TRONDHEIMGUIDE – HØST 2016
WWW.ND.NO
FOTO MARIA PASENAU
TRONDHEIMGUIDE
UTELIV + SPISESTEDER + SHOPPING + KAFEER + STUDIETIPS + KRONIKK-KRYSSORD
Norges største formidler av hybler og bofellesskap. Helt gratis!
Sjefredaktør DANIEL RAMBERG ramberg@nd.no Redaktør NIKOLAI KLEIVAN kleivan@nd.no Filmredaktør MARCO REINERTSEN reinertsen@nd.no Fotoredaktør CHRISTIAN BELGAUX belgaux@nd.no Debattredaktør VILDE IMELAND imeland@nd.no Art director TORUNN SOLLI solli@nd.no
10
Journalist PELLE BAMLE bamle@nd.no Riks ALISA LARSEN ANDREAS DAHL CAROLINE LYTSKJOLD DANIEL RAMBERG EMIL FINNERUD GUSTAV BORGERSEN KARIMA FURUSETH MARCO REINERTSEN NIKOLAI KLEIVAN PELLE BAMLE RAGNHILD BØHLER TORGEIR HOLLJEN THON TORA MYKLEBUST OPTUN TWITTER AGDASI R. LYTSKJOLD
TIPS TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE............................................................................................... BAR & KLUBB.................................................................................................................................................... SPORTSPUB...................................................................................................................................................... KAFEER............................................................................................................................................................... SPISESTEDER.................................................................................................................................................... BURGER.............................................................................................................................................................. TRONDHEIMS KUNSTTILBUD....................................................................................................................... SCENEKUNST.................................................................................................................................................... KRONIKK-KRYSSORD...................................................................................................................................... EN MILLENIUMSVERDIG DASSDEAL?......................................................................................................... SHOPPING.........................................................................................................................................................
Foto ANDREAS DAHL CHRISTIAN TUNGE CAROLINE LYTSKJOLD MARIA PASENAU Illustrasjon SVEIN STRØMMEN
07 08 11 12 14 17 24 26 29 33 34
30
Salg- og markedssjef CHRISTIAN RASMUSSEN christian@nd.no Markedsavdeling JOHNNY JENSEN salg@nd.no Administrasjon okonomi@nd.no Utgiver NATT&DAG AS Trykk ARTKO AS Opplag 35 000 REDAKSJONEN TAR IKKE ANSVAR FOR UBESTILT MATERIELL
9 17
NATT&DAG OSLO Besøksadresse: Sterandgata 19 N-0152 Oslo Postadresse: NATT&DAG Oslo Postboks 266 Sentrum N-0103 Oslo
WWW.ND.NO
38
Lei av nudler?
Foto: Kjell Olufsen/Fagforbundet Grafisk senter
Fagforbundet jobber for en økt levestandard for heltidsstudenten. Vi vil ha flere studentboliger, økt studiefinansiering og rimeligere tannpleie. Les mer pü ungdom.fagforbundet.no
Bli medlem: Send Fagforbundet medlem til 1980
NATT&DAGs
BYGUIDE
UANSETT OM DU har bodd i Trondheim hele livet eller akkurat har flyttet hit: Det er begrenset hvor mange nye steder man klarer å finne i løpet av et år. Ikke fordi man ikke forsøker: Kanskje man gjør en helhjertet innsats og leter opp et nytt sted å drikke kaffe, for eksempel, halvt for å finne den ettertraktede gnisten som man trenger for å jobbe seg gjennom oppgaver, forelesninger eller samarbeidsprosjekter på jobb, og halvt for å unngå å møte en eller annen hen som man av en eller annen grunn ikke vil møte. Byen er stor, men den er også fryktelig liten noen ganger, og stort sett innfinner man seg med at dette er stedet man drikker kaffen sin på, dette er parken man griller pølsene sine i, og dette er dagligvarebutikken hvor man gjemmer seg bak reoler med tørre nudler for å unngå hen som akkurat dukket opp. Det er litt kjedelig – på alle måter.
FOTO CHRISTIAN BELGAUX
DET TRENGER IKKE være sånn. Det finnes fortsatt billige øl-buler bortgjemt på andre siden av byen. Små vintage-sjapper hvor du kan kjøpe deg en burgunderrød anorakk fra 70-tallet. Restauranter med trivelige servitører og sjarmerende retter. Markeder hvor man kan selge den forferdelige burgunderrøde anorakken du kjøpte for stipendpengene. Steder å høre ny musikk, se ny film, ikke skjønne ny kunst. Det finnes nok av steder. PROBLEMET ER KANSKJE at det ikke finnes nok tid. Man skal lese halvhjertede kronikker, se den nye true crime-serien aller maser så SYKT om, male en gammel frakk i burgunderrødt fordi man ikke finner den anorakken man har lyst på. Men: NATT&DAG har tid! I løpet av de siste 28 årene har NATT&DAG kvalitetstestet de beste stedene i byen samtidig som vi har saumfart gatene etter nyheter, og hvert halvår/semester samler vi de beste tipsene og triksene i disse hendige guidene. Siden vi vet det er flere der ute som insisterer på at det har funnet sitt sted, så har vi laget guiden på godt, gammeldags papir, så de som tviholder på staheten sin kan bruke den som brensel i peisen, isolasjon i studentboligveggene eller skurefille. Til tjeneste, uansett. NATT&DAG
GENERELL STUDIEKOMPETANSE NATT&DAG-redaksjonen er 90% halvstuderte røvere og 10% boarder collie, men her er noen tips vi tenker nye og gamle studenter bør ha i tankene.
5
PUGGE, IKKE DRUGGE
Som ny student, særlig de som befinner seg I humanioras irrganger, er det lett å la seg lokke til å innta prestasjonsfremmende midler for å hjelpe lesesalstilværelsen. I utgangspunktet en god og fremoverlent idé, men i realiteten ender det med at du bruker en halvtime på å lese og fem timer på å demontere skrivebordslampen din.
4
VÆR SENSOR
I begynnelsen av studiet tror de fleste at «sensor» er en gammel hullkortmaskin som står i kjelleren til institutt for informatikk, men faktum er at sensor er et legeme av kjøtt og blod som har lyster og lyter som alle oss andre. Det tilhører sjeldenhetene, men i enkelte tilfeller vil sensor røpe at det er nettopp hen som skal rette eksamen. Det er nå du setter inn støtet, bruk informasjonen du har samlet inn i løpet av mange sene kvelder i kamuflasjeklær utenfor sensors hus og vev det sømløst inn i eksamensbesvarelsen. Profitt.
3
LEV ØKONOMISK, IKKE AERODYNAMISK
Det er ingen hemmelighet at Lånekassens midler ofte er utilstrekkelig til å tilfredsstile selv de mest primale behov, men for den smarte student (deg, journ. anm.) er næring aldri langt unna. Vårt beste tips er å sveve rundt i nærheten av der de mest høytsvevende kursene holdes, evig på jakt etter seminarer og konferanser med smørbrødservering. Vi anbefaler også en tur innom forelesernes egne «fagseminarer» – før du vet ordet av det svømmer du i en sjø av roastbeef og remulade. På hjemmebane anbefaler vi å følge mattestykket «kalorier per. kroner». Veteraner i bransjen foretrekker 400g ferdig fyrstekake, som leverer nok kalorier til å holde en voksen mann gående i to dager.
2
MINGLE
«Det handler ikke om studiene, det handler om kontaktene». Hvis du er litt hissig på vennefronten kan du i løpet av studietiden sikre deg venner i alle bransjer og surfe inn i voksenlivet på en bølge av av vennetjenester. En tannlege til å fikse tenner, en jurist til koke selvangivelsen din, en sosialantropolog som kan hjelpe deg med å flytte – alt er bare en Facebook-melding unna!
1
KREV RESPEKT
Den største trusselen mot enhver student er å pådra seg et såkalt «flink pike/gutt-syndrom» som setter psykologiske kjepper i hjulene for dine studieambisjoner. For å unngå dette anbefaler vi at 50% av studiehverdagen din bør brukes til å få andre studenter til å føle seg underlegne, slik at du igjen føler deg bedre. Her er det stort rom for å improvisere, men vi har noen anbefalinger: 1) Ha en hauk på skulderen på lesesalen. Synet av denne majestetiske fuglen vil sikre deg den respekten du fortjener 2) Rop ut «JEG ER ATHENA, KUNNSKAPENS GUDINNE» eller «PAIN DOES NOT EXIST IN THIS DOJO» under første forelesning. Garantert å sette en støkk i de aller fleste! 3) Ta med deg alle barna fra barnehjemmet du startet i Namibia i sommer og få de til å gjøre en kul matinée i pausen mellom forelesninger. Dette viser at du har interesser også utenfor studien, og kan sette en støkk i de aller fleste! 4) Putt pensum i en blender og lag en pensumshake som du drikker mens du stirrer kollokviepartneren din i øynene. Kjenn på følelsen av kunnskap som strømmer nedover din øsofagus. HØST 2016 – TRONDHEIMGUIDE \\
7
BAR MOSKUS
GUIDE:
U TELIV
Olav Tryggvasons gate 5 I en tid da horder av formatelitister maser om at det eneste som gjelder er vinyl og industripils, kan Moskus umiddelbart virke trendbasert og tilsiktet «i tiden». Men innehaverne her har spilt musikk fra vinyl og vært interessert i fjern og nær ølbrygging (så vel som enkel rustikk tapas) i en årrekke. Moskus er uformelt, men Magnus bak baren byr på service så tvers gjennom hyggelig og profesjonell at man ikke kan annet enn å trives i det lille, folksomme lokalet. Stedet er dessuten obligatorisk etter et besøk hos Teaterhuset Avant Garden i underetasjen.
Hva ville studentbyen Trondheim vært uten utelivet?
BAR MOSKUS
8
// TRONDHEIMGUIDE – HØST 2016
RAUS
Nordre gate 21 De kjekke gutta bak nattklubbkonseptet CRASH har gjort sitt for å sette preg på Trondheims uteliv det siste tiåret, fra Rio til Circus og nå Raus. Denne uteplassen blir å finne i det gamle lokalet til Dolly Dimples nederst i Nordre, og nå er de jaggu i gang med mat også. De har håndplukket bransjens dyktigste på både bar og servering. En av byens beste drinker! Tapasen er også blant de bedre i byen.
BOXER
Kongens gate 19 (inng. via Alma’s) I klubbstedet Supas gamle lokaler har Boxer flyttet inn. Der restauranten Alma’s i overetasjen byr på gastro-feel, er Boxer stedet for øl og jabbing under høyttalere som spiller rock på overlevbart lydnivå. Om det å sitte for lenge rundt samme bord gjør deg rastløs er det ingen grunn til å gå: Boxer har shuffleboard – et spill som passer perfekt under mursteinshvelvene. En middag på Alma’s, en konsert på Byscenen og en seinkveld på Boxer er en komplett helkveld i ett og samme hus.
TRONDHJEM MIKROBRYGGERI
Prinsensgate 39 I drøyt 15 år har man rundt baren i midten av dette gyllenbrune lokalet kunnet nippe til en Porter, hyle ned en lett Trondhjemspils og skåle i IPA, mens man beundrer de massive bryggekjelene bakerst i lokalet. Og etter en utbygging ved årsskiftet kan «mikro’n» nå huse enda flere øltørste besøkende. Om kaloriinntaket fremdeles føles for lavt, kan en av de generøst porsjonerte og ujålete hjemmelagde burgerne anbefales.
Benytt deg av fordelene mens du studerer og bli KLAR for arbeidslivet. Les mer om hvordan vi gjør din studiehverdag enklere på samfunnsviterne.no/student Meld deg inn: Kodeord KLAR til 2012
HØST 2016 – TRONDHEIMGUIDE \\
9
FOTO STIAN ULVERAKER HAUGER
BRUKBAR/BLÆST
CAFÈ LØKKA
Dokkgata 8 «Så dette er altså Trondheims Grunerløkka»? Nei, men det er Cafe Løkka, som ligger «Mellom Bakklandet og Solsiden, mellom mur og gammel industri, mellom der du var og dit du skal». De kaller seg selv byens bortgjemte perle, og det er ikke langt fra sannheten: Cafe Løkka er en liten skatt. De vant Trondheimprisen helt tilbake i 2011 og kjøpte tilsynelatende møblene sine helt tilbake på 60-tallet, men nå er det 2016, og sjarmerende lille Løkka er nettopp blitt nominert for andre gang. Kan brukes til alt, enten du bare vil drikke de berømte løkkashakene eller suse nedover alkoholens krumspringende allfarvei. Det er her du kan føle deg hjemme og spise og drikke hva du vil, uten å måtte gjøre noe ut av deg, til lyden av 70-tallsklassikere.
BRUKBAR/BLÆST
TMV-kaia 17 (Solsiden) Da BrukBar og Blæst slo seg sammen ble det stilt mange spørsmål i Trondheims gater, smug og Rosenborg-dekorerte hjem. «Blir denne utelivsgiganten en massiv flopp?», «vil den kvele andre kulturlokaler?» «hvordan går det egentlig med den gamle ordføreren Marvin Wiseth?», «hvem er du?» og «vipps meg en tier til en kaffe, kompis!». Det siste er altså ikke et spørsmål, og det var heller egentlig ikke noe spørsmål om hvorvidt Brukbar/Blæst skulle bli bra. Det måtte bli bra. Hvor bra? Bra nok til å hanke inn en velfortjent nominasjon til Trondheimprisens Årets Beste Utested i 2015. Disse lokalene har tross alt i over ti år vært en utelivsmagnet, og det føles ikke som en ukvalifisert gjetting at de vil fortsette å være det i ti år til. BONUS: det opp-pimpa kjøkkenet serverer småmat, slik at man slipper å springe ut i kulda for påfyll mellom glassene. 10
// TRONDHEIMGUIDE – HØST 2016
RAMP PUB & SPISERI
Strandveien 25a Svartlamons vannhull. Byens 70-tallsbydel. Arnestedet for Motorpsycho, store deler av kunstnermiljøet, aktivisme osv osv. RAMP klarer å kombinere sliten stil med god mat (ofte økologisk) på et vis som bare et sted på Svartlamon kan. Utsikten mot DORAbunkeren tilfører en akkurat passe konkret industrisjarm. Sliten pilsing på ett bord, burgerlunsj på et annet, avis og kaffe på det neste. Bokstavelig talt alle er velkommen på RAMP. Kaffen er i tillegg fortreffelig!
TAPS
Nedre Bakklandet 20d De oppsummerer det kanskje best selv med mottoet «Taps er et no bullshit ølsted i Trondheim», og ølen de serverer kommer, ikke overraskende, fra tapp. Det er kompisene bak bryggeriet Monkey Brew som står bak dette mikrobryggeriet. Her får du garantert ikke Dahls, men garantert navn som Austmann og Klostergården. På dagtid drives stedet som den økologiske kafeen Soil og klokken 17 åpner kranene midt i hjertet av Bakklandet.
MELLOMVEIEN
Mellomveien 16 Østbyens fotballpub-alibi. I enden av Lamoparken ligger Mellomveien Sportsbar. Om O’Learys’ Egon-høye priser eller Three Lions’ Unions Jack-hysteri blir litt for mye å svelge og man egentlig bare vil ta en uformell Guinness over fotballkampen, kan Mellomveien anbefales. Et avslappet sted – slik det tross alt skal være rundt Lademoområdet – der du like godt kan dukke opp i dressjakke som fotballtrøye.
MELLOMVEIEN
GUIDE:
U TELIV SPOR T SPUBER Som reker og egg er sport og uteliv to tilsynelatende helt forskjellige ting som går godt sammen.
THREE LIONS ENGLISH PUB
Brattørgata 10 Denne fotballpuben er drevet av briter, som viser engelsk og europeisk fotball (Premiere League og Champions League), serverer engelsk mat (Fry Up’s og English Breakfast), bærer samme navn som det engelske fotballandslaget og som rett som det er besøkes av trubadurer med engelske drikkeviser på repertoaret. Mer engelsk blir det vel egentlig ikke.
COCK & BALLS
Dronningens gate 11 Mens Oslo har sportsbarer med seksuelt ladede navn som Rett Inn og Store Stå overlater ikke Trondheim noe til fantasien og kaller sin nyeste sportsbar for Cock & Balls. I Oslo hadde navnet muligens fremprovosert en feministisk kronikk eller to, i Sverige hadde det rett og slett ikke vært mulig å åpne Cock & Balls. I Trondheim er det heldigvis fortsatt lov med joviale ordspill på joviale puber (logoen viser en hane som står med hanefoten sin på en fotball). Det var synd Familien måtte stenge, men i Cock & Balls har lokalet fått en verdig (og populær!) arvtaker.
O’LEARYS
Olav Tryggvasons gate 40 Det all-american sportsbarkonseptet O’Learys fra Boston har nådd Trøndelag. De lettgjenkjennelige grønne veggene, flatskjermer som skriker Super Bowl, navn som Baby Back Ribs, Marvin Hagler’s Pulled Pork Burger og Sizzling Fajitas frekventerer menyen mens servitrisene tripper rundt i blå sportsuniformer. Mer amerikansk blir det vel egentlig ikke.
HØST 2016 – TRONDHEIMGUIDE \\
11
BAKLANDET SKYDSSTATION
Øvre Bakklandet 33 Skyds’n må nesten bare besøkes. Kafeen som holder til i det skeive trehuset (etter sigende bygget i 1791) ble omtalt av National Geographic Traveler som «det kanskje koseligste stedet i Skandinavia». Say no more.
GUIDE:
BAKKELANDET SKYDSSTATION
K A FEER Det sorte gull AKA «det vi skal leve av etter oljen». KUDOS KAFÉ & BAR
Mellomveien 6a «Fast soddsøndag»! Bare konseptet er nok til å smelte et trøndersk hjerte – og det med utsikt mot Lademoparken. Kudos åpnet i fjor og har raskt blitt et stamsted for mange i Østbyen. Det kameratslige navnet står godt til den hyggelige laidback-stemninga som råder i det små lokalene og som med tid og stunder svinger opp quizkvelder. Kudos føyer seg kort sagt inn i rekken av kjærkomne kafékonsepter i en bydel som bare ser ut til å vokse i popularitet – av gode grunner. Pluss for kaffebasert drinkmeny – det beste fra to verdener.
TULLA FISCHER
Kongensgate 8 Er gjengen bak steder som Sot, Selma, Bror, Nyfiken og Cafe Løkka i ferd med å overta hele sentrum? Det kan virke litt sånn, men herregud, vi skal ikke klage, vi – vi skal koooose oss på café! Nærmere bestemt på uteserveringen til Tulla Fischer, der vi skal slurpe i oss blåskjell og drikke vin fra Pimonte!
DROMEDAR
Nedre Bakklandet 3, Nordre-gate 2, Olav Tryggvasons gate 14, Nedre Bakklandet 77 Ingen over – ingen ved siden. Dette er Trondheims kaffeperle. «Dromma» er plassen for de som skal ha den aller beste kaffen. Baristaene på Dromedar er nøye opplært i hvordan de skal håndtere både espressoen og melken, og per dags dato har ingen klaget på kaffen der. Den mest populære er den i Nordre; lavt under taket, med lun og god stemning. Uteservering både i den snertne, lille båkgården i Nordre og på Bakklandet, rett ved Bakke Bru. For nye studenter er gode gamle ‹‹Sweet Chili››, i både varm og kald form, noe du må prøve. 12
// TRONDHEIMGUIDE – HØST 2016
DIGS
Olav tryggvasons gate 30 Under slagordet «Work – Meet – Eat – Fix» representerer Digs et unikt konsept i trønderhovedstaden. Digs er ikke bare en kafé, det er et kontorlokale. Eller: Det er et kontorlokale, med kafé. Den sømløse linken mellom arbeidssted, networking og kaféhenging kan på papiret høres en smule stivt ut. Men i virkeligheten er dette et inkluderende, hyggelig og avslappet sted der man over en kopp med vinnerkaffe fra Jacobsen & Svart eller en smaksrik lokaløl kan plukke opp gode ideer fra kreative hoder. Følg med på kalenderen på nettsidene deres og plott ut et arrangement som lokker!
VINN KIWI Matstipend
25.000 RegistReR deg kjapt (og helt gRatis!) som kiWi plUss-kUnde i dag, så blir du med i treknigen av et gavekort fra KIWI på 25.000 kroner! et stort tilskudd til matbudsjettet. Som KIWI PLUSS-kunde får du alltid 7,5 % billigere frukt og grønt, i tillegg til 1% bonus på alle andre matvarer. et stort PLUSS for deg!
RegIStReR Deg På kiwi.no/student – der finner du også nærmeste KIWI-butikk.
Vilkår: 1. Alle kan registrere seg som KIWI PLUSS-kunde, men man må være student for å vinne premien. 2. Det er ingen kjøpsbetingelser for å delta i konkurransen 3. Det må skattes av premier på over 10.000 kr. 4. KIWI PLUSS er et gratis fordelsprogram hos KIWI. Det er ingen skjulte avgifter eller betingelser.
GUIDE:
R E S TAUR A NTER Mat er bokstavlig talt livsviktig og det er digg (og viktig!) å få den laget til seg.
SELMA PIZZA OG BAR
TMV-kaia 13 Hvorfor er det så mye rundt gull på Solsiden? Kan det være navnet? Akkurat som den internasjonalt anerkjente retten pizza er jo sola er også et rundt gull. Selma Pizza og Bar flyttet inn i Peppes gamle lokaler, og selv om både Peppes og Selma er rundt gull-restauranter stopper også likhetene der. På Selma får du økologisk surdeigspizza laget av villgjær fra en 15 år gammel gjærkultur, og mel fra Italia. Shit! Vi snakker altså om Trondheims gourmetgull [kursiv]. I tillegg har Selma en bardisk med 21 tappetårn fylt til randen med flytende gull!
COWSEA RESTOBAR
Ferjemannsveien 12 Under det nybygde prangende bygget til Adresseavisen har Trondheim nå fått sitt «Aker Brygge». Det er i hvert fall slik det markedsføres. På østsiden av Bakke Bru ligger det nå en rekke nyåpnede restauranter og barer. Cowsea serverer – som navnet bestående av ‘cow’ + ‘sea’ – både sushi og burger. I tillegg til å fungere som utested for de med en litt fetere lommebok enn studenter flest. Altså helt i tråd med «Aker Brygge i Trøndelag»-imaget, selv om den gode lunchbuffeten klokken 15 hver dag likevel er overkommelig økonomisk.
KALAS & CANASTA
14
// TRONDHEIMGUIDE – HØST 2016
COWSEA RESTOBAR
KALAS & CANASTA
Nedre Bakklandet 5 Liten meny er et godt tegn. Dagens fisk og dagens kjøtt. Og det er da ikke hvem som helst som har åpnet restaurant i de gamle lokalene til Choco Boco Bakklandet: Tidligere Credo-sjef Trond Åm står bak dette konseptet, som ligger et sted mellom delikatessebutikk, vinbar og restaurant. Nå tenker du kanskje at denne opplevelsen ligger på en firesifret prishylle, men nei: Her tilbys smaken av fugl for noen hundrelapper.
FRIDA
Fjordgata 15 Frida er naturligvis oppkalt etter Mexicos store avdøde kunstner Frida Kahlo, og for de som er kjent med Kahlo, så får man en følelse av å være i hennes hjem når man gjester restauranten – sikkert på grunn av alle maleriene på veggene. Her får du den tradisjonelle meksikanske utgaven av taco, og for dere som trenger en liten påminnelse om hva taco egentlig er, anbefales det å ta turen. En gjestende meksikansk skuespiller tok visstnok til (gledes)tårene i disse lokalene, øyensynlig etter å ha blitt utsatt for den norske meierimaten over for lang tid. Hyggelige priser og upåklagelig service skader heller ikke helhetsinntrykket.
ALMA’S RESTAURANT & BAR
Kongens gate 19 En lys, behagelig og casual restaurant har steget frem i de gamle Brukbar-lokalene. Alma’s matprofil er god, ujålete og har fokus på rustikke, ærlige smaker. Kakebuffet på flygelet, dagens smårett servert på svart steinhelle og krittavlen med dagens middag har aldri skuffet. Samtidig som dagens fisk eller kjøtt fortæres på det ene bordet er det riktignok ikke noe i veien for å kunne bestille en drink fra den heftige og midtstilte bardisken. Perfekt før en konsert på Byscenen i nabolokalet. Etter konserten kan man oppsummere opplevelsen på det mer rocka utestedskonseptet til Boxer i underetasjen.
CREDO
Ørjaveita 4 Lille Credo i lille Ørjaveita i lille Trondheim er rangert som den tredje beste restauranten i lille Norge. Det er ganske imponerende, men enda mer imponerende er det hvor ujålete de har klart å holde det. Det er mye dill, men lite dall, kan du si. Restauranten er sparsommelig innredet, men på menyen bugner det over av godsaker laget fra de råvarene som til enhver tid er tilgjengelig. Credo befinner seg i det øvre prissjiktet, men det forsvares enkelt av det høye nivået. I den øvre etasjen ligger Jossa, som er en litt mer nedpå variant av underetasjen. Vi anbefaler et besøk hos begge. Nominert til Årets spisested av NATT&DAG i 2015 og listet som Norges tredje beste spisested av White Guide Nordic, et slags nordisk svar på Michelin-guiden. HØST 2016 – TRONDHEIMGUIDE \\
15
AISUMA
Kjøpmannsgata 57 Man skal klø seg en del ganger i hodet for å forstå at det lekre lokalet til AiSuma faktisk er det gamle Dickens-lokalet, og når du ser menyen, så skjønner du at det er bare å glemme å bestille et literskrus med Tab X-tra til maten. Det er ikke for pretensiøst heller, da det er mulig å bestille pizza for de som går for det enkleste. Men om du er litt mer kravstor: Se opp for både den panchettabakte salmalaksen eller peppersteken á la Madagaskar. Når det gjelder vin, går det i italiensk, da dette er en av få italienske restauranter i Trondheim med ekte italiensk i blodet. Trondheims lekreste do, helt klart – da du kan speile deg fra alle vinkler der. Helt greie priser som viser at AiSuma er for alle og enhver. Men la joggisen og hoodien være hjemme, så slipper de å henvise deg til Napoli i Kongensgata. PERSILLERIET
NYFIKEN TRATTORIA E BAR
Beddingen 16 Da vi først hørte om Nyfiken Trattoria e bar ble vi nysgjerrige (hehe!) på om det hadde åpnet en svensk-italiensk elektrisk [kursiv] bar i Trondheim. Det hadde det heldigvis(?) ikke. På tross av det litt kronglete navnet er Nyfiken «bare» en italiensk restaurant. Her får du en variert lunsj- og kveldsmeny til en ikke spesielt billig, men heller ikke dritdyr penge. Byens beste italiener har til og med lurt inn en liten burger-gærning på menyen – lov dét!
TO ROM OG KJØKKEN
Carl Johans gate 5 Tidligere vinner av cocktailmiksing, dreven restaurantør og Kyoto-pappas Roar Hildonens store hjertebarn, To Rom og Kjøkken, har havnet på helt riktig på plass i trønderhjertene med tiden. Med sine åtte servitører på 20 m² er du sikret top notch service. Kjent for sine rause porsjoner i brasseri-stil og også for sine lokale varer tilberedt på både fransk og middelhavsk vis. På sommeren glimter de til med uteservering – og bartenderne er byens beste.
PERSILLERIET
Erling Skakkes gate 39 Persilleriet er byens originale veggis-sted. Men det er mer enn som så – der de ligger i de beskjedne små lokalene vis à vis Trøndelag Teater. Det er stedet der fordommer knuses. Menyen er så velsmakende, råvarebasert og velkomponert at dette er stedet å fortrekke fremfor hva-som-helst av steder i nærheten. Studentrabatten garanterer en billig, rask og lystbetont detox – og du får en nydelig «studentkubbe» (wrap) til 69 kroner.
FOTO INGRID EIDE
HAGEN
HAGEN
Nedre Bakklandet 75, Thomas Angells gate 14 Det er alltid folk innenfor vinduene til Hagen, enten om man går forbi lokalene på Bakklandet eller filialen i Thomas Angells gate. Navnet bærer bud om at det også her står vegetarisk på menyen, men dette er mat for folk i farta som tar seg tid til å tenke bærekraftig og sunt i samme slengen. Med knasende wraps og saftige sandwicher er dette blitt et sted med særlig fokus på matbevissthet, og de tilbyr jevnlig kurs man kan melde seg på for å lære matvett fra kokkene bak kokeboken Mer kål, mindre jål. 16
// TRONDHEIMGUIDE – HØST 2016
UNA PIZZAERIA
Beddingen 14 Når du trodde at Solsiden allerede var fylt opp av det som måtte være av restauranter, så dukket det opp en ny en i det lille huset som ingen har lagt merke til før. Ingen skrivefeil i den italienske menyen, råvarer som friske basilikumsplanter stående rundtomkring, store porsjoner, billig, steinovn. Alt peker – allerede før du har smakt maten på dette nyåpnede stedet – mot at maten her er så italiensk du får den nord for Dovre. Etter du har spist der er førsteinntrykket bekreftet.
foto anniken zahl furunes
UNA PIZZERIA
GUIDE:
R E S TAUR A NTER PIZ Z A & BURGER Ahh, det runde gull, og det runde, mer kjøttfylte gull. CAFÉ LØKKA
Dokkgata 8 Løkka er kjent for så mye, og er heller ikke ukjent for å være hyppig besøkt på bakrusdager av sultne trøndere. BBQ Baconburgeren og Elvisburgeren er klare favoritter hos mange, og de opererer også med en egen Veggis som er å anbefale for, ja, veggiser. Metthetsgaranti.
SUPERHERO BURGER
Olav Tryggvasons gate 1 Her har redningen kommet for deg «in need of a burger». SuperHero er likevel noe annet enn en hjemmelaget versjon av gatekjøkken. Stedet arrangerer Regular Chess Wednesday – jepp, burgerspising, øldrikking og sjakkspising på bord med menyer med et utseende plukket rett ut fra en grafisk novelle. Dette er burgere innpakket i smart populærkultur. Som de sier det selv: «Burgers make you sexy».
SOT BAR & BURGER
TMK-kaia 3 (Solsiden) På få måneder etablerte Sot seg som Solsiden-rekkas definitive burgersted. Godt kjøtt, ujålete meny og et konsept som er «rett på sak». Også kullgrillen holder hva restauranten lover, og kjøttet får dermed akkurat passe hint av bål. Utvalget av både godt lokalt og fjernbrygget øl trekker heller ikke ned. I en tid der interessen for lokalprodusert mat og øl kan vippe over i tilgjort snobbete tapaskonsepter og overpriset pilsner, er Sot Bar & Burger ikke bare østbyens, men også en av Trondheims hotspots for en matopplevelse uten dilldall og overdreven etikette.
BROR
Olav Tryggvasons gate 29, (inngang fra Nordre gate) Som Solsiden har fått sitt Øl & Burger-sted med Sot har også byens gågate/partygate fått sitt med Bror. I de gamle Choco Boco-lokalene har det på få måneder samlet seg et halvungt klientell av burgersultne og øltørste trøndere. Et stort kjøkken disker, foruten burgeren, opp med et bredt utvalg grillretter og stedet holder åpent like lenge som andre utesteder, så om man trives i de gjennomført sorthvite loaklene er det altså bare å bli sittende ut kvelden.
GRAFFI GRILL & BAR
Olav Trygvassons gate 24 Det er alltid folk på Graffi. Det må jo være et godt tegn. Om du er glad i grillet kjøtt marinert i barbecuesaus så er det plassen for deg, dog du må huske faren for å treffe alle folka i byen med tribals som er der for å fete seg opp. Graffi konkurrerer helt der oppe om byens beste burger og har i tillegg det fantastiske konseptet Grillfest hvor du får litt av det meste de har på menyen. Men det er nok burgeren de er mest kjente for. Tuna Laguna, Honolulu og Jackburger er noen av folkefavorittene. Lunchavtalen «2 for 1» er heller ikke dumt: To lunchretter til prisen av én. Vi grilles, som de pleier å si.
HØST 2016 – TRONDHEIMGUIDE \\
17
KYOTO SUSHIBAR
GUIDE:
R E S TAUR A NTER A SI ATIS K
BENJA SIAM THAI RESTAURANT
SA BRURA STICKS & SUSHI
KYOTO SUSHIBAR
PARK-KAFEEN VIDA RESAURANT
Ravelsveita 6 Byens muligens beste thaisted ligger via à vis Trondheims beste ølsted, Mikrobryggeriet. To fluer i en smekk om man besøker denne lille sidegata i sentrum, altså. Der andre thaisteder svarer at det tar 15 minutter å lage retten du bestiller, uansett hva du bestiller, er Benja Siam friskere. Råvarene er bedre og presentasjonen utsøkt. Prisene er upåklagelige og om du bestiller take-away blir det seff enda billigere.
Dronningens gate 26 (inngang Jomfrugata) Det var da Kyoto åpnet i 2005, at folk begynte å ta sushi på alvor i Trondheim. Dette er både et stikk-innom-sted for take away og et sted for lengre markeringer. Fine take away-priser og hyggelige servitører. Behagelig atmosfære. I Trondheim er ikke Kyoto-avtalen kjent som en klimaavtale, men mer som seks biter sushi, fire tempuramaki og en valgfri drikke til 140 kroner. Har 15 prosent studentrabatt på all mat frem til klokken 17:00 hver dag. 18
// TRONDHEIMGUIDE – HØST 2016
Olav Tryggvassons gate 28, Bassengbakken 2 I kjelleren på Byhaven handlesenter og i bakgatene i Østbyen ligger en av byens mest populære sushibufeter. Om man ikke bryr seg om at man sitter on display, så bugner dette stedet av alle sushivarianter, servert i raskt tempo rett ved rulletrappa opp mot Polet eller ut mot Solsiden Parkeringshus. Vinneren i kategorien «uformell hangoutsushi».
Vår Frue Strete 3 Konsentrerer seg hovedsakelig om vietnamesisk, men tilbyr noen norske retter («karbis med erter og løk» står oppført på menyen) og noen oppfinnsomme krysninger. Her anbefales klassikeren Pho og du kan til og med rulle dine egne Nem Nuong. Hva dét er? Risruller fylt med svinekjøtt, salat og sataysaus. Har i tillegg en kos båkgård til utepilsen og en buffet på søndager. Lunchmenyen serveres frem til klokken 15 og er å anbefale for dem med slunkne lommebøker.
KHAO THAI
Søndre gate 17 Byens desidert sterkeste sted, rent smaksmessig. Der andre restauranter bruker bildet av et visst antall chilipeppere for å angi hvor sterk retten er, har denne restauranten i andreetasje tatt dette bokstavelig: Om du eksempelvis bestiller en mangosalat med to chilis styrke betyr det bokstavelig talt at to hele chilipeppere er kuttet opp og blandet inn i salaten. Et autentisk sted, dette.
SHIN SUSHI
Kongens gate 9 (Trondheim Torg) Byens første sushirestaurant med servering på rullebånd – slik det gjøres i landet for den oppadstigende sol! På toppen av det evig ekspanderende Trondheim Torg ligger dette sushistedet, tilsynelatende med et ønske om å kapre tittelen om byens mest ekte sushiopplevelse, samt rappe noen av kjøpesenterkidsa fra køen foran BigBite.
BANGKOK CAFÉ
Dronningens gate 27 Bangkok Café har alltid vært en hit i Trondheim, og nå blir de jaggu enda mer Bangkok enn før. Halve restauranten er ombygd slik at alle sittegruppene blir «bokser» og man kan fotflørte usett. Serverer autentisk thaimat med mye smak som man bestiller rett fra luka. Hyggelige omgivelser. Her bør du ikke være redd for sterkt krydder.
SUSHI BAR
Munkegata 39, Innherredsveien 14 Pionérene på Sushi i Trondheim; Sushi Bar har nå utvidet til to lokaler: Den gode gamle ved Ravnkloka, og nå også ved Solsiden. Om du er ute etter mat for penga anbefaler vi Happy Sushi fra 15–18, mandag til torsdag. Til å være bar er Sushi Bar litt mer restaurant ellers og servitørene sitter inne med mye kunnskap.
SUSHIME
Beddingen 1 Må ikke forveksles med den foregående Sushime-en som lå her. «Den nye Sushime» har strammet seg opp og kan ikke sammenlignes. Liten sushi bar ved Scandic Hotel, som ikke nøyer seg med å fly inn bare fisken fra Japan – kudos for å ha japansk kokk også. Her ligger ikke jåleriet i maten, men heller i interiøret. Egnet som take away, da det fort blir fullt inne. Perfekt om man har lagt handlehelga til Solsiden handlesenter og man merker at blodsukkeret dropper.
HØST 2016 – TRONDHEIMGUIDE \\
19
A N N O NS EBI L AG – TRO NDH E I M N Æ R I NG
LIVID JEANS: Trondheimsbedriften Livid Jeans har siden oppstarten i 2012 flerdoblet inntektene, og skapt et navn både i Trondheim og utenfor. Da trengs det to i kassa!
T RON DHEIM = G RÜ ND ERHEIM Sitter du på en god idé og vurderer å satse selv? Da er Trondheim byen å gjøre det. Her har unge gründere skapt alt fra smarte mikrobrikker til stilige jeans. Trondheim er en rik by. Bare forestill deg det å vandre langs Nidelva eller å drikke en pils ved Solsiden for første gang: Kall det gjerne en umiddelbar forelskelse. Kanskje det er denne plutselige forelskelsen som har gjort at så mange har valgt å satse på eget produkt i Trondheim. Det har nok også en del å gjøre med at byen, i tillegg til å være rik på opplevelser, også er enormt rik på kunnskap. Ifølge professor ved NTNUs Entreprenørskole, Øystein Widding, er omfanget av kunnskap i byen en veldig stor fordel for det entreprenørielle miljøet i Trondheim. – Noen hevder det er en svakhet at miljøet i Trondheim er fragmentert. Det er omvendt: det er en stor fordel at det entreprenørielle miljøet i Trondheim er fragmentert. Det betyr at det er mange initiativ i byen og at man forfølger egne idéer. Dersom man skal utløse energi, så må man utløse den energien som finnes i mennesker, og ikke i organisasjoner, sier Widding. EN REELL KARRIEREVEI Widding hevder det har skjedd veldig mye på gründer-fronten i Trondheim de siste 10-15 årene, i form av at det er en helt annet drive, anerkjennelse og forståelse for å drive med entreprenørskap i byen i dag. Ryggraden er NTNU, mener han, som er tuftet på å utvikle industri, ny teknologi og nye løsninger. – Ved NTNU finner man studenter og ansatte som det ligger helt naturlig for å løse problemer og utvikle nye ting. Det er kort avstand mellom denne typen tankegang og det å drive med entreprenørskap. Dette påvirker også Trondheim som by. Tradisjonen og mentaliteten man finner ved NTNU har skapt initiativer som NTNUs Entreprenørskole,
SPARK NTNU (veiledningsprogram for studenter) og START NTNU (studentorganisasjon som jobber aktivt for at nyskaping og entreprenørskap). I tillegg peker Widding på samlestasjonen DIGS og yngleplassen Work-Work som aktører som er med på å bygge en sterk kultur rundt entreprenørskap i Trondheim. Han legger til at man også har tilgang til et utrolig stort nettverk og mange internasjonale kontakter via miljøet i byen. – Entreprenørskap blir dermed ikke bare en sak for nerder, men for en bredere del av de unge menneskene som er tilknyttet eller studerer ved NTNU. Det finnes mange slike kontaktpunkt i byen i dag, som tar ned «freak»-faktoren og i stedet gjør entreprenørskap til noe positivt. Det blir derfor en reell karrierevei. Akkurat det tror jeg kjennetegner Trondheim, altså den linken mellom NTNU og det at man har bygget et samfunn rundt entreprenørskap. FRA TEKNOLOGI TIL DONGERI I motsetning til i Oslo, hvor man i dag ser veldig mange IT-oppstarter, så mener Widding å kunne spore en større bredde i Trondheim. – Ved NTNUs Entreprenørskole har vi alt fra utvikling av applikasjoner til utvikling av trappeløsninger for eldre. Grunnen til det er at vi har en filosofi om at studentene selv skal sitte i førersetet og bestemme hva de skal bruke energi på. Litt innflytelse har allikevel fagstaben, og Widding sier at de ved NTNUs Entreprenørskole prinsipielt prøver å styre studentene inn mot teknologibaserte forretningsideer. Dette er imidlertid ikke ensbetydende med at alle forretningsideer fra Trondheim er teknologibaserte. Et godt eksempel på dette er jeans-produsenten Livid Jeans, som etablerte seg i Trondheim i 2010.
FOTO OLE A. EKKER
TRO N D H E I M N Æ R I NG – A N N O NS EBI L AG
«TOPP TRE TIPS TIL Å SATSE SELV» fra Øystein Widding
FOTO NTNU/KAI T. DRAGLAND
A N N O NS EBI L AG – TRO NDH E I M N Æ R I NG
1. Du må ville. Du må ville starte noe. Det holder ikke å synes at det er kult å holde på med entreprenørskap eller henge rundt i det miljøet. Du må ville det veldig kraftig fordi det er langt og ofte tøft løp. 2. Du må dele. Du må ikke sitte inne i et lite bøttekott, og så komme ut om tre år og si «nå skal jeg redde verden». Du må ut og snakke med folk, være ydmyk og dele de idéene du har for å lære.
FOR HÅND: De lager fortsatt 20 bukser i uken på fabrikken i Kjøpmannsgata. Gründer Jens Olav Dankertsen mener det er viktig å påse at bedriften hans lager produkter som til enhver tid lever opp til forventningene.
FOTO OLE A. EKKER
3. Du må være sta. Det er litt kontrastfylt til det å dele, men du må ikke høre på folk som sier at dette ikke går an, det her klarer du ikke, det her er gjort før – den typen folk. Det er ingen som er i stand til å skille gode og dårlige ideer. Derfor må du være en sta jævel og si at «jo, dette skal jeg klare». Det er mange såkalte dårlige ideer som har blitt fantastiske suksesser.
TRO N D H E I M N Æ R I NG – A N N O NS EBI L AG
«TOPP TRE TIPS TIL Å SATSE SELV» fra Jens Olav Dankertsen 1. Du må gi deg hjemmekino-opplevelsen når som helst og hvor som helst. t og bedriften har i dag 60 en prinsipielt tiver som NTNUs Entreå være forberedt på å jobbe steinhardt over lang tid samt å nedprioritere mye i hverdagen som ikke har med jobb å gjøre. Det er alltid noen som potensielt springer fortere enn deg, står opp tidligere enn deg og legger seg senere enn deg. Vær kostnadseffektiv og få ting gjort.
IDEEN E R DONGE R I
2. Husk å være snill og grei med alle du møter og vis respekt for menneskene rundt deg. Du vet aldri om du møter på personer senere, som potensielt vil sitte i en posisjon som i fremtiden kan være avgjørende for deg. Ofte kan relasjoner være avgjørende i en salgsposisjon, uansett hvor objektiv man ønsker å være. 3. Fokuser fremover og på hvor du skal. Prøv å fokuser på en ting av gangen. Ikke lanser alt mulig på en gang. Fokuser heller på å gjøre en ting godt, og spesialiser deg på dette feltet. Du er ikke tjent med å lansere 10 middelmådige produktkategorier.
Javisst, du kan leve av jeans. Gründer og administrerende direktør Jens Olav Dankertsen valgte å satse i Trondheim fordi byen og trønderne har vært en drivende kraft til å gjøre Livid Jeans til hva det er i dag.
For seks år siden satt tre venner sammen og lurte på om de kunne lage noe fint sammen. De var alle like opptatt av tettvevde bomullsbukser med fem lommer – en spesifikk, men også bred interesse – og bestemte seg for å satse mot en fremtid i dongeri. Etter mange år i klesbutikkbransjen kjente de den som sin egen dongerilomme, men etter mye arbeid, prøving og feiling, var det til slutt bare Jens Olav Dankertsen som satt igjen. Det har han ikke angret på. Ved hjelp av gode produkter, bruk av jungeltelegrafen og terping på kvalitet i alle sømmer og ledd, har Dankertsen og Livid Jeans skapt seg et navn og firedoblet inntekten siden den virkelige oppstarten i 2012.
som tidligere var skremmende, vil med tiden bli enklere å prosessere», sier han. I Livid Jeans’ tilfelle gjelder dette for eksempel potensielle feilproduksjoner, som Dankertsen hevder kan være svært ødeleggende for driften dersom man ikke er presise nok. – Det fine med å ha gått en slik vei som vi har er at vi har møtt én og én utfordring hele veien, og har hatt tid til å takle hver utfordringen på en konstruktiv og rasjonell måte. Samtidig har vi lært utrolig mye.
– Kundene er levebrødet vårt og det viktigste vi gjør er å holde på de gode kundene og påse at vi lager produkter som til enhver tid lever opp til forventningene. Trondheim har blitt hjemmet vårt, vi elsker nærheten i byen og den fantastiske jovialiteten til de som bor her. Derfor ønsker vi også å bli i Trondheim, sier han.
Han mener det er viktig å ta hvert steg i et tempo man selv klarer å håndtere, slik at man til enhver tid er klar og kompetent til å takle nye utfordringer. Dette har gjort at Livid Jeans har vokst betraktelig, siden oppstart i 2010 og bedriften har i dag 60 butikker fordelt på 12 land. Dankertsen forteller at han og teamet rundt Livid Jeans aldri jobber med noe som har et spor av usikkerhet og beskriver denne innstillingen som vesentlig for å lykkes som entreprenør.
STÅ-PÅ-VILJE Alt er likevel ikke bare romantikk når man velger å satse på eget produkt. Dankertsen forteller at man må belage seg på å ha noen tunge stunder dersom man velger å gå gründerveien, men at det også gjør en mer hardhudet. «Det
– Man må ha 100% tro på det man driver med og ha et sterkt ønske om å lykkes. Dersom man ønsker noe sterkt nok, har sterk tro på at man vil lykkes samt er villig til å legge nok arbeid i drømmen, vil man kunne oppnå veldig mye, sier han.
EN ÆRLIG HUR TIGGUIDE:
TRONDHEIMS KUNS T TIL BUD TEKST GUSTAV SVIHUS BORGERSEN Om man som ny i Trondheim leter etter visningssteder for kunst, kan det virke som en tilforlatelig strategi å la seg veilede av navn. Om man eksempelvis skulle finne på å søke opp «galleri» pluss «Trondheim», dukker det opp en broket liste med nettopp navn (deriblant blyge navn som Modern Art Gallery og joviale navn som Galleri Oluf – ofte med forlokkende mottoer som «Det glade galleri» og «Det muntre galleri»). Mye av dette er tant og fjas, sterile steder som er smidd i kryssilden mellom kunst og næringsinteresser, steder der begreper som formue og fornuft liksom er ment å gli over i hverandre. Det kan saktens også henge fine ting – midt i vellet av landskapsakvareller, kulltegninger av babyføtter og klumpete leirskulpturer av kattepuser og lignende yndigheter – på slike steder, men om man er ute etter kunst med et diskursivt potensiale i en by som mangler de riktig gode kommersielle galleriene, som attpåtil har en smak av aktualitet over seg, kan det formuleres enkelt: Trondheim har i skrivende stund ti stedsspesifikke visningssteder for kunst. (Om man plent vil besøke et salgsgalleri, er nok Galleri Ismene ved Ilaparken det beste alternativet.) På uunngåelig subjektivt vis følger en forsøksvis nøytral presentasjon av disse. I midtbyen befinner Trøndelag Senter for Samtidskunst, Trondheim Kunstmuseum, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum og Trondhjems Kunstforening seg. Førstnevnte sted ligger i Fjordgata og viser som oftest kunst av (halv)etablerte kunstnere fra innog utland, i tillegg til at det samarbeider med en rekke andre lokale kulturaktører. Trondheim Kunstmuseum gjenåpnet i 2012 – etter et større oppussingsarbeide. Separatutstillinger med både kjente og ukjente kunstnere, med et internasjonalt tilsnitt, med en kanskje enda større vekt på museets egen samling på sommerstid. Museets andre avdeling, Gråmølna, ligger et sted i bakgatene mellom Solsiden og Møllenbergområdet og huser i annen etasje en fast utstilling av en av landets mest
24
profilerte billedkunstnere, Håkon Bleken. Lokalets førsteetasje er forøvrig blitt benyttet til separatutstillinger en rekke ganger. Nær sagt vegg i vegg med kunstmuseets hovedavdeling ligger Trondhjems Kunstforening. Her vises ofte lokale (billed)kunstnere, vel og merke i alle betydninger av formuleringen «lokal kunstner». Når det først er tale om kunstforeninger, kan Heimdal Kunstforening være vel verd å nevne. Stedet ligger – ikke overraskende – på Heimdal, et godt stykke utenfor sentrum, men det må presiseres at det her har blitt vist overbevisende mange gode utstillinger av forskjellig format og medial karakter de siste årene. Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, sentralt plassert i byens paradegate Munkegata, er basert på tradisjon, kunsthåndverk og design og har over mange år hatt en noe lukket appell utad (og kanskje litt for mange blomster- og kjoleutstillinger?). Men museets verkssamling er omfattende og verd noen besøk. Stedet kan blant annet skilte med den største samling av Hannah Ryggens evigaktuelle tekstilarbeider og har vel og merke også overrasket (om enn ikke for ofte) med noen svært så interessante retrospektive kunsthåndverksutstillinger. At stedet i 2013 skiftet direktør for første gang på 35 år kan jo saktens også peke mot en forandring og stedet har nylig startet en mer enn interessant nok «I samlingen»-utstillingsserie. RAKE Visningsrom – hvis karakteristiske lille bygning i 2014 ble flyttet fra trafikken i Elgeseter gate til pirområdet – og Babel Visningsrom for Kunst ligger på forskjellig kant av byen, men har det til felles at de er tilknyttet hvert sitt atelierfellesskap. Førstnevnte sted er tilknyttet atelierfellesskapet RAKE i østbyen og har siden åpningen høsten 2011 vist et varierende, men som oftest både friskt og uforutsigbart utvalg utstillinger. Det er, bedømt etter de siste årenes aktivitet, ingen grunn til å tro at dette vil fortsette å være en av Trondheims absolutt friskeste tilskudd på kunstscenen. Babel Visningsrom for Kunst er tilknyttet Lademoen Atelierfellesskap i østbyen. Dette stedet er primært et såkalt «artist in
// TRONDHEIMGUIDE – HØST 2016
residence»-galleri: Et sted der kunstnere fra hele verden søker seg til et gjesteatelieret og stiller ut i det dertil hørende visningsrommet. Utstillingene her er å karakterisere som hummer og kanari, men visningene varer som oftest ikke lengre enn et par helger, noe som garanterer byens høyeste antall utstillinger per år (et pluss da de større institusjonene viser utstillinger som varer i månedsvis). Kunstakademiet i Trondheim (KiT) og kunststudentene herfra fungerer som garanter for studentutstillinger, noe som udiskutabelt er å regne som en fordel for kunstscenens temperatur. I denne sammenheng er det studentdrevne Galleri Blunk (nå i nye lokaler på Svartlamon) og akademiets eget visningsrom, Galleri KiT i Innherredsveien, som gjelder. Her vises alt fra bachelorutstillinger, studentstunts, etablerte kunstneres siste prosjekter og debututstillinger. På kunstakademiet arrangeres det seminarer, gjesteforelesninger og lignende som er åpne for publikum, begivenheter det reklameres altfor dårlig for i forhold til hvor interessante disse kan vise seg å være. Med jevne mellomrom arrangeres det (selvfølgelig) kunstbegivenheter i det offentlige rom (Trondheim Open er nok det mest omfattende arrangementet i denne sammenheng) mens man rett som det er kan bivåne kunstfaglig skarpe ting på Teaterhuset Avant Garden og Cinemateket i Trondheim. Kunst- og teknologibiennalen Meta.Morf er selvfølgelig også et must og arrangeres i år mellom mars og mai. Kunsthallens temporære visningsrom viste nylig sin siste utstilling før åpning av selve Kunsthall Trondheim skjer i oktober. Denne våren er altså slunken på kunsthallfronten, men forhåpentligvis brygger stillheten på noe fenomentalt til neste semester. Nettstedet ArtSceneTrondheim dokumenterer, som eneste aktør i regionen, nært sagt alle utstillinger og publiserer fortløpende kunstkritikk av aktuelle utstillinger og events, kommentarer og intervjuer. Et must for å holde fingeren på byens kunstpuls. Enjoy.
ane mette hol , foto anders solberg / trondheim kunstmuseum
Trondheim Kunstmuseum, avdeling Bispegata
foto grethe britt fredriksen
Trøndelag Senter for Samtidskunst
Rake visningsrom
joakim toreg , foto anita w . lande / trondheim kunstmuseum
Trondheim Kunstmuseum, avdeling Gråmølna
HØST 2016 – TRONDHEIMGUIDE \\
25
foto julie arnøy
AVANT GARDEN
GUIDE:
S CENEKUNS T Hele verden er faen ikke en scene: DETTE er en scene.
OLAVSHALLEN
Kjøpmannsgata 44 Byens «storstue» inneholder Musikkonservatoriet, Kulturskolen, en mengde klesbutikker, bakeri og kafeer, i tillegg til flerfoldige scener i forskjellig størrelse. Mye konserter og lignende her, men på show- og teatersiden har de blant annet Et hælvettes liv - mitt liv som Bjørn med Bjørn «BJØRN FØRRBANNA SUNDQUIST» Sundquist, Chippendales og 90 minutter på 80 minutter med Raske Menn.
TRØNDELAG TEATER
Prinsens gate 20 Et steinkast unna Byscenen og Salem Menighet ligger regionens institusjonsteater, med sine fem scener, og i tillegg til å lage gode forestillinger har de sikra seg et utrolig dyktig ensemble fylt opp med mange smarte og dyktige skuespillere. Godt jobba! Regionens institusjonsteater ligger med med sine fem scener et steinkast unna Byscenen og Salem Menighet. Denne høsten viser de blant annet Hedda Gabler, Begynnelser og Larmen og Vreden, sistnevnte med utgangspunkt i William Faulkners roman fra 1929. Høres topp ut, det.
TEATERHUSET AVANT GARDEN
Olav Tryggvasons gate 5 For dem som ønsker profesjonelt teater utenfor institusjonsrammene til Trøndelag Teater, anbefales Avant Garden. Dette stedet er byens (eneste) garantist for nasjonale, så vel som internasjonale gjestestykker. Under den kyndige og erfarne Per Ananiassens ledelse er dette et sted som både tar sjanser og eksperimenterer. Stedet presser seg også støtt og stadig opp mot performancefeltet, noe som garanterer et møte mellom byens scenekunstmiljø og kunstmiljøet. Det er en idé å få med seg det meste som vises her i løpet av en sesong, men fremfor alt er det lurt å skaffe seg et festivalpass under BASTARD, både for kunsten og stemningens skyld. Fortreffelige Bar Moskus i overetasjen hjelper også på sosialieringen. 26
// TRONDHEIMGUIDE – HØST 2016
Høstsesongen på Trøndelag Teater
TEATERKORTET UNGDOM
Tips! Gratis for ungdom fra 13 - 26 år • billetter til sterkt reduserte priser • invitasjoner og informasjon fra teatret via SMS
Følg oss på Facebook og Twitter @TrondelagTeater
#trøndelagteater
Billetter 73 80 50 00 Grupper 73 80 50 50 trondelagteater.no
FØLG
FACEBOOK: NATTOGDAG TWITTER: @NATTOGDAG INSTAGRAM: @NATTOGDAG_OFFISIELL SNAPCHAT: NATTOGDAG_SNAP
NATTOGDAG.NO
K RONIK K-K RYS S OR D Løs kryssordet og post et bilde av det på Instagram med #ndkryssord. Du vinner ingenting, din griske gærning, men du viser deg fra en veldig oppegående side. Hint til løsningsord? «Ja, da var det … den eneste gangen du virkelig trenger studentbevis».
1.
26.
28.
2.
33.
31.
4.
25.
29.
18.
5.
6.
7.
23.
8.
9.
20.
10.
11.
13.
27.
19.
30.
12.
24.
32.
14.
15.
16.
17.
NEDOVER 1. Sertifikat for at du har brukt et halvt DECENNIUM på å lese bøker 2. Kallenavn på fyr som øker som bare faen 6. Tåpelig eufemisme for runking, eventuelt betegnelse på en person som er veldig ivrig etter å hilse på folk 7. Ord som beskriver noe ufarlig og ikke-voldelig, men som ikke kan sies om Vine eller Smash-reklamer 10. Mørkhudet dyr som ble skutt fordi det virket truende mot hvitt barn 11. Sirkelformet beholder som koster deg rundt 14 000 kroner i året 12. Arten Barack Obama og Jens Stoltenberg angivelig tilhører 15. Unaturlig nedbør som selv ikke en paraply kan stoppe, samt veldig nedlatende navn på stygge mennesker 16. Høstaktivitet der mannfolk drikker seg drita med andre mannfolk i skogen 18. Høylytt bilentusiast 20. Palindrom som starter med tre urovekkende bokstaver, men som tar en musikalsk vending 24. Engelsk for spøk og brekning 26. ...og ned med patriarkatet! 28. Utrykk for hva som er i vinden denne sesongen (ikke blader og løv) 30. kondomvariant baklengs 31. Gammelt gevær og verbformen av å jobbe med aksjer 32. Kommentarfeltutgaven av «rumpe»
21.
PÅ TVERS 1. Slang for weed-relaterte cravings og navn på omstridt kunstner 4. Den late katta vi hater å elske, men elsker å hate 5. *SATIREALARM* Norges billigste 5-stjerners hotell 8. Fornavn på mann bak Oslos mest kjente Pokémon-park 9. Rektangulær inngangsbillett til TV3s Luksusfellen 13. Individet som leder gruppen, også kalt «han slitsomme» 14. Instagram-sensurert kroppsdel som gjerne vil befris 16. Flyplass og eks-president med høl i huet 17. Nigerias tilsynelatende enormt rasistiske naboland 19. Som et tegn på din dårlige personlige økonomi får du bare skrive de tre første bokstavene i «sparing» 21. Pornografisk barneaktivitet og uskyldig magasin. NEI VENT. Omvendt! 23. Kjønnsnøytralt ord på stimulering av eget eller andres kjønnsorgan 25. Punktum! 27. Ord nørds mener skal erstattes med «da» i tide og utide 29. Preteritumsform av det studenter burde gjøre dette semesteret 33. Matrett som er livsfarlig å innta etter 03:30, ifølge noen politidistrikt
LATE ANMELDERE
Har Highasakites siste album avslørt norske anmeldere som slappe flokkdyr? TEKST KARIMA FURUSETH ILLUSTRASJON SVEIN STRØMMEN
– HIGHASAKITE KOMMER KANSKJE til å høres like bra ut som D’Sound om noen år. Personen jeg har chattet med på Facebook i flerfoldige timer skriver endelig noe som resonnerer. «Omsider har jeg snublet over en meningsfelle som er væpnet til tennene med substansielle skråblikk», tenker jeg, og kaster et blikk over fem, seks dagsaviser som til min store forbauselse har erklært Highasakites Camp Echo for å være det beste norske albumet akkurat nå. Hen fortsetter: – NTNU-pop, eller Nesbø-pop, er litt som nittitalls funkpop. Mye av det kommer til å låte veldig snålt hvert øyeblikk. Sammenligningen er god, nittitallets funkpop var på sett og vis bare en øvelse: Baba Nation, for eksempel, var populære i et (veldig) begrenset tidsrom, men jeg skulle mene man står på trygg grunn om man kaller det for «musikk med en åpenbar utløpsdato». Slik forekommer Highasakites musikk meg: Flinke jazz-skolerte musikere, som er så tidstypiske at aktualiteten deres er begrenset. Highasakite er så zeitgeist at om man tar dem ut av sin zeit, så blir det bare geist igjen. Så hvordan har det seg så mange norske anmeldere er over seg av begeistring?
1
KRIG OG SÅNT… De fleste anmelderne har falt pladask for tekstene til frontfigur og vokalist Ingrid Helene Håvik. Albumtittelen «Camp Echo» alluderer til en av Guantanamo Bays syv fengsler (Obama har som kjent ikke klart å stenge Guantanamo Bay, så her er det potensielt seks album til, dere!). Politikk og pop kan være en både interessant og gangbar kombinasjon, forutsatt at tekstmaterialet er av en viss kaliber. «(…)Ingrid Helene Håvik befester sin posisjon som en av 30
landets mest interessante tekstforfattere», skriver Ando Woltmann i sin panegyriske (!) anmeldelse av Camp Echo i Morgenbladet. Audun Vinger omtaler tekstene som «grotesk(e) og sortere enn natten» i Dagens Næringsliv (den eneste litt lunkne anmeldelsen), Torstein Davidsen mener tekstene er «tankevekkende» i Romerikets Blad, og Eivind August Westad Stuen i Aftenposten skriver at «tekstene er kryptiske og mørke» (i en anmeldelse hvis adjektivbruk forøvrig kunne fått en konfirmasjonstaleskriver til å rødme*). Etter å ha lest alle tekstene på albumet (eks: «My name is Sorrow / And I am sharing sheets with Shame / I have no sense of honour / And I am not the one to blame» eller «God don’t leave me, I’ll freeze / I panic in my bedroom half asleep / God don’t tempt me I’m weak / A needle is a shitty way to leave») lander jeg kontant på den skremmende konklusjonen at norsk anmelderstand har veldig lav terskel for å genierklære tekst. Det du hører er metaforer for hvor kjipt det er med krig som er på høyde med dikt skrevet i harnisk etter å ha blitt dømt til husarrest som fjortenåring. Men at tekstene er banale er ikke problemet. Problemet oppstår når den kompakte anmeldermajoritet bestemmer seg for at Håvik er norges pop-svar på Louis-Ferdinand Céline. For det er ikke rocket sience å være trist over ni spor, akkurat som det er ditto uproblematisk å annektere andres smerte, i dette tilfellet avstedkommet av krig og terror. Jeg er i stuss over at ingen reagerer på den tilgjorte ensformigheten som er platens tematiske skjelett, hvor nyanser er fraværende. Er antagelsen at tekst blir bedre om den er forankret i et mørkt sinn? André Bjerke skriver godt om dette i diktet Til gjenmæle. «Det er vel en lyrikers blåsure plikt å med-
// TRONDHEIMGUIDE – HØST 2016
dele folk at han lider? (…) I livet er gleden en badegjest, mens smerten er dyphavsdykker» (et spor på platen heter ironisk nok «Deep Sea Diver»). Konklusjonen lyder: «Jeg vil at vi klynkende menneskekryp skal ane en sannhet sporadisk: at gleden – og gleden alene – er dyp, mens smerten er overfladisk». Lignende anskuelse finner man også i musikkanmeldelsen av Van Morissons Astral Weeks, skrevet av den legendariske, amerikanske musikkskribenten Lester Bangs: «(…)what’s more, it was proof that there was something left to express artistically besides nihilism and destruction. It sounded like the man who made Astral Weeks was in terrible pain, (…) there was a redemptive element in the blackness, ultimate compassion for the suffering of others, and a swath of pure beauty and mystical awe that cut right through the heart of the work». Den ensfargede entry-levelmisantropien går som som en rød tråd gjennom platen: Gud er død (sukk), hvilket betyr at noen – en samurai, kanskje? – må redde både verden og vokalisten. Håvik har forklart overfor Klassekampen at «det ikke er noe krig og terror-plate med en agenda». Men i presseskrivet heter det at «temaet er krig og terrorisme». En av tekstene er basert på Bush-sitater fra en tale hvor han annonserte at USA skal gå til krig mot Irak. Og det er global oppvarming og terrorisme som er Håviks «største bekymringer». Til Jazznytt har gitarist Kristoffer Lo uttalt at «artister må innse at de er talerør som unge folk lytter til». Det er noe naivt over det å håpe at dagens musikk kan ha politiske ringvirkninger (det er ikke dermed sagt at man ikke kan inspireres av politikk) på samme måte som den hadde på seksti- og syttitallet. Selv Beyoncé, verdens største popartist, erfarer
at mediene er mer opptatt av en potensiell utroskapsskandale, enn at noe av tankegodset i tekstene tar utgangspunkt Black Lives Matters-bevegelsen. Klikkhorende thinkpieces til tross. Tenk å være fra post 9/11-generasjonen (du har nettopp oppdaget at Verdensbanken eksisterer) og fremdeles ønske at store menn skal redde verden, enten det er på privat eller politisk nivå. Da stiller man med en svak politisk analyse, og da bør kanskje musikken din dreie seg om andre ting. All den tid dette først og fremst er popmusikk – ikke politikk. DET ER DEN DRAUMEN OM NORSK SUKSESS – Det er helt åpenbart hvorfor Highasakite får så gode anmeldelser. Anmelderne vil jo bare bandet vel. Det er en villet suksess. Det fiktive sitatet er et slags sammendrag av alle svarene jeg fikk da jeg foretok en uhøytidelig spørreundersøkelse blant venner og bekjente. Hvorfor får de bra anmeldelser? De fleste synes å være enige om én ting. Et rollebytte later til å ha skjedd: Det er ikke lenger bandet som skal gjøre
«
anmelderne til lags, men det stikk motsatte. Slutningen kan basere seg på at fryktelig mange av anmeldelsene vektlegger Highasakites ambisjonsnivå, som om det å motarbeide Janteloven og å ville lage stadionrock kvalifiserer til gode karakterer. Vi må for all del bidra til å dytte dette bandet opp og frem! «(Det er) Forventninger, først og fremst – ingen andre norske band har lagt (sic) 111 uker på VGlista – og også ambisjoner. Det er klart at bandet her sikter seg inn mot mainstream pop og sikkert også mot et bredt internasjonalt gjennombrudd», skriver Marte Solbakken i Klassekampen. I Dagbladet mener Torgrim Øyre at «‘Golden Ticket’ er en svulmende synthpopfanfare med et refreng så storslagent at det alene kan løfte Highasakite langt fram og ytterligere lenger opp på karrierestigen». Morgenbladets Woltmann trekker frem at bandet «ikke leker butikk» og at «hele bandets fremtoning, fra pressebilde, videoer og omslag til produksjon og lydbilde, skriker opp og frem, musikkeksport og jappete profesjonalitet. Det er ambisiøst(…)».
Håvik er ikke norges pop-svar på Louis-Ferdinand Céline
Hvis profesjonell innpakning er lik god musikk, må kanskje alle anmeldere som har slaktet for eksempel Kygo revurdere grunnlaget de bedømmer musikk på? Er det ønsket om å stimulere norsk eksport som er bakgrunnen for Highasakites gode karakterer? Er det et anfall av ren politikk? Bør man fremsnakke artister fordi de har høye strømmetall? Highasakite-soundet er jo nettopp «hør hvor store vi er og hvor store vi vil bli», og de belønnes for det. For anmeldere, og publikum også, liker å drømme om norsk suksess – spesielt en suksess hvis tematikk ikke er forankret i en tropisk utopi, men noe «reelt» og «viktig» som krig og klimapolitikk. Det smaker bedre, selv om Kygo og Highasakites produksjons-DNA er ganske likt. For bak den antatt storslåtte produksjonen er det en naken keiser. En krampaktig poptimisme har smittet anmeldernorge. POPMUSIKKENS FORD Det er den spellemannsvinnende Kåre Christoffer Vestrheim (Propeller Recordings) som har produsert. Vestrheim er per dags
dato kanskje den produsenten som brukes mest i norsk musikk, og har alt fra Åge Aleksandersen, Jan Eggum, Marit Larsen og Katzenjammer på samvittigheten. Her er det avisene skriver: «Produksjonen er gedigen, iskald og påtrengende. De organiske elementene er nesten fullstendig ryddet vekk, til fordel for et altoppslukende synthlandskap», skriver Eli van der Eynden i P3, som gir albumet terningkast 6. Ifølge Dagbladet er Camp Echo «spekket med mye (…) lekre produksjonsdetaljer». Aftenposten skriver at «Highasakite fokuserer på moderne elektropop med intrikate rytmer og harde bassfrekvenser. (…) Fra åpningen «My name is liar» utforsker bandet sitt nye sound, med dype synthlag som kveiler seg rundt den sentrale beaten». Nei. Produksjonen fremstår som ribbet for originalitet, og fraværet av eksperimentering og varme er påtrengende. Det låter som tredjegenerasjons The Knife. Det er trøkkete, fettete og påtatt gigantisk, selv der det ikke trengs. Ikke et eneste moment fremkaller «wow-øyeblikk». Arrangementene
låter intrikate fordi det er ørten lag av dem. Pop-produksjonstriksene brukes så bevisst, og det er så åpenbart at det flagger under den ultrakomersielle parolen, at jeg er overrasket over at norske musikkanmeldere ikke klarer å se albumets samlebåndsproduksjon i kortene. Dersom Kygo, som jeg tidligere brukte som eksempel, skal slaktes for å være uoriginal av et nesten samlet kritikerlaug, kan man jo hevde at de samme forutsetningene bør gjelde Highasakite. Hva er det som egentlig skiller Highasakite fra Kygo, bortsett fra at de vaker i diametralt forskjellige følelsesbassenger? «Camp Echo er ingen plate som får deg i lettbent humør», skriver Woltmann avslutningsvis i Morgenbladet. Og sannelig har han rett. At et helt OK album skulle avsløre store deler av den norske anmelderstanden som slappe flokkdyr, er nemlig en trist affære. *Så mange herlige adjektiv-konstruksjoner er det, faktisk, at vi har tillatt oss å lage et lite fragment-dikt basert på Aftenpostens anmeldelse. Se video på ND.no!
HØST 2016 – TRONDHEIMGUIDE \\
31
BERGEN INTERNASJONALE FILMFESTIVAL 20.–28. SEPTEMBER
NORGES STØRSTE FILMMARATON 160 FILMER INKLUDERT: 40 STORE FØRPREMIERER 90 BRENNAKTUELLE DOKUMENTARER STALLTIPS: DE BESTE FILMENE FRA CANNES, BERLIN OG SUNDANCE WEINER
OM DICK PIC-POLITIKEREN
CHEMSEX
KJÆRLIGHET I KOLAENS TID
GIMME DANGER
HITSTORIEN OM THE STOOGES
SE HELE PROGRAMMET PÅ BIFF.NO
«
Jeg begynte å tenke på Simone de Beauvoirs teori om barns tillærte tissepositurer og tidlig internalisering av sosialt kjønn
EN MILLENIUMSVERDIG
DASSDEAL? Hvor var du da de fikk lederstilling og fet jobb? Sannsynligvis i dokø. TEKST RAGNHILD BØHLER
JEG STO SAMMENKLISTRA med et knippe tissetrengte damer på Parkteateret en natt i sommer. I bunnen av en trapp stod gutta, side om side som pikk på snor, langs pisserenna. Fornøyde over å ha overkommet behovspyramidens laveste nivå, smøg de seg opp trappen for å erobre dansegulvet. I forbifarten liret de av seg en og annen kommentar til oss mehe-er som nå hadde stått i kø i nærmere femten minutter. Bassen fra DJ-settet jeg gikk glipp av vibrerte i blæra, og jeg begynte å jazze meg jævlig opp over at vi ikke er kommet lenger i kvinnelig dassevolusjon enn dette. Vi trodde kanskje vi hadde fått en milleniumsverdig dassdeal. Eget avlukke med låsbar dør og muligheten til å slå seg ned, prompe litt, sjekke sveisen og seile ut uten skår i gutteromsmytene om hva som foregår på jentedoen. Dét er ingenting annet enn et liksomsivilsert luftspeil rundt et av de mest primitive behovene vi har. Vi tar fullstendig for gitt at vi må kaste bort masse tid i lange køer på absolutt alle offentlige arrangementer. I mellomtiden løper mennene rundt med urinflekkede bukser og erobrer shit. Stemningen i køen var så irriterende respektfull, selv når den ble amper. Vi ropte og okket oss, men rikket oss ikke en meter. Jeg begynte å tenke på Simone de Beauvoirs teori om barns tillærte tissepositurer og tidlig internalisering av sosialt kjønn. Lurer på hva hun tenkte om denne posituren. Hvorfor står vi bare her? Det hele fremstod plutselig så absurd. Den vanvittige forskjellen i bruk av tid, og den tillærte tålmodigheten. Jeg følte meg på ingen måte transcendent der jeg stod.
1
FLERE RUNDT MEG begynte å prate om den nye revolusjonerende tissetrakten, som gjør det mulig for kvinner å stå og tisse. En penisprotese om du vil. Selv i disse unisexdager ville neppe en lilla latexpenis vært et kjærkommet tilskudd i pisserenna. Men med trakten ville i det minste vi vært universalt utformet.
Jeg nekter å gå med på at mensen er problemet. Mensen er ikke et plausibelt argument for at alle kvinner på offentlige toaletter, til en hver tid, må gå på en egen avlukke for å tisse. I 2016 kan da ikke offentligheten mene at jeg, på et toalett for kvinner, må skjermes fordi jeg menstruerer? En gang jeg var i Thailand (favorittåpningen på alle digresjoner) var jeg på et offentlig dametoalett. Der satt alle damene på huk, i et slags human-centipede-liknende tog, langs en porselensrenne i gulvet. Den eldre kvinnerumpa foran meg dro ut en tampong fra et usynlig sted. Den kom flytende under meg lik en gondol på en gyllen kanal. Jeg tenkte ikke mer over det. Dessuten har det aldri vært pratet så mye i offentligheten om menstruasjon som nå. Kanskje en mer åpen toalettløsning kunne fått bukt med tabuet én gang for alle. Først og fremst vil jeg bare få tisse, uten å stå i en kjønnsdelt drittkø som tar «hensyn» til meg. DET ENESTE JEG ber om er et alternativ, slik pissoarene er et alternativ til én eller to innbåsede «pule/knarke/drite-toaletter». Hvis guttene kan stå side om side med pikk i hånd kan vel jeg se litt lår og porselen. Ubehageligheten dette potensielt kunne medbringe tror jeg dessuten er selve nøkkelen til effektiviteten på herretoalettet. Vi trenger ikke grave tisserenner i gulvet eller holde hender i en toalettsirkel. Vi må bare få bukt med avlukkene, tenke mer arealeffektivt, mindre lyx og raskere service. Jeg kom meg omsider inn på mitt private speilløse avlukke på Parkteateret. Et forsøk på en hard sanksjonering mot somlete jålejenter. Jeg fikk tisset, men begynte å bli trøtt og edru. Baren hadde mistet en omsetning verdt tyve minutter for hver dame i køen. Selv hadde jeg mistet et DJ-sett, som like gjerne kunne vært et teaterstykke, et fly eller et jobbintervju. Da jeg kom ut hadde to av jentene fra lengre bak i køen fått nok. Nå gjorde to bare rumper med dårlig treffsikkerhet oppbrudd i penisrekkene. Ikke så tålmodig lenger nå. Er det begynnelsen på en dassrevolusjon jeg aner?
HØST 2016 – TRONDHEIMGUIDE \\
33
JOHNNY LOVE
Innherredsveien 57 Litt utenfor den såkalte «midtby’n» ligger en perle! Johnny Love er synonymt med skarpe linjer, gjennomtenkte detaljer og kvalitet. Best av alt er det lokalt design; Johnny Love så dagens lys i Trondheim. Johnny Ælskov er kanskje mer den trønderske varianten av navnet, men fint med litt internasjonalt tilsnitt.
SUUZ
Thomas Angells gate 7 I den kombinerte klesbutikken og kafeen kan du nippe til en cappuccino mens du shopper sko, vesker og klær fra en rekke norske og utenlandske merker. Blir ikke mer trøndersk enn det! FILIPPA K
GUIDE:
S HOPPING MO TEBU TIK K ER Fordi du hverken kan gå naken, eller med dårlig stil. RETRO
Carl Johans gate 6, Nordre gate 18–20 Med titalls merker i forskjellig prisklasser omfavner Retro-butikkene mang en kunde, enten de higer etter nye sneakers, norsk design eller utenlandsk luksus. Er også majoritetseier i søsterbutikken Carma (Dronningens gate 3), og har siden butikkfødselen i 1998 blitt en økonomisk suksesshistorie. Jaja bla bla, samma det, så lenge jakka passer! Og den gjør den ofte om man kjøper fra Retro.
FILIPPA K
SHINE
KLEINS
HØYER
Carl Johans gate 24 Nesten rett over gata for slektningen Retro, har den svenske motegiganten bosatt seg. Filippa K er en kjent og kjær merkevare, som har vært inne hos de fleste motebutikkene i Trondheim det siste tiåret. At svenskene åpnet sin egen flaggskips-butikk for noen år tilbake var derfor ingen overraskelse. I Carl Johans gate finner du hele sortimentet, både for hen og … hanne?
Nordre gate 12, Olav Tryggvasons gate 28 (Byhaven), Falkenborgveien 1 (Sirkus Shopping), Østre Rosten 28 (City Syd) Med hele fire utsalg har Kleins posisjonert seg som en mini-kjede i trønderbyen. Neppe plassen for deg som kniper på krona og lever på ferdignudler, men for kvalitetsbevisste og konservative NATT&DAG-lesere (de finnes!) er klesbutikken gull.
34
// TRONDHEIMGUIDE – HØST 2016
Thomas Angells gate 10b Shine on, you crazy diamond! At grunnlegger Charlotte er fransk merkes godt. Shine fungerer som et lite stykke Paris, midt i Trondheim. Butikken bugner av klær, tilbehør og hudpleie fra aktører som Frame Denim, Jane König og Aesop. Jentene som jobber der kan lett få deg til å bruke de ekstra lappene du egentlig ikke hadde, men er det egentlig så farlig? Hvem trenger skolebøker, når man har en kjole fra Isabel Marant?
Kongens gate 14b, Beddingen 8 (Solsiden) Med det nesten i overkant ærlige og overfladiske slagordet «Upgrading humans since 2004», har Høyer skaffet sitt andre lokale i byen. I tillegg til butikken på Solsiden, tok de over kremlokalene mellom Torget og gågata Nordre, og tilførte med det strekningen en umiskjennelig eim av eksklusivitet.
GUIDE:
S HOPPING VINTAGES JA PPER
Menstruasjonssmerter? Smertefulle samleier? Problemer med å bli gravid? Fordøyelsesplager?
Det eldste er ofte best. PRYD
Nedre Bakklandet 22 Pryd har holdt på lenge i Bakklandets gater og har vært en tydelig inspirasjon til andre med ambisjoner om å åpne butikk i denne sjangeren. Pryd fungerer som et designkollektiv hvor designerne jobber i butikken og selger hverandres varer, i tillegg til andre kunstneres og designeres verk. Alt fra smykker til mansjettknapper, sykkelsetevarmere; klær til de små og noe til de store.
TANTE ISABEL
Fjordgata 52 Det er ikke godt å vite hva man skal med en termos fra 80-tallet, sprukne treski fra 70-åra, irrgrønne metallfat, skeive gardintrapper som aldri hadde passert den sløveste HMS-kontroll, eller dukker med knust ansikt, men er det noen som har det, så er det dette stedet. Men midt mellom alt av skrot, finner man plutselig akkurat den gjenstanden som trengtes for å gjøre hybelen litt mindre ikeask.
SUKKER
Nedre Bakklandet 9a Sukker på Bakklandet er en samling av kreative fingre bestående av klesdesignere, smykkedesignere, industridesignere og lignende. Nevnte vi grafiske designere? Her finner du alt fra kjoler til accessories. En perfekt plass å gå innom om du kikker etter den ekstra detaljen til antrekket – eller en gave til din medstudent.
GJENBRUKSBUTIKKEN
Saupstadringen 3 (Coop Prix, Kolstad-bygget) Bruktbutikken er drevet av et eldre ektepar, og du møtes med et smil av veldig hjelpsomme folk. Her kan du finne brukte kjøleskap til 50-lappen, grytekluter til gratispris og … ja, hvorfor ikke en porselenshund? Du skjønner tegninga. Verdt bussturen til Saupstad.
PRYD
Da kan det være endometriose Endometriose er en av de mest vanlige kvinnesykdommene, men allikevel ukjent for mange.
For mer info: www.endometriose.no post@endometriose.no Telefon: 452 15 555
GUIDE:
S HOPPING VINY L S JA PPER Ingenting slår lukta av en fyr som kjøper skikkelig vinyl. WANGSMO ANTIKVARIAT
Vår Frue Strete 1 Det mange ikke vet er at det på hjørnet ut mot Vår Frues-parken ligger et lite, men ypperlig utsalg med vinyl fra 70-tallet. Wangsmo har ligget her en årrekke, men har de siste årene tatt inn mer og mer vinyl. Overraskende mye prog/hardrock/metal fra 70- og 80-tallet for (litt) stive priser. Men uansett bedre enn hva kjedene kan tilby. I ny og ne kan man raske med seg vinyljuveler herfra for en skarve tohundrelapp, som normalt går for det dobbelte på de omreisende platemessene.
AFTERMATH MUSIC
St. Olavs gate 3 Til tross for verdens minste lokaler er Aftermath Music den eneste musikksjappa i Trondheim som har overlevd siden 1997! På Aftermath finner du vinyl, CD, klær, DVD, buttons, patches – alt som kan relateres til musikk. Sjangrene? Metall, punk, hardcore, prog, rock og litt pop. Det står ikke på utvalget altså, og det står heller ikke på betjeningen, som er veldig glade i å snakke om musikk over en kopp kaffe.
AFTERMATH MUSIC
ALL GOOD CLEAN RECORDS KAFFEBAR OG VINYLSPINNERI
Nonnegata 25 For dem som lengter tilbake til tiden da platebutikkene var en hangout der man lyttet til plater, diskuterte og tok en kopp: Her er svaret. Danske Jacob Kjørsvik Kaas har etablert nettside for salg av vinyl, eget plateselskap og butikklokaler som altså også fungerer som kaffebar. Her er alt tilrettelagt for at handling og lytting skal være en sosial opplevelse – og der kaffen skal være like god som samtalen og musikken. Du finner garantert plater du ikke har hørt eller sett i disse små lokalene på Møllenberg. 36
// TRONDHEIMGUIDE – HØST 2016
H2
Thomas Angells gate 5, Nordre gate 12, Mercursenteret, Olavskvartalet Overalt hvor du går i Trondheim, følger den ovale røde logoen med hvit font etter deg. Frisørkjeden H2 har virkelig klart å gjøre det stort i trønderhovedstaden. De beste og mest etablerte salongene finner du på Byhaven og i Thomas Angells gate, som har mange hyggelige og erfarne frisører. De eldste er ofte de beste, men ligger høyere på pris, så om det er litt skralt i portemonéen bør du høre etter om «en av juniorene er ledig». I tillegg anbefaler vi den litt småspesielle H2-en på Mercursenteret, om du vil friseres med utstoppede rever rundt deg. Kjempehyggelig service fra Elin og jentene der, også. Og alle H2-er har massasjestoler – akk, noen ganger er det verdt de ekstra pengene.
COMA FRISØR
Munkegata 62 Coma frisør er noe så uvanlig som en økologisk-inspirert frisørsalong i Trondheim sentrum. Når du tenker på at mange frisører slutter i jobben grunnet eksem og lignende, er det åpenbart at salonger som ikke bruker allergifremkallende produkter er en bra ting. Her er det mer plantebaserte produkter enn plantesveiser (selv om en og annen «grorudpalme» vel kan forekomme, HAHA, bare litt frisørbasert humor, folkens), og man klippes i en behagelig og ujålete miljø. Hvis du er heldig får du time med regjerende norgesmester Monica Berge, som i 2015 også ble nominert til Årets frisør av Norske frisørog velværebedrifter. Ta med deg en gnaskerot og spør om time!
GUIDE:
FR IS ØR
COMA
Fordi hatt er et tåpelig klesplagg.
AHEAD
ENTEN ELLER
Fjordgata 23 Noen ganger går man til frisøren for å bli dullet med, sladre litt, eller rett og slett bare for å få helgefølelsen. Og da går man på Enten Eller. Misforstå oss rett, Enten Eller består av dyktige frisører som kan faget sitt. Men de kan også det lille ekstra som får deg til å føle deg hjemme.
AHEAD
Nordre Gate 4 Inne i veita, nesten helt bortgjemt ligger Ahead – men alle vet hvor det er, godt mulig fordi vi hører bassen de spiller femten meter unna. Her jobber flere veteraner som fremdeles er de store trendsetterne i frisørbransjen. Hyggelige priser har de også! Spør du om hodebunnsmassasje, er det femti prosent sjanse for at det er dubstep du får servert. Ekstra kudos for å konsentrere seg om hår og ikke make-up og «bli ny»-dager. 38
// TRONDHEIMGUIDE – HØST 2016
akademika.no - garantert best på
PENSUM OVER
20.000 TITLER PÅ LAGER
Rabatt på en mengde lærebøker!
Finn din pensumliste på
akademika.no