusjonen av den kunnskapen. 3. Oversatt fra akademia til norsk: å avvise at det finnes noen dypere mening med livet på en rasjonell måte gjør det lettere, eventuelt gjør det mulig, å få en bedre forståelse av virkeligheten. 4. Her pakkes mye inn i et kompakt format, både referanser til nåværende og nært foregående filosofiske debatter, og vitenskapshistorien. Men essensen er: helt frem til spesialiseringen for alvor tiltok i akademia, var det en selvfølge at vitenskapsfolk kunne filosofi og vice versa. Det Brassier mener er at filosofer burde sett seg inn i vitenskapen som er aktuell for sitt interessefelt og ta med resultatene av denne i sin filosofiske analyse. Hvis ikke begynner filosofen å plassere seg selv utenfor den aktuelle debatten. Hun plasserer seg da frivillig utenfor virkeligheten. Litt det Harald Eia viste at var en populær trend på Blindern. 5. Nevrofysiologiske hendelser er de biologiske prosessene som skjer i hjernen. 6. Den klassiske dualismen – dominerende posisjon fra Descartes, den moderne filosofiens far, og frem til begynnelsen av 1900-tallet – deler sinnet i to: en fysisk del som tar seg av de lavere, animalske funksjoner, altså de egenskapene vi deler med dyr, og en immateriell del, ofte kalt sjel som er «deg», din personlighet, dine tanker og følelser. Denne delen er ikke avhengig av hjernens fysiske egenskaper og ikke nødvendigvis forbundet med kroppen din. 7. Ray mener at vi må utvikle et nytt vokabular, med nye klassifiseringsskjemaer, for å kunne beskrive både de fysiologiske og de mentale hendelsene i hjernen vår på en riktig måte. 8. Ray understreker poenget fra forrige fotnote og vil uttrykke følgende: Dette betyr ikke at mentale egenskaper ikke er identiske med fysiske egenskaper (Ray vil ikke utelukke det vi litt sleivete formulerte i spørsmålet: at vårt sinn er det hjernen gjør), men det betyr at vi må insistere på at de nå eksisterende psykologiske skjemaer ikke passer med virkeligheten, altså slik mentale hendelser faktisk er. En fin analogi ville være å tenke seg at vi i Norge ikke hadde noe konsept om et statsoverhode som ikke var av typen monark. Da ville vi som nordmenn omtalt Obama som kongen av USA. Denne beskrivelsen ville både være misvisende og usann, siden alt det som inngår i det å være en republikk ville vært ukjent for oss. Men kongen av USA vil likevel fange opp noe, nemlig at Obama er statsoverhode og øverste leder i USA, lik en konge i Norge. 9. Sinn betyr kort sagt hele vårt mentale liv, og det Ray her sikter til er at vi vet veldig mye om verdens fysiske struktur, men er i hjerneforskningens barndom, fordi vi inntil de siste tiårene har manglet instrumenter egnet for å studere hjernens mer komplekse sammenhenger og funksjoner, da spesielt med tanke på høyere kognitive funksjoner. 10. Brassier tenker her på den klassiske definisjonen av determinisme uttrykt poetisk av Einstein: «Gud leker ikke med terninger». Kort forklart betyr determinisme at allerede ved universets tilblivelse var hver hendelse bestemt av de fysiske egenskapene til universet og de fysiske lovene som virket på dem. Ray sikter sannsynligvis til kvantefysikk og noe molekylærbiologisk forskning som viser at ikke alle utfall er helt forutbestemt, derfor avviser han determinisme. Metafysisk doktrine betyr hvilken overbevisning en person har om de grunnleggende aspektene ved virkeligheten, altså hvilket syn vedkommende har på hva som er de grunnleggende aspektene ved hvordan verden er og fungerer. Hva er personlig identitet? Hva er ansvar? Hva er tid? Hva er 30

4/2011

Tingene som betyr alt for oss, betyr ingenting for verden.”

Foto: Don Davis for NASA

Men jeg er redd vi er enda mer uvitende om våre sinns virkelige natur, enn om den fysiske virkelighetens struktur.9 Det er derfor jeg tror kategorier som «vilje» vil vise seg å være fiksjoner som ikke korresponderer med noen virkelig psykologisk prosess. Imidlertid impliserer ikke påstanden om at «vilje» ikke finnes, en forpliktelse ovenfor determinisme, som er en metafysisk doktrine som fysisk vitenskap gir oss gode grunner til å betvile.10 Men avvisningen av determinisme forsvarer ikke, rettferdiggjør ikke, doktrinen om «fri vilje». For selv om determinismen er falsk og det finnes en ikke-eliminerbar, udeterminerthet i kjernen av den fysiske virkeligheten, er ikke den logiske slutningen av en slik udeterminerthet at vi er frie, men heller at vi egentlig ikke har kontroll, slik vi tror vi har kontroll når vi beskriver oss selv som «frie». Det finnes ingen frihet, ikke fordi alt er determinert, men fordi vi ikke har kontroll.11 Dette betyr at vår erfaring ikke kan aksepteres som en pålitelig guide til hva som skjer, verken i oss selv eller i verden utenfor oss. Men vi kan skjønne hvorfor vi oppfatter oss selv som vi gjør, og

deretter lære oss å oppfatte oss selv annerledes ved å ta hensyn til det vi lærer om oss selv; noe vi allerede gjør – tenk på viktigheten av vår forståelse av nevrokjemiske faktorer som serotonin, adrenalin, eller blodsukker som influerer humør og oppførsel. Hvordan vi opplever oss selv, opplevelsens struktur, er i så forstand kognitivt mulig å forstå. Så vi kan lære å omforme våre forventninger og begjær slik at de sammenfaller med det vi lærer om oss selv. Mer spesifikt kan vi lære å korrigere for vår egen hang til selvbedrag, men dog bare til et visst punkt. Det å avdekke hvor dette punktet befinner seg er undervisningens mål, og den eneste «friheten» som det er verdt å trakte etter.12 N&D: Finnes det en implisitt estetisk dimensjon i Nihil Unbound? Hva er forholdet mellom nevrovitenskap og teknologi, og estetikk? Hvilken rolle spiller sansning? Vil du verdsette kunst som bidrar til å forskyve mennesket som kilden til mening i universet? Kort sagt: hvilken status har kunst for deg?

RB: Kunst har en uunnværlig kognitiv

Det finnes ingen frihet, ikke fordi alt er determinert, men fordi vi ikke har kontroll.”

funksjon som et medium for den type utforskende og eksperimentell tenkning som utfordrer kulturelt befestede fordommer. Dette er ikke et spesielt originalt standpunkt, bare et forsvar for den epistemiske verdien til de moderne kunstneriske idealene. I så forstand tror jeg kunst har en fundamental kognitiv verdi – såfremt den utfordrer og underminerer standard forutsetninger, trivialiteter, og klisjeer, og gjennomfører eksperimenter der nye måter å tenke og føle på blir utforsket.

Jeg synes at all kunst bør strebe etter å være eksperimentell i den forstand at den ikke bør handle om å bekrefte, forsvare verdien av hva som allerede er kjent. Kunst burde heller være et middel for å utforske det ukjente.

Kunst burde konfrontere oss med ting vi ikke vet hvordan vi skal reagere på og informasjon vi sliter med å klassifisere eller gjenkjenne.

Det finnes selvsagt ingen fastsatt metode for hvordan dette skal gjøres, og problemene er forskjellige avhengig av om det foretrukne mediet primært er språklig, auditivt, visuelt, taktilt [noe som oppleves gjennom, eller som angår følesansene, jour.anm.] et cetera. Noen av de mest interessante og utfordrende kunstverk opererer på tvers av alle disse sansningsformene, de inkluderer hele dette spekteret av sansning samtidig.

Men dette subversjonens epistemiske ideal13 er det vanskelig å leve opp til og jeg er redd

mye samtidskunst kommer til kort. Det er vanskelig fordi det fundamentalt sett er et konseptuelt ideal, og konseptuell disiplin er like uvanlig innen kunsten som innen andre deler av samtidens kulturelle felt. Det er ikke meningen å være nedlatende siden de beste kunstnere og skribenter er langt mer rigorøse tenkere enn de fleste akademiske filosofer.

Denne normative beskrivelsen av kunsten er åpenbart begrenset til å gjelde hva jeg mener om kunstens epistemiske funksjon. Jeg er ingen eliminativist eller reduksjonist når det gjelder epistemiske normer, siden uten disse normene ville pålegget om å vite, lære, og endre, her eksemplifisert med artistisk eksperimentering, kollapse i en utilitaristisk maksime14 begrenset av grensene for hva vi i dag tilfeldigvis finner nyttig eller verdifullt.15 Det er derfor jeg insisterer på ureduserbarheten av konseptuell rasjonalitet16, selv om jeg samtidig vil understreke at vi har mye mer å lære om dens underliggende struktur17. Følgelig tror jeg ikke at nevrovitenskap foreløpig er i stand til å si mye som er informativt eller opplysende om kunstens kognitive funksjon, men fremtidens estetiske filosofi vil definitivt inkludere nevrologiske data i en bredere redegjørelse for kunstens epistemiske subversitet.18

RIMBAUD «Here we come to the key word: Rimbaud declares [i hans Lettre du Voyant] that he is ‘working to become a visionary’ (voyant). Anticipating Izambard’s puzzlement, he adds that he neither can nor will explain the term.

But he does go on to speak of the unknown (l’inconnu), objective poetry’s aim, which can only be attained by the «systematic disordering of all the senses». He concedes that great suffering will be involved, and must be accepted. He goes on to assert that it is wrong to say: «I think.» We should say: «I am being thought» (on me pense). Rimbaud’s analysis culminates in the extraordinary claim that «I is another» (Je est un autre). This is the heart of the matter. The implication is that the «I» is not what it thinks. Rimbaud says that the self, the «I», is neither stable nor properly recognized by the subject, the experiencing «I». Rimbaud then confirms this idea unambiguously by declaring that he is a witness to the birth of his own thought, which he watches and listens to. Setting himself against the psychological orthodoxy of a reliable, fixed self, Rimbaud’s idea is interpreted: the self is so fragmented that to posit its indivisibility is wishful thinking. This interpretation looks forward to some recent theories about the mind and the brain [!].» (Martin Sorrell, Introduction in Arthur Rimbaud: Collected Poems, Oxford University Press, 2001). Ha dette i minnet når du leser Brassiers betraktninger om kunst i det siste svaret.

en årsak? Hvis Gud er både god og allmektig, må han skape den beste av alle mulige verdener, hvis så – er dette den beste? Hvis Gud ikke må det, hvordan kan han da være god? Hvis han ikke kan det, hvordan kan han da være allmektig? 11. Observasjon: den nihilistiske realisten og vitenskapselskeren Ray Brassier bekrefter her, det franske poetiske geniet, Arthur Rimbauds fundamentale forståelse av forholdet mellom sinn og hjerne og mangelen på kontroll. Den unge Rimbaud, bare 16 år gammel, formulerte i sine to brev Lettre du Voyant (Letters Of The Visionary) til Izambard og Demeny, sin strenge konseptuelle ide om hvordan han skulle bli en lidende «arbeidsmann» for å skrive det han kalte «objektiv» poesi, i sterk opposisjon til sentimentaliteten og føleriet han leste hos romantikerne. Det var med denne rigorøse konseptuelle ideen han, den store såkalte «anti-rasjonalisten», skulle bli en sann poet. (Se faktaboks). 12. Det Ray vil få frem her er at selv om han ikke er klassisk determinist, mener han at kunnskap og spesielt nevrovitenskapen setter grenser for hva vår frihet kan være, men ironisk nok er det å vite samtidig det eneste som kan sikre oss best mulig resultater av den ”friheten” vi har, for gjennom viten kan vi også forstå oss selv bedre. Bedre selvinnsikt (som inkluderer nevrologi) medfører også den beste muligheten vi har for å endre oppførsel gjennom å ta hensyn til det vi har lært, og bli bedre til å se forskjell på selvinnsikt og selvbedrag, og hvordan forskjellige faktorer spiller inn for å få deg til å handle på ulike matter. 13. Epistemologi, også kalt erkjennelsesteori, omhandler spørsmål knyttet til kunnskap og viten, noen sentrale er: Hva er kunnskap/viten? Hvordan får/tilegner vi oss viten? Hvordan vet vi hva vi vet? Hvilke kriterier må innfris for at vi kan sies å vite noe, fremfor å tro noe? Hva er en godt begrunnet oppfatning? Subversjon er rebelskhet, undergraving av normer, og omvelting av det bestående. 14. Utilitarisme: vanlig retning innen normativ filosofisk tenkning, betyr egentlig nyttemaksimerende, altså at man bør øke mengden av det som anses som nyttig og minimere det som er skadelig. 15. Dette kan tolkes på flere måter, her er en mulighet: Det er feil å være reduksjonist elle eliminativist (en som vil eliminere og erstatte) når det gjelder epistemiske normer. For uten disse normene ville tilegnelsen av viten kun være et spørsmål om hva som antas å være verdifullt eller nyttig på det tidspunktet tilegnelsen finner sted.

Som Brassier uttalte til spørsmål 1; er livet et middel til kunnskap og ikke omvendt. Normene er heller ikke i verden, så hva skulle de reduseres til? Det blir litt som skillet mellom kategori og egenskap. Epistemiske normer er abstrakte objekter, ment å veilede hvordan du går frem for å innhente en type kunnskap om verden. Normene er kategoriske, altså enten så treffer de i en kategori eller så er de ikke innenfor. 16. Konseptuell rasjonalitet er et begrep som omhandler en teoretisk og abstrakt ordning av verden; å se verden gjennom teoriens vindu. Ray påpekte et skille mellom kategorier og egenskaper. Her er dette skillet relevant fordi konseptuell rasjonalitet handler om å ha kategorier som stemmer med og er rasjonelle når det kommer til sin kategorisering av virkeligheten. Igjen vanskelig å være helt sikker på hva Ray her mener, men dette er vårt forslag: Grunnen til at ”konseptuell rasjonalitet” er ureduserbar er at den i likhet med de epistemiske normene ikke ”eksisterer” i den fysiske virkelighet, men er en abstraksjon bestående av abstrakte objekter. 17. Konseptuell rasjonalitet springer ut/er en del av de komplekse prosessene som utgjør hjernens fysiske egenskaper. 18. Se fotnote 13.

4/2011

31

Hopp fallskjerm p책 Voss

Ta kontakt p책 info@skydivevoss.no eller tlf. 56 51 10 00. www.skydivevoss.no

Me tilbyr fallskjermkurs og tandemhopp i landets vakraste landskap

KJØTTBALLONGENE AV ARNFINN / HANS CHRISTIAN SKOVHOLT / ANDREAS FALKENBERG

4/2011

33

34

4/2011

4/2011

35

36

4/2011

4/2011

37

Dyrene ser ut til å dukke opp overalt der vi trenger ekstra krefter. Merkevarebyggere låner fra dyrenes verden, det gir produktene deres egenskaper. Enten det er biler som Chevrolet Cheetah, Ford Mustang eller band som The Monkees eller The Byrds. Og ikke bare spesielle egenskaper, men også karikerte superkrefter slik som hos Spiderman og Batman. Ironisk nok har jo både Spiderman og Batman egentlig bare egenskaper som er tilpasset sitt naturlige habitat som edderkopp og flaggermus. Men for oss oppleves de naturlige kreftene som superkrefter. Ikke rart de to nyforelskede syttenåringene valgte å kalle seg opp etter dyrenavn.

Og nå har også dyrenes egenskaper har nok en gang blitt omplassert til catwalken. I form av dyremønster, lær og pels har dyrenes DNA blitt spådd denne vårens store trend. Det klassiske leopardmønsteret har jo allerede vært et synlig faktum i to sesonger. Bloggejentene har allerede skrevet utallige oppskrifter på hvordan man skal gå med leopardmønster i hverdagen uten å bli forvekslet med en av de trofaste tantene som var så glad i italiensk mote på åtti- og nittitallet. Den falske pelsen var denne høstens store motestatement og sebramønsteret har sneket seg inn i de mange ulike tilbehørene som armbånd, klokker og vesker. Og som om det ikke er nok hadde Topshop Unique pyntet den falske pelsen med dalmantinermønster og Isaac Mizrahi viste frem hele kolleksjonen med rosa puddler som tilbehør for a/w 2011.

KRONIKK LARS K. MIDTSJØ «Sommerfuglen holder seg nærme byttet. Han bruker lang tid på å nærme seg dets naturlige habitat, og utfører kun jobben når han vet at byttet er i en forsvarsløs posisjon. Han dreper kun kjente karakterer av høy rang, og utfører maks én jobb i året. Han er kontinentets best betalte leiemorder. Sterkeste sider: planlegging og tilpasningsdyktighet. Favorittvåpen: plastpose, skrutrekker eller bilbombe. Yrkesalibi: levemann.»

Hun så imponert bort på meg. Jeg fortsatte å fortelle om mitt neste oppdrag.

En hotellkonge i Chamonix måtte fordufte, og jeg hadde fått oppdraget. Jeg følte meg som en ekte Don Juan der jeg lå og lirte av meg fiktive fremtidsplaner etter alle kunstens regler. Hun tente seg enda en røyk, og fortalte sin versjon. Vi var sytten år gamle og akkurat voksne nok til å planlegge resten av vår fremtid. Jeg gikk under navnet «Sommerfuglen», og hun var den beryktede «Grå Falk».

38

4/2011

Grå Falk jobbet best fra avstand, og hadde et veltrent øye bak kikkertrifla. Med bakgrunn fra diverse friluftsfolkehøyskoler kunne hun plassere seg på de minst trolige utkikkspostene. Hun jobbet i mellomprissegmentet, og var best egnet til mindre lokale embetsmenn uten noe stort sikkerhetsnettverk rundt seg.

Hennes sterkeste side: Et flott smil og et stødig håndtrykk; effektivitet og kontinuitet.

Favorittvåpen: rifla til ungdomskjæresten, en spiss stein, eller rifla til stefaren. Yrkesalibi: håndballtrener.

Vi fortsatte å drømme oss bort i den vidunderlige fremtiden vi etterhvert skulle få sammen. Vi var to kjeltringer sammen på veien. Det var akkurat blitt vår, og vi var nyforelsket. Og hva er vel mer romantisk enn historien om to leiemordere som lever side om side på utsiden av samfunnet? Med sine egne leveregler i et univers som oppfattes som renere og penere enn den gemene menneskeheten. Ingen salgskonkurranser, ingen løgner eller våkennetter med søknader om kunststøtte for å leve et anstendig liv. Vi var begge det forherligede antimennesket, den fremmedgjorte ensomme ulven som skiller rett fra galt på et blunk. Ulven hjelper gamle damer på trikken, men setter en kule i huet på styrelederen din før han rekker å si pølse.

Og det er vel strengt tatt noe man kan like?

Du har jo tenkt på det sjæl en rekke ganger, men trenger en handlekraftig filosof som ikke nøler. Det er noe ved god/ond-dialektikken som representerer noe sårbart ved mennesket. Som når George Clooney snakker om «det døende håndtverket» med en prest samtidig som han planlegger sitt siste drap i Anton Corbijns siste film The American. Dialektikken vekker en fascinasjon hos det enkle hverdagslige sinn. En flukt fra kjedsomheten, fra et opplagt rett/galt – og nærmere inn til naturens råskap, der den sterkeste overlever ved hjelp av sine egenskaper gitt fra naturens side. Kanskje har vi alle et indre ønske om å ta steget tilbake til et mer primalt samfunn?

Er det derfor vi har en tendens til å gi våre helter dyretitler som The Day of the Jackal (1973), Ghost Dog (1999) og Lèon (1994)?

Og da både Micchu Prada og Dries Van Noten tok steget videre og viste frem slangskinn for a/w 2011 visninger forrige måned, var dyrenes tilbakekomst i motebildet et faktum. De to mest innovative designerne har en tendens til å lede veien for flokken av motedesignere, og kan sees på som et barometer på hva som vil skje på gatebildet året etter. For mange er de to visningene en bekreftelse på at dyrenes tilstedeværelse i motebildet vil fortsette en stund fremover.

Ifølge psykologer er dyrefetisjen underbevisst låst til vårt DNA, som et ledd i en reise tilbake til tiden der våre forfedre jaktet og sanket for å overleve. Dyrefetisjen handler rett og slett om et ønske om et liv tilbake til naturen.

Under fjorårets visninger brukte designerne temaer som apokalypse og rå natur parallelt med filmer som The Road og Avatar som ble vist på lerretet. Rodartes påmalte tribal-tattoveringer og Lanvins apokalyptiske visjon var blant de mange naturfargede høstkolleksjonene for 2010. Modellene skulle se naturlige ut og sminken skulle være minimal, i tråd med det nye skjønnhetsidealet «Naturlig pen». Og nå har naturens inspirasjon blitt videreført mer eksplisitt ved hjelp av dyr.

Historisk sett har dyrene alltid hatt en plass i motebildet. Strengt tatt var det vel der det hele startet da den første neandertalske moteløven bestemte seg for å ta middagsrestene på kroppen for å holde varmen? Pelser har senere blitt høyt ansett som et statussymbol fordi det kun var priveligerte mennesker som hadde tilgang på de unike råvarene.

På 60-tallet var Ursula Andress dyrenes ambassadør. På 80-tallet tok Debbie Harris stafettpinnen videre, før Spice Girls senere mikset dyreprint med neonfarger og plastikk på nittitallet. I dag går fortsatt Zulu-kongene drapert i leopardpels for å understreke sitt adelige blod. Dyrenes DNA ser ut til å ha en evig plass i «fashionistaens» hjerte. Med dette kan vi anse sirkelen som avsluttet. Den «naturlige» tidsånden har gitt oss drømmer om livet som primalmennesker, samler og sanker-samfunnet og et dyreinstinkt for 2011.

Det er bare å starte jakten på leopardpels, dyremønster, lærprodukter eller kanskje til og med en kikkertrifle?

(I dag lever Sommerfulgen et tilbaketrukket liv i Oslo. Grå Falk er gift, har tre barn og driver en McDonaldsfilial utenfor Oslo etter å ha jobbet flere år som modell.)

Velkommen til

NY BUT IKK !

Vi har flyttet fra Torget 11 til Xhibition.

Nå finner du oss i vår nye butikk; 250 kvadratmeter spekket med merkeklær for menn.

Kom innom for en hyggelig handel.

Xhibition 3. etg (tidligere Torget 11) www.instinct.no

På lager - vi sender samme dag Rask og fraktfri levering* Avbetaling fra kr. 200,Rente- og gebyrfritt Opptil 90 % rabatt * (Gjelder ordrer over kr. 248,-)

© iStockphoto - Layout FineArtMedia

KJØPE BØKER?

haugenbok.no Norges raskeste nettbokhandel @

HAUGEN BOK AS - POSTBOKS 175 - 6101 VOLDA - EPOST HAUGENBOK.NO - TLF 70 07 45 00

Foto: Rune Dahl

ski-in ski-out

Som student ved Høgskolen i Narvik (HiN) får du en unik mulighet til sport og friluftsliv. Med kort vei til Narvikfjellet er snøen aldri langt unna lesesalen. HiN tilbyr ingeniørfag på bachelor- og masternivå, sykepleierutdanning, økonomifag og en rekke videreutdanninger. Vil du vite mer om hvilke muligheter du har i Narvik?

Sjekk www.hin.no og www.narvikfjellet.no

Bli studentmedlem i Samfunnsviterne!

Vi hjelper deg - både i studietiden og i arbeidslivet • • • • • •

MEDLEMSFORDELER Gratis PC-forsikring Bank- og forsikring Studentarrangement Medlemsblad Lønnsstatistikk Tips og råd i lønnsog arbeidsspørsmål

150 kr i året

Meld deg inn på www.samfunnsviterne.no Akademikerforeningen for samfunnsvitere og humanister

FOTO: SEBASTIAN DAHL

NATT&DAG-PRISEN 2010 LØRDAG 26. FEBRUAR 2011 - SORIA MORIA

NESTE NATT&DAG FEST: SE WWW.NATTOGDAG.NO

Stenersen, Rasmus Meyers allè 3

27.05–11.09.2011

SALONG

Arena for den gode smak Norsk og internasjonalt maleri fra perioden 1860–90

www.kunstmuseene.no Annonse Natt og Dag - SALONG.indd 1

3/29/2011 10:20:34 AM

4/2011

43

mønsterjakten – det er overflaten som teller Elegante blomsterstilker, lubne kaffebønner

Vinneren vil motta kr 10 000, og i høst

Du kan også besøke DesignTorgets

eller grafiske trekanter?

produseres og selges koppen i Design-

butikker og hent et informasjonskort

Torget med din design, i alle sine butikker

med alle fakta du trenger, eventuelt

i Sverige og Oslo.

besøk www.designtorget.se.

Også andre- og tredjepremievinnerne

Tegn, skisser, konkurrer – her er sjansen

Nå starter Mønsterjakten, der alle kan

vil bli rikelig belønnet (respektive kr

til å være riktig overfladisk!

delta, enten du er en formgiver, designer,

5 000 og kr 3 000). Natt & Dag kommer

AD, grafiker eller bare en fantasifull

deretter til å vise de beste bidragene i

amatør.

løpet av våren og sommeren.

Konkurransen vil vare i seks uker, fra 4.

Logg på www.nattogdag.no og les de

april til 15. mai, og du kan gjerne sende inn

fullstendige konkurransevilkårene,

flere forslag om kreativiteten er på topp.

og hvordan du sender inn ditt bidrag.

Hvilket mønster vil du lage til DesignTorget og Natt & Dag’s egen kaffe-/ temugge?

DESIGN

TOUR DE FORCE PRESENTERER

MÅNEDENS INTERIØR Night Night! Vanessa Hordies, utdannet ved ECAL, har laget en nattlampe som fungerer som et timeglass, der sanden gradvis vil dimme ut, og til slutt slukke lyset, forhåpentligvis i samme sekund som «brukeren» faller i søvn. Det tar nemlig sanden eksakt femten minutter å fylle glasset, samme tid det tar for et gjennomsnittlig menneske å sovne – sett bort ifra den nye generasjonen søvnløse selvsagt. Lampen skrur seg av på egenhånd, og muliggjør dermed en billett til drømmeland. www.vanessahordies.com

1 1

MÅNEDENS DESIGNUTDANNELSE Go swiss! ECAL (Ecal University of art and design Lausanne) har gått fra å være en lokal kunstskole til å bli en av de ledende designutdannelsene i Europa de siste femten årene. Den sveitsiske skolen, som ble grunnlagt i 1821, satser nå på å utdanne den nye generasjonen produkt- og grafiske designere, og anses for å være i samme klasse som London Royal College of Art og Eindhovens Design Academy. Skolen over alle skoler har tilogmed et eget masterprogram i Luksusdesign. Løp og søk! www.ecal.ch

PREMIERE: 1. APRIL

2 1

NOMINERT TIL OSCAR ® FOR BESTE DOKUMENTAR

Oscar-nominert dokumentar om kunstneren Vik Muniz og hans forevigelse av folk som arbeider på den største søppelfyllingen i verden, Jardim Gramacho, i utkanten av Rio de Janeiro.

ÅRETS KJÆRLIGHETSHISTORIE

MÅNEDENS KONSEPT Vi har alle vår egen måte å gjøre oss kjent i ny by på; man ringer kjente, skriver lister. Jeg leser Wallpaper city-guides. Det beste er når en kjenning skisser ned et lokalt kart over de beste pubene og butikkene man «bare må» sjekke ut. Vel, den 28 år gamle japanske kunstneren Sohei Nishino gir deg nå London gjennom øynene til en outsider. I sommer brukte Nishino over en måned på å vandre Londons gater og ta bilder av alt iøynefallende; til lands og til vanns og i lufta med. 10.000 fotografier ble til 4000, og ved hjelp av mørkerom, lim og saks ble resultatet en personlig og detaljert, dog geografisk unøyaktig, fremstilling av Englands hovedstad. Utstillingen The Diorama Map Series kan ses på Michael Hoppen Contemporary i London frem til midten av april. Se flere byer på www.soheinishino.com.

3 1

PREMIERE: 15. APRIL

NOMINERT TIL OSCAR ® FOR BESTE SKUESPILLERINNE

BLUE VALENTINE er en intim og lidenskapelig film om et problemfylt kjærlighetsforhold. Fylt med romantiske minner fra deres nyforelskelse, prøver det unge paret Dean og Cindy å bruke en kveld på å redde sitt mislykkede ekteskap.

MÅNEDENS TYPOGRAFI Typografi har de siste årene blitt en egen kunstform. Flere kunstnere, designere og kreatører omgjør skrift til malerier, skulpturer og bruksgjenstander. Av disse har britiske Andrew Byrom utmerket seg, med sine eksperimen-

4 1

telle skriftsnitt og konseptuelle alfabeter. Byrom, som jobber som professor ved California State University, sier han ser typografi i alt rundt seg til enhver tid; i plaster, sugerør, stålrør og neonlys. Han starter alltid med å omgjøre objektenes former til et todimensjonalt alfabet, for deret-

ter å konstruere nye gjenstander.

Han overholder derimot alltid de klassiske prinsippene innen typografi, som x-høyde og baseline. www.andrewbyrom.com

DESIGN: ULRIKKE NORDSETH

4/2011

45

RESTAURANT

HESTEHANDEL BERGEN TRAVPARK Travparkvegen 70, Breistein En av landets mørkeste subkulturer holder til på en avsidesliggende grusbane nord for Åsane, mellom Haukås motorsportbane og Bergen kretsfengsel. Her lever tre av velferdssamfunnets verkebyller i tilsynelatende harmoni, og her kan man fylle fritiden med personlig ruin, motorfetisjer og åpen soning. Parallellsamfunnet på Bergen Travpark består hovedsakelig av ordknappe menn over førti med rullings og mye kontanter i lommeboken, som står i kø for å satse tusenlapper på hester med sinnssyke navn som Shocking Gidde og Lyngens Obelix. Hvert tiende minutt rettes alles oppmerksomhet mot mållinjen, der enkelte av de eldre karene humrer påfallende ofte ved målpassering, lite overrasket over at deres hest gikk inn – mot

4

alle odds. Det kan lønne seg å ta med en operakikkert, sette seg ovenfor enslige, hardkokte gamblerne og derfra forsøke å skrive av deres kuponger. En tjener lite på å tyvlytte til innsidernes smalltalk mellom løpene, siden alle travanalyser føres i et uforståelig kodespråk. De mest fullkomne karakterene på Bergen Travpark ser nesten misfornøyde ut om de ikke casher ut mer enn fem–seks tusen kroner i kontanter.

I den tribuneaktige restauranten kan en hygge seg med fett, alkohol og pengespill: Koselige sittegrupper på ulike nivåer skaper trivsel og samhold rundt bordet, mens vekslingen mellom tekno- og fanfaremusikk jazzer opp stemningen i lokalet. Kombinasjonen av kos og nervøsitet vil garantert få frem mer misunnelse over andres hell enn hva Monopol noen sinne klarte.

Svinefilet med poteter holder samme temperatur som sykehusmat.”

I det herskende åndsklimaet på Bergen Travpark er myten om kokken som et skapende geni grundig avvist. Den beste innstillingen til matserveringen er å ikke betrakte den som en unik frembringelse fra kokkens side, men heller som et identitetsstiftende ritual, der noen titalls sjeler settes på en kollektiv utholdenhetsprøve hver torsdag ettermiddag.

Den faste menyen tilbyr en grovt overpriset hamburger i verste åttitallsstil (180 kroner), en døll pepperbiff og rådyre halvlitere. Varm buffé + dessert og kaffe (akkurat denne torsdagen på supertilbud til 125 kroner) er teknisk sett en treretter, med reker, røykelaks og et inferno av en bladsalat som en slags forrett, svinefilet med poteter og stuet sopp til hovedrett, og et utvalg karamell- og sjokoladepuddinger til dessert. Maten på Bergen Travpark er tilberedt med tanke på kroppens sentrale organer (som mage, hjerte og hjerne); og ikke med tanke på ikke-vitale, jålete kroppsdeler som tunge, gane og nese. Svinefilet med poteter holder samme temperatur som sykehusmat, og konsistensen tilsvarer HSDs fergemattilbud på nittitallet. Dessertene er

gode halvfabrikata fra kjente næringsmiddelsprodusenter. Spis til du skjems!

Frem på oppløpssiden blir det i nesten hvert løp en intens kamp om seieren. Gleden over å ha satset på en vinnerhest brer seg som en varm, brun saus i mageregionen, og neven med blanke tyvekroninger fra utbetalingsboden trigger en sildrende bekk av lykkestoffer i synapsene. Vakuumet etter serotoninrushet lar seg bare fylle ved å øke innsatsen, og etter noen korte timer er den lunkne svinefileten med poteter og soppstuing grundig forbrent i nye, hittil ubrukte deler av hjernen. På slutten av kvelden drasser Horowitz med seg en pose med tusenlapper ut til taxien, etter at V5-en gikk inn til kontant utbetaling. Fra VIP-rommet sender Jon Fosse og Per-Ove Ludvigsen misunnelige blikk ut mot hestemøkken utenfor Bergen Travpark.

Teknomusikk fra nittitallet klirrer fra små datahøyttalere ved utgangen, og desperate dunk høres fra tilhengerne med hestetransport når Horowitz overlater Bergen Travpark til de lokale gangsterne i Breistein Locos.

Ignaz Horowitz

BORGERSKAPETS DISKRETE SJARM CORNELIA KYST OG VILT Kjøttbasaren, Vetrlidsallmenningen På Cornelia i gamle Kjøttbasaren sitter man passelig tilbaketrukket i en passelig uformell atmosfære, på passelig harde krakker og stoler. Hvite duker og pene gjester skaper en viss høytid rundt de tidligere kjøttdiskene i lokalet, der lite krampaktige kelnere med bakgrunn fra ulike EU-land smyger seg umerkelig mellom barkrakkene. I kyst- og viltrestauranten i fremre del av lokalet sitter gjestene vaglet opp som vakre burhøns i et behagelig akustisk miljø, mens de gleder seg over fristende retter som Honningglasert hare eller Dagens fisk, som for eksempel kan være brosme med risotto, trøffelskum og rotfrukter (290 kroner). Kjøkkenet behandler fisken med like kyndig hånd som skipperen på båten som i sommerhalvåret frakter fulle blåturgjester tilbake fra Cornelias moderrestaurant på Bjorøy, Cornelius. Entusiastene bak Cornelius og Cornelia mener alvor med sjømaten de serverer, for hovedrettene koster rundt 300 kroner. Heldigvis smaker alt på tallerkenen tilsvarende interessant, selv om enkelte riskorn i risottoen kanskje kunne trengt ytterligere tyve sekunder med varmebehandling. Trøffelskum veier opp for mye, og brosmen er så perfekt tilberedt at Horowitz nesten glir av den høye krakken av ren lykke. Kelneren anbefaler en tørr Sancerre (525 kroner for en flaske) til fisken, som er et elegant valg.

4

46

4/2011

En kunne tro at kokken har regnet ut hvor lite mat et menneske trenger for å overleve, for porsjonene kan vanskelig betegnes som noe annet enn en lavkarbodiett. En tendens i senmodernitetens kulinariske utvikling er at matmengden står i et omvendt proporsjonalt forhold til prisen. Mat som koster mye, blir servert i tilsvarende små porsjoner. Kokkene på Cornelia skriver denne ideologien inn i gjestens kropp: Din magesekk skal krympe etter dette restaurantbesøket, ikke vokse. Du skal nyte denne maten sakte, ikke sluke den.

Du skal ikke bli stappmett, bare akkurat passelig mett. Som om den var en disiplinerende institusjon, tar restaurantbransjen på denne måten ansvar for folkehelsen. Hvis bare kjøkkenet sørget for at tallerkenen var skikkelig varm på forhånd, ville det bli enda lettere å lære gjestene til å spise sakte.

Borgerskapets diskrete sjarm, og deres ikke fullt så umerkelige priser, rår i restauranten i Kjøttbasaren. Cornelias priser setter kanskje et hverdagsbudsjett på prøve, men en fiskejunkie som Horowitz, som har vært på fersk-fisk-kjøret i mange år, driver jo gjerne rovdrift på sin egen økonomi for å få tilfredsstilt driftene sine. Om rettene på Cornelia hadde kostet en femtilapp mindre, ville restauranten blitt en selvsagt nødhavn på den strabasiøse ferden over Fisketorget, Bergens svar på Sodoma og Gomorra. Selv om en EU-kelner etter middagen forsøker å lokke gjestene inn på et suspekt cocktailnachspiel i overetasjen, forlater Horowitz bygningen med en lett og optimistisk følelse.

Ignaz Horowitz

BAR &GRILL

T : KNU LER A F E ANB

ALF GUNDERSEN

GAMBAS PRime rib SALSASsjokolade

Unn deg en pause fra vinterkulden –

Matopplevelser som varmer Gode venner, god stemning, god mat og drikke – næring for kropp og sjel.

Salsa er stedet for den trivelige kvelden sammen med folkene du liker.

Spennende smaker Gled deg til en matopplevelse i beste Salsa-tradisjon: Amerikansk steakhouse med latinamerikansk vri. Rause porsjoner med gode og spennende smaker – til sympatiske priser.

Den trekull-fyrte Josper-grillen på Salsa Grill er eneste av sitt slag i Bergen. Smaken fra den må bare oppleves.

Stemning Liker du en trivelig, ujålete atmosfære med stil, er du på rett sted. Som Salsa-gjest skal du være fornøyd – enten du besøker oss i Neumannsgaten eller på Vågsallmenningen.

Selskapsavdelingen vår har plass til 70 gjester.

Studentrabatt Har du studentlegitimasjon, gir vi deg 20 % rabatt på maten.

Velkommen.

NÅ BÅDE I NEUMANNSGATEN OG PÅ VÅGSALLMENNINGEN:

www.salsa-bergen.no 55 23 21 00 Salsa Bar & Grill, Vågsallmenningen 6 Åpningstider: Alle dager fra 16.00

Salsa Restaurant, Neumanns gate 25 Åpningstider: Alle dager fra 16.00

4/2011

47

TEST DITT FORBRUK AV

RESTAURANT

ALKOHOL

KOKAIN CANNABIS PÅ RUSHJELP.NO ALL BRUK AV RUSHJELP.NO ER GRATIS OG SKJER ANONYMT.

RUSHJELP.NO

“Man who waits for roast duck to fly into mouth must wait very very long time.”

CYCLOTERAPI CYCLO Olav Kyrres Gate 28 Nye Cyclo har blitt riktig pent, med behagelig lys, god sittekomfort og en diskret summing av tidsriktig elektronika. Lokalet har fått et trendy storbypreg og preges av en kulhet som vi etter hvert har lært å forbinde med restauranter av denne typen: Der det serveres moderne asiafusion og sushi, finner vi ofte stilige lamper, mange glatte overflater i lokalet, menyer på dyrt papir og dyrere retter enn før oppussingen.

Men alle vet at en kjedelig personlighet ikke kan reddes av dyre moteklær. Bare noen få pene mennesker sier smarte ting. Cyclos nye kulhet er et tveegget sverd, for nå finnes det mange spisesteder i Bergen som serverer sushi og wok i minimalistiske lokaler, og det begynner å bli vanskelig å se de store forskjellene mellom steder som Cyclo, Sumo eller Nama. Menyene og kvaliteten på maten varierer på disse stedene, men restaurantopplevelsen er like tam alle steder. Det er symptomatisk for den identitetsløse og strømlinjeformete utviklingen innen asiatisk crossoverkjøkken at menyen på Cyclo er skrevet på engelsk, og at Seashell with cashew nuts (170 kroner) langt på vei består av hollandsk drivhuspaprika. Til tross for at Cyclo tilbereder sine løk- og paprikabiter på upåklagelig vis og steker sine kamskjell og scampi med stor følsomhet, er Horowitz skuffet over hvor ordinært maten smaker. Slik går det når man skal servere de samme rettene året rundt, uavhengig av sesong og råvareutvalg: Maten

3

på Cyclo vil ikke overraske noen, hverken i positiv eller negativ retning. Du kan se filmer på den nye laptopen din, men de blir uansett ikke like bra som på kino. Når Horowitz tenker på hvilke sauser og smaker han har opplevd på restauranter med tilsvarende meny og interiør i utlandet, blir det klart at Cyclo er en middelhavsfarer: Trygt og konsensusorientert, ikke uventet og overskridende. Cyclo kan glede deg, men du vil neppe juble. Det er noe uforløst over spisestedet, for de vennlige kelnere og den raske serveringen kunne gjort restauranten til en favoritt i Nygårdsgaten.

Om Cyclo var et hakk bedre, ville Horowitz vendt ryggen til Sumo for evig tid.

Det serveres mye nudler i verden, og for å hevde seg, burde Cyclo heller satse på lekre kombinasjoner som Andefilet i honningsaus (190 kroner) enn enda en forutsigbar tallerken med grønnsaker og oksekjøtt fra woken.

Når rettene koster opp mot tohundrelappen, er det lov å forvente mer originalitet enn bare kokte nudler og restriktiv porsjonering av soyasausen. Cyclo burde se det som en æressak å overgå konkurrentene, for både lokalet og betjeningen har forutsetninger for at restauranten skal kunne tilføre det lille ekstra som spisegjester ønsker seg i hverdagen. Det skal legges til at sushien er blodfersk og saftig, og etter tre duggfriske Singha (65 kroner) får Horowitz lyst til å gå over gaten til Legal, for å drikke halvlitere utover natten og fortelle vitser om samtidslitteratur til fremmede piker.

Ignaz Horowitz

Seashell with cashew nuts består mest av hollandsk drivhuspaprika.”

MÅNEDENS KUPP: APRIL

Byens kjappeste kinamat lunsj - a la carte - take away

ZAFRAN Nygårdsgaten 53 I Nygårdsgaten satser Zafran på utsøkte grillspyd, kvalitetsris, hyggelig betjening, en innholdsrik meny og til dels sensasjonelt lave priser. Stemningen kan bli riktig trivelig om lokalet fylles opp og kjøkkenet slipper seg løs med litt flere sauser og mer saftig tilbehør. Det eksotiske preget blir komplett av bisarre detaljer i interiøret og wikipediakunst på vinduene. Zafran er best i sin klasse på denne siden av sentrum.

6

Vestre Torggaten 1, Bergen 55 21 85 88 Kinesisk mat og pizza

MAT: IGNAZ HOROWITZ Foto: Marianne Auganæs

48

4/2011

ROBOT OG BEDRING TEKST HÅVARD NYHUS FOTO KARI TØNSETH

Hei, Henrik Svanevik! Levemann, Novelty Sounds-DJ og primus motor bak butikken Robot. Skal dere flytte?

Hvorfor i all verden?

– Japp, både Robot og Boogaloo – som vi har delt lokalet med – har funnet ut av vi er klare til å stå på egne ben. Begge var enige om at det begynte å bli trangt om plassen, og at vi begge har fått muligheten til å etablere oss. Når det er sagt, så er det ikke langt jeg flytter, da. Jeg ville ikke flytte fra Skostredet, så jeg var heldig å få Tellé/Håkki sine gamle lokaler tvers over gata.

Vinyl-, robotfigur- og litteraturutvalget er allerede imponerende som det er. Hvilken del av geskjeften vil tjene mest på utvidet boareal? Eller handler det mer om å introdusere helt nye ting i varesortimentet?

– Det vil vel tiden vise, men først og fremst handler det om å få vist fram varene ordentlig, og ha rom til å røre seg i butikklokalene. Jeg vil utvide både plate-, bok- og klesutvalget, men holde på Robotprofilen. Vi vil også fortsette å lage t-skjorter, kunsttrykk – og muligens også litt bøker framover. Da er det fint at disse ikke blir presset inn i en allerede fullpakket butikk. I tillegg får jeg nå muligheten til å reindyrke mitt «orden-i-kaos»system som tilsynelatende ingen andre enn meg forstår.

Noen har kanskje slumpet innom butikken med det hovedformål å handle klær hos Boogaloo. Du er ikke redd for å miste disse impulskundene, da – nå når dere skiller veier? De som kanskje prøvde en kjole før de ble distrahert av den imponerende soulkatalogen fra sekstitallet og i stedet brukte alle pengene på Betty Wright-, Carla Thomas og Margie Joseph-skiver.

– Hehe. Vel, dette har nok gått begge veier. Det er nok også en del som har kommet med plater på handlelisten, men i stedet kommet hjem med en bukse. Tanken er uansett at Skostredet stiller sterkere med to butikker i gaten, og ikke to i ett lokale. Og det er såpass kort distanse mellom butikkene i Skostredet at om man først har klart å rote seg ned hit, så burde man klare å kikke innom de fleste butikkene som ligger her. Det

ligger jo både diner, café og pub strategisk plassert mellom butikkene. Så man kan gå edru, sulten og tomhendt inn i gaten – og bedugget, mett og full av handleposer ut av gaten femti meter senere.

For de som ikke kjenner til Robot: Kan du si noe om oppstarten og den tilgrunnliggende filosofien?

– Butikken ble startet i 2006 og nettsiden i fjor. Filosofien var ganske enkelt å tilby produkter jeg følte manglet i Bergen, samt bøker, plater og annet som ble laget av unge og lokale kunstnere. Med nettbutikken har også det med eksportfaktoren blitt et viktig element.

Skostredet er det nærmeste Bergen kommer hipsterbydelen Hackney i London. Drøft påstanden!

– Hm … Det er to sider med en slik påstand. Det er jo alltid gøy at en liten gate som Skostredet blir sammenlignet med bydeler i London og Berlin og sånn. Men jeg er alltid litt redd for at slike påstander skal gjøre at noen føler seg ekskludert på grunn av sin «uhiphet». Gaten har absolutt et internasjonalt snitt ved seg, men den er i mine øyne først og fremst en veldig hyggelig gate.

For en stund siden arrangerte dere en Ragnar Hovland-aften i butikken. Kan vi vente oss flere tilsvarende arrangement i tiden fremover?

– Ja, det er planen. Det blir både Robotaftener i butikken og Robotfeatures på nettet.

Men dette er overskuddsprosjekt og blir derfor veldig sporadisk. Jeg kan likevel røpe at det er noen godbiter i vente ganske snart.

Er det sant at du har fått juling av Pete Doherty fordi ditt forhold til Joe Strummer ikke var like entusiastisk som hans? Fortell!

– Ai, der var den igjen ja … Det blir vel rettere å si at det var et lite overfall som utviklet seg til en lite stilfull håndgemeng.

Doherty er jo som kjent en avbalansert og stilfull mann med god sinnsro, så da jeg ikke ville spille den tredje Clash-låta i løpet av en snau halvtime fant han ut at vi skulle slåss.

Noe jeg er under middels god til. Ingen fikk bank, men ingen fikk heller særlig mange mannepoeng for seansen.

Den nye Robotbutikken åpner 2. april i Skostredet 11. Dagen markeres med en bredt anlagt gatefest. www.robotbutikken.no 4/2011

49

OPPSKRIFTEN SMILEGUBBENS KRAFT Smilegubben har tatt på seg kokkehatten og vil tilby deg som kanskje er lei av å bruke mye penger på halvveis mat ute, muligheten til å gjøre det selv, hjemme. Vi vil hver måned presentere en rett med en av sesongens beste råvarer.

Rettene vil variere fra gourmet til husmannskost, men vil alltid være laget fra grunnen av - med ferske råvarer av høy kvalitet.

Smilegubben tar deg i hånden og guider deg steg for steg gjennom hele matlagingsprosessen med detaljerte instruksjoner. Guiden er laget med tanke på at selv en novise skal kunne følge den frem til suksess: Hvis du skal lage saus er hemmeligheten en god kraft. Å lage en god kraft er ikke veldig vanskelig, men kan være tidkrevende. Denne måneden presenterer Smilegubben sine oppskrifter på to typer. Skalldyrkraft basert på hummer, god som base til skalldyrsaus som igjen passer godt til alle typer god hvit fisk, eller skalldyrsupper av ymse slag.

Den andre kraften er en storfekraft basert på oksehaler, og passer ypperlig som utgangspunkt til supper og alle typer sauser til kjøtt fra rødvin og portvinssaus til en klassisk kremet soppsaus eller peppersaus, så er den et godt utgangspunkt.

Kraftene kan lages opp i store porsjoner og fryses ned, så man alltid har et godt utgangspunkt for en god saus eller suppe tilgjengelig. Lykke til!

6

Smilegubben gir deg lakserende oppskrifter!

For full oppskrift og veiledning gå inn på nattogdag.no

MAT: TORE ANDVIG

Gratulerer Bergen!

Nå starter Skyways direkte flyvninger til Stockholm. 3 avganger per dag mandag - fredag.

For bookning og mer informasjon se vår hjemmeside www.skyways.se Velkommen ombord!

50

4/2011

Vi kommer nærmere.

LITTERATUR

AV SVIN, OM SVIN, FOR SVIN. TEKST OLE ØYVIND SAND HOLTH «En bok av svin, om svin, for svin».

Slik lød Henrik Ibsen dom over Hans Jægers «Syk Kjærlighet», og det er også alt jeg føler for å si om de fleste bøkene jeg virkelig liker. Griseflaks, siden denne spalta skal ha tema: dyr. Jeg har mer enn nok med de få dyra jeg støter på i virkeligheten om jeg ikke skal måtte lese om dem også. Kommer faktisk ikke på om jeg har lest en eneste dyrebok. Vel, én. Jeg vurderte isteden å score noen billige poeng for politisk ukorrekthet ved å dedikere hele teksten til negerlitteratur, og innså kjapt at jeg knapt har lest en eneste bok der heller … Dypt forstyrrende. Jeg bestemte meg isteden for å skrive

sauepulingens litteraturhistorie. Satte meg til på biblioteket med Agnar Mykles Largo. Etter førti dørgende kjedelige sider om en vårkåt odelsgutts frustrasjoner viste det seg at sauen i dette tilfellet var en ku, men gutten fikk likefullt tredd seg på, og jeg … Faen heller. Jeg leste jo Mykles Sangen om den røde rubin på ungdomskolen i påvente av å få pult, og jeg likte boka, men akkurat som med bøkene til Hans Jæger var det ingenting av det innholdet som i sin tid hadde gjort den forbudt som på noen måte kunne konkurrere med internettporno. Ja, faktisk var den kupulescena i Largo mer opphissende. Noe som selvfølgelig burde være enda mer forstyrrende, men samtidig …

Det er jo en virkelig forstyrrende leseropplevelse jeg hele tiden er på jakt etter. Helt siden

jeg kastet meg over William Burroughs’ Naked Lunch fordi jeg leste at den hadde fått folk til å spy. Jeg ble ikke kvalm engang. Bestemte der og da at jeg, dersom det eksisterer en konstellasjon av ord der ute som kan vrenge mageinnholdet ut av meg, SKAL FINNE DEN. Men tida gikk, og der satt jeg. Gutten sprutet kua full, tørka opp etter seg og dro på besøk til bestemor. Jeg leste ferdig, dro hjem, skrinla hele prosjektet. Googlet ordet «boksvin» i den tro at jeg endelig hadde funnet en yrkestittel verdig et visittkort, kanskje jeg skulle begynne å gå i dress? 31.000 treff. Men de handet om boks-vin, ikke bok-svin. Klar bane: «Den som gjør et dyr av seg selv, blir kvitt smerten ved å være menneske». Klisjé, jeg veit, å stjæle fra Fear and loathing in Las

Vegas, men faktum er at det sitatet egentlig stammer fra Hunter S. Thompsons fenomenale debutbok, Hell’s Angels, som akkurat har kommet på norsk for første gang, og denne saken begynte virkelig å trenge en aktualitetsforankring. Jeg er allikevel i ferd med å ende opp med det jeg hele veien har forsøkt å unngå: Animal farm av George Orwell. Eneste dyreboka jeg har lest. Det har vel snart alle, men jeg forutså ikke at avslutningen denne gangen også kunne oppsummere hele svineriets litteraturhistorie: «Tolv stemmer ropte i raseri, og de var alle like. Nå var det ikke lenger tvil om hva som var skjedd med grisenes ansikter. Dyra utenfor så fra gris til mann, fra mann til gris, og fra gris til mann igjen, men det var blitt umulig å si hvem som var hvem.»

TRENGER DU HJELP?

+

= Tørr og trygg med STOP 24® For riktig bruk og gode råd, les mer på www.stop24.no 4/2011

51

KUNST PICA PICA Entrée, 25. mars – 24. april Utstillingen Pica Pica er kuratert av Johanne Nordby Wernø og har hentet sitt navn fra den latinske betegnelsen for skjære, nemlig «Pica pica». Pica er et fenomen som innebærer å gi etter for en trang til å ete utvalgte substanser, men ikke pga deres næringsverdi. Jeg tror for eksempel han som i fjor stod fram og innrømmet å ha konsumert 1500 lyspærer de siste 40 årene muligens har dette syndromet. Han bare syns at de er så crispy og så deilige. Denne utstillingen tar for seg hvordan kunstnere kan utvikle en irrasjonell, fetisjistisk, lidenskapelig fascinasjon ovenfor forskjellige materialer, eksemplifisert ved kunstnerne Kaia Hugin, Per-Oskar Leu og Ebba Bohlin, som så vidt jeg forstår har utviklet en irrasjonell, fetisjistisk, lidenskapelig fascinasjon ovenfor spesifikke materialer.

Nøstegaten 42, entree-visningsrom.blogspot.com

2 1

EIRIK SENJE PreMisS, 15.-17. april De fleste masseproduserte objekter er merket med et serienummer, mest sannsynlig fordi det ellers ville være umulig å skille det ene fra det andre med menneskets begrensede sanseapparat og hukommelse. Sett ut i fra dette kan det være nærliggende å spørre seg selv hvorvidt den universelle tilgangen til gjenkjennelige konseptmanifestasjoner som en moderne forbruksøkonomi er bygd på representerer begynnelsen eller slutten på en eller annen underliggende menneskelig trang eller begrensning. Med den hensikt å bidra til gjøre denne prosessen både mer egalitær og partisipartorisk, samtidig som ekskluderende og elitistisk gikk Eirik Senje nylig på Clas Ohlson og kjøpte seg en blekkprinter til 400 kr. Det burde være odds de fleste kan like. Tema for utstillingen blir referensialitet, portabilitet, og materialrelasjonell impulsivitet.

Damsgårdsveien 35, prmss.no

1 1

MASTERUTSTILLING I KUNST Bergen Kunsthall og No.5, 8. april – 1. mai Masterstudentene i kunst på KHIB stiller nok en gang ut på Bergen Kunsthall og No.5! Det vil si, akkurat disse masterstudentene i kunst på KHIB har aldri stilt ut på Bergen Kunsthall og No.5 tidligere. Men tidligere har andre masterstudenter i kunst på KHIB stilt ut på Bergen Kunsthall og No.5. Og nå stiller masterstudentene i kunst på KHIB nok en gang ut på Bergen Kunsthall og No.5!

Hvis du vil se hva masterstudentene i kunst på KHIB finner på når de stiller ut på Bergen Kunsthall og No.5 bør du ta en tur innom denne utstillingen.

Rasmus Meyers Allé 3, kunsthall.no

3 1

MA-HELG PÅ HKS Hordaland Kunstsenter, 1.-4. april En masterstudent i kunst ved KHIB stiller nok en gang ut på HKS! Det vil si, akkurat denne masterstudenten i kunst har vel strengt tatt aldri før i hele sitt liv hatt utstilling på HKS. Det er Jason Dunne, masterstudent ved KHIB, som viser oss en spiralformet installasjon av sort-hvite figurer klippet ut av fotografier. Figurene blir menneskelige prototyper med minimale personlige trekk, og er plassert slik at man opplever å møte en enhetlig flokk som alle er samlet om en felles aktivitet. Allikevel er det innbyrdes variasjoner, og figurene fremstår dermed som en rekke individer. Det finnes mer info på HKS sine nettsider... Ikke si det bort, men jeg tror de fleste av figurene er selvportretter.

Klosteret 17, kunstsenter.no

4 1

DICO KRUIJSSE, LUCIE DRAAI, MATHIJS VAN GEEST P/23M15S, 29. april – 1. mai Dico Kruijsse, Lucie Draai og Mathijs van Geest er alle billedkunstnere, alle er fra Nederland, alle har studert i Rotterdam, alle beveger seg innenfor kunstretningen kontrollert, konseptuell trivialminimalisme. Dette blir

5 1

52

4/2011

den første utstillingen der alle tre samarbeider. Med hverandre! De tenderer til å drive med særdeles white cube-tilrettelagte objekter, så det blir spennende å se hva de får til på P/23M15S sine vindskeive vegger. Mathijs van Geest er forøvrig med på masterutstillingen på Bergen Kunsthall denne måneden. Syns du at det er drøyt av meg å ha med to utstillinger

på mitt eget prosjektrom på samme side? Så send svar når jeg sender mail til deg og spør om info om hva som skjer på stedet ditt da vel!!! *Kremt* Damsgårdsveien 35, prmss.no

KUNST: RASMUS HUNGNES

TUR / RETUR HAUGESUND

BREMEN

inkl. skatter og avgifter

,fra107

LONDO

N

115,-

fra

ALICANTE

158,-

fra

Sjekk RYANAIR lavpriskalender og hotell pakkepriser på:

Haugesund Travel AS og Ryanair Service Desk Tlf: 52 85 78 00 post@haugesundtravel.no

Studenter som kjøper billett på nett reiser aller billigst mandag – torsdag.

w w w. k y s t b u s s e n . n o

Foto: Ashley Studio

I n n t il 5 0 % r a b a t t mandag – torsdag!

SCENEKUNST

TEKST KAROLINE SKUSETH FOTO WINTER GUESTS 6. april kommer den berømte koreo grafen Alan Lucien Øyen tilbake til Bergen med sin siste forestilling. I den anledning tenkte jeg, og flere med meg, at det hadde vært fint å stille ham noen spørsmål om den. Avtaler ble gjort, datoer satt, et nært forestående intervju var i boks. Først ansikt til ansikt, en lunsjavtale faktisk, siden nedgradert til mailkorrespondanse, senere til et telefonintervju. Stillheten vedvarte. Han har det sikkert travelt, tenkte jeg, og prøvde å forestille meg hvordan det er å være Alan Lucien Øyen. Jeg prøvde også å forestille meg hvordan det er å være min redaktør, som stadig så gjennom fingrene med mitt allerede rimelig vulgære deadline-overtramp.

Jeg sjekket mailen hver dag. Følte meg litt som en forsmådd brevvenn, yngre enn jeg er og sannsynligvis noensinne kommer til å bli.

Til slutt ble det vanskelig å vente lenger. Dette har du rota deg opp i sjøl, tenkte jeg videre. Jeg 54

4/2011

begynte å lete etter feil i e-posten jeg hadde sendt den berømte koreografen, på jakt etter en forklaring på hvorfor han ikke ville svare meg. Kanskje det hadde noe med smilefjes å gjøre. Dette er hva jeg skrev: Hei, Alan!

lite selvhøytidelig portrett av dansemiljøet, en skuldersenkning i generell tematikk som vanligvis forholder seg til mer ubehagelige deler av menneskepsyken. I Flawed er virkeligheten en ganske annen; ismer utforskes i lys av krangel og kritikk, og i pressematerialet møter vi blant annet følgende tekst: «And here comes the power of ‘now’ plunging through his ass. Fuck! The power of ‘now’ is persuasive.» Hva er bakgrunnen for denne voldsomme kontrasten mellom to arbeider?

Synd vi ikke kunne møtes denne gangen – det får vi ha til gode. Jeg er generelt en tilhenger av å basere intervjuer på samtaler heller enn spørsmål, og har derfor lagt ved noen forholdsvis løse som du kan tolke som du ønsker :)

I Flawed danser du selv for første gang på seks år, etter å ha virket som regissør og koreograf i en rekke forestillinger – blant annet America – Visions of Love som vant Oktoberdansprisen i fjor.

Har du savnet rampelyset de siste årene? Eller ligger det en annen motivasjon bak det å igjen involvere din egen kropp i produksjonen?

I Flawed har du med deg Léo Lérus fra israelske Batsheva Dance Company. Dette kompaniets huskoreograf, Sharon Eyal, er i likhet med deg kjent for å se på kroppen som en androgyn størrelse. Er vi i ferd med å se en oppbrytning av kjønnskonvensjonene i samtidsdans?

Om du har noe annet på hjertet er du selvfølgelig velkommen til å tilføye det :)

Din forrige forestilling i Bergen, Avenida Corrientes, fremstår som et sjarmerende og

Alt godt, Karoline

Nå kan jeg bare lure på hva han hadde svart.

Kanskje det hadde handlet om fordommer, rasisme, eller en annen form for ubehag. Kanskje det hadde handlet om alle de upolerte tankene som svirrer rundt oss hver dag, på internett, i matbutikken eller et helt annet sted. Kanskje det hadde handlet om alt som kan gå galt eller være feil, og hvor lett vi lar det bli det. Det får jeg kanskje aldri vite. Jeg skal gå på Bergenspremieren helt usynlig, med solbriller og hele den pakken der. Det er selvfølgelig ikke sant, jeg skal pønske ut en mye bedre forkledning.

// winter guests & Alan Lucien Øyen / Flawed / 6. – 8. april / klokka 19.00 / Logen Teater // Annie Juren med Annie Dorsen (Øst/Fra/USA) / Magical /15. – 16. april / klokka 19.00 / Studio USF

Grandpeople.no

vG

Full pott, ylvis!

BA

Bt stuDvEst

ole Bull scene iNstRuKtĂ˜R arviD ones stuDentBillett kjøpes i GrieGhallen Billettkontor mot stuDentBevis GrieGhallen Billettservice GruppesalG/hotellpakker

55 21 61 50 815 33 1 33 09901

www.Billettservice.no post@revyoGteater.no

WILLIAM (23) Garage, Langrennsløper – Sex før ekteskapet.

FELICIA (29) Garage, Arkitektstudent – Jeg matet undulatene mine med såpe.

Den ene døde av forgiftning, den andre av sorg.

RICHARD (34) Garage, ex-rockestjerne – Jeg brant ned en ishockeyhall.

HVA ER DIN DØDSSYND?

56

ANDREA (21) Pingvinen, Studerer spansk – At jeg lå med Maria.

AV: KARI TØNSETH

MARIA (20) Pingvinen, Kunsthistoriestudent – At jeg lå med Andrea.

MARLENA (22) Elefanten, Ingeniørstudent – Jeg leser for lite.

TUOMAS (24) Elefanten, Sykepleier – Flytte til Norge.

KAI OLE (25) Kvarteret, Frekk jævel – Jeg har gjort dem alle. Mest av alt er jeg hovmodig og grådig.

FREDRIK (27) Kvarteret, Barnehageassistent – Fråtsing.

KRISTOFFER (23) Vamoose, musiker/glassmester – Overdreven lyst.

SILJE (22) SOHO, BI-student – Jeg er eiesyk.

SOFIE (22) SOHO, BI-student – Jeg kan være altfor humørsyk.

4/2011

Ekspressbåten Stavanger–Haugesund–Stord–Bergen Billettbestilling: flaggruten.no – Tel. 05 505 En tur med Flaggruten tar deg med langs Norges vakreste kyst og kryssende fjorder.

Turen tar ca. 4 timer mellom Stavanger og Bergen. Her kan en nyte flott utsikt i behagelige båter.

Det er kiosk om bord der en kan nyte et lite måltid samt forfriskninger.

l­ a i s e p S for tilbud nter stude

De billigste billettene kjøpes på nett. Gratis trådløs tilkobling er tilgjengelig.

Fra sentrum til sentrum

SOTRA

AUSTEVOLL

Opplev FjordNorge fra Flaggruten

STORD

BØMLO

KARMØY

Flaggruten har flere avganger hver dag i begge retninger: Stavanger – Føresvik – Kopervik – Haugesund – Mosterhamn – Leirvik – Rubbestadneset – Hufthamar – Flesland – Bergen.

Ekspressbåt Stavanger–Bergen 50 år Design og trykk: Bryne stavanger offset (92561) 50 x 70 cm

KONSERT

känd för sina trevliga gäster Neumannsgate 20 55 90 02 90

TEKST TOM SKJEKLESÆTHER

känd för sina trevliga gäster Neumannsgate 20 55 90 02 90

cinemateket-usf.no Sniffefilm

Polyester m/lukt

Whit

Stillman Frank Capra American Madness

Oil City Confidential

Den store spilldagen ENO presenterer

Weerasethakul

Apichatpong

Vagant presenterer Thomas Pynchon Sommer-

kino

Torsdagsfilmen Norsk på

Vi kjenner jo alle så godt til det. At det sitter langt inne for bergensere å skryte av seg selv. Uansett hva man får til i den byen, et bra fotballag, en popbølge som bærer byens navn eller en hanswilhelmsteinfeld, så gås det konsekvent stille i dørene. Nesten på kanten til det selvutslettende.

Derfor må en østlending tre støttede til, for å få det sagt: Årets utgave av Bergenfest er den beste festivalen som noensinne er arrangert, ikke bare i Bergen, men i Norge.

Nå forholder det seg slik at undertegnede ville ha påstått at Bergenfest hadde fortjent årets bestemannspris bare for bookingen av amerikanske The Duke and the King. Bandets andre album, Long live the Duke and the King, var klokkerent fjorårets beste plate. Ypperlig folk-country-soul skrudd sammen av en kvartett med bakgrunn i så tilsynelatende forskjellige band som alt-folk-rock-ensemblet The Felice Brothers og George Clintons Funkadelic. Men gudene skal vite at det funker, med vekt på funk. Toppet av melodier som sitter med borrelås og vokalharmonier fra den øverste hylla i California. The Duke and the King norgesdebuterer i Bergen og det kan lett bli en begivenhet vi kommer til å snakke om i årene som kommer.

Men Bergenfest nøyer seg selvfølgelig ikke bare med konger og hertuger. Spennvidden i musikken som finner veien til Bergen i overgangen april-mai er rett og slett av episk format.

Fra svensk pops gullgutt, Håkan Hellström, til neoklassisk soul fra stjerneskuddet

Raphael Saadiq, fra de slemmeste guttene i punk/new wave-klassen, råtassene The Stranglers, til alle protestsangeres åndelige mor, Joan Baez, fra den residerende bluesgitarkongen Joe Bonamassa til Norges nye countryrockprinsesse, Ida Jenshus, fra en original Sex Pistol, Glen Matlock, til den morsomste sangeren som noen noensinne har hengt på seg en gitar, Loudon Wainwright III, til den nye, og mye tyngre, sørstatsrocken, representert ved Georgia-bandet Kylesa.

Både Los Lobos og Emmylou Harris er artister som noen av oss har et livslangt kjærlighetsforhold til. For tretti år siden arrangerte Kai Jarre og jeg Los Lobos første Europakonsert på rockklubben Ratz i Oslo. Siden den gang har Ulvene fra Øst Los Angeles utviklet seg til å bli et av americana-rockens mest musikalsk ambisiøse band, med en haug overlegne plater på CV-en og status som latinrockens mest respekterte. Emmylou Harris har, i likhet med Los Lobos, aldri begått et feilskjær, med stor verdighet har hun holdt flammen til Gram Parsons visjon om kosmisk amerikansk musikk ved like.

Jeg napper også et av de mindre kjente navnene ut av bunken, bare for å understreke at det er gull også det som ikke glimrer med de største bokstavene på plakaten. Jeg skal definitivt få med meg Stone River Boys.

Bandet som er videreførere av musikken til Hacienda Brothers, leverandører av vaskeekte countrysoul, gjennom flere år, til verdens beste honky tonk, The Continental Club i Austin, Texas. Stone River Boys upper innsatsen ved å skru opp funk-faktoren. Gled eder! www.bergenfest.no

TO ØVRIGE ANBEFALINGER FRA N&D: THE GLUE @THE FIX 30. april, USF Verftet Lite vites om denne anonyme duoen fra Bergen, annet enn at de spiller i kostymer og lager nye versjoner av kjære klassikere. Til tross for liten fartstid har de allerede spilt sammen med større navn som Eddie C. The Fix er vårens største arrangement for elektronisk og alternativ klubbmusikk i Bergen.

Arrangementet inngår som en del av Bergenfest dagspass 30.04. www.thefix.no

1 1

engelsk Stumfilmkonsert med

Mari Kvien Brunvoll og Jørgen Larsson Det beste fra Den norske kortfilmfestivalen

Homodagene

Den nye programkatalogen er ute nå.

Mer info på cinemateket-usf.no, på facebook, underskog og twitter.

MAYLEN RUSTI 30. april, Kosmo Sanger og låtskriver fra Bergen. Hennes lekne pop/folkmusikk med diskret innslag av soul og elektronika ligger i et potensielt skummelt landskap, men Rusti evner å lose skuta trygt i havn. EP-en «Two Millon Miles» er ute nå. www.myspace.com/maylenr

2 1

KONSERT: TOM SKJEKLESÆTHER

58

4/2011

KLUBB 1 1

onsdag

25 MAI

N E T T E R ,

4

S C E N E R ,

U S F

V E R F T E T

KAKKMAddAfAKKA N

JoShuA RedMAN JAMeS fARM JeNNy hVAl CoRNeRShoP uS

N

uK

SCoRCh tRIo featuring Mars Williams N/Sf/uS MAtS eIleRtSeN tRIo med harmen fraanje N/Nl torsdag

26 MAI

Al dI MeolA WoRld SINfoNIA ChARlIe hAdeN QuARtet WeSt uS

uS

tIgRAN hAMASyAN Solo Arm the SouRCe N toRuN eRIKSeN N SIdSel eNdReSeN/StIAN WeSteRhuS duo N

fredag

TEKST ANDERS GOGSTAD I en IRC-samtale skriver en av byens tyngre klubbarrangører til meg: «aha. klubbkultur ja. viktig tema. når skal bergen kommune sette opp skjenketiden? dritalei av sånt tull. vi må kunne stole på folk.»

Frustrasjonen over rammevilkårene som myndighetene i Bergen setter for klubbkulturell virksomhet er åpenbar. Et særdeles rigid regelverk setter såpass mange betingelser rundt klubbscenen at den holder på å kveles.

Dette er gammelt nytt, men problematikken er likevel noe som må minnes om med jevne mellomrom. Dette dreier seg om langt mer enn bare sperretider for alkoholkonsumpsjon.

Det dreier seg om en regulert tidsbegrensning på hvor og hvor lenge du kan ha det moro ute på byen. I tillegg kommer forskrifter om lydnivåer, opphavsrettigheter, HMS (Helse, Miljø, Sikkerhet) for barpersonalet, og masse andre krav som regulerer klubbene.

Her har vi å gjøre med en hel serie av monodimensjonelle rammevilkår rettet mot en klubbkultur som administreres av et system som selv ikke er interessert – enda mindre delaktig – i den.

Lobbyvirksomhet mot politikere og beslutningstakere blir til en regel, iverksatt av flerfoldige interesseorganisasjoner, organer, lag og foreninger: Juvente, Forbundet mot Rusgift, Det Kriminalitetsforebyggende Råd, Politiets Fellesforbund, Hotell og Restaurantforbundet, Natteravnene, for å nevne noen.

Tilsynelatende dreier det seg om helse- og sosialpolitiske forklaringsmodeller og argumenter som på paternalsk og ukritisk vis blir vedtatt av myndighetene. Men alltid uten å spørre klubbfolket til råds. Argumentet om leven og støy i gatene er brukt opp. Riktignok drikker klubbfolket mer enn appelsinsaft, men de er fremdeles nattelivets dårligst representerte bråkebøtter i det offentlige rom.

Det skal tydeligvis være vanskelig å drive klubb i Bergen. Vi husker godt da Teknikerkroen ble stengt på grunn av brannforskrifter det var urealistisk å praktisere. Men mellom linjene ligger det en annen agenda bak byens klubbregulering som vi bare kan spekulere i, nemlig et godt forkledt moralparameter som er sauset sammen med normverdier fra nytradisjonalismen og Goldman Sachs. Strædet slik vi husker det forsvant på grunn av eiendomsinteresser og økonomiske årsak- og vir-

kningsforhold. Det overregulerte Kvarteret på sin side er blitt en traineeplass for fremtidens administrative kontrollfrikere. Og selv om det tekniske utstyret aldri er så er toppers som der inne, blir opplevelsen redusert allerede i inngangspartiet med blikket som møter deg fra det outsourcede og uniformerte vaktselskapet (etter en såkalt «anbudsrunde»), og der det frivilligarbeidende studentpersonalet ber deg tømme ut det resterende innholdet i glasset ditt (i en bøtte) fordi baren er stengt.

Til sammen blir det ikke mye klubb igjen under slike forhold. Futurismebevegelsens hovedperson, Filippo Tomasso Marinetti, hevdet for hundre år siden i en manifesterklæring at alle kulturinstitusjoner måtte brennes. Det samme kan tilsynelatende gjelde for utestedene i dag.

La oss se imidlertid se på hva klubbenes indre rammevilkår kan by på i april: Electric Café: 2. april: Kiss me I’m electric. 9. april: Colors m/Tenol, Admir & Knaggen. 16. april: Baertur (live) (Baertur er Ketil Mosnes fra Datarock sitt soloprosjekt) + Dj Skatebård.

23. april: Prins Thomas. På Kosmo skjer det ting hele tiden, deriblant Klubb Intim: 2. april: main room (kjelleren): Tilt og Urv spiller annenhver låt hele kvelden igjennom. Fra Oslo kommer Faya (fra Femmes Fatales-klubben) som spesialgjest, mens James First og Brute Lee kjører loungeset. Denne gang heter VJ-en 2R-mood, mens Anders G har påtatt seg ansvaret med å styre strobe- og lasermaskineriet. Søsterklubben til Intim heter Delikatessen #3, og 23. april blir det ypperste av elektronisk dansemusikk fremført av Mostly og Urv. Festkollektivet Nabovarsel omdanner seg selv til en forening, der den som ikke-kommersiell aktør ønsker å bygge opp et konsept til å bli en positivt medvirkende og produserende aktør innenfor klubbkulturell produksjon, sett fra klubbmiljøenes eget ståsted, hevder de.

Bra. Dette blir realisert 14. april på Landmark, med en tba-annonsering. Som vanlig 50 spenn i døren. Jassbox bare må oppleves fredag 29. april på Terminus Whiskybar.

Jassbox vil være scene for Amp Fiddler (men vær klar over at Amp er ledd i Bergensfest og krever et dagspass), mens Alexander von Mehrens patenterte Aeropop etterpå er fritt geleide. Jeg gir meg ende over. Og for all del, glem heller ikke selve vårløsningen natt til 1. mai, nemlig The Fix 30. april. Dermed gjenstår det bare å gi bass.

lørdag

28 MAI

BeRNhoft BeRgeN BIg BANd

N

m gjester N KoeNIgSBeRg N/d/S Vojtech Prochazka trio N/Cz Cakewalk N

MedeRIC CollIgNoN Jus de Bocse f KItChIe KItChIe KI Me o N

fARMeRS MARKet ARVe heNRIKSeN tRIo die enttäuschung Sasquatch N/Bul

d

N

N

hedvig Mollestad trio N

29 MAI JoN eBeRSoN gRouP N Søndag

SuSANNA gjør gunvor hofmo

N

NoVgoRod N

Mandag gIg-eksamenskonserter tBA MAI

30

31 MAI MARylANd N AtoMIC N/S gIg-eksamenskonserter tirsdag onsdag JuNI

1

torsdag

tANgoeS BAllAdS ANd MoRe N

uKANdANz uK MAgNuS BRoo S/N yuRI hoNINg WIRed PARAdISe Nl

BRAzz BRoS m Povl dissing N/dK

2 Kyle eAStWood BANd uS

JuNI teAM hegdAl N BuS m Jerry Bergonzi N/uS ultRAlyd N fredag

3

JuNI

toRtoISe

uS

dIgItAl PRIMItIVeS uS Moe N Cortex N goran Kajfes S

JeRRy BeRgoNzI Norwegian Quartet N/uS

lørdag

4

JuNI AbOVO

IT’S THE ECONOMY, STUPID

27 MAI

SAlIf KeItA

Mali

Scent of Soil N Bushman's Revenge N Availiable Jelly Nl Wunderkammer N

JoShuA RedMAN m Voss Jazzskule uS/N

25. MAI - 4. JUNI 2011 info og billetter:

usf verftet

nattjazz.no

Norges beste festivalpriser!!

FESTIVALPASS - HELGEPASS - DAGSPASS

Med forbehold om endringer 4/2011

59

Elise Vatsvaag høster av musikkfrukten i New York når hun forbereder debutplata.

TEKST HÅVARD NYHUS FOTO ERIK SÆTER JØRGENSEN Selv om Elise Vatsvaag fra Tjensvoll i Stavanger deler en knøttliten leilighet med to andre – og de bare har ett soverom å dele på – sover hun godt om natta.

Veldig godt, forsikrer hun. Selv her, på tuppen av Manhattan, beskjedne tjue sekunder unna Battery Park om du ikke regner tiden det tar å ta heisen de tjueto etasjene ned til bakkeplan. Når hun trekker fra gardinene om morgenen – og det er en dag med vanlig sikt – kan hun se rett på Frihetsgudinnen over sundet. Så har hun bare et usedvanlig godt sovehjerte da, eller? Næh, ikke helt. «Det er mest pengefolk her», forklarer hun. «Da er det gjerne ikke så mye liv om kveldene».

Neste gang, forklarer Elise, kommer hun derfor ikke til å bo i finansdistriktet, men i Williamsburg. «Det er der jeg føler meg mest hjemme sånn områdemessig». Når vi treffer henne er hun imidlertid et helt annet sted.

Lenger nord på Manhattan, i Midtown på sitt favorittbibliotek («denne bygningen er jo helt utrolig vakker!») der hun gjerne tar sin daglige dont med – som hun kaller det – «mitt kontorarbeid». «Jeg må sette av et par timer til blogging og mailing hver dag», sier hun.

«Det er helt nødvendig».

Men det er ikke derfor vi intervjuer henne.

Eller derfor hun er i New York. I fjor vant hun Kjetil Wolds minnefond for talentfulle musikere blant annet begrunnet med hennes «modenhet», «visjon» og «klare mål for fremtiden». Premien – sytti tusen raske – er med i bagasjen når hun har ankommet verdens hovedstad for å starte arbeidet på sin debutplate.

Det kunne ikke bli noen annen by, bedyrer hun («det som er interessant med New York er ikke at det er en storby, det interessante med New York er at det er verden»), selv om man må ta høyde for en del distraksjoner («på vei hit var det noen som danset i trusa på subwayen. Folk er veldig seg selv her borte») og ekorn som stadig hopper opp i fanget når man forsøker å kose seg med en rolig kaffe på en parkbenk.

Det er imidlertid ikke det mest slitsomme. Det er nemlig én ting som aller best karakteriserer New York og som har definert byen siden den begynte å bygge verdens første skyskrapere for mer enn hundre år siden: Høy arbeidsmoral.

– Den første uken jeg var her føltes det som å leve i en film. Alle forestillingene jeg hadde fra før viste seg å stemme med forventningene jeg hadde gjort meg fra alle filmene jeg har sett, bøkene jeg har lest og musikken jeg har hørt. Alle de høye bygnin60

4/2011

gene, alle impulsene, lydene, menneskene, maten, butikkene. Men plutselig slår hverdagen inn. New York er absolutt ingen dans på roser. Du blir møtt av en veldig motstand og du føler deg til tider liten. Man møter kanskje på noe man kan kalle en brutal sannhet her borte.

Hvordan ser en helt vanlig dag ut?

– Ingen dager er egentlig like. Men for å få visum måtte jeg ta et sju ukers engelskkurs, og har derfor engelsktimer med vitenskapsfilosofi fra åtte til elleve hver morgen.

Da kommer jeg meg opp tidlig og har hele dagen foran meg. Som regel bruker jeg et par timer på biblioteket. Det er på kveldene at de andre tingene skjer … jamming og skriving og slikt. Så sitter jeg masse på kafé. Veldig masse kafé-sitting. Det er egentlig der og på subwayen at jeg skriver mest. Snart skal jeg begynne å jobbe i studio så da blir nok dagene helt annerledes igjen.

Når man reiser slik til New York: Gjør man det lett eller vanskelig for seg selv? Visst er det mange flinke folk å dra veksel på; men er det ikke desto trangere om plassen?

– Det er klart at man vil møte på en del ekstra utfordringer og jeg vil nok få kjenne på en sterkere motstand enn det jeg ville gjort hjemme i Norge. Men målet med dette oppholdet dreier seg ikke om et eventuelt gjennombrudd, men heller om det å få oppleve hvordan virkeligheten er – og hente lærdom fra den. Det er helt klart mange om beinet, og nivået blant alle de praktiserende musikerne og artistene her borte er ufattelig høyt. Denne virkeligheten tar tak i deg og rister deg godt i skinnet. Men i det lange løp tror jeg en slik type motstand bare vil gjøre meg til en sterkere låtskriver.

Jeg har tittet litt på videobloggen du lager.

Er det en definert strategi bak? Er dette en del av ditt «kontorarbeid»? Eller er det mest for gøy?

– Det er klart at den mest effektive markedsføringen for en nesten totalt ukjent artist i disse dager er den du bedriver selv, og dette skjer i all hovedsak via internett og sosiale medier. I tillegg handler det om å være kreativ, gjøre ting på sin egen måte og kanskje klare å skape noe ut i fra det. Du må være tilstede og du må la folk få bli en del av din verden. Så koser jeg meg selvfølgelig når jeg lager dem også.

Du har uttalt at mye av tiden hittil har gått med til nettverksbygging? Vil du si noe om «teknikken» din? Hvordan går du frem?

– Jeg har den fordelen at jeg allerede har vært i New York to ganger før. Den første turen handlet spesielt om nettverksbygging.

Dette var en tur som ble arrangert av Great Moments i 2009, og da traff jeg en del låtskrivere med base i New York. Disse har

Jeg tror mye av kunsten bak det å bli en dyktig låtskriver er å lære seg å bli glad i sine egne feil.” jeg selvfølgelig tatt kontakt med i forkant av denne turen, og det er hovedsakelig gjennom disse kontaktene at jeg har blitt introdusert for enda flere. Når det er sagt, så er det ikke verre enn å stikke innom en tur på Rockwood Music Hall en kveld, ta noen øl, høre på musikken og ta kontakt med musikerne som spiller etter konsertene. Skryt, introduser deg selv, fortell om hva du holder på med, og så er samtalen i gang. Man må være på hugget. Det nytter ikke å holde tilbake i slike situasjoner. Erfaringene mine tilsier at de fleste her borte er veldig hyggelige og interesserte i å høre om hva du holder på med. Selve ta-kontakt-prosessen er som regel ikke så skummel som man kanskje skulle tro, da er det heller selve oppfølgingen som er utfordrende. Folk gir kanskje uttrykk for å være interessert i deg, men dersom du ikke tar kontakt i ettertid er sannsynligheten for videre kontakt ganske liten. Du må ikke være redd for å mase litt og kanskje til og med gå på en smell eller to …

Du skal blant annet samarbeide med etablerte låtskrivere som Katie Costello, Greg Holden, Derek James og – beryktede – Chris Barron, «udødeliggjort», for å si det litt pent, for nittitallshiten «Two Princes». Hvordan treffer du alle disse?

– Greg Holden traff jeg under Songwriter’s Circle i Stavanger for to år siden.

Vi skrev en låt sammen og fikk god kontakt.

Siden har vi truffet hverandre når han har vært i Norge og når jeg har vært i New York.

Da jeg kom til New York denne gangen ble jeg invitert til å være med på Greg sin første musikkvideoinnspilling, som tilfeldigvis skulle spilles inn i Derek James’ sin leilighet. Der var også Katie Costello og en haug andre låtskrivere. Chris Barron traff jeg også første gang under Songwriter’s Circle i Stavanger.

Jeg var vel to år da «Two Princes» kom ut, og ble først skikkelig introdusert for låten på Martinique i Stavanger en sen sommerkveld i fjor. Da var jeg litt sånn: «Hæ? Er det Chris som har skrevet denne!?».

Som ung, kvinnelig artist i et velkjent singer-songwriter-landskap – opplever du at det er trangt om plassen? Er det krevende å posisjonere seg; finne sin plass?

– Det er absolutt en utfordring å finne sin plass i en allerede ganske så overfylt verden.

Jeg har vært i studio flere ganger, men ingenting har egentlig blitt brukt i ettertid.

Det har bare vært små ledd i prosessen. Jeg har forandret mitt eget uttrykk og mitt eget

lydbilde opptil flere ganger, og har ofte vært veldig usikker på hvilken type musikk jeg ønsker å lage. Jeg spilte inn min første låt i en alder av tolv år, og helt siden da har jeg vært i en kontinuerlig utviklingsprosess. Heldigvis henter man inn erfaringer hele tiden, som på et langsiktig vis hjelper deg med å finne ut hvem du er og hva du vil. Jeg tror blant annet at mye av kunsten bak det å bli en dyktig låtskriver er å lære seg å bli glad i sine egne feil, og å omfavne de dårlige erfaringene like mye som de gode. Da vil man etter hvert klare å knekke noen koder.

Førstesingelen «Ooh La La» er nettopp sluppet. En slags pianobar-låt med jazzelementer og innslag av fransk. Skal vi kalle den en representativ låt?

– Den vil nok gi folk et godt inntrykk av hvor jeg befinner meg rent sjangermessig, og låten er også utgangspunktet for hva som vil komme fremover. Men når det er sagt så er musikken jeg produserer nå preget av en annen tid, et annet sted og en annen tilstand.

Apropos det franske. I en av dine andre låter er det mye snakk om Champs Elysees.

Sikker på at du ikke egentlig er frankofil og burde vært i Paris hele denne tiden?

– Det er mulig, men jeg er vel egentlig bare en storby-freak. Min far bor i Paris, og det er klart at jeg har et forhold til denne byen også. I Paris slapper jeg av og tar livet veldig med ro. Jeg trengte litt det motsatte, og da ble det New York.

Kjetil Wolds minnefond berømmet deg for dine klare mål og planmessige innstilling.

Betyr det at du allerede har singel nummer to klar?

– Nei, jeg har ikke bestemt meg ennå. Nå består banken av flere ideer og skisser. Jeg skal i studio i slutten av mars for å spikre ned de første demoene, og da vil sannsynligvis utvelgelsesprosessen bli litt lettere.

Du kommer hjem igjen i juli. Hva har skjedd i mellomtiden?

– Planen er å komme tilbake til Norge med et album som vil ta folk med storm. Da kreves en del hardt arbeid, og akkurat nå er det alt jeg fokuserer på. Jeg vil lage bra musikk, ha det gøy og leve livet. Jeg blir stadig overrasket av hvor dette artistlivet tar meg hen. I april stikker jeg en tur til Nashville. Så får vi se etterpå … hvordan jeg ligger an pengemessig. San Francisco er også på listen.

Singelen «Ooh La La» (Phonofile) er ute nå. www.elisevatsvaag.com

I Paris slapper jeg av. Jeg trengte litt det motsatte, og da ble det New York.�

4/2011

61

MUSIKK KLASSIKER

MEGET BRA

BRA

SKEPTISK

TRIST

FAIL! LOL

SKIVER finner vi for øvrig Marshas egen cover av «Sour Times» fra emosjefene i Portishead, noe som sikkert er vanskelig å selge for enkelte, men som fungerer finfint i mine ører. Et annet hyggelig gjensyn er dessuten en remake av Floetry-godbiten «Butterflies», som vel ikke helt klarer å ta fra originalen kronen, men som absolutt er en god avslutning på et ellers ganske glimrende album.

Mathias Rødahl

BEST AKKURAT NÅ MARSHA AMBROSIUS Late Nights And Early Mornings (SONY MUSIC)

Floetrys flotte ettermæle.

Det kan ikke skyves under en stol at Liverpooljenta Marsha Ambrosius utgjorde den viktigste delen av den nå oppløste soul-gruppa Floetry, til tross for at det på papiret var en duett med spoken words-artisten Natalie Stewart.

Ikke bare fordi jeg får total lættis av det meste som har med spoken word å gjøre, men fordi det uten tvil er Marshas unike stemme som er synonymt med Floetrys ettermæle. Beviset på akkurat det, er hvordan Stewart kunne byttes ut med Amanda Diva på Floetrys sist dager, og ikke minst at Marsha har blitt en soul-kjæledegge i USA, mens Stewart … ja, jeg vet ikke hva hun gjør. Og det gjør sikkert ikke du heller. Men dette skal ikke være en slem monolog om Natalie, som jo faktisk skapte en hyggelig og til tider ganske sexy ballanse på Floetry-låtene. Det skal også sies at alt ikke har vært fryd og gammen for Ambrosius etter at hun forlot hjemlandet for å jakte på drømmen i USA. Hun har gjestet på en haug med låter og vært signet til Dr. Dreplateselskapet Aftermath, men aldri helt fått noe skikkelig gjennombrudd til tross for sin svært enestående stemme. Etter en legendarisk konsert i New York for et par år siden, var frøkna derimot tilbake i plateselskapenes fokus, og havnet til slutt hos soul-flinke J Records, hvor hun nå endelig har fått sluppet sin solodebut. Og takk og lov for det.

Late Nights And Early Mornings er nemlig en sjelden godbit på en ellers ganske platt og kynisk platehimmel. Til tross for at den tidligere ganske runde Marsha har klart å slanke seg Hollywoodtynn siden hun kom over dammen, har stemmen heldigvis ikke lidd noen nød. Den er fortsatt like fløtemyk og bunnsolid som vi husker den fra Floetry-klassikere som «Say Yes», «Getting Late» og «Lay Down», og hennes evne til å skrive både gripende tekster og nakkehårreisende melodier er ikke minst også like soleklar. Dette er voksen soul for alle penga, og er definitivt en investering for stemningssøkende musikk/elskovs-fans. Skiva starter fint med «With You» og tittelsporet, men løsner for alvor med den morsomme semi-hitlåta «Hope She Cheats On You (With A Basketball Player)», som i sin tur smelter inn i albumets første skikkelige «Floetry-triste» spor «Far Away», overraskende nok produsert av Just Blaze.

Ambrosius står faktisk selv for halvparten av produksjonene på Late Nights And Early Mornings (Kan favoritt-sangeren din si det samme), og blant disse sporene

6

R&B-PERFEKSJON FRANK OCEAN Nostalgia/Ultra (FRANKOCEAN.COM)

Etter å ha vært et undergrunnsfenomen i et par år, har det Los Angeles-baserte rapkollektivet Odd Future (eller OFWGKTA om du vil) nå virkelig fått sitt store mainstream-gjennombrudd de siste par månedene takket være deres antikarismatiske leder, Tyler The Creator og hans superhypede «Yonkers»-singel/video, og ikke minst gjengens legendariske opptreden på TVshowet Late Night with Jimmy Fallon. Men til tross for at tenåringsgjengen har blitt kjent for sin beinharde rapstil , hardcore-lignende liveopptredener og generelle «vi gir faen»-tenåringsoppførsel, er det hverken Tyler eller noen av kollektivets andre rappere som har sluppet Odd Futures første virkelige standout-langspiller. Istedet er det overraskende nok en sanger, som kort fortalt har slått ned som lyn fra klar R&B-himmel. 23 år gamle Frank Ocean har inntil nylig vært et forholdsvis uskrevet blad i musikkindustrien, men sangerens seneste DIY-skippertak har definitivt snudd opp-ned på alt dette. Som en reaksjon på å sitte fast i en kontrakt hos Def Jam Records (som til tross for å signere unggutten, aldri viste noen seriøs interesse for å gi ut musikken hans), tok Frank like godt et solid tak i ballene sine og slapp ti låter på nettet i form av gratismixtapen nostalgia/ultra. Hva er så den store dealen med denne utgivelsen bortsett fra den åpenbart inspirerende bakgrunnen og det fantastiske BMW-coveret? Vel, ikke bare beviser Frank Ocean at han kan lage noe av den beste R&B-musikken jeg har hørt på lang tid, han svipper dessuten også like lett inn i andre sjangre, hvor han i sedvanlig mixtapeskikk låner biter eller hele porsjoner av andre artisters låter (Coldplays «Strawberry Swing», MGMT-singelen «Electric Feel», Mr. Hudsons «There Will Be Tears» og sjokkerende nok The Eagles-sviska «Hotel California») og gjør dem til sine egne. I mellom kassettspolende skits, navngitt etter legendariske TV-spill fra nittitallet (Streetfighter, Goldeneye og SoulCalibur), gir Frank oss låter av ypperste kvalitet med sin ekstremt lyttervennlige stemme og en

6

62

4/2011

melodiforståelse som garantert kommer til å sikre ham mange hits framover, enten på egenhånd eller som låtskribent for andre artister. Han skiller seg dessuten drastisk fra det vi vanligvis forbinder med Odd Future rent tekstmessig. Tenåringsopprøret og sjokkrappen er skiftet ut med en samling av reflekterte og ærlige linjer om temaer som savnet av en fraværende far («Can’t let them see me crying / cause these boys didn’t have no fathers neither and they weren’t crying / my friend said it wasn’t so bad , you can’t miss what you ain’t had»), homoseksualitet og abort («I believe a woman’s temple gives her the right to choose, but baby don’t abort / I believe that marriage isn’t between a man and woman, but between love and love»), og selvfølgelig kjærleikens mange kvaler, slik seg hør og bør på en R&B-mixtape fra en fyr som har Ocean som artist-etternavn. «You let yourself inside with no respect for privacy / You said there’s too much on my mind / then you ripped out a page and set that shit on flame,» synger han på «Dust», mitt personlige favorittspor, som sammen med fantastiske «We All Try». «Novacane», «Songs For Women», «Swim Good» og «Nature Feels» kan trekkes fram som nostalgia/ultras standout-spor, selv om det dog ikke finnes noe her som kan ikke kan beskrives som ren og skjær musikalsk nytelse. Sistnevnte låt kores forøvrig av ingen ringere enn Brandy, som også tidligere har jobbet med Ocean (han var med og skrev «1st & Love» fra hennes seneste album, Human).

Med nostalgia/ultra viser Frank Ocean oss hvorfor det å beholde personlig integritet er alfa omega for en artist (vennligst skriv ned notater, Lupe Fiasco), og at han nå nylig har fått muligheten til å skrive musikk sammen med en bransjetungvekter som Beyonce, føles derfor også ekstra tilfresstillende. Dette er definitivt årets So Far Gone-øyeblikk (Drakes mixtape-klassiker fra 2009), og selv om det er sykt mye mer jeg kan skrive om denne fantastiske debututgivelsen, er det egentlig enklest hvis dere klikker dere inn på Frankocean.com og sjekker den ut på egenhånd. Du kommer garantert ikke til å bli skuffet.

Mathias Rødahl

JØRGEN NORENG CROWBAR Sever The Wicked Hand Så tungt, så seigt, så fett, så jævla rett!

NATE DOGG Samlede Verker RIP til kongen av hooks, og soundtracket til mye ungdomsfanteri.

RITTZ White Jesus Han er kanskje bare en til Yelawolf, men det er jo egentlig bare et salgsargument.

FUTURE FAMBO & BEENIE MAN FT. BUSTA RHYMES Red Bull & Guinnes Remix Fjorårets store dancehall-hit er klar for mainstreamen.

Norsk hiphop gjør reint bord på Spellemann. Endelig inne i varmen, neste år kanskje på TV og?

BLOOD CEREMONY Living With The Ancients (RISE ABOVE/TUBA)

Satankoz- og klemz.

Disse Canadierne kan ikke sies å være de mest umiddelbare I den nye generasjonen av satanrockere. I likhet med svenskene i Ghost, for eksempel, dyrker Blood Ceremony 70-tallet og Satan i cirka like store doser. Men der Ghost, og deres Roky Erickson-tilbedende landsmenn i Witchcraft leverer fortryllende melodier og riff som sitter som ei kule ved første lytt, sitter Blood Ceremonys «ritualer» litt lengre inne. Vi snakker mer dvelende, mer hippieleflete og med et lite gufs av doom.

Doom som Cathedral har gjort de siste åra. Der psykedelia , blues og folk er litt tyngre inne i referanseramma. Gitarsoloene er lengre og instrumentalpartiene likeså. Fløyta har gjort at de har blitt sammenligna mye med Jethro Tull, og det er vel ikke helt feil. Men jeg mener, nevn et annet hardrock band med fløyte? Den kvinnelige vokalen får imidlertid meg til å tenke på proto-satanbandet Coven, som

4

blant annet ga ut en låt ved navn «Black Sabbath» et par måneder før våre venner fra Birmingham. Hekserocken til Coven var riktignok litt mer fengende, og deres vokalist og sjefsheks hadde et litt større register å spille på enn Blood Ceremonys Alia O’Brian. Til gjengjeld trakterer sistnevnte både orgel og fløyte.

Og akkurat fløyta er et lite yay or nay-moment ved hele bandet.

Instrumentet er kanskje litt mye å svelge for noen, med alle assosiasjoner det medbringer.

Personlig fungerer det utmerket etter noen runder. Noen runder trenger også Living With The Ancients generelt før den setter seg. Etter hvert synker den sakte inn i underbevisstheten, men jeg savner de litt mer allsangvennlige låtene som gjorde at debutalbumet deres fra 2008 har vært i såpass tung rotasjon hjemme som det har. Den okkulte stemninga som også prega forgjengeren er litt tona ned til fordel for jamming og kos. Litt nerdete, rett og slett, dette er referanserock for alle trainspottere der ute som synes det er kjempestas med obskure italienske skrekkfilmer og originalutgaver på vinyl. Jeg er dessverre tydeligvis nerd selv for jeg klarer ikke å la være å la meg fascinere av disse canadierne.

Og selv om det til tider er litt vel batikkmessig, fins det en million andre retroband som gjør dette uendelig mye mindre gjennomført.

Jørgen Nordeng LUPE FIASCO Lasers (ATLANTIC RECORDS/WARNER MUSIC)

Seriøst Lupe, skam deg.

Det er ingen tvil om at Lupe Fiasco er en dyktig rapper, men dessverre er fyren også en av hiphop-historiens største sutrekopper. Lupe har alltid hatt noe å klage over, enten det er andre rappere han synes ødelegger hiphop, fans som laster ned musikken hans ulovlig, Illuminati som styrer verden, eller hans store og slemme plateselskap, Atlantic Records, som ifølge 29-åringen selv holder ham som «gissel» og har påtvunget ham størsteparten av låtene på hans nye album Lasers. Et album som mange aldri trodde kom til å bli utgitt, men som endelig ble sluppet ut nå i mars. «Endelig» er et lite passende uttrykk. For mens Lupe selv har tatt på seg rollen som en artist som taler store plateselskaper og radiostasjonenr midt i mot, har Lasers blitt en gigantisk radio-friende suppe av alt det mannen selv hevder å være motstander av. Fra «Love The Way You Lie»-kopien «Words I Never Said» (produsert/ skrevet av samme låt-team, Alex the Kid og Skylar Grey), til fryktelige eurodance-inspirerte drittlåter som «I Don’t Wanna Care Right Now», og «Break The Chain» (seriøst, Lupe??), til smertelige glad-poplåter som «The Show Goes On», «Coming Up» og «Till I Get There». Det hele kulminerer i «State Run Radio», som må være en av de verste låtene jeg har hørt både musikalsk og tekstmessig noensinne. Ikke bare er det ironisk å høre Lupe sette seg på en musikalsk høyborg med naive linjer som «Different is never good, good is only what we pick/You ain’t got a hit unless it sounds like these did/Not to smart, you will be a superstar/ And if you dumb or something maybe you could be number

2

ARTGARDEN

ONSDAG 27 A PR I L - SØN DAG 1 M A I 2011

E M MY LOU H A R R I S & H E R R E D DI RT BOYS

NIGEL KENNEDY’S HENDRIX PROJECT RAPHAEL SAADIQ

HÅKAN HELLSTRÖM THE SWORD MARINA & THE DIAMONDS

RON SEXSMITH LOS LOBOS JOAN BAEZ SUFJAN STEVENS JOE BONAMASSA JOANNE SHAW TAYLOR PETE MOLINARI JIM STÄRK DAGOBA JASON ISBELL & 400 UNIT STONE RIVER BOYS IMAGINE DRAGONS SWERVEDRIVER DRY THE RIVER THEM BEATLES DEL CASTILLO PULLED APART BY HORSES EVA & THE HEARTMAKER LARS HÅVARD HAUGEN GLEN MATLOCK & THE PHILISTINES TIEDYEIDA JENSHUS ANDRE HOLSTAD GAGGLE THE MIGHTY STEF PHANTOM LIMB RAZIKA GEMMA RAY THE MATTOID THESE UNITED STATES THE HANDSOME FAMILY DM STITH KYLESA P.I.L.S ANNA STADLING ALELA DIANE & WILD DIVINE IBRAHIM ELECTRIC THE DUKE & THE KING TRC DYST OPHELIA HOPE SAMUEL JAMES GIANT SAND OTIS GIBBS SKA CUBANO CRISTINA BRANCO KORT: KURT WAGNER & CORTNEY TIDWELL JUST BLAZE & THE ALCHEMIST BLOOD COMMAND JESSICA 6 GOLD PANDA CORINNE WEST & KELLY JOE PHELPS VERA CRUZ THE CUBICAL VIDAR BUSK & HIS TRUE BELIEVERS JOHN GRANT LES TRIABOLIQIUES ERIK MONGRAIN CANCER BATS LOS LONELY BOYS VALKYRIEN ALLSTARS JOSH T. PEARSON M IG H T Y SA M MCC L A I N & K N U T R E I E R SRU D WOL F R A M SL I M C E SSNA ’ S AU TO C LU B L LOY D COL E LOUDON WAINWRIGHT III TÔG SIERRA MAESTRA PVT MOUNT KIMBIE WILD BEASTS AEROPLANE YOUNG DREAMS MIDNIGHT MAGIC CHAD VALLEY IMELDA MAY REAL ONES FJORDEN BABY LEVELLERS NOUVELLE VAGUE HARRYS GYM AMP FIDDLER DAVE CLOUD & THE LOUNGE LIZARDS DEVON SPROULE JIM JONES REVUE LUCY WAINWRIGHT ROCHE

WOLVES LIKE US ME AND MY ARMY MONTÉE THE IRREPRESSIBLES JAA9 & ONKLP G-SIDE MY FIRST TOOTH DISTASTERADIO

BILLETTER PÅ BERGENFEST.NO // BILLETTSERVICE 81533133 // GRIEGHALLEN 55216150 // GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT BERGENFEST.NO

adv_118x360.pdf

1

29-03-11

17:27

MUSIKK one», med tanke på at store deler av Lasers er et eksempel på akkurat dette, men den gitardrevne produksjonen er dessuten så ufattelig dårlig, at det for meg er uforståelig hvordan et slikt makkverk har endt opp på det ferdige produktet. Det hele blir som en pretensiøs norskstil fra ungdomsskolen … over Linkin Park-instrumentaler. Seriøst Lupe, hvis du ikke har baller nok til å stå i mot plateselskapet ditt, hva er i så fall vitsen med å være en artist? Du er på samme label som et vidt spekter av artister som alle har klart å gjøre sin egen greie, og definitivt ikke blitt styrt av noen label-hånd (Gucci Mane, B.o.B, Estelle, Gnarls Barkley, Janelle Monáe etc), så hvorfor har det seg at du er den eneste som må lage et album fullt av drit, for så å grine om det etterpå? Lupe

har til og med sagt at han hater dette albumet (ikke låtene, men prosessen), og jeg kunne ikke ha vært mer enig. Ikke bare på grunn av den elendige musikken, men først og fremst for den ufattelige mangelen på integritet som Lupe presenterer å servere.

Hvis han noensinne skal slippe et nytt bransjehore-album som dette igjen, håper jeg virkelig at mannen slutter å late som om han står i forgrunnen for bevegelsen av unge, dyktige artister som blør for musikken sin og ikke tar noe dritt fra de store plateselskapene. Med tanke på at Lasers ga Lupe Fiasco hans mestselgende førsteuke på Billboard-lista noensinne, sier noe meg derimot at dette ikke er siste gangen vi får høre søppel som dette fra den kanten igjen.

Mathias Rødahl

BEST AKKURAT NÅ

MATHIAS RØDAHL FRANK OCEAN Dust (FRANKOCEAN.COM)

Jeg trenger en Brandy-remix.

Nå!

THE WEEKND What You Need (THE-WEEKND.COM)

Minner meg om nittitallets mange Portishead-løvsessions.

CASSIE Hide (WARNER MUSIC)

Greit da, jeg har bare hørt en snippet, men Cassie x Neptunes må jo bli bra.

PUSHA T FT. RICK ROSS & AB-LIVA I Still Wanna (G.O.O.D. MUSIC)

Pusha og Ross da eller? Ja, da er det bare å kjøre seg opp!

FRANK OCEAN Songs For Women (FRANKOCEAN.COM)

Ok, en til … 4:13 minutter med ærlig R&B fra Frank.

Som sagt, årets utgivelse!

LYKKE LI Wounded Rhymes (EMI)

CHRIS BROWN F.A.M.E. (SONY MUSIC)

Mulig bransje-return for hissigproppen.

Da Chris Brown slapp sitt forrige album, Graffiti i fjor, var Rihannaskandalen alt for nærliggende i tid, og en åpningsuke med 100.000 solgte skiver beviste at musikkjøperne på ingen måte hadde glemt det forslåtte ansiktet til hans berømte eks (Exclusive åpnet med 295.000 i to år tidligere). I 2011 er situasjonen derimot en annen, og selv om mange fortsatt nekter å støtte Brown, virker det som om størsteparten av både fans og musikkolleger er villige til å gi unggutten en ny sjanse når han nå gir ut fjerdealbumet F.A.M.E. For selv om han strengt tatt var nødt til å starte store deler av karrieren på nytt, klarte 21-åringen i høst å oppnå pop-suksess igjen med førstesingelen «Yeah 3X», som unektelig må beskrives som superfengende. At den i likhet med tredjesingelen «Beautiful People» er en solid gladlåt med et positivt og likandes budskap, har selvfølgelig også vært et trekk for å vise at Brown ikke er den hissige voldsmannen han har blitt utpekt som. Og jammen tror jeg ikke det har funket.

Med sin dansebakgrunn føles det dessuten helt normalt å få servert klubblåter som dette fra Brown, som ganske ulikt mange andre R&B-artister har levert gjennomførte og varierte album gjennom hele sin karriere. Og selv om man fortsatt måtte mene ting om Browns personlige liv, er det i likhet med R&Bs andre skandalemaker, R.Kelly lite å si på det musikalske. Chris Browns stemme er upåklagelig som instrument, og har dessuten et særpreg som mange andre i

5

64

4/2011

sjangeren mangler. At han har en fot solid plantet i god, gammeldags R&B gjør dessuten at han ikke hopper i den samme fella som mange andre av hans kolleger som satser stadig mer på europeiske-låtende pop/danceproduksjoner. Enten det er ved å ta det til soverommet på fin-fine slowjams som «Up 2 You», «No Bullshit» og «Wet The Bed» (med Ludacris), super-låta «Deuces» » (fjorårets mest sexy R&B-låt?), det fin-fine country/pop-sporet «All Back» eller den Michael Jackson/SWV-samplende (biter av både «Human Nature» og «Right Here») godbiten «She Ain’t You», beviser Brown at han håndterer det meste av sjangerens forskjellige sider. At han inkorporer Jackson i albumet sitt, er selvfølgelig også ekstra passende, med tanke på at Brown langt på vei må sies å være den avdøde popKongens udiskutable arvtaker, både i stil og talent. Og det skal for eksempel mye til for å ikke finne de åpenbare MJ-fotsporene i låter som «Say It With Me» og «Oh My Love». Chris Brown har denne gangen for øvrig vært med på å skrive store deler av låtene, og viser at han har full kontroll selv når han gjestes av en superstjerne som Justin Bieber («Next 2 You»). Det samme kan dog ikke sies på «Look at Me Now», hvor Lil Wayne og spesielt Busta Rhyme selvfølgelig viser en rappende Brown hvor skapet skal stå. Men det er ikke som rapper at vi skal bedømme Chris Brown, og som sanger er det lite å si på den skandaleomsuste unggutten som på tampen av denne anmeldelsen skal ha gått amok i barisen hos Good Morning America etter nye spørsmål om Rihanna-slagene. Hissigpropp eller ikke, dette er fortsatt et glimrende R&B-album.

Mathias Rødahl

Kun et lite skrubbsår.

«Da Lykke Li kom til verden var alle hipsterstjerner tent, det lovet godt for fremtidsferden, det var et tegn av skjebnen sendt.»

Fritt etter Frimann Clasen. I det nå gudsforlatte sosiale mediet, Myspace, var det at en innflytelsesrik blogger fant denne karismatiske svenske kunsttjeien med de coole poplåtene, la sin elsk på henne, og delte funnet med sine følgere. Debutplaten Youth Novels nådde laptop-generasjonen verden over, og fant sin vei til spillelistene, dj-boksen og miksekåte artister som Kleerup og Familjen. Nå, tre år senere, er hun tilbake med kjærlighetssorgeposet Wounded Rhymes, hakket hvassere og mer mollstemt, men fortsatt like ufarlig og søt som på debuten. For selv om hun har gått igjennom en av livets obligatoriske kjærlighetssorger, som for den saks skyld har ry på seg for å fremkalle store mesterverk i musikkhistorien, evner ikke Lykke Li komme under huden og vekke den helt store emosjonen hos lytteren. Den kjølige og nærmest kliniske tilnærmingen til sorgen, føles bare som en oversminket versjon av de ærlige dagboknotatene hun later å fremføre for oss.

Som refrenget på førstesingelen «I follow Rivers» lyder: «You’re my river running high. Run deep. Run wild», der kraftfulle natumetaforer preller av som overfladiske klisjeer. Selv de etniske paukrytmene og den kjølige Phil Spectorske klangen hun omgir seg med, føles bare halvveis, for du har hørt henholdsvis Buffy Sainte Marie, Robyn og Fever Ray utføre det med mer innlevelse og snert. Det er søtt, litt sårbart, sensuelt og passe coolt, uten at du lar deg rive med av begeistring. Misforstå meg rett, det er en over gjennomsnittet god plate,

4

MUSIKK

S t a r k e y S A- 4 3

Custom in-ear monitorer i verdensklasse

• “Kanskje verdens beste ørepropper” (Lyd & Bilde) • “The build quality on these is fantastic”

AKK I PLATA THE STROKES Angles (RCA/SONY MUSIC)

Is this it? Forhåpentligvis.

Gammel kjærlighet ruster ei, sier de.

Men det stemmer jo ikke. Det finnes kanskje få album i denne verden jeg har hørt mer på enn debuten til The Strokes.

Den traff meg som en missil av riktighet rett i hjerteroten og føltes i en halv evighet som det eneste albumet jeg virkelig behøvde å lytte til. Men om debuten virket viktig, så har deres senere plater føltes fryktelig ubetydelige. Så den gamle kjærligheten jeg en gang følte for dette bandet, kan trygt sies å ha rustet, nesten fullstendig bort. Men tydeligvis ikke helt – for det er med en viss spenning at jeg plasserer Angles i spilleren. Denne spenningen kan i all hovedsak krediteres førstesingelen fra plata: «Under The Cover Of Darkness». Her virker det nesten som om nye The Strokes forsøker å gå gamle The Strokes i næringa, spesielt partiet like før refrenget er virkelig hur bra som helst. Jeg er nesten tilbøyelig til å påstå at låten hadde stått seg ut på debuten til og med – så bra er den. Men

2

(Head-Fi) representativ? Dessverre ikke. Allerede på sporet etter «Under The Cover …» er Strokes på vei ut i middelmådigheten. «Two Kinds Of Happiness» starter bra, med tydelig ekko av Blondie, men sklir raskt over i tomt føleri og anmassende stadion-pastisj. Og verre skal det bli: «You’re So Right» høres ut som noe et smått talentløst gutteromsband med en overdreven Radiohead-hang og store egoer kunne laget – ikke bra. Det har blitt påstått flere steder at Angles er en uinspirert plate.

Men det tror jeg ikke stemmer – det er ikke inspirasjonen det skranter på. The Strokes vil mye med Angles, men de får det bare ikke til.

Det bør heller stilles spørsmålstegn med om de rett og slett har oppnådd det de kan som band, og sådan bør vurdere om nok faktisk er nok, om this i realiteten er it? Spesielt all den tid medlemmene høres mer interessante ut på andre hold (Julian Casablancas solo, Albert Hammond Jr. solo). Innad i The Strokes finnes det unektelig nok talent til å lage flere gode album, men det finnes ikke lenger noe magi i samarbeidet, det finnes ingen kjemisk reaksjon som lenger gir den følelsen av storhet de en gang forvaltet.

Håvard Ringen

rått og vakkert utført, men det er for veikt i den store sammenhengen til at den gir arr i sjelen og varige mén. Akkurat som sine artsfrender som tok henne inn i varmen, er hun mer opptatt av å levere det som forventes akkurat nå, enn å dykke under overflaten og by på sitt virkelige jeg.

Kanskje er det hva skjebnen har tidelt henne? Kanskje har vi ikke sett alt av henne enda? Vi håper det siste. For Lykke Li, vi liker deg så inderlig godt, og blinker deg lykke til på ferden enn så lenge.

Inger Lise Hammerstrøm

godt han kan, med et forferdelig dårlig utgangspunkt i et band som egentlig ikke kan spille, eller som har særlig mye på hjertet.

Det er mange kule klanger og til dels et lydbilde som kunne vært veldig spennende, men det faktum at de seks første låtene eksempelvis slutter helt likedan på samme slag og med samme akkord og bare faser ut i all sin meningsløshet, vitner om at Mary Me Young anno 2011 virker til å være en overflødig affære for alle involverte.

Wenche Sundt Bendixvold

MARY ME YOUNG In Pearls And Gold

HOPALONG KNUT La Pluto Bli En Planet Igjen

(MUSIKKOPERATØRENE)

(MBN)

Norges minst lovende band.

Når jeg setter på rufsete og småstøyete indierock, som Best Coast, får jeg lyst til å ha på solbriller, sitte i en grønn park og drikke iskald øl, dra på roadtrip og ta fine bilder av trivialiteter med Holgakameraet. Når jeg setter på Mary Me Young sin debutplate får jeg bare lyst til å slå av og aldri sette den på igjen. Mary Me Young har vært rundt en stund, og for mange vært et levende bevis på at både Pitchfork og Øyafestivalen kan ta så grundig, grundig feil når de skal peke på hva de synes kan bli det neste store. Å høre på In Pearls And Gold er litt som å høre på gregoriansk sang eller kjøre bil ned Østerdalen.

Det skjer ingenting, alt er likt og du gleder deg bare til det hele er over. Det er ingen hits, ingen låter du har lyst å spole tilbake til å høre på en gang til. Det er ingenting som imponerer eller som skiller seg ut. Det høres ut som produsenten har gjort så

Noe gammel, noe nytt, noe lånt og ikke noe blått.

Etter mange års pause er Hopalong Knut endelig tilbake med sitt tredje album. Samfunnskritikk og tydelig politisk engasjement er tonet ned til fordel for tekster som handler om at ting var bedre før. Gammelungdommen i Hopalong Knut vet å sette pris på smaken av kamferdrops og lyden av gamle kassettspillere framfor framskrittet i form av dårlige komprimerte mp3-filer, og den sure ettersmaken av syntetisk framstilt snop. Jeg liker best Hopalong Knut på denne utgivelsen når de blir gammelmodige på de musikalske referansene sine. Når de tar ned tempoet og går bort fra sine typiske festlåter på låter som «Dårlig Frokost», «Dekrypter Dæ» og «Hell I Spell» tar de veldig viktige og riktige steg fremover. Med mer skranglete og klangfylt lydbilde, og klassisk Two Tone-tilnærming, så klarer både band og lytter å drømme

1

4

• “De beste jeg har hørt så langt ” (Arne Hurlen, Postgirobygget)

www.inear.no www.starkey.no

seg bort til de skitneste gater i de mest hardbarka arbeiderklassestrøk i Nord-England på 70-tallet. Jeg håper at gamlisungdommen i Hopalong Knut tør å ta enda flere låter inn i nye, men gamle landskap på framtidige utgivelser. Da blir det både fest og tradisjonsdyrking på en gang, og verken lytter eller band trenger å si at alt var bedre før.

Wenche Sundt Bendixvold MONTÉE Rendition Of You (OSLO RECORDS/COSMOS)

Litt stress, veldig bra.

Anders Tjore er norsk pops nye golden boy. Uten tvil. Denne posisjonen sementerte han med Turns fabelaktige album fra tidligere i år. Nå er han tilbake med det som regnes som hans hovedprosjekt, Montée. Og han har – i hvert fall i denne anmelders øyne – en hel del å leve opp til. Montées debutalbum var noe av det mest befriende unorske som noen gang er gitt ut her til lands. Platen var et popprodukt fjernet fra ironiens klamme grep, og noe så sjeldent som et purt popalbum fra Norge som ikke føltes anstrengt eller unaturlig.

Dette må beskrives som et lite mesterstykke. Nå er Montée tilbake med Rendition Of You. En albumtittel som forøvrig sender tankene i retning åttitallets new romantic-kjør, so far so good.

Referanserammene blir ikke stort verre når Tjore setter i gang noe seriøse David Bowie-greier pakket inn i en Roxy Music-deig på førstesporet «Faith». De følger opp med tittellåten «Rendition Of You», som ærlig talt har en liten hvileskjærsfølelse over seg. Det

5

Oslo • Trondheim • Stavanger 4/2011

65

MUSIKK

Ramme gutter.

EN SKOG AV GULL OG APRIKOS THE APRICOT A Forestful Of Threes (VME)

Anders Tjore, eller Tjorizo om du vil, er i vinden om dagen, for i si det mildt. Med stor ståhei og jubel rundt Turns fantastiske debut, Montées briljante og «vanskelige» andrealbum (sjekk anmeldelsen av Rendition Of You i denne seksjonen) og nå, sist, men ikke minst, debutalbumet A Forestful Of Threes under navnet The Apricot. Med seg på laget har han ingen ringere enn prinsen av beat Peder Bernhardt kjent fra popgruppen Peter Berry And The Shake Set, trommemogul Børge Henriksen fra Brut Bugaloo og soulentusiast og produsent Christian Engfeldt fra Cato Salsa Experience. Ingen nykommere i norsk musikk med andre ord – med god smak, koll på kvalitet og vet godt hvor og ikke minst hvordan skapet skal plasseres. Mellom medlemmenes mange respektive bandprosjekter, har de altså funnet tid til å leke på den musikalske lekeplass for å dyrke en fellesnevner i form av klassisk rockemusikk basert rundt tiårskiftet 1967 – 1972. Det høres

5

kanskje litt vel marginalt ut, men med den ballasten og erfaringen gutta har på samvittigheten, er det selvsagt at slik blir det god musikk av. Og heldigvis har de nå omsider fått musikken, fra papiret til øvingslokalet, ned på tape, og hvilket sluttprosjekt det har blitt!

Det er lett å bli entusiastisk av A Forestful Of Threes om man har sans for klassisk rock, og da spesielt innenfor den ovennevnte tidsepoken. Fra herlig freakbeat ala Les Fleur De Lys og psykedelisk syrerock i retning Piper At The Gates Of Dawn til blytung bluesrock ikke langt unna tidlig Rainbow. Når det er sagt legges det heller ikke skjul på at Beatles på sitt mest skeive også har fått fint innpass i The Apricot med troverdigheten godt i behold. Progressivt, melodisk, harmonisk over et lekent og særs autentisk lydbilde spekket med fargerike detaljer ytterst sjelden i musikk i dag. Selv om dette i utgangspunktet er 40 år gammal musikk, låter A Forestful Of Threes mer moderne og friskt enn mye annet som gis ut i dag, for The Apricot vet definitivt hva de holder på med i motsetning til altfor mange andre om dagen. En perfekt start på våren 2011 dette.

Andreas Tylden

vil si, frem til refrenget setter inn, med en vegg av gitarer, synth og generell pop-finhet. Tredjelåten, «Staying Up», er Montée i dansemodus, en låt som ikke hadde vært malplassert på førsteplata til Hercules & Love Affair, særlig strykerpartiet mot slutten. Noe av det som er imponerende med Montée og særlig Anders Tjore, er hvor tydelig han har funnet sin egen stemme. Og da mener jeg ikke nødvendigvis måten han synger på, selv om denne er egen nok, men uttrykket. Rendition Of You består av elleve låter som sprer seg bredt i sitt umiddelbare lydbildet, men i bånn ligger det noe umiskjennelig Montée-esk.

Og dette er en egenskap Tjore og Montée skal ha credit for. Det er ikke enkelt å lage et album som høres så variert og spennende ut, samtidig som det er så utpreget eget over hele linjen. Likevel, om man skal utsette noe – og det skal man jo – så finnes det svakheter her. Hovedproblemet er at det rett og slett blir for hektisk til tider, for energisk, og lytteropplevelsen blir litt stressende. Plata hadde gjort seg med litt flere roligere, kontemplerende spor, som «Crystal Shore» – som forøvrig viser at de behersker også det formatet. Det blir liksom litt for høy puls over det hele, som igjen gjør at det blir litt vanskelig å ta inn over seg hvor bra det egentlig er.

Håvard Ringen

tisk bongotromming (lol!) via noe mer standard ambient/dronekrimskrams vi er vant til når metalfolk skal være «artistiske» eller «kreative». Jeg liker disse korte snuttene så bra at jeg spør meg selv: «Kan Necros Christos dette bedre enn å spille death metal?» eller «burde Necros Christos egentlig spilt bekmørk dødsfolk i stedet for old school death metal man strengt tatt har hørt en million ganger før?» Ja, det hadde vært noe, det. For uansett hvor fett, catchy og ondt de ortodokse sangene til Necros Christos låter denne runden, når de liksom ikke helt opp til mystikken rundt debuten som har ga dem et stort navn i undergrunnen. Produksjonen er klarere og mer polert enn forgjengeren uten at det egentlig ødelegger for min del, det ser jeg heller på som et godt steg i riktig retning, det er bare det at det blir så fryktelig kjedelig i lengden. 23 spor er altfor mye av det gode.

Hadde de bare kuttet ned … ja … du skjønner pakka. Likevel er dette en finfin utgivelse i en tid der skiver, spesielt metalskiver, spys ut i hytt og gevær med stort sett rævva kvalitet og er glemt uka etter. Sehr gut, Doom Ov Necros – Death Ov Christos, sehr gut.

Andreas Tylden

igjen gjør svakhetene mindre åpenbare. Det er fortsatt mye bra som kan sies om Belong; under sine fineste øyeblikk er den en riktig så fin plate. «Anne With An E» for eksempel, er en av låtene her som ikke blir for store og masete, men som roer det hele ned etter et par bråkebøtter av noen låter. Den drives av et fint Jesus & Mary Chain-komp og inneholder en ganske nydelig, drømmende melodi og en tekst om ungdommelig kjærlighet som virker relaterbar («Let’s go out tonight, and do something that’s wrong»). På «My Terrible Friend» fikser Pains … stadionformatet riktig så godt, ikke ulikt senere New Order egentlig. Her klarer de å kombinere det store med det nære. Men allikevel er gjennomgangsfølelsen på denne plata at de ofrer noe i relasjonen til lytteren når de går så stort, nesten som det Kings Of Leon gjorde, bare i en mindre skala. Det føles ikke helt riktig.

Håvard Ringen

BEST AKKURAT NÅ

THE PAINS OF BEING PURE AT HEART Belong (SLUMBERLAND/VME)

NECROS CHRISTOS Doom Of The Occult (VAN RECORDS/TUBA)

Tyskerne kommer!

Husker du da et par fly smalt inn i et par høyblokker i New York 11.

September 2001? Vel. Samme dag slapp det klamme flinkisbandet Dream Theater plata Live Scenes From New York med de samme ovennevnte tårn i flammer på omslaget. Nøyaktig ti år senere braker jordskjelvet Tôhoku løs utenfor Japans østkyst og sender skrekk-tsunamier, så høye som ti meter, innover landet og jevner byen Hendai med jorden.

Samtidig et sted i Tyskland slipper bandet Necros Christos sitt andre album Doom Of The Occult.

På omslaget skyller en enorm bølge over en landsby og knuser den med sin nådeløse kraft. Tilfeldigheter? Ja, skremmende nok, men likevel utrolig fascinerende.

Så. Doom Of The Occult. Hele 23 spor inndelt i klassisk primitiv, nedstemt mørk, okkult vintage death metal slik bandet briljerte med på debuten Trivne Impvrity Rites, og akustiske mellomspill som bindeledd med numeriske titulleringer; «Gate» og «Temple».

Ikke spesielt originalt men deretter svært effektfullt. Disse mellomspillene, intemezzoene om du vil, funker overraskende bra, fra folk-inspirert chanting til kassegitarklimpring med ekso-

4

Mye å ta i, ikke all verdens å være glad i.

Noe av det verste som finnes her i livet, er å få forhåpningene dine knust. Og noe av det mest nervepirrende som finnes, er å bli stilt ovenfor muligheten for nettopp dette. Når The Pains Of Being Pure At Heart er klar med oppfølgeren til deres aldeles nydelige, selvtitulerte debut fra to år tilbake, så fremkaller det nettopp en slik nervepirring. Dette albumet fremstod som en symbiose av det meste som var godt med åttitallet: shoegaze-produksjon, soveroms-romantikk, store følelser, luftige synther og basslinjer signert Manchester. I denne anmelders ører har altså Belong en hel del å leve opp til. Albumet krever en mental omstilling om man elsket debuten: Belong er i alle forstander storebroren til albumet det etterfølger. Dette er stadionrock for alle som liker å sitte på rommet sitt med en kopp te og skrive dagbok akkompagnert av gamle Field Mice-singler, et U2 for den überfølsomme tenåring om du vil. Og akkurat den stilomveltningen der, er ærlig talt litt vanskelig å svelge. Men det er ikke dermed sagt at Belong er et dårlig album – bare dårligere.

Over hele fjøla er liksom melodiene, låtene bittelitt svakere, men pakket inn i en mye større pakning, en masse staffasje, som

3

kunsT- og film uTdanning

HÅVARD RINGEN JJ & RF FT. YVES SAINT LORENTZ The End (MP3/SINCERELY YOURS)

Må like Lorentz. Diftonger av en annen verden.

GUCCI MANE FT. WIZ KAHLIFA 2 Times (MP3/THE EMPIRE)

2 ganger, 3 ganger, føkk it.

20 ganger. På repeat.

FRANK OCEAN Novacane (FRANK OCEAN/ODDFUTURE)

Lenge siden R&B har holdt det såå ekte.

THE WEEKND Loft Music (SOUNDCLOUD.COM/THEWEEKNDXO)

En god måned for R&B rundes av med The Weeknd – og for en Weeknd!

PREFAB SPROUT Donna Summer (SONY)

Oldie but goodie.

www.kunstfilm.no

Ta 2-årig faguTdanning i kunsT eller film på nordland kunsT- og filmfagskole.

• Godt og kreativt studentmiljø • Faglige utfordringer • Dyktige gjestelærere fra inn- og utland Søknadsfrist 15.april 2011 www.vigo.no / www.kunstfilm.no

NORDLAND KUNST- OG FILMFAGSKOLE

66

4/2011

MUSIKK det føles som et fremprovosert uttrykk, som noe presset frem av en falsk følelse av nødvendighet heller enn en ekte følelse av lyst. Som om de maser inn i øret ditt i nærmere 30 min: Nei, nei, seriøst, det er slik vi egentlig er! Og det er ikke engang det at Gimme Some er så forbanna dårlig, det er bare så innmari kjipt, så uendelig traust og så grusomt gubbete.

Håvard Ringen WC Revenge Of The Barracuda (LENCH MOB/CAPITOL)

Werdensclasse.

Undervurdert, legende og tungvekter. Tre ord som er lett å bruke for å beskrive WC. En av vestkystens ubestridte lederskikkelser, med ei historie som strekker seg tilbake til crackboomen på åttitallet.

En skikkelig «kunne-vært-Elvis», dette. Han har nemlig aldri klart å bygge seg en solokarriere det svinger skikkelig av, trass i at han er en av de beste tekniske rapperne som har gått i to Chuck Taylors. Nesten, nesten, nesten.

Kult at Ice Cube er såpass kompis, da. Ikke bare har han gitt WC sine største hits som en del av Westside Connection, han har også gitt han «et sted å være», på sitt egne Lench Mob Records. Jeg skulle så gjerne sett en gammel favoritt som WC komme tilbake med ei skive som feide all konkurranse og en hver skygge av tvil av banen. Det unner jeg han. Slik første slipp fra Revenge of the Barracuda, «That’’s What I’m Talking About», gjorde for meg. Her er WC I topp mikkmassakreringsmodus, over et halvklassisk stykke g-funk. Det er likevel WCs tilstedeværelse som gjør den. Årets kanskje mest oversette hiphoplåt så langt, ved siden av Killer Mikes «Burn». Å tro at han skulle holde trykket oppe gjennom ei heil skive er derimot litt i overkant optimistisk, selv om Revenge of The Barracuda er reine The Chronic i forhold til Ice Cubes siste makkverk. Hadde han droppa EP-en som kom i forkant og kun sluppet denne langspilleren hadde det faktisk vært en skikkelig heilstøpt stykke knallhard sement. Tunge bangers er nemlig WCs spesialitet, og selv om de ikke kan skyggebokse med klassikerne i katalogen hans er det låter som du skal spille høyt og drikke altfor store øl til. I hvert fall hvis du liker tradisjonstro vestkysts gangsta rap. Og hvem gjør vel ikke det? Egentlig er det deilig at vi ikke overøses med Akon-samarbeid og tidsriktig eurodance-flørting. Toget for mainstreamskoz og hipsterhype er nok godt for WC, så da er det beste han kan gjøre å bli ved sin lest. Eller knehøye tennissokk, om du vil.

Jørgen Nordeng

4

PETER, BJÖRN & JOHN Gimme Some (COOKING VINYL/TUBA)

Old Folks.

Noen ganger kan det å ha en stor hit ende opp med å bli en stor fallgruve for et band. Og jeg tror få personer her i denne verden kan si seg uenig i at akkurat dette, er tilfelle for Peter, Björn & John. De vil for evig og alltid være fanget i dragsuget etter «Young Folks».

Nå er det selvsagt en anmelders oppgave å se objektivt på dette, og ikke la seg farge av fordums tiders storhet. Men i P, B & Js tilfelle så er denne skyggen unektelig for stor til å ignorere, og i tillegg farger den alle aspekter av musikken gruppen lager. Siden den låten gikk sin storhetsgang rundt omkring verden, har P, B & J gjort sitt aller beste for å distansere seg fra den – i den tro at det er måten å vise verden at det er mer til dem enn én låt.

Og i dette prosjektet har de dels lykkes, dels mislykkes fundamentalt. P, B, & Js siste forsøk i å oppnå en form for autonomi heter Gimme Some. Og er deres andre album siden den velsignelsen i ulveskinn som er «Young Folks».

På Lydverket her om dagen, pratet ett av medlemmene om dette å skape distanse mellom P, B, & J-sounden – den egentlige sounden – og den tidligere hit’en.

Og i all hovedsak gikk det ut på å lage et album som i større grad enn tidligere fanger hva man kan forvente seg av en konsert med P, B & J. Gimme Some er sådan et energisk album, et rockende album, et umiddelbart og tøft album. Og det lykkes i å være noe annet enn «Young Folks», men det mislykkes i å være noe i nærheten så bra. Hovedproblemet til P, B & J er denne forbanna rocken.

Dette problemet kommer av at de ikke vil konsolideres med sin egen skjebne – nemlig at de er et drivende godt popband. I stedet insisterer de, med barnets trass, på å rocke. Og resultatet er at Gimme Some ikke føles ekte,

2

BEST AKKURAT NÅ

ANDREAS TYLDEN LA CASA FANTOM Selection By Elimination

og 70/80-tallsrockerne i Siouxsie and the Banshees) befinner seg derimot i et helt annet musikalsk landskap, og gir mer assosiasjoner til indie, electronica, trip-hop og til og med gammel Jungle og UK Garage (dog uten de raske beatsa). Resultatet er at den emo-sexy tapen høres både nyskapende og enestående ut, noe som i seg selv er spennende, men selv om jeg elsker at artister tør å satse nye veier, betyr ikke det nødvendigvis at House of Baloons er noen selvskreven genistrek. Personlig er de nevnte produksjonene det største problemet, ikke fordi de skiller

seg ut, men fordi de rett og slett blir ganske platte, stillestående og sjelløse i lengden. Og selv om Tesfayes stemme altså minner veldig om The-Dream, har han ikke hitmakerens fantastiske evne til å skrive hjertetreffende og ikke minst varierte melodier.

Skal vi derimot ta tekstene bokstavelig talt, er han bare tjue år gammel, så her er det heldigvis plass til forbedring. Men det er selvfølgelig en grunn til at The Weeknd har havnet i søkelyset til trendy-bloggere verden over, og når gutta først treffer, så treffer de også jævlig godt. Eksempler på dette er spor som «Glass

Table Girls», «Coming Down» og ikke minst det magnifike nettfenomenet «What You Need» (var det noen som sa «Innercity Life»?), som får undertegnede til å ville låse seg inn på et mørkt bakrom med to emo-strippere og leke med de tatoverte silikonpuppene deres til klokka er 06:34.

Men selv om jeg personlig ser enkelte mangler her og der, kan House of Baloons beskrives som en perfekt mellomvei for kredopptatte lyttere som ikke helt tør å innrømme at de liker klissete R&B. Eventuelt svart vokal over hvite beats, om du vil.

Mathias Rødahl

YOUNG L Domo Kun –The Mixtape

mer nyskapende reint musikalsk, enten de bouncer rundt over minimalistiske 808-komp midt mellom «Drop It Like It’s Hot» og tidlig RUN DMC, eller om de tar eurotechno-flørtinga litt langt.

Om de hyller god, gammeldags Miami Bass, eller holder det hyphy. I bunnen av alt ligger en bass så djup at selv den mest hardbarka dubstepfantasten bør være fornøyd. Lydbildet er rett og slett knallhardt og innbydende på samme tid. Young L, som ikke må forveksles med den hardtarbeidende norske hiphopmavericken, står bak mye av dette lydbildet. Og selv om det er Pack-kompis Lil B som er hypa opp i skyene, har jeg egentlig lettere for å la meg begeistre av han her karen. Lil B blir nesten litt vel påtatt eklektisk, Young L holder det enklere. Nå er vel neppe Domo Kun det fremste eksemplet på mannens talent (LE-N fra i fjor er hakket hvassere),

men «Overdrive», «Respect The Dick» og «Bottle Of Rose» er alle førsteklasses fundamentristere av noen simplistiske bangers, og går rett inn i playlisten. Personlig synes jeg det er fetest når han blander moderne dansebass med 808 a la 1985. Når han sklir ut i Lil Wayne-eklektisisme på «Knockin On Heaven’s Door»aktige «Sing 2 U» veit jeg derimot ikke om det skal skrives på kontoen for gutteaktig sjarm eller tas som en fornærmelse mot musikksmaken min. Men det er kanskje litt av sjarmen. Uansett skal man være korka som ei «Bottle Of Rose» for å ikke se at Young L og gutta hans er en viktig del av fremtiden til hip hop generelt.

Jørgen Nordeng

(FYSISK FORMAT)

Mye bråk på to punx.

NEGATIVE PLANE Stained Glass Revelations (THE AJNA OFFENSIVE)

Årets black metal-utgivelse?

WOLVES LIKE US TBA (PROSTHETIC)

Ulv, ulv!

PETER BERRY & THE SHAKE SET Berry-Go-Round (JANSEN PLATEPRODUKSJON)

Verdens beste band har gitt ut verdrens beste plate.

RATS EYES Rats Eyes (THREE ONE G/IMPORT)

Jøsses, Gabe Serbian kan «synge» også nå.

THE WEEKND House of Baloons (THE-WEEKND.COM)

Kredibel sexymusikk fra Kanada.

Mens landets R&B-fans har trippet i ekstase over Frank Ocean den seneste tiden, har en annen ung nykommer også satt sitt preg med en ny gratisutgivelse som hypes i mer musikk-kredible kretser. Den enda litt småmystiske Toronto-gruppa The Weeknd som nylig ble co-signet av sin mer berømte Toronto-broder Drake, består av sangeren Abel Tesfaye og produsent Jeremy Rose, og eksperimenterer i likhet med nevnte Ocean utenfor den typiske R&B-sjangerlyden.

Men der Odd Future-crooneren fortsatt holder seg forholdsvis langt innenfor rammene, er det egentlig bare Tesfaye sin The-Dream/Michael Jackson/Terrence Trent D’Arby-aktige vokal (med trykk på førstnevnte) som kan kategoriseres som R&B på den nye gratis-mixtapen House of Baloons. Produksjonene (som blant annet sampler grupper som indie-duoen Beach House

4

(INTERNETT)

Tilbake til fremtiden.

Bare sånn for å sette littegrann fokus på The Pack, som ikke fikk noe oppmerksomhet i det hele tatt her til lands da de slapp et av fjorårets rapalbum, Wolfpack Party. The Pack har forlengst utvokst sin rolle som halvinteressante skatekids, og i sin andre inkarnasjon er inne i en eksplosiv periode. For meg er dette uendelig mye mer givende enn ekstremt opphypa Odd Future. Jeg digger dem og, ikke misforstå, men The Pack-gutta lager musikk som gjør at jeg får lyst til å skru opp til 11 og danse naken rundt i stua. Odd Future på sin side står for en ganske, i hvert fall for oss europeere, tradisjonstro hiphop.

Eksperimentell, kanskje, men det er stort sett attityden deres som er et friskt pust. The Pack er

4

MUSIKK: ANDREAS TYLDEN

4/2011

67

FILM Helt på kornet!

VG

Vårens Kultserie!

Side2

o

LA STA!

Lene Kongsvik Johansen

Blue Valentine

BLUE VALENTINE Regi: Derek Cianfrance I rollene: Ryan Gosling, Michelle Williams, Mike Vogel, John Doman, Ben Shenkman Et ekteskap på randen av skillsmisse. Én sukkersøt forelskelse. To historier, ett par.

Dean og Cindys forhold er en lapskaus av snedige kommentarer og knusende krangler. Men så blir vi minnet om hvordan de møttes og falt for hverandre. Filmen hopper frem og tilbake mellom de gode og dårlige tidene, på en måte som gjør at scenene effektivt forsterker hverandre.

Håpløsheten blir nydelig illustrert da paret sjekker inn på et klaustrofobisk «fremtidshotell», før vi ser hvor sukkersøtt det var da de sang og danset i gatene.

Dette er en stille film uten overfladisk action, og det tar kanskje litt tid før du kommer inn i handlingen. Men manuset er fabelaktig subtilt og skuespillerne leverer imponerende prestasjoner. Mange husker nok Ryan Gosling fra Lars and the Real Girl, og her får han lov til å vise at han har et allsidig talent.

Motspiller Michelle Williams fikk Oscar-nominasjon for sin innsats. Sammen med bruken av håndholdt kamera, gir de filmen en «ekte» følelse, litt Dogme95.

Mye skjer mellom linjene, og det som blir sagt er ikke like viktig som all den ukomfortable stillheten er. Likevel er dialogen mesterlig troverdig, kanskje takket være regissørens beslutning om å legge manus til side, og la skuespillerne improvisere hele scener.

Blant skaren av romantiske komedier, er det befriende at det kommer en fortreffelig film for de single.

Torgeir Blok Premieredato: 15. april

5

Vårens absolutte must-see!

Telenor online: Brita C. Møystad

BLU-RAY og DVD i salg fra 6. april!

EXTERIORS Regi: Patrik Syversen, Marie Kristiansen I rollene: Allan Hyde, Ruta Gedmintas, Gitte Witt, Joshua Bowman Det gjøres ofte, det gjøres gjerne, og det gjøres gjerne bra: Film om filmbransjen, film om film og film om de foran kamera fortalt av dem som står bak.

Denne gangen er det to nordmenn, stjerneskuddene Syversen og Kristiansen, som forteller historien. Enda en regissør og enda en fotograf som har kommet til Hollywood for å være der det skjer, for å jobbe, for å rekognosere. Skjønnhet og muligheter på den ene siden, drittsekker og brustne drømmer på den andre.

Og usikkerhet; L.A.-troen på

5

“det er bare helt episk“ - kine www.sf-film.no

68

4/2011

at livet kan, og kanskje helst bør, iscenesettes for å bli helt virkelig og virkelig bra.

Vi treffer Pearl og Skye. En ung engelsk skuespillerinne og en ung norsk. To brustne drømmere med dårlig grep om virkeligheten og to menn til å gjøre allerede vonde liv enda verre.

Kyniske Hollywood-kamerater som vil ha damer, men som ikke gidder nærhet, eller virkelighet.

Mens mennene stekes enkelt på skinnsiden, presenteres kvinnene uten hud. Likevel – intimitet til tross – Exteriors holder seg (holder oss) på overflaten; rask, uforutsigbar klipperytme, inn og ut av fokus, ofte motlys. Som hovedrollene blir vi satt til å lete etter faste holdepunkter som ikke fins. I tillegg får vi diakrone lyd-bilde-sekvenser og scener som tangerer innholdet i filmen; vi hører det ene paret øve inn en scene – det kunne like gjerne ha vært deres egen dialog (den de ikke tør holde) – mens vi ser det andre paret på vei til å gjøre det samme. Hele tiden små forskyvninger, hele tiden ustabilitet, hele tiden form som er innhold og vice versa. Ubekvemt, smertefullt og ambisiøst uten å være for flinkt.

Ragnhild Toft Brochmann Premieredato: 25. mars

eller mobbing av små gutters tissemenn. Jeg overraskes av at jeg fortsetter å le. Men Klovn er drevet av kjønnskarikaturer i stedet for klassekarikaturer, og klarer dermed å drite ut seg selv og allmennheten uten å sparke verken opp eller ned på den mytiske samfunnsstigen. Livet er banalt. Noen ganger må man le av det og.

Maria Moseng Premieredato: 25. april

KLOVN Regi: Mikkel Nørgaard I rollene: Frank Hvam, Casper Christensen, Mia Lyhne, Iben Hjejle, Marcuz Jess Petersen Det er få tv-fenomener som virkelig har noe å gjøre i filmform i en tidsalder der serieformatets uendelige historier er stuevarmere enn noen sinne. Annet enn å tjene cash forstås. Likevel er Klovn aller mest blitt en artig fest hvor alle er invitert.

Fenomenet som har lykkes i å bygge en humorbro over Skagerak til vår gamle vertskapsnasjon tjener ikke noe kvalitativt på oversettelsen til filmformatet. På den andre siden taper den ikke noe heller. Pinlighetene drives fortsatt lang forbi enhver grense for anstendighet, det gjelder den moralske og sosiale, men også den humorkunstneriske: Her kommer vi nærmest aldri opp av trusa, og over beltestedet. Men alt her i verden kan perfeksjoneres. Og når man lager en hel film kun basert på underbuksehumor, krever det trolig en viss impulskontroll. Denne har Hvam og Christensen på forunderlig vis klart å bevare. Dermed fortsetter vi å overraskes hele farsen igjennom – ikke nødvendigvis av det at man tillater seg å lage komedie av notorisk fissefiksering, sperming i ansiktet på svigermor

IL GATTOPARDO (CINEMATEKENE) Regi: Luchino Visconti Dekadent visuell orgie som bør ses på stort lerret, og du har sjansen nå!

5

BEST AKKURAT NÅ

MARIA MOSENG LANDSBYEN PÅ TOPPEN AV FJELLET Regi: Michelangelo Frammartino Geiter er ålreite dyr.

KLOVN Regi: Mikkel Nørgaard Noen ganger er det faktisk gøy under beltestedet.

THE EAGLE Regi: Kevin Macdonald I rollene: Channing Tatum, Mark Strong, Jamie Bell, Donald Sutherland, Douglas Henshall, Denis O’Hare En romersk general reiser inn i barbariske Skottland for å hente tilbake en gullørn som faren hans en gang mistet. Resten skjønner du.

Det merkes at filmskaperne ikke har hatt stort budsjett, men sparsommeligheten gjør det faktisk mer håndgripelig da vi ikke får se uendelige slagmarker, men kun to menn mot cirka tretti.

Romerne blir menneskeliggjort da vi ser dem lage mat, klage over ubehagelige hjelmer, og til og med klage over tilstanden på latrinene.

2

FILM

Vinden snudde da Statham dro tøffe-ansiktet en gang for mye på skjermen.

PÅ BLU-RAY & DVD I SALG FRA 27. APRIL! (I SALG FRA 20. APRIL)

SJAKK PLATT THE MECHANIC Regi: Simon West I rollene: Jason Statham, Ben Foster, Tony Goldwyn, Donald Sutherland, Jeff Chase På leting etter gamle klassikere å ødelegge, har noen gravd opp en Charles Bronson-film fra 1972. Svært få nyinnspillinger er bedre enn originalen og forventningene er derfor ikke spesielt høye, men i rekken av forsøk på å tjene penger på gamle oppskrifter, er det sjelden å se en så halvhjerta innsats fra Hollywood-fabrikken.

Ikke bare har de misforstått den originale ideen (en psykologisk sjakkmatch mellom utspekulerte leiemordere) og pumpet den halvfull av adrenalin og ammunisjon, men de har gjort det så bedrøvelig platt, at det føles som et motvillig skoleoppgaveinnlevering.

Jason Statham bruker det ene ansiktsutryk-

1

Fra en svetteglinsende gladiatorkamp til et sadomasokistisk slaveforhold, ulmer latent homofili mellom linjene. Ikke at det trenger å være noe galt i det, men det gjør kanskje filmen noe nisjepreget.

Mangel på scener fra selve Roma, gjør det for øvrig vanskelig å tro at året skal være 140AD.

ket han har til å late som han er leiemorder, eller en «mechanic». Han hopper fra en bru og skyter litt, i scener som er mindre spennende enn repriser av Magnum PI. Selvfølgelig liker han å høre på klassisk musikk og har en hemmelig skyvedør som skjuler morderutsyr. Du har sett dette alt for mange ganger før. Stakkars Donald Sutherland må slite økonomisk om dagen, siden han godtar å spille i dette søppelet.

Manuset er så opplagt, at du blir sittende å håpe på at du skal overraskes. Men det skjer ikke. Alle karakterene er tomme pappfigurer som ikke er på vei noe sted. Det er helt likegyldig hvem som lever og dør, og når slutten hinter til en oppfølger, virker det bare som en fornærmelse.

Torgeir Blok Premieredato: 13. mai

Ristende kameraer får kampscener å virke hektiske, men gjør det også umulig å se hva som skjer. Manuset er nesten interessant da slaven spør Romeren om det egentlig er så flott å drepe alle han ser, men dette blir avfeid i en bisetning.

Filmen er ikke så dårlig at den blir god, men får latter fra

publikum på steder det ikke var ment. Den har fått ros for å ikke inneholde dataanimert landskap, og faktisk latt skuespillere traske gjennom ekte natur. Jeg synes derimot det er trist at en film får gode anmeldelser, bare fordi den viser et ekte tre.

Torgeir Blok Premieredato: 15. april

www.sf-film.no

4/2011

69

BLU-RAY & DVD I SALG FRA 13. APRIL!

FILM

(LEIE FRA 6. APRIL)

MITT LIV SOM GEIT LANDSBYEN PÅ TOPPEN AV FJELLET Regi: Michelangelo Frammartino I rollene: Giuseppe Fuda, Bruno Timpano, Nazareno Timpano Jeg er ikke blant de som tilbringer søndagen i døs på sofaen foran masturberende maur eller polyamorøse sjøhester på Animal planet. Jeg anerkjenner fenomenets tiltrekning, men det er vel også det. Overraskelsen var derfor stor da jeg en god halvtime inn i denne underfundlige lille hybridsaken av en film, var tårene nær over livsskjebnen til en skitten liten geitekilling fra en anonym landsby i Calabria i Sør-Italia. Det var ikke bare fordi den var søt – det var fordi jeg følte at jeg allerede kjente den. Det er mulig regissør Frammartino manipulerer meg, med sine små effektive skift mellom fiksjon og dokumentarisk registrering, det vil si, det er naturligvis nøyaktig det han gjør. Men den spirituelle reisen gjennom dyr, menneske og materie, er alt for forlokkende og katarsisk

6

www.sf-film.no

70

4/2011

til at jeg bryr meg. Ikke lar jeg meg heller forstyrre av hippie-shaker-amish-ånden som hviler over denne fortellingen om landsbyliv på kanten av sivilisasjonen, til det er den alt for visuelt begavet. Motivkretsen er kanskje litt vel rural-romantisk, men på den andre siden betraktes interaksjon mellom mennesker og dyr, eller dyr imellom, mer med barnslig nysgjerrighet enn med voksen tilbake-tilnaturen-nostalgi.

Dette er likevel først og fremst en sjeldent vellykket anvendelse av filmmediets kosmiske egenskaper – potensialet til å løsrive blikket og sette det på en penetrerende vandring gjennom livsløp frigjort fra en enkelt skapning. Visuell, fysisk og filosofisk mobilitet.

Og i dette har geiter, foruten et bartre, noen kullbrennere og en gammal gjeter, altså en sentral rolle, ettersom vi ganske ubesværet følger en slags energistrøm som løper i sjelfull økologisk vandring mellom disse verdens skapninger. Enkle fortellinger basert

BLU-RAY & DVD I SALG FRA 6. APRIL!

Deep goating?

T R ON D ESPEN SEI M

på assosiasjoner mellom fødsel og død. Og ja, Enter the Void og Onkel Boonmee – sjelevandrig er åpenbart it for tia.

Vi er i en av disse slumrende middelalderske landsbyene man skimter rundt på fjelltoppene i Frankrike og Italia – noen halvt museale, andre invadert av vinpimpende feriegjester, og et fåtall kanskje som denne: En stille bakevje som dyrker pussige lokale tradisjoner og lever i fred og fordragelighet.

Skjønt hva vet vi, annet enn det vi dialogløst får observere: Dyrkingen av det trivielle og banale med filosofisk abstraksjon – gjeteren som bruker støv fra kirkegulvet som medisin, plukker en sten for å legge på gryta med nyplukka snegler, sneglene rømmer likevel, livet som nyfødt geit, en furu som felles og reises til landsbyfesten med mye omstendelig fiksing. Bedre tror jeg ikke det er mulig å beskrive handlingen i denne filmen. Et univers hvor det meste både har funksjon og sjel. Billedgjort med et vidd og en

underfundig visuell komikk, som kanskje best kan beskrives som en underspilt Jaques Tati eller Roy Andersson. Poengterende komposisjoner og fotografisk tålmodighet som lar hendelser følge sin egen, indre uforutsigbare dramaturgi.

Noen ganger skal det ikke mer til for å lage forvirring. Frammartino har helt åpenbart puslet sammen sin egen fabel, men filmen ble også vist som avslutningsfilm på Eurodok i Oslo, og vant dokupris ved CPH:DOX i København i fjor. For øvrig til overraskelse for regissøren selv, som selv ikke var klar over at han hadde laget dokumentar.

Et ord til distributøren: Tittelen er dårlig oversatt og høres mest av alt ut som nyinnspillingen av Postman Pat. Ingen grunn til å la seg lure av det.

Maria Moseng Premieredato: 15. april

www.sf-film.no

4/2011

71

OSCAR®-NOMINATED 2010 Best Achievement In Costume Design

”TOTALFILM…MESTERSTYKKE…VIDUNDERLIG“ FILM & KINO

FILM TOMORROW WHEN THE WAR BEGAN Regi: Stuart Beattie I rollene: Caitlin Stasey, Rachel Hurd-Wood, Lincoln Lewis, Deniz Akdeniz, Phoebe Tonkin +++ Ingen skal beskylde australierne for å være uambisiøse når de lanserer sin egen action-franchise, men tidlig ute, det er de bare ikke.

Tomorrow When the War Began er starten på filmtransformasjonen av en serie halvapokalyptiske ungdomsbøker som spinner rundt et okkupasjonsdrama like xenofobisk som amerikanske scifi filmer fra 1950-tallet, og like helteromantisk som bestefars historier fra krigen.

Hva disse fremmede, ondsinnete gulingene (portrettert med en brutalt taktløs fysiognomisk likhet med folk fra nasjoner som Korea, Japan eller Kina), vil oppnå med å invadere Australia, som verken har olje eller terrorister, er ikke godt å si. Men inn trasker de, og det mens ungdommene i hovedrollene beleilig nok er på camping milevis inne i skauen, uvitende om at de kanskje både har sett hjemmet, bikkja og familien for siste gang. Når heisaturen er over, gjelder det samme med andre ord også for hele tilværelsen som bekymringsløse tenåringer, ettersom disse «Bobseybarna» er helt åpenbart utvalgte til å føre geriljakrig mot okkupasjonsmakten, og frigjøre foreldrene fra konsentrasjonsleir.

Hormonene fungerer fortsatt, slik at det både er plass til å smøre et ungt publikum med spontan romantikk og narsissisme. Noe som også er det eneste dramaturgiske limet, ettersom

2

I SALG 27. APRIL. KJØP DEN HOS

manus for øvrig mangler all form for kredibel plotutvikling. Pluss for et par gode actionscener og noen pedagogiske glimt som viser heltinnenes moralske anger over å drepe fiendens soldater i jafs på dusiner.

Maria Moseng Premieredato: 15. april WASTE LAND Regi: Lucy Walker Medvirkende: Vik Muniz Den brasilianske kunstneren Vic Muniz drar til verdens største søppelhaug i Rio, for å lage kunstverk av menneskene som jobber der.

Det høres enkelt ut, og det er det. Men at en film som bokstavlig talt handler om søppel kan være utrolig fengende, er faktisk så overraskende at den ble nominert til Oscar for beste dokumentar.

Filmens styrke kommer av at den ikke handler om kunstverkene, men om menneskene som er avbildet. Lutfattige folk hvis eneste alternativ til å sortere søppel, er å selge narkotika eller å prostituere seg. Små barn leker med skitne plastposer og en dame forteller at hun så sin tre år gamle sønn dø foran seg. En annen dame fant en død baby slengt i søpla.

Alle er tragiske skjebner, med historier som gir deg tårer i øyekroken, forsterket av deres positive holdning og smittende smil. Illeluktende og med søppel opp til ørene, forsøker de å klamre seg til et snev av stolthet, i vissheten om at de gjør noe godt for samfunnet.

Det er ikke noe mer hokus pokus enn det. Waste Land er en

4

streit feelgood fortelling, uten dramatiske spenningskurver eller vendepunkt. Den er ikke like storslått som Man on Wire (Oscarvinneren fra 2009) eller Born Into Brothels (vinneren fra 2004) men likevel et inspirerende stykke film som vil få deg til å tenke deg om neste gang du kaster noe i søppelbøtta.

Torgeir Blok Premierdato: 1. april

BEST AKKURAT NÅ

TORGEIR BLOK BLUE VALENTINE Regi: Derek Cianfrance Endelig en god film for single.

RANGO Regi: Gore Verbinski En kavalkade av referanser til andre filmer, gjør Rango til en lek for filmelskere.

I SAW THE DEVIL Regi: Jee-woon Kim Det burde du også gjøre.

Jeg synes du har lagt deg ut litt, Bella.

K jærlighet kan endre alt for evig!

NATT&DAG

VG

FILMMAGASINET

MANN

«Klassiker!»

NATT&DAG

72

4/2011

ADRESSEAVISEN

VANN TIL ELEFANTENE Regi: Francis Lawrence I rollene: Robert Pattinson, Reese Witherspoon, Christoph Waltz Feelgood-tragedie fra sirkuslivet, med vaselin på linsa og rouge i kinna på Robert Pattinson – her starter vi som Lasse Hallström og fortsetter som en Coca Colareklame, før noen dimmer lyset ned og skyggene kryper frem fra hjørnet.

«Edward Cullen» fôrer denne gangen dyra i stedet for å spise de, men er absolutt så kysk, heroisk og overmenneskelig som det kreves når man sliter sålene

3

bak forhenget i illusjonenes verden. Og det attpåtil i et depresjonsrammet 30-talls USA, som ikke engang kan brødfø en ærlig arbeider. Sirkusdirektøren er en karismatisk og uforutsigbar tyrann, kona hans er skjønn, stort sett halvnaken og snill mot dyr, og … tada: der har man altså et filmplot. Romantikk, sjalusi, frihetslengsel, vold, drapstrusler.

Og en masse gromme, halvgale karakterer med forunderlig fysikk og god balanse.

Sirkuset har i alle tider utøvd stor tiltrekningskraft på filmmediet, og det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor – spektakulær forside, kynisk bakside. Litt som

Hollywood selv, for øvrig. Og filmens nokså ensomme styrke består i den vellykkede formidlingen av stemningen rundt et sirkus: En stedløs moralsone, utenfor samfunnsnormer, tradisjonelle familiekonstellasjoner, alminnelige fysiske lover og alt som betraktes som smakfull estetikk. Samspillet WitherspoonPattinson er også ok. Det er dét.

Med andre ord, en forestilling du glatt kan gå glipp av.

Maria Moseng Premieredato: 15. april

FILM: MARIA MOSENG

DVD X er et forsøk på å ta mediets muligheter med oss, og ut fra vår viten om det – skape en billedrekke som er en utprøving av filmspråket, – slik som alle filmer burde være en utprøving av filmspråket. Dette er bare ett, og et beskjedent forsøk. Men det er godt å få anledningen. Derfor X, et eksperiment, en ukjent faktor – et kryss i taket!

– Regissør Oddvar Einarsson, intervjuet av Jon Iversen i filmtidsskriftet Z, 1984

NAGLER I VANNSENGA X (DVD) Regi: Oddvar Einarsson I rollene: Jørn Christensen, Atle Mostad, Hege Schøyen, Ola Solum (1986) Ekstra: Kortfilmen Judith (1974) og intervju med regissør Einarsson.

I boka Den norske filmbølgen. Fra Orions belte til Max Manus beskriver filmprofessor Gunnar Iversen følgende nedslående faktum: «Noen tradisjon for filmatiske eksperimenter finnes så å si ikke i Norge (…) Spillefilm (…) har blitt ansett som et for kostbart medium for eksperimenter, og verken staten eller private produsenter har oppmuntret til filmatiske eksperimenter eller avvik.»

Dette sørgelige faktumet er tydeligere enn noen gang i dagens (post-) Giskewood, der gjeldende devise er «Den som intet våger, vinner». Både publikummere og kritikere strømmer til middelmådigheten som går under navnet nyere norsk film. Men det fins enkelte skinnende steiner i den strie hovedstrømmen.

Endelig dvd-aktuelle X funkler fortsatt.

Oslos urbane jungel nærer forholdet mellom trettenårige Flora (spilt av Bettina Banoun) og fotokunstneren Jon Gabriel (spilt av Jørn Christensen). Fortellingen har en fotoutstilling som løst mål, men fremstår aller mest som episodisk og uavklart, med sine fragmenterte innklipp og ambivalente persontegninger. Fotograf Svein Krøvels innstillinger holdes ofte lenge, slik at de store utsnittene viser arkitekturens romlighet, enten en hver-

5

dagslig leilighet, en nattlig gatekonsert med bål og Backstreet Girls, eller et nedlagt fabrikklokale fylt av brennende bøtter og Andrej Nebbs støyrock. Stilen synes tydelig inspirert av filmskaperen Jim Jarmusch, men også fotokunstnere som Larry Clark, Nan Goldin og Sally Mann. Filmen skildrer nennsomt et stort tabu – tiltrekningen mellom en voksen mann og en ung jente. Selv om filmen ikke egentlig er noen kjærlighetshistorie, hvisker Flora på et tidspunkt heftig og erotisk: «Jeg elsker deg, jeg elsker deg, jeg elsker deg».

X tør bli del av fenomenet under kritikk.

I tillegg er dette en kulturspesifikk film om kunst og alternativ kultur, en skildring av avvikerne i Oslos undergrunn: de som på åttitallet ville sette naglene i vannsengene.

Per Haddal skrev i sin anmeldelse i Aftenposten at «det er første gang minimalismen er forsøkt i en norsk spillefilm», mens Bjørn Granum i Arbeiderbladet mente at «Einarsson har snakket om ’å hvile i bildet’, men det kan bli for mye hviling også». Filmen mottok uansett juryens spesialpris ved filmfestivalen i Venezia i 1986, og er til dato den siste helnorske filmen som har vært med her.

Det er vanskelig å være uenig med Iversen, som nylig skrev følgende i Rushprint: «Det vi trenger i norsk film i dag er kanskje noe som ligner på X i sine holdninger til sin tid og til filmens uttrykksmuligheter.»

Kort sagt: Vi trenger nye ukjente i likningen «Norsk film = X».

Jon Inge Faldalen

“ÅRETS MORSOMSTE FILM!” FILM&KINO

NETTAVISEN

TARA

NATT&DAG

FILMMAGASINET

FILM&KINO

WRITTEN AND DIRECTED BY

ELLE

MANN

WOODY ALLEN

AKTUELLE KINOFILMER: APRIL - MAI MONSTERS Regi: Gareth Edwards

I AM NUMBER FOUR Regi: D.J. Caruso

4

ESSENTIAL KILLING Regi: Jerzy Skolimowski

WASTE LAND Regi: Lucy Walker

VANN TIL ELEFANTENE Regi: Francis Lawrence

5

THE FIGHTER Regi: David O. Russell

2

BLUE VALENTINE Regi: Derek Cianfrance

I AM NUMBER FOUR Regi: D.J. Caruso

THE EAGLE Regi: Kevin Macdonald

ANNE + JØRGEN = SANT Regi: Anne Sewitsky

THE WAY BACK Regi: Peter Weir

SYKT LYKKELIG Regi: Anne Sewitsky

KLOVN Regi: Mikkel Nørgaard

NORWEGIAN WOOD Regi: Tran Anh Hung

PAX Regi: Anette Sjursen

FJELLET Regi: Ole Giæver

THE ADJUSTMENT BUREAU Regi: George Nolfi

1

CASTAWAY ON THE MOON Regi: Hae-jun Lee

3

THE MECHANIC Regi: Simon West

6 LANDSBYEN PÅ TOPPEN AV FJELLET Regi: Michelangelo Frammartino

127 TIMER Regi: Danny Boyle

I SALG 13. APRIL. KJØP DEN HOS

«Morsomt, intelligent og forbløffende kontemporært» NATT&DAG

BIUTIFUL Regi: Alejandro G. Iñárritu

4/2011

73

FILM

”To the left, to the left Everything you own in a box to the left”

Yodok Stories

I år kom mars igjen med våren og som vanlig med en av årets viktigste filmfestivaler: Eurodok.

TEKST MARIA MOSENG Man kan mene hva man vil om Vibeke Løkkebergs Gazas Tårer, men den har i det minste fått opp tempen i debatten om hva som hører til på innsiden og utsiden av en dokumentar. Om ikke annet viste den at det er på tide å slå inn dører man for lengst skulle tro var vidåpne – den begrensende objektivitets- og edruelighetsmyten, som påstår det finnes kameravinkler som ikke er konstruerte. Og når dokumentarfilmfestivalen Eurodok, som nettopp fyrte av sitt tiende år på Cinemateket i Oslo, er et støtt voksende monster, taler det vel for seg: Tiden for talking heads og tørr opplysningsfilm er over.

Dokumentaren er i dag rett og slett det mest potente utgangspunktet for å skape provoserende, tankevekkende eller bare severdig film om vår fordømte, narsissistiske generasjon. Ganske enkelt fordi den ikke er 74

4/2011

låst fast til spillefilmens ofte fantasiløse krav om sømløs representasjonsestetikk, eller banale dramaturgiske overforklaringer. I stedet er det en elastisk form som på sitt beste kan skrelle den moderne ekshibisjonismeløken og pervertere forholdet mellom hva som er foran og hva som er bak kamera. Vi har sett det i Banksy-filmen Exit through the giftshop, Joaquin Pheonix-stuntet I’m still here, og utallige Werner Herzog-dokumentarer. Eller danskenes Afghanistan-tømmermenn i Armadillo for den saks skyld, som gjorde actionfilm av virkelig krig. Dokumentaren er en sjanger hvor det å bryte etiske grenser virkelig betyr noe.

Så til det store spørsmålet: Hva gjør den gode dokumentaropplevelsen? Hva konstituerer den? Vi tok en tur på Eurodok for å få de kvalifiserte svarene:

1. Forskningsformidling fra gale vitenskapsmenn: Dette er alltid gøy, særlig når det som i den tyske Plug and Pray handler om

vår avhengighet av teknologi. Ikke bare selvfølgeligheter som Face og iPad, men roboter, kyborger og ikke minst, dataceller som vi i en alarmerende nær fremtid kan få sprøytet inn i kroppen for å bli immune mot alskens basiller. Kampen mot naturen er ikke vunnet før vi slipper å dø.

2. Unike livshistorier, gjerne med innslag plastiske operasjoner: Svenske Ångrarna – årets festivalvinner, der to middelaldrene menn mimrer sammen om livet, lykken og en fortid som inkluderer ikke én, men to, kjønnsskifteoperasjoner. Marginalt fenomen, men ikke marginal tematikk, siden vi nå engang skriver post-hjernevask.

3. Porno og punkfeminisme: Sikker vinner. Her har vi Mutantes, fra Virginie Desplentes, som noen kanskje husker fra den franske rape revenge-historien Knull meg. Her dokumenterer hun 1980-tallets «sex-positive»bevegelse med omtrent samme aggressivitet som Valerie Solanas S.C.U.M. Drøyt er ordet,

men ikke mindre gøy av den grunn. I tillegg var den norske scenen i år representert med påfallende personlige titler, blant annet nevneverdige Personal Velocity – dypt om ekstremsykling i New York, Detachment – overraskende fengende om indiske kremeringsritualer, og Hausmania – et kulturhus til besvær – jovialt om ja, Hausmania altså, det vil si fred, anarki og kreativ fordragelighet.

Gikk du glipp av din dose hard virkelighet på bløtt og stort lerret, er det naturligvis bare ergerlig. DVD-utgivelser av dokumentarer er heller ingen selvfølgelighet her på berget.

Men trøsten er nær, og den er ikke engang mager – i skrivende stund starter en ny norsk dokumentarfilmkanal på det gilde internettet.

Kudos Family Channel, merk deg navnet. En liten distribusjonsrevolusjon i seg selv. Titler som allerede er annonserte er fabelaktige Yodok Stories og Snøhulemannen. Og som det beste av alt her i livet, er det naturligvis like gratis som vann i springen.

SHAHen JAMAl

SorAn ibrAHiM

Ali AHMed

Filmhuset presenter en film av Halkawt Mustafa

Årets vakreste norske kjærlighetshistorie med

Shahen Jamal | Soran Ibrahim | Ali Ahmedc | Suhaila Hassan | Ahmed Qaladzei produsenter Egil Ødegård | Anders Graham | Halkawt Mustafa ogmanusregi Halkawt Mustafa produksjonssjefslydmanusmedarbeider Jabar J. Garib fotograf Kjell Vassdal komponist Øistein Boassen klipper Inge-Lise Langfeldt klipper Arild Tryggestad design Merete Mongstad konsulent Aamund Johannesen norsk produksjonsposti samproduksjon produsert leder Zana Tagiadeen produksjon The Factory Post Production AS med Hene Film distribusjon Europafilm AS av Filmhuset Produksjoner AS www.rodthjerte.no

PÅ KINO 29. aPrIl! Rødt hjerte 241x360.indd 1

22-03-11 11:11:06

4/2011

75

Europafilm presenterer en film av Hae-jun Lee

Castaway on the Moon

“Storslagen kjærlighetshistorie” Erlend Loe, Aftenposten

“ ... en visuelt intelligent, glitrende fotografert og uvanlig ambisiøs komedie” Maria Moseng, Natt&Dag

Vinner av

Publikumsprisen

Denne filmen vil få deg til å le, gråte og spise nudler som aldri før!

Europafilm presenterer en BanzaBanzak produksjon “kimssi pyoryugi“ min-hEui hong · so-yEon Jang · JaE-yEong JEong · kim sEong-gEun · ryEo-won JEong · gyo-hwan koo · JEong-won lEE · sang-hoon lEE · sang-hun lEE · sang-il lEE Byung-sEo kim nam na-young hong-Jip kim sEung-chEol lEE, sung-Jin lEE gongJakso hwasung moo ryung kim woo-suk kang BanzakBanzak sEoul film commission haE-Jun lEE foto

klipp

originalmusikk

lyd

produksjonsdesign

produsent

ansvarlig produsent

produsert av

med støtte fra

manus og regi

På Bergen Kino 15. april Følg oss på www.facebook.com/bergenkino

FILM

Han fra Migrapolis skulle gjenta slikkescenen.

Eller suging, var det.”

Salige er de som venter.

TEKST MARIA MOSENG Sex selger, også til Tribeca. Film festivalen til de Niro falt for skranglestil og humor i Få meg på, for faen, Olaug Nilssens ungdomsroman om den tvangsnevrotisk onanerende 15-åringen Alma. Nå som film, altså. Og som historiens første norske tittel i konkurranseprogrammet til festivalen som blant annet er kjent for å ha oppdaget svenske La den rette komme inn.

Regissør Jannicke Systad Jacobsen er mest overrasket over at amerikanerne syntes filmen var gøy. Enda en uinspirert produsentstyrt bokadaptasjon? Heldigvis lite som tyder på det.

Det var din idé, og du skrev manus selv?

– Ja, da jeg var ferdig med Jon Blunddokumentaren, Sandmann, en sosialistisk supermann, søkte jeg og fikk arbeidsstipend.

Jeg hadde lenge villet gjøre fiksjon, så jeg tok opsjon på boka og skrev på manus i ett år. Jeg likte at boken har ærlige, inderlige og hverdagslige karakterer – det trenger ikke å være noen som har kreft eller dør, for at det skal bli viktig og bra. Dette foregår i en knøtteliten vestlandsbygd hvor det ikke skjer noen ting, det er bare et stort tomrom av stor natur. Jeg tenker det er et bra bilde på ungdomstida, at man står og venter.

Denne ventinga er en grunnstemning i filmen?

– Ja, de vil ut. De vil i gang.

Litt Fucking Åmål?

– Ja, kanskje det egentlig er ganske

generelt for ungdomstida. Jeg vokste opp på Høvik, der har man jo E18 som går inn til byen, men det var mye henging og venting rundt på at ting skal skje.

Likevel har denne historien en eksplisitt take på seksualiteten som gjør at den skiller seg litt ut – det blir som et møte mellom Fucking og American Pie?

– Den er ikke så grisete denne filmen, som mange kanskje håper. Men det er et par scener som er ganske pinlige. Før man har hatt sex kan man ha urealistiske forventinger til hva det er. Alma i hovedrollen har en traurig virkelighet å forholde seg til, men en sterk seksuell oppvåkning, og en livlig fantasi. Noe av det nye med denne filmen, er jo måten den viser jenteseksualiteten på.

Markante jentekarakterer og jentekåtskap – er dette en feministisk film?

– Jeg er veldig spent på hvordan akkurat det vil oppfattes. Det er ikke noe man tar opp spesielt ofte, på samme måte som man sier at gutter er kåte. Sånn sett er det noe feministisk over det. Men det er ikke det jeg har hatt som drivkraft for å lage filmen.

Ble det mye flaut for skuespillerne?

– Det var noen scener som var utfordrende, mest for Helene, som spiller hovedpersonen Alma. Da brukte vi mer tid på forberedelser. Og på opptak da, forsøker man å minimere staben. Men hun gikk uredd inn i det, og tenkte det er ikke jeg som gjør det, det er karakteren.

Hennes første rolle?

– Ja, og hennes første sommerjobb.

Er det der komikken oppstår?

– Ja det tror jeg.

Da vi spurte programmerer David Kwon ved Tribeca om hvorfor de hadde tatt ut filmen, sa han at den hadde en type norsk deadpan humor som lot seg oversette til et utenlandsk publikum.

– Det er veldig gøy. Det er nesten det jeg ble mest glad for, at de syntes den var morsom. Skjønner de noe av dette her?, hadde jeg tenkt. Blir humoren borte? Men på et tidspunkt leste jeg filmens engelske undertekster, og det var ganske komisk. Men jeg er spent på hvor amerikanerne ler. Det blir også trukket frem at filmen har en indie-feeling. Der er jo ingen indiefilm i norsk sammenheng, for vi har hatt et anstendig budsjett og tilskudd fra Norsk Filminstitutt, men uttrykket er litt skranglete og analogt. Vi har skutt på Super 16, mye landskap og sensommerstemning, amatører, og så videre. Vi har kalt det en akustisk film. Unplugged. Hvis det ikke høres dumt ut for Natt&Dag. Det er perfekt. Norsk barne- og ungdomsfilm har fått mye oppmerksomhet i det siste, tenkte du på et internasjonalt publikum når du lagde filmen?

– Når man får lov til å lage en spillefilm, tenker man bare at man må kline til. Og så kan alt potensielt skje. Men produsenten tenkte litt på det. Det er en vits om Olav Stedje (sanger og låtskriver fra Vestlandet, jou.anm.) i filmen. Ingen i utlandet vet hvem det er. Så han ville de forandre til Morten Harket i stedet.

Ble det Harket eller Stedje?

– Det ble Stedje. Nå viser deg seg at den likevel har resonans andre steder, så det er jo kult.

Turn me on, Goddammit. Det er jo en bra tittel.

– Ja, men mange var overrasket over at vi kunne ha med goddammit.

Tror du filmen vil kunne møte sensur i konservative Amerika?

– Ja det er jeg spent på å se. En amerikansk venn av meg hadde sett et pressebilde hvor Alma ligger på gulvet med hånden ned i underbuksa, han ble litt overraska over det. Kanskje man synes det er sjokkerende i Norge og, hva vet jeg.

NRK og Trekant har vel slått inn de siste dørene der.

– Var ikke det et fryktelig koselig program da? Jeg har ikke sett så mye av det, mest etterligningen på Storbynatt, hvor han fra Migrapolis skulle gjenta slikkescenen. Eller suging, var det.

Ungdomstida er kul å oppleve, med det samme man har kommet over den.

Er dette også en film for voksne?

– Ja, den er ikke gjort som en kalkulert ungdomsfilm, så den har nok et litt bredere spenn. Jeg tenker den mer som en blanding av Virgin Suicides og Fucking Åmål. Den har en estetikk som ikke lukker det voksne publikummet ute.

Få meg på, for faen har norsk premiere 19. august.

4/2011

77

Sunniva Rose, 27 år og doktorgradsstipendiat i reaktorfysikk ved SAFE-senteret, Universitetet i Oslo.

”Dommedag!”, ”Radioaktiv Sushi på Tøyen”, ”Reaktor nr 961 kan sprenge Asia tilbake til Silkeveien!”, ”Flyktende Japanere dukket opp i Frognerparken; hadde gravd seg gjennom jordas kjerne!”; Du skal tro alt dagspressen skriver, men ikke når det kommer til nyheter. N&D møtte en kommende professor i reaktorfysikk for å se hva som gjemmer seg under alt atomstøvet.

FOTO INGRID POP Ok, first things first: Kommer menneskeheten til å utslette seg selv med atomkraft?

– Hvis man får en atomkrig kan det nok skje.

Men da er det snakk om atomvåpen, og ikke kjernekraft. Jeg tror ikke vi kommer til å utslette oss selv med kjernekraft.

1

Noen sier at mennesker ikke burde lefle med ting som potensielt kan utslette menneskeheten, selv om det i utgangspunktet er veldig sikkert og liten sannsynlighet for ulykker. Men det gjør ikke du, altså?

– Det er jo morsomt å leve litt på kanten også.

6 6

Du har fått spalteplass i VG fordi du er mer bekymret for mennesker i Norge som eksponeres for større

stråledoser fra hus med mye radon, enn den jevne japaner akkurat nå. Hva er radon?

– Det var ikke jeg som uttalte dette, men min veileder Sunniva Siem. Men det stemmer. Jeg ønsker ikke å bagatellisere det som skjer i Fukushima, men om du setter det opp mot den humanitære- og naturkatastrofen du har der nede i form av jordskjelvet og tsunamien – er det DEN man skal fokusere på. Jeg synes det er feil fokus da. Stråling er ikke det farligste her, men stråling selger. Setter du ATOM på forsiden av VG med et radioaktivt tegn inni O-en er jeg ganske sikker på at salgstallene stiger.

Check! Kan du svare på spørsmålet?

– Haha, altså radon er en radioaktiv gass som siver opp fra granitten.

Gassen sender ut alfastråling, men den er ikke farlig så lenge den er utenfor kroppen din. Jeg kunne hatt en ganske kraftig alfakilde stående på bordet her uten at det hadde gitt

1

Setter du ATOM på forsiden av VG med et radioaktivt tegn inni O-en er jeg ganske sikker på at salgstallene stiger.”

78

4/2011

meg noen dose, men radongassen kan pustes INN og da får du denne strålekilden inn i lungene dine. Og der vil den da bestråle lungene, og det kan gi økt risiko for lungekreft.

Det betyr ikke at det er kjempefarlig med radongass, og at alle burde være kjempe redde for det, men man burde konkretisere det litt og få et størrelsesforhold.

Så er det bedre med radon i taket enn ti reaktorstaver i hånda?

– Hehe, nei ikke reaktorstaver i hånda! Det vil jeg ikke anbefale. Det er bedre med reaktorstaver i reaktoren enn radon i taket.

farlig om man kommer over den dosegrensa.

Det betyr at vi setter den så ekstremt lavt at vi skal være helt sikre på at man ikke kan si at man får noen skade/effekt. Det er et kjempestort gap fra du er over grensen til der du kan si at det er farlig. Men tilbake til spørsmålet: Akkurat nå underviser jeg fordi jeg har undervisningsplikt. Jeg lærer bort til studenter som skal studere andre ting enn fysikk, men som er tvunget til å møte opp.

Den mest motiverte gjengen en kan tenke seg. Men når jeg skal gjøre doktorgradsarbeidet mitt er det femti prosent eksperiment, og da skal jeg se på uran 233 på syklotronen, og femti prosent reaktorsimuleringer

Hva går egentlig jobben din ut på?

– Jeg sitter og gjør datasimuleringer.

Den koden jeg bruker i simuleringer har faktisk vært i utvikling siden Manhattenprosjektet i førtiåra. Selve koden skal altså ikke havne i feil hender, for den kan brukes til å simulere hva enn man skulle ønske å simulere innen kjernefysikk.

Norske mini-CERN? – Mini-cern, ja! Mini mini mini mini!

Det morsomme er at siden vi har et fasilitet her, kan vi leke oss. Cern er så veldig mye større siden man kan gjøre mye større ting. Det krever veldig mye mer planlegging, og man kan ikke bare stikke innom og teste ut ting …

1 6

Hint hint.

– Hint hint, ja. Det er ekstremt strenge regler innen kjernekraft og stråling. Det at man har en dosegrense på et eller annet, betyr ikke at det nødvendigvis er

1

1

1

… hei, jeg har veldig lyst til å lage et svart hull i helgen, kan jeg få lov?

– Please?

siden jeg holder på med sånne fæle ting som radioaktivitet er jeg vel heller en liten djevel.”

Kan du gi oss en MacGyver-guide til hvordan beskytte oss mot radioaktiv stråling, hvis ikke jodet i salt funker?

Noe annet i butikken som gjør susen?

– Å vaske seg godt! Det er ikke tull. Du vil ikke ha en alfakilde inn i kroppen, og heller ikke en betakilde, så du vil unngå å få den inn i kroppen ved å puste den inn eller spise den.

6

Har det noe med betakaroten å gjøre?

– Haha, nei. Betastråling er bare et annet ord for elektroner. Da høres det ikke så skummelt ut. Men beskyttelse mot alfa- og betastråling er å ta en dusj, vaske håret og bruke munnbind så du ikke puster inn gass og støv med kilder i seg. Aller helst bør man selvfølgelig ikke oppholde seg i radioaktivt støv eller gass. Det er vel på en måte MacGyver-guiden, også ikke gå inn i reaktoren da selvfølgelig.

1

Det er hovedtrikset. Hva skjer med kroppen når man blir utsatt for radioaktiv stråling?

– Det kommer an på om du er på lave doser eller høye doser.

6

Hjelper det å ha klippekort på Brun & Blid?

– Nei. Du kan ikke forberede kroppen på ioniserende stråling, som egentlig er det korrekte uttrykket.

1

Hva gjør ioniserende stråling?

– Det ligger i begrepet at den kan ionisere, eller slå løs elektroner. Et nøytralt atom har like mange elektroner som protoner i kjernen, og et ion har noen elektroner for mye eller for lite. Og ioniserende stråling kan slå løs elektroner slik at et nøytralt atom blir gjort om til et ion.

6 6 6

Ionisk nok, haha!

– Hahaha. Ja …

Hvordan beskytter man seg mot atomstøv til forskjell fra stråling?

– Atomstøvet kan være radioaktivt og sende ut for eksempel alfa- eller betastråling, og det er det du beskytter deg mot med munnbind og det vi snakket om tidligere. Men gammastråling, beskytter man seg mot ved avstand eller, om du jobber med det, bak et tykt blyglass så strålingen blir svekket.

Er det bare å tre på seg alkorustninga som man gjør mot urinstøv på Roskilde?

– Atomer er jo veldig skummelt da. Vi er jo tross alt laget av dem.

1

Vi leste et sted at det er som om atomer hagler inn i cellene i kroppen din, men at man ikke får noen som helst symptomer – før du føder et barn med to hoder og to tær ti år senere. Stemmer dette?

– Har du da gått gravid i ti år? Da har du andre problemer.

6

Har man draget på gutta som fysiker? Du er ganske søt.

– Nei, jeg tror det er veldig skremmende. Det begrenser definitivt poolen med gutter ved å være kjernefysiker.

6 1 1

Blir du utsatt for mye alfastråling på byen?

– Hehe, nei.

Du mener det ikke er noe farlig med det som skjer i Japan nå. Sier du implisitt at kineserne er dumme fordi de har kjøpt opp alt salt som finnes i butikkene for å beskytte seg mot radioaktiv stråling?

– Ja. Har de gjort det? Haha. Men jeg har jo også hørt at de norske apotekene har opplevd en boom av folk som kommer for å kjøpe jod-tabletter. Jeg vil ikke si at folk er DUMME, men folk er redde fordi det er ting man ikke kan eller vet noe om, samtidig som media driver et hysteri uten like.

1

Det var en fryktelig pedagogisk måte å si at folk er dumme på.

– Hehehehe!

6 1

Hahaha!

Apropos barn, vil neste generasjon vokse opp med kjerringråd for stråling? «Nå må du spise gullrøttene dine gutten min hvis ikke kommer uraniumet og spiser deg opp innenifra» – Nah … tror ikke det. Men helt seriøst, i Australia er det visst homeopater som hadde røntgenbestrålt etanol (alkohol, red.anm.) og laget piller av det til å beskytte seg mot strålingen i Japan. Så det kan godt være det finnes «kjerringråd» der ute allerede.

6 1

Hva er en reaktorstav?

– En stav som består av små pellets som er tettpakket reaktorbrensel.

Ut ifra informasjonen vi har fått føler vi at det ligger et sted mellom en glowstick og et jedisverd …

– Ja litt kanskje? Bare at den er fire meter lang og helt svart.

Dere sa at det har oppstått en mild kollektiv psykose rundt radioaktivitet. Er dette bare ringvirkninger etter ski-VM eller har P3 begynt å spille bra musikk?

– Det er vel heller at det gikk veldig bra under VM, som yin yang går det heldigvis til helvete med Libya nå, så da kan alle hive seg på enda en ny bølge med store overskrifter.

1

Med 20.000 døde og bare litt glødende mat – kan tsunamien i Japan argumentere for at vannkraft i Norge er farligere enn atomkraft?

– Ja. Den griper inn i naturen den også.

Det er en ren kraftkilde. Om du setter det i perspektiv og tar en demning ved en landsby på et par millioner mennesker i Kina for eksempel, så innebærer også dette en risiko for katastrofe om den skulle svikte. Også har du vindkraft, noe folk gjerne vil ha. Men ingen vil ha vindmøller i nabolaget sitt.

6

Lukter det ikke litt brent barn på prestekammerset når media går i furore over en ulykke som historisk sett kun har forårsaket noen hundre dødsfall, mens olje og dens globale industri har forårsaket folkemord, verdenskriger, miljøkatastrofer og Moods of Norway?

– For ikke å snakke om kull! Seriøst skjønner jeg ikke hvor hysteriet rundt kjernekraft kommer fra. Tjernobyl er jo faktisk den verste kjernekraftulykken vi har hatt, men selv den forårsaket overraskende få dødsfall. Men det hadde ikke skjedd sånn i et vestlig land. Det er mye politikk i Tjernobylulykken.

1

Finnes det noen forskning på om stråling har positive konsekvenser?

Ble ikke Magnus Carlsen unnfanget i Tjernobyl?

– Haha! Ja, han må vel ha blitt det ja! Stråledoser er ikke mitt primære forskningsfelt.

Men jeg snakket med en professor nå på biofysikk som forsker på hvordan stråledoser påvirker celler, og der viste hun at om du tar to glass med celler og bestråler det ene med en lav stråledose og lar det gå litt tid, og så bestråler du begge glassene med en høyere dose, overlever flere celler fra det glasset som ble bestrålt litt enn det glasset som ikke ble bestrålt. Så det kan være en indikasjon på at bestråling også kan ha en vaksinasjonseffekt – på cellenivå iallfall.

6

Kan man bli rusa på en stråledose?

– Hvis du får veldig høye doser vil sentralnervesystemet ditt kollapse, så kanskje du får noen hallusinasjoner før du går inn i koma og dør.

1

Hvis det skjer en nedsmelting, er det da riktig at massen vil smelte seg tvers igjennom jordkloden, og i dette tilfellet komme ut på Kløfta? A.k.a det såkalte «Kinasyndromet»?

– Forhåpentlig- og sannsynligvis vil det holde seg inne i reaktoren ved en nedsmelting.

Det skal veldig veldig mye til for at konstruksjonene svikter. Vi satser på at den holder.

Om ikke måtte Kinasyndromet i dette tilfellet bli på Kløfta ja.

6

Vi leste på wikipedia at råstoffer ikke er så dyre; går det an å lage sitt eget lille personlige kjernekraftverk?

Lego Technics’ store julegave suksess anno 2012; «My little power plant» – Det hadde vært fint. Men jo større reaktor du har, jo mindre tap av nøytroner. Det er de som driver kjedereaksjonen. Nøytronene gjør at du får kjernespaltningen. Jo mindre tank du har jo mer vil du miste, og dermed vil du trenge mye mer brensel. Så det vil funke dårlig. Også har man jo dette med sikkerhet og sånn. Men jeg skulle gjerne hatt min egen lille reaktor.

1

Man må lagre uranbasert radioaktivt avfall i 700.000 millioner år. Det er ganske lenge. Hva gjør du da?

– Kanskje jeg har blitt en liten Märtha-engel?

Eller kanskje ikke siden jeg holder på med sånne fæle ting som radioaktivitet er jeg vel heller en liten djevel.

6

Det har vært litt snakk om et relativt nytt alternativ, Thorium, som ikke er forsket nok på, men som noen mener har de samme fordelene, bare med mye mindre risiko enn uran. Er det en populistpolitisk våt drøm eller finnes det en reell mulighet der?

– Det er thorium jeg forsker på. Det er mye misforståelser blant politikere der. Fordelen med thorium er at man kan få avfall som er mye mindre langlivet og mindre aktivt enn man får ved uranbasert brensel. Det avgir mindre varme og man kan lagre det tettere sammen, som er en fordel. Det er absolutt mulig å bruke thorium, men i forhold til ulykken i Japan, ville det blitt mye det samme hva du brukte.

6

1 1

Er det sant at thorium er oppkalt etter Tor Milde?

– Nei, etter tordenguden Thor!

Hva synes du om atombomber? Tegnet du Hiroshima-sopper i dagboken din på barneskolen?

– … det kan jeg ikke svare på. Hehe. Neida, jeg ble selvfølgelig fascinert av Hiroshima og Nagasaki da jeg leste en bok om det. Det var skremmende, men fascinerende. Jeg er ikke tilhenger av atomvåpen, bare for å gjøre det klart og tydelig. Kjernekraft og atomvåpen har ingenting med hverandre å gjøre, og det er synd at mange tenker slik.

Hvor farlig er det egentlig å bruke mobiltelefon?

– Dette er absolutt ikke mitt felt, men det jeg kan si er at det er vanskelig å si noe med tanke på langtidseffekter ettersom det er først nå barn og unge bruker dem fra tidlig av, så det kan være det vil oppdages negative helseeffekter. Men det vi vet er at man får en termisk oppvarming, at du blir varm. Det betyr ikke at vannmolekylene i hodet ditt begynner å koke av den grunn. Om du går og klemmer hånden din inntil øret over lengre tid blir du varm da også …

6

1 6 1

Burde jeg ha abonnement i Netcom eller Telenor?

Nå går vi på atomgang. Arigato!

Sayonara.

Hva er det farligste og mest skitne atomkraftverket i nærheten av Norge? Russland?

– Ja. Det er der også Statens Strålevern jobber i mot. Vi har noen gamle kjernekraftverk som ligger i nærheten, og Norge går inn for å lage bedre sikkerhet og prosedyrer. Det er ikke noen fare, og jeg er ikke bekymra. Det hjelper jo fint lite å bekymre seg. For å si det på en mer presis måte; de svenske kjernekraftverkene er enda mindre bekymringsfulle enn de russiske.

6

4/2011

79

Velkommen til

NY BUT IK K !

Vi har flyttet fra Torget 11 til Xhibition.

Nå finner du oss i vår nye butikk; 250 kvadratmeter spekket med merkeklær for menn.

Kom innom for en hyggelig handel.

Xhibition 3. etg (tidligere Torget 11) www.instinct.no