NATT&DAG, sommer 2018 by NATT&DAG

SOMMER!! 2018

KARI JAQUESSON + LIL HALIMA + DEALERE OM LEGALISERING

SMIL & GIFT MØTER SUMAYA JIRDE ALI – Siden 1988

Tidens ånd og Overhørt

Quiz

Dyrene Jordan Peterson glemte

Homofile er i konsentrasjonsleirer mens du ser på VM

Omkampen minutt for minutt

Enquete: Dopdealere om legalisering av dop

Psykedelia som psykiatrisk behandling

BILDESERIE: Hyllest til Storgata – Oslos siste drittgate

Lil Halima: BARE kjærlighet

*gisp* Morsomme jenter!

N&D AVSLØRER: Slik ser det ut på INNSIDEN av det nye Nasjonalmuseet

Kari Jaquesson stiller bare spørsmål =)

Oslo Zoo

Årets skumleste film

SEGA Mega Drive Classics

Smil & Gift møter Sumaya Jirde Ali

Cover: Maria Pasenau

Øyacover: Maria Pasenau

Sjefredaktør Daniel Ramberg ramberg@nd.no Redaktør Nikolai Kleivan kleivan@nd.no Fotoredaktør Maria Pasenau pasenau@nd.no Film- og TV-redaktør Marco Reinertsen reinertsen@nd.no Musikkredaktør Pelle Bamle (permisjon) bamle@nd.no Ludvig Furu (konstituert) furu@nd.no Journalister Ida Wammer wammer@nd.no Yngve Sikko sikko@nd.no Art Director Torunn Solli solli@nd.no

Skribenter Andreas Dahl Daniel Ramberg Gift Ida Wammer Ludvig Furu Marco Reinertsen Nikolai Kleivan Rasmus Hungnes Smil Yngve Sikko

Daglig leder Christian Rasmussen christian@nd.no

Foto Greger Flak Jakob Landvik Maria Pasenau Rumi Baumann

NATT&DAG Event event@nd.no

OsloMet-studenter Camilla Alexandra Lie Jan Langhaug Jil Yngland Leo Krohn Mina B. Ræge Nima Taheri Nanna Aanes Wolden Ola Vatn Roar Bye Blåsmo-Falnes Tobias Myrland Tuva Maria Åserud

Markedsansvarlig Johnny Jensen salg@nd.no Kommersiell direktør Anders Gottlieb-Nygaard anders@nd.no

Administrasjon okonomi@nd.no

Utgiver NATT&DAG AS Trykk Amedia Trykk AS Lesertall 127 000 distribusjon@nd.no Redaksjonen tar ikke ansvar for ubestilt materiell

«Det onde drep du ikkje med øks»

Medvirkende: Trond-Ove Skrødal, Hildegunn Eggen, Jon Lockert Rohde, Ragne Grande, Silje Lundblad, Per Bogstad Gulliksen, Mira Dyrnes Askelund, Wenche Strømdahl, Hans Petter Nilsen, Ole Christian Gullvåg og Andreas Tønnesland Dramatisering og regi Runar Hodne Scenografi Serge von Arx Musikk Lars Petter Hagen Kostymer Maria Gyllenhoff Lysdesign Andreas Fuchs

Premiere på Hovedscenen 8. september man - fre 19.30, lør 18

Følg oss på Facebook, Twitter og Instagram #medmenneske

Billetter 73 80 50 00 Grupper 73 80 50 50 trondelagteater.no

Et vilt eventyr fra virkeligheten

TIDENS KORTHET

av Lars Saabye Christensen- i samarbeid med Egill Pàlsson, Tale Næss og Trond P. S. Munch Medvirkende: Trond Peter Stamsø Munch

Regi Egill Pàlsson Dramaturg Tale Næss

Trondheimspremiere i Teaterkjelleren 25. august man - fre 20, lør 18.30

Følg oss på Facebook, Twitter og Instagram #tidenskorthet

Billetter 73 80 50 00 Grupper 73 80 50 50 trondelagteater.no

Tidens ånd + Overhørt

Tidens ånd Sjekke opp folk på Vipps Men i helvete da, HVORFOR er dette en greie? Ok. Du har kjøpt en bok, klesplagg eller en vase på en loppemarked-app og avtaler å møtes «på Jernbanetorget klokka 14:15». Når dere møtes sier du leende at du «ikke har kontanter, men det er det vel ingen som har det lenger, stakkars tiggere, hehe», til laber respons, før du drar opp mobilen med et spørrende «du har vel vipps?». Så går det ti stille og kleine sekunder før du pliktskyldigst viser frem mobilskjermen. Transaksjonen er gjennomført. Et par timer senere tenker du: men var ikke hen litt søt, da? Kanskje jeg skulle sendt en melding? Du har jo nummeret nå! Nei. Det er IKKE greit. Ikke gjør det. Slå det fra deg. Skjerp deg. Ta et dypt innpust mens du teller til fem. Tell til tre mens du puster ut. Du er fri nå. Jævla 2018. Converse er tilbake For de som går for et mer minimalistisk eller «seriøst» image er Converse tingen (igjen). Denne normcore anno 2018-varianten signaliserer «Bryr Seg Om Kunst Og Estetikk, Bryr Seg Ikke Om Senebetennelse» på en kompromissløs måte man egentlig bare må applaudere. Helst skal skoene være røde eller svarte, men hey, hvem bryr seg egentlig. Du har på deg sko som er både klassiske OG folkelige – og det beste av alt: Du følger ikke sneaker-trenden (selv om Converse riktignok var de første skoene som ble kalt nettopp sneakers!). Du går med Converse. Du er annerledes og helt normal samtidig. Frysninger. Eget treningsstudio for ansiktet Herre jævla gud. På Fifth Avenue i New York har det nå åpnet et eget treningsstudio dedikert til ANSIKTET. På Facegym kan man utføre muskeløvelser som gir bedre farge, form og følelse i ansiktet. De tilbyr oppvarmings-, cardio- og uttøyings-øvelser som skal stimulere og trene alle musklene i ansiktet. Som det visstnok finnes over 40 av. Har vi blitt regressive eller er dette som vi mistenker: bare dritt? Det er klart vi er partiske ettersom vi er naturlig pene & interessante i ansiktet og ikke ønsker utvanning av markedet for fine fjes, men vi heller mot sistnevnte alternativ. Løgn ALLE lyver! Hva i helsiket! Hvorfor lyver politikerne? Hvorfor!? AS WE SPEAK rives samfunnet i filler av løgn og halvsannheter servert av ivrige hundefløyte- og taskenspillere. Hvor ble det av gudfryktigheten, respekten for demokratiet og… *leser utydelig skrift i håndflaten*.. SANNFERDIGHETEN?! Hvor ble det av de sikre svarene, de ærlige diskusjonene, rasjonaliteten og fremskrittet? Ikke vet vi, men skal vi dømme etter Oslo for tiden: Lagt igjen på et nyåpnet bar/ spise-konsept som har et navn som slutter på -eriet, formodentlig.

Legge ut bilder av besteforeldre på SoMe Det er sommerferie for alle som ikke er skribenter i hipsteravis og da må man hjem til familien da vettu :) Legge ut noen bilder av gamlingene på sosiale medier :) Skåre noen empatipoeng :) BOOM! Her :) Du skal få TI poeng av oss :) Du er snill :) Gjenger I Bergen har de laget sanger som handler om «gjengen min» i mange år nå, men trolig har de referert til vennene sine – altså vennegjengen. Her i Oslo, syndens pøl og Nord-Europas støgg-i-trynet-hovedstad, har vi derimot ekte gjenger. Sånne som selger dop og truer folk. Media har lenge tiet om disse gjengene (påstår de selv), men nå har det visstnok blitt så ille at man MÅ ta bladet (bloodet?) fra munnen og endelig snakke om det. PROBLEMET. Hehe. Tja. Vi synes voksenmedia ikke har gjort annet de siste årene enn å prøve å mane frem et gjengproblem i Oslo, vi. Mest legendarisk var det da NRK meldte at det finnes over 100 gjenger i hovedstaden. LOL! Også VGs liksom-store avsløring av gjengen Young Bloods nå nylig var i det store og hele underveldende. En fyr ble banket opp og politiet har ikke klart å få noen dømt. Sikkert en big deal for han fyren (som har fått livet sitt ødelagt), men noen krise for Oslo og Norge er det ikke. Hittil i år har vi hatt ett drap i Oslo. Ett! Stort sett er det ganske chill her i «fåglarnes by» (Oslo). Stort sett fungerer ting. Om cannabis reguleres forsvinner brorparten av inntektene til gjengene, og da er vi godt i gang med å ta store skritt i riktig retning, mener noen (se side 14). Så spørs det om alle politikerne som melder at de skal være «tøffere» mot gjengene tør det da. Marcus & Martinus er blitt gourmbros Vi har lenge gruet oss til å se Marcus & Martinus bli voksne og begynne å kuratere seg selv. Det blir en smertefull prosess, enten den tar form av Bieber, Lindsay Lohan, Lille Marius eller spekkhoggeren Keiko. Men vi starter i det små: Tvillingene har tydeligvis skjønt at de store guttene synes god mat er «kult», og har begynt å legge ut bilder av at de sitter på restauranter og spiser club sandwich. <3 XXXTentacion er død Enten hater du ham eller så elsker du ham – hvis ikke gjør du begge deler og skriver kronikker om ham. Det gikk sånn det måtte gå, gjorde det ikke? Da vi hørte at den mildt sagt omstridte emorapperen hadde blitt skutt mens han var på motorsykkelshopping like ved hooden sin i Florida, og etter sigende ikke hadde puls, tenkte vi at det kanskje var til det beste om han bare døde. Og det gjorde han. På litt over et år rakk han å toppe VG-lista to ganger og bli legendarisk skandaleomsust – om det går an å bruke slike ord for å beskrive en fyr som først og fremst var

RaZzzist En viss legendarisk Frppolitiker, med en omtrent like legendarisk kone, kjent for sin «noget» spesielle hårsveis, skal ha sovnet på Slovakisk aften på Nationaltheatret. Vi dømmer ikke.

kjent for å ha mishandlet eks-kjæresten sin på det groveste, samtidig som han lagde veldig bra musikk som blant annet handlet om akkurat det. XXXTentacion var en tragisk figur, en samfunnets taper som aldri hadde et sted å kalle hjem og som gjorde lovbrudd bare for å få oppmerksomhet fra sin fraværende mor. Tragisk nok satte prosjektet hans samfunnets tapere opp mot hverandre. For Jahseh Dwayne Onfroy var en voldelig og kvinnehatende psykopat, som lagde musikk for de som aldri ble skoleskytere. Som en slags musikkens Jordan Peterson ga han gjenklang hos ensomme og deprimerte unge gutter og menn (og noen kvinner). Forskjellen er at XXXTentacion var adskillig mer genial enn det koko-Jordan er. For musikken han lagde var egenartet, sjangeroverskridende, rotete, og full av liv (og død!). XXXTentacion bør huskes – både som en fantastisk artist, og som det forferdelige mennesket han var. Vi kan lære av begge deler. Hvil i fred.

«Tiggere som tror du smiler til dem når du egentlig hørte noe morsomt på en podcast» Boblere: T-skjorte på utsiden av langermet genser igjen, å si «er ikke LP-en død, da?», Det danske barnebandet Creamys «Æblemand kom indenfor» (1999), minfremtid.no, dagsdato.no, Pride, å si «totalt mist», Lotion & Smestad, hasj, Birkenstocks består, bleika hår, tiggere som tror du smiler til dem når du egentlig hørte noe morsomt på en podcast, å trist konstatere at man sitter på Rouleur helt uironisk, Askild Matre Aasarød-stemme, EMINEM, #YomKippurHverDag2018, flytte fra Bergen til Oslo, B Boy Myhre, Norske rappere som prater INTENST inn i kamera på insta-stories, oldies som mimrer om hvordan hipster-Oslo var da alle drev med drugs og hiphop var ut, Westworld er dårlig, folk som snakker om folk som snakker om at det å snakke om de nye fine/stygge røykpakkene er teit, VM-drakter, interrail, tilforlatelig Rachel Cusk i bakgrunnen, peak ironisk syden-merch

Sommerfest 1 På Klassekampens sommerfest skal en viss trimdronning og truth teller ha gått bort til en kvinnelig stortingsrepresentant fra AP, med et navn som også er et populært slangord for å forlate et sted, introdusert seg og sagt «jeg ville bare vite hvordan det var å snakke med EN MORDER». Rått! Sommerfest 2 Kulturgubbene på Morgenbladets sommerfest vasker IKKE hendene sine etter å ha gått på do, og er i tillegg skamløse nok til å slenge spydige kommentarer når vi (som er adskillig yngre enn de fleste der) gjør det oppegående folk vanligvis gjør: Respekterer basic håndhygiene. Dessuten var festen jæææævlig dårlig. Vi stakk på Destiny Café og spilte dart i stedet. Og nå, været: Denne er i kategorien «Vi skriver den bare rett ut:» Jarle Roheim Håkonsen skal ha ropt «Du Kristen, vi har tskjorter i din størrelse, assa!» til Kristen Gislefoss (som ikke streiket) da værguden gikk forbi under NRK-streiken. Áfram Ísland! Det er noe eget med fotballVM. Det arrangeres bare hvert fjerde år, for eksempel. Noe annet som gjør verdensmesterskapet i fotball så spesielt er at man MÅ ha kampbillettene på papir. Da hadde det vært veldig synd om han i vennegjengen som er politisk journalist og som har ALLE billettene dro på fylla før avreise - og presterte å miste alle billettene. Det hadde vært veldig synd … På sosiale medier ser det ut som om nevnte ølglade skribent koser seg i Russland, men vi har ikke sett så mange bilder fra innsiden av stadion enda. Hvordan sier man ouch på islandsk, igjen? Helt perfekt, faktisk De som jobber på Alex Sushi tror en «komiker» og tidligere «klubber» samler på saus fordi han tar så mange forskjellige sauser når han bestiller Sushi. Selv på små bestillinger! Ukonvensjonelle metoder Vi hører at samboeren til hele landets korrupte politimann for mange år siden skal ha loppet en REMA 1000 for «grunker» for å finansiere en prøverørsbefruktning. Hun skal ha blitt tatt og fengslet, og fått et kallenavn basert på dåden.

Hyllest til Joni Mitchell: Rohey Taalah, Frida Ånnevik, Susanna, Jenny Hval & Sondre Lerche m/ musikalsk leder Anja Lauvdal Cory Henry & the Funk Apostles Charlotte Dos Santos Zap Mama Terje Rypdal m/ Palle Mikkelborg Solveig Slettahjell Sons of Kemet Jakob Bro, Palle Mikkelborg, Thomas Morgan & Jon Christensen Terje Nilsen m/ KORK Arild Andersen (solo) Kenny Barron Trio Bendik Giske & Amund Ulvestad, Hedvig Mollestad (solo), JUNO Fred Hersch John Erik Kaada 9 Grader Nord Arturo O’Farrill Quintet Erlend Apneseth, Daniel Herskedal Trio & Marinemusikken Magnolia Jazzband m/ Hilde Louise Asbjørnsen Asmundsen & Co Sinne Eeg Bendik Hofseth The Klezmatics Lisa Simone Lillebror Desafinado reunion Omar Hakim & Rachel Z OZ Experience Laura Misch 1816 Knut Værnes Group m/ Omar Hakim Monica Z Vals, Kristoffer Kompen Trondheim Jazz Orchestra & Ole Morten Vågan Evans, Wakenius, Mathisen & Carlock Bridges med Seamus Blake Agbalagba Daada Nordisk Showcase Serendip Jazzpurk Kids in Jazz +++

Quiz!

QUIZMASTER: ANDREAS DAHL

«Godt at det er så mange ting man kan klare seg uten», sa visstnok Sokrates. Quizen var heldigvis ikke en av dem!

På side 40 kan du lese om NRK-serien Oslo Zoo. Hvilken kjent kvinnelig gorilla, født i San Francisco Zoo, døde den 19. juni?

FLAGGQUIZ! Verdens beste flagg tilhører en (ikke-selvstendig) øy som dupper i det vestlige Stillehavet. Hva heter den? Hint: Jeg har tatt meg bryet med å fjerne to bokstaver på hver side av palmen (flaggskjending!).

På side 12 kan du lese om omkampen mellom Norge og Brasil. Ronaldo møtte ikke opp, så vi må derfor ty til et spørsmål om CRISTIANO Ronaldo i stedet. Det lyder: Hvilken kjent amerikaner er (Cristiano) Ronaldo oppkalt etter?

Mer fotball!!!! I skrivende stund har ikke den uruguayanske spissen Luis Suárez bitt noen i VM 2018, men tre ganger tidligere har han tatt en jafs av en motstander. Kan du nevne en av de tre spillerne han har bitt?

På side 38 kan du lese om konspirasjonsteorier. Det forskes generelt lite på dette emnet, men i en helt fersk studie fra Italia undersøkte man forekomsten av de følgende tre konspirasjonsteoriene: 1. «Vaksiner er skadelige», 2., «USA faket månelandingen», og 3. «Chemtrails-teorien» (Staten sprayer befolkningen med skadelige stoffer). Kan du sortere de fra høyest til lavest forekomst?

I fotoreportasjen fra Nasjonalmuseet på side 36 har vi sneket inn en liten referanse til Orderud-saken. Hva heter den Orderud-tiltalte LEGENDEN som anket straffen sin fra 2 år i tingretten OPP til 18 år i lagmannsretten?

(Ikke sponset innhold, men jeg kunne ønske det var det) På side 20 kan du bivåne en fotoreportasje fra Storgata. I Storgata ligger McDonalds Storgata. På McDonalds Storgata kjøper jeg McFlurry oftere enn jeg burde. Hvilke fire McFlurry-smaker er i McDonalds nåværende standardsortiment? NEVN ALLE!

MÅNEDENS DYR! Hva heter denne lille røveren? (Dette er et ungt eksemplar av arten vi skal frem til).

Dyret vi skal frem til i spørsmål 8. regnes for å være en av «Europas fem store». Den mye… omtalte… psykologen Jordan Peterson, som det alluderes heftig til på side xx, er veldig glad i «Big Five»-modellen for personlighetstrekk. Spørsmål: Kan du nevne ett av de fem personlighetstrekkene i «Big Five»?

Sumaya Jirde Ali (intervju side 46) er muslim, til stor irritasjon for alle norske menn over 50. Kan du navngi minst to av Islams fem søyler?

10 riktige: Deep State prøver å kue deg med vaksiner, chemtrails, McFlurry og postmodernisme, men du lar deg faen meg ikke stoppe. 6-9 riktige: Hadde Suárez tatt en bit av deg hadde det smakt KUNNSKAP! 2-5 riktige: 2 riktige nå, 18 riktige på neste quiz! 0-1 riktige: Koko testkjørte denne quizen før hun døde og selv hun klarte mer enn dette.

1: Koko (RIP). 1p 2: Guam. 1p 3: Ronald Reagan (Ronaldos mor likte han visst). 1p. 4: Otman Bakkal, Branislav Ivanovic, Giorgio Chiellini. 1p 5: 1.Vaksiner 2.Chemtrails 3.Månelandingen. 1p 6: Lars Grønnerød. 1p 7: Daim, Oreo, Nonstop og O’Boy. 1p 8: Jerv. 1p 9: Ekstroversjon, åpenhet, planmessighet, medmenneskelighet ooooog nevrotisisme. 1p 10: Trosbekjennelsen, bønn, faste, velferdsskatt oooooog pilgrimsreise. 1p

Din annonse her? salg@nd.no

NAUG & V E N N E R

NYHET!

NYT EN KALDBRYGGET NITROKAFFE I SOMMER

HELT UTEN SUKKER!

Coffee of the World Nitrokaffe er en kaldbrygget kaffedrikk, som er annerledes, fyldig og aromatisk. Den har en frisk, søtlig smak, og en kremet konsistens – helt naturlig, uten tilsatt sukker.

COFFEE OF THE WORLD JOH. JOHANNSON KAFFE AS – kjent for god kaffe siden 1866 www.coffeeoftheworld.no

Faksimile: Youtube

Guide

NATT&DAGs guide til sosialt hierarki Pop-psykologen Jordan Peterson mener vi mennesker bĂ¸r lĂŚre av hummeren. Vi har noen andre forslag.

Vi mennesker er neppe velsmakende, og kun Oslo-politiet er permanent bevæpnet – men serotonin, det har vi (med mindre man er på vei ned fra MDMA, da). Kan det være så enkelt at vi i likhet med hummerne kun trenger en liten serotonin-boost for å komme oss opp og fram? Kanskje. Men hvordan? Pappa-Jordan mener vi burde rydde rommet og banke opp drager, men for oss som verken har eget rom eller kjenner noen drager byr dette på problemer. Mest potent er trolig intravenøs bruk av metamfetamin, men det har dessverre en tendens til å skli ut på sikt. Så, what to do? Vi i NATT&DAG har via våre kontakter i dyreriket funnet frem et knippe dyr som bruker ikke-serotoninbaserte løsninger for å klatre i samfunnets stigespill. Som en bonus er flere av disse nærmere slektninger av oss enn det hummeren er, noe som betyr at det er enda mer relevant å stjele deres hierarki-triks. Uansett, her er vår guide til hvordan du kommer deg til toppen.

Når de er tomme kan de fortsette å leve et relativt normalt liv, men med mye løs hud. Tenk når det er pause i VMfinalen og du oser Weissbier til gutta! Rått! (Fra The Biology of Honey Ants av John R. Conway - også en pageturner!) Ha sex med absolutt alle av samme kjønn Denne er til gutta! Lever du i et miljø hvor det er hard kamp om få damer? Det er lett å tenke at det lureste du kan gjøre er å kanalisere din indre hummer og fremvise aggressive positurer på byen, men legenden bredhornet melbille (Gnathocerus cornutus) har en bedre løsning: ha sex med så mange menn du orker - det er ikke homo når du gjør det for å få deg dame! (Lane et.al, 2016; Same-sex sexual behaviour as a dominance display)

Faksimile: National Geographic / Facebook.com

Å navigere seg i den krattskogen vi kaller samfunnet kan være et svare strev. Flaks er det derfor at vi har den kanadiske psykologen Jordan Peterson til å stake ut kursen for oss. Peterson, som har skaffet seg en intens følgerskare ved å misforstå et lovforslag, foreslår å løse livets mange floker på en måte som er like enkel som den er forførende: Vi må se til hummeren. For hummeren, i tillegg til å være velsmakende og permanent bevæpnet, har reseptorer for nevrotransmitteren serotonin. Disse regulerer tilbøyeligheten til å innta aggressive positurer (og dermed dominere andre hummere). Den hummeren som havner på toppen av hummerhierarkiet er derfor den med mest serotonin. Hmm, interessant!

Bilde: Wikimedia Commons

Trom med anus Herlig unorsk!

Skift kjønn til mann og lag en beskyttende slimpysjamas Denne går ut til alle kvinner der ute! Papegøyefisken vokser opp som kvinne. Hun tilbringer sitt liv med å tjene en alfahann ved å stelle deres felles anemonehjem, sammen med et «harem» av andre kvinner. Men, når alfahannen dør åpner det seg en mulighet: den mest frempå av kvinnene kan nå skifte kjønn og bli den nye alfahannen! Livet på toppen er dessverre ikke enkelt, men han (tidligere hun) har et triks på lager - om natten kan han sprøyte ut en beskyttende slimpysjamas som hindrer andre fra å lukte seg frem til hvor han sover. Så, hva gjør du hvis du er en ung fremoverlent karrierekvinne og sjefen får sparken? Kle deg i dress og beskytt kontoret ditt med en viskøs membran! Enkelt! (Fra Coral Reef Fishesav M.A. Hixon - en skikkelig pageturner!)

Unngå alt av husarbeid Pappa Jordan mener at noe av det lureste du kan gjøre er å utføre kopiøse mengder husarbeid, men ser vi på bevis fra dyreverdenen så kan det tyde på at det motsatte også fungerer bra! Kolonier av vår venn humla (Bombus bifarius) havner i en konkurransefase når koloniens kvinner er klare til å produsere avkom. Samtidig som denne tiurleiken foregår må også humlebolet vedlikeholdes på vanlig måte. Det er naturlig å anta at det er de humlene som på best vis rydder hjemme som får pult, men neida, som hos oss mennesker så er det de slappeste jævlene som får flest damer. Dette dametekket går rett til hodet på de slappe humlene - de begynner å utvise aggressiv atferd mot de flittige humlene for å sikre at de ikke kommer seg inn på sjekkemarkedet, noe som ytterligere øker diskrepansen i tid brukt på husarbeid. For noen rasshøl! (Foster et. al., 2004; Reproductive physiology, dominance interactions, and division of labour among bumble bee workers)

Faksimile: YouTube

«(…) som hos oss mennesker så er det de slappeste jævlene som får flest damer» Heng deg selv i taket og tilby andre en velsmakende nektar som strømmer ut av magen din Denne er nok for viderekomne, men dersom vi skal stole på honningmauren (Myrmecocystus mexicanus) så er det lett å bli populær dersom du gjør deg om til en gigantisk matpakke som andre kan nyte av. Før eller senere i livet så konsumerer en arbeidermaur (og noen ganger mennesker!) så mye nektar at de femdobler sin egen kroppsstørrelse, før de deretter henger seg fra taket og forblir ubevegelige i lang tid, mens andre maur gradvis tømmer dem for nektar.

VM Kommentar

«De første fangeleirene for LHBT-personer siden nazistenes konsentrasjonsleirer»

Boikotter VM Hjelper det tsjetsjenske homofile å ikke se fotballkamper på NRK og TV2? Er ikke fotballen helt fucka uansett? Er det ikke bare å gi opp? TEKST YNGVE SIKKO

Fotball-VM. For noen er det årets høydepunkt, for de fleste av oss er det kjærkommen sommerunderholdning. Men, er det egentlig moralsk forsvarlig å gosse seg i god fotball når vertslandet er et grusomt illiberalt regime som forfølger minoriteter, journalister, invaderer nabolandene sine og benytter nordkoreanske slavearbeidere for å bygge stadioner? Flere mener at nei, det er det ikke. På Facebook finnes det en innsamlingsaksjon der man inviteres til å donere penger til FRI – Foreningen for kjønnsog seksualitetsmangfold hver gang Russland skårer mål i mesterskapet, som i år arrangeres samtidig med Pride. En av de som gikk for boikott er Eirik Aimar Engebretsen, som uttaler seg til NATT&DAG i kraft av å være fotballgal, men som for ordens skyld også er juridisk rådgiver i FRI. Spesielt forfølgelsen av homofile i Russland gjør at han ikke klarer å glede seg over verken tre daglige fotballkamper på TV, folkefest på Kontraskjæret, Neymar, Messi – eller Perus hypede mannskap, som med besnærende navn som Nilson Loyola, Wilder Cartagena, Yoshimar Yotun, Aldo Corzo og Andy Polo er «forventet å overraske». – Fotball-VM er det feteste og gøyeste som fins i hele verden. Men når det arrangeres i Russland, med den nitriste menneskerettighetspolitikken som føres – særlig for LHBTpersoner – homofile menn interneres i konsentrasjonsleire i Tsjetjenia, så klarer jeg bare ikke glede meg. Så da bare dropper jeg det. For Putin er VM en mulighet til å fremstille Russland som et moderne, åpent og velfungerende land til tross for vestlige sanksjoner. Om han klarer det gjenstår å se. Nylig ble det bråk da Liverpool-stjernen Mohammed Salah, som representerer Egypt, stilte opp hånd i hånd med Ramzan Kadyrov, Tsjetsjenias beryktede og beskjeggete president. Siden i fjor har hundrevis av homofile menn blitt sendt til fangeleirer og torturert av myndighetene i den semiautonome, islam-dominerte delrepublikken som ligger i Kaukasus. Flere har blitt drept. Leirene blir omtalt som de første fangeleirene for LHBT-personer siden nazistenes konsentrasjonsleirer.

Kadyrov selv har benektet påstandene, og hevder de faller på sin egen urimelighet da det ikke finnes homofile i Tsjetsjenia. Men, det er ikke første gang fotball-VM har blitt arrangert i land der homofile behandles dårlig? – «Homofile behandles dårlig» er tidenes underdrivelse her, da. Og i min fotball-levetid har VM vært i henholdsvis Italia, USA, Frankrike, Sør-Korea/Japan, Tyskland, SørAfrika og Brasil. Flere av de landene har utfordringer, men det er ikke på nivå med det vi ser fra statlig hold i Russland nå. – I tillegg har jeg vel blitt mer engasjert i menneskerettigheter, og ikke minst det problematiske med at regimer kan bruke denne type arrangementer til å pynte seg for omverden. Men hjelper det tsjetsjenske homofile å ikke se fotballkamper på NRK og TV2? – Nei. Men, jeg snakker jo stort sett bare om fotball med folk. De som kjenner meg veit at det her er et legit offer fra min side. Så folk spør og da kan jeg fortelle de om situasjonen for ytringsfrihet og LHBT-personer i Russland for eksempel. Jeg kan henvise journalister til Helsingforskomiteens rapport om hvordan journalister burde dekke mesterskapet. Men det er klart det ikke hjelper noen at JEG dropper VM. Men det ble heller ikke en bedre situasjon for skeive i Russland av at nordmenn slukte Sotsji-OL. Norske fotballspillere går som regel stille i dørene når «politikk» er tema. Skjønt, norske fotballspillere er gjerne engasjerte i politiske spørsmål som passer inn i valgkampstrategien til SV på tidlig 2000-tall, altså temaer som mobbing og spising av frukt. Å stå opp mot homofobi derimot, er mer kontroversielt. Et hederlig unntak er Heerenveen-spiller Morten Thorsby, som nylig uttalte til VG at han er sjokkert over homosynet i utenlandske fotballgarderober. Men heller ikke her i Norge er fotballbaner, garderober og tribuner kjent for å være spesielt inkluderende for LHBT-personer.

Er ikke fotballen helt fucka uansett? Er det ikke bare å gi opp? – Nei, nei! Fotballen har fortsatt utfordringer, men det skjer bra ting òg. Fotball er jo en av de fem beste tingene i verden, så vi får heller jobbe som faen for at all fotball, både bredde og topp, genuint blir et bra sted for alle. Hvordan gjør man det? – Man må starte nasjonalt tror jeg, for jeg har lite tro på at FIFA og UEFA med deres fucka syn på menneskerettigheter plutselig kun skal tildele mesterskap til land med decent LHBT-politikk. Men hvis NFF tar skikkelig tak her hjemme (som det faktisk kan se ut som om de gjør litt nå), og etterhvert får med seg mektige lands nasjonale organisasjoner, så kan man jo håpe. Og så må alle som er engasjert i breddefotballen være ålreite på det temaet her. For det meste av fotballen spilles jo der folk bor. På Youtube ligger en «anti-promo» for mesterskapet basert på plakatene til den ukrainske kunstneren Andriy Yermolenko. Da han postet plakatene på Facebook ble siden hans blokkert. Inspirasjonen er i følge kunstneren selv Oleg Sentsov, den ukrainske filmskaperen som sitter fengslet i Sibir og som siden 14. mai har sultestreiket i protest mot Russlands behandling av politiske fanger.

Benytt deg av fordelene mens du studerer og bli KLAR for arbeidslivet. Les mer om hvordan vi gjĂ¸r din studiehverdag enklere pĂĽ samfunnsviterne.no/student Meld deg inn: Kodeord KLAR til 2012

Reportasje Sport

Omkampen minutt for minutt Vi var tilstede da Aftenposten betalte brasilianske stjerner for å ødelegge vårt stolteste idrettsøyeblikk.

«Det var uunngåelig at Norge skulle tape mot Brasil en eller annen gang, men at det skulle skje på denne måten, i det problematiske skjæringspunktet mellom sponset innhold, journalistikk og event, det var det vel få som hadde forestilt seg for 20 år siden»

TEKST MARCO REINERTSEN

Ifølge psykologiprofessorene Terence Mitchell og Leigh Thompson kan impulsen om å rosemale fortiden skyldes en forsvarsmekanisme mennesker har utviklet for å øke selvtillit og føle seg bedre. De samme følelsene og mekanismene er også forbundet med nostalgi, lengselen etter fortiden. Derfor har en kveld i Marseille i 1998 blitt en hel nasjons beste sommerminne, og for lengst blitt en del av av vår felles kulturarv sammen med en brukket skistav og OLilden på Lillehammer. Og derfor er jeg også her, på Ullevaal stadion, for å oppleve Omkampen mellom Norge og Brasil, arrangert av Aftenposten Event. Aftenposten Event har jobbet med Omkampen i fire år. Den redaksjonelle delen av avisen har tatt store deler av markedsføringsansvaret og pumpet ut relevante saker. En kontrær kronikk om at Rekdal ikke burde ha satt straffen, et drømmelag bestående av brasilianske legender tatt ut av Aftenpostens journalister, intervjuer med de store brasilianske stjernene (Rivaldo har flyttet til Florida men har ennå ikke lært seg engelsk. Build the wall!), videoreportasje om at Rekdal trener til kampen, en protokoll hvor leserne kan fortelle hvor de var da Norge slo Brasil (jeg tror jeg satt i fengsel, men er usikker).

16’ Bølgen tar sin tredje runde på rad. Ifølge Wikipedia spiller Bebetos sønn, personen som inspirerte vugge-feiringen under VM i 94, nå profesjonell fotball i Vitória S.C. i den portugisiske ligaen. 24’ Speaker sier det er 15.000 tilskuere tilstede. (Dette er det samme tallet VG senere rapporterer. På Facebook-eventet skriver dog Aftenposten at det er 18.000, som blir oppjustert til 19.000 i en bildeserie på Aftenposten.no etter kampen). 31’ De færreste på tribunen har norske landslagsdrakter. Som så ofte når store stjerner spiller i Norge, er det imidlertid massevis av drakter fra motstanderlaget. Om det er helt gult på tribunene er det nesten like påfallende hvor fargen ikke er. Skoene til Kjetil Rekdal er sorte og røde. 35’ 0-0 til pause, akkurat som i ’98. Jeg husker nesten ingenting av første omgang. I pressekantina serveres det gratis kaffe, brus, pølser og kjeks. PAUSE - Det er Dan Børges siste sending i NRK1. En slags best ofmontasje fra Dan Børges NRK-karriere vises i pausen. I et av klippene løfter Dan Børge på kjolen til en dame så vi kan se den ene puppen hennes.

På selve dagen teller jeg seks saker om kampen øverst på Aftenposten.no. Et par uker før selve kampen feller PFU Aftenposten fordi «skillet mellom markedsaktivitet og redaksjonelt arbeid blir uklart i dekningen av Omkampen». En suksess blir dagen uansett, i etterkant regner VG seg frem til at omsetningen endte på 10 millioner kroner. På Ullevål nærmer det seg avspark.

FØRSTE OMGANG 1’ Vi er i gang! 2’ Helle Christensen klager på at lyden (!) på Telenorsiden på stadion ikke fungerer (!) og at hun ikke hører noen ting.

10’ Landsforeningen for overvektige deler VGs sak om at Ronaldo på grunn av problemer med stoffskiftet har blitt overvektig. «Spis mindre, tren mer. Vi har hørt det før. Men det er ikke så enket [sic]», står det i deleteksten som oppfordrer til å lese Ronaldos historie.

SLUTT Etter kampen rusler vi ned mot spillertunnelen for å se de brasilianske stjernene på nært hold. En Securitas-vakt gjør oss oppmerksomme på at pressepasset vårt ikke gir oss adgang til mixed-zone, og stiller seg i døra for å fysisk hindre oss i å titte inn. Kampens store spiller Edmundo kommer inn fra banen og vakten går bort for å ta en selfie. En selfie får også fem brasilianske damer og en mann som spaserer rett forbi både oss og vakten, helt uten pressepass. På vei hjem spør vår afrikanske taxisjåfør hvordan kampen endte, og ler medlidende når vi forteller at Brasil vant 3-0. Vi prøver å forklare at dette var en omkamp, at kampen egentlig endte 2-1 for 20 år siden. 2-1? Var det ikke 3-0? Jo, men det var egentlig 2-1 til Norge, men så spilte vi kampen igjen nå. Det er en avis som arrangerer kampen. Og det var ikke en ekte kamp altså. Men vi hadde ikke tapt mot Brasil før nå, men det teller jo egentlig ikke. Sjåføren flakker med blikket. Hvorfor spille en omkamp når dere vant? Var det ikke en ekte landslagskamp? Det er ikke lett å svare fornuftig. Vi bytter emne. Det var uunngåelig at Norge skulle tape mot Brasil en eller annen gang, men at det skulle skje på denne måten, i det problematiske skjæringspunktet mellom sponset innhold, journalistikk og event, det var det vel få som hadde forestilt seg for 20 år siden. Nå vil det alltid ligge der som en bitter ettersmak når vi forteller våre barn, barnebarn, robotslaver og robotsjefer i fremtiden at i 1998 slo vi Brasil 2-1 en varm sommernatt i Marseille. Ja, også var det en omkamp 20 år senere da, og den tapte vi.

- Jeg starter for tidlig på allsangen på refrenget til VMsangen fra 1994, Alt for Norge, skrevet av Ivar Dyrhaug. - Ronaldo, mannen som ifølge VG har fått «et pent sekssifret beløp» for å være tilstede, har trukket seg fra kampen på grunn av kneproblemer og velger isteden å lede laget fra sidelinjen. Fenomenet ble observert på utestedet Lawo kvelden før, ikledd den samme stripete badeshortsen han hadde på pressekonferansen dagen etter. Ronaldo var i storform i møte med journalistene, og lo seg gjennom hele seansen.

68’ Speaker retter på feilen og forteller at det var Gilberto Silva. Aftenpostens live-sending påstår at målscorer var Gabriel. 70’ Kampen er endelig over og vi har betalt Brasil for å komme hit for å ødelegge et av landets beste fotballminner.

- En av journalistene forteller at Rekdal og flere av spillerne har fortalt dem at de ikke ville tape, at dette virkelig betyr mye for dem. - Jeg søler sprøstekt løk og ketsjup på shortsen min. - Lars Tjærnås henter to Cola Zero og to wienerpølser. Den ene pølsa skal sannsynligvis til en annen pensjonert NRK-legende, Arne Scheie, som har blitt sittende alene i kommentatorbua. ANDRE OMGANG 35’ Dommeren blåser i gang igjen. Med 35 minutter igjen er vi er fremdeles ubeseiret mot Brasil. 37’ Det rakner. Ronny Johnsen feller Giovanni i feltet. Baharmast smiler forlegent og blåser. Er det straffespark? Det er det. Kampens første mål settes til høyre for Thomas Myhre (som under EM i 2016 solgte pizzastykker fra Pizzabakeren utenfor sportspuben Pokalen i Oslo) av Edmundo, kanskje mest kjent for ryktet om at han under feiringen av sin sønns første bursdag ga apen Pedrinho så mye sprit og øl at den ble full. 38’ Rebecca Alborg klager på at hun ble nektet å ta med medbrakt inn på Ullevaal og ble tvunget til å helle ut tre fulle brus før hun slapp inn.

42’ Mini spiller like elendig som i 1998 og gjentar den horrible tilpasningen mot Skottland foreviget i landslagets offisielle VM-VHS fra 1998. 59’ Speaker informerer om at en i publikum også var til stede under kampen i Marseille, og at han i dag er 92 år gammel. Publikum jubler. 56’ Grodås ydmykes idet Giovanni chipper en retur over 53-åringen. 2-0. 67’ Gilberto Silva (som spilte sin første landskamp i 2001) scorer fra midtbanen med høyrebeinet. 3-0. Speaker hevder feilaktig at det er Roberto Carlos som står bak målet. Publikum jubler.

Vel hjemme igjen setter vi på «Tubthumping» av Chumbawamba. Det føles ikke like bra som det gjorde før kampen. Samtalen glir tilbake til livene våre i 2018. På puben vi drar på etterpå snakker hverken vi eller noen vi møter om omkampen vi akkurat så.

Samfunn Enquete

Legalisere myke rusmidler? VI SPURTE DEALERNE

Etter VGs hysteriske saker om den kriminelle gjengen Young Bloods, som visstnok holder Holmlia «i sitt jerngrep» og har «total kontroll over bydelen og miljøet», har legaliseringsdebatten igjen blusset opp. Regulering og statlig salg av myke rusmidler for å frata gjengene næringsgrunnlaget, roper venstresiden, som er redde for at insekthjernene i FrP skal dominere reaksjonene med sin tåpelige historie om «svenske tilstander» og «no-go-zones», som VG helt åpenbart prøver å flørte med. «Utad sier politiet at Holmlia er et trygt sted for barn og voksne,» hinter VG-journalistene, som om de har gravd frem en konspirasjon. Som om de har gjort en ærlig dags arbeid i sine liv. Apropos ærlig arbeid. Hvis det nå er sånn at en legalisering over natta ville sørget for at unge menn sluttet å lage trøbbel, så høres det jo bra ut. Men hva med arbeidsplassene? Mannen på (hjørnet av) gata? Vi har spurt helt vanlige dopdealere om legalisering.

TEKST NIKOLAI KLEIVAN OG YNGVE SIKKO

«Dette er den eneste jobben jeg kan ha hvor jeg kan være helt blæsta hver dag og fortsatt tjene penger»

MANN (28)

MANN (21)

MANN (24)

Hva selger du? Stort sett emma (MDMA).

Hva selger du? – Marihuana og brunt. Hasjisj fra Marokko, for det er det nordmenn liker best! Av og til litt molly. Men det er mest om sommeren.

Hva selger du? – MDMA. Det er det som er greiest, egentlig. Det er bra profitt, og så er det ikke sånn at folk ringer deg hver jævla dag som det er når man selger hasj eller kola, liksom. Kolafolk er de verste på å mase.

Hva slags utgifter har du? – Jeg må jo kjøpe inn det jeg selger, da. Og så orker jeg ikke å møte ti forskjellige folk ti steder på én kveld uten at jeg er drita, så det koster penger i alkohol og. Alt i alt går det i null, jeg har ikke spart opp noe. Er det gøy? — Nei. Jeg møter jævlig mye dritings folk som skal prute litt, eller krite i to dager, eller er en halvtime for sene hele tiden. Det er veldig mange fester jeg går glipp av når jeg er ute. Det ødelegger litt. Hva er det beste med å være dealer? — Bortsett fra pengene? Det er den eneste naturlig positive greia. Men jeg har faktisk fått en del venner på det. Folk som kjøper inn drugs og alkohol når jeg er helt blakk. Har fått ganske mange ekte venner. I hvert fall innad i det samme miljøet. Hva er det verste? — Paranoiaen er det absolutt verste. Alle som ser på deg. Det var en Foodora-syklist som viste fingeren til meg på gata i stad. Han har jeg åpenbart beef med. Eller for alt jeg vet var det bare paranoiaen som tok meg. Jeg har ikke postkasse lenger, og har skjult nummer. Hva gjør du hvis «det» blir legalisert? – Weed: Da tar jeg meg en runk. Det er helt irrelevant. MDMA: Det skal vel mye til at det blir legalisert på dagen, men jeg hadde kanskje skutt meg selv? Da måtte jeg gå over til en annen jobb, og det vet jeg at jeg ikke klarer, for det har jeg prøvd. Men jeg hadde vel sikkert bare fått et drittliv igjen. Hva med å bli gründer? Eller lage nettserie på p3.no om at det er vanskelig å være ung og kreativ i Oslo, kanskje? – Det blir ja på den.

Hvorfor startet du? – Jeg hadde ikke de samme mulighetene som alle andre. Ikke alle har foreldre som kan gi lommepenger og sånn. Så det var for å tjene penger. Men det har også litt med hvordan arbeidsmarkedet er i Norge. Når man heter det jeg heter er det vanskelig å få en vanlig jobb. Jeg angrer ikke i det hele tatt på at jeg starta. Hvor mye tjener du? – Det er opp og ned, ass. Da jeg starta tjente jeg sju lapper i måneden. Nå tjener jeg mindre fordi jeg fokuserer på skole og har fått meg en «hvit» jobb. Er det gøy å deale? – Da jeg starta hadde jeg familie å forsørge. Jeg gjorde det ikke for moro skyld, jeg gjorde det for alvor. Hva er det beste med å være dealer? – Å bli med kjent med gode mennesker. Noen prøver å hustle deg, men de fleste er veldig snille. Og det føles godt å hjelpe noen. Det er folk som har behov for annen medisin enn det de har på apoteket. Hva er det verste? – At man kan møte blå-blå, da. Det har aldri skjedd meg, men mange jeg kjenner. Nå har de ikke de samme mulighetene som de hadde før. Før var de en utlending. Nå er de en utlending med rulleblad. De har det ikke bra. Hva gjør du hvis «det» blir legalisert? Skal du bli gründer da, eller? – Jeg tror ikke det blir legalisert. Jeg tror ikke staten tjener nok på det. Alkohol er lovlig fordi staten tjener på det. Men HVIS det skjer, så åpner jeg en butikk og tar over markedet ass. Haha! Røyker du selv? – Don’t get high on your own supply! Jeg kjøper iblant fra andre dealere, da. Men det fucker opp i regnskapet hvis du røyker det du skal selge. Du må tjene penger først, SÅ kan du røyke. Mange røyker opp det de tjener på å selge.

Hvor lenge har du holdt på? – Det har vært sommerjobben min de siste par åra. Har annen jobb også da, men jeg selger for å få litt ekstra spenn. Hvorfor startet du? – Penger. Hvor mye tjener du? – Det spørs helt. Et par tusen i helga. Er det gøy å deale? – Nei. Det er mest masete, haha. Hva er det beste med å være dealer? – Det er gratis penger. Det er én ting som er attraktivt med det, og det er jo pengene. Hva er det verste? – Folk som ringer deg når du har lagt deg. Hva gjør du hvis «det» blir legalisert? Skal du bli gründer da, eller? – Får skaffe meg en vanlig jobb, i så fall. Du kan jo for eksempel lage en TV-serie om at det er vanskelig å være ung og kreativ i Oslo? – Det var en god idé!

Ronaldo og Flonaldo – 20 år etter KRYSSORD QUIZ

Ronaldo, 1998

Tore André Flo, 1998

● SPORTEN

Ronaldo, Ronaldo, 2018 2018

Tore André Flo, 2018

Foto: HALLGEIR VÅGENES

Hvor mye tjener du? – På de beste sommerdagene, for eksempel en festival, kan jeg tjene 30.000. Men vanligvis er snittet kanskje 1040.000 i månedlig omsetning, før utgifter.

Hvor lenge har du holdt på? – Siden jeg var 16.

Foto: VG og NTB SCANPIX

Hvorfor startet du? – Grunnen er så enkel som at jeg ikke klarte å tjene penger på noen annen måte, fordi jeg ikke klarer å forholde meg til folk. Jeg klarer ikke stå opp om morgenen på grunn av sosial angst og jævlige depresjoner, som ikke går bort med mindre jeg ruser meg selv. Dette er den eneste jobben jeg kan ha hvor jeg kan være helt blæsta hver dag og fortsatt tjene penger. Jeg har for mye selvinnsikt til at jeg orker å selge meg inn på jobbintervju som en som liksom skal gjøre en bedrift bedre. Dessuten tjener man veldig lite penger på vanlig jobb. Tenk å jobbe en time for 130 kroner? Da skal man like det man gjør bedre enn fritiden man potensielt kunne hatt. Det pluss at jeg ikke er noe redd for å bli tatt, jeg hadde ikke hatt så vondt av å sitte i fengsel. Situasjonen kan ikke bli verre uansett. Og jeg selger et dop som folk ikke overmisbruker, som kokain for eksempel, så jeg har ikke så dårlig samvittighet heller.

Rå-godt!

Lær deg å lage sushi hjemme!

Arne Scheie tilbake på NRK

Finn gull i VG –Vinn bil og 10 000 kr.

KLARER IKKE 68 Å SI NEI

siders magasin

NR. 156 ● LØRDAG 9. JUNI 2018 ● UKE 23 ● KR. 35,00 ● Dørsalg kr. 35,00 Foto: PRIVAT

Hvor lenge har du holdt på? — Tre år, kanskje.

I TI ÅR HAR YOUNG BLOODS HERJET OSLO:

GJENGEN INGEN HAR KLART Å STOPPE POLITIETS SVIKT OFRENE GJENGLEDERENS LIV ● SIDE 24, 25, 26, 27, 28, 29, 30, 31, 32, 33, 34, 35 og 36

Faksimile: VG

Litteratur Omtale

Syre til folket! Etter å ha snudd det amerikanske samfunnet på hodet på 60-tallet gjør psilocybin og LSD comeback. 60 år på overtid kan LSD-revolusjonen endelig være her.

«Hadde psykedelia i seg selv vært en mirakelkur for psykisk sykdom, hadde 60-tallet blitt husket annerledes» TEKST MARCO REINERTSEN

Møter du et monster mens du reiser i tid etter allerede å ha dødd tre ganger den dagen, er det fristende å flykte. Men det er helt feil. Ikke løp! Bli heller stående, se monsteret i øynene og spør hva det kan lære deg. Sjansen er stor for at det har livsforandrende innsikt å gi deg. På tross av lovende forskning og kulturelle bevegelser inspirert av psykedelia, ble det i løpet av 60-tallet vanlig å lese skrekkhistorier om mennesker som ble alvorlig skadet eller døde etter bruk av LSD (det aller meste sannsynligvis oppspinn). Både LSD og psilocybin (det psykoaktive virkestoffet i psilocybinsopper) ble forbudt, og forskningen stanset. De siste årene har det skjedd en holdningsendring. Omtrent 32 millioner amerikanere (ti prosent av befolkningen) har prøvd psykedeliske midler minst én gang, det høyeste antallet siden 60-tallet. Også blant forskere og i FDA, det amerikanske statlige organet for blant annet regulering av medisinsk forskning, har ting skjedd. I fjor var det fem store, statsstøttede forskningsprosjekter som studerte medisinsk bruk av LSD og fem fokusert på psilocybin. Denne forskningen har så langt vist lovende resultater. Så lovende at LSD-skeptiker og forfatter Michael Pollan, mest kjent for bøker om mat, bestemte seg for å skrive en bok om det. Resultatet er bestselgeren How to Change Your Mind: What the New Science of Psychedelics Teaches Us About Consciousness, Dying, Addiction, Depression, and Transcendence. Det er nettopp på områdene dying, addiction og depression behandling med psykedelia har vist spennende resultater. Spesielt i behandlingen av dødsangst hos pasienter med uhelbredelig kreft, behandlingsresistente depresjoner og alvorlig alkohol- og nikotinavhengighet. Disse lidelsene regnes som noen av de vanskeligste å behandle, og terskelen for godkjenning av eksperimentell behandling senkes deretter. Boka er full av eksempler på overraskende gode resultater. I en studie på uhelbredelig kreft meldte 80 prosent av deltagerne om betydelige reduksjoner i angst og depresjon. Deprimerte som ikke responderer på annen medisinering opplever drastisk og langvarig bedring selv etter én dose. Én pasient beskrev tiden etter psilocybinterapi som første gang på nesten 30 år at hun ikke følte på dyp depresjon. Psykedeliabehandling av nikotin- og alkoholavhengige viser allerede takter til å kunne være den mest effektive metoden mot avhengighet vi kjenner til. Det er fortsatt tidlig, men resultatene hittil er lovende nok (bedre enn for eksempel antidepressiva og nikotintyggis på samme stadie) til at mer omfattende forskning er planlagt. Det betyr ikke at dette er mirakelkur, eller at det er for alle. Spesielt frarådes de som er disponert for schizofreni og andre alvorlige psykiske lidelser å holde seg langt unna. Hadde psykedelia i seg selv vært en mirakelkur for psykisk sykdom, hadde 60-tallet blitt husket annerledes.

De beste resultatene synes å komme fra en kombinasjon av samtaleterapi og psykedelia. To erfarne psykologer guider pasienten gjennom opplevelsen mens vedkommende hører på nøye utvalgt musikk og har bind for øynene. Ifølge Pollan har mental innstilling og setting alt å si for resultatet. Pasientene rådes for eksempel til å omfavne de dårlige opplevelsene for å forhindre bad trips, og returnere med en verdifull og forhåpentligvis livsforandrende innsikt. Snakk til monsteret! Etter flere guidede turer på psilocybin og LSD (og 5-MeODMT fra giften til coloradopadden) prøver Pollan selv å fortelle hvordan opplevelsen var. Han snakker med døde familiemedlemmer, flyr gjennom dataanimerte byer og ser en foss med vakre diamanter komme ut av tissen sin når han er på do. Selv om opplevelsene for pasientene varierer, sitter mange igjen med tilsynelatende banale innsikter. En gjenganger er at kjærlighet er viktig. Sannsynligvis er det opplevelsen heller enn innsikten som endrer liv. I boka forteller Pollan om en kvinne som etter en syretripp hvor hun blant annet døde tre ganger og fløy gjennom flere hundre års europeisk historie, innså at det å drepe seg selv med røyking når man har muligheten til å gjøre så mye «er dumt». Det er kanskje ikke revolusjonerende innsikt, men det er vanskelig å argumentere mot at det er sant. Vi vet ikke helt hva som faktisk skjer i hjernen under en syretur, men pasienter under påvirkning av psykedelia viser betydelig mindre aktivitet i hjernens standardnettverk (default mode network), stedet som på hjernescanning lyser opp når man tenker på seg selv, fortid, fremtid og under dagdrømming, kort sagt området som forbindes med jeg-et. Det er denne delen av hjernen som også forbindes med angst, depresjon og usunne tankemønstre som ofte fører til avhengighet. I boka spekulerer Pollan i at det å bryte opp vante tankemønstre og for en liten stund få et radikalt nytt perspektiv på hvordan man ser verden, kan være vekkeren man trenger for å danne nye og sunnere måter å tenke på. På sikt håper flere psykedeliabehandlere å utvide behandlingen til det som beskrives som the betterment of well people. Psykedelia kan med andre ord være så positivt livsforandrende at også friske og velfungerende mennesker kan ha godt av det. Det ser vi allerede eksempler på. Bøker som Ayelet Waldmans A Really Good Day: How Microdosing Made a Mega Difference in My Mood, My Marriage, and My Life har gjort mikrodosering (små doser LSD i hverdagen for å øke kreativitet og humør) mer populært. Pollan ønsker ikke full legalisering av psykedelia – ennå. Han mener vi bør se til samfunn som i tusenvis av år har brukt psilocybin i overgangsritualer, hvor sjamaner eller vise menn har veiledet bruken. Om forskningen skulle fortsette å vise gode resultater, ser Pollan for seg at man på sikt bør gjøre psykadeliabehandling tilgjengelig for alle, ikke bare de som ikke lenger har noe annet håp.

How to Change Your Mind: What the New Science of Psychedelics Teaches Us About Consciousness, Dying, Addiction, Depression, and Transcendence - Michael Pollan - 480 sider - Penguin Press, 2018

SPONSET INNHOLD

N&D INVITERER: HOV1 PÅ BLÅ I samarbeid med Universal Music Norge inviterte vi til konsert med den svenske hiphopgruppa Hov1 på Blå! Været var fint, konserten var fin, svenskene var fine og gratis konsert på Oslos beste utested var fiiiiiiiiint. Ses på neste fest :)

17TH & 18TH AUGUST 2018

CLAPTONE. SURGEON. LIVE DJ KOZE. NASTIA. HONEY DIJON. ANNA. OLIVER KOLETZKI & NIKO SCHWIND. SEBASTIAN MULLAERT. LIVE ANDRÉ BRATTEN. LIVE BE SVENDSEN. LIVE KSMISK. LIVE KAROLINSKI. BETH LYDI. RUNTHER. THOMAS SKJÆRSTAD. JOEL:K.

sommeroya.no

SOMMERØYA EKEBERGPARKEN OSLO

OsloMet Fotoreportasje

Oslos siste drittgate

Foto: Tuva Maria Åserud

Oslo. Alt skal repareres, gentrifiseres eller bygges nytt. Enten det er Thon som skal ha rikere leietagere, byrådet som skal ha sykkelfelt og gågater eller havneområdene som skal være et verdensrekordforsøk i antall mathaller og badesteder man får plass til i sprekkene mellom en håndfull signalbygg. Selv Trondheimsveien er sakte, men sikkert i ferd med å ryddes opp. Og som vi har omtalt tidligere, blir det snart Gunerius og Brugatas tur også. Men enn så lenge er Storgata fremdeles noe dritt. Gata som går fra

Domkirken til Legevakta, som domineres av dundrende trikker og råkjørende busser, og som delvis rammes inn av byens (om ikke verdens) smaleste fortau. Du er der kanskje daglig på vei til jobb eller skole. Kanskje er du innom på vei til Strøget-passasjen eller Prindsens hage. Men hva med å henge der for gatas egen skyld? Vi ba førsteårsstudentene på fotojournalistutdanningen på OsloMet gjøre nettopp det. Her er menneskene, butikkene og stemningene de fant.

Foto: Nima Taheri

OsloMet Fotoreportasje

Mellom Brugata og Hausmanns gate går det smaleste, mest stressende fortauet i byen. Her må du gå på line og dukke for bussenes sidespeil, enten du skal fra Brugata holdeplass til storskjermen i Prindsens hage, eller fra den åpne russcenen i Brugata til sprøyterommet på Prindsen mottakssenter.

Foto: Jil Yngland

OsloMet Fotoreportasje

Jeg skal på en konferanse i København i helgen. Da må jeg se bra ut.

OsloMet Fotoreportasje

Ved rusmiljøet i Brugata, midtveis i Storgata, ligger en 15 kvadratmeter stor neglesalong. Stedet drives av en vietnamesisk familie som leier lokalene av Olav Thon og tar imot en jevn strøm av ulike kunder: Romfolk, businessfolk, rusbrukere, sexarbeidere, transpersoner, tenåringsjenter og bestemødre. Noen ganger stormer halliker gjennom døren. De ansatte løfter ikke et øyenbryn av den grunn.

Jeg er halvt thai, men har jo vokst opp i Norge. Har vært i Thailand mange ganger da. Folk snakker jo thai til meg, men jeg skjønner ikke en shit.

Skal jeg gå for blank eller matt? Hva synes dere andre da? Jeg er nok litt mer matt av meg.

No english...Serbian you speak?

Jeg klemte fingeren hardt i døra. Nå har jeg ikke negl der, men jeg har hvertfall fikset de andre.

Jeg skal reise hjem til barna mine i sommer. De bor i Romania med bestemoren. Jeg savner dem.

Jeg skal fikse hår, falske vipper og falske negler til 17. mai. Man må kjøre stil. Jeg liker å pynte meg, og 17. mai kan jeg kjøre litt ekstra. Det er gøy. Men jeg vet ikke hva jeg skal ha på meg enda.

Før bodde vi i Brugata. Men jeg flyttet alene med datteren min til Ellingsrud fordi jeg vil at hun skal kunne leke ute. Der trenger jeg ikke være redd for henne.

Jeg skal konfirmeres til helgen. Faren min bor i London, så jeg ser han ikke ofte. Når han kommer på besøk får jeg litt ekstra god behandling. Jeg hadde nok ikke fått lov til dette av Mamma.

Det er litt som å lukte på forskjellige kulturer her. Det er fargerikt og fint, men kjennes litt glemt av Oslo kommune. Hørt at Olav Thon eier mye her, og at han planlegger forandring. Jeg er litt redd for at identiteten og de små butikkene på sikt skal forsvinne.

Foto: Ola Vatn

Identiteten min er norsk.

Det er mye forskjellig her. Jeg liker Brugata. Det er noe eget. Jeg pleide å brodere og sy bunader. Jeg liker å sy.

Datteren min på åtte år er så bortskjemt. Hun nekter å gjøre husarbeid før hun har mottatt penger. Og når hun får pengene gjør hun ingenting. Absolutt alt skal hun ha!

Jeg kjøper bare kaker på Rema. De har sånn ferdiglagde. De er veldig gode altså. Merker ikke forskjell.

Området trenger en løft, men hvor skal de narkomane gjøre av seg nå da? Blir jo bare flytta rundt hele tia.

Vi reiser til samme sted i Spania hvert år. Der har vi tilgang på basseng, og kjenner en del norske i området. Vi trives godt der.

Det er kaos her. Jeg er litt redd for å komme hit. Sånn føles det. Men jeg må det for å fikse neglene. De her er flinkest i byen. I dag skal jeg ha rosa. Det er sommerfarge.

Jeg skal bare vente her før toget mitt går. Kjæresten er sur. Så jeg sitter heller her.

OsloMet Fotoreportasje

Foto: Roar Bye BlĂĽsmo-Falnes

Foto: Mina B. RĂŚge

Hornaas musikk (instrumenthandel og -verksted), Storgata 43

Zagros konditori og cafĂŠ, Storgata 34

Mens resten av byen stort sett domineres av kjedene, preges Storgata fortsatt av unike spesialforretninger.

Foto: Nanna Aanes Wolden

BĂŚrre LĂŚkkert Postkort (brukthandel og postkort-antikvariat), Storgata 36a

Pentagon Army (militĂŚrt overskuddsmateriell), Storgata 37

Foto: Jan Langhaug

John bruker mye tid i området rundt Storgata og det åpne rusmiljøet ved Brugata.

Rebecca er en av områdets svært få fastboende. På fritiden danser hun burlesk.

Foto: Leo Krohn

Foto: Camilla Alexandra Lie

Foto: Tobias Myrland

De fleste er bare pĂĽ vei gjennom Storgata, men noen blir vĂŚrende. Enten de bor i gata eller bare bruker tiden sin der.

Musikk Intervju

Bare kjærlighet 19 år gamle Lil Halima vil bestemme alt selv, endre verden og slutte med sosiale medier. Og være med venner, da.

Får folk fra Bardu hate fra de som bor rundt? – Jeg tror heller at de er litt lowkey misunnelige. I Bardufoss for eksempel, der har de ikke egen dialekt. Der har forsvaret ødelagt dialekten helt. Hvordan var det å vokse opp i Bardu? Bra uteliv, for eksempel? – Haha, det er ETT utested i Bardu. Kjeller’n, heter det. Jeg var der én gang og det var bare menn der. Da må man passe på seg selv, ass. Men ellers var det veldig fint å vokse opp i Nord-Norge. Det har formet meg til den jeg er. Den hun ble sa for et år siden farvel til IB-linja i Bardu, flyttet til Oslo, slo seg ned der innflyttere utenbys fra gjerne gjør (pulserende Grünerløkka), fikk seg venner – og en karriere i bransjen.

– Jeg er en veldig introvert person som er vant til å være alene, men når man driver med musikk MÅ man være utadvendt. Det er en liten utfordring. Men det går jo bra med meg, herregud. TEKST YNGVE SIKKO FOTO JAKOB LANDVIK

Velkommen til Oslo. Hva er det verste med å bo her? – Altså, jeg bor på Grünerløkka og det er en trikk som kjører rett forbi vinduet mitt. Det bråker helt sykt mye hele tiden. I tillegg til at utestedene bråker masse. Men i Bardu så kjeda jeg meg hele tiden. Det er derfor jeg lærte meg å spille så mange instrumenter, synge, male. Jeg bodde i skogen, liksom. I Oslo skjer det ting hele tiden, så jeg må tvinge meg selv til å kjede meg. Hun kjedet seg faktisk så mye at hun fikk seg kjæreste. På Instagram!

Før årets by:Larm ble 19 år gamle Lil Halima trukket frem som en å følge med på. Noen måneder senere har hun blant annet fått en låt på New Music-listen til Spotify globalt (som eneste norske artist sammen med – du gjetta riktig – Kygo) og blitt booket til flere store festivaler. Den siste singelen hennes, «Train» – en catchy elektropop-låt om å ta toget og tenke på sånt man gjerne tenker på når man tar tog, altså triste ting – ble strømmet 200.000 ganger på to uker.

– Ja, haha! Han (Safario, som også er artist) hørte meg synge på Instagram, og så sendte han meg en melding liksom sånn «hei, la oss jobbe sammen», og så ble det mange meldinger fram og tilbake og så etter hvert flyturer opp og ned. Sykt dyre flyturer…

Hvis det største problemet er at hun begynner å bli for stor er det kanskje ikke så galt?

– Altså, det som skjedde var at jeg malte coveret til den første singelen til kjæresten min – før vi ble kjærester– og så la han ut bilde av det på Instagram. Så reposta kompisen hans bildet. Den kompisen var Marlon Langeland, altså han som spilte Jonas i Skam.

– Haha, nei, ikke akkurat! Men når man er artist må man snakke om seg selv hele tiden. Meg, meg, meg! Sånn som nå, for eksempel … – Ja. Man må ALLTID snakke om seg selv. Men det er ikke et problem, altså. Bare en utfordring. Lil Halima, eller Lillian Halima Anderssen som hun egentlig heter, er fra Bardu i Troms – et sted som, hvis du gidder å lese litt om tettsteder, kommuner og fylkespolitikk på Wikipedia, kan slå deg som et av de mest fascinerende stedene i Norge. For mannen i gata er kanskje Bardu mest kjent for militærleiren på Setermoen, der mang en idiot har lært seg å skyte med våpen og vaske rommet sitt, men det virkelig fascinerende med Bardu er det som åpenbarer seg når man snakker med noen derfra: De snakker østlandsk! De kommer fra fåkkings TROMS og snakker østlandsk! De første som slo seg ned i Bardu var nemlig østlendinger på leting etter jord for nesten to hundre år siden. Det virker som en ganske bombesikker måte å få alle rundt til å mobbe deg på, egentlig.

Men det var ikke bare kjærlighet uten grenser som gjemte seg bak followers, likes og nitid stirring på listen over hvem som har sjekket den siste storyen:

Haha! Norge ass… – Ja! Og da Marlon posta det, så så hun som er A&R i Universal det og gikk inn på profilen min, hvor jeg hadde videoer av at jeg sang og bilder av malerier og så videre, og så tenkte hun: «åh, hun er kul!». Er det ikke litt teit, eller … i alle fall rart at Instagram har blitt så viktig? – I det siste har jeg tenkt mye på akkurat det! Vi unge er så knyttet til sosiale medier og jeg vil egentlig ta en pause. Men det er litt skremmende det óg – når livet faktisk blir formet på og av sosiale medier. Spesielt vi som jobber i kreative yrker får muligheter gjennom sosiale medier. Hvis man skal bli noe så må man være på sosiale medier? – Det går an uten også, men det er nok veldig vanskelig. Det er så mye lettere å lage musikk enn før, og også mye lettere å dele den, så da må man kjempe om oppmerksomhet på en helt annen måte.

«Når man er artist må man snakke om seg selv hele tiden. Meg, meg, meg!»

Insta-estetikken din er jo ganske on-fleek, da! – Det visuelle har alltid vært veldig viktig for meg. Musikk er farger for meg, og så maler jeg jo … Så Instagram-en min er sånn … naturlig. Men jeg tror at vi er litt over hele den der on fleek-greia nå. Eyebrows on fleek, liksom. Nå er det mer sånn: Okay, du er en ekte person og jeg føler jeg kjenner deg. Da kan man slå gjennom. Det er så sykt mange som er «perfekte». På skolen fikk Halima toppkarakterer og søkte seg inn på IB-linjen. På fritiden var hun begavet fiolinist, sanger, leder i Bardu AUF, aktiv i NOAH, aktiv i Amnesty … Har hun gitt opp å forandre verden? – Nei, absolutt ikke! Jeg bare tenker at jeg skal lage en plattform som gjør at jeg har enda større sjanse til å endre den. Jo flere folk som hører, jo lettere er det å spre en mening. Hvilken mening er det du har lyst å spre? – Bare kjærlighet, egentlig. Hm! – Og selvfølgelig, etterhvert: dra inn litt sånn politiske greier. Men ikke akkurat nå. Forresten: Er du den eneste artisten i Norge som ikke synger om psykisk helse, eller har vi gjort slett researcharbeid? – Hahah! Det har jeg ikke peiling på, ass. Musikken min hittil har handla om at man kan gjøre det man vil og sånn, men fremover blir det nok mer kjærlighetssanger. Du er veldig opptatt av frihet? På «Abstract» synger du om at man ikke bør legge bånd på seg selv og bare gjøre det man vil. – Ja. Litt sånn forholder jeg meg til sjangre også. Folk vil at du skal holde deg til én ting, fordi det er oversiktlig. Det vil ikke jeg. Med det utgangspunktet byr det kanskje på problemer å være signa på et major label? – Ikke egentlig. Jeg får hundre prosent frihet. Jeg bestemmer alt kunstnerisk. Så jeg tenker sånn: Jeg er heldig som får jobbe med Universal, og jeg skal vise at de er heldige som får jobbe med meg. Hva skal du i sommer? – Spille på festivaler. Kadetten og på Havna 0150. Og så være med venner, da.

Intervju

En grunn til å stå opp på mandag Samfunnet suger balle til tider, men det er ikke Amandans skyld. TEKST IDA WAMMER

Helt passe tidlig i juni var det premiere for «Amandan» på Humornieu sin nye visningsarena for show, sketsjer og diverse: Nieu Scene på Colonel Mustard. Humornieus blideste komikere, Amanda Erlandsen og Mette Alstad, tar i bruk alle midler for å puste liv inn i den bunnløse ennuien vi oslobeboere trasker rundt med. Hva er egentlig konseptet «Amandan»? Mette: – Ja, Amanda, hva er Amandan? Amanda: – Det er et show på Nieu scene, som Mette og jeg leder. Vi hadde premiere i juni, og skal ha ett show i måneden fra høsten av. Så da var det praktiske på plass. Utenom det er det et hyggelig show der vi har med oss folk vi ler av og synes alle andre også burde le av. Det er foreløpig mye standup, men vi skal også ha noe impro til høsten, blant annet. M: Også er det et show med lave skuldre der vi skal kose oss masse i humorens navn. Showet heter Amandan, hovedbildet er Amanda som holder et spedbarn i favnen og personen Amanda forklarer konseptet for oss. Hva er din rolle, Mette? M: – Amanda er på en måte sjefen og jeg er den personlige assistenten? A: – Jeg er en slags Quizdan, og Mette er lille-Martin. Som jo også gjør meg til Tande-P. I en artikkel i The Atlantic står det at kvinner flest ler for å sjarmere potensielle partnere, mens menn på sin side forteller vitser og er morsomme for å tiltrekke seg kvinner. Er det tilfeldig at de blideste komikerne i Humornieu er kvinner? A: – Ja, sånn er jeg jo enig at det ofte er, men det er jo også mange damer som vitser og er gøyale for å tiltrekke seg menn, og menn som ler for å sjarmere damer. Selv tror jeg jeg gjør begge deler. At vi, selvutnevnt, er de blideste på Humornieu, kan godt være fordi vi er damer, jeg vet ikke, og jeg er ikke så opptatt av det heller. Jeg prøver å være meg selv, og jeg er ganske blid. M: – Jeg tror nok at jeg oftere ler enn mange menn. Alle vet at Mette ler, men ingen spør hvorfor Mette ler. Når jeg tøyser med alvorlige temaer så liker jeg at publikum allerede

ser på meg som blid og imøtekommende, da sitter ikke latteren så langt unna når vi dykker ned i gørra. Jeg vitser masse i hverdagen også, og kan til tider merke at jeg kan fremstå mer utfordrende som person enn kanskje andre damer som ikke vitser så mye gjør. Er også enig i det med at mange damer også vitser og mange menn ler for å sjarmere. For det er veldig sant. Jeg føler at de grensene viskes mer og mer ut faktisk. At det er mer godtatt at damer fjaser og kødder og tar plass og at menn kan få lene seg tilbake og smile og humre og synes at damer er morsomme. Er det en revolusjon i emning? M: – Mest av alt tenker jeg at internett gjør det enklere for folk å være seg selv som individ framfor å representere en gruppe, så da preger jo det egentlig alle bransjer. Du representerer eller er ikke lenger gruppen dame eller mann i like stor grad som tidligere, men defineres heller ut ifra deg selv, så jeg er Mette og Amanda er Amanda fremfor at vi er to kvinner som også driver med humor. A: – Som et eget, selvstendig individ vil jeg svare det samme som Mette. Hvordan er det ellers å være to kvinner som driver med humor? M: – Det har vært overvekt av menn så lenge at jeg tror folk er mer vant til å se mannlige komikere framfor kvinnelige, så man synes bedre som dame når man står på scenen. På godt og vondt. Man synes bedre hvis det går bra og hvis det går dårlig. Jeg tror at en del menn har lettere for å oppfatte seg selv som morsomme nok til å bare gønne på gang på gang selv om de kanskje ikke alltid er det. A: – Ja, og jeg tror også en del kvinner ikke har selvtilliten til å prøve igjen og igjen og holde ut med å være dårlig i starten. M: – Kanskje fordi man føler på at man synes bedre enn sine mannlige kolleger? A: – Jeg prøver å ikke tenke så mye på det. Jeg har heller ikke opplevd noe i den ene eller andre retningen, men sånn som med dette showet, så tenker jeg jo at når vi, som to damer, inviterer til show så blir det automatisk mer damer på scenen og mer damer i publikum. Og det synes jeg er fint.

«Publikum kan føle at det er meg de ler av heller enn å kjenne på at de er dårlige som mennesker»

M: – Jeg har mest av alt følt meg veldig godt tatt imot og blitt oppmuntret til å fortsette. Hvis jeg kjenner på usikkerheter er det mye fordi jeg blir stressa av at jeg ikke alltid skjønner alle de sosiale kodene i guttegrupper. Som Amanda sier så er er det jo fint for oss å bruke denne muligheten til å rekruttere og vise fram bra damer. M: – Men vi er opptatt av å fronte bra komikere uansett kjønnsidentitet. En forsker ved University of California, Laura Mickes, fikk 32 studenter til å skrive tekster til 20 New Yorker-tegneserier – en oppgave de fleste mennene satt pris på, men kvinnene viste seg å være mindre begeistret. En av dem så ifølge Mickes vettskremt ut, og sa: «men jeg er ikke morsom». En ekstern gruppe skulle evaluere tekstene etterpå, og de kom fram til at mennene i de fleste tilfellene faktisk var morsomst. Nå er jo dette bare én studie, og det finnes sikkert mye som peker i motsatt retning, men det er likevel fristende å bare spørre: Er menn morsommere enn kvinner? A: – Jeg synes ikke morsomme gutter er morsommere enn morsomme jenter. M: – Enig med Amanda. Fortell mer om dere selv som vitsemakere. A: – Det er vanskelig. Er jo i en tidlig, litt sånn utforskende fase, men jeg liker å tulle med småting, små detaljer hos folk. Og jeg er blid. M: – Jeg liker å tøyse med ting som jeg synes er viktig å debattere i samfunnet, men også bare observasjoner jeg har som menneske i livet. Også liker jeg å pakke det inn i en naivistisk tilnærming til temaene jeg tar opp. Ufarliggjøre det litt, så publikum kan føle at det er meg de ler av heller enn å kjenne på at de er dårlige som mennesker. M: – Ikke at jeg syns publikum er dårlige mennesker, assa. Men samfunnet vårt suger litt balle til tider og det er jo alles skyld.

Kunst LOL

De nye nasjonalskattene TEKST OG FOTO REDAKSJONEN

Debatten raser om utsiden av nye Nasjonalmuseet. Vi har tatt en titt på innsiden. Drama! Intriger! KUNST! «Norgeshistoriens viktigste kulturbygg er en fadese allerede før det er ferdigstilt» skriver Gaute Brochmann i Morgenbladet 5. juni. Arkitekten bak nybygget, Klaus Schuwerk, stemmer i, og har annonsert (på ekstremt tysk vis) at han ikke kommer på åpningen dersom han ikke får vinduer av alabast. Her i NATT&DAGs vindusløse kontorer er vi skjønt enige i at den grå klossen på brygga ikke imponerer, men er det en ting vi har lært av mamma så er det at det er innsiden som teller – i hvert fall sånn minst 20%. Vi har derfor tatt vårt samfunnsansvar på alvor og fått fatt i de første bildene fra museets innside.

Kunst er alvorlige greier – i et av museets største rom finner vi en samling viet til noen av de mest dystre av moderne norske kunstnere. Sentralt står installasjonen Audi av P. Northug (2014), Kjære Mark av E.E. Hansen (2016), Photoshop av F. Frue (2013) og Clostebol av enten F. Bendiksen (2016) eller T. Johaug (2016).

… men kunst kan også være gøy! I det såkalte «røde rommet» finner vi flere verk som hyller livet og bør fylle både voksne og barn med godt humør. Særlig fremtredende er Manager i statene av A. Hennie (2012), Brødrene Riise koker en uforståelig stor mengde poteter av brødrene Riise og Skål! av ukjent.

I den fornemme Alabasthallen har det ypperste av norske tekstkunstnere og typografer fått utfolde seg fritt. Her finner vi blant annet verkene Slurp av R. Øygard (2013), Lite å gjøre i påsken av E. Jensen (2017), det eksperimentelle verket Mountain_Air(jh).pdf av U. Leirstein (2018), samt neonskiltet Jazz av ukjent kunstner.

I still believe in miracles Verk fra Selvaags kunstsamling 09.06. – 02.09.18 En gjennomgående trend i det nye museet er at ulike kunstuttrykk er plassert sammen i samme rom i et forsøk på å sammen si noe mer enn det de individuelle verkene sier alene. I «det grå rommet» finner vi varierte arbeider som Morna av Jensen (2013) og det kontroversielle taksidermiverket Havnesjefens død av ukjent. En separat del av utstillingen er viet ulike avbildninger av den legendariske figuren J.A. Riise, som for eksempel statuen Fotballspiller av ukjent og trykket Riise gifter seg /// helkrommet Audi av Betsson. Kanskje drar du også kjensel på noen andre samtidsperler på veggene?

Kunstnere: Nobuyoshi Araki, Diane Arbus, Louise Bourgeois, Olafur Eliasson, Robert Irwin, Ellsworth Kelly, Richard Serra, Wolfgang Tillmans m. fl. Med arkitekturutstilling om museumsbygget av Renzo Piano Bli u25-medlem i museets kunstklubb! For kun kr 175 får du alltid gratis inngang, gratis art bags og invitasjoner til alle våre åpninger og art nights i et helt år. u25-medlemskap gjelder for deg under 25 år.

Politisk kunst er det også rom til, her ser vi et utsnitt fra «den lille alabasthallen» hvor de to store verkene På DAX18 med hjelm av H. Holmås (2014) og Samlebånd av J.G. Støre (2015) dominerer.

Nobuyoshi Araki, 20 photographs, 1997 (detail)

Samfunn Kommentar

Drepte Israel JFK? Trener Amnesty International opp terrorister? Er Leger uten grenser Al-Qaida? Kari bare spør! TEKST REDAKSJONEN

Kari Jaquesson stiller bare spørsmål, hun påstår absolutt ingenting. Javel, så linker hun til Wikipediasiden til en bank som visstnok skal tjene penger på at Israel ikke angriper IS i en diskusjon på Facebook hvor hun stiller spørsmålstegn ved hvorvidt Israel står bak IS (en kjent konspirasjonsteori som florerer på nett), og JAVEL så er denne måten å legge frem ting på velkjent taktikk blant konspirasjonsteoretikere og OKEI så sier Holocaustsenteret at dette er helt vanlig blant folk som tror jøder står bak alt galt i verden. MEN: Det betyr ikke at hun mener det. Hun bare stiller spørsmål! Det må jo være lov å stille spørsmål?! På samme måte som man kan stille spørsmål om hvorfor en person hele tiden tror på den russiske siden av alle saker istedenfor den vestlige. Det betyr jo ikke at Kari er konspirasjonsteoretiker, betalt av russerne, at russerne har noe på henne eller at hun har falt fullstendig for russisk propaganda. Det er det ingen som sier. NATT&DAG har tidligere fått kritikk av PFU etter at utvalget mente at vi ikke hadde tilstrekkelig dekning for å skrive at Jaquesson «har ment at jødene står bak ISIS». Det er vi uenige i. Du kan lese saken vi fikk kritikk for, og kritikken, på nd.no. I forbindelse med at Kari nylig tweetet link til en artikkel fra The Unz Review (du kan kanskje gjette hvor de står politisk? Ikke at det spiller noen rolle, herregud) som STILLER SPØRSMÅL om hvorvidt Israel drepte JFK og hans bror Robert presenterer vi her en best of fra andre ganger Kari Jackson ikke mener at konspirasjonsteorier stemmer.

Her ville mange påstått at det Kari sier her er at det kjemiske angrepet på den russiske Putin-kritikeren Sergei Skripal og hans datter er en konspirasjon som hele den vestlige verden står bak for å få Russland til å fremstå dårlig. En konspirasjon som ofte blir fremmet av russiske boter, russisk propaganda og russiske kampanjer på sosiale medier.

La oss for eksempel se på denne.

Det er feil. Det Kari gjør er bare å stille spørsmål. @Ian56789 er sikkert en helt ekte vanlig mann fra vesten og ikke fra Russland som heter Ian på ekte, og det er verdt å høre på hva han har å si! Det samme når Kari retweeter kontoen @partisangirl, som skriver: «UK and US accuse #Russia and #northKorea of assassinate people using nerve agent. Why when they could use chloroform or a bullet? Sounds like the west government has an agenda to link chemical weapons to these stories and keep it in the media.» Ja? Herregud, IGJEN: bare fordi Kari tar opp pro-Russisk og proAssad propaganda, betyr ikke at hun selv mener det! Det spiller ingen rolle at hun tar opp pro-Russisk og pro-Assad propaganda ofte heller. Det… det gjør jo ikke det. Eller når Kari retweeter en sak fra «nyhetsavisen» Mintpress, som ofte beskyldes for å skrive pro-Assad propaganda, om at «Killed ISIS Commanders Cell Phone Shows Direct Ties To Turkish Intelligence» … Det er ikke å uttrykke STØTTE for konspirasjonsteorier! Det blir helt feil å påstå.

Her ser det kanskje ut som om Kari sier at Leger uten grenser (MSF) er det samme som Al-Qaida. Det er feil. Det hun sier her er bare at Leger uten grenser kan minne om en annen ideell organisasjon som hjelper sivile i Syria, nemlig White Helmets. Al-Qaida har ingenting med de to å gjøre, og det Kari prøver å si er ihvertfall ikke det russiske boter, propaganda og sosiale mediekampanjer sier, nemlig at Leger uten grenser og White Helmets (som hjelper sivile ofre etter Russiske og Syriske luftangrep) egentlig er terrorister. Det sier seg selv!

Men ok, hva med når Kari tweeter «So Amnesty is training radical islamists getting their activism back on track. Just let that sink in»? Vel, Amnesty International kritiserer ofte både Assad og Russland for å drepe ekstreme mengder sivile i den syriske borgerkrigen. Kan det være at de trener opp islamistiske terrorister også? Det vet ikke Kari noen ting om, i alle fall. Hun bare spør! Noen andre som bare spør er Caitlin Johnston (selverklært «Rogue Journalist»), som har skrevet en artikkel på steemit.com som Kari har retweetet. Et lite utdrag: «I’m not an expert on 9/11, but I do know for a fact that the preexisting agendas of western warmongers benefitted immensely from it, that the official story is riddled with massive plot holes, and that the US-centralized empire has an extensive history of using lies, propaganda and false flags to manufacture support for depraved acts of military violence. There is no reason to give them the benefit of the doubt at this point in history, and there is every reason not to.» Altså, hvem vet? Det må jo være lov å stille noen spørsmål. Vi sier ikke at vi har alle svarene, men det kan jo hende 9/11 var planlagt av amerikanske myndigheter. Og det kan ikke hende. Vi er ikke 9/11-eksperter, vi. Det eneste vi vet helt sikkert? At Kari Jaquesson IKKE sto bak 9/11! Eller?

Oalfiaklinikken_annonse_220x290-2.pdf

27/06/2018

18:33

TV Intervju

NRKs nyeste humorsatsning er et veldig morsomt dypdykk i løgn og halvsannheter. TEKST LUDVIG FURU

Blank, Unge Lovende, En Natt og Nesten Voksen. Når du trodde NRKs serietilbud ikke kunne bli kjipere har Øyvind Holtmon tatt med seg Amir Asgharnejad, noen andre unge talenter og laget noe veldig bra. Oslo Zoo er en dramakomedie om den mislykkede akademikeren Amir (spilt av, du gjettet riktig, Amir). Han sliter økonomisk, begynner å jobbe som übersjåfør, og prøver å holde det skjult for samboeren Charlotte (Eline Grødal). Serien har et løst plot der man episodisk får innblikk i livene til Amirs überkunder. Manusforfatter og regissør Øyvind Holtmon sier den oppstykkede strukturen kom fra mange små, usorterte idéer. – Jeg hadde en del ideer jeg ikke fikk brukt til noe. Noe à la de forrige NRK-seriene du har laget? – Ja nei, det var litt andre typer historier. Kanskje det var derfor jeg ikke fikk brukt dem til noe. De var sære. Derfor ville jeg finne et prosjekt der jeg fikk brukt alle de idéene jeg hadde liggende. Også skjønte jeg at publikum ville falle av dersom det bare var mange kortfilmer, så trengte en karakter for å engasjere publikum gjennom serien, som ble Amir. – Etterhvert som vi skrev manus skjønte vi at publikum trengte enda mer av Amir enn jeg hadde sett for meg. Vi ville han skulle være en karakter man kan bli glad i. Så ble det mer Amir. Og jeg liker Amir, så det passet bra. Hvem gjør vel ikke det! Hvordan bestemte du deg for å jobbe med ham? – Jeg jobbet på et program for noen år siden med Magnus Devold (Kjendisprat, journ.anm) og syntes alt han sa var veldig morsomt. Han har ikke så mange jokes i serien sånn egentlig, men han har en veldig god tilstedeværelse. Vi hadde andre folk inne på audition også, men jeg visste hele tiden at jeg ville ha Amir. For Holtmon er løgn, moral og konsekvenser temaet i serien, fremfor noe annet. Er det mye i serien som er inspirert av ekte hendelser? – Ja, det er det vel. Det er mye jeg ikke kan si offentlig, men det blir automatisk sånn når man skriver og regisserer, da handler mye av det om meg og mine opplevelser.

Har du vært på noen dårlige utdrikningslag? – Ja, den utdrikningslag-episoden er basert på flere sanne historier. Men for eksempel den drøye slutten er ikke basert på noe direkte. Det var Stian (Fjeld Engen, journ. anm.), han som spiller André, som improviserte den slutten på en audition. Hva er den største forskjellen mellom å skrive en serie med en gjennomgående handling og en novelleserie som Fylla og One Night Stand? – Dette er jo det morsomste jeg noen gang har gjort. De forrige seriene er spesialtilpasset sosiale medier, og da er man hele tiden livredd for at publikum skal klikke seg ut fordi de ikke har noen relasjon til karakterene. Med Amir håper vi at publikum vil bli såpass engasjert at de ikke vil rushe seg gjennom. Så det er befriende? – Ja, veldig. Det har vært en gøy treningssak å lage de andre greiene, men det var sykt deilig å lage noe der vi følger med på de samme karakterene litt lenger.

Er det noe spesielt du synes humornorge trenger mer av? – Jeg har alltid likt den typen humor som for eksempel er i filmene til Anders Thomas Jensen. De grønne slagtere, Blinkende lygter… Måten han kombinerer alvor og humor, at det ikke er så sitcom-aktig. Det trenger ikke være så tydelig at det er humor for at det skal være morsomt. Det er det jeg alltid har lefla med. Jeg vil at det skal være mer opp til publikum selv å bestemme om det skal være humor. Jeg er stor fan av Atlanta, og ville lage noe sånt. Noe der det ikke er noen spesifikke vitser som stikker seg ut. Hva med mer text-to-speech-humor? – Den karakteren var Steinar Klouman Hallerts greie. Han er en litt hyperaktiv type og kan snakke som en GPS ved å slå seg selv på halsen. Vi syntes det var morsomt. Det er han som har GPS-stemmen i serien også.

Lei av nudler?

Foto: Kjell Olufsen/Fagforbundet Grafisk senter

Fagforbundet jobber for en Ă¸kt levestandard for heltidsstudenten. Vi vil ha flere studentboliger, Ă¸kt studiefinansiering og rimeligere tannpleie. Les mer pĂĽ ung.fagforbundet.no

Bli medlem: Send Fagforbundet medlem til 1980

Filmanmeldelse

TEKST LUDVIG FURU

Regissørdebutant Ari Aster får oppbrukte horror-troper til å virke helt ferske.

Ari Asters første langfilm har fått mye oppmerksomhet etter midnattspremieren på Sundance Film Festival og var en av favorittene under årets Oslo Pix. Historien om Graham-familiens forfall er smart skrevet, og formidlet med et modent og samtidig sprakende kreativt filmspråk. Men viktigst av alt: den er faktisk skummel. Døden til bestemor Ellen Graham tvinger familien til å ta et oppgjør med hennes mørke fortid. Etterhvert som marerittaktige hendelser inntreffer blir de mer og mer besatt av å unnslippe hennes arv. Men jo mer de stritter i mot, desto mer nådeløse blir konsekvensene. Levebrødet til moren Annie Graham (Toni Collette) er å lage små modeller av hendelser i livet sitt. Åpningssekvensen i én lang tagning presenterer dukkehus-modellene i verkstedet hennes, for så å zoome inn i det som forestiller deres eget hus, noe som hinter om en handling som foregår på et slags metanivå. Videre følger en tour de force i menneskets maktesløshet i møte med både biologien og det overnaturlige. Familien prøver å gi ondskapen mening gjennom en spiritistisk logikk. I Ellens kiste finner Annie en okkult bok om døde sjeler, og leser fragmenter av profetier i panikk. Denne virkelighetsforståelsen er like forvirrende fortalt som den er kaotisk når den manifesterer seg i livene deres. Karakterene prøver å forstå hva som foregår, før det motsatte av hva de hadde regnet med skjer. Åndene er umulige å forutsi

eller kontrollere, til det punktet at det nesten virker som de befinner seg utenfor filmskaperens kontroll. Til slutt er det bare meningsløs ødeleggelse. I utgangspunktet føles Hereditary ut som et veldreid drama fremfor en skrekkfilm. Det er ikke før handlingen er godt etablert at sjangerelementene trenger seg på og rokker ved virkelighetsoppfatningen til både karakterer og seere. Den besatte moren, det merkelige barnet og det hjemsøkte huset føles ikke som snarveier, men som fullstendig organiske deler av filmens univers. Det er som om sjangertrekkene er noe en overmakt angriper karakterene med. Til slutt er de brutt ned fullstendig og er bare et skall av sitt tidligere jeg. Filmens tone er konstant pirrende, og tar seg god tid til å dvele ved handlingens mange mysterier. Den eksperimentelle saksofonisten Colin Stetson bidrar med et sinnssykt soundtrack, fullt av droner og forstyrrende effekter. Musikken er like sofistikert som resten av håndverket, og bidrar til at filmen alltid føles original, uansett hvor vulgær den er. Hereditary jobber hele tiden med å viske ut grensene mellom psykiske lidelser, mareritt og overnaturlige fenomener. Uansett hvor mye absurd jævelskap som inntreffer fortsetter den å være uforutsigbar. Likevel er Aster sparsommelig med skvettescener (gode nyheter for dere som føler dere for gode for sånt). Den er en grøsser i ordets rette forstand, og klarer å gjenskape nøyaktig den samme lammelsen som når du i halvsøvne tror det står en person ved sengekanten din.

Les mer pĂĽ nd.no

Spill Kommentar

Virtuell røyr-TV og androider SEGA Mega Drive Classics er ein overtygande 90-tals-barneromsimulator. TEKST RASMUS HUNGNES

Det bergensbaserte spelstudioet Henchman & Goon sitt koselege, familievenlege puslespel Pode (Switch) byd på roande musikk, fredsæle fargar og lyseffekter og samarbeid i samspelet si ånd. Ingen eller få ting er som eit godt co-op-spel. Og det som truleg er det beste co-op-spelet i persons minne, den psykedeliske funk-odysseen ToeJam & Earl (1991), er no ute for moderne spelsystem som del av samlepakka SEGA Mega Drive Classics (PC, PS4, XB1). SEGA Mega Drive Classics inneheld 53 meir eller mindre klassiske spel frå 16-bit-æraen. Emulasjonen er høveleg grei – stundom stotrar lyden litt, ein gong i blant sklir grafiske element ut ei stakka stund, men iallfall ser tempoet ut til å stemme, noko det ikkje alltid gjorde på Nintendos Virtual Console på Wii-konsollane. Ein kan saktens undrast kvifor SEGA Mega Drive Classics ikkje har kome ut til Nintendo Switch – kan hende handlar det om realisme? I SEGA Mega Drive Classics blir vi, i staden for ein sedvanleg meny, presentert for eit barnerom anno cirka 1990, komplett med glorete teppe, sengetøy og saccosekk, Sonic The Hedgehog- og Golden Axe-plakatar, røyr-TV på 14 tommar, fasttelefon, god, gamaldags veggklokke med visarar, lys og lydar utanfrå alt ettersom kva for tid på døgnet det er – og ei bokhylle fylt med Mega Drive-spel. På same måte må SEGA Mega Drive Classics-spelaren bli sitjande i heimen, framom TV-skjermen. Realistisk. Men bi litt! Det stemmer ikkje heilt: SEGA Mega Drive Classics finst òg til Windows, okke som om du tyr til stasjonær eller berbar PC. Her får du dessutan nokre av dei klassiske Mega Drive-spela som glimrar med sitt fråvere på konsollversjonane,

nemleg Sonic 3, Sonic & Knuckles og Ecco The Dolphin-spela, og PC-versjonen har dertil VR-support, som gjer det heile enno meir realistisk: Du ser barnerommet – og røyr-TVen – i spektakulær, stereoskopisk 3D. Framtida i fortida er notida. Sega Nomad, den berbare utgåva av Genesis (som Mega Drive heitte i Nord-Amerika) kom ut i 1995, og med seks AA-batteri kunne ein spele spel i opptil to timar. Dei fleste spela hadde ikkje mogelegheit for å lagre framgongen, så då var det slutt – om du ikkje allereie hadde rista maskineriet for hardt, brote kontakten mellom kassett og konsoll og dermed fryst spelet. På SEGA Mega Drive Classics, derimot, kan du lagre spelet når enn du ynskjer, og du kan dertil spole spelet tilbake, ja, faktisk òg fram, dersom det er det du vil. Lat oss, apropos nomadisering, spole fram eller tilbake, alt ettersom: I 1999 kom spelet Omikron: The Nomad Soul ut. Dette var debuten til utviklaren Quantic Dream, og var ein uslipt diamant med virtuell David Bowie i parallelt univers. Spela det franske studioet hamra i hop seinare, Fahrenheit (ein okkult krim-thriller), Heavy Rain (eit sci-fi-film noirhorrordrama) og Beyond: Two Souls (ein paranormal telekinese-, ørkenritual- og heimløyse-simulator med Willem Dafoe og Ellen Paige i hovudrollene) kan òg kallast uslipte diamantar: Framifrå på det tekniske nivået, nærast stormannsgalent ambisiøse på det narrative planet, berre halvvegs vellukka på manusforfattarplaneten. Likevel skulle det vel vere ein uvel bevart røyndom at underteikna er blant dei som set pris på desse narrative eksperimenta, som ligg ein stad i grenselandet mellom film, «choose your own adventure»-bøker og spel.

«Ver åtvara: I denne soga er slaveri- og forskjellshandsamingsmetaforikken uttalt med megafon og ørten strekar under svaret»

I Detroit: Become Human (PS4), det nyaste tiltaket frå Quantic Dream, trer du inn i rolla som tre androider som i kvar si etterkvart samanknytte soge lyt utvikle medvit og bryt Isaac Asimov sine tre lovar for robotikken: Ein robot kan ikkje skade eit menneske eller passivt la eit menneske kome til skade. Ein robot må følgje ordre gjeve av menneske bortsett frå når slike ordre kjem i konflikt med første lov. Ein robot må verne om sin eigen eksistens soframt slikt vern ikkje kjem i konflikt med første og andre lov. Og det har konsekvensar. Di (første) gjennomspeling vil neppe vere lik mi. Mi gjennomspeling var stundom storslege og jamnt over heilt grei – men ver åtvara: I denne soga er slaveri- og forskjellshandsamings-metaforikken uttalt med megafon og ørten strekar under svaret, medan regissør-forfattar David Cage insisterer på at soga ikkje har nokon moral. Uansett, Sega gir ut femten retro-spel til Nintendo Switch i sumar, så det er fortsatt håp.

SUMARLEG TOPPSTUING: 1. The Awesome Adventures of Captain Spirit (PC, XB1, PS4) Gratis Life Is Strange-spinoff med 10 år gamal superhelt i hovudrolla. 2. Octopath Traveler (Switch) Japansk rollespel i 2,5D med åtte vegfarande karakterar og truleg åtte stiar. 3. De Blob Remastered (Switch) Bad blobben i maling, bli spretten fargeklatt og gi ny briljans til ei fargelaus verd.

www.anotherworldent.com

Smil & Gift

En voksen mann skrev at forfatter og samfunnsdebattant Sumaya Jirde Ali (f. 1997) burde helles bensin på og brennes på bålet. Hun har mottatt trusler, hatbrev og NATT&DAGs pris for Årets stemme 2017. Nå har hun skrevet bok på nynorsk og dermed peaket integreringsmessig. Målet er å være Norges svar på Zadie Smith.

Sumaya Jirde Ali er nynorskskrivende somalier, hijabbærende feminist og Norges mest forhatte bodøværing. Og noen ganger synes hun synd på Sylvi Listhaug.

Du har gitt ut bok på nynorsk. Fortell! – Det er en skildring av min oppvekst som norsk-somalier. Om hvordan det gikk fint til jeg innså at jeg var annerledes 22. juli 2011. Da ble jeg som 13-åring bevisst på at «hvis denne mannen drepte 77 mennesker, så må det ha vært en god grunn til det». Og da begynte følelsen av å være et problem, som gjorde at jeg begynte å krympe meg selv. Nektet for at jeg visste at somaliere spiser med hendene, prøvde å slippe unna å snakke om hudfargen min. Jeg piska meg selv og bærte på jævlig mye selvforakt. Jeg ville ikke være annerledes. Jeg så at det ble forbundet med noe negativt. Så da skulle jeg være mindre somalier og mindre muslim. Fordi det forhåpentligvis ville føre til at jeg ble sett på som norsk.

– Venstresidens største feil er å gå med på premissene til høyresiden. Arbeiderpartiet prøver å kuppe saker som har vært høyresidens ved å være like strenge. Som han nye innvandringspolitiske talsmannen deres (Masud Gharahkhani red. anm.). De tenker at om vi tar over deres politikk blir det bedre, men det gjør jo ikke det. Du bare bytter ut den ene klovnen med den andre.

Har hetsen roa seg litt? – Det går i bølger, men det er mye roligere. Jeg er ikke så veldig opptatt av det. Jeg har alltid av varsling på telefonen. Også har jeg ofte flymodus på, så det er ikke så mye trafikk på telefonen min. Det er bra, å få den avstanden.

Er du redd for mer hets nå som boka kommer? – Så langt har det ikke kommet noe. Bare positiv respons, og den har blitt kjøpt opp av kulturrådet allerede. Det betyr cash money, så det er bra.

Var hetsen uventet? – Alt har vært uventet, egentlig. Jeg har jo opplevd hets for ingenting. Jeg fikk mitt første hatbrev i posten etter to innlegg. Hvem faen tar et Si D-innlegg så jævlig høytidelig at de skriver et brev og sender det i posten? Det sier litt. Å ha voldsalarm er en byrde. Jeg må gå med voldsalarm, mens de som hetser meg sover godt, de går ikke rundt og er paranoide og har angst for store forsamlinger. Det er så fucka. Jeg stritter imot det hele tiden og blir fette irritert.

Ser du på deg selv som et offer? – Jeg er jo det! Jeg er jo et offer. Jeg må bruke voldsalarm. Om jeg sier det samme som andre får det ulike reaksjoner fordi vi har forskjellig bakgrunn, etnisitet og religion. Det synes jeg er fucked up. Jeg skammer meg ikke over å si at det gjør meg til et offer. Jeg er offer for andres hat og fordommer. Jeg er en målskive.

Er det noe av kritikken du har fått du er enig i? – Jeg er jo kjempeenig i at de to fuck-utsagnene mine var lite konstruktive. Det har jeg sagt overalt og jeg har skrevet om det. Men når jeg skriver «fuck the police» trenger ikke alle å lage ramaskrik og overskygge det faktum at jeg ikke kritiserer politiet som institusjon, men den fordomsfullheten som gjør at to politimenn tar bilde av to gutter på McDonald’s. Det er lettere for folk å klage på det enn å ta det til seg. Jeg er ikke dum, jeg vet at det var veldig lite konstruktivt.

1 6 1

Er det noe du er uenig med venstresiden i?

For du tilhører vel venstresiden? – Ja, som faen. Ja, masse. Vi går for lett på agnet til høyresiden. For eksempel da Listhaug sa at de som sender barna på koranskole ikke er norske i hjertet. Vi går med på den runddansen om å snakke om måten hun har snakket om det på, når vi heller kan cut to the chase og si: Ja, at familier sender barna til koranskoler er galt. Hva skal vi gjøre med det? Skal vi komme med tiltak? Jeg mener at vi bør kalle det for et torturkammer. De blir jo banka opp, det er ikke en skole. Er ikke venstresiden for dårlige på å kritisere religion og negative aspekter ved det? Som omskjæring, koranskoler og press på ytringsfriheten? – De gjør jo det.

– Alle sier de ble overrasket over at Ap snakket på den måten. Men det ble ikke jeg. Det var endelig en retorikk som passet med den politikken de har ført. Sammenligner man Ap og Frps asylpolitikk, kommer ikke Ap så godt ut av det. Jeg ble egentlig mer provosert over de som ble overrasket. De har ikke fulgt med. Hva tenker du om sånne som Frps Mazyar Keshvari som kommer fra Iran og blir beskyldt for å «trekke opp stigen etter seg». – Jeg er delt der. Jeg har tenkt masse på det. Jeg kjenner mange som sier det. Han gjør jo det. Men mange tenker nok at om de er innenfor kan de endre ting. Så blir de ofte endret selv. På den annen side er vi innvandrere litt strenge mot han. Hvorfor skal vi kreve at han skal representere oss og ha de samme meningene og ytringene som oss? Han er et fritt individ, han har frihet og ytringsfrihet til å uttrykke og si det han mener. Det beste vi kan gjøre er å benytte oss av de samme demokratiske rettighetene. Hvordan forsvarer du det å være feminist og gå med hijab? – Forsvare? Jeg vil ikke engang forsvare det. Å gå med på tilbudet om å forsvare, da går jeg med på et indirekte premiss om at det er to størrelser som ikke kan forenes.

1 6 1

Så det kan forenes? – Jeg er jo meg.

6 1

Hva hadde du tenkt om datteren din ville gå med hijab? – Hun kan gjøre hva hun vil. Det er fint, hvis ikke så er det også fint.

I kvinneundertrykkende hijab! – Altså, jeg mener at det kan forenes. Og jeg forener det, og jeg kjenner mange andre muslimske kvinner, også utenfor Norge, som forener det. Som kjemper kvinnesaker og gjør politisk grasrotarbeid, samtidig som de er stolte og religiøse. Jeg vil heller være på innsiden og påvirke derfra enn å stå foran moskeer og si «få kvinner inn i styret!!».

Nikab da? – Da hadde jeg sagt til henne at da må du være klar over at du støter deg selv ut av samfunnet. Jeg hadde bare gjort henne bevisst og klar over det. Er det forenlig å være feminist og gå med nikab? – Jeg gidder ikke å si at det er ikke forenlig å være sånn og sånn, fordi det er jo det jeg får høre fra enkelte. Jeg gidder ikke å si «å, hun som er sexarbeider kan ikke være feminist» eller «hun som som går med nikab kan ikke være feminist». Hvem faen er jeg til å definere hva hun kan være?

Er det ikke dumt å stemple folk som er bekymret for innvandring for islamofobe og rasister? Er det ikke et legitimt standpunkt å ville ha mindre innvandring? – Jo, det er det, jeg har ikke kalt noen som vil begrense innvandring for rasister eller islamofober. Hvem gjør det?

Sylvi Listhaug blir jo kalt islamofob hele tiden, for eksempel når hun drar til Sverige og snakker om svenske tilstander – Det er ikke islamofobi eller rasisme, det er å nøre opp under fordommer og negative stereotypier. Hvis man kaller henne islamofob eller rasist for det, så er man på ville veier.

Men gjør de det nok? – Man kan alltids gjøre mer. Det jeg savner er at politikere fordyper seg mer i det de snakker om. Som da Linda Hofstad Helland var på Pride og sa at hun ble provosert fordi ti prosent av befolkningen fremdeles sier det er ugreit å være homofil. Hun bare pirker i overflaten uten å fordype seg i det. Hvorfor er det sånn og hva skal dere gjøre med det?

Apropos. Hvor mye skal samfunnet forvente av innvandrere? Er det greit at de protesterer mot Muhammed-karikaturer og vil ha separerte svømmetimer? – Synes du ikke det er interessant at selv om jeg er muslim og det er relevant sånn sett, at fokuset ditt ligger der?

Nå har jo det vært en stor del av den norske integreringsdebatten, da. – Jeg forventer ingenting av de innvandrerne som er 50+ og som har bodd i Norge to-tre år. Jeg forventer veldig mye av ungdommer som meg som har vokst opp i dette landet. Jeg forventer ekstremt mye. At de deltar i samfunnet, er synlige i offentligheten, i media, i kulturverden, i debatter og i litteraturen.

– Er du en somalisk kvinne på 35, så klarer du å leve godt ved å være omringet av den samme kulturen du hadde i hjemlandet og snakke det samme språket som du hadde i hjemlandet. Du føler du får mye ut av det – hvorfor i alle dager skal du lære deg norsk da, når du føler at du klarer å leve livet ditt? Folk er ikke interesserte, så hvorfor ikke? Da mener jeg at systemet har svikta. Dette er større enn moral eller ett individ som er lat eller ressurssvakt, når det er nyttigere for deg å sitte på ræva og ikke bidra med skatt, så har systemet svikta. Da må vi, systemet, det norske velferdssystemet, gjøre det mer attraktivt å lære seg norsk. Hvordan da? – Jeg vet ikke, men det er sånne ting vi må reflektere rundt og debattere. Et motargument er jo hvorfor skal vi rulle ut en rød løper for folk som fortsatt vil sitte på ræva? Et motargument mot det igjen er hvorfor skal vi ikke prøve?

Er det noe du ikke har meninger om? – Jeg var en skikkelig rappkjefta FB-bruker før, jeg var skikkelig nørd og skrev lange innlegg og bare «i dag ble jeg provosert for at det treet falt» – I don’t do that no more. Jeg har ikke tid, jeg har ikke energi. Jeg skal bli en stor forfatter.

1 6 1

Er det målet? – Det er målet. Jeg skal bli Norges svar på Zadie Smith. Neida, jeg skal ikke det. Jeg skal være meg selv.

6 1 1

Hva synes du om Per Sandbergs jobb som fiskeriminister? – Det er faktisk en ting jeg ikke har noen mening om.

1 6 1

Hvorfor bytta du dialekt? – Jeg bytta ikke. Eller jo, jeg legger om automatisk.

Hva er det dummeste du har sagt eller ment? – Jeg kommer ikke på noe. Helt seriøst. De to provoserende tingene jeg har sagt tidligere, der mener jeg at det var legitime grunner til at jeg sa dem.

Så Frp får til noe! – Jaja, det er de gode på, har jeg hørt.

Tror du har blitt for lett å hate Frp uten å vite nok om politikken deres? – Hmm. Jeg orker ikke være noe sånn saving angel for Frp, ass. Hvis de har dårlig rykte er det fordi at de faen meg har fortjent det. Ofte synes jeg litt synd på Sylvi Listhaug fordi man ser på henne litt som djevelen inkarnert. Hun får mye ufortjent pes også, når hun fortjener ros. Jeg har rost henne når hun har gjort bra ting.

Når du snakker med nordlendinger snakker du nordnorsk? – Jeg tilpasser meg, jeg er en språklig kameleon.

Men språk og dialekt er jo nært knyttet til identitet. Du blir ikke noen gang forvirret over hvem du egentlig er? — Nei, egentlig ikke, jeg er bodøværing. Dialekt er artig. Jeg var på et seminar hvor direktøren i Språkrådet sa at innvandrere med dialekt anses for å være mer integrert enn andre. Jeg tror det var da jeg begynte sånn jeg må ha med meg bodødialekta.

Det hjelper kanskje å gi ut en bok på nynorsk også? — Ja! Det er jo sånn at når man ikke trodde at hun kunne bli kulere så gir hun ut en bok på nynorsk. Får cred blant de eldre.

FOTO RUMI BAUMANN

«Hvem faen tar et Si D-innlegg så jævlig høytidelig at de skriver et brev og sender det i posten?»